SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Kommunestyret har møte. den kl. 10:00. i Kommunestyresalen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Kommunestyret har møte. den kl. 10:00. i Kommunestyresalen"

Transkript

1 SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Kommunestyret har møte den kl. 10:00 i Kommunestyresalen Eventuelle forfall meldes til tlf eller Epost: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 106/13 13/7645 EIEDOMSSKATTEVEDTEKTER 107/13 13/7479 BUDSJETT 2014 OG ØKONOMIPLAN /13 13/ JUSTERING INVESTERINGSBUDSJETT /13 13/7381 NORDLYSKATEDRALEN - UTVIDET LÅNERAMME 110/13 13/7477 EVALUERING AV VERDENSARVSENTER FOR BERGKUNST - ALTA MUSEUM IKS Fremskrittspartiet har kulturinnslag. Alta kommune ALTA Tlf

2 Side 2 av 60 Budsjett 2014 Alta Havn ettersendes. Vedlagt brev fra Alta kirkelige fellesråd til sak 109/13. Alta, Laila Davidsen Leder Charlotte Brekkan Sætrum Sekretær

3 Sak 106/13 EIEDOMSSKATTEVEDTEKTER Saksbehandler: Arne Dahler Arkiv: 232 &00 Arkivsaksnr.: 13/7645 Saksnr.: Utvalg Møtedato 106/13 Kommunestyret /13 Formannskapet Innstilling fra siste behandling: 1. Kommunestyret vedtar Eiendomsskattevedtekter for Alta kommune datert Eiendomsskatt 2014 skrives ut etter disse vedtekter Administrasjonens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar Eiendomsskattevedtekter for Alta kommune datert Eiendomsskatt 2014 skrives ut etter disse vedtekter Tidligere behandlinger: Formannskapets behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Formannskapets vedtak den : 1. Kommunestyret vedtar Eiendomsskattevedtekter for Alta kommune datert Eiendomsskatt 2014 skrives ut etter disse vedtekter SAKSUTREDNING: Vedlegg: Eiendomsskattevedtekter for Alta kommune Andre saksdok.: Budsjett 2014 Side 3 av 60

4 Sak 106/13 Vurdering: Kommunens gjeldende eiendomsskattevedtakter gjelder bare ut 2013, og det må vedtas nye vedtekter for å kunne skrive ut eiendomsskatt i Vedtekten må vedtas før kommunestyret kan behandle budsjett 2014 og økonomiplan Den nye eiendomsskattevedtekten innebærer ingen reelle endringer i forhold til tidligere. Side 4 av 60

5 Sak 107/13 BUDSJETT 2014 OG ØKONOMIPLAN Saksbehandler: Arne Dahler Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 13/7479 Saksnr.: Utvalg Møtedato 107/13 Kommunestyret /13 Formannskapet /13 Administrasjonsutvalget /13 Råd for funksjonshemmede /13 Arbeidsmiljøutvalget /13 Eldrerådet /13 Hovedutvalg for helse- og sosial /13 Hovedutvalg for oppvekst og kultur /13 Hovedutvalg for næring, drift og miljø Innstilling fra siste behandling: 1. Det fremlagte forslag til budsjett for 2014 basert på økonomiplanforutsetningene, vedtas med samlet netto ramme til tjenesteområdene på kr Netto rammene fordeles slik mellom tjenesteområdene: Ramme POLITISK VIRKSOMHET RESERVER FELLES STØTTE SAMFUNNSUTVIKLING OPPVEKST OG KULTUR HELSE- OG SOSIAL NÆRINGSFONDS KULTUR DRIFT- OG UTBYGGING SELVKOSTOMRÅDET REVISJONEN HAVNEVESEN KIRKELIG FELLESRÅD Sum bevilgning tjenesteområder For at rammene skal være realistiske, må veksten begrenses. 3. Korsfjord, Leirbotn og Kåfjord skoler legges ned fra høsten Dette gir en innsparing på 3,925 millioner i 2014 og 9,418 millioner fra Innsparingene er innarbeidet i rammene til tjenesteområde 210 og 600 Side 5 av 60

6 Sak 107/13 4. Rammetilskudd og skatt er budsjettert med basis i regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett. Eventuelle endringer som følge av Stortingets budsjettbehandling innarbeides ved budsjettregulering. 5. Det avsettes netto 76,324 mill til dekning av renter og avdrag, og netto 2,884 mill til fond ut over den bruk og avsetning til fond som inngår i sektorenes rammer. 6. Det avsettes ikke driftsmidler til investering. 7. Investeringsrammen for 2014 fastsettes til 284,609 mill.kr. herav startlån på 40 mill.kr, avdrag på startlån 16,055 mill, og selvkostinvesteringer 27 millioner. 8. Alta kommunes skattøre for 2014 skal være lovens maksimumssatser. 9. I medhold av eiendomsskatteloven 2 og 3 skal følgende utskrivningsalternativer benyttes for skatteåret 2014: Den generelle skattesatsen som skal gjelde for de skattepliktige eiendommer settes til 5,5. I medhold av eiendomsskatteloven 12 bokstav a differensieres satsene ved at den skattesats som skal gjelde for boliger og fritidseiendommer settes til 2. Takstvedtektene for eiendomsskatt i Alta kommune som vedtas i kommunestyret den i sak /13 videreføres. Skatten skrives ut i fire terminer, jf. eiendomsskatteloven 25 første ledd. I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav a fritas «Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten.» I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav c fritas nyoppførte bygninger som helt eller delvis brukes som bolig i 3 år, eller til kommunestyret endrer eller opphever fritaket. 10. Avgifter vedr. vann, avløp og renovasjon slamtømming og feiing fastesettes slik i følge selvkostberegningene: Pris 2014 ex mva % endring fra 2013 Vann abonnement 1399 kr 4 % Vann forbruk 6,22 kr/m³ 4 % Vann tilknytning kr 0 % Vannmåler Qn 2,5 326 kr 4 % Vannmåler Qn kr 4 % Vannmåler Dn kr 4 % Side 6 av 60

7 Sak 107/13 Avløp abonnement kr 6 % Avløp forbruk 8,05 kr/m³ 6 % Avløp tilknytning kr 0 % Renovasjon 140 L 2878 kr 4 % Renovasjon 240 L 3194 kr 4 % Renovasjon 360 L 3641 kr 4 % Slamtømming bolig kr 12 % Slamtømming fritid kr 12 % Feiing 330kr 4 % 11. Foreldrebetaling i barnehagene er fastsatt av staten til kr per måned 12. Forslag til tilskuddssatser for 2014 i forbindelse med beregning av kommunalt tilskudd private barnehager: Små barn: Kr ,0 % = kr Store barn: Kr ,0 % = kr I forslaget er det lagt til grunn tilskuddssatser for 2013, oppjustert med 3,0 %. Oppjusteringen er i samsvar med kommunal deflator. Begrunnelse for å gjøre det på denne måten er at det i budsjett 2014 ikke ligger an til noen vesentlige endringer i kommunal barnehagedrift. 13. Prisen på parkering videreføres med 20 kroner per time inkl mva. 14. Gebyrene for plansaksbehandling og byggesaksbehandling økes med 9% for dekke opp deler av underdekningen i forhold til kostnaden med tjenesten 15. For alle andre avgifter/gebyrer/leier/tjenester økes satsene med 3,0 % dersom det ikke er fattet annet vedtak i løpet av 2.halvår Kommunestyret delegerer til Rådmannen å fordele virkningen av lønnsoppgjøret fra sektor 109 Reserver til de øvrige sektorer. 17. Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til de endringer som er beskrevet i de tekniske vedlegg til driftsbudsjettet. Side 7 av 60

8 Sak 107/ I henhold til plan- og bygningslovens 11-2 rulleres handlingsdelen i kommuneplanens samfunnsdel i henhold til budsjettdokumentets kapittel 6. Formannskapet får fullmakt til å vedta tiltakene når de foreligger tidlig på nyåret Låneopptak. Kommunestyret vil med basis i investeringsbudsjettet for 2014 på i alt 284,609 mill.kr. delegere til rådmannen å foreta ordinære låneopptak på i alt 148,270 mill.kr. I tillegg kommer opptak av lån til videre utlån (formidlingslån) på 40 mill.kr. 20. Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til det fremlagte investeringsbudsjett med rådmannens merknader. Bollepunkt om Kommunalt renhold: «Videre utfasing» av kommunalt renhold tas ut, side 7. Prosjekt Saga og rådhuset evalueres innen 1.kvartal 2014 før videre utfasing av kommunalt renhold vurderes. Kommunestyret godkjenner at følgende budsjettforutsetninger legges til grunn i økonomiplanen med handlingsdel : 1. Frie inntekter (rammetilskudd/skatter) innarbeides basert på en befolkningsvekst på 1,4 % årlig i planperioden. Befolkningsveksten for hele landet forutsettes å bli 1,3 % årlig i planperioden. Befolkningsprognosen for Alta er basert på videreføring av faktisk vekst Befolkningsveksten for landet bygger på SSBs MMMM befolkningsframskriving fra Prognosen forutsier at vi får en sterkere befolkningsvekst enn landet i aldersgruppene 0-1 år, år og år. 2. Eiendomsskatt forutsettes å gi nominelt 47,7 millioner kroner årlig i planperioden. 3. I tråd med tildelingen for 2014 budsjetteres det ikke med skjønnsmidler i planperioden 4. På grunn av store investeringer og forventet økende rentenivå vil kommunale avgifter fortsette å øke mer enn lønns og prisstigning i årene Arbeidsgivers pensjonsandel er innarbeidet med ca 18,7 % for Vital, 12,2 % for Statens pensjonskasse, og 19,2 % for sykepleieordningen i KLP. Premieavvik i forhold til forventet langsiktig pensjonskostnad framføres etter reglene for føring av pensjonskostnader. 6. For at økonomiplanen skal være realistisk er det nødvendig å gjennomføre strukturtiltak i hele kommunens drift. Veksten i kommunens tilgjengelige ressurser gir ikke rom for å finansiere behovene til en voksende befolkning uten omstilling. 7. Renter og avdragsbelastning er innarbeidet med følgende renter på nye lån: 3,50 % i 2014 og 2015, 4% i 2016 og 5% i Siden vi har 57,6% av lånemassen på fast Side 8 av 60

9 Sak 107/13 rente er det ikke satt av midler til rentebuffer. Nye lån tas opp med en gjennomsnittlig avdragstid på 30 år. 8. Investeringene i perioden beløper seg til totalt kr. Herav utlån til videreutlån 160 mill. kr, avdrag på lån til videreutlån 68,183 mill og selvkostinvesteringer 108 millioner kroner. 9. Fra 2014 inntektsføres momskompensasjon investeringer i investeringsregnskapet. Det overføres ingen driftsmidler til investering i planperioden. 10. Det forutsettes at staten dekker reell lønns og prisvekst i økonomiplanperioden. For omregning av renter og avdrag til faste 2014 priser forutsettes det at den gjennomsnittlige lønns og prisvekst i kommunen (kommunal deflator) blir på minimum 3 %. 11. Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til de endringer som er beskrevet i de tekniske vedlegg til driftsbudsjettet. 12. Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til det fremlagte investeringsbudsjett med rådmannens merknader. 13. Økonomiplanen er utarbeidet i faste 2014 priser. Følgende endringer: Kommunestyret legger til grunn at de endringer som gjøres, både økonomiske og strukturelle, skal fremme bedre kvalitet på tjenester og en mer effektiv ressursutnyttelse i kommunen. 1. Kommunestyret legger til grunn at det skal gjennomføres kostnadsreduksjoner innenfor skoler, i tråd med rådmannens forslag. Kommunestyret ber rådmannen jobbe frem en innsparingsplan, som primært gjennomføres ved å endre budsjettmodell (ved tildeling pr klasse) og endre kretsgrensene slik at man får betydelig færre klasser. Endelig sak fremmes for kommunestyret april/mai Ungdomstrinnene ved Rafsbotn og Tverrelvdalen skole overføres ikke til sentrum. Ved vurderinger av skolekretsene må det også sees på muligheter for å øke elevtallet ved ungdomstrinnene på disse skolene. 3. I Rådmannens forslag til utredning på skolestrukturen i sentrum bes det også om å utrede Elvebakken skole. I utregningen av det økonomiske må det også vurderes alternativ bruk av skolene. 4. Korsfjord skole legges ikke ned. Inndekningen på ca 1,5 millioner gjøres ved å øke Rådmannens forslag på stillingskutt på 5 mil økes til 6,5 mil, og/eller innenfor andre tjenesteområdet. 5. Alta kommune tar opp et lån på 20 millioner i 2014 som sin egenandel for å få laget spilleflater, klasserom, garderober, etc ved Finnmarks hallen, i samarbeid med fylkeskommunen og Finnmarks hallen. Side 9 av 60

10 Sak 107/13 6. Alta kommune tar opp et lån på 20 millioner i 2014 for å utvide gymsalen i Kaiskuru til fullverdig spilleflate. 7. Alta kommune forserer byggestart for et nytt sykehjem med intensjon om at sykehjemmet skal stå klart innen Kapasiteten på sykehjemmet bør være ca plasser. Kåfjord sykehjem legges ut for salg. Det tas opp et bruttolån på 250 millioner. 125 mil i 2014 og 125 mil i Kommunestyret ber Rådmannen vurdere barneavlastningen eller tiltaksbasen lokalisert ved Ekornsvingen sykehjem. 9. Kommunestyret ber Rådmannen starte prosjektering av nytt dag og arbeidssenter (DOAS) i Det avsettes 200 tusen i prosjektmidler. 10. I økonomiplanen så tas det ut 60 millioner i som er avsatt til omsorgsboliger. 11. SISA gis et årlig tilskudd på 500 tusen, til og med Inndekningen gjøres via integreringstilskuddet. 12. Kåfjord kirke prioriteres i 2014 og stornaustet forskyves til Kommunestyret ber rådmannen igangsette en kartlegging av prisnivået på vedlikehold av vei. Det foretas ingen innvesteringer på veihøvel og lastebil med plog, før utredningen foreligger. 14. Kommunestyret nedsetter en tverrpolitisk gruppe som skal jobbe frem et forslag til politisk organisering, politiske godtgjørelser samt antall kommunestyrerepresentanter som skal gjelde fra og med kommunevalget Gruppen skal bestå av alle gruppelederne i dagens kommunestyre. Behandles av kommunestyret i juni Leirbotn oppvekstsenter legges ikke ned. Inndekningen på ca 1 mill kr gjøres ved å redusere summen til helse og sosial fra kr til kr på posten «ufordelt felles i tjenesteområde» og overfører det til rammen for oppvekst. Side 10 av 60

11 Sak 107/13 Administrasjonens innstilling: 1. Det fremlagte forslag til budsjett for 2014 basert på økonomiplanforutsetningene, vedtas med samlet netto ramme til tjenesteområdene på kr Netto rammene fordeles slik mellom tjenesteområdene: Ramme POLITISK VIRKSOMHET RESERVER FELLES STØTTE SAMFUNNSUTVIKLING OPPVEKST OG KULTUR HELSE- OG SOSIAL NÆRINGSFONDS KULTUR DRIFT- OG UTBYGGING SELVKOSTOMRÅDET REVISJONEN HAVNEVESEN KIRKELIG FELLESRÅD Sum bevilgning tjenesteområder For at rammene skal være realistiske, må veksten begrenses. 3. Korsfjord, Leirbotn og Kåfjord skoler legges ned fra høsten Dette gir en innsparing på 3,925 millioner i 2014 og 9,418 millioner fra Innsparingene er innarbeidet i rammene til tjenesteområde 210 og Rammetilskudd og skatt er budsjettert med basis i regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett. Eventuelle endringer som følge av Stortingets budsjettbehandling innarbeides ved budsjettregulering. 5. Det avsettes netto 76,324 mill til dekning av renter og avdrag, og netto 2,884 mill til fond ut over den bruk og avsetning til fond som inngår i sektorenes rammer. 6. Det avsettes ikke driftsmidler til investering. 7. Investeringsrammen for 2014 fastsettes til 284,609 mill.kr. herav startlån på 40 mill.kr, avdrag på startlån 16,055 mill, og selvkostinvesteringer 27 millioner. 8. Alta kommunes skattøre for 2014 skal være lovens maksimumssatser. 9. I medhold av eiendomsskatteloven 2 og 3 skal følgende utskrivningsalternativer benyttes for skatteåret 2014: Den generelle skattesatsen som skal gjelde for de skattepliktige eiendommer settes til 5,5. Side 11 av 60

12 Sak 107/13 I medhold av eiendomsskatteloven 12 bokstav a differensieres satsene ved at den skattesats som skal gjelde for boliger og fritidseiendommer settes til 2. Takstvedtektene for eiendomsskatt i Alta kommune som vedtas i kommunestyret den i sak /13 videreføres. Skatten skrives ut i fire terminer, jf. eiendomsskatteloven 25 første ledd. I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav a fritas «Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten.» I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav c fritas nyoppførte bygninger som helt eller delvis brukes som bolig i 3 år, eller til kommunestyret endrer eller opphever fritaket. 10. Avgifter vedr. vann, avløp og renovasjon slamtømming og feiing fastesettes slik i følge selvkostberegningene: Pris 2014 ex mva % endring fra 2013 Vann abonnement 1399 kr 4 % Vann forbruk 6,22 kr/m³ 4 % Vann tilknytning kr 0 % Vannmåler Qn 2,5 326 kr 4 % Vannmåler Qn kr 4 % Vannmåler Dn kr 4 % Avløp abonnement kr 6 % Avløp forbruk 8,05 kr/m³ 6 % Avløp tilknytning kr 0 % Renovasjon 140 L 2878 kr 4 % Renovasjon 240 L 3194 kr 4 % Renovasjon 360 L 3641 kr 4 % Slamtømming bolig kr 12 % Slamtømming fritid kr 12 % Feiing 330kr 4 % Side 12 av 60

13 Sak 107/ Foreldrebetaling i barnehagene er fastsatt av staten til kr per måned 12. Forslag til tilskuddssatser for 2014 i forbindelse med beregning av kommunalt tilskudd private barnehager: Små barn: Kr ,0 % = kr Store barn: Kr ,0 % = kr I forslaget er det lagt til grunn tilskuddssatser for 2013, oppjustert med 3,0 %. Oppjusteringen er i samsvar med kommunal deflator. Begrunnelse for å gjøre det på denne måten er at det i budsjett 2014 ikke ligger an til noen vesentlige endringer i kommunal barnehagedrift. 13. Prisen på parkering videreføres med 20 kroner per time inkl mva. 14. Gebyrene for plansaksbehandling og byggesaksbehandling økes med 9% for dekke opp deler av underdekningen i forhold til kostnaden med tjenesten 15. For alle andre avgifter/gebyrer/leier/tjenester økes satsene med 3,0 % dersom det ikke er fattet annet vedtak i løpet av 2.halvår Kommunestyret delegerer til Rådmannen å fordele virkningen av lønnsoppgjøret fra sektor 109 Reserver til de øvrige sektorer. 17. Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til de endringer som er beskrevet i de tekniske vedlegg til driftsbudsjettet. 18. I henhold til plan- og bygningslovens 11-2 rulleres handlingsdelen i kommuneplanens samfunnsdel i henhold til budsjettdokumentets kapittel 6. Formannskapet får fullmakt til å vedta tiltakene når de foreligger tidlig på nyåret Låneopptak. Kommunestyret vil med basis i investeringsbudsjettet for 2014 på i alt 284,609 mill.kr. delegere til rådmannen å foreta ordinære låneopptak på i alt 148,270 mill.kr. I tillegg kommer opptak av lån til videre utlån (formidlingslån) på 40 mill.kr. 20. Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til det fremlagte investeringsbudsjett med rådmannens merknader. Kommunestyret godkjenner at følgende budsjettforutsetninger legges til grunn i økonomiplanen med handlingsdel : 1. Frie inntekter (rammetilskudd/skatter) innarbeides basert på en befolkningsvekst på 1,4 % årlig i planperioden. Befolkningsveksten for hele landet forutsettes å bli 1,3 % årlig i planperioden. Befolkningsprognosen for Alta er basert på videreføring av faktisk vekst Befolkningsveksten for landet bygger på SSBs MMMM Side 13 av 60

14 Sak 107/13 befolkningsframskriving fra Prognosen forutsier at vi får en sterkere befolkningsvekst enn landet i aldersgruppene 0-1 år, år og år. 2. Eiendomsskatt forutsettes å gi nominelt 47,7 millioner kroner årlig i planperioden. 3. I tråd med tildelingen for 2014 budsjetteres det ikke med skjønnsmidler i planperioden 4. På grunn av store investeringer og forventet økende rentenivå vil kommunale avgifter fortsette å øke mer enn lønns og prisstigning i årene Arbeidsgivers pensjonsandel er innarbeidet med ca 18,7 % for Vital, 12,2 % for Statens pensjonskasse, og 19,2 % for sykepleieordningen i KLP. Premieavvik i forhold til forventet langsiktig pensjonskostnad framføres etter reglene for føring av pensjonskostnader. 6. For at økonomiplanen skal være realistisk er det nødvendig å gjennomføre strukturtiltak i hele kommunens drift. Veksten i kommunens tilgjengelige ressurser gir ikke rom for å finansiere behovene til en voksende befolkning uten omstilling. 7. Renter og avdragsbelastning er innarbeidet med følgende renter på nye lån: 3,50 % i 2014 og 2015, 4% i 2016 og 5% i Siden vi har 57,6% av lånemassen på fast rente er det ikke satt av midler til rentebuffer. Nye lån tas opp med en gjennomsnittlig avdragstid på 30 år. 8. Investeringene i perioden beløper seg til totalt kr. Herav utlån til videreutlån 160 mill. kr, avdrag på lån til videreutlån 68,183 mill og selvkostinvesteringer 108 millioner kroner. 9. Fra 2014 inntektsføres momskompensasjon investeringer i investeringsregnskapet. Det overføres ingen driftsmidler til investering i planperioden. 10. Det forutsettes at staten dekker reell lønns og prisvekst i økonomiplanperioden. For omregning av renter og avdrag til faste 2014 priser forutsettes det at den gjennomsnittlige lønns og prisvekst i kommunen (kommunal deflator) blir på minimum 3 %. 11. Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til de endringer som er beskrevet i de tekniske vedlegg til driftsbudsjettet. 12. Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til det fremlagte investeringsbudsjett med rådmannens merknader. 13. Økonomiplanen er utarbeidet i faste 2014 priser. Side 14 av 60

15 Sak 107/13 Tidligere behandlinger: Formannskapets behandling den : Behandling: Følgende forslag fremmet: Endringsforslag fra AP: 1. For å opprettholde sterk fokus på vekst og utvikling i Alta vil Alta kommune jobbe aktivt med å tilrettelegge for flere arbeidsplasser og nye virksomheter. Dette skal vi gjøre ved forutsigbar arealplanlegging, god tilgang på industri og næringstomter og framtidsrettet infrastruktur. 2. Kommunestyret har som målsetning at 400 boligtomter skal realiseres i perioden, i tråd med vedtatte kommuneplanen fra Boligfelt i Skoddevarre skal prioriteres i planperioden, og boligfelt i Talvik i Etablere en tilskuddsordning for personer som står på venteliste for kommunal bolig med kr 1 mill pr år. Utbygging av utleieboliger i regi av Stiftelsen utleieboliger må forseres. 4. Kommunestyret viderefører dagens forutsetninger på eiendomsskatten. 5. Kommunestyret ønsker å se på muligheten for å ta i bruk nytt budsjetteringsverktøy. Målet er større åpenhet og et enklere verktøy. Kommunestyret ber om en sak på dette i Akuttilbudet i Alta må styrkes med bl.a. CT og MR samt utvidet åpningstilbud for røntgentjenester. Hjemmel for øyeklinikk, ortoped og indremedisiner må komme på plass raskest mulig, samt en 100% audiografstilling i Alta. Det skal rapporteres jevnlig til formannskapet angående Helse Nord sitt arbeide med utvidet helsetilbud i Alta. 7. Kommunestyret ber om at det legges til rette for et eldrehotell lokalisert på Alta Sentrum, senteret skal være seksjonert med selveier leiligheter og fellesarealer. 8. Kommunestyret ber om en rapport på hvilke økonomiske innsparringer som er oppnådd ved den gjennomførte administrative organiseringen i Frist 1.kvartal Side 15 av 60

16 Sak 107/13 9. Saksbehandlingstiden for byggesaker i Alta Kommune skal minimum opp på gjennomsnittsnivået for landet innen Kommunestyret ber om en oversikt over kommunens bygg og eiendommer. Oversikten skal inneholde lokalisering, størrelse, og dagens bruk av byggene/eiendommen. Eventuelle krav fra tilsynsmyndighet som ikke er lukket samt tilgjengelig info om teknisk stand tas med i oversikten. Oversikten skal fremlegges Kommunestyret i Kommunestyret ber om at Eierskapsmeldingen til Alta kommune gjennomgås og legges frem for politisk behandling første halvår Alta har behov for større sjøretta industriområder. Det settes av kr ,-til intensivering av jobben med å finne flere alternativer. 13. Kommunestyret ønsker ikke økt privatisering av kommunale oppgaver. Renholdstjenesten på Saga skole og Rådhuset skal prioriteres evaluert jf vedtaket i administrasjonsutvalget Kommunestyret fastholder at sosialsatsene ikke må reduseres fra dagens nivå. Satsene skal justeres iht prisstigning. 15. Kommunestyret har som målsetning å øke nærværet (redusere sykefraværet). Kommunestyret ber om evaluering av Nærversteamet innen mars 2014, der statistikk for sykefravær i virksomheter som har hatt bistand fra teamet og øvrige fremgår. 16. Kommunestyret ber om en utredning av tilskuddsordning for de som må vedlikeholde, bytte eller fjerne nedgravde oljetanker. På bakgrunn av at Alta har strengere krav enn den nasjonale forskriften. 17. Det bevilges driftstilskudd på kr ,- til Sisa som dekkes av integreringstilskuddet utover det som allerede er lagt inn i rådmannens budsjettforslag som forutsettes ligger inne med 500 tusen. Side 16 av 60

17 Sak 107/ Kommunestyret holder fast ved en desentralisert skolestruktur i Alta. a. Korsfjord skole videreføres til våren b. Leirbotn skole videreføres. Øvrige skoler vurderes når utredning av opptaksområder foreligger i april Kommunestyret vil legge til rette for full barnehagedekning med 2 barnehageopptak i året og ønsker en egen sak innen 1. kvartal Budsjett eldrerådet økes fra kr ,- til kr per år øk plan endr ,- 21. Kommunestyret styrker sekretærfunksjon for eldrerådet og rådet for funksjonshemmede slik at lovens krav er ivaretatt. 22. Kommunestyret ber om at det opprettes et Integreringsråd i Alta Kommune ,- per år 23. Økonomiutvalget gis en årlig budsjettpost som øremerkes gjennomføring av møter. Dekkes inn fra post politisk virksomhet. Det skal gjennomføres minimum 6 møter i utvalget årlig. 24. Startlån økes fra 40 til 60 million årlig. 25. Kommunestyret bevilger et årlig driftstilskudd på kr ,- til oppvarming og drift av Alta Kirke (Bossekop). 26. Kommunestyret bevilger kr ,- i årlig driftstilskudd til samfunnshus i distriktet i Alta kommune, Hovedutvalg Oppvekst kultur utarbeider retningslinjer og detaljeres av tilskuddet. 27. Kommunestyret styrker landbruksplanen med kr ,- årlig. 28. Post kommunale varer og tjenester reduseres fra 188 mill til 183 mill. Innsparing 5 mill 29. Post ufordelt felles i tjenesteområdet helse og sosial (4,75 mill) vurderes redusert for å oppnå balanse Investeringer Side 17 av 60

18 Sak 107/13 1. Alta har behov for flere omsorgsboliger enn det som er lagt inn i forslaget til økonomiplan og øker investeringsutgiftene for 2015 og 2016 med 10 mill årlig. 2. Kommunestyret ber om at ny hovedavløpsledning til Tverrelvdalen planlegges med sikte på realisering i 2014/2015. Gebyrregulativet justeres i tråd med dette. 3. I samarbeid med Finnmark Fylkeskommune bygges det ny spillerflate i Finnmarkshallen. Realiseres Kostnad Alta kommune 20 mill. 4. I 2015 igangsettes planlegging av ytterligere en ny handballflate i Alta som realiseres i Kostnadsramme 15 mill. 5. Treningsflate, basseng AUSK realiseres ikke, besparelse på 10 mill. 6. Investering Komsa skole tas ut av økonomiplanen. 7. Stornaust Verdensarvsenteret Alta museum utsettes til Forsere arbeidet med å få på plass alternativt sykehjem til de tre minste sykehjemmene. Forslaget falt med 4 mot 7 stemmer. Forslag fra V: 1. Kommunestyret legger til grunn at de endringer som gjøres, både økonomiske og strukturelle, skal fremme bedre kvalitet på tjenester og en mer effektiv ressursutnyttelse i kommunen. De innsparinger som gjøres utover rådmannens pålagte kutt på det enkelte tjenesteområde, skal i hovedsak brukes til å styrke de respektive områdene som har stått for omleggingen. 2. Kommunestyret legger til grunn at det skal gjennomføres kostnadsreduksjoner innenfor oppvekst og kultur i tråd med rådmannens forslag. Dette innebærer at innsparingene vil være 8,9 millioner kroner i 2014 og 14,4 millioner kroner fra og med Kommunestyret ber rådmannen jobbe frem en innsparingsplan, som primært gjennomføres ved å endre budsjettmodell (tildeling per klasse) og endre kretsgrensene slik at en får betydelig færre klasser. Endelig sak legges frem til behandling for kommunestyret i april Side 18 av 60

19 Sak 107/13 4. Kommunestyret ber rådmannen legge til grunn at funksjonable bygg videreføres slik at nødvendige investeringer holdes til et minimum, og at kommunens kapitalkostnader dermed ikke øker unødvendig. 5. Kaiskuru skole blir en 1-7 skole fra og med høsten Det gjennomføres en analyse om skolen har nok arealer til å være en fullverdig skole. 6. Kåfjord skole, Leirbotn skole og Korsfjord skole legges ikke ned. Inndekning: De kommunale barnehagene reduseres med 1 million kroner, for å tilpasse budsjettet til reelt driftsnivå. Færre elever Langfjorden 2013/14. Innsparing kroner Korsfjord skole får redusert lærerressurs, avstenging av bygg og nedlegging av barnehage. Innsparing 2.2 millioner kroner. Sum innsparing: 3,7 millioner kroner. 7. Det settes av kroner i 2014 til utarbeiding av en utviklingsplan for Kåfjord, der skolen inngår i dette. 8. Komsa skole renoveres, alternativt bygges ny. Bygget ferdigstilles i Det igangsettes et prosjekt i 2014 for å utrede en renovering av Bossekop skole 10. Ungdomstrinnene ved Rafsbotn og Tverrelvdalen skole overføres ikke til sentrum. 11. SISA gis et årlig tilskudd på kroner til og med Inndekningen gjøres via integreringstilskuddet. 12. Kommunestyret ber rådmannen igangsette en kartlegging av prisnivået på vedlikehold av vei. 13. Åpningstider Nordlysbadet reduseres slik at en oppnår en innsparing på 1 million kroner (som et alternativ kan andre tiltak vurderes av HOK). 14. Det igangsettes et arbeid med å bygge et sykehjem med 100 sengeposter (ordinære sykehjemsplasser, dementplasser og plasser for ressurskrevende brukere). Alle øvrige kommunale sykehjem legges ned når det nye sykehjemmet står klart. 15. Ekornsvingen sykehjem legges ned i løpet av Innsparing årsbasis 14 millioner kroner. Inntil 10 plasser kjøpes ved Opptreningssenteret, og hjemmebasert omsorg styrkes med 10 årsverk. 16. Ekornsvingen tas i bruk som tiltaksbase eller barneavlastning i Side 19 av 60

20 Sak 107/ Det settes i gang et arbeid for å finne alternativ bruk av Elvebakken sykehjem, Kåfjord sykehjem og sykehjemsplasser ved Helsesenteret. 18. Finnmarkshallen bygges ut i samarbeid med Fylkeskommunen og Finnmarkshallen. Alta kommunes andel av dette 20 millioner kroner Dersom en ikke kommer i gang med Finnmarkshallen, kan midlene omdisponeres til BUL sitt prosjekt på Breverud. 19. En ny spilleflate bygges ut på østsiden av Alta i Det settes av 20 millioner kroner til formålet. Forslaget falt med 1 mot 10 stemmer. Felles forslag fra H, Kyst og FrP: Kommunestyret legger til grunn at de endringer som gjøres, både økonomiske og strukturelle, skal fremme bedre kvalitet på tjenester og en mer effektiv ressursutnyttelse i kommunen. 1. Kommunestyret legger til grunn at det skal gjennomføres kostnadsreduksjoner innenfor skoler, i tråd med rådmannens forslag. Kommunestyret ber rådmannen jobbe frem en innsparingsplan, som primært gjennomføres ved å endre budsjettmodell (ved tildeling pr klasse) og endre kretsgrensene slik at man får betydelig færre klasser. Endelig sak fremmes for kommunestyret april/mai Ungdomstrinnene ved Rafsbotn og Tverrelvdalen skole overføres ikke til sentrum. Ved vurderinger av skolekretsene må det også sees på muligheter for å øke elevtallet ved ungdomstrinnene på disse skolene. 3. I Rådmannens forslag til utredning på skolestrukturen i sentrum bes det også om å utrede Elvebakken skole. I utregningen av det økonomiske må det også vurderes alternativ bruk av skolene. 4. Korsfjord skole legges ikke ned. Inndekningen på ca 1,5 millioner gjøres ved å øke Rådmannens forslag på stillingskutt på 5 mil økes til 6,5 mil, og/eller innenfor andre tjenesteområdet. 5. Alta kommune tar opp et lån på 20 millioner i 2014 som sin egenandel for å få laget spilleflater, klasserom, garderober, etc ved Finnmarks hallen, i samarbeid med fylkeskommunen og Finnmarks hallen. Side 20 av 60

21 Sak 107/13 6. Alta kommune tar opp et lån på 20 millioner i 2014 for å utvide gymsalen i Kaiskuru til fullverdig spilleflate. 7. Alta kommune forserer byggestart for et nytt sykehjem med intensjon om at sykehjemmet skal stå klart innen Kapasiteten på sykehjemmet bør være ca plasser. Kåfjord sykehjem legges ut for salg. Det tas opp et bruttolån på 250 millioner. 125 mil i 2014 og 125 mil i Kommunestyret ber Rådmannen vurdere barneavlastningen eller tiltaksbasen lokalisert ved Ekornsvingen sykehjem. 9. Kommunestyret ber Rådmannen starte prosjektering av nytt dag og arbeidssenter (DOAS) i Det avsettes 200 tusen i prosjektmidler. 10. I økonomiplanen så tas det ut 60 millioner i som er avsatt til omsorgsboliger. 11. SISA gis et årlig tilskudd på 500 tusen, til og med Inndekningen gjøres via integreringstilskuddet. 12. Kåfjord kirke prioriteres i 2014 og stornaustet forskyves til Kommunestyret ber rådmannen igangsette en kartlegging av prisnivået på vedlikehold av vei. Det foretas ingen innvesteringer på veihøvel og lastebil med plog, før utredningen foreligger. 14. Kommunestyret nedsetter en tverrpolitisk gruppe som skal jobbe frem et forslag til politisk organisering, politiske godtgjørelser samt antall kommunestyrerepresentanter som skal gjelde fra og med kommunevalget Gruppen skal bestå av alle gruppelederne i dagens kommunestyre. Behandles av kommunestyret i juni Forslaget vedtatt med 7 mot 4 stemmer. Tilleggsforslag fra FrP og Kyst: Leirbotn oppvekstsenter legges ikke ned. Inndekningen på ca 1 mill kr gjøres ved å redusere summen til helse og sosial fra kr til kr på posten «ufordelt felles i tjenesteområde» og overfører det til rammen for oppvekst. Side 21 av 60

22 Sak 107/13 Forslaget vedtatt med 7 mot 4 stemmer. Innstillingen med endringer vedtatt enstemmig. Formannskapets vedtak den : 1. Det fremlagte forslag til budsjett for 2014 basert på økonomiplanforutsetningene, vedtas med samlet netto ramme til tjenesteområdene på kr Netto rammene fordeles slik mellom tjenesteområdene: Ramme POLITISK VIRKSOMHET RESERVER FELLES STØTTE SAMFUNNSUTVIKLING OPPVEKST OG KULTUR HELSE- OG SOSIAL NÆRINGSFONDS KULTUR DRIFT- OG UTBYGGING SELVKOSTOMRÅDET REVISJONEN HAVNEVESEN KIRKELIG FELLESRÅD Sum bevilgning tjenesteområder For at rammene skal være realistiske, må veksten begrenses. 3. Korsfjord, Leirbotn og Kåfjord skoler legges ned fra høsten Dette gir en innsparing på 3,925 millioner i 2014 og 9,418 millioner fra Innsparingene er innarbeidet i rammene til tjenesteområde 210 og Rammetilskudd og skatt er budsjettert med basis i regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett. Eventuelle endringer som følge av Stortingets budsjettbehandling innarbeides ved budsjettregulering. 5. Det avsettes netto 76,324 mill til dekning av renter og avdrag, og netto 2,884 mill til fond ut over den bruk og avsetning til fond som inngår i sektorenes rammer. 6. Det avsettes ikke driftsmidler til investering. Side 22 av 60

23 Sak 107/13 7. Investeringsrammen for 2014 fastsettes til 284,609 mill.kr. herav startlån på 40 mill.kr, avdrag på startlån 16,055 mill, og selvkostinvesteringer 27 millioner. 8. Alta kommunes skattøre for 2014 skal være lovens maksimumssatser. 9. I medhold av eiendomsskatteloven 2 og 3 skal følgende utskrivningsalternativer benyttes for skatteåret 2014: Den generelle skattesatsen som skal gjelde for de skattepliktige eiendommer settes til 5,5. I medhold av eiendomsskatteloven 12 bokstav a differensieres satsene ved at den skattesats som skal gjelde for boliger og fritidseiendommer settes til 2. Takstvedtektene for eiendomsskatt i Alta kommune som vedtas i kommunestyret den i sak /13 videreføres. Skatten skrives ut i fire terminer, jf. eiendomsskatteloven 25 første ledd. I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav a fritas «Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten.» I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav c fritas nyoppførte bygninger som helt eller delvis brukes som bolig i 3 år, eller til kommunestyret endrer eller opphever fritaket. 10. Avgifter vedr. vann, avløp og renovasjon slamtømming og feiing fastesettes slik i følge selvkostberegningene: Pris 2014 ex mva % endring fra 2013 Vann abonnement 1399 kr 4 % Vann forbruk 6,22 kr/m³ 4 % Vann tilknytning kr 0 % Vannmåler Qn 2,5 326 kr 4 % Vannmåler Qn kr 4 % Vannmåler Dn kr 4 % Avløp abonnement kr 6 % Avløp forbruk 8,05 kr/m³ 6 % Avløp tilknytning kr 0 % Renovasjon 140 L 2878 kr 4 % Renovasjon 240 L 3194 kr 4 % Renovasjon 360 L 3641 kr 4 % Side 23 av 60

24 Sak 107/13 Slamtømming bolig kr 12 % Slamtømming fritid kr 12 % Feiing 330kr 4 % 11. Foreldrebetaling i barnehagene er fastsatt av staten til kr per måned 12. Forslag til tilskuddssatser for 2014 i forbindelse med beregning av kommunalt tilskudd private barnehager: Små barn: Kr ,0 % = kr Store barn: Kr ,0 % = kr I forslaget er det lagt til grunn tilskuddssatser for 2013, oppjustert med 3,0 %. Oppjusteringen er i samsvar med kommunal deflator. Begrunnelse for å gjøre det på denne måten er at det i budsjett 2014 ikke ligger an til noen vesentlige endringer i kommunal barnehagedrift. 13. Prisen på parkering videreføres med 20 kroner per time inkl mva. 14. Gebyrene for plansaksbehandling og byggesaksbehandling økes med 9% for dekke opp deler av underdekningen i forhold til kostnaden med tjenesten 15. For alle andre avgifter/gebyrer/leier/tjenester økes satsene med 3,0 % dersom det ikke er fattet annet vedtak i løpet av 2.halvår Kommunestyret delegerer til Rådmannen å fordele virkningen av lønnsoppgjøret fra sektor 109 Reserver til de øvrige sektorer. 17. Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til de endringer som er beskrevet i de tekniske vedlegg til driftsbudsjettet. 18. I henhold til plan- og bygningslovens 11-2 rulleres handlingsdelen i kommuneplanens samfunnsdel i henhold til budsjettdokumentets kapittel 6. Formannskapet får fullmakt til å vedta tiltakene når de foreligger tidlig på nyåret Låneopptak. Kommunestyret vil med basis i investeringsbudsjettet for 2014 på i alt 284,609 mill.kr. delegere til rådmannen å foreta ordinære låneopptak på i alt 148,270 mill.kr. I tillegg kommer opptak av lån til videre utlån (formidlingslån) på 40 mill.kr. Side 24 av 60

25 Sak 107/ Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til det fremlagte investeringsbudsjett med rådmannens merknader. Bollepunkt om Kommunalt renhold: «Videre utfasing» av kommunalt renhold tas ut, side 7. Prosjekt Saga og rådhuset evalueres innen 1.kvartal 2014 før videre utfasing av kommunalt renhold vurderes. Kommunestyret godkjenner at følgende budsjettforutsetninger legges til grunn i økonomiplanen med handlingsdel : 1. Frie inntekter (rammetilskudd/skatter) innarbeides basert på en befolkningsvekst på 1,4 % årlig i planperioden. Befolkningsveksten for hele landet forutsettes å bli 1,3 % årlig i planperioden. Befolkningsprognosen for Alta er basert på videreføring av faktisk vekst Befolkningsveksten for landet bygger på SSBs MMMM befolkningsframskriving fra Prognosen forutsier at vi får en sterkere befolkningsvekst enn landet i aldersgruppene 0-1 år, år og år. 2. Eiendomsskatt forutsettes å gi nominelt 47,7 millioner kroner årlig i planperioden. 3. I tråd med tildelingen for 2014 budsjetteres det ikke med skjønnsmidler i planperioden 4. På grunn av store investeringer og forventet økende rentenivå vil kommunale avgifter fortsette å øke mer enn lønns og prisstigning i årene Arbeidsgivers pensjonsandel er innarbeidet med ca 18,7 % for Vital, 12,2 % for Statens pensjonskasse, og 19,2 % for sykepleieordningen i KLP. Premieavvik i forhold til forventet langsiktig pensjonskostnad framføres etter reglene for føring av pensjonskostnader. 6. For at økonomiplanen skal være realistisk er det nødvendig å gjennomføre strukturtiltak i hele kommunens drift. Veksten i kommunens tilgjengelige ressurser gir ikke rom for å finansiere behovene til en voksende befolkning uten omstilling. 7. Renter og avdragsbelastning er innarbeidet med følgende renter på nye lån: 3,50 % i 2014 og 2015, 4% i 2016 og 5% i Siden vi har 57,6% av lånemassen på fast rente er det ikke satt av midler til rentebuffer. Nye lån tas opp med en gjennomsnittlig avdragstid på 30 år. 8. Investeringene i perioden beløper seg til totalt kr. Herav utlån til videreutlån 160 mill. kr, avdrag på lån til videreutlån 68,183 mill og selvkostinvesteringer 108 millioner kroner. 9. Fra 2014 inntektsføres momskompensasjon investeringer i investeringsregnskapet. Det overføres ingen driftsmidler til investering i planperioden. 10. Det forutsettes at staten dekker reell lønns og prisvekst i økonomiplanperioden. For omregning av renter og avdrag til faste 2014 priser forutsettes det at den gjennomsnittlige lønns og prisvekst i kommunen (kommunal deflator) blir på minimum 3 %. Side 25 av 60

26 Sak 107/ Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til de endringer som er beskrevet i de tekniske vedlegg til driftsbudsjettet. 12. Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til det fremlagte investeringsbudsjett med rådmannens merknader. 13. Økonomiplanen er utarbeidet i faste 2014 priser. Følgende endringer: Kommunestyret legger til grunn at de endringer som gjøres, både økonomiske og strukturelle, skal fremme bedre kvalitet på tjenester og en mer effektiv ressursutnyttelse i kommunen. 1. Kommunestyret legger til grunn at det skal gjennomføres kostnadsreduksjoner innenfor skoler, i tråd med rådmannens forslag. Kommunestyret ber rådmannen jobbe frem en innsparingsplan, som primært gjennomføres ved å endre budsjettmodell (ved tildeling pr klasse) og endre kretsgrensene slik at man får betydelig færre klasser. Endelig sak fremmes for kommunestyret april/mai Ungdomstrinnene ved Rafsbotn og Tverrelvdalen skole overføres ikke til sentrum. Ved vurderinger av skolekretsene må det også sees på muligheter for å øke elevtallet ved ungdomstrinnene på disse skolene. 3. I Rådmannens forslag til utredning på skolestrukturen i sentrum bes det også om å utrede Elvebakken skole. I utregningen av det økonomiske må det også vurderes alternativ bruk av skolene. 4. Korsfjord skole legges ikke ned. Inndekningen på ca 1,5 millioner gjøres ved å øke Rådmannens forslag på stillingskutt på 5 mil økes til 6,5 mil, og/eller innenfor andre tjenesteområdet. 5. Alta kommune tar opp et lån på 20 millioner i 2014 som sin egenandel for å få laget spilleflater, klasserom, garderober, etc ved Finnmarks hallen, i samarbeid med fylkeskommunen og Finnmarks hallen. 6. Alta kommune tar opp et lån på 20 millioner i 2014 for å utvide gymsalen i Kaiskuru til fullverdig spilleflate. 7. Alta kommune forserer byggestart for et nytt sykehjem med intensjon om at sykehjemmet skal stå klart innen Kapasiteten på sykehjemmet bør være ca plasser. Kåfjord sykehjem legges ut for salg. Det tas opp et bruttolån på 250 millioner. 125 mil i 2014 og 125 mil i Side 26 av 60

27 Sak 107/13 8. Kommunestyret ber Rådmannen vurdere barneavlastningen eller tiltaksbasen lokalisert ved Ekornsvingen sykehjem. 9. Kommunestyret ber Rådmannen starte prosjektering av nytt dag og arbeidssenter (DOAS) i Det avsettes 200 tusen i prosjektmidler. 10. I økonomiplanen så tas det ut 60 millioner i som er avsatt til omsorgsboliger. 11. SISA gis et årlig tilskudd på 500 tusen, til og med Inndekningen gjøres via integreringstilskuddet. 12. Kåfjord kirke prioriteres i 2014 og stornaustet forskyves til Kommunestyret ber rådmannen igangsette en kartlegging av prisnivået på vedlikehold av vei. Det foretas ingen innvesteringer på veihøvel og lastebil med plog, før utredningen foreligger. 14. Kommunestyret nedsetter en tverrpolitisk gruppe som skal jobbe frem et forslag til politisk organisering, politiske godtgjørelser samt antall kommunestyrerepresentanter som skal gjelde fra og med kommunevalget Gruppen skal bestå av alle gruppelederne i dagens kommunestyre. Behandles av kommunestyret i juni Leirbotn oppvekstsenter legges ikke ned. Inndekningen på ca 1 mill kr gjøres ved å redusere summen til helse og sosial fra kr til kr på posten «ufordelt felles i tjenesteområde» og overfører det til rammen for oppvekst. Administrasjonsutvalgets behandling den : Behandling: Følgende forslag fremmet: Forslag fra Fagforbundet v/ Magne Opgård: Bollepunkt om Kommunalt renhold: «Videre utfasing» av kommunalt renhold tas ut, side 7. Prosjekt Saga og rådhuset evalueres innen 1.kvartal 2014 før videre utfasing av kommunalt renhold vurderes. Forslaget vedtatt enstemmig. Side 27 av 60

28 Sak 107/13 Innstillingen vedtatt enstemmig. Administrasjonsutvalgets vedtak den : 1. Det fremlagte forslag til budsjett for 2014 basert på økonomiplanforutsetningene, vedtas med samlet netto ramme til tjenesteområdene på kr Netto rammene fordeles slik mellom tjenesteområdene: Ramme POLITISK VIRKSOMHET RESERVER FELLES STØTTE SAMFUNNSUTVIKLING OPPVEKST OG KULTUR HELSE- OG SOSIAL NÆRINGSFONDS KULTUR DRIFT- OG UTBYGGING SELVKOSTOMRÅDET REVISJONEN HAVNEVESEN KIRKELIG FELLESRÅD Sum bevilgning tjenesteområder For at rammene skal være realistiske, må veksten begrenses. 3. Korsfjord, Leirbotn og Kåfjord skoler legges ned fra høsten Dette gir en innsparing på 3,925 millioner i 2014 og 9,418 millioner fra Innsparingene er innarbeidet i rammene til tjenesteområde 210 og Rammetilskudd og skatt er budsjettert med basis i regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett. Eventuelle endringer som følge av Stortingets budsjettbehandling innarbeides ved budsjettregulering. 5. Det avsettes netto 76,324 mill til dekning av renter og avdrag, og netto 2,884 mill til fond ut over den bruk og avsetning til fond som inngår i sektorenes rammer. 6. Det avsettes ikke driftsmidler til investering. 7. Investeringsrammen for 2014 fastsettes til 284,609 mill.kr. herav startlån på 40 mill.kr, avdrag på startlån 16,055 mill, og selvkostinvesteringer 27 millioner. 8. Alta kommunes skattøre for 2014 skal være lovens maksimumssatser. 9. I medhold av eiendomsskatteloven 2 og 3 skal følgende utskrivningsalternativer benyttes for skatteåret 2014: Side 28 av 60

29 Sak 107/13 Den generelle skattesatsen som skal gjelde for de skattepliktige eiendommer settes til 5,5. I medhold av eiendomsskatteloven 12 bokstav a differensieres satsene ved at den skattesats som skal gjelde for boliger og fritidseiendommer settes til 2. Takstvedtektene for eiendomsskatt i Alta kommune som vedtas i kommunestyret den i sak /13 videreføres. Skatten skrives ut i fire terminer, jf. eiendomsskatteloven 25 første ledd. I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav a fritas «Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten.» I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav c fritas nyoppførte bygninger som helt eller delvis brukes som bolig i 3 år, eller til kommunestyret endrer eller opphever fritaket. 10. Avgifter vedr. vann, avløp og renovasjon slamtømming og feiing fastesettes slik i følge selvkostberegningene: Pris 2014 ex mva % endring fra 2013 Vann abonnement 1399 kr 4 % Vann forbruk 6,22 kr/m³ 4 % Vann tilknytning kr 0 % Vannmåler Qn 2,5 326 kr 4 % Vannmåler Qn kr 4 % Vannmåler Dn kr 4 % Avløp abonnement kr 6 % Avløp forbruk 8,05 kr/m³ 6 % Avløp tilknytning kr 0 % Renovasjon 140 L 2878 kr 4 % Renovasjon 240 L 3194 kr 4 % Renovasjon 360 L 3641 kr 4 % Slamtømming bolig kr 12 % Slamtømming fritid kr 12 % Feiing 330kr 4 % Side 29 av 60

30 Sak 107/ Foreldrebetaling i barnehagene er fastsatt av staten til kr per måned 12. Forslag til tilskuddssatser for 2014 i forbindelse med beregning av kommunalt tilskudd private barnehager: Små barn: Kr ,0 % = kr Store barn: Kr ,0 % = kr I forslaget er det lagt til grunn tilskuddssatser for 2013, oppjustert med 3,0 %. Oppjusteringen er i samsvar med kommunal deflator. Begrunnelse for å gjøre det på denne måten er at det i budsjett 2014 ikke ligger an til noen vesentlige endringer i kommunal barnehagedrift. 13. Prisen på parkering videreføres med 20 kroner per time inkl mva. 14. Gebyrene for plansaksbehandling og byggesaksbehandling økes med 9% for dekke opp deler av underdekningen i forhold til kostnaden med tjenesten 15. For alle andre avgifter/gebyrer/leier/tjenester økes satsene med 3,0 % dersom det ikke er fattet annet vedtak i løpet av 2.halvår Kommunestyret delegerer til Rådmannen å fordele virkningen av lønnsoppgjøret fra sektor 109 Reserver til de øvrige sektorer. 17. Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til de endringer som er beskrevet i de tekniske vedlegg til driftsbudsjettet. 18. I henhold til plan- og bygningslovens 11-2 rulleres handlingsdelen i kommuneplanens samfunnsdel i henhold til budsjettdokumentets kapittel 6. Formannskapet får fullmakt til å vedta tiltakene når de foreligger tidlig på nyåret Låneopptak. Kommunestyret vil med basis i investeringsbudsjettet for 2014 på i alt 284,609 mill.kr. delegere til rådmannen å foreta ordinære låneopptak på i alt 148,270 mill.kr. I tillegg kommer opptak av lån til videre utlån (formidlingslån) på 40 mill.kr. 20. Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til det fremlagte investeringsbudsjett med rådmannens merknader. Bollepunkt om Kommunalt renhold: Side 30 av 60

31 Sak 107/13 «Videre utfasing» av kommunalt renhold tas ut, side 7. Prosjekt Saga og rådhuset evalueres innen 1.kvartal 2014 før videre utfasing av kommunalt renhold vurderes. Kommunestyret godkjenner at følgende budsjettforutsetninger legges til grunn i økonomiplanen med handlingsdel : 1. Frie inntekter (rammetilskudd/skatter) innarbeides basert på en befolkningsvekst på 1,4 % årlig i planperioden. Befolkningsveksten for hele landet forutsettes å bli 1,3 % årlig i planperioden. Befolkningsprognosen for Alta er basert på videreføring av faktisk vekst Befolkningsveksten for landet bygger på SSBs MMMM befolkningsframskriving fra Prognosen forutsier at vi får en sterkere befolkningsvekst enn landet i aldersgruppene 0-1 år, år og år. 2. Eiendomsskatt forutsettes å gi nominelt 47,7 millioner kroner årlig i planperioden. 3. I tråd med tildelingen for 2014 budsjetteres det ikke med skjønnsmidler i planperioden 4. På grunn av store investeringer og forventet økende rentenivå vil kommunale avgifter fortsette å øke mer enn lønns og prisstigning i årene Arbeidsgivers pensjonsandel er innarbeidet med ca 18,7 % for Vital, 12,2 % for Statens pensjonskasse, og 19,2 % for sykepleieordningen i KLP. Premieavvik i forhold til forventet langsiktig pensjonskostnad framføres etter reglene for føring av pensjonskostnader. 6. For at økonomiplanen skal være realistisk er det nødvendig å gjennomføre strukturtiltak i hele kommunens drift. Veksten i kommunens tilgjengelige ressurser gir ikke rom for å finansiere behovene til en voksende befolkning uten omstilling. 7. Renter og avdragsbelastning er innarbeidet med følgende renter på nye lån: 3,50 % i 2014 og 2015, 4% i 2016 og 5% i Siden vi har 57,6% av lånemassen på fast rente er det ikke satt av midler til rentebuffer. Nye lån tas opp med en gjennomsnittlig avdragstid på 30 år. 8. Investeringene i perioden beløper seg til totalt kr. Herav utlån til videreutlån 160 mill. kr, avdrag på lån til videreutlån 68,183 mill og selvkostinvesteringer 108 millioner kroner. 9. Fra 2014 inntektsføres momskompensasjon investeringer i investeringsregnskapet. Det overføres ingen driftsmidler til investering i planperioden. 10. Det forutsettes at staten dekker reell lønns og prisvekst i økonomiplanperioden. For omregning av renter og avdrag til faste 2014 priser forutsettes det at den gjennomsnittlige lønns og prisvekst i kommunen (kommunal deflator) blir på minimum 3 %. 11. Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til de endringer som er beskrevet i de tekniske vedlegg til driftsbudsjettet. 12. Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til det fremlagte investeringsbudsjett med rådmannens merknader. 13. Økonomiplanen er utarbeidet i faste 2014 priser. Side 31 av 60

32 Sak 107/13 Arbeidsmiljøutvalgets behandling den : Behandling: Saken tatt til orientering. Hovedutvalg for helse- og sosials behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for oppvekst og kulturs behandling den : Behandling: Tatt til orientering. Hovedutvalg for næring,drift og miljøs behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Rådet for funksjonshemmedes behandling den : Følgende forslag fremmet: Omforent forslag: 1. Ved omstrukturering i kommunen må man påse at behovene og interessene til de funksjonshemmede blir ivartatt. 2. Rammen på budsjettet til rådet for funksjonshemmede bør økes til ,- for Sekretærstillingen til rådet må økes til 50%. Side 32 av 60

33 Sak 107/13 4. Det bygningsmessige på dag og arbeidssenteret er pr. dags dato ikke tilfredstillende og bør prioriteres i Forslaget vedtatt enstemmig. Innstillingen falt. Rådet for funksjonshemmedes vedtak den : 1. Ved omstrukturering i kommunen må man påse at behovene og interessene til de funksjonshemmede blir ivaretatt. 2. Rammen på budsjettet til rådet for funksjonshemmede bør økes til ,- for Sekretærstillingen til rådet må økes til 50%. 4. Det bygningsmessige på dag og arbeidssenteret er pr. dags dato ikke tilfredstillende og bør prioriteres i 2014 Rådet for funksjonshemmedes behandling den : Følgende forslag fremmet: Omforent forslag: 1. I økonomiplan for ønsker rådet at budsjettet til rådet for funksjonshemmede blir på minimum ,-. 2. Boligbehovet for funksjonshemmede bør styrkes og forseres i planperioden på bakgrunn av den sterke økningen av funksjonshemmede. Forslaget vedtatt enstemmig. Innstillingen falt. Rådet for funksjonshemmedes vedtak den : 1. I økonomiplan for ønsker rådet at budsjettet til rådet for funksjonshemmede blir på minimum ,-. Side 33 av 60

34 Sak 107/13 2. Boligbehovet for funksjonshemmede bør styrkes og forseres i planperioden på bakgrunn av den sterke økningen av funksjonshemmede. SAKSUTREDNING: Vedlegg: Rådmannens forslag til årsbudsjett 2014 og økonomiplan Andre saksdok.: Rådmannens innledning: Prosessen med å utarbeide budsjett for 2014 og for økonomiplanperioden startet gjennom Kommunestyrets behandling 24. juni 2013 av sak Foreløpige budsjettrammer På bakgrunn av eksterne tilbakemeldinger samt interne drøftinger er budsjettet for 2014 utarbeidet etter en ny budsjettmal. I den nye malen prøver vi å være mindre tilbakeskuende og beskrivende, og heller ha fokus på fremtidige utfordringer og muligheter. Det vil si at vi ønsker å ha fokus på årene som kommer foran oss, og gjennom dette blikket foreta nødvendige endringer og prioriteringer. Alta kommunes sentrale oppgave er å være samfunnsbygger og en attraktiv og konkurransedyktig tjenesteleverandør, forvalter og arbeidsgiver. Dette ansvaret ivaretas gjennom delegering av ansvar og myndighet fra Kommunestyret, via rådmannen til kommunallederne og videre til virksomhetslederne. Alta kommune har i dag 39 virksomheter fordelt på 3 ulike tjenesteområder. Ambisjonen for budsjettet med handlingsdelen er å tilrettelegge for et tjenestetilbud som tilfredsstiller brukernes ulike behov, og som er innenfor dagens lovverk. Den overordnede målsettingen er å utvikle gode tjenester med fokus på kvalitet, tilgjengelighet og brukermedvirkning. Kommunesektoren står overfor flere utfordringer som begrenser det økonomiske handlingsrommet, slik som usikre finansielle rammebetingelser, økte demografiske kostnader og sentrale styringsreformer. Dermed stilles det krav om å benytte ressursene mest mulig effektivt. Kommunen må ta i bruk nye løsninger for å oppnå effektivisering og andre samfunnsmessige gevinster. Det vil derfor være et kontinuerlig behov for å tilpasse tjenesteproduksjonen til endrede rammebetingelser og arbeide målrettet med innovasjon, tjenesteutvikling og effektivisering. Virksomhetene innen de 3 tjenesteområdene yter tjenester som er svært ulike, men hvor det likevel er behov for samordning og koordinering for å oppnå best mulig tjenestekvalitet og brukertilfredshet. Utfordringene tjenesteområdene står overfor vil være ulike. Innen hvert enkelt tjenesteområde er det nærmere definert i budsjettdokumentet hvilke særskilte Side 34 av 60

35 Sak 107/13 utfordringer det enkelte tjenesteområdet står overfor. Utfordringene er i hovedsak definert med bakgrunn i måloppnåelsen i 2012 og 2013, analyse av sentrale nøkkeltall og politiske føringer. Alta kommune vil i årene fremover måtte løse mange nye velferdsutfordringer, samtidig som kommunens økonomiske situasjon forventes å bli strammere. Fremtidens velferdsutfordringer og en stram kommuneøkonomi krever nytenkning og innovasjon. Økt fokus på forebyggende arbeid og tidlig innsats er nødvendig for å sikre optimal utnyttelse av ressursene, noe som vil kommer brukerne til gode gjennom økt kvalitet i tjenestene. Fortsatt satsing på forebygging og tidlig innsats krever økt samhandling på tvers av fag- og tjenesteområder, slik at brukerne i størst mulig grad opplever kommunen som en helhetlig organisasjon. Betydningen av koordinerte tjenester er særlig viktig for brukere med sammensatte behov, og der tjenestene ytes av flere virksomheter og tjenesteområder. God samhandling og samordning er også viktig for å sikre effektiv ressursbruk og innovative og fremtidsrettede løsninger. Alta kommune er blant de første kommunene som tar i bruk en helhetlig løsning innen velferdsteknologi Økt fokus på helhet og samhandling utfordrer den tradisjonelle sektortenkningen, og kan medføre behov for endring i arbeidsprosesser og rutiner. Rådmannen vil i 2014 ha et særskilt fokus på å hente ut samordningsgevinster mellom virksomheter og tjenesteområder. De ansattes kompetanse er avgjørende for at kommunen skal kunne levere tjenester av god kvalitet til brukere og innbyggere. Systematisk kompetanse- og fagutvikling er viktige strategiske virkemidler for å kunne satse på innovasjon og ny teknologi. Arbeidsgiverpolitikken skal sikre at ledere og ansatte har den nødvendige kompetanse for å kunne realisere kommunens mål. Alta kommune er i ferd med å vedta et nytt arbeidsgiverpolitisk dokument, som på kort sikt har hovedfokuset på lederopplæring. I Forbrukerrådets serviceundersøkelse for 2013, var Alta kommune den eneste kommunen i Troms og Finnmark som ble godkjent. Kommunen kom på 23 plass av samtlige kommuner i landet. Denne undersøkelsen gir god inspirasjon til videre jobbing med kvalitetsheving og økt service. Det er videre mye som tyder på at nærværsarbeidet nå begynner å vise resultater. For tiden er nærværet i Alta kommune i underkant av 92 %. Målsettingen for 2014 er et nærvær på 92,5 %. Alta kommunes økonomiske stilling Alta kommunes økonomi er under sterkt press. Kommunens økonomiske situasjon kan oppsummeres med: En reell underdekning i driften på ca 40 mill Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner, spesielt innenfor de store tjenesteområdene som grunnskole og pleie og omsorg. Presset likviditet. Alta kommunes evne til å betale sine økonomiske forpliktelser er blitt svakere år for år. Store investeringer og låneopptak de siste 5 årene. Årsaken til dette er en kombinasjon av: Side 35 av 60

36 Sak 107/13 For ambisiøse satsinger både hva angår drift og investeringer i den hensikt å gi befolkningen et best mulig tjenestetilbud og for å videreutvikle kommunen. Befolkningsvekst, som medfører økte behov på en rekke områder. Kommunen har over lengre tid skjøvet omstillingsbehov/strukturendringer foran seg. Over en lengre periode har det vært mulig med et høyt driftsnivå på grunn av regnskaps- og budsjettekniske disposisjoner som; Premieavvik på pensjon Alle frie fond er tilnærmet tømt Forlengelse av avdragstiden på den langsiktige gjelden Momskompensasjon fra investeringer Sammen med et rekordlavt rentenivå har disse forholdene styrket driften med flere titalls millioner over år, og gjort at budsjett og regnskap teknisk har kommet i balanse. Nå er det ikke mer å hente på disse områdene. Behovet for handling i forhold til de økonomiske realitetene er stort. En økonomi under kontroll som forvaltes på en forsvarlig måte er et helt nødvendig redskap for god drift og evne til fornyelse og utvikling over tid. Alta kommune er likevel i den gunstige situasjonen at; Realvekst i frie inntekter for 2014 (2,8 %) Høye frie inntekter gjennom inntektssystemet (bl.a. 140 mill i NN-midler) Gjeld litt over landsgjennomsnittet Et høyt driftsnivå Ikke akkumulerte underskudd fra tidligere år Etter rådmannens vurdering er det fullt mulig for Alta kommune å komme over i ei mer bærekraftig retning når det gjelder den økonomiske utviklingen. Sett opp mot kommunens totale økonomiske ressurser er innstrammingsbehovet på 3 % på kort sikt. Det som imidlertid ikke går lengre er å legge nye tiltak/tilbud oppå den strukturen kommunen har i dag. Fram til i dag har vi klart å omprioritere ressurser innenfor organisasjonen, som ikke har medført redusert kvalitet på tjenestetilbudet. I økonomiplanperioden vil sannsynligvis både ambisjonsnivået og kvaliteten på noen tjenester måtte justeres ned. Det kan bli ei stor utfordring å holde dagens tjenesteproduksjon innenfor alle områdene til Helse og sosial. Målsettingen må være å produsere tjenester som er innenfor lovens krav, samt sette realistiske kvalitetskrav på tjenester som skal produseres. Av hovedgrep som inngår i rådmannens forslag til budsjett 2014 og økonomiplanen for å oppnå økonomisk balanse, kan følgende nevnes: Nedleggelse av 3 skoler fra høsten 2014 Plan for omstrukturering av skolemønstret i sentral Alta i perioden Ny ressursfordelingsmodell for grunnskolen Nye kretsgrenser for grunnskolen Turnus/pleiefaktor innen bistand og omsorg Side 36 av 60

37 Sak 107/13 Forsere arbeidet med å få på plass alternativer til de 3 minste sykehjemmene Videre utfasing av kommunalt renhold Ut over dette er det foreslått omprioriteringer/innstramninger innenfor de enkelte tjenesteområdene som i sin helhet går til å styrke budsjettrammene til Helse og sosial. Av økte inntekter foreslås det å justere opp gebyrnivået i forhold til byggesaksbehandling til selvkost. Rådmannen har i tillegg i budsjettdokumentet synliggjort at det ligger et stort inntektspotensial i å øke eiendomsskatten med 2 promille på boliger og 1,5 promille på næringseiendommer og verker og bruk. Til sammen vil dette utgjøre 26 mill. Det økonomiske opplegget for 2014 er meget stramt, men er samtidig både realistisk og gjennomførbart. Det vil være behov for stort fokus på økonomi gjennom hele Vi må allerede fra januar av ha fokus på nøktern drift, og holde igjen pengebruken der det er mulig. I og med at lønn er den aller viktigste nøkkelfaktoren for å lykkes, ønsker rådmannen å få på plass ei ordning med lederstøtte ute i virksomhetene. Mange store virksomheter ute i organisasjonen, og da særlig innenfor omsorg har for lite lederressurser. Vi klarer ikke å løse denne utfordringen ved å ansette flere medarbeidere på kort sikt, og må derfor bruke de ressursene som bl.a. finnes innenfor Fellestjenesten. De eksterne analysene bl.a. av Agenda Kaupang og Kostra viser at Alta kommune bruker lite til administrasjon. Det må diskuteres om organisasjonen har nådd et punkt hvor lite administrativ ressursbruk medfører tap av inntekter/utgifter. Rådmannen fremmer et forholdsvis ekspansivt investeringsbudsjett for økonomiplanperioden. Dersom alle tiltakene gjennomføres vil rente og avdragsbelastningen øke betraktelig. I 2017 vil den øke med 22 mill utover nivået i Dette vil bli ei stor utfordring i forhold til driftsbudsjettet. Hvor mye vi kan investere vil avhenge av hvordan driften av Alta kommune utvikler seg de kommende årene. En betydelig andel av investeringsprosjektene må medføre effektiviseringsgevinster. Alta kommune må investere for å få en mer effektiv infrastruktur, samt for å møte fremtidig vekst. Det er lagt inn betydelige investeringsmidler innenfor grunnskole og omsorg. Kommunestyret skal vedta investeringsbudsjettet for Etter rådmannens vurdering må det gjøres justeringer senere i økonomiplanperioden, når Kommunestyret har gjort endelige valg vedrørende strukturelle tiltak. Det er i rådmannens forslag til investeringsbudsjett ikke lagt inn noen nye spille-/treningsflater ut over arealet i den gamle svømmehallen ved Alta ungdomsskole. Behovet for flere treningsflater er imidlertid betydelig. Det foreligger planer om nye spilleflater på østsiden (Elvebakken/Kaiskuru), ved Bul hallen samt utbygging av Finnmarkshallen. Det må kjøres en prosess frem mot Kommunestyrebehandlingen i desember vedrørende valg av alternativ. Det haster videre med å få en avklaring med Finnmark Fylkeskommune. Av alternativene er rådmannen av den oppfatning at et tilbygg ved Finnmarkshallen i samarbeid med fylkeskommunen vil være det beste. Dette gjelder både i forhold til byggekostnader og drift, samt at anlegget vil ha en god plassering i forhold til brukergruppene. Det er et økende behov for betydelig mellomfinansiering av idrettsanlegg (spillemidler) og andre infrastrukturprosjekt som boligfelt og industriområder. Side 37 av 60

38 Sak 107/13 Rådmannen vil i løpet av 2014 ta initiativ til og i samarbeid med Kommunestyret å få på plass en form for handlingsregel når det gjelder nivået på kommunens gjeld, samt totale rente- og avdragsbelastning i driftsbudsjettet. Kommunikasjon med innbyggerne KS har vedtatt en ny digitaliseringsstrategi for kommuner og fylkeskommuner. Strategien fastsetter de viktigste satsningsområdene og målene for kommuner og fylkeskommuner i perioden Mål for digital dialog for kommuner: har nettbaserte tjenester for kommunikasjon med innbyggere og næringsliv, som tilfredsstiller krav til universell utforming har løsninger for sikker pålogging for innbyggeres tilgang til egne opplysninger via nettsidene har automatiserte prosesser der tjenesteområdene henger sammen har tatt i bruk sosiale medier for å fremme dialog, øke informasjonsspredning, krisekommunikasjon og for å styrke lokaldemokratiet har en gjennomtenkt språkbruk i de digitale kanalene Alta kommune har vedtatt at det skal utarbeides en kommunal strategi innen IKT som tar utgangspunkt i KS sin digitaliseringsstrategi i Planstrategi Det er kommet en ny lov og forskrift som stiller krav til kommunene innen beredskap. I den kommunale planstrategien er det planlagt oppjustering av ROS analysen for Alta kommune, slik at kommunen er bedre rustet til å ivareta situasjoner hvor liv og helse står på spill. Alta kommune har de siste årene hatt stort fokus på beredskapsarbeidet for å bedre sikkerheten for våre innbyggere, samt ivareta innbyggerne i de tilfeller ulykker skjer. Dette arbeidet vil også ha fokus i kommende periode, bl.a. med trening i beredskap i form av øvelser. I tillegg pågår arbeidet med å utarbeide en ny Kommuneplan samfunnsdelen, områdeplan for Bukta, oppstart områdeplan for Bossekop, plan for kulturaktiviteter, implementering av Helse og sosialplanen m.fl. Side 38 av 60

39 Sak 108/13 2. JUSTERING INVESTERINGSBUDSJETT 2013 Saksbehandler: Arne Dahler Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 13/7737 Saksnr.: Utvalg Møtedato 108/13 Kommunestyret /13 Formannskapet Innstilling fra siste behandling: 1. Kommunestyret vedtar justering av investeringsbudsjett 2013 i henhold til vedlagte regneark. 2. De midler som i denne regulering overføres mellom 2013 og 2014 innarbeides vedtatt budsjett 2014 og økonomiplan Alta kommunes låneopptak i 2013 er etter denne regulering 66,136 millioner pluss 40 millioner i startlån. Administrasjonens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar justering av investeringsbudsjett 2013 i henhold til vedlagte regneark. 2. De midler som i denne regulering overføres mellom 2013 og 2014 innarbeides vedtatt budsjett 2014 og økonomiplan Alta kommunes låneopptak i 2013 er etter denne regulering 66,136 millioner pluss 40 millioner i startlån. Tidligere behandlinger: Formannskapets behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Formannskapets vedtak den : 1. Kommunestyret vedtar justering av investeringsbudsjett 2013 i henhold til vedlagte regneark. 2. De midler som i denne regulering overføres mellom 2013 og 2014 innarbeides vedtatt budsjett 2014 og økonomiplan Alta kommunes låneopptak i 2013 er etter denne regulering 66,136 millioner pluss 40 millioner i startlån. Side 39 av 60

40 Sak 108/13 SAKSUTREDNING: Vedlegg: Regneark: Justering av investeringsbudsjett 2013 Andre saksdok.: Budsjett 2013 og økonomiplan Budsjett 2014 og økonomiplan Bakgrunn: Etter innspill fra prosjektansvarlige er det utarbeidet forslag til justering av investeringsbudsjett for noen utvalgte prosjekter Økonomiske konsekvenser: Reguleringen innebærer i hovedsak endringer i finansieringen av investeringene i Det er også noen mindre justeringer av utgiftssiden, og overføring mellom 2013 og Låneopptak i 2013 endres ikke. Låneopptak i 2014 reduseres med 200 tusen. Dette er så lite at det ikke utløser behov for å endre budsjetterte renter og avdrag i Vurdering: 2013 Investeringsområde 100 Felles K341 Økonomisystemer oppgradering Det er budsjettert med 350 tusen i Forventet forbruk er 150 tusen. Resterende overføres 2014 og brukes da til videre utvikling av Agresso. K416 Rådhuset rehabilitering I K sak 87/13 ble 1,5 millioner overført til Oppdatert informasjon tilsier at dette er 0,5 million for mye. 0,5 millioner tilbakeføres Investeringsområde 116 Samfunnsutvikling K015 Grunnerverv Side 40 av 60

41 Sak 108/13 Inntekten fra salg av grunn har økt med 6 millioner. Merinntekten avsettes til ubundet investeringsfond for å kunne finansiere pliktig egenkapitaltilskudd KLP i K158 Tilrettelegging boligfelt Det bevilges 328 tusen for å dekke opp faktisk påløpt. K231 Industriområde Av budsjett på 2,9 mill kan 150 tusen frigis til K349 Møllenes Det tas inn i budsjettet at momskompensasjon blir høyere. K349 Møllenes industriområde Kostnaden forventes å bli vel 1,1 mill i Prosjektet har ikke budsjett. K357 Gakorimyra sør boligområde Oppdatert kostnadsanslag tilsier innsparing på 233 tusen i 2013 Investeringsområde 600 Drift og utbygging K034 Trafikksikkerhet Tiltaket skilting av Hesteskoen forventes å bli ca. 80 tusen rimeligere enn tidligere budsjettert Det ligger for øvrig en sekkebevilgning på 600 tusen her, finansiert med 300 tusen fra parkeringsfondet, og 300 tusen i TS midler. Denne tas ut, siden de konkrete tiltakene føres i egne prosjekter. K452 Busslomme Markveien Det har påløpt ytterligere 40 tusen ut over bevilgning på 10 tusen i K sak 87/13. Finansieres med momskompensasjon og midler fra parkeringsfondet. K468 G/S Tverrelvdalen del 4 Budsjettrammen endres ikke, men vi vil motta 500 tusen i TS midler. Dette er 100 tusen mer enn budsjettert bruk av parkeringsfond, og det vil derfor bli avsatt 100 tusen til fond for bruk i Investeringsområde 900 Renter og avdrag Side 41 av 60

42 Sak 108/13 K243 Ekstraordinære avdrag Nordlysbadet AS har innbetalt ekstraordinært avdrag på ansvarlig lån. Midlene avsettes til fond for å finansiere egenkapitaltilskudd KLP i 2014 K800 Finansiering av investeringsporteføljen. Siden arbeidet med årets låneopptak i 2013 er satt i gang endres ikke årets låneopptak nå. De 950 tusen avregnes mot redusert avsetning til fond Investeringsområde 100 Felles K341 Økonomisystemer oppgradering Budsjettrammen økes med 250 tusen. 200 tusen i lån, og 50 tusen i moms som blir kompensert. K416 Rådhuset rehabilitering Budsjettrammen for 2014 nedjusteres fra 1,5 million til 1 million inkl. mva. Side 42 av 60

43 Sak 109/13 NORDLYSKATEDRALEN - UTVIDET LÅNERAMME Saksbehandler: Bjørn-Atle Hansen Arkiv: 251 Arkivsaksnr.: 13/7381 Saksnr.: Utvalg Møtedato 109/13 Kommunestyret /13 Formannskapet Innstilling fra siste behandling: Alta kirkelige fellesråd bes arbeide med alternative finansieringsløsninger for ekstra kostnad på byggeprosjekt. Saken taes opp til behandling i kommunestyret i desember Administrasjonens innstilling: 1. Alta kommune endrer sitt garantivedtak på lån i Kommunalbanken på 83,5 mill fra simpelt forløfte til selvskyldnerkausjon. 2. Alta kommune garanterer med selvskyldnerkausjon for et nytt permanent lån på 9,5 mill i Kommunalbanken. Dette lånet opptas med nedbetalingstid på inntil 40 år og gjøres avdragsfritt i inntil 5 år. Låneopptaket forutsetter godkjenning fra bispedømmerådet. 3. Alta kommune overtar forpliktelsene ved det samlede låneopptaket på 93 mill fra På samme tidspunkt overfører Alta kirkelige fellesråd 1,6 mill til Alta kommune eller ett av lånene nedskrives tilsvarende ved innbetaling. Tidligere behandlinger: Formannskapets behandling den : Behandling: Følgende forslag fremmet: Forslag fra V v/trine Noodt: Alta kirkelige fellesråd bes arbeide med alternative finansieringsløsninger for ekstra kostnad på byggeprosjekt. Saken taes opp til behandling i kommunestyret i desember Side 43 av 60

44 Sak 109/13 Forslaget vedtatt enstemmig. Innstillingen falt. Formannskapets vedtak den : Alta kirkelige fellesråd bes arbeide med alternative finansieringsløsninger for ekstra kostnad på byggeprosjekt. Saken taes opp til behandling i kommunestyret i desember SAKSUTREDNING: Vedlegg: Nordlyskatedralen søknad om utvidet garanti/endring av garantiform samt anmodning om endring av avtale av Bakgrunn: Rådmannen viser til søknad fra Alta kirkelige fellesråd datert 24. oktober Denne søknaden ligger som vedlegg til saken, og dokumenterer bakgrunnen for at saken kommer til Kommunestyret. Følgende forhold/forklaringer fremføres som årsaker til behovet for utvidet låneramme; prisstigning, økte byggelånsrenter, forsinket fremdrift/forlenget byggetid og ikke minst større endringer og fradrag/tillegg som har kommet i løpet av byggeprosessen. Endringer spesielt knyttet til kirkerom, akustikk og tårn har medført at også konsulenthonorarene har økt betydelig. De økte kostnadene er iht. fellesrådet tenkt finansiert som følger; - Låneopptak 93,0 mill - Egenandel Alta Kirkelige fellesråd 16,2 mill - Renteinntekter 2,6 mill - Totalt 111,8 mill Det vises videre til vedtak i fellesrådet av ; Side 44 av 60

45 Sak 109/13 Fellesrådet viser til sitt vedtak i sak 13/13 hvor det ble forutsatt et utvidet låneopptak på mill i forhold til opprinnelig finansiereing på 83,5 mill (lån) og 14 mill (egenandel). Fellesrådet viser til foreløpig byggeregnskap pr og oversikt over; 1) Bestilte/ikke betalte arbeider (ca 4 mill) 2) Ikke bestilte arbeider (2 mill) 3) Omtvistede beløp 4) Oppstilling over større tillegg/endringer i løpet av byggeprosessen Fellesrådet viser til mottatte tilbud på glassvegg og utenomhusarbeider, og til anslag på kostnad til elektrokjele og utvendig belysning, som sammen med ovenstående betyr at låneopptaket behandlet i sak 13/13 må utvides til 5 + 4,5 mill. Fellesrådet gir klarsignal for oppstart av tilbudte arbeider i kirkehagen, elektrokjele, utvendig belysning og glassvegg. I kirkehagen vil det etter dette gjenstå arbeider med tilføring av vekstjord, tilsåing og beplantning samt fullførelse av vannspeil og treplatter. Fellesrådet søker bispedømmerådet om godkjennelse på en utvidelse av lånerammen med 9,5 mill. Fellesrådet aksepterer å utvide sin opprinnelige egenandel fra 14,5 til 16,1 mill, og vil arbeide aktivt med å få dette på plass før kommunen overtar låneforpliktelsene. Økonomiske konsekvenser: Rådmannen har i sitt budsjettforslag for økonomiplanperioden lagt inn rente- og avdragsbelastningen for et lån på 93 mill fra I forhold til opprinnelig lån på 83,5 mill medfører denne utvidelen av lånebeløpet til økte rente/avdrag på ca kr ,-. Vurdering: Kommunestyret vedtok følgende i sak 12/2010 Nordlyskatedralen Valg av entrepriseform; 1. Alta kommunestyre gir sin tilslutning til at utbyggingsprosjektet Nordlyskatedralen sendes ut på anbud som en samlet entreprise innenfor en kostnadsramme på 120 mill inkl. mva. De enkelte anbud sendes ut som delentrepriser. De innkomne tilbud vil deretter bli vurdert hver for seg, hvoretter det velges en hovedentreprenør og de ulike Side 45 av 60

46 Sak 109/13 delentrepriser tiltransporteres denne. Byggherren vil da kun forholde seg til den valgte hovedentreprenør. Anbudene skal stille krav om fullført massekontroll før kontrakt inngås. 2. Hvis anbudene/de totale kostnadene overskrider 120 mill inkl. mva skrinlegges prosjektet. 3. Ved eventuelle kostnadsoverskridelser når prosjektet er igangsatt er Kirkelig fellesråd ansvarlig for overskridelsene og må selv skaffe nødvendig finansiering for å fullføre prosjektet jfr pkt. 4d i inngått avtale mellom Alta kommune og Alta kirkelig fellesråd. Formannskapet presiserte ovennevnte vedtak ytterligere i sak 113/2010 Nordlyskatedralen Godkjenning oppstart: 1. Formannskapet godkjenner oppstart av utbyggingsprosjektet Nordlyskatedralen under følgende forutsetning: de ulike delentrepriser tiltransporteres hovedentreprenør 2. Kommunestyrets kostnadsgrense på 120 mill inkl. mva er absolutt. Ved eventuelle kostnadsoverskridelser når prosjektet er igangsatt er Kirkelig fellesråd ansvarlig for overskridelsene og må selv skaffe nødvendig finansiering og/eller foreta kostnadskutt ved å redusere prosjektet eller redusere kvaliteten på bygget. 3. Det vises for øvrig til inngått avtale mellom Alta kommune og Kirkelig fellesråd pkt 4d datert 5. november Som det fremgår av vedtak både i Kommunestyret og Formannskapet så var kostnadsgrensen for Alta kommune sitt ansvar satt til 120 mill inkl. mva, og kan ikke misforstås eller gi grunnlag for tolkninger. Det er da etter rådmannens vurdering ikke uproblematisk at det i ettertid viser seg at prosjektet har behov for økt låneramme fra kommunen med til sammen 9,5 mill. Dvs. fra 83,5 mill til totalt 93 mill. Selv om lånerammen er brukt opp gjenstår det en del arbeider som er vesentlig for totalproduktet. Kikelig fellesråd har samlet inn en betydelig egenandel til prosjektet, og sier seg villig til å samle inn ytterligere midler for å dekke deler av de økte kostnadene. Dette må anses som positivt. Det er imidlertid å komme i tolvte time og nå søke kommunen om å øke lånerammen. Alta kommune har i realiteten ikke noe annet valg enn å innfri søknaden. Det å ikke gjøre Nordlyskatedralen ferdig eller å avslå søknaden, er desseverre etter rådmannens vurdering ikke noe reelt alternativ. Side 46 av 60

47 Sak 109/13 Dersom søknaden avslås vil vi sette de kirkelige handlingene i kommunen i fare, og dette er ikke tilrådelig. Side 47 av 60

48 Sak 110/13 EVALUERING AV VERDENSARVSENTER FOR BERGKUNST - ALTA MUSEUM IKS Saksbehandler: Sylvi Bellika Arkiv: C51 Arkivsaksnr.: 13/7477 Saksnr.: Utvalg Møtedato 110/13 Kommunestyret /13 Formannskapet /13 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Innstilling fra siste behandling: Alta kommune vil følge opp rapporten og fremtidige tilskudd til Verdensarvsenter for bergkunst Alta museum IKS på følgende måte: 1. Rådmannen gis fullmakt til og reforhandle avtalen med Finnmark fylkeskommune. Avtalen godkjennes av fylkesutvalget og kommunestyret i Alta. 2. Tilskuddsnivået til VAM vurderes årlig gjennom økonomiplanprosessen. 3. Fylkesutvalget støtter en omorganisering av institusjonen hvor oppgaver knyttet til verdensarvforvaltning og museumsvirksomhet blir klarere. Gjennom prosessen vurderes en stilling som verdensarvkoordinator opprettet. 4. Alta kommune iverksetter revisjon av Forvaltningsplanen for verdensarven i Alta i samarbeid med Finnmark fylkeskommune og VAM. 5. Det vurderes hvorvidt et Verdensarvråd etter mønster av øvrige i landet skal opprettes i Finnmark. 6. Eierne drøfter en strategi for dialog med sentrale myndigheter. 7. Eierne godkjenner at VAMs begrensning til å ta opp lån på inntil 1 million økes til 3 millioner. 8. Øvrige punkt og tilrådninger til eierne som fremkommer i rapporten vil bli behandlet i de årlige eiermøtene eller som enkeltsaker med den eier det gjelder. Side 48 av 60

49 Sak 110/13 Administrasjonens innstilling: Alta kommune vil følge opp rapporten og fremtidige tilskudd til Verdensarvsenter for bergkunst Alta museum IKS på følgende måte: 1. Rådmannen gis fullmakt til og reforhandle avtalen med Finnmark fylkeskommune. Avtalen godkjennes av fylkesutvalget og kommunestyret i Alta. 2. Tilskuddsnivået til VAM vurderes årlig gjennom økonomiplanprosessen. 3. Fylkesutvalget støtter en omorganisering av institusjonen hvor oppgaver knyttet til verdensarvforvaltning og museumsvirksomhet blir klarere. Gjennom prosessen vurderes en stilling som verdensarvkoordinator opprettet. 4. Alta kommune iverksetter revisjon av Forvaltningsplanen for verdensarven i Alta i samarbeid med Finnmark fylkeskommune og VAM. 5. Det vurderes hvorvidt et Verdensarvråd etter mønster av øvrige i landet skal opprettes i Finnmark. 6. Eierne drøfter en strategi for dialog med sentrale myndigheter. 7. Eierne godkjenner at VAMs begrensning til å ta opp lån på inntil 1 million økes til 3 millioner. 8. Øvrige punkt og tilrådninger til eierne som fremkommer i rapporten vil bli behandlet i de årlige eiermøtene eller som enkeltsaker med den eier det gjelder. Tidligere behandlinger: Formannskapets behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Formannskapets vedtak den : Alta kommune vil følge opp rapporten og fremtidige tilskudd til Verdensarvsenter for bergkunst Alta museum IKS på følgende måte: 1. Rådmannen gis fullmakt til og reforhandle avtalen med Finnmark fylkeskommune. Avtalen godkjennes av fylkesutvalget og kommunestyret i Alta. 2. Tilskuddsnivået til VAM vurderes årlig gjennom økonomiplanprosessen. Side 49 av 60

50 Sak 110/13 3. Fylkesutvalget støtter en omorganisering av institusjonen hvor oppgaver knyttet til verdensarvforvaltning og museumsvirksomhet blir klarere. Gjennom prosessen vurderes en stilling som verdensarvkoordinator opprettet. 4. Alta kommune iverksetter revisjon av Forvaltningsplanen for verdensarven i Alta i samarbeid med Finnmark fylkeskommune og VAM. 5. Det vurderes hvorvidt et Verdensarvråd etter mønster av øvrige i landet skal opprettes i Finnmark. 6. Eierne drøfter en strategi for dialog med sentrale myndigheter. 7. Eierne godkjenner at VAMs begrensning til å ta opp lån på inntil 1 million økes til 3 millioner. 8. Øvrige punkt og tilrådninger til eierne som fremkommer i rapporten vil bli behandlet i de årlige eiermøtene eller som enkeltsaker med den eier det gjelder. Hovedutvalg for oppvekst og kulturs behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for oppvekst og kulturs vedtak den : Alta kommune vil følge opp rapporten og fremtidige tilskudd til Verdensarvsenter for bergkunst Alta museum IKS på følgende måte: 1. Rådmannen gis fullmakt til og reforhandle avtalen med Finnmark fylkeskommune. Avtalen godkjennes av fylkesutvalget og kommunestyret i Alta. 2. Tilskuddsnivået til VAM vurderes årlig gjennom økonomiplanprosessen. 3. Fylkesutvalget støtter en omorganisering av institusjonen hvor oppgaver knyttet til verdensarvforvaltning og museumsvirksomhet blir klarere. Gjennom prosessen vurderes en stilling som verdensarvkoordinator opprettet. 4. Alta kommune iverksetter revisjon av Forvaltningsplanen for verdensarven i Alta i samarbeid med Finnmark fylkeskommune og VAM. 5. Det vurderes hvorvidt et Verdensarvråd etter mønster av øvrige i landet skal opprettes i Finnmark. Side 50 av 60

51 Sak 110/13 6. Eierne drøfter en strategi for dialog med sentrale myndigheter. 7. Eierne godkjenner at VAMs begrensning til å ta opp lån på inntil 1 million økes til 3 millioner. 8. Øvrige punkt og tilrådninger til eierne som fremkommer i rapporten vil bli behandlet i de årlige eiermøtene eller som enkeltsaker med den eier det gjelder. SAKSUTREDNING: Vedlegg: Evalueringsrapport for Verdensarvsenter for bergkunst - Alta museum IKS Selskapsavtale for Verdensarvsenter for bergkunst Alta museum IKS Andre saksdok.: Samarbeidsavtale mellom Alta kommune og Verdensarvsenter for bergkunst Alta museum IKS Bakgrunn: I april 2013 oversendte Verdensarvsenter for Bergkunst-Alta Museum IKS (VAM) en rapport (vedlegg 1) til eierne, Alta kommune og Finnmark fylkeskommune som tok sikte på å evaluere utviklingen siden konsolideringen i Rapporten peker også på tiltak som de ber eierne vurdere for å gi institusjonen en ønsket utvikling. På eiermøte for Verdensarvsenteret for bergkunst Alta museum (VAM) 14. juni 2012 ble det besluttet at VAM skulle foreta en evaluering av alle sider av institusjonens ansvar, drift og finansiering etter forslag fra representantskapet. Rapporten ble presentert på eiermøte i juni 2013 hvor eierne besluttet å fremme saken for politisk behandling med et omforent saksframlegg. I 2006 gjorde kommunestyret i Alta kommune og fylkestinget i Finnmark fylkeskommune vedtak om å opprette et interkommunalt selskap som ledd i den pågående nasjonale museumsreformen: 1. Finnmark fylkeskommune og Alta kommune etablerer selskapet Verdensarvsenter for bergkunst Alta museum IKS med virkning fra Foreliggende selskapsavtale dat godkjennes. 3. Finnmark fylkeskommune velger følgende 2 representanter til representantskapet Side 51 av 60

52 Sak 110/13 Aud Angell Ulf Tore Isaksen Alta kommune velger følgende to representanter til representantskapet Geir Ove Bakken Anita H. Pedersen 4. Finnmark fylkeskommune/alta kommune er innstilt på å opprettholde driftstilskuddet på samme nivå som i dag. Den andre stillingen fra fylkeskommunen skal tas opp til vurdering og eventuelt overføres når verdensarvsenteret har vært i drift 1 års tid Drøfting om dette skal framkomme før respektive organers budsjettbehandling. 5. Alta kommune opprettholder vedtak om investering i nytt bygg på kr. 8. mill., jfr. Budsjettvedtak 0096/05. Finnmark fylkeskommune opprettholder fylkestingets vedtak i sak 14/4 om investering i nytt bygg på kr. 10.mill. 6. En videre utbygging er betinget av Statlig medvirkning og fullfinansiering. Svein Iversen og Susanne Kristensen er i dag valgt fra Finnmark fylkeskommune som representanter til representantskapet. Fra Alta kommune er Arvid Pedersen og Lars Hapalathi oppnevnt. Hovedmålet med evalueringen har vært å fremme forslag til endringer i rammevilkår overfor eierne. Dagens rammevilkår er i hovedsak definert i avtalen som ble inngått mellom Alta kommune og Finnmark fylkeskommune i 2007 (vedlegg 2), samt nasjonale føringer formulert gjennom St. meldinger og andre dokumenter. Som et ledd i konsolideringen av museene i Finnmark hadde man intensjon om å utvikle Alta museum til et senter for bergkunst, hvor både forvaltning, forskning og formidling skulle ha sin naturlige plass. Finnmark fylkeskommune er delegert forvaltningsansvar for kulturminnevernet, inkludert bergkunst, fra staten. I denne prosessen var Alta kommune tydelig på at de lokalhistoriske interessene ikke måtte svekkes i fremtidig arbeid og ansvar. De 5 bergkunstområdene i Alta er en del av verdensarven i Norge. Den internasjonale konvensjonen om verdens natur- og kulturarv ble vedtatt i 1972 av Unescos generalkonferanse, og ratifisert av Norge i Formålet er å gi spesiell beskyttelse til steder som på grunn av sin enestående universelle verdi (OUV) fra et historisk, kunstnerisk, vitenskapelig eller estetisk synspunkt, må anses som verdensarv for menneskehetens kommende generasjoner. Konvensjonen fastlegger grunnleggende prinsipper for forvaltningen Side 52 av 60

53 Sak 110/13 av verdensarven. Sentralt i forvaltningen av verdensarv er vedlikehold av OUV, og å opprettholde integritet og autentisitet av objektet. Bergkunsten i Alta ble innskrevet på Verdensarvlista i 1985 og ble en del av fylkeskommunens ansvar ved delegeringen fra Stortinget i Ved etableringen av Alta museum i verdensarvområdet i Hjemmeluft i 1991, anså Alta museum det som sin oppgave å formidle bergkunsten som verdensarv, selv om det på dette tidspunktet ikke var inngått noen formell avtale med Finnmark fylkeskommune om dette. I 2002 utarbeidet Finnmark fylkeskommune en forvaltningsplan for verdensarvområdene i Alta. Planen behandler historikken til områdene, forvaltningsprinsipper, ansvar og roller, samt en 5 årig handlingsplan. Avtalen som ble inngått mellom FFK og VAM i mai 2007 delegerer oppgaver knyttet til skjøtsel og formidling av bergkunstområdene til VAM. Avtalen legger kommunestyrevedtak 49/06 til grunn. Ansvaret for forvaltningen av bergkunsten er ikke delegert. I forbindelse med evalueringsrapporten har VAM bedt om reforhandling av avtalen i henhold til punkt II i avtalen. Evalueringsrapporten På bakgrunn av avtalen og vedlegg har rapporten valgt å evaluere utviklingen, status og rammevilkår ut fra følgende målformuleringer for VAM: 1. En økonomisk robust og slagkraftig museumsintitusjon 2. En faglig robust og slagkraftig museumsintitusjon 3. Et aktivt og profilert verdensarvsenter 4. En dynamisk og nyskapende organisasjon 5. En profesjonell og dynamisk reiselivsaktør 6. Tilstrekkelige og hensiktsmessige lokaler 7. Et aktivt og konstruktivt nettverksmedlem 8. En uavhengig og aktiv samfunnsinstitusjon 9. En faglig 10. En faglig anerkjent forskning og kunnskapsutvikling 11. En forskningsbasert innsamling og forvaltning Nedenfor gis et kort resyme av punktene og deretter vil vi gi våre vurderinger på de områdene som er mest sentrale for eierne. 1. En økonomisk og robust slagkraftig museumsintitusjon Side 53 av 60

54 Sak 110/13 Rapporten gjennomgår den økonomiske utviklingen for VAM i årene Finansiering av museene i landet er gjort i et spleiselag mellom kommuner, fylkeskommuner og stat. For VAM s vedkommende kommer statstilskuddet fra 2 departement, nemlig Kulturdepartementet og Miljøverndepartementet. Det statlige tilskuddet skal ikke overskride 60 %. For å gi et totalt bilde er tabellene i rapporten sammenstilt i en tabell som viser tilskuddsnivå Stat (MD og KD) FFK Alta kommune Egeninntekt Totalt Tilskuddene fra staten kommer fra KUD som fast driftstilskudd, mens tilskuddet fra MD kommer som prosjekttilskudd etter årlig søknad om skjøtselsprosjekter i verdensarvområdene og vil derfor fluktuere i henhold til søknaden. Samlet utgjør tilskuddet fra staten for ,7 %. Tilskudd fra FFK har vært på samme nivå siden Den 2. stillingen som skulle overdras til VAM etter til avtalen er ikke realisert. I rapporten pekes på, at dersom FFK skulle økt sitt tilskudd i henhold til vedtak i 2006 skulle tilskuddet for 2014 vært på kr ,-. Alta kommunes tilskudd til VAM var i 2008 kr ,-. Allerede i 2009 ble dette justert ned til kr ,-. AK gjorde da en grundig gjennomgang av de reelle driftskostnader eksklusive avskrivninger for både drift og bygninger. Denne fortolkningen av grunnlaget for tilskuddet er begge eiere AK og FFK enige om. I årene 2010 til og med 2013 har tilskuddet fra kr ,- til kr ,-. Kommunestyret i Alta har vedtatt at det skal innføres ordinær husleie og det årlige tilskuddet skal økes tilsvarende husleien. Dette for å synliggjøre det reelle kommunale tilskuddet pr. år. VAM har hatt og har en egeninntekt som må sees som en del av institusjonens økonomiske fundament. Egeninntekten har variert fra om lag 5 mill kr på det meste til knappe 4 mill kr. I Egeninntekten er netto overskudd av billettinntekter og salg fra butikk. Side 54 av 60

55 Sak 110/13 Av rapporten framgår det at VAM har hatt et finansielt overskudd som grunner seg i gevinst ved varelageroverføring i 2008 og overskudd på prosjektmidler ved at fast ansatte har gått inn i prosjektstillinger. Egenkapitalen er pr akkumulert til kr ,-. Noe av dette har vært investert i inventar i det nye museet, og en foreslår også at opparbeidet egenkapital kan inngå i finansieringen av den nye utstillingen. 2. En faglig robust og slagkraftig museumsinstitusjon Rapporten peker på de ting som er oppnådd etter konsolideringen. VAM er blitt en egen institusjon med eget styre og en styrket ledelse gjennom oppretting av en direktørstilling. Større fokus på delegerte oppgaver knyttet til verdensarven har gitt institusjonen et løft både nasjonalt og internasjonalt. En rekke skjøtselsoppgaver utføres hvert år, samtidig som institusjonen er faglig styrket på en rekke felt. 3. Et aktivt og profilert verdensarvsenter St. meldingen foreslår også at det skal opprettes sentre for verdensarven som skal ha oppgaver knyttet til formidling og andre oppgaver. Sentrene skal samlokaliseres med andre institusjoner som museer og naturinformasjons-senter der det er naturlig. Slike senter skal utvikles i samarbeid med kommunale og regionale aktører og skal også gis autorisasjon fra Miljøverndepartementet. Evalueringsrapporten foreslår at eierne i samarbeid med VAM utarbeider en strategiplan for profilering og markedsføring av verdensarven Bergkunsten i Alta. I tilrådningen til eierne (FFK og AK) er at det gis godkjenning for endring av navnet på institusjonen til «Alta museum og verdensarvsenter IKS». 4. En dynamisk og nyskapende institusjon Finnmark fylkeskommune har alltid lagt vekt på sin rolle som utviklingsaktør. En slik rolle bør også VAM ha. I løpet av de 8 årene som har gått har institusjonen utarbeidet og iverksatt en rekke planer, men har muligens sviktet når det gjelder organisasjonsutvikling. 5. En profesjonell og dynamisk reislivsaktør Museene i Finnmark tilhører fylkets attraksjoner i reiselivssammenheng. Av de ti mest besøkte attraksjonene i 2011, var 6 museer i henhold til SSB. Av disse er Alta nr 1 på besøksstatistikken med ca besøkende i Potensialet for å utvikle tilbudet, særlig vinterstid, påpekes som stort i evalueringsrapporten. Side 55 av 60

56 Sak 110/13 Museet står foran oppgaver med å fornye utstillingen med større fokus på bergkunsten. I planer som ble lagt fram på møtet med Miljøverndepartementet i august 2013 var en slik fornyet utstilling stipulert til 9,3 mill kroner. Miljøverndepartementet gjorde det klart at de går inn med et tilskudd på 1,5 mill til et slikt prosjekt og at de forventet at kommunen og fylkeskommunen bidro med en tilsvarende sum til sammen, på hver. Dette er senere gjentatt i e- mail fra departementet. 6. Tilstrekkelig og hensiktsmessige lokaliteter Finnmark fylkeskommune har siden slutten av forrige årtusen arbeidet for å bidra til utvidelse av bygningene ved museet. I 2004 bevilget fylkestinget 10 mill til dette formålet og Alta kommune 8 mill kr. Den statlige finansieringen var først på plass i I april 2013 kunne museet ta i bruk sine nye, moderne lokaler. 7. Et aktivt og konstruktivt nettverksmedlem Etter konsolideringsreformen tok staten initiativ til å opprette en rekke faglige nettverk innen sektoren, deriblant et bergkunstnettverk som samlet alle museer, kommuner og fylkeskommuner som arbeider med bergkunst. VAM har fått en sentral rolle i nettverket som sekretariat og deltar aktivt i utviklingen av nettverket. På regionalt plan har museene initiert et prosjektsamarbeid som et ledd i oppfølgingen av Museumsstrategier for Finnmark (FT sak 12/4), «Felles løft for Finnmarkshistorien». Prosjektet har ført til nærmere samarbeid og kompetanseutvikling for deltakerne. 8. En selvstendig og aktiv samfunnsinstitusjon Gjennom museumsreformen har staten lagt vekt på at museene skal ta et større samfunnsansvar og utvikle dialoger med sitt publikum. Staten har også lagt vekt på at eiere og myndigheter skal ha «en armlengdes avstand» i forhold til kulturinstitusjoner som skal ha anledning til å utvikle seg fritt. Dette påpekes særlig i forhold til at museer skal kunne stille kritiske spørsmål både til nåtid, fortid og framtid. 9. En faglig anerkjent og nyskapende formidling VAM har gjennom de siste 10 årene lagt vekt på fornying gjennom både faste utstillinger og gjennom prosjekt knyttet til Den kulturelle skolesekken. Museet har også vært fremst i Finnmark ved å ta i bruk digitale formidlingsmetoder ved audioguider, og digitalisering av samlingene. Side 56 av 60

57 Sak 110/13 Som verdensarvsenter står museet foran oppgaven i å fornye utstillingen med større fokus på bergkunsten. I rapporten pekes det på at eierne bør bidra finansielt med 1 mill hver i En faglig anerkjent forsknings og kunnskapsutvikling Ambisjonen er at de ansatte ved institusjonen skal øke sin forskningsaktivitet, særlig knyttet til bergkunst og fylkets forhistorie generelt. Fram til nå har museet lagt vekt på å tilrettelegge for eksterne forskere, neo de også vil fortsette med fremtiden. Samarbeid med Universitetet i Tromsø og andre forsknings aktører er vesentlig og blir påpekt. Alta kommunes tilskudd til VAM var i 2008 kr ,-. Allerede i 2009 ble dette justert ned til kr ,-. AK gjorde da en grundig gjennomgang av de reelle driftskostnader eksklusive avskrivninger for både drift og bygninger. Denne fortolkningen av grunnlaget for tilskuddet er begge eiere AK og FFK enige om. I årene 2010 til og med 2013 har tilskuddet fra kr ,- til kr ,-. Høringer/merknader: Møte med MD i august 2013 MD inviterte til møte i august med VAM, Alta kommune, Finnmark fylkeskommune og andre næringsaktører som kunne ha interesse av verdensarv. Formålet var å drøfte spørsmål knyttet til verdensarven i Alta og forslag som fremmes i St. melding 35. Gjennom St.melding 35 ( ) Framtid med fotfeste har departementet innarbeidet en rekke tiltak som først ble fremmet i en utredning om ny verdensarvpolitikk i Utredningen var oppe som høringssak i fylkesutvalget i sak 12/22. I meldingen legges det vekt på at Norge har en høy ambisjon om å gjennomføre forpliktelsene som følger av Konvensjonen for verdens natur og kulturarv: Norske verdensarvsteder skal utvikles som fyrtårn for den beste praksis innenfor natur- og kulturminneforvaltningen. For å få dette til skal en klargjøre rolle og ansvar for de forskjellige aktørene, koordinere arbeidet bedre, sikre kompetanse, resurser og kvalitet. Det foreslås også å opprette egne koordinatorstillinger for verdensarvstedene og at det etableres et verdensarvråd bestående av alle aktører knyttet til verdensarven. På de verdensarvstedene som er innskrevet på lista de senere år, består rådene av politikere fra regionalt og lokalt nivå. Dette gir innsikt i og eierskap til verdensarven som en kanskje burde vurdere i Finnmark. Det stilles forventninger om at lokale og regionale eiere skal bidra økonomisk til utviklingen av verdensarvsentrene. Side 57 av 60

58 Sak 110/13 Departementet ble i møtet presentert evalueringsrapporten samt VAM s planer for ny utstilling. I møtet ble det presisert at Miljøverndepartementet ser et informasjonsbehov knyttet til verdensarven som kan løses ved å etablere slike sentre. Gjennom diskusjonen ble det også klart at departementets behov ikke er det samme som museets når det gjelder ny utstilling. Miljøverndepartementet understreket også at både organiseringsmodell for verdensarvråd og modeller for finansiering av koordinatorfunksjonen skal drøftes videre framover i Økonomiske konsekvenser: Kommunestyret i Alta har vedtatt at det skal innføres ordinær husleie og det årlige tilskuddet skal økes tilsvarende husleien. Dette for å synliggjøre det reelle kommunale tilskuddet pr. år. Alta kommune har sendt faktura på kr ,- for Samme beløp er tilført museet som tilskudd. Alta museum mottar også et direkte tilskudd som i 2013 var på kr ,-. Vurdering: Rådmannen finner evalueringsrapporten nyttig både for institusjonen VAM og for eierne. Den gir et perspektiv på institusjonenes utvikling og behov for eventuelle justeringer og endringer. VAM har bedt om en reforhandling av avtalen med hensyn til rammer. Rådmannen gis fullmakt til reforhandling av avtalen. En reforhandlet avtale legges deretter fram for kommunestyret til godkjenning. Evalueringsrapporten peker på institusjonens vanskelige økonomiske situasjon i så å si alle punktene i rapporten og foreslår å avtalefeste tilskuddene i en ny selskapsavtale med Alta kommune og fylkeskommunen. Rådmannen må her vise til at alle faste driftstilskudd vedtas ved den årlige behandlingen av økonomiplanen. En kan derfor ikke binde opp framtidige kommunestyrer og fylkesting gjennom faste økonomiske avtaler. Rådmannen kan ikke se at VAM har en spesielt vanskeligere økonomisk situasjon i forhold til de øvrige KFer og IKSer i kommunen. Pr var museets egenkapital på kr ,-. Institusjonen skal være et museum for Altasamfunnet og et senter for verdensarven - bergkunsten i Alta. Dette gir institusjonen et unikt utgangspunkt for formidling av lokalhistorien og fylkets rike forhistorie, både materielt og immaterielt hvor bergkunsten inngår som en del av det fortidige samfunn. En av ideene ved samlokaliseringen av museet og Side 58 av 60

59 Sak 110/13 verdensarven var nettopp den synergi som forskning, forvaltning og formidling kan gi hverandre. Rådmannen ser imidlertid at institusjonen må styrkes både organisatorisk og på andre måter, og støtter forslaget i St.melding 35 om å opprette en egen koordinatorstilling for verdensarven finansiert av Miljøverndepartementet. Denne bør imidlertid inngå som en del av en framtidig omorganiseringsprosess. Finnmark fylkeskommune lanserte allerede i 2002 ideen om opprettelse av verdensarvsenter for Miljøverndepartementet som et ledd i konsolideringsprosessen for museene, og med henvisning til fylkeskommunens nøkkelrolle både som kulturminneforvalter og museumsutvikler. Fylkesrådmannen er derfor glad for at denne ideen nå har fått fotfeste også hos sentrale myndigheter og iverksettes som en del av nasjonal politikk. Fylkesrådmannen ser at det er utfordringer knyttet til både rene forvaltningsoppgaver og museumsdrift. Det er naturlig at en ny ledelse tar tak i dette. Fylkesrådmannen er også opptatt av at roller, ansvar og oppgaver blir tydelig og vurderer det derfor som viktig at revisjon av forvaltningsplanen for verdensarven forankres i Finnmark fylkeskommune som forvaltningsmyndighet. Forvaltningsplanen skal gi rammer og retning for hvordan forvaltningen skal skje fremover, og skal igjennom en handlingsplan peke på de oppgaver som VAM skal utføre på vegne av FFK. Det nedsettes ei arbeidsgruppe med representanter fra eierne og VAM som gis mandat til å utarbeide en ny forvaltningsplan. Fylkesrådmannen vil også peke på Miljøverndepartementets planer om ny organisering av verdensarvrådene og at en må vurdere organiseringen i Finnmark. Konvensjonen legger vekt på å favne vidt når det gjelder slike råd, og det bør vurderes om andre lokale og regionale aktører skal delta i rådet, og om det skal bestå av også politiske representanter. Fylkesrådmannen ser at ei ny utstilling vil være viktig både som et ledd i utviklingen og profileringen av institusjonen og som et tilbud til publikum. Hvorvidt Miljøverndepartementets tak på 3mill er endelig, kan drøftes. Ambisjonsnivået til VAM må i en slik sammenheng enten reduseres eller så må institusjonen finne andre finansieringsløsninger gjennom andre tilskudds partnere og egenfinansiering. Fylkesrådmannen vil etter søknad vurdere et tilskudd som eventuelt kan knyttes til Nasjonale kulturbyggmidler. Evalueringsrapporten har flere steder bedt om at Finnmark fylkeskommune og Alta kommune tar saker opp med sentrale politiske myndigheter i Miljøverndepartementet og Kulturdepartementet. Rådmannen ser det som naturlig at vi går i en dialog med Finnmark fylkeskommune om en strategi for hvordan dette kan skje i forhold til statlige politiske myndigheter. Side 59 av 60

60 Sak 110/13 Likelydende saksfremlegg med vedlegg legges fram for kommunestyret av rådmannen i Alta. Side 60 av 60

61 SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/ Arkiv: 232 &00 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: EIEDOMSSKATTEVEDTEKTER Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR LINJA&&& 1. Kommunestyret vedtar Eiendomsskattevedtekter for Alta kommune datert Eiendomsskatt 2014 skrives ut etter disse vedtekter ::: &&& Sett inn innstillingen over IKKE RØR LINJA&&& Saksutredning:... &&& Sett inn saksopplysninger under IKKE RØR LINJA&&& Vedlegg: Eiendomsskattevedtekter for Alta kommune Andre saksdok.: Budsjett 2014 Vurdering: Kommunens gjeldende eiendomsskattevedtakter gjelder bare ut 2013, og det må vedtas nye vedtekter for å kunne skrive ut eiendomsskatt i Vedtekten må vedtas før kommunestyret kan behandle budsjett 2014 og økonomiplan Den nye eiendomsskattevedtekten innebærer ingen reelle endringer i forhold til tidligere.... &&& Sett inn saksopplysninger over IKKE RØR LINJA&&& Alta, Bjørn-Atle Hansen Rådmann Arne Dahler Leder budsejtt og innkjøpsavd.

62 Alta kommune Skatte- og innfordringsavdelingen 2. oktober 2013 Side 1 Eiendomsskattevedtekter for Alta kommune Postadresse: Postboks ALTA Besøksadressse: Altagård ALTA Org.nr Bankgiro: Telefon: Telefaks:

63 Alta kommune Skatte- og innfordringsavdelingen 2. oktober 2013 Side 2 INNHOLDFORTEGNELSE INNHOLDFORTEGNELSE... 2 KAP. I SAKKYNDIG NEMND... 3 KAP. II FORBEREDELSE AV TAKSERING... 4 KAP. III GJENNOMFØRING AV TAKSERING... 4 KAP. IV OMTAKSERING OG SÆRSKILT TAKSERING... 6 KAP. V KLAGE... 6 KAP. VI FORSKJELLIGE BESTEMMELSER... 7 Postadresse: Postboks ALTA Besøksadressse: Altagård ALTA Org.nr Bankgiro: Telefon: Telefaks:

64 Alta kommune Skatte- og innfordringsavdelingen 2. oktober 2013 KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold av eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette eiendommer i Altakommune på bakgrunn av forslag fra innleide befaringsmenn. Til å behandle klager velger kommunestyret i medhold av eiendomsskatteloven 20 enten a) en egen klagenemnd, eller b) legger oppgavene med klagebehandlingen til en allerede eksisterende nemnd (for eksempel eventuelt tidligere oppnevnt sakkyndig ankenemnd) Side 3 Den sakkyndige nemnd skal bestå av 3 medlemmer (leder, nestleder og ett medlem). I tillegg velges 7 varamedlemmer. Den sakkyndige ankenemnd skal bestå av 6 medlemmer (leder, nestleder og fire medlemmer). I tillegg velges 8 varamedlemmer. Kommunestyret velger leder og nestleder for hver sakkyndig nemnd og ankenemnd. Valgperioden følger kommunevalgperioden. 1-2 Valgbarhet, inhabilitet og møteplikt. Valgbare og pliktige til å motta valg som medlem av sakkyndig nemnd eller ankenemnd, er de som er pliktige til å motta valg til kommunestyret. Et medlem er inhabil til å delta i taksten når medlemmet: a) selv er eier, panthaver eller leieboer til eiendommen, b) er i slekt eller i svogerskap med en som nevnt under a) i opp- eller nedstigende linje eller sidelinje så nær som søsken, c) er eller har vært gift, partner eller forlovet med, eller er fosterfar eller fostermor eller er fosterbarn til eier, d) er verge for en person som nevnt under a), e) er styrer eller medlem av styret for et selskap, en forening, sparebank, stiftelse eller offentlig innretning f) som er eier, panthaver eller leieboer til eiendommen, g) er medlem av formannskapet. Likedan er et medlem inhabil når andre særegne omstendigheter foreligger som er egnet til å svekke tilliten til vedkommende medlems upartiskhet. Nemnda treffer selv avgjørelse om hvorvidt et medlem er inhabil. 1-3 Medlemmer av den sakkyndige nemnd og sakkyndig ankenemnd plikter å stille til alle møter i de respektive nemnder, med mindre det foreligger lovlig forfall. 1-4 Sakkyndige. 1 Eiendomsskattekontoret engasjerer befaringsmenn i samråd med den sakkyndige nemnd. Nemndene kan be eiendomsskattekontoret tilkalle sakkyndig hjelp til å 1 Når taksering skjer ved sakkyndig nemnd kan det oppnevnes besiktigelsesmenn med sakkyndig kompetanse til å verdsette spesielle typer eiendommer. Hvor det er behov for kompetanse utover dette (for eksempel advokatbistand), kan slike engasjeres iht Postadresse: Postboks ALTA Besøksadressse: Altagård ALTA Org.nr Bankgiro: Telefon: Telefaks:

65 Alta kommune Skatte- og innfordringsavdelingen 2. oktober 2013 avgi veiledende uttalelser på det bygningstekniske, industrielle, maskintekniske, juridiske eller andre områder når dette anses nødvendig. De sakkyndige deltar ikke i selve takseringen og har ingen stemmerett. KAP. II FORBEREDELSE AV TAKSERING Side Skatteavdelingen fungerer som eiendomsskattekantor. Det påligger eiendomsskattekontoret å sørge for alt administrativt og kontormessig arbeid for den sakkyndige nemnd og ankenemnd. 2-2 Eiendomsskattekontoret utarbeider en liste over eiendommer som den sakkyndige nemnd inviteres til å vurdere. Det lages en egen liste over eiendommer som er fritatt etter eiendomsskatteloven 5 og 7. Eiendommer som er fritatt etter 5 skal ikke takseres. Rådmannen bestemmer om eiendommer som er fritatt etter 7 skal takseres. Det bør etableres en egen liste over verk og bruk. 2-3 Eiendomsskattekontoret forbereder takseringen ved å innhente tilgjengelig informasjon om den enkelte eiendom. Eiendomsskattekontoret kan be eieren utlevere opplysninger av betydning for taksten (jf. eiendomsskatteloven 31). KAP. III GJENNOMFØRING AV TAKSERING 3-1 Det påligger lederen av den sakkyndige nemnd, i samarbeid med eiendomsskattekontoret å planlegge og lede arbeidet med takseringen. Eiendomsskattekontorets leder innkalles til alle møter i takstnemndene. Eiendomsskattekontoret berammer møter om takstene i samråd med den sakkyndige nemnd og lager opplegg for besiktigelse i samråd med besiktigelsesmennene. 3-2 Før den alminnelige taksering påbegynnes, drøfter den sakkyndige nemnd retningslinjene for takseringen for å sikre størst mulig ensartethet i vurderingen. Den sakkyndige nemnd skal foreta prøvetaksering for å fastsette prisnivået fortakseringen. Den sakkyndige nemnd kan vedta sjablonger til bruk i takseringen. Sjablongene skal være et hjelpemiddel for å komme fram til eiendommenes omsetningsverdi, og skal ta høyde for at eiendommenes beskaffenhet, anvendelighet og beliggenhet kan virke inn på verdien. Postadresse: Postboks ALTA Besøksadressse: Altagård ALTA Org.nr Bankgiro: Telefon: Telefaks:

66 Alta kommune Skatte- og innfordringsavdelingen 2. oktober 2013 Det skal føres protokoll over forhandlingene i den sakkyndige nemnd. 3-3 Den sakkyndige nemnd er i samarbeid med eiendomsskattekontoret ansvarlig for å gi besiktigelsesmennene informasjon og veiledning om praktiseringen av de alminnelige retningslinjene. Prøvetaksering bør finne sted med så vel nemnda som besiktigelsesmennene til stede for å sikre likeartet praksis. Side Eiendommens eier bør varsles om at takst skal holdes. Varsel kan gis ved å be skattyter gi eller stadfeste opplysninger om eiendommen innen 4 uker, se vedtektene 2-3. Eiendomsskattekontoret fastsetter frist for varsel. 3-5 Eiendommene skal i alle tilfeller befares av en befaringsmann. Sakkyndig nemnd tar stilling til om eiendommene også skal fotograferes (jf. eiendomsskatteloven 31 (5)). Ved taksering av verk og bruk bør fotografering alltid skje. I forbindelse med befaringen utarbeider besiktigelsesmennene forslag til takst. Forslag til takst bør inneholde grunnlagsdata og prinsippene for verdsettelsen. Forslaget bør også nevne særlige forhold som har vesentlig betydning for taksten. Ved taksering av antatte verk og bruk bør takstforslaget også inneholde de opplysninger som er nødvendige for at den sakkyndige nemnd skal kunne ta stilling til om eiendommen kvalifiserer som verk og bruk. Hvis maskiner og tilbehør foreslås medtatt i taksten i medhold av eiendomsskatteloven 4 annet ledd, bør takstforslaget redegjøre for hvorfor vilkårene for dette er oppfylt. 3-6 Den sakkyndige nemnda fastsetter i møte takstene på bakgrunn av de forslag som er utarbeidet av besiktigelsesmennene. Den sakkyndige nemnd tar i forbindelse med fastsettelsen av taksten stilling til om den enkelte eiendom inngår i eiendomsskatteområdet (hvis dette er avgrenset til områder helt eller delvis utbygd på byvis) eller skal beskattes som verk og bruk, samt hvilket tilbehør og ting som skal inngå i taksten, jf eiendomsskatteloven 4 tredje og fjerde punkt, og hvilke eiendommer som skal unntas fra eiendomsskatt etter eiendomsskatteloven 5 (obligatoriske fritak). Det bør utarbeides særskilt forslag for grunn og bygning hvis de eies av forskjellige skatteytere. Besiktigelsesmennene deltar ikke i den sakkyndige nemnds fastsettelse av taksten, men kan møte i nemnda for å presentere sine takstforslag. 3-7 Det skal gis en kort begrunnelse for taksten som ikke kan være kortere enn at det blir mulig for skattyter å forstå hvordan taksten er fastsatt. Begrunnelsen skal inneholde prinsippene Postadresse: Postboks ALTA Besøksadressse: Altagård ALTA Org.nr Bankgiro: Telefon: Telefaks:

67 Alta kommune Skatte- og innfordringsavdelingen 2. oktober 2013 for verdsettelsen, samt hvilke kriterier og grunnlag som er lagt til grunn for den enkelte eiendom. Begrunnelsen kan gis på et skjema som viser hvilke faktiske opplysninger om eiendommen og hvilke sjablongverdier som er brukt. For verk og bruk vil det ofte være behov for en grundigere begrunnelse. Alternativt kan disse opplysninger gis ved en henvisning til besiktigelsesmannens takstforslag. Takstprotokollen skal undertegnes ved avslutningen av hvert møte. Side 6 KAP. IV OMTAKSERING OG SÆRSKILT TAKSERING 4-1 I perioden mellom de alminnelige takseringer kan omtaksering/særskilt taksering av enkelteiendommer foretas etter de retningslinjer og vilkår som fremgår av eiendomsskatteloven 8 A-3, femte og sjette ledd. Fristen for å begjære omtaksering er 1. november i året forut for skatteåret. Den sakkyndige nemnd tar stilling til om vilkårene for omtaksering/særskilt taksering er oppfylt. Verdsettelsen bør skje etter samme prinsipper og samme prisnivå som ved forrige alminnelige taksering. Skattyter orienteres om taksten ved melding om vedtak. For klage gjelder kapittel V. KAP. V KLAGE 5-1 Skattyter kan klage på taksten og/ eller utskrivingen innen seks uker fra det seneste tidspunktet av utsendelse av skatteseddel og kunngjøringen av at eiendomsskattelisten er lagt ut. Klage over takster som er fastsatt av nemnda kan fremmes hvert år i forbindelse med den årlige utskrivingen av eiendomsskatt, dersom det ikke er klaget på samme grunnlag tidligere. 5-2 Selv om klageren har oversittet klagefristen, kan klagen tas under behandling såframt a) parten eller hans fullmektig ikke kan lastes for å ha oversittet fristen eller for å ha drøyd med klage etterpå, eller b) det av særlige grunner er rimelig at klagen blir prøvd. 5-3 Klage over vedtak fattet av eiendomsskattekontoret Postadresse: Postboks ALTA Besøksadressse: Altagård ALTA Org.nr Bankgiro: Telefon: Telefaks:

68 Alta kommune Skatte- og innfordringsavdelingen 2. oktober 2013 Hvis klagen gjelder et vedtak som er fattet av eiendomsskattekontoret i første instans (for eksempel beregning av skatten, tildeling av bunnfradrag etc) kan eiendomsskattekontoret behandle saken og oppheve eller endre vedtaket dersom det finner klagen begrunnet. Hvis eiendomsskattekontoret ikke finner grunn til å gi klager medhold, oversendes sakens dokumenter uten opphold til sakkyndige nemnd. Side Klage over vedtak fattet av den sakkyndige nemnd Ved klage over vedtak fattet av den sakkyndige takstnemnd, oversender eiendomsskattekontoret sakens dokumenter til sakkyndig ankenemnd. 5-5 Ankenemndas behandling Ved klage over taksten skal ankenemnda dra på befaring av eiendommen. 5-6 Ankenemnda utarbeider en protokoll med en kort begrunnelse for vedtaket. Protokollen skal angi hvilket faktum og rettsanvendelse vedtaket bygger på og hvilke verdsettelsesprinsipper som er anvendt ved klage på taksten. Vedtaket må ta stilling til klagerens anførsler. 5-7 Omgjøring til ugunst for skattyter Ankenemnda kan prøve alle sider av saken, og kan omgjøre vedtaket til ugunst for skattyter, jf eiendomsskatteloven 17. Retten til å rette utskrivinga til ugunst for skattyter går tapt om retten ikke er benyttet innen 1. mars året etter utskrivingen. Har feilen sammenheng med at eieren har brutt opplysningsplikten eller plikten til å medvirke til befaring, kan utskrivingen rettes innen tre år fra utgangen av skatteåret. Taksten kan likevel rettes til ugunst for skattyter med virkning framover i tid. 5-8 Klage har ikke oppsettende virkning. KAP. VI FORSKJELLIGE BESTEMMELSER 6-1 Kommunestyret/formannskapet fastsetter godtgjørelsen til nemndsmedlemmer og befaringsmenn. Eiendomsskattekontoret fastsetter godtgjørelsen til sakkyndige som nevnt i vedtektenes 1-4. Eiendomsskattekontoret sørger for utbetaling av godtgjørelsen. Postadresse: Postboks ALTA Besøksadressse: Altagård ALTA Org.nr Bankgiro: Telefon: Telefaks:

69 Alta kommune Skatte- og innfordringsavdelingen 2. oktober Ved første gangs utskriving av eiendomsskatt må alminnelig taksering og utskriving av skatten være avsluttet innen utgangen av juni i skatteåret. Påfølgende år skal eiendomsskatten være utskrevet og skattelisten offentliggjort innen 1. mars i skattåret. Første året bunnfradrag innføres er fristen innen 1. april. 6-3 Eiendomsskattekontoret fører eiendomsskatteliste med slik innhold som nevnt i eiendomsskatteloven 15. Listen skal ligge ute til offentlig gjennomsyn i minst tre uker etter at det er kunngjort at listen er lagt ut. Det kunngjøres i lokalpressen når og hvor utleggelse finner sted. Kunngjøringen skal inneholde opplysninger om fristen for å begjære overtakst (6 uker) og hvem begjæringen skal sendes til. Side 8 Hvert år, samtidig med at eiendomsskattelisten legges ut, sendes skatteseddel til skattyter. 6-4 Eiendomsskatten forfaller til betaling etter de terminer (minimum 2) som kommunestyret fastsetter. Postadresse: Postboks ALTA Besøksadressse: Altagård ALTA Org.nr Bankgiro: Telefon: Telefaks:

70 SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/ Arkiv: 150 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETT 2014 Planlagt behandling: Hovedutvalg for næring,drift og miljø Hovedutvalg for oppvekst og kultur Hovedutvalg for helse- og sosial Eldrerådet Arbeidsmiljøutvalget Råd for funksjonshemmede Ungdomsrådet Administrasjonsutvalget Formannskapet Kommunestyret Administrasjonens innstilling: 1. Det fremlagte forslag til budsjett for 2014 basert på økonomiplanforutsetningene, vedtas med samlet netto ramme til tjenesteområdene på kr Netto rammene fordeles slik mellom tjenesteområdene: Ramme POLITISK VIRKSOMHET RESERVER FELLES STØTTE SAMFUNNSUTVIKLING OPPVEKST OG KULTUR HELSE- OG SOSIAL NÆRINGSFONDS KULTUR DRIFT- OG UTBYGGING SELVKOSTOMRÅDET REVISJONEN HAVNEVESEN KIRKELIG FELLESRÅD Sum bevilgning tjenesteområder For at rammene skal være realistiske, må veksten begrenses. 3. Korsfjord, Leirbotn og Kåfjord skoler legges ned fra høsten Dette gir en innsparing på 3,925 millioner i 2014 og 9,418 millioner fra Innsparingene er innarbeidet i rammene til tjenesteområde 210 og Rammetilskudd og skatt er budsjettert med basis i regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett. Eventuelle endringer som følge av Stortingets budsjettbehandling innarbeides ved budsjettregulering.

71 5. Det avsettes netto 76,324 mill til dekning av renter og avdrag, og netto 2,884 mill til fond ut over den bruk og avsetning til fond som inngår i sektorenes rammer. 6. Det avsettes ikke driftsmidler til investering. 7. Investeringsrammen for 2014 fastsettes til 284,609 mill.kr. herav startlån på 40 mill.kr, avdrag på startlån 16,055 mill, og selvkostinvesteringer 27 millioner. 8. Alta kommunes skattøre for 2014 skal være lovens maksimumssatser. 9. I medhold av eiendomsskatteloven 2 og 3 skal følgende utskrivningsalternativer benyttes for skatteåret 2014: Den generelle skattesatsen som skal gjelde for de skattepliktige eiendommer settes til 5,5. I medhold av eiendomsskatteloven 12 bokstav a differensieres satsene ved at den skattesats som skal gjelde for boliger og fritidseiendommer settes til 2. Takstvedtektene for eiendomsskatt i Alta kommune som vedtas i kommunestyret den i sak /13 videreføres. Skatten skrives ut i fire terminer, jf. eiendomsskatteloven 25 første ledd. I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav a fritas «Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten.» I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav c fritas nyoppførte bygninger som helt eller delvis brukes som bolig i 3 år, eller til kommunestyret endrer eller opphever fritaket. 10. Avgifter vedr. vann, avløp og renovasjon slamtømming og feiing fastesettes slik i følge selvkostberegningene: Pris 2014 ex mva % endring fra 2013 Vann abonnement 1399 kr 4 % Vann forbruk 6,22 kr/m³ 4 % Vann tilknytning kr 0 % Vannmåler Qn 2,5 326 kr 4 % Vannmåler Qn kr 4 % Vannmåler Dn kr 4 % Avløp abonnement kr 6 % Avløp forbruk 8,05 kr/m³ 6 % Avløp tilknytning kr 0 % Renovasjon 140 L 2878 kr 4 % Renovasjon 240 L 3194 kr 4 % Renovasjon 360 L 3641 kr 4 % Slamtømming bolig kr 12 % Slamtømming fritid kr 12 %

72 Feiing 330kr 4 % 11. Foreldrebetaling i barnehagene er fastsatt av staten til kr per måned 12. Forslag til tilskuddssatser for 2014 i forbindelse med beregning av kommunalt tilskudd private barnehager: Små barn: Kr ,0 % = kr Store barn: Kr ,0 % = kr I forslaget er det lagt til grunn tilskuddssatser for 2013, oppjustert med 3,0 %. Oppjusteringen er i samsvar med kommunal deflator. Begrunnelse for å gjøre det på denne måten er at det i budsjett 2014 ikke ligger an til noen vesentlige endringer i kommunal barnehagedrift. 13. Prisen på parkering videreføres med 20 kroner per time inkl mva. 14. Gebyrene for plansaksbehandling og byggesaksbehandling økes med 9% for dekke opp deler av underdekningen i forhold til kostnaden med tjenesten 15. For alle andre avgifter/gebyrer/leier/tjenester økes satsene med 3,0 % dersom det ikke er fattet annet vedtak i løpet av 2.halvår Kommunestyret delegerer til Rådmannen å fordele virkningen av lønnsoppgjøret fra sektor 109 Reserver til de øvrige sektorer. 17. Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til de endringer som er beskrevet i de tekniske vedlegg til driftsbudsjettet. 18. I henhold til plan- og bygningslovens 11-2 rulleres handlingsdelen i kommuneplanens samfunnsdel i henhold til budsjettdokumentets kapittel 6. Formannskapet får fullmakt til å vedta tiltakene når de foreligger tidlig på nyåret Låneopptak. Kommunestyret vil med basis i investeringsbudsjettet for 2014 på i alt 284,609 mill.kr. delegere til rådmannen å foreta ordinære låneopptak på i alt 148,270 mill.kr. I tillegg kommer opptak av lån til videre utlån (formidlingslån) på 40 mill.kr. 20. Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til det fremlagte investeringsbudsjett med rådmannens merknader. Saksutredning: Vedlegg: Rådmannens forslag til årsbudsjett 2014 og økonomiplan Andre saksdok.:

73 Rådmannens innledning: Prosessen med å utarbeide budsjett for 2014 og for økonomiplanperioden startet gjennom Kommunestyrets behandling 24. juni 2013 av sak Foreløpige budsjettrammer På bakgrunn av eksterne tilbakemeldinger samt interne drøftinger er budsjettet for 2014 utarbeidet etter en ny budsjettmal. I den nye malen prøver vi å være mindre tilbakeskuende og beskrivende, og heller ha fokus på fremtidige utfordringer og muligheter. Det vil si at vi ønsker å ha fokus på årene som kommer foran oss, og gjennom dette blikket foreta nødvendige endringer og prioriteringer. Alta kommunes sentrale oppgave er å være samfunnsbygger og en attraktiv og konkurransedyktig tjenesteleverandør, forvalter og arbeidsgiver. Dette ansvaret ivaretas gjennom delegering av ansvar og myndighet fra Kommunestyret, via rådmannen til kommunallederne og videre til virksomhetslederne. Alta kommune har i dag 39 virksomheter fordelt på 3 ulike tjenesteområder. Ambisjonen for budsjettet med handlingsdelen er å tilrettelegge for et tjenestetilbud som tilfredsstiller brukernes ulike behov, og som er innenfor dagens lovverk. Den overordnede målsettingen er å utvikle gode tjenester med fokus på kvalitet, tilgjengelighet og brukermedvirkning. Kommunesektoren står overfor flere utfordringer som begrenser det økonomiske handlingsrommet, slik som usikre finansielle rammebetingelser, økte demografiske kostnader og sentrale styringsreformer. Dermed stilles det krav om å benytte ressursene mest mulig effektivt. Kommunen må ta i bruk nye løsninger for å oppnå effektivisering og andre samfunnsmessige gevinster. Det vil derfor være et kontinuerlig behov for å tilpasse tjenesteproduksjonen til endrede rammebetingelser og arbeide målrettet med innovasjon, tjenesteutvikling og effektivisering. Virksomhetene innen de 3 tjenesteområdene yter tjenester som er svært ulike, men hvor det likevel er behov for samordning og koordinering for å oppnå best mulig tjenestekvalitet og brukertilfredshet. Utfordringene tjenesteområdene står overfor vil være ulike. Innen hvert enkelt tjenesteområde er det nærmere definert i budsjettdokumentet hvilke særskilte utfordringer det enkelte tjenesteområdet står overfor. Utfordringene er i hovedsak definert med bakgrunn i måloppnåelsen i 2012 og 2013, analyse av sentrale nøkkeltall og politiske føringer. Alta kommune vil i årene fremover måtte løse mange nye velferdsutfordringer, samtidig som kommunens økonomiske situasjon forventes å bli strammere. Fremtidens velferdsutfordringer og en stram kommuneøkonomi krever nytenkning og innovasjon. Økt fokus på forebyggende arbeid og tidlig innsats er nødvendig for å sikre optimal utnyttelse av ressursene, noe som vil kommer brukerne til gode gjennom økt kvalitet i tjenestene. Fortsatt satsing på forebygging og tidlig innsats krever økt samhandling på tvers av fag- og tjenesteområder, slik at brukerne i størst mulig grad opplever kommunen som en helhetlig organisasjon. Betydningen av koordinerte tjenester er særlig viktig for brukere med sammensatte behov, og der tjenestene ytes av flere virksomheter og tjenesteområder. God samhandling og samordning er også viktig for å sikre effektiv ressursbruk og innovative og fremtidsrettede løsninger. Alta kommune er blant de første kommunene som tar i bruk en helhetlig løsning innen velferdsteknologi Økt fokus på helhet og samhandling utfordrer den tradisjonelle sektortenkningen, og kan medføre behov for endring i arbeidsprosesser og rutiner. Rådmannen vil i 2014 ha et særskilt fokus på å hente ut samordningsgevinster mellom virksomheter og tjenesteområder. De ansattes kompetanse er avgjørende for at kommunen skal kunne levere tjenester av god kvalitet til brukere og innbyggere. Systematisk kompetanse- og fagutvikling er viktige strategiske virkemidler for å kunne satse på innovasjon og ny teknologi.

74 Arbeidsgiverpolitikken skal sikre at ledere og ansatte har den nødvendige kompetanse for å kunne realisere kommunens mål. Alta kommune er i ferd med å vedta et nytt arbeidsgiverpolitisk dokument, som på kort sikt har hovedfokuset på lederopplæring. I Forbrukerrådets serviceundersøkelse for 2013, var Alta kommune den eneste kommunen i Troms og Finnmark som ble godkjent. Kommunen kom på 23 plass av samtlige kommuner i landet. Denne undersøkelsen gir god inspirasjon til videre jobbing med kvalitetsheving og økt service. Det er videre mye som tyder på at nærværsarbeidet nå begynner å vise resultater. For tiden er nærværet i Alta kommune i underkant av 92 %. Målsettingen for 2014 er et nærvær på 92,5 %. Alta kommunes økonomiske stilling Alta kommunes økonomi er under sterkt press. Kommunens økonomiske situasjon kan oppsummeres med: En reell underdekning i driften på ca 40 mill Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner, spesielt innenfor de store tjenesteområdene som grunnskole og pleie og omsorg. Presset likviditet. Alta kommunes evne til å betale sine økonomiske forpliktelser er blitt svakere år for år. Store investeringer og låneopptak de siste 5 årene. Årsaken til dette er en kombinasjon av: For ambisiøse satsinger både hva angår drift og investeringer i den hensikt å gi befolkningen et best mulig tjenestetilbud og for å videreutvikle kommunen. Befolkningsvekst, som medfører økte behov på en rekke områder. Kommunen har over lengre tid skjøvet omstillingsbehov/strukturendringer foran seg. Over en lengre periode har det vært mulig med et høyt driftsnivå på grunn av regnskaps- og budsjettekniske disposisjoner som; Premieavvik på pensjon Alle frie fond er tilnærmet tømt Forlengelse av avdragstiden på den langsiktige gjelden Momskompensasjon fra investeringer Sammen med et rekordlavt rentenivå har disse forholdene styrket driften med flere titalls millioner over år, og gjort at budsjett og regnskap teknisk har kommet i balanse. Nå er det ikke mer å hente på disse områdene. Behovet for handling i forhold til de økonomiske realitetene er stort. En økonomi under kontroll som forvaltes på en forsvarlig måte er et helt nødvendig redskap for god drift og evne til fornyelse og utvikling over tid. Alta kommune er likevel i den gunstige situasjonen at; Realvekst i frie inntekter for 2014 (2,8 %) Høye frie inntekter gjennom inntektssystemet (bl.a. 140 mill i NN-midler) Gjeld litt over landsgjennomsnittet Et høyt driftsnivå Ikke akkumulerte underskudd fra tidligere år Etter rådmannens vurdering er det fullt mulig for Alta kommune å komme over i ei mer bærekraftig retning når det gjelder den økonomiske utviklingen. Sett opp mot kommunens

75 totale økonomiske ressurser er innstrammingsbehovet på 3 % på kort sikt. Det som imidlertid ikke går lengre er å legge nye tiltak/tilbud oppå den strukturen kommunen har i dag. Fram til i dag har vi klart å omprioritere ressurser innenfor organisasjonen, som ikke har medført redusert kvalitet på tjenestetilbudet. I økonomiplanperioden vil sannsynligvis både ambisjonsnivået og kvaliteten på noen tjenester måtte justeres ned. Det kan bli ei stor utfordring å holde dagens tjenesteproduksjon innenfor alle områdene til Helse og sosial. Målsettingen må være å produsere tjenester som er innenfor lovens krav, samt sette realistiske kvalitetskrav på tjenester som skal produseres. Av hovedgrep som inngår i rådmannens forslag til budsjett 2014 og økonomiplanen for å oppnå økonomisk balanse, kan følgende nevnes: Nedleggelse av 3 skoler fra høsten 2014 Plan for omstrukturering av skolemønstret i sentral Alta i perioden Ny ressursfordelingsmodell for grunnskolen Nye kretsgrenser for grunnskolen Turnus/pleiefaktor innen bistand og omsorg Forsere arbeidet med å få på plass alternativer til de 3 minste sykehjemmene Videre utfasing av kommunalt renhold Ut over dette er det foreslått omprioriteringer/innstramninger innenfor de enkelte tjenesteområdene som i sin helhet går til å styrke budsjettrammene til Helse og sosial. Av økte inntekter foreslås det å justere opp gebyrnivået i forhold til byggesaksbehandling til selvkost. Rådmannen har i tillegg i budsjettdokumentet synliggjort at det ligger et stort inntektspotensial i å øke eiendomsskatten med 2 promille på boliger og 1,5 promille på næringseiendommer og verker og bruk. Til sammen vil dette utgjøre 26 mill. Det økonomiske opplegget for 2014 er meget stramt, men er samtidig både realistisk og gjennomførbart. Det vil være behov for stort fokus på økonomi gjennom hele Vi må allerede fra januar av ha fokus på nøktern drift, og holde igjen pengebruken der det er mulig. I og med at lønn er den aller viktigste nøkkelfaktoren for å lykkes, ønsker rådmannen å få på plass ei ordning med lederstøtte ute i virksomhetene. Mange store virksomheter ute i organisasjonen, og da særlig innenfor omsorg har for lite lederressurser. Vi klarer ikke å løse denne utfordringen ved å ansette flere medarbeidere på kort sikt, og må derfor bruke de ressursene som bl.a. finnes innenfor Fellestjenesten. De eksterne analysene bl.a. av Agenda Kaupang og Kostra viser at Alta kommune bruker lite til administrasjon. Det må diskuteres om organisasjonen har nådd et punkt hvor lite administrativ ressursbruk medfører tap av inntekter/utgifter. Rådmannen fremmer et forholdsvis ekspansivt investeringsbudsjett for økonomiplanperioden. Dersom alle tiltakene gjennomføres vil rente og avdragsbelastningen øke betraktelig. I 2017 vil den øke med 22 mill utover nivået i Dette vil bli ei stor utfordring i forhold til driftsbudsjettet. Hvor mye vi kan investere vil avhenge av hvordan driften av Alta kommune utvikler seg de kommende årene. En betydelig andel av investeringsprosjektene må medføre effektiviseringsgevinster. Alta kommune må investere for å få en mer effektiv infrastruktur, samt for å møte fremtidig vekst. Det er lagt inn betydelige investeringsmidler innenfor grunnskole og omsorg. Kommunestyret skal vedta investeringsbudsjettet for Etter rådmannens vurdering må det gjøres justeringer senere i økonomiplanperioden, når Kommunestyret har gjort endelige valg vedrørende strukturelle tiltak. Det er i rådmannens forslag til investeringsbudsjett ikke lagt inn noen nye spille-/treningsflater ut over arealet i den gamle svømmehallen ved Alta ungdomsskole. Behovet for flere

76 treningsflater er imidlertid betydelig. Det foreligger planer om nye spilleflater på østsiden (Elvebakken/Kaiskuru), ved Bul hallen samt utbygging av Finnmarkshallen. Det må kjøres en prosess frem mot Kommunestyrebehandlingen i desember vedrørende valg av alternativ. Det haster videre med å få en avklaring med Finnmark Fylkeskommune. Av alternativene er rådmannen av den oppfatning at et tilbygg ved Finnmarkshallen i samarbeid med fylkeskommunen vil være det beste. Dette gjelder både i forhold til byggekostnader og drift, samt at anlegget vil ha en god plassering i forhold til brukergruppene. Det er et økende behov for betydelig mellomfinansiering av idrettsanlegg (spillemidler) og andre infrastrukturprosjekt som boligfelt og industriområder. Rådmannen vil i løpet av 2014 ta initiativ til og i samarbeid med Kommunestyret å få på plass en form for handlingsregel når det gjelder nivået på kommunens gjeld, samt totale rente- og avdragsbelastning i driftsbudsjettet. Kommunikasjon med innbyggerne KS har vedtatt en ny digitaliseringsstrategi for kommuner og fylkeskommuner. Strategien fastsetter de viktigste satsningsområdene og målene for kommuner og fylkeskommuner i perioden Mål for digital dialog for kommuner: har nettbaserte tjenester for kommunikasjon med innbyggere og næringsliv, som tilfredsstiller krav til universell utforming har løsninger for sikker pålogging for innbyggeres tilgang til egne opplysninger via nettsidene har automatiserte prosesser der tjenesteområdene henger sammen har tatt i bruk sosiale medier for å fremme dialog, øke informasjonsspredning, krisekommunikasjon og for å styrke lokaldemokratiet har en gjennomtenkt språkbruk i de digitale kanalene Alta kommune har vedtatt at det skal utarbeides en kommunal strategi innen IKT som tar utgangspunkt i KS sin digitaliseringsstrategi i Planstrategi Det er kommet en ny lov og forskrift som stiller krav til kommunene innen beredskap. I den kommunale planstrategien er det planlagt oppjustering av ROS analysen for Alta kommune, slik at kommunen er bedre rustet til å ivareta situasjoner hvor liv og helse står på spill. Alta kommune har de siste årene hatt stort fokus på beredskapsarbeidet for å bedre sikkerheten for våre innbyggere, samt ivareta innbyggerne i de tilfeller ulykker skjer. Dette arbeidet vil også ha fokus i kommende periode, bl.a. med trening i beredskap i form av øvelser. I tillegg pågår arbeidet med å utarbeide en ny Kommuneplan samfunnsdelen, områdeplan for Bukta, oppstart områdeplan for Bossekop, plan for kulturaktiviteter, implementering av Helse og sosialplanen m.fl. Alta, Bjørn-Atle Hansen

77 Rådmann Arne Dahler Leder budsjett og innkjøpsavdelingen

78 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Alta kommune BUDSJETTDOKUMENT RÅDMANNENS FORSLAG TIL ÅRSBUDSJETT 2014 OG ØKONOMIPLAN Offentliggjort Alta kommune ALTA Tlf. :

79 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel

80 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel INNHOLDSOVERSIKT 1. Rådmannens innledning... 5 Alta kommunes økonomiske stilling... 6 Kommunikasjon med innbyggerne... 8 Planstrategi Innstilling til Kommunestyret Forslag til vedtak Budsjett Forslag til vedtak Økonomiplan med handlingsdel Organisering Politisk struktur Administrativ struktur Eierstyring Budsjett og økonomiplan Budsjettprosessen Alta kommunes økonomiske utgangspunkt foran ny planperiode Økonomiske rammer og forutsetninger Driftsbudsjettet Driftsinntekter Driftsutgifter Investeringsbudsjettet Indikatorer for økonomistyring Alta som samfunn Befolkningsfremskrivning og demografi Befolkningsvekst frem til i dag Kommuneplanens handlingsdel Oppfølging av kommuneplanens samfunnsdel; Alta vil Fokusområder i kommuneplanens handlingsdel Fokusområde Arbeid og entreprenørskap Fokusområde Miljø og bærekraftig utvikling Fokusområde Livskvalitet og velferd Fokusområde Kunnskap og kompetanse Fokusområde Nettverk og naboskap

81 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Fokusområde En endringsvillig organisasjon Rullering av kommuneplanens samfunnsdel Tjenesteområdenes driftsbudsjett Tjenesteområde for Felles støtte Tjenestesområde for samfunnsutvikling Tjenesteområde for oppvekst og kultur Tjenesteområde for helse og sosial Tjenesteområde for drift og utbygging Investeringsbudsjett Fellesutgifter Samfunnsutvikling Oppvekst og kultur Helse og sosial Drift og utbygging Selvkostområdet Renter og avdrag Vedlegg Skolenedleggelser Alta kommune Vedlegg nr. 2. Budsjettiltak innenfor området grunnskole Beregning av renter og avdrag Avsetninger til og bruk av fond i driftsbudsjettet Prognose rammetilskudd, skatt og andre frie inntekter i planperioden Selvkostberegninger Tiltaksoversikt for rammeområder ikke gjengitt under driftsbudsjettet

82 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Rådmannens innledning Prosessen med å utarbeide budsjett for 2014 og for økonomiplanperioden startet gjennom Kommunestyrets behandling 24. juni 2013 av sak Foreløpige budsjettrammer På bakgrunn av eksterne tilbakemeldinger samt interne drøftinger er budsjettet for 2014 utarbeidet etter en ny budsjettmal. I den nye malen prøver vi å være mindre tilbakeskuende og beskrivende, og heller ha fokus på fremtidige utfordringer og muligheter. Det vil si at vi ønsker å ha fokus på årene som kommer foran oss, og gjennom dette blikket foreta nødvendige endringer og prioriteringer. Alta kommunes sentrale oppgave er å være samfunnsbygger og en attraktiv og konkurransedyktig tjenesteleverandør, forvalter og arbeidsgiver. Dette ansvaret ivaretas gjennom delegering av ansvar og myndighet fra Kommunestyret, via rådmannen til kommunallederne og videre til virksomhetslederne. Alta kommune har i dag 39 virksomheter fordelt på 3 ulike tjenesteområder. Ambisjonen for budsjettet med handlingsdelen er å tilrettelegge for et tjenestetilbud som tilfredsstiller brukernes ulike behov, og som er innenfor dagens lovverk. Den overordnede målsettingen er å utvikle gode tjenester med fokus på kvalitet, tilgjengelighet og brukermedvirkning. Kommunesektoren står overfor flere utfordringer som begrenser det økonomiske handlingsrommet, slik som usikre finansielle rammebetingelser, økte demografiske kostnader og sentrale styringsreformer. Dermed stilles det krav om å benytte ressursene mest mulig effektivt. Kommunen må ta i bruk nye løsninger for å oppnå effektivisering og andre samfunnsmessige gevinster. Det vil derfor være et kontinuerlig behov for å tilpasse tjenesteproduksjonen til endrede rammebetingelser og arbeide målrettet med innovasjon, tjenesteutvikling og effektivisering. Virksomhetene innen de 3 tjenesteområdene yter tjenester som er svært ulike, men hvor det likevel er behov for samordning og koordinering for å oppnå best mulig tjenestekvalitet og brukertilfredshet. Utfordringene tjenesteområdene står overfor vil være ulike. Innen hvert enkelt tjenesteområde er det nærmere definert i budsjettdokumentet hvilke særskilte utfordringer det enkelte tjenesteområdet står overfor. Utfordringene er i hovedsak definert med bakgrunn i måloppnåelsen i 2012 og 2013, analyse av sentrale nøkkeltall og politiske føringer. Alta kommune vil i årene fremover måtte løse mange nye velferdsutfordringer, samtidig som kommunens økonomiske situasjon forventes å bli strammere. Fremtidens velferdsutfordringer og en stram kommuneøkonomi krever nytenkning og innovasjon. Økt fokus på forebyggende arbeid og tidlig innsats er nødvendig for å sikre optimal utnyttelse av ressursene, noe som vil kommer brukerne til gode gjennom økt kvalitet i tjenestene. Fortsatt satsing på forebygging og tidlig innsats krever økt samhandling på tvers av fag- og tjenesteområder, slik at brukerne i størst mulig grad opplever kommunen som en helhetlig organisasjon. Betydningen av koordinerte tjenester er særlig viktig for brukere med sammensatte behov, og der tjenestene ytes av flere virksomheter og tjenesteområder. God samhandling og samordning er også viktig for å sikre effektiv ressursbruk og innovative og fremtidsrettede løsninger. Alta kommune er blant de første kommunene som tar i bruk en helhetlig løsning innen velferdsteknologi 5

83 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Økt fokus på helhet og samhandling utfordrer den tradisjonelle sektortenkningen, og kan medføre behov for endring i arbeidsprosesser og rutiner. Rådmannen vil i 2014 ha et særskilt fokus på å hente ut samordningsgevinster mellom virksomheter og tjenesteområder. De ansattes kompetanse er avgjørende for at kommunen skal kunne levere tjenester av god kvalitet til brukere og innbyggere. Systematisk kompetanse- og fagutvikling er viktige strategiske virkemidler for å kunne satse på innovasjon og ny teknologi. Arbeidsgiverpolitikken skal sikre at ledere og ansatte har den nødvendige kompetanse for å kunne realisere kommunens mål. Alta kommune er i ferd med å vedta et nytt arbeidsgiverpolitisk dokument, som på kort sikt har hovedfokuset på lederopplæring. I Forbrukerrådets serviceundersøkelse for 2013, var Alta kommune den eneste kommunen i Troms og Finnmark som ble godkjent. Kommunen kom på 23 plass av samtlige kommuner i landet. Denne undersøkelsen gir god inspirasjon til videre jobbing med kvalitetsheving og økt service. Det er videre mye som tyder på at nærværsarbeidet nå begynner å vise resultater. For tiden er nærværet i Alta kommune i underkant av 92 %. Målsettingen for 2014 er et nærvær på 92,5 %. Alta kommunes økonomiske stilling Alta kommunes økonomi er under sterkt press. Kommunens økonomiske situasjon kan oppsummeres med: En reell underdekning i driften på ca 40 mill Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner, spesielt innenfor de store tjenesteområdene som grunnskole og pleie og omsorg. Presset likviditet. Alta kommunes evne til å betale sine økonomiske forpliktelser er blitt svakere år for år. Store investeringer og låneopptak de siste 5 årene. Årsaken til dette er en kombinasjon av: For ambisiøse satsinger både hva angår drift og investeringer i den hensikt å gi befolkningen et best mulig tjenestetilbud og for å videreutvikle kommunen. Befolkningsvekst, som medfører økte behov på en rekke områder. Kommunen har over lengre tid skjøvet omstillingsbehov/strukturendringer foran seg. Over en lengre periode har det vært mulig med et høyt driftsnivå på grunn av regnskaps- og budsjettekniske disposisjoner som; Premieavvik på pensjon Alle frie fond er tilnærmet tømt Forlengelse av avdragstiden på den langsiktige gjelden Momskompensasjon fra investeringer Sammen med et rekordlavt rentenivå har disse forholdene styrket driften med flere titalls millioner over år, og gjort at budsjett og regnskap teknisk har kommet i balanse. Nå er det ikke mer å hente på disse områdene. Behovet for handling i forhold til de økonomiske realitetene er stort. En økonomi under kontroll som forvaltes på en forsvarlig måte er et helt nødvendig redskap for god drift og evne til fornyelse og utvikling over tid. 6

84 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Alta kommune er likevel i den gunstige situasjonen at; Realvekst i frie inntekter for 2014 (2,8 %) Høye frie inntekter gjennom inntektssystemet (bl.a. 140 mill i NN-midler) Gjeld litt over landsgjennomsnittet Et høyt driftsnivå Ikke akkumulerte underskudd fra tidligere år Etter rådmannens vurdering er det fullt mulig for Alta kommune å komme over i ei mer bærekraftig retning når det gjelder den økonomiske utviklingen. Sett opp mot kommunens totale økonomiske ressurser er innstrammingsbehovet på 3 % på kort sikt. Det som imidlertid ikke går lengre er å legge nye tiltak/tilbud oppå den strukturen kommunen har i dag. Fram til i dag har vi klart å omprioritere ressurser innenfor organisasjonen, som ikke har medført redusert kvalitet på tjenestetilbudet. I økonomiplanperioden vil sannsynligvis både ambisjonsnivået og kvaliteten på noen tjenester måtte justeres ned. Det kan bli ei stor utfordring å holde dagens tjenesteproduksjon innenfor alle områdene til Helse og sosial. Målsettingen må være å produsere tjenester som er innenfor lovens krav, samt sette realistiske kvalitetskrav på tjenester som skal produseres. Av hovedgrep som inngår i rådmannens forslag til budsjett 2014 og økonomiplanen for å oppnå økonomisk balanse, kan følgende nevnes: Nedleggelse av 3 skoler fra høsten 2014 Plan for omstrukturering av skolemønstret i sentral Alta i perioden Ny ressursfordelingsmodell for grunnskolen Nye kretsgrenser for grunnskolen Turnus/pleiefaktor innen bistand og omsorg Forsere arbeidet med å få på plass alternativer til de 3 minste sykehjemmene Videre utfasing av kommunalt renhold Ut over dette er det foreslått omprioriteringer/innstramninger innenfor de enkelte tjenesteområdene som i sin helhet går til å styrke budsjettrammene til Helse og sosial. Av økte inntekter foreslås det å justere opp gebyrnivået i forhold til byggesaksbehandling til selvkost. Rådmannen har i tillegg i budsjettdokumentet synliggjort at det ligger et stort inntektspotensial i å øke eiendomsskatten med 2 promille på boliger og 1,5 promille på næringseiendommer og verker og bruk. Til sammen vil dette utgjøre 26 mill. Det økonomiske opplegget for 2014 er meget stramt, men er samtidig både realistisk og gjennomførbart. Det vil være behov for stort fokus på økonomi gjennom hele Vi må allerede fra januar av ha fokus på nøktern drift, og holde igjen pengebruken der det er mulig. I og med at lønn er den aller viktigste nøkkelfaktoren for å lykkes, ønsker rådmannen å få på plass ei ordning med lederstøtte ute i virksomhetene. Mange store virksomheter ute i organisasjonen, og da særlig innenfor omsorg har for lite lederressurser. Vi klarer ikke å løse denne utfordringen ved å ansette flere medarbeidere på kort sikt, og må derfor bruke de ressursene som bl.a. finnes innenfor Fellestjenesten. De eksterne analysene bl.a. av Agenda Kaupang og Kostra viser at Alta kommune 7

85 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel bruker lite til administrasjon. Det må diskuteres om organisasjonen har nådd et punkt hvor lite administrativ ressursbruk medfører tap av inntekter/utgifter. Rådmannen fremmer et forholdsvis ekspansivt investeringsbudsjett for økonomiplanperioden. Dersom alle tiltakene gjennomføres vil rente og avdragsbelastningen øke betraktelig. I 2017 vil den øke med 22 mill utover nivået i Dette vil bli ei stor utfordring i forhold til driftsbudsjettet. Hvor mye vi kan investere vil avhenge av hvordan driften av Alta kommune utvikler seg de kommende årene. En betydelig andel av investeringsprosjektene må medføre effektiviseringsgevinster. Alta kommune må investere for å få en mer effektiv infrastruktur, samt for å møte fremtidig vekst. Det er lagt inn betydelige investeringsmidler innenfor grunnskole og omsorg. Kommunestyret skal vedta investeringsbudsjettet for Etter rådmannens vurdering må det gjøres justeringer senere i økonomiplanperioden, når Kommunestyret har gjort endelige valg vedrørende strukturelle tiltak. Det er i rådmannens forslag til investeringsbudsjett ikke lagt inn noen nye spille-/treningsflater ut over arealet i den gamle svømmehallen ved Alta ungdomsskole. Behovet for flere treningsflater er imidlertid betydelig. Det foreligger planer om nye spilleflater på østsiden (Elvebakken/Kaiskuru), ved Bul hallen samt utbygging av Finnmarkshallen. Det må kjøres en prosess frem mot Kommunestyrebehandlingen i desember vedrørende valg av alternativ. Det haster videre med å få en avklaring med Finnmark Fylkeskommune. Av alternativene er rådmannen av den oppfatning at et tilbygg ved Finnmarkshallen i samarbeid med fylkeskommunen vil være det beste. Dette gjelder både i forhold til byggekostnader og drift, samt at anlegget vil ha en god plassering i forhold til brukergruppene. Det er et økende behov for betydelig mellomfinansiering av idrettsanlegg (spillemidler) og andre infrastrukturprosjekt som boligfelt og industriområder. Rådmannen vil i løpet av 2014 ta initiativ til og i samarbeid med Kommunestyret å få på plass en form for handlingsregel når det gjelder nivået på kommunens gjeld, samt totale rente- og avdragsbelastning i driftsbudsjettet. Kommunikasjon med innbyggerne KS har vedtatt en ny digitaliseringsstrategi for kommuner og fylkeskommuner. Strategien fastsetter de viktigste satsningsområdene og målene for kommuner og fylkeskommuner i perioden Mål for digital dialog for kommuner: har nettbaserte tjenester for kommunikasjon med innbyggere og næringsliv, som tilfredsstiller krav til universell utforming har løsninger for sikker pålogging for innbyggeres tilgang til egne opplysninger via nettsidene har automatiserte prosesser der tjenesteområdene henger sammen har tatt i bruk sosiale medier for å fremme dialog, øke informasjonsspredning, krisekommunikasjon og for å styrke lokaldemokratiet har en gjennomtenkt språkbruk i de digitale kanalene 8

86 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Alta kommune har vedtatt at det skal utarbeides en kommunal strategi innen IKT som tar utgangspunkt i KS sin digitaliseringsstrategi i Planstrategi Det er kommet en ny lov og forskrift som stiller krav til kommunene innen beredskap. I den kommunale planstrategien er det planlagt oppjustering av ROS analysen for Alta kommune, slik at kommunen er bedre rustet til å ivareta situasjoner hvor liv og helse står på spill. Alta kommune har de siste årene hatt stort fokus på beredskapsarbeidet for å bedre sikkerheten for våre innbyggere, samt ivareta innbyggerne i de tilfeller ulykker skjer. Dette arbeidet vil også ha fokus i kommende periode, bl.a. med trening i beredskap i form av øvelser. I tillegg pågår arbeidet med å utarbeide en ny Kommuneplan samfunnsdelen, områdeplan for Bukta, oppstart områdeplan for Bossekop, plan for kulturaktiviteter, implementering av Helse og sosialplanen m.fl. 9

87 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Innstilling til Kommunestyret Forslag til vedtak Budsjett Det fremlagte forslag til budsjett for 2014 basert på økonomiplanforutsetningene, vedtas med samlet netto ramme til tjenesteområdene på kr Netto rammene fordeles slik mellom tjenesteområdene: Ramme POLITISK VIRKSOMHET RESERVER FELLES STØTTE SAMFUNNSUTVIKLING OPPVEKST OG KULTUR HELSE- OG SOSIAL NÆRINGSFONDS KULTUR DRIFT- OG UTBYGGING SELVKOSTOMRÅDET REVISJONEN HAVNEVESEN KIRKELIG FELLESRÅD Sum bevilgning tjenesteområder For at rammene skal være realistiske, må veksten begrenses. 3. Korsfjord, Leirbotn og Kåfjord skoler legges ned fra høsten Dette gir en innsparing på 3,925 millioner i 2014 og 9,418 millioner fra Innsparingene er innarbeidet i rammene til tjenesteområde 210 og Rammetilskudd og skatt er budsjettert med basis i regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett. Eventuelle endringer som følge av Stortingets budsjettbehandling innarbeides ved budsjettregulering. 5. Det avsettes netto 76,324 mill til dekning av renter og avdrag, og netto 2,884 mill til fond ut over den bruk og avsetning til fond som inngår i sektorenes rammer. 6. Det avsettes ikke driftsmidler til investering. 7. Investeringsrammen for 2014 fastsettes til 284,609 mill.kr. herav startlån på 40 mill.kr, avdrag på startlån 16,055 mill, og selvkostinvesteringer 27 millioner. 8. Alta kommunes skattøre for 2014 skal være lovens maksimumssatser. 9. I medhold av eiendomsskatteloven 2 og 3 skal følgende utskrivningsalternativer benyttes for skatteåret 2014: Den generelle skattesatsen som skal gjelde for de skattepliktige eiendommer settes til 5,5. 10

88 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel I medhold av eiendomsskatteloven 12 bokstav a differensieres satsene ved at den skattesats som skal gjelde for boliger og fritidseiendommer settes til 2. Takstvedtektene for eiendomsskatt i Alta kommune som vedtas i kommunestyret den i sak /13 videreføres. Skatten skrives ut i fire terminer, jf. eiendomsskatteloven 25 første ledd. I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav a fritas «Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten.» I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav c fritas nyoppførte bygninger som helt eller delvis brukes som bolig i 3 år, eller til kommunestyret endrer eller opphever fritaket. 10. Avgifter vedr. vann, avløp og renovasjon slamtømming og feiing fastesettes slik i følge selvkostberegningene: Pris 2014 ex mva % endring fra 2013 Vann abonnement 1399 kr 4 % Vann forbruk 6,22 kr/m³ 4 % Vann tilknytning kr 0 % Vannmåler Qn 2,5 326 kr 4 % Vannmåler Qn kr 4 % Vannmåler Dn kr 4 % Avløp abonnement kr 6 % Avløp forbruk 8,05 kr/m³ 6 % Avløp tilknytning kr 0 % Renovasjon 140 L 2878 kr 4 % Renovasjon 240 L 3194 kr 4 % Renovasjon 360 L 3641 kr 4 % Slamtømming bolig kr 12 % Slamtømming fritid kr 12 % Feiing 330kr 4 % 11

89 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Foreldrebetaling i barnehagene er fastsatt av staten til kr per måned 12. Forslag til tilskuddssatser for 2014 i forbindelse med beregning av kommunalt tilskudd private barnehager: Små barn: Kr ,0 % = kr Store barn: Kr ,0 % = kr I forslaget er det lagt til grunn tilskuddssatser for 2013, oppjustert med 3,0 %. Oppjusteringen er i samsvar med kommunal deflator. Begrunnelse for å gjøre det på denne måten er at det i budsjett 2014 ikke ligger an til noen vesentlige endringer i kommunal barnehagedrift. 13. Prisen på parkering videreføres med 20 kroner per time inkl mva. 14. Gebyrene for plansaksbehandling og byggesaksbehandling økes med 9% for dekke opp deler av underdekningen i forhold til kostnaden med tjenesten 15. For alle andre avgifter/gebyrer/leier/tjenester økes satsene med 3,0 % dersom det ikke er fattet annet vedtak i løpet av 2.halvår Kommunestyret delegerer til Rådmannen å fordele virkningen av lønnsoppgjøret fra sektor 109 Reserver til de øvrige sektorer. 17. Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til de endringer som er beskrevet i de tekniske vedlegg til driftsbudsjettet. 18. I henhold til plan- og bygningslovens 11-2 rulleres handlingsdelen i kommuneplanens samfunnsdel i henhold til budsjettdokumentets kapittel 6. Formannskapet får fullmakt til å vedta tiltakene når de foreligger tidlig på nyåret Låneopptak. Kommunestyret vil med basis i investeringsbudsjettet for 2014 på i alt 284,609 mill.kr. delegere til rådmannen å foreta ordinære låneopptak på i alt 148,270 mill.kr. I tillegg kommer opptak av lån til videre utlån (formidlingslån) på 40 mill.kr. 20. Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til det fremlagte investeringsbudsjett med rådmannens merknader. 12

90 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Forslag til vedtak Økonomiplan med handlingsdel Kommunestyret godkjenner at følgende budsjettforutsetninger legges til grunn i økonomiplanen med handlingsdel : 1. Frie inntekter (rammetilskudd/skatter) innarbeides basert på en befolkningsvekst på 1,4 % årlig i planperioden. Befolkningsveksten for hele landet forutsettes å bli 1,3 % årlig i planperioden. Befolkningsprognosen for Alta er basert på videreføring av faktisk vekst Befolkningsveksten for landet bygger på SSBs MMMM befolkningsframskriving fra Prognosen forutsier at vi får en sterkere befolkningsvekst enn landet i aldersgruppene 0-1 år, år og år. 2. Eiendomsskatt forutsettes å gi nominelt 47,7 millioner kroner årlig i planperioden. 3. I tråd med tildelingen for 2014 budsjetteres det ikke med skjønnsmidler i planperioden 4. På grunn av store investeringer og forventet økende rentenivå vil kommunale avgifter fortsette å øke mer enn lønns og prisstigning i årene Arbeidsgivers pensjonsandel er innarbeidet med ca 18,7 % for Vital, 12,2 % for Statens pensjonskasse, og 19,2 % for sykepleieordningen i KLP. Premieavvik i forhold til forventet langsiktig pensjonskostnad framføres etter reglene for føring av pensjonskostnader. 6. For at økonomiplanen skal være realistisk er det nødvendig å gjennomføre strukturtiltak i hele kommunens drift. Veksten i kommunens tilgjengelige ressurser gir ikke rom for å finansiere behovene til en voksende befolkning uten omstilling. 7. Renter og avdragsbelastning er innarbeidet med følgende renter på nye lån: 3,50 % i 2014 og 2015, 4% i 2016 og 5% i Siden vi har 57,6% av lånemassen på fast rente er det ikke satt av midler til rentebuffer. Nye lån tas opp med en gjennomsnittlig avdragstid på 30 år. 8. Investeringene i perioden beløper seg til totalt kr. Herav utlån til videreutlån 160 mill. kr, avdrag på lån til videreutlån 68,183 mill og selvkostinvesteringer 108 millioner kroner. 9. Fra 2014 inntektsføres momskompensasjon investeringer i investeringsregnskapet. Det overføres ingen driftsmidler til investering i planperioden. 10. Det forutsettes at staten dekker reell lønns og prisvekst i økonomiplanperioden. For omregning av renter og avdrag til faste 2014 priser forutsettes det at den gjennomsnittlige lønns og prisvekst i kommunen (kommunal deflator) blir på minimum 3 %. 11. Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til de endringer som er beskrevet i de tekniske vedlegg til driftsbudsjettet. 12. Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til det fremlagte investeringsbudsjett med rådmannens merknader. 13. Økonomiplanen er utarbeidet i faste 2014 priser. 13

91 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Organisering Politisk struktur Alta kommune styres etter formannskapsmodellen. Dette er hovedmodell i kommuneloven og innebærer at formannskapet velges av kommunestyret etter partienes forholdsvise representasjon i kommunestyret. Kommunestyret (35 medlemmer) er kommunens øverste politiske organ. Kommunestyret gjør vedtak på vegne av kommunen så langt ikke annet følger av lov eller delegeringsvedtak. Laila Davidsen (H) er kommunens ordfører. Mandatfordelingen er per slik: Høyre 9, Fremskrittspartiet 4, Kystpartiet 4, Venstre 4, Kristelig folkeparti 1, Arbeiderpartiet 10, Sosialistisk venstreparti 3. 14

92 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Formannskapet (11 medlemmer) utreder og avgir innstilling i de saker som skal behandles i kommunestyret, samt fatter vedtak i de saker hvor kommunestyret har delegert avgjørelsesmyndigheten til formannskapet. Formannskapet er organisert i følgende underutvalg: planutvalg, økonomiutvalg, og administrasjonsutvalg (inkl. 2 ansatte representanter). Alta kommune har tre hovedutvalg, jf. Kommunelovens 10: hovedutvalg for helse og sosial, hovedutvalg for oppvekst og kultur og hovedutvalg for næring, drift og miljø. Hovedutvalgene har også underliggende råd og utvalg. Delegasjon til formannskap, utvalg og råd er gitt i kommunens delegasjonsreglement vedtatt av kommunestyret 11.mars 2013 i sak 15/13. Administrativ struktur Alta kommune er administrativt organisert i en tonivåmodell med to beslutningsnivåer: Rådmannsnivået og virksomhetsnivået. Rådmannen er kommunens øverste administrative leder. Rådmannen leder arbeidet med å forberede saker for folkevalgte organer, og er ansvarlig for at disse er forsvarlig utredet. Rådmannen har videre ansvar for å gjennomføre og iverksette politiske vedtak. Rådmannens ansvar og myndighet er gitt i kommunens delegasjonsreglement vedtatt av kommunestyret 11.mars 2013 i sak 15/13. Rådmannens ledergruppe består av 4 kommunalledere og assisterende rådmann. Disse har rådmannens fullmakt innen sine ansvarsområder. Dette er nærmere beskrevet i rådmannens administrative delegasjon datert 5.april

93 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Virksomhetslederne er ansvarlig for å lede sine respektive virksomheter, innen rammen av de fullmakter som er delegert fra kommunalleder. Dette innebærer at virksomhetsledere har den myndighet som er nødvendig for å sikre tjenesteområdets drift; både når det gjelder personell, økonomi og fag. Avdelingene ledes av avdelingsledere, også disse plassert i nivå 2 i modellen. Ansvarsforhold og myndighet for kommunens virksomhetsledere og avdelingsledere er beskrevet og definert i kommunens overordnede stillingsbeskrivelser. Eierstyring Alta kommune har opprettet egne selskaper og er interessent i selskaper sammen med andre instanser, privatpersoner og organisasjoner. Selskapene er opprettet for å utføre tjenester som kommunen har et ansvar for, og som videre tilbys egne innbyggere og næringslivet. Valg av selskapsform er vurdert og vedtatt av kommunestyret. Alta kommune s eierskapsmelding ble vedtatt av kommunestyret den Eierskapsmeldingen viser forskjellen mellom de ulike selskapsformene, hvilken eierstrategi det enkelte selskap her og størrelsen på eierskapet. Økonomiske overføringer til de selskapene som på kommunens vegne sørger for at lovpålagte eller kontraktsmessige forpliktelser ivaretas, er innarbeidet i økonomiplanen. Nedenfor vises en oversikt over de eierinteresser Alta kommune har, enten i form av KF, IKS, AS eller andre samarbeidsformer. 16

94 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Interkommunalt samarbeid og selskap etter kommuneloven 27 Samarbeid i henhold til kontrakt (formløst samarbeid) Samarbeid med Loppa kommune innen landbruk Interkommunalt lærlingekontor Interkommunalt samarbeid etter kommuneloven 27 Alta Krisesenter (Alta og Loppa) Vest Finnmark Regionråd RSK Vertskommunesamarbeid etter kommuneloven 28 b og 28 c Ingen Kommunale foretak (KF) Alta Havn KF Interkommunale selskaper (IKS) Interkommunalt arkiv IKA Finnmark IKS Aurora Kino IKS Kusek IKS VEFAS IKS Aksjeselskap Allta Sami Giellaguovddas AS Alta Fiskeriservice AS Alta Idrettspark Alta Industribygg AS (Forvaltes av Alta Havn KF) Aksis Eiendom AS Origo Nord AS Nordlysbadet AS Nordlysattraksjonen AS Stiftelser Stiftelsen Utleieboliger Samvirkeforetak/ Andelslag A/L Alta Boligbyggerlag A/L Biblioteksentralen A/L Galvano Stans A/L Kvalfjord Vannverk A/L Langfjordbotn Samfunnshus A/L Leirbotn Samfunnshus Vefik IKS Verdensarvsenter for Bergkunst- Alta Museum IKS Den Nordenfjeldske Bykreditt forening Finnmark Enøksenter AS Finnmarkshallens Driftsselskap Hammerfest Turist AS Kommunekraft AS Komsa Parkering AS Northern Research institute Alta AS Sagat AS Alta bomselskap AS Stiftelsen Alta helsebad A/L Lerresfjord Grendehus A/L Student Samfunnshuset A/L Talvik Samfunnshus Nord Norsk Student og elevhjem KLP Egenkapitalinnskudd Alta Kraftlag Konsern/selskap i familie Aurora Kino IKS sine selskaper Vefas Retur AS 17

95 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Budsjett og økonomiplan. Budsjettprosessen Alta kommune har en administrativt styrt budsjettprosess ved at rådmannen hvert år utarbeider forslag til budsjett og økonomiplan. Rådmannens endelige forslag presenteres for formannskapet i begynnelsen av november. Forslaget sendes også til hovedutvalg, eldreråd, rådet for funksjonshemmede og ungdomsrådet der disse inviteres til å komme med innspill. Til formannskapets møte i slutten av november foreligger de ulike innstillinger til vedtak evt. endring i forhold til rådmannens innstilling. Formannskapet legger deretter sitt forslag ut på høring i 14 dager før saken skal behandles i kommunestyret. De ulike innkomne forslag til justeringer av rådmannens forslag blir også offentliggjort samtidig. Til sist er det de folkevalgtes prioriteringer og vedtak i kommunestyret i desember som avgjør hva som blir Alta kommune s mål og rammer for de neste fire årene. Alta kommunes økonomiske utgangspunkt foran ny planperiode Det er mange utfordringer knyttet til at kommunene kan drive en rasjonell, mer langsiktig planlegging i forhold til å løse kommunens samfunnsoppgaver og ivareta en god økonomiforvaltning. De sikre pengeoverføringene fra staten kommer i dag bare ett og ett år ad gangen. Disse kommer hvert år i Statsbudsjettet som legges frem i oktober. Offentlig sektor er under press både mht. økonomi og hvilke oppgaver som skal utføres i offentlig regi vs. privat regi. Dette utfordrer enhver kommune på omstillingsevne og oppfinnsomhet mht. å finne nye løsninger og hele tiden opprettholde et visst økonomisk handlingsrom. Prosessen med å utarbeide budsjett for 2014 og økonomplan for perioden startet gjennom Kommunestyrets behandling av sak 61/13 Foreløpige budsjettrammer Saken synliggjorde at Alta kommunes økonomi var under sterkt press. For å fremme et budsjett og en økonomiplan i minimum balanse var innsparinger eller merinntekter på minimum 25,5 millioner i 2014 nødvendig. For å oppnå et netto driftsresultat på 3 % manglet man ca 43 millioner for 2014 med dagens driftsnivå. Foreløpige rammer for 2014 var utarbeidet på basis av de føringer som lå i vedtatt økonomiplan for , kommuneproposisjonen 2014, og vedtak i kommunestyret så langt i Prognosene for skatt og rammetilskudd etter kommuneproposisjonen 2014, ga Alta kommune ca. 15,4 millioner i økt skatt og rammetilskudd ut over det som lå i vedtatt økonomiplan. Foreløpige rammer var basert på denne prognosen. Økonomiplanen for forutsatte nedlegging av 4 skoler, med tilhørende innsparinger både i tjenesteområde for oppvekst og kultur og tjenesteområde for drift og utbygging. Til sammen kr. 9,5 million. Kommunestyret har vedtatt at ingen skoler skal legges ned. Dette har medført at disse innsparingene har blitt tilbakeført. Behovet for innsparinger er dermed en uløst oppgave ved 18

96 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel inngangen til nytt budsjettår. Rådmannen fremmer derfor ett nytt forslag om skolenedleggelser i sitt forslag til budsjett 2014 og økonomiplan med handlingsdel Økonomiske rammer og forutsetninger I økonomiplanen er driftsbudsjettet for perioden lagt frem i faste 2014-priser. Det er innarbeidet en årlig realvekst i frie inntekter basert på forventet befolkningsvekst. Investeringsbudsjettet er presentert i faste 2014-priser. De økonomiske rammene for økonomiplanen bygger på rammene fra vedtatt Økonomiplan , endringer som følge av statsbudsjett 2014, politiske vedtak om endringer, og rådmannens forslag til nye tiltak. Deflatoren (lønns- og prisvekst) for kommunesektoren er satt til 3 prosent. Det er lagt til grunn en lønnsvekst på 3,5 % og en prisvekst på 2 % i Endringene som følger av Statsbudsjett 2014 gir landets kommuner 320 mrd. kroner. Veksten på de frie inntektene for kommunene er på 4,3 mrd. kroner. For Alta kommune gir dette en økning i de frie inntektene på ca 63 millioner i forhold til anslag regnskap Av dette går vel 31 millioner til lønns og prisjustering av budsjettet, ca 7 millioner går til dekning av økning av pensjonskostnader ut over lønnsvekst, og ca 3,5 million går til finansiering av nye og/eller endrede oppgaver i følge statsbudsjettet. Den resterende vekst er i hovedsak brukt til å finansiere iverksatte, men ikke finansierte tiltak. Rådmannens vurdering er at det ikke er rom for økt aktivitet eller nye tiltak utover det som allerede er vedtatt gjennom Økonomiplan og enkeltsaker vedtatt etter dette. Inntektsveksten skal blant annet dekke: Økte pensjonskostnader Fullfinansiering av reformer Eldreomsorg med økt behov for nye heldøgnsplasser og ressurskrevende tjenester, lokalmedisinsk senter, utbygging av det forebyggende arbeidet og hjemmetjenester mv. Økte kostnader i forhold til å opprettholde målet om full barnehagedekning Utviklingen i de frie inntektene er avgjørende for kommunens økonomiske handlefrihet og utviklingen i tjenestetilbudet. De siste års omlegging av inntektssystemet har bidratt til endrede økonomiske rammebetingelser. Prognoser fra KS tilsier at kommunesektoren også i tiden fremover vil stå overfor utfordringer som begrenser det økonomiske handlingsrommet. Dette innebærer at det er nødvendig å ha fokus på effektivisering, omstilling og tilpasning av tjenesteproduksjonen til endrede rammebetingelser. Forutsetningene i dette handlingsprogrammet gjør at rådmannen mener det er nødvendig å foreslå innsparinger fra og med Det er lagt til grunn innsparinger på henholdsvis 17,5 mill i 2014, og 23 mill de neste årene i perioden. Innsparingene er innarbeidet i rådmannens budsjettforslag. Rådmannen har signalisert at målsettingen for arbeidet med budsjett 2014 har vært å legge fram et budsjettforslag i minimum balanse. Netto driftsresultat er slik i planperioden: 19

97 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Netto driftsresultat Justering for selvkost Netto driftsresultat ex selvkost Netto driftsresultat % 0,11 % 0,85 % 0,57 % 0,92 % Justering for selvkost % 0,18 % 0,19 % 0,11 % 0,09 % Netto driftsresultat ex selvkost % 0,29 % 1,03 % 0,68 % 1,02 % Med et driftsbudsjett som har passert 1,5 milliarder, så balanserer kommunen på en økonomisk knivsegg. Vi setter av midler til bufferfond hvert år i planperioden, men ikke nok til at økonomien er friskmeldt. Kort om de store linjer i driftsbudsjettet: Vi kar lagt til grunn en forsiktig økning i rentenivå i planperioden. Se detaljer i vedlegg i dokumentets siste kapittel. Alle ordinære poster til kjøp av varer og tjenester er justert opp med forventet prisstigning på 2 %. Poster som skal dekke en kombinasjon av varer og lønn til ansatte er oppjustert med kommunal deflator 3 %. Alle gebyrer, og andre inntekter er i hovedsak oppjustert med 3 %. Det er lagt til grunn at lønnsveksten blir på 3,5 % i 2014, og det er avsatt midler til å dekke dette under 109 reserver. Der er det også satt av 7 millioner til økte pensjonskostnader, med utgangspunkt i statsbudsjettet varsel om økning av kommunesektorens pensjonskostnader med 1,75 milliarder ut over det som dekkes av deflator. Som varslet i forrige økonomiplan, så vokser gebyrene innenfor selvkost mer enn lønns og prisstigningen, på grunn av store investeringer. Tilknytningsgebyrene økes ikke. For en standard bolig på 120 m2 beregnes økningen samlet sett til 390 kroner (4,68%) Økning Økning % Feiing ,10 % Vann abonnement ,01 % Vann 120m ,18 % Avløp abonnement ,99 % Avløp 120 m ,94 % Renovasjon ,01 % Total ,68 % For abonnenter med slamtømming i stedet for avløp, vil prisen øke med 442 kroner (5,98%) fordi kostnadene til slamtømming, og dermed også prisen til brukerne, øker mer enn de øvrige kommunale avgiftene. 20

98 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Driftsbudsjettet ØKONOMISK HOVEDOVERSIKT - DRIFT Regnskap 2012 Oppr bud 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Brukerbetaling (48 264) (48 963) (52 452) (52 374) (52 374) (52 374) Andre salgs og leieinntekter ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) Overføringer med krav til motytelse ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) Rammetilskudd ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) Andre statlige overføringer (36 478) (27 853) (31 122) (31 122) (31 122) (31 122) Andre overføringer (446) (259) (435) (435) (435) (435) Skatt på inntekt og formue ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) Eiendomsskatt (46 282) (44 000) (47 881) (46 486) (45 132) (43 818) Andre direkte og indirekte skatter (271) (200) (200) (200) (200) (200) SUM DRIFTSINNTEKTER ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj. inngår i komm.tj.prod Kjøp av tj. som erstatter komm.tj.prod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter SUM DRIFTSUTGIFTER BRUTTO DRIFTSRESULTAT (38 109) (42 404) (25 860) (45 871) (52 021) (65 974) Renteinntekter og utbytte (25 490) (22 350) (27 210) (28 210) (29 210) (30 210) Mottatte avdrag på utlån (366) 0 SUM EKSTERNE FINANSIERINGSINNTEKTER (25 856) (22 350) (27 210) (28 210) (29 210) (30 210) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdragsutgifter Utlån 0 SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER RESULTAT EKSTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Motpost avskrivninger (52 033) (49 958) (51 793) (52 457) (53 372) (54 430) NETTO DRIFTSRESULTAT (24 432) (8 882) (1 718) (13 200) (8 989) (14 643) Bruk av tidligere års regnskapsm. Mindreforbruk (17 095) Bruk av disposisjonsfond (847) Bruk av bundne fond (7 810) (2 350) (4 658) (4 938) (3 720) (3 761) SUM BRUK AV AVSETNINGER (25 752) (2 350) (4 658) (4 938) (3 720) (3 761) Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnskapsmessig merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond SUM AVSETNINGER REGNSKAPSMESSIG MERFORBRUK/MINDREFORBRUK (12 775) Driftsinntekter Gebyrer, brukerbetalinger og andre salgsinntekter I økonomplanen er det ikke lagt opp til økninger i brukerbetalinger og gebyrer utover det som følger av generell lønns- og prisvekst, selvkostkalkyler og lover og forskrifter. Unntaket er gebyrene for byggesaksbehandling og plansaksbehandling, her vil det bli foretatt en gjennomgang av selvkostberegningene, og gebyrene økes mer enn lønns og prisstigning for å dekke en større del av kostnaden ved tjenesten. 21

99 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Utgangspunktet for all forvaltning er at innbyggerne ikke kan pålegges å yte til fellesskapet uten at dette er hjemlet i lov (legalitetsprinsippet). Der Alta kommune er forvalter eller eier av varer eller tjenester som innbyggerne er forpliktet til å benytte seg av, kreves det følgelig lovhjemmel for å kunne kreve betaling. Brukerbetaling i forhold til sykehjemsopphold, oppholdsbetaling i barnehager m.m. reguleres i henhold til de til enhver tid gjeldende lover, forskrifter og statsbudsjett. Selvkostområdene følger de føringer som er gitt i Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale tjenester. Selvkostområdene omfatter vann, avløp, slamtømming, renovasjon og feiing. For gebyrer innenfor VAR området foretar kommunen etterkalkulasjoner (selvkostregnskap). Dette besørger at inntektene ikke overstiger kommunens selvkost. Eventuelle overskudd eller underskudd føres mot fond. Innenfor selvkostområdene er de kommunale gebyrene foreslått økt slik for 2014: Avløp 6 % Vann 4 % Renovasjon 4 % Slam 12 % Feiing 4 % Maksimalpris for foreldrebetaling i barnehage er fastsatt av staten til kr 2360 per måned i Dette innebærer en realreduksjon på 45 kr/mnd, og tilsvarer kroner Små barn: Kr ,0 % = kr Store barn: Kr ,0 % = kr I forslaget er det lagt til grunn tilskuddssatser for 2013, oppjustert med 3,0 %. Oppjusteringen er i samsvar med kommunal deflator. Begrunnelse for å gjøre det på denne måten er at det i budsjett 2014 ikke ligger an til noen vesentlige endringer i kommunal barnehagedrift. Overføringer Overføringsinntekter har en budsjettramme på 167 mill. Her er sykelønnsrefusjon budsjettert med 49,2 mill, dette er på samme nivå som revidert budsjett I tillegg er momskompensasjon drift budsjettert her, med til sammen kr. 17,5 millioner. I denne posten inngår også en rekke tilskudd fra stat, fylkeskommune, andre kommuner og private, hvorav refusjon for utgifter til ressurskrevende tjenester er det største enkelttilskuddet. Merk at momskompensasjon fra investeringer flyttes fra drift til investering med virkning fra Dette utgjør 6,6 millioner i opprinnelig budsjett 2013 Skatt, rammetilskudd og andre overføringsinntekter Kommunenes inntektssystem består av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør sammen med momskompensasjon på landsbasis rundt 80 pst. av kommunesektorens samlede inntekter. Dette er inntekter som kommunene kan rå fritt over, uten andre føringer fra staten enn 22

100 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel gjeldende lover og regelverk. For 2014 er det lagt opp til en reell vekst i de frie inntektene på 1,7 % regnet ut fra anslått inntektsnivå i 2013 i revidert nasjonalbudsjett Innlemminger i rammetilskuddet for 2014: Videreføring av foreldrebetaling i barnehager Økt kommunal egenandel i statlige barneverninstitusjoner Statlig tilsyn med barn i fosterhjem Opptrapping av ikke-kommunale barnehager fra 92 % til 96 % Opptrapping mot to barnehageopptak (lovfestet rett til barnehageplass foreslås endret fra barn født før 1.9. til barn født før 1.11) Innføring av valgfag på 9. og 10. trinn For 2013 er prognosen for sum rammetilskudd og skatt beregnet til kr For 2014 er rammetilskudd og skatt beregnet til kr Dette medfører at vi får en økning i våre frie inntekter på 62,892 mill. Sum skatt og rammetilskudd: c Rammetilskudd Skatt Eiendomsskatt Totalt Rammetilskuddet er delt inn i flere ulike deler og for Alta kommune ser beregningen slik ut: Innbyggertilskudd Utgiftsutjevning INGAR (1 198) (1 213) (1 213) (1 213) (1 213) Saker særskilt fordeling Nord-Norges tilskudd Skjønn Andre Inntektsutjevning Sum rammetilskudd Innbyggertilskuddet Innbyggertilskuddet, inkludert utgiftsutjevningen, er basert på innbyggertall per 1. juli 2013 ( innbyggere). Innbyggertilskuddet blir i utgangspunktet fordelt mellom kommunene med ett likt beløp 23

101 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel per innbygger, deretter skjer det en omfordeling mellom kommunene gjennom utgiftsutjevningen på grunn av ulikheter i behovene i den enkelte kommune. Fordelingen i befolkningen ser per 1. juli 2012 og 1. juli 2013 slik ut: 0-1 år 2-5 år 6-15 år år år år år Over 90 år Oversikten viser at vi har økning i alle aldersgrupper med unntak av gruppen 6-15 år og de over 90 år. Utgiftsutjevningen over tid: Utgiftsutjevningen i kr Gjennomsnittlig beregnet utgiftsbehov per innbygger Kostnadsindexen 1,01 1,03 1,03 1,02 1,03 Det er store kostnadsforskjeller kommunene imellom når det gjelder produksjon av tjenestetilbud. Gjennom utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal kommunene i prinsippet få full kompensasjon for de kostnadsforskjellene de selv ikke kan påvirke. Det gjelder for eksempel aldersfordelingen, levekår og bosettingsmønster. Denne kompensasjonen skjer i praksis gjennom kostnadsnøkkelen, som består av ulike kriterier med vekter. Utgiftsutjevningen er en ren omfordeling det som blir trukket inn fra noen kommuner blir delt ut igjen til andre kommuner. Vår indeks tilsier at vi for 2014 har ett beregnet utgiftsbehov som ligger 3 % over landsgjennomsnittet. Det betyr at Alta kommune er en mer kostnadskrevende kommune å drive enn landsgjennomsnittet, og det blir vi kompensert for gjennom utgiftsutjevningen. Beregningen for Alta kommune viser at innbyggertilskuddet med utgiftsutjevningen øker fra 2013 til 2014 med 36,5 million. Videre i planperioden vil innbyggertilskuddet øke på grunn av befolkningsvekst, men på grunn av ulik vekst i forskjellige alderssegmenter i forhold til landet, så forventes utgiftsutjevningen å gå ned. Vi blir mer lik en gjennomsnittskommune over tid. Ingar Inntektsgarantiordningen tar utgangspunkt i endringen i totalt rammetilskudd på nasjonalt nivå, målt i kroner per innbygger, og er utformet slik at ingen skal ha en vekst i rammetilskuddet fra ett år til det neste som er lavere enn 300 kroner under beregnet vekst på landsbasis i kroner per innbygger. INGAR beregnes ut fra tallet på innbyggere per 1. juli Ordningen blir finansiert ved ett likt trekk per innbygger i alle kommunene. Endringer som blir omfattet av INGAR er systemendringer, innlemminger av øremerkede tilskudd, endring i regionalpolitiske tilskudd, endring i folketallet og sammensetninger, samt endringer i kriteriedata. Alta bidrar med 1,3 millioner til finansiering av ordningen i Nord-Norges tilskuddet Nord-Norges tilskuddet er ett særskilt regionalpolitisk virkemiddel. Tilskuddet skal bidra til å gi kommuner i Nord-Norge muligheter til å gi ett bedre tjenestetilbud enn kommuner ellers i landet. Tilskuddet skal også bidra til å gjøre det mulig med en høy sysselsetting i områder med et konjunkturavhengig næringsliv. Tilskuddet er beregnet ut fra en lik sats per innbygger, som blir differensiert mellom ulike geografiske områder. Satsene er prisjusterte og folketallet per 1. januar 24

102 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel ligger til grunn. Kommuner i Finnmark har en langt høyere sats per innbygger enn de andre kommunene som mottar regionalpolitiske tilskudd, slik som kommuner i Troms, Nordland og Namdalen. Skjønn Skjønnstilskudd blir brukt for å kompensere for spesielle, lokale forhold som ikke blir fanget opp i den faste delen av inntektssystemet. Det er fylkesmannen i Finnmark som årlig fordeler skjønnsmidlene for kommunene i Finnmark. Alta kommune har hatt en relativt lav andel av midlene de siste årene. For 2014 blir ikke Alta kommune tildelt skjønnsmidler, denne forutsetningen er lagt til grunn for hele økonomiplanperioden. Inntektsutjevningen Inntektsutjevningen skal jevne ut forskjeller i skatteinntekter mellom kommunene. Det betyr at skattesvake kommuner, som Alta, som har skatteinntekter under landsgjennomsnittet, blir kompensert for 60 pst av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Kommuner med skatteinntekter under 90 pst av landsgjennomsnittet (som Alta) blir i tillegg kompensert for 35 pst av differansen mellom egne skatteinntekter og 90 pst av landsgjennomsnittet. Inntektsutjevningen for hver kommune blir beregnet fortløpende, og utbetales ti ganger i året, etter hvert som skatteinngangen er klar. Inntektsutjevningen blir betalt ut sammen med rammetilskuddet. Endelig fordeling av rammetilskuddet til kommunene vil ikke være klar før i februar 2014, når endelige skattetall er klar. Skatteinntekter Skatteinntekter Ovenstående tabell viser utviklingen i kommunens skatteinntekter. Alta kommune er en minsteinntektskommune og budsjetterer i henhold til prognosene i inntektssystemet. Statsbudsjettet beregner skatteinntekter og inntektsutjevning til kommunene basert på de siste befolkningstall de har tilgjengelige fra SSB, men for kommuner med befolkningsendring, så er ikke dette nødvendigvis riktige forutsetninger. Siden inntektsutjevningen faktisk blir beregnet på basis av innbyggertall 1.1. i budsjettåret, har rådmannen lagt prognose for dette til grunn. Det er forutsatt et folketall i Alta på per (økning på 270 fra ). Videre har rådmannen lagt til grunn at veksten i skatteinntekter både på landsplan og lokalt blir på 4,3 %. Dette er 1 prosentpoeng høyere enn i statsbudsjettet, men rådmannen mener dette er en realistisk forutsetning basert på forventet lønnsvekst på 3,5 % og befolkningsvekst på 1,3 %. Målt i skatteinntekter PER INNBYGGER forutsetter rådmannen en vekst på 3,0 %. Dette er 0,2 prosentpoeng høyere enn forutsetningen i statsbudsjettet. Bruk av prognose for faktisk befolkning , og justering av skattevekst medfører at rådmannen budsjetterer med 5 millioner mer fra skatt og inntektsutjevning til Alta kommune enn forutsetningen i statsbudsjett Eiendomsskatt Den eneste inntektskilden av betydning kommunen selv kan bestemme over er eiendomsskatten. Kommunestyret har vedtatt en skattelegging av verker og bruk med 5,5 promille og for øvrige 25

103 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel eiendommer 2 promille. Skattesatsen var sist vedtatt i Prognosen for eiendomsskatt i faste 2014 kroner for perioden utgjør: Eiendomsskatteinntekter Selv om signalene fra Kommunestyret er å ikke øke eiendomsskatten, vil rådmannen likevel synliggjøre de muligheter og det inntektspotensialet som ligger i det å øke skattesatsene. Boliger har i dag en skattesats på 2 promille. Ved å øke denne til 4 promille så vil dette gi Alta kommune en økt eiendomsskatt på 17,7 mill. Verker, bruk og næring har i dag en skattesats på 5,5 promille. Ved å øke denne til 7 promille så vil dette gi Alta kommune en økt eiendomsskatt på 8,2 mill. En økning av skattesatsene for eiendomsskatten vil kunne gi Alta kommune en inntektsøkning på totalt ca. 26 mill. Finansinntekter Renteinntektene forventes å øks, hovedsakelig på grunn av at vi låner ut 40 millioner i startlån hvert år. Renteinntekter fra kommunens ordinære likviditet vil videreføres, eller gå litt ned som følge av anstrengt likviditet og lavt netto driftsresultat. I hovedsak består finansinntektsposten av renter på kommunens bankinnskudd, samt renter av kraftfond, startlån, næringslån og utbytte. Driftsutgifter Lønns- og pensjonskostnadene Statsbudsjettet legger opp til en lønnsvekst på 3,5 prosent for Dette er også lagt til grunn ved beregning av lønnsvekst for Arbeidsgivers andel av pensjonskostnadene for 2014 er budsjettert med 18,69 prosent for hoveddelen av kommunens ansatte. Ansattes andel er på 2 prosent. Informasjonen fra kommunens pensjonsleverandører, tilsier høyere pensjonskostnader for I statsbudsjettet er det beregnet at kommunesektorens bokførte pensjonskostnader vil øke med 1,75 milliard ut over det som dekkes over lønns og prisstigning. Får Alta vil dette utgjøre ca 7 millioner. Dette er kostnader som må dekkes av den generelle økningen i de frie inntektene. Ny pensjonsdom i arbeidsretten medførte at Alta kommune fikk en pensjonsøkning på kr. 3,4 million fra og med Pensjonsdommen medførte at alle arbeidsgivere innenfor KS' tariffområde måtte sørge for at alle ansatte fra 21. juni 2013 ble innmeldt i tjenestepensjonsordningen og/eller opprettholdt sitt medlemskap i denne, uavhengig av hvilken stillingsstørrelse vedkommende hadde. Det betyr at alle ansatte, uansett stillingstørrelse nå er meldt inn i kommunens pensjonsordning. Tidligere var vilkåret for innmelding 14 timers gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid. Det er kommet en ny bestemmelse om uønsket deltid i arbeidsmiljølovens 14-4a og 14-4b som trer i kraft fra Den nye bestemmelsen sier at deltidsansatte som de siste 12 måneder jevnlig har arbeidet utover avtalt arbeidstid, har rett til stilling tilsvarende faktisk arbeidstid i denne 26

104 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel perioden, med mindre arbeidsgiver kan dokumentere at behovet for merarbeidet ikke lenger foreligger. Tolvmånedersperioden skal beregnes med utgangspunkt i det tidspunkt arbeidstaker fremmet sitt krav. Bestemmelsen må tas hensyn til i vurderingen ved bruk av ekstravakter/tilkallingsvikarer allerede høsten Vår pensjonsleverandør DNB har besluttet å avvikle den offentlige tjenestepensjonsordningen. Bakgrunnen for beslutningen er de stadig strammere krav og reguleringer i bank- og forsikringsbransjen i kombinasjon med den krevende konkurransesituasjonen innenfor offentlig tjenestepensjon. For Alta kommune så betyr dette at det må igangsettes en prosess for overgang til ny pensjonsleverandør. Denne prosessen vil starte opp så fort som mulig, med sikte på skifte av leverandør pr Med utgangspunkt i en forventet lønnsvekst på 3,5% er det avsatt ca 33 millioner til å dekke virkningen av lønnsoppgjør Det er også satt av 7 millioner til å dekke den varslede veksten i pensjonskostnader (jf. Statsbudsjettet). Lønnsreserven vil bli fordelt til tjenesteområdene i henhold til faktisk virkning av lønnsoppgjøret. Varer og tjenester Kjøp av varer og tjenester som inngår i er prisjustert med forventet prisvekst 2 %. Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon er prisjustert med kommunal deflator 3 %. Overføringer Overføringer inneholder poster som mva, overføring til staten (samhandlingsreformen), overføringer til IKS (kino og museum), kirkelig fellesråd, sosialhjelp, næringstilskudd, spillemidler med mer. For 2014 er denne posten 91,5 millioner. Finansutgifter Posten inneholder kommunens rente og avdragsutgifter, samt utlån og andre finansutgifter. Kommunens finansforvaltning reguleres gjennom en egen forskrift om kommuners finansforvaltning. I tillegg har kommunestyret vedtatt ett eget finansreglement. Dette reglementet omfatter plassering og forvaltning av ledig likviditet, gjeldsporteføljen og øvrige finansieringsavtaler samt plassering og forvaltning av langsiktige finansielle aktiva. Finansreglementet gjelder hele den kommunale virksomhet, inkludert kommunale foretak etter kommunelovens kapittel 11 og interkommunale samarbeid etter kommunelovens 27. Av den totale lånemasse på 1,424 milliarder. kroner pr vil 57,6 % være på fast rente. Bindingstiden for en del av lånene går ut i Kr. 603,5 mill kroner eller 42,4 % vil være på flytende rente. Renten på disse lånene varierer fra kredittinstitusjon til kredittinstitusjon. 1 % renteendring mht den eksisterende lånemassen pr som er på flytende renten betyr ca pluss/minus 6,0 mill kroner i mer-/mindre utgifter for kommunen. Dette avhengig av renteutviklingen. For 2014 er det budsjettert med uendret rentenivå for kommunens lån med flytende rentebetingelser. Dette er beregnet ut fra signalene fra markedene som indikerer et fortsatt lavt rentenivå i Norge. Totale renter og avdrag øker i perioden. Dette henger primært sammen med at investeringsvolumet er kraftig oppjustert i forhold til økonomiplan

105 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Avtalen med Kirkelig fellesråd om finansiering av Nordlyskatedralen innebærer at kommunen skal overta et lån på 83,5 millioner Med bakgrunn i søknad fra Kirkelig fellesråd vil rådmannen i egen sak til kommunestyret fremme forslag om at lånet økes til 93 millioner. Lånet vil etter korreksjon for rentekompensasjon belaste kommunen med mellom 5 og 6 millioner årlig i renter og avdrag, avhengig av rentenivået fra 2017 og utover. Dette er innarbeidet i økonomiplanen. Kommunen løser deler av sitt samfunnsoppdrag gjennom å sette ut deler av produksjonen til private, eller til ulike former for samarbeid. For sikre lavest mulig kapitalkostnad på slik produksjon, garanterer kommunen for de nødvendige lån disse trenger til investeringer. Det er redegjort detaljert for de garantier kommunen stiller i årsregnskapet. Kommunen låner ut startlån innenfor en ramme på 40 millioner kroner per år. Utlånene er finansiert fra husbanken. Selve utlånet, og tilbakebetaling av dette, bokføres i investeringsregnskapet, men våre renteutgifter og renteinntekter på disse lånene bokføres i driftsregnskapet, og er med på å forklare størrelse på finansutgiftene 28

106 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Hovedoversikt drift 1A i planperioden Konto(T) Regnskap 2012 Oppr Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Skatt på inntekt og formue ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) Ordinært rammetilskudd ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) Skatt på eiendom (46 282) (46 000) (47 881) (46 486) (45 132) (43 818) Andre direkte eller indirekte skatter (271) (200) (200) (200) (200) (200) Andre generelle statstilskudd (36 478) (25 235) (31 122) (31 122) (31 122) (31 122) SUM FRIE DISPONIBLE INNTEKTER ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) Renteinntekter og utbytte (25 490) (26 350) (27 210) (28 210) (29 210) (30 210) Renteutgifter, provisjoner og finansutgifter Avdrag på lån NETTO FINANSIERINGSINNTEKT/UTGIFT Til dekning av tidligere års regnskapsmessig merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsm. Mindreforbruk (17 095) Bruk av ubundne avsetninger (847) 0 Bruk av bundne avsetninger (7 810) (3 613) (4 658) (4 938) (3 720) (3 761) NETTO AVSETNINGER Overført til investeringsbudsjettet TIL FORDELING DRIFT ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) SUM FORDELT TIL DRIFT(fra skjema 1B) MERFORBRUK/MINDREFORBRUK (12 775)

107 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Hovedoversikt drift 1B i planperioden Konto(T) Oppr Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett POLITISK VIRKSOMHET RESERVER FELLES STØTTE SAMFUNNSUTVIKLING OPPVEKST OG KULTUR HELSE- OG SOSIAL NÆRINGSFONDS KULTUR DRIFT- OG UTBYGGING SELVKOSTOMRÅDET REVISJONEN HAVNEVESEN KIRKELIG FELLESRÅD SKATTER OG RAMMETILSKUDD RENTER OG AVDRAG AVSKRIVNINGER SUM FORDELT TIL DRIFT(fra skjema 1B)

108 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Sektorfordelt netto driftsbudsjett i planperioden Ramme Endring Endring Endring Endring POLITISK VIRKSOMHET ,92 % 9,09 % -8,33 % 9,09 % RESERVER ,65 % 7,25 % 9,25 % 6,45 % FELLES STØTTE ,27 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % SAMFUNNSUTVIKLING ,81 % 0,00 % -1,39 % 0,00 % OPPVEKST OG KULTUR ,30 % -0,82 % 0,00 % 0,00 % HELSE- OG SOSIAL ,26 % 0,00 % 2,03 % 0,00 % NÆRINGSFONDS ,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % KULTUR ,00 % DRIFT- OG UTBYGGING ,94 % -0,61 % 0,00 % 0,00 % SELVKOSTOMRÅDET ,82 % 17,05 % 7,66 % 28,18 % REVISJONEN ,60 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % HAVNEVESEN ,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % KIRKELIG FELLESRÅD ,06 % 0,66 % -0,66 % 0,00 % Sum bevilgning tjenesteområder ,83 % -0,24 % 0,85 % 0,10 % SKATTER OG RAMMETILSKUDD ,68 % 1,27 % 0,98 % 0,95 % RENTER OG AVDRAG ,68 % 8,80 % 9,80 % 6,42 % FONDS ,91 % 403,95 % -36,65 % 59,65 % DISP.FOND TIL INVESTERING ,00 % AVSKRIVNINGER ,20 % 1,28 % 1,74 % 1,98 % Finansiering til drift ,83 % -0,24 % 0,85 % 0,10 % 31

109 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Investeringsbudsjettet Rådmannens forslag til investeringsbudsjett innebærer en økning på 515 millioner (88%) i forhold til økonomiplan Det må gjennomføres tunge investeringer både i helse og sosial, og i barn og unge for å kunne effektivisere drifta. I tillegg skal det investeres betydelige midler i øvrig infrastruktur (bolig- og næring). Det er viktig at kommunen har fokus på investeringsnivået, og hvordan investeringene finansieres, i tiden fremover. Totalkostnaden i økonomiplanperioden varierer mellom 251 millioner og 322 millioner per år i perioden For å sikre at investeringsnivået er forsvarlig finansiert, vil rådmannen vurdere å legge frem en sak som gir rammer for hvilke handlingsregler kommunen skal følge når investeringsprosjekter fremmes til politisk behandling. Av større prosjekter som ligger til grunn for rådmannens forslag er grunnerverv, boligfeltutbygging, industriområde, omsorgsboliger, skoler, Alta helsesenter, selvkost og utlån av startlån. Resterende prosjekter er av mindre karakter. Prosjektene er nærmere beskrevet senere i dette dokumentet. 32

110 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Hovedoversikt 2A Tabellen viser bevilgninger i perioden og hvordan disse er budsjettert finansiert. Det er kun budsjett for 1. år i økonomiplanen (2014) som formelt vedtas av kommunestyret. De øvrige angir budsjettavsetninger. Budsjettskjema 2A - Investering Regnskap 2012(1000) Oppr. budsjett 2013 (1000) Budsjett 2014(1000) Budsjett 2015 (1000) Budsjett 2016 (1000) Budsjett 2017 (1000) FINANSIERINGSBEHOV Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov FINANSIERING Bruk av lånemidler inkl. startlån / form.lån Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger Bruk av tidl. års udisp. Sum finansiering Udekket/udisponert =

111 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Finansieringsbehov Rådmannens forslag til investeringer innebærer en investeringskostnad på 1,1 milliard kroner i planperioden Investeringsbudsjettet finansieres med tilskudd, salgsinntekter, mottatte avdrag på utlån eller opptak av lån. Opptak av lån påfører driftsbudsjettet fremtidige rente- og avdragskostnader. Driftskostnadene knyttet til startlån og VAR-investeringer finansieres gjennom brukerbetalinger. Lån Det er budsjettert med et samlet låneopptak på 188,27 millioner kroner i Av dette er kr. 40 millioner knyttet til Startlån. 27 millioner er knyttet til selvkostområdet. I planperioden er det budsjettert med låneopptak på til sammen 709,7 millioner Budsjetterte avdrag er 68 millioner i investeringsbudsjettet og 187,8 millioner i driftsbudsjettet i perioden, og det foreslåtte investeringsprogrammet vil føre til økt lånegjeld i perioden. Startlån Lånerammen for startlån foreslås uendret til kr. 40 millioner i Startlån er ett virkemiddel som skal gjøre vanskeligstilte i stand til å komme inn i boligmarkedet. Startlån er ett videreformidlingslån fra Husbanken som ikke brukes til å finansiere kommunens investeringer. Tilskudd, refusjoner og andre inntekter Fra og med 2014 inntektsføres momskompensasjon investeringer som en refusjon direkte i investeringsregnskapet. I tillegg er det etablert ulike støtteordninger for å stimulere kommunene til investeringer. Det viktigste tilskuddet er Husbankens tilskudd til opprettelse av omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Også spillemidler som gis til idrettsbygg og anlegg er en viktig finansieringskilde. Felles for støtteordningene er at de innvilges og mottas etter at prosjektet er ferdigstilt. For 2014 er det budsjettert med 38,6 millioner i tilskudd. Det er redegjort nærmere for dette under hver enkelt investeringsprosjekt Bruk av fond Det er budsjettert å bruke av investeringsfond for å finansiere et stort en gangs egenkapitaltilskudd til KLP i Det er beregnet at vi må skyte inn ca 27 millioner i 2014, og dette kan ikke lånefinansieres. Merinntekter fra salg av grunn i 2013 settes av til ubundet investeringsfond. Det kan bli nødvendig å låne av andre fond i 2014 for å finansiere egenkapitaltilskuddet. Se nærmere omtale under prosjektet. Det brukes også midler fra parkeringsfondet til å finansiere særskilte prosjekter. Salg av eiendom Det er budsjettert med salg av kommunal eiendom for 113,8 millioner i planperioden. I tillegg til løpende salg av boligtomter m.m. er det budsjettert med at investeringen i næringsarealer på Møllenes skal innbringe 60 millioner i 2016 til delfinanmsiering av investeringen der. Salg av kommunal eiendom skal bokføres i investeringsregnskapet og kan ikke brukes som finansiering i driftsregnskapet. 34

112 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Merverdiavgiftskompensasjon Merverdiavgiftekompensasjonen fra investeringer er tidligere år inntektsført i driftsregnskapet. Fra og med 2014 skal all investeringsmoms inntektsføres i investeringsregnskapet. Konsekvensen for kommunene med denne regelendringen er at netto driftsresultat vil få ett fall fra 2013 til Den merverdiavgiften som tidligere ble inntektsført i driftsregnskapet påvirket netto driftsresultat og ga ett bedre resultat enn hva det ville vært hvis momskompensasjonen var blitt inntektsført i investeringsregnskapet. I budsjettet er det tatt høyde for endringen, slik at all kompensasjon av investeringsmoms brukes til å finansiere de foreslåtte investeringsprosjektene. Hovedoversikt 2B Andel i perioden Investeringsområde Budsjett Budsjett Felles ,7 % Samfunnsutvikling ,9 % Barn og unge ,1 % Helse ,0 % Drift og utbygging ,2 % Selvkost ,8 % Renter og avdrag ,3 % Total ,0 % Spesifiseringen av de enkelte prosjektene finns i vedlegg. 35

113 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Indikatorer for økonomistyring Finansielle nøkkeltall oppsummerer konsekvensene av den driftsprofil som økonomiplanen legger opp til. Nøkkeltallene fungerer også som måltall som vil kunne etterprøves i årsmeldingen for hvert av driftsårene i økonomiplanperioden. Nøkkeltallene viser om kommunens samlede økonomi på sikt utvikler seg i riktig retning, og de sier også noe om kommunens handlefrihet i kommende år. Netto driftsresultat Netto driftsresultat uttrykker andelen av årets driftsinntekter som ikke er blitt benyttet til dekning av årets driftsutgifter, og som derfor er avsatt til fond, til finansiering av investeringer, eller er ubrukt. Det er netto driftsresultat som er det viktigste måltallet. Sammen med andre indikatorer brukes det til å analysere kommunens økonomi. Det er også dette måltallet som brukes når regnskapsresultatene skal sammenlignes med andre kommuner, blant annet i kostra. Generelt er et godt netto driftsresultat en indikator på at kommunen har økonomisk handlefrihet. 3,00 % Netto driftsresultat 2,50 % 2,00 % 1,50 % 1,00 % 0,50 % 0,00 % -0,50 % -1,00 % Netto driftsresultat ,50 % -2,00 % Tabellen viser de siste års netto driftsresultat etter regnskapstallene. Netto drift i % av sum driftsinntekter bør være på over 3 %, som er statens og KS`anbefaling for sunn kommuneøkonomi. Alta kommune har over tid hatt ett dårligere resultat i forhold til KS`anbefalinger. Dette har medført at størrelsen på kommunens reserver (blant annet bufferfondet) ikke er av en størrelse som er nødvendig for å møte uforutsette hendelser. For å ha et netto driftsresultat på 3 % av sum inntekter så burde Alta kommune hatt ett årlig netto driftsresultat på rundt millioner. 36

114 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Frem til og med 2013 er momskompensasjon fra investeringer budsjettert i driftsbudsjettet (i hht. reglene). Fra og med 2014 er all momskompensasjon fra investering budsjettert i investeringsbudsjettet. Dette medfører isolert sett at netto driftsresultat får ett fall i For hele kommunesektoren vil netto driftsresultat om lag halveres fra ca 3% til ca 1,5% hvis regnskapstall fra 2012 legges til grunn. Det forventes at det tekniske beregningsutvalget for kommunesektoren vil komme med en ny justert målsetting for netto driftsresultat fra For Alta kommune har effekten av investeringsmoms bokført i driftsregnskapet medført at netto driftsresultat for årene har vært mellom 0,6 0,8 % bedre enn hva det ville ha vært dersom investeringsmomsen hadde blitt bokført i investeringsregnskapet Netto driftsresultat -1,70 % 2,50 % 1,70 % -0,35 % Justering for investeringsmoms -0,74 % -0,65 % -0,77 % -0,35 % Justering for netto premieavvik -1,53 % 1,58 % -1,31 % 1,96 % Totalt korr netto driftsresultat -3,97% 3,44 % -0,38 % 1,26 % Tabellen viser det korrigerte netto driftsresultatet for Alta kommune. Hvis man tar hensyn til effektene av både investeringsmoms og premieavvik endres resultatet ganske betydelig. Merk at vi i 2011 og 2013 dekket ca 50 % av pensjonspremien til Dnb fra premiefond. Dette er årsaken til at korreksjon for premieavvik endrer fortegn. Rådmannen foreslår at målet for netto driftsresultat settes til 1,5 prosent i gjennomsnitt for planperioden Ett netto driftsresultat på 1 prosent er å betrakte som et absolutt minimum. Det forslag rådmannen nå legger fra tilfredsstiller IKKE dette målet, og det er derfor nødvendig med ytterligere strukturendringer og effektivisering ut over det rådmannen nå foreslår. Å spare 3 % tisvarer at en person med en årsinntekt på 400 tusen klarer å spare 1000 kroner per måned. Bufferfondet Bufferfondet i balansen viser ved inngangen av året hva som er tilgjengelig av frie reserver. Dette fondet er ett fritt disposisjonsfond og står til kommunestyrets frie disposisjon. Bruk av fondet må vurderes nøye hver gang, da dette er kommunens sparekonto. TEKST Regnskap 2013 Regnskap 2012 Regnskap 2011 Regnskap 2010 Saldo Endring Budsjettert avsetning oppr budsjett K sak 21/13 Vei til Bia K sak 11/13 Alta IF K sak 27/13 Aurora kino K sak 50/13 årsregnskap K sak 60/13 til helse og sosial K sak 66/13 Plan for idrett og fys. Aktivitet Saldo

115 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Bufferfondet var på 13 millioner kroner ved utgangen av I forhold til KS anbefaling for sunn kommuneøkonomi så burde dette fondet vært vesentlig mye større. I lys av regnskapsprognosen for 3. kvartal 2013 vil hele bufferfondet gå med for å dekke opp det forventede merforbruket i En god regel i privatøkonomien er å ha en sparekonto som inneholder 1-2 månedslønner for å kunne takle uventede svingninger. En måneds driftsinntekter tilsvarer 128 millioner i budsjett Øvrige fond er ikke omtalt da de i hovedsak er bundne fond avsatt til spesielle formål og ikke til kommunestyrets frie disposisjon. Likviditeten I hht kommunelovens 46, pkt. 3 skal kommunestyret ved budsjetteringen sørge for at kommunen har tilstrekkelig likviditet til at løpende utgifter dekkes. Dersom kommunen har likviditetsproblemer, må budsjetteringen legges opp med sikte på å bøte på dette. Alta kommunes likviditet er under stadig press. Det vil si at kommunen er avhengig av at det til enhver tid er tilgjengelige ubrukte fondsmidler (blant annet fra bufferfondet), mindreforbruk eller ubrukte lånemidler for å ha tilstrekkelig likviditet for å dekke løpende forpliktelser. I praksis så betyr dette at kommunen kan havne i en situasjon der kommunestyret lovlig kan vedta å disponere alle midler (fond og mindreforbruk), men likevel komme i en situasjon der kommunen ikke kan betale sine forpliktelser. Dette skyldes at kommunens omløpsmidler i form av bankinnskudd er mindre enn den egenkapitalen (fond og mindreforbruk) som er tilgjengelig. I praksis så betyr dette at der ikke fins rom for å belaste fondene i særlig stor grad. Redusert driftslikviditet effekt av premieavviket Redusert driftslikviditet er et resultat av mange faktorer som for eksempel økte kortsiktige fordringer og økt gjeld. Men premieavviket spiller også en stor rolle. Kommunen har betalt mer i premie enn hva som er utgiftsført. Denne problemstillingen har vært kjent siden ordningen med premieavvik ble innført i 2002 og har år for år tappet likviditeten. Alta kommune hadde per premieavvik på kr. 101 millioner kroner, Altså har vi betalt 101 millioner i pensjonspremier som vi skal belaste i regnskapet de neste 10 år. På landsplan skyver kommunesektoren foran seg pensjonskostnader på 27,3 milliarder. Dette utgjør 2,5 ganger realisert netto driftsresultat Dersom utviklingen fortsetter vil kommunen samlet få økt behov for kortsiktig kreditt. Det er gjennomført en analyse av Altas kommunes likviditet der man ser på sammenhengene mellom kommuneregnskapet og likviditeten. Analysen viser at driftslikviditeten er negativ og at effekten av premieavviktet har medvirket til dette. Alta kommune må ha sterkt fokus på denne utviklingen i økonomiplanperioden. Lånegjeld Lånegjelden til Alta kommune har økt fra 1,351 millioner i 2011 og til 1,557 i 2014 på grunn av gjennomførte og planlagte investeringer og utlån. 38

116 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Netto lånegjeld per innbygger Gjeld pr. innbygger Gjeldsgrad Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekt (gjeldsgrad) viser følgende utvikling: Driftsinntekter Gjeld I prosent 99 % 101 % 109 % 107 % 108 % Pensjonsforpliktelsene holdes utenom denne beregningen. Høy lånegjeld binder en større andel av kommunenes inntekter til renter og avdrag og gjør kommunen mer sårbar for svingninger i rentenivået. Staten anbefaler at kommunenes samlede gjeld ikke overstiger 50 % av brutto driftsinntekt. Oversikten viser at Alta kommune har en høyere gjeldsgrad enn det som er anbefalt, også gjeld per innbygger øker i planperioden. Egenkapitalfinansiering Brutto investeringer Egenkapitalfinansiering Egenkapitalfinansieringsgrad 34 % 34 % 21 % 58 % 34 % Resultatet av analysen avhenger av hva vi definerer som egenkapitalfinansiering, men hvis vi ser på all finansiering utenom bruk av lån som egenkapital (altså tar med salg av grunn, alle tilskudd, momskompensasjon, bruk av fond, og mottatte avdrag) så tilfredsstiller vi i gjennomsnitt et krav om 30% egenkapitalfinansiering. Årsaken til dette er at utbygging av boligfelt og industriområder forutsettes å finansieres ved salg av arealene, og at lån bare brukes til mellomfinansiering. Hvis vi ser på ØVRIGE investeringsprosjekter, så finansieres disse i all hovedsak av lån, momskompensasjon og statlige tilskudd der det er aktuelt. Siden momskompensasjonsordningen er finansiert ved trekk i 39

117 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel rammetilskuddet, bør dette regnes som en del av kommunens egenkapitalfinansiering. Alle investeringsprosjekter hvor det er moms i investeringskostnaden får dermed en egenfinansieringsgrad på 20 % via momskompensasjonen. Det ville vært et godt bidrag til å styrke kommunens finansielle stilling hvis vi også for ordinære investeringer la til grunn 30% egenkapitalfinansiering, altså at vi i tillegg til å finansiere med momskompensasjon, finansierer 10% med driftsmidler. Trafikksikkerhetstiltak finansieres indirekte med driftsmidler (via parkeringsfondet) Det bør tilstrebes å få en egenkapitalfinansieringsgrad som er på minst 30 % av totale investeringskostnader. Renter og avdrag Størrelsen på de årlige rente og avdragsutgiftene er ikke et måltall i seg selv, men utviklingen bør følges nøye. Det som vises her er renter og avdrag i driftsregnskapet. Avdrag på startlån (som føres i investeringsregnskapet) er ikke tatt med Netto finansutgifter Endringer i året Oversikten viser at netto finansutgifter øker i planperioden. Dette skyldes store lånefinansierte investeringer. Nøkkeltall Utvalgte nøkkeltall, kommuner - nivå 1 Sør- Varanger Harstad Steinkjer Os Rana Kostragr uppe 13 Landet uten Oslo Alta Alta Alta Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 2,5 2,8 2,5 3,7 2,6 2,6 2,6 1,7-0,35 0,1 Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter 29,2 13,8 15,7 28,5 39,6 22,4 21,3 13,9 Frie inntekter i kroner per innbygger Netto lånegjeld i kroner per innbygger Ett utplukk av noen sentrale nøkkeltall sier noe om hvordan den økonomiske situasjonen er i Alta i forhold til de sammenlignbare kommunene. Oversikten viser at: Netto driftsresultat er svakest i Alta kommune Arbeidskapitalen i % av brutto driftsinntekter er meget lav i forhold til de andre kommunene Vi har høye frie inntekter, kun Sør-Varanger har høyere inntekter enn Alta Sør-Varanger og Harstad har høyere lånegjeld enn Alta i kroner per innbygger Måltall nærvær 92,4 Nærvær for

118 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Oppsummering av nøkkeltall Alta kommunes økonomi er anstrengt, ikke fordi vi har lave inntekter, men fordi vi har høyere ambisjoner om kvalitet og volum på tjenesteproduksjonen uten at det er fattet nødvendige vedtak for å sikre finansieringen av dette. Reglene for betaling og bokføring av pensjon bidrar til å skjule likviditetsbelastningen for kommunen. For å ha en bærekraftig økonomi med god likviditet og buffere til å kunne finansiere uforutsette kostnader, så må inntektene opp, utgiftene ned, eller en kombinasjon av dette. Kontroll og god økonomistyring er grunnlaget for å kunne opprettholde og utvikle gode tjenester til innbyggerne i årene framover. 5. Alta som samfunn Befolkningsfremskrivning og demografi Ved inngangen av året hadde Alta kommune innbyggere. Per var folketallet En økning på 98 personer første halvår, noe som utgjør 0,50 % vekst for årets første kvartal. Som følge av den sterke veksten Alta hadde i 2010, med 2,2 %, er fremskrevne tall oppjustert av SSB. Av figuren ser vi at Alta antas å vokse gradvis, og inneha rundt innbyggere i Dette er ut fra Middels Nasjonal Vekst. Om vi derimot slår ut med Høy Nasjonal Vekst vil vi være tett opp mot innbyggere i Alta kan vise til fødselsoverskudd over flere år, og med en erkjennelse av at vi mennesker lever lengre vil vi også få en økning i antall eldre som gir utslag på folketallet. Dette underbygger den sterke fremskrivningen. 41

119 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Befolkningsvekst frem til i dag Befolkningsveksten i 2012 var på 1,89 %, eller 364 personer i netto tilvekst. Alta kommune planlegger for 1,4 % årlig vekst. 42

120 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Som grafen viser har fødselstilskuddet gått litt ned de siste årene. Nettoinnflyttingen har bidratt til positiv folketilvekst i alle år utenom i År 2010 og 2012 markerte et kraftig hopp i innflyttingen. 6. Kommuneplanens handlingsdel Oppfølging av kommuneplanens samfunnsdel; Alta vil Kommuneplanens handlingsdel er kommuneplanleggingens tiltaksdel. Her skal satsingsområdene for samfunnsutviklingen i samfunnsdelen følges opp med målrettet innsats. Det medfører en sortering og prioritering av tiltak med utgangspunkt i samfunnsdelen, kommunedelplaner og temaplaner. Figur 1: Viser sammenhengen mellom kommunens plandokument Kommuneplanens handlingsdel gir grunnlag for kommunens prioritering av ressurser, planleggingsog samarbeidsoppgaver og konkretiserer tiltak innenfor kommunens økonomiske rammer. Derfor inngår økonomiplanen etter kommunelovens 44 i handlingsdelen. Handlingsdelen har som økonomiplanen 4-årshorisont, mens virksomhetsplanen utgjør handlingsprogrammet for kommende budsjettår, jf. årsbudsjettet. Handlingsdelen skal oppdateres årlig. Under den årlige rulleringen skal kommunen innhente opplysninger og synspunkter fra berørte statlige og regionale organer og andre som har ansvar for gjennomføring av tiltak i handlingsdelen. Forslag til rullert handlingsdel skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling, slik at alle som har synspunkter på forslaget skal ha anledning til å uttale seg. 43

121 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Fokusområder i kommuneplanens handlingsdel Kommuneplanens samfunnsdel er under rullering, men inntil ny plan vedtas i begynnelsen av 2014 gjelder planen Alta vil, vedtatt Planen har seks fokusområder med hvert sitt hovedmål og et antall delmål. Fokusområde Arbeid og entreprenørskap Mål for fokusområdet 1. Alta vil ha et næringsliv og kompetansemiljø som er preget av nyskaping og utvikling Alta vil ha en sterk entreprenørskapskultur i barnehager, skoler, arbeidsliv og lokalsamfunn Alta vil ha økt verdiskaping og flere lønnsomme arbeidsplasser innenfor lokale fortrinn Alta vil ha flere arbeidsplasser hvor kunnskap og kompetanse er innsatsfaktor og produkt Alta vil ha et målrettet virkemiddelapparat og en god teknisk infrastruktur. Status Utdypende planer på området, jf. kommunal planstrategi: - Kommunedelplan for næringsutvikling (skal startes opp). - Kommunedelplan for avløp (gjelder). - Kommundelplan for vannforsyning (skal rulleres). - Landbruksplan (rullert 2013). - Havneplan (rullert 2013). - Handlingsplan kulturnæringer (rullert 2012). - Handlingsplan for reiselivet (skal rulleres). Sentrale utfordringer Alta kommune må fortsatt ha en sentral rolle i å utvikle eksisterende og ny virksomhet i Alta. Både nye og eksisterende lokale aktører og eksterne aktører må gis fokus for at Alta skal utvikle seg videre som et attraktivt sted å etablere og drive næringsaktivitet. I Alta skal vi også være særskilt proaktiv i forhold til nye næringer. En særdeles viktig faktor for utviklingen i vår kommune og vår region vil være tilgangen på nok kvalifisert arbeidskraft. Som Universitetsby har Alta en fantastisk mulighet til å utvikle seg ytterligere som kompetanseby, herunder også å tiltrekke oss nok og kvalifisert arbeidskraft. Hvordan vi håndterer dette er en sentral utfordring i de kommende år. En viktig suksessfaktor for Altas vekst de siste år har vært et fremtidsrettet og forutsigbart planverk, i særdeleshet arealplaner. Alta som by må ha plan- og kapasitetsmessig beredskap for å 44

122 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel kunne være vertskap etablering av store private og offentlige virksomheter. For å møte fremtiden er det derfor avgjørende å ha nødvendig planberedskap for utvikling, dette gjelder både boligområder, forretning/sentrumsområder og industri. I denne sammenheng er også samferdsel og kommunikasjoner viktig. Samlet er dette med på å gjøre Alta til et attraktiv etablerings- og bostedsted. Alta er Universitetsby og det etableres nye studier som etterspørres av markedet i regionen. Det vil i årene som kommer være viktig å bidra til at utdanningsinstitusjoner og Altas næringsliv settes i stand til å spille en viktig rolle i utviklingen i nordområdene, herunder bl.a. arktisk klima, olje og gass, bergverk og samhandling. Fokusområde Miljø og bærekraftig utvikling Mål for fokusområdet 2. Alta vil at aktivitetene i våre lokalsamfunn skal skje innenfor naturens bæreevne, i et rent, ryddig og trivelig nærmiljø Alta vil ha en miljø- og arealpolitikk som sikrer dagens og kommende generasjoners behov og valgmuligheter Alta vil bevare sitt grønne preg Alta vil ha et rent og tiltalende nærmiljø der alle tar ansvar. Status Utdypende planer på området, jf. kommunal planstrategi: - Kommuneplanens arealdel (rullert 2011, skal rulleres på deltema LNFR-spredt 2013). - Kommunedelplan for miljø, klima og energi (delt ny/rullering oppstart 2013). - Kommunedelplan for samfunnssikkerhet og beredskap (skal startes opp). - Plan for offentlig uterom og grønnstruktur (skal rulleres). - Handlingsplan for reiselivet (skal rulleres). - Kommunedelplan for avløp - Kommunedelplan vannforsyning Sentrale utfordringer Kommunedelplanene for vann- og avløp fokuserer på tilgang på rent drikkevann og tilfredsstillende avløpshåndtering. Dette gir utfordringer både med hensyn til fortsatt bygging av nye anlegg, men også til god drift. Konkret gjelder dette utbygging og drift av avløpsrenseanlegg og ledningsanlegg i 45

123 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel samsvar med krav og tillatelser, og drift og utbygging av kommunens vannverk slik at vi sikrer befolkningen en sikker vannforsyning med god kvalitet og stabilitet. - Sikre friområder og grønne korridorer for framtiden selv om sentral Alta fortettes. - Utvikle hensiktsmessige transportløsninger i sentral Alta med fokus på syklende og gående - Sikre alle beboerne i sentral Alta tilgang på grønne turstier mindre enn 300 m fra egen bolig. - Øke ressursene til renhold og renovasjon slik at Alta sentrum, friområder, badeplasser og lekeplasser oppleves som rene og ryddige. - Handheving av forurensningsloven er et prioritert innsatsområde for å holde Alta rent og pent. Fokusområde Livskvalitet og velferd Mål for fokusområdet 3. Alta vil ha et rikt og skapende kulturliv, gode oppvekstvilkår og et samfunn der vi tar vare på hverandre Alta vil ha varierte tilbud innen kultur, idrett og friluftsliv Alta vil at frivillige lag og foreninger skal være en viktig kulturbærer i vårt lokalsamfunn Alta vil ha gode og trygge oppvekstmiljø Alta vil ha gode og effektive helse- og sosialtjenester Alta vil ha et inkluderende og engasjert lokalsamfunn Alta vil ha et levende bysentrum med varierte handels- og servicetilbud der vi kan bo, møtes, oppleve og skape. Status Utdypende planer på området, jf. kommunal planstrategi: - Kommunedelplan for helse og sosial (vedtatt 2013). - Kommunedelplan for kultur (startet opp 2013). - Kommunedelplan for sosial boligbygging (skal rulleres). Sentrale utfordringer Behovene for helse- og sosialtjenester i kommunen forventes å øke de nærmeste årene. Både den demografiske utviklingen og nasjonale satsinger som samhandlingsreformen og nedlegging av langtidsplasser i spesialisthelsetjenesten medfører at flere brukere skal ivaretas av kommunen. Dimensjonering av tjenestene i forhold til forsvarlig kvalitet og kapasitet er en hovedutfordring. 46

124 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Viktige innsatsområder vil være fremtidig struktur i institusjoner og i boliger med heldøgnstjenester, samtidig som man fortsatt har fokus på forebygging og tidlig innsats. Fokusområde Kunnskap og kompetanse Mål for fokusområdet 4. Alta vil være et attraktivt kunnskaps- og kompetansesenter i regionen Alta vil være et attraktivt arbeids- og karrierested for unge mennesker Alta vil være en god vertskommune for utdanningsaktørene Alta vil ha næringsrettede utdannings- og FoU-miljø Status Utdypende planer på området, jf. kommunal planstrategi: - Kommunedelplan for skole (skal startes opp). - Kommundelplan for barnehage (skal startes opp). Sentrale utfordringer Alta må være en pågående vertskommune for videregående skole og Universitet. Kommunen skal være en koordinator slik at kompetansen fra Universitet og videregående skole tilflyter grunnskolen i Alta. Dette for å skape motivasjon og interesse for våre elever til videre utdanning og kompetansebygging. Det samlede utdanningsmiljøet i Alta må også være næringsrettet og nyskapende. For at Alta som utdanningssted skal være attraktivt må flere faktorer være tilstede. I tillegg til kvalitetsmessig gode og attraktive studietilbud må Alta som vertsby fremstå som «studentvennlig» i alle betydninger av ordet. Alta må også satse videre på å utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter og da særlig rettet mot lesing. Satsingen spisses gjennom deltakelse i de nasjonale satsingene Vurdering for læring og Ungdomsskolesatsingen. Fokuset vil være skolebasert kompetanseutvikling der skolene skal vokse og utvikles med nettverksarbeid og interne prosesser veiledet av eksterne veiledere og skoleeier. Sterkt fokus på tidlig innsats videreføres med sikte på å hjelpe og kartlegge så tidlig som mulig i utdanningsløpet til barna i Alta kommune. Fokusområde Nettverk og naboskap Mål for fokusområde 5. Alta vil være et utviklingsorientert regionsenter med fokus på gode nettverk og godt naboskap Alta vil ha et godt samarbeidsklima og naboskap i regionen, både sosialt, næringsmessig og kulturelt.. 47

125 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Alta vil være et levende og attraktivt regionsenter Alta vil ha innflytelse der viktige beslutninger for kommunen og regionen tas. Status Utdypende planer på området, jf. kommunal planstrategi: - Nordområdestrategi (rullert 2011). Sentrale utfordringer Alta opplever utfordringer m.h.t. byens og kommunens omdømme i Finnmark generelt, og blant våre nabokommuner spesielt. Store deler av kommunens næringsliv er avhengig av oppdrag utenfor Alta, samtidig som kommunen selv også trenger regionale alliansepartnere, og det er derfor viktig å bygge et omdømme som i større grad kan være en døråpner for vårt næringsliv og tillitsvekkende for våre partnere. Arbeidet med nettverk og naboskap må fokuserer på å rette opp et skjevt bilde som er skapt av Alta. Det er ikke nødvendigvis noen motsetning å jobbe for egen saker, samtidig som Alta viser omtanke og forståelse for øvrig aktivitet i regionen. Altas næringsliv har markedsandeler, og er bygget opp på en slik måte, at all utvikling i regionen er positivt for utviklingen også i Alta. Strategisk arbeid i Vest Finnmark Regionråd og kommunesamarbeidet O6 må ha som klar målsetning å bedre kommunens omdømme samtidig som kommunen ivaretar egne interesser. Det vil si at Altas vekst og utvikling også kan være avhengig av god utvikling og realisering av prosjekter i andre kommuner i regionen. Tett samarbeid og forståelse er derfor viktig for å drive omdømmebygging. Fokusområde En endringsvillig organisasjon Mål for fokusområdet 6. Alta vil at kommunen skal være en omstillingsdyktig organisasjon som møter brukerne på en positiv måte Alta kommune vil ha hovedfokus på kommunale basisoppgaver Alta kommune vil yte god service og sette brukeren i fokus Alta kommune vil ha en organisasjonsstruktur som håndterer tverrfaglige samhandlingsbehov Alta kommune vil ha tydeligere ledere som bidrar til likestilling, nytenkning og trivsel Alta kommune vil ha kompetente og resultatorienterte medarbeidere. Status - Rullering av arbeidsgiverpolitikken er startet opp - Revidering av HMS styringsdel og handlingsplaner er igangsatt 48

126 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Kontinuerlig oppdatering av regelverk og rutiner i personalhåndboken - Utarbeidelse av ny IKT strategi i 2014 Sentrale utfordringer Det å være en endringsvillig organisasjon krever en fokusert holdning til en rekke basisoppgaver og lovpålagte fagområder. Her spiller tjenesteovergripende oppgaver en stor rolle. Arbeidsgiverpolitikken er sentral i arbeidet fordi den blant annet skal markedsføre Alta kommune som en attraktiv arbeidsgiver. For tiden pågår det et arbeid med å revidere arbeidsgiverpolitikken, dette gjennomføres i en partssammensatt arbeidsgruppe som skal fremme forslag til ledergruppen. Arbeidet med HMS gir oss utfordringer i vårt daglige virke. Målet er å gjennomføre en riktig og god HMS-opplæring til våre ansatte. Også nærværsarbeidet står sentralt i hele organisasjonen. Vårt mål er at Alta kommune skal ha et nærvær på over 92,5 %. Dette arbeidet krever kontinuerlig oppfølging og må ha fokus hele tiden. Det vi opplever er at Alta kommune er under stadig endring på ulike nivå i organisasjonen. En av de store utfordringene knyttet til dette er å bygge kompetanse på å drive frem endringsprosjekter. Ofte skjer mange endringer på samme tid, samtidig som nye endringer initieres. Dette krever mye av våre ledere og gir Alta kommune en sentral utfordring i å ha kapasitet nok til å drive med utviklingsarbeid. Det handler om å omprioritere eller prioritere bort en del oppgaver til fordel for endringsarbeid. Dette er ett område som må få fokus i fremtiden når tjenesteproduksjonen skal utvikles i Alta kommune. Bruk av arbeidsflytkartleggig med påfølgende digitalisering og effektivisering av administrative prosesser blir et viktig verktøy for å frigjøre ressurser, samt arbeidsflytkartlegging og utvidet bruk av teknologi innen tjenesteområdene, spesielt helse. Rullering av kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel Alta vil er under rullering høsten Medvirkningsopplegget med planverksteder for hver av de fire fastsatte satsingsområdene fullføres i midten av oktober. Fra da blir det intensivt planarbeid i kommunens administrative arbeidsgrupper. Arbeidsgruppenes drøftingsnotater og forslag til reviderte mål og strategier vil så forelegges rådmannens ledergruppe og planutvalget for den avsluttende bearbeidingen før offentlig ettersyn av planforslaget. De fire satsingsområdene er: 1. Kunnskap og kompetanse (planverksted ) 2. Næringsutvikling og nyskaping (planverksted ) 3. Trivsel og livskvalitet (planverksted ) 4. Attraktivt regionsenter i utvikling (planverksted ) Rådmannen anbefaler i tillegg at økonomi legges til som et fokusområde i rullert samfunnsplan. Innholdet her vil være tema i rådmannens ledergruppe og i planutvalget. 49

127 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Tjenesteområdenes driftsbudsjett Tjenesteområde for Felles støtte Felles støtte er felles støttefunksjon for de folkevalgte og for hele organisasjonen. Tjenesteområdet er også kommunens førstelinjetjeneste overfor innbyggerne i Alta kommune. Sentrale hovedoppgaver er drift av servicesenteret med tjenester som post og arkiv, informasjon, sekretariatsfunksjon for ordfører og politiske utvalg, samt utlån og tomter. Tjenesteområdet har også ansvar for budsjett og innkjøp, personal, lønn og regnskap, skatt og innfordring og tjenesten for IKT. I tillegg kommuneadvokatene og kommunens eierstyring. Tjenesteområdene har ansvar for å tilrettelegge for politiske og administrative beslutnings- og styringsprosesser og gi driftsstøtte til virksomhetene. I tillegg utføres analyse- og utredningsarbeid, styringsprosesser i samsvar med årshjulet og produksjon av saker som fremmes for politiske organer. Tjenesteområdet har ansvar for å følge opp og styre implementeringen av tjenesteovergripende strategier slik som arbeidsgiverpolitikk, IKT-strategi og HMS-arbeid. Status A1. Konsern - Finansielle nøkkeltall og adm., styring og fellesutg. - nivå 2 Sør- Varanger Harstad Steinkjer Os Rana Kostragr uppe 13 Landet uten Oslo 2012 Alta 2012 Alta 2012 Alta Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i % av totale netto driftsutg, konsern 8,9 7,3 7 6,7 7,1 7,3 8,4 6,3 Netto driftsutgifter, administrasjon og styring, i kr. pr. innb., konsern Lønnsutgifter, administrasjon og styring, i kr. pr. innb., konsern Tabellen viser hvilke utgifter Alta kommune har til administrasjon, styring og fellesutgifter. Når det gjelder lønnsutgifter i kroner per innbygger så har Alta lavere kostnader enn Sør-Varanger, Harstad og Landet. Netto driftsutgifter til administrasjon og styring viser at Alta har lave administrasjonskostnader sammenlignet med de andre. Også netto driftsutgifter i kr. Pr. innbygger viser at Alta har lave kostnader. Agenda kaupang rapporten der Alta kommune sammenlignes med andre kommuner når det gjelder nivået på administrative stillinger viser også at den administrative andelen i Alta kommune er lav. Der påpekes det også at kommunen har ett høyt aktivitetsnivå målt etter samlet bemanning og ligger et godt stykke under forventet nivå. Dette har sammenheng med at Alta kommune har en sentralisert støttefunksjon, det vil si at administrative stabsoppgaver i stor grad er samlokalisert. Dette gir rimeligere og standardiserte støttefunksjoner til brukerne, i tillegg til at det reduserer sårbarheten i organisasjonen. Med hensyn til en befolkningsutvikling lik xxxxx så viser prognosene for 2013 og 2014 at Alta kommune xxxxxx 50

128 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Sentrale utfordringer Tjenesteområdet har ansvar for å tilrettelegge for god virksomhetsstyring i hele organisasjonen. Virksomhetsstyring er aktiviteter som utføres for å sikre gjennomføring av kommunens mål og strategier på en mest formålstjenelig og effektiv måte. God virksomhetsstyring krever at ledelsen har riktig og relevant styringsinformasjon, at overordnede mål følges opp i organisasjonen og at styringsprosessene er effektive med riktig bruk av teknologi. I tillegg innebærer god virksomhetsstyring at organisasjonen har en arbeidsgiverpolitikk som sikrer at ledere og ansatte er i stand til å realisere kommunens mål. Felles støtte har ikke mulighet til en forsvarlig tjenesteproduksjon ovenfor tjenesteområdene med dagens ressurser, ressursbruken må økes for å unngå at øvrige tjenesteområder rammes, Felles støtte må minimum tilføres 1,5 mill i lønnsmidler. Skal kommunen ha en stabil IKT drift fremmover må det kjøpes tjenester, i tillegg til interne ressurser, hvis ikke vil kommunen kunne få redusert drift og service til den enkelte bruker/tjenesteområde, noe som gir produksjonstap i hele organisasjon og følgelig redusert tjenesteproduksjon ovenfor innbyggerne. Antatt behov for kjøp av tjenester utgjør ca 2 mill, som tjenesteområdet ikke har. Økningen i antall brukere av IKT i hele organisasjon og spesielt i helse, har konsekvenser for lisenskostnader. Beregnet lisenskostnad for 2014 utgjør 1,5 mill. Tjenesteområdet er tilført disse 1,5 mill. Med bakgrunn i analyse av nøkkeltallene og vedtatte tjenesteovergripende strategier er det definert følgende sentrale utfordringer for tjenesteområdet: Tilrettelegge for god virksomhetsstyring Digitalisering og effektivisering av administrative prosesser Elektronisk handel i hele organisasjonen Arbeidsgiverpolitikk EDAG satsningen (Elektronisk Dialog med Arbeidsgiver) Koss saksbehandlingssystem Tilrettelegge for god virksomhetsstyring Det vil prioriteres å fortsatt sikre gode rutiner vedrørende økonomiske analyser og prognoser, både til bruk i politiske beslutningsprosesser og i arbeidet med å levere og utvikle tjenestene. Kostraanalyser og annen offentlig tilgjengelig statistikk, slik som Kommunebarometeret, vil brukes som styringsdata i kommunens utviklingsarbeid. Med bakgrunn i Agenda kaupang analysen på administrative stillinger vil målet i planperioden være å få sentralisert også de deler av støttefunksjonene som fortsatt er desentralisert. Dette gjelder tjenesteområdene innen personal og IKT. Alta kommune må videreutvikle seg som en moderne servicekommune, med en åpen og effektiv forvaltning. En av de sentrale utfordringene for Felles støtte er å gjennomføre kontinuerlig veiledning 51

129 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel og kurs til organisasjon innen arbeidsgiverpolitikk, økonomi, lov og avtaleverk og informasjonsteknologi. For 2014 vil oppgradering av vårt saks og arkiv system ESA7 prioriteres, samt tilleggs kjøp av ulike fagmoduler innen IKT. For å ha en åpen og effektiv forvaltning må vårt saksbehandlingsverktøy tilfredsstille en rekke krav til sikkerhet og stabilitet. At brukerne opplever verktøyet som stabilt slik at saksbehandlingen gjøres effektivt og uten unødig tidsbruk på tekniske feil i saksbehandlingsverktøyet er viktig. Samtidig må systemet fungere sammen med ulike fagsystemer: GEO integrasjon slik at plan og byggesak kan hente kartinformasjon direkte inn i saksbehandlingsverktøyet og at innbygger eksempelvis kan melde sine innspill på arealplaner til høring direkte fra sin pc og inn i vårt saksbehandlingssystem. Integrasjon mot digitale postkasseleverandører slik vi kan legge til rette for digital kommunikasjon med innbygger. Integrasjon mot egne fagsystemer som eksempelvis rekrutteringssystemet Easycruit. Arbeidsgiverpolitikk Med arbeidsgiverpolitikk menes de verdier, holdninger og handlinger Alta kommune som arbeidsgiver skal ha overfor de ansatte i kommunen. Alta kommune skal oppleves som en åpen, handlekraftig organisasjon og en attraktiv arbeidsgiver. Adferden til hele organisasjonen skal bære preg av vårt verdigrunnlag åpenhet, trygghet og respekt der både ledere og ansatte skal oppleves imøtekommende og synlige. Alta kommune skal være en arbeidsplass med høy trivselsfaktor, og hvor man skal se fram til å gå på jobb, møte kollegaer og brukere. Vi ønsker å framstå som en seriøs og profesjonell organisasjon for både ansatte og samarbeidspartnere, som leverer gode tjenester til innbyggerne og brukerne. Arbeidsgiverpolitikken er under revisjon, hvor en partssammensatt arbeidsgruppe fremmer sine forslag for rådmannens ledergruppe. Deretter vil revidert arbeidsgiverpolitikk sendes på høring, før endelig vedtak i kommunestyret i siste kvartal Digitalisering og effektivisering av administrative prosesser Det legges større vekt på digitalisering som virkemiddel for å sikre en mer effektiv administrasjon og mindre ressurskrevende tjenesteproduksjon. Det er en nasjonal målsetting at digital kommunikasjon og digitale tjenester skal være hovedregelen i det offentlige Norge. Regjeringens digitaliseringsprogram På nett med innbyggerne, og kommunenes digitaliseringsprogram KommIT har begge som mål å få en bedre og mer helhetlig digital satsning i Norge. Alta kommune skal i gang med å lage sin egen IKT-strategi. Strategiarbeidet er forventet å igangsettes i 2014, med sikte på sluttføring senhøstes Til grunn for dette arbeidet, legges målsetningene i KS digitaliseringsstrategi for kommuner og fylkeskommuner. For å sikre at kommunen realiserer gevinster av den digitale infrastrukturen skal det igangsettes en helhetlig kartlegging av kommunens IKT infrastruktur (kabling/trådløst nett osv. i kommunale bygg). Dette arbeidet vil bli prioritert i Organiseringen av IKT-tjenesten skal samlokaliseres og alle medarbeidere skal overføres organisatorisk til IKT avdelingen. Tjenesten for IKT lokaliseres fremtidig ved Alta Helsesenter. Kjernevirksomheten skal være en fordeling mellom utviklingstiltak, forvaltning, drift og utvikling og ledelse av samarbeidsforum. 52

130 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Tjenesten for IKT må i samarbeid med Rådmannens lederteam avklare forventninger til prioritering av leveranser, og aktivt se på muligheter for økt gjennomføringsevne ved konkurranseutsetting av hele eller deler av tjenesteproduksjonen innen IKT drift. Kommunen har over lang tid brukt marginale ressurser til drift av IKT. Med den veksten som er i økt bruk av teknologi innen alle fagområder må det bevilges økonomiske ressurser til IKT drift og infrastruktur i budsjettet fra og med Kommunen har i dag flere ulike telefoniløsninger. Det er et mål at vi skal få på plass en helhetlig og fremtidsrettet telefoniløsing i 2014, det er satt av midler til realisering av prosjektet i Elektronisk handel i hele organisasjonen Alta kommune har som mål å redusere sine anskaffelseskostnader for å frigjøre ressurser til kommunale tjenester, samt høyne lojaliteten til sine avtaleleverandører. Arbeidet med Ehandelsprosjektet har pågått siden 2012 og vil fortsette også i planperioden. Alta kommune har tilpasset seg statens krav til mottak og leveranse av elektronisk faktura i henhold til statens standardiserte fakturaformat. (EHF), via PEPPOL s infrastruktur. Elektronisk handel er nå innført i store deler av kommunen, dvs. at all innkjøp etter hvert skal starte i Agresso ved at elektronisk ordre produseres der, og at kommunen mottar elektronisk EHF-faktura som automatisk skal matches med ordren. Alle anskaffelser gjøres etter kommunens innkjøpsreglement, samt Loven om offentlige anskaffelser med tilhørende forskrifter og i henhold til etiske og bedriftsøkonomiske prinsipper. Reglementet for anskaffelser skal sikre at anskaffelser så langt det er mulig baseres på prinsippet om fri konkurranse. Det er to hovedgrunner til dette. Det ene er at kommunens anskaffelser skal gjøres til lavest mulig totalkostnad. Det andre er at kommunen skal gi alle leverandører en lik mulighet til å bli kommunens leverandør. Arbeidet med å inngå rammeavtaler med leverandørene samt utvikling og effektivisering av anskaffelsesprosessene er en kontinuerlig prosess som vil få stort fokus i hele planperioden. EDAG satsningen (Elektronisk Dialog med Arbeidsgiver) Skattedirektoratet innfører ny fellesordning for arbeidsgivers plikt til rapportering av ansettelses- og inntektsforhold til NAV, Skatteetaten og Statistisk Sentralbyrå fra januar Innføringen vil bli krevende for skatteavdelingen som må kunne regelverket og som i 2014 vil få dobbel bokføring da både det gamle systemet med terminoppgaver og den nye rapporteringsmåte skal ivaretas, jf. NKKF sin konsekvensutredning. For Alta kommune som arbeidsgiver vil det og gi store utfordringer i forhold til å tilpasse lønnssystemet med skattedirektoratets krav. Innføring av KOSS saksbehandlingssystem. Instruktør for opplæring. Skattedirektoratet innfører Koss saksbehandlingssystem til alle landes skatteoppkreverkontor i januar Systemet skal benyttes til arbeidsgiverkontroll og gir en direkte kommunikasjonslinje underveis i kontroll- løpet mellom skatteoppkreveren og skatteetaten. Skatteoppkreverkontoret i Alta vil være en del av instruktørtemaet som skal foreta opplæring av kontrollører i region nord. 53

131 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Driftsbudsjettet Vedtaktsype Beskrivelse Saksref Totalt Fremskrevet budsjett Totalt Prisjustering Videreføring av gjejustert momskomp etter investeringsbudsjett Videreføring av gjestyrking netto driftsresultat Videreføring av gjeinvesteringsmoms ut av drifta fra Totalt Videreføring av gjeldende økonomiplan Tekniske justeringeflytte to stillinger fra Helse til felles støtte Tekniske justeringeflytte internposbud fra drift til servicesenteret Totalt Tekniske justeringer Politiske vedtak Min vakt K sak 60/ Politiske vedtak Økning antall lærlinger Totalt Politiske vedtak Rådmannens forslatiltaket styrking netto driftsresultat tas ut Rådmannens forslaretrettstilling kommunalleder oppvekst og kultur Rådmannens forslaårlig lisens kontorstøttesystem for alle pcbrukere ex skoler Rådmannens forslarammekutt Felles større - vikarer/sykerefusjon Rådmannens forslasalg av tjenester til Nordlysbadet faller bort Rådmannens forslatilrettelagt arbeid Totalt Rådmannens forslag til nye tiltak Totalt 110 Felles støtte Tjenesteområdet Felles støtte har et samlet budsjett på 64,6 million i Dette innebærer en økning på 8,6 million fra forrige økonomiplan. Økningen skyldes i hovedsak lønns- og prisvekst, og tilføring av nye oppgaver. Kommuneplanens handlingsdel Felles støtte har ansvar for fokusområde 13 i kommuneplanens handlingsdel som er service og kvalitet. Herunder er følgende virksomhetsmål definert: Effektivisere innkjøp i Alta kommune Alta kommune skal ha en arbeidsgiverpolitikk som markedsfører Alta kommune som en attraktiv arbeidsgiver HMS og økt nærvær Implementere Kommunestyrets vedtak vedrørende ny organisasjonsstruktur I Alta kommune s virksomhetsplan for 2013 er det definert ulike tiltak for å nå virksomhetsmålene. Etter rulleringen av Kommuneplanens samfunnsdel i 2014 vil fokusområde for økonomi komme som ett nytt punkt for neste planperiode. 54

132 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Tjenestesområde for samfunnsutvikling Tjenesteområdet for samfunnsutvikling omfatter samfunns- og arealplanlegging, næringsutvikling, grunnforvaltning og landbruk. Tjenesteområdet er kommunens redskap både for utvikling og vekst i Altasamfunnet og for politisk og administrativ ledelse i strategiske og overordnede saker. I denne vide definisjonen inngår å ivareta kommunens interesser på flere samfunnsområder, som blant annet samferdsel og ikke minst ivareta Altas rolle i utviklingen i regionen. Status J1. Konsern - Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø - nivå 2 Sør- Varanger Harstad Steinkjer Os Rana Kostragr uppe 13 Landet uten Oslo 2012 Alta 2012 Alta 2012 Alta Netto driftsutgifter til plansaksbehandling som andel av kommunens samlede netto driftsutgifter, konsern 0,23 0,21 0,2 0,24 0,32 0,38 0,4 0,45 Netto driftsutgifter til plansaksbehandling per innbygger, konsern Kommunen bruker en forholdsmessig stor andel av sine netto driftsutgifter til plansaksbehandling sammenlignet med andre kommuner og kostragruppe 13. Også netto driftsutgifter til plansaksbehandling per innbygger er forholdsmessig høy. I henhold til NHOs NæringsNM for 2012 utarbeidet av Telemarksforskning, kommer Alta godt ut. I vurderingen av beste kommuner de siste 10 år basert på bedrifters lønnsomhet, vekst, nyetablering og størrelse kommer Alta på en 35 plass. Det er ingen Nord Norske kommuner foran Alta i denne undersøkelsen. Dette er en indikator på at der næringsarbeidet Alta kommune har utført gjennom flere år har vært nyttig for utviklingen av kommunen og kommunens næringsliv. Det er derfor viktig å holde fast ved en slik satsing og videreutvikle næringsarbeidet sammen med øvrige utviklingsorienterte aktører i Altasamfunnet. Alta har et gjennomsnitt på 159 nyetablerte foretak pr. år de siste 3 år, mens antall konkurser er på om lag 20 pr. år. Antall sysselsatte holder seg stabilt og arbeidsledigheten pr. september 2013 er på 2,3 %. Sentrale utfordringer Avdelingen opplever tidvis en utskiftning av personell. Dette innebærer at man ved inngangen til 2014 har 3-4 medarbeidere på plansiden som har arbeidet under 6 mnd ved avdelingen. Dette er viktige hensyn å ta med tanke på å styre ressurser og prioritere oppgaver. Første halvår 2014 vil mye ressurser i avdelingen gå med til å ferdigstille prosessen med kommuneplanens samfunnsdel. Denne planen vil være retningsgivende for svært mye av det strategiske arbeidet kommunen skal foreta seg videre. 55

133 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Avdelingen avventer derfor å starte opp Næringsplanen inntil samfunnsdelen er vedtatt, og forventer derfor ikke oppstart før høsten Arbeidet med Næringsplanen vil oppta mye ressurser for avdelingen. Innenfor arealplanlegging vil følgende oppgaver bli prioritert; - Skillemo industriområde - Områdeplan Bossekop - Boligområde Lille Komsa I tillegg til dette vil kommunen måtte sette av store ressurser til å følge opp planer fra andre aktører, herunder; - Statens Vegvesen o E6 vest for Alta o Avlastningsveg i Alta by - Thomasbakken Handelspark - Altahøyden Sør - Flere større private boligprosjekter. Samlet gir dette en oversikt over fokuset som avdelingen vil ha, men samtidig skal politisk og administrativ ledelse i kommunens bistås av avdelingen slik at kommunen oppleves som oppdatert, fremtidsrettet og koordinert. Driftsbudsjettet Legg inn tabell som viser fremskrevet budsjett som viser hvilke nye tiltak som ligger til grunn Vedtaktsype Beskrivelse Saksref Totalt Fremskrevet budsjett Totalt Prisjustering Videreføring av gjeldende økonomstyrking nettom driftsresultat Videreføring av gjeldende økonominvesteringsmoms ut av drifta fra Videreføring av gjeldende økonomjustert momskomp 2016 lik Videreføring av gjeldende økonomjustert momskomp investeringer Videreføring av gjeldende økonomprosjektstilling husbanken Videreføring av gjeldende økonomjustert momskomp etter investeringsbudsjett Totalt Videreføring av gjeldende økonomiplan Tekniske justeringer Sektor 510 avvikles Tekniske justeringer Plan og byggesak stillinger til drift og utbygging K-sak 64/ Totalt Tekniske justeringer Rådmannens forslag til nye tiltak Rammekutt (hovedsaklig økte inntekter) for å saldere budsjett Rådmannens forslag til nye tiltak Tiltaket styrking netto driftsresultat tas ut Totalt Rådmannens forslag til nye tiltak Totalt 116 Samfunnsutvikling Tjenesteområdet samfunnsutvikling har et samlet budsjett på 14,3 million i Dette innebærer en økning på 0,5 million fra fjorårets budsjett. Økningen skyldes i hovedsak lønns- og prisvekst. Tjenesteområdets betydning for utviklingen i Alta må ikke undervurderes, selv om rammene er små sammenlignet med øvrige tjenesteområder. Gjennom dette tjenesteområdet kanaliseres og behandles planer og prosjekter som er av stor betydning for fortsatt vekst og utvikling i kommunen, og som dermed influerer sterkt på øvrige tjenesteområder. 56

134 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel For å kunne være et strategisk, fremtidsrettet og effektivt verktøy for Alta kommune er det svært viktig at tjenesteområdet innehar riktig kompetanse og stabilitet over tid. Å beholde og rekruttere nøkkelpersonell er derfor en viktig faktor for å lykkes. Selv om tjenesteområdet har god erfaring med å sette ut oppgaver til f.eks. konsulenter, går det store ressurser til oppfølging, koordinering og kontroll med slike prosjekter. I 2014 vil mange prosesser og planer være til behandling, herunder både kommunens egne planer og private planforslag. Kommuneplanens Samfunnsdel skal sluttbehandles i 2014, denne vil danne grunnlag for utviklingen av Alta de neste 10 år. Områdeplan for Bukta skal sluttbehandles, mens områdeplan for Skillemo (industri), Lille Komsa (bolig) og Bossekop vil være i en startfase. Alta kommune og Statens Vegvesen er også kommet i gang med planleggingen av avlastningsveg fra Hjemmeluft til Alta sentrum. Dette vil være en ressursmessig krevende prosess, også for kommunen. Videre vil Coop Finnmark fremme sin plansak vedr. handel på Thomasbakken og i samme område kommer Altahøyden sør «bilbyen» der planprogrammet skal fastsettes primo I tillegg kommer en rekke private planforslag for boligprosjekter. I tillegg er følgende nye driftstiltak tatt med Rammekutt (hovedsaklig økte inntekter) for å saldere budsjettet For å ta ned budsjettet med 500 tusen som tjenesteområdet fikk i rammekutt, er inntektssiden økt for å saldere budsjettet. Gebyrene i virksomheten er derfor økt flatt med 6 %. Kommuneplanens handlingsdel Samfunnsutvikling har ansvar for følgende fokusområder i kommuneplanens handlingsdel med tilhørende virksomhetsmål: 1) Næringsvennlig kommune: Øke antall nyetableringer i Altasamfunnet Fremskaffe nye industriområder i inneværende økonomiplanperiode 2) Samferdsel og infrastruktur: Forsterke Alta som trafikknutepunkt 4) Kommunal planstrategi: Følge opp vedtatt Kommunal Planstrategi , vedtatt Vedtak landbruksplan Vedtak av plan for offentlig uterom og grønnstruktur Vedtak av Destinasjon Nordlysbyen 57

135 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Sikre minimum 30 nye kommunale boligtomter og 50 rekkehus/leiligheter hvert år i økonomiplanperioden 10) Alta som kompetanseby: Ivareta vertskommunerollen for Alta Videregående skole og Norges arktiske universitet, og forsterke Alta som kompetanseby 11) Nordområdestrategi: Med deltagelse og engasjement sikre Altas rolle og bidrag i utviklingen av Nordområdene 58

136 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Tjenesteområde for oppvekst og kultur Tjenesteområde for oppvekst og kultur omfatter barnehagetilbud, grunnskoleopplæring, skolefritidsordning, barn- og ungetjenesten og kulturtjenesten. Kommunens tjenesteutvikling skal tilrettelegges på en slik måte at alle barn og unge hver dag har muligheten til å bli sett, satt krav til og oppleve gleden av å lykkes med noe. Barn, unge og deres familier skal gis hjelp og bistand til rett tid, på rett sted, og målet er riktig hjelp og så tidlig som mulig. Status for barn og unge - barnevern H1. Konsern - Barnevern - nivå 2 Sør- Varanger Harstad Steinkjer Os Rana Kostragr uppe 13 Landet uten Oslo 2012 Alta 2012 Alta 2012 Alta Netto driftsutgifter til sammen per innbygger, konsern Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten, konsern Andel netto driftsutgifter til barn som bor i sin opprinnelige familie (funksjon 251), konsern 9,5 9,6 14,7 13,7 14,3 12,7 13,7 15,5 Andel netto driftsutgifter til barn som bor utenfor sin opprinnelige familie (funksjon 252), konsern 62, ,2 52,6 43,8 50,8 51,4 54,5 Oversikten viser at netto driftsutgifter til barnevernstjenesten per innbygger er noe høy i Alta. For aldersgruppen 0-17 så er utgiftene mer moderate. Disse utgiftene fordeler seg på ytelser i hjemmet og ytelser utenfor hjemmet. Alta kommune har i 2013 etablert innsatsteam som skal sikre raskere hjelp til barn. Effektene av dette sammen med den brede satsingen på tidlig innsats i hele tjenesteområdet, vil være at kommunen øker innsatsen på funksjon 251 hjelp i opprinnelig familie. Netto driftsutgifter pr innbygger kan ikke forventes redusert ut fra antall meldinger og tiltak som er rapportert. Viktige kvalitetsindikatorer som andelen barn med plan, andel som brukes til administrasjon og forvaltning og antall fristbrudd viser en velfungerende tjeneste, og målet er å sikre denne kvaliteten videre. 59

137 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Status for barn og unge helsesøstertjenesten E1. Konsern - Kommunehelse - nivå 2 Sør- Kostragr Landet Varanger Harstad Steinkjer Os Rana uppe 13 uten Oslo 2012 Alta 2012 Alta 2012 Alta Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-5 år, konsern Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-20 år, konsern Årsverk helsesøstre til funksjon 232 4,5 16,6 12,2 8 13,3 40,3 Antall fødte i løpet av Antall innbyggere 0-16 år Antall innbyggere 0-20 år Helsesøstertjenesten ble styrket med 1 årsverk i budsjett 2013, og kommunen har skaffet nye og hensiktsmessige lokaler. Alta har likevel for få helsesøstre målt mot behov uttrykt i antall barn, antall skoler og antall fødte. I et bredt perspektiv må helsesøstertjenesten i kommunen styrkes for å gi familier og barn bedre tjenester. Kvalitetsindikatorer knyttet til tilgjengelige tjenester for nyfødte barn og familier samt tilgang på helsesøstre for skolebarn viser at kommunen over tid må forsterke denne tjenesten. Status for barn og unge habilitering Habiliteringstjenesten skal gi hjelp og støtte til familier med særlig tyngende omsorgsansvar og omfatter blant annet avlastning, støttekontakt og omsorgslønn i medhold av Lov om helse- og omsorgtjenester. Utmålingen av lovpålagte tjenester skal bidra til at familier skal kunne ha omsorg for egne barn, samtidig som tjenesten skal gi kvalitativt gode tilbud som sikrer at den enkelte bruker klarer seg med et minimum av tjenester gjennom et livsløp. Habiliteringstjenesten opplever et vedvarende og høyt trykk på tjenester til befolkninga i Alta. Status for barn og unge pedagogisk psykologisk tjeneste PPT Alta har mange ansatte med høy faglig kompetanse i tjenesten. PPT er aktivt inne i utviklingsarbeidet i skoler og barnehager knyttet til læringsmiljø og kompetanseheving av de ansatte. PPT har mange utfordringer, men særlig stor er utfordringene vi har i dag innenfor det logopediske feltet. PPT har 2 hele stillingshjemler til logopedene og det er stor etterspørsel etter deres tjenester. Dette medfører ventelister på logopedtjenester og kan på sikt medføre at Alta kommune må kjøpe tjenester hos private logopeder. 60

138 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Status for barnehage C1. Konsern - Barnehager - nivå 2 Sør- Varanger Harstad Steinkjer Os Rana Kostragr uppe 13 Landet uten Oslo 2012 Alta 2012 Alta 2012 Alta Netto driftsutgifter barnehagesektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter, konsern 10 13,8 13, ,9 15,8 14,6 14 Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager, konsern Alta kommune har lave kostnader til barnehager enn sammenlignbare kommuner. Målt per innbygger så viser oversikten at Alta kommune bruker minst av alle kommunene. Barnehagetilbudet er etablert med en tilnærmet 50/50 fordeling mellom offentlige og private barnehager. Alta kommune har god dekning av førskolelærere og fagutdannede assistenter i barnehagene. Dette er de viktigste forutsetningene for kvalitet i barnehagene. Det er viktig å ha fokus på tiltak som bidrar til å beholde og rekruttere fagutdannet personale. Status for grunnskole D1. Konsern - Grunnskoleopplæring - nivå 2 Sør- Varanger Harstad Steinkjer Os Rana Kostragr uppe 13 Landet uten Oslo 2012 Alta 2012 Alta 2012 Alta Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 214, 215, 222, 223), i prosent av samlede netto driftsutgifter, konsern 27,4 25,6 25,2 27,9 24,2 24,6 24,9 28,3 Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), i prosent av samlede netto driftsutgifter, konsern 0,7 0,8 0,2 0,2 0,4 0,4 0,4 0,7 Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 214, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år, konsern Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per innbygger 6-9 år, konsern Netto driftsutgifter til skolelokaler (222), per innbygger 6-15 år, konsern Netto driftsutgifter til skoleskyss (223), per innbygger 6-15 år, konsern Analyse av kostnadene ved skoledriften viser at det er skolestørrelse, kostnader ved skolelokaler og skyss som medfører at Alta har høyere utgifter enn andre kommuner. Det viktigste tiltaket for å redusere kostnadene vil være endring i skolestrukturen. Rådmannen foreslår derfor nedleggelse av Korsfjord skole, Kåfjord skole og Leirbotn skole i budsjett Dette vil gi driftsmessig effektivisering, og det vil føre til reduksjon i de samlede kostnadene. Målet er å redusere kostnader til drift av skolelokaler slik at kommunens samlede kostnader til skoledrift blir lavere. 61

139 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Status for kultur K1. Konsern - Kultur - nivå 2 Sør- Varanger Harstad Steinkjer Os Rana Kostragr uppe 13 Landet uten Oslo 2012 Alta 2012 Alta 2012 Alta Netto driftsutgifter kultursektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter, konsern 5,4 3,6 3,4 3,5 4,2 3,9 3,8 3,6 Netto driftsutgifter F370 (folkebibliotek), konsern 17,7 15,1 17,9 13,4 13,9 14,4 14,7 19,7 Netto driftsutgifter F 375 (museer), konsern 6,1 4,5 8,9 0,4 2,8 3,5 3,5 3,5 Netto driftsutgifter F 380 (idrett), konsern 19,9 3 15,4 12,2 4,4 11,1 11,1 23,8 Netto driftsutgifter F 381 (kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg), konsern 20,5 24,1 5 7,9 25,9 20,9 18,5 21,6 Netto driftsutgifter F 383 (kultur- og musikkskoler), konsern ,6 14,9 9, ,8 14 Kulturvirksomheten regner 2014 som et år med der det meste er status quo. Publikum vil se en liten vridning mot større grad av service overfor lag, foreninger, frivillig arbeid og den aktiviteten som er allmenne så som satsing på toppturer, byløype, skiløyper i fjellet innarbeiding av søknadsportaler mm. Avdelingenes har lite frie midler til aktiviteter utover det som søkes om eksternt. I 2014 vil vi forsterke arbeide med å søke eksterne prosjektmidler. Nordlysbadet KF blir en del av den kommunale organisasjonen fra og med Kommunestyret vedtok i 2013 at det kommunale foretaket skal legges ned og at Nordlysbadet blir lagt som en egen virksomhet under oppvekst og kulturtjenestene. Sentrale utfordringer Med bakgrunn i tjenesteområdets planverk, målsetninger, analyse av kostratallene og politiske føringer er det definert følgende sentrale utfordringer for tjenesteområdet for oppvekst og kultur: Fokus på resultater og kvalitet i grunnskoleutdanningen videreutdanning i lesing for lærere i grunnskolen endring av skolestruktur, medførende reduksjon av skolelokaler og undervisningspersonell styrke kommunens helsesøstertjeneste styrke habiliteringstjenesten innføring av to årlige barnehageopptak og oppretting av flere nye barnehageplasser redusere nettoutgiftene for skolefritidsordningen styrke kulturarbeidet med eksterne prosjektmidler 62

140 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Fokus på resultatene av grunnskoleutdanningen Skolens formål omfatter danning og utdanning. Resultatene av elevenes læring er målt gjennom nasjonale prøver, grunnskolepoeng og eksamen. I følge kommunebarometeret for 2013 rangeres Alta kommune som nummer 359 i landet. Dette må bli bedre. Gjennomsnittlig grunnskolepoeng er for lavt målt mot resten av landet, mens prestasjonene på nasjonale prøver er bedre enn mediankommunen på alle trinn. Dette resultatet må man ha fokus på og dette må også sees i sammenheng med andelen elever som ikke fullfører videregående skole. Elevene i Alta på 5.trinn har resultater på eller over landsgjennomsnittet i engelsk, norsk og regning: Årstall: 2012 Alta Finnmark Nasjonalt Engelsk 2 1,9 2 Lesing 2 1,9 2 Regning 2,1 1,9 2 Elevene i Alta på 8.trinn scorer 0,1 dårligere i engelsk, men holder landsgjennomsnitt i lesing og regning. Årstall: 2012 Alta Finnmark Nasjonalt Engelsk 2,9 2,8 3 Lesing 3,1 3 3,1 Regning 3,1 2,9 3,1 Elevene i Alta på 9.trinn scorer 0,1 dårligere i lesing, men 0,1 høyere i regning. Årstall: 2012 Alta Finnmark Nasjonalt Lesing 3,4 3,3 3,5 Regning 3,5 3,3 3,4 Grunnskolepoeng for 10.trinn viser at elevene ikke får tilsvarende resultater som ved de nasjonale prøvene. Det er likevel en positiv utvikling fra 2012 til Årstall Grunnskolepoeng, gjennomsnitt 37, ,5 37,1 38,8 Det er viktig å ha fokus på resultatene av grunnskoleutdanningen, og Alta vil i budsjettperioden arbeide for å oppnå resultater på nasjonale prøver på nivå med landet eller bedre. Vi vil ha fokus på å forbedre gjennomsnittlig grunnskolepoeng for å sikre best mulig kvalifiserte elever for videre skolegang. Godt læringsmiljø og trygghet er viktig for barns læring. Satsingen på tidlig innsats skal videreføres i skolene, da de første skoleårene danner mye av grunnlaget for et godt skoleløp for barna. 63

141 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel I årene som kommer skal Alta kommune satse mye på skolebasert kompetanseutvikling, det vil si at mye av skoleutviklingsarbeidet skal foregå ute i den enkelte skole. Flere av skolene er med på den nasjonale skolesatsingen «Vurdering for læring», og fra høsten 2014 skal alle skolene i kommunen være med på ny nasjonal satsing «Ungdomsskolesatsingen». Videreutdanning i barnehage og grunnskole Igangsetting av videreutdanning for lærere i lesing er en viktig del av strategien for å forbedre elevenes skoleresultater. Målet er at alle lærere skal være leselærere. 30 lærere fra Alta tar denne videreutdanningen i Alta kommune skal fortsette å utdanne rektorer og styrere i Utdanningsdirektoratets utdanningsprogrammer. Endring av skolestruktur, medførende reduksjon av skolelokaler og undervisningspersonell og assistenter Det er behov for endring av kommunens skolestruktur. Rådmannen ser det derfor nødvendig å legge ned Korsfjord skole, Kåfjord skole og Leirbotn oppvekstsenter fra og med skoleåret 2014/ Tabell med oppsummert besparelser ser ut som følger: Skole Pedagogisk Sum innsparing Innsparing drift Bygningsdrift per år 2014 (5/12) Korsfjord Leirbotn Kåfjord Sum I tillegg foreslås det ytterligere strukturtiltak for perioden Rådmannen har derfor foreslått en fremtidig modell for skolestruktur som utgangspunkt for videre saksutredning og endelig beslutning i kommunestyret våren Særlig 2 hovedmomenter er vektlagt i rådmannens strukturmodell: 1. Alta kommune må drive grunnskoleopplæring i færre skolelokaler og med mindre ressurser til undervisningspersonell og assistenter. 2. Det må uavhengig av ny skolestruktur investeres betydelige beløp i Sandfallet ungdomsskole, Alta ungdomsskole og Komsa skole, som har stort behov for renovering. Følgende modell ligger til grunn for rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan: Tiltak fra 1. august 2014 Kåfjord skole legges ned, elevene overføres Gakori skole. Leirbotn- og Korsfjord oppvekstsenter legges ned, elevene overføres Rafsbotn skole. Sandfallet ungdomsskole vurderes bygget ut for flere elver. Tiltak fra 1. august 2015 Ungdomstrinnet ved Rafsbotn skole og Tverrelvdalen skole overføres til Sandfallet ungdomsskole. Skolegrenser endres slik at Saga, Rafsbotn og Tverrelvdalen har fulle klasser som 1-7 skoler. Byggestart nye Komsa skole trinn. Størrelsen på Komsa skole må bestemmes ut fra eventuelle nedleggelser av andre skoler. 64

142 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Tiltak fra 1. august 2017 Ny 1-7 skole åpnes på Komsa. Kaiskuru, Aronnes og Øvre Alta skole legges ned. Skolegrenser endres slik at Komsa, Elvebakken, Bossekop og Gakori har fulle klasser. Videre vil rådmannen kartlegge mulighetene for endring eller oppheving av skolekretser i det sentrale Alta. Et slikt tiltak vil gjøre at kommunen kan gjennomføre undervisning i færre lokaler og med færre lærere. Innføring av ny ressursfordelingsmodell for grunnskolen i Alta og endring eller opphøring av skolekretser vil kunne gi økonomiske besparelser. Tiltak herunder vil være: Flytting av elever mellom skoler innenfor samme skolekrets Endring eller oppheving av skolekretser Fritt skolevalg Endring av modell for ressursfordeling til skolene. Fra fordeling per elev, til fordeling per klasse. En nærmere utredning av forslaget til ny skolestruktur og ny ressursfordelingsmodell for grunnskolene med budsjettmessige konsekvenser er nærmere beskrevet i vedlegg 1 og 2 bak i dokumentet. Styrke kommunens helsesøstertjeneste I et bredt perspektiv må helsesøstertjenesten i kommunen styrkes for å gi familier og barn bedre tjenester. Kvalitetsindikatorer knyttet til tilgjengelige tjenester for nyfødte barn og familier samt tilgang på helsesøstre for skolebarn viser at kommunen over tid må forsterke denne tjenesten. Styrke habiliteringstjenesten Habiliteringstjenesten opplever et vedvarende og høyt trykk på tjenester til befolkninga i Alta og må styrkes. Innføring av to årlige barnehageopptak og oppretting av flere nye barnehageplasser Barnehagene drives effektivt, men kommunen har noe lavere dekningsgrader enn kommuner vi kan sammenligne oss med. Ved innføring av 2 årlige barnehageopptak vil kommunen ha behov for flere barnehageplasser. Det vil derfor være behov for å etablere flere nye barnehageplasser for å møte endret behov. Utbygging av Midtbakken barnehage kan være et tiltak samtidig som det bygges noe mer kapasitet i Østre Alta. Eventuelle skolenedleggelser vil frigjøre bygningsmasse som kan brukes til barnehagedrift. Redusere nettoutgiftene for skolefritidsordningen Skolefritidstilbudet viser høye kostnader. Dette henger sammen med flere faktorer: at oppholdstiden i skolefritidstilbudet er høyere i Alta enn i andre kommuner at vi har etablert tilbudet som et pedagogisk tilbud der en del av bemanningen er pedagoger 65

143 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel at vi har mange og små tilbud at det gis et forsterket skolefritidstilbud til elever med særlige behov I budsjett 2014 iverksettes tiltak med å redusere nettoutgiftene tilknyttet alle disse punktene, samt øke foreldrebetalingen. Styrke kulturarbeidet med eksterne prosjektmidler Tjenester som for eksempel «Tilskuddsportalen» innarbeides. Dette fordi kulturvirksomhet og lag og foreninger har mye å hente på eksterne prosjektsøknader og en stor del av den «frie» virksomheten gjøres gjennom ekstern finansiering. Det etableres derfor en full stilling som prosjektleder, i første omgang som en prøveordning i ett år. Bunnlinjen i budsjettet røres derfor ikke, da denne stillingen skal være selvfinansierende. Driftsbudsjettet Vedtaktsype Beskrivelse Saksref Totalt Fremskrevet budsjett Totalt Prisjustering Videreføring av gjelnedlegging Kåfjord skole Videreføring av gjelendringer momskomp investering Videreføring av gjeljustert handlingsrom Videreføring av gjelinvesteringsmoms ut av drifta fra Videreføring av gjelstyrking nettom driftsresultat Videreføring av gjeljustert momskomp investeringer Videreføring av gjeljustert momskomp 2016 lik Videreføring av gjelkulturskole 1 t/u i SFA fra høst Videreføring av gjelnedlegging Leirbotn skole utsettes et år Videreføring av gjelnedlegging Kåfjord skole utsettes et år Videreføring av gjelvalgfag 9. trinn fra høst Videreføring av gjelnedleggelse Aronnes skole utsettes et år Totalt Videreføring av gjeldende økonomiplan Tekniske justeringe Sektor 510 avvikles Tekniske justeringe Flytte fra til Totalt Tekniske justeringer Politiske vedtak Økning antall lærlinger Totalt Politiske vedtak Rådmannens forslagdrift Nordlysbadet til 10,5 mill Rådmannens forslagtilbakef utsatt nedleggelse Kaafjord skole Rådmannens forslagstyrking helsestasjon og skolehelsetjeneste Rådmannens forslagstyrking institusjonsplasser barnevern Rådmannens forslagaronnes skole nedlegges ikke Rådmannens forslagkåfjord skole nedlegges ikke Rådmannens forslagtiltaket styrking netto driftsresultat tas ut Rådmannens forslagleirbotn skole nedlegges ikke Rådmannens forslagkåfjord skole nedlegges Rådmannens forslagtilbakeført kutt strukturemdringer skole Rådmannens forslagkorsfjord skole nedlegges Rådmannens forslagleirbotn skole nedlegges Rådmannens forslagdriftsramme Nordlysbadet til 10 millioner Rådmannens forslagøkt egenandel institusjonsplassering barnevern Rådmannens forslag10% medfinansiering enslige mindreårige asylsøkere Rådmannens forslagreduksjon stillinger Rådmannens forslagvalgfag 10. trinn fra høst Totalt Rådmannens forslag til nye tiltak Totalt 210 Oppvekst og kultur Tjenesteområdet for oppvekst og kultur har et samlet driftsbudsjett på 502 millioner. Dette innebærer en økning på 42,7 millioner. 14 millioner av økningen skyldes i lønns og prisvekst, 26,4 millioner skyldes innlemming av tjenesteområde kultur, 2,3 millioner skyldes summen av andre forhold. Tjenesteområdet oppvekst- og kultur drives innenfor stramme budsjetter. I 2014 vil det være stort fokus på god økonomistyring og økonomiske kutt, spesielt innenfor området grunnskole. Samtidig vil 66

144 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel det være viktig å arbeide for å opprettholde kvaliteten på tjenestetilbudet innenfor en strammere totalramme. Tilleggstabell vedr. skolenedleggelser: Det er flere tiltak vedr skolenedleggelser, og for å samle dem presenteres følgende tilleggstabell: Skolenedleggelser i tjenesteområde Nedlegging Kåfjord skole Nedlegging Leirbotn skole Aronnes skole nedlegges IKKE Nedlegging Korsfjord skole Sum endringer fra oppr bud I ØP var Kåfjord skole foreslått nedlagt fra høsten 2014 I ØP var Leirbotn skole foreslått nedlagt fra høsten 2013 I ØP var Aronnes skole foreslått nedlagt fra høsten 2013 I ØP var Korsfjord skole ikke nevnt De endringene som ligger i ØP er endringer i forhold til opprinnelig budsjett 2013: Kuttet vedr Kåfjord ligger derfor fullt ut. Leirbotn må ha tilleggsbevilgning for å finansiere våren 2014, og har kutt fra 2015 for å dekke opp endring fra 5/12 til 12/12 virkning fra 2015 Aronnes skole tilføres midler for å dekke opp at det bare ligger midler til 7/12 drift i opprinnelig budsjett 2013 Nedlegging Korsford skole er "ny" og ligger inne med beregnet innsparing iflg saksframlegg Tiltak 2014 Korsfjord skole, Leirbotn skole og Kåfjord skole foreslås nedlagt for å møte utfordringen med for høye driftskostnader til grunnskoleopplæringen. Videre ber rådmannen om å utrede fremtidig skolestruktur i sentral-alta for ytterligere å redusere driftskostnadene. Endring av opptaksområder, skolegrenser og ressursfordelingsmodell skal gi effekt i reduserte driftskostnader allerede fra skoleåret 2014/ Helsestasjonen skal styrkes med utvidelse av én stilling og habiliteringstjenestens driftsbudsjett styrkes. Kommuneplanens handlingsdel Oppvekst og kultur har ansvar for følgende fokusområder i kommuneplanens handlingsdel med tilhørende virksomhetsmål: 5) God oppvekst i Alta: Øke den systemrettede tidlige innsats og måle dette gjennom en spørreundersøkelse til skoler og barnehager Utvikle kvaliteten i barnehagetilbudet og måle dette gjennom brukerundersøkelse Utvikle kvaliteten i skoletilbudet og måle dette i form av resultater i kartlegging, nasjonale prøver og karakterer 67

145 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Sikre at elever i Alta får utviklet danning knyttet til miljøansvar og innovasjon og måle dette gjennom skolers deltakelse i den naturlige skolesekken, prosjekt grønn og gjennomføring av entreprenørskapsprosjekter 9) Kultur og idrett: Øke kulturvirksomhetens utadrettede virksomhet og måle dette gjennom antall opptredener/arrangement Øke innbyggernes mulighet til fysisk aktivitet og måle dette gjennom økning i antall arenaer som lages/tilrettelegges Øke antallet store arrangement og systematisk evaluere disse Gi innbyggerne og tilreisende opplevelser og aktiviteter og evaluere de tiltak som iverksettes 11) Nordområdestrategi Realisere internasjonale samarbeidsprosjekt mellom noen av våre virksomheter og andre land/virksomheter og måle dette i antall etablerte internasjonale prosjekter 68

146 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Tjenesteområde for helse og sosial Kommunene har et lovpålagt ansvar for å sørge for helse- og omsorgstjenester til befolkningen. Rammene for kommunenes tjenestetilbud er nedfelt i lov om helse- og omsorgstjenester og pasientrettighetsloven. Virksomheten i kommunenes helse- og omsorgstjenester reguleres også gjennom sentralt avtaleverk mellom kommune, stat og yrkesorganisasjoner. Dette gjelder bl.a. fastlege- og fysioterapivirksomhet. Tjenesteområde for helse og sosial omfatter pleie og omsorgstjenester, helsetjenester og sosiale tjenester. Pleie og omsorgstjenester omfatter tjenester til voksne og eldre med ulike bistandsbehov, herunder psykiatri. Helsetjenester omfatter legetjenester, rehabilitering, sykestue og fødestue. Sosiale tjenester omfatter kommunale tjenester i NAV, herunder flyktningtjenesten. Kommunedelplan for helse og sosial vedtatt i kommunestyret gir viktige føringer for kommunens innsats mot tjenesteområdet de nærmeste årene. Planens hovedmål er å tilby gode og effektive helse- og omsorgstjenester av høy kvalitet. Planen inneholder følgende hovedtema: Helse, eldre, funksjonshemmede, rus og psykiatri, flyktninger/innvandrere og bolig. Innenfor hvert hovedtema beskrives status, utfordringer, mål og strategier. Planen inneholder også en omfattende handlingsplan. Status for omsorg og bistand Kostra-tall for pleie og omsorg omfatter tjenester som i dag gis fra 3 ulike virksomheter. 2 av virksomhetene er organisatorisk lagt under tjenesteområdet for helse og sosial og 1 virksomhet under tjenesteområde for oppvekst og kultur. Virksomhetene innen helse og sosial disponerer vel 90% av budsjettmidlene innen området pleie og omsorg, og 10 % innen oppvekst og kultur. F1. Konsern - Pleie og omsorg - nivå 2 Sør- Varanger Harstad Steinkjer Os Rana Kostragr uppe 13 Landet uten Oslo 2012 Alta 2012 Alta 2012 Alta Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter, konsern 33,5 36,7 27,6 23, ,8 31,6 27,6 Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over, konsern Lønnsutgifter pr kommunalt årsverk ekskl. fravær, pleie og omsorg, konsern Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner), konsern Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass, konsern

147 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Netto driftsutgifter innen pleie og omsorg er lave og utgjør en lav andel av kommunens samlede netto driftsutgifter. Hovedårsaken er at Alta fortsatt har en ung befolkning og at tjenestene er dimensjonert i forhold til dette. Veksten i pleie og omsorgsutgiftene de siste 10 årene har vesentlig kommet på brukere under 67 år. Halvparten av pleie og omsorgsutgiftene i Alta relaterer seg til brukere under 67 år. Indikatoren netto driftsutgifter pr. innbygger over 67 år må sees i den sammenheng. Lønnsutgiftene pr. årsverk er lave i Alta. Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av hjemmetjenester er høye i Alta. Dette kan komme av at Alta har mange voksne psykisk utviklingshemmede med omfattende tjenester, og der betydelige overføringer til kommunene ligger i rammetilskuddet. Korrigerte brutto driftsutgifter pr. plass i institusjon er høye i Alta og henger sammen med dagens sykehjemsstruktur og organisering med mange sykehjem med forholdsvis små avdelinger jfr. RO-rapporten Status for helse Kostra-tallene for kommunehelse omfatter også tjenester som gis fra tjenesteområdet oppvekst og kultur. Dette gjelder vesentlig forebyggende helsearbeid, herunder helsesøstertjenesten. E1. Konsern - Kommunehelse - nivå 2 Sør- Varanger Harstad Steinkjer Os Rana Kostragr uppe 13 Landet uten Oslo 2012 Alta 2012 Alta 2012 Alta Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten, konsern Netto driftsutgifter i prosent av samlede netto driftsutgifter, konsern 3,9 3,8 4,2 4,1 4,3 4 4,3 5,2 Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse pr. innbygger, konsern Netto driftsutg til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger, konsern Netto driftsutgifter til kommunehelse og forebyggende helsearbeid er relativt høye i Alta. Alta har forholdsvis mange leger og fysioterapeuter. Likevel oppleves liten ledighet på pasientlistene og tidvis lang ventetid hos fysioterapeuter. Dette kan skyldes avstand til sykehus, organisering med Altamodellen og relativt små pasientlister hos legene noe som har vært nødvendig ut fra rekrutterings- og stabiliseringshensyn. Status for NAV G1. Konsern - Sosialtjenesten - nivå 2 Sør- Varanger Harstad Steinkjer Os Rana Kostragr uppe 13 Landet uten Oslo 2012 Alta 2012 Alta 2012 Alta Netto driftsutg. til sosialtjenesten i prosent av samlede netto driftsutgifter, konsern 3,2 3,4 3,1 2,6 4,8 4 3,4 3,3 Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr innbygger år, konsern Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggerne år 3,4 3,7 3,6 2,5 4,3 : 3,6 4,9 70

148 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Netto driftsutgifter pr innbygger år til økonomisk sosialhjelp ligger noe høyt i forhold til sammenligningskommunene. Alta har høy andel sosialhjelpsmottakere. Dette har sammenheng med høye boutgifter i Alta, og at mange med trygd som hovedinntekt må ha supplerende sosialhjelp. Sentrale utfordringer Med bakgrunn i analyse av nøkkeltallene og vedtatt kommunedelplan er det definert følgende sentrale utfordringer for tjenesteområdet: Eldreomsorgen jfr. sykehjemsutredninga Altamodellen - utredning av spesialisthelsetilbudet i Vest-Finnmark og Alta kommune Funksjonshemmede Psykiatri og rus Forebygging Kompetanse, kvalitet, rekruttering Velferdsteknologi Flyktninger Sykehjemsutredninga jfr. sykehjemsutredninga Sykehjemsutredninga la frem ulike scenarier til fremtidig satsing innenfor heldøgns botilbud (HDO) i eldreomsorgen i Alta. Et sentralt punkt i utredninga var fastsetting av dekningsgraden for HDOplasser (antall HDO-plasser i forhold til innbyggere over 80 år). Samlet dekningsgrad er fastsatt til 33, herav 23 på institusjonsplasser og 10 på omsorgsboliger. Alta har tradisjonelt hatt en høy institusjonsdekning. Men veksten i antall eldre de siste 10 årene har endret bildet noe. Dekningen er per i dag hhv. 25 og 4, samlet 29. Med den forventa veksten i antallet eldre fremover vil institusjonsdekningen være nede på måltallet 23 allerede i Kapasiteten innen HDO-plasser oppleves som svært anstrengt. Korttidsplasser fylles i lange perioder opp med pasienter som venter på langtidsplass, og ønsket fleksibilitet og dynamikk i tjenesten er truet. Dette medfører at pasienter som er i behov av rehabilitering ikke får et godt nok tilbud, og kan ende opp med et større hjelpebehov enn nødvendig. Videre vil mangel på regelmessig avlastning gjøre at pårørende med store omsorgsoppgaver blir så slitne at behovet for langtids sykehjemsplass blir fremskyndet. En midlertidig løsning kan være å gjenåpne korttidsavdelingen ved Ekornsvingen sykehjem jfr. HUHS-sak 43/13. Det haster med å få på plass nye heldøgns omsorgsboliger. Det er nedsatt et planutvalg for å utrede nye omsorgsboliger (40-50) ved helsesenteret. Forslag til driftsmessige og faglige planpremisser vil bli lagt fram høsten Prosjektet må sees i sammenheng med fremtidig utbygging/ombygging av helsesenteret for best mulig effektivitet i tjenestene/ fellesfunksjoner og ikke minst fremtidig utnyttelse av tomta bak helsesenteret. Fysisk planlegging av omsorgsboligene vil bli prioritert i 2014 med forutsatt byggestart i

149 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Bygging av 50 omsorgsboliger vil dekke behovet for HDO-plasser i eldreomsorgen fram mot Dersom byggeprosjektet er ferdig innen 2017 vil dekningsgraden på HDO-plasser være på 33 eller tilsvare kommunens måltall, og det vil oppstå en underdekning allerede fra Ønsket om å få til omfattende strukturendringer ved å legge ned mindre sykehjem er vanskelig å realisere før man erstatter disse med et større sykehjem. Det bør derfor vurderes om man skal fremskynde også bygging av sykehjemsplasser ved helsesenteret jfr. sykehjemsutredninga. Ifølge Sykehjemsutredninga skal det etableres et omsorgssenter ved helsesenteret som primært skal inneholde heldøgns omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Men for å få til et levende omsorgssenter anbefales at en rekke andre tilbud legges til senteret. Dette kan være cafe, dagavdeling, sanserom, trenings- og møtesal, helsestasjon for eldre, sonekontor for hjemmetjenesten, legesenter, apotek, frisør, fotpleier med mer. Altamodellen utredning av spesialisthelsetilbudet i Vest-Finnmark og Alta Alta kommune har gjennom Alta helsesenter og Altamodellen gjennomført viktige elementer av samhandlingsreformen allerede for flere 10-år siden. Dette gjelder samarbeid og samlokalisering mellom tjenestenivåene, og tjenester som sykestua, fødestua, spesialisthelsepoliklinikken og DPS. Prosjektet Utredning av spesialisthelsetilbudet i Vest-Finnmark og Alta som er et samarbeid mellom Helse Nord, Helse Finnmark og Alta kommune ble startet på nyåret Det er nedsatt 7 arbeidsgrupper som jobber med ulike områder. Sluttrapport for prosjektet vil foreligge i 1. kvartal Prosjektet vil legge klare føringer for fremtidig helsetjeneste i Alta. Det er store forventninger i Alta til at dette prosjektet skal medføre økt aktivitet og behov for utbygginger og ombygginger ved helsesenteret. Planlegging og bruk av tomteområdet bak helsesenteret må ha et langsiktig perspektiv og også sees i sammenheng med behovene innen eldreomsorgen jfr. sykehjemsutredninga. Funksjonshemmede Alta kommune forventer en sterk vekst i antallet funksjonshemmede brukere med behov for bolig med heldøgnstjenester de nærmeste årene. Dette skyldes både at vi har særlig mange ungdommer innenfor denne gruppen, samt at mange voksne hjemmeboende brukere har gamle foreldre som ikke makter å ivareta dem hjemme lengre. Både dagens og den fremtidige boligstrukturen er vurdert, og følgende prioriteringer er gjort: 2013/14 - Utbygging av 8 boenheter ved Midtbakkveien 24 (UBA- boligstiftelsen) Utbygging av 7 boenheter i Åsveien (privat evt. kommunen) 2015 og videre Utvikling av området Marienlund med tunløsninger (UBA) Det er også behov for en bedre tilrettelagt avlastningsenhet for hjemmeboende. Dette tenkes løst i området Marienlund Videre er det behov for nye lokaler til dag og arbeidssenter. Dagens bygg er gammelt og umoderne, har for dårlig kapasitet i forhold økningen i antallet brukere og har små muligheter for å gi et differensiert tilbud. Dagens lokaler ligger på tomta til fremtidige helse- og omsorgsutbygginger ved helsesenteret, og må flyttes. Psykiatri og rus Psykiatri- og rustjenesten har de siste årene opplevd at antallet brukere øker, at brukerne blir stadig yngre og at de har mer omfattende og varige behov. Samtidig ser vi at nedbyggingen av institusjonsplasser i spesialisthelsetjenesten medfører økt trykk på kommunen om å gi stadig mer 72

150 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel omfattende tjenester. Intensjonene i samhandlingsreformen om at flere tjenester skal gis i kommunene gjelder også for denne gruppen. Dette har gitt kommunen betydelige ressursmessige utfordringer (bolig, personell, økonomi) uten at det er tilført midler på dette området. Kommunestyret har bedt om en utredning for styrking av rus, ettervern og psykiatriarbeidet i kommunen. Formannskapet har vedtatt et mandat for en prosjektgruppe. Utredningen har et tidsperspektiv fram mot 2020, og vil ferdigstilles høsten Utredningen har særlig fokus på forebygging, tilbudet til barn og unge, økende problematikk innenfor dobbeltdiagnose (ROP-lidelser), tilrettelagte botilbud og samhandling. Forebygging Det skal være fokus på forebygging og tidlig innsats innenfor alle helse- og omsorgstjenester. Dette for å hindre varige og omfattende behov. Viktige elementer her er satsing på aktiv fritid, støttekontakter, gode avlastingstilbud, dagsenter, helsestasjon for eldre, gode hjemmetjenester og utvikle ulike fagteam (diabetes, kols, kreft, demens med mer). Kompetanse, kvalitet, rekruttering Samhandlingsreformen har gitt kommunen nye krav til kompetanse i forhold til mottak av personer med mer kompliserte og sammensatte behov. Helse og sosialtjenesten har i 2011 utarbeidet en strategisk kompetanseplan som brukes som grunnlag for kompetansebygging av våre ansatte. Kommunen har fått tildelt betydelige midler til dette gjennom Kompetanseløfte Kommunen har videre en stilling (tilskuddsfinansiert) knyttet til utviklingstjenesten for sykehjem i Finnmark som skal bidra til kompetanseheving i sykehjemmene. Fremover vil det være fokus på demensomsorgen. Kommunen har deltatt i et nasjonalt program om etisk refleksjon. Dette videreføres. Kommunen er også pilot i Finnmark i utvikling av et kurs i sikker legemiddelhåndtering. Helse og sosial har etablert et kvalitetsutvalg som har halvårige møter med fokus på avvik og avvikshåndtering i tjenesten. Alta har avtale med Senter for omsorgsforskning Nord om å være omsorgsforskningskommune. Velferdsteknologi Alta kommune har siden 1990-tallet vært langt fremme når det gjelder utprøving og satsing på teknologiske løsninger innenfor helse og omsorg. Vi tror at teknologi kan være et nyttig supplement i tjenestene og bidra til økt trygghet ved å bo lengre hjemme, til å heve kvaliteten og erstatte noe av personalinnsatsen. Alta blir brukt som pilotkommune og referansekommune i forbindelse med elektronisk samhandling. Høsten 2013 startet Alta som første kommune i Norge å ta i bruk helhetlig velferdsteknologi (trygghetsalarm) direkte koblet med den elektroniske pasientjournalen. I 2014 har vi som målsetning å ta i bruk flere typer sensorer, koblet opp via samme teknologiske løsning som de nye trygghetsalarmene, og med direkte dokumentasjon i pasientjournalen. Dette gjelder både medisinske sensorer og GPS-teknologi. Flyktninger Det har vært politisk fokus på flyktningarbeidet i Alta, og kommunestyret har bedt om en helhetlig plan for bosetting og integrering av flyktninger Planen vil bli lagt frem til politisk behandling høsten Viktige elementer i planen er informasjon og samhandling, organisering, forebygging, bosettingsmønster, velkomstklassen ved Komsa skole og økonomi. 73

151 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Driftsbudsjettet Vedtaktsype Beskrivelse Saksref Totalt Fremskrevet budsjett Totalt Prisjustering Videreføring av gjejustert momskomp etter investeringsbudsjett Videreføring av gjestyrking nettom driftsresultat Videreføring av gjejustert momskomp 2016 lik Videreføring av gjejustert momskomp investeringer Videreføring av gjeekornsvingen sykehjem, nedlegging Videreføring av gjebruk av "reserve" til framtidig vekst Videreføring av gjeekornsvingen sykehjem, grunnbenanning Totalt Videreføring av gjeldende økonomiplan Tekniske justering Avtale VTA plasser overføres NAV Alta Tekniske justering Flytte to stillinger fra Helse til felles støtte Totalt Tekniske justeringer Politiske vedtak Økning antall lærlinger Politiske vedtak Styrke sykestua K sak 60/13 Budreg Politiske vedtak Styrke hjemmetjeneste/eldresenter K sak 60/13 Budreg Politiske vedtak Styrke sykehjemmene K sak 60/13 Budreg Totalt Politiske vedtak Rådmannens forslamyrveien 9 (del av 25 mill) Rådmannens forslatrudvang 21 (del av 25 mill) Rådmannens forslaomsorgslønn bistand (del av 25 mill) Rådmannens forslafrøyas vei (del av 25 mill) Rådmannens forslapsykiatrisk enhet (del av 25 mill) Rådmannens forslasosialhjelp (del av 25 mill) Rådmannens forslakinoveien (del av 25 mill) Rådmannens forslanye botiltak bistand Rådmannens forslatiltaket styrking netto driftsresultat tas ut Rådmannens forslaelvebakken legesenter (del av 25 mill) Rådmannens forslarefusjon ressuskr. br. fra 80 til 77,5% Rådmannens forslastøttekontakter bistand(del av 25 mill) Rådmannens forslainnstramming pleiefaktor/turnus Rådmannens forslainnstramming sosialhjelp Rådmannens forslavikartjenesten (del av 25 mill) Rådmannens forslaoffentlige legeoppgaver (del av 25 mill) Rådmannens forslanordlys legesenter (del av 25 mill) Rådmannens forslafødestua (del av 25 mill) Rådmannens forslasykestua (del av 25 mill) Rådmannens forslasamhandlingsmidler (del av 25 mill) Rådmannens forslatilbakeført "nedlegging Ekornsvingen sykehjem" Rådmannens forslaufordelt felles i tjenesteområdet (del av 25 mill) Rådmannens forslabetania (del av 25 mill) Rådmannens forslarehabilitering (del av 25 mill) Rådmannens forslasentrum legesenter (del av 25 mill) Rådmannens forslahjemmesykepleie vest (del av 25 mill) Rådmannens forslavertshuset eldresenter (del av 25 mill) Rådmannens forslabarneboløig I (del av 25 mill) Rådmannens forslaekornsvingen sykehjem (del av 25 mill) Rådmannens forslahelsesenterets sykehjem (del av 25 mill) Rådmannens forslahjemmesykepleie ytre vest (del av 25 mill) Rådmannens forslaelvebakken sykehjem (del av 25 mill) Totalt Rådmannens forslag til nye tiltak Totalt 300 Helse og sosial Helse og sosialtjenesten har et samlet netto driftsbudsjett på 394,4 mill.kr. i Økonomien i HS er krevende og veksten i aktiviteten er større enn i de øvrige tjenesteområder. De 2 siste årene skyldes dette særlig virkninger av samhandlingsreformen. Tidligere utskriving av pasienter og nedlegging av langtidsplasser i spesialisthelsetjenesten har vært krevende for flere av kommunens tjenester, særlig sykestua, hjemmetjenesten, kapasiteten innenfor HDO-plasser (korttids- og rehab.avdelinga) og ikke minst innenfor psykisk helsevern og rus. I hovedsak gjelder dette rettighetsbaserte tjenester til enkeltpersoner med omfattende hjelpebehov. Kommunen har ikke hatt økonomi til å dekke opp for de økte behovene, og ubalansen mellom budsjett og regnskap innenfor helse og sosial har vært økende. Dette er svært bekymringsfullt. 74

152 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel I budsjettet for 2014 har man tatt utgangspunkt i tilnærmet reelt driftsnivå i Dette betyr en vesentlig styrking av basisbudsjettet for helse og sosial, og dermed et langt bedre styringsinstrument for de ulike virksomhetene. I forhold til dagens tjenestenivå er helse og sosial bedt om å gjennomføre en del kutt. De vesentligste kuttene er 3 mill.kr. i turnuser/pleiefaktor og 3 mill.kr. i sosial hjelp. Arbeidet med å konkretisere dette er startet. Kravene til kvalitet og forsvarlighet vil være sentrale i denne prosessen. Selv med den oppjusterte rammen for helse og sosial vil budsjettet for 2014 være stramt. Budsjettet gir ikke rom for nye uforutsette utgifter, selv om tjenesten over tid har opplevd at risikoen for dette er stor. Virksomhetene må utøve en meget streng budsjettdisiplin. Nye tiltak i 2014: Nye omsorgsboliger i bistand vil være under bygging i 2014 med forventet oppstart av drift ved årsskiftet Det vil foregå planarbeid i 2014 i forhold til nye omsorgsboliger for eldre og utbygging av helsesenteret, med driftsmessige konsekvenser i De langsiktige tiltakene innen helse og sosial er beskrevet i kommunedelplanen. Hovedelementene i planen er strukturelle endringer innen institusjons- og boligomsorgen jfr. avsnittet om utfordringer over. Videre er viktige strategier fokus på forebygging, tidlig innsats, kompetanse, kvalitet og velferdsteknologi. Jfr. budsjettkommentarene under Sentrale utfordringer. Kommuneplanens handlingsdel Helse og sosial har ansvar for fokusområde 8 i kommuneplanens handlingsdel som er samhandling og tilrettelegging. Herunder er følgende virksomhetsmål definert: Videreutvikle Altamodellen jamfør utredning av spesialisthelsetilbudet i Alta/Vest-Finnmark i regi av Helse Nord RHF Øke tilfanget av sosiale boliger med 20 boliger i snitt per år i perioden Kompetanseheving og økt kvalitet innenfor arbeidet med bostedsløse Redusert bruk av spesialisthelsetjenester som følge av sekundærforebygging og styrket behandling i kommunehelsetjenesten Økt kommunal kapasitet for mottak av utskrivningsklare pasienter fra helseforetaket 75

153 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Tjenesteområde for drift og utbygging Tjenesteområdet for drift og utbygging dekker tjenester levert av virksomhetene: kommunalteknikk, miljø, park og idrett, bygg og eiendom, renhold, brann og redning, oppmåling og byggesak. Tjenesteområdets oppgaver og ansvarsområder skal driftes i samsvar med kommunens målsettinger, virksomhetsplan, budsjett og politiske vedtak. Vi skal være bevisst på at tjenesteområdet er en leverandør av tjenester som befolkningen er helt avhengig av. Tjenesteområdet drifter veier, vannanlegg, avløpsanlegg, parkeringsavgiftssystemer, trafikksikkerhet, miljøtiltak, parkanlegg, lekeplasser, drift av kommunale bygg, brannforebygging, brannslukking, feiertjenester, byggesak- og oppmålingstjenester. Omdømmebygging, og brukeren i fokus, er derfor viktig. Drift og utbygging skal være synlige, bidra til et godt omdømme, og fornøyde tjenestemottakere gjennom blant annet relevant informasjon om sentrale og lokale bestemmelser på kommunens hjemmeside. For å lykkes med vår utadrettede virksomhet må også arbeidsmiljøet på drift og utbygging være godt. Tjenesteområdet skal fremstå som en attraktiv og god arbeidsplass. Status for kommunalteknikk I. Avfall og renovasjon, avløp, vann - nivå 2 Sør- Varanger Harstad Steinkjer Os Rana Kostragr uppe 13 Landet uten Oslo 2012 Alta 2012 Alta 2012 Alta Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) Tabellen viser at gebyrene for vann og avløp stort sett ligger under sammenlignede kommuner og kostragruppe 13. Renovasjonsgebyrene ligger jevnt over. Kaupangrapporten (2013) viser til at VAR gebyrene ligger under landet for øvrig. Når gebyrnivået vurderes er det viktig å se bak tallene i form av standard på tjenestene, kommunens geografi og demografi, med svært mange spredte og små men teknisk avanserte anlegg. I løpet av 2014 vil vi utrede muligheten for øke gebyrene på byggesak til «selvkostnivå». Bakgrunnen er at vi gjennom Kaupangrapporten høsten 2013 fikk en del føringer om at vi på enkelte områder ligger for lavt på gebyrnivået i forhold til kommuner på vår størrelse (kostragruppe 13). Status for miljø, park og idrett Virksomheten tilrettelegger stedfestet informasjon om naturens mangfold, naturtyper og arter i kommunen. Motorferdsel på barmark er fortsatt et økende problem. Gjennom virksomhetens forvaltning av motorferdselloven, er det vårt ansvar og demme opp for denne utviklingen. 76

154 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Park og idrettsavdelingen har ansvar for skiløyper, lysløyper, turløyper og stier. Avdelingen har ansvar for uteareal ved barnehager og skoler og andre kommunale bygg. Status for bygg og eiendom Bygg og eiendom har ansvar for utbygging, renhold, drift og vedlikehold av Alta kommunes bygningsmasse. Virksomheten har 86 stillingshjemler fordelt på administrasjon, prosjekt, renhold, drift og vedlikehold. Byggene skal holdes i forskriftsmessig stand slik at tjenesteområdene oppvekst, helse og administrasjon kan drive sin virksomhet på en trygg og sikker måte 4.1. Konsern - Eiendomsforvaltning for utvalgte kommunale formålsbygg - nivå 2 Sør- Varanger Harstad Steinkjer Os Rana Kostragr uppe 13 Landet uten Oslo 2012 Alta 2012 Alta 2012 Alta Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger, konsern Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter, konsern 9 8,7 7,9 6,3 8,6 8,4 8,6 8,9 Tabellen viser at vi bruker over gjennomsnittet, til kommunal eiendomsforvaltning pr innbygger i forhold til andre sammenlignbare kommuner. Status for renhold Renholdsavdelingen har ansvar for renhold av de samme arealene. Med en ressurs på 54 hjemler er ansvarsområdet 2400 kvm pr renholder. Renhold av kommunale bygg foregår etter NS-INSTA 800, dvs. at det er en Norsk Standard som angir et system for å fastsette og bedømme renholdskvalitet. Medarbeiderne er delvis baseorganisert og delvis spredt rundt i byggene. Saga skole og Alta rådhus rengjøres av et privat selskap, rengjøringsbyrået ISS, etter samme standard. Administrasjonen vil i 2014 vurdere en videre konkurranseutsetting av renhold på 2 store kommunale bygg. Status for brann og redning Forebyggende brannvern har som oppgave og gjennomføre informasjons- og motivasjonstiltak i kommunen, gjennomføre tilsyn i særskilte brannobjekter. Beredskap er vår egen innsatsstyrke ved brann, samt ved andre akutte ulykker der det er bestemt med grunnlag i vår risiko- og sårbarhetsanalyse. P1. Konsern - Brann- og ulykkesvern - nivå 2 Sør- Varanger Harstad Steinkjer Os Rana Kostragr uppe 13 Landet uten Oslo 2012 Alta 2012 Alta 2012 Alta Årsgebyr for feiing og tilsyn (gjelder rapporteringsåret +1) Netto driftsutgifter til funksjon 338 pr. innbygger, konsern Netto driftsutgifter til funksjon 339 pr. innbygger, konsern Årsgebyrer for feiing ligger under gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner, det samme gjelder også for forebyggende brannvern. 77

155 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel På beredskap, funksjon 339, er kostnadene omtrent på gjennomsnittet med de øvrige kommunene, men her som på forebyggende styres vi av lov om brannvern, samt tilhørende forskrifter hvordan brannvernet skal bemannes. Her er det i utgangspunktet vanskelig å sammenligne med andre da bemanningen på forebyggende, beredskap og selvkost nødvendigvis ikke er likt. Status for oppmåling og byggesak J1. Konsern - Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø - nivå 2 Sør- Varanger Harstad Steinkjer Os Rana Kostragr uppe 13 Landet uten Oslo 2012 Alta 2012 Alta 2012 Alta Netto driftsutgifter til bygge-, delesaksbeh. og seksjonering per innbygger., konsern Netto driftsutgifter til kart og oppmåling per innbygger., konsern Tabellen viser at gebyrene for behandling av byggesaker, delingssaker og seksjoneringssaker ligger i det øvre sjikt i forhold til de kommuner man sammenligner seg med. Dette kan skyldes at vi i Alta har hatt mange store byggesaker som utløser større gebyrer enn mindre saker. Når det gjelder kart og oppmålingssaker har vi høyere kostnader enn de kommuner vi blir sammenlignet med. En årsak kan være at Alta kommune er i stadig utvikling og at vi av den grunn må bruke mye ressurser til ny kartlegging/oppdatering av kartbasene. Sentrale utfordringer Arbeid med sikkerheten i vannforsyning og etablering av reservevannskilde for Alta by. Forurensing/forsøpling som skjer Alta kommune er viktig å følge opp slik at dette ikke brer om seg i større gard en dagens situasjon. Det blir i året som kommer viktig å statuere noen konkrete eksempler i slike saker. Geodata er en viktig tjeneste både internt og eksternt i Alta kommune. Kostnader knyttet til eksisterende og ny systemer øker år etter år. Det blir viktig å utarbeide en plan i 2014 som tar for seg ansvarsfordeling både økonomisk og driftsmessig i kommunen De siste årene har det vært store utfordringer med å ta unna byggesøknader innen gitte tidsfrister. Det er en målsetning i 2014 å komme à jour med saksbehandlingen og samtidig begynne med pålagte tilsynsoppgaver. Oppfølging av ulovelige byggesaker skal være det tredje innsatsområdet vi skal jobbe med. Planlagt vedlikehold på bygg er en viktig oppgave for oss. Vi må bli mye bedre på å synliggjøre status på alle byggene våre, og hva som skal til for å holde dagens standard fremover. Det må tas i bruk FDV systemer som er tilgjengelig for flere aktører i kommune. Det betyr at vi må få på plass et nytt FDV system i løpet av Dagens lokalisering av brannstasjon tilfredsstiller ikke de krav som er nødvendig for å drive en operativ og tidsmessig branntjeneste i Alta kommune. Det er derfor viktig at utredingen 78

156 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel av ny brannstasjon fortsetter videre, også i Målet er å fremskaffe informasjon til en ny brannstasjon på skissenivå med et utvidet kostnadsoverslag medio Utfordringer for kommunalteknikk Tilrettelegge for trygg, enkel og attraktiv ferdsel på kommunens veger og parkeringsplasser Vegnett og parkeringsplasser som er trygge, enkle og attraktive å ferdes på, gir grunnlag for god samferdsel og trafikksikkerhet er virksomheten visjon innen vegforvaltning. Veg budsjettet er i dag ikke stort nok til gjennomfører pålagte oppgaver/nødvendige vedlikeholdsoppgaver på de kommunaleveiene. Hovedfokuset er å ivareta trafikksikkerheten og fremkommeligheten. Hvis virksomheten får styrket brøytebudsjettet for innleide tjenester på nivå med faktiske utgifter, vil vi være kvitt det. En sikker vannforsyning En sikker vannforsyning med rent, nok og godt vann legger grunnlag for god folkehelse, verdiskapning og sikkerhet. Dette er virksomhetens vannvisjon. Utfordringer som lekkasjekontroll, risiko og sårbarhetsvurderinger, effektiv drift og rehabilitering står sentralt. Utbygginger som oppgradering av Komagfjord/Korsfjord vannverk. Etablering av 2 hygieniske barrierer ved alle kommunens vannverk, og finne/fremskaffe reservevannsløsning for Alta by. Transport og rensing av avløpsvann Effektiv oppsamling, transport og rensing av avløpsvann sikrer livskvalitet og miljø i dag og for kommende generasjoner. Dette er virksomhetens avløpsvisjon. Utfordringer som driftsoptimalisering, renseprosesser og rehabilitering av avløpsanlegg står sentralt. Utbygging av avløpsrenseanlegg vil fortsette i Rafsbotn og Talvik etter at vi nå har etablert rensanlegg for Alta by vest og Alta by øst. For Alta by vil alle abonnenter være tilknyttet renseanlegg når avskjærende ledning er lagt frem helt til Hjemmeluft. Utvidelse av avløpsområdet fra Alta by til også å omfatte områdene Tverrelvdalen og Øvre Alta som ligger inne som tiltak i økonomiplanen. Rehabilitering av avløpsledninger i deler Alta sentrum er viktig for å sikre en forsvarlig transport av avløpsvann fra et område i stor vekst. Utfordringer for Miljø, Park og Idrett; Standarden på våre parker og utearealer i Alta sentrum er på en tredelt skala kategorisert som Medium. I sentrum bør standarden heves til God standard. I tråd med kommunedelplanen for offentlig uterom bør utearealene utvikles til gode møteplasser for alle aldre og innby til lek og fysisk aktivitet for barn og ungdom. I tillegg til eksisterende uterom i sentrum skal Kirkeparken etableres og driftes. For å oppnå en tilfredsstillende standard på utearealene i Sentrum må nødvendige tiltak innarbeides i investeringsbudsjettet og virksomhetens driftsbudsjett styrkes. Med eksisterende bemanning har virksomheten problemer med å holde en standard på lekeplasser ved skoler og barnehager som tilfredsstiller kravene til sikkerhet i lekeplassforskriften. Dette innebærer at lekeplassene blir bygd ned over tid. For å unngå å redusere innholdet og kvaliteten på disse lekeplassene må driftsbudsjettet styrkes. 79

157 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Alta kommune mangler universelt utformede turstier utenom gang og sykkelvei. Slik tilrettelegging vil være et viktig folkehelsetiltak. Virksomheten ser muligheter for å opparbeide slike turstier i forbindelse med eksisterende skiløype/tursti på Sandfallet og i Kaiskuru. Det er et mål å gi et godt tilbud til gående også om vinteren i forbindelse med våre lysløyper. Dagens brukerkonflikt mellom gående og skiløpere skal unngås med bedre tilrettelegging for gående. Alta kommune har et omfattende og mye brukt nett av skiløyper. Lysarmaturene i løypene består av eldre HQL armaturer med pærer som ikke leveres lengre enn til Dette betyr at nesten 800 av ca lysarmaturer må skiftes ut i neste planperiode for Plan for offentlig uterom. Utfordringer for Bygg og Eiendom; Administrasjon med stab på rådhuset Det er et mål å gi god og konstruktiv informasjon til våre medarbeidere og til innbyggerne, som er brukere av de kommunale byggene. Etablere gode rutiner for rapportering, handling og samhandling mellom prosjektlederne når det gjelder både investeringsprosjekter og driftsprosjekter. Virksomhetens hovedoppgave er å drifte, vedlikeholde og utvikle kommunens bygningsmasse, og ivareta Alta kommunes interesser og funksjoner som byggherre i kommunale byggeprosjekter. Virksomheten er kommunens fagavdeling innen forvaltning, renhold, drift, vedlikehold og utbygging. Dermed sørger vi for at daglig drift av byggene fungerer både teknisk og økonomisk. Vi har plikt til å ivareta kommunens interesser i forhold til lov, forskrift og avtaleverk på våre bygg. På grunn av strenge føringer og kutt i økonomien de siste årene, har det har vært en utfordring å opprettholde god standard på vedlikehold av bygningsmassen. For å unngå forfall, og at bygningene på sikt går over til å bli kostnadskrevende renoveringsprosjekter, må en innenfor den daglige drift foreta strenge prioriteringer. Drift og vedlikehold - samlokalisering Drift og vedlikeholdspersonalet skal samlokaliseres for å oppnå bedre resultater. Færre hender krever strengere prioritering og tettere samarbeid. Det skal i den forbindelse etableres et felles lager for materiell, samt et verksted. Det må også være tilgjengelig arealer for oppbevaring og ivaretakelse av Virksomhetens biler. Objektene skal ivaretas ihht enhver tid gjeldende forskrift, lover og avtaleverk. Rutinemessig kontroll av elektriske anlegg og brannforebyggende tiltak. Målet er å ha en plan for forebyggende vedlikehold, i motsetning til å foreta fortløpende reparasjoner etter hvert som skadene oppstår. Dette vil redusere kommunens samlede kostnader til utbedringer, rehabiliteringer og unødvendig tidlig nybygg. Systematisk og planlagt forvaltning, drift og vedlikehold er viktig HMS-arbeid. Kommuner som tar vare på bygningsmassen tar også vare på helsa og sikkerheten til alle som bruker byggene Renhold - samlokalisering Renholdsavdelingen skal samlokaliseres for å kunne ha daglig kontakt og tettere samarbeid, som man igjen mener vil gi bedre resultater. I tilknytning til basen etableres moppevaskeri og felles lager for maskiner, utstyr og midler. Det må i tillegg være tilgjengelig egne arealer for å ivareta bilparken. 80

158 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Avdelingen har ansvar for at renhold av kommunale bygg foregår ihht de lover og forskrifter en offentlig virksomhet er forpliktet til å følge. Det er Arbeidsmiljøloven - AML, gjeldende Hovedtariffavtale - HTA, Forskrift om miljøretta helsevern i skoler og barnehager og Hygieneforskriften for helsevirksomheter. Det er gjort vedtak i kommunestyret at Renhold skal bli egen virksomhet. Det skal iverksettes fra Internleie av kommunale bygg - leieavtale En mulighet for å gi brukerne et verktøy for å ivareta arealene de disponerer på en bedre måte og redusere forfall og stadig økende vedlikeholdskostnader, er internleie av kommunale bygg. Utstrakt utleievirksomhet av arealene på kveldstid og i helger belaster også byggene. Det øker slitasjen og medfører ekstra oppgaver for drift og renholdspersonalet, uten at virksomheten tilføres ressurser som er øremerket denne bruken, og går på bekostning av forefallende vedlikehold. For å ivareta dette på en mer forsvarlig måte, ønsker virksomheten å administrere all fritidsutleie selv, - ikke minst for å skaffe inntekter. Utfordringer for Brann Dagens Brannstasjon Alta brann og feiervesen er i dag lokalisert på rådhuset sentralt i Alta med totalt 22 ansatte, men vil i henhold til ny brannordning vedtatt i januar 2012 jf. K-sak 3/12 være 26 ansatte den Etter denne dato vil det daglig være til stede 13 ansatte på jobb mellom En ny fremtidig stasjon er en nødvendighet med tanke på de krav som stilles til HMS. Dagens lokaler er en stor utfordring for brannvesenet pga utstyr som behøves ved førsteutrykning er plassert i Skaialuft. Her mangler tilstrekkelig med lager og garderobeplasser, mangler større hall, ikke skille på ren og skitten sone, sanitærrom, mangler tilstrekkelig med kontorplasser til adm, m.m. Dette vil bli jobbet med i 2014 og fremover. Turn over av mannskaper / kompetansehevning beredskap og feiervesenet. Alderssammensetningen av ansatte på beredskap gjør at vi i de 1-5 årene vil få en stor utskiftning av ansatte på beredskap. For å imøtekomme de utfordringene som vil komme er det derfor viktig at vi er i forkant med utdanning og kompetanseheving av våre ansatte. Kostnadene for den utdanning ved Norges brannskole, som vi anser som et minimumskrav, vil innebære store kostnader for brannvesenet. Ser man den nye brannordningen i sammenheng med avgang og behovet for rekruttering, vil behovet de nærmeste årene være stort. Øvelsesfelt For brannvesenet er det et krav at alt personell jevnlig skal øves for oppgaver de kan forventes å bli stilt ovenfor i brann og ulykkestilfeller. Øvelsene er et grunnlag for å utvikle et HMS-system for det enkelte brannvesen og alle våre ansatte. Alta brannvesen har i sin øvelsesplan utarbeidet ca 40 ulike øvelser som vårt personell skal gjennomføre, dette for å kunne utføre jobben på en sikker og effektiv måte. Kravet for kasernert styrke er; minst en øvelse pr. lag pr. uke. Brannvesenet har ikke et tilfredsstillende øvelsesfelt slik at vi får gjennomført våre øvelser som ønsket. 81

159 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel TETRA Nødnettprosjektet omfatter utbygging av selve radionettet, leveranse av radioterminaler og utstyr til kommunikasjonssentraler til politi, brannvesen og helsetjenesten, samt etablering av drift og vedlikehold. Utfordringen for de lokale nødetatene vil bli lisensavgiftene som kommer til å bli mangedoblet sammenlignet med dagens lisenser. Depotmannskaper Ute i distriktene Langfjord, Talvik, Nyvoll, Korsfjord og Kvalfjord er det bygd opp branngarasjer med noe enkelt utstyr for en påtenkt førsteinnsats inntil brannvesenet ankommer skadestedet. Garasjene innholder: Tilhenger med kapell, motorpumpe, slanger, håndslukkeutstyr samt diverse personlig verneutstyr. Tilbakemeldinger fra distriktene er at store deler av depotstyrken begynner å komme opp i en alder som tilsier at de bør skiftes ut. Problemet er å rekruttere nytt mannskap som er villige til å inngå i depotstyrken, og som ikke er for gamle til en slik jobb. Arbeidet med utskiftning av depotmannskapene vil derfor måtte prioriteres, dette for å få en løsning som alle kan bli tilfredse med. Utfordringer for Oppmåling og Byggesak Saksbehandlingstid/bemanning Saksbehandlingstiden for byggesaker er en utfordring for virksomheten. Dette pga for lav bemanning over år. Utover lang saksbehandlingstid har dette også medført at virksomheten ikke har fått utført lovpålagte tilsyn i byggesaker. Virksomheten har heller ikke hatt kapasitet til å følge opp ulovlige tiltakt, som eks. etableringer av ulovlige brygger, ulovlige etableringer av industri i boligområder, ulovlige tiltak på industriområdene, ulovlige deponier osv. Digitalisering av Byggesaksarkivet Virksomheten har ikke digitalisert bygningsarkivet - For å effektivisere saksbehandlingen samt bedre tilgangen til vårt bygningsarkiv ser avdelingen det som viktig at byggesaksarkivet digitaliseres. Dette gjelder først og fremst byggesaker som er mottatt før Byggesaker som er mottatt etter 2005 er skannet inn i vårt sak/arkivsystem. Nye Dataprogram (ByggesaksDialog og felt oppmålingsforretning) Nye programvarer som vil bidra til effektivisering samt øke kvaliteten på det arbeidet som skal utføres ved virksomheten. Disse programvarene er, i forhold til dagens programmer, mer publikumsrettett og vil bl.a. kunne sikre brukervennlig elektronisk dialog mellom forvaltning, næringsliv og innbyggere. Innebærer bl.a. at brukeren enkelt kan sende inn klage eller kommentar i de fasene det er klageadgang i saksgangen. Ny kartlegging/fotografering 2014 Alta kommune er part i Geovekst Finnmark. Gevekst Finnmark er en sammenslutning av bl.a. kommunene i Finnmark, El. Verk, Statens vegvesen m.fl. Gevekst innebærer at alle geovekstpartene fordeler kostnadene ved ny kartlegging. Den enkelte gevekstpart melder selv inn deres kartleggingsbehov. Samarbeidet bidrar til at vår kommune har gode og oppdaterte kart til en hver tid. I følge vår kartleggingsplan er det behov for kartlegging/fotografering hvert fjerde år. Vår siste 82

160 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel kartlegging ble gjennomført i I samsvar med vår kartleggingsplan skal det kartlegges/fotograferes på nytt i Driftsbudsjettet Vedtaktsype Beskrivelse Saksref Totalt Fremskrevet budsjett Totalt Prisjustering Videreføring av gjeldende økonomvaktmester og renhold-skolenedleggelser utsettes et år Videreføring av gjeldende økonommomskomp investering Videreføring av gjeldende økonomflytte K398 Nødstrøm rådhus fra 2011 til Videreføring av gjeldende økonomstyrke brøytebudsjettet (bare 2013) Videreføring av gjeldende økonominvesteringsmoms ut av drifta fra Videreføring av gjeldende økonomjustert momskomp 2016 lik Videreføring av gjeldende økonomendringer momskomp investering Videreføring av gjeldende økonomjustert momskomp etter investeringsbudsjett Videreføring av gjeldende økonomstyrking nettom driftsresultat Videreføring av gjeldende økonomendringer momskompensasjon investering Videreføring av gjeldende økonomjustert momskompensasjon ihht nytt investeringsbudsjett Videreføring av gjeldende økonomjustert momskomp investeringer Videreføring av gjeldende økonommomskomp endret investering rådhus Videreføring av gjeldende økonomnedleggelse Aronnes skole utsettes et år Videreføring av gjeldende økonomnedlegging Kåfjord skole Videreføring av gjeldende økonomnedlegging Leirbotn skole utsettes et år Videreføring av gjeldende økonomnedlegging Kåfjord skole utsettes et år Totalt Videreføring av gjeldende økonomiplan Tekniske justeringer Plan og byggesak stillinger fra ASU K-sak 64/ Tekniske justeringer Flytte internposbud fra drift til servicesenteret Totalt Tekniske justeringer Rådmannens forslag til nye tiltak Tiltaket styrking netto driftsresultat tas ut Rådmannens forslag til nye tiltak Kåfjord skole nedlegges Rådmannens forslag til nye tiltak Kåfjord skole nedlegges ikke Rådmannens forslag til nye tiltak Leirbotn skole nedlegges ikke Rådmannens forslag til nye tiltak Aronnes skole nedlegges ikke Rådmannens forslag til nye tiltak Leirbotn skole nedlegges Rådmannens forslag til nye tiltak Tilbakeført utsatt nedleggelse Kåpfjord skole Rådmannens forslag til nye tiltak Tilbakeføring kutt vaktmester-renhold skolenedleggelser Rådmannens forslag til nye tiltak Permanent styrking brøytekontrakter Rådmannens forslag til nye tiltak Tilskudd bompenger Rådmannens forslag til nye tiltak Korsfjord skole nedlegges Rådmannens forslag til nye tiltak Rådmannens saldering - økte gebyrinntekter og effektivisering Rådmannens forslag til nye tiltak Finansiert med parkeringsfond Totalt Rådmannens forslag til nye tiltak Totalt 600 Drift og utbygging Tjenesteområdet drift og utbygging har et samlet netto driftsbudsjett på 129,1 mill. kroner i Følgende nye driftstiltak er tatt med: Drift av skolebygg I 2014 er det planlagt at tre skoler i Alta kommune skal legges ned. Disse skolene er Kåfjord, Korsfjord og Leirbotn skole. I den forbindelse er det stipulert besparelser på driften for de nevnte byggene. Dette gjelder seg energi, kommunale avgifter, vedlikehold og lønn til renhold- og vaktmestertjenesten. Tilskudd bompenger Kommunestyret har i oktobermøte 2013 vedtatt at Alta kommune skal innarbeide en rabattordning på 40 % for de familiene som bor nærmest bompengestasjonen i Hjemmeluft. Ordningen skal finansieres ved bruk av parkeringsfondet de neste fire årene. Kostnaden i 2014 er stipulert til kr ,- Brøytekontrakter 83

161 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel De siste årene har kostnaden på brøytekontraktene med de private entreprenørene i Alta steget betydelig. Årsaken er liten konkurranse på noen av brøyterodene, spesielt i distrikts Alta. En annen grunn er at prisnivået generelt i bygg- og anleggsbransjen har steget de siste årene. Det går fire år mellom hver gang vi fremforhandler nye brøytekontrakter i Alta kommune. I den fireårsperioden justeres ikke brøytebudsjettet. Det medfører at vi budsjettmessig kun justerer brøytekontaktene hvert fjerde år og ikke hvert år som vi burde gjort. Derfor vil vi få større budsjettmessige justeringer hvert fjerde år. Gebyrinntekter Byggesaksavdelingen er tilført to nye stillinger i I den forbindelse har vi forventninger om at kapasiteten på saksbehandlingen økes. Det vil igjen medføre at gebyrinntektene blir høyere en i Økningen er beregnet til å utgjøre inndekning av ca en og en halv stilling, dvs. ca kr ,-. Kommuneplanens handlingsdel Tjenesteområdet Drift og Utbygging har fokusområde 3, Alta som miljøforbilde, under hovedmålet Miljø og bærekraftig utvikling. Herunder er følgende virksomhetsmål definert: Videreføre tilretteleggingen for økt bruk av sykkel i Alta samfunnet Redusere forurensningen fra kommunale avløp til Altafjorden iht. Fylkesmannens sine krav Reduksjon av avløpsbelastningen fra private avløpsanlegg med 20 % innen 2015 Unngå spredning av masser fra forurenset grunn iht. sentrale krav Videreføre og igangsette arbeidet med miljøfyrtårn i

162 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Investeringsbudsjett Tall og kommentarer på enkeltprosjektnivå 100-Fellesutgifter Budsjett FELLESUTGIFTER - Prosjekteier: Bjørn-Atle Hansen 121 Infrastruktur IKT Ansvarlig: Målfrid Kristoffersen Prosjektleder: Refusjoner Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum 121 Infrastruktur IKT Saksbehandlings og rekrutteringsp... Ansvarlig: Målfrid Kristoffersen Prosjektleder: Refusjoner Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum 122 Saksbehandlings og rekr K001 IKT-utstyr Ansvarlig: Bjørn-Atle Hansen Prosjektleder: Aleksander Øines Refusjoner Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum K001 IKT-utstyr K005 Diverse mindre investeringer Ansvarlig: Bjørn-Atle Hansen Prosjektleder: Sum investeringsutgifter ( ) Sum K005 Diverse mindre investe K341 Økonomisystemer - oppgradering/u... Ansvarlig: Bjørn-Atle Hansen Prosjektleder: Gunvor Isaksen Sum investeringsutgifter ( ) Sum K341 Økonomisystemer - oppg K416 Påbygg / rehab fløy A rådhuset Ansvarlig: Målfrid Kristoffersen Prosjektleder: Bjarne Pettersen Refusjoner Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum K416 Påbygg / rehab fløy A K456 Nytt telefonisystem Ansvarlig: Bjørn-Atle Hansen Prosjektleder: Refusjoner Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum K456 Nytt telefonisystem

163 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Budsjett FELLESUTGIFTER - Prosjekteier: Bjørn-Atle Hansen Sum FELLESUTGIFTER - Prosjektei Refusjoner Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum finansutgifter ( ) Sum FELLESUTGIFTER - Pros Finansmemo FELLESUTGIFTER - Prosjekteier: Bjørn-Atle Hansen 121 Infrastruktur IKT Ansvarlig: Målfrid KristoffersenProsjektleder: Opprustning av infrastruktur mellom og i kommunale bygg. 122 Saksbehandlings og rekrutteringsprogram Ansvarlig: Målfrid KristoffersenProsjektleder: KS Svar ut integrasjon mot ESA Oppgradering til og implementering av ESA Oppgradering eller skifte av rekrutteringsprogram K001 IKT-utstyr Ansvarlig: Bjørn-Atle HansenProsjektleder: Aleksander Øines 2013: Ny brannmurløsning: kr inkl mva. Prosjekt: Samkjøring av infrastruktur i skoler og resten av kommunen: kr inkl mva Prosjekt: Oppgradering av Windows og Office plattform: kr inkl mva Lisenser forutsettes finansiert over annet område. Ny VPN løsning: kr inkl mva : Investeringsbudsjettet for IKT benyttes til investeringer i sentral infrastruktur for hele Alta kommune. I 2014 planlegges en investering i IKT arkitektur, som er nødvendig for å kunne skape flere digitale tjenester til innbyggere og næringsliv. Denne investeringen beregnes alene til 1 mill kroner. 86

164 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel K005 Diverse mindre investeringer Ansvarlig: Bjørn-Atle HansenProsjektleder: Dette investeringsprosjektet er til dekning av mindre uforutsette investeringstiltak. Prosjektrammen disponeres av Rådmannen. K341 Økonomisystemer - oppgradering/utvikling Ansvarlig: Bjørn-Atle HansenProsjektleder: Gunvor Isaksen Alta kommune har både i 2012 og 2013 jobbet med å utvikle økonomisystemene for å tilpasse seg til elektronisk innkjøp og elektronisk fakturamottak ihht statens standardiserte format. Dette har vært utfordrende ikke minst for alle leverandører, og prosjektet har tatt lengre tid enn planlagt. Arbeidet med dette prosjektet er langt på vei ferdigstilt, men noe gjenstår fortsatt. Oppgraderinger av datasystemer skjer kontinuerlig og Alta kommune må i løpet av 2014 også oppgradere økonomisystemet til ny versjon, samt at staten innfører EDAG - Elektronisk Dialog med Arbeidsgiver som skal tre i kraft fra og med Innføringen av EDAG må starte i Av investeringsmidlene i 2013 på 0,350 mill.kr. forventes at ca. 150 tusen blir forbrukt i 2013, resten 0,2 mill.kr overføres til Denne overføringen vil komme i egen budsjettreguleringssak i kommunestyrets desembermøte, og vil da bli innarbeidet i talldelen. K416 Påbygg / rehab fløy A rådhuset Ansvarlig: Målfrid KristoffersenProsjektleder: Bjarne Pettersen Kommunestyret bevilget 4 millioner i sitt budsjettvedtak i desember 2010 Høsten 2011 vedtok kommunestyret i budreg 2 at 2 millioner av bevilgningen overføres til 2012 I 2012 bevilger kommunestyret på nytt de ubrukte midlene fra 2011, og tilpasser budsjett 2012 til et forventet forbruk på 0,5 millioner. dette året. Resterende midler flyttes til Rådmannen foreslår i ØP å bevilge ytterligere 0,5 mill i 2013 Midlene som overføres til 2013 knyttes opp mot inneklima - manuel ventilasjon og andre HMS tiltak på rådhuset, hvor vi har utfordringer konstant. Følgende planlegges: Foreta inneklimaundersøkelse. Montere romventilasjonsaggregat på 2 møterom. (Avhengig av resultat på inneklimaundersøkelsen vil en montere slike aggregat på problemkontorer ) I 2013 er følgende HMS tiltak gjennomført: * Sluttføring arbeid arkiv * HMS tiltak i Servicesenteret fojae * Skifte av vindu Kommunestyresalen * Kommunikasjonsutstyr FSK salen * Skifte av taktekke i fløya hos Felles støtte, og utskifting av vindu i samme fløy, beregnet til en kostnad av 1 mill ex mva * Renovering av lokalene i 4. etasje, til tillitsvalgte og hovedverneombud gjennomføres i årsskifte 2013/2014, beregnet til 0,1 mill. Beregnet gjennomført i årsskifte 2013/2014: Foreta nødvendige justeringer av kontor for å gi bedre luftkvalitet i 2. etg hos felles støtte, beregnet til 1mill. 87

165 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel K456 Nytt telefonisystem Ansvarlig: Bjørn-Atle HansenProsjektleder: Rådmannen bevilger 1 mill til nytt telefonsystem i 2014 Arbeidet med oppgradering av TRIO og telefonsentral er påbegynt. Det forventes ingen fakturaer før i

166 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Samfunnsutvikling Budsjett SAMFUNNSUTVIKLING - Prosjekteier Oddvar Konst K015 Grunnerverv Ansvarlig: Oddvar Konst Prosjektleder: Salg varer/driftsm/fast eiendom Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum K015 Grunnerverv K158 Tilrettelegging nye boligfelt Ansvarlig: Oddvar Konst Prosjektleder: Salg varer/driftsm/fast eiendom Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum K158 Tilrettelegging nye bo K231 Industriområde Ansvarlig: Oddvar Konst Prosjektleder: Johan Fredrik Nilsen Sum investeringsutgifter ( ) Sum K231 Industriområde K349 Møllenes industriområde - opparb... Ansvarlig: Oddvar Konst Prosjektleder: Jørgen Kristoffersen Salg varer/driftsm/fast eiendom Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum K349 Møllenes industriområd K391 Sentrumstiltak Ansvarlig: Oddvar Konst Prosjektleder: Hallgeir Strifeldt Refusjoner Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum K391 Sentrumstiltak K429 Avlastningsvei Ansvarlig: Oddvar Konst Prosjektleder: Hallgeir Strifeldt Sum investeringsutgifter ( ) Sum K429 Avlastningsvei

167 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Budsjett SAMFUNNSUTVIKLING - Prosjekteier Oddvar Konst K448 Områdeplaner / reguleringsplaner Ansvarlig: Oddvar Konst Prosjektleder: Hallgeir Strifeldt Sum investeringsutgifter ( ) Sum K448 Områdeplaner / reguler Sum SAMFUNNSUTVIKLING - Prosjek Salg varer/driftsm/fast eiendom Refusjoner Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum SAMFUNNSUTVIKLING - P Finansmemo SAMFUNNSUTVIKLING - Prosjekteier Oddvar Konst K015 Grunnerverv Ansvarlig: Oddvar KonstProsjektleder: Som følge av vedtatt kommuneplanens arealdel står Alta kommune ovenfor betydelig investeringer i grunn. Det ble ervervet grunn for betydelige summer i 2012 (Gakorimyra Sør, 50 % av Skogheim mm). Av den grunn er det satt av ekstra også i 2013 med 15 MNOK. For 2013 er det bl.a planlagt erverv av grunn i bl.a Tverrelvdalen, for boligfelt Kvitberget.Grunnerverv videreføres med 5 MNOK pr år i resten av økonomiplanperioden. De resterende 50% av grunnervervskostnad for Skogheim er avtalt utbetalt når reg.plan vedtas og senest i Denne kostnaden kommer sannsynligvis i K158 Tilrettelegging nye boligfelt Ansvarlig: Oddvar KonstProsjektleder: For år 2013 er det planlagt oppstart opparbeidelse av Gakorimyra Sør, som totalt er kostnadsberegnet til 22 MNOK. Kostnaden er lagt inn med 10 MNOK i 2013 og 11 MNOK i I tillegg er det avsatt kr ,- i 2013 til kvikkleiresoner/områdestabilitetsvurdeirnger rundt Alta sentrum og utvalgte områder i distrikts-alta. Ref. K-sak 5/12 K231 Industriområde Ansvarlig: Oddvar KonstProsjektleder: Johan Fredrik Nilsen I vedtatt Kommuneplanens Arealdel ligger flere nye industriområder, og både industriområde på Skillemo og på Møllenes vil kreve investeringer i Det er derfor hvert år i økonomiplanperioden er det avsatt 1 MNOK. K349 Møllenes industriområde - opparbeidelse Ansvarlig: Oddvar KonstProsjektleder: Jørgen Kristoffersen Industriområde og/eller lakseslakteri planlegges her. Det er planlagt utfylling i sjø for å øke arealet, og da benyttes overskuddsmasser fra E6 Alta Vest. Endelig avklaring ift lakseslakteri eller ren industri forventes primo 2014, men Kommunestyret har gitt arbeidsordre vedr videre tilrettelegging for nytt slakteri på dette området. 90

168 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel K391 Sentrumstiltak Ansvarlig: Oddvar KonstProsjektleder: Hallgeir Strifeldt Vi står foran større tiltak på Alta Sentrum som forlengelse av gågaten, Nordlysplassen, Kirkeparken, nye fortau, utfylling av FL3 til park/grendelekeplass med mer, og av den grunn er det avsatt årlig 2 MNOK i økonomiplanperioden. Forlengelse av gågaten og Nordlysplassen vil bli iverksatt K429 Avlastningsvei Ansvarlig: Oddvar KonstProsjektleder: Hallgeir Strifeldt Statens Vegvesen innehar prosjektledelsen, og planleggingen er igangsatt. Partene vil utarbeide ny avtale m.h.t planleggingsmidler høsten Vi har ennå ikke fått regning for vår andel for årene 2011 og 2012, men pengene er avsatt. Når dette prosjektet føres opp i økonomiplanen som et investeringsprosjekt finansiert med lån, så forutsettes det at prosjektet vil ende opp med å danne premissene for nye veier som Alta kommune delvis blir eier av. K448 Områdeplaner / reguleringsplaner Ansvarlig: Oddvar KonstProsjektleder: Hallgeir Strifeldt Med vedtatt kommuneplan må både områdeplaner og flere reguleringsplaner igangsettes. Kommunal Planstrategi for blir justert høsten Områdeplan for Bukta er igangsatt, områdeplan for Bossekop er planlagt startet opp vinteren/våren 2013/14. Områdeplan for Lille Komsa vil bli startet opp vinter Reguleringsplaner som inngår er blant annet Skogheim i Saga og Tøllefs vei i Øvre Alta. Kommuneplanens Samfunnsdel forventes sluttført i Planarbeidet med egne planer krever ressurser, og det er av den grunn avsatt ytterligere ,- til kjøp av tjenester for å dekke opp tap av ressurser. Områdeplan for Bukta videreføres og må derfor finansieres også i

169 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Oppvekst og kultur Budsjett OPPVEKST OG KULTUR - Prosjekteier: Mads Stian Hansen 101 Ridehall Ansvarlig: Mads Stian Hansen Prosjektleder: Refusjoner Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum 101 Ridehall Lån Nordlyskatedralen Ansvarlig: Mads Stian Hansen Prosjektleder: Sum investeringsutgifter ( ) Sum 102 Lån Nordlyskatedralen Sandfallet ungdomsskole - spesial... Ansvarlig: Mads Stian Hansen Prosjektleder: Refusjoner Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum 103 Sandfallet ungdomsskole Alta ungdomsskole Østfløya og bas... Ansvarlig: Mads Stian Hansen Prosjektleder: Refusjoner Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum 109 Alta ungdomsskole Østfl Komsa skole Ansvarlig: Mads Stian Hansen Prosjektleder: Refusjoner Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum 111 Komsa skole Kåfjord Kirke Ansvarlig: Mads Stian Hansen Prosjektleder: Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum 117 Kåfjord Kirke Sentrum barnehage-parkering Ansvarlig: Mads Stian Hansen Prosjektleder: Refusjoner Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum 118 Sentrum barnehage-parke

170 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Budsjett OPPVEKST OG KULTUR - Prosjekteier: Mads Stian Hansen K028 Kirkegårder utv/opparb. Ansvarlig: Mads Stian Hansen Prosjektleder: Økonomiavdelinga Sum investeringsutgifter ( ) Sum K028 Kirkegårder utv/opparb K221 Verdensarvsentret - Stornaustet Ansvarlig: Mads Stian Hansen Prosjektleder: Johan Fredrik Nilsen Refusjoner Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum K221 Verdensarvsentret - St K393 Utbedr bygnmessige avvik skoler... Ansvarlig: Mads Stian Hansen Prosjektleder: Bengt Rune Strifeldt Refusjoner Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum K393 Utbedr bygnmessige avv K394 Tiltak for universell utforming Ansvarlig: Mads Stian Hansen Prosjektleder: Bengt Rune Strifeldt Refusjoner Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum K394 Tiltak for universell K395 Kapitalvarer infrastruktur ikt s... Ansvarlig: Mads Stian Hansen Prosjektleder: Tor Fredriksen Refusjoner Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum K395 Kapitalvarer infrastru K450 Gakori barnehage - Oppfylle mynd... Ansvarlig: Mads Stian Hansen Prosjektleder: John Suhr Refusjoner Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum K450 Gakori barnehage - Opp K455 Barneavlastning / tiltaksbase Ansvarlig: Mads Stian Hansen Prosjektleder: Johan Fredrik Nilsen Refusjoner Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum K455 Barneavlastning / tilt

171 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Budsjett OPPVEKST OG KULTUR - Prosjekteier: Mads Stian Hansen K457 Vinduer Elvebakken skole Ansvarlig: Mads Stian Hansen Prosjektleder: Johan Fredrik Nilsen Refusjoner Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum K457 Vinduer Elvebakken skole K459 Oppgradering kultursal/kuben Ansvarlig: Mads Stian Hansen Prosjektleder: Refusjoner Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum K459 Oppgradering kultursal K466 RENOVERING HALLDE Ansvarlig: Mads Stian Hansen Prosjektleder: Johan Fredrik Nilsen Salg varer/driftsm/fast eiendom Refusjoner Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum K466 RENOVERING HALLDE K467 ELVEBAKKEN SKOLE BRANNSKADE Ansvarlig: Mads Stian Hansen Prosjektleder: Johan Fredrik Nilsen Refusjoner Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum K467 ELVEBAKKEN SKOLE BRANN Sum OPPVEKST OG KULTUR - Prosje Salg varer/driftsm/fast eiendom Refusjoner Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum OPPVEKST OG KULTUR Finansmemo OPPVEKST OG KULTUR - Prosjekteier: Mads Stian Hansen 101 Ridehall Ansvarlig: Mads Stian HansenProsjektleder: 94

172 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Tiltaket er opprettet ved kommunestyrets budsjettbehandling desember 2012 og gjennomføres i privat regi. 102 Lån Nordlyskatedralen Ansvarlig: Mads Stian HansenProsjektleder: Avtalen med Kirkelig fellesråd om finansiering av Nordlyskatedralen innebærer at kommunen skal overta et lån på 83,5 millioner Med bakgrunn i søknad fra Kirkelig fellesråd vil rådmannen i egen sak til kommunestyret fremme forslag om at lånet økes til 93 millioner. Lånet vil etter korreksjon for rentekompensasjon belaste kommunen med mellom 5 og 6 millioner årlig i renter og avdrag, avhengig av rentenivået fra 2017 og utover. 103 Sandfallet ungdomsskole - spesialrom m.m. Ansvarlig: Mads Stian HansenProsjektleder: Omfatter utredning og planlegging av ny spesialromsfløy for musikk, kunst/håndtverk mat, helse og naturfag, samt utvidelse av eksisterende undervisningareal med 3 hjemmearea (klasserom) 109 Alta ungdomsskole Østfløya og basseng Ansvarlig: Mads Stian HansenProsjektleder: Sør og vestfløya ved skolen er tidligere renovert i perioden Østfløya vil etter en renovering innholde spesialrom for kunst/håndtverk, mat, helse og naturfag samt 3-5 hjemeareal (klasserom) for undervisning Arealene i tidl. Alta svømmehall er planlagt bygget om til en flerbrukshall for bla.a minihåndball, turn, kampsport mm. 111 Komsa skole Ansvarlig: Mads Stian HansenProsjektleder: Til planlegging, reguleringsarbeid og skisseprosjekt for en ny barneskole. Forventet samlet investering på 150 millioner Søkes løst i samarbeid med boligutvikling i området 117 Kåfjord Kirke Ansvarlig: Mads Stian HansenProsjektleder: Bevilgning til Fellesrådet for generell renovering av bygningen. Omfatter bla.a nødvendige reparasjoner og renovering av tårn og spir samt innvendige arbeider. 118 Sentrum barnehage-parkering Ansvarlig: Mads Stian HansenProsjektleder: Tiltak for godkjenning av barnehagen i medhold av forskrift om miljørettet helsevern. Barnehagen har fått avvik knyttet til parkering og status med henting og bringing av barn. Barnehagen er kun midlertidig godkjent og forutsetningen for godkjenning er knyttet til lukking av avvik. 95

173 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel K028 Kirkegårder utv/opparb. Ansvarlig: Mads Stian HansenProsjektleder: Økonomiavdelinga Bevilgningen disponeres av Alta Kirkelige Fellesråd til fullføring og oppgjør for arbeider ifm. kirkegårdsutvidelsen v/bossekop kirke K221 Verdensarvsentret - Stornaustet Ansvarlig: Mads Stian HansenProsjektleder: Johan Fredrik Nilsen Stornaustet ved Alta museum var opprinnelig med i byggeprosjektet ved utvidelsen av hovedbygget. Totale kostnader av hovdebygget gjorde at Stornaustet måtte tas ut av prosjektet. Stornaustet skal inneholde ekstra utstillingssal, lager og undervisningsrom. K393 Utbedr bygnmessige avvik skoler barnehager Ansvarlig: Mads Stian HansenProsjektleder: Bengt Rune Strifeldt Her vises det til HMS plan for oppvekst og kultursektoren, jfr HOK sak Virksomhet for Bygg og eiendom i samarbeide med oppvekst prioriterer nødvendige tiltak for lukking av avvik fra tilsyn utført av kommunelegen v/miljøretta helsevern K394 Tiltak for universell utforming Ansvarlig: Mads Stian HansenProsjektleder: Bengt Rune Strifeldt Det er over 4 år gjennomført en rekke utbedringer i form av ramper, døråpnere, fjerning av fysiske hindre gjennom bevilgningen til dette formålet. Årets bevilgning er en overføring av disponerte men ikke fakturerte bestillinger. K395 Kapitalvarer infrastruktur ikt skoler og barnehage Ansvarlig: Mads Stian HansenProsjektleder: Tor Fredriksen En rekke skoler og barnehager er bygget uten at der er lagt inn tilgang til nett for bruk av datamaskiner. Det er heller ikke etablert kraftforsyning for disse formålene. Det innebærer at en del av våre skoler og barnehager ikke har den infrastrukturen som er nødvendig og en forutsetning for drift i De økonomiske midlene skal anvendes til å sikre at vi får lagt fiberkabel til skoler og barnehager samt etablert strømforsyning som muliggjør bruk av data i byggene. Noe av midlene kan også brukes for å sikre kapitalvarer til skoler og barnehager som kopimaskin og lignende. Våre virksomheter har ikke budsjett til å dekke slike kostnader dersom en maskin bryter sammen. Midlene er derfor en nødvendig beredskap for sektoren. Rådmannen mener at det er nødvendig å foreta en statusgjennomgang for byggene for å vfå status for våre bygg knyttet til kabling og strømforsyning. Vi må sikre at alle elever i Alta får den samme muligheten til å bruke data som læringsmiddel.. Rådmannen setter av kr i 2013 og kr i K450 Gakori barnehage - Oppfylle myndighetskrav Ansvarlig: Mads Stian HansenProsjektleder: John Suhr Gakori barnehage er en 3-avdelingsbarnehage med et areal på 389 m2 og er oppført i Bygget er svært slitt og det er behov for en 96

174 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel generell oppgradering for å oppnå en tilfredstillende standard i forhold til dagens myndighetskrav både i forhold til barn og ansatte. Bevilgning er i hht kostnadsoverslag utarbeidet i forbindelse med tilstandsvurdering/rapport datert K455 Barneavlastning / tiltaksbase Ansvarlig: Mads Stian HansenProsjektleder: Johan Fredrik Nilsen Dagens barneavlastning (Follums vei) og Tiltaksbasen (Sandfallet) er eldre bygg som ikke gir et forsvarlig tilbud til barn og unge, bygningsmassen har vesentlige mangler, og det må bygge nytt. Kommunestyret har vedtatt å iverksette et forprosjekt for bygging av en ny avlastningsenhet med 24 plasser, jfr k-sak 98/12. En arbeidsgruppe har utformet et idegrunnlag for en ny barneavlastning - tiltaksbase, og rådmannen har satt av til planprosessen i Rådmannen viser til at prosjektet skal utvikles, og at skisseprosjekt vil bli fremlagt for kommunestyret til behandling i løpet av senhøst 2013 Rådmannen avsetter likevel investeringsmidler i 2014 og 2015 for å sikre at prosjektet realiseres. K457 Vinduer Elvebakken skole Ansvarlig: Mads Stian HansenProsjektleder: Johan Fredrik Nilsen Utskifting av vinduer ved Elvebakken skole ferdigstilles høsten 2013 K459 Oppgradering kultursal/kuben Ansvarlig: Mads Stian HansenProsjektleder: Gjelder ustkifting av stoler i kultursalen. Samtlige anbud i forbindelse med anbudsprosess i 2013 ble forkastet og konkuransen vil bli lyst ut på ny i 2014 K466 RENOVERING HALLDE Ansvarlig: Mads Stian HansenProsjektleder: Johan Fredrik Nilsen Bygningsmassen ved Nordlysobservatoriet på Haldde er i dårlig forfatning og bevilgningen er til for å utarbeide en oversikt over akutte behov og iverksette nødvendige strakstiltak for å sette bygningsmassen i en ''overlevelsestilstand''. Administrasjon vil i løpet av 2014 fremlegge en rapport som beskriver byggenes generelle tilstand og vedlikeholdsbehov K467 ELVEBAKKEN SKOLE BRANNSKADE Ansvarlig: Mads Stian HansenProsjektleder: Johan Fredrik Nilsen Gjennoppbyggingen av den brannskadde klasseromsfløyen ved skolen påbegynnes høsten 2013 og vil være ferdigstillet til skolestart Bygningen vil inneholde 4 klasserom med tilhørende grupperom og garderober. Kostnadene med gjennoppbyggingen dekkes av Gjensidige forsikring med untak av en mindre utvidelse på ca. 30 m2 som er kostnadsberegnet til ca. kr ,- og som må dekkes av Alta kommune 97

175 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Helse og sosial Budsjett HELSE- OG SOSIAL - Prosjekteier: Per Prebensen K320 Diverse mindre prosj helse Ansvarlig: Per Prebensen Prosjektleder: Refusjoner Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum K320 Diverse mindre prosj h K458 Alta Helsesenter Ansvarlig: Per Prebensen Prosjektleder: Johan Fredrik Nilsen Refusjoner Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum K458 Alta Helsesenter K465 Omsorgsboliger planlegging prosj... Ansvarlig: Per Prebensen Prosjektleder: Johan Fredrik Nilsen Refusjoner Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum K465 Omsorgsboliger planleg K555 Alta Helsesenter bunnledninger Ansvarlig: Per Prebensen Prosjektleder: Bengt Rune Strifeldt Refusjoner Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum K555 Alta Helsesenter bunnl Sum HELSE- OG SOSIAL - Prosjekt Refusjoner Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum HELSE- OG SOSIAL - Pr Finansmemo HELSE- OG SOSIAL - Prosjekteier: Per Prebensen K320 Diverse mindre prosj helse Ansvarlig: Per PrebensenProsjektleder: I forbindelse med den årlige budsjettbehandlingen og vernerunder fremmes det alltid behov for mindre investeringer som er av en størrelse som driftsbudsjettet ikke dekker. Eksempler på dette er institusjonssenger, større inventar og utstyr, mindre bygningsmessige forhold, 98

176 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel konsulenthjelp mv. K458 Alta Helsesenter Ansvarlig: Per PrebensenProsjektleder: Johan Fredrik Nilsen Prosjektet Utredning av spesialisthelsetilbudet i Vest-Finnmark og Alta som er et samarbeid mellom Helse Nord, Helse Finnmark og Alta kommune ble startet på nyåret Sluttrapport for prosjektet vil foreligge i 1. kvartal Prosjektet inneholder både kommunale tjenester og spesialisthelsetjenester, og må bl.a. avklare fremtidige ansvarsforhold i forhold til nye investeringer. Det er derfor vanskelig å konkretisere prosjektet nærmere nå. Budsjettet er kun et anslag på kommunens investeringsutgifter. K465 Omsorgsboliger planlegging prosjektering Ansvarlig: Per PrebensenProsjektleder: Johan Fredrik Nilsen Kommunestyret sluttet seg til hovedkonklusjonene i sykehjemsutredninga Dette innebærer at det skal bygges et stort omsorgssenter på sentrum i tilknytning til Alta helsesenter. I første byggetrinn skal det bygges bemannede omsorgsboliger. Et planutvalg vil fremme forslag til driftsmessige og faglige planpremisser høsten Fysisk planlegging av omsorgsboligene vil bli prioritert i 2014 med forutsatt byggestart i K555 Alta Helsesenter bunnledninger Ansvarlig: Per PrebensenProsjektleder: Bengt Rune Strifeldt K sak 44/13 Bevilget 2,8 millioner + mva = 3,5 millioner 99

177 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Drift og utbygging Budsjett DRIFT- OG UTBYGGING - Prosjekteier: Bengt Fjellheim 112 Riving bygg Ansvarlig: Bengt Fjellheim Prosjektleder: Rigmor Endresen Refusjoner Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum 112 Riving bygg Inngjerding Øyra Ansvarlig: Bengt Fjellheim Prosjektleder: Rigmor Endresen Refusjoner Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum 114 Inngjerding Øyra Opprusting bruer Ansvarlig: Bengt Fjellheim Prosjektleder: Refusjoner Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum 115 Opprusting bruer Detsikaveien Ansvarlig: Bengt Fjellheim Prosjektleder: Refusjoner Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum 120 Detsikaveien Opprusting Eibyløypa Ansvarlig: Bengt Fjellheim Prosjektleder: Per Erik Bjørnstad Refusjoner Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum 124 Opprusting Eibyløypa Støygjerde Kronstad nord Ansvarlig: Bengt Fjellheim Prosjektleder: Refusjoner Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum 125 Støygjerde Kronstad nord

178 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Budsjett DRIFT- OG UTBYGGING - Prosjekteier: Bengt Fjellheim K018 Utredning Ansvarlig: Bengt Fjellheim Prosjektleder: Bengt Fjellheim Refusjoner Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum K018 Utredning K026 Lekeplasser/nærmiljøanlegg Ansvarlig: Bengt Fjellheim Prosjektleder: Per Erik Bjørnstad Refusjoner Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum K026 Lekeplasser/nærmiljøan K029 Kjøp av maskiner Ansvarlig: Bengt Fjellheim Prosjektleder: Magne Opgård Refusjoner Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum finansutgifter ( ) Sum K029 Kjøp av maskiner K033 Asfaltering av kommunale veger Ansvarlig: Bengt Fjellheim Prosjektleder: Magne Opgård Refusjoner Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum K033 Asfaltering av kommuna K034 Trafikksikkerhetstiltak Ansvarlig: Bengt Fjellheim Prosjektleder: Tom Frode Hansen Refusjoner Bruk av disposisjonsfond Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum finansutgifter ( ) Sum K034 Trafikksikkerhetstiltak K328 Ny brannstasjon Ansvarlig: Bengt Fjellheim Prosjektleder: Knut Suhr Refusjoner Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum K328 Ny brannstasjon

179 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Budsjett DRIFT- OG UTBYGGING - Prosjekteier: Bengt Fjellheim K401 Altaelva forbygninger Ansvarlig: Bengt Fjellheim Prosjektleder: Jon-Håvard Haukland Refusjoner Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum K401 Altaelva forbygninger K409 Gatelys oppgradering Ansvarlig: Bengt Fjellheim Prosjektleder: Tom Frode Hansen Refusjoner Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum K409 Gatelys oppgradering K422 Bygningsmessige HMS tiltak Ansvarlig: Bengt Fjellheim Prosjektleder: Arne Hågensen Refusjoner Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum K422 Bygningsmessige HMS ti K423 Oppgradering P plasser Ansvarlig: Bengt Fjellheim Prosjektleder: Jan Erik Eilertsen Bruk av disposisjonsfond Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum K423 Oppgradering P plasser K424 Oppgradering offentlig uterom Ansvarlig: Bengt Fjellheim Prosjektleder: Per Erik Bjørnstad Refusjoner Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum K424 Oppgradering offentlig K425 Utskiftingsplan Kjøretøy park og... Ansvarlig: Bengt Fjellheim Prosjektleder: Per Erik Bjørnstad Sum investeringsutgifter ( ) Sum K425 Utskiftingsplan Kjøret K441 Opprusting skiferveier Ansvarlig: Bengt Fjellheim Prosjektleder: Jan Erik Eilertsen Refusjoner Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum K441 Opprusting skiferveier

180 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Budsjett DRIFT- OG UTBYGGING - Prosjekteier: Bengt Fjellheim K453 Parkeringsplass BUL idrettspark Ansvarlig: Bengt Fjellheim Prosjektleder: Cecilie Kåsbøll Refusjoner Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum K453 Parkeringsplass BUL id K460 Tankbil brann Ansvarlig: Bengt Fjellheim Prosjektleder: Knut Suhr Refusjoner Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum K460 Tankbil brann K461 Utstyr brann Ansvarlig: Bengt Fjellheim Prosjektleder: Knut Suhr Salg varer/driftsm/fast eiendom Refusjoner Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum K461 Utstyr brann K462 Brannbil Ansvarlig: Bengt Fjellheim Prosjektleder: Knut Suhr Refusjoner Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum K462 Brannbil K463 Lager Kaiskuru skianlegg Ansvarlig: Bengt Fjellheim Prosjektleder: Per-Erik Bjørnstad Refusjoner Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum K463 Lager Kaiskuru skianlegg K464 SD anlegg Ansvarlig: Bengt Fjellheim Prosjektleder: Trine Østmo Refusjoner Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum K464 SD anlegg

181 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Budsjett DRIFT- OG UTBYGGING - Prosjekteier: Bengt Fjellheim K468 G/S TVERRELVDALEN DEL 4 Ansvarlig: Bengt Fjellheim Prosjektleder: Cicilie Kåsbøll Refusjoner Bruk av disposisjonsfond Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum K468 G/S TVERRELVDALEN DEL K571 Tilrettelegging for kollektivtra... Ansvarlig: Bengt Fjellheim Prosjektleder: Tom Frode Hansen Refusjoner Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum finansutgifter ( ) Sum K571 Tilrettelegging for ko K900 Byggeledelse til fordeling Ansvarlig: Bengt Fjellheim Prosjektleder: Johan Fredrik Nilsen Salg varer/driftsm/fast eiendom Refusjoner Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum K900 Byggeledelse til forde Sum DRIFT- OG UTBYGGING - Prosj Salg varer/driftsm/fast eiendom Refusjoner Bruk av disposisjonsfond Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum finansutgifter ( ) Sum DRIFT- OG UTBYGGING Finansmemo DRIFT- OG UTBYGGING - Prosjekteier: Bengt Fjellheim 112 Riving bygg Ansvarlig: Bengt FjellheimProsjektleder: Rigmor Endresen Kumenejefjøset i Talvik og gamle SFO ved Gakori skole skal saneres, men er tidligere utsatt på grunn av manglende bevilgning til formålet 114 Inngjerding Øyra Ansvarlig: Bengt FjellheimProsjektleder: Rigmor Endresen 104

182 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Inngjerding av driftsavdelingen på Øyra for å avgrense og sikre område. 115 Opprusting bruer Ansvarlig: Bengt FjellheimProsjektleder: Oppgradering bruer etter egen prioritering 120 Detsikaveien Ansvarlig: Bengt FjellheimProsjektleder: K sak 79/13 2,5 million. Oppgradering av vaien 124 Opprusting Eibyløypa Ansvarlig: Bengt FjellheimProsjektleder: Per Erik Bjørnstad K sak 48/13 Eibyløypa overtas av Alta kommune fra og med 1.januar Rehabiliteringen vil være spillemiddelberettiget. Rammen er på kr 620 tusen. 125 Støygjerde Kronstad nord Ansvarlig: Bengt FjellheimProsjektleder: Støygjerdet er tenkt etablert i mellom eiendommene Storengveien 10 til 22 og næringslokaler på Jørginasletta. Gjerdets lengde blir på ca. 160 meter. K018 Utredning Ansvarlig: Bengt FjellheimProsjektleder: Bengt Fjellheim Budsjett for dekning av omkostninger i utredningsfasen av prosjekter. Utredningen skal danne grunnlag for politisk beslutning om prosjektet skal gjennomføres. For 2012 legges det i tillegg inn 0,3 mill inkl mva til geodata K026 Lekeplasser/nærmiljøanlegg Ansvarlig: Bengt FjellheimProsjektleder: Per Erik Bjørnstad Oppbygging/ utvikling av nærmiljøanlegg/ lekeplass på de områder der det fortsatt ikke er bygd ut felt iht. reguleringsplaner. Videre prioriteres nyinvestering i lekeapparater på våre eksisterende lekeplasser. Endelige prioriteringer skjer iht. kommunens tiltaksdel for HMS plan, og avdelingens arbeidsplan for 2014 K029 Kjøp av maskiner Ansvarlig: Bengt FjellheimProsjektleder: Magne Opgård Bevilgningen for 2014 gjelder utstyr til maskinparken. Bevilgningen for 2015 gjelder kjøp av ny veghøvel som er en helt nødvendig maskin for kommunens vegdrift. Brukstiden på vår nåværende høvel er allerede høy. Vi kan snart være i den situasjon at vi blir tvunget til kostbare 105

183 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel reparasjoner på denne. Bevilgning 2016 gjelder ny lastebil med plog. Bevilgning 2017 gjelder utstyr til maskinparken K033 Asfaltering av kommunale veger Ansvarlig: Bengt FjellheimProsjektleder: Magne Opgård Årlige asfalteringer i samsvar med asfalteringsprogram og vedtak i hovedutvalget for drift- og utbygging. Det er viktig at vi opprettholder et høyt nivå på asfaltering da dette reduserer ordinært vedlikeholdsbehov. K034 Trafikksikkerhetstiltak Ansvarlig: Bengt FjellheimProsjektleder: Tom Frode Hansen Trafikksikkerhet. Har vært bruk til TS-prosjekter kommunen har søkt fylkeskommunale midler på. Nå har g/s-vei prosjektene egne prosjektnummer som gjør det mye ryddigere å holde regnskap. Brukes i dag til ulike mindre TS tiltak K328 Ny brannstasjon Ansvarlig: Bengt FjellheimProsjektleder: Knut Suhr Utarbeidelse av skisseprosjekt med kostnadsoverslag for ny brannstasjon K401 Altaelva forbygninger Ansvarlig: Bengt FjellheimProsjektleder: Jon-Håvard Haukland Oppgradering av flom- og erosjonssikringstiltakene i Altaelva, jamfør MNE rapport 11/2007 og prinsippet om elvekorridor i kommuneplanens arealdel. Går som planlagt og finansieres videre. K409 Gatelys oppgradering Ansvarlig: Bengt FjellheimProsjektleder: Tom Frode Hansen K sak 109/09 Oppgradering gatelys 1,0 mill (innkjøp / bytting av gammelt materiell) K422 Bygningsmessige HMS tiltak Ansvarlig: Bengt FjellheimProsjektleder: Arne Hågensen Bygningsmessige HMS-tiltak kartlegges i vernerunder og målinger. Disse gjennomgås og settes i prioritert rekkefølge for gjennomføring innafor de økonomiske og bemanningsmessige ressursene vi disponerer i planperioden. K423 Oppgradering P plasser Ansvarlig: Bengt FjellheimProsjektleder: Jan Erik Eilertsen K sak 62/10-1 million fra P fondet hvert år i 4 år fra 2011 Nedjustert til 0,5 millioner per år i K sak 15/11 106

184 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Oppgradering av P2 mellom Sparebanken og Vonheim bygget er under prosjektering av Rambøll. Anleggsarbeidene kommer til utførelse i K424 Oppgradering offentlig uterom Ansvarlig: Bengt FjellheimProsjektleder: Per Erik Bjørnstad K sak 62/10 Arkivsak 10/ tusen hvert år over 4 år fra 2011 I 2014 planlegger vi å bruke tusen som egenandel på arealer som oppgraderes langs E6. Samarbeid med Vegvesenet tusen på oppgradering av grønne arealer rundt skoler tusen tiltak i tur-, skiløyper tusen på oppgradering av P-plasser ved friluftsområder K425 Utskiftingsplan Kjøretøy park og idrett Ansvarlig: Bengt FjellheimProsjektleder: Per Erik Bjørnstad K-sak 62/10 Arkivsak 10/1952. Innkjøp av traktor og driftsbil i Ramme kr 850 tusen. K441 Opprusting skiferveier Ansvarlig: Bengt FjellheimProsjektleder: Jan Erik Eilertsen Det avsettes 3 millioner i perioden PS 98/10 Pæskaveien fram til Pæska sag er oppgradert med nye stikkrenner, utbedrede grøfter, nytt rekkverk og asfaltdekke. Resterende arbeider kommer til utførelse når skifernæringa har klargjort for videre arbeide ,- overføres til 2014 K453 Parkeringsplass BUL idrettspark Ansvarlig: Bengt FjellheimProsjektleder: Cecilie Kåsbøll K sak 47/12Kommunestyret bevilger 3,3 mill inkl mva fordelt over 2012 og 2013 Oppstart 2013 Forventes ferdig utført sommeren K460 Tankbil brann Ansvarlig: Bengt FjellheimProsjektleder: Knut Suhr Jfr K-sak 3/12, Store og raske endringer i høyhusbebyggelse, fortetting og nye industriområder utløser krav om Tankbil, 3,5 mill i 2014 K461 Utstyr brann Ansvarlig: Bengt FjellheimProsjektleder: Knut Suhr 107

185 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Det skal kjøpes inn ny dykkerbil i 2014 K462 Brannbil Ansvarlig: Bengt FjellheimProsjektleder: Knut Suhr Jfr K-sak 3/12, Utskifting av brannbil, dagens bil er en Scania 2000-modell, 3,5 mill i K463 Lager Kaiskuru skianlegg Ansvarlig: Bengt FjellheimProsjektleder: Per-Erik Bjørnstad Prosjektering ferdigstilt i Oppføring av bygg sommeren Kr 500 tusen overført fra 2013 til Bygget kostnadsberegnet til kr 5 mill i K464 SD anlegg Ansvarlig: Bengt FjellheimProsjektleder: Trine Østmo Alta kommune har i dag 10 bygg som har SD-anlegg og er koblet til portalen, i tillegg har vi fire bygg som har SD-anlegg men som ikke er koblet til portal. Bygg som ikke er tilkoplet portal eller ikke har SD-anlegg gjennomgås og settes i prioritert rekkefølge for gjennomføring, innafor de økonomiske rammene vi disponerer. Vi skal montere dette i bygninger uten SD-anlegg, samt koble eksisterende SD-anlegg inn på portalen. Skoler med høy vedlikeholdsfrekvens og stor transportvei blir prioritert.. Vi skal montere nytt SD-anlegg på to skoler, samt koble eksisterende anlegg inn på portalen. Skoler med høy vedlikeholdsfrekvens er blitt prioritert. Finansiering 500 tusen i 2013 og 2 mill i K468 G/S TVERRELVDALEN DEL 4 Ansvarlig: Bengt FjellheimProsjektleder: Cicilie Kåsbøll HNDM 29/13 Oppstart 2013.Forventes ferdig høsten Rammekostnad på 3,3 mill. Finansieres med 2,8 mill fra parkeringsfondet og 0,5 mill fra Fylkeskommunale TS midler K571 Tilrettelegging for kollektivtransport Ansvarlig: Bengt FjellheimProsjektleder: Tom Frode Hansen Utbedring av busslommer Skoleveien og foran gamle kino. K900 Byggeledelse til fordeling Ansvarlig: Bengt FjellheimProsjektleder: Johan Fredrik Nilsen Totalvolumet på egen byggeledelse til fordeling er oppjustert i forhold til nye stillinger, lønnsvekst og til at byggeledelse VVA også inngår i prosjektet. 108

186 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Kostnadene i dette prosjektet bæres 100% av de byggeprosjekter som byggeledelsen jobber med. Bruttorammen for prosjektet økes med 1 mill fra 2008 for å ta høyde for 2,5 nye stillinger innen byggeledelse Bruttoramme nedjusteres med 1 mill fra 2010 på grunn av redusert aktivitet 610 Selvkostområdet Budsjett SELVKOSTOMRÅDET - Prosjekteier: Bengt Fjellheim Sum SELVKOSTOMRÅDET - Prosjekte... Sum investeringsutgifter ( ) Sum SELVKOSTOMRÅDET - Pro Kommunestyret bevilger en samlet ramme på 27 millioner per år til selvkostinvesteringer. Hovedutvalget for næring, drift og miljø fordeler bevilgningen mellom enkeltprosjekter. 109

187 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Renter og avdrag Budsjett RENTER OG AVDRAG - Prosjekteier: Økonomiavdelinga K207 START-Lån - utlån Ansvarlig: Økonomiavdelinga Prosjektleder: Anne Karin Myreng Renteinntekter Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån, andeler m.v Sum alle inntekter Sum finansutgifter ( ) Sum K207 START-Lån - utlån K281 Engangstilskudd KLP Ansvarlig: Økonomiavdelinga Prosjektleder: Økonomiavdelinga Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Sum alle inntekter Sum finansutgifter ( ) Sum K281 Engangstilskudd KLP K800 FINANSIERING AV INVESTERINGSPORE... Ansvarlig: Prosjektleder: Bruk av lån Sum alle inntekter Sum K800 FINANSIERING AV INVEST Sum 900 RENTER OG AVDRAG - Prosjekt Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån, andeler m.v Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Sum alle inntekter Sum finansutgifter ( ) Sum 900 RENTER OG AVDRAG - Pr Finansmemo 900 RENTER OG AVDRAG - Prosjekteier: Økonomiavdelinga K207 START-Lån - utlån Ansvarlig: ØkonomiavdelingaProsjektleder: Anne Karin Myreng Det tas opp 40 mill årlig i lån til videreutlån. Mottatte og betalte avdrag på disse lån føres også i kapitalregnskapet. K281 Engangstilskudd KLP Ansvarlig: ØkonomiavdelingaProsjektleder: Økonomiavdelinga Det er satt av midler til årlig pliktig tilskudd. I 2014 må vi betale et betydelig en gangs tilskudd knyttet til overgang fra Dnb til Klp for hoveddelen av kommunens ansatte. 110

188 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Egenkapitaltilskuddet er beregnet til 27 millioner, og kan ikke lånefinansieres. Rådmannen foreslår at merinntekter fra salg av grunn, og andre frie inntekter i investeringsregnskap 2013 avsettes til ubundet investeringsfond for å bidra til finansiering av dette tiltaket i Hvis dette ikke er tilstrekkelig, foreslår rådmannen at vi ''''''''låner'''''''' fra frikjøpsfond parkering, parkeringsfond, eller andre tilgjengelige frie fond i 2014 slik at kravet om egenkapitaltilskudd blir finansiert. K800 FINANSIERING AV INVESTERINGSPOREFØLJEN Ansvarlig: Prosjektleder: Etter nye regler for investeringsregnskapet er finansieringen i all hovedsak felles finansiering av kommunens samlede investeringer. All felles finansiering samles i et fellesprosjekt. Endringer 2013: K sak 44/13 Bunnledning helsesenteret: 2,8 mill i lån og 0,7 mill i driftsmidler (momskomp) 111

189 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Vedlegg Oppdaterte versjoner av Økonomisk hovedoversikt drift, Økonomisk hovedoversikt investering, Skjema 1 A, 1B, 2A og 2B samt anskaffelse og anvendelse av midler vil bli innarbeidet etter kommunestyrets vedtak. Skolenedleggelser Alta kommune 2014 Rådmannen har i sitt forslag til budsjett 2014 foreslått nedlegging av 3 skoler som gir en besparelse som følger: Skole Pedagogisk Sum innsparing Innsparing drift Bygningsdrift per år 2014 (5/12) Korsfjord Leirbotn Kåfjord Sum Korsfjord oppvekstsenter Elevtall. Fra høsten 2014 vil skolen ha 5 elever fordelt med 2 elever på 8. trinn og 3 elever på 10. årstrinn. 2 elever kommer fra Korsfjord, 1 elev fra Komagfjord og 2 elever fra Nyvoll. Fra høsten 2015 vil skolen ha 2 elever på 9. årstrinn, begge fra Nyvoll-siden. Fra skolen opplyses det at foreldrene vurderer å søke sine 2 barn inn på annen skole i sentra-alta. Dersom dette skjer, vil skolen i realiteten legge seg ned selv. Skoleskyss. Fra Nyvoll til Rafsbotn er det 47 km og beregnet kjøretid er 46 minutter. Elevene må skysses forbi rasfarlige områder i Skillefjorden, særlig på vinterstid med snøras, og vår/høst med jord/steinras. Det utarbeides beredskapsplaner for tilfeller der elevene blir værfaste i Rafsbotn. Ved situasjoner der det er uvær før skoleskyss til Rafsbotn skole er påbegynt, skal elevene være hjemme og jobbe med arbeidsplaner etter vurdering fra skolens ledelse i Rafsbotn. Skoleruta må på tur til Rafsbotn ta på eleven fra Årøya og elevene fra Kviby og Laukvika. Det er derfor rimelig å anta at skysstiden blir på minst ca. 1 time. Dagens rutetabell ser slik ut: 55 KORSFJORD - NYVOLL Havn DX67 D DX67 DX DX6 Korsfjord Nyvoll

190 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Nyvoll Korsfjord Havn Korsfjord Nyvoll Nyvoll Korsfjord I daglinje: 1=Mandag 2=Tirsdag 3=Onsdag 4=Torsdag 5=Fredag 6=Lørdag 7=Søndag D=Daglig H=Helligdag S=Skoledag X=Unntatt Ferga går daglig fra Korsfjord kl Elevene vil da tidligst kunne være på Rafsbotn skole ca. kl Skoledagen starter kl I realiteten betyr dette at fergeruta må endres med avgang senest kl fra Korsfjord. Bussen vil da kunne være i Kviby kl Bussen går fra Kviby kl Ferga går daglig fra Nyvoll kl , og elevene vil ikke nå denne ferga. Tirsdag, torsdag og fredag går ferga kl , noe som medfører betydelig ventetid. Ved skoleslutt kl må bussen ha min til Nyvoll. Det betyr at ferga må vente til ca. kl på elevene Konklusjonen er at fergeruten må endres for at elevene skal få en akseptabel skoleskyss. I følge r.skr. N-4/85 fra Samferdselsdepartementet blir følgende anbefalt som total reisetid én veg (gangtid, + ventetid + tid på transportmiddelet): 45 min for 1.-4.klasse 60 min for 5.-7.klasse 75 min for klasse Forutsatt at transportmidlene korresponderer med hverandre, vil reisetiden for elevene fra Korsfjord og Komagfjord ligge rett i overkant av ovennevnte anbefalinger. Skoleskyssen er et fylkeskommunalt ansvar og det tilligger derfor fylket å organisere skyssen slik at reisetiden blir akseptabel for elevene. 113

191 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Skysskostnader: Skoleåret 2014/2015 Ferge Antall Turer Kostnad Dager høst Dager Kostnad Fra - til elever Takst pr. dag høst 2014 vår vår 2015 Årskostnad Komagfjord - Korsfjord t/r Korsfjord - Nyvoll t/r Sum fergekostnader Innsparing 2 elever fra Nyvoll Netto merkostnad ferge ved å legge ned Korsfjord skole Buss Nyvoll - Rafsbotn t/r Sum merkostnader skoleskyss ved å legge ned Korsfjord skole Skoleåret 2015/2016 Antall Turer Kostnad Dager høst Dager Kostnad Fra - til elever Takst pr. dag høst 2015 vår vår 2016 Årskostnad Nyvoll - Rafsbotn t/r Skoleåret 2016/2017 Antall Turer Kostnad Dager høst Dager Kostnad Fra - til elever Takst pr. dag høst 2015 vår vår 2016 Årskostnad Nyvoll - Rafsbotn t/r F.o.m. 2017/2018 vil det ikke være elever ved skolen og følgelig vil det heller ikke påløpe skysskostnader. Dersom foreldrene til de 2 elevene fra Nyvoll søker sine barn over til en annen skole i sentral-alta, vil skoledriften opphøre f.o.m. skoleåret 2015/2016. Korsfjordbassenget. Alta kommune har avtale om bassengleie med Korsfjord bassenglag AL. Avtalen løper så lenge kommunen har bruksmessig interesse av bassenget og skal neste gang revideres Leiebeløpet ble fastsatt til kr med virkning f.o.m og er siden justert årlig med samme prisvekst som Alta kommunes prisvekst, første gang pr I 2013 er det årlige leiebeløpet kr Avtalen inneholder ikke noe punkt knyttet til oppsigelsesfrist. Kommunalleder tilrår at avtalen med Korsfjord bassenglag sies opp med virkning fra Barnehagevirksomheten. Fra høsten 2013 gis det ikke lenger noe barnehagetilbud ved Korsfjord oppvekstsenter. Hovedutvalget for oppvekst og kultur vedtok i sak 39/13 å omdisponere kr til distriktsskolene i Østre Altafjord og kr til ny tilskuddsordning for samfunnshus og grendehus i Alta. Ordningen gjøres gjeldende fra Dersom Korsfjord og Leirbotn oppvekstsenter blir lagt ned fra , bør omdisponeringen av kr vurderes på nytt. Overføring av ressurser til Rafsbotn skole ved overføring av nye elever 114

192 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Elevene fra Korsfjord oppvekstsenter vil ikke medføre behov for økning i lærerressursene fra siden elevene vil kunne inngå i eksisterende klasser. Dette forutsetter imidlertid at en går bort fra dagens ressursberegningsmodell som er elevrelatert og over til en mer «klasserelatert» modell. Det må imidlertid påregnes en økning i driftsutgiftene ved Rafsbotn skole knyttet til skolemateriell m.m. Dette fanges opp i beregningen av den enkelte skoles driftsbudsjett og som er elevrelatert. Budsjettmessige konsekvenser ved å legge ned Korsfjord oppvekstsenter fra Netto pedagogisk drift opprinnelig budsjett 2013 Netto bygningsdrift opprinnelig budsjett 2013 Sum netto pedagogisk og bygningsdrift 2013 Korsfjord oppvekstsenter skole Korsfjord oppvekstsenter barnehage Sum Alternativkostnader: Kostnad ny skole - flere elever 0 Økte skysskostnader Materiell og andre driftskostnader HOK-SAK 39/13: Omdisp. Til skoler i Øste Altafjord Omdisp. Tilskuddsordning samf.hus Sum alternative kostnader ped. Drift Bygningsdrift - estimat Sum alternetive kostnader Sum mulig innsparing helt år ved å legge ned Korsfjord oppvekstsenter Beregnet innsparing i 2014 (5 måneder) I beregningene er det tatt utgangspunkt i netto budsjetterte utgifter i 2013, opprinnelig budsjett. Bassengleie er inkludert. Det forutsettes at elevene inngår i eksisterende klasser ved Rafsbotn skole uten at dette medfører økte lærerressurser. Det gjøres oppmerksom på at beregnet innsparing også omfatter bygningsdrift og som ligger på et annet tjenesteområde. Det er heftet betydelig usikkerhet til tallene som omfatter bygningsdrift. For tjenesteområdet Oppvekst og kultur vil beregnet innsparing være 3,000 mill. per kalenderår og 1,250 mill. i Leirbotn skole Elevtall. Årstrinn 2013/ / / / /

193 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Elevdata hentet fra GSI pr og befolkningsanalyse fra GIS-line Innsyn. Skoleskyss. Fra høsten 2014 vil flere elever måtte ha skoleskyss enn i dag. Det vises til elevoversikten. Skysskostnader: Antall Turer Dager Kostnad Dager Kostnad Skoleår Fra - til elever Takst pr. dag høst høst vår vår Årskostnad 2014/2015 Kviby - Rafsbotn t/r /2016 Kviby - Rafsbotn t/r /2017 Kviby - Rafsbotn t/r /2018 Kviby - Rafsbotn t/r Skysskostnadene vil til enhver tid avhenge av antall skyssberettigede elever. Dersom Korsfjord oppvekstsenter blir lagt ned fra høsten 2014, må skoleskyssen koordineres med skyssen fra Nyvoll de tre påfølgende skoleår. Etter dette vil det ikke være flere elever ved Korsfjord skole. Barnehagevirksomheten. Barnehageaktiviteten forutsettes å videreføres på dagens nivå i eksisterende lokaler. I dag er det rektor ved skolen som har det pedagogiske ansvar. Etter nedleggelsen må ansvaret overføres til en av de ansatte i barnehagen og med tilhørende økte lønnskostnader. I beregningene er det tatt utgangspunkt i styrerlønn ved Rafsbotn barnehage. Overføring av ressurser til Rafsbotn skole ved overføring av nye elever Elevene fra Leirbotn oppvekstsenter vil ikke medføre noen økning i lærerressursene fra siden elevene vil kunne inngå i eksisterende klasser. Dette betinger imidlertid at en går bort fra dagens ressursberegningsmodell som er elevrelatert og over til en mer «klasserelatert» modell. Det må imidlertid påregnes en økning i driftsutgiftene ved Rafsbotn skole knyttet til skolemateriell m.m. Dette fanges opp i beregningen av den enkelte skoles driftsbudsjett og som er elevrelatert. Leie Leirbotn samfunnshus Alta kommune leier leirbotn samfunnshus til skoleformål. Leieavtalen er utløpt og skal reforhandles. Årlig leie er ca. kr Kommunalleder tilrår at leieavtalen formelt sies opp med virkning fra

194 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Budsjettmessige konsekvenser ved å legge ned Leirbotn skole fra Netto pedagogisk drift opprinnelig budsjett 2013 Netto bygningsdrift opprinnelig budsjett 2013 Sum netto pedagogisk og bygningsdrift 2013 Korsfjord oppvekstsenter skole Sum Alternativkostnader: Kostnad ny skole - flere elever 0 Økte skysskostnader Materiell og andre driftskostnader Økte lønnskostnader ansvar barnehage Sum alternative kostnader ped. Drift Bygningsdrift - estimat Sum alternetive kostnader Sum mulig innsparing helt år ved å legge ned Leirbotn skole Beregnet innsparing i 2014 (5 måneder) I beregningene er det tatt utgangspunkt i netto budsjetterte utgifter i 2013, opprinnelig budsjett. Leie av Leirbotn samfunnshus er inkludert. Det forutsettes det at elevene inngår i eksisterende klasser ved Rafsbotn skole uten at dette medfører økte lærerressurser. Det gjøres oppmerksom på at beregnet innsparing også omfatter bygningsdrift og som ligger på et annet tjenesteområde. Det er heftet usikkerhet til tallene på dette området. For tjenesteområdet Oppvekst og kultur vil beregnet innsparing være 2,052 mill. på årsbasis og 0,855 mill. i Kåfjord skole Elevtall Kåfjord skole - fremskrevet Årstrinn 2013/ / / / / Sum

195 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Elevtall Gakori skole - fremskrevet Årstrinn 2013/ / / / / Sum Elevtallet fremskrevet med barn innenfor Gakori og Hjemmeluft grunnkrets. Elevdata er hentet fra GSI pr og befolkningsanalyse fra GIS-line Innsyn. Sum elevtall Gakori skole etter nedleggelse av Kåfjord skole Årstrinn 2013/ / / / / Sum F.o.m. 2014/2015 vil bare være ett årstrinn som overstiger 50 elever. Skolen må derfor få tilført ekstra lærerressurs tilsvarende ett årsverk for å dekke opp behovet på 7. årstrinn. Skoleskyss. Fra høsten 2014 vil samtlige elever fra Kåfjord måtte ha skoleskyss. Det vises til elevoversikten. Skysskostnader: Det er komplisert å beregne merkostnadene ved å legge ned Kåfjord skole og overføre dem til Gakori skole. Samtlige elever har skyss allerede i dag. Det vises til de kommunale retningslinjene knyttet til trafikkfarlig skolevei. I tillegg er åpning av den nye traseen til E-6 nært forestående. Det antas imidlertid at skoleskyssen vil måtte følge den gamle E-6 siden den bl.a. skal ta med seg elever fra Mathisfoss. Stokstadbakken, Mathisdalen og Kvenvik. I beregningene er det derfor tatt utgangspunkt i en gjennomsnittlig differens på nåværende og ny takst. Helt nøyaktig blir det ikke. Antall Diff. Turer Dager Kostnad Dager Kostnad Skoleår Fra - til elever takst pr. dag høst høst vår vår Årskostnad 2014/2015 Kåfjord - Gakori t/r /2016 Kåfjord - Gakori t/r /2017 Kåfjord - Gakori t/r /2018 Kåfjord - Gakori t/r

196 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Skysskostnadene vil til enhver tid avhenge av antall skyssberettigede elever. Overføring av ressurser til Gakori skole ved overføring av nye elever Overføring av elevene fra Kåfjord skole vil medføre en økning i lærerressursene fra på ett lærerårsverk grunnet mange elever på 7 årstrinn. Øvrige elever antas å kunne inngå i eksisterende klasser uten at dette medfører økt ressursbehov. Dette betinger imidlertid at en går bort fra dagens ressursberegningsmodell som er elevrelatert og over til en mer «klasserelatert» modell. Det må imidlertid påregnes en økning i driftsutgiftene ved Gakori skole knyttet til skolemateriell m.m. Dette fanges opp i beregningen av den enkelte skoles driftsbudsjett og som er elevrelatert. Siden Kåfjord skoles driftsbudsjett ligger inne i beregnet kutt, må dette tilbakeføres slik at driftsrammen totalt sett ikke svekkes. Budsjettmessige konsekvenser ved å legge ned Kåfjord skole fra Netto pedagogisk drift opprinnelig budsjett 2013 Netto bygningsdrift opprinnelig budsjett 2013 Sum netto pedagogisk og bygningsdrift 2013 Kåfjord skole og SFO Sum Alternativkostnader: Kostnad ny skole - flere elever Økte skysskostnader Materiell og andre driftskostnader Sum alternative kostnader ped. Drift Bygningsdrift - estimat Sum alternetive kostnader Sum mulig innsparing helt år ved å legge ned Leirbotn skole Beregnet innsparing i 2014 (5 måneder) I beregningene er det tatt utgangspunkt i netto budsjetterte utgifter i 2013, opprinnelig budsjett. Grunnet høyt elevtall på 7. trinn 2014/2015 tilrås det at lærerressursen styrkes med ett årsverk. Det gjøres oppmerksom på at beregnet innsparing også omfatter bygningsdrift og som ligger på et annet tjenesteområde. Det er knyttet usikkerhet til disse tallene som fremkommer i oversikten overfor. For tjenesteområdet Oppvekst og kultur vil beregnet innsparing være 3,005 mill. på årsbasis og 1,252 mill. i

197 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Vedlegg nr. 2. Budsjettiltak innenfor området grunnskole I rådmannens budsjettforslag er det foreslått 3 skolenedleggelser. Dette er ikke nok for å imøtekomme det økonomiske omstillingsbehovet innenfor området grunnskole. Hovedutvalget for oppvekst- og kultur ba i møte om en konkret sak med økonomisk vurdering av følgende mulige endringer til budsjettbehandlingen for 2014: 1. Vurdering av ny budsjettmodell for grunnskolene i Alta med utgangspunkt i ressursfordeling per klasse i stedet for per elev. 2. Endringer av kretsgrenser og opptaksområder for skolene i det sentrale Alta. Oppvekst- og kulturkontoret er godt i gang med å utrede denne bestillingen, men vil ikke kunne legge frem eksakte tall for innsparingspotensialet tilknyttet disse tiltakene til budsjettbehandlingen for Årsaken til dette er flere: - Potensielt elevtall ved de ulike skolene og de ulike klasserommene må kartlegges. Flere skoler med små klasserom gir begrensninger av mulighetene for flytting av elever mellom skoler innenfor samme skolekrets - Hvor mange elever skal og kan flyttes mellom skolene for å oppnå økonomisk gevinst? - Hvor skal de nye skolegrensene trekkes for å oppnå økonomisk gevinst? Det vil ta tid å utrede disse spørsmålene, før det kan legges frem konkrete tall på besparelse. Innføring av ny ressursfordelingsmodell for grunnskolene i Alta og endring eller opphøring av skolekretser vil kunne gi økonomiske besparelser. Likevel mener rådmann at det ikke er mulig å imøtekomme det økonomiske omstillingsbehovet uten å gjøre endringer i kommunens skolestruktur i det sentrale Alta. Behov for endring av skolestruktur i Alta kommune Norsk og internasjonal skoleforskning angående lokalskole kontra sentraliserte skoler, skolestørrelse, klassestørrelse, læring og elevmiljø er ikke entydig. Rektoren, læreren, organisering av undervisningen og arbeidsmåter har ofte vist seg å være viktigere enn skole- og klassestørrelsen. Generelt sett kan en konkludere med at det som kan være en fordel for én elev, like gjerne kan være det motsatte for en annen. De konklusjoner som trekkes vil derfor måtte være preget av politiske, faglige og ideologiske synspunkter på hva skole er og hva skole skal være. 120

198 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel For den videre utredning har det vært et mål å fremme et forslag som: - Gir en skole som skal bidra til videre utvikling av Alta - Gir en skole som vil bidrar til at alle elever får best mulig læring - Gir en likeverdig skole uavhengig av bosted og sosial bakgrunn - Gir en skole som gir det pedagogiske personalet optimale arbeidsforhold og mulighet til utvikling - Gir en kostnadsoptimal skole Med bakgrunn i kommunens økonomiske situasjon er det økonomiske perspektiv fremhevet. I et historisk perspektiv har lokalskolen vært en uskreven regel. Nye skoler har blitt etablert i forbindelse med utbygging av boområder. Historien har vist oss at antall barn vil variere innen skolekretser. Ved utbygging av nye boområder vil barnetallet være høyt, med tid vil det ofte flate ut eller reduseres. I noen områder vil generasjonsskifte medføre nye høye barnetall. Lokalskolen og dens lærere var tidligere viktig for utvikling og drift av lokalsamfunn. Dette bildet har endret seg, særlig for sentral Alta. For det første blir det stadig vanligere at lærere er bosatt i andre deler av Alta enn der de jobber. I tillegg er det et faktum at yrkesgruppen lærere i mye mindre grad enn tidligere er primus motor i ulike aktiviteter etter skoletid. Skolen og dens bygg har vært og er viktige i forhold til annen bruk utenom skoletid, selv om denne effekt i sentrale deler av Alta er blitt redusert. I Alta har det vært en rivende utvikling. Vei- og sykkelnett har fått høy standard og bygges stadig ut. Samtidig har også bussene gjennomgått en utvikling. Dette er forhold som svekker prinsippet om at skolen må være i gangavstand. Tidligere hadde barn og unge sine aktiviteter i stor grad i lokalmiljøet. Dette har endret seg og er under endring. Sentralisering og spesialisering har medført at barn og unge i mye større grad enn tidligere samles. Eksempel her er Nordlysbadet, Finnmarkshallen, Ungdommens hus, Skateparken, Kulturskolen, ulike fotballbaner, Kaiskuru skianlegg, osv. Endring i skolestruktur har historisk vist seg å være komplisert. Av økonomiske og praktiske årsaker vil det også være vanskelig å tenke seg reduksjoner ved Alta ungdomsskole eller Sandfallet ungdomsskole. Endringer i sentral Alta vil kunne oppleves dramatisk. Uansett vil det dreie seg om små avstander som vil medføre skoleskyss som ligger langt under de nasjonale anbefalte føringene. Rådmannens forslag: Alta kommune bør etterstrebe en skolestruktur med 1-7 skoler og 8-10 skoler. Skoler i Alta bør ha rundt 400 elever. Dette tilsier inntil fem 1-7 skoler og to 8-10 skoler. Alta kommune bør ha én større 1-7 skole i øst, én i midt og én i vest. 121

199 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Rådmannens forslag er primært begrunnet i økonomi. Likevel tilsier ikke den foreslåtte endringen av skolestruktur at den rent faglig vil være dårligere enn dagens struktur. Rådmannen har basert sitt forslag på at midler innspart gjennom endringer av skolestruktur i betydelig grad skal kunne benyttes til en styrkning av skolens innhold og dens ansatte. Det foreslås derfor at det arbeides videre med endret skolestruktur etter følgende modell: Tiltak fra 1. august 2014 Kåfjord skole legges ned, elevene overføres Gakori skole. Leirbotn- og Korsfjord oppvekstsenter legges ned, elevene overføres Rafsbotn skole. Sandfallet ungdomsskole vurderes bygget ut for flere elever. Tiltak fra 1. august 2015 Ungdomstrinnet ved Rafsbotn skole og Tverrelvdalen skole overføres til Sandfallet ungdomsskole. Skolegrenser endres slik at Saga, Rafsbotn og Tverrelvdalen har fulle klasser som 1-7 skoler. Byggestart nye Komsa skole trinn. Størrelsen på Komsa skole må bestemmes ut fra eventuelle nedleggelser av andre skoler. Tiltak fra 1. august 2017 Ny 1-7 skole åpnes på Komsa. Kaiskuru, Aronnes og Øvre Alta skole legges ned. Skolegrenser endres slik at Komsa, Elvebakken, Bossekop og Gakori har fulle klasser. I et lengre perspektiv Nåværende Bossekop skole utvides eller ny skole bygges på ny tomt. Saga skole utvides? Utredning med utgangspunkt i denne modellen kan fremlegges for kommunestyret i mars/ april 2014 for vedtak. Saksutredningen vil ha bakgrunn i Norconsultrapporten fra 2012, samt rådmannens vurderinger. Om det undervegs i saksutredningsprosessen vil vise seg at andre tiltak er mer hensiktsmessig blant annet med tanke på hvilke skoler det er hensiktsmessig å legge ned, vil dette legges frem for kommunestyret for behandling. Modellen for fremtidig skolestruktur er en skisse å jobbe videre med, basert på momentene i denne foreløpige utredningen som kun påpeker behovet for endring av strukturen. 122

200 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Skolestørrelse Når forskning beskriver små og store skoler er det ofte betydelig større skoler enn hva en finner i Norge. Forskningen indikerer dog at skoler verken bør bli for små eller for store. Uten at verken stor eller liten tallfestes. Elevundersøkelsen er en årlig IKT basert undersøkelse som alle elever på 7. og 10. trinn må gjennomføre. I Alta gjennomføres den på alle trinn fra og med 5. trinn. Resultatene, verken nasjonalt eller lokalt, gir grunnlag for å si at det er forskjell i trivsel eller mobbing på små kontra store skoler. Generelt trives elever på skolen og de forskjeller man finner er oftere innad på skoler enn mellom skoler. Elever på en skole kan nok derfor oppleve sitt læringsmiljø nokså forskjellig uavhengig av skolestørrelse. Skolestørrelse kontra elevprestasjoner målt i karakterer viser heller ingen klare indikasjoner relatert til store og små skoler. I mye større grad forklares forskjeller i karakterer med foreldrenes utdanningsnivå. I ulike fagmiljøer har det allikevel vært en dreining i retning av skoler bør være så store at de utgjør faglige og sosiale miljøer. Hva som er en forsvarlig grense er ikke beskrevet. Forskning og erfaring er enige om at små skoler er mere sårbare i forhold til personalrelaterte forhold som slutting, mellommenneskelige forhold, osv. Forskningen er dog enig om at store skoler gir stordriftsfordeler og dermed mer skole per krone. Klassestørrelse/pedagogtetthet Som for med skolestørrelse spriker forskning rundt klassestørrelse. Med bakgrunn i kunnskap om verdien av tidlig innsats kontra reparasjon bør det vurderes å sette inn ekstra ressurser i det tidlige skoleløp. Det samfaller med den nasjonale overføring til svakt presterende elever på 1. til 4. trinn i norsk, regning og samisk. Internasjonal og nasjonal forskning viser at det kan være positivt med små klasser de første årene, men at effekten avtar med årene. Forskning indikerer også at svakt presterende elever har størst effekt av høyere lærertetthet. Erfarne pedagoger sin oppfatning er dog klar på at færre elever per pedagog gir grunnlag for mere og dypere elevkontakt og at dette er positivt både for læringsmiljø- og resultat. Dette bekreftes av forskning relatert til NY GIV. Type skoler Som for annen forskning spriker forskning rundt type skoler, her definert som skoler med 1. til 4. trinn, 1.til 10. trinn, 1. til 7. trinn og 8. til 10. trinn. Skoler med 1. til 4. trinn gir små skoler med god oversikt. Samtidig medfører slike skoler en ekstra overgang i en sårbar alder. Skoler med 1. til 4. trinn kan også ha en utfordring i forhold til å se læring i et lengre perspektiv enn hva som vil være tilfellet med en 1. til 7. trinns skole. Skoler med 1. til 10. trinn gir mulighet for helhetlige løp, samtidig mister elevene de muligheter som skifte av skole fra

201 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel trinn til 8. trinn innebærer. I en periode hvor elevene gjennomgår pubertet og lignende, synes de ofte det er positivt med et nytt miljø med nye voksne og nye venner. 1. til 7. og 8. til 10. trinnskoler antas å være mer homogene organisasjoner. De ansatte vil ha likt fokus og utdanning. Et forhold som i fremtiden vil bli forsterket av den nye lærerutdanning hvor du utdannes enten for barne- eller ungdomstrinnet. Annet Norsk skole er i og har vært i utvikling over tid. I evaluering av Kunnskapsløftet er fokus på praktiske fag og praktisk relatert undervisning løftet frem. Som et resultat av dette er Arbeidslivsfag og Valgfag etablert. Begge tilbud på ungdomstrinnet. Konsekvens av disse positive tiltak er et økt press på utbygging av kostbare spesialrom som vi ikke har i dag. Med bakgrunn i resultater fra internasjonale og nasjonale kartlegginger har det også blitt et større fagfokus. Særlig gjelder dette norsk, regning og engelsk hvor det fra 2012 kreves utdanning i disse fag for å kunne få fast jobb. For rådgivere kom det i 2010 en anmodning fra kunnskapsdepartementet om at rådgivere burde ha 60 studiepoeng utdanning inne emnet. Det økende fagfokus har også medført at spesialistfunksjoner som lese- og regneveiledere er oppretta ved de fleste skoler. Med samme bakgrunn har flere skoler bibliotekansvarlige. Økt fokus på IKT har også medført IKT ansvarlig. Nordlysbadet som arena for svømme-undervisning har medført sertifisering av svømmelærere. Fra tidligligere er spesial-pedagogisk og sosialpedagogisk ansvarlig etablerte stillinger på alle skoler. Omfang av spesialister er blitt så stort at det kan være problemer med å få tilsatt nok folk. I Alta kommune er det et mål at flest mulig elever på ungdomstrinnet skal ha tilbud fra helsesøster. Mange skoler med ungdomstrinn øker kompleksiteten og effekt av tilbudet. For utvikling og drift av IKT er det høye antall skoler både en praktisk og økonomisk utfordring. De seneste år det kommet nasjonale føringer angående utdanningskrav. Disse gjelder særlig innen fagene norsk, matematikk og engelsk. Ny lærerutdaning skjerper disse krav. Organisasjonslæring er sentralt i norsk skole. Kommuner som lykkes med skole sies ofte også å ha lykkes med organisasjonslæring. Erfaring viser at det er komplisert å få dette til. Muligens ville det vært enklere å få til med færre skoler og dermed færre arenaer. Skolebygg Mange skolebygg i Alta fyller ikke dagens krav og ønsker. Verken som læringsarena eller i forhold til fysisk standard. De er heller ikke arealeffektive og fyller ikke krav til universell utforming. Forskning og erfaring synes enige om at tidsmessige moderne skolebygg fremmer ansattes og elevers helse og trivsel og dermed også læring. Dagens skoler med ungdomstrinn bør ha kantine. Effekten av god og sunn mat i forhold til læring er vel dokumentert. Eventuell innføring av heldagsskolen vil forsterke dette behovet. 124

202 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Rektor Tidligere var basisferdigheter viktig for rektor. I et forenklet bilde var rektor leder blant likemann, nærmest en valgt tillitsmann. Rektor var en daglig leder, men de hadde i veldig ulik grad fokus på skolen som organisasjon og læringsresultater. De færreste hadde lederutdanning. Dette bildet har endret seg sterkt. I perioden 1992 til 2005 er ulike utdanningsprogram for ledere gjennomført. OECD konkluderte i skolelederstudiet Improving Scholl Leadership (2008) med at skoleledelse i liten grad er et sentralt tema i Norge. Deres kritikk gikk særlig på at pedagogiske ledelse ble for lite fremhevet og at rektorer bør frigjøres fra management administrative oppgaver. Som et resultat av dette innførte Utdanningsdepartementet i 2009 obligatorisk rektorutdanning (30 studiepoeng/tilsvarende halvt års studium) for alle som tilsettes som rektorer. En gjennomgang av forskning rundt skole, skoleutvikling og ledelse synes i stor grad å konkludere med at rektor innehar en nøkkelrolle. Utdanningsdirektoratet har listet opp de kunnskap og de egenskaper en rektor bør ha (se vedlegg). Denne er formidabel. Nasjonalt, og delvis lokalt, har det vært en utfordring å få dyktige søkere. Av ulike årsaker fryktes det at antall søkere vil reduseres i fremtiden. Konklusjon 1. Alta kommune bør ha tre større barneskoler (1. til 7. trinn) og to større ungdomsskoler (8. til 10. trinn). Skolene skal geografisk plasseres slik at de uavhengig av fremtidige boligbygging enkelt skal kunne brukes av store deler av sentral Altas elever. Av hensyn til elevene skal barneskoler utformes slik at 1. til 4. trinn har egen inngang og skolegård, fysisk atskilt fra 5. til 7. trinn. Alta kommune skal ikke ha 1. til 10. eller 1. til 4. trinns skoler i sentral Alta. Skolene skal være plassert slik at de forholdsvis enkelt skal kunne bruke Nordlysbadet, kommunalt bibliotek, Høgskolen med Newtonrom, Finnmarkshallen, alternative opplæringsarenaer, osv. Skolene bør også ha beliggenhet i nærheten av friområder. Skoler i Alta skal være så store at de utgjør faglige solide enheter. Med dette menes solide og faglig sterke lederteam, et fagmiljø innen hvert fag, nødvendig spesialkompetanse, kompetanse innen flest mulig fremmedspråk, at de danner grunnlag for organisasjonslæring, osv. Antall skoler i Alta skal ikke være flere enn at man klarer å rekruttere dyktige rektorer og øvrig ledelse. Det er dog nødvendig at rektorene gis ressurser slik at effekten av større skoler ikke spises opp av mer personalarbeid, men at fokus kan være på det faglig pedagogiske arbeid. 2. Innføring av ny ressursfordelingsmodell for grunnskolene, endring eller fjerning av skolekretser og opptaksområder, samt oppfylling av elever mellom klassene i de ulike skolene i det sentrale Alta vil kunne gi økonomiske besparelser for Alta kommune. 125

203 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Det omfattende økonomiske omstillingsbehovet i grunnskolene i sentral Alta vil ikke bli løst kun med disse tiltakene verken i et kort eller langt tidsperspektiv. Endring i skolestrukturen i sentral Alta må utredes parallelt etter foreslått modell. 4. I rådmannens skisse til ny skolestruktur er det tatt med betydelige utgifter til investeringer i skolebygninger. Følgende tiltak foreslås: - Utvidelse av Sandfallet ungdomsskole. - Bygging av ny Komsa skole - I et lengre perspektiv må noe gjøres med Bossekop skole Skolebygningene ved Sandfallet ungdomsskole, Alta ungdomsskole, Komsa skole og Bossekop skole må uansett gjøres noe med, uavhengig av ny skolestruktur. Bygningsmassene har betydelige behov for renovering. Dersom en velger å opprettholde dagens skolestruktur må det likevel investeres betydelige beløp i disse bygningene. 5. I mars/ april 2014 vil saksutredninger foreligge og innsparingspotensialet tilknyttet de ulike tiltakene vil være konkrete. Kommunestyret vil da kunne vedta tiltak som imøtekommer omstillingsbehovet grunnskolene står overfor. 126

204 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Beregning av renter og avdrag Opptak av nye lån Samlet oversikt over planlagte låneopptak Gruppe Nye lån 2013 Nye lån 2014 Nye lån 2015 Nye lån 2016 Beløp i 1000 kr Nye lån 2017 Opptatt lån Ordinære lån Lån til videre utlån Totalt Her framgår det at det for året 2013 til 2017 vil bli opptatt totalt 823 mill kroner i lån. Av dette vil 623 mill kroner gå til ordinære investeringer, mens 200 mill kr vil være lån til videreutlån (startlån)). Lån til investeringer Forutsatte lånebetingelser mht nye lån Tekst Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Totalt alle år Totalt 1. Ord lån Lånesum Årlig rentesats 3,50 % 3,50 % 3,50 % 4,00 % 5,00 % Antall år Kommentarer Oppsettet viser at det totale låneopptaket for årene 2013 til 2017 blir på 623 mill. kroner, hvorav opptaket i 2013 blir på ca 73,3 mill. kroner, 148,3 mill. i 2014, 214,7 mill i 2015, 61,7 mill i 2016 og 125,0 mill i Forutsetningene mht rentefoten som er benyttet framgår av oppsettet. Lånene opptas med en nedbetalingstid på 30 år. Lån til videre utlån Forutsatte lånebetingelser mht nye lån Tekst Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Totalt alle år Totalt 900 Startlån Lånesum Årlig rentesats 2,18 % 3,00 % 3,50 % 4,00 % 5,00 % Antall år

205 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Kommentarer Når det gjelder startlån er det opptatt 30 millioner tidligere i år (2013). Videre vil det ihht budsjettet bli opptatt ytterligere 10 mill kroner i Forøvrig legges det opp til å låne 40 mill kr hvert år i perioden. Forutsetningene mht rentefoten som er benyttet framgår av oppsettet. Lånene er beregnet med en nedbetalingstid på 30 år. Oversikt over utviklingen av styringsrenten til Norges Bank Norges Bank skriver følgende om styringsrenten den 23. oktober 2013: Veksten hos våre viktigste handelspartnere samlet er nokså lav, og om lag som anslått. I fremvoksende økonomier er veksten avtakende, mens det er en gradvis bedring i mange industriland. Oppgangen i euroområdet synes å ha fått noe feste, men arbeidsledigheten holder seg høy. I USA fortsetter den moderate oppgangen, men budsjettsituasjonen har bidratt til økt usikkerhet. Markedets forventninger til styringsrentene ute har falt noe. Det har vært store bevegelser i kronekursen de siste månedene. Kronen har svekket seg siden midten av september, selv om markedets forventede rentedifferanse mot utlandet er om lag uendret. Påslagene i penge- og kredittmarkedene har endret seg lite siden forrige rapport. Det er kommet få makroøkonomiske indikatorer for norsk økonomi. Husholdningenes varekonsum har steget mindre enn ventet og tillitsindikatorene ligger fortsatt under sitt historiske snitt. Boligprisene har flatet ut. Kredittveksten har holdt seg oppe, men bankene rapporterer om lavere etterspørsel etter lån fra husholdningene. Utviklingen i industrien har vært om lag som ventet. Arbeidsledigheten har vært nokså stabil. I Nasjonalbudsjettet 2014 legges det opp til en økning i det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet fra 2013 til 2014 som er på linje med det vi la til grunn i forrige pengepolitiske rapport. Veksten i konsumprisene har variert mye de siste månedene. Etter to måneder med kraftig økning i tolvmånedersveksten, falt prisveksten igjen i september. Tolvmånedersveksten i konsumprisene justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) var 1,7 prosent i september. Vi anslår at underliggende inflasjon er mellom 1¾ og 2¼ prosent. Prisveksten i september var lavere enn anslått i Pengepolitisk rapport 3/13. I rapporten la Norges Bank til grunn at den økte prisveksten i sommer var påvirket av midlertidige forhold. Vi vil trolig fortsatt kunne se store svingninger i prisveksten gjennom resten av året. Det skyldes blant annet at konsumpristallene for tiden er preget av endringer i metodene for å måle prisutviklingen på mat- og drikkevarer og husleie. Disse forholdene gjør at vi i noen grad ser gjennom de månedlige fluktuasjonene i prisveksten når vi vurderer utsiktene for inflasjonen. Styringsrenten settes med sikte på at inflasjonen over tid skal være nær 2,5 prosent. På møtet 18. september vedtok hovedstyret å holde styringsrenten uendret på 1,5 prosent, og at den bør ligge i intervallet 1-2 prosent i perioden fram til neste rapport legges fram 5. desember 2013, med mindre norsk økonomi blir utsatt for nye store forstyrrelser. Styringsrenten er lav blant annet fordi rentene ute er lave, og fordi det er stor forskjell mellom styringsrenten og de rentene publikum står overfor. Analysene i PPR 3/13 tilsa en styringsrente på dagens nivå fram mot sommeren neste år, og at den deretter økes gradvis mot et mer normalt nivå. Med en slik utvikling i styringsrenten var det utsikter til at prisveksten ville ligge i underkant av 2,5 prosent og at kapasitetsutnyttingen ville ligge nær et normalt nivå de neste årene. Siden forrige rapport ble lagt fram har veksten hos våre handelspartnere samlet vært om lag som ventet, men markedsaktørene venter nå at det tar enda litt lenger tid før styringsrentene ute øker. Her hjemme vurderes kapasitetsutnyttingen fortsatt å være nær et normalt nivå. Så langt tyder ny informasjon på at norsk økonomi ikke utvikler seg vesentlig annerledes enn lagt til grunn, men utviklingen i husholdningenes etterspørsel ser ut til å ha vært noe svakere enn ventet. Konsumprisveksten i september var lavere enn ventet, og tolvmånedersveksten i konsumprisene 128

206 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel vil kunne bli noe lavere enn tidligere anslått også i den nærmeste tiden. På den andre siden er kronen en god del svakere enn lagt til grunn. En samlet vurdering av ny informasjon og risikobildet tilsier at styringsrenten holdes uendret ved dette møtet. Vedtak Styringsrenten holdes uendret på 1,5 prosent. Figuren under viser styringsrenten i prosent de siste to årene og anslag fremover fra siste Pengepolitisk rapport. Her viser de utvikling mht styringsrenten fram til Den mest sannsynlige utviklingen mht renten fra Dette skulle tilsi at renten ved utgangen av 2016 vil være på like under 3,0%, hvis Norges banks prognose slår til. 129

207 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Oversikt over rentemøter og endringer i styringsrenten Rentemøte Styringsrente rente Døgnlåns- Endring Gjelder fra 24.okt.13 1,50 2,50 0,00 19.sep.13 1,50 2,50 0,00 20.jun.13 1,50 2,50 0,00 08.mai.13 1,50 2,50 0,00 14.mar.13 1,50 2,50 0,00 19.des.12 1,50 2,50 0,00 31.okt.12 1,50 2,50 0,00 29.aug.12 1,50 2,50 0,00 20.jun.12 1,50 2,50 0,00 10.mai.12 1,50 2,50 0,00 14.mar.12 1,50 2,50 (0,25) 14.des.11 1,75 2,75 (0,50) 19.okt.11 2,25 3,25 0,00 21.sep.11 2,25 3,25 0,00 10.aug.11 2,25 3,25 0,00 22.jun.11 2,25 3,25 0,00 12.mai.11 2,25 3,25 0,25 13.mai mar.11 2,00 3,00 0,00 26.jan.11 2,00 3,00 0,00 15.des.10 2,00 3,00 0,00 27.okt.10 2,00 3,00 0,00 22.sep.10 2,00 3,00 0,00 11.aug.10 2,00 3,00 0,00 23.jun.10 2,00 3,00 0,00 05.mai.10 2,00 3,00 0,25 06.mai mar.10 1,75 2,75 0,00 Oppsettet viser at styringsrenten har vært på 1,50% i mai Renten gikk opp til 2,25 prosent i Etter dette har renten snudd og ved rentefastsettelsen den fastholdt Norges bank styringsrenten på 1,5%. Styringsrenten har vært på 1,5% siden 10. mai

208 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Kommunens gjeld og rentefot G r 1 GLÅNE GIVER 1 KONTONR GJ. SNITT R 2 RENTE EKS LÅN GJELD GJELD GJELD Beløp i kroner GJELD GJELD GJELD Totalt 8317 KLP 3,94 % Totalt 9900 KOMM. BANKEN 3,78 % Totalt 9916 HUSBANKEN - ORD. LÅN 2,18 % Totalt 1. Eks lån 3,81 % A. NYE LÅN 2013 Lån ,50 % A. NYE LÅN 2014 Lån ,50 % A. NYE LÅN 2015 Lån ,50 % A. NYE LÅN 2016 Lån ,00 % A. NYE LÅN 2017 Lån ,00 % Totalt 2. Nye invest lån 3,50 % Totalt 1. Invest lån 3,50 % Totalt 1. Eks utlån 2,48 % B NYE HUSB -STARTLÅN Lån ,18 % B NYE HUSB -STARTLÅN Lån ,00 % B NYE HUSB -STARTLÅN Lån ,50 % A HUSB. VIDERE UTLÅN Lån ,00 % A HUSB. VIDERE UTLÅN Lån ,00 % Totalt 2. Nye lån til videre utlån 2,18 % Totalt B NYE HUSB -STARTLÅN 2,18 % Totalt 2. Utlån 2,62 % Totalt 3,42 % Endring fra forrige år Endring fra forr år i % 0,9 % 4,5 % 9,3 % 12,5 % 1,9 % 5,2 % Oppsettet viser renten på ulike lån som vi har i dag og hvilken rente som er lagt til grunn for perioden Her framgår det at den gjennomsnittlige renten på eksisterende lån pr dato er på 3,4,%. På nye lån til investeringer er det lagt inn en forutsetning om en rente på 3,5% i 2013, til 2015 og 4,0% i 2016 og 5,0% i Av oppsettet framgår også at den totale lånegjelden ved utgangen av 2013 vil være på 1,424 milliarder kroner. Lånegjelden ved utgangen av 2017 vil være på 1,878 milliarder kroner. 131

209 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Totalt alle lån Gjeldsutvikling Beløp i 1000 kr Beløp i 1000 kr Gjeld Gjeld Gjeld Gjeld Gjeld Gjeld Kommentarer Oppsettet viser at lånegjelden ved utgangen av 2012 var på 1,363 milliarder kroner. Dette vil øke til 1,878 milliarder kroner i 2017, hvilket gir en økning fra 2012 til 2017 med 514 mill kroner eller 38,1%. Låneopptak Totalt alle lån Nye lån Beløp i 1000 kr Beløp i 1000 kr Nye lån 2012 Nye lån 2013 Nye lån 2014 Nye lån 2015 Nye lån 2016 Nye lån

210 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Oppsettet viser at låneopptakene i 2013 blir på ca 113,3 mill. kroner. Videre vil låneopptakene for årene 2014 bli på mill kroner og mill kroner i I 2016 vil låneopptaket blir redusert til 101,7 mill kroner for så igjen økte i 2017 til 165 mill kroner. Renteutgifter Totalt alle lån Renteutvikling Beløp i 1000 kr Beløp i 1000 kr Rente 2012 RENTE 2013 RENTE 2014 RENTE 2015 RENTE 2016 RENTE 2017 Kommentarer Renteutgiftene utgjorde 46,4 mill kroner i 2012, noe som etter økonomiplanen vil gå opp til 68,8 mill kr i 2017, dersom rentene som framgår av oppsettet under punktet kommunens gjeld og rentefot blir gjeldende for perioden.. 133

211 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Avdrag lån Beløp i 1000 kr Totalt alle lån Avdragsutvikling Beløp i 1000 kr Avdrag 2012 Avdrag 2013 Avdrag 2014 Avdrag 2015 Avdrag 2016 Avdrag 2017 Kommentarer Nye lån er forutsatt opptatt på høsten hvert år. Virkningen av disse lånene gir ikke så stor utslag på første år mht avdragene. Totale avdragene pr år endres seg fra ca 48 mill kroner i 2012 til 71,5 mill kroner i

212 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Lån på fast og flytende rente T y p e l LÅNE GIVER 1 Lånenr Rentefot Rente reg tids pkt fast rente lån Gjeld pr dato Beløp i 1000 kr Fordeling 8317 KLP ,94 % ,7 % 9900 KOMM. BANKEN ,45 % ,0 % 9900 KOMM. BANKEN ,30 % ,5 % 9900 KOMM. BANKEN ,30 % ,9 % 9900 KOMM. BANKEN ,96 % ,0 % 9900 KOMM. BANKEN ,04 % ,1 % 9900 KOMM. BANKEN ,71 % ,0 % A HUSB. VIDERE UTLÅN ,00 % ,2 % A HUSB. VIDERE UTLÅN ,76 % ,6 % A HUSB. VIDERE UTLÅN ,87 % ,2 % A HUSB. VIDERE UTLÅN ,26 % ,3 % A HUSB. VIDERE UTLÅN ,47 % ,7 % A HUSB. VIDERE UTLÅN ,47 % ,4 % Fast rente lån ,6 % Flytende rente lån ,4 % Totalt lån ,0 % Av vår totale lånemasse på 1,424milliarder. kroner pr vil 57,6% være på fast rente. Oppsettet viser også at 603,5 mill kroner eller 42,4% vil være på flytende rente.. Renten på disse lånene varierer fra kredittinstitusjon til kredittinstitusjon. 1% renteendring mht den eksisterende lånemassen pr som er på flytende renten betyr ca pluss/minus 6,0 mill kroner i mer- /mindre utgifter for kommunen. Dette avhengig av renteutviklingen. Det bør også legges merke til at bindingstiden for en del av lånene går ut i Norges Banks styringsrente pr dato er på 1,5% Rente- og avdragsberegning Fordelt på ord lån og videre utlån Beløp i 1000 kr Gruppe GJ. SNITT RENTE EKS LÅN Rente 2012 RENTE 2013 RENTE 2014 RENTE 2015 RENTE 2016 Ord invest lån 3,81 % Lån til videre utlån 0,00 % Totalt alle lån 3,42 % RENTE 2017 Avdrag 2012 Avdrag 2013 Avdrag 2014 Avdrag 2015 Avdrag 2016 Avdrag

213 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Oversikten viser hva renter og avdrag vil bli med fordeling av disse mellom ordinære lån og lån til videre utlån (startlån) i perioden 2012 til Avdrag mht lån til videre utlån belastes investeringsbudsjettet. Beregning av minimumsavdrag Tekskt Leve tid Anleggsmidler AM Bokf VEKTING UTEN KORR. AM Aktiva 5 år ,04 Aktiva 10 år ,27 Aktiva 20 år ,16 Aktiva 40 år ,34 Aktiva 50 år ,96 SUM ,8 Ved låneopptak i kommunen kan vi oppta lån med maksimal nedbetalingstid på 41,8 år med basis i de anleggsaktiva som vi har i balansen pr I tillegg til dette bør en være oppmerksom på at lånegarantiene kan komme tillegg som mulig framtidig belastning på kommunens økonomi. Tekst Minimums verdi Beregn gr lag Beløp i 1000 kr Langsiktig gjeld pr Minimum årlig avdrag A) Langsiktig gjeld B) Vekting uten korr av anl midler 41,8 C) (A delt på B) Laveste avdragsnivå Antatt årlig avdrag (Drift) Avvik minimum og faktisk årlig avdrag I 2012 betalte vi 34,1 mill kroner i avdrag over driftsregnskapet. Ved låneopptak som vi foretar blir lånene opptatt med 30 års nedbetalingstid, jfr finansreglementet som er vedtatt av kommunestyret. Minimumsavdrag som kommunen kan betale i forhold til anleggsaktiva er på 32,6 mill kroner. Beregnet avdrag over driften vil i 2013 ble på ca 36,6 mill kroner. 136

214 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Avsetninger til og bruk av fond i driftsbudsjettet Økonomiplan OVERSIKT OVER AVSETNINGER TIL - OG BRUK AV FONDS I DRIFTSBUDSJETTET TOTALT Nto Nto Nto Nto Nto. poster poster poster poster poster poster poster poster poster poster 2 Kap Pliktig egenkapitalinskudd KLP " Kraftfond avsetning og bruk " Park.ordn " Renter til nær/kraftf " Renter til selvkostfond Delsum I Kap. 632* Vann Kap. 633* Avløp Kap Renovasjon Kap Slam Kap Feiing Sum VAR-området Sum Kap Bufferfond Sum Delsum Kap Til kapitalbudsj Beløpet i "Nto" kolonnen er netto driftsresultat ) Det er satt av midler i sektor 109 reserver til framtidige pliktige egenkapitaltilskudd til KLP sykepleierordningen. 3) Konsesjonsavgift føres nå direkte til inntekt i kraftfondet, og er derfor ikke en egen avsetning. Tilførsel og bruk av fond er justert slik at kraftfondet netto tilføres en beregnet verdi av konsesjonskraft på 11,12 øre pr KW av 4 GWH. 4) Parkeringsfond jf. vedtekter. Midlene anvendes til investeringer i trafikksikkerhetstiltak og kollektivtransport. 5) Renter til kraft og næringsfond 6) Selvkostfond tilføres renter ihht selvkostforskriften 8) Overskudd / underskudd på selvkostområdene føres mot bundne selvkostfond. Det budsjetteres i hovedsak med bruk av fond, fodi vi har store selvkostfond på flere områder, og ikke skal ha store selvkostfond fond over tid. 9) Bufferfondet bygges opp gjennom hele planperioden. 10) Vi avsetter ingen driftsmidler til investering når momskompensasjon investeringer fra 2014 føres direkte i investeringsregnskapet 137

215 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Prognose rammetilskudd, skatt og andre frie inntekter i planperioden ALTA Inngang!A ALTA 2012 (år 2014-prisnivå i perioden ) PROGNOSE 1000 kr Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevning Overgangsordninger (INGAR fra 2009) Saker særskilt ford (fysioterapi/kvalifiseringsprog) Nord-Norge-tilskudd/Namdalstilskudd Skjønnsmidler Ekstra skjønn tildelt av KRD RNB2009 / RNB2010 / Prop 59S / RNB Sum rammetilsk uten inntektsutj Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Rammetilskudd - endring i % 7,3 4,8 7,1 1,5 1,1 1,0 Skatt på formue og inntekt Skatteinntekter - endring i % 10,3 5,30 4,26 1,34 1,31 1,29 Andre skatteinntekter (eiendomsskatt) Sum skatt og rammetilskudd Rentekompensasjon Integreringstilskudd Sum 800 skatter og rammetilskudd

216 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Selvkostberegninger Vann - Gebyrgrunnlag - Budsjett 2014 Grunnlag Enhet Tallgrunnlag Regnskap Prognose Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Abonnementsgebyrer ordinære stk Abonnementsgebyrer hybler stk Tilknytningsgebyrer stk Vannforbruk 1000m³ Vannmålere Qn 2,5 stk Vannmålere Qn 6-10 stk Vannmålere Dn stk Areal for stipulert forbruk 1000m² Investeringer 1000kr Volumvekst % 0,70 0,70 0,70 0,70 0,70 0,70 Lønnsvekst % 4,00 4,00 3,50 3,50 3,50 3,50 Prisvekst % 1,90 1,90 1,90 1,90 1,90 1,90 Deflator 3,30 3,30 3,00 3,00 3,00 3,00 Kalkylerente % 2,40 2,40 2,55 3,00 3,00 3,00 Gebyrstørrelser Abonnementsgebyr kr Abonnementsgebyr årlig økning % 2,0 0,0 4,0 4,0 6,0 6,0 Tilknytingsgebyr kr Tilknytningsgebyr årlig økning % 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Kubikkpris kr/m³ 5,98 5,98 6,22 6,46 6,85 7,26 Kubikkpris årlig økning % 2,0 0,0 4,0 4,0 6,0 6,0 Stipuleringsfaktor m³/m² 1,20 1,20 1,20 1,20 1,20 1,20 Vannmålergebyr Qn 2,5 kr Vannmålergebyr Qn 6-10 kr Vannmålergebyr Dn kr Kostnader Kapitalkostnader - avskrivning kr Kapitalkostnader - renter kr Leasing kr Forvaltning kr Faste kostnader sum kr Faste kostnader økning % -4,3 10,5 0,9 6,3 3,8 7,2 Lønnskostnader drift kr Driftskostnader kr Variable kostnader sum kr Variable kostnader økning % 6,0 12,0 3,0 3,0 3,0 3,0 Kostnader totalt kr Kostnader totalt økning % 0,8 11,3 2,0 4,6 3,4 5,0 Inntekter Abonnementsgebyr kr Tilknytningsgebyrer kr Faste inntekter sum kr Faste inntekter økning % 6,7 0,8 4,5 4,5 6,5 6,5 Forbruksgebyr areal kr Forbruksgebyr målt kr Vannmålergebyr kr Andre inntekter kr Variable inntekter sum kr Variable inntekter økning % 0,0-2,8 4,6 4,6 6,6 6,6 Inntekter totalt kr Inntektsøkning % 3,3-0,9 4,6 4,6 6,5 6,5 Resultat kr Renter selvkostfond kr Selvkostfond vann kr

217 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Avløp - Gebyrgrunnlag - Budsjett 2014 Grunnlag Enhet Tallunderlag Regnskap Prognose Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Abonnementsgebyrer ordinære stk Abonnementsgebyrer hybler stk Tilknytningsgebyrer stk Vannforbruk 1000m³ Areal for stipulert forbruk 1000m² Investeringer 1000kr Volumvekst % 0,70 0,70 0,70 0,70 0,70 0,70 Lønnsvekst % 4,00 4,00 3,50 3,50 3,50 3,50 Prisvekst % 1,90 1,90 1,90 1,90 1,90 1,90 Deflator 3,30 3,30 3,00 3,00 3,00 3,00 Kalkylerente % 2,40 2,40 2,55 3,00 3,00 3,00 Gebyrstørrelser Abonnementsgebyr kr Abonnementsgebyr årlig økning % 2,0 3,0 6,0 8,0 10,0 12,0 Tilknytingsgebyr kr Tilknytningsgebyr årlig økning % 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Kubikkpris kr/m³ 7,37 7,60 8,05 8,70 9,57 10,71 Kubikkpris årlig økning % 2,0 3,0 6,0 8,0 10,0 12,0 Stipuleringsfaktor m³/m² 1,20 1,20 1,20 1,20 1,20 1,20 Kostnader Kapitalkostnader - avskrivning 1000kr Kapitalkostnader - renter 1000kr Leasing 1000kr Forvaltning 1000kr Faste kostnader sum 1000kr Faste kostnader økning % 16,5 7,7 17,2 13,7 9,1 18,4 Lønnskostnader drift 1000kr Driftskostnader 1000kr Variable kostnader sum 1000kr Variable kostnader økning % 27,4 6,8 3,0 3,0 3,0 3,0 Kosnader totalt 1000kr Kostnader totalt økning % 22,0 7,2 9,8 8,5 6,3 11,5 Inntekter Abonnementsgebyr 1000kr Tilknytningsgebyrer 1000kr Faste inntekter sum 1000kr Faste inntekter økning % 11,0 3,7 6,6 8,4 10,4 12,4 Forbruksgebyr areal 1000kr Forbruksgebyr målt 1000kr Andre inntekter 1000kr Variable inntekter sum 1000kr Variable inntekter økning % 24,2-1,8 10,4 8,6 10,6 12,6 Inntekter totalt 1000kr Inntektsøkning % 16,7 1,2 8,3 8,5 10,5 12,4 Resultat 1000kr Renter selvkostfond 1000kr Selvkostfond avløp 1000kr

218 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Renovasjon - Gebyrgrunnlag - Budsjett 2014 Grunnlag Enhet Tallunderlag Prognose Prognose Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Antall abonnenter l stk Antall abonnenter l stk Antall abonnenter l stk Antall abonnenter - fritidsbolig stk Forbruksvekst % 0,70 0,70 0,70 0,70 0,70 0,70 Lønnsvekst % 4,00 4,00 3,50 3,50 4,00 4,00 Prisvekst % 1,90 1,90 1,90 1,90 1,90 1,90 Deflator % 3,30 3,30 3,00 3,00 3,00 3,00 Rentenivå kapitalkostnader % 2,40 2,40 2,55 3,00 3,00 3,00 Gebyrstørrelser Renovasjonsgebyr 140 l kr/stk Renovasjonsgebyr 240 l kr/stk Renovasjonsgebyr 360 l kr/stk Renovasjonsgebyr fritidsbolig kr/stk Renovasjonsgebyr årlig økning % 6,0 3,0 4,0 4,0 4,0 4,0 Prisøkning fra VEFAS % 7,0 7,0 5,0 5,0 5,0 5,0 Kostnader Renovasjonskostnader kr Forvaltning kr Kapitalkostnader - avskrivning kr Kapitalkostnader - renter kr Andre kostnader kr Kostnader totalt kr Relativ kostnadsøkning % 7,7 5,8 5,6 5,6 5,6 5,6 Inntekter Renovasjonsgebyr samlet kr Andre inntekter kr Inntekter totalt kr Relativ inntektsøkning % 8,2 4,4 4,7 4,7 4,7 4,7 Resultat kr Renter selvkostfond kr Selvkostfond renovasjon kr

219 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Slamtømming - Gebyrgrunnlag - Budsjett 2014 Grunnlag Enhet Tallunderlag Regnskap prognose Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Antall abonnenter - en bolig stk Antall abonnenter - flere boliger stk Antall abonnenter - fritidsbolig stk Antall abonnenter med tillegg stk Forbruksvekst % 0,70 0,70 0,70 0,70 0,70 0,70 Lønnsvekst % 4,00 4,00 3,50 3,50 4,00 4,00 Prisvekst % 1,90 1,90 1,90 1,90 1,90 1,90 Deflator % 3,30 3,30 3,00 3,00 3,00 3,00 Rentenivå kapitalkostnader % 2,40 2,40 2,55 3,00 3,50 3,50 Gebyrstørrelser Slamgebyr - pr. bolig kr/stk Slamgebyr årlig økning % 15,0 12,0 12,0 6,0 2,0 2,0 Slamgebyr - pr. fritidsbolig kr/stk Kostnader Tømmekostnader pr. bolig kr/stk Tømmekostnader tillegg kr/stk Tømmekostnader totalt kr Forvaltning kr Kapitalkostnader kr Andre kostnader kr Kostnader totalt kr Relativ kostnadsøkning % 20,1 3,1 3,0 3,6 3,7 3,7 Inntekter Slamgebyr kr Andre inntekter kr Inntekter totalt kr Relativ inntektsøkning % 16,9 16,1 12,8 6,7 2,7 2,7 Resultat kr Renter selvkostfond kr Selvkostfond slamtømming kr

220 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Feiing - Gebyrgrunnlag - Budsjett 2014 Grunnlag Enhet Tallunderlag Regnskap Prognose Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Antall feiegebyr stk Forbruksvekst % 0,70 0,70 0,70 0,70 0,70 0,70 Lønnsvekst % 4,00 3,00 3,50 3,50 4,00 4,00 Prisvekst % 1,90 1,90 1,90 1,90 1,90 1,90 Deflator % 3,30 3,30 3,00 3,00 3,00 3,00 Rentenivå kapitalkostnader % 2,40 2,40 2,55 3,00 3,50 3,50 Gebyrstørrelser Feiegebyr kr/stk Feiegebyr årlig økning % 0,0 2,0 4,0 6,0 6,0 6,0 Kostnader Drift lønn kr Andre driftsutgifter kr Leasing feierbil kr Forvaltning kr Kapitalkostnader - avskrivning kr Kapitalkostnader - renter kr Andre kostnader kr Kostnader totalt kr Relativ kostnadsøkning % 2,1 2,7 28,5 3,3 3,7 3,7 Inntekter Feiegebyr kr Andre inntekter kr Inntekter totalt kr Relativ inntektsøkning % 0,1 2,6 4,5 6,4 6,5 6,5 Resultat kr Renter selvkostfond kr Selvkostfond feiing kr Tiltaksoversikt for rammeområder ikke gjengitt under driftsbudsjettet Vedtaktsype Beskrivelse Saksref Totalt Fremskrevet budsjett Totalt Prisjustering Videreføring av gjvalgutgifter Videreføring av gjstyrking nettom driftsresultat Totalt Videreføring av gjeldende økonomiplan Politiske vedtak Valgutgifter økes K sak 60/13 Budreg Totalt Politiske vedtak Rådmannens fors Tiltaket styrking netto driftsresultat tas ut Totalt Rådmannens forslag til nye tiltak Totalt 108 Politisk virksomhet Vedtaktsype Beskrivelse Saksref Totalt Fremskrevet budsjett Totalt Prisjustering Videreføring av gjepremieavvik fra ØP Videreføring av gjeufordelt handlingsrom Videreføring av gjesaldering Totalt Videreføring av gjeldende økonomiplan Tekniske justering Avtale VTA plasser overføres NAV Alta Totalt Tekniske justeringer Rådmannens forslaøkte pensjonskostnader jf statsbudsjett Rådmannens forslanye botiltak bistand Rådmannens forsladrift Nordlysbadet til 10,5 mill Totalt Rådmannens forslag til nye tiltak Totalt 109 Reserver

221 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Vedtaktsype Tiltak Beskrivelse Saksref Totalt Fremskrevet budsjett Totalt 440 Næringsfonds Vedtaktsype Beskrivelse Saksref Totalt Fremskrevet budsjett Totalt Prisjustering Videreføring av gjeldende økonomselvkost feiing Videreføring av gjeldende økonomjustering renovasjon til ny selvkostberegning Videreføring av gjeldende økonomjustering avløp til selvkostberegning Videreføring av gjeldende økonomjustering til selvkostberegning avløp Videreføring av gjeldende økonomjustere selvkostområde vann til ny selvkostberegning Videreføring av gjeldende økonomjustert til faktisk selvkost feiieng Videreføring av gjeldende økonomjustering renovasjon til ny selvkostberegning Videreføring av gjeldende økonomselvkost avløp Videreføring av gjeldende økonomselvkost renovasjon Videreføring av gjeldende økonomselvkostområde vann til ny selvkostberegning Videreføring av gjeldende økonomselvkost vann Totalt Videreføring av gjeldende økonomiplan Totalt 610 Selvkostområdet Vedtaktsype Saksref Totalt Fremskrevet budsjett Totalt Prisjustering Kontrollutvalg 18/ Totalt 730 Revisjon Vedtaktsype Beskrivelse Saksref Totalt Fremskrevet budsjett Totalt 740 Havnevesen Vedtaktsype Beskrivelse Saksref Totalt Fremskrevet budsjett Totalt Prisjustering Videreføring av gjeldmenighetsrådsvalg hvert 4. år Totalt Videreføring av gjeldende økonomiplan Totalt 750 Kirkelig fellesråd Vedtaktsype Beskrivelse Saksref Totalt Fremskrevet budsjett Totalt Prisjustering Videreføring av gje Skatt og rammetilskudd etter statsbudsjett Videreføring av gje Skatteinntekter statsbudsjett Videreføring av gje Kommuneproposisjon endring eiendomsskatt Videreføring av gje Rammetilskudd iflg statsbudsjett Videreføring av gje Skatt og rammetilskudd etter statsbudsjett Totalt Videreføring av gjeldende økonomiplan Rådmannens forslakommuneproposisjon Totalt Rådmannens forslag til nye tiltak Totalt 800 Skatter og rammetilskudd Vedtaktsype Beskrivelse Saksref Totalt Fremskrevet budsjett Totalt Prisjustering Videreføring av gjeta bort deflatering renter fra ØP Videreføring av gjeavdrag Videreføring av gjedeflatere renter og avdrag til 2013 priser Videreføring av gjerenter Videreføring av gjesum endringer fra ØP Totalt Videreføring av gjeldende økonomiplan Rådmannens forsl Renter til selvkostfond Rådmannens forsl Justert renteinntekter Rådmannens forsl Renter og avdrag Totalt Rådmannens forslag til nye tiltak Totalt 900 Renter og avdrag

222 Alta kommune Rådmannens forslag til Budsjett 2014 og Økonomiplan med handlingsdel Vedtaktsype Beskrivelse Saksref Totalt Fremskrevet budsjett Videreføring av gj Justert momskomp 2016 lik Videreføring av gj Sum endringer fra ØP Videreføring av gj Investeringsmoms ut av drifta fra Videreføring av gj Endringer momskomp investering Videreføring av gj Justert momskomp etter investeringsbudsjett Videreføring av gj Flytte K398 Nødstrøm rådhus fra 2011 til Videreføring av gj Momskomp endret investering rådhus Videreføring av gj Endringer momskompensasjon investering Videreføring av gj Justert momskompensasjon ihht nytt investeringsbudsjett Videreføring av gj Justert momskomp investeringer Totalt Videreføring av gjeldende økonomiplan Totalt 945 Disp fond til investeringer Vedtaktsype Beskrivelse Saksref Totalt Fremskrevet budsjett Totalt Prisjustering Videreføring av gjeldende økonomselvkost avløp Videreføring av gjeldende økonomjustering avløp til selvkostberegn Videreføring av gjeldende økonomjustere selvkostområde vann til n Videreføring av gjeldende økonomjustering til selvkostberegning av Videreføring av gjeldende økonomselvkostområde vann til ny selvk Videreføring av gjeldende økonomselvkost vann Totalt Videreføring av gjeldende økonomiplan Totalt 960 Avskrivninger

223 SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/ Arkiv: 150 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: 2. JUSTERING INVESTERINGSBUDSJETT 2013 Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR LINJA&&& 1. Kommunestyret vedtar justering av investeringsbudsjett 2013 i henhold til vedlagte regneark. 2. De midler som i denne regulering overføres mellom 2013 og 2014 innarbeides vedtatt budsjett 2014 og økonomiplan Alta kommunes låneopptak i 2013 er etter denne regulering 66,136 millioner pluss 40 millioner i startlån. ::: &&& Sett inn innstillingen over IKKE RØR LINJA&&& Saksutredning:... &&& Sett inn saksopplysninger under IKKE RØR LINJA&&& Vedlegg: Regneark: Justering av investeringsbudsjett 2013 Andre saksdok.: Budsjett 2013 og økonomiplan Budsjett 2014 og økonomiplan Bakgrunn: Etter innspill fra prosjektansvarlige er det utarbeidet forslag til justering av investeringsbudsjett for noen utvalgte prosjekter Økonomiske konsekvenser: Reguleringen innebærer i hovedsak endringer i finansieringen av investeringene i Det er også noen mindre justeringer av utgiftssiden, og overføring mellom 2013 og Låneopptak i 2013 endres ikke. Låneopptak i 2014 reduseres med 200 tusen. Dette er så lite at det ikke utløser behov for å endre budsjetterte renter og avdrag i Vurdering: 2013 Investeringsområde 100 Felles K341 Økonomisystemer oppgradering

224 Det er budsjettert med 350 tusen i Forventet forbruk er 150 tusen. Resterende overføres 2014 og brukes da til videre utvikling av Agresso. K416 Rådhuset rehabilitering I K sak 87/13 ble 1,5 millioner overført til Oppdatert informasjon tilsier at dette er 0,5 million for mye. 0,5 millioner tilbakeføres Investeringsområde 116 Samfunnsutvikling K015 Grunnerverv Inntekten fra salg av grunn har økt med 6 millioner. Merinntekten avsettes til ubundet investeringsfond for å kunne finansiere pliktig egenkapitaltilskudd KLP i K158 Tilrettelegging boligfelt Det bevilges 328 tusen for å dekke opp faktisk påløpt. K231 Industriområde Av budsjett på 2,9 mill kan 150 tusen frigis til K349 Møllenes Det tas inn i budsjettet at momskompensasjon blir høyere. K349 Møllenes industriområde Kostnaden forventes å bli vel 1,1 mill i Prosjektet har ikke budsjett. K357 Gakorimyra sør boligområde Oppdatert kostnadsanslag tilsier innsparing på 233 tusen i 2013 Investeringsområde 600 Drift og utbygging K034 Trafikksikkerhet Tiltaket skilting av Hesteskoen forventes å bli ca. 80 tusen rimeligere enn tidligere budsjettert Det ligger for øvrig en sekkebevilgning på 600 tusen her, finansiert med 300 tusen fra parkeringsfondet, og 300 tusen i TS midler. Denne tas ut, siden de konkrete tiltakene føres i egne prosjekter. K452 Busslomme Markveien Det har påløpt ytterligere 40 tusen ut over bevilgning på 10 tusen i K sak 87/13. Finansieres med momskompensasjon og midler fra parkeringsfondet. K468 G/S Tverrelvdalen del 4 Budsjettrammen endres ikke, men vi vil motta 500 tusen i TS midler. Dette er 100 tusen mer enn budsjettert bruk av parkeringsfond, og det vil derfor bli avsatt 100 tusen til fond for bruk i Investeringsområde 900 Renter og avdrag K243 Ekstraordinære avdrag Nordlysbadet AS har innbetalt ekstraordinært avdrag på ansvarlig lån. Midlene avsettes til fond for å finansiere egenkapitaltilskudd KLP i 2014

225 K800 Finansiering av investeringsporteføljen. Siden arbeidet med årets låneopptak i 2013 er satt i gang endres ikke årets låneopptak nå. De 950 tusen avregnes mot redusert avsetning til fond Investeringsområde 100 Felles K341 Økonomisystemer oppgradering Budsjettrammen økes med 250 tusen. 200 tusen i lån, og 50 tusen i moms som blir kompensert. K416 Rådhuset rehabilitering Budsjettrammen for 2014 nedjusteres fra 1,5 million til 1 million inkl. mva.... &&& Sett inn saksopplysninger over IKKE RØR LINJA&&& Alta, Bjørn-Atle Hansen Rådmann Arne Dahler Leder budsjett og innkjøp

226 Endring investering sutgifter Justering investeringsbudsjett Ramme Prosjekt Kommentar Salg Kontroll 100 Felles 100 K341 Økonomisystemer oppgradering -200 Bruker 150 tusen og overfører de resterende 200 tusen til K416 Rådhuset rehab 500 Det ble overført 1,5 mill i oktobervedtaket. 0,5 mill av dette reverseres Samfunnsutvikling K015 Grunnerverv Inntektene fra salg av grunn øker med ytterligere 6 mill. Avsettes til ubundet investeringsfond for å finansiere egenkapitalinnskudd KLP i K158 Tilrettelegging boligfelt 328 Dekker opp faktisk påløpt K231 Industriområde -150 Kan frigi noe til Møllenes. Disse brukes om hverandre K349 Møllenes industriområde Oppstart. Har ikke budsjett i K357 Gakorimyra sør boligområde -233 Forventer litt lavere ksotnad i år enn budsjettert Drift og utbygging K034 Trafikksikkerhet (skilting Hesteskoen) -80 Kostnaden blir 80 tusen lavere enn budsjettert K034 Trafikksikkerhet forøvrig -600 Tas ut av budsjettet. Aktiviteten er i enkeltprosjekter Det er påløpt 40 tusen ut over revidert budsjett. Dekkes fra 600 K452 Busslomme i Markveien 40 parkeringsfond K468 G/S Tverrelvdalen del 4 Årets forbruk finansieres av TS tilskudd, ikke parkeringsfond Renter og avdrag K243 Ekstraordinære avdrag (Nordlysbadet as) K800 Justering slik at låneopptak ikke endres Bruk av lån Moms komp Tilskudd refusjon andre inntekter Fonds midler Sum investeringsutgifter økes med 735 Bruk av lån endres ikke 0 Momskompøkes med -433 Salg av grunn økes med Tilskudd økes med Avsetning til fond økes med netto Balanse 0 Sum budsjettert bruk av lån før denne regulering: minus startlån Ordinær bruk av lån Endring denne regulering 0 Bruk av ubrukte lånemidler Beregnet låneopptak 2013 ex starlån Side 1 av 2

227 Justering investeringsbudsjett Ramme Prosjekt 100 Felles 100 K341 Økonomisystemer oppgradering 100 K416 Rådhuset rehab Til 2014: Endring investerings utgifter Bruk av lån Momsk omp Tilskudd refusjon andre inntekter Fondsmi dler Salg Kontroll Samfunnsutvikling 116 K015 Grunnerverv 116 K158 Tilrettelegging boligfelt 116 K231 Industriområde 116 K349 Møllenes industriområde 116 K357 Gakorimyra sør boligområde Drift og utbygging 600 K034 Trafikksikkerhet (skilting Hesteskoen) 600 K034 Trafikksikkerhet forøvrig 600 K452 Busslomme i Markveien 600 K468 G/S Tverrelvdalen del Renter og avdrag 900 K243 Ekstraordinære avdrag (Nordlysbadet as) 900 K800 Justering slik at låneopptak ikke endres Sum investeringsutgifter økes med Bruk av lån endres ikke Momskompøkes med Salg av grunn økes med Tilskudd økes med Avsetning til fond økes med netto Balanse Sum investeringer reduseres -250 Låneopptak reduseres 200 Momskomp reduseres Sum budsjettert bruk av lån før denne regulering: minus startlån Ordinær bruk av lån Endring denne regulering Bruk av ubrukte lånemidler Beregnet låneopptak 2013 ex starlån Side 2 av 2

228 SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/ Arkiv: 251 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: NORDLYSKATEDRALEN - UTVIDET LÅNERAMME Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Administrasjonens innstilling: 1. Alta kommune endrer sitt garantivedtak på lån i Kommunalbanken på 83,5 mill fra simpelt forløfte til selvskyldnerkausjon. 2. Alta kommune garanterer med selvskyldnerkausjon for et nytt permanent lån på 9,5 mill i Kommunalbanken. Dette lånet opptas med nedbetalingstid på inntil 40 år og gjøres avdragsfritt i inntil 5 år. Låneopptaket forutsetter godkjenning fra bispedømmerådet. 3. Alta kommune overtar forpliktelsene ved det samlede låneopptaket på 93 mill fra På samme tidspunkt overfører Alta kirkelige fellesråd 1,6 mill til Alta kommune eller ett av lånene nedskrives tilsvarende ved innbetaling. Saksutredning: Vedlegg: Nordlyskatedralen søknad om utvidet garanti/endring av garantiform samt anmodning om endring av avtale av Bakgrunn: Rådmannen viser til søknad fra Alta kirkelige fellesråd datert 24. oktober Denne søknaden ligger som vedlegg til saken, og dokumenterer bakgrunnen for at saken kommer til Kommunestyret. Følgende forhold/forklaringer fremføres som årsaker til behovet for utvidet låneramme; prisstigning, økte byggelånsrenter, forsinket fremdrift/forlenget byggetid og ikke minst større endringer og fradrag/tillegg som har kommet i løpet av byggeprosessen. Endringer spesielt knyttet til kirkerom, akustikk og tårn har medført at også konsulenthonorarene har økt betydelig. De økte kostnadene er iht. fellesrådet tenkt finansiert som følger; - Låneopptak 93,0 mill - Egenandel Alta Kirkelige fellesråd 16,2 mill - Renteinntekter 2,6 mill

229 - Totalt 111,8 mill Det vises videre til vedtak i fellesrådet av ; Fellesrådet viser til sitt vedtak i sak 13/13 hvor det ble forutsatt et utvidet låneopptak på mill i forhold til opprinnelig finansiereing på 83,5 mill (lån) og 14 mill (egenandel). Fellesrådet viser til foreløpig byggeregnskap pr og oversikt over; 1) Bestilte/ikke betalte arbeider (ca 4 mill) 2) Ikke bestilte arbeider (2 mill) 3) Omtvistede beløp 4) Oppstilling over større tillegg/endringer i løpet av byggeprosessen Fellesrådet viser til mottatte tilbud på glassvegg og utenomhusarbeider, og til anslag på kostnad til elektrokjele og utvendig belysning, som sammen med ovenstående betyr at låneopptaket behandlet i sak 13/13 må utvides til 5 + 4,5 mill. Fellesrådet gir klarsignal for oppstart av tilbudte arbeider i kirkehagen, elektrokjele, utvendig belysning og glassvegg. I kirkehagen vil det etter dette gjenstå arbeider med tilføring av vekstjord, tilsåing og beplantning samt fullførelse av vannspeil og treplatter. Fellesrådet søker bispedømmerådet om godkjennelse på en utvidelse av lånerammen med 9,5 mill. Fellesrådet aksepterer å utvide sin opprinnelige egenandel fra 14,5 til 16,1 mill, og vil arbeide aktivt med å få dette på plass før kommunen overtar låneforpliktelsene. Økonomiske konsekvenser: Rådmannen har i sitt budsjettforslag for økonomiplanperioden lagt inn rente- og avdragsbelastningen for et lån på 93 mill fra I forhold til opprinnelig lån på 83,5 mill medfører denne utvidelen av lånebeløpet til økte rente/avdrag på ca kr ,-. Vurdering: Kommunestyret vedtok følgende i sak 12/2010 Nordlyskatedralen Valg av entrepriseform; 1. Alta kommunestyre gir sin tilslutning til at utbyggingsprosjektet Nordlyskatedralen sendes ut på anbud som en samlet entreprise innenfor en kostnadsramme på 120 mill inkl. mva. De enkelte anbud sendes ut som delentrepriser. De innkomne tilbud vil deretter bli vurdert hver for seg, hvoretter det velges en hovedentreprenør og de ulike delentrepriser tiltransporteres denne. Byggherren vil da kun forholde seg til den valgte hovedentreprenør. Anbudene skal stille krav om fullført massekontroll før kontrakt inngås. 2. Hvis anbudene/de totale kostnadene overskrider 120 mill inkl. mva skrinlegges prosjektet.

230 3. Ved eventuelle kostnadsoverskridelser når prosjektet er igangsatt er Kirkelig fellesråd ansvarlig for overskridelsene og må selv skaffe nødvendig finansiering for å fullføre prosjektet jfr pkt. 4d i inngått avtale mellom Alta kommune og Alta kirkelig fellesråd. Formannskapet presiserte ovennevnte vedtak ytterligere i sak 113/2010 Nordlyskatedralen Godkjenning oppstart: 1. Formannskapet godkjenner oppstart av utbyggingsprosjektet Nordlyskatedralen under følgende forutsetning: de ulike delentrepriser tiltransporteres hovedentreprenør 2. Kommunestyrets kostnadsgrense på 120 mill inkl. mva er absolutt. Ved eventuelle kostnadsoverskridelser når prosjektet er igangsatt er Kirkelig fellesråd ansvarlig for overskridelsene og må selv skaffe nødvendig finansiering og/eller foreta kostnadskutt ved å redusere prosjektet eller redusere kvaliteten på bygget. 3. Det vises for øvrig til inngått avtale mellom Alta kommune og Kirkelig fellesråd pkt 4d datert 5. november Som det fremgår av vedtak både i Kommunestyret og Formannskapet så var kostnadsgrensen for Alta kommune sitt ansvar satt til 120 mill inkl. mva, og kan ikke misforstås eller gi grunnlag for tolkninger. Det er da etter rådmannens vurdering ikke uproblematisk at det i ettertid viser seg at prosjektet har behov for økt låneramme fra kommunen med til sammen 9,5 mill. Dvs. fra 83,5 mill til totalt 93 mill. Selv om lånerammen er brukt opp gjenstår det en del arbeider som er vesentlig for totalproduktet. Kikelig fellesråd har samlet inn en betydelig egenandel til prosjektet, og sier seg villig til å samle inn ytterligere midler for å dekke deler av de økte kostnadene. Dette må anses som positivt. Det er imidlertid å komme i tolvte time og nå søke kommunen om å øke lånerammen. Alta kommune har i realiteten ikke noe annet valg enn å innfri søknaden. Det å ikke gjøre Nordlyskatedralen ferdig eller å avslå søknaden, er desseverre etter rådmannens vurdering ikke noe reelt alternativ. Dersom søknaden avslås vil vi sette de kirkelige handlingene i kommunen i fare, og dette er ikke tilrådelig. Alta, 30. oktober 2013 Bjørn-Atle Hansen Rådmann

231

232

233

234

235

236

237

238

239

240

241

242

243

244 SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/ Arkiv: C51 Sakbeh.: Sylvi Bellika Sakstittel: EVALUERING AV VERDENSARVSENTER FOR BERGKUNST - ALTA MUSEUM IKS Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyret Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR LINJA&&& Alta kommune vil følge opp rapporten og fremtidige tilskudd til Verdensarvsenter for bergkunst Alta museum IKS på følgende måte: 1. Rådmannen gis fullmakt til og reforhandle avtalen med Finnmark fylkeskommune. Avtalen godkjennes av fylkesutvalget og kommunestyret i Alta. 2. Tilskuddsnivået til VAM vurderes årlig gjennom økonomiplanprosessen. 3. Fylkesutvalget støtter en omorganisering av institusjonen hvor oppgaver knyttet til verdensarvforvaltning og museumsvirksomhet blir klarere. Gjennom prosessen vurderes en stilling som verdensarvkoordinator opprettet. 4. Alta kommune iverksetter revisjon av Forvaltningsplanen for verdensarven i Alta i samarbeid med Finnmark fylkeskommune og VAM. 5. Det vurderes hvorvidt et Verdensarvråd etter mønster av øvrige i landet skal opprettes i Finnmark. 6. Eierne drøfter en strategi for dialog med sentrale myndigheter. 7. Eierne godkjenner at VAMs begrensning til å ta opp lån på inntil 1 million økes til 3 millioner. 8. Øvrige punkt og tilrådninger til eierne som fremkommer i rapporten vil bli behandlet i de årlige eiermøtene eller som enkeltsaker med den eier det gjelder.

245 ::: &&& Sett inn innstillingen over IKKE RØR LINJA&&& Saksutredning:... &&& Sett inn saksopplysninger under IKKE RØR LINJA&&& Vedlegg: Evalueringsrapport for Verdensarvsenter for bergkunst - Alta museum IKS Selskapsavtale for Verdensarvsenter for bergkunst Alta museum IKS Andre saksdok.: Samarbeidsavtale mellom Alta kommune og Verdensarvsenter for bergkunst Alta museum IKS Bakgrunn: I april 2013 oversendte Verdensarvsenter for Bergkunst-Alta Museum IKS (VAM) en rapport (vedlegg 1) til eierne, Alta kommune og Finnmark fylkeskommune som tok sikte på å evaluere utviklingen siden konsolideringen i Rapporten peker også på tiltak som de ber eierne vurdere for å gi institusjonen en ønsket utvikling. På eiermøte for Verdensarvsenteret for bergkunst Alta museum (VAM) 14. juni 2012 ble det besluttet at VAM skulle foreta en evaluering av alle sider av institusjonens ansvar, drift og finansiering etter forslag fra representantskapet. Rapporten ble presentert på eiermøte i juni 2013 hvor eierne besluttet å fremme saken for politisk behandling med et omforent saksframlegg. I 2006 gjorde kommunestyret i Alta kommune og fylkestinget i Finnmark fylkeskommune vedtak om å opprette et interkommunalt selskap som ledd i den pågående nasjonale museumsreformen: 1. Finnmark fylkeskommune og Alta kommune etablerer selskapet Verdensarvsenter for bergkunst Alta museum IKS med virkning fra Foreliggende selskapsavtale dat godkjennes. 3. Finnmark fylkeskommune velger følgende 2 representanter til representantskapet Aud Angell Ulf Tore Isaksen Alta kommune velger følgende to representanter til representantskapet Geir Ove Bakken Anita H. Pedersen 4. Finnmark fylkeskommune/alta kommune er innstilt på å opprettholde driftstilskuddet på samme nivå som i dag. Den andre stillingen fra fylkeskommunen skal tas opp til vurdering og eventuelt overføres når verdensarvsenteret har vært i drift 1 års tid Drøfting om dette skal framkomme før respektive organers budsjettbehandling.

246 5. Alta kommune opprettholder vedtak om investering i nytt bygg på kr. 8. mill., jfr. Budsjettvedtak 0096/05. Finnmark fylkeskommune opprettholder fylkestingets vedtak i sak 14/4 om investering i nytt bygg på kr. 10.mill. 6. En videre utbygging er betinget av Statlig medvirkning og fullfinansiering. Svein Iversen og Susanne Kristensen er i dag valgt fra Finnmark fylkeskommune som representanter til representantskapet. Fra Alta kommune er Arvid Pedersen og Lars Hapalathi oppnevnt. Hovedmålet med evalueringen har vært å fremme forslag til endringer i rammevilkår overfor eierne. Dagens rammevilkår er i hovedsak definert i avtalen som ble inngått mellom Alta kommune og Finnmark fylkeskommune i 2007 (vedlegg 2), samt nasjonale føringer formulert gjennom St. meldinger og andre dokumenter. Som et ledd i konsolideringen av museene i Finnmark hadde man intensjon om å utvikle Alta museum til et senter for bergkunst, hvor både forvaltning, forskning og formidling skulle ha sin naturlige plass. Finnmark fylkeskommune er delegert forvaltningsansvar for kulturminnevernet, inkludert bergkunst, fra staten. I denne prosessen var Alta kommune tydelig på at de lokalhistoriske interessene ikke måtte svekkes i fremtidig arbeid og ansvar. De 5 bergkunstområdene i Alta er en del av verdensarven i Norge. Den internasjonale konvensjonen om verdens natur- og kulturarv ble vedtatt i 1972 av Unescos generalkonferanse, og ratifisert av Norge i Formålet er å gi spesiell beskyttelse til steder som på grunn av sin enestående universelle verdi (OUV) fra et historisk, kunstnerisk, vitenskapelig eller estetisk synspunkt, må anses som verdensarv for menneskehetens kommende generasjoner. Konvensjonen fastlegger grunnleggende prinsipper for forvaltningen av verdensarven. Sentralt i forvaltningen av verdensarv er vedlikehold av OUV, og å opprettholde integritet og autentisitet av objektet. Bergkunsten i Alta ble innskrevet på Verdensarvlista i 1985 og ble en del av fylkeskommunens ansvar ved delegeringen fra Stortinget i Ved etableringen av Alta museum i verdensarvområdet i Hjemmeluft i 1991, anså Alta museum det som sin oppgave å formidle bergkunsten som verdensarv, selv om det på dette tidspunktet ikke var inngått noen formell avtale med Finnmark fylkeskommune om dette. I 2002 utarbeidet Finnmark fylkeskommune en forvaltningsplan for verdensarvområdene i Alta. Planen behandler historikken til områdene, forvaltningsprinsipper, ansvar og roller, samt en 5 årig handlingsplan. Avtalen som ble inngått mellom FFK og VAM i mai 2007 delegerer oppgaver knyttet til skjøtsel og formidling av bergkunstområdene til VAM. Avtalen legger kommunestyrevedtak 49/06 til grunn. Ansvaret for forvaltningen av bergkunsten er ikke delegert. I forbindelse med evalueringsrapporten har VAM bedt om reforhandling av avtalen i henhold til punkt II i avtalen. Evalueringsrapporten

247 På bakgrunn av avtalen og vedlegg har rapporten valgt å evaluere utviklingen, status og rammevilkår ut fra følgende målformuleringer for VAM: 1. En økonomisk robust og slagkraftig museumsintitusjon 2. En faglig robust og slagkraftig museumsintitusjon 3. Et aktivt og profilert verdensarvsenter 4. En dynamisk og nyskapende organisasjon 5. En profesjonell og dynamisk reiselivsaktør 6. Tilstrekkelige og hensiktsmessige lokaler 7. Et aktivt og konstruktivt nettverksmedlem 8. En uavhengig og aktiv samfunnsinstitusjon 9. En faglig 10. En faglig anerkjent forskning og kunnskapsutvikling 11. En forskningsbasert innsamling og forvaltning Nedenfor gis et kort resyme av punktene og deretter vil vi gi våre vurderinger på de områdene som er mest sentrale for eierne. 1. En økonomisk og robust slagkraftig museumsintitusjon Rapporten gjennomgår den økonomiske utviklingen for VAM i årene Finansiering av museene i landet er gjort i et spleiselag mellom kommuner, fylkeskommuner og stat. For VAM s vedkommende kommer statstilskuddet fra 2 departement, nemlig Kulturdepartementet og Miljøverndepartementet. Det statlige tilskuddet skal ikke overskride 60 %. For å gi et totalt bilde er tabellene i rapporten sammenstilt i en tabell som viser tilskuddsnivå Stat (MD og KD) FFK Alta kommune Egeninntekt Totalt Tilskuddene fra staten kommer fra KUD som fast driftstilskudd, mens tilskuddet fra MD kommer som prosjekttilskudd etter årlig søknad om skjøtselsprosjekter i verdensarvområdene og vil derfor fluktuere i henhold til søknaden. Samlet utgjør tilskuddet fra staten for ,7 %. Tilskudd fra FFK har vært på samme nivå siden Den 2. stillingen som skulle overdras til VAM etter til avtalen er ikke realisert. I rapporten pekes på, at dersom FFK skulle økt sitt tilskudd i henhold til vedtak i 2006 skulle tilskuddet for 2014 vært på kr ,-. Alta kommunes tilskudd til VAM var i 2008 kr ,-. Allerede i 2009 ble dette justert ned til kr ,-. AK gjorde da en grundig gjennomgang av de reelle driftskostnader

248 eksklusive avskrivninger for både drift og bygninger. Denne fortolkningen av grunnlaget for tilskuddet er begge eiere AK og FFK enige om. I årene 2010 til og med 2013 har tilskuddet fra kr ,- til kr ,-. Kommunestyret i Alta har vedtatt at det skal innføres ordinær husleie og det årlige tilskuddet skal økes tilsvarende husleien. Dette for å synliggjøre det reelle kommunale tilskuddet pr. år. VAM har hatt og har en egeninntekt som må sees som en del av institusjonens økonomiske fundament. Egeninntekten har variert fra om lag 5 mill kr på det meste til knappe 4 mill kr. I Egeninntekten er netto overskudd av billettinntekter og salg fra butikk. Av rapporten framgår det at VAM har hatt et finansielt overskudd som grunner seg i gevinst ved varelageroverføring i 2008 og overskudd på prosjektmidler ved at fast ansatte har gått inn i prosjektstillinger. Egenkapitalen er pr akkumulert til kr ,-. Noe av dette har vært investert i inventar i det nye museet, og en foreslår også at opparbeidet egenkapital kan inngå i finansieringen av den nye utstillingen. 2. En faglig robust og slagkraftig museumsinstitusjon Rapporten peker på de ting som er oppnådd etter konsolideringen. VAM er blitt en egen institusjon med eget styre og en styrket ledelse gjennom oppretting av en direktørstilling. Større fokus på delegerte oppgaver knyttet til verdensarven har gitt institusjonen et løft både nasjonalt og internasjonalt. En rekke skjøtselsoppgaver utføres hvert år, samtidig som institusjonen er faglig styrket på en rekke felt. 3. Et aktivt og profilert verdensarvsenter St. meldingen foreslår også at det skal opprettes sentre for verdensarven som skal ha oppgaver knyttet til formidling og andre oppgaver. Sentrene skal samlokaliseres med andre institusjoner som museer og naturinformasjons-senter der det er naturlig. Slike senter skal utvikles i samarbeid med kommunale og regionale aktører og skal også gis autorisasjon fra Miljøverndepartementet. Evalueringsrapporten foreslår at eierne i samarbeid med VAM utarbeider en strategiplan for profilering og markedsføring av verdensarven Bergkunsten i Alta. I tilrådningen til eierne (FFK og AK) er at det gis godkjenning for endring av navnet på institusjonen til «Alta museum og verdensarvsenter IKS». 4. En dynamisk og nyskapende institusjon Finnmark fylkeskommune har alltid lagt vekt på sin rolle som utviklingsaktør. En slik rolle bør også VAM ha. I løpet av de 8 årene som har gått har institusjonen utarbeidet og iverksatt en rekke planer, men har muligens sviktet når det gjelder organisasjonsutvikling. 5. En profesjonell og dynamisk reislivsaktør Museene i Finnmark tilhører fylkets attraksjoner i reiselivssammenheng. Av de ti mest besøkte attraksjonene i 2011, var 6 museer i henhold til SSB. Av disse er Alta nr 1 på besøksstatistikken med ca besøkende i Potensialet for å utvikle tilbudet, særlig vinterstid, påpekes som stort i evalueringsrapporten. Museet står foran oppgaver med å fornye utstillingen med større fokus på bergkunsten.

249 I planer som ble lagt fram på møtet med Miljøverndepartementet i august 2013 var en slik fornyet utstilling stipulert til 9,3 mill kroner. Miljøverndepartementet gjorde det klart at de går inn med et tilskudd på 1,5 mill til et slikt prosjekt og at de forventet at kommunen og fylkeskommunen bidro med en tilsvarende sum til sammen, på hver. Dette er senere gjentatt i e- mail fra departementet. 6. Tilstrekkelig og hensiktsmessige lokaliteter Finnmark fylkeskommune har siden slutten av forrige årtusen arbeidet for å bidra til utvidelse av bygningene ved museet. I 2004 bevilget fylkestinget 10 mill til dette formålet og Alta kommune 8 mill kr. Den statlige finansieringen var først på plass i I april 2013 kunne museet ta i bruk sine nye, moderne lokaler. 7. Et aktivt og konstruktivt nettverksmedlem Etter konsolideringsreformen tok staten initiativ til å opprette en rekke faglige nettverk innen sektoren, deriblant et bergkunstnettverk som samlet alle museer, kommuner og fylkeskommuner som arbeider med bergkunst. VAM har fått en sentral rolle i nettverket som sekretariat og deltar aktivt i utviklingen av nettverket. På regionalt plan har museene initiert et prosjektsamarbeid som et ledd i oppfølgingen av Museumsstrategier for Finnmark (FT sak 12/4), «Felles løft for Finnmarkshistorien». Prosjektet har ført til nærmere samarbeid og kompetanseutvikling for deltakerne. 8. En selvstendig og aktiv samfunnsinstitusjon Gjennom museumsreformen har staten lagt vekt på at museene skal ta et større samfunnsansvar og utvikle dialoger med sitt publikum. Staten har også lagt vekt på at eiere og myndigheter skal ha «en armlengdes avstand» i forhold til kulturinstitusjoner som skal ha anledning til å utvikle seg fritt. Dette påpekes særlig i forhold til at museer skal kunne stille kritiske spørsmål både til nåtid, fortid og framtid. 9. En faglig anerkjent og nyskapende formidling VAM har gjennom de siste 10 årene lagt vekt på fornying gjennom både faste utstillinger og gjennom prosjekt knyttet til Den kulturelle skolesekken. Museet har også vært fremst i Finnmark ved å ta i bruk digitale formidlingsmetoder ved audioguider, og digitalisering av samlingene. Som verdensarvsenter står museet foran oppgaven i å fornye utstillingen med større fokus på bergkunsten. I rapporten pekes det på at eierne bør bidra finansielt med 1 mill hver i En faglig anerkjent forsknings og kunnskapsutvikling Ambisjonen er at de ansatte ved institusjonen skal øke sin forskningsaktivitet, særlig knyttet til bergkunst og fylkets forhistorie generelt. Fram til nå har museet lagt vekt på å tilrettelegge for eksterne forskere, neo de også vil fortsette med fremtiden. Samarbeid med Universitetet i Tromsø og andre forsknings aktører er vesentlig og blir påpekt. Alta kommunes tilskudd til VAM var i 2008 kr ,-. Allerede i 2009 ble dette justert ned til kr ,-. AK gjorde da en grundig gjennomgang av de reelle driftskostnader

250 eksklusive avskrivninger for både drift og bygninger. Denne fortolkningen av grunnlaget for tilskuddet er begge eiere AK og FFK enige om. I årene 2010 til og med 2013 har tilskuddet fra kr ,- til kr ,-. Høringer/merknader: Møte med MD i august 2013 MD inviterte til møte i august med VAM, Alta kommune, Finnmark fylkeskommune og andre næringsaktører som kunne ha interesse av verdensarv. Formålet var å drøfte spørsmål knyttet til verdensarven i Alta og forslag som fremmes i St. melding 35. Gjennom St.melding 35 ( ) Framtid med fotfeste har departementet innarbeidet en rekke tiltak som først ble fremmet i en utredning om ny verdensarvpolitikk i Utredningen var oppe som høringssak i fylkesutvalget i sak 12/22. I meldingen legges det vekt på at Norge har en høy ambisjon om å gjennomføre forpliktelsene som følger av Konvensjonen for verdens natur og kulturarv: Norske verdensarvsteder skal utvikles som fyrtårn for den beste praksis innenfor natur- og kulturminneforvaltningen. For å få dette til skal en klargjøre rolle og ansvar for de forskjellige aktørene, koordinere arbeidet bedre, sikre kompetanse, resurser og kvalitet. Det foreslås også å opprette egne koordinatorstillinger for verdensarvstedene og at det etableres et verdensarvråd bestående av alle aktører knyttet til verdensarven. På de verdensarvstedene som er innskrevet på lista de senere år, består rådene av politikere fra regionalt og lokalt nivå. Dette gir innsikt i og eierskap til verdensarven som en kanskje burde vurdere i Finnmark. Det stilles forventninger om at lokale og regionale eiere skal bidra økonomisk til utviklingen av verdensarvsentrene. Departementet ble i møtet presentert evalueringsrapporten samt VAM s planer for ny utstilling. I møtet ble det presisert at Miljøverndepartementet ser et informasjonsbehov knyttet til verdensarven som kan løses ved å etablere slike sentre. Gjennom diskusjonen ble det også klart at departementets behov ikke er det samme som museets når det gjelder ny utstilling. Miljøverndepartementet understreket også at både organiseringsmodell for verdensarvråd og modeller for finansiering av koordinatorfunksjonen skal drøftes videre framover i Økonomiske konsekvenser: Kommunestyret i Alta har vedtatt at det skal innføres ordinær husleie og det årlige tilskuddet skal økes tilsvarende husleien. Dette for å synliggjøre det reelle kommunale tilskuddet pr. år. Alta kommune har sendt faktura på kr ,- for Samme beløp er tilført museet som tilskudd. Alta museum mottar også et direkte tilskudd som i 2013 var på kr ,-. Vurdering: Rådmannen finner evalueringsrapporten nyttig både for institusjonen VAM og for eierne. Den gir et perspektiv på institusjonenes utvikling og behov for eventuelle justeringer og endringer.

251 VAM har bedt om en reforhandling av avtalen med hensyn til rammer. Rådmannen gis fullmakt til reforhandling av avtalen. En reforhandlet avtale legges deretter fram for kommunestyret til godkjenning. Evalueringsrapporten peker på institusjonens vanskelige økonomiske situasjon i så å si alle punktene i rapporten og foreslår å avtalefeste tilskuddene i en ny selskapsavtale med Alta kommune og fylkeskommunen. Rådmannen må her vise til at alle faste driftstilskudd vedtas ved den årlige behandlingen av økonomiplanen. En kan derfor ikke binde opp framtidige kommunestyrer og fylkesting gjennom faste økonomiske avtaler. Rådmannen kan ikke se at VAM har en spesielt vanskeligere økonomisk situasjon i forhold til de øvrige KFer og IKSer i kommunen. Pr var museets egenkapital på kr ,-. Institusjonen skal være et museum for Altasamfunnet og et senter for verdensarven - bergkunsten i Alta. Dette gir institusjonen et unikt utgangspunkt for formidling av lokalhistorien og fylkets rike forhistorie, både materielt og immaterielt hvor bergkunsten inngår som en del av det fortidige samfunn. En av ideene ved samlokaliseringen av museet og verdensarven var nettopp den synergi som forskning, forvaltning og formidling kan gi hverandre. Rådmannen ser imidlertid at institusjonen må styrkes både organisatorisk og på andre måter, og støtter forslaget i St.melding 35 om å opprette en egen koordinatorstilling for verdensarven finansiert av Miljøverndepartementet. Denne bør imidlertid inngå som en del av en framtidig omorganiseringsprosess. Finnmark fylkeskommune lanserte allerede i 2002 ideen om opprettelse av verdensarvsenter for Miljøverndepartementet som et ledd i konsolideringsprosessen for museene, og med henvisning til fylkeskommunens nøkkelrolle både som kulturminneforvalter og museumsutvikler. Fylkesrådmannen er derfor glad for at denne ideen nå har fått fotfeste også hos sentrale myndigheter og iverksettes som en del av nasjonal politikk. Fylkesrådmannen ser at det er utfordringer knyttet til både rene forvaltningsoppgaver og museumsdrift. Det er naturlig at en ny ledelse tar tak i dette. Fylkesrådmannen er også opptatt av at roller, ansvar og oppgaver blir tydelig og vurderer det derfor som viktig at revisjon av forvaltningsplanen for verdensarven forankres i Finnmark fylkeskommune som forvaltningsmyndighet. Forvaltningsplanen skal gi rammer og retning for hvordan forvaltningen skal skje fremover, og skal igjennom en handlingsplan peke på de oppgaver som VAM skal utføre på vegne av FFK. Det nedsettes ei arbeidsgruppe med representanter fra eierne og VAM som gis mandat til å utarbeide en ny forvaltningsplan. Fylkesrådmannen vil også peke på Miljøverndepartementets planer om ny organisering av verdensarvrådene og at en må vurdere organiseringen i Finnmark. Konvensjonen legger vekt på å favne vidt når det gjelder slike råd, og det bør vurderes om andre lokale og regionale aktører skal delta i rådet, og om det skal bestå av også politiske representanter. Fylkesrådmannen ser at ei ny utstilling vil være viktig både som et ledd i utviklingen og profileringen av institusjonen og som et tilbud til publikum. Hvorvidt Miljøverndepartementets tak på 3mill er endelig, kan drøftes. Ambisjonsnivået til VAM må i en slik sammenheng enten reduseres eller så må institusjonen finne andre finansieringsløsninger

252 gjennom andre tilskudds partnere og egenfinansiering. Fylkesrådmannen vil etter søknad vurdere et tilskudd som eventuelt kan knyttes til Nasjonale kulturbyggmidler. Evalueringsrapporten har flere steder bedt om at Finnmark fylkeskommune og Alta kommune tar saker opp med sentrale politiske myndigheter i Miljøverndepartementet og Kulturdepartementet. Rådmannen ser det som naturlig at vi går i en dialog med Finnmark fylkeskommune om en strategi for hvordan dette kan skje i forhold til statlige politiske myndigheter. Likelydende saksfremlegg med vedlegg legges fram for kommunestyret av rådmannen i Alta.... & Sett inn saksopplysninger over IKKE RØR LINJA&&& Alta, 11. november 2013 Bjørn-Atle Hansen Rådmann Sylvi Bellika Rådgiver kultur

253

254

255

256

257

258

259

260

261

262

263

264

265

266

267

268

269

270

271

272

273

274

275

276

277

278

279

280

281

282

283

284

285

286

287

288

289

290

291

292

293

294

295

296

297

298

299

300

301

302

303

304

305

306

307

308

309

310

311

312

313

314

315

316

317

318

319

320

321

322

323

324

325

326

327

328

329

330

331

332

333

334

335

336

337

338

339

340

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 21.11.2013 Sak: PS 144/13

Saksprotokoll. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 21.11.2013 Sak: PS 144/13 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 21.11.2013 Sak: PS 144/13 Resultat: Innstilling m/ tillegg vedtatt Arkiv: 150 Arkivsak: 13/7479-8 Tittel: SP - SP - BUDSJETT 2014 Formannskapets behandling:

Detaljer

Alta kommune. Møteprotokoll. Eldrerådet. Forslag til møtekalender 2016: Møtekalender vedtatt enstemmig.

Alta kommune. Møteprotokoll. Eldrerådet. Forslag til møtekalender 2016: Møtekalender vedtatt enstemmig. Alta kommune Møteprotokoll Eldrerådet Møtested: Formannskapsalen Møtedato: 16.11.2015 Tid: 10:00 11:35 Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall Leder Sarilla Arnfinn AP Nestleder Isaksen Ellinor SV Medlem

Detaljer

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for helse- og sosial

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for helse- og sosial Møtested: Lille Haldde Møtedato: 11.11.2014 Tid: 10:00 11:35 Alta kommune Møteprotokoll Hovedutvalg for helse- og sosial Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall H Leder Hammari Oddveig FRP Nestleder Jørstad

Detaljer

Alta kommune. Møteprotokoll. Råd for funksjonshemmede. Møtested: Vertshuset Møtedato: Tid: 10:

Alta kommune. Møteprotokoll. Råd for funksjonshemmede. Møtested: Vertshuset Møtedato: Tid: 10: Alta kommune Møteprotokoll Råd for funksjonshemmede Møtested: Vertshuset Møtedato: 13.11.2012 Tid: 10:00 12.15 Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall H Leder Knutsen May Kristin KYST Nestleder Andersen

Detaljer

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 24.11.2010 Tid: 10:00 Alta kommune Møteprotokoll Hovedutvalg for kultur og næring Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall AP Leder Jenny Marie Rasmussen SV Medlem Tommy

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15 Resultat: Innstilling m/ tillegg vedtat Arkiv: 150 Arkivsak: 15/5138-6 Titel: SP - BUDSJETT 2016 OG ØKONOMIPLAN

Detaljer

Alta kommune. Møteprotokoll. Administrasjonsutvalget

Alta kommune. Møteprotokoll. Administrasjonsutvalget Alta kommune Møteprotokoll Administrasjonsutvalget Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 12.11.2014 Tid: 10:00 12:10 Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall KYST Nestleder Johansen Bengt S H Medlem Pedersen

Detaljer

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for drift og miljø

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for drift og miljø Alta kommune Møteprotokoll Hovedutvalg for drift og miljø Møtested: Nordlys Hotell Møtedato: 23.11.2010 Tid: 10:00 12.00 Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall AP Nestleder Lars Johan Hapalahti AP Medlem

Detaljer

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for helse- og sosial

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for helse- og sosial Alta kommune Møteprotokoll Hovedutvalg for helse- og sosial Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 18.11.2015 Tid: 10:00 13:45 Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall AP Leder Jensen Kristin AP Nestleder

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Kommunestyret har møte. den kl. 09:00. i møterom Kommunestyresalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Kommunestyret har møte. den kl. 09:00. i møterom Kommunestyresalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Kommunestyret har møte den 14.12.2015 kl. 09:00 i møterom Kommunestyresalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer

Detaljer

Saksprotokoll. Resultat: Annet forslag vedtatt Arkiv: 150 Arkivsak: 13/ Tittel: SP - SP - BUDSJETT 2014 OG ØKONOMIPLAN

Saksprotokoll. Resultat: Annet forslag vedtatt Arkiv: 150 Arkivsak: 13/ Tittel: SP - SP - BUDSJETT 2014 OG ØKONOMIPLAN Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 09.12.2013 Sak: PS 107/13 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkiv: 150 Arkivsak: 13/7479-13 Tittel: SP - SP - BUDSJETT 2014 OG ØKONOMIPLAN 2014-2017 Kommunestyrets

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte den kl. 10:00 i Formannskapssalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte den kl. 10:00 i Formannskapssalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Formannskapet har møte den 21.11.2013 kl. 10:00 i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter

Detaljer

Alta kommune. Møteprotokoll. Formannskapet

Alta kommune. Møteprotokoll. Formannskapet Alta kommune Møteprotokoll Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 28.11.2008 Tid: 10.00 12.30 Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall AP Leder Geir Ove Bakken AP Medlem Jenny Marie Rasmussen

Detaljer

Saksprotokoll. Følgende forslag fremmes som alternativ til pkt 6 i Venstres forslag:

Saksprotokoll. Følgende forslag fremmes som alternativ til pkt 6 i Venstres forslag: Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 20.11.2014 Sak: PS 110/14 Resultat: Innstilling m/ tillegg vedtatt Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-9 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL 2015-2018

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 12.12.2011 Sak: PS 90/11. Annet forslag vedtatt. Arkivsak: 11/3376 Tittel: SP - ØKONOMIPLAN 2012-2015

Saksprotokoll. Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 12.12.2011 Sak: PS 90/11. Annet forslag vedtatt. Arkivsak: 11/3376 Tittel: SP - ØKONOMIPLAN 2012-2015 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 12.12.2011 Sak: PS 90/11 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 11/3376 Tittel: SP - ØKONOMIPLAN 2012-2015 Kommunestyrets behandling: Behandling: Følgende

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 16/ Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETT 2017 OG ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 16/ Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETT 2017 OG ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL SAKSFREMLEGG Saksnummer: 16/5533-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETT 2017 OG ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL 2017-2020 Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Administrasjonsutvalget

Detaljer

Saksprotokoll. INVESTERINGER: Hovedavløp for Tverrelvdalen fremskyndes maksimalt: (Belastes selvkostområdet)

Saksprotokoll. INVESTERINGER: Hovedavløp for Tverrelvdalen fremskyndes maksimalt: (Belastes selvkostområdet) Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 10.12.2012 Sak: PS 142/12 Resultat: Innstilling vedtatt Arkiv: 145 Arkivsak: 12/4499-11 Tittel: SP - ØKONOMIPLAN 2013-2016 Kommunestyrets behandling: Behandling:

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte. den kl. 10:00. i møterom Formannskapssalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte. den kl. 10:00. i møterom Formannskapssalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Formannskapet har møte den 30.11.2016 kl. 10:00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Eldrerådet har møte. den 16.11.2015 kl. 10:00. i møterom Formannskapsalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Eldrerådet har møte. den 16.11.2015 kl. 10:00. i møterom Formannskapsalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Eldrerådet har møte den 16.11.2015 kl. 10:00 i møterom Formannskapsalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter

Detaljer

Alta kommune. Møteprotokoll. Formannskapet. Møtested: Formannskapssalen. Innkalte:

Alta kommune. Møteprotokoll. Formannskapet. Møtested: Formannskapssalen. Innkalte: Alta kommune Møteprotokoll Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 22.11.2012 Tid: 11:30 12:50 Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall H Leder Davidsen Laila H Medlem Pedersen Arnt Ivar H Medlem

Detaljer

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for oppvekst og kultur

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for oppvekst og kultur Alta kommune Møteprotokoll Hovedutvalg for oppvekst og kultur Møtested: Lille Haldde Møtedato: 13.11.2014 Tid: 10:00 14:45 Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall UAV Nestleder Pedersen Arnt Ivar H Medlem

Detaljer

Alta kommune. Møteprotokoll. Formannskapet

Alta kommune. Møteprotokoll. Formannskapet Alta kommune Møteprotokoll Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 26.11.2015 Tid: 10:00-15:30 Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall AP Leder Nielsen Monica SV Nestleder Pedersen Anita Håkegård

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for oppvekst og kultur har møte. den kl. 10:00. i møterom Formannskapssalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for oppvekst og kultur har møte. den kl. 10:00. i møterom Formannskapssalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Hovedutvalg for oppvekst og kultur har møte den 22.11.2016 kl. 10:00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/7479-1 Arkiv: 150 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETT 2014

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/7479-1 Arkiv: 150 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETT 2014 SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/7479-1 Arkiv: 150 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETT 2014 Planlagt behandling: Hovedutvalg for næring,drift og miljø Hovedutvalg for oppvekst og kultur Hovedutvalg for helse-

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Kommunestyret har møte. den 10.12.2012 kl. 10:00. i Kommunestyresalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Kommunestyret har møte. den 10.12.2012 kl. 10:00. i Kommunestyresalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Kommunestyret har møte den 10.12.2012 kl. 10:00 i Kommunestyresalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter

Detaljer

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 25.11.2009 Tid: 10.00 Alta kommune Møteprotokoll Hovedutvalg for kultur og næring Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall AP Leder Jenny Marie Rasmussen AP Nestleder

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 16/ Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 16/ Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING SAKSFREMLEGG Saksnummer: 16/5656-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 3-2016 Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Kommunestyret har møte den 13.12.2010 kl. 10.00 i møterom Kommunestyresalen. Saksliste

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Kommunestyret har møte den 13.12.2010 kl. 10.00 i møterom Kommunestyresalen. Saksliste SAKSDOKUMENT Eventuelle forfall meldes til tlf.. 7845 5223 Epost: POSTPS@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møteinnkalling Kommunestyret har møte den 13.12.2010 kl. 10.00 i møterom

Detaljer

Saksprotokoll. Kommunestyrets behandling: Behandling: Følgende forslag fremmet: Forslag fra Alta ungdomsråd:

Saksprotokoll. Kommunestyrets behandling: Behandling: Følgende forslag fremmet: Forslag fra Alta ungdomsråd: Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 13.12.2010 Sak: PS 98/10 Resultat: Innstilling m/ tillegg vedtatt Arkivsak: 10/3964 Tittel: SP: ØKONOMIPLAN 2011-2014 Kommunestyrets behandling: Behandling:

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.10.2009 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen. Tilleggs - Saksliste

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.10.2009 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen. Tilleggs - Saksliste SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.10.2009 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78455191. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for helse- og sosial har møte. den kl. 10:00. i møterom Lille Haldde

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for helse- og sosial har møte. den kl. 10:00. i møterom Lille Haldde SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Hovedutvalg for helse- og sosial har møte den 20.11.2013 kl. 10:00 i møterom Lille Haldde Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015 Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Administrasjonens innstilling: 1. Kommunestyret

Detaljer

Frosta kommune Arkivsak: 2010/1723-13 Arkiv: Saksbehandler: Geir Olav Jensen

Frosta kommune Arkivsak: 2010/1723-13 Arkiv: Saksbehandler: Geir Olav Jensen Frosta kommune Arkivsak: 2010/1723-13 Arkiv: Saksbehandler: Geir Olav Jensen Dato: 14.11.2010 Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 23.11.2010 115/10 Kommunestyret 14.12.2010 77/10

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/7480-1 Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: ØKONOMIPLAN 2014-2017

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/7480-1 Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: ØKONOMIPLAN 2014-2017 SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/7480-1 Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: ØKONOMIPLAN 2014-2017 Planlagt behandling: Formannskapet Hovedutvalg for næring,drift og miljø Hovedutvalg for oppvekst og kultur

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for helse- og sosial har møte. den kl. 10:00. i møterom Lille Haldde

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for helse- og sosial har møte. den kl. 10:00. i møterom Lille Haldde SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Hovedutvalg for helse- og sosial har møte den 21.11.2012 kl. 10:00 i møterom Lille Haldde Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Eldrerådet har møte den 25.11.2013 kl. 10:00 i møterom Vertshuset

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Eldrerådet har møte den 25.11.2013 kl. 10:00 i møterom Vertshuset SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Eldrerådet har møte den 25.11.2013 kl. 10:00 i møterom Vertshuset Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter

Detaljer

Nesset kommune. Saksframlegg. Uttalelse til økonomiplan for Nesset kommune

Nesset kommune. Saksframlegg. Uttalelse til økonomiplan for Nesset kommune Nesset kommune Arkiv: 151 Arkivsaksnr: 2014/502-62 Saksbehandler: Liv Fleischer Husby Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse, oppvekst og kultur 37/14 25.11.2014 Råd for eldre og funksjonshemma

Detaljer

Skatteanslag vedtakspunkt 4 endres til 206 868 000 (fra 211 686 000)

Skatteanslag vedtakspunkt 4 endres til 206 868 000 (fra 211 686 000) Lunner kommune 1 av 5 Utarbeidet av Møtedato Arkivsaksnummer Anne Grønvold, 61 32 40 41 12.12.2013 13/1779 ssaksnummer 13/1779-23 17436/13 RÅD/PUF/ANG 145 Handlingsprogram/økonomiplan 2014-2017 og årsbudsjett

Detaljer

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Arbeidsmiljøutvalget Formannskapssalen 22.11.2011 15.00

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Arbeidsmiljøutvalget Formannskapssalen 22.11.2011 15.00 Protokoll Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Arbeidsmiljøutvalget Formannskapssalen 22.11.2011 15.00 Innkallingsmåte Forfall Vararepresentanter : Skriftlig : Ingen : Ingen

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai.

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai. SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2169-1 Arkiv: 150 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: 1. BUDSJETTREGULERING 2012 Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Hovedutvalg for helse- og sosial Hovedutvalg

Detaljer

Alta kommune. Møteprotokoll. Eldrerådet. Møtested: Vertshuset Møtedato: 12.11.2012 Tid: 10:00 13.55

Alta kommune. Møteprotokoll. Eldrerådet. Møtested: Vertshuset Møtedato: 12.11.2012 Tid: 10:00 13.55 Alta kommune Møteprotokoll Eldrerådet Møtested: Vertshuset Møtedato: 12.11.2012 Tid: 10:00 13.55 Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall AP Leder Ellinor Isaksen Brukerrepr Nestleder Tande Bernt Brukerrepr

Detaljer

Protokoll. STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Arbeidsmiljøutvalget Formannskapssalen :00. Vararepresentanter

Protokoll. STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Arbeidsmiljøutvalget Formannskapssalen :00. Vararepresentanter Protokoll STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Arbeidsmiljøutvalget Formannskapssalen 01.12.2015 08:00 Innkallingsmåte Forfall Vararepresentanter : Skriftlig : Ingen : Ingen Antall repr.

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for oppvekst og kultur har møte. den 27.04.2015 kl. 09:00-16:00. i møterom Formannskapssalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for oppvekst og kultur har møte. den 27.04.2015 kl. 09:00-16:00. i møterom Formannskapssalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Hovedutvalg for oppvekst og kultur har møte den 27.04.2015 kl. 09:00-16:00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Formannskapet har møte den 27.01.2010 kl. 12.00 OBS!! Møtestart!! OBS!! i Formannskapssalen.

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Formannskapet har møte den 27.01.2010 kl. 12.00 OBS!! Møtestart!! OBS!! i Formannskapssalen. SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Formannskapet har møte den 27.01.2010 kl. 12.00 OBS!! Møtestart!! OBS!! i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf.. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksliste

Detaljer

Teknisk Næring og miljø Brannvern Eiendomsforvaltning Finans

Teknisk Næring og miljø Brannvern Eiendomsforvaltning Finans Sør-Odal kommune Politisk sak Handlingsprogram med økonomiplan 2016-2019 og årsbudsjett 2016 Saksdokumenter: SAKSGANG Vedtatt av Møtedato Saksnr Saksbeh. Kommunestyret RHA Formannskapet 01.12.2015 094/15

Detaljer

Protokoll. Gausdal kommune. STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Arbeidsmiljøutvalget Formannskapssalen

Protokoll. Gausdal kommune. STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Arbeidsmiljøutvalget Formannskapssalen Protokoll Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Arbeidsmiljøutvalget Formannskapssalen 11.12.2012 08:00-09:00 Innkallingsmåte Forfall Vararepresentanter : Skriftlig : Ingen

Detaljer

Kommunestyret behandlet saken, saksnr. 92/10 den 16.12.2010.

Kommunestyret behandlet saken, saksnr. 92/10 den 16.12.2010. Kommunestyret behandlet saken, saksnr. 92/10 den 16.12.2010. Vedtak: Fremlagt Handlingsprogram/økonomiplan 2011 2014 og Årsbudsjett 2011 vedtas med følgende presiseringer: 1. Handlingsprogram 20112014

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Planlegging- og kartlegging Investeringer i kommunale bygg Meløy Eiendom KF

SAKSFRAMLEGG. Planlegging- og kartlegging Investeringer i kommunale bygg Meløy Eiendom KF SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Torunn Olufsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 14/1107 HANDLINGSPROGRAM/ØKONOMIPLAN 2015-2018 - BUDSJETT 2015 s innstilling: 1. Kommunestyret viser til Strategidokument 2015-2018,

Detaljer

Årsbudsjett 2014 Økonomiplan med handlingsdel

Årsbudsjett 2014 Økonomiplan med handlingsdel Årsbudsjett 2014 Økonomiplan med handlingsdel 2014 2017 www.alta.kommune.no INNHOLDSOVERSIKT 1. Rådmannens innledning... 5 Alta kommunes økonomiske stilling... 6 Kommunikasjon med innbyggerne... 8 Planstrategi...

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE SKIPTVET KOMMUNE. Utvalg: ELDRERÅDET Møtested: Sollia Bo- og servicesenter Møtedato:

MØTEINNKALLING SAKSLISTE SKIPTVET KOMMUNE. Utvalg: ELDRERÅDET Møtested: Sollia Bo- og servicesenter Møtedato: SKIPTVET KOMMUNE Utvalg: ELDRERÅDET Møtested: Sollia Bo- og servicesenter Møtedato: 18.11.2013 Tid: 15:30 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf. 69806100 Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling.

Detaljer

MØTEINNKALLING ettersendt sak. Formannskap

MØTEINNKALLING ettersendt sak. Formannskap MØTEINNKALLING ettersendt sak Møtetid: 09.11.2016 kl. 18.30 Sted: Ås kulturhus, Lille sal Formannskap Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes

Detaljer

Budsjett 2017 Økonomiplan Vedtak fra kommunestyret

Budsjett 2017 Økonomiplan Vedtak fra kommunestyret Budsjett 2017 Økonomiplan 2017-2020 Vedtak fra kommunestyret 15.12.2016 Kommunestyret vedtar formannskapets innstilling til budsjett for 2017 og økonomiplan for 2017-2020 med vedtatte endringer. 1. Kommunestyret

Detaljer

KS-73/12 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL OG ØKONOMIPLAN SAMT BUDSJETT 2013

KS-73/12 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL OG ØKONOMIPLAN SAMT BUDSJETT 2013 KS-73/12 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL OG ØKONOMIPLAN 2013-2016 SAMT BUDSJETT 2013 Formannskapet behandlet saken, saksnr. 89/12 den 20.11.2012. Behandling: Olav Olstad, V, satte på vegne av V og Ap fram

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - GAUSDAL KOMMUNES BUDSJETT FOR 2015, ØKONOMIPLAN OG KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL

SAKSPROTOKOLL - GAUSDAL KOMMUNES BUDSJETT FOR 2015, ØKONOMIPLAN OG KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL SAKSPROTOKOLL - GAUSDAL KOMMUNES BUDSJETT FOR 2015, ØKONOMIPLAN OG KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015-2018 Formannskapet behandlet saken, saksnr. 90/14 den 21.11.2014. Behandling: Hans Høistad, Ap, foreslo

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. 2. Rådmannen gis fullmakter iht. bokstav D i rådmannens forslag til vedtak.

SAKSFRAMLEGG. 2. Rådmannen gis fullmakter iht. bokstav D i rådmannens forslag til vedtak. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Alf Thode Skog Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 14/1712 Saksnr.: Utvalg Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede Ungdomsrådet Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget Kultur- og oppvekstutvalget

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015 Saksprotokoll Behandlet i: Formannskapet Møtedato: 26.11.2014 Sak: 85/14 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018-

Detaljer

Lunner kommune Saksprotokoll Utvalgssaksnummer Kommunestyret PS 145/14 Utarbeidet av Møtedato Arkivsaksnummer Maria Rosenberg, 11.12.

Lunner kommune Saksprotokoll Utvalgssaksnummer Kommunestyret PS 145/14 Utarbeidet av Møtedato Arkivsaksnummer Maria Rosenberg, 11.12. 14/1520-19 20836/14 ØPS//MARO 145 Handlingsprogram/økonomiplan 2015-2018 og årsbudsjett 2015 Vedtak: 1. Handlingsprogram 2015-2018 vedtas iht. vedlagte dokument med endringer som følger av punktene nedenfor

Detaljer

Innkalling var utsendt Det fremkom ingen merknader.

Innkalling var utsendt Det fremkom ingen merknader. Hitra kommune Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet 2015-2019 Møtested: Kommunestyresalen, Hitra rådhus Dato: 03.11.2016 Tidspunkt: 09:00 18:00 Dato: 04.11.2016 Tidspunkt: 09:00 14:30 Følgende faste medlemmer

Detaljer

Repr. Bjørn Haugen Morstad, H fremmet følgende endringsforslag: Nytt punkt 11d: «Punkt «VA Bislingen pluss hytter» under punkt strykes.

Repr. Bjørn Haugen Morstad, H fremmet følgende endringsforslag: Nytt punkt 11d: «Punkt «VA Bislingen pluss hytter» under punkt strykes. Lunner kommune 1 av 5 Utarbeidet av Møtedato Arkivsaksnummer Anne Grønvold, 61 32 40 41 02.12.2013 13/1779 ssaksnummer 13/1779-20 16788/13 RÅD/PUF/ANG 145 Handlingsprogram/økonomiplan 2014-2017 og årsbudsjett

Detaljer

Saksprotokoll DRIFTSBUDSJETT 2016 2017 2018 2019. 1 Rådmannens resultat 10 558 4 259 1 301 5 514 2 Varer og tjenester i kom. Egenproduksjon reduseres

Saksprotokoll DRIFTSBUDSJETT 2016 2017 2018 2019. 1 Rådmannens resultat 10 558 4 259 1 301 5 514 2 Varer og tjenester i kom. Egenproduksjon reduseres Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 26.11.2015 Sak: PS 9/15 Resultat: Innstilling m/ tillegg vedtatt Arkiv: 150 Arkivsak: 15/5138-9 Tittel: SP - BUDSJETT 2016 OG ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL OG ØKONOMIPLAN 2013-2016 SAMT BUDSJETT FOR 2013

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL OG ØKONOMIPLAN 2013-2016 SAMT BUDSJETT FOR 2013 Ark.: 151 Lnr.: 8137/12 Arkivsaksnr.: 12/1297-2 Saksbehandler: Marit Bråten Homb KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL OG ØKONOMIPLAN 2013-2016 SAMT BUDSJETT FOR 2013 Vedlegg: 1. Fritak i medhold av eiendomsskatteloven

Detaljer

HITRA KOMMUNE. Rådmannen. Budsjett 2013 - Handlingsprogram 2013-2016. Vedlegg: Budsjett 2013 Handlingsprogram 2013 2016

HITRA KOMMUNE. Rådmannen. Budsjett 2013 - Handlingsprogram 2013-2016. Vedlegg: Budsjett 2013 Handlingsprogram 2013 2016 HITRA KOMMUNE Rådmannen Arkiv: Saksmappe: 2012/2204-3 Saksbehandler: Edel Øyen Myhren Dato: 03.11.2012 Budsjett 2013 - Handlingsprogram 2013-2016 Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Helse- og omsorgskomiteen

Detaljer

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014 Østre Toten kommune Sakspapir Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014 Avgjøres av: Kommunestyret Journal-ID: 14/19051 Saksbehandler:

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for helse- og sosial har møte. den kl. 10:00. i møterom Lille Haldde

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for helse- og sosial har møte. den kl. 10:00. i møterom Lille Haldde SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Hovedutvalg for helse- og sosial har møte den 29.04.2013 kl. 10:00 i møterom Lille Haldde Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no

Detaljer

Midtre Namdal samkommune

Midtre Namdal samkommune Midtre Namdal samkommune Lønn- og regnskapsavdelingen Saksmappe: 2016/6655-5 Saksbehandler: Jan Arne Alstad Saksframlegg Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020 med eiendomsskattevedtak 2017 Utvalg Utvalgssak

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1142-22 145 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPLAN 2015-2018/ ÅRSBUDSJETT 2015

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1142-22 145 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPLAN 2015-2018/ ÅRSBUDSJETT 2015 2015 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.11.2014 Sak: 164/14 Resultat: FS tilråding tilrådd Arkivsak: 14/114222 145 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPLAN 2015 2018/ ÅRSBUDSJETT 2015 Behandling:

Detaljer

EKSTRAORDINÆR RULLERING AV ØKONOMIPLANENS INVESTERINGSDEL

EKSTRAORDINÆR RULLERING AV ØKONOMIPLANENS INVESTERINGSDEL Saksfremlegg Saksnr.: 07/1484-1 Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler / Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: EKSTRAORDINÆR RULLERING AV ØKONOMIPLANENS INVESTERINGSDEL Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Saksprotokoll i Formannskapet

Saksprotokoll i Formannskapet Saksprotokoll i Formannskapet - 03.12.2012 Doris T. Håland foreslo: Vaskeridriften opprettholdes. Det ses på annen lokalisering av fysioterapi og treningsrom Administrasjonen bes se på mulighet for reduksjon

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Kommunestyret godkjenner at følgende budsjettforutsetninger legges til grunn i økonomiplanen for 2013-16:

SAKSFREMLEGG. Kommunestyret godkjenner at følgende budsjettforutsetninger legges til grunn i økonomiplanen for 2013-16: SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/4499-1 Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: ØKONOMIPLAN 2013-2016 Planlagt behandling: Formannskapet Hovedutvalg for Næring,drift og miljø Hovedutvalg for Oppvekst og kultur

Detaljer

ORIENTERINGER: Prosjektet Aktive eldre v/enhetsleder Line Kirksæther, aktivitør Guri Berg Rørvik og sykepleier Torill Rise.

ORIENTERINGER: Prosjektet Aktive eldre v/enhetsleder Line Kirksæther, aktivitør Guri Berg Rørvik og sykepleier Torill Rise. ORIENTERINGER: Prosjektet Aktive eldre v/enhetsleder Line Kirksæther, aktivitør Guri Berg Rørvik og sykepleier Torill Rise. Sak 5/14 MELDINGER - RÅD FOR FUNKSJONSHEMMEDE 21.11.2014 Meldingene ble referert

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Guttorm Nergård, Roar Jakobsen, Unni Antonsen Hildegunn Simonsen, Jan Harald Jansen

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Guttorm Nergård, Roar Jakobsen, Unni Antonsen Hildegunn Simonsen, Jan Harald Jansen Berg kommune Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 20.11.2012 Tid: 12.00 MØTEPROTOKOLL Formannskapet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Fra adm. (evt. andre): Guttorm Nergård, Roar Jakobsen, Unni Antonsen

Detaljer

Saksbehandler Jon Gj. Pedersen Handlingsprogram og økonomiplan 2014-2017 - budsjettrammer 2014

Saksbehandler Jon Gj. Pedersen Handlingsprogram og økonomiplan 2014-2017 - budsjettrammer 2014 FLESBERG KOMMUNE Lampeland 14.11.2013 Arkiv 145 Saksmappe 2013/573 Avd Rådmann Saksbehandler Jon Gj. Pedersen Handlingsprogram og økonomiplan 2014-2017 - budsjettrammer 2014 MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Kommunestyret har møte. den kl. 10:00. i Kommunestyresalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Kommunestyret har møte. den kl. 10:00. i Kommunestyresalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Kommunestyret har møte den 11.03.2013 kl. 10:00 i Kommunestyresalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 30.11.2009 Tid: 13.30

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 30.11.2009 Tid: 13.30 Berg kommune Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 30.11.2009 Tid: 13.30 MØTEPROTOKOLL Formannskapet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Jan Harald Jansen, Guttorm Nergård, Dagmar Strøm Roy-Willy Hansen,

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/891 Tittel: ALSTAHAUG KOMMUNES DRIFTS- OG INVESTERINGSBUDSJETT 2015. ØKONOMIPLAN 2015-08.

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/891 Tittel: ALSTAHAUG KOMMUNES DRIFTS- OG INVESTERINGSBUDSJETT 2015. ØKONOMIPLAN 2015-08. Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 17.12.2014 Sak: 64/14 Resultat: Arkivsak: 14/891 Tittel: ALSTAHAUG KOMMUNES DRIFTS- OG INVESTERINGSBUDSJETT 2015. ØKONOMIPLAN 2015-08. Kommunestyret den 17.12.2014:

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

2. Det kommunale skattøret og formueskatten for 2012 skal være lovens maksimalsatser.

2. Det kommunale skattøret og formueskatten for 2012 skal være lovens maksimalsatser. Saksprotokoll saksnr. 126/2011 i Formannskapet - 01.12.2011 Behandling Følgende dokumenter ettersendt og/eller utdelt i møtet: - Budsjettinnspill fra HOU (ettersendt pr. e-post 28.11.11) - Avtale om erverv

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Eldrerådet. Er publisert på Rakkestad kommunes nettside og godkjennes på neste møte i Eldrerådet.

MØTEPROTOKOLL. Eldrerådet. Er publisert på Rakkestad kommunes nettside og godkjennes på neste møte i Eldrerådet. MØTEPROTOKOLL Eldrerådet Sted: Rakkestad Kulturhus, Kommunestyresalen Dato: 27.10.2014 Tid: 18:00-19:30 Til stede på møtet Møteleder Inger Marit Skallerud Funksjon Navn Forfall Møtt for Medlem Marit Rønneberg

Detaljer

ARBEIDSMILJØUTVALGET

ARBEIDSMILJØUTVALGET TYNSET KOMMUNE MØTEINNKALLING ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 07.12.2016 Tid: 13:00 SAKSLISTE Saksnr. Tittel 9/16 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - MØTE I ARBEIDSMILJØUTVALGET DEN

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

ARBEIDSMILJØUTVALGET

ARBEIDSMILJØUTVALGET TYNSET KOMMUNE MØTEINNKALLING ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 13.12.2011 Tid: Kl. 10.00 SAKLISTE Saksnr. Tittel 10/11 SYKEFRAVÆRSRAPPORT 3. KVARTAL 2011 11/11 VIRKSOMHETSPLAN

Detaljer

Arkivsak: 16/2509 VIRKSOMHETSPLAN MED ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT Saksnr. Utvalg Møtedato 141/16 Formannskapet

Arkivsak: 16/2509 VIRKSOMHETSPLAN MED ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT Saksnr. Utvalg Møtedato 141/16 Formannskapet Side 1 av 5 SÆRUTSKRIFT Tynset kommune Arkivsak: 16/2509 VIRKSOMHETSPLAN MED ØKONOMIPLAN 2017-2020 OG ÅRSBUDSJETT 2017 Saksnr. Utvalg Møtedato 141/16 Formannskapet 30.11.2016 Kortversjon av saken: I denne

Detaljer

Revidert handlingsplan 2015-2018 og budsjett 2015

Revidert handlingsplan 2015-2018 og budsjett 2015 Saksnr.: 2014/3566 Dokumentnr.: 14 Løpenr.: 174163/2014 Klassering: 124 Saksbehandler: Yvonne Meidell Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 20.11.2014 195/14 Bystyret 04.12.2014 131/14

Detaljer

NORD-ODAL KOMMUNE NORD-ODAL KOMMUNES BUDSJETT 2014

NORD-ODAL KOMMUNE NORD-ODAL KOMMUNES BUDSJETT 2014 NORD-ODAL KOMMUNE Saksnr.: Utvalg Møtedato Kommunestyret Utvalg for næring Utvalg for helse og omsorg 007/13 Administrasjonsutvalget 19.11.2013 078/13 Formannskapet 19.11.2013 027/13 Utvalg for oppvekst

Detaljer

Hitra kommune. Møteprotokoll

Hitra kommune. Møteprotokoll Hitra kommune Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet 2015-2019 Møtested: Kommunestyresalen, Hitra Rådhus Dato: 09.11.2015 og 10.11.2015 Tidspunkt: 09:00 17:00 og 09:00 13:00 Følgende faste medlemmer møtte:

Detaljer

Budsjettforslaget fra H, SP, V og KrF ble delt ut i møtet (arkivref. 2013/7966-28)

Budsjettforslaget fra H, SP, V og KrF ble delt ut i møtet (arkivref. 2013/7966-28) Saksprotokoll i Kommunestyret - 08.05.2014 Behandling: Budsjettforslaget fra H, SP, V og KrF ble delt ut i møtet (arkivref. 2013/7966-28) Lena Karlsen (H) presenterte budsjettforslag på vegne av H, SP,

Detaljer

Kommunalsjef RO3/Ass. rådmann/protokollfører. Innkalling var utsendt 17.11.2015. Det fremkom ingen merknader.

Kommunalsjef RO3/Ass. rådmann/protokollfører. Innkalling var utsendt 17.11.2015. Det fremkom ingen merknader. Hitra kommune Møteprotokoll Utvalg: Helse- og omsorgskomiteen 2015-2019 Møtested: Møterom 1, Hitra Rådhus Dato: 23.11.2015 Tidspunkt: 17:00 19:15 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Arkiv: 151 Saksmappe: 2014/897-14601/2014 Saksbehandler: Jan Martin Kaarigstad Dato: 04.11.2014 Årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Utvalg Møtedato Saksnummer Lyngdal formannskap 20.11.2014 72/14

Detaljer

Inderøy kommune. Saksframlegg. Budsjett og økonomiplan 2011-2014. Rådmannens forslag til vedtak

Inderøy kommune. Saksframlegg. Budsjett og økonomiplan 2011-2014. Rådmannens forslag til vedtak Inderøy kommune Arkivsak. Nr.: 2010/1504-5 Saksbehandler: Jon Arve Hollekim Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldres Råd 14/10 11.11.2010 Rådet for funksjonshemmede 5/10 11.11.2010 Arbeidsmiljøutvalget

Detaljer

Saksprotokoll. Kommunestyrets behandling: Behandling: Følgende forslag fremmet: Forslag fra Alta ungdomsråd:

Saksprotokoll. Kommunestyrets behandling: Behandling: Følgende forslag fremmet: Forslag fra Alta ungdomsråd: Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 13.12.2010 Sak: PS 97/10 Resultat: Innstilling m/ tillegg vedtatt Arkivsak: 10/3963 Tittel: SP: BUDSJETT 2011 Kommunestyrets behandling: Behandling: Følgende

Detaljer

Handlingsplan 2013-2016 Budsjett 2013

Handlingsplan 2013-2016 Budsjett 2013 Saksprotokoll i Formannskapet - 27.11.2012 Behandling Av 13 representanter var 13 til stede. Forslag fra SP: Handlingsplan 2013-2016 Budsjett 2013 Tilleggsforslag fra SP Tall: antall tusen kroner Versjon

Detaljer

Eventuelle forfall meldes snarest til møtesekretær tlf 32068300 eller postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling

Eventuelle forfall meldes snarest til møtesekretær tlf 32068300 eller postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling MØTEINNKALLING Oppvekst, skole- og kulturutvalg Dato: 03.11.2015 kl. 12.00 Sted: Nes kommunehus, Veslesalen Arkivsak: 15/01244 Arkivkode: 033 SAKSKART Side 28/15 Eventuelle forfall meldes snarest til møtesekretær

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/ Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER 2008

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/ Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER 2008 Saksfremlegg Saksnr.: 07/1743-1 Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER 2008 Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under

Detaljer

LINDESNES KOMMUNE Økonomiavdelingen. Økonomiplan 2015-2018, budsjett 2015

LINDESNES KOMMUNE Økonomiavdelingen. Økonomiplan 2015-2018, budsjett 2015 LINDESNES KOMMUNE Økonomiavdelingen SAKSMAPPE: 2014/1049 ARKIVKODE: LØPENR.: SAKSBEHANDLER: Sign. 14091/2014 Karl Bjørnar Ballestad UTVALG: DATO: SAKSNR: Formannskapet 20.11.2014 82/14 Kommunestyret 11.12.2014

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Rådet for funksjonshemmede. Rådmann Alf Thode Skog, Kommunalsjef Anne Sofie Andersen og møtesekretær Lene H. Ruggli

MØTEPROTOKOLL. Rådet for funksjonshemmede. Rådmann Alf Thode Skog, Kommunalsjef Anne Sofie Andersen og møtesekretær Lene H. Ruggli MØTEPROTOKOLL Rådet for funksjonshemmede Sted: Rakkestad Kulturhus, Kommunestyresalen Dato: 27.10.2014 Tid: 18:00-20:00 Til stede på møtet Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Aud Sigrun Brigtsen Nestleder

Detaljer

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet /15 Kommunestyret

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet /15 Kommunestyret Østre Toten kommune Sakspapir Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 02.12.2015 108/15 Kommunestyret 16.12.2015 Avgjøres av: Kommunestyret Journal-ID: 15/20684 Saksbehandler:

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: 132/12

Saksprotokoll. Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: 132/12 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 22.11.2012 Sak: 132/12 Arkivsak: 12/1155 Tittel: Saksprotokoll: Handlingsprogram 2013-2016, økonomiplan 2013-2016 og budsjett 2013 - Formannskapets innstilling

Detaljer

Ørland kommune Arkiv: /1011

Ørland kommune Arkiv: /1011 Ørland kommune Arkiv: 150-2015/1011 Dato: 09.11.2015 Saksbehandler: Gaute Ivar Krogfjord SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 15/5 Kommunalt råd for mennesker med nedsatt 13.11.2015 funksjonsevne 15/6 Eldrerådet

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Rådet for likestilling av funksjonshemmede har møte. den kl. 10:00. i møterom Formannskapssalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Rådet for likestilling av funksjonshemmede har møte. den kl. 10:00. i møterom Formannskapssalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Rådet for likestilling av funksjonshemmede har møte den 29.11.2016 kl. 10:00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no

Detaljer