MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LANDBRUK, MILJØ OG TEKNISK

Transkript

1 NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LANDBRUK, MILJØ OG TEKNISK TID: kl STED: MØTEROM 4. ETG., RÅDHUSET Gruppemøter: AP og SV: kl DE ØVRIGE: kl Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 39/08 40/08 41/08 42/08 43/08 44/08 45/08 ORIENTERINGER I HOVEDUTVALG FOR LMT REFERATER I HOVEDUTVALG FOR LMT DELEGERTE SAKER I HOVEDUTVALG FOR LMT ENGER GÅRD GNR. 120 BNR. 1 M.FL. I N. LAND. MELDING OM OPPFYLLELSE AV BOPLIKT ETTER ODELSLOVEN 27 -SØKN. OM GODKJENNING. KIM ENGER. HALDSRUD GNR. 139 BNR. 2 I NORDRE LAND. SØKNAD OM FRITAK FRA BOPLIKT UTEN TIDSBEGRENSNING. ENGEN GNR. 57 BNR. 5 OG GNR. 58 BNR. 17 I NORDRE LAND. SØKNAD OM FRITAK FRA BO- OG DRIVEPLIKT UTEN TIDSBEGRENSN. JAN S. ENGEN, OSLO. LØKKEN GNR. 67 BNR. 6 I N. LAND. SØKNAD OM DISP. FRA KOMMUNEDELPLAN FOR SYNNFJELL SYD FOR FRADEL.AV BEBYGD AREAL TIL BOLIGFORMÅL.K.BERG

2 46/08 47/08 48/08 SØKNAD OM OMDISPONERING AV AREAL OG BYGNINGER TIL FRILUFTSBARNEHAGE. GNR. 117 BNR. 1 I N.LAND. THOMLE/KLOKKERSVEEN VESENTLIG REGULERINGSENDRING OG UTVIDELSE AV REGULERINGSPLAN FOR ELVEROM - BIOENERGIANLEGG, SØKNAD OM OPPSTART. OPPSTART AV RULLERING TRAFIKKSIKKERHETSPLAN NORDRE LAND KOMMUNE, den 14. mai Marit M. Rønningen leder

3 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 39/08 Utvalg: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk Lnr.: 4553/08 Møtedato: Arkivsaksnr.: 08/1350 Saksbeh.: Aage Olav Sandlie Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /08 Saksbehandler: ASA Utskrift til: ORIENTERINGER I HOVEDUTVALG FOR LMT Om videre framdrift i saken Storgata Byggeskikk. NORDRE LAND KOMMUNE, den 14. mai Aage Sandlie ass. rådmann Vigdis Hagenborg

4 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 40/08 Utvalg: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk Lnr.: 4554/08 Møtedato: Arkivsaksnr.: 08/1351 Saksbeh.: Aage Olav Sandlie Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /08 Saksbehandler: ASA Utskrift til: REFERATER I HOVEDUTVALG FOR LMT Klage fra Nils Kristian Blom v/advokat Gjermund Kalsnes over Fylkesmannen i Oppland sitt vedtak om å avvise krav om dekning av saksomkostninger. NORDRE LAND KOMMUNE, den 14. mai Aage Sandlie ass. rådmann Vigdis Hagenborg

5 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 41/08 Utvalg: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk Lnr.: 4555/08 Møtedato: Arkivsaksnr.: 08/1352 Saksbeh.: Aage Olav Sandlie Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /08 Saksbehandler: ASA Utskrift til: DELEGERTE SAKER I HOVEDUTVALG FOR LMT / DS 110/08 PLNÆ//HIL GNR. 73/4 Bernt Øistad FRADELING AV TOMT Ø20 FRA GNR. 73, BNR. 4, BERNT ØISTAD, SØKNAD INNVILGET. 08/ DS 111/08 PLNÆ//HIL GNR. 95/1 Andreas Høst FRADELING AV REGULERT TILLEGGSAREAL FRA GNR. 95, BNR. 1, ANDREAS HØST, SØKNAD INNVILGET. 07/ DS 112/08 PLNÆ//AOV GNR. 88/156 Trude Rostad og Bjørn Rønold SØKNAD OM TILLATELSE TIL OPPFØRING AV HYTTE PÅ GNR. 88 BNR. 156, BJØRN RØNOLD OG TRUDE ROSTAD, SØKNAD INNVILGET 08/ DS 113/08 PLNÆ//AOV GNR. 78/101 Tore Krabberød SØKNAD OM TILLATELSE TIL OPPFØRING AV HYTTE PÅ GNR. 78 BNR. 101, TORE KRABBERØD, SØKNAD INNVILGET 08/ DS 114/08 PLNÆ//MEG GNR. GB 55/35 M.FL. Grethe Ellen Sterud STERUD SØNDRE GNR. 55 BNR. 35 M. FL. I NORDRE LAND. SØKN. OM FRITAK FRA BOPLIKT UTEN TIDSBEGRENSN. GRETHE E.STERUD, DOKKA. SØKN.INNVILGET 08/ DS 115/08 PLNÆ//AOV GNR. 94/88 Magne Berget SØKNAD OM TILLATELSE TIL OPPFØRING AV HYTTE PÅ GNR. 94 BNR. 88, MAGNE BERGET, SØKNAD INNVILGET

6 08/ DS 116/08 PLNÆ//AOV GNR. 70/136 Nils Petter Lunde- Fossum SØKNAD OM TILLATELSE TIL OPPFØRING AV HYTTE PÅ GNR. 70 BNR. 136, NILS PETTER LUNDE- FOSSUM, SØKNAD INNVILGET. 08/ DS 117/08 PLNÆ//HIL GNR. 124/151 Nordre Land kommune FRADELING AV TILLEGGSAREAL TIL BOLIGEIENDOM FRA GNR. 124, BNR. 151, NORDRE LAND KOMMUNE, SØKNAD INNVILGET. 08/ DS 118/08 PLNÆ//HIL GNR. 124/151 Nordre Land kommune FRADELING AV TILLEGGSAREAL TIL BOLIGEIENDOM FRA GNR. 124, BNR. 151, NORDRE LAND KOMMUNE, SØKNAD INNVILGET. 08/ DS 119/08 PLNÆ//AOV GNR. 67/120 Jann Terje Anderssen SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILBYGG TIL HYTTE, GNR. 67 BNR. 120 JANN TERJE ANDERSSEN, SØKNAD INNVILGET 08/ DS 120/08 PLNÆ//ABA K01 Torpa IL v/arne Engeseth MELDING OM DELEGERT VEDTAK - SØKNAD OM NY SKILØYPETRASÉ INNVILGET 08/ DS 121/08 PLNÆ//HIL GNR. 83/18-20 Huldreheimen AS FRADELING AV BEBYGD FESTETOMT NR. 20 FRA GNR. 83, BNR. 18, HULDREHEIMEN AS, SØKNAD INNVILGET. 08/ DS 122/08 PLNÆ//HIL GNR. 88/12 Hans-Olav Frøslid FRADELING AV TOMT F19 FRA GNR. 88, BNR. 12, HANS-OLAV FRØSLID, SØKNAD INNVILGET. 08/ DS 123/08 PLNÆ//AOV GNR. 121/? Sentrum Borettslag SØKNAD OM TILLATELSE TIL OPPFØRING AV 3 STK 2- MANNSBOLIGER PÅ TOMTENE 30,31,32 I HOLTELIA. SENTRUM BORETTSLAG, SØKNAD INNVILGET. 08/ DS 124/08 PLNÆ//HIL GNR. 96/1-1 Hans Kristian Engeseth FRADELING AV BEBYGD FESTETOMT NR. 1 FRA GNR. 96 BNR. 1, HANS KRISTIAN ENGESETH, SØKNAD INNVILGET. Side 6

7 08/ DS 125/08 PLNÆ//OLD GNR. 127/11 Marius Furuseth SØKNAD OM TILBYGG TIL BOLIG, GNR. 127 BNR. 11, MARIUS FURUSETH, SØKNAD INNVILGET 08/ DS 126/08 PLNÆ//AOV GNR. 88/138-JB2 Jørgen Bratlien SØKNAD OM TILLATELSE TIL OPPFØRING AV HYTTE OG ANNEKS PÅ GNR. 88 BNR. 138, JØRGEN BRATLIEN, SØKNAD INNVILGET 08/ DS 127/08 PLNÆ//HIL GNR. 148/1 Statskog SF OPPRETTING AV FESTETOMT (TOMT NR. 27 I PLAN) PÅ GNR. 148 BNR. 1, STATSKOG, SØKNAD INNVILGET. 08/ DS 128/08 PLNÆ//HIL GNR. 148/1 Statskog SF OPPRETTING AV FESTETOMT (TOMT NR. 26 I PLAN) PÅ GNR. 148 BNR. 1, STATSKOG, SØKNAD INNVILGET. 08/ DS 129/08 PLNÆ//HIL GNR. 148/1 Statskog SF OPPRETTING AV FESTETOMT (TOMT NR. 28 I PLAN) PÅ GNR. 148 BNR. 1, STATSKOG, SØKNAD INNVILGET. 08/ DS 130/08 PLNÆ//HIL GNR. 148/1 Statskog SF OPPRETTING AV FESTETOMT (TOMT NR. 29 I PLAN) PÅ GNR. 148 BNR. 1, STATSKOG, SØKNAD INNVILGET. 08/ DS 131/08 PLNÆ//HIL GNR. 148/1 Statskog SF OPPRETTING AV FESTETOMT (TOMT NR. 47 I PLAN) PÅ GNR. 148 BNR. 1, STATSKOG, SØKNAD INNVILGET. 08/ DS 132/08 PLNÆ//AOV GNR. 87/176 Roger og Hilde I Lyse SØKNAD OM TILLATELSE TIL OPPFØRING AV HYTTE, GNR. 87 BNR. 176, ROGER OG HILDE I LYSE, SØKNAD INNVILGET. 08/ DS 133/08 PLNÆ//HIL GNR. 148/1 Statskog SF OPPRETTING AV FESTETOMT (TOMT NR. 46 I PLAN) PÅ GNR. 148 BNR. 1, STATSKOG, SØKNAD INNVILGET. 08/ DS 134/08 PLNÆ//HIL GNR. 148/1 Statskog SF OPPRETTING AV FESTETOMT (TOMT NR. 45 I PLAN) PÅ GNR. 148 BNR. 1, STATSKOG, SØKNAD INNVILGET. Side 7

8 08/ DS 135/08 PLNÆ//HIL GNR. 148/1 Statskog SF OPPRETTING AV FESTETOMT (TOMT NR. 44 I PLAN) PÅ GNR. 148 BNR. 1, STATSKOG, SØKNAD INNVILGET. 08/ DS 136/08 PLNÆ//AOV GNR. 73/98 Svein Nyhus og Gunn Jansen SØKNAD OM TILLATELSE TIL OPPFØRING AV HYTTE, GNR. 73 BNR. 98, GUNN JANSEN OG SVEIN NYHUS, SØKNAD INNVILGET. 08/ DS 137/08 PLNÆ//HIL GNR. 148/1 Statskog SF OPPRETTING AV FESTETOMT (TOMT NR. 43 I PLAN) PÅ GNR. 148 BNR. 1, STATSKOG, SØKNAD INNVILGET. 08/ DS 138/08 PLNÆ//HIL GNR. 148/1 Statskog SF OPPRETTING AV FESTETOMT (TOMT NR. 42 I PLAN) PÅ GNR. 148 BNR. 1, STATSKOG, SØKNAD INNVILGET. 08/ DS 139/08 PLNÆ//HIL GNR. 148/1 Statskog SF OPPRETTING AV FESTETOMT (TOMT NR. 41 I PLAN) PÅ GNR. 148 BNR. 1, STATSKOG, SØKNAD INNVILGET. 08/ DS 140/08 PLNÆ//HIL GNR. 148/1 Statskog SF OPPRETTING AV FESTETOMT (TOMT NR. 40 I PLAN) PÅ GNR. 148 BNR. 1, STATSKOG, SØKNAD INNVILGET. NORDRE LAND KOMMUNE, den 14. mai Aage Sandlie ass. rådmann Vigdis Hagenborg Side 8

9 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 42/08 Utvalg: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk Lnr.: 3941/08 Møtedato: Arkivsaksnr.: 08/774 Saksbeh.: Merete Glorvigen Arkivnøkkel.: GNR. 120/1 M.FL Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /08 Saksbehandler: MEG Utskrift til: Kim Johan Enger, Østsinnilinna 437, 2870 Dokka ENGER GÅRD GNR. 120 BNR. 1 MED FLERE I NORDRE LAND. MELDING OM OPPFYLLELSE AV BOPLIKT ETTER ODELSLOVEN 27 - SØKNAD OM GODKJENNING AV OVERNATTINGSOPPLEGG. KIM JOHAN ENGER. Sammendrag: Rådmannen tilrår at hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk godkjenner Kim Johan Engers beskrivelse av overnattingsopplegg som oppfyllelse av boplikt, med vilkår om dokumentasjon. Vedlegg: Kartutsnitt Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Epost fra Kim Johan Enger datert 5. mai 2008 Bopliktsak 50 % bestemmelsen Brev fra Kim Johan Enger datert 4. mars 2008 Melding om oppfyllelse av boplikt på Enger gård etter konsesjonsloven 6 om minst 50 % overnatting, med beskrivelse av overnattingsopplegg for godkjennelse i kommunen. Epost fra Kim Johan Enger datert 13. mars 2008 vedrørende søknad boplikt. Brev fra Kim Johan Enger datert 17. april 2008 vedrørende søknad om godkjenning av overnattingsopplegg datert 4. mars Saksopplysninger: Kim Johan Enger ervervet 6/10 part av eiendommen gnr. 120 bnr. 1 m. fl. i Nordre Land konsesjonsfritt pga. odelsrett den Han ervervet eiendommen sammen med søskenbarna Martine Enger og Per Victor Nordan, som begge har ervervet 2/10 part i eiendommen. Forrige eier var deres fetter, avdøde Asmund Enger. Martine Enger og Per

10 Victor Nordan har begge søkt om fem års utsettelse av boplikten. Disse søknadene blir behandlet i egne saker. Kim Johan Enger har i brev datert hhv , og beskrevet overnattingsopplegg på Enger gnr. 120 bnr. 1 m. fl., og søker om godkjenning av dette som oppfyllelse av boplikt, med start fra 1. mai I epost datert viser søker til at erklæringen om overnatting minst 50 % på eiendommen er i henhold til odelsloven 27 og ikke konsesjonsloven 6. Innholdet er det samme i begge paragrafer. Videre påpeker han i eposten at hans boplikt begynner å oppfylles straks den måtte være godkjent av kommunen. Han viser til at det i forslag til lovendring er foreslått å oppheve 50 % bestemmelsen. Om denne endringen blir vedtatt er det fra juridisk hold påpekt at den vanskelig kan gjelde for etablerte ordninger, da dette vil være i strid med grunnlovens bestemmelse om at lov ikke skal ha tilbakevirkende kraft. Ved kjøp av Enger var en av Kim Johan Engers forutsetninger at han kom til å benytte seg av 50 % ordningen og forslag til lovendring var da ikke han kjent med at var offentliggjort. I brev av går det fram at sameiet i sameieavtalen har en bestemmelse om at andeler ikke skal deles mer, for å unngå et pulverisert sameie. Kim Johan Enger står for driftsbestyrelsen. Foruten Enger har søkeren skogeiendom i Snertingdal og Søndre Land, der skogen i Søndre Land grenser inntil Engers eiendom ved at den ligger i Landåsbygda. Søker har drevet med skogsdrift og annen utmarksnæring som eneste beskjeftigelse de siste 20 åra. Han er borte fra hjemmet på Lillehammer 3 4 netter i uka, og har da brukt stedet han eier i Snertingdal til overnatting. Kim Johan Enger er gift og har to sønner på seks og 11 år. Hans kone er fysioterapeut og jobber som avdelingsleder på Skogli Helse og rehabiliteringssenter på Lillehammer. I epost datert går det fram at helse- og rehabiliteringssenteret som søkers kone jobber ved skal inn i en salgsprosess, og at en ev. omlegging av driften kan innebære at hun vurderer andre jobber tidligere, og at de således kan flytte tidligere til Enger. Kjøpet av Enger var dyrt, og det er behov for omfattende restaurering av bygninger på eiendommen. Tilflytting til Enger nå med familien vil være vanskelig da drifta av eiendommen ikke vil gi overskudd til å leve av for en familie. De vil være avhengig av inntekter utenom. Dersom det blir jobbmulighet for søkers kone i nærheten av Enger vil det bli høyst aktuelt for dem å flytte dit. Kim Johan Enger har hatt følgende overnattingsopplegg borte fra Lillehammer i 12 år, og vil da benytte dette i tilknytning til Enger: I 48 uker vil det overnattes fire netter i uka, som gir 192 overnattinger og mer enn 50 %. Overnattingene vil skje fra søndag til torsdag. Han vil da være med familien fra torsdag til søndag. Familien vil også være med på Enger i helger, ferier og høytider, slik at dette vil innebære ytterligere ca. 15 overnattingsdøgn. Han viser til at det kan skje at noen netter i det vanlige ukemønsteret ikke kan oppfylles pga. at hans kone skal i møter eller annet, og at han da har en buffer på ca. 25 døgn å gå på. Når det gjelder bygningene på Enger er det utleid en del av et hus på eiendommen i dag. Søkeren og de andre eierne ønsker å bygge om slik at det blir flere utleieenheter. De andre Side 10

11 eierne vil også være en god del på garden, som er base for skogsdrifta. Restaureringsarbeidet av den største driftsbygningen startet opp etter påske, og de andre vil tas etter hvert. Driftsenheten Enger, inkl. gnr. 58 bnr. 5 som det pågår fradelingssak om, består ifølge arealopplysninger som framkommer av LGIS gårdskart av totalt ,90 dekar hvorav 177,1 dekar er fulldyrket jord og 17536,5 dekar er produktiv skog. Den dyrkede jorda er bortleid. Skogen vil bli drevet av eierne selv. I brev av skriver Kim Johan Enger at han kan føre oversikt over overnattingene som dokumentasjon som kan framlegges på forespørsel eller rutinemessig etter avtale. Han poengterer at overnattingsopplegget er reelt og slik han har praktisert det i mer enn ti år allerede. Både odelsloven og konsesjonsloven har bestemmelser om bopliktens innhold. Søker har ervervet eiendommen konsesjonsfritt pga. odelsrett, og det blir da riktig å behandle søknaden etter odelsloven. Odelsloven 27 første - fjerde ledd lyder: Den som tek over eigedom ved odelsløysing, har plikt til å busetje seg på eigedomen innan 1 år og bu der og drive den i 10 år. Den som elles tek over eigedom som han har odelsrett til har plikt til å busetje seg på eigedomen innan 1 år og bu på og drive den i 5 år. Buplikta etter fyrste og andre stykket vert oppfylt ved at eigaren tar eigedomen i bruk som sin reelle bustad. Ein eigedom er tatt i bruk som reell bustad dersom eigaren er registrert busett på eigedomen etter reglar fastsett i eller i medhald av lov 16. januar 1970 nr. 1 om folkeregistrering. Ein eigar som over tid overnattar på eigedomen minst 50 prosent av nettene, men som ikkje oppfyller vilkåret om registrering i folkeregisteret, jf. tredje ledd, avdi hustanden til eigaren er busett ein annan stad, må gi kommunen melding om korleis busettingstilhøvet vil bli ordna. Meldinga må vera skriftleg og sendast innan eitt år. Departementet avgjer om buplikta kan oppfyllast på den måten eigaren har gjort greie for. Rundskriv M 2/2004 Bo og driveplikt de rettslige rammene og saksbehandlingen beskriver nærmere hva unntaket fra kravet til registrering i folkeregisteret går ut på. Ved beregning av om eieren oppfyller kravet om 50 % overnatting på eiendommen, må en se hele året under ett der det er mulig. En er ikke strengt henvist til kalenderåret når det gjelder hvordan overnattingene fordeles ut over i året. Det poengteres imidlertid i rundskrivet at eieren ikke kan oppfylle boplikten ved å overnatte sammenhengende 50 % av den tiden vedkommend har boplikt, dvs. 50 % av fem år i dette tilfellet, for deretter å flytte. Kravet innebærer at eieren må ha sin døgnhvile på eiendommen. Meldingen som eieren sender kommunen må vise når eieren tar sikte på å overnatte på eiendommen, og når vedkommende tar sikte på å være sammen med den øvrige husstanden. En kan likevel ikke kreve at eieren slavisk følger opplegget. Meldingen må være sendt innen ett år, som også er utgangspunkt for oppfyllelse av bo og driveplikt. Kommunens avgjørelse i slike saker regnes som enkeltvedtak som kan påklages. Side 11

12 Vurdering: Kim Johan Enger har fremmet søknad om godkjennelse av overnattingsopplegg som oppfyllelse av boplikt i god tid innen fristen, som er Søknaden kan dermed behandles som den foreligger. Kim Johan Enger gir i sin beskrivelse av overnattingsopplegg uttrykk for å at det vil være ukentlige overnattinger på Enger, og han har også lagt inn margin i tilfelle han ikke alle uker får gjennomført overnattingene så systematisk som han beskriver. Han har også opplyst om at han kan føre oversikt over overnattinger som dokumentasjon. Ut fra den informasjonen som søker har gitt i sin melding om oppfyllelse av boplikt er den i samsvar med de momenter som framgår av ovennevnte rundskriv M 2/2004. Enger gård er en av de største landbrukseiendommene i Nordre Land, og er med sin beliggenhet, bebyggelse selv om det er stort behov for restaurering av flere av bygningene og ressursgrunnlag i form av jord og skogareal en eiendom som det er svært viktig at eierne bor på. Kim Johan Enger har gitt uttrykk for at hele familien på sikt vil flytte til eiendommen, men at det av økonomiske grunner ikke kan forsvares annen måte å oppfylle boplikten på nå enn den han søker om å få godkjent. Hans søskenbarn som er medeiere har søkt om fritak fra boplikt i fem år, men de er også innstilt på å ha bomuligheter på Enger. Alle eierne ønsker å sette i stand bygninger og drive eiendommen rasjonelt. De har alle stor tilknytning til eiendommen og viser at de tar forvaltningsansvaret på alvor ved at de allerede har startet arbeidet med restaurering av driftsbygningen. Rådmannen mener at Kim Johan Enger bør få godkjent sitt overnattingsopplegg som oppfyllelse av boplikten etter odelsloven ledd. Siden det er viktig at eiendommen faktisk bebos, mener rådmannen at det er hensiktsmessig at søker har dokumentasjon over overnattinger i tilfelle det blir behov for kontroll. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk til å fatte slikt vedtak: 1. I medhold av odelsloven ledd godkjenner hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk Kim Johan Engers melding av om oppfyllelse av boplikt på Enger gård om minst 50 % overnatting, med beskrivelse av overnattingsopplegg. 2. Kim Johan Enger fører oversikt over overnattinger som skissert i sitt brev av slik at dokumentasjon kan forelegges dersom kontroll. Dokumentasjon vil være nødvendig i fem år regnet fra senest dersom ikke hele familien har tilflyttet eiendommen innen denne femårsperioden. Side 12

13 I henhold til forvaltningsloven kan vedtaket påklages innen tre uker etter at det er gjort kjent for Dem. NORDRE LAND KOMMUNE, den Aage Sandlie Ass. Rådmann Merete Glorvigen jordbrukssjef Side 13

14 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 43/08 Utvalg: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk Lnr.: 4170/08 Møtedato: Arkivsaksnr.: 08/316 Saksbeh.: Merete Glorvigen Arkivnøkkel.: GNR. GB 139/2 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /08 Saksbehandler: MEG Utskrift til: Aud Harbu, Haakons g. 2, 2815 GJØVIK Svein Harbu, Trettsvevegen 89, 2839 ØVRE SNERTINGDAL Else Olaug Rindal, Tredalsv. 76, 6600 SUNNDALSØRA Tor Rindal, Frusetlia 11, 2817 GJØVIK HALDSRUD GNR. 139 BNR. 2 I NORDRE LAND. SØKNAD OM FRITAK FRA BOPLIKT UTEN TIDSBEGRENSNING. Sammendrag: Rådmannen tilrår at Aud Harbu, Svein Harbu, Else Olaug Rindal og Tor Rindal gis fritak fra boplikt i sin eiertid på eiendommen Haldsrud gnr. 139 bnr. 2 i Nordre Land. Det gis ikke fritak fra driveplikt. Vedlegg: Kartutsnitt Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad om fritak fra boplikt datert fra Tor Rindal Søknad om fritak fra bo og driveplikt datert fra Svein Harbu Søknad om fritak fra bo og driveplikt datert fra Aud Harbu Søknad om fritak fra bo og driveplikt datert fra Else Rindal Brev fra kommunen datert Saksopplysninger: Else Rindal, Aud Harbu, Svein Harbu og Tor Rindal har i søknader datert hhv , , og søkt om fritak fra boplikt uten tidsbegrensing på eiendommen gnr. 139 bnr. 2 i Nordre Land. Alle unntatt Tor Rindal har også søkt om fritak fra driveplikt.

15 Søkerne overtok andeler i eiendommen konsesjonsfritt den etter sin mor og bestemor Signe Rindal. Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk vedtok i sak nr. 0073/02 av at de fikk fritak fra boplikt i fem år, fram til Driveplikten ble den gang sett på som oppfylt, men det ble bedt om at gjenpart av skriftlig jordleieavtale ble sendt Nordre Land kommune. Eiendommen ligger på Østsinniåsen og består av tre parseller. Ifølge arealopplysninger som framkommer av LGIS gårdskart består den av totalt 158,6 dekar hvorav 63 dekar er fulldyrka jord og 93,7 dekar er produktiv skog. Eiendommen har ikke våningshus, så den eneste bebyggelsen der er en låve av eldre årgang. Forrige gang det ble behandlet bo og drivepliktsak på eiendommen ble det opplyst at den dyrkede jorda hadde vært drevet av samme person i flere år. Opplysninger som framkommer av søknad om produksjonstilskudd tilsier at 20 dekar av det dyrkede arealet på eiendommen blir brukt i dag, av en gardbruker i området. Else Rindal oppgir i sin søknad at eiendommen er hennes mors barndomshjem. Hun har bodd i Sunndal kommune i 30 år, og det er ikke aktuelt å tilflytte eiendommen for henne. Hun er pensjonist. Aud Harbu er også pensjonist. Hun oppgir at tilknytningen til eiendommen er at den er morsarv. Svein Harbu er født i 1954 og er sjåfør av yrke. Han eier småbruk i Øvre Snertingdal, Rindal gnr. 252 bnr. 21. Han oppgir i søknaden at eiendommen har vært i familiens eie, og at det på grunn av eierforholdene på nåværende tidspunkt ikke er grunnlag for bo og drivevirksomhet der. Tor Rindal er pensjonist, og har for øvrig ikke andre opplysninger i søknaden. I 2002 ble det gitt tidsbegrenset fritak fra boplikt på bakgrunn av at sameiet var blitt utvidet, og at eiendommen ligger i et område hvor kommunen vektlegger bosettingshensynet. Det er oppgitt slektskap som grunnlag for konsesjonsfritt erverv, slik at søknadene blir å behandle etter konsesjonsloven 5. I konsesjonsloven 5 gis det ingen konkret anvisning på hvilke momenter det kan legges vekt på ved avgjørelsen av en søknad om fritak fra bo- og driveplikt, men momentene som er nevnt i odelsloven 27 a er relevante også i saker etter konsesjonsloven. Odelsloven 27 a andre ledd gir konkret anvisning på noen momenter som det skal legges vekt på ved avgjørelsen av søknad om fritak fra boplikt: Ved avgjerd av søknad om fritak frå buplikta skal det leggjast særleg vekt på ønsket om å styrkje eller oppretthalde busetjinga i området der eigedomen ligg, på kor nær tilknyting søkjaren har til eigedomen og på søkjaren sin livssituasjon. Vidare skal det mellom anna takast omsyn til bruksstorleiken, avkastningsevna og hustilhøva på eigedomen. Vurdering: Som det går fram av rundskriv M-2/2004 Bo- og driveplikt de rettslige rammene og saksbehandlingen er bo- og driveplikt en plikt som følger av loven. Forvaltningen pålegger Side 15

16 ikke bo- og driveplikt, men vurderer om det er grunnlag for å frita for pliktene. Ingen har krav på fritak, men i hver enkelt sak må en søke å komme fram til en rimelig løsning på bakgrunn av forholdene i saken, og de formål reglene om bo- og driveplikt skal fremme. Det skal være en reell mulighet for eieren til å bli fritatt fra den personlige bo- og driveplikten. Hovedbegrunnelsen for bo- og driveplikt er å sikre at landbrukseiendommer av en viss karakter i størst mulig grad eies og bebos av brukeren, dette av hensyn til å holde landbruksareal i hevd, opprettholde hensynet til bosettingen på eiendommen og hensynet til en kostnadseffektiv drift. Vurdering av fritakssøknaden ut fra de ulike momentene: I denne saken dreier det seg om søknader om fritak fra bo og driveplikt uten tidsbegrensning. Fritakssøknadene gjelder en mindre landbrukseiendom, men der en større del er fulldyrket areal og der det ikke finnes annen bebyggelse enn et eldre uthus. Ifølge odelsloven 27 a er det bosettingsmomentet som ved siden av eierens livssituasjon og tilknytning til eiendommen skal tillegges større vekt enn avkastningen, bruksstørrelsen og husforholdene. Når det gjelder bosettingshensynet må en se hen til planstatus for området. Eiendommen ligger i sin helhet i kommuneplanens arealdel i LNF 2 område hvor det ved behandling av søknader om dispensasjon fra kommuneplanen skal nyttes en liberal dispensasjonspraksis når det gjelder søknader om boligbygging. Således har kommunen lagt til rette for bosetting i området. Det er aktivt jord- og skogbruk i området. Bosettingshensynet taler således ikke for ytterligere fritak. Tre av søkerne er pensjonister og har dermed ikke rent arbeidsmessige forhold som gjør det vanskelig for dem å tilflytte eiendommen. Men deres alder og etablering andre steder tilsier at det er lite aktuelt å etablere seg på et nytt sted der det må settes opp helt nytt bolighus. Den fjerde søkeren er bosatt i Snertingdal hvor han også eier et småbruk. Søkernes livssituasjon kan tale for fritak for en ny periode. Eiendommen er barndomshjemmet til søkernes mor og bestemor, og eiendommen har vært i familiens eie i flere generasjoner. Søkerne har således sterk tilknytning til eiendommen gjennom familiebånd. Dette kan tale for fritak, om enn for en tidsbegrenset periode. Når det gjelder eiendommens størrelse og avkastningsevne, er dette en mindre landbrukseiendom med begrenset ressursgrunnlag selv om det ifølge LGIS gårdskart er over 60 dekar fulldyrket jord der. En familie vil trenge inntekter utenom. Dette kan tale for fritak for en tidsbegrenset periode. Det fins ikke tilstrekkelig bebyggelse på eiendommen i dag som kan ivareta bosetting og drift av den som selvstendig driftsenhet. Å bygge opp igjen eiendommens bygningsmasse vil være kostbart og et spørsmål om både ressursbruk og utkomme som følge av en slik investering. Dette kan tale for fritak fra boplikt for disse søkerne. Side 16

17 Oppsummering: Søkernes tilknytning til eiendommen, deres livssituasjon og det at eiendommen ikke har bolighus og mangler funksjonell driftsbygning taler for at søkerne får fritak fra boplikt i sin eiertid på eiendommen Haldsrud gnr. 139 bnr. 2. Det gis ikke fritak fra driveplikten. Leieforholdet til gardbrukeren som bruker deler av den dyrkede jorda må formaliseres i form av skriftlig jordleieavtale av 10 års varighet. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk til å fatte slikt vedtak: 1. I medhold av konsesjonsloven 5 annet ledd gir med dette hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk Aud Harbu, Svein Harbu, Else Olaug Rindal og Tor Rindal fritak fra boplikt i sin eiertid på eiendommen Haldsrud gnr. 139 bnr. 2 i Nordre Land. 2. I medhold av konsesjonsloven 5 annet ledd gis det ikke fritak fra driveplikt på eiendommen Haldsrud gnr. 139 bnr. 2 i Nordre Land. Driveplikten kan oppfylles ved at det inngås tiårs leieavtale for den dyrkede jorda. Leieavtalen skal gi en god driftsmessig løsning og den skal være skriftlig. Gjenpart leveres kommunen. I henhold til forvaltningsloven kan vedtaket påklages innen tre uker etter at det er gjort kjent for Dem. NORDRE LAND KOMMUNE, den Aage Sandlie Ass. Rådmann Merete Glorvigen jordbrukssjef Side 17

18 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 44/08 Utvalg: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk Lnr.: 3753/08 Møtedato: Arkivsaksnr.: 08/1054 Saksbeh.: Merete Glorvigen Arkivnøkkel.: GNR. 57/5,58/17 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /08 Saksbehandler: MEG Utskrift til: Jan Sverre Engen, Manglerudv. 94, 0678 OSLO ENGEN GNR. 57 BNR. 5 OG GNR. 58 BNR. 17 I NORDRE LAND. SØKNAD OM FRITAK FRA BO- OG DRIVEPLIKT UTEN TIDSBEGRENSNING. JAN S. ENGEN, OSLO. Sammendrag: Rådmannen tilrår at Jan Sverre Engen gis fritak for boplikt i sin eiertid på eiendommen Engen gnr. 57 bnr. 5 m. fl. i Nordre Land. Det gis ikke fritak fra driveplikten. Vedlegg: Kartutsnitt Ortofotoutsnitt Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad om fritak fra bo og driveplikt datert Saksopplysninger: Jan Sverre Engen har i søknad av søkt om fritak fra bo og driveplikt uten tidsbegrensning på eiendommen Engen gnr. 57 bnr. 5 og gnr. 58 bnr. 17 i Nordre Land. Jan Sverre Engen ervervet eiendommen konsesjonsfritt fra sin onkel, Martin Engen, den Han har tidligere fått innvilget fritak fra boplikt fram til Eiendommen ligger på Vest-Torpa og består ifølge arealopplysninger som framkommer av LGIS gårdskart av totalt 115 dekar hvorav vel 24 dekar er fulldyrka jord, 20 dekar er gjødslet beite og 62 dekar er produktiv skog. Bebyggelsen består av eldre bolighus med grunnflate på ca. 60 m2, ikke isolert eller innlagt sanitære forhold, og heller ikke godkjent elektrisk anlegg eller pipe etter dagens krav samt en gammel låve på ca. 30 m2. Låven har

19 ingen verdi som driftsbygning i landbruket. Den dyrka jorda er leid bort fram til , dette er en skriftlig jordleieavtale for 10 år. Eiendommen har vært i familien i generasjoner, og søker bodde der sine første leveår. Søkerens formål med å erverve eiendommen er å beholde den i familien. Søker er pensjonist (født i 1942). Han eier rekkehus i Oslo, er gift og har to barn og fire barnebarn. Hans kone er fortsatt yrkesaktiv og jobber i Oslo. Engen beskriver i søknaden at han tilbringer ca. halvparten av tida si på Vest-Torpa. Søkerens mor bor alene på naboeiendommen, som for øvrig er utskilt tomt fra eiendommen Engen, så han bor der når han er i området. Hele familien tar ut ved fra eiendommens skog til eget bruk hvert år, og de har tatt ut tømmer fra eiendommen til et uthus de har oppført. Det vises i begrunnelsen for søknaden ellers til at den dyrkede jorda er bortleid, og til at bolighuset ikke tilfredsstiller dagens krav til bolig. På sikt kan det være at de ser på muligheten for å restaurere den gamle delen. Søkerens barn og barnebarn er veldig glade i området. Søker har oppgitt både slektskap og odelsrett som grunnlag for konsesjonsfritt erverv. Den forrige fritakssøknaden ble behandlet etter konsesjonsloven 5, så det er naturlig å behandle også denne etter konsesjonsloven. I konsesjonsloven 5 gis det ingen konkret anvisning på hvilke momenter det kan legges vekt på ved avgjørelsen av en søknad om fritak fra bo- og driveplikt, men momentene som er nevnt i odelsloven 27 a er relevante også i saker etter konsesjonsloven. Odelsloven 27 a andre ledd gir konkret anvisning på noen momenter som det skal legges vekt på ved avgjørelsen av søknad om fritak fra boplikt: Ved avgjerd av søknad om fritak frå buplikta skal det leggjast særleg vekt på ønsket om å styrkje eller oppretthalde busetjinga i området der eigedomen ligg, på kor nær tilknyting søkjaren har til eigedomen og på søkjaren sin livssituasjon. Vidare skal det mellom anna takast omsyn til bruksstorleiken, avkastningsevna og hustilhøva på eigedomen. Vurdering: Som det går fram av rundskriv M-2/2004 Bo- og driveplikt de rettslige rammene og saksbehandlingen er bo- og driveplikt en plikt som følger av loven. Forvaltningen pålegger ikke bo- og driveplikt, men vurderer om det er grunnlag for å frita for pliktene. Ingen har krav på fritak, men i hver enkelt sak må en søke å komme fram til en rimelig løsning på bakgrunn av forholdene i saken, og de formål reglene om bo- og driveplikt skal fremme. Det skal være en reell mulighet for eieren til å bli fritatt fra den personlige bo- og driveplikten. Hovedbegrunnelsen for bo- og driveplikt er å sikre at landbrukseiendommer av en viss karakter i størst mulig grad eies og bebos av brukeren, dette av hensyn til å holde landbruksareal i hevd, opprettholde hensynet til bosettingen på eiendommen og hensynet til en kostnadseffektiv drift. Vurdering av fritakssøknaden ut fra de ulike momentene: I denne saken dreier det seg om fritak fra bo og driveplikt uten tidsbegrensning. Ifølge odelsloven 27 a er det bosettingsmomentet som ved siden av eierens livssituasjon og tilknytning til eiendommen skal tillegges større vekt enn avkastningen, bruksstørrelsen og husforholdene. Side 19

20 Når det gjelder bosettingshensynet må en se hen til planstatus for området. Eiendommen ligger i kommuneplanens arealdel i LNF 2 område hvor det ved behandling av søknader om dispensasjon fra kommuneplanen skal nyttes en liberal dispensasjonspraksis når det gjelder søknader om boligbygging. Således har kommunen lagt til rette for bosetting i området. Det er aktivt jord- og skogbruk i området. Bosettingshensynet taler således ikke for ytterligere fritak. Søkeren er pensjonist og har dermed ikke arbeidsmessige forhold som gjør det vanskelig for ham å tilflytte eiendommen. Men hans kone er fortsatt yrkesaktiv. Det kan neppe påberegnes at de kan flytte til eiendommen før hun er pensjonist. Søkers livssituasjon kan således tale for fritak for en ny periode. Forrige eier var søkers onkel. Eiendommen har vært i familiens eie i flere generasjoner, og søker har selv tilbrakt sine første leveår der. Søker har således sterk tilknytning til eiendommen gjennom familiebånd og det faktum at det er hans tidlige barndomshjem. Dette kan tale for fritak, om enn for en tidsbegrenset periode. Når det gjelder eiendommens størrelse og avkastningsevne, er dette en mindre landbrukseiendom med begrenset ressursgrunnlag. En familie vil trenge inntekter utenom. Dette kan tale for fritak for en tidsbegrenset periode. Bolighuset trenger fortsatt omfattende renovering for å bli beboelig igjen. Det går ikke fram av søknaden at det er gjort noen utbedringer av bolighuset. Søker bor da også hos sin mor når han er i området. Hus som står ubebodde over lengre tid forfaller raskt, slik at husforholda taler neppe for fritak særlig lenger. Oppsummering: Søkers tilknytning til eiendommen, samt eiendommens størrelse og det faktum at husforholda er dårlige taler for at søker gis et nytt tidsbegrenset fritak fra boplikt. Så er det et spørsmål om det er reelt at søker noen gang kommer til å tilflytte eiendommen. Søker tilbringer likevel mye tid i området, og han sørger for at den dyrkede jorda blir drevet gjennom 10 års leiekontrakt. Videre bruker familien også skogen. Det at søker sørger for at eiendommens jord og skogbruksarealer blir drevet mener rådmannen er en avgjørende faktor her. Det bør også telle i totalvurderingen at søkerens mor bor på utskilt tomt fra eiendommen. I den forrige fritakssaken har søker skrevet at han på sikt skal overta denne. Rådmannen har kommet til at søker bør innvilges fritak fra boplikt i sin eiertid. Det gis ikke fritak fra driveplikten, men denne anses som oppfylt gjennom at jorda drives av leietaker. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk til å fatte slikt vedtak: I medhold av konsesjonsloven 5 annet ledd gir hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk Jan Sverre Engen fritak fra boplikt i sin eiertid på eiendommen Engen gnr. 57 bnr. 5 og gnr. 58 bnr. 17 i Nordre Land. Side 20

21 Det gis ikke fritak fra driveplikten. I henhold til forvaltningsloven kan vedtaket påklages innen tre uker etter at det er gjort kjent for Dem. NORDRE LAND KOMMUNE, den Aage Sandlie Ass. Rådmann Merete Glorvigen jordbrukssjef Side 21

22 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 45/08 Utvalg: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk Lnr.: 3997/08 Møtedato: Arkivsaksnr.: 08/845 Saksbeh.: Merete Glorvigen Arkivnøkkel.: GNR. 67/6 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /08 Saksbehandler: MEG Utskrift til: Eva Aukrust, Lutvannsv. 25, 0676 OSLO Kjell Berg, Vest-Torpv. 1563, 2870 DOKKA LØKKEN GNR. 67 BNR. 6 I NORDRE LAND. SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEDELPLAN FOR SYNNFJELL SYD FOR FRADELING AV BEBYGD AREAL TIL BOLIGFORMÅL. KJELL BERG, VEST-TORPV. 1563, 2870 DOKKA Sammendrag: Rådmannen tilrår at det gis dispensasjon fra kommunedelplan for Synnfjell syd for fradeling av bebygd areal på eiendommen gnr. 67 bnr. 6 i Nordre Land til boligformål. Vedlegg: Kartutsnitt Ortofotoutsnitt Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad om fradeling datert Saksopplysninger: Kjell Berg har i søknad datert søkt om fradeling av bolighus og garasje med ca. 2,8 dekar stor tomt fra eiendommen Løkken gnr. 67 bnr. 6 i Nordre Land. Formålet med fradelingen er bolig, og erverver er hans søster, Eva Aukrust. Eiendommen består av to parseller og ligger i Nord-Torpa, innenfor området for kommunedelplan for Synnfjell Syd. Begge parsellene ligger som LNF område i kommunedelplanen; parsellen med bebyggelse ligger som LNF 1 område, og teigen ved Karusstjernet som LNF 1 og LNF 3 område. Parsellen med bebyggelse ligger også innenfor bebyggelsesplan del av Synnfjell Syd delområde 8 Slåttens.v. Abborv.. Den har imidlertid ikke fått noen fargekode i bebyggelsesplanen, så status for arealbruken for arealet

23 som er søkt fradelt blir da LNF 1 område, i henhold til kommunedelplanen. Når det gjelder skogteigen, ligger den innenfor bebyggelsesplan del av Synnfjell Syd delområde 9 Slåttenseter hvor det også framkommer at arealbruken er LNF 1 og LNF 3 for eiendommen. Eiendommens eneste bebyggelse er den som nå søkes fradelt. Det fins ikke driftsbygning på eiendommen. Den består ifølge arealopplysninger som framkommer av LGIS gårdskart av totalt 264,5 dekar hvorav 3,7 dekar er fulldyrket jord og 62,9 dekar er produktiv skog. For øvrig består eiendommen i hovedsak av myr. Søkeren har tidligere fått fritak fra boplikt i sin eiertid. Eiendommen er både søkers og erververs barndomshjem. Et annet søsken eier boligeiendommen gnr. 67 bnr. 188 som i sin tid ble fradelt gnr. 67 bnr. 6. LNF 1 kategorien tilsier at det er forbud mot hyttebygging og fradeling av tomter til samme formål. LNF 3 kategorien er betegnelsen for områder i planområdet som utgjør viktige naturog friluftsområder eller vegetasjonssoner. For LNF områder gjelder jord og skogbrukslovens bestemmelser. Det er ikke søkt om dispensasjon for fradeling, men siden arealbruken endres fra LNF formål (landbruk) til boligformål med deling av den aktuelle bebyggelsen, må det foretas en vurdering av dispensasjon jf. plan og bygningsloven 7. Dersom kommunen finner det aktuelt å dispensere, må tiltaket også vurderes etter jordloven 12 (deling) og ev. jordloven 9 (dyrket/dyrkbar mark). Siden det dreier seg om dispensasjon for fradeling av eksisterende bygninger til boligformål, og det ikke er snakk om å omdisponere ubebygd areal sendes ikke saken på høring til fylkesmannen eller fylkeskommunen. Vurdering: Vurdering av tiltaket etter plan og bygningsloven 7: Dersom det fins særlige grunner til å dispensere, kan det gis dispensasjon etter plan og bygningsloven 7. Uttrykket særlige grunner må ses i forhold til offentlige hensyn planlovgivningen skal ivareta. De særlige grunner som kan begrunne en dispensasjon er i første rekke knyttet til areal og ressursdisponeringshensyn. Som eksempel kan nevnes tilfeller der vurderingen av arealbruken er endret etter at det ble utarbeidet plan, eller at tidsfaktoren tilsier at en ikke bør avvente en planendring. Særlige grunner foreligger fortrinnsvis der de interesser arealplanen og lovbestemmelsene ivaretar ikke blir skadelidende ved at dispensasjon gis. Det er i år kunngjort oppstart av revidering av kommunedelplan for Synnfjell Syd. Dette er et moment som kan tale mot at dispensasjon gis for omsøkte deling. Kommunen ønsker å legge til rette for spredt boligbygging i kommunen og har blant annet gitt føringer om dette gjennom kommuneplanens arealdel hvor det i LNF 2 områder skal være liberal dispensasjonspraksis ved søknader om boligbygging. I denne saken dreier det seg om en mindre landbrukseiendom med ca. 60 dekar produktiv skog. Det er praktisk talt ikke dyrket jord på eiendommen, slik at den er reelt en utmarkseiendom, som kan forvaltes av eieren ved at han bor et annet sted i kommunen. Det dreier seg om fradeling av eksisterende bebyggelse, slik at det ikke er snakk om å ta i bruk nytt areal. Den eksisterende bebyggelsen ligger for seg selv, et stykke unna skogteigen, omsluttes ikke vesentlig av eiendommens jord eller skogbruksareal, og utgjør således ikke et tradisjonelt gårdstun. Ut fra at formålet med deling er å benytte det Side 23

24 eksisterende bolighuset på eiendommen til bolig, og det ikke er behov for bolighuset for å forvalte utmarkseiendommen, mener rådmannen at det er grunnlag for dispensasjon i denne saken slik den foreligger, og at man dermed ikke skal avvente prosessen med revideringen av kommunedelplanen i denne saken. Dersom det hadde dreid seg om å ta i bruk nytt, ubebygd areal, ville det stilt seg annerledes. Siden det fins særlige grunner til å dispensere, må det foretas vurdering av tiltaket etter jordloven 12 (deling). Tiltaket berører ikke dyrket eller dyrkbar mark og trenger derfor ikke vurderes etter jordloven 9 (omdisponering). Vurdering av tiltaket etter jordloven 12: Den som vil dele en landbrukseiendom som er nyttet eller kan nyttes til jordbruk eller skogbruk må ha delingssamtykke. Dette går fram av jordloven 12 første ledd. Vilkårene for å gi samtykke til deling er enten at samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller at deling er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning eiendommen kan gi. Man har ikke krav på delingssamtykke dersom ett av vilkårene er oppfylt. Det skal også legges til grunn en skjønnsmessig vurdering av tiltakets konsekvenser for drift og miljø, kulturlandskap og plansituasjon. Siden fradeling av eiendommens bebyggelse vil bidra til å opprettholde eller styrke bosettingen i området, vil omsøkte deling kunne forsvares ut fra samfunnsinteressene. Når det gjelder hensynet til den avkastning eiendommen kan gi, er det sentrale fradelingens konsekvenser for eiendommens drift i framtida. Formålet med delingsforbudet er å sikre og holde ressursene på bruket samlet for nåværende og framtidige eiere. Når det gjelder spørsmålet om fradeling av bygninger, tar delingsforbudet sikte på å hindre fradeling av bygninger som er nødvendig for drift av eiendommen. Det er tidligere, jf. nevnte bopliktssak, tatt stilling til at bebyggelsen ikke er nødvendig for å ivareta driften av eiendommen. Selv om de aktuelle bygningene bolighus og garasje ikke er nødvendig av hensyn til driften av arealene kan de bidra til å skaffe inntekter til eiendommen gjennom utleie. Dersom det er en påregnelig inntektsmulighet vil det ikke være i samsvar med hensynet til den avkastning eiendommen kan gi å samtykke til fradeling av eiendommens bygninger. Det er et spørsmål om det faktisk kan påregnes vesentlige utleieinntekter her. Men tatt i betraktning et visst inntektspotensial, er det ikke forsvarlig å dele fra bebyggelsen ut fra eiendommens avkastningsevne. Siden fradelingen kan godkjennes ut fra et av kriteriene i jordloven, må de skjønnsmessige momentene vurderes. Beliggenheten til det omsøkte arealet er slik at tiltaket ikke vil innebære miljø- eller driftsmessige ulemper i nevneverdig omfang, siden det dreier seg om fradeling av eksisterende bebyggelse. Erverver er kjent med den landbruksvirksomheten som er i området siden hun har vokst opp der. Tiltaket vil ikke innebære vesentlige konsekvenser for kulturlandskapet siden omsøkte parsell er bebygd. Plansituasjonen er vurdert i forbindelse med spørsmålet om dispensasjon. Det kan etter denne vurderingen, med hovedvekt på samfunnsinteressene knyttet til tiltaket, gis samtykke til deling etter jordloven. Side 24

25 Oppsummering: Siden rådmannen mener det kan foreligge særlige grunner til å dispensere i denne saken, og det kan forsvares fradeling ut fra samfunnsinteressene knyttet til tiltaket, tilrås dispensasjon for omsøkte deling. Eventuelle rettigheter som ligger til boligeiendommen gnr. 67 bnr. 188 må sikres, da atkomst til denne blir over omsøkte parsell. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk til å fatte slikt vedtak: 1. I medhold av plan og bygningsloven 7, 63 og 93 h samt jordloven 12 gir med dette hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk dispensasjon fra kommunedelplan for Synnfjell syd for fradeling av ca. 2,8 dekar tomt med påstående bolighus og garasje fra eiendommen gnr. 67 bnr. 6 i Nordre Land i henhold til søknad datert Det settes som vilkår for fradeling at eventuelle rettigheter til boligeiendommen gnr. 67 bnr. 188 sikres dersom det ikke allerede finnes. I henhold til forvaltningsloven kan vedtaket påklages innen tre uker etter at det er gjort kjent for Dem. NORDRE LAND KOMMUNE, den Aage Sandlie Ass. Rådmann Merete Glorvigen jordbrukssjef Side 25

26 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 46/08 Utvalg: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk Lnr.: 4289/08 Møtedato: Arkivsaksnr.: 08/1039 Saksbeh.: Merete Glorvigen Arkivnøkkel.: GNR. 117/1 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /08 Saksbehandler: MEG Utskrift til: Hans Olav Thomle og Grethe Klokkersveen, Sjakslinna 50, 2870 Dokka Fylkesmannen i Oppland, Miljøvernavdelingen, serviceboks, 2626 Lillehammer Fylkesmannen i Oppland, Landbruksavdelingen, serviceboks, 2626 Lillehammer Oppland Fylkeskommune, Regional Utvikling og Kulturvern, serviceboks, 2626 Lillehammer Statens Vegvesen Region Øst, Postboks 1010 Skurva, 2605 Lillehammer Assisterende rådmann Odd Johs. Egset SØKNAD OM OMDISPONERING AV AREAL OG BYGNINGER TIL FRILUFTSBARNEHAGE. GNR. 117 BNR. 1 I NORDRE LAND. THOMLE/KLOKKERSVEEN Sammendrag: Rådmannen tilrår at det gis dispensasjon fra kommuneplanens arealdel slik at det kan foretas en bruksendring av kårbolig og smie på Skiaker nordre til formål friluftsbarnehage for en toårs periode, og at det gis dispensasjon for endret arealbruk til samme formål når det gjelder overflatedyrket jord som er planlagt brukt til uteareal og ev. ei smal stripe dyrket mark i forbindelse med parkering. Vedlegg: Kartutsnitt Ortofotoutsnitt Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Epost datert fra Oppland fylkeskommune vedr. uttalelse Brev datert fra Statens vegvesen Uttalelse til dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for søknad om disponering av areal og bygninger til friluftsbarnehage på eiendommen gnr. 117 bnr. 1 i Nordre Land kommune Brev datert fra Fylkesmannen i Oppland, miljøvernavdelingen Søknad om omdisponering av areal og bygninger til friluftsbarnehage.

27 Brev datert fra kommunen til Statens Vegvesen Vedr. søknad om omdisponering av areal og bygninger til friluftsbarnehage. Gnr. 117 bnr. 1 i Nordre Land Brev datert fra kommunen Søknad om omdisponering av arealer og bygninger til friluftsbarnehage. Skiaker Nordre gnr. 117 bnr. 1 i Nordre Land. Høringsnotat. Brev datert fra Hans Olav Thomle og Grete Klokkersveen Søknad om omdisponering av arealer og bygninger Hovedutvalg for levekår sitt vedtak i sak nr. 8/08 den Saksopplysninger: Bakgrunn: Hans Olav Thomle og Grete Klokkersveen har i søknad av søkt om tillatelse til omdisponering av kårboligen på eiendommen Skiaker nordre gnr. 117 bnr. 1 m. fl. i Nordre Land fra boligformål til varmestue, og smia fra formål redskapshus til årestue. Begge bygningene skal brukes i barnehagedriften. Det søkes også om omdisponering av deler av det dyrkede arealet rundt smia til uteareal for barnehagen, dette utgjør ca. 1 dekar fulldyrket jord. I tillegg skal det gruses opp en gangsti mellom smia og kårboligen i nedkant av jordet, og det skal gruses opp plass til parkeringslommer ved innkjøringen til eiendommen, langs Sjakslinna. Det har i en tid vært drøftet muligheter for friluftsbarnehage i Dokkaområdet. Søknaden fra Thomle og Klokkersveen er nå fremmet med bakgrunn i hovedutvalg for levekår sitt vedtak i sak nr. 8/08 den Vedtaket lyder: Vedtak: 1. Det igangsettes forhandlinger mellom Thomle/Klokkersveen og Nordre Land kommune med tanke på å inngå en intensjonsavtale. 2. Det inngås en 2-årig avtale om midlertidig plassering av friluftsbarnehage på Skiaker nordre med oppstart Dersom det inngås avtale om permanent plassering av barnehage på Skiaker nordre, forlenges leietiden av det midlertidige alternativet fram til ny barnehage er klar til innflytting. 4. Engangskostnader med etablering av midlertidig friluftsbarnehage, kr ,-, finansieres av midler avsatt til barnehageutbygging i Det dreier seg om en fulltidsbarnehage med 15 plasser, og det foreligger avtale for to års bruk i første omgang. I løpet av disse to årene vil det bli utredet et alternativ på mer permanent basis. Det understrekes derfor at dette dreier seg om omdisponering for to år. Eiendommen ligger på Østsinni og Østsinniåsen og består ifølge arealopplysninger som framkommer av LGIS gårdskart av totalt 1573,8 dekar hvorav 144,1 dekar er fulldyrket jord og 1242,8 dekar er produktiv skog. Det drives med grovfôrproduksjon og skogbruk på eiendommen. Kårboligen har fungert som utleiebolig de siste åra. Vegen som går gjennom eiendommen og som det er tenkt å gruse opp ei stripe inntil for parkering er privat. Søkerne har andeler i vegen, og saken har blitt behandlet i årsmøte for vegen. Adkomsten opp fra Dokka er delvis offentlig (fylkesveg eller kommunal) og delvis privat. I kommuneplanens arealdel ligger Skiaker nordre i LNF 1 område hvor det er forbud mot ny eller vesentlig utvidelse av eksisterende bolig-, ervervs- og fritidsbebyggelse, men der byggevirksomhet tilknyttet stedegen næring er tillatt. Omsøkte areal og bygninger vil få endret arealbruk dersom det gis samtykke til omsøkte omdisponering, siden formålet etter omdisponering vil være offentlig - barnehagevirksomhet. I dag er arealbruken for arealet som Side 27

28 er søkt omdisponert i hovedsak overflatedyrket jord, som er i samsvar med LNF-formålet i planen. Det er ikke søkt direkte om dispensasjon, men siden flere elementer på landbrukseiendommen kommer til å ha endret arealbruk eller bruk for en periode, vurderes det som fornuftig å behandle hele tiltaket i forhold til plan og bygningsloven 7 dispensasjon. Dette er også konklusjonen etter samråd med fylkesmannens landbruksavdeling. Det er ikke snakk om deling. Siden rådmannen er positiv til dispensasjon, må tiltaket også vurderes etter jordloven 9 (omdisponering) når det gjelder den dyrkede jorda. Tiltaket har blitt sendt fylkesmannen, fylkeskommunen og vegvesenet til uttalelse, med høringsfrist til 8. mai Etter at høringsnotatet var sendt har søker i telefonsamtale den presisert at det dyrkede arealet rundt smia blir sådd og høsta maskinelt, men at det er fjell i dagen og fortsatt må regnes som overflatedyrket jord. For øvrig ber søker om at tillatelsen ikke må låses for to år. Høringsuttalelser: Fylkesmannens miljøvernavdeling: Fylkesmannen viser til St.meld. nr. 26 ( ), Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand, der regjeringen stadfester målet om å halvere den årlige omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene innen Dyrket og dyrkbar jord er en grunnleggende ressurs for å sikre matforsyning på kort og lang sikt, og en viktig del av kulturlandskapet. Jordvernhensynet må stå sentralt i kommunal planlegging dersom målet om å redusere omdisponeringen av jordressursene skal nås. Fylkesmannen anbefaler at kommunen ser på alternativ plassering av parkeringsareal, slik at en i størst mulig grad unngår at fulldyrket jord går med til dette formålet. Det samme gjelder for lekeareal i tilknytning til smia. Det anbefales at dette legges til areal rundt smia som er klassifisert til innmarksbeite og overflatedyrka jord. Det forutsettes at det tas hensyn til kulturlandskapet i området ved opparbeiding av lekeareal. Statens vegvesen: Eiendommen har atkomst via kommunal veg, og Statens vegvesen har ingen innvendinger mot at det blir gitt tillatelse til omdisponering som omsøkt. Oppland fylkeskommune: Brevet med uttalelse har ikke nådd fram til kommunen i det saken skrives, men epost med fylkeskommunens vurdering av tiltaket er mottatt. Fagenhetene regional utvikling og kulturvern støtter i all hovedsak kommunens vurdering. De viser til Fylkesmannens merknad angående omdisponering av dyrka mark til parkerings- og lekeareal, og ber om at det vurderes alternativ lokalisering, ev. tiltak som vil gjøre tilbakeføring til jordbruksformål enkelt hvis barnehagen opphører. Det vises videre til at eiendommen Skiaker nordre er en del av et viktig kulturlandskap på Østsinni, og det er viktig at tiltaket tilpasses dette. Tiltaket anses ikke å ha vesentlig innvirkning på bygningsmiljøet eller kulturlandskapet i området. Side 28