MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LANDBRUK, MILJØ OG TEKNISK

Transkript

1 NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LANDBRUK, MILJØ OG TEKNISK TID: kl STED: MØTEROM 4. ETG., RÅDHUSET Gruppemøter: AP og SV: kl ØVRIGE: kl Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 1/09 2/09 3/09 4/09 5/09 6/09 7/09 8/09 ORIENTERINGER REFERATER DELEGERTE SAKER KLAGE PÅ MINDRE VESENTLIG REGULERINGSENDRING I R7, TOMT NR. 29, SYNNFJELL- ØST. KLAGE PÅ MINDRE VESENTLIG REGULERINGSENDRING I R7, TOMT NR 38, SYNNFJELL-ØST. SØKNAD OM ENDREDE AVGIFTSSATSER BOMVEG SJAKSLINNA VEGFORENINGEN SKIAKER - MYRBRÅTEN SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL FOR BYGGING AV MINIKRAFTVERK I LAUVLIELVA RØBERG GNR. 119 BNR. 8 M.FL. I N. LAND. SØKN. OM DELING AV KÅRBOLIG OG GARASJE TIL BOLIGFORMÅL.SØKER: KARIN OG GEHARD GULBRANDSEN,DOKKA

2 9/09 10/09 11/09 ØVERBY GNR. 58 BNR. 29 M. FL. I NORDRE LAND. SØKNAD OM FRITAK FRA BOPLIKT TIDSBEGRENSET TIL 10 ÅR. KJELL ARNE ØVERBY, DOKKA SØKNAD OM DELING ETTER JORDLOVEN 12. ANKALTRUD SØNDRE GNR. 16 BNR. 2 I NORDRE LAND. NY BEHANDLING SØKNAD OM DELING ETTER JORDLOVEN 12. BAGGERUD GNR. 17 BNR. 1 I NORDRE LAND. NY BEHANDLING 12/09 Unntatt offentlig Ofl 6 NYBAKKE GNR. 118 BNR. 15 M. FL. I NORDRE LAND. SØKNAD OM FRITAK FRA BOPLIKT NORDRE LAND KOMMUNE, den 27. januar Marit M. Rønningen leder

3 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 1/09 Utvalg: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk Lnr.: 554/09 Møtedato: Arkivsaksnr.: 09/187 Saksbeh.: Vigdis Hagenborg Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /09 Saksbehandler: VIH Utskrift til: ORIENTERINGER 1. GLT-avfall (felles orientering formannskap/hovedutvalg LMT) v/rudi Thorstensen 2. Pågående jordskiftesak Nordsinni østås v/jordskiftedommer Johan Enger 3. Forslag til løsning av hytterenovasjon v/asbjørn Strømsjordet 4. Regjeringens krisepakke i forbindelse med finanskrisa aktuelle lokale tiltak v/asbjørn Strømsjordet. NORDRE LAND KOMMUNE, den 26. januar Aage Sandlie kommunalsjef Vigdis Hagenborg

4 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 2/09 Utvalg: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk Lnr.: 555/09 Møtedato: Arkivsaksnr.: 09/190 Saksbeh.: Vigdis Hagenborg Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /09 Saksbehandler: VIH Utskrift til: REFERATER 1. Evaluering av støtte til kjøp av melkekvoter. 2. Brev fra Nordre Land kommune av til grunneierlagene i Synnfjell syd ang. revisjon av kommunedelplan. 3. Brev fra fylkesmannen av : Opplandske Betongindustri klage vedr. opprydding av ulovlig dumping av betongavfall på eiendommen Nedre Esbjug 19/1. 4. Brev av fra Bodil Ulimoen ang. fritak for boplikt på Gurihus 24/4 og 25/ Brev fra Mattilsynet av : Oppnevning av ny dyrevernnemnd for Nordre og Søndre Land. 6. Brev fra fylkesmannen av : Klage på vedtak av om avslag på søknad om dispensasjon fra kommunedelplan for fradeling av tomt på eiendommen Stensli 66/ Brev fra fylkesmannen: Klage fradeling av gnr. 88 bnr. 22 fra driftsenheten gnr. 74 bnr. 11 i Nordre Land kommune. NORDRE LAND KOMMUNE, den 26. januar Aage Sandlie kommunalsjef Vigdis Hagenborg

5 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 3/09 Utvalg: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk Lnr.: 559/09 Møtedato: Arkivsaksnr.: 09/191 Saksbeh.: Vigdis Hagenborg Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /09 Saksbehandler: VIH Utskrift til: DELEGERTE SAKER 08/ DS 360/08 PLNÆ//MEG GNR. 46/24 Astrid Nyborg VASLIEN GNR. 46 BNR. 24 M.FL. I N. LAND. SØKNAD OM FRITAK FRA BOPLIKT UTEN TIDSBEGRENSN. ASTRID NYBORG. SØKNAD DELVIS INNVILGET. 08/ DS 361/08 PLNÆ//AOV GNR. 78/110 Hilde Jørgensen og Gunnar Henden SØKNAD OM TILLATELSE TIL OPPFØRING AV HYTTE, GNR. 78 BNR. 110, HIL DE JØRGENSEN OG GUNNAR HENDEN, SØKNAD INNVILGET. 08/ DS 362/08 PLNÆ//MEG GNR. GB 72/22 MFL Stig Morten Nereng BRENDLISTØKKET GNR.72 BNR.22 M.FL. I N.LAND. SØKN. OM FRITAK FRA BOPLIKT UTEN TIDSBEGRENSN. STIG M. NERENG, GJØVIK. SØKN. INNVILG. 08/ DS 363/08 PLNÆ//MEG GNR. GB 43/44 Tom Runar Nordeng KULLHUSBAKKENE GNR. 43 BNR. 44 I N. LAND. SØKNAD OM FRITAK FRA BOPLIKT UTEN TIDSBEGRENSNING. TOM R. NORDENG. SØKN. INNVILGET 08/ DS 364/08 PLNÆ//MEG GNR. GB 13/2 MFL. Inger Grethe Bardalen BARDALEN SØNDRE GNR. 13 BNR. 2 M FL I NORDRE LAND. SØKNAD OM FRITAK FRA BOPLIKT. INGER GRETHE BARDALEN. SØKNAD DELVIS INNVILGET.

6 08/ DS 365/08 PLNÆ//ABA K01 Ola Strande Innvilget SØKNAD OM SNØSCOOTERLØYVE I TORPA STATSALMENNING 08/ DS 366/08 PLNÆ//AOV GNR. 78/85 Arild Tørhaug SØKNAD OM TILLATELSE TIL OPPFØRING AV ANNEKS, GNR. 78 BNR. 85, ARI LD TØRHAUG, SØKNAD INNVILGET. 08/ DS 367/08 PLNÆ//AOV GNR. 88/JB3 Morten Lie SØKNAD OM TILLATELSE TIL OPPFØRING AV HYTTE, ANNEKS OG UTHUS, GNR. 88 BNR. 160, STORSLÅTTET, MORTEN LIE, SØKNAD INNVILGET. 08/ DS 368/08 PLNÆ//ABA K01 Bente og Torbjørn Voldheim Innvilget SØKNAD OM UTVIDELSE AV SKILØYPE VED LANGRÅK HYTTEFELT 08/ DS 369/08 PLNÆ//ABA K01 Ullensaker Røde Kors Hjelpekorps Avslått MELDING OM DELEGERT VEDTAK - SØKNAD OM DISPONERING AV AREALER TIL TRAFIKKOPPLÆRING FOR BRUK AV SNØSCOOTER 08/ DS 370/08 PLNÆ//OLD GNR. 83/18 Huldreheimen AS SØKNAD OM FRADELING AV TOMT FT9 I PLAN FOR VESLESLOTTET, GNR. 83 BN R. 18, HULDREHEIMEN AS, SØKNAD INNVILGET. 08/ DS 1/09 PLNÆ//OLD GNR. 78/1 Kristian Koll SØKNAD OM FRADELING AV TOMT K28, FRA EIENDOMMEN GNR. 78 BNR. 1, KRISTIAN KOLL, SØKNAD INNVILGET. 08/ DS 2/09 PLNÆ//AOV GNR. 78/95 Tom Richard Lillejordet SØKNAD OM TILLATELSE TIL OPPFØRING AV HYTTE, ANNEKS OG UTHUS PÅ GNR.78 BNR. 95, STORSLÅTTET, TOM RICHARD LILLEJORDET. SØKNAD INNVILGET 09/ DS 7/09 PLNÆ//AOV GNR. 123/1-96,80 Statskog SF Søknad innvilget FRADELING AV FESTENR. 96 OG 80 FRA EIENDOMMEN GNR. 123 BNR.1 TIL BJØRN IVERSEN, SØKNAD INNVILGET. 09/ DS 10/09 ORG//WEE Q24 &53 Lyder Øverlier Søknad innvilget SØKNAD OM TORGPLASS DESEMBER 2009 Side 6

7 08/ DS 11/09 PLNÆ//MEG GNR. GB 7/1 Gunhild Rabben Annet forslag vedtatt VÅVÅLSÆTRA NEDRE GNR. 7 BNR. 1 I N. LAND. SØKNAD OM FRITAK FRA BO- OG DRIVEPLIKT. GUNHILD RABBEN, 2918 ULNES NORDRE LAND KOMMUNE, den 26. januar Aage Sandlie kommunalsjef Vigdis Hagenborg Side 7

8 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 4/09 Utvalg: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk Lnr.: 571/09 Møtedato: Arkivsaksnr.: 08/895 Saksbeh.: Arvid Øverlier Arkivnøkkel.: GNR. 73/98 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /08 Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /08 Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /09 Saksbehandler: AOV Utskrift til: Stein Nyhus og Gunn Jansen,, KLAGE PÅ MINDRE VESENTLIG REGULERINGSENDRING I R7, TOMT NR. 29, SYNNFJELL- ØST. Sammendrag: En mindre vesentlig reguleringsendring i R7 ble godkjent i D-sak 73/07. En kjøper av en hyttetomt har påklaget dette. Rådmannen innstiller på å avvise klagen, da saken er av privatrettslig art og at klageren derfor ikke har klagerett. Vedlegg: Kart, klage av fra Gunn Jansen og Stein Nyhus. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad fra Bernt Øistad av , sak D-73/07, mailer fra klager, sak D-337/08 Saksopplysninger: Bernt Øistad søkte i brev av om en mindre vesentlig reguleringsendring i et lite område i reguleringsplan R7, Åssetera. Søknaden gjaldt flytting av en vei og justering av noen tomter. Søknaden ble begrunnet med dårlige grunnforhold for tomtene, og at i vegtraseen skulle det fremføre vann og kloakk. Dette er hensiktsmessig i en veg og ikke mellom tomter som det ellers ville blitt. Søknaden ble godkjent i sak D-73/07 den Det var på den tiden ikke solgt noen tomter i dette aktuelle området. Stein Nyhus og Gunn Jansen kjøpte en tomt av Bernt Øistad inne i det omregulerte området, og tomta ble tinglyst den i følge matrikkelen.

9 Stein Nyhus og Gunn Jansen klager på vedtaket i sak D-73/07 da de mener de skulle vært varslet om omreguleringen. Kommunen avslo klagen i sak D-337/08 med begrunnelse av at klagen gjaldt en privatrettslig forhold, fordi klagerne ikke hadde kjøpt tomt av Bernt Øistad før vedtaket om omreguleringen hadde funnet sted. Det var klageadgang etter Forvaltningsloven på vedtaket, og dette har de påklaget i brev av Klagen kom inn i rett tid og er gyldig. Vurdering: Stein Nyhus og Gunn Jansen har ingen klagerett til et lovlig fattet vedtak lenge før de kjøpte tomta. Det er imidlertid selger plikt og varsle om endringer som er gjort og fremlegge riktige kart i en sak som gjelder salg av eiendom. Det påhviler også kjøper en viss plikt til å undersøke sakens faktiske forhold før en går inn i en kjøpsavtale. Dette er av privatrettslige forhold og er kommunen uvedkommende. Rådmannen innstiller på å avvise klagen og oversender den til fylkesmannen for endelig avgjørelse. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde det faste utvalg for plansaker til å fatte slikt vedtak: 1. I medhold av Forvaltningsloven avviser hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk klagen fra Stein Nyhus og Gunn Jansen med begrunnelse av at de ikke har klagerett. NORDRE LAND KOMMUNE, den Aage Sandlie kommunalsjef Arvid Øverlier saksbehandler Side 9

10 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 5/09 Utvalg: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk Lnr.: 603/09 Møtedato: Arkivsaksnr.: 07/1293 Saksbeh.: Arvid Øverlier Arkivnøkkel.: GNR. 73/97 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /07 Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /09 Saksbehandler: AOV Utskrift til: Tove og Morten Borchgrevink, Åsdalsveien 5B, 1166 Oslo KLAGE PÅ MINDRE VESENTLIG REGULERINGSENDRING I R7, TOMT NR 38, SYNNFJELL-ØST. Sammendrag: En mindre vesentlig reguleringsendring i R7 ble godkjent i D-sak 73/07, og en hytteeier har påklaget dette. Klagen avslås med begrunnelse av at hytteeieren ikke har klagerett, men vil forfølge hytteeierens plassering av hans hytte. Vedlegg: Brev fra Borchgrevink av , kart som viser reg. endring, kart over tomt Ø38 med innmålt hytte. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad fra Bernt Øistad av , sak D-73/07, mailer fra klager, sak D-338/08. Saksopplysninger: Bernt Øistad søkte i brev av om en mindre vesentlig reguleringsendring i et lite område i reguleringsplan R7, Åssetera. Søknaden gjaldt flytting av en vei og justering av noen tomter. Søknaden ble begrunnet med dårlige grunnforhold for tomtene, og at i vegtraseen skulle det fremføres vann og kloakk. Dette er hensiktsmessig i en veg, og ikke mellom tomter som det hellers ville blitt. Søknaden ble godkjent i sak D-73/07 den Det var på den tiden ikke solgt noen tomter i dette aktuelle området, og saksbehandler anså nabovarsling til eier av tomt Ø38 som unødvendig, da denne i prinsippet ikke er berørt da den ligger på motsatt side av innkjøringen til en veg (som ikke er berørt). Vegen som søkes flyttet er en stikkveg til denne vegen litt høyere opp. Borchgrevink påklager imidlertid omreguleringen i diverse mailer og saken ble behandlet som avslag i sak D-338/08. Borchgrevink påklager denne avgjørelsen da han mener vegen kommer

11 like inntil hans hytte. Dette medfører også riktighet, fordi Borchgrevink har ved plassering av sin hytte (se vedlagte utstikkingsdata) klart å flytte den så høyt i terrenget at deler av hytta er på utsiden av tomta, og følgene av det er at han kommer mye nærmere den aktuelle vegen som er flyttet i sak D-73/07. Vurdering: Borchgrevink har ved utplassering av sin hytte kommet med store deler av sin hytte på utsiden av sin tomt. Det er bare en liten del av hytta som ligger innenfor 4 meters byggegrensa på Borchgrevink sin tomt. Dette har medført at hytta kommer mye høyere opp i terrenget og følgelig mye nærmere vegen. Hadde hytta ligget slik som omsøkt og som innvilget under byggesaksbehandlingen, ville dette mest sannsynlig ikke vært noe problem. Det at Borchgrevink har plassert sin hytte utenfor tomtegrensa vil også medføre juridiske problemer for Borchgrevink og grunneier Bernt Øistad. I beste fall må det søkes om en omregulering og kjøp av grunn fra grunneier eller Borchgrevink må flytte sin hytte ned på sin egen tomt. Rådmannen mener at søknaden om omregulering i sak D-73/07 ble riktig saksbehandlet og avslår dermed klagen om manglende nabovarsling til Borchgrevink, og sender den til fylkesmannen for endelig avgjørelse. Rådmannen vil komme tilbake til saken ved feilplassering av hytta i en ny sak. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde det faste utvalg for plansaker til å fatte slikt vedtak: 1. I medhold av Pbl og Forvaltningsloven avslår hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk klagen fra Borchgrevink med begrunnelse at klager selv, uten å søke om omregulering, har plassert sin hytte slik at den kommer nærmere veien som ble tillatt omlagt i D-sak 73/ Rådmannen vil forfølge saken med plasseringen av hytta. NORDRE LAND KOMMUNE, den Aage Sandlie kommunalsjef Arvid Øverlier saksbehandler Side 11

12 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 6/09 Utvalg: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk Lnr.: 601/09 Møtedato: Arkivsaksnr.: 08/2578 Saksbeh.: Jørn Håvard Øversveen Arkivnøkkel.: Q10 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /08 Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /09 Saksbehandler: JHV Utskrift til: SØKNAD OM ENDREDE AVGIFTSSATSER BOMVEG SJAKSLINNA VEGFORENINGEN SKIAKER - MYRBRÅTEN Sammendrag: Vegforeningen Skiaker Myrbråten søker om tillatelse til å endre bomavgiften i Sjakslinna. Forslaget foreslås vedtatt med de satser som er foreslått. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad fra Vegforeningen Skiaker Myrbråten om endrede avgiftsatser. Saksopplysninger: Vegloven sier: 56. Med samtykke frå kommunen kan det krevjast bompengar for ferdsel på privat veg. Kommunen skal òg fastsette storleiken på avgifta og kan sette vilkår om bestemt bruk av avgiftsmidlane. Kommunen kan òg fastsette at det kan krevjast tilleggsavgift av eigaren til køyretøyet ved unnlatt betaling av bompengar og fastsette storleiken på tilleggsavgifta. Endra med lov 1 mars 1996 nr. 11 (i kraft 1 juli 1996 Vegforeningen Skiaker Myrbråten søker om å endre satser på bompenger i Sjakslinna. Vegen går fra Skiaker til Myrbråten cirka 500 meter før Snauhaug på Østsinni. Vegen ligger inne med kommunalt vintervedlikehold. Vegforeningen består av 23 husstander og 13 hytter. Ytterligere 8 hytter samt NLI sitt anlegg Snauhaug, ligger i enden av vegen. Søknad fra

13 vegforeningen om garanti for kommunalt vintervedlikehold i 25 år behandles i egen sak senere. Vegforeningen fikk godkjennelse til å kreve inn bompenger fra 2001 i sak 86/01. Forrige endring i bompengesats ble gjort med virkning fra Vegforeningen har besluttet å utbedre vegstrekningen Hågåhaugen Myrbråten. Nordre Land kommune har tidligere gitt tilskudd på inntil kroner, for utbedring av denne veg strekningen. Som følge av økte kostnader for Vegforeningen grunnet denne utbyggingen søkes det om tillatelse til å øke vegavgiften til foreslåtte satser: Eksisterende satser Nye Satser Enkelttur personbil Kr. 25 Kr. 40 Årskort personbil Kr. 250 Kr. 400 Enkelttur Lastebil/buss/traktor Kr. 125 Kr. 150 Straffegebyr Kr. 500 Kr. 500 De eventuelt nye satsene skal ha virkning fra og med 1. januar 2009 Området ved Snauhaug er Nordre Land Idrettslags Ski- og skiskytterarena. Samtidlig fungerer området som utfartsområde, spesielt om vinteren for Dokka/Gamle Nordre Land kommune området. Vurdering: 1. Grunnet tidligere vedtatt støtte til utbyggingsprosjekt på vegen, og forhold rundt dette vedtas foreslåtte satser fra Vegforeningen Skiaker - Myrbråten Det bør også uten at det berører denne saken direkte, tas opp om det ved vurderingen av forlengelse av brøyteavtalen utover inneværende periode, skal stilles krav om at alle oppsittere inkludert NLI sitt anlegg på Snauhaug skal være medlemmer av Vegforeningen Side 13

14 Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk til å fatte slikt vedtak: Med hjemmel i veglovens 56 godkjenner Nordre Land kommune at det fra innkreves følgende vegavgifter på Sjakslinna fra Skiaker til Myrbråten. Enkelttur personbil Kr. 40 Årskort personbil Kr. 400 Enkelttur Lastebil/buss/traktor Kr. 150 Straffegebyr Kr. 500 NORDRE LAND KOMMUNE, den 26. januar Aage Sandlie kommunalsjef Jørn Håvard Øversveen Side 14

15 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 7/09 Utvalg: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk Lnr.: 538/09 Møtedato: Arkivsaksnr.: 06/2328 Saksbeh.: Annbjørg Backer Arkivnøkkel.: S10 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /09 Saksbehandler: ABA Utskrift til: Saltstutlia samdriftsskog v/knut Skartlien, 2881 Aust-Torpa NVE Region øst, postboks 4223, 2307 HAMAR SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL FOR BYGGING AV MINIKRAFTVERK I LAUVLIELVA Sammendrag: Saltstutlia Samdriftsskog har søkt om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bygging av minikraftverk i Lauvlielva. Tiltaket omfatter inntaksdam, rørgate, stasjonsbygning og kraftledning fra kraftstasjonen til kraftlinja ved Dokkfløydammen. Det aktuelle området har status som landbruks- natur- og friluftsområder i kommuneplanens arealdel. NVE har vurdert at tiltaket ikke krever konsesjon etter vannressurslova 8, forutsatt at det sikres en restvannføring som minst tilsvarer alminnelig lavvannføring. Fagenhet for kulturvern har foretatt befaring av det aktuelle utbyggingsområdet for Lauvlia kraftverk, og det ble ikke påvist noen automatisk fredete kulturminner. Vannkraft innebærer et samfunnsmessig fornuftig tiltak for å øke energiproduksjonen, og vurderes, i tillegg til resultater fra utførte undersøkelser og konsesjonsbehandlingens utfall, som særlige grunner til å dispensere fra kommuneplanens arealdel for utbygging av minikraftverk i Lauvlielva. Rådmannen råder det faste utvalg for plansaker til å gi dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bygging av minikraftverk i Lauvlielva, under gitte vilkår. Vedlegg: 1. Kartskisse som viser planlagt utbygging 2. Utsnitt fra kommuneplanens arealdel

16 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Brev fra Oppland fylkeskommune v/fagenhet for kulturvern av Uttalelse fra Oppland fylkeskommune v/fagenhet for kulturvern av Uttalelse fra Fylkesmannen i Oppland av Søknad om dispensasjon av Lauvli kraftverk - forprosjektanalyse Diverse korrespondanse i forbindelse med NVEs konsesjonsbehandling fra til Saksopplysninger: Saltstutlia Samdriftsskog (gnr. 111, bnr. 2) har i søknad av søkt om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bygging av minikraftverk i Lauvlielva. Det skal etableres en inntaksdam på ca. 3 dekar, som planlegges bygd i betong. Fra inntaksdammen føres vannet i nedgravd rørgate over en strekning på ca m ned til kraftstasjonen, som er tenkt plassert ved Lauvlielvas utløp i Dokka. Selve kraftstasjonen blir et bygg på ca. 30 m 2. Fra kraftstasjonen føres en kraftledning fram til kraftlinja ved Dokkfløydammen. Rørgata og kraftledningen skal graves ned og vil ikke bli synlige i terrenget eller være til hinder for skogsdrift. Det skal bygges 300 m ny veg frem til kraftstasjonen, som også vil bli benyttet til skogsbilveg. (se vedlagt kartskisse). Det aktuelle området har status som landbruks- natur- og friluftsområder i kommuneplanens arealdel. Planbestemmelsen for området lyder slik: LNF-områder med forbud mot ny eller vesentlig utvidelse av eksisterende bolig-, ervers- og fritidsbebyggelse (søknadspliktige tiltak). Byggevirksomhet tilknyttet stedegen næring er tillatt. Det omsøkte tiltaket ligger ca meter fra områder som i kommuneplanen er markert som større sammenhengende naturområder som bør sikres mot nye tekniske inngrep som ikke har direkte tilknytning til landbruksnæringa. NVE har vurdert at tiltaket ikke krever konsesjon etter vannressurslova 8, forutsatt at det sikres en restvannføring som minst tilsvarer alminnelig lavvannføring. Uttalelse fra Fylkesmannen i Oppland v/miljøvernavdelingen Fylkesmannen har ingen vesentlige miljøfaglige merknader, og kan ikke se at tiltaket kommer i så stor konflikt med de hensyn arealdelen skal ivareta, at dispensasjon ikke kan gis. Det forutsettes at NVEs krav om restvannføring følges opp. Det må videre stilles vilkår som sikrer at hensynet til landskapet ivaretas ved trasévalg og istandsetting/revegetering av terrenginngrep. Uttalelse fra Oppland fylkeskommune v/fagenhet for kulturvern Det er store forekomster av automatisk fredete kulturminner nord for tiltaksområdet, jf. arkeologiske undersøkelser ved Dokkfløyvatn i forbindelse med utbyggingen av Dokkavassdraget på 1980-tallet. Fagenhet for kulturvern har foretatt befaring av det aktuelle utbyggingsområdet for Lauvlia kraftverk, og det ble ikke påvist noen automatisk fredete kulturminner. Fagenhet for kulturvern har derfor ingen merknader til planen. Vurdering: Side 16

17 Naturfaglige forhold ble undersøkt av konsulentfirmaet Skogtjenester AS i oktober 2006 og sommeren Det ble ikke påvist sjeldne, sårbare eller truede arter av fugl, pattedyr eller karplanter ved undersøkelsen. Det ble registrert et reir av rovfugl, trolig fjellvåk, i elvegjelet, samt fossekall. Elvestrekningen ble vurdert som egnet leveområde for vintererle, men påvisning av ev. forekomst av denne arten krever undersøkelser tidligere på året. Det ble påvist noen lav- og plantearter som er oppført på rødlista, men artene er neppe følsomme for reduksjon av vannføringen i elva ved en ev. utbygging. Kløfta kan være mulig voksested for den fuktighetskrevende arten trådragg, som er oppført som sårbar i rødlista. Sannsynligheten for skade på verdifulle rødlistearter ved en ev. utbygging vurderes som liten. Elva har en bestand av aure, og aurebestanden på denne strekningen må forventes å bli noe skadet som følge av redusert vannføring ved en utbygging. Resultatene fra undersøkelsen tyder på at tiltaket ikke vil gi vesentlige negative konsekvenser for plante- og dyrelivet. NVE har vurdert de totale negative konsekvensene av tiltaket til å være mindre omfattende, og at det ikke anses som nødvendig med konsesjon etter vannressurslova 8, forutsatt at det sikres en restvannføring som minst tilsvarer alminnelig lavvannføring. Det påpekes at utforming av kraftverk, rørgate, veger og annet utenom selve vassdraget ikke er med i denne vurderingen, og må vurderes ved kommunens behandling etter plan- og bygningslovas bestemmelser. Tiltaket representerer inngrep av et relativt beskjedent omfang, uten store negative konsekvenser for natur, landskap og friluftsliv. Allmennhetens interesser berøres først og fremst ved de estetiske virkningene av inngrepet, som følge av redusert vannføring i elva og opparbeidelse av kraftstasjon med tilhørende veg, kraftledning, rørgate og inntaksdam. Rørgata og kraftledningen skal graves ned, slik at disse inngrepene etter noen år vil være lite synlige i terrenget. Det gjøres oppmerksom på at rørgata, sammen med anleggsvegen, i enkelte tilfeller kan bli flere meter bred. Optimalisering av vanntrykk krever rette rørtraseer, noe som minsker mulighetene for terrengmessige tilpasninger. Dette kan medføre skjæringer og fyllinger, med utfordringer i forhold til estetikk, stabilitet, erosjon og revegetering. I anleggsperioden kan det bli nødvendig å opparbeide midlertidig veg til inntaksdammen og kraftverket, og i forbindelse med etablering av rørgate og kraftlinje vil det bli nødvendig å benytte motoriserte kjøretøy i marka. Behovet for løsmasser og steinmateriale i anleggsperioden er ikke beskrevet, men antas å være betydelig i forbindelse med utfylling av rørtrasé og plastring av løsmassedam ol. Nærmeste regulerte masseuttak ligger ved Åssetra innenfor kommunedelplan Synnfjell øst. Det vites ikke om masseuttaket har kapasitet til å dekke behovet for utbyggingen. Eventuelt må det vurderes å gi dispensasjon for lokalisering av masseuttak nær anleggsområdet, noe som må vurderes i forhold til landskapstilpasning. En slik løsning vil redusere transportbehovet i anleggsfasen. Behovet for løsmasser og ev. lokalisering av masseuttak bør avklares ved byggesaksbehandling. Vannkraft innebærer et samfunnsmessig fornuftig tiltak for å øke energiproduksjonen, og vurderes, i tillegg til resultater fra undersøkelsene og konsesjonsbehandlingens utfall, som særlige grunner til å dispensere fra kommuneplanens arealdel for etablering av minikraftverk i Lauvlielva. Side 17

18 Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde det faste utvalg for plansaker til å fatte slikt vedtak: 1. I medhold av plan og bygningslova 7 gis det dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bygging av minikraftverk i Lauvlielva. Dispensasjon gis under følgende vilkår: o Det sikres en restvannføring som minst tilsvarer alminnelig lavvannføring. o Inntaksdam, rørgate, kraftstasjon, veg og kraftledning plasseres slik det er angitt på kartskisse vedlagt søknad av o Det skal utarbeides egen situasjonsplan for anleggsfasen og for ferdig utbygging. o Rørgate og kraftledning skal graves ned og tilpasses terrenget. o Arealinngrepene skal begrenses til et minimum, og alle synlige konstruksjoner skal tilpasses landskapet. o Av estetiske hensyn og for å hindre erosjon, skal området settes i stand etter at anleggsarbeidet er avsluttet, og midlertidige veger skal føres tilbake til landskapet. Det må legges til rette for at naturlig vegetasjon kan etablere seg raskt etter inngrepet. Ved tilsåing skal stedstilpasset grasfrøblanding benyttes. o Stasjonsbygningen skal plasseres slik at den ikke er til hinder for allmenn ferdsel langs elva. Bygget skal gis en utforming og farge som gjør det lite fremtredende i terrenget. Dersom det i forbindelse med tiltak i marka blir funnet automatisk fredete kulturminner som ikke er kjent, skal arbeidet straks stanses i den grad det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter, jf. lov om kulturminner 8. Melding skal snarest sendes til kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune, slik at vernemyndighetene kan gjennomføre en befaring og avklare om tiltaket kan gjennomføres og eventuelt vilkårene for dette. NORDRE LAND KOMMUNE, den Aage Sandlie kommunalsjef Annbjørg Backer arealplanlegger Side 18

19 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 8/09 Utvalg: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk Lnr.: 51/09 Møtedato: Arkivsaksnr.: 08/3109 Saksbeh.: Merete Glorvigen Arkivnøkkel.: GNR. 119/8 M.FL Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /09 Saksbehandler: MEG Utskrift til: Ingrid Gulbrandsen, Østsinnilinna 311, 2870 DOKKA Karin og Gehard Gulbrandsen, Østsinnilinna 313, 2870 DOKKA RØBERG GNR. 119 BNR. 8 M.FL. I NORDRE LAND. SØKNAD OM DELING AV KÅRBOLIG OG GARASJE TIL BOLIGFORMÅL. SØKER: KARIN OG GEHARD GULBRANDSEN, DOKKA. ERVERVER: INGRID GULBRANDSEN Sammendrag: Karin og Gehard Gulbrandsen har i søknad datert søkt om dispensasjon fra kommuneplanen for å fradele vilkårshus fra 1970 og eldre garasje med tomt på ca kvm. fra eiendommen Søndre Røberg gård gnr. 119 bnr. 8 m. fl. i Nordre Land til boligformål. Ut fra bosettingshensyn og eiendommens avkastningsevne tilrår rådmannen omsøkte dispensasjon og fradeling. Vedlegg: Kartutsnitt Ortofotoutsnitt Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad om deling datert Saksopplysninger: Karin og Gehard Gulbrandsen har i søknad datert søkt om å fradele vilkårshus fra 1970 og eldre garasje med tomt på ca kvm. fra eiendommen Søndre Røberg gård gnr. 119 bnr. 8 m. fl. i Nordre Land. Eldste datter skal overta garden, og som ledd i eiendomsoverdragelsen overtar søkerne hennes boligeiendom i Tonlia. Datter nr. 2, Ingrid Gulbrandsen, har i flere år leid vilkårshuset, og det er ønske om at hun skal erverve dette bolighuset med tomt med eget bruksnummer.

20 Eiendommen består av flere teiger beliggende på Østsinni og Østsinniåsen. Hovedbruket ligger ca. 5 km fra Dokka, på Østsinni. Ifølge arealopplysninger som framkommer av LGIS gårdskart består eiendommen av totalt 1856,8 dekar hvorav 74,3 dekar består av fulldyrket jord, 58,4 dekar av gjødslet beite og 1359,3 dekar av produktiv skog. Den dyrkede jorda er bortleid. Omsøkte deling vil innebære endret formål for bruken av kårboligen, fra landbruks til boligformål. Dette innebærer at det må søkes om dispensasjon for omsøkte deling etter plan og bygningsloven 7, da formålet for omsøkte tomt i dag er LNF, og formål etter deling vil være bolig. Det er ikke søkt om dispensasjon for omsøkte deling. For at myndighetene skal kunne ta opp spørsmålet om dispensasjon, skal søkerne ha søkt om dette. På telefon den bekreftet Gehard Gulbrandsen at det søkes om dispensasjon for omsøkte deling. Dersom kommunen er positiv til å dispensere, må det foretas vurdering av tiltaket etter jordloven 12 (deling). Tiltaket berører ikke dyrket eller dyrkbar mark og trenger derfor ikke vurderes etter jordloven 9 (omdisponering). Den som vil dele en landbrukseiendom som er nyttet eller kan nyttes til jordbruk eller skogbruk må ha delingssamtykke. Dette går fram av jordloven 12 første ledd. Vilkårene for å gi samtykke til deling er enten at samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller at deling er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning eiendommen kan gi. Man har ikke krav på delingssamtykke dersom ett av vilkårene er oppfylt. Det skal også legges til grunn en skjønnsmessig vurdering av tiltakets konsekvenser for drift og miljø, kulturlandskap og plansituasjon. Vurdering: Vurdering av tiltaket i forhold til dispensasjon: Omsøkte parsell ligger i kommuneplanens arealdel i LNF 1 område hvor det er forbud mot ny eller vesentlig utvidelse av eksisterende bolig -, ervervs og fritidsbebyggelse (søknadspliktige tiltak), men der byggevirksomhet tilknyttet stedegen næring er tillatt. Omsøkte område ligger således ikke innenfor område i kommuneplanen hvor det skal være liberal dispensasjonspraksis ved søknader om boligbygging, slik tilfelle er lenger øst, på Østsinniåsen, der slike områder er markert som LNF 2 område. Dersom det fins særlige grunner, kan det gis dispensasjon etter plan og bygningsloven 7. Uttrykket særlige grunner må ses i forhold til offentlige hensyn planlovgivningen skal ivareta. De særlige grunner som kan begrunne en dispensasjon er i første rekke knyttet til areal og ressursdisponeringshensyn. Som eksempel kan nevnes tilfeller der vurderingen av arealbruken er endret etter at det ble utarbeidet plan, eller at tidsfaktoren tilsier at en ikke bør avvente en planendring. Særlige grunner foreligger fortrinnsvis der de interesser arealplanen og lovbestemmelsene ivaretar ikke blir skadelidende ved at dispensasjon gis. Det er ikke i arealplanen lagt føringer for liberal dispensasjonspraksis for søknader om boligbygging i området der omsøkte tomt ligger. Omsøkte areal ligger utenfor det området som i dag er markert som kommunedelplan for Dokka. Arbeidet med kommunedelplanen er i gang. Det er i flere sammenhenger sagt at kulturlandskapet på Østsinni har stor betydning for Dokka som tettsted og at en bør ha dette i mente i arealforvaltningen for området. Ved flere anledninger Side 20

21 blir det påpekt at det skal legges til rette for spredt bosetting i grendene. Ut fra bosettingshensyn kan det således foreligge særlige grunner for dispensasjon for fradeling av eiendommens kårbolig til boligformål. Da det dreier seg om fradeling av bebygd areal til boligformål i et område i kommunen hvor det er både boligeiendommer og landbrukseiendommer har ikke kommunen vurdert å sende dispensasjonssaken på høring til fylkesmannen og fylkeskommunen. Vurdering av tiltaket etter jordloven: Vurdering av tiltaket ut fra samfunnsinteressene: Tiltak som har stor verdi for allmennheten eller en større gruppe personer kan representere en samfunnsinteresse av stor vekt. Samfunnsinteressene må sies å blant annet komme til uttrykk gjennom planstatus for et område. Som nevnt er ikke omsøkte tiltak i samsvar med arealbruken for området ifølge kommuneplanens arealdel. Av rundskriv M 4/2003 Omdisponering og deling Lov om jord (jordlova) 12. mai 1995 nr og 12 går det fram at fradeling etter dette alternativet kan tillates dersom den vil bidra til å styrke bosettingen i et område. Siden søkernes datter bor i bolighuset som er søkt fradelt og ønsker å etablere egen boligeiendom og fortsatt bo der, kan tiltaket sies å være i samsvar med dette kriteriet, slik at dette må veies opp mot planstatus for området. Bosettingshensynet bør veie tungt, og rådmannen mener derfor at tiltaket bør godkjennes ut fra samfunnsinteresser knyttet til bosetting. Vurdering av tiltaket ut fra eiendommens avkastningsevne: Når det gjelder spørsmålet om fradeling av bygninger, tar delingsforbudet sikte på å hindre fradeling av bygninger som er nødvendig for drift av eiendommen. Om kårboliger sier ovennevnte rundskriv at kårboliger som bidrar til å sikre en kontinuerlig drift av eiendommen ikke vil kunne fradeles etter dette alternativet. Også ved vurderingen av behovet for kårbolig må en ta hensyn til samfunnsutviklingen. Det er flere år siden det var dyr på eiendommen, og den dyrkede jorda er bortleid. Kårboligen har også vært utleid de siste åra. Dette tyder på at det ikke er behov for to bolighus på eiendommen Søndre Røberg gård lenger for å opprettholde en kontinuerlig drift. Når det gjelder ledige bolighus vil man kunne påregne en viss leieinntekt årlig, men dette vil likevel være en begrenset inntekt som sannsynligvis ikke vil dekke opp for vedlikeholdsbehovet på samme bygning. Ut fra eiendommens avkastningsevne kan samtykke til deling gis. Men siden det ikke anses som nødvendig med to bolighus på denne eiendommen for å ha en kontinuerlig drift, gjør rådmannen søkerne oppmerksom på at det ikke kan bli påregnet å få godkjent en ev. søknad om oppføring av bolighus nr. to på eiendommen senere. Vurdering av tiltaket ut fra de skjønnsmessige momentene: Siden omsøkte deling kan godkjennes ut fra begge kriteriene i jordloven 12 må de skjønnsmessige momentene også vurderes. Tomtas plassering berører som nevnt ikke dyrket eller overflatedyrket mark. Atkomsten burde ideelt vært uavhengig av tunet, men siden den omsøkte tomta ligger så pass nær tunet og bebyggelsen for øvrig og det allerede da er etablert atkomst, må felles atkomst til garden og den omsøkte tomta påberegnes. Dette kan innebære noen driftsmessige utfordringer. Det har imidlertid ikke vært dyr på eiendommen på flere år, og den dyrkede jorda er som nevnt bortleid. Siden det er søkernes datter som skal erverve Side 21

22 tomta, kan det forventes at hun er inneforstått med mulige drifts- og miljømessige ulemper ved å bosette seg der. Miljømessige faktorer som støy og lukt fra landbruket kan til tider på året være sjenerende for de framtidige beboerne av tomta. Når det gjelder kulturlandskapet vil en fradeling av eksisterende bebyggelse kunne innebære konsekvenser for dette da det kan forventes at en selvstendig boligeiendom vil kunne bli vedlikeholdt bedre enn når den blir utleid. Når det gjelder hensynet til plan, er det vurdert over. Oppsummering: Rådmannen mener at samfunnsinteressene, og da bosettingshensynet, samt eiendommens avkastningsevne, kan tale for at det gis samtykke til deling etter jordloven, og at bosettingshensynet også taler for dispensasjon for omsøkte deling etter plan og bygningsloven. Den omsøkte tomta må sikres veg- og vannrett. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk til å fatte slikt vedtak: 1. I medhold av jordloven 12 og plan og bygningsloven 7, 63 og 93 h gir med dette hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av ca. 1,3 dekar tomt med påstående bolighus (vilkårsbygningen) og garasje fra eiendommen Røberg gnr. 119 bnr. 8 m. fl. i Nordre Land til boligformål i henhold til søknad datert Det settes som vilkår for fradeling at vann- og vegrett må sikres for omsøkte tomt dersom slike retter ikke allerede er sikret. Rettene kan tinglyses i skjøte eller ev. i et eget dokument. I henhold til forvaltningsloven kan vedtaket påklages innen tre uker etter at det er gjort kjent for Dem. NORDRE LAND KOMMUNE, den Aage Sandlie kommunalsjef Merete Glorvigen jordbrukssjef Side 22

23 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 9/09 Utvalg: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk Lnr.: 279/09 Møtedato: Arkivsaksnr.: 08/3333 Saksbeh.: Merete Glorvigen Arkivnøkkel.: GNR. GB 58/29 MFL. Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /09 Saksbehandler: MEG Utskrift til: Kjell Arne Øverby, Vokksg. 37, 2870 Dokka ØVERBY GNR. 58 BNR. 29 M. FL. I NORDRE LAND. SØKNAD OM FRITAK FRA BOPLIKT TIDSBEGRENSET TIL 10 ÅR. KJELL ARNE ØVERBY, DOKKA. Sammendrag: Kjell Arne Øverby har i søknad av søkt om fritak fra boplikt på eiendommen Øverby gnr. 58 bnr. 29 m. fl. i Nordre Land i 10 år. Søker ervervet eiendommene gnr. 58 bnr. 29, gnr. 68 bnr. 6, gnr. 55 bnr. 30, gnr. 69 bnr. 66 og gnr. 69 bnr. 7 konsesjonsfritt den pga. slektskap. Han har hatt fritak fra boplikt fram til og har nå søkt om ytterligere fritak. Rådmannen mener at søkers tilknytning til eiendommen og hans livssituasjon kan tale for at han får fritak fra boplikt for ytterligere en periode, og tilrår at søker får fritak fra boplikt fram til Vedlegg: Kartutsnitt Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad om fritak fra boplikt datert Brev fra kommunen datert Saksopplysninger: Kjell Arne Øverby har i søknad av søkt om fritak fra boplikt på eiendommen Øverby gnr. 58 bnr. 29 m. fl. i Nordre Land i 10 år.

24 Søker ervervet eiendommene gnr. 58 bnr. 29, gnr. 68 bnr. 6, gnr. 55 bnr. 30, gnr. 69 bnr. 66 og gnr. 69 bnr. 7 konsesjonsfritt den pga. slektskap. Han har hatt fritak fra boplikt fram til og har nå søkt om ytterligere fritak. Han søkte om fritak i fem år første gang og fikk innvilget tre år, som er vanlig praksis ved førstegangs behandling av bopliktsaker. Det er nå søkt om fritak for 10 år. Søkers eiendommer består av teiger som ligger både på Vest-Torpa og i Nord-Torpa. Øverby ligger på Vest-Torpa. Ifølge arealopplysninger som framkommer av den første søknaden om fritak fra boplikt består eiendommene av totalt 720 dekar hvorav ca. 95 dekar er dyrket jord og 625 dekar er produktiv skog. Ifølge jordregisteret består eiendommen av totalt 780 dekar hvorav 66 dekar er fulldyrket jord, 2 dekar er beite og 627 dekar er produktiv skog. Eiendommens bebyggelse består av et bolighus fra 1966 på 115 kvm, låve fra 1948 på 96 kvm og fjøs fra 1977 på 135 kvm. Det drives med planteproduksjon, sauehold og skogbruk på eiendommen. Søker står selv ansvarlig for drifta. Søker er født i Han er bosatt på Dokka og jobber på Lena Maskin. Hans foreldre bor på eiendommen, og de bistår sønnen i drifta av eiendommen. Eiendommen er søkers barndomshjem. Søkers sønn går på Dokka barneskole. Forutsetningene er de samme som forrige gang det ble søkt om fritak fra boplikt. Det er et bolighus på eiendommen, og søkers foreldre har borett der. Ifølge egenerklæring om konsesjonsfrihet har søker ervervet eiendommen konsesjonsfritt pga. slektskap. Søknaden blir således å behandle etter konsesjonsloven 5 annet ledd. I konsesjonsloven 5 gis det ingen anvisning på hvilke momenter det kan legges vekt på ved avgjørelsen av fritak fra bo og driveplikt, men de momentene som er nevnt i odelsloven 27 a er relevante også i saker etter konsesjonsloven. Odelsloven 27 a andre ledd gir konkret anvisning på noen momenter som det skal legges vekt på ved avgjørelsen av søknad om fritak fra boplikt: Ved avgjerd av søknad om fritak frå buplikta skal det leggjast særleg vekt på ønsket om å styrkje eller oppretthalde busetjinga i området der eigedomen ligg, på kor nær tilknyting søkjaren har til eigedomen og på søkjaren sin livssituasjon. Vidare skal det mellom anna takast omsyn til bruksstorleiken, avkastningsevna og hustilhøva på eigedomen. Vurdering: Som det går fram av rundskriv M 2/2004 Bo og driveplikt de rettslige rammene og saksbehandlingen er bo og driveplikt en plikt som følger av loven. Forvaltningen pålegger ikke bo og driveplikt, men vurderer om det er grunnlag for å frita for pliktene. Ingen har krav på fritak, men i hver enkelt sak må en søke å komme fram til en rimelig løsning på bakgrunn av forholdene i saken, og de formål reglene om bo og driveplikt skal fremme. Det skal være en reell mulighet for eieren til å bli fritatt fra den personlige bo og driveplikten. Hovedbegrunnelsen for bo og driveplikt er å sikre at landbrukseiendommer av en viss karakter i størst mulig grad eies og bebos av brukeren, dette av hensyn til å holde landbruksareal i hevd, opprettholde hensynet til bosettingen på eiendommen og hensynet til en kostnadseffektiv drift. Side 24

25 I denne saken dreier det seg om en søknad om fritak fra boplikt tidsbegrenset til 10 år, og det gjelder en landbrukseiendom som er av middels størrelse i Nordre Land målestokk. Ifølge odelsloven 27 a er det bosettingsmomentet som ved siden av eierens livssituasjon og tilknytning til eiendommen skal tillegges større vekt enn avkastningen, bruksstørrelsen og husforholdene. Søkeren har stor tilknytning til eiendommen siden det er hans barndomshjem og eiendommen er overtatt etter foreldrene. Dette taler for fritak fra boplikt, om enn for en tidsbegrenset periode. Søkeren er bosatt på Dokka og har også jobben sin der. Hans sønn går på Dokka barneskole. Søkeren er skilt. Søkerens livssituasjon taler således for fritak fra boplikt på landbrukseiendommen i Torpa, for en tidsbegrenset periode. Når det gjelder bosettingshensynet må en se hen til plansituasjonen for området eiendommen ligger i. Deler av eiendommen ligger i kommuneplanens arealdel i LNF 2 område. Siden det i LNF 2 områder skal nyttes liberal dispensasjonspraksis når det gjelder søknader om boligbygging har kommunen tilrettelagt for bosetting i området. Dette momentet taler for fritak fra boplikt kun for en tidsbegrenset periode. Eiendommens bygningsmasse er bra, og bærer preg av at eiendommen drives aktivt og er bebodd. Det at det kun er et bolighus på eiendommen og dette er bebodd av søkerens foreldre taler for fritak fra boplikt da de har borett der. Når det gjelder eiendommens størrelse og avkastningsevne er Øverby som nevnt en middels stor eiendom i Nordre Land. Det vil likevel være behov for en familie å ha inntektsgrunnlag utenfor garden. Siden søker har en jobb i Nordre Land som kan kombineres med å bebo og drive gard et annet sted i kommunen, spiller ikke dette momentet vesentlig inn i vurderingen. Oppsummering: Rådmannen mener at søkers tilknytning til eiendommen og hans livssituasjon kan tale for at han får fritak fra boplikt for ytterligere en periode. Rådmannen vil tilrå at det foretas en ny vurdering av bopliktspørsmålet om fem år, og tilrår derfor at det gis fritak fra boplikt fram til Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk til å fatte slikt vedtak: I medhold av konsesjonsloven 5 annet ledd gir med dette hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk Kjell Arne Øverby fritak fra boplikt på eiendommen Øverby gnr. 58 bnr. 29 m. fl. i Nordre Land fram til Side 25

26 I henhold til forvaltningsloven kan vedtaket påklages innen tre uker etter at det er gjort kjent for Dem. NORDRE LAND KOMMUNE, den Aage Sandlie Kommunalsjef Merete Glorvigen jordbrukssjef Side 26

27 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 10/09 Utvalg: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk Lnr.: 410/09 Møtedato: Arkivsaksnr.: 08/2193 Saksbeh.: Merete Glorvigen Arkivnøkkel.: GNR. 16/2 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /08 Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /08 Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /09 Saksbehandler: MEG Utskrift til: Anne Marie Baggerud Vik, Ankalterudslinna 41, 2870 DOKKA Vestoppland og Sør-Gudbrandsdal Jordskifterett, Serviceboks, 2626 LILLEHAMMER AS Kistefos Træsliberi v/ Per A. Rognerud SØKNAD OM DELING ETTER JORDLOVEN 12. ANKALTRUD SØNDRE GNR. 16 BNR. 2 I NORDRE LAND. NY BEHANDLING Sammendrag: Anne Marie Baggerud Vik søkte den om fradeling av lodd nr. 34 nordre del fra Ankaltrud Søndre gnr. 16 bnr. 2 i Nordre Land på bakgrunn av jordskiftesak nr. 22/2005 Nordsinni Østås og jordskiftesakens behov for tilleggsskog. Erverver er AS Kistefos Træsliberi. Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk nektet samtykke til deling i sak 73/08 av med bakgrunn i at det at eiendommens avkastningsevne ville bli svekket veide tyngre enn de drifts- og arronderingsmessige fordelene en ville oppnå gjennom videresalg av deler av teigens verdi gjennom jordskiftesaken. I sak 92/08 i møte den behandlet hovedutvalget søkers klage av og opprettholdt vedtaket av om å nekte samtykke til deling. Saken ble oversendt fylkeslandbruksstyret for endelig behandling etter jordloven 12. I brev av trakk Anne Marie Baggerud Vik klagen ut fra at det forelå nye forhold i saken, og siden hovedutvalget ville ta søknaden opp til ny behandling ut fra de nye opplysningene. Siden AS Kistefos Træsliberi ifølge de nye opplysningene skal videreselge en relativt større del av teigens verdi til parter i jordskiftesaken enn opprinnelig skissert taler dette for at det kan gis samtykke til omsøkte deling ut fra samfunnsinteressene.

28 Vedlegg: Tilleggsskog. Nordsinni Østås. Deling epost datert fra Jordskifteretten v/ Johan Enger Sak Nordsinni Østås. Søknad om fornyet behandling av delingssøknad for 16/2 Ankaltrud og 17/1 Baggerud brev datert fra Jordskifteretten Kartutsnitt Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Vedlegg til jordskifterettens brev av Ankalterud søndre gnr. 16 bnr. 2 i Nordre Land. Tilbakekalling av klage brev datert fra kommunen til fylkesmannen Tilbakekalling av klage brev datert fra Anne Marie Baggerud Vik Ankalterud søndre gnr. 16 bnr. 2 i N. Land. Klage på avslag på søknad om samtykke til deling av driftsenhet hovedutvalgets behandling i sak 92/08 av , med tilhørende dokumenter, inkl. klage datert fra Anne Marie Baggerud Vik Ankalterud søndre gnr. 16 bnr. 2 m. fl. i Nordre Land. Søknad om deling av skogteig lodd nr. 34 nordre del fra øvrige driftsenhet. Erverver: AS Kistefos Træsliberi hovedutvalgets behandling i sak 73/08 av , med tilhørende dokumenter, inkl. søknad om deling datert fra Anne Marie Baggerud Vik Saksopplysninger: Historikk: Anne Marie Baggerud Vik søkte den om fradeling av lodd nr. 34 nordre del fra Ankaltrud Søndre gnr. 16 bnr. 2 i Nordre Land på bakgrunn av jordskiftesak nr. 22/2005 Nordsinni Østås og jordskiftesakens behov for tilleggsskog. Erverver er AS Kistefos Træsliberi. Hele eller deler av bruksverdien av teigen kunne bli brukt som tilleggsskog til andre parter i jordskiftesaken. Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk nektet samtykke til deling i sak 73/08 av , og begrunnet avslaget med at eiendommens avkastningsevne ville bli svekket. Hovedutvalgets vedtak ble påklaget den av søker, og jordskiftesaken la fram flere opplysninger i saken i den forbindelse jf. deres brev av I sak 92/08 i møte den behandlet hovedutvalget klagen og vedtok å opprettholde vedtaket av om å nekte samtykke til deling. Saken ble så oversendt fylkeslandbruksstyret for endelig behandling etter jordloven 12. I brev av har Anne Marie Baggerud Vik trukket klagen. Dette har sammenheng med at det foreligger nye forhold i saken, og at hovedutvalget ville ta søknaden opp til ny behandling ut fra de nye opplysningene. Nye forhold i saken: I brev av har Jordskifteretten søkt om fornyet behandling av delingssøknad vedrørende gnr. 16 bnr. 2 samt gnr. 17 bnr. 1 (behandles i egen sak). Dette er på bakgrunn av at AS Kistefos Træsliberi i ettertid har tilbudt å selge tilleggsskog også til en nabo til jordskiftefeltet, Astrid Henny Lien som er hjemmelsinnehaver av gnr. 55 bnr. 40 m. fl. Det Side 28

29 vises i den forbindelse til hennes behov for tilleggsjord og kommunens uttalelse i den forbindelse. Jordskifteretten har laget et nytt planforslag, der en del av gnr. 55 bnr. 20 legges til Astrid Henny Liens eiendom. Arealet det er snakk om består av 154 dekar hvorav 150,5 dekar er produktiv skog med til dels høy bonitet og har en bruksverdi beregnet til kr. Med en sånn løsning får også Lien veirett over gjenværende del av gnr. 55 bnr. 20 og opp til setereiendommen gnr. 53 bnr. 31 og 40. Dersom AS Kistefos Træsliberi og Astrid Henny Lien inngår avtale om kjøp av dette arealet og veiretten og kjøper får konsesjon, kan jordskifteretten gjennomføre deling og overskjøting som ledd i sak 22/2005 Nordsinni Østås i medhold av jordskifteloven 2 f. Ut fra dette viser Jordskifteretten til at omfanget av tilleggskog da utgjør totalt kr , der behovet pr var kr og arealet nevnt over utgjør kr Det vises også til at det er aktuelt å selge mer tilleggsskog til Hans Juve, men at forhandlinger om dette starter opp nå. Kjøpesummen for lodd nr. 34 (fra gnr. 16 bnr. 2) og lodd nr. 50 (fra gnr. 17 bnr. 1) er kr Det er i samme brev gjort oppmerksom på at Britt Synnøve Erstad og Terje Rune Lien også har meldt interesse for tilleggsskog. Gjenværende del av gnr. 50 bnr. 20 har etter Jordskifterettens beregning en bruksverdi på ca. kr I epost av som også er vedlagt saken går det fram at Kistefos kommer til å videreselge 83 % av innkjøpt skog dersom fradelingssøknaden blir innvilget og avtalen mellom Kistefos og Astrid Henny Lien går i orden. I tillegg kan det bli aktuelt å videreselge skog for opp til kr. til Hans Juve. Det skal avholdes møter med Astrid Henny Lien og Hans Juve i uke 4, henholdsvis den og Ifølge eposten jobbes det med kjøpekontrakt ev. opsjonsavtale/foreløpig kjøpekontrakt fra Kistefos side nå. Det er viktig at partene kommer til enighet denne uka (uke 4) hva angår areal, veirett og pris. Vurdering: Hovedutvalget nektet samtykke til deling av lodd nr. 34 nordre del fra Ankaltrud Søndre fordi hensynet til å opprettholde ressursgrunnlaget til eiendommen ble vurdert å veie tyngre enn de driftsmessige gevinstene en ville oppnå ved å selge denne teigen til Kistefos som ledd i jordskiftesaken på Nordsinni Østås. Av skifteplanutkastet som dannet grunnlag for kommunens behandling av klagen fra Baggerud Vik går det fram at Kistefos ville selge % av salgsverdien som tilleggsskog til andre parter i jordskiftesaken. Dette ble av hovedutvalget vurdert som for liten andel til at samfunnsinteressene en ville oppnå gjennom jordskiftet ville veie tyngre enn hensynet til avkastningsevnen på Ankaltrud søndre. Ut fra opplysningene som nå foreligger skal Kistefos videreselge 83 % av innkjøpt skog. Dette utgjør en så pass stor forskjell fra det opprinnelige grunnlaget for fradeling av de omsøkte Side 29