Pasient eller bruker - Spiller det noen rolle?

Transkript

1 Pasient eller bruker - Spiller det noen rolle? Christina Foss 2005

2 "Diskurser retter oppmerksomheten i bestemte retninger og dermed bort fra andre. De er utformet med grunnlag i makt og i form av faglig autoritet " (Engelstad 2003:219).

3 Brukermedvirkning - har sin basis i to ulike fagpolitiske Brukermedvirkning som tradisjonelt ideal: Omsorg innebærer å lytte til pasienten, respektere og ivareta pasientens autonomi diskurser:

4 Ideologien om brukermedvirkning Prof. Øivind Larsen : Fra halvgud til feilbarlig helseprodusent Prof. Per Hjortdal : Fra takk til hvorfor

5 Brukermedvirkning - har sin basis i to ulike fagpolitiske diskurser: Brukermedvirkning som tradisjonelt ideal: Omsorg innebærer å lytte til pasienten, respektere og ivareta pasientens autonomi Brukermedvirkning som ledd i en dagsaktuell politisk trend; Brukeren måm selv ha/settes i stand til å være aktiv og ta ansvar

6 Dagens helsevesen: Effektivitet, brukere, kvalitetsgarantier, service, marked, tjenesteproduksjon, konkurranse, målstyring m... New Public Management

7 New Public Management hovedtrekk: Det er resultatene som teller Klare målsettinger m og resultatkrav Desentralisering og oppsplitting Mer konkurranse Gjør r mer for mindre (value for money) Mer makt og handlekraft til lederen

8 Velferdsordninger Den skandinaviske velferdsstaten Mål: Sikre likhet gjennom omfordeling av inntekter Fokus: Universelle rettigheter og likverd (Norge, Sverige, Dannmark, Nederland) Den angloamerikanske velferdsstaten Mål: Sørge for en minstesikring, samtidig som en vektlegger incentiv til egeninnsats/arbeid Fokus: Avhjelpe fattigdom

9 De brede folkebevegelsene er ikke lenger sentrale i utvikling og organisering av velferdstjenester. Den politiske støtten tten til universelle velferdsordninger blir svakere og barrieren mot mer private forsikringsordninger i trygde - og velferdssystemet blir lavere. Dette uttrykker en form for individualisering som bryter opp de kollektive løsningene. l sningene. Maktutredningens sluttrapport

10 Brukermedvirkningsideologien - har sin basis i to motstridende posisjoner som med utg. pkt i Habermas Livsverden Gjennom dialog kan vi lytte til pasienten og forstå hans/hennes livsverden som grunnlag for pleie/behandling/omsorg kan beskrives som: Systemverden Systemer av økonomi, effektivitet og kontroll koloniserer (regulerer) forholdet mellom hjelper og den som trenger hjelp Høybråten Sigstad 2004

11 Hjertemedisinsk avdeling påp Rikshospitalet har lært l av Toyota. Metodene fra bilfabrikken har økt produktiviteten påp hjertemedisinsk avdeling med 54 prosent, uten å ansette nye medarbeidere. Hvordan overfører rer man lærdommen l fra bilproduksjon til et sykehus? Å snakke om pasienter som produkter, og de som står r påp venteliste som lagervare, kan høres h kynisk ut. For ikke å snakke om "svinn i produksjonen". Men ifølge nyhetsbrevet er hjerteavdelingen ett av de beste eksemplene i Norge påp at industriell tankegang lønner l seg. Aftenposten 9. november 2004

12 Dagens helsevesen: Effektivitet, brukere, kvalitetsgarantier, service, marked, tjenesteproduksjon, konkurranse, målstyring m... Former språket tanken og handlingene?

13 Empowerment Venstreradikal retning Empowerment springer ut fra en økende kritikk av velferdsstaten, som representerer undertrykking av tjenestebrukere og marginaliserte grupper. Høyreliberalistisk retning Empowerment springer ut fra velferdsliberalisme og konsumorientering, der innbyggerne i sterkere grad får f r en kunderolle i forhold til offentlige tjenester.

14 Hvordan gjøre pasienten til bruker: Fokus påp å styrking brukeren (empowerment) ) fortrinnsvis gjennom informasjon (via kunnskapbaser som skal informere, nettinfo påp alle sykehus osv) Fokus påp rettigheter som for eks. pasientombud, fritt sykehusvalg Fokus påp innhenting av pasientens syn gjennom en voldsom satsing påp måling av pasienttilfredshet

15 Er det forskjell påp en bruker og en pasient? Har alle pasienter: kunnskapene/innsikt helsen/kreftene ordene selvtilliten /motet til å være brukere?

16 Sosial ulikhet i helse = systematiske forskjeller i helsetilstand som er knyttet til sosiale og økonomiske kategorier som yrkesklasse, utdanning og inntekt. Stortingsmelding nr. 50 ( ) 99) Utjamningsmeldinga Både dødsrate, d dsrate, selvrapportert helse, konsekvenser av sykdom varerer etter forskjeller i sosial status Folkehelserapporten 1999 Sosial ulikhet i helse er et viktig helseproblem i Norge og et helseproblem som har vakt liten oppmerksomhet

17 Yngre Læger jan.2001

18 Yngre Læger jan. 2001

19 Aftenposten 27. januar 2004 Bringer helse til folket Alle pasienter fortjener å få herredømme over egen helse, og til det trenger de kunnskap. For pasienten kan det for eksempel bety at hun i påvente p av en hofteoperasjon vil fåf oversikt over ca. 20 typer kunstige hofter og hvilket sykehus som opererer inn hva. SåS kan hun kreve en plausibel forklaring påp hvorfor det aktuelle sykehuset anbefaler akkurat denne typen hofte.

20 Informasjon PASIENT <-> < > BRUKER Jeg lål inne 8 uker. Doktoren som opererte meg var overhodet ikke noe snakkesalig, der fikk jeg ikke vite mye om hva han hadde gjort. SåS det er jeg veldig skuffet over. (kvinne 74) Jeg måtte m forlange at de ringte legen som hadde operert meg slik at jeg fikk informasjon før f r jeg skulle reise hjem. Slikt skulle vært v rutine synes jeg (kvinne 32)

21 Ventetid PASIENT <-> < > BRUKER Når r man kommer inn for slag og blir liggende i 7 timer før f r man får f r legetilsyn. Da er det vel noe galt? Men det er vel systemet.? (72 år) Når r man har små barn sås trengs det litt organisering mens man skal være påp sykehuset. Besteforeldre er jo stort sett i arbeid de også,, sås ingenting kan tas som en selvfølge lge Det å bli innlagt påp en fredag er dumt. De ville jeg skulle reise hjem igjen påp perm i helgen. Jeg nektet - de fikk ta noen blodprøver først. f Det var jo de som hadde valgt fredag som innleggelsesdag.. ( 28år)

22 Har en pasient og en bruker ulike verdier? Både i mottagelsen og senere påp avdelingen ble jeg behandlet med en slik omsorg som om jeg skulle være deres egen mor. Det var vidunderlig å være gjenstand for en slik nestekjærlighet Eldre kvinne (83 år) Jeg er svært fornøyd med at de raskt fant ut hva som feilte meg og at operasjonen ble utført raskt og effektivt slik at jeg ikke måtte m vente Yngre kvinne (34 år):

23 Kollisjon? Den skrøpelige eldre Avhengig pasienter (asymmetri) Tillit Skjønn Forbrukerpolitisk styringsideal Suveren konsument (likeverdige parter) Mistillit (en kritisk holdning) Kontrakt Omarbeidet fra Vabø 2003

24 Tillit Den tause, (ikke brukermedvirkende) pasient:

25 Å FÅ (lov til å) ) VÆRE V PASIENT. Jeg kom til sykehuset og lål der i 12 dager med en kraftig hjernerystelse. Der lål jeg stort sett i sengen med lukkede øyne og lot livet passere i revy. Det var deilig. Det var sås godt for en gangs skyld å få være alene - få slippe omsorg for andre. Min mann blir 80 år r til høsten. h Han er pleiepasient og måm ha hjelp til alt. Jeg måm alltid være v for hånden h og han har mange krav som jeg har funnet meg i i alle år. Det tar påp å aldri kunne ta FRI! Kvinne 76

26 Den tause, (ikke brukermedvirkende) pasient: Tillit Samarbeid/ god god pasient (Compliance) Skyld Høflighet

27 Vi må: m Synliggjøre hvilke betingelser som måm være tilstede for at offentlige ressurser anvendes i overensstemmelse med det pasienter selv mener er viktige verdier i en omsorgsrelasjon Fremskaffe kunnskaper om hvordan de aller skrøpeligste eldre kan trekkes med å bevare sin autonomi lengst mulig påp avgrensede områder Introdusere tillitt som forskningsfelt Ha mer kunnskap om hvordan makt og avmakt spiller inn påp ulike nivå og arenaer

28 Den foreliggende boka pretenderer ikke å være distansert og objektiv i forhold til de spørsm rsmål l den diskuterer. Den tar utgangspunkt i brukerens situasjon, og at de har krav påp å bli behandlet påp en måte m som tar vare påp deres verdighet og selvrespekt. Forord til Omsorg som vare? Kampen om omsorgens sjel i norske kommuner Rolf Rønning, R Gyldendal 2004

29 Hvis man skal ta omsorg alvorlig, så kan man ikke la være å være samfunnskritisk Kari Martinsen 2003