Hva saken gjelder: I saken presenteres status for Etat for tjenester til utviklingshemmedes arbeid for 2016.

Transkript

1 Byrådssak 151/17 Statusmelding for tjenester til utviklingshemmede 2016 FRED ESARK Hva saken gjelder: I saken presenteres status for Etat for tjenester til utviklingshemmedes arbeid for Innledningsvis beskrives sentrale trekk ved organisering, styring og drift av tjenesten. Deretter gjennomgås tjenesteomfang og utviklingstrekk. Etat for tjenester til utviklingshemmede, har ansvar for å gi nødvendige pleie- og omsorgstjenester til mennesker med utviklingshemming. De viktigste tjenestene er helsetjenester i hjemmet, praktisk bistand og avlastningstiltak. Mange mottar tjenester i bofellesskap. Avlastningstilbud gis både i og utenfor institusjon. Etaten har også ansvar for drift av følgende institusjoner: Avlastningsboliger og barneboliger. Statusmeldingen gir en kort oversikt over status og aktivitet i Det er et pågående nasjonalt arbeid som skal gi mer styringsdata for tjenesteområdet. Fremtidige statusmeldinger vil derfor kunne presentere flere nøkkeltall og sammenligninger med andre kommuner enn det denne statusmeldingen gjør. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Meldingen legges frem for Bystyret med hjemmel i Byrådets fullmakter 2.7 pkt. a og c: Byrådet skal jevnlig informere og rapportere til bystyrets organer om: a) sitt arbeid innenfor de områder hvor byrådet er delegert beslutningsmyndighet, c) oppnådde resultater og avvik på mål, strategier og tjenesteproduksjon. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bystyret tar statusmelding for tjenester til utviklingshemmede i Bergen kommune 2016 til orientering. Dato: 20. april 2017 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Dag Inge Ulstein fung. byrådsleder Vigdis Anita Gåskjenn byråd for helse og omsorg 1

2 Saksutredning: 1.0 INNLEDNING Statusmeldingens formål er å gi en kortfattet orientering om siste års aktivitet og belyse noen sentrale utviklingstrekk innen tjenesteområdet tjenester for personer med utviklingshemming. Etat for tjenester til utviklingshemmede er organisert i 13 resultatenheter, og inkluderer 81 kommunale bofellesskap, flere personalbaser, dagsenter og avlastningstilbud. Resultatenhetene har ansvar for den daglige driften av tjenestene, mens etaten har ansvar for å følge opp resultatenhetenes håndtering av faglig drift og utvikling, økonomi, personal og administrasjon.. Etaten skal sikre at alle mennesker med utviklingshemming får nødvendige helsetjenester i hjemmet, praktisk bistand og støttekontakt. Tjenester gis til mennesker som bor i bofellesskap, i samlokaliserte boliger, i foreldrehjem eller i selvstendige leiligheter. Etaten har også ansvar for drift av dagsentra, avlastningstilbud (i og utenfor institusjon), og barneboliger. I tillegg til å yte tjenester, har Etaten driftsoppfølgingsansvar for 7 private tjenesteleverandører; 2 kommersielle og 5 ideelle. Tjenestene etaten har ansvar for, er regulert i lov og forskrifter. Også kommunalt plangrunnlag, bystyrets årsbudsjett og økonomiplan, er førende for utformingen og utviklingen av tjenestene. Etat for tjenester til utviklingshemmedes virksomhet styres med utgangspunkt i følgende dokumenter: Bystyrets årsbudsjett og økonomiplan Kommunaldirektørens oppdragsnotat til Etat for tjenester til utviklingshemmede Styringskortet for tjenester til utviklingshemmede (balansert målstyring) Kommunaldirektørens styringsdialog med etaten Etaten, arbeider med å sikre gjennomgående og lik praksis i resultatenhetene. Tjenester tildeles av Etat for forvaltning i form av et enkeltvedtak. Etat for tjenester til utviklingshemmede skal sikre at deres brukere får vedtatte tjenester. Både brukere og ansatte skal ha like forventninger til hvilke tjenester som skal ytes og at disse tjenestene er likeverdige for tjenestemottakerne, uavhengig bosted og resultatenhetstilknytning. Arbeidet med å kvalitetssikre og sørge for likeverdige tjenester har hatt sterkt fokus i For å nå målet ble det bestemt å gjøre konkrete endringer i organisasjonen. 2.0 STATUS I 2016 I Bergen kommune er det totalt 1260 brukere som mottar tjenester fra Etat for tjenester til utviklingshemmede 1. Dette antallet har holdt seg stabilt fra tidligere år. Tabell 2 viser prosentvis fordeling av alle brukerne på alder og kjønn Tabell 2. Mottakere av tjenester fra Etat for tjenester til utviklingshemmede pr Data fra Profil 2

3 Kilde: Data fra Bergen kommune (Profil) En ser av tabell 2 at antallet tjenestemottakere mellom 15 og 29 år er høyt i forhold til de andre aldersgruppene. Dette kan tyde på at en yngre generasjon utviklingshemmede tidligere melder sitt behov for tjenester fra kommunen, eller at flere som får diagnosen ønsker å motta hjelp enn tidligere. Det lave antall personer i aldersgruppen 0-15, er ikke i seg selv en sterk indikasjon på at færre utviklingshemmede vil få behov for tjenester i fremtiden. Det er flere grunner til dette. Hos mennesker med lettere grad av utviklingshemming settes diagnosen senere. For en del av disse menneskene vil det også kunne ta lenger tid å anerkjenne behovet for hjelp. Utviklingen de siste tre årene viser at antall brukere i denne perioden øker noe. Det ble ikke etablert nye kommunale bofellesskap i 2016, men ett privatinitert bofellesskap ble etablert. Mens kommunale bofellesskap eies og driftes av kommunen og har bemanning i turnus i bofellesskapene, kjennetegnes privatinitierte boliger av at de etableres og eies av brukere eller pårørende selv. Kommunen yter hjemmebaserte tjenester til beboerne basert på individuelle vedtak. Antall dagplasser er økte, mens antall avlastningsdøgn i 2016 ble noe redusert. Det var en økning i antall utviklingshemmede som mottar tjenester utenfor bofelleskap: Ved årets start mottok 282 personer tjenester utenfor bofellesskap. I desember hadde det kommet til 12 personer. 3

4 Noen nøkkeltall: Årsverk (avrundet): Antall ansatte heltid/deltid 722 / 1576 Andel ufaglærte 20, 6 % Beboere i bofellesskap pr Tjenestemottakere pr Dagsenterplasser Avlastningsdøgn totalt * Kilde: HR styringsdata og årsmelding *Korrigert rapporteringsfeil fra Det er fortsatt mange personer med utviklingshemming som venter på bolig i Bergen kommune. Pr var det registrert 101 personer som var godkjent for tildeling av bolig. Ventelisten økte med 11 personer i Det privatinitierte boligprosjektet i Inger Bang Lunds vei var klar til innflytting i desember Av Totalt 23 personer som har sin bolig her, var det 18 personer med utviklingshemming. Byrådsavdelingen har i 2016 fått inn flere henvendelser fra prosjekter som ønsker dialog i forhold til etablering av private bofellesskap. Byrådsavdeling jobber med å utarbeide en beskrivelse av prosess og samhandling med denne typen prosjektene. Tilbudet ved Christiegården ble lagt om i Avlastningstilbudet her ble omgjort til dagsenterplasser og økte kapasiteten med 8 plasser. De resterende plassene ble opprettet i Kloppedalen. Alle som gikk ut av videregående og hadde behov for dagsenterplass, fikk tilbud om dette. I 2016 ble det i alt brukt avlastningsdøgn. Totalantallet gikk noe ned fra tidligere år som følge av omdisponeringen av Christiegården. Reduksjonen i avlastningstilbudet var ikke ønsket og Etat for tjenester til utviklingshemmede har fått i oppdrag å øke kapasiteten i Det totale antallet oppgitte døgn inkluderer weekendhjem. I 2016 var det totalt 329 brukere som hadde dagsentertilbud. Det var en økning med 13 plasser fra året før. (En plass kan i noen tilfeller fordeles mellom flere brukere, fordi behovene for antall dager varierer fra person til person). År Budsjett 1 069,1 1124,3 Merforbruk 9,1 15,9 Tabell 1. Budsjett for tjenester til utviklingshemmede Tall fra Overordnet kompetanseplan for tjenester til utviklingshemmede , februar

5 Tabell 1 viser budsjettet for tjenester til utviklingshemmede i Som vist i tabellen hadde tjenestene et merforbruk på 15,9 millioner i Etaten har ikke har klart å ivareta driften innenfor vedtatt budsjettet, og det har vært nødvendig å iverksette kostnadsreduserende tiltak. Det ble gjennomført en kartlegging av driften ved tjenestestedene for å identifisere områder som kan organiseres på andre måter. Etaten utarbeidet i 2016 forslag til ny organisering. Etaten vil i 2017 redusere antall resultatenheter og styrke ledelsesfunksjoner, og arbeidet koordineres med organisasjonsendringer i byrådsavdelingens øvrige etater. Det er et mål at etatene skal samhandle mer tverrfaglig og på tvers av etatene. 2.1 Aktivitet i 2016 Det jobbes kontinuerlig med å videreutvikle tjenestene. Etat for tjenester til utviklingshemmede har som målsetting å gi brukerne likeverdige og gode tjenester. Statusmeldingen vil videre redegjøre for de viktigste tiltakene som er gjennomført i 2016 for å nå målene. Kompetanseheving og videreutdanning Etat for tjenester til utviklingshemmede har arbeidet systematisk med kompetansekartlegging og - utvikling. Høsten 2016 ble kompetansen blant de ansatte i tjenestene kartlagt og denne viste små endringer i kompetanse fra samme kartlegging i 2014 (tall i parentes). 44.8% hadde utdanning på høyskolenivå e.l. (45,8%), 34.5% hadde fag- og miljøarbeiderkompetanse (31,8%) og 20.6 (22,4%) var ufaglærte. Etaten har som mål å øke andelen med høyskoleutdanning til 50%. Dette gjøres bl.a. gjennom å legge til rette for at miljøarbeidere kan ta videreutdanning. I tillegg oppfordres alle ufaglærte i store stillinger til å videreutdanne seg til fagarbeidere. I 2016 begynte 19 fagarbeidere fra tjenester til utviklingshemmede på deltidsprogrammet for bachelor i vernepleie ved høgskolen VID. Dette er resultatet av et samarbeid mellom Bergen kommune og Høgskolen VID I tillegg til den nyopprettede deltidsutdanningen, ble det også gjennomført kompetanseheving av fagarbeidere. Totalt deltok 13 stykker på fagskole om miljøarbeid i tjenester til mennesker med utviklingshemming. Kompetanseplaner som virkemiddel i kvalitetsutvikling Etat for tjenester til utviklingshemmede har utarbeidet en overordnet kompetanseplan. Hver resultatenhet har i tillegg ansvar for å utarbeide og årlig oppdatere kompetanseplaner for sine respektive tjenestesteder. Fagutvikling For å heve kvaliteten på det faglige arbeidet har Etaten etablert en ny struktur for fagutvikling. Dette ble påbegynt i 2015, og arbeidet har fortsatt gjennom Målet er å sikre at ansatte på flere nivå i tjenestene inkluderes og ansvarliggjøres i arbeidet med faglig kompetanseheving. Dette gjøres ved å utnytte og dele allerede eksisterende kompetanse i tjenestene. Trygge og kompetente medarbeidere gir bedre tjenestekvalitet, bedre arbeidsmiljø og kan i seg selv være kostnadsreduserende. De 13 resultatenhetene er delt inn i 4 samlokaliseringer. Kompetanse bygges gjennom etablering av ressursgrupper der alle samlokaliseringene har representanter. Kartlegging av ansattes kompetanse oppdateres i etatens kompetanseoversikt. En ressursgruppe består av ansatte med særskilt kompetanse og interesse for ressursgruppens tematikk og ledes av rådgivere fra etatsdirektørens stab. Noen av ressursgruppene som er etablert arbeider med; fremmedkulturell tilnærming, støttekontakt, psykiske lidelser og rus og avhengighet. 5

6 Individuell plan Etaten jobber for at alle som har rett på og har et ønske om Individuell plan, skal få dette. Det er behov for et styrket arbeid med dette.. I 2017 skal det ansettes en systemkoordinator for Individuell plan og Koordinerende enhet i Etat for forvaltning. Med dette forventes en avklaring på i organisasjonen og styrket gjennomføringskraft. Mer systematisk bruk av individuell plan forventes å gi en bedre samordning av tjenestetilbudet til den enkelte og dermed også en mer effektiv drift. Funksjonssvikt og annen sykdomsutvikling I 2015 ble en systematisk basiskartlegging av brukere i risiko for somatisk og psykisk sykdom påbegynt. Målet var å bedre kunne identifisere endring i funksjon over tid hos våre brukere, og avdekke sykdom for å kunne sette inn tiltak på et tidligere tidspunkt. I 2016 ble det innført krav om at alle tjenester skal gjøre slik basiskartlegging av brukerne. Forebygging av vold og overgrep Etter initiativ fra Statens Barnehus Bergen er det opprettet et konsultasjonsteam som tilbyr anonyme drøftinger til ansatte og privatpersoner, når det foreligger mistanke om vold og seksuelle overgrep mot voksne personer med utviklingshemning. Teamet er sammensatt av personer fra Statens Barnehus Bergen, Autismeteamet og Bergen kommune ved Etat for tjenester til utviklingshemmede. Konsultasjonsteamet hadde 7 møter i I 8 saker ble det gitt råd for videre oppfølging til den som har meldt bekymringen. 6 saker var fra egen kommune og to fra omegnskommuner. Teamet har hatt flere sakstyper inkludert saker om å være: vitne til vold, utsatt for vold, utsatt for seksuelle overgrep. Barnehuset 3 har registrert en økning av saker fra 6 i 2015 til 21 i Flere saker ble anmeldt i De som har forvoldt skade har vært personer både med og uten utviklingshemming. Minst en av de 8 sakene som har vært drøftet med teamet førte til politianmeldelse. Evalueringer fra de som har benyttet teamet har vært utelukkende positive både til måten de ble møtt på og rådene som ble gitt. Kunnskap om forebygging og håndtering av vold og overgrep er også et prioritert område i kompetanseutviklingen for alle ansatte i etat for tjenester til utviklingshemmede. Alle deler av tjenesten gjennomførte i 2016 kompetansehevende opplegg om tematikken. I tillegg har etaten i samarbeid med, RVTS-vest (regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging) arrangert fagdager for ansatte, med hovedfokus på traumebasert omsorg. Ernæring og helse Etaten avsluttet det viktige arbeidet med ernæringsstrategien i Denne skal distribueres og tas i bruk i tjenestene, våren Det er utarbeidet en sjekkliste som skal benyttes når personale følger beboere til fastlegen, for å bedre sikre god oppfølging. Sjekklisten inkluderer vurdering av BMI 4. Alle tjenestene forventes å legge til grunn forskningsbasert kunnskap i utformingen av individuelle kostholdsplaner der dette er nødvendige for å ivareta den enkeltes helse. Utviklingshemmede med psykiske lidelser I 2016 fortsatte arbeidet med å styrke samhandlingen mellom Bergen kommune og spesialisthelsetjenesten for å bedre tilbudet til utviklingshemmede med psykiske lidelser. Underutvalget 5 hadde 4 møter i Utvalget har fokusert på ansvarsfordeling og oppfølging av mennesker med lett utviklingshemming og psykiske lidelser. Også gode oppfølgingsforløp for utviklingshemmede med alvorlige psykiske lidelser har vært diskutert. Den viktigste beslutningen i Underutvalgets arbeid i 2016 var å sette ned arbeidsgrupper som skal komme med konkrete forslag til hvordan tjenester på tvers av 3 Statens Barnehus, Bergen: Tilbud til barn, ungdom og voksne psykisk utviklingshemmede og deres familier når det er mistanke om at de kan ha vært utsatt for eller vært vitne til vold eller seksuelle overgrep 4 Body Mass Index (BMI) (eller kroppsmasseindeks) er en formel som viser balansen mellom høyde og vekt. Det indikerer om en person er over- eller undervektig eller har normal vekt. 5 Underutvalget for utviklingshemmede med psykiske lidelser er et samhandlingstiltak som skal arbeide for å styrke det faglige samarbeidet og samhandlingen mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. 6

7 nivå kan sikre forutsigbarhet når mennesker med utviklingshemming har behov for utredning, behandling og oppfølging av psykiske lidelser. Det er en klar erkjennelse både i kommunen og spesialisthelsetjenesten at bedre samarbeid er en forutsetning for å finne gode løsninger. Arbeidet forventes ferdigstilt ila Bruk av tvang og tilsyn med tjenestene Etatens prosedyrehåndbok er utarbeidet for å sikre at alle ansatte skal kjenne til regelverket og på denne måten sikre at formålet i Helse- og omsorgstjenestelovens kapittel 9 om bruk av tvang og makt blir nådd. I 2015 startet revisjonen av denne prosedyrehåndboken. Den reviderte prosedyrehåndboken ble ferdigstilt, evaluert og implementert i samtlige av etatens tjenestesteder i I 2016 gjennomførte nasjonale myndighetene et landsomfattende tilsyn med helse- og omsorgstjenester i I bergen kommune ble det som en del av det landsomfattende tilsynet gjennomført systemtilsyn i to av kommunens resultatenheter; Botjenester for utviklingshemmede i Bergenhus og i Laksevåg. Formålet med tilsynet var: «å vurdere om kommunene ved sin styring (internkontroll) sikrer at krav i lovgivningen blir etterlevd 6». Ved tilsynet ble det undersøkte hvilke tiltak kommunen har for å avdekke, rette opp og forebygge brudd på lovgivningen innenfor de tema tilsynet omfattet. Tilsynet skulle avdekke om tiltakene ble fulgt opp i praksis og om nødvendig korrigert. Tilsynet ble utført som systemrevisjon, og dette innebærer et omfattende arbeid for de involverte enhetene. 7 Tilsynet avdekket ikke brudd på krav i lov og forskrift. Etat for tjenester til utviklingshemmede ble vurdert å ha en tydelig ledelse som «følger med på egen virksomhet og iverksetter forbyggende og korrigerende tiltak når dette er påkrevd. Tiltak for å harmonisere praksis og sikre nødvendig faglige kompetanse er en prioritert oppgave i tjenesten. Ledere og ansatte legger vekt på at brukerne skal få medvirke i utforming og innhold i gjøremål og aktiviteter». Ferie Det ble i 2016 utarbeidet retningslinjer for reiser og overnattingsreiser for utviklingshemmede i kommunalt drevne bofellesskap. Disse ble utarbeidet i dialog med både interessearbeidstakerorganisasjoner. Retningslinjene ble også diskutert i Kommunalt råd for funksjonshemmede. De nye retningslinjene ble godkjent i bystyret i november Byrådsavdeling for helse og omsorg utarbeidet disse som en konsekvens av økonomiske, faglig og personalmessig utfordringer knyttet til ferie for brukere i bofellesskap. I tillegg viser det seg å være store forskjeller i praktiseringen av ferie både mellom bofellesskap og for den enkelte beboer. Å gi tjenester til brukere i forbindelse med feriereiser er ikke en lovpålagt oppgave. Likevel har Bergen kommune tradisjonelt hatt, og har fortsatt, et svært godt ferietilbud til mennesker med utviklingshemming. For personer med større hjelpebehov vil de nye retningslinjene være en innstramming, først og fremst på grunn av merkostnaden knyttet til tilpasninger til arbeidsmiljøloven. I henhold til bystyrets vedtak vil vi mot slutten av 2017 legge frem for KRFF en status for antall feriereiser samt erfaring med det nye regelverket. Vi gjør også oppmerksom på at det hvert år er mulig å søke kommunen om økonomisk støtte til feriereiser. Totalt benyttet 450 personer seg av ferietilbud i 2016, av disse reiste 111 beboere som på individuelle feriereiser med personalet 8. Varig tilrettelagt ordinert arbeid (VTO)/Varig tilrettelagt arbeid (VTA) 6 Tilsynsrapport fra Fylkesmann i Hordaland 7 En systemrevisjon blir gjennomført ved å granske dokument, ved intervju og andre undersøkelser 8 Tall fra BHO og Etat for tjenester til utviklingshemmede 7

8 NAV har ansvar for å medvirke til at alle mennesker får et arbeid. For personer som har uføretrygd kan dette skje ved tilbud om arbeid i en skjermet virksomhet. Kommunen medfinansierer 25% av kostnadene. Det er et stort udekket behov for VTA og VTO plasser i Bergen kommune. Med mål om å teste ut en ordning med kommunalt drevne VTO og VTA plasser for utviklingshemmede i Bergen, ble det i 2016 utredet og kartlagt hva som skal til av ressurser for god og sikker oppfølging av brukere, organisering av arbeidet, kompetanse og individuell utvikling. Med bakgrunn i prosjektet er det utarbeidet et sluttnotat og en anbefaling for hvordan utfordringen med arbeid for denne gruppen kan løses. Nærvær og arbeid med gode arbeidsforhold for ansatte-inkluderende og sikkert arbeidsmiljø Etat for tjenester til utviklingshemmede hadde i 2016 et nærvær på 88,8%. Dette er tilnærmet uforandret fra året før, med en liten nedgang på 0,4 %. I desember 2016 startet Etat for tjenester til utviklingshemmede opp et 1-årig nærværsprosjekt. Bakgrunnen for prosjektet er et ønske om, og behov for å styrke nærværsarbeidet. Målet er at etaten gjennom en tettere oppfølging av sykefraværet skal kunne identifiser årsaker til fravær, sette inn målrettede tiltak for å redusere fravær. Det skal utvikles en tiltaksliste og verktøykasse for å sikre økt nærvær. Det er ansatt en prosjektleder i 100 % stilling for å sikre fremdrift i arbeidet. Det antas at det er en sammenheng mellom de ansattes trivsel og brukernes trivsel, og at økt nærvær vil styrke stabilitet og trivsel hos både brukere og medarbeidere. Resultatenhetene utarbeidet i 2015 risikoanalyser som er forankret i lokale kvalitetsutvalg. De viktigste risikoelementene som ble avdekket, var risiko for helseskadelig arbeidsmiljø, vold og trusler mot ansatte og risiko for manglende forsvarlighet i tjenester. For hvert risikoelement iverksatte etaten tiltak for å redusere risiko. Etatens risikovurdering er behandlet i etatens kvalitetsutvalg og det ble inngått samarbeidsavtale med Bedriftshelsetjenesten for oppfølging ved behov. Langvakter Et av budsjettmålene for tjenester til utviklingshemmede har vært økning i antall ansatte i alternative arbeidstidsordninger. Dette budsjettmålet er, som en konsekvens av en lovendring, lagt om til et mål om at flere ansatte skal gå i 12,5 timers vakter. Flere personalgrupper har nå lagt om turnusen slik at vaktlengden er redusert fra 13 13,5, til 12,5 timers vakter. Etat for tjenester til utviklingshemmede har som mål å øke andelen i slike langvakter. Smart omsorg - «Delprogram: Modernisering av tjenester til utviklingshemmede». Logistikkprosjektet På oppdrag fra Byrådsavdeling for helse og omsorg ble det utført en logistikkgjennomgang av alle tjenestestedene tilhørende Etat for tjenester til utviklingshemmede. Oppsummeringen av denne med anbefalinger ble lagt frem i siste del av Selve kartleggingen og påpekningene av potensielle forbedringsområder gav grunnlag for etatens prioriteringer og valg av tiltak. Deler av kartleggingen stemte godt overens med allerede definerte områder for forbedring i tjenestene. I etterkant av rapporten har Byrådsavdeling for helse og omsorg i regi av Smart omsorg-programmet og Etat for tjenester til utviklingshemmede jobbet med følgende tiltak: Smart arbeidshverdag og smart organisering Romprogrammet Det gjennomføres et kartleggingsarbeid under delprogrammet «Modernisering av tjenester til utviklingshemmede». Målet er å gjennomgå tjenestenes totale boligmasse og utarbeide en plan for bedre arealutnyttelse. Arbeidet startet i 2015 og er pågående. Boligmassen kartlegges både ifht funksjonalitet, oppgraderingsmuligheter og avviklingsbehov. Alle nåværende beboere skal være sikre på at prosessen ivaretar deres behov. Arbeidet skal gi flere utviklingshemmede tilgang på gode og funksjonelle boliger. 8

9 Turnusgruppen Det ble nedsatt en gruppe som skal gjennomgå alle turnusene i tjenestene. Gruppen skal utarbeide felles standarder for aktiviteter som tilrettelegging og administrasjon, verktøy og turnusmodeller for å øke effektiviteten. Det handler altså om innsparing knyttet til administrasjon og andre indirekte kostnader. Brukerrettet tid skal i størst mulig grad spares og forbedringspunkter skal identifiseres. Samarbeid bolig/dagsenter I forlengelse av turnusgruppens arbeid er det besluttet å se nærmere på muligheter for bedre samordning mellom bofellesskap og dagsenter/seniorsenter. Dette arbeidet har som mål å benytte ressursene mest mulig effektivt. Ved å bruke personalressurser på tvers av tjenestetilbud vil en kunne utnytte disse resursene bedre. En slik organisering er allerede implementert med godt resultat i andre kommuner. Organiseringen tar hensyn til interesseorganisasjonenes bekymring for at det skal være forskjell på dag og botilbud. Alle personer med utviklingshemming skal ha en differensiert hverdag. Digitalt tilsyn Den første utprøvingen av digitalt tilsyn ble iverksatt høsten Prosessen har vært tidkrevende, blant annet pga godkjenning fra Fylkesmann og montering av utstyr. Piloten er nå gjennomført med gode resultater. Arbeidet med å utvide digitalt tilsyn til andre enheter vil videreføres. Det er foreløpig identifisert 3 nye tjenestesteder der digitalt tilsyn skal proves ut. Plan for tjenester til utviklingshemmede Arbeidet med plan for tjenester til utviklingshemmede ble formelt startet opp høsten Det ble nedsatt en plangruppe og en plankoordinator som møttes jevnlig gjennom siste del av En av hovedoppgavene til gruppen var kartlegging og arbeid med å planlegge og gjennomføre en innspillsdag for relevante samarbeidspartnere og interessenter i forbindelse med planarbeidet. Innspillsdagen ble arrangert i januar 2017, og hadde totalt over 100 deltagere fra alle byrådsavdelinger, flere interesseorganisasjoner og bl.a. Fylkeskommunen, Helse Bergen, Politiet m.fl. Det ble etablert en ressursgruppe bestående av representanter fra interesseorganisasjoner, arbeidstakerorganisasjoner og Kommunalt råd for funksjonshemmede. I tillegg ble også første møtet i brukergruppen, bestående av personer med utviklingshemming, avholdt. For øvrig benyttes Kommunalt råd for funksjonshemmede til informasjonsutveksling og drøfting. 3.0 OPPSUMMERING Etat for tjenester til utviklingshemmede begynte i 2016 et stort arbeid med å kartlegge egen organisasjon med tanke på likeverdige tjenester til brukere og egen organisering. Etaten har i perioden også hatt fokus på samhandling og kvalitet- og kompetanseutvikling. Mange av disse problemstillingene vil også omtales i den kommende planen for tjenester til utviklingshemmede. 9