SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for næring,drift og miljø har møte. den kl. 10:00. Best Western Nordlys Hotell Alta

Transkript

1 SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Hovedutvalg for næring,drift og miljø har møte den kl. 10:00 Best Western Nordlys Hotell Alta Eventuelle forfall meldes til tlf eller Epost: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 85/13 13/7479 BUDSJETT /13 13/7480 ØKONOMIPLAN /13 13/5590 GANG/SYKKEL TRASÈ ARONNES - UNIVERSITETET/ SENTRUM PROSJEKT 88/13 13/7570 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN VALG AV HOVEDSTRATEGI FOR ARBEIDET 89/13 13/7558 NORWEGIAN TRAVEL WORKSHOP 90/13 13/7292 TILSKUDD TIL KJØP AV FISKEBÅT Alta kommune ALTA Tlf

2 Side 2 av 37 91/13 13/7071 SØKNAD OM DELING AV LANDBRUKSEIENDOM TIL BOLIGFORMÅL, GNR 35 BNR 32, TVERRELVDALEN, ALTA KOMMUNE 92/13 13/6138 TILSKUDD TIL GENERASJONSSKIFTE 93/13 13/7506 TILSKUDD TIL "SMAKSKVELD" 94/13 13/7512 NYDYRKINGSTILSKUDD - TILDELING 2013 Sak 95/13: Antakelse av anbyder for vannbehandlingsanlegg Komagfjord/Korsfjord vannverk - Legges frem i møtet. Oppsett til møtet: Orienteringer: Status økonomi og nærvær pr oktober v/bengt / Heidi Gatami v/trond Einar Saker Drift/Utbygging Saker Næring Alta, Rut Olsen Leder Gro Anita Parken Sekretær

3 Sak 85/13 BUDSJETT 2014 Saksbehandler: Arne Dahler Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 13/7479 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Formannskapet /13 Administrasjonsutvalget /13 Arbeidsmiljøutvalget / Eldrerådet / Råd for funksjonshemmede / Ungdomsrådet / Hovedutvalg for helse- og sosial /13 Hovedutvalg for oppvekst og kultur /13 Hovedutvalg for næring,drift og miljø Administrasjonens innstilling: 1. Det fremlagte forslag til budsjett for 2014 basert på økonomiplanforutsetningene, vedtas med samlet netto ramme til tjenesteområdene på kr Netto rammene fordeles slik mellom tjenesteområdene: Ramme POLITISK VIRKSOMHET RESERVER FELLES STØTTE SAMFUNNSUTVIKLING OPPVEKST OG KULTUR HELSE- OG SOSIAL NÆRINGSFONDS KULTUR DRIFT- OG UTBYGGING SELVKOSTOMRÅDET REVISJONEN HAVNEVESEN KIRKELIG FELLESRÅD Sum bevilgning tjenesteområder For at rammene skal være realistiske, må veksten begrenses. 3. Korsfjord, Leirbotn og Kåfjord skoler legges ned fra høsten Dette gir en innsparing på 3,925 millioner i 2014 og 9,418 millioner fra Innsparingene er innarbeidet i rammene til tjenesteområde 210 og 600 Side 3 av 37

4 Sak 85/13 4. Rammetilskudd og skatt er budsjettert med basis i regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett. Eventuelle endringer som følge av Stortingets budsjettbehandling innarbeides ved budsjettregulering. 5. Det avsettes netto 76,324 mill til dekning av renter og avdrag, og netto 2,884 mill til fond ut over den bruk og avsetning til fond som inngår i sektorenes rammer. 6. Det avsettes ikke driftsmidler til investering. 7. Investeringsrammen for 2014 fastsettes til 284,609 mill.kr. herav startlån på 40 mill.kr, avdrag på startlån 16,055 mill, og selvkostinvesteringer 27 millioner. 8. Alta kommunes skattøre for 2014 skal være lovens maksimumssatser. 9. I medhold av eiendomsskatteloven 2 og 3 skal følgende utskrivningsalternativer benyttes for skatteåret 2014: Den generelle skattesatsen som skal gjelde for de skattepliktige eiendommer settes til 5,5. I medhold av eiendomsskatteloven 12 bokstav a differensieres satsene ved at den skattesats som skal gjelde for boliger og fritidseiendommer settes til 2. Takstvedtektene for eiendomsskatt i Alta kommune som vedtas i kommunestyret den i sak /13 videreføres. Skatten skrives ut i fire terminer, jf. eiendomsskatteloven 25 første ledd. I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav a fritas «Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten.» I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav c fritas nyoppførte bygninger som helt eller delvis brukes som bolig i 3 år, eller til kommunestyret endrer eller opphever fritaket. 10. Avgifter vedr. vann, avløp og renovasjon slamtømming og feiing fastesettes slik i følge selvkostberegningene: Pris 2014 ex mva % endring fra 2013 Vann abonnement 1399 kr 4 % Vann forbruk 6,22 kr/m³ 4 % Vann tilknytning kr 0 % Vannmåler Qn 2,5 326 kr 4 % Vannmåler Qn kr 4 % Vannmåler Dn kr 4 % Side 4 av 37

5 Sak 85/13 Avløp abonnement kr 6 % Avløp forbruk 8,05 kr/m³ 6 % Avløp tilknytning kr 0 % Renovasjon 140 L 2878 kr 4 % Renovasjon 240 L 3194 kr 4 % Renovasjon 360 L 3641 kr 4 % Slamtømming bolig kr 12 % Slamtømming fritid kr 12 % Feiing 330kr 4 % 11. Foreldrebetaling i barnehagene er fastsatt av staten til kr per måned 12. Forslag til tilskuddssatser for 2014 i forbindelse med beregning av kommunalt tilskudd private barnehager: Små barn: Kr ,0 % = kr Store barn: Kr ,0 % = kr I forslaget er det lagt til grunn tilskuddssatser for 2013, oppjustert med 3,0 %. Oppjusteringen er i samsvar med kommunal deflator. Begrunnelse for å gjøre det på denne måten er at det i budsjett 2014 ikke ligger an til noen vesentlige endringer i kommunal barnehagedrift. 13. Prisen på parkering videreføres med 20 kroner per time inkl mva. 14. Gebyrene for plansaksbehandling og byggesaksbehandling økes med 9% for dekke opp deler av underdekningen i forhold til kostnaden med tjenesten 15. For alle andre avgifter/gebyrer/leier/tjenester økes satsene med 3,0 % dersom det ikke er fattet annet vedtak i løpet av 2.halvår Kommunestyret delegerer til Rådmannen å fordele virkningen av lønnsoppgjøret fra sektor 109 Reserver til de øvrige sektorer. 17. Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til de endringer som er beskrevet i de tekniske vedlegg til driftsbudsjettet. Side 5 av 37

6 Sak 85/ I henhold til plan- og bygningslovens 11-2 rulleres handlingsdelen i kommuneplanens samfunnsdel i henhold til budsjettdokumentets kapittel 6. Formannskapet får fullmakt til å vedta tiltakene når de foreligger tidlig på nyåret Låneopptak. Kommunestyret vil med basis i investeringsbudsjettet for 2014 på i alt 284,609 mill.kr. delegere til rådmannen å foreta ordinære låneopptak på i alt 148,270 mill.kr. I tillegg kommer opptak av lån til videre utlån (formidlingslån) på 40 mill.kr. 20. Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til det fremlagte investeringsbudsjett med rådmannens merknader. 21. SAKSUTREDNING: Vedlegg: Rådmannens forslag til årsbudsjett 2014 og økonomiplan Andre saksdok.: Rådmannens innledning: Prosessen med å utarbeide budsjett for 2014 og for økonomiplanperioden startet gjennom Kommunestyrets behandling 24. juni 2013 av sak Foreløpige budsjettrammer På bakgrunn av eksterne tilbakemeldinger samt interne drøftinger er budsjettet for 2014 utarbeidet etter en ny budsjettmal. I den nye malen prøver vi å være mindre tilbakeskuende og beskrivende, og heller ha fokus på fremtidige utfordringer og muligheter. Det vil si at vi ønsker å ha fokus på årene som kommer foran oss, og gjennom dette blikket foreta nødvendige endringer og prioriteringer. Alta kommunes sentrale oppgave er å være samfunnsbygger og en attraktiv og konkurransedyktig tjenesteleverandør, forvalter og arbeidsgiver. Dette ansvaret ivaretas gjennom delegering av ansvar og myndighet fra Kommunestyret, via rådmannen til kommunallederne og videre til virksomhetslederne. Alta kommune har i dag 39 virksomheter fordelt på 3 ulike tjenesteområder. Ambisjonen for budsjettet med handlingsdelen er å tilrettelegge for et tjenestetilbud som tilfredsstiller brukernes ulike behov, og som er innenfor dagens lovverk. Den overordnede målsettingen er å utvikle gode tjenester med fokus på kvalitet, tilgjengelighet og brukermedvirkning. Kommunesektoren står overfor flere utfordringer som begrenser det økonomiske handlingsrommet, slik som usikre finansielle rammebetingelser, økte demografiske kostnader og sentrale styringsreformer. Dermed stilles det krav om å benytte ressursene mest mulig effektivt. Kommunen må ta i bruk nye løsninger for å oppnå effektivisering og andre samfunnsmessige gevinster. Det vil derfor være et kontinuerlig behov for å tilpasse Side 6 av 37

7 Sak 85/13 tjenesteproduksjonen til endrede rammebetingelser og arbeide målrettet med innovasjon, tjenesteutvikling og effektivisering. Virksomhetene innen de 3 tjenesteområdene yter tjenester som er svært ulike, men hvor det likevel er behov for samordning og koordinering for å oppnå best mulig tjenestekvalitet og brukertilfredshet. Utfordringene tjenesteområdene står overfor vil være ulike. Innen hvert enkelt tjenesteområde er det nærmere definert i budsjettdokumentet hvilke særskilte utfordringer det enkelte tjenesteområdet står overfor. Utfordringene er i hovedsak definert med bakgrunn i måloppnåelsen i 2012 og 2013, analyse av sentrale nøkkeltall og politiske føringer. Alta kommune vil i årene fremover måtte løse mange nye velferdsutfordringer, samtidig som kommunens økonomiske situasjon forventes å bli strammere. Fremtidens velferdsutfordringer og en stram kommuneøkonomi krever nytenkning og innovasjon. Økt fokus på forebyggende arbeid og tidlig innsats er nødvendig for å sikre optimal utnyttelse av ressursene, noe som vil kommer brukerne til gode gjennom økt kvalitet i tjenestene. Fortsatt satsing på forebygging og tidlig innsats krever økt samhandling på tvers av fag- og tjenesteområder, slik at brukerne i størst mulig grad opplever kommunen som en helhetlig organisasjon. Betydningen av koordinerte tjenester er særlig viktig for brukere med sammensatte behov, og der tjenestene ytes av flere virksomheter og tjenesteområder. God samhandling og samordning er også viktig for å sikre effektiv ressursbruk og innovative og fremtidsrettede løsninger. Alta kommune er blant de første kommunene som tar i bruk en helhetlig løsning innen velferdsteknologi Økt fokus på helhet og samhandling utfordrer den tradisjonelle sektortenkningen, og kan medføre behov for endring i arbeidsprosesser og rutiner. Rådmannen vil i 2014 ha et særskilt fokus på å hente ut samordningsgevinster mellom virksomheter og tjenesteområder. De ansattes kompetanse er avgjørende for at kommunen skal kunne levere tjenester av god kvalitet til brukere og innbyggere. Systematisk kompetanse- og fagutvikling er viktige strategiske virkemidler for å kunne satse på innovasjon og ny teknologi. Arbeidsgiverpolitikken skal sikre at ledere og ansatte har den nødvendige kompetanse for å kunne realisere kommunens mål. Alta kommune er i ferd med å vedta et nytt arbeidsgiverpolitisk dokument, som på kort sikt har hovedfokuset på lederopplæring. I Forbrukerrådets serviceundersøkelse for 2013, var Alta kommune den eneste kommunen i Troms og Finnmark som ble godkjent. Kommunen kom på 23 plass av samtlige kommuner i landet. Denne undersøkelsen gir god inspirasjon til videre jobbing med kvalitetsheving og økt service. Det er videre mye som tyder på at nærværsarbeidet nå begynner å vise resultater. For tiden er nærværet i Alta kommune i underkant av 92 %. Målsettingen for 2014 er et nærvær på 92,5 %. Alta kommunes økonomiske stilling Alta kommunes økonomi er under sterkt press. Kommunens økonomiske situasjon kan oppsummeres med: En reell underdekning i driften på ca 40 mill Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner, spesielt innenfor de store tjenesteområdene som grunnskole og pleie og omsorg. Side 7 av 37

8 Sak 85/13 Presset likviditet. Alta kommunes evne til å betale sine økonomiske forpliktelser er blitt svakere år for år. Store investeringer og låneopptak de siste 5 årene. Årsaken til dette er en kombinasjon av: For ambisiøse satsinger både hva angår drift og investeringer i den hensikt å gi befolkningen et best mulig tjenestetilbud og for å videreutvikle kommunen. Befolkningsvekst, som medfører økte behov på en rekke områder. Kommunen har over lengre tid skjøvet omstillingsbehov/strukturendringer foran seg. Over en lengre periode har det vært mulig med et høyt driftsnivå på grunn av regnskaps- og budsjettekniske disposisjoner som; Premieavvik på pensjon Alle frie fond er tilnærmet tømt Forlengelse av avdragstiden på den langsiktige gjelden Momskompensasjon fra investeringer Sammen med et rekordlavt rentenivå har disse forholdene styrket driften med flere titalls millioner over år, og gjort at budsjett og regnskap teknisk har kommet i balanse. Nå er det ikke mer å hente på disse områdene. Behovet for handling i forhold til de økonomiske realitetene er stort. En økonomi under kontroll som forvaltes på en forsvarlig måte er et helt nødvendig redskap for god drift og evne til fornyelse og utvikling over tid. Alta kommune er likevel i den gunstige situasjonen at; Realvekst i frie inntekter for 2014 (2,8 %) Høye frie inntekter gjennom inntektssystemet (bl.a. 140 mill i NN-midler) Gjeld litt over landsgjennomsnittet Et høyt driftsnivå Ikke akkumulerte underskudd fra tidligere år Etter rådmannens vurdering er det fullt mulig for Alta kommune å komme over i ei mer bærekraftig retning når det gjelder den økonomiske utviklingen. Sett opp mot kommunens totale økonomiske ressurser er innstrammingsbehovet på 3 % på kort sikt. Det som imidlertid ikke går lengre er å legge nye tiltak/tilbud oppå den strukturen kommunen har i dag. Fram til i dag har vi klart å omprioritere ressurser innenfor organisasjonen, som ikke har medført redusert kvalitet på tjenestetilbudet. I økonomiplanperioden vil sannsynligvis både ambisjonsnivået og kvaliteten på noen tjenester måtte justeres ned. Det kan bli ei stor utfordring å holde dagens tjenesteproduksjon innenfor alle områdene til Helse og sosial. Målsettingen må være å produsere tjenester som er innenfor lovens krav, samt sette realistiske kvalitetskrav på tjenester som skal produseres. Av hovedgrep som inngår i rådmannens forslag til budsjett 2014 og økonomiplanen for å oppnå økonomisk balanse, kan følgende nevnes: Side 8 av 37

9 Sak 85/13 Nedleggelse av 3 skoler fra høsten 2014 Plan for omstrukturering av skolemønstret i sentral Alta i perioden Ny ressursfordelingsmodell for grunnskolen Nye kretsgrenser for grunnskolen Turnus/pleiefaktor innen bistand og omsorg Forsere arbeidet med å få på plass alternativer til de 3 minste sykehjemmene Videre utfasing av kommunalt renhold Ut over dette er det foreslått omprioriteringer/innstramninger innenfor de enkelte tjenesteområdene som i sin helhet går til å styrke budsjettrammene til Helse og sosial. Av økte inntekter foreslås det å justere opp gebyrnivået i forhold til byggesaksbehandling til selvkost. Rådmannen har i tillegg i budsjettdokumentet synliggjort at det ligger et stort inntektspotensial i å øke eiendomsskatten med 2 promille på boliger og 1,5 promille på næringseiendommer og verker og bruk. Til sammen vil dette utgjøre 26 mill. Det økonomiske opplegget for 2014 er meget stramt, men er samtidig både realistisk og gjennomførbart. Det vil være behov for stort fokus på økonomi gjennom hele Vi må allerede fra januar av ha fokus på nøktern drift, og holde igjen pengebruken der det er mulig. I og med at lønn er den aller viktigste nøkkelfaktoren for å lykkes, ønsker rådmannen å få på plass ei ordning med lederstøtte ute i virksomhetene. Mange store virksomheter ute i organisasjonen, og da særlig innenfor omsorg har for lite lederressurser. Vi klarer ikke å løse denne utfordringen ved å ansette flere medarbeidere på kort sikt, og må derfor bruke de ressursene som bl.a. finnes innenfor Fellestjenesten. De eksterne analysene bl.a. av Agenda Kaupang og Kostra viser at Alta kommune bruker lite til administrasjon. Det må diskuteres om organisasjonen har nådd et punkt hvor lite administrativ ressursbruk medfører tap av inntekter/utgifter. Rådmannen fremmer et forholdsvis ekspansivt investeringsbudsjett for økonomiplanperioden. Dersom alle tiltakene gjennomføres vil rente og avdragsbelastningen øke betraktelig. I 2017 vil den øke med 22 mill utover nivået i Dette vil bli ei stor utfordring i forhold til driftsbudsjettet. Hvor mye vi kan investere vil avhenge av hvordan driften av Alta kommune utvikler seg de kommende årene. En betydelig andel av investeringsprosjektene må medføre effektiviseringsgevinster. Alta kommune må investere for å få en mer effektiv infrastruktur, samt for å møte fremtidig vekst. Det er lagt inn betydelige investeringsmidler innenfor grunnskole og omsorg. Kommunestyret skal vedta investeringsbudsjettet for Etter rådmannens vurdering må det gjøres justeringer senere i økonomiplanperioden, når Kommunestyret har gjort endelige valg vedrørende strukturelle tiltak. Det er i rådmannens forslag til investeringsbudsjett ikke lagt inn noen nye spille-/treningsflater ut over arealet i den gamle svømmehallen ved Alta ungdomsskole. Behovet for flere treningsflater er imidlertid betydelig. Det foreligger planer om nye spilleflater på østsiden (Elvebakken/Kaiskuru), ved Bul hallen samt utbygging av Finnmarkshallen. Det må kjøres en prosess frem mot Kommunestyrebehandlingen i desember vedrørende valg av alternativ. Det haster videre med å få en avklaring med Finnmark Fylkeskommune. Av alternativene er rådmannen av den oppfatning at et tilbygg ved Finnmarkshallen i samarbeid Side 9 av 37

10 Sak 85/13 med fylkeskommunen vil være det beste. Dette gjelder både i forhold til byggekostnader og drift, samt at anlegget vil ha en god plassering i forhold til brukergruppene. Det er et økende behov for betydelig mellomfinansiering av idrettsanlegg (spillemidler) og andre infrastrukturprosjekt som boligfelt og industriområder. Rådmannen vil i løpet av 2014 ta initiativ til og i samarbeid med Kommunestyret å få på plass en form for handlingsregel når det gjelder nivået på kommunens gjeld, samt totale rente- og avdragsbelastning i driftsbudsjettet. Kommunikasjon med innbyggerne KS har vedtatt en ny digitaliseringsstrategi for kommuner og fylkeskommuner. Strategien fastsetter de viktigste satsningsområdene og målene for kommuner og fylkeskommuner i perioden Mål for digital dialog for kommuner: har nettbaserte tjenester for kommunikasjon med innbyggere og næringsliv, som tilfredsstiller krav til universell utforming har løsninger for sikker pålogging for innbyggeres tilgang til egne opplysninger via nettsidene har automatiserte prosesser der tjenesteområdene henger sammen har tatt i bruk sosiale medier for å fremme dialog, øke informasjonsspredning, krisekommunikasjon og for å styrke lokaldemokratiet har en gjennomtenkt språkbruk i de digitale kanalene Alta kommune har vedtatt at det skal utarbeides en kommunal strategi innen IKT som tar utgangspunkt i KS sin digitaliseringsstrategi i Planstrategi Det er kommet en ny lov og forskrift som stiller krav til kommunene innen beredskap. I den kommunale planstrategien er det planlagt oppjustering av ROS analysen for Alta kommune, slik at kommunen er bedre rustet til å ivareta situasjoner hvor liv og helse står på spill. Alta kommune har de siste årene hatt stort fokus på beredskapsarbeidet for å bedre sikkerheten for våre innbyggere, samt ivareta innbyggerne i de tilfeller ulykker skjer. Dette arbeidet vil også ha fokus i kommende periode, bl.a. med trening i beredskap i form av øvelser. I tillegg pågår arbeidet med å utarbeide en ny Kommuneplan samfunnsdelen, områdeplan for Bukta, oppstart områdeplan for Bossekop, plan for kulturaktiviteter, implementering av Helse og sosialplanen m.fl. Side 10 av 37

11 Sak 86/13 ØKONOMIPLAN Saksbehandler: Arne Dahler Arkiv: 145 Arkivsaksnr.: 13/7480 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Formannskapet /13 Administrasjonsutvalget / Eldrerådet / Råd for funksjonshemmede / Ungdomsrådet 11/13 Arbeidsmiljøutvalget / Hovedutvalg for helse- og sosial /13 Hovedutvalg for oppvekst og kultur /13 Hovedutvalg for næring,drift og miljø Administrasjonens innstilling: Kommunestyret godkjenner at følgende budsjettforutsetninger legges til grunn i økonomiplanen med handlingsdel : 1. Frie inntekter (rammetilskudd/skatter) innarbeides basert på en befolkningsvekst på 1,4 % årlig i planperioden. Befolkningsveksten for hele landet forutsettes å bli 1,3 % årlig i planperioden. Befolkningsprognosen for Alta er basert på videreføring av faktisk vekst Befolkningsveksten for landet bygger på SSBs MMMM befolkningsframskriving fra Prognosen forutsier at vi får en sterkere befolkningsvekst enn landet i aldersgruppene 0-1 år, år og år. 2. Eiendomsskatt forutsettes å gi nominelt 47,7 millioner kroner årlig i planperioden. 3. I tråd med tildelingen for 2014 budsjetteres det ikke med skjønnsmidler i planperioden 4. På grunn av store investeringer og forventet økende rentenivå vil kommunale avgifter fortsette å øke mer enn lønns og prisstigning i årene Arbeidsgivers pensjonsandel er innarbeidet med ca 18,7 % for Vital, 12,2 % for Statens pensjonskasse, og 19,2 % for sykepleieordningen i KLP. Premieavvik i forhold til forventet langsiktig pensjonskostnad framføres etter reglene for føring av pensjonskostnader. 6. For at økonomiplanen skal være realistisk er det nødvendig å gjennomføre strukturtiltak i hele kommunens drift. Veksten i kommunens tilgjengelige ressurser gir ikke rom for å finansiere behovene til en voksende befolkning uten omstilling. 7. Renter og avdragsbelastning er innarbeidet med følgende renter på nye lån: 3,50 % i 2014 og 2015, 4% i 2016 og 5% i Siden vi har 57,6% av lånemassen på fast rente er det ikke satt av midler til rentebuffer. Nye lån tas opp med en gjennomsnittlig avdragstid på 30 år. Side 11 av 37

12 Sak 86/13 8. Investeringene i perioden beløper seg til totalt kr. Herav utlån til videreutlån 160 mill. kr, avdrag på lån til videreutlån 68,183 mill og selvkostinvesteringer 108 millioner kroner. 9. Fra 2014 inntektsføres momskompensasjon investeringer i investeringsregnskapet. Det overføres ingen driftsmidler til investering i planperioden. 10. Det forutsettes at staten dekker reell lønns og prisvekst i økonomiplanperioden. For omregning av renter og avdrag til faste 2014 priser forutsettes det at den gjennomsnittlige lønns og prisvekst i kommunen (kommunal deflator) blir på minimum 3 %. 11. Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til de endringer som er beskrevet i de tekniske vedlegg til driftsbudsjettet. 12. Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til det fremlagte investeringsbudsjett med rådmannens merknader. 13. Økonomiplanen er utarbeidet i faste 2014 priser. SAKSUTREDNING: Vedlegg: Rådmannens forslag til årsbudsjett 2014 og økonomiplan Rådmannens innledning Prosessen med å utarbeide budsjett for 2014 og for økonomiplanperioden startet gjennom Kommunestyrets behandling 24. juni 2013 av sak Foreløpige budsjettrammer På bakgrunn av eksterne tilbakemeldinger samt interne drøftinger er budsjettet for 2014 utarbeidet etter en ny budsjettmal. I den nye malen prøver vi å være mindre tilbakeskuende og beskrivende, og heller ha fokus på fremtidige utfordringer og muligheter. Det vil si at vi ønsker å ha fokus på årene som kommer foran oss, og gjennom dette blikket foreta nødvendige endringer og prioriteringer. Alta kommunes sentrale oppgave er å være samfunnsbygger og en attraktiv og konkurransedyktig tjenesteleverandør, forvalter og arbeidsgiver. Dette ansvaret ivaretas gjennom delegering av ansvar og myndighet fra Kommunestyret, via rådmannen til kommunallederne og videre til virksomhetslederne. Alta kommune har i dag 39 virksomheter fordelt på 3 ulike tjenesteområder. Ambisjonen for budsjettet med handlingsdelen er å tilrettelegge for et tjenestetilbud som tilfredsstiller brukernes ulike behov, og som er innenfor dagens lovverk. Den overordnede målsettingen er å utvikle gode tjenester med fokus på kvalitet, tilgjengelighet og brukermedvirkning. Kommunesektoren står overfor flere utfordringer som begrenser det økonomiske handlingsrommet, slik som usikre finansielle rammebetingelser, økte demografiske kostnader og sentrale styringsreformer. Dermed stilles det krav om å benytte ressursene mest mulig effektivt. Kommunen må ta i bruk nye løsninger for å oppnå effektivisering og andre Side 12 av 37

13 Sak 86/13 samfunnsmessige gevinster. Det vil derfor være et kontinuerlig behov for å tilpasse tjenesteproduksjonen til endrede rammebetingelser og arbeide målrettet med innovasjon, tjenesteutvikling og effektivisering. Virksomhetene innen de 3 tjenesteområdene yter tjenester som er svært ulike, men hvor det likevel er behov for samordning og koordinering for å oppnå best mulig tjenestekvalitet og brukertilfredshet. Utfordringene tjenesteområdene står overfor vil være ulike. Innen hvert enkelt tjenesteområde er det nærmere definert i budsjettdokumentet hvilke særskilte utfordringer det enkelte tjenesteområdet står overfor. Utfordringene er i hovedsak definert med bakgrunn i måloppnåelsen i 2012 og 2013, analyse av sentrale nøkkeltall og politiske føringer. Alta kommune vil i årene fremover måtte løse mange nye velferdsutfordringer, samtidig som kommunens økonomiske situasjon forventes å bli strammere. Fremtidens velferdsutfordringer og en stram kommuneøkonomi krever nytenkning og innovasjon. Økt fokus på forebyggende arbeid og tidlig innsats er nødvendig for å sikre optimal utnyttelse av ressursene, noe som vil kommer brukerne til gode gjennom økt kvalitet i tjenestene. Fortsatt satsing på forebygging og tidlig innsats krever økt samhandling på tvers av fag- og tjenesteområder, slik at brukerne i størst mulig grad opplever kommunen som en helhetlig organisasjon. Betydningen av koordinerte tjenester er særlig viktig for brukere med sammensatte behov, og der tjenestene ytes av flere virksomheter og tjenesteområder. God samhandling og samordning er også viktig for å sikre effektiv ressursbruk og innovative og fremtidsrettede løsninger. Alta kommune er blant de første kommunene som tar i bruk en helhetlig løsning innen velferdsteknologi Økt fokus på helhet og samhandling utfordrer den tradisjonelle sektortenkningen, og kan medføre behov for endring i arbeidsprosesser og rutiner. Rådmannen vil i 2014 ha et særskilt fokus på å hente ut samordningsgevinster mellom virksomheter og tjenesteområder. De ansattes kompetanse er avgjørende for at kommunen skal kunne levere tjenester av god kvalitet til brukere og innbyggere. Systematisk kompetanse- og fagutvikling er viktige strategiske virkemidler for å kunne satse på innovasjon og ny teknologi. Arbeidsgiverpolitikken skal sikre at ledere og ansatte har den nødvendige kompetanse for å kunne realisere kommunens mål. Alta kommune er i ferd med å vedta et nytt arbeidsgiverpolitisk dokument, som på kort sikt har hovedfokuset på lederopplæring. I Forbrukerrådets serviceundersøkelse for 2013, var Alta kommune den eneste kommunen i Troms og Finnmark som ble godkjent. Kommunen kom på 23 plass av samtlige kommuner i landet. Denne undersøkelsen gir god inspirasjon til videre jobbing med kvalitetsheving og økt service. Det er videre mye som tyder på at nærværsarbeidet nå begynner å vise resultater. For tiden er nærværet i Alta kommune i underkant av 92 %. Målsettingen for 2014 er et nærvær på 92,5 %. Alta kommunes økonomiske stilling Alta kommunes økonomi er under sterkt press. Kommunens økonomiske situasjon kan oppsummeres med: En reell underdekning i driften på ca 40 mill Side 13 av 37

14 Sak 86/13 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner, spesielt innenfor de store tjenesteområdene som grunnskole og pleie og omsorg. Presset likviditet. Alta kommunes evne til å betale sine økonomiske forpliktelser er blitt svakere år for år. Store investeringer og låneopptak de siste 5 årene. Årsaken til dette er en kombinasjon av: For ambisiøse satsinger både hva angår drift og investeringer i den hensikt å gi befolkningen et best mulig tjenestetilbud og for å videreutvikle kommunen. Befolkningsvekst, som medfører økte behov på en rekke områder. Kommunen har over lengre tid skjøvet omstillingsbehov/strukturendringer foran seg. Over en lengre periode har det vært mulig med et høyt driftsnivå på grunn av regnskaps- og budsjettekniske disposisjoner som; Premieavvik på pensjon Alle frie fond er tilnærmet tømt Forlengelse av avdragstiden på den langsiktige gjelden Momskompensasjon fra investeringer Sammen med et rekordlavt rentenivå har disse forholdene styrket driften med flere titalls millioner over år, og gjort at budsjett og regnskap teknisk har kommet i balanse. Nå er det ikke mer å hente på disse områdene. Behovet for handling i forhold til de økonomiske realitetene er stort. En økonomi under kontroll som forvaltes på en forsvarlig måte er et helt nødvendig redskap for god drift og evne til fornyelse og utvikling over tid. Alta kommune er likevel i den gunstige situasjonen at; Realvekst i frie inntekter for 2014 (2,8 %) Høye frie inntekter gjennom inntektssystemet (bl.a. 140 mill i NN-midler) Gjeld litt over landsgjennomsnittet Et høyt driftsnivå Ikke akkumulerte underskudd fra tidligere år Etter rådmannens vurdering er det fullt mulig for Alta kommune å komme over i ei mer bærekraftig retning når det gjelder den økonomiske utviklingen. Sett opp mot kommunens totale økonomiske ressurser er innstrammingsbehovet på 3 % på kort sikt. Det som imidlertid ikke går lengre er å legge nye tiltak/tilbud oppå den strukturen kommunen har i dag. Fram til i dag har vi klart å omprioritere ressurser innenfor organisasjonen, som ikke har medført redusert kvalitet på tjenestetilbudet. I økonomiplanperioden vil sannsynligvis både ambisjonsnivået og kvaliteten på noen tjenester måtte justeres ned. Det kan bli ei stor utfordring å holde dagens tjenesteproduksjon innenfor alle områdene til Helse og sosial. Målsettingen må være å produsere tjenester som er innenfor lovens krav, samt sette realistiske kvalitetskrav på tjenester som skal produseres. Side 14 av 37

15 Sak 86/13 Av hovedgrep som inngår i rådmannens forslag til budsjett 2014 og økonomiplanen for å oppnå økonomisk balanse, kan følgende nevnes: Nedleggelse av 3 skoler fra høsten 2014 Plan for omstrukturering av skolemønstret i sentral Alta i perioden Ny ressursfordelingsmodell for grunnskolen Nye kretsgrenser for grunnskolen Turnus/pleiefaktor innen bistand og omsorg Forsere arbeidet med å få på plass alternativer til de 3 minste sykehjemmene Videre utfasing av kommunalt renhold Ut over dette er det foreslått omprioriteringer/innstramninger innenfor de enkelte tjenesteområdene som i sin helhet går til å styrke budsjettrammene til Helse og sosial. Av økte inntekter foreslås det å justere opp gebyrnivået i forhold til byggesaksbehandling til selvkost. Rådmannen har i tillegg i budsjettdokumentet synliggjort at det ligger et stort inntektspotensial i å øke eiendomsskatten med 2 promille på boliger og 1,5 promille på næringseiendommer og verker og bruk. Til sammen vil dette utgjøre 26 mill. Det økonomiske opplegget for 2014 er meget stramt, men er samtidig både realistisk og gjennomførbart. Det vil være behov for stort fokus på økonomi gjennom hele Vi må allerede fra januar av ha fokus på nøktern drift, og holde igjen pengebruken der det er mulig. I og med at lønn er den aller viktigste nøkkelfaktoren for å lykkes, ønsker rådmannen å få på plass ei ordning med lederstøtte ute i virksomhetene. Mange store virksomheter ute i organisasjonen, og da særlig innenfor omsorg har for lite lederressurser. Vi klarer ikke å løse denne utfordringen ved å ansette flere medarbeidere på kort sikt, og må derfor bruke de ressursene som bl.a. finnes innenfor Fellestjenesten. De eksterne analysene bl.a. av Agenda Kaupang og Kostra viser at Alta kommune bruker lite til administrasjon. Det må diskuteres om organisasjonen har nådd et punkt hvor lite administrativ ressursbruk medfører tap av inntekter/utgifter. Rådmannen fremmer et forholdsvis ekspansivt investeringsbudsjett for økonomiplanperioden. Dersom alle tiltakene gjennomføres vil rente og avdragsbelastningen øke betraktelig. I 2017 vil den øke med 22 mill utover nivået i Dette vil bli ei stor utfordring i forhold til driftsbudsjettet. Hvor mye vi kan investere vil avhenge av hvordan driften av Alta kommune utvikler seg de kommende årene. En betydelig andel av investeringsprosjektene må medføre effektiviseringsgevinster. Alta kommune må investere for å få en mer effektiv infrastruktur, samt for å møte fremtidig vekst. Det er lagt inn betydelige investeringsmidler innenfor grunnskole og omsorg. Kommunestyret skal vedta investeringsbudsjettet for Etter rådmannens vurdering må det gjøres justeringer senere i økonomiplanperioden, når Kommunestyret har gjort endelige valg vedrørende strukturelle tiltak. Det er i rådmannens forslag til investeringsbudsjett ikke lagt inn noen nye spille-/treningsflater ut over arealet i den gamle svømmehallen ved Alta ungdomsskole. Behovet for flere treningsflater er imidlertid betydelig. Det foreligger planer om nye spilleflater på østsiden (Elvebakken/Kaiskuru), ved Bul hallen samt utbygging av Finnmarkshallen. Side 15 av 37

16 Sak 86/13 Det må kjøres en prosess frem mot Kommunestyrebehandlingen i desember vedrørende valg av alternativ. Det haster videre med å få en avklaring med Finnmark Fylkeskommune. Av alternativene er rådmannen av den oppfatning at et tilbygg ved Finnmarkshallen i samarbeid med fylkeskommunen vil være det beste. Dette gjelder både i forhold til byggekostnader og drift, samt at anlegget vil ha en god plassering i forhold til brukergruppene. Det er et økende behov for betydelig mellomfinansiering av idrettsanlegg (spillemidler) og andre infrastrukturprosjekt som boligfelt og industriområder. Rådmannen vil i løpet av 2014 ta initiativ til og i samarbeid med Kommunestyret å få på plass en form for handlingsregel når det gjelder nivået på kommunens gjeld, samt totale rente- og avdragsbelastning i driftsbudsjettet. Kommunikasjon med innbyggerne KS har vedtatt en ny digitaliseringsstrategi for kommuner og fylkeskommuner. Strategien fastsetter de viktigste satsningsområdene og målene for kommuner og fylkeskommuner i perioden Mål for digital dialog for kommuner: har nettbaserte tjenester for kommunikasjon med innbyggere og næringsliv, som tilfredsstiller krav til universell utforming har løsninger for sikker pålogging for innbyggeres tilgang til egne opplysninger via nettsidene har automatiserte prosesser der tjenesteområdene henger sammen har tatt i bruk sosiale medier for å fremme dialog, øke informasjonsspredning, krisekommunikasjon og for å styrke lokaldemokratiet har en gjennomtenkt språkbruk i de digitale kanalene Alta kommune har vedtatt at det skal utarbeides en kommunal strategi innen IKT som tar utgangspunkt i KS sin digitaliseringsstrategi i Planstrategi Det er kommet en ny lov og forskrift som stiller krav til kommunene innen beredskap. I den kommunale planstrategien er det planlagt oppjustering av ROS analysen for Alta kommune, slik at kommunen er bedre rustet til å ivareta situasjoner hvor liv og helse står på spill. Alta kommune har de siste årene hatt stort fokus på beredskapsarbeidet for å bedre sikkerheten for våre innbyggere, samt ivareta innbyggerne i de tilfeller ulykker skjer. Dette arbeidet vil også ha fokus i kommende periode, bl.a. med trening i beredskap i form av øvelser. I tillegg pågår arbeidet med å utarbeide en ny Kommuneplan samfunnsdelen, områdeplan for Bukta, oppstart områdeplan for Bossekop, plan for kulturaktiviteter, implementering av Helse og sosialplanen m.fl. Side 16 av 37

17 Sak 87/13 GANG/SYKKEL TRASÈ ARONNES - UNIVERSITETET/ SENTRUM PROSJEKT Saksbehandler: Gjermund Abrahamsen Wik Arkiv: Q21 Arkivsaksnr.: 13/5590 Saksnr.: Utvalg Møtedato 87/13 Hovedutvalg for næring,drift og miljø Administrasjonens innstilling: Hovedutvalget for Næring, Drift og Miljø vedtar følgende: Det avholdes kontraktsmøte med Halde Industri AS for å inngå kontrakt på entreprisen «Gang/sykkel trasè Aronnes Universitetet/ sentrum». SAKSUTREDNING: Vedlegg: Anbudsinnstilling fra Multiconsult Kart Bakgrunn: Prosjektet Sykkelbyen Alta har som et av mange tiltak å bygge en trasè i Alta som vil kunne gi størst mulig økning av antall gående og syklende. Reguleringsplanen for området ble godkjent i Planutvalget 12 juni 2013 (Sak PS 30/13). Gang/ sykkeltrasèen bygges både for å øke trafikksikkerheten og for å tilrettelegge for at flere skal kunne velge å gå eller sykle på sine reiser i Alta. Trasèen er delt opp i 4 deler. Del 1 går vestover fra Holstsletta langs jordbruksvegen frem til bunnen av Husmorskolebakken, hvor vegen deler seg i to. Del 2 går opp bakken til universitetet. Del 3 går fra krysset mot sentrum. Trasèen bygges helt ny i nordkanten av jordene, videre opp ved trafoen til Alta kraft og opp vegen til industriområde ved Markvegen. Trasè 4 er en snarveg som vil plasseres mellom Aronnes skole og Aronnes barnehage. Den kobler sammen eksisterende gang/ sykkelveger mot den nye trasèen. Detaljprosjekteringen er utført av Multiconsult Norge, avd Alta. Ved konkurransens utløp onsdag 6. november kl 1300 var det kommet inn 5 anbud på byggearbeidene. Side 17 av 37

18 Sak 87/13 Kvalifikasjonskrav: Ihht Forskrift om offentlig anskaffelse er det stilt kvalifikasjonskrav for deltakelse i anbudskonkurransen. Følgende er bedt dokumentert: Skatteattester fra fylkesskattesjefen og kommunen Gyldig HMS egenerklæring Godkjent regnskap for siste to år, inklusive revisorberetning. ADK sertifikater Vurdering av kvalifikasjonskrav Anbyder Skatteattest HMS erklæring Årsregnskaper 1. Anlegg Nord AS OK OK 1) 2. Halde Industri AS OK OK 2) 3. Tormod Kristensen M. AS OK OK 3) 4. Veidekke Industri AS OK OK OK 5. Kåre K Kristensen AS OK OK OK 1) Anlegg Nord AS er et nystartet firma og har derfor ikke noe regnskap å vise til. Det er lagt ved firmaattest og egenerklæring om vandel. 2) Halde Industri AS hadde oppstart og har levert årsoppgjør for ) TK Maskin har levert firmaattest for 2011 og Alle tilbydere tilfredsstiller kvalifikasjonskravene og har levert tilstrekkelig dokumentasjon. Tildelingskriterier: Sum 100 %. Anbudssammenstilling: Tilbyder: Korr tilbudssum: Diff til laveste tilbyder: 1. Halde Industri AS ,- 0,- 2. Kåre K Kristensen , ,- 3. Veidekke Industri AS , ,- 4. Anlegg Nord AS , ,- 5. TK Maskin AS , ,- Konklusjon: Etter en vurdering der pris vektes 100 % så innstiller vi anbyder nr 1, Halde Industri AS til å utføre jobben. Som reserve innstiller vi anbyder nr 2, Kåre K Kristensen. Kostnader: Side 18 av 37

19 Sak 87/13 Vi har etter anbudsåpning satt opp et overslag på rammekostnader for GS 1-4, Aronnes Universitetet/ sentrum: Prosjekt: Gang-Sykkelvei Aronnes Kontraktsarbeider ,00 Entreprisekostnader ,00 Generelle kostnader ,00 Reguleringsarbeider ,00 Geoteknisk undersøkelse ,00 Grunnerverv ,00 Byggekostnader ,00 Spesielle kostnader 0,00 Grunnkalkyle ,00 Reserver/forventet tillegg ,00 Forventet prosjektkostnad ,00 Sikkerhetsmargin ,00 RAMMEKOSTNAD ,00 Økonomiske konsekvenser: Prosjektet Sykkelbyen Alta har et eget budsjett. Instansene Alta kommune, Statens vegvesen og Finnmark fylkeskommune har sammen investert i et totalbudsjett på totalt kr 15 mill. Det var opprinnelig satt av 7 mill kr til dette konkrete tiltaket. Prosjektet skal som et utgangspunkt vare ut 2013 etter å ha vært i drift i 3 år. Kostnader til alle tiltak i prosjektet, herunder gang/ sykkeltrasèen, tas fra prosjektet sitt eget budsjett og påvirker ikke Alta kommune sine økonomiske midler direkte, bortsett fra det som alt er investert i prosjektet. Side 19 av 37

20 Sak 88/13 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN VALG AV HOVEDSTRATEGI FOR ARBEIDET Saksbehandler: Tom F. Hansen Arkiv: Q10 Arkivsaksnr.: 13/7570 Saksnr.: Utvalg Møtedato 88/13 Hovedutvalg for næring,drift og miljø Administrasjonens innstilling: 1. Hovedutvalg for næring, drift og miljø vedtar at Alta kommune skal forankre trafikksikkerhetsarbeidet for perioden innenfor de seks områder saksfremlegget beskriver. 2. Senest inne utgangen av perioden skal Alta kommune inneha tittelen Trafikksikker kommune. SAKSUTREDNING: Bakgrunn: Alta kommunes mål - og strategiplan for trafikksikkerhet utløper ved årsskifte. Det betyr at ny plan må utarbeides. I tillegg til at strategiplanen fastsetter mål og legger føringer for strategiske valg, legger planen også føringer for tiltak. En annen viktig årsak til at saken fremmes er at fylkeskommunen krever at kommunene har oppdaterte trafikksikkerhetsplaner som en del av kriteriene for tildelingen av fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler. Ny strategiplan får status temaplan. Tilhørende handlingsplan blir utarbeidet og er sikret finansiering gjennom kommunale budsjett. Handlingsplan utarbeides og fremmes i egen sak til hovedutvalget på nyåret. Trygg Trafikk har gjennom begrepet Trafikksikker kommune laget et verktøy som kommunene kan bruke for å sikre et godt og helhetlig trafikksikkerhetsarbeid. Side 20 av 37

21 Sak 88/13 Med hovedstrategien Trafikksikker kommune legges det opp til at kommunen enten skal få på plass eller videreutvikle allerede etablerte systemer som ivaretar trafikksikkerhet innenfor følgende seks områder: 1 Organisatoriske tiltak: Kommunen har forankret trafikksikkerhetsarbeid hos ordfører og rådmann. Delansvar kan ligge hos den enkelte etatsleder. Kommunen har et eget utvalg med ansvar for trafikksikkerhet. Kommunen har en trafikksikkerhetsplan som er forankret i fylkes trafikksikkerhetsplan. Planen har rullerings- og rapporteringsrutiner. Kommunen har innarbeidet trafikksikkerhet i HMS/internkontrollsystemet. Kommunen har regler for reiser og transport i kommunal regi og ved kjøp av transporttjenester. 2 Plan og forvaltning: Alle planer som blir lagt frem for politikere skal ha vurdert hensynet til trafikksikkerhet. Kommunens areal-og reguleringsplaner skal legges fram for barnas talsperson. 3 Helse -og omsorg: Kommunens folkehelsekoordinator deltar i det forebyggende trafikksikkerhetsarbeidet. Kommunen har oppdatert oversikt over trafikkulykker og trafikkuhell i kommunen. 4 Oppvekst, barnehager og skoler: Kommunen sikrer at kriteriene for trafikksikre barnehager og skoler blir implementert og fulgt opp. 5 Teknisk og drift: Kommunen har utarbeidet en oversikt/prioriteringsliste over behov for fysiske trafikksikkerhetstiltak. 6 Kultur og miljø: Kommunen påvirker lokale lag og foreninger til å ha regler for trafikksikkerhet i sin virksomhet. Økonomiske konsekvenser: Utarbeidelse av selve strategidokumentet utløser ikke kostnader. Side 21 av 37

22 Sak 88/13 Vurdering: Alta kommune har gjennom sitt planmessige trafikksikkerhetsarbeid bidratt til det nye hjelpemiddelet som nå lanseres. Samarbeidet med Trygg Trafikk startet allerede i 1995 da Alta sammen med fire andre kommuner ble invitert med i prosjektet Trafikksikkerhet mot Hovedprosjektet var delt inn i mindre prosjekter med ulike tilnærminger. Erfaringene fra delprosjektene er i etterkant bearbeidet og lanseres nå som et hjelpemiddel i kommunalt trafikksikkerhetsarbeid der man har fokus på helheten. Administrasjonen kjenner seg godt igjen i fremstillingen til Trygg Trafikk, og foreslår strategien tatt inn som hovedstrategi selv om vi på enkelte områder fyller kravene fullt ut. Dersom man ser på nedenstående seks punkter og innholdet i organisatoriske tiltak er det behov for å gjennomgå trafikksikkerhet i HMS systemet. Det samme gjelder regler for reiser og transport i kommunal regi. Vi ser samtidig stor positivitet i at hjemmetjenesten og Trygg i Trafikk i fjor og i år har gjennomført HMS kurs trafikk for ca 50 ansatte. For område plan og forvaltning er det ennå en del før et fullverdig system er på plass. Vedtatt kommunal veinorm og en åpen og god dialog mellom kommunalteknikk, planavdeling og oppmåling/byggesaksavdeling gjør at trafikksikkerhet nå mer enn tidligere kommer mer til uttrykk i planprosesser. Kommunen kan sikkert også forbedre egen oppmerksomhet og kunnskap tilknyttet trafikksikkerhet i planprosesser. Det er i dag meget gode rutiner for involvering av barnas talsperson i planprosesser. Helse og omsorg er etter administrasjonens mening allerede godt inne i det forebyggende trafikksikkerhetsarbeidet. Kommunen har også gode rutiner på registrering av politirapporterte ulykker. Uhell og eneulykker uten motorvogn involvert er det liten oversikt over. Oppvekst, barnehage og skoler har årsplaner der trafikksikkerhet inngår for de ulike årstrinn. Kunnskapsløftet stiller krav til at temaet trafikksikkerhet skal inngå i undervisningen. Vi mener samarbeidet med Trygg Trafikk kan bli enda bedre. Oppgraderte årsplaner og faglig påfyll gjennom tilbud om kurs vil gjøre det lettere å ta inn tema trafikksikkerhet i undervisningen. Arbeidet mot barnehagene vil fortsette. Teknisk og drift er det områder de fleste tenker på i trafikksikkerhetsarbeidet. Kommunen har pr. i dag ikke noen prioriteringsliste for fysiske trafikksikkerhetstiltak. Tidligere har det vært utarbeidet prioriteringsliste for gang-og sykkelveiutbygging. Administrasjonen ser likevel behovet for å utarbeide ei tematisk liste der omfang og detaljnivå må vurderes nøye. Når gjelder det drift vil det være behov for å utdype effekten av driftsrelaterte oppgaver til trafikksikkerhet. Dette gjelder både sommer og vinterdrift. Side 22 av 37

23 Sak 89/13 NORWEGIAN TRAVEL WORKSHOP Saksbehandler: Dag Arne Johannessen Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 13/7558 Saksnr.: Utvalg Møtedato 89/13 Hovedutvalg for næring,drift og miljø Administrasjonens innstilling: Hovedutvalget for næring, drift og miljø bevilger kr i tilskudd til NTW Alta Kostnadene dekkes over følgende poster: kr dekkes over post , Kraftfondet. kr dekkes over post , Næringsfondet. Tilskuddet kan utbetales ved fremleggelse av dokumentasjon for medgåtte kostander ihht søknad. SAKSUTREDNING: Vedlegg: Søknad om støtte til å arrangere NTW. Bakgrunn: Nordlysbyen Alta skal være vertskap for» Norwegian Travel Workshop» 31. mars - 3. april Med turoperatører fra hele verden og hele Norges reiselivsnæring samlet på ett sted er NTW Norges største og viktigste reiselivsarrangement. Det forventes ca 800 besøkende til Alta og av disse er det 350 turoperatører fra 25 ulike land som møter 350 norske reiselivsaktører. Under NTW arrangeres det ca 8000 møter mellom kjøpere og selgere. Prosjekt «NTW i Alta i 2014» er et samarbeidsprosjekt mellom reiselivsbedriftene i Alta. Man ønsker å arrangere NTW i Finnmark og Alta for å få vist frem vår region til markedene. Formålet er å initiere til salg og utvikling av Alta som reiselivsprodukt. NTW i Alta arrangeres på vegne av og for reiselivsbransjen i Alta og Finnmark. Prosjekt NTW i Alta skal gjøre alt for at NTW 2014 skal bli en stor reiselivsbegivenhet og et svært Side 23 av 37

24 Sak 89/13 godt gjennomført arrangement. Initiativet til at Alta søkte om NTW i 2014 ble tatt av næringen selv. Når Alta og Finnmark for første gang har fått dette store arrangementet, får regionen nå mulighet til å vise frem sitt fulle reiselivspotensiale. Av vesentlig betydning vil det også være at Alta og Finnmark står frem som et helhetlig, attraktivt og velfungerende reisemål. Det er ikke reiselivsaktørene alene som skaper en eksportklar destinasjon, men et lokalsamfunn i samspill og harmoni der alle jobber sammen for å nå dette målet. Prosjekt NTW i Alta 2014 trenger i den forbindelse ekstra støtte fra samarbeidspartnere til gjennomføring av arrangementet. Alta kommune er allerede godt involvert i prosjektet og bidrar med tjenester innenfor planlegging og gjennomføring. Prosjektet NTW i Alta 2014 har søkt Alta kommune om tilskudd på totalt kr Tilskuddet skal dekke leie av Finnmarkshallen (kr ) og andel av Vertskapskurs (kr ). Side 24 av 37

25 Sak 89/13 Finansieringsplan Partnere Beløp Innovasjon Norge prosjekt NTW Reiselivsnæring Alta Kommune Sametinget Alta videregående skole (RUP) Prosjekt Samisk reiseliv i NN Innovasjon Norge distriktskontor Finnmark Fylkeskommune NordNorsk Reiseliv AS Alta Kommune Andre, eks mat sponsor ol Totalt Totalbudsjett Elementer i arrangementet Kostnader Finansiert Ikke finansiert Overnatting (totalt) Selger seminar /kjøper cocktail Kulturprogram F&B Utflukter Vertskap Finnmarkshallen Diverse Innovasjon Norge Transport Prosjektledelse Diverse uforutsette kostnader TOTAL Økonomiske konsekvenser: Tiltaket vil ha en økonomisk belastning på kr Kostandene dekkes over følgende poster: kr dekkes over post , Kraftfondet. kr dekkes over post , Næringsfondet. Side 25 av 37

26 Sak 89/13 Vurdering: Alta kommune har vedtatt «Handlingsplan for reiselivet », der NTW er ett av tiltakene i planen. Det ble ikke satt av penger fra Alta kommune i planen da budsjettet for NTW 2014 ikke var klart før planen ble vedtatt i formannskapet. Under behandlingen av handlingsplanen i formannskapet ble følgende vedtatt under pkt NTW. Alta kommune ønsker å bidra til en «Forsight Alta» utstilling som synliggjør også framtidige reiselivstilbud. Alta kommune vil bidra til dette arrangementet med både økonomisk og praktisk hjelp. Administrasjonen vurderer arrangementet for meget viktig for Altasamfunnet og spesielt for reiselivsbedriftene i regionen. Administrasjonen er innstilt på å bevilge kr i tilskudd til NTW Tilskuddet dekkes over følgende poster: Kraftfondet kr Næringsfondet kr Side 26 av 37