Dagens rammer for sykepleien. Christina Foss, ISH, 2006

Transkript

1 Dagens rammer for sykepleien Christina Foss, ISH, 2006

2 Brukermedvirkning - har sin basis i to ulike fagpolitiske diskurser: Brukermedvirkning som tradisjonelt ideal= Omsorg innebærer å lytte til pasienten, respektere og ivareta pasientens autonomi Christina Foss, ISH, 2006

3 Ideologien om brukermedvirkning Prof. Larsen : Fra halvgud til feilbarlig helseprodusent Prof. Hjortdal : Fra takk til hvorfor Christina Foss, ISH, 2006

4 Brukermedvirkning - har sin basis i to ulike fagpolitiske diskurser: Brukermedvirkning som tradisjonelt ideal: Omsorg innebærer å lytte til pasienten, respektere og ivareta pasientens autonomi Brukermedvirkning som ledd i en dagsaktuell politisk trend; Brukeren må selv ha/settes i stand til å være aktiv og ta ansvar Christina Foss, ISH, 2006

5 Brukermedvirkningsideologien - har sin basis i to motstridende posisjoner som med utg. pkt i Habermas kan beskrives som: Livsverden Gjennom dialog kan vi lytte til pasienten og forstå hans/hennes livsverden som grunnlag for pleie/behandling/omsorg Systemverden Systemer av økonomi, effektivitet og kontroll koloniserer (regulerer) forholdet mellom hjelper og den som trenger hjelp Høybråten Sigstad 2004

6 Dagens helsevesen: Effektivitet, brukere, kvalitetsgarantier, service, marked, tjenesteproduksjon, konkurranse, målstyring... New Public Management Christina Foss, ISH, 2006

7 New Public Management hovedtrekk: Det er resultatene som teller Klare målsettinger og resultatkrav Desentralisering og oppsplitting Mer konkurranse Gjør mer for mindre (value for money) Mer makt og handlekraft til lederen Christina Foss, ISH, 2006

8 D en s kandinavisk e velferd sstaten Mål: Sikre likhet gjennom omfordeling av inntekter Fokus: Universelle rettigheter og likverd (Norg e, Sv erig e, Da nn mark, Ne de rl an d) Velferdsordninger Den skandinaviske velferdsstaten Mål: Sikre likhet gjennom omfordeling av inntekter Fokus: Universelle rettigheter og likverd (Norge, Sverige, Dannmark, Nederland) Den angloamerikanske velferdsstaten Mål: Sørge for en minstesikring, samtidig som en vektlegger incentiv til egeninnsats/arbeid Fokus: Avhjelpe fattigdom

9 Merker vi noe til New Public Management? Hjertemedisinsk avdeling på Rikshospitalet har lært av Toyota. Metodene fra bilfabrikken har økt produktiviteten på hjertemedisinsk avdeling med 54 prosent, uten å ansette nye medarbeidere. Hvordan overfører man lærdommen fra bilproduksjon til et sykehus? Å snakke om pasienter som produkter, og de som står på venteliste som lagervare, kan høres kynisk ut. For ikke å snakke om "svinn i produksjonen". Men ifølge nyhetsbrevet er hjerteavdelingen ett av de beste eksemplene i Norge på at industriell tankegang lønner seg. Aftenposten 9. november 2004 intervju med Dr Smiseth

10 Dagens helsevesen: Effektivitet, brukere, kvalitetsgarantier, service, marked, tjenesteproduksjon, konkurranse, målstyring... Former språket tanken og handlingene?

11 Empowerment Venstreradikal retning Empowerment springer ut fra en økende kritikk av velferdsstaten, som representerer undertrykking av tjenestebrukere og marginaliserte grupper. Høyreliberalistisk retning Empowerment springer ut fra velferdsliberalisme og konsumorientering, der innbyggerne i sterkere grad får en kunderolle i forhold til offentlige tjenester.

12 Hvordan gjøre klienten/pasienten til bruker: Fokus på å styrking brukeren (empowerment) fortrinnsvis gjennom informasjon (via kunnskapbaser som skal informere, nettinfo på alle sykehus osv) Fokus på rettigheter som for eks. pasientombud, fritt sykehusvalg Fokus på innhenting av klientens/pasientens syn gjennom en voldsom satsing på måling av brukertilfredshet

13 Er det forskjell på en bruker og en pasient? Har alle klienter/pasienter: kunnskapene/innsikt helsen/kreftene ordene selvtilliten /motet til å være brukere?

14 Sosial ulikhet i helse = systematiske forskjeller i helsetilstand som er knyttet til sosiale og økonomiske kategorier som yrkesklasse, utdanning og inntekt. Stortingsmelding nr. 50 ( ) Utjamningsmeldinga Både dødsrate, selvrapportert helse, konsekvenser av sykdom varerer etter forskjeller i sosial status Folkehelserapporten 1999 Sosial ulikhet i helse er et viktig helseproblem i Norge og et helseproblem som har vakt liten oppmerksomhet

15 Yngre Læger jan.2001

16 Yngre Læger jan. 2001

17 Bringer helse til folket Alle pasienter fortjener å få herredømme over egen helse (eget liv min anm.), og til det trenger de kunnskap. For pasienten kan det for eksempel bety at hun i påvente av en hofteoperasjon vil få oversikt over ca. 20 typer kunstige hofter og hvilket sykehus som opererer inn hva. Så kan hun kreve en plausibel forklaring på hvorfor det aktuelle sykehuset anbefaler akkurat denne typen hofte. Aftenposten 27. januar 2004

18 Er det forskjell på en pasient/klient og en bruker?

19 Kollisjon? Svake grupper pasienter Avhengig pasienter/klienter (asymmetri) Tillit Forbrukerpolitisk styringsideal Suveren konsument (likeverdige parter) Mistillit (en kritisk holdning) Skjønn Kontrakt Omarbeidet fra Vabø 2003

20 Den tause, (ikke brukermedvirkende) pasient: 1. Tillit 2. Samarbeid/ god pasient (Compliance) 3. Skyld 4. Høflighet

21 Self reported health in different educational levels Educational level - oddsratio - 9 ys ys ys. +17 ys Moum T, 1992

22 Vulnerable populations could be defined as: social groups who experience health disparities as a result of lack of recourses, and/or increased exposure to risk (Flaskerud et al. 2002)

23 Hvis man skal ta omsorg alvorlig, så kan man ikke la være å være samfunnskritisk Kari Martinsen 2003