Oppfølging av vedtak i BEBY - sak 59-07: Forvaltningsrevisjonsrapport "Utviklingen i økonomisk sosialhjelp i Bergen kommune ".

Transkript

1 Oppfølging av vedtak i BEBY - sak 59-07: Forvaltningsrevisjonsrapport "Utviklingen i økonomisk sosialhjelp i Bergen kommune ". 1. Innledning En vedtaksoppfølging følger opp enkelte av bystyrets vedtak for å vurdere om administrasjonen har handlet i tråd med bystyrets ønsker jf ledd i kommuneloven. "Administrasjonssjefen skal påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet, og at vedtak blir iverksatt". Oppfølging av vedtak er knyttet til forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner (F nr.904). Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Utviklingen i økonomisk sosialhjelp i Bergen kommune " hadde som formål å belyse utviklingen i Bergen kommunes ressursbruk på tjenesten økonomisk sosialhjelp. I tillegg ble utviklingen i veiledende sosialhjelpssatser og stønadsutmålingen i Bergen kommune i forhold til gjeldende regelverk på området belyst. 2. Bystyrets vedtak Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: 1. Bystyret tar forvaltningsrevisjonsrapporten Utviklingen i økonomisk sosialhjelp i Bergen kommune til etterretning. 2. Bystyret slutter seg til kommunerevisjonens anbefalinger til virksomhetene om: I større grad foreta konkrete individuelle vurderinger av den enkelte søkers faktiske stønadsbehov ved stønadsutmålingen. Være særlig oppmerksomme på å foreta konkrete individuelle vurderinger ved behandling av søknad om dekning av boutgifter. Tydeliggjøre hvilke utgifter som dekkes av kommunens livsoppholdssatser. Holde en åpen dialog med Fylkesmannens kontor vedrørende forståelsen og praktiseringen av regelverket på området. Gjennomgå bemanningssituasjonen ved de ulike sosialkontorene med sikte på å rette opp eventuelle skjevheter. Bystyret vil påpeke at det må legges vekt på at ankemuligheten på vedtak om økonomisk sosialhjelp blir informert om. 1

2 3. Problemstillinger for vedtaksoppfølgingen 1. Foretas det i større grad konkrete individuelle vurderinger av den enkelte søkers faktiske stønadsbehov ved stønadsutmålingen? 2. Er virksomhetene særlig oppmerksomme på å foreta konkrete individuelle vurderinger ved behandling av søknad om dekning av boutgifter? 3. Er det tydeliggjort hvilke utgifter som dekkes av kommunens livsoppholdssatser? 4. Holdes det en åpen dialog med Fylkesmannens kontor vedrørende forståelsen og praktiseringen av regelverket på området? 5. Har bemanningssituasjonen ved de ulike sosialkontorene blitt gjennomgått med sikte på å rette opp eventuelle skjevheter? 6. Legges det vekt på å informere om ankemuligheten på vedtak om økonomisk sosialhjelp? 4. Svar fra Byrådsavdeling for helse og omsorg For å vurdere om Byrådsavdeling for helse og inkludering har fulgt opp Bystyrets vedtak ble det sendt brev fra Kommunerevisjonen 18. mai 2011, hvor det ble bedt om en redegjørelse for oppfølgingen av Bystyrets vedtak. Revisjonen mottok svar fra byrådsavdelingen datert 9. juni Se neste punkt for redegjørelse for hver problemstilling. 5. Vurderinger 1. Foretas det i større grad konkrete individuelle vurderinger av den enkelte søkers faktiske stønadsbehov ved stønadsutmålingen? Byrådsavdeling for helse og inkludering 1 skriver følgende i sitt svar til kommunerevisjonen: Kommunaldirektøren forutsetter at det arbeides etter visjon og mål i resultatenheten på en slik måte at hjelp til selvhjelp og sosial trygghet blir førende og konkret for alle medarbeidere i NAV Sosialtjeneste. Det har nylig blitt gjennomført en konsensusdag for sosialtjenesten hvor alle ledergruppene fra de lokale NAV kontorene var representert for å gå igjennom 7 ulike case. Dette for å sikre lik saksbehandling ved alle lokale NAV kontor samt sikre at individuelle behov blir ivaretatt. I styringskortet for sosialtjenesten (Bksak ) blir det målt antall klager som blir omgjort i første instans, antall klager som blir oversendt til Fylkesmannen samt antall klager som blir omgjort ved Fylkesmannen. Det er svært få klager som blir omgjort ved Fylkesmannen, noe som kan tolkes slik at individuelle behov blir ivaretatt ved stønadsutmålingen. I notatet om sosialhjelp 2011 Bksak fremgår det under punkt 9 at "Normene i dette rundskrivet er veiledende og erstatter ikke forpliktelsen til å utøve individuelt skjønn." 1 Heretter omtalt som BHI. 2

3 Når det er gjennomført samling med ledergruppene fra alle sosialkontor med fokus blant annet på å sikre at individuelle behov blir ivaretatt, mener revisjonen dette tyder på at byrådsavdelingen prioriterer en bevisstgjøring rundt individuelle vurderinger. Dette inntrykket styrkes av at det er sendt ut notat til kommunale NAV-ledere hvor ansvaret for å foreta individuelle vurderinger presiseres. Når det i tillegg er slik at fylkesmannen mottar få klager på vedtak, mener vi dette indikerer at individuelle vurderinger av den enkelte søkers faktiske stønadsbehov er førende for stønadsutmålingen. Vedtakspunktet er oppfylt. 2. Er virksomhetene særlig oppmerksomme på å foreta konkrete individuelle vurderinger ved behandling av søknad om dekning av boutgifter? BHI svarte følgende: Bergen kommune har siden noen år tilbake ikke noe normsystem for husleie for mottakere av økonomisk sosialhjelp. Dermed så blir alle søknader om boutgifter individuelt behandlet. Sosialhjelp til husleie ytes etter en skjønnsmessig vurdering med sikte på å sikre boforhold i god stand og med en nøktern standard tilpasset husholdningens størrelse og sammensetning. Da Bergen kommune de siste årene ikke har hatt noe normsystem for husleie, blir alle søknader om dekning av boutgifter behandlet individuelt. Revisjonen finner det betryggende at slike spørsmål ikke behandles etter faste normer, men at hjelp til husleie ytes etter skjønnsmessige vurderinger. Vedtakspunktet er oppfylt. 3. Er det tydeliggjort hvilke utgifter som dekkes av kommunens livsoppholdssatser? 6. Legges det vekt på å informere om ankemuligheten på vedtak om økonomisk sosialhjelp? BHI skriver følgende om dette: I alle vedtak om økonomiske ytelser til søkere om økonomisk sosialhjelp fra sosialtjenesten fremgår det i vedtaksmalen hvilke utgifter som basisbeløpet til livsoppholdssatsen skal dekke ("alle daglige utgifter til mat og drikke, klær og sko, husholdningsartikler og hygiene med mer, tvlisens, avis og telefon, fritidsaktiviteter, fritidsutstyr til barn og reiseutgifter."). I tillegg så fremgår det i vedtaksmalen fullstendige klagemuligheter ved eventuell klage på vedtaket. Vedtaksmalen standardiserer informasjonen som gis til brukerne, og i denne spesifiseres hvilke utgifter basisbeløpet skal dekke. Revisjonen mener at BHI dermed har lagt til rette for at det tydelig fremgår hvilke utgifter som dekkes. I samme vedtaksmal ligger det også informasjon om ankemuligheter på vedtak om økonomisk sosialhjelp. Begge vedtakspunktene er oppfylte. 3

4 4. Holdes det en åpen dialog med Fylkesmannens kontor vedrørende forståelsen og praktiseringen av regelverket på området? BHI svarte følgende: Det er en tett dialog med Fylkesmannens kontor både ved lokale NAV kontor og sentralt ved byrådsavdelingen. Representanter fra Fylkesmannens kontor har ved flere tilfeller blitt invitert til ledermøter med lederne fra NAV-kontorene og byrådsavdelingen for å gå igjennom tilsyn ved NAV kontorene, aktuelle regelverk samt klagebehandling. BHI opplyser at det holdes tett kontakt med Fylkesmannens kontor, både på lokalt nivå og i byrådsavdelingen. En slik kontakt legger til rette for å holde en god dialog om forståelsen og praktiseringen av regelverket på området. Vedtakspunktet er oppfylt. 5. Har bemanningssituasjonen ved de ulike sosialkontorene blitt gjennomgått med sikte på å rette opp eventuelle skjevheter? Til dette svarer BHI: Som tidligere er budsjettet for drift av sosialtjenesten / NAV kommune og økonomisk sosialhjelp splittet i to deler (tjenester). Kommunaldirektøren kan gi samtykke til omdisponering mellom disse tjenestene for å kunne øke bemanningen lokalt under forutsetting av at det kan dokumenteres å være fordelaktig med sikte på å redusere sosialhjelpsutgiftene, og samtidig ikke øker samlet budsjett. Fra juli 2011 skal alle tjenesteområdene innen helse og inkludering være organisert i en etatsmodell. I den nye modellen blir det lagt inn et nytt ledelsesnivå som resultatenhetene skal forholde seg til med hensyn til fag, økonomi, personal og administrasjon. Dette vil legge grunnlag for en mer enhetlig ledelse, styring, kontroll og faglig uvikling. Etatene legges direkte under kommunaldirektøren, og etatssjefen har det operative ansvaret for tjenesteproduksjonen innen sin etats virkeområde. Dette innebærer at etatssjefen skal sikre at resultatenhetene gir tjenester i henhold til gjeldende lov- og regelverk, innen tildelte økonomiske rammer og i henhold til de føringer og retningslinjer kommunaldirektøren har fastsatt i styringskort, i budsjett- og oppdragsnotater, i andre oppdragsnotater samt i faglige og administrative retningslinjer og i fullmakter gitt til etatssjef og resultatenhetsledere. Det går ikke klart frem av svaret om en gjennomgang av bemanningssituasjonen er en av faktorene som ligger bak omorganiseringen. Vi forstår likevel ut fra BHIs svar at den nye organiseringen av tjenesteområdene vil gi bedre forutsetninger for å kunne øke bemanningen lokalt på sosialkontorene, og anser dermed vedtakspunktet for oppfylt. 6. Konklusjon Vedtaket i sak er oppfylt. Under punkt 5 går det ikke går klart frem av byrådsavdelingens svar om det har blitt foretatt en gjennomgang av bemanningssituasjonen. Når alle tjenesteområdene nå skal inn i en egen etat legger vi til grunn at man får anledning til å styre bemanningssituasjonen på en mer effektiv måte, og anser dermed også dette punktet for oppfylt. 4

5 5