MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LANDBRUK, MILJØ OG TEKNISK

Transkript

1 NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LANDBRUK, MILJØ OG TEKNISK TID: kl STED: MØTEROM 4. ETG., RÅDHUSET Gruppemøter: AP og SV: kl ANDRE: kl Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 35/09 ORIENTERINGER 36/09 37/09 38/09 39/09 40/09 REFERATER DELEGERTE SAKER GNR. 128 BNR. 2, 4, 6 OG GNR. 14 BNR. 1 I N. LAND. SØKNAD OM FRITAK FRA BOPLIKT. JARLE HJALMAR KOLBJØRNSHUS, DOKKA MOSKAUG GNR. 121 BNR. 100 M.FL. I NORDRE LAND. SØKNAD OM DELING AV GNR. 126 BNR. 7 OG GNR. 37 BNR. 23 FRA ØVRIGE DRIFTS- ENHET. SØKERE: B. DALEN, A.K.D. JOHANSEN, G. DALEN, K.M.DALEN OG R. DALEN. REVIDERING AV FORSKRIFT OM ÅPEN BRENNING OG BRENNING AV AVFALL I SMÅOVNER NORDRE LAND KOMMUNE, den 19. mai Marit M. Rønningen leder

2 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 35/09 Utvalg: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk Lnr.: 3580/09 Møtedato: Arkivsaksnr.: 09/1073 Saksbeh.: Vigdis Hagenborg Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /09 Saksbehandler: VIH Utskrift til: ORIENTERINGER 1. Bondlidtorget status v/arvid Øverlier 2. Storgata 42 status v/arvid Øverlier 3. Omlegging av skiløyper mellom Spåtind Oppsjøen v/annbjørg Backer 4. Ny brannstasjon v/asbjørn Strømsjordet 5. Prosess ny brannsjef v/asbjørn Strømsjordet 6. Eier av eiendom som ligger i krysset Rv. 33/Jevnakervegen henstilling om å rydde opp/skjerme eiendom v/werner Sveum 7. Gang- og sykkelvegen på Nordsinni v/anna Ekrem NORDRE LAND KOMMUNE, den 19. mai Bente Øverby Kommunalsjef Vigdis Hagenborg

3 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 36/09 Utvalg: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk Lnr.: 3581/09 Møtedato: Arkivsaksnr.: 09/1074 Saksbeh.: Vigdis Hagenborg Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /09 Saksbehandler: VIH Utskrift til: REFERATER 1. Brev til Statens kartverk dat vedr. egenerklæring om konsesjonsfrihet ved erverv av gnr. 58 bnr. 5 i Nordre Land. NORDRE LAND KOMMUNE, den 19. mai Bente Øverby Kommunalsjef Vigdis Hagenborg

4 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 37/09 Utvalg: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk Lnr.: 3582/09 Møtedato: Arkivsaksnr.: 09/1075 Saksbeh.: Vigdis Hagenborg Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /09 Saksbehandler: VIH Utskrift til: DELEGERTE SAKER 09/ DS 74/09 PLNÆ//MEG GNR. 137/34 Johan Wien GNR. 137 BNR. 34 I NORDRE LAND. SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV DYRKET MARK TIL FORMÅL TILLEGGSJORD TIL GNR. 137 BNR. 1 M. FL. I NORDRE LAND. ERVERVER: JOHAN WIEN. OVERDR.: INGER LISE KNOPH TINGELSTAD OG KOLBJØRN TINGELSTAD 09/ DS 75/09 PLNÆ//MEG GNR. 16/2 Kistefos Træsliberi A/S LODD NR. 34, NORDRE DEL, I TIDLIGERE NORDSINNI ØSTRE SAMEIE, AV GNR. 16 BNR. 2 I N. LAND. SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV. ERVERVER: A/S KISTEFOS TRÆSLIBERI. OVERDRAGER: ANNE M. BAGGERUD VIK. 09/ DS 76/09 PLNÆ//MEG GNR. 17/1 Kistefos Træsliberi A/S LODD NR. 50, I TIDLIGERE NORDSINNI ØSTRE SAMEIE, AV GNR. 17 BNR. 1 I NORDRE LAND. SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV. ERVERVER: A/S KISTEFOS TRÆSLIBERI. OVERDRAGER: ANDERS STORSVEEN. 09/ DS 77/09 PLNÆ//MEG GNR. 55/20 Astrid Henny Lien DEL AV GNR. 55 BNR. 20 I N. LAND. SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV. ERVERVER: ASTRID HENNY LIEN. OVERDRAGER: A/S KISTEFOS TRÆSLIBERI 09/ DS 78/09 PLNÆ//HAA V83 Kistefos Træsliberi A/S SØKNAD OM BYGGING AV SNUPLASS, KISTEFOS TRÆSLIBERI AS

5 09/ DS 79/09 PLNÆ//HAA GNR. 27/1,82 Knut Wold SVAR - SØKNAD OM KONSESJON VED ERVERV AV FAST EIENDOM GNR. 27 BNR. 1 OG 82 I NORDRE LAND. 09/ DS 84/09 PLNÆ//OLD GNR. 87/113 Henning Hansen og Ann-Helen Carlsson SØKNAD OM FRADELING AV TOMT TM1 FRA GNR. 87 BNR. 113, REG.PLAN FOR KLEVMOSETERVEGEN, HENNING HANSEN OG ANN- HELEN CARLSSO N, SØKNAD INNVILGET. 09/ DS 85/09 PLNÆ//ABA K01 Samband Mjøsa v/arild Haugen SØKNAD OM BRUK AV SNØSCOOTER PÅ AUST-TORPAÅSEN FOR VEDLIKEHOLD OG TILSYN AV RADIOBASE - INNVILGET 09/ DS 86/09 PLNÆ//MEG GNR. GB 46/8 Marianne Stein Annet forslag vedtatt GNR. 46 BNR. 8 I NORDRE LAND. SØKNAD OM FRITAK FRA BO- OG DRIVEPLIKT. MARIANNE STEIN, NYBORGV. 5, 2819 GJØVIK. SØKNAD DELVIS INNVILGET 08/ DS 87/09 PLNÆ//AOV GNR. 83/146 Ole M. Stensrud og Mona Vestum SØKNAD OM TILLATELSE TIL OPPFØRING AV HYTTE PÅ GNR. 83 BNR. 146, MONA VESTUM OG OLE M. STENSRUD, SØKNAD INNVILGET. 08/ DS 88/09 PLNÆ//AOV GNR. 121/622,660 Oppland fylkeskommune REHABILITERING DOKKA VIDEREGÅENDE SKOLE. GNR. 121 BNR. 622, 660, BYGG A, SØKNAD INNVILGET. 09/ DS 89/09 PLNÆ//AOV GNR. 83/18 Huldreheimen AS SØKNAD OM FRADELING AV TOMT NR. FT-3 FRA GNR. 83 BNR. 18, HULDREHEIMEN AS, SØKNAD INNVILGET. 09/ DS 90/09 PLNÆ//AOV GNR. 83/18 Huldreheimen AS SØKNAD OM FRADELING AV TOMT NR FT-4 FRA GNR. 83 BNR. 18, HULDREHEIMEN AS, SØKNAD INNVILGET. 09/ DS 91/09 PLNÆ//AOV GNR. 142/4 Kai Myrstuen SØKNAD OM FRADELING AV TILLEGGSAREAL FRA GNR. 142 BNR. 4 TIL GNR. 142 BNR. 19, KAI MYRSTUEN, SØKNAD INNVILGET. Side 5

6 09/ DS 92/09 PLNÆ//AOV GNR. 20/14 Ståle Martinsen SØKNAD OM FRADELING AV FESTETOMT, GNR. 20 BNR. 14 FESTENR. 1, STÅLE MARTINSEN, SØKNAD INNVILGET. 09/ DS 93/09 PLNÆ//AOV GNR. 126/166 Løkka Holding AS SØKNAD OM TILLATELSE TIL PÅBYGG FOR LEILIGHETER, GNR. 126 BNR. 166, LØKKA HOLDING AS. SØKNAD INNVILGET. 09/ DS 94/09 PLNÆ//OLD GNR. 73/4 Bernt Øistad SØKNAD OM FRADELING AV TOMT NR. Ø50 FRA GNR. 73 BNR. 4, ÅSSETERA, BERNT ØISTAD, SØKNAD INNVILGET. 09/ DS 95/09 PLNÆ//AOV GNR. 88/136 Eivind Tøftum SØKNAD OM TILLATELSE TIL OPPFØRING AV ANNEKS, GNR. 88 BNR. 136, EIVIND TØFTUM, SØKNAD INNVILGET. 09/ DS 96/09 PLNÆ//AOV GNR. 67/113 Ida Strøm Nerli SØKNAD OM TILLATELSE TIL OPPFØRING AV ANNEKS, GNR. 67 BNR. 113, IDA STRØM NERLI, SØKNAD INNVILGET. 09/ DS 97/09 PLNÆ//AOV GNR. 41/63 Opplandske Betongindustri AS SØKNAD OM TILBYGG KALDTLAGER GNR. 41 BNR. 63, OPPLANDSKE BETONGINDUSTRI AS, SØKNAD INNVILGET. 09/ DS 98/09 PLNÆ//AOV GNR. 123/1-14 Jens Erik Børresen SØKNAD OM TILLATELSE TIL OPPFØRING AV GARASJE, GNR. 123 BNR. 1 FNR. 14, JENS ERIK BØRRESEN. SØKNAD INNVILGET. 09/ DS 99/09 PLNÆ//AOV GNR. 133/42 Stian Andersen SØKNAD OM TILLATELSE TIL OPPFØRING AV HALL, GNR. 133 BNR. 42, STIAN ANDERSEN, SØKNAD INNVILGET. 09/ DS 100/09 PLNÆ//AOV GNR. 84/F5 Eigil Dingsør SØKNAD OM TILLATELSE TIL OPPFØRING AV HYTTE PÅ TOMT F5 UNDER GNR. 84 BNR. 100, EIGIL DINGSØR, SØKNAD INNVILGET. 09/ DS 101/09 PLNÆ//AOV GNR. 84/111 Oppland Bygg & Anlegg AS SØKNAD OM TILLATELSE TIL OPPFØRING AV HYTTE PÅ GNR. 84 BNR. 111, OPPLAN BYGG & ANLEGG AS, SØKNAD INNVILGET. Side 6

7 09/ DS 102/09 PLNÆ//AOV GNR. 107/17 Bjarne Sveen SØKNAD OM TILLATELSE TIL REHABILITERING AV SKORSTEIN, GNR. 107 BNR. 17, BJARNE SVEEN, SØKNAD INNVILGET. NORDRE LAND KOMMUNE, den 19. mai Bente Øverby Kommunalsjef Vigdis Hagenborg Side 7

8 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 38/09 Utvalg: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk Lnr.: 3432/09 Møtedato: Arkivsaksnr.: 09/285 Saksbeh.: Merete Glorvigen Arkivnøkkel.: GNR. GB 128/2 MFL Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /09 Saksbehandler: MEG Utskrift til: Jarle Hjalmar Kolbjørnshus, Sandmov. 118, 2870 Dokka GNR. 128 BNR. 2, 4, 6 OG GNR. 14 BNR. 1 I N. LAND. SØKNAD OM FRITAK FRA BOPLIKT. JARLE HJALMAR KOLBJØRNSHUS, DOKKA Sammendrag: Jarle Hjalmar Kolbjørnshus har i søknad av søkt om fritak fra boplikt på eiendommene Kolbjørnshus gnr. 128 bnr. 2,4,6 og Volden gnr. 14 bnr. 1 i Nordre Land fram til Søker overtok eiendommene konsesjonsfritt fra faren Ole Kolbjørnshus den Faren bor på eiendommen, og det har vært den avgjørende årsaken til at søker har fått fritak fra boplikt to ganger tidligere, siste gang fram til Siden søkerens far fortsatt bor i det eneste bolighuset på eiendommene som er beboelig, og siden dette ikke egner seg for to familier å bo i samtidig tilrår rådmannen at Jarle Hjalmar Kolbjørnshus får fritak fra boplikt fram til , og at det tas en ny vurdering av bopliktspørsmålet da. Vedlegg: Kartutsnitt Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad om fritak fra boplikt datert Brev fra kommunen datert Brev fra kommunen datert Brev fra kommunen datert Sak nr. D-0024/06 Melding om delegert vedtak Kolbjørnshus gnr. 128 bnr. 2 og Volden gnr. 14 bnr. 1 i Nordre Land. Søknad om fritak fra boplikt

9 HU-LMT sak nr. 0027/03 Bo og driveplikt på Kolbjørnshus gnr. 128 bnr. 2,4 og 6 og Volden gnr. 14 bnr. 1 i Nordre Land. Søknad om fritak fra boplikt. Jarle Hjalmar Kolbjørnshus, Dokka Saksopplysninger: Jarle Hjalmar Kolbjørnshus har i søknad av søkt om fritak fra boplikt på eiendommene Kolbjørnshus gnr. 128 bnr. 2,4,6 og Volden gnr. 14 bnr. 1 i Nordre Land fram til Søker overtok eiendommene konsesjonsfritt fra faren Ole Kolbjørnshus den Faren bor i det eneste beboelige bolighuset på eiendommen, og det har vært den avgjørende årsaken til at søker har fått fritak fra boplikt to ganger tidligere, siste gang fram til Bebyggelsen i Volden er tidligere vurdert som ubeboelig og lite aktuelt å flytte til. Eiendommene ligger på Vestsida; Kolbjørnshus ligger ca. 2 km sør for Dokka, og Volden ligger ca. 6 km sørvest for kommunesenteret. Ifølge arealopplysninger som framkommer av LGIS gårdskart består eiendommene av totalt 468 dekar hvorav vel 48 dekar er fulldyrket jord og 401 dekar er produktiv skog. Ifølge søknaden består eiendommene totalt av 471 dekar hvorav 57 dekar er dyrket areal og 403 dekar skog. Jarle Hjalmar Kolbjørnshus driver selv eiendommen, med grovfôrproduksjon, korndyrking og skogbruk. Bebyggelsen på Kolbjørnshus består av våningshus fra 1800-tallet som er påbygd og restaurert rundt 1970 og uthus og fjøs bygget i I Volden er det ifølge tidligere oppgitt informasjon om bebyggelsen våningshus, uthus og skåle fra rundt 1914, men dette bolighuset er ikke helårsbolig. Søkers formål med ervervet av eiendommene er å flytte dit og fortsatt drive jorda. Søker er født og oppvokst på Kolbjørnshus, og han har vært med sin far i gardsdrifta siden guttedagene. Søker har bolighus ca. 1 km fra Kolbjørnshus. Han jobber som oppsynsmann i jernbaneverket i tillegg til å drive garden. Søkerens far bor som nevnt fortsatt på eiendommen, og bolighuset egner seg ikke til to familier. Søker er på Kolbjørnshus hver dag og på fritida da det stadig er noe å gjøre der, og faren trenger tilsyn. Siden søkeren oppgir odelsrett som grunnlag for konsesjonsfritt erverv i sin søknad om fritak fra boplikt, blir søknaden behandlet etter odelsloven 27 a. Odelsloven 27 a andre ledd gir konkret anvisning på noen momenter som det skal legges vekt på ved avgjørelsen av søknad om fritak fra boplikt: Ved avgjerd av søknad om fritak frå buplikta skal det leggjast særleg vekt på ønsket om å styrkje eller oppretthalde busetjinga i området der eigedomen ligg, på kor nær tilknyting søkjaren har til eigedomen og på søkjaren sin livssituasjon. Vidare skal det mellom anna takast omsyn til bruksstorleiken, avkastningsevna og hustilhøva på eigedomen. Side 9

10 Siden søker har fått innvilget søknad om fritak fra boplikt to ganger tidligere, legges saken fram til politisk behandling. Vurdering: Som det går fram av rundskriv M-2/2004 Bo- og driveplikt de rettslige rammene og saksbehandlingen er bo- og driveplikt en plikt som følger av loven. Forvaltningen pålegger ikke bo- og driveplikt, men vurderer om det er grunnlag for å frita for pliktene. Ingen har krav på fritak, men i hver enkelt sak må en søke å komme fram til en rimelig løsning på bakgrunn av forholdene i saken, og de formål reglene om bo- og driveplikt skal fremme. Det skal være en reell mulighet for eieren til å bli fritatt fra den personlige bo- og driveplikten. Hovedbegrunnelsen for bo- og driveplikt er å sikre at landbrukseiendommer av en viss karakter i størst mulig grad eies og bebos av brukeren, dette av hensyn til å holde landbruksareal i hevd, opprettholde hensynet til bosettingen på eiendommen og hensynet til en kostnadseffektiv drift. I denne saken dreier det seg om søknad om fritak fra boplikt tidsbegrenset til to år. Vurdering av fritak fra boplikt i forhold til bosettingshensynet: Det skal ved vurderingen av søknader om fritak fra den personlige boplikt som nevnt legges særlig vekt på ønsket om å styrke eller opprettholde bosettingen i området der eiendommen ligger. Skal hensynet til bosettingen tillegges avgjørende vekt, må det etter en konkret vurdering anses klart at avslag på søknad om fritak fra den personlige boplikten vil innvirke positivt på bosettingen i området eiendommen ligger. Begge eiendommene ligger i kommuneplanens arealdel i LNF 1 område, som betyr at landbruksdrift og bosetting i tilknytning til denne er kommunens føringer for området. Kommunen har ikke lagt spesielt til rette for økt bosetting i dette området. Eiendommen er bebodd av søkers far, og søker bor selv i området. Ut fra dette kan en slutte at avslag på søknaden ikke vil ha den virkningen på bosettingen i området som rundskrivet beskriver. Vurdering av fritak fra boplikt i forhold til tilknytningen til eiendommen: Tilknytningen til eiendommen kan være av ulik karakter. Nær tilknytning vil det for eksempel være snakk om dersom søkeren har bodd på eiendommen i hele sin oppvekst. Siden eiendommen er søkers barndomshjem og han selv driver eiendommen, er tilknytningen stor. Dette taler for fritak fra boplikt, om enn for en tidsbegrenset periode. Vurdering av fritak fra boplikt i forhold til søkers livssituasjon: Søkerens livssituasjon skal også tillegges særlig vekt. Det er ingen forhold ved søkerens livssituasjon som påvirker vurderingen i bopliktsaken. Vurdering av fritak fra boplikt i forhold til eiendommens bruksstørrelse og avkastningsevne: Selv om begrepet bruksstørrelse tar sikte på eiendommens totalareal, er størrelsen på det produktive arealet mest interessant. Med vel 48 dekar fulldyrket jord og 401 dekar produktiv skog kan eiendommen karakteriseres som en middels stor eiendom i Nordre Land målestokk. Den dyrkede jorda i Volden er imidlertid ikke så lettdrevet som på Kolbjørnshus. Skogen ligger på mellom 200 og 500 meter og har jevn fordeling mellom bonitetstypene. Selv om så å si hele eiendommen har produktivt areal, vil en familie måtte ha behov for inntekter utenom Side 10

11 bruket. Søker kombinerer da også et annet yrke med å bo i området og drive eiendommen, slik at dette momentet vil ikke ha vesentlig betydning i denne konkrete saken. Vurdering av fritak fra boplikt i forhold til husforholda på eiendommen: Det er på Kolbjørnshus det vil være aktuelt for søker å bosette seg. Det eneste bolighuset er fortsatt bebodd av søkers far. Situasjonen er derfor ikke endret siden forrige behandling av fritakssøknaden, og søker bør få fritak fra boplikt så lenge faren bor på eiendommen. Oppsummering: Ut fra at situasjonen ikke er endret mht bosetting på eiendommen siden forrige behandling av fritakssøknaden, mener rådmannen det er riktig å tilrå at søknaden om ytterligere to års fritak fra boplikt innvilges. Hvis søker ikke har tilflyttet eiendommen innen to år, må det tas en ny vurdering i saken da. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk til å fatte slikt vedtak: I medhold av odelsloven 27 a gir med dette hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk Jarle Hjalmar Kolbjørnshus fritak fra boplikt fram til på eiendommen Kolbjørnshus søndre gnr. 128 bnr. 2 m. fl. i Nordre Land. I henhold til forvaltningsloven kan vedtaket påklages innen tre uker etter at det er gjort kjent for Dem. NORDRE LAND KOMMUNE, den Bente Øverby Kommunalsjef Merete Glorvigen jordbrukssjef Side 11

12 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 39/09 Utvalg: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk Lnr.: 3529/09 Møtedato: Arkivsaksnr.: 09/1055 Saksbeh.: Merete Glorvigen Arkivnøkkel.: GNR. 121/100 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /09 Saksbehandler: MEG Utskrift til: Bjarne Dalen, Moskauglinna 26, 2870 Dokka Anne Karin Dalen Johansen, Skifervegen 4, 2818 Gjøvik Gunnar Dalen, Moskauglinna 30, 2870 Dokka Kåre Magne Dalen, Midtgjerdinga 15, 2380 Brumunddal Reidar Dalen, Moskauglinna 28, 2870 Dokka MOSKAUG GNR. 121 BNR. 100 M. FL. I NORDRE LAND. SØKNAD OM DELING AV GNR. 126 BNR. 7 OG GNR. 37 BNR. 23 FRA ØVRIGE DRIFTSENHET. SØKERE: BJARNE DALEN, ANNE KARIN DALEN JOHANSEN, GUNNAR DALEN, KÅRE MAGNE DALEN OG REIDAR DALEN. Sammendrag: Bjarne Dalen, Anne Karin Dalen Johansen, Gunnar Dalen, Kåre Magne Dalen og Reidar Dalen har i søknad av søkt om deling av Steinsengsameiga gnr. 126 bnr. 7 og sin sameiepart i Jensvalhagen gnr. 37 bnr. 23 fra Moskaug gnr. 121 bnr. 100 og sameiepart i Fjelsæteren (Gardsætera sameie) gnr. 52 bnr. 5 i Nordre Land. Omsøkte deling tilrås ut fra samfunnsinteressene da den vil medføre at det blir færre sameieparter knyttet til eiendommene. Vedlegg: Kartutsnitt over eiendommens teiger Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad om deling av driftsenhet datert med tilhørende vedlegg Søknad om deling av bebyggelse og tilleggstomter datert med tilhørende vedlegg

13 Saksopplysninger: Bjarne Dalen, Anne Karin Dalen Johansen, Gunnar Dalen, Kåre Magne Dalen og Reidar Dalen har i søknad av søkt om deling av Steinsengsameiga gnr. 126 bnr. 7 og sin sameiepart i Jensvalhagen gnr. 37 bnr. 23 fra Moskaug gnr. 121 bnr. 100 og sameiepart i Fjelsæteren (Gardsætera sameie) gnr. 52 bnr. 5 i Nordre Land. Det er i egen søknad søkt om fradeling av eksisterende bebyggelse på eiendommen Moskaug, samt tilleggstomter fra denne eiendommen til eksisterende boligtomter. I denne saken behandles søknaden om deling av driftsenheten Moskaug. Søknaden om fradeling av eksisterende bebyggelse og tilleggstomter blir behandlet som delegert saker. Bebyggelsen og tilleggstomtene det er søkt fradeling av ligger i kommuneplanens arealdel som eksisterende byggeområde og trenger etter rådmannens vurdering derfor ikke jordlovsvurdering eller behandling etter pbl 7 (dispensasjon). Søknadene om deling er ledd i oppgjør av boet etter Ole Dalen. I eget vedlegg til søknadene er det redegjort for hvordan søkerne ønsker å fordele eiendommene. I søknaden som dreier seg om fradeling av eksisterende boligbebyggelse på Moskaug samt tilleggstomter til eksisterende boligeiendommer er det tenkt følgende: Eksisterende boligbebyggelse med tomt på ca. 3,5 4 dekar fradeles Moskaug gnr. 121 bnr. 100 og overdras til Kåre Magne Dalen. 3 tilleggstomter hver på ca kvm deles fra Moskaug gnr. 121 bnr. 100 og legges til eiendommer som Reidar, Gunnar og Bjarne Dalen har fra før. I søknaden som dreier seg om deling av driftsenhet og behandles i denne saken er det lagt opp til følgende: Gnr. 121 bnr. 100 (resteiendom etter fradeling av bolig og tilleggstomter) på ca 27 dekar overdras til Gunnar og Bjarne Dalen i fellesskap. Sameiepart i gnr. 52 bnr. 5 overdras til Gunnar og Bjarne Dalen i fellesskap. Gnr. 126 bnr. 7 overdras til Reidar Dalen. Sameiepart i gnr. 37 bnr. 23 overdras til Reidar Dalen. Med en slik løsning vil de fem søsknene ha fordelt eiendommen mellom seg slik at det blir færre eiere enn om de alle fem skulle eie alle eiendommene sammen. I brevet som følger søknadene er det opplyst at en slik fordeling av eiendommene var ønsket av søkernes foreldre allerede i Søkerne viser til at eiendommene har hatt begrenset betydning for dem som landbrukseiendom. I Moskaug har det vært hugget tømmer og ved til eget bruk. Det har vært dyrket poteter til eget bruk på eiendommen, og på 1950-tallet ble det fôret en ku og et par sauer. Skogeiendommen gnr. 126 bnr. 7 ligger på Torpeskogen ca. 10 km fra Moskaug, og der er det hugget litt ved til eget bruk, og det er levert noe tømmer i åra. Gnr. 37 bnr. 23 er et sameie, og denne eiendommen ligger i Dæhlibygda, ca. 7 8 km fra Moskaug. Her er det foretatt hogst og levering i samarbeid med den andre grunneieren. Gnr. 52 bnr. 5 ligger på Side 13

14 vestsiden av Synnfjellet, ca. 60 km fra Moskaug. Her har det vært flere eiere, og det har ikke vært noen virksomhet på denne eiendommen på flere tiår. Som avslutning i brevet viser søkerne til at det foreligger planer om frivillig skogvern av den bratteste (nordre) del av Moskaug gnr. 121 bnr Det samme gjelder for hele gnr. 52 bnr. 5, med unntak av innmarka på denne eiendommen. Søkerne har gitt fylkesmannen tilbakemelding om at de er positive til vern. I søknaden er det beskrevet hvor eiendommene ligger. Teigenes arealfordeling ser slik ut: Gnr. 121 bnr. 100 består ifølge arealopplysninger i jordregisteret av totalt 25 dekar, hvorav alt er produktivt skogareal. Ifølge søknaden utgjør arealet på denne eiendommen 32 dekar. Gnr. 52 bnr. 5 består ifølge arealopplysninger som framkommer av LGIS gårdskart av totalt 1808,1 dekar hvorav 50,6 dekar er overflatedyrket jord/beite og 635,7 dekar er produktiv skog. Gnr. 126 bnr. 7 består ifølge arealopplysninger som framkommer av LGIS gårdskart av totalt 74,6 dekar hvorav alt er produktivt skogareal. Gnr. 37 bnr. 23 består ifølge arealopplysninger som framkommer av LGIS gårdskart av totalt101,6 dekar hvorav alt er produktivt skogareal. Eiendommens totale areal før ev. deling er da 2009,3 dekar. Eiendommens bebyggelse er i tilknytning til Moskaug og Fjelsæteren. Moskaug er denne driftsenhetens hovedeiendom, og bebyggelsen her består av bolighus og uthus. Det er ingen driftbygning på eiendommen. Den som vil dele en landbrukseiendom som er nyttet eller kan nyttes til jordbruk eller skogbruk må ha delingssamtykke. Dette går fram av jordloven 12 første ledd. Vilkårene for å gi samtykke til deling er enten at samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller at deling er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning eiendommen kan gi. Man har ikke krav på delingssamtykke dersom ett av vilkårene er oppfylt. Det skal også legges til grunn en skjønnsmessig vurdering av tiltakets konsekvenser for drift og miljø, kulturlandskap og plansituasjon. I Landbruks- og Matdepartementet sitt rundskriv M 4/2003 Omdisponering og deling Lov om jord (jordlova) 12. mai 1995 nr og 12 beskrives nærmere hva kriteriene går ut på. Da formålet etter deling fortsatt vil være landbruk behandles denne saken etter jordloven 12. Vurdering: Vurdering av omsøkte deling ut fra hensynet til samfunnsinteressene: Tiltak som har stor verdi for allmennheten eller en større gruppe personer kan representere en samfunnsinteresse av stor vekt. Interessen kan være av økonomisk eller ikke-økonomisk art. Personlige eller private interesser som ikke samtidig innebærer en samfunnsinteresse vil falle utenfor. Planstatus for området eiendommen ligger i kan også være uttrykk for samfunnsinteressene knyttet til den aktuelle eiendommen. Søkerne ønsker å dele opp eiendommen for å gjøre opp boet etter foreldrene. Dette er en privatrettslig interesse som i utgangspunktet ikke skal tillegges vekt i avgjørelsen av saken. Søkerne er fem søsken, og ved å dele opp eiendommen slik de ønsker vil det bli færre Side 14

15 sameieparter enn dersom de skulle eid alle eiendommene i sameie. Det er av samfunnsmessig interesse å redusere antall sameieparter. Den samfunnsmessige interessen man oppnår ved å redusere antall sameieparter må veies opp mot samfunnsinteressen det innebærer å sikre eiendommens framtidige avkastningsevne. Som det går fram av søkernes beskrivelse av eiendommene som utgjør driftsenheten Moskaug er det begrensede inntekter eiendommene kaster av seg, og det har heller ikke vært jordbruksdrift på eiendommen de siste 50 år. På Fjelsæteren er det også begrenset med jordbruksdrift, og det er også begrenset hva skogteigene kaster av seg utover ved til eget bruk. Da det også ligger an til at store deler av søkernes eiendommer vil bli innlemmet i frivillig skogvern; som nevnt dreier dette seg om mesteparten av skogen tilhørende Moskaug og hele Fjellsæteren, vil driftsgrunnlaget til eiendommen også bli begrenset av dette. Med omsøkte forslag til oppdeling av eiendommene vil det være samme personer som overtar Moskaug og sameiepart i Fjellsæteren, noe som virker hensiktsmessig. Siden bebyggelsen på Moskaug ligger i eksisterende boligområde i kommuneplanen, og det ikke er tradisjonell gardsbebyggelse på eiendommen som har utgjort noen klar forutsetning for å drive landbrukseiendommen de siste tiåra, er fradeling av denne bebyggelsen vurdert å kunne behandles administrativt og uten jordlovsvurdering. De samfunnsmessige fordelene som oppnås ved at antall sameieparter vil bli færre ved omsøkte deling taler ut fra rådmannens syn for samtykke til deling. Vurdering av omsøkte deling ut fra hensynet til eiendommens avkastningsevne: Når det gjelder hensynet til eiendommens avkastningsevne vil produktivt areal i de fleste tilfeller ikke kunne fradeles uten å komme i strid med dette hensynet. Dersom det dreier seg om et areal som pga. sin beliggenhet eller mindre verdi for landbruksproduksjon ikke er i bruk til landbruksproduksjon bør dette tas med i vurderingen. Det skal også vurderes om eiendommen er i drift eller ikke. Hensynet til eiendommens avkastningsevne kan ikke tillegges like stor vekt mot fradeling når eiendommen er ute av drift og det ikke er realistisk å tro at eiendommen vil komme i drift igjen som når eiendommen er i drift eller det er grunn til å regne med at den vil bli drevet i overskuelig framtid. Som det går fram av vurderingen av eiendommens driftsgrunnlag i avsnittet om samfunnsinteressene er dette begrenset, og det vil bli ytterligere begrenset gjennom planene om frivillig skogvern som foreligger for to av søkernes eiendommer. Like fullt vil omsøkte deling innebære at eiendommens avkastningsevne reduseres. Av hensyn til eiendommens avkastningsevne er derfor rådmannen i tvil om å tilrå deling. Vurdering av omsøkte deling ut fra de skjønnsmessige momentene: Siden omsøkte deling kan godkjennes ut fra et av kriteriene i jordloven 12 må de skjønnsmessige momentene vurderes. Når det gjelder drifts og miljømessige forhold vil en deling som omsøkt neppe medføre store endringer fra dagen situasjon for eiendommene. Kulturlandskapet påvirkes neppe av omsøkte deling av driftsenheten. Samtlige eiendommer skal fortsatt drives som landbrukseiendommer. Hensynet til plan er vurdert over. Oppsummering: Rådmannen tilrår omsøkte deling av driftsenheten gnr. 121 bnr. 100 m. fl. av hensyn til samfunnsinteressene. Side 15

16 Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk til å fatte slikt vedtak: I medhold av jordloven 12 gir hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk samtykke til deling av gnr. 126 bnr. 7 og sameiepart i gnr. 37 bnr. 23 i Nordre Land fra driftsenheten gnr. 121 bnr. 100 med flere i Nordre Land. Samtykket til deling begrunnes i hensynet til samfunnsinteressene da antall sameieparter vil reduseres med omsøkte deling. I henhold til forvaltningsloven kan vedtaket påklages innen tre uker etter at det er gjort kjent for Dem. NORDRE LAND KOMMUNE, den Bente Øverby Kommunalsjef Merete Glorvigen jordbrukssjef Side 16

17 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 40/09 Utvalg: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk Lnr.: 3152/09 Møtedato: Arkivsaksnr.: 09/945 Saksbeh.: Werner Sveum Arkivnøkkel.: G10 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /09 Saksbehandler: WES Utskrift til: REVIDERING AV FORSKRIFT OM ÅPEN BRENNING OG BRENNING AV AVFALL I SMÅOVNER Sammendrag: Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner ble vedtatt i Nordre Land , som en lokal forskrift. Det er nå ønskelig at forskriften revideres og at kommentarer til forskriften innarbeides. Kommentardelen beskriver bla sanksjonsmuligheter ved gjentatte brudd på forskriften, noe som har vært etterlyst i nåværende forskrift. Kommentardelen i forskriften beskriver sanksjonsmuligheter og nivåene på disse ved gjentatte brudd på forskriften. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner er et godt styringsverktøy i forhold til meldinger om ulovlig brenning i kommunen, særlig i Dokka og omegn. Imidlertid er det tilfeller der det fortsatt foregår ulovlig brenning selv etter gjentatte henvendelser både muntlig og skriftlig med henvisning til forskriften. Rådmannen vil råde hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk til å fatte slikt vedtak: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk legger forslag til forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner ut til høring fra til på kommunens hjemmeside. Vedlegg: Tekstforslag Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner Nordre Land kommune, Oppland. Skjema for søknad om dispensasjon fra forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner Nordre Land kommune. Søknadsbehandling søknad om dispensasjon fra forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner Nordre Land kommune.

18 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner Nordre Land kommune, Oppland, vedtatt Saksopplysninger: Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner ble vedtatt i Nordre Land , som en lokal forskrift. Det er nå ønskelig at forskriften revideres og at kommentarer til forskriften innarbeides. Kommentardelen beskriver bla sanksjonsmuligheter ved gjentatte brudd på forskriften, noe som har vært etterlyst i nåværende forskrift. Vurdering: Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner er et godt styringsverktøy i forhold til meldinger om ulovlig brenning i kommunen, særlig i Dokka og omegn. Imidlertid er det tilfeller der det etter gjentatte henvendelser både muntlig og skriftlig med henvisning til forskriften, fortsatt foregår ulovlig brenning. Forslaget til revidert forskrift med kommentarer slik som finnes i Totenkommunene, er ønskelig. Kommentardelen i forskriften beskriver sanksjonsmuligheter og nivåene på disse ved gjentatte brudd på forskriften. Hovedutvalg for helse er også fagutvalg i forhold til forskriften. De har også ansvar for høringsuttalelse til revideringen. Til revideringen hører også med et standardskjema for søknad om dispensasjon fra forskriften med tilhørende standard svarskjema. Det er hensiktsmessig å legge søknadsskjemaet på hjemmesida til kommunen, slik at det er lett tilgjengelig. I forbindelse med revideringen legges det også opp til mer informasjon om forskriften og bl.a. konsekvensene av brudd på denne. Informasjon om brenneforbudet er lagt på hjemmesida til kommunen. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk til å fatte slikt vedtak: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk legger forslag til forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner ut til høring fra til på kommunens hjemmeside. Forskriften går videre til kommunestyret til sluttbehandling. NORDRE LAND KOMMUNE, den Bente Øverby Kommunalsjef Werner Sveum rådgiver Side 18

19 Side 19