REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE BESTEMMELSER 1 REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE BESTEMMELSER

Transkript

1 1 REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE Reguleringsplan for VERKET SKOLE, oppdatert

2 2 NOME KOMMUNE bestemmelser OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE REGULERINGS. PlanID 1. gangs behandlet i Driftsutvalget gangs behandlet i Driftsutvalget Definisjon av forkortelser brukt i bestemmelsene: PBL = Plan- og bygningsloven BYA = Bebygd areal, inkludert parkeringsplasser MUA = Minste uteoppholdsareal BRA = Bruksareal PLANENS FORMÅL Utgangspunkt med planarbeid er å tilrettelegge for sentrumsnære boliger på Ulefoss. AVGRENSNING Det regulerte området er vist med plangrense på plankart datert REGULERINGSFORMÅL Området reguleres til følgende formål, jfr. Plan- og bygningslovens PBL : a) Bebyggelse og anlegg PBL Nr Boligbebyggelse - Boligbebyggelse frittliggende småhusbebyggelse b) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur PBL Nr Kjøreveg - G/S-veg - Fortau - Parkering - Annen veggrunn grøntareal Reguleringsplan for VERKET SKOLE, oppdatert

3 3 c) Grønnstruktur PBL 12-5 Nr Friområde d) Hensynssoner PBL Sikringssone Frisiktsone ved veg - Sikringssone Vannledning FELLES Fellesbestemmelsene gjelder for hele planområdet dersom ikke annet er spesifisert. 4.1 Rekkefølgebestemmelser a) Krav til parkering Areal til parkering telles med i BYA i hht. Teknisk forskrift. Det skal settes av tilstrekkelig antall HC p-plasser. Krav til bilparkering på egen terreng for: Leiligheter < 70 m 2 BRA: Leiligheter > 70 m 2 BRA: Enebolig: Hybel <30 m 2 BRA: 1,5 plasser pr. boenhet 2,0 plasser pr. boenhet 2,0 plasser 0,5 plass pr. boenhet b) Krav før brukstillatelse for tiltak B1 Før det gis byggetillatelse/ igangsettingstillatelse - skal det foreligge situasjonsplan tomten; -skal det dokumenteres at det blir tilrettelagt trygt og godt tilgjengelig lekeareal i henhold til kravene (jf Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge pkt. 5 og Byggteknisk forskrift 8-4.) - skal det foreligge teknisk plan; - skal det dokumenteres at det blir tilstrekkelig parkeringsareal i henhold til kravene; - skal det i teknisk plan legges særlig vekt på overvannshåndtering. Før det gis midlertidig brukstillatelse / ferdigattest for tiltak innenfor planområdet - skal veger og parkering være ferdig opparbeidet. c) Lekeplass Før det gis igangsettingstillatelse for utbygging av nye boenheter i B1 skal det dokumenteres at man har sikret rettigheter til å benytte eksisterende og/eller opparbeide nye lekeplasser med atkomst til disse. Reguleringsplan for VERKET SKOLE, oppdatert

4 4 d) Områdestabilitet 1. Før detaljregulering for B1 kan godkjennes skal det foreligge en geoteknisk undersøkelse av områdestabiliteten. 2. Dersom de geotekniske konklusjonene viser at det må gjøres sikringstiltak, skal det utarbeides en geoteknisk plan av fagkyndig som viser hvordan planlagte byggetiltak skal gjennomføres for å sikre nødvendig områdestabilitet og sikkerhet. 3. Den geotekniske planen skal forelegges kommunen før det kan gis rammetillatelse eller godkjenning av søknadspliktige tiltak. 4. Det kan ikke gis brukstillatelse eller ferdiggodkjenning av tiltak før det foreligger dokumentasjon på at sikringsarbeidene er gjennomført etter den geotekniske planen. e) fortau Kommunalteknisk avdeling har planlagt videreføring av fortau langs Kirkebakken fra Pilerødvegen opp til skoleområdet i Dette finansieres delvis av fylkeskommunale midler som tildeles hvert år. Dersom kommunen ikke får tildelt midler, skal eksisterende gs-veg beholdes inntil kommunen har en løsning langs Kirkebakken. 4.2 Krav om detaljreguleringsplan Før det kan gis tillatelse til større endringer i utbyggingsområde B1 skal det foreligge en vedtatt detaljreguleringsplan for disse områdene. Detaljreguleringsplanen skal omfatte B1 og skal bl.a. vise plassering av bygninger, gesimshøyder, byggehøyder, tak form og vinkel og utforming av utearealer, grøntområder, kjøre- og gangatkomster, annet ubebygd areal samt sykkelparkering og sammenhengen med og tilknytning til tilstøtende kvartaler. Det skal legges fram plankart og fasadeoppriss av planlagt bebyggelse sett i sammenheng med den eksisterende bebyggelsen i utbyggingsfeltet og på naboområdene. Det kan kreves perspektivskisser eller 3D-modell. I detaljreguleringsplan bør det planlegges flomveg(er), hvordan overvannet enten fordrøyes eller infiltreres i grunnen, det må ikke etableres arealer slik at overvannet flommer inn hos naboer, dersom det er frost i bakken og sluk er tette. Det kan stilles krav om at detaljreguleringsplanen omfatter tilstøtende arealer som f. eks. skjermbelter og parkeringsplasser der det har tilknytting til byggeområdet. 4.3 Søknad om tillatelse til tiltak Søknad om tillatelse til tiltak skal inneholde følgende dersom det ikke fremgår av detaljreguleringsplanen: Situasjonsplan i 1:500 Disponering av tomta og funksjonsangivelse Bebyggelsens plassering Atkomstforhold, interne veger, parkeringsplasser og avfallshåndtering / miljøstasjoner Reguleringsplan for VERKET SKOLE, oppdatert

5 5 Opparbeiding av lekeplasser, grøntarealer, møteplasser (torg) Terrengendringer (høyder) og murer Godkjent dokumentasjon/plan som viser løsninger for håndtering av overvann, Alle større byggesaker skal behandles i hovedutvalget/teknisk utvalg av hensyn til estetikk og tilpasning til omgivelsene. 4.4 Byggehøyder Byggehøyder måles fra gjennomsnittlig planert terrenghøyde. Gesimshøyder måles fra terrengs til skjæringen mellom ytterveggens ytre flate og takflaten. 4.5 Byggegrenser Byggegrenser er som vist på plankartet. Der hvor det ikke er vist byggegrenser på plankartet gjelder bestemmelsene om minimum avstand til eiendomsgrenser, bygg og veger i PBL og veglova. 4.6 Kabler og ledninger Høyspentlinje, fiberkabell, fordelingsnett for strømforsyning og for tele-/tv- /datakommunikasjon o.l. skal innenfor planområdet legges som jordkabler. 4.8 Tilgjengelighet Alle uteoppholdsarealer skal ha universell utforming. Allment tilgjengelige anlegg skal ha universell utforming slik at de kan benyttes på like vilkår av så stor del av befolkningen som mulig. Det er de til en hver tid gjeldende forskrifter og veiledninger til Plan- og bygningsloven som omhandler universell utforming som skal være styrende for gjennomføring av tiltak der Plan- og bygningsloven kan stille krav til. 4.9 Kulturminner Om det viser seg først mens arbeidet er i gang at det kan virke inn på et automatisk fredet kulturminne, skal Telemark fylkeskommune kontaktes og arbeidet stanses i den utstrekning det kan berøre kulturminnet Kulturminnemyndighetene avgjør snarest mulig og senest innen 3 uker om arbeidet kan fortsette og vilkårene for det. Fristen kan forlenges når særlige grunner tilsier det( kulturminneloven paragraf 8 andre ledd) Definisjon av hybel En hybel er en bolig som ikke er selvstendig og som deler kjøkken, bad eller do med andre boliger Vedrørende vegetasjon og landskap Reguleringsplan for VERKET SKOLE, oppdatert

6 6 Ved plassering av bygg/tiltak skal det legges vekt på tilpasning til terrengforhold, synlighet i landskapet og at naturen i området ikke blir skadelidende. Eksisterende terreng og vegetasjon skal i utgangspunktet bevares frikjøp av uteoppholdsarealer Utbyggingsavtale som også omfatter frikjøp av uteoppholdsarealer skal foreligge før det kan gis igangsettelsestillatelse Energiforsyning For ny bebyggelse skal det etableres energiløsninger med bruk av fornybare energikilder. I utbyggingsavtaler for ny bebyggelse eller for større ombygginger/rehabiliteringer kan det settes krav til vannbåren varme, krav til energieffektivitet, krav om bygging av lavenergiboliger, passivhus, eller plusshus, samt krav om bruk av solfangeranlegg eller grønne tak. Tilrettelegging innebærer at det skal avsette areal til traseer for ledninger og varmesentraler. BYGGEOMRÅDER Bygninger skal oppføres i byggelinje der dette er vist på planen. Utforming av bebyggelsen. Det skal tillegges betydelig vekt på estetisk kvalitet ved utforming av ny bebyggelse og utomhusanlegg. Ny bebyggelse skal når det gjelder volumer, takform, stiluttrykk, materialbruk og fargesetting, utformes slik at området samlet fremstår med et godt helhetlig preg. 5.1 Boligbebyggelse (B1) kode 1110 Før søknad om byggetillatelse behandles kan kommunen kreve utarbeidet tegninger som viser bebyggelsen i forhold til omkringliggende bygninger, terrengformasjoner og vegetasjon. Det kan også kreves plan for bruk og utforming av den ubebygde del av tomta. a) Arealbruk I området er det tillatt å oppføre boligbebyggelse med tilhørende parkering. b) Grad av utnytting Bebygd areal (BYA) skal ikke overstige 60 %. c) Byggehøyder I områdene kan ny bebyggelse ha gesimshøyde inntil 10 m og maksimal mønehøyde inntil 12 m i forhold til gjennomsnittlig planert terreng. d) Utforming av bebyggelse og anlegg Bebyggelsen skal ha høy kvalitet med en god estetisk utforming tilpasset omgivelsene, også med tanke på takflate som en 5. fasade. Fasadene skal utformes slik at de gir et positivt tilskudd til bygningsmiljøet i området. Reguleringsplan for VERKET SKOLE, oppdatert

7 7 En byggverk på en slik sted kan ha en kraftig fjernvirkning. I forbindelse med utarbeidelse av detaljert reguleringsplan skal det utarbeides en volum- og funksjonsanalyse. Analysen skal fungere som et plangrunnlag og legge føringene for utarbeidelse av planforslaget. Volum- og funksjonsanalysen skal legge vekt på estetiske kvaliteter, og hvordan tiltaket påvirker omgivelser og nærliggende bebyggelse Boligbebyggelse frittliggende småhusbebyggelse (BF1, 3) kode 1111 a) Arealbruk I området BF1 er det tillatt å oppføre frittliggende bolighus med tilhørende garasje. Inntil 1 hybel med under 30 m2 bruksareal (BRA) per tomt regnes i denne sammenhengen ikke som egen boenhet. Innenfor boligområdene er tomtegrensene juridiske grenser mellom tomtene, men ikke mot veg. b) Grad av utnytting Bebygd areal (BYA) skal ikke overstige 15 %. c) Byggehøyder Ny bebyggelse kan ha gesimshøyde inntil 6m og maksimal mønehøyde inntil 9 m i forhold til gjennomsnittlig planert terreng. d) Plassering av bygg Frittstående garasje, uthus o.l. mindre bygninger kan oppføres inntil 1m fra eiendomsgrense, eventuelt bygges sammen med tilsvarende bygning på naboeiendom Boligbebyggelse frittliggende småhusbebyggelse (BF2) kode 1111 a) Arealbruk I området BF1 er det tillatt å oppføre frittliggende bolighus med tilhørende garasje. Inntil 1 hybel med under 30 m2 bruksareal (BRA) per tomt regnes i denne sammenhengen ikke som egen boenhet. Innenfor boligområdene er tomtegrensene juridiske grenser mellom tomtene, men ikke mot veg. b) Grad av utnytting Bebygd areal (BYA) skal ikke overstige 30 %. c) Byggehøyder Ny bebyggelse kan ha gesimshøyde inntil 6m og maksimal mønehøyden inntil 9 m i forhold til gjennomsnittlig planert terreng. d) Plassering av bygg Frittstående garasje, uthus o.l. mindre bygninger kan oppføres inntil 1m fra eiendomsgrense, eventuelt bygges sammen med tilsvarende bygning på naboeiendom. Reguleringplan for VERKET SKOLE, oppdatert

8 8 6. SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR Ved opparbeidelse av trafikkområdene kan det foretas endring av grensene mellom de ulike trafikkformålene. Alle offentlige trafikkområder skal utformes med hensyn på universell utforming slik at de kan benyttes på like vilkår av så stor del av befolkningen som mulig. 6.1 Kjøreveger kode 2011 a) Opparbeidelse Kjøreveger skal opparbeides med fast dekke og gatelys. b) Arealbruk og tilgjengelighet. Fotgjengeroverganger skal ha tilgjengelighet for funksjonshemmede. c) Vegbredde Gater og veger opparbeides med bredder som vist på plankartet. 6.2 Fortau kode 2012 a) Opparbeidelse Alle fortau skal opparbeides med fast dekke og gatelys. b) Arealbruk og tilgjengelighet. Fortau skal være tilgjengelig for funksjonshemmede. c) Vegbredde Minimalt bredde for fortau er 3,0 meter. 6.3 Gang- og sykkelveger kode 2015 a) Opparbeidelse Alle gang- og sykkelveger skal opparbeides med fast dekke og ha gatelys. b) Arealbruk og tilgjengelighet. Gang- og sykkelveger skal være tilgjengelig for funksjonshemmede. c) Vegbredde Minimalt bredde for gang- og sykkelveger er 3,0 meter. Reguleringplan for VERKET SKOLE, oppdatert

9 9 6.4 Parkering kode 2080 Parkeringsplasser skal opparbeides med fast dekke. Biloppstillingsplasser skal merkes opp. Det skal avsettes tilstrekkelig areal for snø opplag og for oppstramming av plassen. Det kan settes opp ladestasjoner for elbiler. Rabatter skal opparbeides med fast dekke eller de skal beplantes. Sidearealer bør beplantes. 6.5 Annen veggrunn, grøntareal teknisk anlegg kode 2019 Annen veggrunn skal opparbeides og tilplantes. Beplantning i grøntareal må ikke komme i konflikt med nødvendige frisiktsoner eller komme i urimelig konflikt med nødvendig vedlikehold. 7 GRØNNSTRUKTUR 7.1 Friområde kode 3001 Området skal ha vegetasjon slik at det får et grønt preg. 8 HENSYNSSONER 8.1 Sikringssone - Frisiktsone H140 Innen frisiktsonen skal terrenget planeres og holdes fritt for sikthindrende vegetasjon og gjenstander (herunder parkering) slik at disse ikke rager mer enn 0,5 m over tilstøtende vegers nivå. Gjerder i ikke sikthindrende utførelse kan likevel tillates med høyde opp til 0,8 m over tilstøtende vegers nivå. Likeledes kan enkeltstående opp stammede trær som ikke hindrer sikten tiforllates. 8.2 Sikringssone H190 gjelder vannledninger under bakke Innenfor sikringssone vannledning tillates ikke oppføring av bygninger eller andre faste installasjoner. Dersom arealet over vannledningene skal benyttes til boligformål, må ledningen legges om (Sikringssone H190 skal i denne fall følge vannledningen til ny plassering).. Dersom det skal etableres areal som brøytes(parkering o.l.) over hele vannledningene må det vurderes om ledningene må isoleres. Reguleringplan for VERKET SKOLE, oppdatert