Årsbudsjett 2014 Økonomiplan med handlingsdel

Transkript

1 Årsbudsjett 2014 Økonomiplan med handlingsdel

2

3 INNHOLDSOVERSIKT 1. Rådmannens innledning... 5 Alta kommunes økonomiske stilling... 6 Kommunikasjon med innbyggerne... 8 Planstrategi Kommunestyrets vedtak: Organisering Politisk struktur Administrativ struktur Eierstyring Budsjett og økonomiplan Budsjettprosessen Alta kommunes økonomiske utgangspunkt foran ny planperiode Økonomiske rammer og forutsetninger Driftsbudsjettet Driftsinntekter Driftsutgifter Investeringsbudsjettet Indikatorer for økonomistyring Alta som samfunn Befolkningsframskriving og demografi Befolkningsvekst frem til i dag Kommuneplanens handlingsdel Oppfølging av kommuneplanens samfunnsdel; Alta vil Fokusområder i kommuneplanens handlingsdel Fokusområde Arbeid og entreprenørskap Fokusområde Miljø og bærekraftig utvikling Fokusområde Livskvalitet og velferd Fokusområde Kunnskap og kompetanse Fokusområde Nettverk og naboskap Fokusområde En endringsvillig organisasjon Rullering av kommuneplanens samfunnsdel Tjenesteområdenes driftsbudsjett Tjenesteområde for Felles støtte

4 Tjenesteområde for samfunnsutvikling Tjenesteområde for oppvekst og kultur Tjenesteområde for helse og sosial Tjenesteområde for drift og utbygging Investeringsbudsjett Fellesutgifter Samfunnsutvikling Oppvekst og kultur Helse og sosial Drift og utbygging Selvkostområdet Renter og avdrag Vedlegg Hovedoversikt drift Hovedoversikt investering Skjema 1A Skjema 1B Skjema 2A Skjema 2B Anskaffelse og anvendelse av midler Skolenedleggelser Alta kommune Vedlegg nr. 2. Budsjettiltak innenfor området grunnskole Beregning av renter og avdrag Avsetninger til og bruk av fond i driftsbudsjettet Prognose rammetilskudd, skatt og andre frie inntekter i planperioden Selvkostberegninger Tiltaksoversikt for rammeområder ikke gjengitt under driftsbudsjettet

5 1. Rådmannens innledning Prosessen med å utarbeide budsjett for 2014 og for økonomiplanperioden startet gjennom Kommunestyrets behandling 24. juni 2013 av sak Foreløpige budsjettrammer På bakgrunn av eksterne tilbakemeldinger samt interne drøftinger er budsjettet for 2014 utarbeidet etter en ny budsjettmal. I den nye malen prøver vi å være mindre tilbakeskuende og beskrivende, og heller ha fokus på fremtidige utfordringer og muligheter. Det vil si at vi ønsker å ha fokus på årene som kommer foran oss, og gjennom dette blikket foreta nødvendige endringer og prioriteringer. Alta kommunes sentrale oppgave er å være samfunnsbygger og en attraktiv og konkurransedyktig tjenesteleverandør, forvalter og arbeidsgiver. Dette ansvaret ivaretas gjennom delegering av ansvar og myndighet fra Kommunestyret, via rådmannen til kommunallederne og videre til virksomhetslederne. Alta kommune har i dag 39 virksomheter fordelt på 3 ulike tjenesteområder. Ambisjonen for budsjettet med handlingsdelen er å tilrettelegge for et tjenestetilbud som tilfredsstiller brukernes ulike behov, og som er innenfor dagens lovverk. Den overordnede målsettingen er å utvikle gode tjenester med fokus på kvalitet, tilgjengelighet og brukermedvirkning. Kommunesektoren står overfor flere utfordringer som begrenser det økonomiske handlingsrommet, slik som usikre finansielle rammebetingelser, økte demografiske kostnader og sentrale styringsreformer. Dermed stilles det krav om å benytte ressursene mest mulig effektivt. Kommunen må ta i bruk nye løsninger for å oppnå effektivisering og andre samfunnsmessige gevinster. Det vil derfor være et kontinuerlig behov for å tilpasse tjenesteproduksjonen til endrede rammebetingelser og arbeide målrettet med innovasjon, tjenesteutvikling og effektivisering. Virksomhetene innen de 3 tjenesteområdene yter tjenester som er svært ulike, men hvor det likevel er behov for samordning og koordinering for å oppnå best mulig tjenestekvalitet og brukertilfredshet. Utfordringene tjenesteområdene står overfor vil være ulike. Innen hvert enkelt tjenesteområde er det nærmere definert i budsjettdokumentet hvilke særskilte utfordringer det enkelte tjenesteområdet står overfor. Utfordringene er i hovedsak definert med bakgrunn i måloppnåelsen i 2012 og 2013, analyse av sentrale nøkkeltall og politiske føringer. Alta kommune vil i årene fremover måtte løse mange nye velferdsutfordringer, samtidig som kommunens økonomiske situasjon forventes å bli strammere. Fremtidens velferdsutfordringer og en stram kommuneøkonomi krever nytenkning og innovasjon. Økt fokus på forebyggende arbeid og tidlig innsats er nødvendig for å sikre optimal utnyttelse av ressursene, noe som vil kommer brukerne til gode gjennom økt kvalitet i tjenestene. Fortsatt satsing på forebygging og tidlig innsats krever økt samhandling på tvers av fag- og tjenesteområder, slik at brukerne i størst mulig grad opplever kommunen som en helhetlig organisasjon. Betydningen av koordinerte tjenester er særlig viktig for brukere med sammensatte behov, og der tjenestene ytes av flere virksomheter og tjenesteområder. God samhandling og samordning er også viktig for å sikre effektiv ressursbruk og innovative og fremtidsrettede løsninger. Alta kommune er blant de første kommunene som tar i bruk en helhetlig løsning innen velferdsteknologi 5

6 Økt fokus på helhet og samhandling utfordrer den tradisjonelle sektortenkningen, og kan medføre behov for endring i arbeidsprosesser og rutiner. Rådmannen vil i 2014 ha et særskilt fokus på å hente ut samordningsgevinster mellom virksomheter og tjenesteområder. De ansattes kompetanse er avgjørende for at kommunen skal kunne levere tjenester av god kvalitet til brukere og innbyggere. Systematisk kompetanse- og fagutvikling er viktige strategiske virkemidler for å kunne satse på innovasjon og ny teknologi. Arbeidsgiverpolitikken skal sikre at ledere og ansatte har den nødvendige kompetanse for å kunne realisere kommunens mål. Alta kommune er i ferd med å vedta et nytt arbeidsgiverpolitisk dokument, som på kort sikt har hovedfokuset på lederopplæring. I Forbrukerrådets serviceundersøkelse for 2013, var Alta kommune den eneste kommunen i Troms og Finnmark som ble godkjent. Kommunen kom på 23 plass av samtlige kommuner i landet. Denne undersøkelsen gir god inspirasjon til videre jobbing med kvalitetsheving og økt service. Det er videre mye som tyder på at nærværsarbeidet nå begynner å vise resultater. For tiden er nærværet i Alta kommune i underkant av 92 %. Målsettingen for 2014 er et nærvær på 92,5 %. Alta kommunes økonomiske stilling Alta kommunes økonomi er under sterkt press. Kommunens økonomiske situasjon kan oppsummeres med: En reell underdekning i driften på ca 40 mill Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner, spesielt innenfor de store tjenesteområdene som grunnskole og pleie og omsorg. Presset likviditet. Alta kommunes evne til å betale sine økonomiske forpliktelser er blitt svakere år for år. Store investeringer og låneopptak de siste 5 årene. Årsaken til dette er en kombinasjon av: For ambisiøse satsinger både hva angår drift og investeringer i den hensikt å gi befolkningen et best mulig tjenestetilbud og for å videreutvikle kommunen. Befolkningsvekst, som medfører økte behov på en rekke områder. Kommunen har over lengre tid skjøvet omstillingsbehov/strukturendringer foran seg. Over en lengre periode har det vært mulig med et høyt driftsnivå på grunn av regnskaps- og budsjettekniske disposisjoner som; Premieavvik på pensjon Alle frie fond er tilnærmet tømt Forlengelse av avdragstiden på den langsiktige gjelden Momskompensasjon fra investeringer Sammen med et rekordlavt rentenivå har disse forholdene styrket driften med flere titalls millioner over år, og gjort at budsjett og regnskap teknisk har kommet i balanse. Nå er det ikke mer å hente på disse områdene. Behovet for handling i forhold til de økonomiske realitetene er stort. En økonomi under kontroll som forvaltes på en forsvarlig måte er et helt nødvendig redskap for god drift og evne til fornyelse og utvikling over tid. 6

7 Alta kommune er likevel i den gunstige situasjonen at; Realvekst i frie inntekter for 2014 (2,8 %) Høye frie inntekter gjennom inntektssystemet (bl.a. 140 mill i NN-midler) Gjeld litt over landsgjennomsnittet Et høyt driftsnivå Ikke akkumulerte underskudd fra tidligere år Etter rådmannens vurdering er det fullt mulig for Alta kommune å komme over i ei mer bærekraftig retning når det gjelder den økonomiske utviklingen. Sett opp mot kommunens totale økonomiske ressurser er innstrammingsbehovet på 3 % på kort sikt. Det som imidlertid ikke går lengre er å legge nye tiltak/tilbud oppå den strukturen kommunen har i dag. Fram til i dag har vi klart å omprioritere ressurser innenfor organisasjonen, som ikke har medført redusert kvalitet på tjenestetilbudet. I økonomiplanperioden vil sannsynligvis både ambisjonsnivået og kvaliteten på noen tjenester måtte justeres ned. Det kan bli ei stor utfordring å holde dagens tjenesteproduksjon innenfor alle områdene til Helse og sosial. Målsettingen må være å produsere tjenester som er innenfor lovens krav, samt sette realistiske kvalitetskrav på tjenester som skal produseres. Av hovedgrep som inngår i rådmannens forslag til budsjett 2014 og økonomiplanen for å oppnå økonomisk balanse, kan følgende nevnes: Nedleggelse av 3 skoler fra høsten 2014 Plan for omstrukturering av skolemønstret i sentral Alta i perioden Ny ressursfordelingsmodell for grunnskolen Nye kretsgrenser for grunnskolen Turnus/pleiefaktor innen bistand og omsorg Forsere arbeidet med å få på plass alternativer til de 3 minste sykehjemmene Videre utfasing av kommunalt renhold Ut over dette er det foreslått omprioriteringer/innstramninger innenfor de enkelte tjenesteområdene som i sin helhet går til å styrke budsjettrammene til Helse og sosial. Av økte inntekter foreslås det å justere opp gebyrnivået i forhold til byggesaksbehandling til selvkost. Rådmannen har i tillegg i budsjettdokumentet synliggjort at det ligger et stort inntektspotensial i å øke eiendomsskatten med 2 promille på boliger og 1,5 promille på næringseiendommer og verker og bruk. Til sammen vil dette utgjøre 26 mill. Det økonomiske opplegget for 2014 er meget stramt, men er samtidig både realistisk og gjennomførbart. Det vil være behov for stort fokus på økonomi gjennom hele Vi må allerede fra januar av ha fokus på nøktern drift, og holde igjen pengebruken der det er mulig. I og med at lønn er den aller viktigste nøkkelfaktoren for å lykkes, ønsker rådmannen å få på plass ei ordning med lederstøtte ute i virksomhetene. Mange store virksomheter ute i organisasjonen, og da særlig innenfor omsorg har for lite lederressurser. Vi klarer ikke å løse denne utfordringen ved å ansette flere medarbeidere på kort sikt, og må derfor bruke de ressursene som bl.a. finnes innenfor Fellestjenesten. De eksterne analysene bl.a. av Agenda Kaupang og Kostra viser at Alta kommune 7

8 bruker lite til administrasjon. Det må diskuteres om organisasjonen har nådd et punkt hvor lite administrativ ressursbruk medfører tap av inntekter/utgifter. Rådmannen fremmer et forholdsvis ekspansivt investeringsbudsjett for økonomiplanperioden. Dersom alle tiltakene gjennomføres vil rente og avdragsbelastningen øke betraktelig. I 2017 vil den øke med 22 mill utover nivået i Dette vil bli ei stor utfordring i forhold til driftsbudsjettet. Hvor mye vi kan investere vil avhenge av hvordan driften av Alta kommune utvikler seg de kommende årene. En betydelig andel av investeringsprosjektene må medføre effektiviseringsgevinster. Alta kommune må investere for å få en mer effektiv infrastruktur, samt for å møte fremtidig vekst. Det er lagt inn betydelige investeringsmidler innenfor grunnskole og omsorg. Kommunestyret skal vedta investeringsbudsjettet for Etter rådmannens vurdering må det gjøres justeringer senere i økonomiplanperioden, når Kommunestyret har gjort endelige valg vedrørende strukturelle tiltak. Det er i rådmannens forslag til investeringsbudsjett ikke lagt inn noen nye spille-/treningsflater ut over arealet i den gamle svømmehallen ved Alta ungdomsskole. Behovet for flere treningsflater er imidlertid betydelig. Det foreligger planer om nye spilleflater på østsiden (Elvebakken/Kaiskuru), ved Bul hallen samt utbygging av Finnmarkshallen. Det må kjøres en prosess frem mot Kommunestyrebehandlingen i desember vedrørende valg av alternativ. Det haster videre med å få en avklaring med Finnmark Fylkeskommune. Av alternativene er rådmannen av den oppfatning at et tilbygg ved Finnmarkshallen i samarbeid med fylkeskommunen vil være det beste. Dette gjelder både i forhold til byggekostnader og drift, samt at anlegget vil ha en god plassering i forhold til brukergruppene. Det er et økende behov for betydelig mellomfinansiering av idrettsanlegg (spillemidler) og andre infrastrukturprosjekt som boligfelt og industriområder. Rådmannen vil i løpet av 2014 ta initiativ til og i samarbeid med Kommunestyret å få på plass en form for handlingsregel når det gjelder nivået på kommunens gjeld, samt totale rente- og avdragsbelastning i driftsbudsjettet. Kommunikasjon med innbyggerne KS har vedtatt en ny digitaliseringsstrategi for kommuner og fylkeskommuner. Strategien fastsetter de viktigste satsningsområdene og målene for kommuner og fylkeskommuner i perioden Mål for digital dialog for kommuner: har nettbaserte tjenester for kommunikasjon med innbyggere og næringsliv, som tilfredsstiller krav til universell utforming har løsninger for sikker pålogging for innbyggeres tilgang til egne opplysninger via nettsidene har automatiserte prosesser der tjenesteområdene henger sammen har tatt i bruk sosiale medier for å fremme dialog, øke informasjonsspredning, krisekommunikasjon og for å styrke lokaldemokratiet har en gjennomtenkt språkbruk i de digitale kanalene 8

9 Alta kommune har vedtatt at det skal utarbeides en kommunal strategi innen IKT som tar utgangspunkt i KS sin digitaliseringsstrategi i Planstrategi Det er kommet en ny lov og forskrift som stiller krav til kommunene innen beredskap. I den kommunale planstrategien er det planlagt oppjustering av ROS analysen for Alta kommune, slik at kommunen er bedre rustet til å ivareta situasjoner hvor liv og helse står på spill. Alta kommune har de siste årene hatt stort fokus på beredskapsarbeidet for å bedre sikkerheten for våre innbyggere, samt ivareta innbyggerne i de tilfeller ulykker skjer. Dette arbeidet vil også ha fokus i kommende periode, bl.a. med trening i beredskap i form av øvelser. I tillegg pågår arbeidet med å utarbeide en ny Kommuneplan samfunnsdelen, områdeplan for Bukta, oppstart områdeplan for Bossekop, plan for kulturaktiviteter, implementering av Helse og sosialplanen m.fl. 9

10 2. Kommunestyrets vedtak: Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Sak: PS 107/13 Arkiv: 150 Arkivsak: 13/ Tittel: BUDSJETT 2014 OG ØKONOMIPLAN Kommunestyrets vedtak: 1. Det fremlagte forslag til budsjett for 2014 basert på økonomiplanforutsetningene, vedtas med samlet netto ramme til tjenesteområdene på kr Netto rammene fordeles slik mellom tjenesteområdene etter at kommunestyrets endringer er innarbeidet: Ramme POLITISK VIRKSOMHET RESERVER FELLES STØTTE SAMFUNNSUTVIKLING OPPVEKST OG KULTUR HELSE- OG SOSIAL NÆRINGSFONDS DRIFT- OG UTBYGGING SELVKOSTOMRÅDET REVISJONEN HAVNEVESEN KIRKELIG FELLESRÅD Sum bevilgning tjenesteområder For at rammene skal være realistiske, må veksten begrenses. 3. Korsfjord, Leirbotn og Kåfjord skoler legges ned fra høsten Dette gir en innsparing på 3,925 millioner i 2014 og 9,418 millioner fra Innsparingene er innarbeidet i rammene til tjenesteområde 210 og 600. Se endringer i punkt 4, 5, og Rammetilskudd og skatt er budsjettert med basis i regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett. Eventuelle endringer som følge av Stortingets budsjettbehandling innarbeides ved budsjettregulering. 5. Det avsettes netto 76,843 mill til dekning av renter og avdrag, og netto 6,215 mill til fond ut over den bruk og avsetning til fond som inngår i sektorenes rammer. 6. Det avsettes ikke driftsmidler til investering. 10

11 7. Investeringsrammen for 2014 fastsettes til 303,529 mill.kr. herav startlån på 40 mill.kr, avdrag på startlån 16,055 mill, og selvkostinvesteringer 27 millioner. 8. Alta kommunes skattøre for 2014 skal være lovens maksimumssatser. 9. I medhold av eiendomsskatteloven 2 og 3 skal følgende utskrivningsalternativer benyttes for skatteåret 2014: Den generelle skattesatsen som skal gjelde for de skattepliktige eiendommer settes til 5,5. I medhold av eiendomsskatteloven 12 bokstav a differensieres satsene ved at den skattesats som skal gjelde for boliger og fritidseiendommer settes til 2. Takstvedtektene for eiendomsskatt i Alta kommune som vedtas i kommunestyret den i sak 106 /13 videreføres. Skatten skrives ut i fire terminer, jf. eiendomsskatteloven 25 første ledd. I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav a fritas «Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten.» I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav c fritas nyoppførte bygninger som helt eller delvis brukes som bolig i 3 år, eller til kommunestyret endrer eller opphever fritaket. 10. Avgifter vedr. vann, avløp og renovasjon slamtømming og feiing fastesettes slik i følge selvkostberegningene: Pris 2014 ex mva % endring fra 2013 Vann abonnement 1399 kr 4 % Vann forbruk 6,22 kr/m³ 4 % Vann tilknytning kr 0 % Vannmåler Qn 2,5 326 kr 4 % Vannmåler Qn kr 4 % Vannmåler Dn kr 4 % Avløp abonnement kr 6 % Avløp forbruk 8,05 kr/m³ 6 % Avløp tilknytning kr 0 % Renovasjon 140 L 2878 kr 4 % Renovasjon 240 L 3194 kr 4 % Renovasjon 360 L 3641 kr 4 % Slamtømming bolig kr 12 % Slamtømming fritid kr 12 % Feiing 330kr 4 % 11. Foreldrebetaling i barnehagene er fastsatt av staten til kr per måned. Se endringer punkt Forslag til tilskuddssatser for 2014 i forbindelse med beregning av kommunalt tilskudd private barnehager: 11

12 Små barn: Kr ,0 % = kr Store barn: Kr ,0 % = kr I forslaget er det lagt til grunn tilskuddssatser for 2013, oppjustert med 3,0 %. Oppjusteringen er i samsvar med kommunal deflator. Begrunnelse for å gjøre det på denne måten er at det i budsjett 2014 ikke ligger an til noen vesentlige endringer i kommunal barnehagedrift. 13. Prisen på parkering videreføres med 20 kroner per time inkl mva. 14. Gebyrene for plansaksbehandling og byggesaksbehandling økes med 9 % for dekke opp deler av underdekningen i forhold til kostnaden med tjenesten 15. For alle andre avgifter/gebyrer/leier/tjenester økes satsene med 3,0 % dersom det ikke er fattet annet vedtak i løpet av 2.halvår Kommunestyret delegerer til Rådmannen å fordele virkningen av lønnsoppgjøret fra sektor 109 Reserver til de øvrige sektorer. 17. Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til de endringer som er beskrevet i de tekniske vedlegg til driftsbudsjettet. 18. I henhold til plan- og bygningslovens 11-2 rulleres handlingsdelen i kommuneplanens samfunnsdel i henhold til budsjettdokumentets kapittel 6. Formannskapet får fullmakt til å vedta tiltakene når de foreligger tidlig på nyåret Låneopptak. Kommunestyret vil med basis i investeringsbudsjettet for 2014 på i alt mill.kr. delegere til rådmannen å foreta ordinære låneopptak på i alt mill.kr. I tillegg kommer opptak av lån til videre utlån (formidlingslån) på 40 mill.kr. 20. Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til det fremlagte investeringsbudsjett med rådmannens merknader. Bollepunkt om Kommunalt renhold: «Videre utfasing» av kommunalt renhold tas ut, side 7. Prosjekt Saga og rådhuset evalueres innen 1.kvartal 2014 før videre utfasing av kommunalt renhold vurderes. Kommunestyret godkjenner at følgende budsjettforutsetninger legges til grunn i økonomiplanen med handlingsdel : 1. Frie inntekter (rammetilskudd/skatter) innarbeides basert på en befolkningsvekst på 1,4 % årlig i planperioden. Befolkningsveksten for hele landet forutsettes å bli 1,3 % årlig i planperioden. Befolkningsprognosen for Alta er basert på videreføring av faktisk vekst Befolkningsveksten for landet bygger på SSBs MMMM befolkningsframskriving fra Prognosen forutsier at vi får en sterkere befolkningsvekst enn landet i aldersgruppene 0-1 år, år og år. 2. Eiendomsskatt forutsettes å gi nominelt 47,7 millioner kroner årlig i planperioden. 3. I tråd med tildelingen for 2014 budsjetteres det ikke med skjønnsmidler i planperioden 12

13 4. På grunn av store investeringer og forventet økende rentenivå vil kommunale avgifter fortsette å øke mer enn lønns og prisstigning i årene Arbeidsgivers pensjonsandel er innarbeidet med ca 18,7 % for Vital, 12,2 % for Statens pensjonskasse, og 19,2 % for sykepleieordningen i KLP. Premieavvik i forhold til forventet langsiktig pensjonskostnad framføres etter reglene for føring av pensjonskostnader. 6. For at økonomiplanen skal være realistisk er det nødvendig å gjennomføre strukturtiltak i hele kommunens drift. Veksten i kommunens tilgjengelige ressurser gir ikke rom for å finansiere behovene til en voksende befolkning uten omstilling. 7. Renter og avdragsbelastning er innarbeidet med følgende renter på nye lån: 3,50 % i 2014 og 2015, 4% i 2016 og 5% i Siden vi har 57,6% av lånemassen på fast rente er det ikke satt av midler til rentebuffer. Nye lån tas opp med en gjennomsnittlig avdragstid på 30 år. 8. Investeringene i perioden beløper seg til totalt kr. Herav utlån til videreutlån 160 mill. kr, avdrag på lån til videreutlån 68,183 mill og selvkostinvesteringer 108 millioner kroner. 9. Fra 2014 inntektsføres momskompensasjon investeringer i investeringsregnskapet. Det overføres ingen driftsmidler til investering i planperioden. 10. Det forutsettes at staten dekker reell lønns og prisvekst i økonomiplanperioden. For omregning av renter og avdrag til faste 2014 priser forutsettes det at den gjennomsnittlige lønns og prisvekst i kommunen (kommunal deflator) blir på minimum 3 %. 11. Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til de endringer som er beskrevet i de tekniske vedlegg til driftsbudsjettet. 12. Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til det fremlagte investeringsbudsjett med rådmannens merknader. 13. Økonomiplanen er utarbeidet i faste 2014 priser. Følgende endringer: Kommunestyret legger til grunn at de endringer som gjøres, både økonomiske og strukturelle, skal fremme bedre kvalitet på tjenester og en mer effektiv ressursutnyttelse i kommunen. 1. Kommunestyret legger til grunn at det skal gjennomføres kostnadsreduksjoner innenfor skoler, i tråd med rådmannens forslag. Kommunestyret ber rådmannen jobbe frem en innsparingsplan, som gjennomføres ved å endre budsjettmodell (ved tildeling pr klasse) og endre kretsgrensene slik at man får færre klasser. Endelig sak fremmes for kommunestyret april/mai Ungdomstrinnene ved Rafsbotn og Tverrelvdalen skole overføres ikke til sentrum. Ved vurderinger av skolekretsene må det også sees på muligheter for å øke elevtallet ved ungdomstrinnene på disse skolene. 3. I Rådmannens forslag til utredning på skolestrukturen i sentrum bes det også om å utrede Elvebakken skole. I utregningen av det økonomiske må det også vurderes alternativ bruk av skolene. 4. Nedlegging av Korsfjord skole utsettes til høsten Inndekningen på 1,511 millioner i 2014 gjøres ved å øke Rådmannens forslag på stillingskutt i oppvekst og kultur tilsvarende. Denne innstrammingen legges inn permanent. Kommunestyret ber Rådmannen gå i en dialog om hvordan videre drift av bassenget kan gjøres etter

14 5. Leirbotn oppvekstsenter legges ikke ned. Inndekningen på 1,027 millioner i 2014 gjøres ved å redusere summen til helse og sosial fra til på posten "ufordelt felles i tjenesteområdet" og overfører det til rammen for oppvekst. Denne innstrammingen legges inn permanent. 6. Alta kommune tar opp et lån på 10 millioner i 2014 og 10 millioner i 2015, som sin egenandel for å få laget spilleflater, klasserom, garderober, etc ved Finnmarks hallen, i samarbeid med fylkeskommunen og Finnmarks hallen. Kommunens andel blir 25 millioner inkl mva. I totalinvesteringen kommer bidrag fra Fylkeskommunen og Finnmarkshallen driftsselskap i tillegg. 7. Alta kommune tar opp et lån på 2 millioner i 2014 og 14 millioner i 2015 for å utvide gymsalen i Kaiskuru til fullverdig spilleflate. Totalinvestering 20 millioner inkl mva 8. Alta kommune forserer byggestart for et nytt sykehjem med intensjon om at sykehjemmet skal stå klart innen Kapasiteten på sykehjemmet bør være ca plasser. Kåfjord sykehjem legges ut for salg. Det tas opp et lån på 20millioner i 2014, 130 millioner i 2015 og 50 millioner i Totalinvestering 250 millioner inkl mva. Det forutsettes statstilskudd på 110 millioner i Kommunestyret ber Rådmannen vurdere barneavlastningen eller tiltaksbasen lokalisert ved Ekornsvingen sykehjem. Investeringer endres til 5 mill inkl mva i 2014 og 15 mill inkl mva i 2015, Tilskudd nedjusteres til 6 mill. 10. Kommunestyret ber Rådmannen starte prosjektering av nytt dag og arbeidssenter (DOAS) i Det tas opp et lån i 2014 på 200 tusen i prosjektmidler. Totalramme 250 tusen inkl mva 11. I økonomiplanen så tas det ut 48 millioner pluss moms i 2016 som er avsatt til omsorgsboliger og flyttes til Tilskudd på 40 millioner i 2017 erstattes med tilskudd på 20 millioner i I tillegg forventes det 20 millioner i tilskudd i 2018 (etter planperiodens utløp) 12. SISA gis et årlig tilskudd på 500 tusen, til og med Inndekningen gjøres via integreringstilskuddet. 13. Kåfjord kirke prioriteres i 2014 (fremskyndes fra 2015) og stornaustet forskyves fra 2014 til Dette endres i økonomiplanen. 14. Kommunestyret ber rådmannen igangsette en kartlegging av prisnivået på vedlikehold av vei. Det foretas ingen innvesteringer på veihøvel og lastebil med plog, før utredningen foreligger. 15. Kommunestyret nedsetter en tverrpolitisk gruppe som skal jobbe frem et forslag til politisk organisering, politiske godtgjørelser samt antall kommunestyrerepresentanter som skal gjelde fra og med kommunevalget Gruppen skal bestå av alle 14

15 gruppelederne i dagens kommunestyre. Behandles av kommunestyret i juni Dette arbeidet har som mål å få en innsparing på 800 tusen fra og med Ridehallen på 2,4 millioner pluss moms tas ut av investeringsplanen i 2014, og flyttes til Punkt 11 i rådmannens innstilling endres slik: Foreldrebetaling i barnehager fastsettes til statens maksimalsatser. 18. Tjenesteområdene (108, 110, 116, 210, 300 og 600) tildeles 99 % av driftsrammene sine i henhold til Rådmannens forslag ved årets begynnelse. 1 % holdes igjen som en økt buffer hos Rådmannen, slik at denne bufferen blir på ca. 11 millioner i Dette gjøres for å forebygge nye driftsunderskudd og ruste kommunens økonomi til å møte uforutsette endringer. Budsjettdisiplinen skal styrkes i alle ledd. Bufferen settes inn på Kap. 109 ufordelt reserve og disponeres av Rådmannen. Når hovedutvalgene gjør sine detaljreguleringer i januar så må det tas høyde for dette. 19. Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon reduseres med 4 millioner kroner, hvert år i økonomiplanperioden. 20. Alta kommune tar opp et lån på 2,3 millioner i 2014 til etablering av en rulleskiløype på Kaiskuru skistadion. Prosjektet har en totalramme på 3,7 millioner, som forutsetter 250 tusen kroner fra skialliansen i 2014 og 500 tusen kroner fra Statens vegvesen i Av kommunens låneopptak på 2,3 millioner er 0,8 millioner ordinært lån og 1,5 millioner forskudd på spillemidler. Spillemidlene tas inn i økonomiplanen når vi vet når de kommer. Det er for tiden ca. 5 års ventetid på spillemidler. 21. Alta kommune yter et vertskapstilskudd til Øytun Folkehøgskole med 150 tusen kroner per år. Inndekningen tas fra besparelsen på «Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon». 22. Alta kommune utreder ordningen med utekontakt, med siktemål for etablering fra 1. januar

16 23. Kommunestyret viderefører dagens forutsetninger på eiendomsskatten. 24. Det skal rapporteres jevnlig til formannskapet angående Helse Nord sitt arbeide med utvidet helsetilbud i Alta. 25. Kommunestyret ber om at det legges til rette for et eldrehotell lokalisert på Alta Sentrum, senteret skal være seksjonert med selveier leiligheter og fellesarealer. Fremtidig etablering forutsettes etablert i privat regi. 26. Kommunestyret ber om en rapport på hvilke økonomiske innsparinger som er oppnådd ved den gjennomførte administrative organiseringen i Rapporten legges frem for kommunestyret Saksbehandlingstiden for byggesaker i Alta Kommune skal minimum opp på gjennomsnittsnivået for landet innen Kommunestyret ber om at Eierskapsmeldingen til Alta kommune gjennomgås og legges frem for politisk behandling første halvår Kommunestyret styrker landbruksplanen med kr ,- årlig. Inndekning ved reduksjon i post "kjøp av varer og tjenester inngår i komm. tj. prod." 30. Kommunestyret ber om en sak på sekretærfunksjon for eldrerådet og rådet for funksjonshemmede, der lovens krav til tilbudet fremgår samt forslag på fremtidig organisering. 16

17 31. Kommunestyret ber om en oversikt over kommunens bygg og eiendommer. Oversikten skal inneholde lokalisering, størrelse, og dagens bruk av byggene/eiendommen. Eventuelle krav fra tilsynsmyndighet som ikke er lukket samt tilgjengelig info om teknisk stand tas med i oversikten. Oversikten skal fremlegges for hovedutvalget for Næring, drift og miljø i Kommunestyret ber om at ny hovedavløpsledning til Tverrelvdalen planlegges med sikte på realisering i 2014/2015. Gebyrregulativet justeres i tråd med dette. 33. Kåfjord skole bevares i 2014/2015. Inndekning av driften på kr for 2014/2015 tas av rådmannens buffer. 17

18 3. Organisering Politisk struktur Alta kommune styres etter formannskapsmodellen. Dette er hovedmodell i kommuneloven og innebærer at formannskapet velges av kommunestyret etter partienes forholdsvise representasjon i kommunestyret. Kommunestyret (35 medlemmer) er kommunens øverste politiske organ. Kommunestyret gjør vedtak på vegne av kommunen så langt ikke annet følger av lov eller delegeringsvedtak. Laila Davidsen (H) er kommunens ordfører. Mandatfordelingen er per slik: Høyre 9, Fremskrittspartiet 4, Kystpartiet 4, Venstre 4, Kristelig folkeparti 1, Arbeiderpartiet 10, Sosialistisk venstreparti 3. Formannskapet (11 medlemmer) utreder og avgir innstilling i de saker som skal behandles i kommunestyret, samt fatter vedtak i de saker hvor kommunestyret har delegert 18

19 avgjørelsesmyndigheten til formannskapet. Formannskapet er organisert i følgende underutvalg: planutvalg, økonomiutvalg, og administrasjonsutvalg (inkl. 2 ansatte representanter). Alta kommune har tre hovedutvalg, jf. Kommunelovens 10: hovedutvalg for helse og sosial, hovedutvalg for oppvekst og kultur og hovedutvalg for næring, drift og miljø. Hovedutvalgene har også underliggende råd og utvalg. Delegasjon til formannskap, utvalg og råd er gitt i kommunens delegasjonsreglement vedtatt av kommunestyret 11.mars 2013 i sak 15/13. Administrativ struktur Alta kommune er administrativt organisert i en tonivåmodell med to beslutningsnivåer: Rådmannsnivået og virksomhetsnivået. Rådmannen er kommunens øverste administrative leder. Rådmannen leder arbeidet med å forberede saker for folkevalgte organer, og er ansvarlig for at disse er forsvarlig utredet. Rådmannen har videre ansvar for å gjennomføre og iverksette politiske vedtak. Rådmannens ansvar og myndighet er gitt i kommunens delegasjonsreglement vedtatt av kommunestyret 11.mars 2013 i sak 15/13. Rådmannens ledergruppe består av 4 kommunalledere og assisterende rådmann. Disse har rådmannens fullmakt innen sine ansvarsområder. Dette er nærmere beskrevet i rådmannens administrative delegasjon datert 5.april Virksomhetslederne er ansvarlig for å lede sine respektive virksomheter, innen rammen av de fullmakter som er delegert fra kommunalleder. Dette innebærer at virksomhetsledere har den myndighet som er nødvendig for å sikre tjenesteområdets drift; både når det gjelder personell, økonomi og fag. 19

20 Avdelingene ledes av avdelingsledere, også disse plassert i nivå 2 i modellen. Ansvarsforhold og myndighet for kommunens virksomhetsledere og avdelingsledere er beskrevet og definert i kommunens overordnede stillingsbeskrivelser. Eierstyring Alta kommune har opprettet egne selskaper og er interessent i selskaper sammen med andre instanser, privatpersoner og organisasjoner. Selskapene er opprettet for å utføre tjenester som kommunen har et ansvar for, og som videre tilbys egne innbyggere og næringslivet. Valg av selskapsform er vurdert og vedtatt av kommunestyret. Alta kommune s eierskapsmelding ble vedtatt av kommunestyret den Eierskapsmeldingen viser forskjellen mellom de ulike selskapsformene, hvilken eierstrategi det enkelte selskap her og størrelsen på eierskapet. Økonomiske overføringer til de selskapene som på kommunens vegne sørger for at lovpålagte eller kontraktsmessige forpliktelser ivaretas, er innarbeidet i økonomiplanen. Nedenfor vises en oversikt over de eierinteresser Alta kommune har, enten i form av KF, IKS, AS eller andre samarbeidsformer. 20

21 Interkommunalt samarbeid og selskap etter kommuneloven 27 Samarbeid i henhold til kontrakt (formløst samarbeid) Samarbeid med Loppa kommune innen landbruk Interkommunalt lærlingekontor Interkommunalt samarbeid etter kommuneloven 27 Alta Krisesenter (Alta og Loppa) Vest Finnmark Regionråd RSK Vertskommunesamarbeid etter kommuneloven 28 b og 28 c Ingen Kommunale foretak (KF) Alta Havn KF Interkommunale selskaper (IKS) Interkommunalt arkiv IKA Finnmark IKS Aurora Kino IKS Kusek IKS VEFAS IKS Aksjeselskap Allta Sami Giellaguovddas AS Alta Fiskeriservice AS Alta Idrettspark Alta Industribygg AS (Forvaltes av Alta Havn KF) Aksis Eiendom AS Origo Nord AS Nordlysbadet AS Nordlysattraksjonen AS Stiftelser Stiftelsen Utleieboliger Samvirkeforetak/ Andelslag A/L Alta Boligbyggerlag A/L Biblioteksentralen A/L Galvano Stans A/L Kvalfjord Vannverk A/L Langfjordbotn Samfunnshus A/L Leirbotn Samfunnshus Vefik IKS Verdensarvsenter for Bergkunst- Alta Museum IKS Den Nordenfjeldske Bykreditt forening Finnmark Enøksenter AS Finnmarkshallens Driftsselskap Hammerfest Turist AS Kommunekraft AS Komsa Parkering AS Northern Research institute Alta AS Sagat AS Alta bomselskap AS Stiftelsen Alta helsebad A/L Lerresfjord Grendehus A/L Student Samfunnshuset A/L Talvik Samfunnshus Nord Norsk Student og elevhjem KLP Egenkapitalinnskudd Alta Kraftlag Konsern/selskap i familie Aurora Kino IKS sine selskaper Vefas Retur AS 21

22 4. Budsjett og økonomiplan. Budsjettprosessen Alta kommune har en administrativt styrt budsjettprosess ved at rådmannen hvert år utarbeider forslag til budsjett og økonomiplan. Rådmannens endelige forslag presenteres for formannskapet i begynnelsen av november. Forslaget sendes også til hovedutvalg, eldreråd, rådet for funksjonshemmede og ungdomsrådet der disse inviteres til å komme med innspill. Til formannskapets møte i slutten av november foreligger de ulike innstillinger til vedtak evt. endring i forhold til rådmannens innstilling. Formannskapet legger deretter sitt forslag ut på høring i 14 dager før saken skal behandles i kommunestyret. De ulike innkomne forslag til justeringer av rådmannens forslag blir også offentliggjort samtidig. Til sist er det de folkevalgtes prioriteringer og vedtak i kommunestyret i desember som avgjør hva som blir Alta kommune s mål og rammer for de neste fire årene. Alta kommunes økonomiske utgangspunkt foran ny planperiode Det er mange utfordringer knyttet til at kommunene kan drive en rasjonell, mer langsiktig planlegging i forhold til å løse kommunens samfunnsoppgaver og ivareta en god økonomiforvaltning. De sikre pengeoverføringene fra staten kommer i dag bare ett og ett år ad gangen. Disse kommer hvert år i Statsbudsjettet som legges frem i oktober. Offentlig sektor er under press både mht. økonomi og hvilke oppgaver som skal utføres i offentlig regi vs. privat regi. Dette utfordrer enhver kommune på omstillingsevne og oppfinnsomhet mht. å finne nye løsninger og hele tiden opprettholde et visst økonomisk handlingsrom. Prosessen med å utarbeide budsjett for 2014 og økonomplan for perioden startet gjennom Kommunestyrets behandling av sak 61/13 Foreløpige budsjettrammer Saken synliggjorde at Alta kommunes økonomi var under sterkt press. For å fremme et budsjett og en økonomiplan i minimum balanse var innsparinger eller merinntekter på minimum 25,5 millioner i 2014 nødvendig. For å oppnå et netto driftsresultat på 3 % manglet man ca 43 millioner for 2014 med dagens driftsnivå. Foreløpige rammer for 2014 var utarbeidet på basis av de føringer som lå i vedtatt økonomiplan for , kommuneproposisjonen 2014, og vedtak i kommunestyret så langt i Prognosene for skatt og rammetilskudd etter kommuneproposisjonen 2014, ga Alta kommune ca. 15,4 millioner i økt skatt og rammetilskudd ut over det som lå i vedtatt økonomiplan. Foreløpige rammer var basert på denne prognosen. Økonomiplanen for forutsatte nedlegging av 4 skoler, med tilhørende innsparinger både i tjenesteområde for oppvekst og kultur og tjenesteområde for drift og utbygging. Til sammen kr. 9,5 million. Kommunestyret har vedtatt at ingen skoler skal legges ned. Dette har medført at disse innsparingene har blitt tilbakeført. Behovet for innsparinger er dermed en uløst oppgave ved 22

23 inngangen til nytt budsjettår. Rådmannen fremmer derfor ett nytt forslag om skolenedleggelser i sitt forslag til budsjett 2014 og økonomiplan med handlingsdel Økonomiske rammer og forutsetninger I økonomiplanen er driftsbudsjettet for perioden lagt frem i faste 2014-priser. Det er innarbeidet en årlig realvekst i frie inntekter basert på forventet befolkningsvekst. Investeringsbudsjettet er presentert i faste 2014-priser. De økonomiske rammene for økonomiplanen bygger på rammene fra vedtatt Økonomiplan , endringer som følge av statsbudsjett 2014, politiske vedtak om endringer, og rådmannens forslag til nye tiltak. Deflatoren (lønns- og prisvekst) for kommunesektoren er satt til 3 prosent. Det er lagt til grunn en lønnsvekst på 3,5 % og en prisvekst på 2 % i Endringene som følger av Statsbudsjett 2014 gir landets kommuner 320 mrd. kroner. Veksten på de frie inntektene for kommunene er på 4,3 mrd. kroner. For Alta kommune gir dette en økning i de frie inntektene på ca 63 millioner i forhold til anslag regnskap Av dette går vel 31 millioner til lønns og prisjustering av budsjettet, ca 7 millioner går til dekning av økning av pensjonskostnader ut over lønnsvekst, og ca 3,5 million går til finansiering av nye og/eller endrede oppgaver i følge statsbudsjettet. Den resterende vekst er i hovedsak brukt til å finansiere iverksatte, men ikke finansierte tiltak. Rådmannens vurdering er at det ikke er rom for økt aktivitet eller nye tiltak utover det som allerede er vedtatt gjennom Økonomiplan og enkeltsaker vedtatt etter dette. Inntektsveksten skal blant annet dekke: Økte pensjonskostnader Fullfinansiering av reformer Eldreomsorg med økt behov for nye heldøgnsplasser og ressurskrevende tjenester, lokalmedisinsk senter, utbygging av det forebyggende arbeidet og hjemmetjenester mv. Økte kostnader i forhold til å opprettholde målet om full barnehagedekning Utviklingen i de frie inntektene er avgjørende for kommunens økonomiske handlefrihet og utviklingen i tjenestetilbudet. De siste års omlegging av inntektssystemet har bidratt til endrede økonomiske rammebetingelser. Prognoser fra KS tilsier at kommunesektoren også i tiden fremover vil stå overfor utfordringer som begrenser det økonomiske handlingsrommet. Dette innebærer at det er nødvendig å ha fokus på effektivisering, omstilling og tilpasning av tjenesteproduksjonen til endrede rammebetingelser. Forutsetningene i dette handlingsprogrammet gjør at rådmannen mener det er nødvendig å foreslå innsparinger fra og med Det er lagt til grunn innsparinger på henholdsvis 17,5 mill i 2014, og 23 mill de neste årene i perioden. Innsparingene er innarbeidet i rådmannens budsjettforslag. Rådmannen har signalisert at målsettingen for arbeidet med budsjett 2014 har vært å legge fram et budsjettforslag i minimum balanse. Netto driftsresultat er slik i planperioden: 23

24 Netto driftsresultat Justering for selvkost Netto driftsresultat ex selvkost Netto driftsresultat % 0,32 % 0,58 % 0,42 % 1,72 % Justering for selvkost % 0,17 % 0,18 % 0,11 % 0,09 % Netto driftsresultat ex selvkost % 0,50 % 0,77 % 0,53 % 1,81 % Med et driftsbudsjett som har passert 1,5 milliarder, så balanserer kommunen på en økonomisk knivsegg. Vi setter av midler til bufferfond hvert år i planperioden, men ikke nok til at økonomien er friskmeldt. Kort om de store linjer i driftsbudsjettet: Vi har lagt til grunn en forsiktig økning i rentenivå i planperioden. Se detaljer i vedlegg i dokumentets siste kapittel. Alle ordinære poster til kjøp av varer og tjenester er justert opp med forventet prisstigning på 2 %. Poster som skal dekke en kombinasjon av varer og lønn til ansatte er oppjustert med kommunal deflator 3 %. Alle gebyrer, og andre inntekter er i hovedsak oppjustert med 3 %. Det er lagt til grunn at lønnsveksten blir på 3,5 % i 2014, og det er avsatt midler til å dekke dette under 109 reserver. Der er det også satt av 7 millioner til økte pensjonskostnader, med utgangspunkt i statsbudsjettets varsel om økning av kommunesektorens pensjonskostnader med 1,75 milliarder ut over det som dekkes av deflator. Som varslet i forrige økonomiplan, så vokser gebyrene innenfor selvkost mer enn lønns og prisstigningen, på grunn av store investeringer. Tilknytningsgebyrene økes ikke. For en standard bolig på 120 m2 beregnes økningen samlet sett til 390 kroner (4,68%) Økning Økning % Feiing ,10 % Vann abonnement ,01 % Vann 120m ,18 % Avløp abonnement ,99 % Avløp 120 m ,94 % Renovasjon ,01 % Total ,68 % For abonnenter med slamtømming i stedet for avløp, vil prisen øke med 442 kroner (5,98%) fordi kostnadene til slamtømming, og dermed også prisen til brukerne, øker mer enn de øvrige kommunale avgiftene. 24

25 Driftsbudsjettet ØKONOMISK HOVEDOVERSIKT - DRIFT Regnskap 2012 Oppr bud 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Brukerbetaling Andre salgs og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter SUM DRIFTSINNTEKTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj. inngår i komm.tj.prod Kjøp av tj. som erstatter komm.tj.prod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter SUM DRIFTSUTGIFTER BRUTTO DRIFTSRESULTAT Renteinntekter og utbytte SUM EKSTERNE FINANSIERINGSINNTEKTER Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdragsutgifter SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER RESULTAT EKSTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Motpost avskrivninger NETTO DRIFTSRESULTAT Bruk av disposisjonsfond -847 Bruk av bundne fond SUM BRUK AV AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond SUM AVSETNINGER REGNSKAPSMESSIG MERFORBRUK/MINDREFORBRUK Driftsinntekter Gebyrer, brukerbetalinger og andre salgsinntekter I økonomplanen er det ikke lagt opp til økninger i brukerbetalinger og gebyrer utover det som følger av generell lønns- og prisvekst, selvkostkalkyler og lover og forskrifter. Unntaket er gebyrene for byggesaksbehandling og plansaksbehandling, her vil det bli foretatt en gjennomgang av selvkostberegningene, og gebyrene økes mer enn lønns og prisstigning for å dekke en større del av kostnaden ved tjenesten. Utgangspunktet for all forvaltning er at innbyggerne ikke kan pålegges å yte til fellesskapet uten at dette er hjemlet i lov (legalitetsprinsippet). Der Alta kommune er forvalter eller eier av varer eller tjenester som innbyggerne er forpliktet til å benytte seg av, kreves det følgelig lovhjemmel for å kunne kreve betaling. Brukerbetaling i forhold til sykehjemsopphold, oppholdsbetaling i barnehager m.m. reguleres i henhold til de til enhver tid gjeldende lover, forskrifter og statsbudsjett. 25

26 Selvkostområdene følger de føringer som er gitt i Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale tjenester. Selvkostområdene omfatter vann, avløp, slamtømming, renovasjon og feiing. For gebyrer innenfor VAR området foretar kommunen etterkalkulasjoner (selvkostregnskap). Dette besørger at inntektene ikke overstiger kommunens selvkost. Eventuelle overskudd eller underskudd føres mot fond. Maksimalpris for foreldrebetaling i barnehage er fastsatt av staten til kr 2360 per måned i Dette innebærer en realreduksjon på 45 kr/mnd, og tilsvarer kroner. Vedtatt statsbudsjett 2014 innebærer at maksimalprisen er endret til kr 2405 per måned fra Dette er IKKE innarbeidet i opprinnelig budsjett 2014, men vil bli justert ved budsjettregulering våren Små barn: Kr ,0 % = kr Store barn: Kr ,0 % = kr I forslaget er det lagt til grunn tilskuddssatser for 2013, oppjustert med 3,0 %. Oppjusteringen er i samsvar med kommunal deflator. Begrunnelse for å gjøre det på denne måten er at det i budsjett 2014 ikke ligger an til noen vesentlige endringer i kommunal barnehagedrift. Overføringer Overføringsinntekter har en budsjettramme på 186,5 mill. Her er sykelønnsrefusjon budsjettert med 48,2 mill, dette er på samme nivå som revidert budsjett I tillegg er momskompensasjon drift budsjettert her, med til sammen kr. 17,9 millioner. I denne posten inngår også en rekke tilskudd fra stat, fylkeskommune, andre kommuner og private, hvorav refusjon for utgifter til ressurskrevende tjenester er det største enkelttilskuddet. Merk at momskompensasjon fra investeringer flyttes fra drift til investering med virkning fra Dette utgjør 6,6 millioner i opprinnelig budsjett 2013 Skatt, rammetilskudd og andre overføringsinntekter Kommunenes inntektssystem består av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør sammen med momskompensasjon på landsbasis rundt 80 pst. av kommunesektorens samlede inntekter. Dette er inntekter som kommunene kan rå fritt over, uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk. For 2014 er det lagt opp til en reell vekst i de frie inntektene på 1,7 % regnet ut fra anslått inntektsnivå i 2013 i revidert nasjonalbudsjett Innlemminger i rammetilskuddet for 2014: Videreføring av foreldrebetaling i barnehager Økt kommunal egenandel i statlige barneverninstitusjoner Statlig tilsyn med barn i fosterhjem Opptrapping av ikke-kommunale barnehager fra 92 % til 96 % Opptrapping mot to barnehageopptak (lovfestet rett til barnehageplass foreslås endret fra barn født før 1.9. til barn født før 1.11) Innføring av valgfag på 9. og 10. trinn 26

27 For 2013 er prognosen for sum rammetilskudd og skatt beregnet til kr For 2014 er rammetilskudd og skatt beregnet til kr Dette medfører at vi får en økning i våre frie inntekter på 62,892 mill. Sum skatt og rammetilskudd: c Rammetilskudd Skatt Eiendomsskatt Totalt Rammetilskuddet er delt inn i flere ulike deler og for Alta kommune ser beregningen slik ut: Innbyggertilskudd Utgiftsutjevning INGAR (1198) (1213) (1213) (1213) (1213) Saker særskilt fordeling Nord-Norges tilskudd Skjønn Andre Inntektsutjevning Sum rammetilskudd Innbyggertilskuddet Innbyggertilskuddet, inkludert utgiftsutjevningen, er basert på innbyggertall per 1. juli 2013 ( innbyggere). Innbyggertilskuddet blir i utgangspunktet fordelt mellom kommunene med ett likt beløp per innbygger, deretter skjer det en omfordeling mellom kommunene gjennom utgiftsutjevningen på grunn av ulikheter i behovene i den enkelte kommune. Fordelingen i befolkningen ser per 1. juli 2012 og 1. juli 2013 slik ut: 0-1 år 2-5 år 6-15 år år år år år Over 90 år Oversikten viser at vi har økning i alle aldersgrupper med unntak av gruppen 6-15 år og de over 90 år. Utgiftsutjevningen over tid: Utgiftsutjevningen i kr Gjennomsnittlig beregnet utgiftsbehov per innbygger Kostnadsindexen 1,01 1,03 1,03 1,02 1,03 Det er store kostnadsforskjeller kommunene imellom når det gjelder produksjon av tjenestetilbud. 27