Når det viktigaste ikkje kan teljast vert det som kan teljast, viktig. Kva er kvalitet? Om styring og kvalitet. Dagsenterkonferansen 2016

Transkript

1 Når det viktigaste ikkje kan teljast vert det som kan teljast, viktig Om styring og kvalitet Dagsenterkonferansen 2016 Tor-Johan Ekeland Professor dr.philos. Høgskulen i Volda/Høgskolen i Molde (Prof II) tje@hivolda.no Kva er kvalitet? I forhold til kva? På kva slags nivå Opplevd av kven? Vurdert av kven?.og med kva slags formål? Med mindre «kvalitet» let seg objektivere rimeleg eintydig, kan «kvalitetssikring» bli eit tveegga sverd Garrett Hardin ( ) "You cannot do only one thing (der er alltid minst en uintendert konsekvens) Filters Against Folly 1

2 Moderne dilemma Styring Autonomi For sterk styring: Regelstyrt profesjonsutøving For mykje autonomi: Vilkårleg profesjonsutøving Økende spenning Styringsrasjonalitet Klinisk rasjonalitet (Berg,Heen og Hovde, 2002) Loven om fallende grensenytte Kvalitetsgevinst? Kvalitetskontroll Kan det gode bli sin egen fiende? 2

3 Legeopprop mot Støre - mener helsevesenet forfaller MASSIV MOTSTAND: I en kronikk kalt «Ta faget tilbake!» oppfordrer ti leger kolleger over hele landet til å vise sin motstand mot regjeringas sykehuspolitikk. Det kraftige legeoppropet kommer i form av en artikkel i Tidsskriftet for Den norske legeforening. Legene er ikke nådige i sin beskrivelse av hva som er galt i helse-norge anno 2013: Kvaliteten på tjenestene er blitt dårligere. Byråkratiseringen spiser opp ressursene. Politikerne «invaderer» legenes praksisfelt. Presset fører til «moralsk forfall». Det er nå en tillitskrise i helsevesenet mellom helsepersonell på den ene siden og politikere og byråkrater på den andre, sier kronikkforfatter og overlege Torgeir Bruun Wyller. Den har oppstått fordi ledelsen ikke viser oss tillit, de skal detaljstyre oss på alle nivåer. Torgeir Bruun, Helstjenesteaksjonen Det jeg reagerer på er den økende tendensen til å la et voksende helsebyråkrati fatte beslutninger som ikke har et ansikt og der ingen kan stilles til ansvar. Jeg kjenner en ekte fortvilelse over et kvalitetstap som skyldes at mer og mer er råttent i styringspremissene Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133: KRONIKK Janne Horgen Friberg «Jeg er en faglig engasjert psykolog. Det jeg ønsker, er å utøve faget mitt på best mulig vis, i tråd med rådende forskning, til nytte for pasientene. Den gjeldende styringslogikken hindrer meg i dette.» 3

4 Vil trygge tjenestene med styring og standardisering Publisert: Sist endret: Av: Per Halvorsen Jan Fredrik Andresen Trygge helsetjenester, sier Jan Fredrik Andresen. Det er det samfunnet vil ha. Og da trengs mer faglig styring og standardisering enn vi har i dag. Budskapet var entydig da Helsetilsynets øverste leder møtte psykologer i ledelse 3. april. «Individualiseringsmyra» Andresen ønsker seg mer standardisering i helsevesenet. Det gjør han av hensyn til pasientene. Andresen ønsker seg et helsevesen som går mer i takt. Helsearbeidere som i større grad er produksjonsarbeidere og forvalter mer standardiserte prosedyrer. Ikke bare er det forutsigbart for pasienten. Andresen mener det også gir grunnlag for spennende faglige utfordringer fordi man dermed får anledning til å evaluere hvordan hjelpen faktisk virker ved hjelp av et stort materiale. ( Procrustes seng one-size-fits-all" 4

5 Empati under press Professor i filosofi Arne Johan Vetlesen sier New Public Management-reformer i psykisk helsevern gjør at helsepersonell kommer i skvis mellom krav om økt effektivitet og faglig og moralsk integritet. Arne Johan Vetlesen, Men jeg er ikke enig i at rapportering og registrering er et onde i seg selv. Vi er nødt til å følge med på hvilke tjenester pasientene får, og hvordan vi bruker fellesskapets midler. (..) På den måten kan vi kontinuerlig forbedre kvaliteten på behandlingen (Bent Høie. TNPF, )? 5

6 Det lange repet: Differensieringsprosess Sekularisering Mobilitet Demokratisering Reproduksjonskontroll Likestilling Individuering Intimisering 1980 Nyliberale samfunn Tradisjonssamfunn Modernitet Seinmodernitet Hvis man ikke kjenner fortiden, forstår man ikke nåtiden og egner seg ikke til å forme fremtiden SimoneWeil Kontinuitet og brudd. Frå 1980: Det nyliberale samfunn And, you know, there is no such thing as society. (Margaret Thatcher, 1987) Naturalisering av økonomien Avpolitisering av politikken Markedet som regulator Der markeder ikke eksisterer (utdannelse, helsestell, transport), skal staten sørge for at de skapes Modernisering NPM (Bakgrunn: Ukontrollert vekst i offentlege budsjett, særleg helse- og sosialsektoren) Samtidig: Profesjonskritikk Paternalistisk Kolonialisering monopolisering Makt (diskursiv og formell) maktmisbruk Sjølvbeskyttande (mistydd lojalitet) Eigeninteresser framfor samfunnsinteresser Udemokratiske beslutningsprosessar Kostnadsdrivande Medieeksponering skandalar Overdriv kunnskapsgrunnlag og vitskapleggjering 6

7 Løysinga: Modernisering Nye styringslogikkar (NPM) Krav om kunnskapsbasert/evidensbasert praksis Nye tilsynslogikkar (Accountability og transparence) Stort press på standardisering Auka manualisering Styringsinitiativ for å regulere bruk av metodar Julian Le Grand has been the Richard Titmuss Professor of Social Policy at the London School of Economics since From 2003 to 2005 he was seconded to No 10 Downing Street as Senior Policy Adviser to the Prime Minister. The mistrust model perhaps more familiarly known as command-and-control can take various forms, but all versions of it have fundamental similarities: a hierarchy of control, with direction from the top, coupled with external rewards or penalties for those complying or failing to comply with the central directives. Under the mistrust model, staff cannot be trusted to do their job properly without outside intervention; they have to be provided with external incentives to do it. International Public Management Journal : downloaded from 7

8 Modernisering Et enklere Norge Moderniseringsministeren 24. juni 1999: Regjeringen lanserer programmet Et enklere Norge Det er satt i gang en nasjonal dugnad for å rydde opp. Regjeringen er klar over hvilken byrde innrapporteringen til det offentlige innebærer. Også helsesektoren er pålagt store innrapporteringsplikter. Helsepersonell skal behandle pasienter fremfor å fylle ut unødvendige skjema. Derfor vil regjeringen gjennomgå skjemabelastningen i helsesektoren. 8

9 Kva er resultatet av 30 år med New Public Management i UK? Det korte svaret er: høgare kostnadar fleire klager Offentlig sektor ska styras med tillit som utgångspunkt I budgetpropositionen för 2016 aviserade regeringen att det behövs utvecklade former för styrning som balanserar behovet av kontroll med förtroende för medarbetarnas verksamhetsnära kunskap och erfarenhet. Vi vill se en utveckling av styrningen av offentlig sektor med tillit som utgångspunkt. Styrningen ska utvecklas i en riktning som innebär att medarbetarnas kunnande, erfarenhet och yrkesetik ska bli mer vägledande, säger civilminister Ardalan Shekarabi. F l e r t a l l e t mener at det i samarbeid med sektoren bør utarbeides en tillitsreform i skolen. Vi kan ikke bygge styringen på kontroll og mistillit, men må utvikle et kvalitetsvurderingssystem som fremmer elevenes læring, som bygger på tillit og øker det profesjonelle handlingsrommet. F l e r t a l l e t mener utdanningsmyndighetene nasjonalt må legge til rette for åpne, tillitsfulle prosesser mellom relevante aktører i skolesektoren, f.eks. lærere, skoleledere, skoleeiere og lærerutdanningene, for å utarbeide konkrete og forpliktende tiltak, som støtter opp under profesjonsutvikling og fellesskap 9

10 Er dagsenter eit bra tiltak? I forhold til kva? På kva slags nivå Opplevd av kven? Vurdert av kven?.og med kva slags formål? Ulstein Tje Psykisk helsevern eit offentleg satsingsområde: Stortingsmelding nr. 41 ( ) Helsepolitikken mot år 2000 Nasjonal helseplan Stortingsmelding nr. 37 ( ) Utfordringar for helsefremjande og forebyggande arbeid.. Handlingsplan for psykisk helsevern og mental helse Stortingsmelding nr. 25 ( ) Åpenhet og helhet. St.prp. nr 63 ( ): Opptrappingsplanen for psykisk helse Vegen og målet For nokre hundre år sidan: I dag Lokalsamfunn Lokalsamfunn Sosial eksklusjon Sosial integrasjon Institusjon Institusjon Frå monolog til dialog? tje@hivolda.no 10

11 Filosofien i opptrappingsplanen Auke integrering og autonomi over eige liv Kvar person sett som individ og medborgar med behov og rettar som andre (normalisering) Deltaking i same arenaer som andre skal gi grunnlag for identitet som ikkje byggjer på sjukdom (medborgarskap) Brukarmedverknad individualisering av tiltak Bidreg dagsentra til dette? Med andre ord: frå objekt til subjekt frå monolog til dialog tje@hivolda.no Om å vere på dagsenteret Det er lett og fin stemning på dagsenteret. Eg er der to dagar i veka. Det er greitt å vere der. Siste åra har eg vore lite på dagsenteret. Det er berre nokre damer der, sånne tjukke damer. Eg har vore innom av og til, men vert berre sitjande å drikke kaffi og plapre og preike om alt mogleg. (Mann 36 år) På dagsenteret er det ikkje alltid eg gjer så mykje. Det er nok å berre vere der, ta ein kopp kaffi og sjå kva andre styrer med. Det kan vere kjekt. OK å vere ein stad der ein ser andre i same situasjonen. (46 år) Eg er ein dag i veka på dagsenteret. Eg orkar ikkje meir no, og vil gjerne ha ein pause. Eg vert lei av same tralten.. (kvinne 31 år) Men eg likar ikkje stemninga på staden. Det vert mykje tungt prat, Sukking og klaging. (kvinne 47 år) Eg kan ikkje tenke meg å gå på dagsenteret. For der vert ein stigmatisert. Når ein går der vert ein sett i bås. (kvinne 57 år) Det paradoksale er imidlertid at det som på den ene siden styrker pasientfellesskapet og identiteten som psykisk syk, samtidig forsterker og sementerer den oppfatning samfunnet har av personer med psykiske lidelser på den andre siden (Lillestø og Hanssen 2000 :79). Ulstein Tje 11

12 Integrert eller marginalisert? Aksepterer pasientrolla: Søker normalisert rolle: Lettare tilgang til tenester Konfliktar med tenesteytarar Identifisering med gruppe Identifisere med gruppestigma Fellesskap innan gruppe Søker fellesskap utanfor gruppe Integrert innan marginalisert gruppe Marginalisert som individ (Ekeland, T.-J. and R. Bergem (2006). "The negotiation of identity among people with mental illness in rural communities." Community Mental Health Journa,l, 42, ) Treffsteder - forskning Gir tilhørighet,anerkjennelse, støtte, utfordring, samt innhold og aktivitet i hverdagslivet (Elstad & Kristiansen,2009) Tilhørighet, internasjonal studie (Mezzina et al., 2006). Økt bevissthet på egne rettigheter Arenaer for bedringsprosesser (recovery) Amerikansk spørreundersøkelses: sosial støtte, sosialt nettverk og meningsfulle aktiviteter korrelerte positivt med bedre bedringsprosesser (Hendryx, Green, & Perrin, 2009). fokusert på erfaringer med Sagatun «Ofte har det ikke vært nødvendig med noen form for behandling i tillegg» (Granlien & Granerud, 2011, p. 332) Praktisering av respekt, likeverdighet, åpenhet og medmenneskelighet, tillit, tilhørighet og trygghet. (Granlien & Granerud, 2011, p. 332) Join Our Conspiracy of Hope The Hope. The Tools. The inspiration to recover after a diagnosis of mental illness. RECOVERYlibrary by Pat Deegan The concept of recovery is rooted in the simple yet profound realization that people who have been diagnosed with mental illness are human beings (Deegan 1995) 12

13 Hva er recovery? "Recovery is being able to live a meaningful and satisfying life, as defined by each person, in the presence or absence of symptoms. It is about having control over and input into your own life. Each individual s recovery, like his or her experience of the mental health problems or illness, is a unique and deeply personal process. (Scottish Recovery Network, 2009) Recovery is not about getting rid of problems. It is about seeing people beyond their problems their abilities, possibilities, interests, and dreams and recovering the social roles and relationships that give life value and meaning (Julie Repper and Rachel Perkins, 2002) tje@hivolda.no Davidson et al 2007 Bedringsprosessen dreier seg om å gjenskape en opplevelse av tilhørighet i sitt lokalmiljø samt en positiv følelse av identitet utenfor ens problemer, i arbeidet med å skape seg et liv på tross av eller innenfor begrensningene ved situasjonen man er i. Oppsummert Dagsenter/treffsteder bør ikkje vurderast som «tiltak» - som om det inngikk i eit behandlingsregime Perspektivet bør vere demokrati og rettigheiter Lokal kvalitet kan i siste instans berre avgjerast av brukarane Lokalt kvalitetsarbeid bør ha demokratiperspektiv og recovery-orientering som rettesnor 13

14 Always look at the brigth side.. TAKK FOR MEG! 14