ØKONOMIPLAN

Transkript

1 Alta kommune BUDSJETTDOKUMENT RÅDMANNENS FORSLAG TIL ÅRSBUDSJETT 2014 OG ØKONOMIPLAN Offentliggjort Alta kommune ALTA Tlf. :

2 2

3 INNHOLDSOVERSIKT 1. Rådmannens innledning... 5 Alta kommunes økonomiske stilling... 6 Kommunikasjon med innbyggerne... 8 Planstrategi Innstilling til Kommunestyret Forslag til vedtak Budsjett Forslag til vedtak Økonomiplan med handlingsdel Organisering Politisk struktur Administrativ struktur Eierstyring Budsjett og økonomiplan Budsjettprosessen Alta kommunes økonomiske utgangspunkt foran ny planperiode Økonomiske rammer og forutsetninger Driftsbudsjettet Driftsinntekter Driftsutgifter Investeringsbudsjettet Indikatorer for økonomistyring Alta som samfunn Befolkningsfremskrivning og demografi Befolkningsvekst frem til i dag Kommuneplanens handlingsdel Oppfølging av kommuneplanens samfunnsdel; Alta vil Fokusområder i kommuneplanens handlingsdel Fokusområde Arbeid og entreprenørskap Fokusområde Miljø og bærekraftig utvikling Fokusområde Livskvalitet og velferd Fokusområde Kunnskap og kompetanse Fokusområde Nettverk og naboskap

4 Fokusområde En endringsvillig organisasjon Rullering av kommuneplanens samfunnsdel Tjenesteområdenes driftsbudsjett Tjenesteområde for Felles støtte Tjenestesområde for samfunnsutvikling Tjenesteområde for oppvekst og kultur Tjenesteområde for helse og sosial Tjenesteområde for drift og utbygging Investeringsbudsjett Fellesutgifter Samfunnsutvikling Oppvekst og kultur Helse og sosial Drift og utbygging Selvkostområdet Renter og avdrag Vedlegg Skolenedleggelser Alta kommune Vedlegg nr. 2. Budsjettiltak innenfor området grunnskole Beregning av renter og avdrag Avsetninger til og bruk av fond i driftsbudsjettet Prognose rammetilskudd, skatt og andre frie inntekter i planperioden Selvkostberegninger Tiltaksoversikt for rammeområder ikke gjengitt under driftsbudsjettet

5 1. Rådmannens innledning Prosessen med å utarbeide budsjett for 2014 og for økonomiplanperioden startet gjennom Kommunestyrets behandling 24. juni 2013 av sak Foreløpige budsjettrammer På bakgrunn av eksterne tilbakemeldinger samt interne drøftinger er budsjettet for 2014 utarbeidet etter en ny budsjettmal. I den nye malen prøver vi å være mindre tilbakeskuende og beskrivende, og heller ha fokus på fremtidige utfordringer og muligheter. Det vil si at vi ønsker å ha fokus på årene som kommer foran oss, og gjennom dette blikket foreta nødvendige endringer og prioriteringer. Alta kommunes sentrale oppgave er å være samfunnsbygger og en attraktiv og konkurransedyktig tjenesteleverandør, forvalter og arbeidsgiver. Dette ansvaret ivaretas gjennom delegering av ansvar og myndighet fra Kommunestyret, via rådmannen til kommunallederne og videre til virksomhetslederne. Alta kommune har i dag 39 virksomheter fordelt på 3 ulike tjenesteområder. Ambisjonen for budsjettet med handlingsdelen er å tilrettelegge for et tjenestetilbud som tilfredsstiller brukernes ulike behov, og som er innenfor dagens lovverk. Den overordnede målsettingen er å utvikle gode tjenester med fokus på kvalitet, tilgjengelighet og brukermedvirkning. Kommunesektoren står overfor flere utfordringer som begrenser det økonomiske handlingsrommet, slik som usikre finansielle rammebetingelser, økte demografiske kostnader og sentrale styringsreformer. Dermed stilles det krav om å benytte ressursene mest mulig effektivt. Kommunen må ta i bruk nye løsninger for å oppnå effektivisering og andre samfunnsmessige gevinster. Det vil derfor være et kontinuerlig behov for å tilpasse tjenesteproduksjonen til endrede rammebetingelser og arbeide målrettet med innovasjon, tjenesteutvikling og effektivisering. Virksomhetene innen de 3 tjenesteområdene yter tjenester som er svært ulike, men hvor det likevel er behov for samordning og koordinering for å oppnå best mulig tjenestekvalitet og brukertilfredshet. Utfordringene tjenesteområdene står overfor vil være ulike. Innen hvert enkelt tjenesteområde er det nærmere definert i budsjettdokumentet hvilke særskilte utfordringer det enkelte tjenesteområdet står overfor. Utfordringene er i hovedsak definert med bakgrunn i måloppnåelsen i 2012 og 2013, analyse av sentrale nøkkeltall og politiske føringer. Alta kommune vil i årene fremover måtte løse mange nye velferdsutfordringer, samtidig som kommunens økonomiske situasjon forventes å bli strammere. Fremtidens velferdsutfordringer og en stram kommuneøkonomi krever nytenkning og innovasjon. Økt fokus på forebyggende arbeid og tidlig innsats er nødvendig for å sikre optimal utnyttelse av ressursene, noe som vil kommer brukerne til gode gjennom økt kvalitet i tjenestene. Fortsatt satsing på forebygging og tidlig innsats krever økt samhandling på tvers av fag- og tjenesteområder, slik at brukerne i størst mulig grad opplever kommunen som en helhetlig organisasjon. Betydningen av koordinerte tjenester er særlig viktig for brukere med sammensatte behov, og der tjenestene ytes av flere virksomheter og tjenesteområder. God samhandling og samordning er også viktig for å sikre effektiv ressursbruk og innovative og fremtidsrettede løsninger. Alta kommune er blant de første kommunene som tar i bruk en helhetlig løsning innen velferdsteknologi 5

6 Økt fokus på helhet og samhandling utfordrer den tradisjonelle sektortenkningen, og kan medføre behov for endring i arbeidsprosesser og rutiner. Rådmannen vil i 2014 ha et særskilt fokus på å hente ut samordningsgevinster mellom virksomheter og tjenesteområder. De ansattes kompetanse er avgjørende for at kommunen skal kunne levere tjenester av god kvalitet til brukere og innbyggere. Systematisk kompetanse- og fagutvikling er viktige strategiske virkemidler for å kunne satse på innovasjon og ny teknologi. Arbeidsgiverpolitikken skal sikre at ledere og ansatte har den nødvendige kompetanse for å kunne realisere kommunens mål. Alta kommune er i ferd med å vedta et nytt arbeidsgiverpolitisk dokument, som på kort sikt har hovedfokuset på lederopplæring. I Forbrukerrådets serviceundersøkelse for 2013, var Alta kommune den eneste kommunen i Troms og Finnmark som ble godkjent. Kommunen kom på 23 plass av samtlige kommuner i landet. Denne undersøkelsen gir god inspirasjon til videre jobbing med kvalitetsheving og økt service. Det er videre mye som tyder på at nærværsarbeidet nå begynner å vise resultater. For tiden er nærværet i Alta kommune i underkant av 92 %. Målsettingen for 2014 er et nærvær på 92,5 %. Alta kommunes økonomiske stilling Alta kommunes økonomi er under sterkt press. Kommunens økonomiske situasjon kan oppsummeres med: En reell underdekning i driften på ca 40 mill Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner, spesielt innenfor de store tjenesteområdene som grunnskole og pleie og omsorg. Presset likviditet. Alta kommunes evne til å betale sine økonomiske forpliktelser er blitt svakere år for år. Store investeringer og låneopptak de siste 5 årene. Årsaken til dette er en kombinasjon av: For ambisiøse satsinger både hva angår drift og investeringer i den hensikt å gi befolkningen et best mulig tjenestetilbud og for å videreutvikle kommunen. Befolkningsvekst, som medfører økte behov på en rekke områder. Kommunen har over lengre tid skjøvet omstillingsbehov/strukturendringer foran seg. Over en lengre periode har det vært mulig med et høyt driftsnivå på grunn av regnskaps- og budsjettekniske disposisjoner som; Premieavvik på pensjon Alle frie fond er tilnærmet tømt Forlengelse av avdragstiden på den langsiktige gjelden Momskompensasjon fra investeringer Sammen med et rekordlavt rentenivå har disse forholdene styrket driften med flere titalls millioner over år, og gjort at budsjett og regnskap teknisk har kommet i balanse. Nå er det ikke mer å hente på disse områdene. Behovet for handling i forhold til de økonomiske realitetene er stort. En økonomi under kontroll som forvaltes på en forsvarlig måte er et helt nødvendig redskap for god drift og evne til fornyelse og utvikling over tid. 6

7 Alta kommune er likevel i den gunstige situasjonen at; Realvekst i frie inntekter for 2014 (2,8 %) Høye frie inntekter gjennom inntektssystemet (bl.a. 140 mill i NN-midler) Gjeld litt over landsgjennomsnittet Et høyt driftsnivå Ikke akkumulerte underskudd fra tidligere år Etter rådmannens vurdering er det fullt mulig for Alta kommune å komme over i ei mer bærekraftig retning når det gjelder den økonomiske utviklingen. Sett opp mot kommunens totale økonomiske ressurser er innstrammingsbehovet på 3 % på kort sikt. Det som imidlertid ikke går lengre er å legge nye tiltak/tilbud oppå den strukturen kommunen har i dag. Fram til i dag har vi klart å omprioritere ressurser innenfor organisasjonen, som ikke har medført redusert kvalitet på tjenestetilbudet. I økonomiplanperioden vil sannsynligvis både ambisjonsnivået og kvaliteten på noen tjenester måtte justeres ned. Det kan bli ei stor utfordring å holde dagens tjenesteproduksjon innenfor alle områdene til Helse og sosial. Målsettingen må være å produsere tjenester som er innenfor lovens krav, samt sette realistiske kvalitetskrav på tjenester som skal produseres. Av hovedgrep som inngår i rådmannens forslag til budsjett 2014 og økonomiplanen for å oppnå økonomisk balanse, kan følgende nevnes: Nedleggelse av 3 skoler fra høsten 2014 Plan for omstrukturering av skolemønstret i sentral Alta i perioden Ny ressursfordelingsmodell for grunnskolen Nye kretsgrenser for grunnskolen Turnus/pleiefaktor innen bistand og omsorg Forsere arbeidet med å få på plass alternativer til de 3 minste sykehjemmene Videre utfasing av kommunalt renhold Ut over dette er det foreslått omprioriteringer/innstramninger innenfor de enkelte tjenesteområdene som i sin helhet går til å styrke budsjettrammene til Helse og sosial. Av økte inntekter foreslås det å justere opp gebyrnivået i forhold til byggesaksbehandling til selvkost. Rådmannen har i tillegg i budsjettdokumentet synliggjort at det ligger et stort inntektspotensial i å øke eiendomsskatten med 2 promille på boliger og 1,5 promille på næringseiendommer og verker og bruk. Til sammen vil dette utgjøre 26 mill. Det økonomiske opplegget for 2014 er meget stramt, men er samtidig både realistisk og gjennomførbart. Det vil være behov for stort fokus på økonomi gjennom hele Vi må allerede fra januar av ha fokus på nøktern drift, og holde igjen pengebruken der det er mulig. I og med at lønn er den aller viktigste nøkkelfaktoren for å lykkes, ønsker rådmannen å få på plass ei ordning med lederstøtte ute i virksomhetene. Mange store virksomheter ute i organisasjonen, og da særlig innenfor omsorg har for lite lederressurser. Vi klarer ikke å løse denne utfordringen ved å ansette flere medarbeidere på kort sikt, og må derfor bruke de ressursene som bl.a. finnes innenfor Fellestjenesten. De eksterne analysene bl.a. av Agenda Kaupang og Kostra viser at Alta kommune 7

8 bruker lite til administrasjon. Det må diskuteres om organisasjonen har nådd et punkt hvor lite administrativ ressursbruk medfører tap av inntekter/utgifter. Rådmannen fremmer et forholdsvis ekspansivt investeringsbudsjett for økonomiplanperioden. Dersom alle tiltakene gjennomføres vil rente og avdragsbelastningen øke betraktelig. I 2017 vil den øke med 22 mill utover nivået i Dette vil bli ei stor utfordring i forhold til driftsbudsjettet. Hvor mye vi kan investere vil avhenge av hvordan driften av Alta kommune utvikler seg de kommende årene. En betydelig andel av investeringsprosjektene må medføre effektiviseringsgevinster. Alta kommune må investere for å få en mer effektiv infrastruktur, samt for å møte fremtidig vekst. Det er lagt inn betydelige investeringsmidler innenfor grunnskole og omsorg. Kommunestyret skal vedta investeringsbudsjettet for Etter rådmannens vurdering må det gjøres justeringer senere i økonomiplanperioden, når Kommunestyret har gjort endelige valg vedrørende strukturelle tiltak. Det er i rådmannens forslag til investeringsbudsjett ikke lagt inn noen nye spille-/treningsflater ut over arealet i den gamle svømmehallen ved Alta ungdomsskole. Behovet for flere treningsflater er imidlertid betydelig. Det foreligger planer om nye spilleflater på østsiden (Elvebakken/Kaiskuru), ved Bul hallen samt utbygging av Finnmarkshallen. Det må kjøres en prosess frem mot Kommunestyrebehandlingen i desember vedrørende valg av alternativ. Det haster videre med å få en avklaring med Finnmark Fylkeskommune. Av alternativene er rådmannen av den oppfatning at et tilbygg ved Finnmarkshallen i samarbeid med fylkeskommunen vil være det beste. Dette gjelder både i forhold til byggekostnader og drift, samt at anlegget vil ha en god plassering i forhold til brukergruppene. Det er et økende behov for betydelig mellomfinansiering av idrettsanlegg (spillemidler) og andre infrastrukturprosjekt som boligfelt og industriområder. Rådmannen vil i løpet av 2014 ta initiativ til og i samarbeid med Kommunestyret å få på plass en form for handlingsregel når det gjelder nivået på kommunens gjeld, samt totale rente- og avdragsbelastning i driftsbudsjettet. Kommunikasjon med innbyggerne KS har vedtatt en ny digitaliseringsstrategi for kommuner og fylkeskommuner. Strategien fastsetter de viktigste satsningsområdene og målene for kommuner og fylkeskommuner i perioden Mål for digital dialog for kommuner: har nettbaserte tjenester for kommunikasjon med innbyggere og næringsliv, som tilfredsstiller krav til universell utforming har løsninger for sikker pålogging for innbyggeres tilgang til egne opplysninger via nettsidene har automatiserte prosesser der tjenesteområdene henger sammen har tatt i bruk sosiale medier for å fremme dialog, øke informasjonsspredning, krisekommunikasjon og for å styrke lokaldemokratiet har en gjennomtenkt språkbruk i de digitale kanalene 8

9 Alta kommune har vedtatt at det skal utarbeides en kommunal strategi innen IKT som tar utgangspunkt i KS sin digitaliseringsstrategi i Planstrategi Det er kommet en ny lov og forskrift som stiller krav til kommunene innen beredskap. I den kommunale planstrategien er det planlagt oppjustering av ROS analysen for Alta kommune, slik at kommunen er bedre rustet til å ivareta situasjoner hvor liv og helse står på spill. Alta kommune har de siste årene hatt stort fokus på beredskapsarbeidet for å bedre sikkerheten for våre innbyggere, samt ivareta innbyggerne i de tilfeller ulykker skjer. Dette arbeidet vil også ha fokus i kommende periode, bl.a. med trening i beredskap i form av øvelser. I tillegg pågår arbeidet med å utarbeide en ny Kommuneplan samfunnsdelen, områdeplan for Bukta, oppstart områdeplan for Bossekop, plan for kulturaktiviteter, implementering av Helse og sosialplanen m.fl. 9

10 2. Innstilling til Kommunestyret Forslag til vedtak Budsjett Det fremlagte forslag til budsjett for 2014 basert på økonomiplanforutsetningene, vedtas med samlet netto ramme til tjenesteområdene på kr Netto rammene fordeles slik mellom tjenesteområdene: Ramme POLITISK VIRKSOMHET RESERVER FELLES STØTTE SAMFUNNSUTVIKLING OPPVEKST OG KULTUR HELSE- OG SOSIAL NÆRINGSFONDS KULTUR DRIFT- OG UTBYGGING SELVKOSTOMRÅDET REVISJONEN HAVNEVESEN KIRKELIG FELLESRÅD Sum bevilgning tjenesteområder For at rammene skal være realistiske, må veksten begrenses. 3. Korsfjord, Leirbotn og Kåfjord skoler legges ned fra høsten Dette gir en innsparing på 3,925 millioner i 2014 og 9,418 millioner fra Innsparingene er innarbeidet i rammene til tjenesteområde 210 og Rammetilskudd og skatt er budsjettert med basis i regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett. Eventuelle endringer som følge av Stortingets budsjettbehandling innarbeides ved budsjettregulering. 5. Det avsettes netto 76,324 mill til dekning av renter og avdrag, og netto 2,884 mill til fond ut over den bruk og avsetning til fond som inngår i sektorenes rammer. 6. Det avsettes ikke driftsmidler til investering. 7. Investeringsrammen for 2014 fastsettes til 284,609 mill.kr. herav startlån på 40 mill.kr, avdrag på startlån 16,055 mill, og selvkostinvesteringer 27 millioner. 8. Alta kommunes skattøre for 2014 skal være lovens maksimumssatser. 9. I medhold av eiendomsskatteloven 2 og 3 skal følgende utskrivningsalternativer benyttes for skatteåret 2014: Den generelle skattesatsen som skal gjelde for de skattepliktige eiendommer settes til 5,5. 10

11 I medhold av eiendomsskatteloven 12 bokstav a differensieres satsene ved at den skattesats som skal gjelde for boliger og fritidseiendommer settes til 2. Takstvedtektene for eiendomsskatt i Alta kommune som vedtas i kommunestyret den i sak /13 videreføres. Skatten skrives ut i fire terminer, jf. eiendomsskatteloven 25 første ledd. I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav a fritas «Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten.» I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav c fritas nyoppførte bygninger som helt eller delvis brukes som bolig i 3 år, eller til kommunestyret endrer eller opphever fritaket. 10. Avgifter vedr. vann, avløp og renovasjon slamtømming og feiing fastesettes slik i følge selvkostberegningene: Pris 2014 ex mva % endring fra 2013 Vann abonnement 1399 kr 4 % Vann forbruk 6,22 kr/m³ 4 % Vann tilknytning kr 0 % Vannmåler Qn 2,5 326 kr 4 % Vannmåler Qn kr 4 % Vannmåler Dn kr 4 % Avløp abonnement kr 6 % Avløp forbruk 8,05 kr/m³ 6 % Avløp tilknytning kr 0 % Renovasjon 140 L 2878 kr 4 % Renovasjon 240 L 3194 kr 4 % Renovasjon 360 L 3641 kr 4 % Slamtømming bolig kr 12 % Slamtømming fritid kr 12 % Feiing 330kr 4 % 11

12 11. Foreldrebetaling i barnehagene er fastsatt av staten til kr per måned 12. Forslag til tilskuddssatser for 2014 i forbindelse med beregning av kommunalt tilskudd private barnehager: Små barn: Kr ,0 % = kr Store barn: Kr ,0 % = kr I forslaget er det lagt til grunn tilskuddssatser for 2013, oppjustert med 3,0 %. Oppjusteringen er i samsvar med kommunal deflator. Begrunnelse for å gjøre det på denne måten er at det i budsjett 2014 ikke ligger an til noen vesentlige endringer i kommunal barnehagedrift. 13. Prisen på parkering videreføres med 20 kroner per time inkl mva. 14. Gebyrene for plansaksbehandling og byggesaksbehandling økes med 9% for dekke opp deler av underdekningen i forhold til kostnaden med tjenesten 15. For alle andre avgifter/gebyrer/leier/tjenester økes satsene med 3,0 % dersom det ikke er fattet annet vedtak i løpet av 2.halvår Kommunestyret delegerer til Rådmannen å fordele virkningen av lønnsoppgjøret fra sektor 109 Reserver til de øvrige sektorer. 17. Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til de endringer som er beskrevet i de tekniske vedlegg til driftsbudsjettet. 18. I henhold til plan- og bygningslovens 11-2 rulleres handlingsdelen i kommuneplanens samfunnsdel i henhold til budsjettdokumentets kapittel 6. Formannskapet får fullmakt til å vedta tiltakene når de foreligger tidlig på nyåret Låneopptak. Kommunestyret vil med basis i investeringsbudsjettet for 2014 på i alt 284,609 mill.kr. delegere til rådmannen å foreta ordinære låneopptak på i alt 148,270 mill.kr. I tillegg kommer opptak av lån til videre utlån (formidlingslån) på 40 mill.kr. 20. Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til det fremlagte investeringsbudsjett med rådmannens merknader. 12

13 Forslag til vedtak Økonomiplan med handlingsdel Kommunestyret godkjenner at følgende budsjettforutsetninger legges til grunn i økonomiplanen med handlingsdel : 1. Frie inntekter (rammetilskudd/skatter) innarbeides basert på en befolkningsvekst på 1,4 % årlig i planperioden. Befolkningsveksten for hele landet forutsettes å bli 1,3 % årlig i planperioden. Befolkningsprognosen for Alta er basert på videreføring av faktisk vekst Befolkningsveksten for landet bygger på SSBs MMMM befolkningsframskriving fra Prognosen forutsier at vi får en sterkere befolkningsvekst enn landet i aldersgruppene 0-1 år, år og år. 2. Eiendomsskatt forutsettes å gi nominelt 47,7 millioner kroner årlig i planperioden. 3. I tråd med tildelingen for 2014 budsjetteres det ikke med skjønnsmidler i planperioden 4. På grunn av store investeringer og forventet økende rentenivå vil kommunale avgifter fortsette å øke mer enn lønns og prisstigning i årene Arbeidsgivers pensjonsandel er innarbeidet med ca 18,7 % for Vital, 12,2 % for Statens pensjonskasse, og 19,2 % for sykepleieordningen i KLP. Premieavvik i forhold til forventet langsiktig pensjonskostnad framføres etter reglene for føring av pensjonskostnader. 6. For at økonomiplanen skal være realistisk er det nødvendig å gjennomføre strukturtiltak i hele kommunens drift. Veksten i kommunens tilgjengelige ressurser gir ikke rom for å finansiere behovene til en voksende befolkning uten omstilling. 7. Renter og avdragsbelastning er innarbeidet med følgende renter på nye lån: 3,50 % i 2014 og 2015, 4% i 2016 og 5% i Siden vi har 57,6% av lånemassen på fast rente er det ikke satt av midler til rentebuffer. Nye lån tas opp med en gjennomsnittlig avdragstid på 30 år. 8. Investeringene i perioden beløper seg til totalt kr. Herav utlån til videreutlån 160 mill. kr, avdrag på lån til videreutlån 68,183 mill og selvkostinvesteringer 108 millioner kroner. 9. Fra 2014 inntektsføres momskompensasjon investeringer i investeringsregnskapet. Det overføres ingen driftsmidler til investering i planperioden. 10. Det forutsettes at staten dekker reell lønns og prisvekst i økonomiplanperioden. For omregning av renter og avdrag til faste 2014 priser forutsettes det at den gjennomsnittlige lønns og prisvekst i kommunen (kommunal deflator) blir på minimum 3 %. 11. Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til de endringer som er beskrevet i de tekniske vedlegg til driftsbudsjettet. 12. Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til det fremlagte investeringsbudsjett med rådmannens merknader. 13. Økonomiplanen er utarbeidet i faste 2014 priser. 13

14 3. Organisering Politisk struktur Alta kommune styres etter formannskapsmodellen. Dette er hovedmodell i kommuneloven og innebærer at formannskapet velges av kommunestyret etter partienes forholdsvise representasjon i kommunestyret. Kommunestyret (35 medlemmer) er kommunens øverste politiske organ. Kommunestyret gjør vedtak på vegne av kommunen så langt ikke annet følger av lov eller delegeringsvedtak. Laila Davidsen (H) er kommunens ordfører. Mandatfordelingen er per slik: Høyre 9, Fremskrittspartiet 4, Kystpartiet 4, Venstre 4, Kristelig folkeparti 1, Arbeiderpartiet 10, Sosialistisk venstreparti 3. 14

15 Formannskapet (11 medlemmer) utreder og avgir innstilling i de saker som skal behandles i kommunestyret, samt fatter vedtak i de saker hvor kommunestyret har delegert avgjørelsesmyndigheten til formannskapet. Formannskapet er organisert i følgende underutvalg: planutvalg, økonomiutvalg, og administrasjonsutvalg (inkl. 2 ansatte representanter). Alta kommune har tre hovedutvalg, jf. Kommunelovens 10: hovedutvalg for helse og sosial, hovedutvalg for oppvekst og kultur og hovedutvalg for næring, drift og miljø. Hovedutvalgene har også underliggende råd og utvalg. Delegasjon til formannskap, utvalg og råd er gitt i kommunens delegasjonsreglement vedtatt av kommunestyret 11.mars 2013 i sak 15/13. Administrativ struktur Alta kommune er administrativt organisert i en tonivåmodell med to beslutningsnivåer: Rådmannsnivået og virksomhetsnivået. Rådmannen er kommunens øverste administrative leder. Rådmannen leder arbeidet med å forberede saker for folkevalgte organer, og er ansvarlig for at disse er forsvarlig utredet. Rådmannen har videre ansvar for å gjennomføre og iverksette politiske vedtak. Rådmannens ansvar og myndighet er gitt i kommunens delegasjonsreglement vedtatt av kommunestyret 11.mars 2013 i sak 15/13. Rådmannens ledergruppe består av 4 kommunalledere og assisterende rådmann. Disse har rådmannens fullmakt innen sine ansvarsområder. Dette er nærmere beskrevet i rådmannens administrative delegasjon datert 5.april

16 Virksomhetslederne er ansvarlig for å lede sine respektive virksomheter, innen rammen av de fullmakter som er delegert fra kommunalleder. Dette innebærer at virksomhetsledere har den myndighet som er nødvendig for å sikre tjenesteområdets drift; både når det gjelder personell, økonomi og fag. Avdelingene ledes av avdelingsledere, også disse plassert i nivå 2 i modellen. Ansvarsforhold og myndighet for kommunens virksomhetsledere og avdelingsledere er beskrevet og definert i kommunens overordnede stillingsbeskrivelser. Eierstyring Alta kommune har opprettet egne selskaper og er interessent i selskaper sammen med andre instanser, privatpersoner og organisasjoner. Selskapene er opprettet for å utføre tjenester som kommunen har et ansvar for, og som videre tilbys egne innbyggere og næringslivet. Valg av selskapsform er vurdert og vedtatt av kommunestyret. Alta kommune s eierskapsmelding ble vedtatt av kommunestyret den Eierskapsmeldingen viser forskjellen mellom de ulike selskapsformene, hvilken eierstrategi det enkelte selskap her og størrelsen på eierskapet. Økonomiske overføringer til de selskapene som på kommunens vegne sørger for at lovpålagte eller kontraktsmessige forpliktelser ivaretas, er innarbeidet i økonomiplanen. Nedenfor vises en oversikt over de eierinteresser Alta kommune har, enten i form av KF, IKS, AS eller andre samarbeidsformer. 16

17 Interkommunalt samarbeid og selskap etter kommuneloven 27 Samarbeid i henhold til kontrakt (formløst samarbeid) Samarbeid med Loppa kommune innen landbruk Interkommunalt lærlingekontor Interkommunalt samarbeid etter kommuneloven 27 Alta Krisesenter (Alta og Loppa) Vest Finnmark Regionråd RSK Vertskommunesamarbeid etter kommuneloven 28 b og 28 c Ingen Kommunale foretak (KF) Alta Havn KF Interkommunale selskaper (IKS) Interkommunalt arkiv IKA Finnmark IKS Aurora Kino IKS Kusek IKS VEFAS IKS Aksjeselskap Allta Sami Giellaguovddas AS Alta Fiskeriservice AS Alta Idrettspark Alta Industribygg AS (Forvaltes av Alta Havn KF) Aksis Eiendom AS Origo Nord AS Nordlysbadet AS Nordlysattraksjonen AS Stiftelser Stiftelsen Utleieboliger Samvirkeforetak/ Andelslag A/L Alta Boligbyggerlag A/L Biblioteksentralen A/L Galvano Stans A/L Kvalfjord Vannverk A/L Langfjordbotn Samfunnshus A/L Leirbotn Samfunnshus Vefik IKS Verdensarvsenter for Bergkunst- Alta Museum IKS Den Nordenfjeldske Bykreditt forening Finnmark Enøksenter AS Finnmarkshallens Driftsselskap Hammerfest Turist AS Kommunekraft AS Komsa Parkering AS Northern Research institute Alta AS Sagat AS Alta bomselskap AS Stiftelsen Alta helsebad A/L Lerresfjord Grendehus A/L Student Samfunnshuset A/L Talvik Samfunnshus Nord Norsk Student og elevhjem KLP Egenkapitalinnskudd Alta Kraftlag Konsern/selskap i familie Aurora Kino IKS sine selskaper Vefas Retur AS 17

18 4. Budsjett og økonomiplan. Budsjettprosessen Alta kommune har en administrativt styrt budsjettprosess ved at rådmannen hvert år utarbeider forslag til budsjett og økonomiplan. Rådmannens endelige forslag presenteres for formannskapet i begynnelsen av november. Forslaget sendes også til hovedutvalg, eldreråd, rådet for funksjonshemmede og ungdomsrådet der disse inviteres til å komme med innspill. Til formannskapets møte i slutten av november foreligger de ulike innstillinger til vedtak evt. endring i forhold til rådmannens innstilling. Formannskapet legger deretter sitt forslag ut på høring i 14 dager før saken skal behandles i kommunestyret. De ulike innkomne forslag til justeringer av rådmannens forslag blir også offentliggjort samtidig. Til sist er det de folkevalgtes prioriteringer og vedtak i kommunestyret i desember som avgjør hva som blir Alta kommune s mål og rammer for de neste fire årene. Alta kommunes økonomiske utgangspunkt foran ny planperiode Det er mange utfordringer knyttet til at kommunene kan drive en rasjonell, mer langsiktig planlegging i forhold til å løse kommunens samfunnsoppgaver og ivareta en god økonomiforvaltning. De sikre pengeoverføringene fra staten kommer i dag bare ett og ett år ad gangen. Disse kommer hvert år i Statsbudsjettet som legges frem i oktober. Offentlig sektor er under press både mht. økonomi og hvilke oppgaver som skal utføres i offentlig regi vs. privat regi. Dette utfordrer enhver kommune på omstillingsevne og oppfinnsomhet mht. å finne nye løsninger og hele tiden opprettholde et visst økonomisk handlingsrom. Prosessen med å utarbeide budsjett for 2014 og økonomplan for perioden startet gjennom Kommunestyrets behandling av sak 61/13 Foreløpige budsjettrammer Saken synliggjorde at Alta kommunes økonomi var under sterkt press. For å fremme et budsjett og en økonomiplan i minimum balanse var innsparinger eller merinntekter på minimum 25,5 millioner i 2014 nødvendig. For å oppnå et netto driftsresultat på 3 % manglet man ca 43 millioner for 2014 med dagens driftsnivå. Foreløpige rammer for 2014 var utarbeidet på basis av de føringer som lå i vedtatt økonomiplan for , kommuneproposisjonen 2014, og vedtak i kommunestyret så langt i Prognosene for skatt og rammetilskudd etter kommuneproposisjonen 2014, ga Alta kommune ca. 15,4 millioner i økt skatt og rammetilskudd ut over det som lå i vedtatt økonomiplan. Foreløpige rammer var basert på denne prognosen. Økonomiplanen for forutsatte nedlegging av 4 skoler, med tilhørende innsparinger både i tjenesteområde for oppvekst og kultur og tjenesteområde for drift og utbygging. Til sammen kr. 9,5 million. Kommunestyret har vedtatt at ingen skoler skal legges ned. Dette har medført at disse innsparingene har blitt tilbakeført. Behovet for innsparinger er dermed en uløst oppgave ved 18

19 inngangen til nytt budsjettår. Rådmannen fremmer derfor ett nytt forslag om skolenedleggelser i sitt forslag til budsjett 2014 og økonomiplan med handlingsdel Økonomiske rammer og forutsetninger I økonomiplanen er driftsbudsjettet for perioden lagt frem i faste 2014-priser. Det er innarbeidet en årlig realvekst i frie inntekter basert på forventet befolkningsvekst. Investeringsbudsjettet er presentert i faste 2014-priser. De økonomiske rammene for økonomiplanen bygger på rammene fra vedtatt Økonomiplan , endringer som følge av statsbudsjett 2014, politiske vedtak om endringer, og rådmannens forslag til nye tiltak. Deflatoren (lønns- og prisvekst) for kommunesektoren er satt til 3 prosent. Det er lagt til grunn en lønnsvekst på 3,5 % og en prisvekst på 2 % i Endringene som følger av Statsbudsjett 2014 gir landets kommuner 320 mrd. kroner. Veksten på de frie inntektene for kommunene er på 4,3 mrd. kroner. For Alta kommune gir dette en økning i de frie inntektene på ca 63 millioner i forhold til anslag regnskap Av dette går vel 31 millioner til lønns og prisjustering av budsjettet, ca 7 millioner går til dekning av økning av pensjonskostnader ut over lønnsvekst, og ca 3,5 million går til finansiering av nye og/eller endrede oppgaver i følge statsbudsjettet. Den resterende vekst er i hovedsak brukt til å finansiere iverksatte, men ikke finansierte tiltak. Rådmannens vurdering er at det ikke er rom for økt aktivitet eller nye tiltak utover det som allerede er vedtatt gjennom Økonomiplan og enkeltsaker vedtatt etter dette. Inntektsveksten skal blant annet dekke: Økte pensjonskostnader Fullfinansiering av reformer Eldreomsorg med økt behov for nye heldøgnsplasser og ressurskrevende tjenester, lokalmedisinsk senter, utbygging av det forebyggende arbeidet og hjemmetjenester mv. Økte kostnader i forhold til å opprettholde målet om full barnehagedekning Utviklingen i de frie inntektene er avgjørende for kommunens økonomiske handlefrihet og utviklingen i tjenestetilbudet. De siste års omlegging av inntektssystemet har bidratt til endrede økonomiske rammebetingelser. Prognoser fra KS tilsier at kommunesektoren også i tiden fremover vil stå overfor utfordringer som begrenser det økonomiske handlingsrommet. Dette innebærer at det er nødvendig å ha fokus på effektivisering, omstilling og tilpasning av tjenesteproduksjonen til endrede rammebetingelser. Forutsetningene i dette handlingsprogrammet gjør at rådmannen mener det er nødvendig å foreslå innsparinger fra og med Det er lagt til grunn innsparinger på henholdsvis 17,5 mill i 2014, og 23 mill de neste årene i perioden. Innsparingene er innarbeidet i rådmannens budsjettforslag. Rådmannen har signalisert at målsettingen for arbeidet med budsjett 2014 har vært å legge fram et budsjettforslag i minimum balanse. Netto driftsresultat er slik i planperioden: 19

20 Netto driftsresultat Justering for selvkost Netto driftsresultat ex selvkost Netto driftsresultat % 0,11 % 0,85 % 0,57 % 0,92 % Justering for selvkost % 0,18 % 0,19 % 0,11 % 0,09 % Netto driftsresultat ex selvkost % 0,29 % 1,03 % 0,68 % 1,02 % Med et driftsbudsjett som har passert 1,5 milliarder, så balanserer kommunen på en økonomisk knivsegg. Vi setter av midler til bufferfond hvert år i planperioden, men ikke nok til at økonomien er friskmeldt. Kort om de store linjer i driftsbudsjettet: Vi kar lagt til grunn en forsiktig økning i rentenivå i planperioden. Se detaljer i vedlegg i dokumentets siste kapittel. Alle ordinære poster til kjøp av varer og tjenester er justert opp med forventet prisstigning på 2 %. Poster som skal dekke en kombinasjon av varer og lønn til ansatte er oppjustert med kommunal deflator 3 %. Alle gebyrer, og andre inntekter er i hovedsak oppjustert med 3 %. Det er lagt til grunn at lønnsveksten blir på 3,5 % i 2014, og det er avsatt midler til å dekke dette under 109 reserver. Der er det også satt av 7 millioner til økte pensjonskostnader, med utgangspunkt i statsbudsjettet varsel om økning av kommunesektorens pensjonskostnader med 1,75 milliarder ut over det som dekkes av deflator. Som varslet i forrige økonomiplan, så vokser gebyrene innenfor selvkost mer enn lønns og prisstigningen, på grunn av store investeringer. Tilknytningsgebyrene økes ikke. For en standard bolig på 120 m2 beregnes økningen samlet sett til 390 kroner (4,68%) Økning Økning % Feiing ,10 % Vann abonnement ,01 % Vann 120m ,18 % Avløp abonnement ,99 % Avløp 120 m ,94 % Renovasjon ,01 % Total ,68 % For abonnenter med slamtømming i stedet for avløp, vil prisen øke med 442 kroner (5,98%) fordi kostnadene til slamtømming, og dermed også prisen til brukerne, øker mer enn de øvrige kommunale avgiftene. 20

21 Driftsbudsjettet ØKONOMISK HOVEDOVERSIKT - DRIFT Regnskap 2012 Oppr bud 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Brukerbetaling (48 264) (48 963) (52 452) (52 374) (52 374) (52 374) Andre salgs og leieinntekter ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) Overføringer med krav til motytelse ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) Rammetilskudd ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) Andre statlige overføringer (36 478) (27 853) (31 122) (31 122) (31 122) (31 122) Andre overføringer (446) (259) (435) (435) (435) (435) Skatt på inntekt og formue ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) Eiendomsskatt (46 282) (44 000) (47 881) (46 486) (45 132) (43 818) Andre direkte og indirekte skatter (271) (200) (200) (200) (200) (200) SUM DRIFTSINNTEKTER ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj. inngår i komm.tj.prod Kjøp av tj. som erstatter komm.tj.prod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter SUM DRIFTSUTGIFTER BRUTTO DRIFTSRESULTAT (38 109) (42 404) (25 860) (45 871) (52 021) (65 974) Renteinntekter og utbytte (25 490) (22 350) (27 210) (28 210) (29 210) (30 210) Mottatte avdrag på utlån (366) 0 SUM EKSTERNE FINANSIERINGSINNTEKTER (25 856) (22 350) (27 210) (28 210) (29 210) (30 210) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdragsutgifter Utlån 0 SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER RESULTAT EKSTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Motpost avskrivninger (52 033) (49 958) (51 793) (52 457) (53 372) (54 430) NETTO DRIFTSRESULTAT (24 432) (8 882) (1 718) (13 200) (8 989) (14 643) Bruk av tidligere års regnskapsm. Mindreforbruk (17 095) Bruk av disposisjonsfond (847) Bruk av bundne fond (7 810) (2 350) (4 658) (4 938) (3 720) (3 761) SUM BRUK AV AVSETNINGER (25 752) (2 350) (4 658) (4 938) (3 720) (3 761) Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnskapsmessig merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond SUM AVSETNINGER REGNSKAPSMESSIG MERFORBRUK/MINDREFORBRUK (12 775) Driftsinntekter Gebyrer, brukerbetalinger og andre salgsinntekter I økonomplanen er det ikke lagt opp til økninger i brukerbetalinger og gebyrer utover det som følger av generell lønns- og prisvekst, selvkostkalkyler og lover og forskrifter. Unntaket er gebyrene for byggesaksbehandling og plansaksbehandling, her vil det bli foretatt en gjennomgang av selvkostberegningene, og gebyrene økes mer enn lønns og prisstigning for å dekke en større del av kostnaden ved tjenesten. 21

22 Utgangspunktet for all forvaltning er at innbyggerne ikke kan pålegges å yte til fellesskapet uten at dette er hjemlet i lov (legalitetsprinsippet). Der Alta kommune er forvalter eller eier av varer eller tjenester som innbyggerne er forpliktet til å benytte seg av, kreves det følgelig lovhjemmel for å kunne kreve betaling. Brukerbetaling i forhold til sykehjemsopphold, oppholdsbetaling i barnehager m.m. reguleres i henhold til de til enhver tid gjeldende lover, forskrifter og statsbudsjett. Selvkostområdene følger de føringer som er gitt i Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale tjenester. Selvkostområdene omfatter vann, avløp, slamtømming, renovasjon og feiing. For gebyrer innenfor VAR området foretar kommunen etterkalkulasjoner (selvkostregnskap). Dette besørger at inntektene ikke overstiger kommunens selvkost. Eventuelle overskudd eller underskudd føres mot fond. Innenfor selvkostområdene er de kommunale gebyrene foreslått økt slik for 2014: Avløp 6 % Vann 4 % Renovasjon 4 % Slam 12 % Feiing 4 % Maksimalpris for foreldrebetaling i barnehage er fastsatt av staten til kr 2360 per måned i Dette innebærer en realreduksjon på 45 kr/mnd, og tilsvarer kroner Små barn: Kr ,0 % = kr Store barn: Kr ,0 % = kr I forslaget er det lagt til grunn tilskuddssatser for 2013, oppjustert med 3,0 %. Oppjusteringen er i samsvar med kommunal deflator. Begrunnelse for å gjøre det på denne måten er at det i budsjett 2014 ikke ligger an til noen vesentlige endringer i kommunal barnehagedrift. Overføringer Overføringsinntekter har en budsjettramme på 167 mill. Her er sykelønnsrefusjon budsjettert med 49,2 mill, dette er på samme nivå som revidert budsjett I tillegg er momskompensasjon drift budsjettert her, med til sammen kr. 17,5 millioner. I denne posten inngår også en rekke tilskudd fra stat, fylkeskommune, andre kommuner og private, hvorav refusjon for utgifter til ressurskrevende tjenester er det største enkelttilskuddet. Merk at momskompensasjon fra investeringer flyttes fra drift til investering med virkning fra Dette utgjør 6,6 millioner i opprinnelig budsjett 2013 Skatt, rammetilskudd og andre overføringsinntekter Kommunenes inntektssystem består av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør sammen med momskompensasjon på landsbasis rundt 80 pst. av kommunesektorens samlede inntekter. Dette er inntekter som kommunene kan rå fritt over, uten andre føringer fra staten enn 22

23 gjeldende lover og regelverk. For 2014 er det lagt opp til en reell vekst i de frie inntektene på 1,7 % regnet ut fra anslått inntektsnivå i 2013 i revidert nasjonalbudsjett Innlemminger i rammetilskuddet for 2014: Videreføring av foreldrebetaling i barnehager Økt kommunal egenandel i statlige barneverninstitusjoner Statlig tilsyn med barn i fosterhjem Opptrapping av ikke-kommunale barnehager fra 92 % til 96 % Opptrapping mot to barnehageopptak (lovfestet rett til barnehageplass foreslås endret fra barn født før 1.9. til barn født før 1.11) Innføring av valgfag på 9. og 10. trinn For 2013 er prognosen for sum rammetilskudd og skatt beregnet til kr For 2014 er rammetilskudd og skatt beregnet til kr Dette medfører at vi får en økning i våre frie inntekter på 62,892 mill. Sum skatt og rammetilskudd: c Rammetilskudd Skatt Eiendomsskatt Totalt Rammetilskuddet er delt inn i flere ulike deler og for Alta kommune ser beregningen slik ut: Innbyggertilskudd Utgiftsutjevning INGAR (1 198) (1 213) (1 213) (1 213) (1 213) Saker særskilt fordeling Nord-Norges tilskudd Skjønn Andre Inntektsutjevning Sum rammetilskudd Innbyggertilskuddet Innbyggertilskuddet, inkludert utgiftsutjevningen, er basert på innbyggertall per 1. juli 2013 ( innbyggere). Innbyggertilskuddet blir i utgangspunktet fordelt mellom kommunene med ett likt beløp 23

24 per innbygger, deretter skjer det en omfordeling mellom kommunene gjennom utgiftsutjevningen på grunn av ulikheter i behovene i den enkelte kommune. Fordelingen i befolkningen ser per 1. juli 2012 og 1. juli 2013 slik ut: 0-1 år 2-5 år 6-15 år år år år år Over 90 år Oversikten viser at vi har økning i alle aldersgrupper med unntak av gruppen 6-15 år og de over 90 år. Utgiftsutjevningen over tid: Utgiftsutjevningen i kr Gjennomsnittlig beregnet utgiftsbehov per innbygger Kostnadsindexen 1,01 1,03 1,03 1,02 1,03 Det er store kostnadsforskjeller kommunene imellom når det gjelder produksjon av tjenestetilbud. Gjennom utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal kommunene i prinsippet få full kompensasjon for de kostnadsforskjellene de selv ikke kan påvirke. Det gjelder for eksempel aldersfordelingen, levekår og bosettingsmønster. Denne kompensasjonen skjer i praksis gjennom kostnadsnøkkelen, som består av ulike kriterier med vekter. Utgiftsutjevningen er en ren omfordeling det som blir trukket inn fra noen kommuner blir delt ut igjen til andre kommuner. Vår indeks tilsier at vi for 2014 har ett beregnet utgiftsbehov som ligger 3 % over landsgjennomsnittet. Det betyr at Alta kommune er en mer kostnadskrevende kommune å drive enn landsgjennomsnittet, og det blir vi kompensert for gjennom utgiftsutjevningen. Beregningen for Alta kommune viser at innbyggertilskuddet med utgiftsutjevningen øker fra 2013 til 2014 med 36,5 million. Videre i planperioden vil innbyggertilskuddet øke på grunn av befolkningsvekst, men på grunn av ulik vekst i forskjellige alderssegmenter i forhold til landet, så forventes utgiftsutjevningen å gå ned. Vi blir mer lik en gjennomsnittskommune over tid. Ingar Inntektsgarantiordningen tar utgangspunkt i endringen i totalt rammetilskudd på nasjonalt nivå, målt i kroner per innbygger, og er utformet slik at ingen skal ha en vekst i rammetilskuddet fra ett år til det neste som er lavere enn 300 kroner under beregnet vekst på landsbasis i kroner per innbygger. INGAR beregnes ut fra tallet på innbyggere per 1. juli Ordningen blir finansiert ved ett likt trekk per innbygger i alle kommunene. Endringer som blir omfattet av INGAR er systemendringer, innlemminger av øremerkede tilskudd, endring i regionalpolitiske tilskudd, endring i folketallet og sammensetninger, samt endringer i kriteriedata. Alta bidrar med 1,3 millioner til finansiering av ordningen i Nord-Norges tilskuddet Nord-Norges tilskuddet er ett særskilt regionalpolitisk virkemiddel. Tilskuddet skal bidra til å gi kommuner i Nord-Norge muligheter til å gi ett bedre tjenestetilbud enn kommuner ellers i landet. Tilskuddet skal også bidra til å gjøre det mulig med en høy sysselsetting i områder med et konjunkturavhengig næringsliv. Tilskuddet er beregnet ut fra en lik sats per innbygger, som blir differensiert mellom ulike geografiske områder. Satsene er prisjusterte og folketallet per 1. januar 24

25 2013 ligger til grunn. Kommuner i Finnmark har en langt høyere sats per innbygger enn de andre kommunene som mottar regionalpolitiske tilskudd, slik som kommuner i Troms, Nordland og Namdalen. Skjønn Skjønnstilskudd blir brukt for å kompensere for spesielle, lokale forhold som ikke blir fanget opp i den faste delen av inntektssystemet. Det er fylkesmannen i Finnmark som årlig fordeler skjønnsmidlene for kommunene i Finnmark. Alta kommune har hatt en relativt lav andel av midlene de siste årene. For 2014 blir ikke Alta kommune tildelt skjønnsmidler, denne forutsetningen er lagt til grunn for hele økonomiplanperioden. Inntektsutjevningen Inntektsutjevningen skal jevne ut forskjeller i skatteinntekter mellom kommunene. Det betyr at skattesvake kommuner, som Alta, som har skatteinntekter under landsgjennomsnittet, blir kompensert for 60 pst av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Kommuner med skatteinntekter under 90 pst av landsgjennomsnittet (som Alta) blir i tillegg kompensert for 35 pst av differansen mellom egne skatteinntekter og 90 pst av landsgjennomsnittet. Inntektsutjevningen for hver kommune blir beregnet fortløpende, og utbetales ti ganger i året, etter hvert som skatteinngangen er klar. Inntektsutjevningen blir betalt ut sammen med rammetilskuddet. Endelig fordeling av rammetilskuddet til kommunene vil ikke være klar før i februar 2014, når endelige skattetall er klar. Skatteinntekter Skatteinntekter Ovenstående tabell viser utviklingen i kommunens skatteinntekter. Alta kommune er en minsteinntektskommune og budsjetterer i henhold til prognosene i inntektssystemet. Statsbudsjettet beregner skatteinntekter og inntektsutjevning til kommunene basert på de siste befolkningstall de har tilgjengelige fra SSB, men for kommuner med befolkningsendring, så er ikke dette nødvendigvis riktige forutsetninger. Siden inntektsutjevningen faktisk blir beregnet på basis av innbyggertall 1.1. i budsjettåret, har rådmannen lagt prognose for dette til grunn. Det er forutsatt et folketall i Alta på per (økning på 270 fra ). Videre har rådmannen lagt til grunn at veksten i skatteinntekter både på landsplan og lokalt blir på 4,3 %. Dette er 1 prosentpoeng høyere enn i statsbudsjettet, men rådmannen mener dette er en realistisk forutsetning basert på forventet lønnsvekst på 3,5 % og befolkningsvekst på 1,3 %. Målt i skatteinntekter PER INNBYGGER forutsetter rådmannen en vekst på 3,0 %. Dette er 0,2 prosentpoeng høyere enn forutsetningen i statsbudsjettet. Bruk av prognose for faktisk befolkning , og justering av skattevekst medfører at rådmannen budsjetterer med 5 millioner mer fra skatt og inntektsutjevning til Alta kommune enn forutsetningen i statsbudsjett Eiendomsskatt Den eneste inntektskilden av betydning kommunen selv kan bestemme over er eiendomsskatten. Kommunestyret har vedtatt en skattelegging av verker og bruk med 5,5 promille og for øvrige 25

26 eiendommer 2 promille. Skattesatsen var sist vedtatt i Prognosen for eiendomsskatt i faste 2014 kroner for perioden utgjør: Eiendomsskatteinntekter Selv om signalene fra Kommunestyret er å ikke øke eiendomsskatten, vil rådmannen likevel synliggjøre de muligheter og det inntektspotensialet som ligger i det å øke skattesatsene. Boliger har i dag en skattesats på 2 promille. Ved å øke denne til 4 promille så vil dette gi Alta kommune en økt eiendomsskatt på 17,7 mill. Verker, bruk og næring har i dag en skattesats på 5,5 promille. Ved å øke denne til 7 promille så vil dette gi Alta kommune en økt eiendomsskatt på 8,2 mill. En økning av skattesatsene for eiendomsskatten vil kunne gi Alta kommune en inntektsøkning på totalt ca. 26 mill. Finansinntekter Renteinntektene forventes å øks, hovedsakelig på grunn av at vi låner ut 40 millioner i startlån hvert år. Renteinntekter fra kommunens ordinære likviditet vil videreføres, eller gå litt ned som følge av anstrengt likviditet og lavt netto driftsresultat. I hovedsak består finansinntektsposten av renter på kommunens bankinnskudd, samt renter av kraftfond, startlån, næringslån og utbytte. Driftsutgifter Lønns- og pensjonskostnadene Statsbudsjettet legger opp til en lønnsvekst på 3,5 prosent for Dette er også lagt til grunn ved beregning av lønnsvekst for Arbeidsgivers andel av pensjonskostnadene for 2014 er budsjettert med 18,69 prosent for hoveddelen av kommunens ansatte. Ansattes andel er på 2 prosent. Informasjonen fra kommunens pensjonsleverandører, tilsier høyere pensjonskostnader for I statsbudsjettet er det beregnet at kommunesektorens bokførte pensjonskostnader vil øke med 1,75 milliard ut over det som dekkes over lønns og prisstigning. Får Alta vil dette utgjøre ca 7 millioner. Dette er kostnader som må dekkes av den generelle økningen i de frie inntektene. Ny pensjonsdom i arbeidsretten medførte at Alta kommune fikk en pensjonsøkning på kr. 3,4 million fra og med Pensjonsdommen medførte at alle arbeidsgivere innenfor KS' tariffområde måtte sørge for at alle ansatte fra 21. juni 2013 ble innmeldt i tjenestepensjonsordningen og/eller opprettholdt sitt medlemskap i denne, uavhengig av hvilken stillingsstørrelse vedkommende hadde. Det betyr at alle ansatte, uansett stillingstørrelse nå er meldt inn i kommunens pensjonsordning. Tidligere var vilkåret for innmelding 14 timers gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid. Det er kommet en ny bestemmelse om uønsket deltid i arbeidsmiljølovens 14-4a og 14-4b som trer i kraft fra Den nye bestemmelsen sier at deltidsansatte som de siste 12 måneder jevnlig har arbeidet utover avtalt arbeidstid, har rett til stilling tilsvarende faktisk arbeidstid i denne 26