PLANBESKRIVELSE Dato:

Transkript

1 PLANBESKRIVELSE Dato: FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR GLEINÅSEN VEST Røyken kommune, del av gbnr. 14/1 og 13/3 Vedlegg: 1. Plankart 1: Forslag til reguleringsbestemmelser 3. Kopi av varslingsbrev og annonse 4. Kopi av forhåndsuttalelsene 5. Støyutredning, Reinertsen AS 6. Kulturminneregistrering 7. Konsekvensutredning naturmiljø, Asplan Viak AS 8. Vegsystem, Asplan Viak AS 9. Illustrasjoner 1

2 BAKGRUNN Formålet med reguleringsplanen er å legge til rette for boligbebyggelse. Forslagsstiller og utarbeidelse Forslagsstiller er grunneierne: Erik Bjørnstad, Heggumhøgda 3, 3440 Røyken og Per Oskar Wang, Mølleveien 3, 3440 Røyken Planen er utarbeidet av: Helle Sjåvåg sivilarkitekt mnal, Mølleveien 4, 3440 Røyken tlf / BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET PLANOMRÅDE GLEINÅSEN VEST PLANOMRÅDE MIDTBYGDA SKOLE Beliggenhet, avgrensning og størrelse Planområdet ligger på vestsiden av Gleinåsen på Midtbygda ca 2km øst for Røyken sentrum. Området grenser i sydøst til grøntareal tilhørende boligområdet på østsiden av Gleinåsen, i syd til Midtbygda skole, i vest til dyrket mark, og i nord og nordøst til områder som er avsatt til fremtidige boligområder i kommuneplanen. Planområdet har et samlet areal på 86 daa. 2

3 Eierforhold Hoveddelen av arealet eies av Erik Bjørnstad (14/1) og Per Oskar Wang (13/3). Eksisterende boligeiendom syd i planområdet (14/39) eies av Ingrid Bjørnstad, og Røyken kommune er eier av tomt for vann- og avløpsanlegg (14/49). Planstatus Kommuneplan Hoveddelen av området er i kommuneplanen vist som fremtidig boligbebyggelse (B26) og fremtidig friområde. Eiendom med eksisterende bolig er vist som eksisterende boligområde. Planområdet er noe utvidet i forhold til kommuneplanens avgrensing av B26, slik at noe av kommuneplanens lnf-område er medtatt. Dette er utdypet i punktet om planavgrensning. Reguleringsmessig status Området er i hovedsak uregulert, bortsett fra eiendom med eksisterende bolig syd i planområdet. Denne eiendommen omfattes av reguleringsplan for Midtbygda skole, men er tatt med i denne planen da den hører mer naturlig til her. Kommuneplan Topografi, vegetasjon, solforhold Planområdet er skrånende mot vest. Det består utelukkende av skog, enkelte steder med fjell (røykengranitt) i dagen. I vest grenser området til dyrket mark. I den nordre delen av planområdet er det et tidligere steinbrudd. I dag er det lite aktivitet i bruddet. Skogtypene i planområdet er relativt varierte, ved at helningen i området varierer mellom sydvestvendt, vestvendt og nordvestvendt. På toppen av Gleinåsen og i de bratteste partiene er det eldre skog, mens yngre løvskog dominerer kantsonen mot kulturlandskapet. Naturforholdene er beskrevet i naturmiljøutredning utført av Asplan Viak. Områdets helning mot vest gir gode solforhold, spesielt på ettermiddagen og kvelden. Det er også fin utsikt fra hele planområdet. Eksisterende bebyggelse Det ligger en boligeiendom helt syd i planområdet, med grense mot Midtbygda skole. Ellers er området ubebygd. Trafikkforhold Adkomst til området vil være via ny vei forbi Midtbygda skole. Veien er nylig regulert i forbindelse med utvidelse av skolen. Den vil tjene både som adkomst til skolen og til planområdet og evt. fremtidig boligområde lenger nord. 3

4 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Reguleringsformålene i planen Byggeområder: Terrassehusbebyggelse, B1-B2 (Pbl 25, 1. ledd nr. 1) Reguleringsformålet dekker 10,39daa. Området ligger lengst nord i planområdet og omfatter de bratteste partiene, bl.a. der det i dag er steinbrudd. Konsentrert småhusbebyggelse, B3-B5 (Pbl 25, 1. ledd nr. 1) Reguleringsformålet dekker 8,30daa. Formålet er brukt i områder der det er relativt bratt, og for smal og eksponert tomt mot dyrket mark i sydvest. I disse områdene må det tas spesielle hensyn til terreng og fjernvirkning ved prosjektering av bebyggelse, og det er derfor stilt krav om at bebyggelsen på hvert område skal planlegges samlet og gis en helhetlig utforming. Frittliggende småhusbebyggelse, B6-B10 (Pbl 25, 1. ledd nr. 1) Reguleringsformålet dekker 24,13daa. Områdene ligger i ytterkantene av planområdet, og omfatter de flateste partiene. Spesialområder: Friluftsområde, SF1 (Pbl 25, 1. ledd nr. 6) Reguleringsformålet dekker 22,06daa. Området skal være tilgjengelig for allmennheten for friluftsliv. Vann- og avløpsanlegg, SV1 (Pbl 25, 1. ledd nr. 6) Reguleringsformålet dekker 1,51daa. Området omfatter eksisterende vann- og avløpsanlegg. Frisiktsone (Pbl 25, 1. ledd nr. 6) Frisiktsoner i.h.h.t. Statens vegvesens håndbok om veg- og gateutforming. Fellesområder: Felles adkomstvei, FA1-FA4 (Pbl 25, 1. ledd nr. 7) Reguleringsformålet dekker 12,13daa. Alle veiene i planområdet er regulert til felles adkomstveier. Veibredder er fastsatt på bakgrunn av samlet vurdering av lengde på veier, antall enheter og områdets topografi. Hovedveien gjennom området er betraktet som samlevei, og er utformet slik at den i fremtiden også kan betjene flere eiendommer i fremtidig boligområde nord for planområdet. De andre veiene er betraktet som adkomstveier. Felles grøntanlegg, FG1-FG4 (Pbl 25, 1. ledd nr. 7) Reguleringsformålet dekker 8,98daa. Grøntområdene deler opp bebyggelsen, og skal inneholde nærlekeplasser og stier for adkomst gjennom området. 4

5 Arealoppsett areal m2 sum formål m2 ant. enheter sum enheter Terrassehus B B Konsentrert B boligbebyggelse B B Frittliggende B boligbebyggelse B B B B O Friluftsområde SF Vann- og avløpsanl. SF Felles adkomstvei FA FA FA FA Felles grøntanlegg FG FG FG FG4 874 Sum

6 Beskrivelse av valgte løsninger Generelt Planområdet har attraktiv beliggenhet med kort avstand til skole, Røyken sentrum og omkringliggende boligområder. Skrånende og vestvendt beliggenhet gir gode sol- og utsiktsforhold. Området er godt synlig på avstand, og det er derfor lagt stor vekt på utforming med tanke på bebyggelsens fjernvirkning. Utvikling av området er i tråd med kommuneplanens arealdel, der området er satt av til boligbebyggelse. Det er lagt opp til en variert utnyttelse av området, med blanding av frittliggende eneboliger, terrassehus og konsentrert småhusbebyggelse. Planens detaljeringsnivå Utgangspunktet for reguleringsarbeidet var en flateregulering av området. På grunn av områdets beliggenhet og topografi ble det imidlertid klart underveis i prosessen at det var behov for en noe mer detaljert plan enn det i utgangspunktet var tenkt. Samtidig har det vært viktig å beholde fleksibilitet i planen slik at enkelte tilpasninger og justeringer kan gjøres når bebyggelsen prosjekteres. I så bratt terreng som det er i deler av området må bebyggelse, veier og utearealer sees i sammenheng med hverandre. Planavgrensning GRENSE I REGULERINGS PLANEN GRENSE FOR B26 I KOMMUNEPLANEN Grensene for planområdet er noe endret i forhold til kommuneplanens område B26. 6

7 Mot vest: Plangrensen er lagt i overgangen mellom skog og dyrket mark. Kommuneplanens grense for B26 ligger her lenger opp i skogområdet, og virker noe tilfeldig plassert. Blant annet er det ikke tatt hensyn til hvordan adkomsten til området skal være. For å få adkomst fra den nye veien vest for Midtbygda skole må området utvides i forhold til slik det er vist i kommuneplanen. Da blir det kun en smal stripe med skog igjen mellom planområdet og dyrket mark, slik at det er naturlig å legge plangrensen i jordekanten. Se også eget punkt om grøntstruktur. Mot nord: Det er tatt utgangspunkt i kommuneplanens plangrense, men vinkelen er endret slik at grensen følger terrengfallet og går vinkelrett på veiene som følger terrenget. I forhold til eksisterende terreng er dette en naturlig avgrensning, i og med at hele det eksisterende steinbruddet da vil innbefattes i planområdet. Mot øst: Plangrensen følger i hovedsak kommuneplanens grense. I øst grenser boligområdet B26 til friluftsområde, som i kommuneplanen er vist som fremtidig friområde. Den sydligste delen av dette arealet er en ski- og akebakke. Kommuneplanens grense ligger noen meter ut i bakken, mens reguleringsplanens grense for boligformål er flyttet lenger inn i planområdet, ca 6-8m inn i skogen. Dette vil gi en buffersone mellom boligbebyggelsen og bakken. Mot syd: Reguleringsplanen overlapper reguleringsplanen for Midtbygda skole. Eksisterende boligeiendom i overgangen mellom planene måtte medtas i planen for skolen for å ivareta endret adkomst til eiendommen. På grunn av formål og adkomst er det mer naturlig at eiendommen omfattes av planen for Gleinåsen vest, derfor er den tatt med her. Det er gjort mindre justeringer på felles adkomstvei (F3) som også betjener større deler av boligområdet. Derfor er denne og krysset i overgangen mellom planene medtatt i planen for Gleinåsen vest. Bebyggelsestyper I kommuneplanens boligbyggeprogram er området B26 planlagt for 50 eneboliger, med ferdigstillelse mellom 2012 og Boligbyggeprogrammet er et redskap til å styre veksttakten og hvor veksten skal komme, og må sees som en retningslinje. Det er ikke juridisk bindende. Planforslaget avviker fra boligbyggeprogrammet når det gjelder type bebyggelse og som en følge av dette også fra antall enheter. Det er lagt opp til en variert utnyttelse av området, med blanding av frittliggende eneboliger, terrassehus og konsentrert småhusbebyggelse. Deler av området er såpass bratt at det ikke er egnet for eneboligbebyggelse. De bratteste områdene er i dagens steinbrudd, og er ikke områder som det er ønskelig å bevare, verken med tanke på området i seg selv eller områdets fjernvirkning. Tvert i mot er de bratteste partiene de som er minst brukbare, og steinbruddet fremstår som et tydelig sår i terrenget sett fra omkringliggende områder. 7

8 Byggeområder for frittliggende småhus bør som regel ikke ha brattere helning enn 1:3 (18,5 ). Sammenhengende småhusbebyggelse (rekkehus/kjedehus) kan bygges i terreng med gjennomsnittlig helning opptil 1:2,5 (22 ), men ofte går dette ut over tilgjengelighet og husenes bakkekontakt. Terrassehusbebyggelse passer for helning fra 20 til 45. I områdene der det er planlagt terrassehusbebyggelse er terrenghelningen opptil i underkant av 30. Fjernvirkning Området ligger eksponert og er godt synlig på lang avstand. I området rundt Midtbygda og Røyken sentrum er det flere eldre og nyere boligområder med tilsvarende beliggenhet, dvs på høyder i terrenget som er adskilt av åpent jordbrukslandskap. Dette gjør at både veier og bebyggelse i områdene blir godt synlige på lang avstand. De eksisterende boligområdene er planlagt og utbygget i forskjellige perioder fra 1960-tallet til 2000-tallet, noe som bidrar til at utfordringene er løst på forskjellige måter og områdene har ulik karakter. Målet med denne planen er å utvikle et svært attraktivt område på en måte som gir best mulige forhold for beboerne og samtidig oppfattes som et naturlig og positivt element i nærområdet. For å nå dette målet er det lagt spesielt vekt på følgende forhold: - veisystemet - bebyggelsestyper tilpasset topografien i området - grøntstruktur - bestemmelser for byggeområdene Det er jobbet med en organisering av området som gjør at det ikke skal oppleves strengt og monotont og dermed som et fremmedelement i terrenget, mens det samtidig heller ikke skal være for ustrukturert og sammensatt. Veisystem, bebyggelsestyper og grøntstruktur er beskrevet i egne punkter andre steder i planbeskrivelsen. For byggeområdene er det gitt bestemmelse om at lyse og reflekterende farger skal unngås. Det er stilt krav om at det skal utarbeides bebyggelsesplan for byggeområder og grøntarealer, for å sikre en god og helhetlig planlegging av de enkelte områdene. Det kreves utomhusplan i målestokk 1:200 som viser utforming av alle ubebygde arealer, herunder arealer for lek, opphold, ferdsel og parkering, terrenginngrep (eksisterende og nye koter), eksisterende og ny vegetasjon og materialbruk. Det skal leggs vekt på å bevare mest mulig av eksisterende terreng og vegetasjon. I tillegg er det gitt spesielle bestemmelser til de enkelte reguleringsformålene: Terrassehusbebyggelse: Det er gitt bestemmelse om at bebyggelsen skal gis et variert preg der repetisjon i monotone addisjonsmønstre skal unngås. For å få til dette må gesimshøyden være høy nok til at bebyggelsen kan varieres både vertikalt og horisontalt. Maksimal gesims- og mønehøyde skal ikke på noe punkt overstige 12m fra ferdig planert terreng. Dette tilsvarer 8

9 omtrent 4 etasjer. Det er i tillegg gitt bestemmelse om at det tillates maks en etasje over bakken på oversiden av bebyggelsen, og at bebyggelsen i dette planet skal brytes opp og ha minst ett åpent parti i fasaden mot veien på oversiden av bebyggelsen. Dette vil både bidra til gode oppholdsarealer på oversiden av bebyggelsen, og være med på å bryte opp bebyggelsesstrukturen med tanke på bebyggelsens fjernvirkning. Konsentrert småhusbebyggelse: Formålet er brukt for 3 mindre områder der deler av tomtene har større helning enn resten av området. Et av områdene er et smalt område som ligger eksponert i kanten av området. For å sikre en god utforming av bebyggelsen i disse områdene er det gitt bestemmelse om at bebyggelse og uteområder skal planlegges samlet og gis en helhetlig utforming for hvert av områdene. Ved samlet planlegging og utførelse vil det være større sannsynlighet for å oppnå god tilpasning mellom bebyggelse og uteområder. Det gir i tillegg området en variasjon i bebyggelsestyper. Utnyttelsesgraden er satt til 30%, slik at områdene får litt høyere tetthet enn områdene for frittliggende boliger, men en god del lavere enn områdene for terrassehusbebyggelse. Frittliggende småhusbebyggelse: For å sikre en overordnet, samlet planlegging av områdene er det stilt krav om at bebyggelsesplan skal gi rammer for plassering av bebyggelsen, herunder høydeplassering. Veisystem Alle veier i planområdet er etter krav fra kommunen regulert til felles adkomstveier. Hovedveien (FA1) gjennom området er betraktet som samlevei (jfr. kommuneplanens arealdel), og er utformet slik at den i fremtiden også kan betjene flere eiendommer i et evt. boligområde nord for planområdet. De andre veiene er betraktet som adkomstveier. Veibredder, snuhammere og siktlinjer er fastsatt med utgangspunkt i Askers veinormaler, samt en samlet vurdering av veilengder, antall enheter og områdets topografi. Det er lagt vekt på å utforme veisystemet slik at det blir minst mulig vei, og at veiene følger terrenget i størst mulig grad samtidig som de skal gi atkomst til alle deler av det skrånende planområdet. FA1 er en fortsettelse av ny kommunal vei forbi Midtbygda skole. Den kommunale veien har separat gang- og sykkelvei som er adskilt fra kjørebanen med en rabatt på 3m. Samlet reguleringsbredde er 15,5m. For FA1 er det valgt en løsning med fortau i stedet for gangvei, med samlet bredde 12,5m. Det er flere grunner til dette: Områdets topografi gjør at veiens bredde har stor betydning for hvor store terrenginngrepene blir. Jo brattere terrenget er, jo større betydning har veibredden. Vi mener at en 3m bred rabatt mellom vei og gangvei ville gitt så mye større terrenginngrep at det ikke er riktig løsning i dette tilfellet. Veier bør utformes slik at det er samsvar mellom fartsgrense og naturlig kjørefart. Et bredt gaterom vil bidra til at standarden på veien oppleves som bedre og farten vil bli høyere enn for smale og svingete veier. En bred rabatt vil føre til et visuelt bredt gaterom, og bør unngås der man ønsker å holde farten lav. Det er lagt opp til en fartsgrense på 30km/t for alle veiene i planområdet. Røykens kommuneplan angir at behov for fortau eller sparat gang- og sykkelvei skal vurderes fra sak til sak. Vegvesenets håndbok 017 Veg og gateutforming beskriver for sammenlignbar veitype (samleveg i boligområder, fartsgrense 50 km/t) forskjellige typer løsninger for gående og 9

10 syklende; enten bruk av kjørebanen, gang- og sykkelvei eller fortau. Med fartsgrense på 30km/t er det ihht. dette en fornuftig løsning med fortau. Vegvesenets publikasjon Trafikkløsninger i skolens nærområde anbefaler gang- og sykkelvei når fartsgrensen er 60km/t eller mer. Dersom det er gang- og sykkelvei skal denne være skilt fra bilveien med en 3m bred rabatt, men langs veier med fartsgrense 50km/t kan avstanden til kjørebanen reduseres til 1m. Grøntstruktur Planområdet grenser til grønne områder på alle kanter bortsett fra i syd der det grenser til Midtbygda skole. Områdets grøntstruktur er viktig både for området i seg selv, for bruken av omkringliggende grøntarealer og for hvordan hele planområdet oppleves på avstand. I tillegg til friluftsområdet på toppen av Gleinåsen og ved skibakken bak skolen (sydøst i planområdet) er det regulert 4 grøntområder (FG1-FG4) sentralt i planområdet. De har varierende størrelse, og et samlet areal på ca 9daa. Grøntområdene bidrar til å bryte opp bebyggelsen, og er noe forskjøvet i forhold til hverandre for å gjøre fjernvirkningen av området mest mulig oppdelt og naturlig i forhold til terrenget. Forskyvingen er ikke større enn at man kan bevege seg på tvers av planområdet stort sett ved hjelp av stier i grøntområdene. Det er stilt krav om bebyggelsesplan for grøntarealene, som bl.a. skal vise nærlekeplasser ihht. kommuneplanens arealdel, samt stier gjennom områdene. Grøntarealene er bevisst samlet til relativt store områder. Dette gjør at de kan inneholde skog og naturlig vegetasjon i tillegg til opparbeidet areal (lekeplasser), noe som gir verdifulle innslag i boligområder. Det har vært vurdert en randsone med grøntareal for å skille planområdet fra dyrket mark. Men denne løsningen ble ikke valgt av følgende grunner: - I smale striper med grøntareal vil ikke vegetasjonen bevares like naturlig som i større områder. 10

11 - Det er få som opplever planområdet fra jordet nedenfor området. Området vil i hovedsak oppleves fra Spikkestadveien og områder på den andre siden av jordene. Da er betrakteren høyere opp enn den nederste bebyggelsen, slik at en randsone vil ha liten effekt. - En evt. randsone vil ligge på vestsiden av bebyggelsen, og vil for den nærmeste bebyggelsen være negativ for sol- og utsiktsforhold. Det er sannsynlig at en slik sone ville vært utsatt for kraftig beskjæring og tynning, slik at effekten vil bli liten. Universell utforming Det er stilt krav om livsløpstandard for min. 2/3 av boenhetene i terrassehusområdene B1 og B2. På grunn av det skrånende terrenget er kravet begrenset til å gjelde for terrassehusbebyggelsen. Lekearealer Kommuneplanen har krav til grendelekeplass, nærlekeplass og småbarnslekeplass. - Grendelekeplass skal være min. 5daa, og ikke ligge lenger unna boligen enn 500m. Lekearealer på Midtbygda skole tjener som grendelekeplass for planområdet. I tillegg er friluftsområdet som er en del av planområdet godt egnet til lek og opphold for barn og ungdom. - Nærlekeplass skal være min. 1,5daa, og ligge sentralt i boligområdet. Nærlekelass fordeles på grøntarealene F1-F4, som alle ligger sentralt i planområdet. - Småbarnslekeplass skal være min. 100m2, og skal ikke ligge lenger unna boligen enn 50m. Småbarnslekeplasser vil bli regulert inn i de enkelte byggeområdene i forbindelse med utarbeiding av bebyggelsesplan. Miljøforhold/grunnforhold Det er gitt bestemmelse som sikrer at radonmålinger foretas og at eventuelle beskyttelsestiltak godkjennes før bygging igangsettes. Det er utført en støyutredning i henhold til Miljøverndepartementets retningslinjer T Utredningen viser at hele planområdet ligger i hvit støysone, dvs. en sone med tilfredsstillende støynivå, hvor det ikke er behov for avbøtende tiltak mot støy. Støyutredningen er utført av Reinertsen AS, og er vedlagt. Annet underlagsmateriale Oppmåling av terreng: Kartgrunnlaget for området er dårlig. Derfor har kommunen stilt krav om oppmåling av området. Oppmåling ble foretatt av Solli & Hoff oppmåling as, og ble gjort underveis i arbeidet med planen. Resultatet av oppmålingene er medtatt i Asplan Viaks vegplaner, der både terreng fra kartgrunnlaget og fra oppmålingen er vist i veiprofilene. Det er noe variasjon enkelte steder, og fremdeles en del usikre punkter der terrenget ikke er målt. Men usikkerhetene er ikke større enn at justeringer kan gjøres i forbindelse med utarbeiding av bebyggelsesplan og detaljprosjektering av veiene. Kulturminneregistrering: Planområdet er arkeologisk registrert. Det ble ikke funnet automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Arkeologisk rapport er vedlagt. Konsekvensutredning naturmiljø: Registrering og rapport er utført av Asplan Viak, og er vedlagt. 11

12 Spesielt viktige områder for biologisk mangfold (naturtypelokaliteter og viltområder) er ikke identifisert i området, og naturarealene som berøres er hovedsakelig av lokal verdi. Den totale konsekvensgraden vurderes som middels negativ på grunn av arealbeslag. Det eneste tiltaket som anbefales i rapporten er at en gråorsumpskog kan, hvis mulig, forsøkes ivaretatt. Gråorsumpskogen ligger i sin helhet utenfor planområdet, fra plangrensen der FA2 slutter og ca 130m nordover. Vurdering av avløpstraseer: Det er vurdert alternative traseer for avløp. Vurderingen er utført av Rambøll Norge AS. Formålet med vurderingen har vært å skissere mulige løsninger og kostnader for disse, og det er ikke vurdert hva som er beste løsning. En nærmere vurdering og valg av løsning vil komme senere i prosessen med utbygging av området. 12

13 SAKSGANG OG FORHÅNDSUTTALELSER Kunngjøring Igangsetting av planarbeidet ble kunngjort i Røyken og Hurums avis og Drammens tidende. Grunneiere, organisasjoner, kommunale organer og offentlige høringsinstanser er varslet ved brev av Kunngjøring/varsling ble gjort felles for Gleinåsen vest (B26) og Midtbygda skole. Liste over innkomne forhåndsuttalelser Det er i alt kommet inn 7 uttalelser til planforslaget. Merknadene gjelder hovedsaklig reguleringsplan for Midtbygda skole. 1 Ingrid Bjørnstad og Buskerud Fylkeskommune, utviklingsavdelingen Felles grunneierutvalg Barn og unges representant, Susanne Vist Renovasjonsselskapet for Drammensregionen Nedre Gleinåsen Vel Gerd og Kåre Bjørnstad Ingrid Bjørnstad Merknadene gjelder kun reguleringsplan for Midtbygda skole. 2. Buskerud Fylkeskommune, utviklingsavdelingen Det bør i utgangspunktet være separat vei til boligområdet, men dersom dette ikke er mulig, kan det legges opp til en felles vei. Grøntstruktur er viktig. Det bør være sammenheng mellom turveier, lekeområder og skoleområdet, samt skiløyper som kjøres opp om vinteren. Området ligger godt til rette for kollektivdekning. Det bør undersøkes om det er mulig å benytte borebrønner i forbindelse med bruk av varmepumpe. Oppvarming bør baseres på vannbåren varme basert på varmepumpe eller bioenergi. Det må foretas registreringer av eventuelle kulturminner. Tiltak: Det er i dette tilfellet den mest naturlige løsningen å kombinere vei til skole og boligområdet. Det er lagt vekt på grøntstrukturen i området under arbeidet med planen. Det er satt av ca 9daa felles grøntareal sentralt i planområdet. Se eget punkt om grøntstruktur. Alternative energiløsninger vil bli vurdert på et senere stadium, og det er ikke stilt spesielle krav om dette i reguleringsplanen. Kulturminneregistrering er foretatt. 3. Felles grunneierutvalg Ingen kommentar. 4. Barn og unges representant 13

14 Det er viktig at friluftsområde og skibakke ivaretas ved at det ikke planlegges bebyggelse for tett inn på friområdet. Det er også viktig at bebyggelsen ikke blir så høy at det ødelegger utsikten i friområdet. Tiltak: Friluftsområde og skibakke er ivaretatt i planen. Grensen mellom boligbebyggelse og skibakke er trukket lenger inn i boligområdet enn i kommuneplanens arealdel, slik at det blir en buffersone mellom boliger og skibakke. 5. Renovasjonsselskapet for Drammensregionen Opplyser om retningslinjer for renovasjonsløsninger ved nybygging og rehabilitering. Tiltak: Veisystemet ivaretar RfD s retningslinjer. Renovasjonsløsninger vil bli tatt stilling til ved utarbeidelse av bebyggelsesplaner for de enkelte delområdene. 6. Nedre Gleinåsen Vel Det forutsettes at det ikke planlegges tilførselsvei til boligfeltet gjennom eksisterende veisystem på Gleinåsen. Tiltak: Tilførselsvei vil ikke berøre eksisterende veisystem på Gleinåsen. 7. Gerd og Kåre Bjørnstad Merknad gjelder kun reguleringsplan for Midtbygda skole. 14