SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte. den kl. 10:00. i møterom Formannskapssalen.

Transkript

1 SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Formannskapet har møte den kl. 10:00 i møterom Formannskapssalen. Eventuelle forfall meldes til tlf eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 122/17 17/4438 BUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL /17 17/3950 DRIFTSMIDLER 2018 ÁLTTÁ SÁMI GIELLAGUOVDDÁS AS 124/17 17/4351 FLYTTING AV HOVEDVANNLEDNING PÅ ALTA SENTRUM 125/17 17/4178 TILSTANDSRAPPORTEN GRUNNSKOLENE /17 17/4509 RAPPORT LÆRINGSMILJØARBEID 127/17 16/5524 REGULERING AV FESTEAVGIFT I HENHOLD TIL VERDIGRUNNLAG Alta kommune ALTA Tlf

2 Side 2 av /17 17/3683 HØRING - ENDRING AV FORSKRIFT OM KJØRING UT AV SKUTERLØYPER PÅ ISLAGT VANN 129/17 17/4657 BOSETTING AV FLYKTNINGER I /17 16/173 POLITISKE VERV - PERMISJONSSØKNAD - MIRIAM AKKOUCHE 131/17 16/173 POLITISKE VERV - SØKNAD OM FRITAK - KJETIL KRISTENSEN 132/17 17/4421 GLØD EXPLORER AS - SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING 133/17 17/3395 Unntatt offentlig ofl 23 Ofl 23 FORBEREDELSER - UTBYGGINGSAVTALE Ettersendes: Sak: Felles vara liste for posisjon Hovedutvalget for oppvekst og kultur. Sak 133/17 er unn. Off. Medlemmer av utvalget kan hente saksdokumentene hos Politisk Sekretariat. Vedlagt: Søknad om driftstilskudd for drift av SarvesAlta alpinsenter og klatrepark Søknad om støtte v/olympiatoppen Nord-Norge

3 Side 3 av 57 Alta Monica Nielsen Leder Gro Anita Parken Sekretær Dette dokumentet er elektronisk godkjent og derfor uten underskrift.

4 Sak 122/17 BUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL Saksbehandler: Monika Olsen Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 17/4438 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret /17 Formannskapet /17 Administrasjonsutvalget /17 Hovedutvalg for næring,drift og miljø /17 Hovedutvalg for oppvekst og kultur /17 Hovedutvalg for helse- og sosial /17 Rådet for likestilling av funksjonshemmede /17 Eldrerådet /17 Arbeidsmiljøutvalget / Ungdomsrådet Administrasjonens innstilling: 1. Det fremlagte forslag til budsjett for 2018 basert på økonomiplanforutsetningene, vedtas med samlet netto ramme til tjenesteområdene på kr Netto rammene fordeles slik mellom tjenesteområdene: RAMME Regnskap 2016 Oppr budsjett Sum POLITISK VIRKSOMHET Sum RESERVER Sum FELLESTJENESTENE Sum SAMFUNNSUTVIKLING Sum OPPVEKST OG KULTUR Sum HELSE- OG SOSIAL Sum NÆRINGSFONDS Sum DRIFT- OG UTBYGGING Sum SELVKOSTOMRÅDET Sum REVISJONEN Sum HAVNEVESEN Sum KIRKELIG FELLESRÅD Sum SKATTER OG RAMMETILSKUDD Sum RENTER OG AVDRAG Sum TIDL.ÅRS MER-/MINDREFORBRUK Sum FONDS Sum AVSKRIVNINGER Sum ÅRETS DRIFTSRESULTAT Rammetilskudd og skatt er budsjettert med basis i regjeringens forslag til statsbudsjett. Eventuelle endringer som følge av Stortingets budsjettbehandling innarbeides ved budsjettregulering. 4. Det avsettes netto 95,6 millioner kroner til dekning av renter og avdrag. 0,935 mill. til avsetning av renter til kraft og næringsfond og andre fond, og 21,383 mill. til disposisjonsfond. Side 4 av 57

5 Sak 122/17 5. Det avsettes ikke driftsmidler til investering. 6. Det avsettes 47,9 mill. kr. til bufferfond i planperioden. 7. Investeringsrammen (finansieringsbehovet i skjema 2A) for 2018 fastsettes til 605,353 mill. kr., herav startlån på 40 mill. kr., avdrag på startlån 20,048 mill. kr., og selvkostinvesteringer 35,5 mill. kr. 8. Alta kommunes skattøre for 2018 skal være lovens maksimumssatser. 9. I medhold av eiendomsskatteloven 2 og 3 skal følgende utskrivningsalternativer benyttes for skatteåret 2018: Faste eiendommer i hele kommunen - Den generelle skattesatsen som skal gjelde for de skattepliktige eiendommer settes til 6. - I medhold av eiendomsskatteloven 12 bokstav a differensieres satsene ved at den skattesats som skal gjelde for boliger og fritidseiendommer settes til 2. - Takstvedtektene for eiendomsskatt i Alta kommune, vedtatt i sak 127/2016 i kommunestyret den , videreføres. - Skatten skrives ut i fire terminer, jf. eiendomsskatteloven 25 første ledd. - I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav a fritas «Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten.» - I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav c fritas nyoppførte bygninger i 3 år, når de helt eller delvis brukes som bolig, eller til kommunestyret endrer eller opphever fritaket. 10. Avgifter vedr. vann, avløp og renovasjon slamtømming og feiing fastsettes slik i følge selvkostberegningene: Årlig økning 2018 Vann 6,00 % Avløp 2,00 % Slam 0,00 % Renovasjon 13,00 % Feiing 6,00 % 11. Gebyrene for plansaksbehandling, byggesaksbehandling, og matrikkelloven økes med 2,6 %. 12. Foreldrebetaling i barnehagene fastsettes til statens maksimalsatser. Regjeringens forslag er en økning fra 2730 kr kr. pr. mnd. 13. Foreldrebetalingen i SFO prisjusteres med 2,6 %. 14. Tilskuddssatsene for private barnehager er beregnet slik: Side 5 av 57

6 Sak 122/17 Små barn: Kr pr. heltidsplass Store barn: Kr pr. heltidsplass 15. Prisen på parkering videreføres med 20 kroner per time inkl. mva. 16. For alle andre avgifter/gebyrer/leier/tjenester økes satsene med 2,6 % dersom det ikke er fattet annet vedtak i løpet av 2.halvår Prisen for kjøp av kommunale boligtomter reguleres årlig med % vis økning tilsvarende andre avgifter/gebyrer/leier/tjenester, dersom det ikke er fattet annet vedtak i løpet av 2 halvår Kommunestyret delegerer til Rådmannen å fordele virkningen av lønnsoppgjøret fra sektor 109 Reserver til de øvrige sektorer. Helårsvirkning av lønnsendringer som avtales i 2017, men som ikke rakk å bli med i Rådmannens budsjettforslag innarbeides i opprinnelig budsjett Rådmannen gis fullmakt til å detaljere budsjettene ytterligere innenfor rammen til hvert tjenesteområde. 20. Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til de endringer som er beskrevet i de tekniske vedlegg til driftsbudsjettet. 21. I henhold til plan- og bygningslovens 11-2 rulleres handlingsdelen i kommuneplanens samfunnsdel i henhold til budsjettdokumentets kapittel Låneopptak. Kommunestyret vil med basis i investeringsbudsjettet for 2018 delegere til rådmannen å foreta ordinære låneopptak på 424,814 mill.kr. Dette inkluderer opptak av startlån på 40 mill.kr. 23. Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til det fremlagte investeringsbudsjett med rådmannens merknader. Kommunestyret godkjenner at følgende budsjettforutsetninger legges til grunn i økonomiplanen med handlingsdel : 24. Frie inntekter (rammetilskudd/skatter) innarbeides basert på en befolkningsvekst tilsvarende SSB sin befolkningsframskriving. 25. Arbeidsgivers pensjonsandel er innarbeidet med 18,41 % for KLP, 11,15 % for Statens pensjonskasse, og 19,2 % for sykepleierordningen i KLP. Premieavvik i forhold til forventet langsiktig pensjonskostnad framføres etter reglene for føring av pensjonskostnader. 26. For at økonomiplanen skal være realistisk er det nødvendig å gjennomføre strukturtiltak i hele kommunens drift. Veksten i kommunens tilgjengelige ressurser gir ikke rom for å finansiere behovene til en voksende befolkning uten omstilling. Side 6 av 57

7 Sak 122/ Renter og avdragsbelastning er innarbeidet med følgende forutsetninger: Lån med flytende rente videreføres med eksisterende rentebetingelser, Kommunalbanken 1,5 % og KLP 1,8 %. Lån med rentebinding videreføres med den rente som er på det enkelte lån. Nye lån er forutsatt tatt opp slik at det gir 4 måneder rentebelastning, og ingen avdrag det året lånet tas opp. 28. Investeringene i perioden beløper seg til totalt millioner kroner. Herav utlån 160 mill., selvkostinvesteringer 142 mill. kr. 29. Det forutsettes at staten dekker reell lønns og prisvekst i økonomiplanperioden. 30. Økonomiplanen er utarbeidet i faste 2018 priser. Tidligere behandlinger: Hovedutvalg for næring,drift og miljøs behandling den : Behandling: Habilitetsvurdering: Siv-Kristin Ryeng ble erklært inhabil i pkt 21 og fratrådte møtet under voteringen av punktet. Saken enstemmig vedtatt tatt til orientering. Hovedutvalg for næring,drift og miljøs vedtak den : 1. Det fremlagte forslag til budsjett for 2018 basert på økonomiplanforutsetningene, vedtas med samlet netto ramme til tjenesteområdene på kr Netto rammene fordeles slik mellom tjenesteområdene: RAMME Regnskap 2016 Oppr budsjett Sum POLITISK VIRKSOMHET Sum RESERVER Sum FELLESTJENESTENE Sum SAMFUNNSUTVIKLING Sum OPPVEKST OG KULTUR Sum HELSE- OG SOSIAL Sum NÆRINGSFONDS Sum DRIFT- OG UTBYGGING Sum SELVKOSTOMRÅDET Sum REVISJONEN Sum HAVNEVESEN Sum KIRKELIG FELLESRÅD Sum SKATTER OG RAMMETILSKUDD Sum RENTER OG AVDRAG Sum TIDL.ÅRS MER-/MINDREFORBRUK Sum FONDS Sum AVSKRIVNINGER Sum ÅRETS DRIFTSRESULTAT Rammetilskudd og skatt er budsjettert med basis i regjeringens forslag til statsbudsjett. Eventuelle endringer som følge av Stortingets budsjettbehandling innarbeides ved budsjettregulering. 4. Det avsettes netto 95,6 millioner kroner til dekning av renter og avdrag. 0,935 mill. til avsetning av renter til kraft og næringsfond og andre fond, og 21,383 mill. til disposisjonsfond. Side 7 av 57

8 Sak 122/17 5. Det avsettes ikke driftsmidler til investering. 6. Det avsettes 47,9 mill. kr. til bufferfond i planperioden. 7. Investeringsrammen (finansieringsbehovet i skjema 2A) for 2018 fastsettes til 605,353 mill. kr., herav startlån på 40 mill. kr., avdrag på startlån 20,048 mill. kr., og selvkostinvesteringer 35,5 mill. kr. 8. Alta kommunes skattøre for 2018 skal være lovens maksimumssatser. 9. I medhold av eiendomsskatteloven 2 og 3 skal følgende utskrivningsalternativer benyttes for skatteåret 2018: Faste eiendommer i hele kommunen - Den generelle skattesatsen som skal gjelde for de skattepliktige eiendommer settes til 6. - I medhold av eiendomsskatteloven 12 bokstav a differensieres satsene ved at den skattesats som skal gjelde for boliger og fritidseiendommer settes til 2. - Takstvedtektene for eiendomsskatt i Alta kommune, vedtatt i sak 127/2016 i kommunestyret den , videreføres. - Skatten skrives ut i fire terminer, jf. eiendomsskatteloven 25 første ledd. - I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav a fritas «Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten.» - I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav c fritas nyoppførte bygninger i 3 år, når de helt eller delvis brukes som bolig, eller til kommunestyret endrer eller opphever fritaket. 10. Avgifter vedr. vann, avløp og renovasjon slamtømming og feiing fastsettes slik i følge selvkostberegningene: Årlig økning 2018 Vann 6,00 % Avløp 2,00 % Slam 0,00 % Renovasjon 13,00 % Feiing 6,00 % 11. Gebyrene for plansaksbehandling, byggesaksbehandling, og matrikkelloven økes med 2,6 %. 12. Foreldrebetaling i barnehagene fastsettes til statens maksimalsatser. Regjeringens forslag er en økning fra 2730 kr kr. pr. mnd. 13. Foreldrebetalingen i SFO prisjusteres med 2,6 %. Side 8 av 57

9 Sak 122/ Tilskuddssatsene for private barnehager er beregnet slik: Små barn: Kr pr. heltidsplass Store barn: Kr pr. heltidsplass 15. Prisen på parkering videreføres med 20 kroner per time inkl. mva. 16. For alle andre avgifter/gebyrer/leier/tjenester økes satsene med 2,6 % dersom det ikke er fattet annet vedtak i løpet av 2.halvår Prisen for kjøp av kommunale boligtomter reguleres årlig med % vis økning tilsvarende andre avgifter/gebyrer/leier/tjenester, dersom det ikke er fattet annet vedtak i løpet av 2 halvår Kommunestyret delegerer til Rådmannen å fordele virkningen av lønnsoppgjøret fra sektor 109 Reserver til de øvrige sektorer. Helårsvirkning av lønnsendringer som avtales i 2017, men som ikke rakk å bli med i Rådmannens budsjettforslag innarbeides i opprinnelig budsjett Rådmannen gis fullmakt til å detaljere budsjettene ytterligere innenfor rammen til hvert tjenesteområde. 20. Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til de endringer som er beskrevet i de tekniske vedlegg til driftsbudsjettet. 21. I henhold til plan- og bygningslovens 11-2 rulleres handlingsdelen i kommuneplanens samfunnsdel i henhold til budsjettdokumentets kapittel Låneopptak. Kommunestyret vil med basis i investeringsbudsjettet for 2018 delegere til rådmannen å foreta ordinære låneopptak på 424,814 mill.kr. Dette inkluderer opptak av startlån på 40 mill.kr. 23. Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til det fremlagte investeringsbudsjett med rådmannens merknader. Kommunestyret godkjenner at følgende budsjettforutsetninger legges til grunn i økonomiplanen med handlingsdel : 24. Frie inntekter (rammetilskudd/skatter) innarbeides basert på en befolkningsvekst tilsvarende SSB sin befolkningsframskriving. 25. Arbeidsgivers pensjonsandel er innarbeidet med 18,41 % for KLP, 11,15 % for Statens pensjonskasse, og 19,2 % for sykepleierordningen i KLP. Premieavvik i forhold til forventet langsiktig pensjonskostnad framføres etter reglene for føring av pensjonskostnader. 26. For at økonomiplanen skal være realistisk er det nødvendig å gjennomføre strukturtiltak i hele kommunens drift. Veksten i kommunens tilgjengelige ressurser gir ikke rom for å finansiere behovene til en voksende befolkning uten omstilling. Side 9 av 57

10 Sak 122/ Renter og avdragsbelastning er innarbeidet med følgende forutsetninger: Lån med flytende rente videreføres med eksisterende rentebetingelser, Kommunalbanken 1,5 % og KLP 1,8 %. Lån med rentebinding videreføres med den rente som er på det enkelte lån. Nye lån er forutsatt tatt opp slik at det gir 4 måneder rentebelastning, og ingen avdrag det året lånet tas opp. 28. Investeringene i perioden beløper seg til totalt millioner kroner. Herav utlån 160 mill., selvkostinvesteringer 142 mill. kr. 29. Det forutsettes at staten dekker reell lønns og prisvekst i økonomiplanperioden. 30. Økonomiplanen er utarbeidet i faste 2018 priser. Hovedutvalg for oppvekst og kulturs behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for oppvekst og kulturs vedtak den : 1. Det fremlagte forslag til budsjett for 2018 basert på økonomiplanforutsetningene, vedtas med samlet netto ramme til tjenesteområdene på kr Netto rammene fordeles slik mellom tjenesteområdene: RAMME Regnskap 2016 Oppr budsjett Sum POLITISK VIRKSOMHET Sum RESERVER Sum FELLESTJENESTENE Sum SAMFUNNSUTVIKLING Sum OPPVEKST OG KULTUR Sum HELSE- OG SOSIAL Sum NÆRINGSFONDS Sum DRIFT- OG UTBYGGING Sum SELVKOSTOMRÅDET Sum REVISJONEN Sum HAVNEVESEN Sum KIRKELIG FELLESRÅD Sum SKATTER OG RAMMETILSKUDD Sum RENTER OG AVDRAG Sum TIDL.ÅRS MER-/MINDREFORBRUK Sum FONDS Sum AVSKRIVNINGER Sum ÅRETS DRIFTSRESULTAT Rammetilskudd og skatt er budsjettert med basis i regjeringens forslag til statsbudsjett. Eventuelle endringer som følge av Stortingets budsjettbehandling innarbeides ved budsjettregulering. 4. Det avsettes netto 95,6 millioner kroner til dekning av renter og avdrag. 0,935 mill. til avsetning av renter til kraft og næringsfond og andre fond, og 21,383 mill. til disposisjonsfond. 5. Det avsettes ikke driftsmidler til investering. 6. Det avsettes 47,9 mill. kr. til bufferfond i planperioden. Side 10 av 57

11 Sak 122/17 7. Investeringsrammen (finansieringsbehovet i skjema 2A) for 2018 fastsettes til 605,353 mill. kr., herav startlån på 40 mill. kr., avdrag på startlån 20,048 mill. kr., og selvkostinvesteringer 35,5 mill. kr. 8. Alta kommunes skattøre for 2018 skal være lovens maksimumssatser. 9. I medhold av eiendomsskatteloven 2 og 3 skal følgende utskrivningsalternativer benyttes for skatteåret 2018: Faste eiendommer i hele kommunen - Den generelle skattesatsen som skal gjelde for de skattepliktige eiendommer settes til 6. - I medhold av eiendomsskatteloven 12 bokstav a differensieres satsene ved at den skattesats som skal gjelde for boliger og fritidseiendommer settes til 2. - Takstvedtektene for eiendomsskatt i Alta kommune, vedtatt i sak 127/2016 i kommunestyret den , videreføres. - Skatten skrives ut i fire terminer, jf. eiendomsskatteloven 25 første ledd. - I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav a fritas «Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten.» - I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav c fritas nyoppførte bygninger i 3 år, når de helt eller delvis brukes som bolig, eller til kommunestyret endrer eller opphever fritaket. 10. Avgifter vedr. vann, avløp og renovasjon slamtømming og feiing fastsettes slik i følge selvkostberegningene: Årlig økning 2018 Vann 6,00 % Avløp 2,00 % Slam 0,00 % Renovasjon 13,00 % Feiing 6,00 % 11. Gebyrene for plansaksbehandling, byggesaksbehandling, og matrikkelloven økes med 2,6 %. 12. Foreldrebetaling i barnehagene fastsettes til statens maksimalsatser. Regjeringens forslag er en økning fra 2730 kr kr. pr. mnd. 13. Foreldrebetalingen i SFO prisjusteres med 2,6 %. 14. Tilskuddssatsene for private barnehager er beregnet slik: Små barn: Kr pr. heltidsplass Store barn: Kr pr. heltidsplass 15. Prisen på parkering videreføres med 20 kroner per time inkl. mva. Side 11 av 57

12 Sak 122/ For alle andre avgifter/gebyrer/leier/tjenester økes satsene med 2,6 % dersom det ikke er fattet annet vedtak i løpet av 2.halvår Prisen for kjøp av kommunale boligtomter reguleres årlig med % vis økning tilsvarende andre avgifter/gebyrer/leier/tjenester, dersom det ikke er fattet annet vedtak i løpet av 2 halvår Kommunestyret delegerer til Rådmannen å fordele virkningen av lønnsoppgjøret fra sektor 109 Reserver til de øvrige sektorer. Helårsvirkning av lønnsendringer som avtales i 2017, men som ikke rakk å bli med i Rådmannens budsjettforslag innarbeides i opprinnelig budsjett Rådmannen gis fullmakt til å detaljere budsjettene ytterligere innenfor rammen til hvert tjenesteområde. 20. Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til de endringer som er beskrevet i de tekniske vedlegg til driftsbudsjettet. 21. I henhold til plan- og bygningslovens 11-2 rulleres handlingsdelen i kommuneplanens samfunnsdel i henhold til budsjettdokumentets kapittel Låneopptak. Kommunestyret vil med basis i investeringsbudsjettet for 2018 delegere til rådmannen å foreta ordinære låneopptak på 424,814 mill.kr. Dette inkluderer opptak av startlån på 40 mill.kr. 23. Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til det fremlagte investeringsbudsjett med rådmannens merknader. Kommunestyret godkjenner at følgende budsjettforutsetninger legges til grunn i økonomiplanen med handlingsdel : 24. Frie inntekter (rammetilskudd/skatter) innarbeides basert på en befolkningsvekst tilsvarende SSB sin befolkningsframskriving. 25. Arbeidsgivers pensjonsandel er innarbeidet med 18,41 % for KLP, 11,15 % for Statens pensjonskasse, og 19,2 % for sykepleierordningen i KLP. Premieavvik i forhold til forventet langsiktig pensjonskostnad framføres etter reglene for føring av pensjonskostnader. 26. For at økonomiplanen skal være realistisk er det nødvendig å gjennomføre strukturtiltak i hele kommunens drift. Veksten i kommunens tilgjengelige ressurser gir ikke rom for å finansiere behovene til en voksende befolkning uten omstilling. 27. Renter og avdragsbelastning er innarbeidet med følgende forutsetninger: Lån med flytende rente videreføres med eksisterende rentebetingelser, Kommunalbanken 1,5 % og KLP 1,8 %. Lån med rentebinding videreføres med den rente som er på det enkelte lån. Nye lån er forutsatt tatt opp slik at det gir 4 måneder rentebelastning, og ingen avdrag det året lånet tas opp. Side 12 av 57

13 Sak 122/ Investeringene i perioden beløper seg til totalt millioner kroner. Herav utlån 160 mill., selvkostinvesteringer 142 mill. kr. 29. Det forutsettes at staten dekker reell lønns og prisvekst i økonomiplanperioden. 30. Økonomiplanen er utarbeidet i faste 2018 priser. Hovedutvalg for helse- og sosials behandling den : Behandling: Orientering fra administrasjon v/john Helland, der dem går inn med konkrete tiltak i 7 avdelinger. HUHS har stor tiltro til at disse tiltakene gir positive ringvirkninger. Saken tatt til orientering. Hovedutvalg for helse- og sosials vedtak den : 1. Det fremlagte forslag til budsjett for 2018 basert på økonomiplanforutsetningene, vedtas med samlet netto ramme til tjenesteområdene på kr Netto rammene fordeles slik mellom tjenesteområdene: RAMME Regnskap 2016 Oppr budsjett Sum POLITISK VIRKSOMHET Sum RESERVER Sum FELLESTJENESTENE Sum SAMFUNNSUTVIKLING Sum OPPVEKST OG KULTUR Sum HELSE- OG SOSIAL Sum NÆRINGSFONDS Sum DRIFT- OG UTBYGGING Sum SELVKOSTOMRÅDET Sum REVISJONEN Sum HAVNEVESEN Sum KIRKELIG FELLESRÅD Sum SKATTER OG RAMMETILSKUDD Sum RENTER OG AVDRAG Sum TIDL.ÅRS MER-/MINDREFORBRUK Sum FONDS Sum AVSKRIVNINGER Sum ÅRETS DRIFTSRESULTAT Rammetilskudd og skatt er budsjettert med basis i regjeringens forslag til statsbudsjett. Eventuelle endringer som følge av Stortingets budsjettbehandling innarbeides ved budsjettregulering. 4. Det avsettes netto 95,6 millioner kroner til dekning av renter og avdrag. 0,935 mill. til avsetning av renter til kraft og næringsfond og andre fond, og 21,383 mill. til disposisjonsfond. 5. Det avsettes ikke driftsmidler til investering. 6. Det avsettes 47,9 mill. kr. til bufferfond i planperioden. Side 13 av 57

14 Sak 122/17 7. Investeringsrammen (finansieringsbehovet i skjema 2A) for 2018 fastsettes til 605,353 mill. kr., herav startlån på 40 mill. kr., avdrag på startlån 20,048 mill. kr., og selvkostinvesteringer 35,5 mill. kr. 8. Alta kommunes skattøre for 2018 skal være lovens maksimumssatser. 9. I medhold av eiendomsskatteloven 2 og 3 skal følgende utskrivningsalternativer benyttes for skatteåret 2018: Faste eiendommer i hele kommunen - Den generelle skattesatsen som skal gjelde for de skattepliktige eiendommer settes til 6. - I medhold av eiendomsskatteloven 12 bokstav a differensieres satsene ved at den skattesats som skal gjelde for boliger og fritidseiendommer settes til 2. - Takstvedtektene for eiendomsskatt i Alta kommune, vedtatt i sak 127/2016 i kommunestyret den , videreføres. - Skatten skrives ut i fire terminer, jf. eiendomsskatteloven 25 første ledd. - I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav a fritas «Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten.» - I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav c fritas nyoppførte bygninger i 3 år, når de helt eller delvis brukes som bolig, eller til kommunestyret endrer eller opphever fritaket. 10. Avgifter vedr. vann, avløp og renovasjon slamtømming og feiing fastsettes slik i følge selvkostberegningene: Årlig økning 2018 Vann 6,00 % Avløp 2,00 % Slam 0,00 % Renovasjon 13,00 % Feiing 6,00 % 11. Gebyrene for plansaksbehandling, byggesaksbehandling, og matrikkelloven økes med 2,6 %. 12. Foreldrebetaling i barnehagene fastsettes til statens maksimalsatser. Regjeringens forslag er en økning fra 2730 kr kr. pr. mnd. 13. Foreldrebetalingen i SFO prisjusteres med 2,6 %. 14. Tilskuddssatsene for private barnehager er beregnet slik: Små barn: Kr pr. heltidsplass Store barn: Kr pr. heltidsplass 15. Prisen på parkering videreføres med 20 kroner per time inkl. mva. Side 14 av 57

15 Sak 122/ For alle andre avgifter/gebyrer/leier/tjenester økes satsene med 2,6 % dersom det ikke er fattet annet vedtak i løpet av 2.halvår Prisen for kjøp av kommunale boligtomter reguleres årlig med % vis økning tilsvarende andre avgifter/gebyrer/leier/tjenester, dersom det ikke er fattet annet vedtak i løpet av 2 halvår Kommunestyret delegerer til Rådmannen å fordele virkningen av lønnsoppgjøret fra sektor 109 Reserver til de øvrige sektorer. Helårsvirkning av lønnsendringer som avtales i 2017, men som ikke rakk å bli med i Rådmannens budsjettforslag innarbeides i opprinnelig budsjett Rådmannen gis fullmakt til å detaljere budsjettene ytterligere innenfor rammen til hvert tjenesteområde. 20. Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til de endringer som er beskrevet i de tekniske vedlegg til driftsbudsjettet. 21. I henhold til plan- og bygningslovens 11-2 rulleres handlingsdelen i kommuneplanens samfunnsdel i henhold til budsjettdokumentets kapittel Låneopptak. Kommunestyret vil med basis i investeringsbudsjettet for 2018 delegere til rådmannen å foreta ordinære låneopptak på 424,814 mill.kr. Dette inkluderer opptak av startlån på 40 mill.kr. 23. Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til det fremlagte investeringsbudsjett med rådmannens merknader. Kommunestyret godkjenner at følgende budsjettforutsetninger legges til grunn i økonomiplanen med handlingsdel : 24. Frie inntekter (rammetilskudd/skatter) innarbeides basert på en befolkningsvekst tilsvarende SSB sin befolkningsframskriving. 25. Arbeidsgivers pensjonsandel er innarbeidet med 18,41 % for KLP, 11,15 % for Statens pensjonskasse, og 19,2 % for sykepleierordningen i KLP. Premieavvik i forhold til forventet langsiktig pensjonskostnad framføres etter reglene for føring av pensjonskostnader. 26. For at økonomiplanen skal være realistisk er det nødvendig å gjennomføre strukturtiltak i hele kommunens drift. Veksten i kommunens tilgjengelige ressurser gir ikke rom for å finansiere behovene til en voksende befolkning uten omstilling. 27. Renter og avdragsbelastning er innarbeidet med følgende forutsetninger: Lån med flytende rente videreføres med eksisterende rentebetingelser, Kommunalbanken 1,5 % og KLP 1,8 %. Lån med rentebinding videreføres med den rente som er på det enkelte Side 15 av 57

16 Sak 122/17 lån. Nye lån er forutsatt tatt opp slik at det gir 4 måneder rentebelastning, og ingen avdrag det året lånet tas opp. 28. Investeringene i perioden beløper seg til totalt millioner kroner. Herav utlån 160 mill., selvkostinvesteringer 142 mill. kr. 29. Det forutsettes at staten dekker reell lønns og prisvekst i økonomiplanperioden. 30. Økonomiplanen er utarbeidet i faste 2018 priser. Arbeidsmiljøutvalgets behandling den : Behandling: Under pkt 1, tilføres: 000 bak kr Innstillingens punkt 1-30 vedtatt enstemmig. Forslag fra Utdanningsforbundet v/anette Berger: Tilleggspunkt: AMU er bekymret for den gjeldsbyrden som kommunen påtar seg dersom kommunestyret vedtar foreslåtte investeringer i perioden Forslaget vedtatt med 5 mot 6 stemmer. Leder brukte sin dbl stemme. Arbeidsmiljøutvalgets vedtak den : 1. Det fremlagte forslag til budsjett for 2018 basert på økonomiplanforutsetningene, vedtas med samlet netto ramme til tjenesteområdene på kr Netto rammene fordeles slik mellom tjenesteområdene: RAMME Regnskap 2016 Oppr budsjett Sum POLITISK VIRKSOMHET Sum RESERVER Sum FELLESTJENESTENE Sum SAMFUNNSUTVIKLING Sum OPPVEKST OG KULTUR Sum HELSE- OG SOSIAL Sum NÆRINGSFONDS Sum DRIFT- OG UTBYGGING Sum SELVKOSTOMRÅDET Sum REVISJONEN Sum HAVNEVESEN Sum KIRKELIG FELLESRÅD Sum SKATTER OG RAMMETILSKUDD Sum RENTER OG AVDRAG Sum TIDL.ÅRS MER-/MINDREFORBRUK Sum FONDS Sum AVSKRIVNINGER Sum ÅRETS DRIFTSRESULTAT Rammetilskudd og skatt er budsjettert med basis i regjeringens forslag til statsbudsjett. Eventuelle endringer som følge av Stortingets budsjettbehandling innarbeides ved budsjettregulering. Side 16 av 57

17 Sak 122/17 4. Det avsettes netto 95,6 millioner kroner til dekning av renter og avdrag. 0,935 mill. til avsetning av renter til kraft og næringsfond og andre fond, og 21,383 mill. til disposisjonsfond. 5. Det avsettes ikke driftsmidler til investering. 6. Det avsettes 47,9 mill. kr. til bufferfond i planperioden. 7. Investeringsrammen (finansieringsbehovet i skjema 2A) for 2018 fastsettes til 605,353 mill. kr., herav startlån på 40 mill. kr., avdrag på startlån 20,048 mill. kr., og selvkostinvesteringer 35,5 mill. kr. 8. Alta kommunes skattøre for 2018 skal være lovens maksimumssatser. 9. I medhold av eiendomsskatteloven 2 og 3 skal følgende utskrivningsalternativer benyttes for skatteåret 2018: Faste eiendommer i hele kommunen - Den generelle skattesatsen som skal gjelde for de skattepliktige eiendommer settes til 6. - I medhold av eiendomsskatteloven 12 bokstav a differensieres satsene ved at den skattesats som skal gjelde for boliger og fritidseiendommer settes til 2. - Takstvedtektene for eiendomsskatt i Alta kommune, vedtatt i sak 127/2016 i kommunestyret den , videreføres. - Skatten skrives ut i fire terminer, jf. eiendomsskatteloven 25 første ledd. - I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav a fritas «Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten.» - I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav c fritas nyoppførte bygninger i 3 år, når de helt eller delvis brukes som bolig, eller til kommunestyret endrer eller opphever fritaket. 10. Avgifter vedr. vann, avløp og renovasjon slamtømming og feiing fastsettes slik i følge selvkostberegningene: Årlig økning 2018 Vann 6,00 % Avløp 2,00 % Slam 0,00 % Renovasjon 13,00 % Feiing 6,00 % 11. Gebyrene for plansaksbehandling, byggesaksbehandling, og matrikkelloven økes med 2,6 %. Side 17 av 57

18 Sak 122/ Foreldrebetaling i barnehagene fastsettes til statens maksimalsatser. Regjeringens forslag er en økning fra 2730 kr kr. pr. mnd. 13. Foreldrebetalingen i SFO prisjusteres med 2,6 %. 14. Tilskuddssatsene for private barnehager er beregnet slik: Små barn: Kr pr. heltidsplass Store barn: Kr pr. heltidsplass 15. Prisen på parkering videreføres med 20 kroner per time inkl. mva. 16. For alle andre avgifter/gebyrer/leier/tjenester økes satsene med 2,6 % dersom det ikke er fattet annet vedtak i løpet av 2.halvår Prisen for kjøp av kommunale boligtomter reguleres årlig med % vis økning tilsvarende andre avgifter/gebyrer/leier/tjenester, dersom det ikke er fattet annet vedtak i løpet av 2 halvår Kommunestyret delegerer til Rådmannen å fordele virkningen av lønnsoppgjøret fra sektor 109 Reserver til de øvrige sektorer. Helårsvirkning av lønnsendringer som avtales i 2017, men som ikke rakk å bli med i Rådmannens budsjettforslag innarbeides i opprinnelig budsjett Rådmannen gis fullmakt til å detaljere budsjettene ytterligere innenfor rammen til hvert tjenesteområde. 20. Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til de endringer som er beskrevet i de tekniske vedlegg til driftsbudsjettet. 21. I henhold til plan- og bygningslovens 11-2 rulleres handlingsdelen i kommuneplanens samfunnsdel i henhold til budsjettdokumentets kapittel Låneopptak. Kommunestyret vil med basis i investeringsbudsjettet for 2018 delegere til rådmannen å foreta ordinære låneopptak på 424,814 mill.kr. Dette inkluderer opptak av startlån på 40 mill.kr. 23. Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til det fremlagte investeringsbudsjett med rådmannens merknader. Kommunestyret godkjenner at følgende budsjettforutsetninger legges til grunn i økonomiplanen med handlingsdel : 24. Frie inntekter (rammetilskudd/skatter) innarbeides basert på en befolkningsvekst tilsvarende SSB sin befolkningsframskriving. 25. Arbeidsgivers pensjonsandel er innarbeidet med 18,41 % for KLP, 11,15 % for Statens pensjonskasse, og 19,2 % for sykepleierordningen i KLP. Premieavvik i forhold til forventet langsiktig pensjonskostnad framføres etter reglene for føring av pensjonskostnader. Side 18 av 57

19 Sak 122/ For at økonomiplanen skal være realistisk er det nødvendig å gjennomføre strukturtiltak i hele kommunens drift. Veksten i kommunens tilgjengelige ressurser gir ikke rom for å finansiere behovene til en voksende befolkning uten omstilling. 27. Renter og avdragsbelastning er innarbeidet med følgende forutsetninger: Lån med flytende rente videreføres med eksisterende rentebetingelser, Kommunalbanken 1,5 % og KLP 1,8 %. Lån med rentebinding videreføres med den rente som er på det enkelte lån. Nye lån er forutsatt tatt opp slik at det gir 4 måneder rentebelastning, og ingen avdrag det året lånet tas opp. 28. Investeringene i perioden beløper seg til totalt millioner kroner. Herav utlån 160 mill., selvkostinvesteringer 142 mill. kr. 29. Det forutsettes at staten dekker reell lønns og prisvekst i økonomiplanperioden. 30. Økonomiplanen er utarbeidet i faste 2018 priser. 31. AMU er bekymret for den gjeldsbyrden som kommunen påtar seg dersom kommunestyret vedtar foreslåtte investeringer i perioden SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Rådmannens forslag til budsjett 2018 og Økonomiplan med handlingsdel Detaljering budsjett Økonomiske konsekvenser: Utviklingen i netto driftsresultat Forslaget har et netto driftsresultat på 1,5 % i 2018 og fallende utover i planperioden. Årstall Netto driftsresultat 2,1 % 1,2 % 1,5 % 1,1 % 0,9 % 0,8 % Nye tiltak Rådmannen foreslår budsjettstyrking/nye tiltak fordelt på tjenesteområdene for til sammen 28 mill. kr. i Det er også foreslått å iverksette omstillingstiltak/innsparinger på tjenesteområdene for til sammen 32 mill. kr. i Dette beskrives nærmere i budsjettdokumentets kapittel Rammetilskudd og skatt Sum vekst i frie inntekter er anslått til 34,2 mill. kr. fra prognose 2017, en vekst på ca. 2,4 %. Rådmannen foreslår å øke skattesatsen på verk, bruk og næring til 6 promille i 2018 og 7 promille i Dette tilsvarer en inntektsøkning på 3 mill. kr i 2018 og 7 mill. kr. i Satsen for øvrige eiendommer foreslås uendret. Investeringer i planperioden Side 19 av 57

20 Sak 122/17 73 % av investeringskostnadene kommer innenfor de to store tjenesteområdene. Detaljene beskrives i budsjettdokumentets kapittel 13. Det er budsjettert med et samlet låneopptak på 425 mill. kr. i Lånerammen for startlån foreslås uendret til 40 mill. kr. i I planperioden er det budsjettert med låneopptak på til sammen 1,358 mrd. kr. Lånegjelda var ved utgangen av 2016 på 1,67 mrd. kr., lånegjelda vil øke til 2,75 mrd. kr i Fra vil renter og avdrag øke med ca. 56 mill. kr. Utviklingen i netto lånegjeld: Netto lånegjeld per innbygger Netto lånegjeld i % av driftsinntektene 74,6 % 81,3 % 95,7 % 129,3 % 123,1 % 120,7 % Med en massiv økning i lånegjeld i planperioden balanserer kommuneøkonomien på en knivsegg. Det er nødvendig å se på hvilke tiltak som skal iverksettes for å nå anbefalingene om en sunn kommuneøkonomi. Det er igangsatt et større omstillingsprosjekt som skal ha dette som fokus i Helse- og sosial melder om et merforbruk på ca. 47 mill. kr. i Denne utfordringen er ikke løst i Rådmannens forslag. Vurdering: Arbeidet med budsjett 2018 og økonomiplan startet med utarbeidelse av et budsjettdrøftingsnotat. Målsettingen med notatet var å gi administrasjonen og politikerne mulighet til å gjøre prioriteringer i forhold til den kommunale tjenesteproduksjonen. Notatet sammenligner Alta kommune med de 6 største kommunene i Nord Norge, vår KOSTRAgruppe og landet. Forhold som er utredet er bl.a. følgende: Demografisk utvikling Kommuneplanens samfunnsdel med rådmannens prioriteringer for 2018 Kommunens økonomiske situasjon Alta kommunes omstillingsbehov for 2018 Prognose for rammetilskudd og skatt Styringsdata, herunder KOSTRA og sammenligninger med andre kommuner Kommunebarometeret for 2017 Tjenesteområdenes utfordringer og mulige omstillingstiltak I tillegg til budsjettdrøftingsnotatet er det også utarbeidet en egen KOSTRA-analyse for Kort oppsummert viser KOSTRA-tallene at Alta kommune har høy ressursbruk på de aller fleste tjenesteområdene. Rådmannen har tatt utgangspunkt i kommuneplanens samfunnsdel, og de sentrale føringene som ligger i budsjettdokumentet har sin forankring i 12 utvalgte målsettinger i samfunnsplanen. Side 20 av 57

21 Sak 122/17 Samfunnsplanen er kommunens øverste strategiske dokument, hvor kommunestyret har gitt retning for hvordan samfunnet skal utvikle seg og dermed hvilken retning kommunen som organisasjon må ta i sitt arbeid. Kommuneplanens samfunnsdel har en horisont på 12 år og inneholder 21 mål og 74 tiltak fordelt på 4 temaområder. Det er derfor ikke mulig at alt skal ha fokus hvert år. Rådmannen har derfor innenfor hvert tema valgt å fokusere på noen utvalgte mål og strategier for Kommunestyret har i tillegg vedtatt ytterligere 3 mål/strategier for Innenfor disse målene og strategiene er det prioritert tiltak i budsjettet for Gjennom å bearbeide fokusområder for 2018 som et ledd i budsjettprosessen vil grunnlaget både for budsjett og virksomhetsplan være lagt for Målsettingen er at tjenesteområdene skal være godt i gang med å utarbeide virksomhetsplaner/arbeidsplaner for 2018, når budsjettet behandles av kommunestyret i desember var første året vi prøvde denne tilnærmingen, og rådmannen er styrket i troen på at denne arbeidsformen er fremtidsrettet, og vil sikre oss mer helhetlig og gjennomgående styring og prioriteringer. Økt fokus på helhet og samhandling vil utfordre den tradisjonelle silotenkningen, og vil medføre behov for endringer i arbeidsprosesser og rutiner. Rådmannen vil i 2018 ha et særskilt fokus på arbeidsprosesser, gjennom å ta i bruk Lean metodikken. Dette vil i tillegg underbygge behovet for å ta i bruk nye digitale løsninger. De ansattes kompetanse er avgjørende for at kommunen skal kunne levere tjenester av god kvalitet til brukere og innbyggere. Systematisk kompetanse- og fagutvikling er viktige strategiske virkemidler for å kunne satse på innovasjon og teknologi. Arbeidsgiverpolitikken skal sikre at ledere og ansatte har den nødvendige kompetansen for å kunne realisere kommunens mål. Alta kommune har i 2016 og 2017 gjennomført et stort lederutviklingsprogram. Det forventes i 2018 at denne opplæringen av alle våre ledere vil gi effekt i form av lavere sykefravær, bedre arbeidsmiljø og bedre ledelse. Det vil i tillegg bli fremmet en kompetanseplan for kommunestyret i starten av Omstilling av Alta kommune Alta kommune har over tid klart å unngå merforbruk, og har ikke noe akkumulert underskudd å slite med. Netto driftsresultat har imidlertid over tid vært for svakt, slik at vi derfor ikke har klart å bygge opp noen fondsreserver av betydning. Isolert sett var netto driftsresultat i 2016 akseptabelt, men årsaken var i all hovedsak økte skatteinntekter. Den underliggende driften av Alta kommune er fortsatt for høy i forhold til hva vi har økonomiske rammer til å bære. I forhold til de vedtatte handlingsreglene i kommuneplanen er vi et godt stykke unna å oppnå målsettingene. Regnskapet for 2017 vil med stor sannsynlighet avlegges med et merforbruk, som må trekkes inn ved bruk av bufferfondet. Dette vil ikke gå over tid, slik at driften av kommunen må tas ned med rundt 80 mill. frem mot 2019/2020. Det er spesielt innenfor helse og sosial at driften har et for stort volum. KOSTRA analyser viser i tillegg at Alta kommune på de fleste områdene driver med høyere kostnader enn sammenligningskommunene. For å få til et budsjett med et lite netto driftsresultat i 2018, har det vært nødvendig å foreslå flere smertefulle kutt. Disse omstillingstiltakene vil i noen tilfeller gå direkte på tjenestetilbudet til innbyggerne. Samlet sett utgjør omstillingstiltakene rundt 32 mill., og fordeler seg innenfor Side 21 av 57

22 Sak 122/17 pleie/omsorg, grunnskole, barnehage og administrasjon. Ut over dette er noen områder styrket med bakgrunn i nye behov/brukere. I økonomiplanperioden vil vi få store utfordringer, dersom driften ikke reduseres ytterligere. De neste 3 årene vil investeringsbudsjettet øke betydelig, og har som konsekvens at kapitalkostnadene blir tyngende i slutten av perioden. Kapitalkostnadene vil øke med rundt 56 mill. i forhold til dagens nivå. Det er derfor viktig at vi får effekt av disse investeringene gjennom en mer rasjonell og kostnadseffektiv drift. Alta kommune har i dag store strukturelle utfordringer. Vi har for mange små virksomheter, som medfører at kommunen på mange områder har smådriftsutfordringer. Dette vises tydelig i KOSTRA rapporteringen, hvor Alta kommune gjennomgående har høyere kostnader enn sammenligningskommunene. Kommunestyret har de siste årene vedtatt mange investeringsprosjekt, som på sikt vil bidra til mer kostnadseffektiv drift. Etter rådmannens vurdering er dette helt nødvendige grep, og vil sette kommunen i stand til å drive mer kostnadseffektivt, samt at vi kan gi tjenester av god kvalitet til en økende befolkning. Alta kommune kan ikke regne med noen realvekst i frie inntekter utover lønns og prisstigningen de kommende årene (jfr. signaler gitt i trontaledebatten og statsbudsjettet). Det er kun økt eiendomsskatt som kan gi oss økte inntekter av betydning i økonomiplanperioden. For å komme i mål med budsjett 2018 har rådmannen lagt inn en økning i eiendomsskatten på verker/bruk og næring med 0,5 promille, fra 5,5 til 6 promille. Det er videre forutsatt at retakseringen fra 2019 skal gi rundt 40 mill. mer i eiendomsskatteinntekter. Uten disse inntektene fra 2019 vil vi ikke ha en økonomiplan i balanse, og ikke mulighet til å betjene den økte gjeldsbyrden. Alternativet vil da være å kutte ytterligere 40 mill. kr. i tjenesteproduksjonen. Fra regjeringen er det signalisert store endringer i eiendomsskatten på verker og bruk. Hvordan dette helt konkret vil slå ut for Alta kommune er usikkert på nåværende tidspunkt, men vil med stor sannsynlighet gi kommunen mindre inntekter i fremtiden. Omstillingsprosjektet Alta kommune endret for livskraftig drift i 2018 Kommunestyret har vedtatt oppstart av ovennevnte omstillingsprosjekt, og fastsatt at prosjektperioden skal vare ut Kommunen har antatt ekstern leverandør, som er valgt ut bl.a. på grunnlag av foreslått løsningsforslag/oppgaveforståelse. Til grunn for arbeidet skal tidligere analyser av Alta kommune ligge til grunn. Det betyr at nye omfattende analyser i utgangspunktet ikke skal utarbeides. Omstillingsprosjektet skal fremme kostnadsbesparende tiltak til politisk behandling gjennom hele Rådmannens forslag til budsjett 2018 viser at det er avgjørende å komme i gang med dette omstillingsarbeidet. Det vil derfor være helt avgjørende at kommunen gjennom prosjektet klarer å redusere driftsbudsjettet totalt med rundt 80 mill. Målsettingen med prosjektet vil være følgende: Tiltak som reduserer dagens tjenesteproduksjon, som for eksempel kutt eller endring i tjenestetilbudet Tiltak som øker effekten i tjenesteproduksjonen, som for eksempel endringer av arbeidsprosesser (Lean/digitalisering), endring i turnus m.m. Tiltak som øker inntektene, som for eksempel endring av promillen i eiendomsskatten Side 22 av 57

23 Sak 122/17 Om vi skal lykkes med omstillingsarbeidet, samt oppnå målsettingene, er det av avgjørende betydning at prosjektet er godt kommunisert og har god legitimitet ute blant både politikere og ansatte. Dette er ivaretatt gjennom diverse vedtak, informasjonsmøter og ikke minst gjennom prosjektorganiseringen. Etter rådmannens vurdering må vi lykkes med dette prosjektet, for å få til en bærekraftig økonomisk drift av kommunen de kommende årene. I startfasen vil Helse og sosial være hovedfokusområdet. De kommende årene vil ikke driftsrammene til kommunen øke i takt med lønns-/prisstigning og økte behov i samfunnet generelt. Hovedfokus må derfor være på hvordan vi bruker de ressursene vi disponerer, og som i 2018 vil utgjøre rundt 1,9 mrd. Side 23 av 57

24 Sak 123/17 DRIFTSMIDLER 2018 ÁLTTÁ SÁMI GIELLAGUOVDDÁS AS Saksbehandler: Jørgen Kristoffersen Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 17/3950 Saksnr.: Utvalg Møtedato 123/17 Formannskapet /17 Hovedutvalg for næring,drift og miljø Innstilling fra siste behandling: Alta samiske språksenter innvilges driftsstøtte for 2018 med kr Støtte dekkes over budsjettposten næringsutvikling i kommunen og utbetales ved framleggelse av regnskap for Administrasjonens innstilling: Alta samiske språksenter innvilges driftsstøtte for 2018 med kr Støtte dekkes over budsjettposten næringsutvikling i kommunen og utbetales ved framleggelse av regnskap for Tidligere behandlinger: Hovedutvalg for næring,drift og miljøs behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for næring,drift og miljøs vedtak den : Alta samiske språksenter innvilges driftsstøtte for 2018 med kr Støtte dekkes over budsjettposten næringsutvikling i kommunen og utbetales ved framleggelse av regnskap for SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: 1. Søknad om driftsmidler for Driftsinntekter / kostnader Andre saksdok.: Ingen Side 24 av 57

25 Sak 123/17 Bakgrunn: Alta samiske språksenter ble etablert i 2006 og har som formål å arbeide for å fremme, styrke og bevare samisk språk og kultur i Alta kommune. Språksenteret tilbyr kurs i samisk for nybegynnere og viderekommende, samt diverse prosjekter som filminnspilling, kor og utarbeidelse av læremidler i samisk språk og kultur. Senteret finansieres hovedsakelig av støtte fra Sametinget og Alta kommune. I 2017 bevilget Alta kommune støtte med kr (7%) av et samlet budsjett på kr Den øvrige finansiering kommer i all hovedsak fra Sametinget. For 2018 har Samisk språksenter et budsjett på kr 1.9 mill hvorav det søkes Alta kommune om driftstilskudd med kr Økonomiske konsekvenser: Innstillingen innebærer en kostnad med kr som dekkes over posten næringsutvikling i kommunen for Vurdering: Alta samiske språksenter er en viktig institusjon for formidling og utvikling av samisk språk og kultur. Alta kommune har i kommuneplanens samfunnsdel definert at «Alta skal ta en rolle i forhold til samisk språk og kultur». Dette punktet er prioritert i kommunens næringspolitiske handlingsplan for , hvor formålet er å bygge videre på samisk språk og kultur gjennom blant annet å støtte opp om samisk språksenter. Med bakgrunn i næringspolitiske prioriteringer anbefaler rådmannen at det innenfor rammen av Næringspolitisk handlingsplan bevilges kr i driftsstøtte til Alta samiske språksenter for Side 25 av 57

26 Sak 124/17 FLYTTING AV HOVEDVANNLEDNING PÅ ALTA SENTRUM Saksbehandler: Tom Jøran Olsen Arkiv: M30 Arkivsaksnr.: 17/4351 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret 124/17 Formannskapet /17 Hovedutvalg for næring,drift og miljø Innstilling fra siste behandling: 1. Hovedvannledningen på strekningen C9 til E6 legges om slik foreslått i saksfremlegget. 2. Kommunestyre bevilger mellomfinansieringsløsning. Selvkostområdet bekoster 25% av prosjektet. HNDM forutsetter at prosjektet gjennomføres innfor rammen av kr 7,5 mill, 3. Kommunestyret vedtar en mellomfinansieringsløsning på kr der resterende kostnader finansieres gjennom ordinært låneopptak. Kommunestyret forventer at denne andelen av kostnadene dekkes inn gjennom anleggsbidrag fra byggeprosjekter på strekningen Follums vei C9. Administrasjonens innstilling: 1. Hovedvannledningen på strekningen C9 til E6 legges om slik foreslått i saksfremlegget. 2. Kommunestyret bevilger kr som belastes selvkostgrunnlaget for vann 3. Kommunestyret vedtar en mellomfinansieringsløsning på kr der resterende kostnader finansieres gjennom ordinært låneopptak. Kommunestyret forventer at denne andelen av kostnadene dekkes inn gjennom anleggsbidrag fra byggeprosjekter på strekningen Follums vei C9. Tidligere behandlinger: Hovedutvalg for næring,drift og miljøs behandling den : Behandling: Forslag fra SV, AP, MDG: Nytt punkt.2: Endring til fordeling av kostnader til ny ledning: Kommunestyre bevilger mellomfinansieringsløsning. Selvkostområdet bekoster 25% av prosjektet. HNDM forutsetter at prosjektet gjennomføres innfor rammen av kr 7,5 mill, Innstillingen med nytt punkt 2 vedtatt med 7 mot 2 stemmer. Side 26 av 57

27 Sak 124/17 Hovedutvalg for næring,drift og miljøs vedtak den : 1. Hovedvannledningen på strekningen C9 til E6 legges om slik foreslått i saksfremlegget. 2. Kommunestyre bevilger mellomfinansieringsløsning. Selvkostområdet bekoster 25% av prosjektet. HNDM forutsetter at prosjektet gjennomføres innfor rammen av kr 7,5 mill, 3. Kommunestyret vedtar en mellomfinansieringsløsning på kr der resterende kostnader finansieres gjennom ordinært låneopptak. Kommunestyret forventer at denne andelen av kostnadene dekkes inn gjennom anleggsbidrag fra byggeprosjekter på strekningen Follums vei C9. SAKSUTREDNING: Bakgrunn: Hovedledning gjennom Alta sentrum er selve «hovedpulsåren» i vannforsyningen til Alta by. Ledningen er i dimensjon 400 mm og er lagt i Ledningen er en svært viktig og vital del av vannforsyningen i Alta by da den utgjør hovedforbindelsen mellom Elvestrand og høydebassenget i Komsa. Ledningen er illustrert med blå strek på kartet nedenfor. Spørsmålet om hovedvannledningen skal legges om er blitt aktualisert gjennom pågående og planlagte byggeprosjekter ved Markveien. Kommunens arealplanmyndighet har påpekt at vannledningen legger store begrensinger på arealbruken i området, og er til hinder for byutviklingen. Totalt 6 eiendommer, der 2 av disse er bygd ut eller er under utbygging er berørt av eksisterende ledning. Ledningen legger begrensinger på byggherrenes muligheter til bygningsutforming og plassering. Det foreligger ikke tinglyste heftelser på eiendommene, men ledningen er lagt med grunneiers tillatelse og har ligget der så lenge at hevdrettigheter kommer til anvendelse. Vannledningen er fra 1991 og er av god kvalitet, og vurderes til å ligge i stabil grunn. Den vil kunne ha en lang levetid slik den ligger. Kommunalteknikk har derfor i utgangspunktet ingen planer om å legge den om. Omleggingen er ikke identifisert som et tiltak i hovedplan vann og er følgelig ikke inne i økonomiplanen for investeringer. Med bakgrunn i de rådende forhold har kommunalteknikk fått utarbeidet en teknisk økonomisk vurdering omkring en mulig omlegging/flytting av ledningen. Multiconsult har sett Side 27 av 57

28 Sak 124/17 på ulike tekniske alternativer og har vurdert kostnadene. Konsulenten har anbefalt en løsning med retningsstyrt boring hvorav kostnadene foreløpig er beregnet til kr 6,5 mill. Dersom ledningen vedtas lagt om slutter Kommunalteknikk seg til denne løsningen. Arbeidene er vurdert som krevende og sårbare spesielt ut fra forholdet at det det dreier seg om hovedvannforsyningen til Alta by. Særlige risiko og sårbarhetsanalyser må gjennomføres i forkant at arbeidene. Ledningen slik den ligger legger begrensinger på arealet fra sørsiden av bykanten og til kryss Follumsvei. Kommunalteknikk vurderer det som teknisk riktig at en eventuell omlegging gjøres helt frem til E6. Vedlegg: - Utdrag notat fra Multiconsult av Økonomiske konsekvenser: Omleggingen er kostnadsberegnet til kr 6,5 mill kr. Det foreligger ikke finansieringsvedtak for utførelsen. Det er tilknyttet usikkerhet til kostnadsberegningen. Administrasjonen velger å legge til en sikkerhetsmargin slik at finansieringsrammen settes til 7,5 mill kr. Kostnadene kan belastes selvkostgrunnlaget for vann, men gjeldende praksis i Alta kommune er at det er byggherren som utløser tiltaket som må bekoste omlegginger. Vurdering: Vurdering av om ledningen bør legges om: Som det fremkommer så foreligger det ingen planer om en slik omlegging. Vannverkseier v/ Kommunalteknikk vurderer at ledningen rent teknisk kan ligge der i uoverskuelig fremtid. Omleggingsarbeidene vurderes som krevende og sårbare, men er teknisk mulig å gjennomføre. Samtidig legger ledningen beslag på utbyggingsarealer i Alta sentrum og legger på den måten begrensninger på byutviklingen. Avdeling for samfunnsutvikling mener at denne er så stor at omkostningene med omleggingen må tas. Etter en helhetlig og samla vurdering av samfunnsperspektivet og samfunnsnytten av omleggingen anbefaler rådmannen at ledningen legges om. Vurdering av finansiering: Omleggingen kan finansieres helt eller delvis over selvkostbudsjettet. Det er samtidig vanlig praksis at byggherrer som forårsaker omleggingsbehov må bekoste slike tiltak. Side 28 av 57

29 Sak 124/17 Plan- og bygningsloven Kapittel 18 omhandler opparbeidelsesplikt og refusjon av utgifter til veg, vann og avløp mv sier om refusjonsberettige tiltak. «Den som vil legge, omlegge, fornye eller utvide godkjent offentlig veg eller godkjent offentlig hovedledning for vann og avløpsvann, herunder også særskilt overvann, kan kreve sine utlegg refundert.» Plan- og bygningsloven åpner her for at Alta kommune kan flytte ledningen og senere kreve utbyggere for et anleggsbidrag. Administrasjonen vurderer det som riktig at ledningen legges om helt frem til E6 dersom ledningen likevel skal legges om. Det er derfor grunnlag for å belaste selvkostbudsjettet andelen av kostnadene på strekningen Follums vei til E6. De øvrige kostnadene bør dekkes av fremtidige byggeprosjekter som oppnår fordel av omleggingen. Dette vil gjelde prosjekter på strekningen kryss Follums vei sørover tom. reguleringsområde C9. En slik finansieringsløsning krever en mellomfinansiering ved at kommunen forskutterer disse kostnadene. I neste omgang vil det kreve at anleggsbidrag inkluderes i utbyggingsavtale med den enkelte byggherre. Refusjonskrav kreves med hjemmel i plan- og bygningslovens refusjonsbestemmelser. En fordelingsnøkkel basert på økning i utnyttelsesgrad bør legges til grunn. Ut fra likhetsprinsippet i forhold til andre utbyggere anbefaler rådmannen løsningen med anleggsbidrag fra utbyggere. Samtidig er dette tiltaket i en særstilling tilknyttet samfunnsnytten for omleggingen. Prosjektet er så stort at det kun kan realiseres i et prosjekt der kommunen selv står som byggherre. Derfor er det også grunnlag for å belaste selvkostbudsjettet med deler av kostnadene. Rådmannen foreslår med dette et spleiselag i finansieringen. Side 29 av 57

30 Sak 125/17 TILSTANDSRAPPORTEN GRUNNSKOLENE 2017 Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Arkiv: 434 A2 Arkivsaksnr.: 17/4178 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret /17 Formannskapet /17 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Innstilling fra siste behandling: Hovedutvalget vedtar følgende mål for Altaskolen: I perioden vil Altaskolene ha særlig fokus på følgende områder: 1. Mestring i Altaskolen a. Forberede elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving med særlig fokus på guttene b. Fortsatt fokus på skolebasert kompetanseutvikling c. Realfag 2. Læringsmiljøet i Altaskolen med forsterket fokus på a. Relasjonsbygging b. Klasseledelse 3. Rekruttering av lærere og skoleledere Vurdere ekstraordinære tiltak for god rekruttering til skolen 4. Tverrfaglig samarbeid og tidlig innsats a. Andre yrkesgrupper inn i skolen b. Alternativ opplæringsarena Resultatmål for Altaskolen i perioden : Nasjonale prøver og 9.trinn: - Elevene i Alta kommune sine resultater skal være likt med landsgjennomsnittet. - Antall elever på mestringsnivå 1 (5. trinn) og 1 og 2 (8.- og 9. trinn) skal være lavere enn landsgjennomsnittet. Grunnskolepoeng: - Elevene i Alta kommune sine resultater skal være likt med landsgjennomsnittet. Eksamensresultatene i matematikk skriftlig og norsk hovedmål skriftlig: - Elevene i Alta kommune sine resultater skal være likt med landsgjennomsnittet. Elevundersøkelsen på 7.- og 10. trinn: - Elevene i Alta kommune sine resultater skal være likt med landsgjennomsnittet. Side 30 av 57

31 Sak 125/17 Administrasjonens innstilling: Hovedutvalget vedtar følgende mål for Altaskolen: I perioden vil Altaskolene ha særlig fokus på følgende områder: 1. Mestring i Altaskolen a. Forberede elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving med særlig fokus på guttene b. Fortsatt fokus på skolebasert kompetanseutvikling c. Realfag 2. Læringsmiljøet i Altaskolen med forsterket fokus på a. Relasjonsbygging b. Klasseledelse 3. Rekruttering av lærere og skoleledere Vurdere ekstraordinære tiltak for god rekruttering til skolen 4. Tverrfaglig samarbeid og tidlig innsats a. Andre yrkesgrupper inn i skolen b. Alternativ opplæringsarena Resultatmål for Altaskolen i perioden : Nasjonale prøver og 9.trinn: - Elevene i Alta kommune sine resultater skal være likt med landsgjennomsnittet. - Antall elever på mestringsnivå 1 (5. trinn) og 1 og 2 (8.- og 9. trinn) skal være lavere enn landsgjennomsnittet. Grunnskolepoeng: - Elevene i Alta kommune sine resultater skal være likt med landsgjennomsnittet. Eksamensresultatene i matematikk skriftlig og norsk hovedmål skriftlig: - Elevene i Alta kommune sine resultater skal være likt med landsgjennomsnittet. Elevundersøkelsen på 7.- og 10. trinn: - Elevene i Alta kommune sine resultater skal være likt med landsgjennomsnittet. Tidligere behandlinger: Hovedutvalg for oppvekst og kulturs behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Side 31 av 57

32 Sak 125/17 Hovedutvalg for oppvekst og kulturs vedtak den : Hovedutvalget vedtar følgende mål for Altaskolen: I perioden vil Altaskolene ha særlig fokus på følgende områder: 1. Mestring i Altaskolen a. Forberede elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving med særlig fokus på guttene b. Fortsatt fokus på skolebasert kompetanseutvikling c. Realfag 2. Læringsmiljøet i Altaskolen med forsterket fokus på a. Relasjonsbygging b. Klasseledelse 3. Rekruttering av lærere og skoleledere Vurdere ekstraordinære tiltak for god rekruttering til skolen 4. Tverrfaglig samarbeid og tidlig innsats a. Andre yrkesgrupper inn i skolen b. Alternativ opplæringsarena Resultatmål for Altaskolen i perioden : Nasjonale prøver og 9.trinn: - Elevene i Alta kommune sine resultater skal være likt med landsgjennomsnittet. - Antall elever på mestringsnivå 1 (5. trinn) og 1 og 2 (8.- og 9. trinn) skal være lavere enn landsgjennomsnittet. Grunnskolepoeng: - Elevene i Alta kommune sine resultater skal være likt med landsgjennomsnittet. Eksamensresultatene i matematikk skriftlig og norsk hovedmål skriftlig: - Elevene i Alta kommune sine resultater skal være likt med landsgjennomsnittet. Elevundersøkelsen på 7.- og 10. trinn: - Elevene i Alta kommune sine resultater skal være likt med landsgjennomsnittet. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLENE I ALTA KOMMUNE 2017 Bakgrunn: Tilstandsrapporten er i hovedsak bygd på data fra skoleporten, skolenes årsmeldinger, kvalitetsdialoger med skolene samt ulike skoleledermøter. Resultater fra nasjonale prøver, eksamensresultater og skolepoeng anses som gode indikatorer på resultatoppnåelse. Side 32 av 57

33 Sak 125/17 Å få til endringer i skolen tar tid. Kommunens satsinger de siste årene er kunnskaps- og forskningsbaserte. Vurdering: Fortsatt tiltak med forsterket fokus i Vår målsetting for er at resultatene for Alta kommune skal være likt med landsgjennomsnittet, både faglig og sosialt. Vi arbeider langsiktig, og har tro på at de tiltakene vi har iverksatt vil føre til at elevene lærer mer. Tiltak som skal hjelpe til med å nå målet og vil få forsterket fokus vil være: Skolebasert kompetanseutvikling som arbeidsform tar tid å få etablert. Det handler om å endre skolens kultur. Det å legge til rette for lærende møter i skolen fører til at skolene blir lærende organisasjoner. MiA-samlinger, realfagssatsingen og Skole VFL-MOOC er gode verktøy i denne prosessen. SKOLE VFL MOOC er skolebasert kompetanseutvikling satt i system. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid samt utvikle en felles vurderingspraksis. 13 av kommunens 16 grunnskoler deltar. Alta kommune vil fortsatt ha fokus på å videreutdanne lærere, men lærere som får videreutdanning årlig vil justeres ned. Dette for å sikre en større stabilitet og kontinuitet i skolen som kommer elevene til gode. Elevundersøkelsen viser at våre elever ikke scorer som ønsket. Deres resultater på læringskultur, trivsel og motivasjon må ses i sammenheng med de faglige resultatene. Fremover er det spesielt viktig med fokus på disse tre områdene samt vurdering for læring og mestring. I Tilstandsrapporten 2017 er det spesifisert hva vi ønsker å legge vekt på i arbeidet med elevenes læringsmiljø. Ved å ha større fokus på relasjonsbygging og klasseledelse vil de andre områdene også påvirkes i positiv retning. Det er viktig, til tross for varierende resultater, at eksisterende satsinger videreføres. Resultatmål for Altaskolen fremover et at vi har resultater likt med nasjonen. Side 33 av 57

34 Sak 126/17 RAPPORT LÆRINGSMILJØARBEID Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Arkiv: A25 &14 Arkivsaksnr.: 17/4509 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret /17 Formannskapet /17 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Innstilling fra siste behandling: Hovedutvalget tar til orientering følgende kortsiktige mål for Altaskolen: 1. Fagdag med Fylkesmann for alle skoleledere i Alta kommune Gjennomgang av ny lovtekst 9 A. - Alle skoler gjør seg kjent med den nye loven i oppstarten av skoleåret, samt rundskriv fra Utdanningsdirektoratet. - Implementere begrepet nulltoleranse for krenkende atferd. Drøfte hva dette betyr i praksis på den enkelte skole. - Oppdatere hjemmesidene i forhold til den nye lovteksten med rettigheter for elever og foresatte samt plikter for skolen. - Opprette en tiltaksbank i forhold til aktivitetsplikten i 9 A-4 (dette må skolene selv jobbe med i løpet av skoleåret). På sikt kan man opprette en kommunal tiltaksbank som et vedlegg til handlingsplanen på bakgrunn av det skolene har utarbeidet. 2. Revidere Handlingsplan for et trygt og godt skolemiljø innen utgangen av Planen revideres på bakgrunn av ny lovtekst samt erfaringer med bruk så langt. - Utarbeide en implementeringsplan for den reviderte handlingsplanen. - Legge aktiviteter fra handlingsplanen inn i kommunens kvalitetssikringssystem no. - Alle skoler skal gjennomføre trivselsundersøkelse 2-3 ganger i året med oppfølgingssamtaler slik Handlingsplan for et trygt og godt skolemiljø legger opp til. 3. Gjennomføre vennskapsuke uke Skal være gjennomført i løpet av de første skoleukene. 4. Kompetanseheving i Altaskolene - Arbeidsgruppa anbefaler at det arrangeres en felles skolering for alle ansatte i Altaskolen i temaet relasjonsbygging og klasseledelse. Aktuell foreleser kan være Pål Roland evt. andre med kompetanse på området. En slik skolering er under planlegging og er tenkt gjennomført på våren 2018 evt. høsten Evaluere TL-programmet på skolene våren 2018 og vurdere videreføring - Dette gjøres lokalt på skolene og blir sak på et driftsmøte på nyåret. Oppvekstadministrasjon følger dette opp. Side 34 av 57

35 Sak 126/17 6. Kartlegge skolemiljøet gjennom ReFlex våren Skolene gjør en ståstedsanalyse av skolemiljøet på egen virksomhet. Dette følges opp av administrasjonen og vil være tema på et driftsmøte på nyåret gjerne som et forarbeid til skoleringen med Pål Roland. 7. Opprette Oppvekstmøte ift. fokus på tverrfaglig samarbeid - Dette følges opp av kommunalleder og innebefatter oppvekstadministrasjon, virksomhetsledere og avdelingsledere i hele tjenesteområdet. Første møtet har vært avholdt på Seiland. Nytt møte planlegges i februar og vil ha tema tidlig innsats. 8. Kommunen følger opp Ungdata-undersøkelsen - Folkehelsekoordinatoren i kommunen koordinerer oppfølgingsarbeidet. Han er i jevnlig dialog med kommunalleder. 9. Faste dialogmøter med politikerne årlig - Målet er å få en felles forståelse av situasjon i Altaskolen. Det er ønskelig å få til et godt samarbeid der målet er å gi våre elever en best mulig skolegang- og oppvekst. Det er ønskelig å få gjennomført møtet i februar/mars. Kommunestyret tar til orientering/vedtar følgende langsiktige mål for Altaskolen: 1. Ambulant pedagogisk støtteteam (APST) - Arbeidsgruppa ber det vurderes at det opprettes et ambulant pedagogisk støtteteam for Altaskolene lik det vi har etablert for barnehage. Teamet skal bestå av fire fagpersoner med ulik fagkompetanse (pedagoger, miljøterapeuter/atferdsterapeuter, psykiskhelse) og være underlagt PP-tjenesten. Arbeide på oppdrag fra skolen i kortere og lengere periode, med særlig fokus og kompetanse på læringsmiljø, atferd, psykisk helse og veiledning. Teamet er ment som hjelp til selvhjelp, støtte og fagutvikling. 2. Barn og ungetjenesten må styrkes med flere fagpersoner - Helsesøstertjenesten styrkes slik at den er i henhold nasjonal norm. - PP-tjenesten må styrkes med flere fagpersoner som eksempelvis pedagogisk psykologisk rådgiver og psykolog 3. Lage kommunal standard for god klasseledelse - Revidere og videreutvikle kommunestyrevedtaket Struktur i opplæringa 4. Skolemiljøkoordinator på alle skolene - Eksempelvis som en funksjon 5. Tettere tverrfaglig samarbeid 6. Flere yrkesgrupper inn i skolen - Eksempelvis psykiatrisk sykepleier, miljøterapeuter, sosionomer, barnevernspedagoger og vernepleiere. 7. Vurdere faste miljøarbeidere på de store barne- og ungdomsskolene Side 35 av 57

36 Sak 126/17 8. Vurdere et felles pedagogisk verktøy i skolemiljøarbeidet - Se dette arbeidet i sammenheng med Fylkesmannen oppfølgingsordning som kommunen er blitt en del av. Administrasjonens innstilling: Hovedutvalget tar til orientering følgende kortsiktige mål for Altaskolen: 1. Fagdag med Fylkesmann for alle skoleledere i Alta kommune Gjennomgang av ny lovtekst 9 A. - Alle skoler gjør seg kjent med den nye loven i oppstarten av skoleåret, samt rundskriv fra Utdanningsdirektoratet. - Implementere begrepet nulltoleranse for krenkende atferd. Drøfte hva dette betyr i praksis på den enkelte skole. - Oppdatere hjemmesidene i forhold til den nye lovteksten med rettigheter for elever og foresatte samt plikter for skolen. - Opprette en tiltaksbank i forhold til aktivitetsplikten i 9 A-4 (dette må skolene selv jobbe med i løpet av skoleåret). På sikt kan man opprette en kommunal tiltaksbank som et vedlegg til handlingsplanen på bakgrunn av det skolene har utarbeidet. 2. Revidere Handlingsplan for et trygt og godt skolemiljø innen utgangen av Planen revideres på bakgrunn av ny lovtekst samt erfaringer med bruk så langt. - Utarbeide en implementeringsplan for den reviderte handlingsplanen. - Legge aktiviteter fra handlingsplanen inn i kommunens kvalitetssikringssystem no. - Alle skoler skal gjennomføre trivselsundersøkelse 2-3 ganger i året med oppfølgingssamtaler slik Handlingsplan for et trygt og godt skolemiljø legger opp til. 3. Gjennomføre vennskapsuke uke Skal være gjennomført i løpet av de første skoleukene. 4. Kompetanseheving i Altaskolene - Arbeidsgruppa anbefaler at det arrangeres en felles skolering for alle ansatte i Altaskolen i temaet relasjonsbygging og klasseledelse. Aktuell foreleser kan være Pål Roland evt. andre med kompetanse på området. En slik skolering er under planlegging og er tenkt gjennomført på våren 2018 evt. høsten Evaluere TL-programmet på skolene våren 2018 og vurdere videreføring - Dette gjøres lokalt på skolene og blir sak på et driftsmøte på nyåret. Oppvekstadministrasjon følger dette opp. 6. Kartlegge skolemiljøet gjennom ReFlex våren 2018 Side 36 av 57

37 Sak 126/17 - Skolene gjør en ståstedsanalyse av skolemiljøet på egen virksomhet. Dette følges opp av administrasjonen og vil være tema på et driftsmøte på nyåret gjerne som et forarbeid til skoleringen med Pål Roland. 7. Opprette Oppvekstmøte ift. fokus på tverrfaglig samarbeid - Dette følges opp av kommunalleder og innebefatter oppvekstadministrasjon, virksomhetsledere og avdelingsledere i hele tjenesteområdet. Første møtet har vært avholdt på Seiland. Nytt møte planlegges i februar og vil ha tema tidlig innsats. 8. Kommunen følger opp Ungdata-undersøkelsen - Folkehelsekoordinatoren i kommunen koordinerer oppfølgingsarbeidet. Han er i jevnlig dialog med kommunalleder. 9. Faste dialogmøter med politikerne årlig - Målet er å få en felles forståelse av situasjon i Altaskolen. Det er ønskelig å få til et godt samarbeid der målet er å gi våre elever en best mulig skolegang- og oppvekst. Det er ønskelig å få gjennomført møtet i februar/mars. Kommunestyret tar til orientering/vedtar følgende langsiktige mål for Altaskolen: 1. Ambulant pedagogisk støtteteam (APST) - Arbeidsgruppa ber det vurderes at det opprettes et ambulant pedagogisk støtteteam for Altaskolene lik det vi har etablert for barnehage. Teamet skal bestå av fire fagpersoner med ulik fagkompetanse (pedagoger, miljøterapeuter/atferdsterapeuter, psykiskhelse) og være underlagt PP-tjenesten. Arbeide på oppdrag fra skolen i kortere og lengere periode, med særlig fokus og kompetanse på læringsmiljø, atferd, psykisk helse og veiledning. Teamet er ment som hjelp til selvhjelp, støtte og fagutvikling. 2. Barn og ungetjenesten må styrkes med flere fagpersoner - Helsesøstertjenesten styrkes slik at den er i henhold nasjonal norm. - PP-tjenesten må styrkes med flere fagpersoner som eksempelvis pedagogisk psykologisk rådgiver og psykolog 3. Lage kommunal standard for god klasseledelse - Revidere og videreutvikle kommunestyrevedtaket Struktur i opplæringa 4. Skolemiljøkoordinator på alle skolene - Eksempelvis som en funksjon 5. Tettere tverrfaglig samarbeid 6. Flere yrkesgrupper inn i skolen - Eksempelvis psykiatrisk sykepleier, miljøterapeuter, sosionomer, barnevernspedagoger og vernepleiere. 7. Vurdere faste miljøarbeidere på de store barne- og ungdomsskolene 8. Vurdere et felles pedagogisk verktøy i skolemiljøarbeidet Side 37 av 57

38 Sak 126/17 - Se dette arbeidet i sammenheng med Fylkesmannen oppfølgingsordning som kommunen er blitt en del av. Tidligere behandlinger: Hovedutvalg for oppvekst og kulturs behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for oppvekst og kulturs vedtak den : Hovedutvalget tar til orientering følgende kortsiktige mål for Altaskolen: 1. Fagdag med Fylkesmann for alle skoleledere i Alta kommune Gjennomgang av ny lovtekst 9 A. - Alle skoler gjør seg kjent med den nye loven i oppstarten av skoleåret, samt rundskriv fra Utdanningsdirektoratet. - Implementere begrepet nulltoleranse for krenkende atferd. Drøfte hva dette betyr i praksis på den enkelte skole. - Oppdatere hjemmesidene i forhold til den nye lovteksten med rettigheter for elever og foresatte samt plikter for skolen. - Opprette en tiltaksbank i forhold til aktivitetsplikten i 9 A-4 (dette må skolene selv jobbe med i løpet av skoleåret). På sikt kan man opprette en kommunal tiltaksbank som et vedlegg til handlingsplanen på bakgrunn av det skolene har utarbeidet. 2. Revidere Handlingsplan for et trygt og godt skolemiljø innen utgangen av Planen revideres på bakgrunn av ny lovtekst samt erfaringer med bruk så langt. - Utarbeide en implementeringsplan for den reviderte handlingsplanen. - Legge aktiviteter fra handlingsplanen inn i kommunens kvalitetssikringssystem no. - Alle skoler skal gjennomføre trivselsundersøkelse 2-3 ganger i året med oppfølgingssamtaler slik Handlingsplan for et trygt og godt skolemiljø legger opp til. 3. Gjennomføre vennskapsuke uke Skal være gjennomført i løpet av de første skoleukene. 4. Kompetanseheving i Altaskolene - Arbeidsgruppa anbefaler at det arrangeres en felles skolering for alle ansatte i Altaskolen i temaet relasjonsbygging og klasseledelse. Aktuell foreleser kan være Pål Roland evt. andre med kompetanse på området. En slik skolering er under planlegging og er tenkt gjennomført på våren 2018 evt. høsten Evaluere TL-programmet på skolene våren 2018 og vurdere videreføring - Dette gjøres lokalt på skolene og blir sak på et driftsmøte på nyåret. Oppvekstadministrasjon følger dette opp. Side 38 av 57

39 Sak 126/17 6. Kartlegge skolemiljøet gjennom ReFlex våren Skolene gjør en ståstedsanalyse av skolemiljøet på egen virksomhet. Dette følges opp av administrasjonen og vil være tema på et driftsmøte på nyåret gjerne som et forarbeid til skoleringen med Pål Roland. 7. Opprette Oppvekstmøte ift. fokus på tverrfaglig samarbeid - Dette følges opp av kommunalleder og innebefatter oppvekstadministrasjon, virksomhetsledere og avdelingsledere i hele tjenesteområdet. Første møtet har vært avholdt på Seiland. Nytt møte planlegges i februar og vil ha tema tidlig innsats. 8. Kommunen følger opp Ungdata-undersøkelsen - Folkehelsekoordinatoren i kommunen koordinerer oppfølgingsarbeidet. Han er i jevnlig dialog med kommunalleder. 9. Faste dialogmøter med politikerne årlig - Målet er å få en felles forståelse av situasjon i Altaskolen. Det er ønskelig å få til et godt samarbeid der målet er å gi våre elever en best mulig skolegang- og oppvekst. Det er ønskelig å få gjennomført møtet i februar/mars. Kommunestyret tar til orientering/vedtar følgende langsiktige mål for Altaskolen: 1. Ambulant pedagogisk støtteteam (APST) - Arbeidsgruppa ber det vurderes at det opprettes et ambulant pedagogisk støtteteam for Altaskolene lik det vi har etablert for barnehage. Teamet skal bestå av fire fagpersoner med ulik fagkompetanse (pedagoger, miljøterapeuter/atferdsterapeuter, psykiskhelse) og være underlagt PP-tjenesten. Arbeide på oppdrag fra skolen i kortere og lengere periode, med særlig fokus og kompetanse på læringsmiljø, atferd, psykisk helse og veiledning. Teamet er ment som hjelp til selvhjelp, støtte og fagutvikling. 2. Barn og ungetjenesten må styrkes med flere fagpersoner - Helsesøstertjenesten styrkes slik at den er i henhold nasjonal norm. - PP-tjenesten må styrkes med flere fagpersoner som eksempelvis pedagogisk psykologisk rådgiver og psykolog 3. Lage kommunal standard for god klasseledelse - Revidere og videreutvikle kommunestyrevedtaket Struktur i opplæringa 4. Skolemiljøkoordinator på alle skolene - Eksempelvis som en funksjon 5. Tettere tverrfaglig samarbeid 6. Flere yrkesgrupper inn i skolen - Eksempelvis psykiatrisk sykepleier, miljøterapeuter, sosionomer, barnevernspedagoger og vernepleiere. 7. Vurdere faste miljøarbeidere på de store barne- og ungdomsskolene Side 39 av 57

40 Sak 126/17 8. Vurdere et felles pedagogisk verktøy i skolemiljøarbeidet - Se dette arbeidet i sammenheng med Fylkesmannen oppfølgingsordning som kommunen er blitt en del av. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: RAPPORT SKOLEMILJØARBEID I ALTASKOLEN Bakgrunn: Rapport om skolemiljøarbeid i Altaskoen er et tilsvar på oppdraget gitt til arbeidsgruppa fra kommunalleder oppvekst og kultur som følge av kommunestyrevedtaket : «Alta kommune har nulltoleranse mot mobbing. Mobbing må forebygges ved økt fokus og holdningsskapende arbeid. Gjennomgang av forebygging og rutiner ved mistanke om mobbing skal følges tett og løses i samarbeid med skolen. Kommunestyret er innstilt på å innarbeide ytterligere ressurser til arbeid med trivsel i skolen gjennom neste budsjettbehandling». Alle elevene i Altaskolen skal oppleve et skolemiljø som er trygt og godt, og som fremmer helse, trivsel og læring jfr. Oppl. 9 A-2 (retten til et trygt og godt skolemiljø) og 9 A-3 (nulltoleranse og systematisk arbeid). I den forbindelse har administrasjonen blitt bedt om å legge fram strategier for ytterligere fokus på trivsel i skolen, herunder vurdering av trivselsombud/mobbeombud. Det ble nedsatt ei arbeidsgruppe som fikk følgende mandat: Gjennomgang av dagens tilbud/tiltak Gjennomføre en behovsvurdering og en GAP-analyse Vurdere og komme med innspill til mulige strategier til formålet på kort og lang sikt Foreslå hvordan slikt tilbud kan gis kommende skoleår i påvente av de langsiktige tilbudene Beskrive et fremtidig tilbud både når det gjelder organisering, pedagogikk, personell og lokaler herunder et kommunal trivsels-/mobbeombud. Gruppa har så langt i prosessen primært involvert skoleledere og støttefunksjonene PPT, barnevern, skolehelsetjenesten og BUP. Det er innhentet erfaringer fra Hammerfest kommune ang. trivselskontakt/mobbeombud. Arbeidet vil innlemmes i kommunedelplanen oppvekst og endelige forslag til tiltak vil fremkomme der. Gruppa valgte å ha fokus på det Side 40 av 57

41 Sak 126/17 kortsiktige tilbudet for skoleåret 2017/18, samtidig som den også har jobbet med langsiktige tiltak som må vurderes. Etter å ha innhentet erfaringer fra Hammerfest og hatt prosesser med nevnte involverte parter er det konkludert med at det ikke ønskelig med et mobbeombud. Vi mener at et ambulant team med tverrfaglig kompetanse samt andre tiltak som er foreslått vil være en bedre løsning. Økonomiske konsekvenser: Enkelte av tiltakene vil få økonomiske konsekvenser, og noen ligger allerede inne i rådmannens budsjettforslag for Utover det vil det blir lagt frem egne saker til politisk behandling i de tilfellene kostnadene ikke kan dekkes innenfor tjenesteområdets budsjett. Side 41 av 57

42 Sak 127/17 REGULERING AV FESTEAVGIFT I HENHOLD TIL VERDIGRUNNLAG Saksbehandler: Siv Johanne Suhr Arkiv: 611 Arkivsaksnr.: 16/5524 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret 127/17 Formannskapet Administrasjonens innstilling: Kommunens gjeldende gebyrregulativ legges til grunn for utregning av festeavgift for nye forretningstomter. For å unngå kortsiktig uforholdsmessig stor økonomisk belastning for gårdeiere og næringsliv, anbefales en trinnvis økning av festeavgiften for tomter i sentrumskjerne og randsonen på Alta sentrum jmf. sak 97/17. Justering av festeavgift for disse områdene følger følgende opptrappingsplan; År 2018: -80 % rabatt på festeavgift År 2019: -60 % rabatt på festeavgift År 2020: -40 % rabatt på festeavgift År 2021: -20 % rabatt på festeavgift År 2022: Regulativet følges i sin helhet basert på retaksering. Eiendommer som skal ti-årsjusteres i perioden trer inn i ovennevnte rabattordning i det aktuelle årstall. For alle andre eiendommer beregnes festeavgiften etter satser jfr. kommunens gebyrregulativ. Nødvendige justeringer i regulativet for 2018, gjøres i tråd med dette vedtak. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Sak 93/17 - Vedtak av Salgspris for nærings- og forretningstomter i Alta kommune Bakgrunn: I sak 93/17 i Formannskapet ble nye satser for salg av kommunal grunn på sentrum vedtatt. Disse prisene ligger dermed også til grunn ved justering av festeavgifter. Side 42 av 57

43 Sak 127/17 Administrasjonen forvalter tomteleie, den årlige festeavgiften for forretnings- og næringstomter i henhold til kommunens gebyrregulativ. I vurderingen av nye festeavgifter fremkommer det at en full gjennomføring nå vil få uheldige økonomiske utslag for festerne, En økningen bør derfor skje gradvis, og det er nedenfor redegjort hvorfor og anbefalt en løsning. Tomteleie/Festeavgift I kommunens gebyrregulativ gjeldende fra , pkt er følgende fastsatt; Festeavgift for nye forretningstomter settes til 5 % av tomteverdien pr. år. Tomteverdi fastsettes på bakgrunn av takst. Festeavgiften reguleres hver tiende år i henhold til endringen i tomteverdien siden forrige regulering, eller/og ved overdragelse av festerett til annen næringsdrivende. Det er et skille per : Festekontrakter som er inngått før skal justeres i henhold til kommunestyrets årlige budsjettvedtak (forretningstomter i tettsted: per 2017 = 20,90 pr. m² pr. år). Festekontrakter som er inngått etter skal justeres som nevnt over, ihht endring i tomteverdien. Med bakgrunn i taksering og vurdering av ulike forretning- og næringstomter i Alta kommune er tomtepriser ved salg vedtatt av Formannskapet i sak 97/17 den slik: Salgspris for kommunale forretnings- og industritomter fastsettes slik: Alta sentrum, sentrumskjernen kr ,- pr m² Alta sentrum, randområder kr ,- pr m² Bossekop kr ,- pr m² Bukta kr ,- pr m² Elvebakken kr ,- pr m² Aronnes industriområdet Selvkost justert for videreutvikling av infrastruktur Altahøyden industriområdet Selvkost justert for videreutvikling av infrastruktur Økonomiske konsekvenser: Årlig faktureres det kr ,- samlet i festeavgift fordelt på 631 festetomter i kommunen. Ved økning i forhold til dagens tomteverdier vil Alta kommune ha betydelige leieinntekter ved utleie av festetomter, samt rettmessige inntekter ved fremtidig salg av festetomter. Når det gjelder konsekvenser for næringslivet kan dette ha stor regnskapsmessig innvirkning i enkelte tilfeller. For festekontrakter som er inngått for mange år tilbake har Alta kommune ført en lav festeavgift (fra år 1967 og frem til i dag). På bakgrunn av at Formannskapets vedtak av nye takster vil fremtidig festeavgift bli økt betraktelig i Sentrumssonen. Eksempel: Side 43 av 57

44 Sak 127/17 Eiendom i Bossekop: Torgsenteret: Areal 2583 m² betaler i dag kr ,- Ingen endring i sats kr ,- x 2583 m² x 5 % = ,- i årlig festeavgift. Eiendom i Sentrumskjernen: Alta Øyeoptikk: Areal 509 m² betaler i dag kr ,- Ny sats kr ,- x 509 m² x 5 % = ,- i årlig festeavgift. Eiendom i sentrumsranden: Elna Mathisen: Areal m² betaler i dag kr ,-. Ny sats kr. 3000,- x m² x 5 % = ,- i årlig festeavgift. Med bakgrunn i ovennevnte fremlegges oversikt for justering av festeavgift med ulik % -sats etter beliggenhet: Vurdering: Ut i fra beregningene kan vi se at enkelte bedrifter vil få betraktelig forhøyet årlig tomteleie med hensyn til en sats på 5 % og det er derfor foretatt ulike vurderinger. Max tak Med hensyn til differansen og en større økning for festeavgift er det vurdert et max tak for Alta sentrum. Dette vil ikke synes som rimelig med hensyn til festeavgift for øvrig i kommunen. Lavere % -sats for festeavgift En lavere sats (jmf fig 1.)for beregning av festeavgift vil gi et samlet utslag for hele regulativets virkeområde innen dette kapittelet. For sammenligning ihht areal: Figur 1 Tabell over ulik % sats. Endring av %-sats vil påvirke hele kapittelet i regulativet. Dette vil gi en lavere samlet inntekt, som igjen vil påvirke hele kommunens økonomi og er ikke å anbefale. Virkemiddel Foretatte takseringer viser den reelle tomteverdien. Plangrunnlaget for Alta sentrum er med på å påvirke verdigrunnlaget for eiendommene i området, og er således et virkemiddel for kommunen til fortetting og/eller endring fra industri til forretning/bolig. Det er gjennomført beregninger for hvilket potensial som ligger i eksisterende sentrumsplan mht nytt Side 44 av 57