Byrådssak 141/16. Statusmelding for tjenester til utviklingshemmede 2015 ESARK

Transkript

1 Byrådssak 141/16 Statusmelding for tjenester til utviklingshemmede 2015 FRED ESARK Hva saken gjelder: I saken presenteres status for Etat for tjenester til utviklingshemmedes arbeid for Innledningsvis beskrives sentrale trekk ved organisering, styring og drift av tjenesten. Deretter gjennomgås tjenesteomfang og utviklingstrekk i tjenestene. Statusmeldingen vil i all hovedsak omhandle tjenester som gis til beboere i bofellesskap, avlastningstilbud og dagsenter. Statusmeldingen gir en kort oversikt over status og aktivitet i Flere av temaene som tas opp i statusmeldingen vil bli utredet nærmere i en større plan for hele området «tjenester til personer med utviklingshemming», som det arbeides med nå. Det er et pågående arbeid knyttet til å utvikle enda bedre styringsdata mer spesifikt for dette tjenesteområdet gjennom KOSTRA(SSB). Fremtidige statusmeldinger vil derfor kunne presentere flere nøkkeltall og nyttige sammenligninger med andre kommuner enn det denne statusmeldingen vil gjøre. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Meldingen legges frem for Bystyret med hjemmel i Byrådets fullmakter 2.7 pkt. a og c: Byrådet skal jevnlig informere og rapportere til bystyrets organer om: a) sitt arbeid innenfor de områder hvor byrådet er delegert beslutningsmyndighet, c) oppnådde resultater og avvik på mål, strategier og tjenesteproduksjon. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bystyret tar statusmelding for tjenester til utviklingshemmede i Bergen kommune 2015 til orientering. Dato: 12. april 2016 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Harald Schjelderup byrådsleder Rebekka Ljosland byråd for helse og omsorg 1

2 Saksutredning: 1.0 INNLEDNING Statusmeldingens formål er å gi en kortfattet orientering om siste års aktivitet i tjenester til personer med utviklingshemming og belyse noen sentrale utviklingstrekk. Etat for tjenester til utviklingshemmede er organisert i 13 resultatenheter, og inkluderer 81 kommunale bofellesskap, flere personalbaser, dagsenter og avlastningstilbud. Resultatenhetene har ansvar for den daglige driften av tjenestene, mens etaten har ansvar for å følge opp resultatenhetenes håndtering av faglig drift og utvikling, økonomi, personal og administrasjon. Etaten er underlagt Byrådsavdeling for helse og omsorg. I tillegg til hovedoppgavene med drift av bofellesskap, dagsenter og avlastningstilbud, yter Etat for tjenester til utviklingshemmede også tjenester til brukere i egne hjem og brukere i foreldrehjem. Etaten har også ansvar for drift av personalbaser i tilknytning til private samlokaliserte leiligheter og overordnet faglig ansvar for og samhandling med 7 private organisasjoner; 2 kommersielle og 5 ideelle. Det var i 2015 viktige personalendringer i etatsleddet i Etat for tjenester til utviklingshemmede. Det ble ansatt ny etatsjef og to nye fagrådgivere. Tjenester til utviklingshemmedes ansvar og oppgaver reguleres av Lov om kommunale helse og omsorgstjenester m.m. med tilhørende forskrifter. I tillegg er kommunalt plangrunnlag, bystyrets årsbudsjett og økonomiplan, førende for utformingen og utviklingen av tjenestene. Etat for tjenester til utviklingshemmedes virksomhet styret med utgangspunkt i følgende styrende dokumenter: Bystyrets årsbudsjett og økonomiplan Kommunaldirektørens oppdragsnotat til Etat for tjenester til utviklingshemmede Styringskortet for tjenester til utviklingshemmede (balansert målstyring) Kommunaldirektørens styringsdialog med etaten En av hovedutfordringene for tjenester til utviklingshemmede i Bergen komme er å styrke innsatsen for å sikre gjennomgående lik praksis i hele etaten. Det betyr at både brukere og ansatte skal ha like forventninger til hvilke tjenester som skal ytes og at disse tjenestene er likeverdige for alle tjenestemottakere, uavhengig bosted og resultatenhetstilknytning. I 2015 ble det initiert et større arbeid med å kvalitetssikre og standardisere tjenestene. 2.0 STATUS I 2015 Fra og med 2015 ble tjenesteområdeinndelingen i budsjettet endret. Tidligere var pleie og omsorg inndelt i områdene aktivisering for eldre og funksjonshemmede, hjemmebaserte bo- og omsorgstjenester, institusjonsbaserte bo- omsorgstjenester og byggdrift: bo og omsorgstjenester. Fra 2015 er området inndelt i områdene tjenester til eldre, tjenester til funksjonshemmede, tjenester til utviklingshemmede og psykiske helsetjenester. Dette innebærer at det ikke er sammenlignbare tall for tjenesteområdet tjenester til utviklingshemmede fra før Tabell 1. Budsjett for tjenester til utviklingshemmede

3 Tabell 1. viser budsjettet for tjenester til utviklingshemmede i Som vist i tabellen hadde tjenestene et merforbruk på 9.1 millioner i På grunn av den vanskelige økonomien i Bergen kommune generelt har også tjenester til utviklingshemmede måttet redusere kostnadene ved driften. Dette har ført til at en har måttet gå igjennom driften for å identifiserer hvilke deler av tjenestene som kan nedskaleres og hvilke som må opprettholdes på dagens nivå. Resultatet av dette er blant annet at flere ikke-lovpålagte tjenester og tilbud i 2015 har blitt vurdert for kostnadsreduksjon. Gjennom KS storbynettverk, fikk konsulentfirmaet PWC i oppdrag å gjennomfør en kartlegging av ressursbruken i pleie og omsorgssektoren i Oslo, Kristiansand, Stavanger og Bergen. Rapporten 1 påpeker at Bergen kommune ligger svært høyt i kostnader pr. bruker innen tjenester til utviklingshemmede og at kommunen særlig har høye kostnader knyttet til sine avlastningstjenester. Måten kommunen organiserer sine tjenester på kan være bidragsytende i kostnadsforskjellene, og kommunen jobber med å utrede om en annen type organisering kan være hensiktsmessig. Rapporten måler i liten grad kvalitative dimensjoner i tjenestene, men gir en indikasjon på hvilke områder som på bakgrunn av svært store forskjeller av ressursbruk bør utredes nærmere. I Bergen kommune er det totalt 1254 brukere som mottar tjenester fra Etat for tjenester til utviklingshemmede 2. Tabell 2 vider aldersmessig og kjønnsfordeling av tjenestemottakere. Tabell 2. Mottakere av tjenester fra Etat for tjenester til utviklingshemmede pr Kilde: Data fra Bergen kommune (Profil) En ser av Tabell 2 at antallet tjenestemottakere mellom 15 og 24 år er svært høyt i forhold til de andre aldersgruppene. Dette indikerer at en yngre generasjon utviklingshemmede tidligere melder sitt behov for tjenester fra kommunen. Tallene for aldersgruppen 0-15, gir ingen tydelig pekepinn på fremtidig behov. Det er flere grunner til dette. En del får en diagnose senere, mens andre melder behov for tjenester på et senere tidspunkt. 1 Ressursbruk i pleie-og omsorgssektoren: Betydningen av organisering, ledelse og kultur. PWC (2015) 2 Data fra Profil 3

4 Det er i økende grad utfordringer med blant annet vekst i antall brukere med flerkulturell bakgrunn. Dette kan være utfordrende både med tanke på språkbarrierer og ulike verdisyn knyttet til hva det vil si å være utviklingshemmet. I tillegg er rus og psykiske helseproblemer tiltagende for denne gruppen. Noen av disse er unge mennesker med lettere psykisk utviklingshemming som havner i vanskelige og sårbare situasjoner knyttet til vold og kriminalitet. I 2015 har man hatt økt fokus på denne gruppen, og en ser at det kreves nye måter å jobbe på sammenlignet med det som tjenestene tidligere har vært vant til. Statusmeldingen presenterer under noen sentrale nøkkeltall fra tjenesten og viser utviklingen de siste tre årene. Hovedinntrykket er at tjenestene i denne perioden er forholdsvis stabil med tanke på antall beboere i bofellesskap, men det fremkommer også en jevn økning av dagsenterplasser og avlastningsdøgn. Noen nøkkeltall: Årsverk (avrundet): Beboere i bofellesskap pr Dagsenterplasser Avlastningsdøgn totalt Kilde: HR styringsdata og årsmelding Det er fortsatt mange personer med utviklingshemming som venter på bolig i Bergen kommune. Pr var det registrert 95 personer som har meldt inn at de ønsker bolig. Dette tallet inkluderer individuelle ønsker om bytte av bofellesskap. I 2015 ble et lite hensiktsmessig bofellesskap avviklet. Disse brukerne ble ivaretatt i andre kommunale tilbud. I 2015 ble det i alt brukt avlastningsdøgn i Bergen kommune. Tallene inkluderer avlastningsdøgn hos private aktører. Avlastningsbehovet til utviklingshemmede har i 2015 endret seg noe. Det har resultert i en situasjon der kommunen har hatt noe overkapasitet til brukere som trenger lite hjelp, mens det er utfordringer knyttet til å imøtekomme behovene til brukere som trenger mye hjelp. Bergen kommune jobber derfor med å dreie tilbudet slik at tjenestene i større grad kan ivareta de mest ressurskrevende brukerne. I denne sammenheng er det besluttet å avvikle avlastningstilbudet ved Christiegården og heller benytte denne kapasiteten til dagsentertilbud. I 2015 var det totalt 321 brukere som hadde dagsentertilbud. Dette var en økning på 13 plasser fra året før. 2.1 Aktivitet i 2015 Personer som er avhengig av pleie- og omsorgstjenester for å få dekket grunnleggende behov, må kunne være trygge på at de får den hjelpen som er avtalt til rett tid og riktig omfang, slik at tjenesten oppleves forutsigbar og trygg. For at brukerne skal oppleve tjenesten som forutsigbar og trygg, har tjenesten arbeidet for at: 3 Tall fra Overordnet kompetanseplan for tjenester til utviklingshemmede , februar

5 Alle brukerne i bofellesskap skal ha en helsefagutdannet primærkontakt som har et særskilt ansvar for å følge dem opp. Alle brukere utenfor bofellesskap skal ha oppnevnt en egen fagkonsulent Færre og kjente hjelpere blir påpekt som viktige faktorer for at brukerne skal oppleve tjenesten som trygg, forutsigbar og av god kvalitet. Det er viktig for brukere å få hjelp av ansatte som er kjent med deres individuelle behov. Bruk av langvakter er et godt bidrag til å gi en forutsigbar hverdag, særlig til beboere som har behov for tett oppfølging. Bergen kommune ønsker fortsatt å videreutvikle ulike arbeidstidsordninger med langvakter, særlig i helgene. Fokuset vil primært være å holde langvaktene på 12,5 timer. I Smart omsorg er det satt et mål om at 10% av tjenestestedene skal ha en ordning med 12,5 timers vakter. Dette vil også være et viktig tiltak for å redusere uønsket deltid. De 13 resultatenhetene har i 2015 utarbeidet egne risikoanalyser som er forankret i lokale kvalitetsutvalg. De prioriterte risikoelementene har vært helseskadelig arbeidsmiljø, vold og trusler mot ansatte og manglende forsvarlighet i tjenester. For hvert risikoelement har etaten utviklet tiltak for å reduserer risiko. Både risikoområdene og tiltakene er lagt inn i Corporater. Etatens risikovurdering er gjennomgått i Etatens kvalitetsutvalg og det er inngått samarbeidsavtale med Bedriftshelsetjenesten for oppfølging ved behov. Etat for tjenester til utviklingshemmede har arbeidet systematisk med kompetansekartlegging og - utvikling. Byrådsavdeling for helse og omsorg har i løpet av 2015 vært i dialog med høgskolen VID, for å etablere en deltidsutdanning for vernepleie. Målsettingen er at første kull starter opp høsten I tillegg til deltidsutdanningen, er det også lagt til rette for kompetanseheving av fagarbeidere. 25 fagarbeidere får kompetanseheving i målrettet miljøarbeid og utviklingshemming. I løpet av 2016 er det også et mål om at 30 fagarbeidere skal delta i kompetanseheving på området demens og utviklingshemming. Kompetanseplaner som virkemiddel i kvalitetsutvikling Etatens kompetanseplan består av tre deler, en overordnet del, en spisskompetanseoversikt og en mal for utarbeiding av lokale kompetanseplaner i den enkelte resultatenhet. For å forankre kompetanseutviklingen i hele organisasjonen er det i 2015 startet opp et arbeid med å utforme lokale kompetanseplaner. Hver resultatenhet har ansvar for å utvikle kompetanseplaner for sine respektive tjenester. Bergen kommunes tjenester til utviklingshemmede skal være effektive, velfungerende og av god kvalitet. I 2015 har kommunen blant annet hatt fokus på å systematisere hvordan tjenestene blir gitt, slik at det på sikt skal bli økt forutsigbarhet og felles forståelse for hvordan tjenestene ytes. Områder som tidlig oppdagelse av sykdom, ernæring, psykisk helse, arbeid mot vold og overgrep og systematisk kompetanseutvikling, har vært særlig sentrale. Individuell plan Etaten jobber for at alle som kvalifiserer for og har et ønske om individuell plan, skal få dette. Det har vært noe uklarhet rundt hvordan en skal kontrollere at dette behovet møtes i tjenestene, og det ble i 2015 arbeidet med en tydeligere forventning om hvem dette gjelder og hvordan dette skal rapporteres. Funksjonssvikt og annen sykdomsutvikling Mange utviklingshemmede har økt risiko for å utvikle både psykisk og somatisk sykdom. I tillegg har mange utfordringer med å uttrykke og sette ord på eget symptombilde. For å hjelpe både brukere og ansatte med å identifisere endring i funksjon over tid og videre legge til rette for å avdekke sykdom på et tidligere tidspunkt, vil det etableres rutiner for basiskartlegging av brukeres funksjon. I 2015 ble det grunnleggende arbeidet med denne problemstillingen gjennomført, og det forventes at dette startes opp 5

6 for alle brukere i løpet av Første kartlegging skal gjøres når personen er i en stabil fase i voksenlivet. Bruken av strukturerte kartleggingsverktøy har ikke vært systematisk, derfor innføres nå krav om kartlegging. Vold og overgrep Bergen kommune inngikk i 2015 et samarbeid for å opprette et konsultasjonsteam om vold og overgrep mot personer med utviklingshemning. Konsultasjonsteamet består av representanter fra Statens Barnehus i Bergen, Haukeland universitetssykehus ved Spesialpoliklinikken/Autismeteamet Helse Bergen og Bergen kommune ved Etat for tjenester til utviklingshemmede. Målet er å bidra til økt avdekking av vold og overgrep ved at fagfolk og privatpersoner kontakter teamet med sine bekymringer om vold og seksuelle overgrep. Kunnskap om forebygging og håndtering av vold og overgrep er også et prioritert område i kompetanseutviklingen for alle ansatte i etat for tjenester til utviklingshemmede i Bergen kommune. Alle deler av tjenestene skal dokumentere at et faglig opplegg om tematikken er gjennomført i løpet av året. Ernæring Det er et mål at alle utviklingshemmede skal få tilbud om ernæringskartlegging og kvalifisert faglig oppfølging ved behov. I 2015 startet Etat for tjenester til utviklingshemmede et samarbeidsprosjekt med Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester (USHT), med mål om å utvikle en ernæringsstrategi. Arbeidet prøves ut i Utviklingshemmede med psykiske lidelser For å styrke samhandlingen med spesialisthelsetjenestene tok Bergen kommune i 2015 initiativ til å etablere et underutvalg for samhandling med spesialisthelsetjenesten rundt utviklingshemmede med psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser. Utvalget ledes av etatsjef for Etat for tjenester til utviklingshemmede, og består av representanter fra Byrådsavdeling for helse og omsorg, Byrådsavdeling for bolig sosial og inkludering, Etat for forvaltning, Etat for barn og familie, kommuneoverlege og representanter Helse Bergen 4. Hovedmålet med arbeidet er å utvikle gode pasientforløp på tvers av nivåene, og bidra til at pasienter og brukere mottar helhetlig og koordinerte helsetjenester. Det er også en målsetting og få til en bedre dialog og ansvarsavklaring med Etat for psykisk helse og rustjenester, slik at brukere med sammensatte diagnostiske utfordringer får adekvat og forsvarlig tilrettelegging og helsehjelp. Bruk av tvang Etatens prosedyrehåndbok er utarbeidet for å sikre at alle ansatte kjenner til regelverket og på denne måten sikrer at formålet i kapittel 9 blir nådd. Det er i 2015 startet opp en prosess med revidering av prosedyrehåndboken. Denne prosessen har fått gode tilbakemeldinger fra Fylkesmannen. Bergen kommune hadde stedlig tilsyn i 16 saker i Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning. Formålet med reglene i dette kapitlet er å hindre at personer med psykisk utviklingshemning utsetter seg selv eller andre for vesentlig skade og forebygge og begrense bruk av tvang og makt. Tjenestetilbudet skal tilrettelegges med respekt for den enkeltes fysiske og psykiske integritet, og så langt som mulig i overensstemmelse med brukerens eller pasientens selvbestemmelsesrett. Ingen skal behandles på en nedverdigende eller krenkende måte. Ferie 4 Divisjon psykisk helsevern, Psykiatrisk klinikk, Klinikk - Psykisk helsevern for barn og unge, Rehabiliteringsklinikken og Habiliteringsseksjonen for barn og unge 6

7 Som en del av kvalitetsarbeidet i 2015 er det avdekket både økonomiske, faglig og personalmessig utfordringer knyttet til ferie for brukere i bofellesskap. I tillegg viser det seg å være store forskjeller i praktiseringen av ferie både mellom bofellesskap og den enkelte beboer. Bergen kommune har i 2015 derfor sett nærmere på retningslinjer for feriereiser. Å gi tjenester til brukere som ønsker å reise på ferie er ingen kommunal lovpålagt oppgave, og derfor også et av områdene som berøres av de økonomiske forutsetningene kommunen nå står ovenfor. Bergen kommune vurderer nå helhetlige retningslinjer knyttet til håndtering av feriereiser for alle utviklingshemmede. Kommunen har forøvrig et godt og svært populært sentralt ferietilbud for voksne utviklingshemmede i Bergen. Deltagerne reiser både til reisemål i Norge og utlandet. Det legges til rette for gode opplevelser i fellesferien. I 2015 benyttet 201 personer seg av dette tilbudet. I tillegg fikk 64 elever tilbud om ferieopphold i Hålandsdalen og 317 beboere i bofellesskap fikk økonomisk støtte til private feriereiser. Varig tilrettelagt ordinert arbeid (VTO)/Varig tilrettelagt arbeid (VTA) Det ble i 2015 gjort en gjennomgang av andelen utviklingshemmede som hadde henholdsvis VTO og VTA plasser. På bakgrunn av denne gjennomgangen anslås det at 46 personer har VTO plasser og 173 har VTA plasser. Gjennomgangen viste også at mange av brukerne som i dag har dagsenterplass, vurderes som kvalifiserte for VTO eller VTA plass. Som en konsekvens av dette har Bergen kommune startet et arbeid med å undersøke hvordan dette tilbudet kan videreutvikles slik at flere får muligheten til å benytte seg av et slikt tilbud. En av utfordringene det jobbes med i denne sammenhengen er prioriteringer NAV har i forhold til subsidiering av VTO plasser. Det oppleves at plasser til psykisk syke prioriteres til fordel for plasser til utviklingshemmede. Arbeidstidsordninger Antall ansatte som går i alternative arbeidstidsordninger er synkende siste året. Dette skyltes i hovedsak endringer i Arbeidsmiljøloven. Det er nå mulig å avtale bruk av 12,5 timers vakter med lokale tillitsvalgte. Arbeidstidsordninger med 12,5 timers vakter blir ikke regnet som alternative arbeidstidsordninger siden dette nå ligger innenfor Arbeidsmiljølovens ordinære bestemmelser. Flere bofellesskap er i en prosess for å redusere vaktlengden fra 13 13,5, til 12,5 timers vakter. Vi forventer derfor en ytterligere reduksjon i antall ansatte som går i langvakter over 12,5 timer. Kartlegging av den eksisterende boligmassen I programmet Smart omsorg gjennomføres satsinger knyttet til etat for tjenester til utviklingshemmede under delprogrammet modernisering av tjenester til utviklingshemmede. En av satsingene er å gjennomgå og avvikle små og uhensiktsmessige bofellesskap og arbeide for bedre arealutnyttelse. I 2015 startet arbeidet med å kartlegge den eksisterende boligmasse. Eventuell utfasing av bofellesskap skal skje i sammenheng med utbygging av bedre alternativer. Alle nåværende beboere skal være sikre på at prosessen ivaretar deres boligbehov, samtidig som boligutviklingen skal gi flere utviklingshemmede tilgang på gode og hensiktsmessige boliger. Utvikling av en tydelig faglinje For å kvalitetssikre etaten faglig har en utviklet en tydelig faglinje i Etat for tjenester til utviklingshemmede. Dette har vært et prioritert område i Å styrke faglinjen betyr å legge til rette for at personer på flere nivå i tjenestene inkluderes og ansvarliggjøres i arbeidet gjennom å utnytte og dele allerede eksisterende kompetanse i tjenestene. Trygge og kompetente medarbeidere gir bedre tjenestekvalitet, bedre arbeidsmiljø og kan i seg selv være kostnadsreduserende. De 13 resultatenhetene er delt inn i 4 større samlokaliseringer. Disse skal være faglige robuste kraftsentra der kompetanse bygges og deles på tvers. Kompetanse bygges gjennom etablering av ressursgrupper med representasjon fra alle samlokaliseringene. Kartlegging av ansattes kompetanse oppdateres i etatens spisskompetanseoversikt. 7

8 Denne gir også en oversikt over ressursgrupper oppnevnt på bakgrunn av kompetansebehovet i fokus. Spisskompetanseoversikten har derav to funksjoner; å ivareta og sørge for at generell spisskompetanse i tjenestene tas og bruk, og sikre at tjenestene har spisskompetanse innen avdekkete kompetansebehov. 3.0 OPPSUMMERING Antall brukere og tjenestemottakere har holdt seg omtrent uendret de siste årene. Statusmeldingen har gitt en kort gjennomgang av de viktigste områdene tjenestene har jobbet med i Det har vært gjort viktig arbeid særlig knyttet til samhandling og kvalitet- og kompetanseutvikling. Meldingen gir noen tallmessige sammenligninger og fremstillinger i påvente av enda bedre og mer utviklede styringsdata og muligheten for å gjøre analyser i tid og på tvers av kommuner. Erfaringer fra tjenestefeltet indikerer at Bergen kommune står foran noen fremtidige utfordringer på grunn av dreining i målgruppens behov og livssituasjon, noe som kan kreve endring i kompetansesammensetning, videreutvikling av allerede eksisterende tilbud, samt økt dialog på tvers av etater, byrådsavdelinger og med spesialisthelsetjenesten. 8