Nå ønsker han sin sønn velkommen hjem under sitt tak igjen

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Nå ønsker han sin sønn velkommen hjem under sitt tak igjen"

Ingolf Thorstensen
8 år siden
Visninger:

1 Okhaldhunga Times Februar 2012 Kjære venner! Når dette Okhaldhunga Times kommer til dere, er Erik i Norge for to uker i anledning sin fars begravelse. Okhaldhunga er langt borte når familien trenger hverandre. Etter to dager med fly kanselleringer, ble han kjørt med bil i 15 timer til Kathmandu og kom seg videre derfra med det samme. Men livet i Okhaldhunga sykehus går videre. Martin er en god støtte for doktorene her, og jeg, Kristin er også igjen her. Far og sønn igjen under samme tak Fra lesere har vi har fått spørsmål om hvordan situasjonen er nå for de som kommer til tro i Nepal. Sett fra myndighetenes side så er det fremdeles religionsfrihet. Det fikk de da maoistene kom til makten. Det arbeides med en ny grunnlov og det er ikke gitt at de vil kunne nyte den friheten i fremtiden. Likevel er det ikke alltid lett å bli kristen i forhold til familien. Det kan være store bølger den første tiden. Men når vi ser over tid, så er det mange relasjoner som heles. Slik prestens historie er et godt eksempel på. Dig Lal er presten vår. For ni år siden ble han kristen mens han jobbet i Midtøsten. Det ble ikke tatt vel imot da han kom hjem til sin fars hus. Han var eneste sønn og farens håp. Nå var han som tapt for faren. Han lot ikke sønnen komme under sitt tak. I alle disse årene har sønnen på flere måter hjulpet sin far og vist at han fremdeles regner ham som far. Nå ønsker han sin sønn velkommen hjem under sitt tak igjen Nå i høst har faren kommet til kirken. Der sitter han under prekestolen og tar imot ord til tro fra sin sønn som han nå er forsonet med. Vi spør far om hva som har skjedd? Jeg innså at det var så mye sinne i livet mitt og jeg så at sønnen min hadde en egen glede. Når jeg kom til tro har gleden tatt mye av plassen til sinne hos meg. Det er også en stor glede for meg å bli forsonet med sønnen min igjen. Nå har hele familien kommet til tro og vi gleder over å være en hel familie igjen. - Og sammen med hele menigheten, deler vi deres glede!

2 En lang kamp for å komme til sykehus Mor har med sin tre års gamle sønn til sykehuset. Endelig er hun framme. Helseposten sa hun måtte gå, men familien syntes ikke det var nødvendig. Til slutt fikk hun trosset seg til å gå, men de sendte med henne en meget bestemt bestemor med hele familiens myndighet. Etter 50 års sykehusdrift hvilken forskjell har de 50 årene gjort for barneliv i borgjemte dalstrøk? Kumar hadde en ørebetennelse som hadde blitt en stor abscess inn til benet bak øret. Det rant masse ut av øret, det var nødvendig å åpne og rense opp inntil beinet. Men når doktoren sa at her må de gjøre en liten operasjon, så nektet bestemor plent og ville ta med seg ungen å gå. Mens doktoren fikk snakket med moren og fikk barnet på plass i seng, så tok jeg med meg bestemor inn på sosialkontoret og satt på henne inntil det var for sent for dem å gå hjem.. Moren ville ha operasjon. Og mens hun var alene våget hun å snakke med doktoren og gi sitt samtykke. Barnet ble operert og frisknet raskt til og selv bestemortrollet ble glad for at ungen ble frisk! Familien hadde trodd de måtte ta opp stort lån for å få behandling, men barnet var under 12 kg og operasjonen var gratis! -og blinde ser.. Bishnu kom på klinikken og kunne ikke se på det ene øyet og bare skimte noe på det andre. Hun hadde mistet synet i løpet av den siste måneden. Ganske skremmende. Hun hadde vært til en øyeklinikk som hadde referert henne til øyesykehus i Kathmandu. Men det er ikke så lett uten penger. Derfor kom hun hit. Først ble hun referert til Kathmandu, men hun kom inn på sosialkontoret og vi ba om en innleggelse for mentalterapi. Hun levde under hardt press der hun hadde fått tilhold og arbeid etter at hun hadde rømt fra en voldelig svigerfar. Hun hadde giftet seg som fjortenåring mot sin vilje og fikk to barn, men ble forlatt av sin mann for noen år siden. Livet ble for tungt å bære og kroppen talte sitt eget språk. For noen måneder siden hadde hun rømt til de kristne og funnet styrke i troen, men hadde ikke fått mulighet til lære mer om troens innhold. I løpet av fem dager i trygge omgivelser og med samtaler fikk vi tegnet opp livsløpet. Inn i de mørke kroker fikk vi sluppet til Kristi lys, og Kristi lidelses historie ble en del av hennes historie. Hun lysnet til og så mer hver dag. Etter fem dager besto hun synstesten med glans! Vi fikk henne også ut av den livssituasjonen hun var i og inn i en fri tilværelse, der hun kan lede sitt eget liv.

3 Bishnu kan se en framtid, sammen med sine to barn på fem og syv år! Nå jobber hun som dagarbeider og knuser stein som skal bli et nytt sykehus! Hun bor i kirken og holder den ren og kirken holder barna på skolen. Kirke og sykehus kan sammen hjelpe denne lille familien til å sette bena på fjell. -og lamme går? Dinesh er 2 ½ år og kan ikke gå. Mor var bekymret og kom hit. Han veide bare 8 kg. Det var jo ikke mye, men han var mest kort. Vi merket at det var veldig forstørrelse av benet i håndledd og i ankler. Hva er dette? Vi tok røntgen og så at beinet i håndleddet var helt porøst og det samme var hofte og bein. Dette er Rakitt, en alvorlig underernæring av vitamin D! I to uker fikk han høye doser med D vitaminer. Han fikk ikke lov å stå på bena slik vi ser her, foreløpig. Kan dere se forskjell etter 14 dager med D vitaminer? Nå har han fått mer normal doser med vitamin D og kalsium for en måned. Da kommer han tilbake for gå-trening. Da håper vi det er mer solide ben og sette under seg.

4 - Og mødre overlever Kumari på 18 år kan bæres hjem levende! Hun bodde to uker på mødrehjemmet. Det var ikke noen synlig risiko, men hun var redd. Etter at barnet kom normalt, ble det en voldsom blødning fra en stor rift i servix. Erik sydde så svetten rant. Endelig var det stoppet og blod fra mannen dryppet inn i hennes årer. Etter to timer ble det ropt på doktoren fra fødestua igjen. Da blødde det like mye igjen! Da stupte far og sønn Bøhler inn i krisen og jobbet hardt, mens barnefaren satt utenfor og skalv og Kristin ga den neste posen blod som måtte til. Det var en stor seier da de klarte å stoppe blødningen og når vi noen dager etterpå kunne sende dem hjem. Selv en tøff svigermor ble spak i målet og ble takknemlig for at sin svigerdatter overlevde. Hun bærer barnet mens barnefaren står klar for å bære kona fire timer hjemover på båre. -og levende barn kommer hjem! Misri Maya hadde mistet fire barn i premature hjemmefødsler. Denne gangen var det viktig for henne å få et levende barn. Derfor har hun bodd på ventehjemmet i to måneder og tålmodig ventet og ruget. Hun klarte å gå svangerskapet ut og fødte en velskapt sønn, til stor glede!

5 Bibelskolen i Grimstad river ned Byggearbeidet for et nytt sykehus er i full sving, men det er mye som må rives ned for at det nye skal få plass. Ni sterke unge menn fra Bibelskolen i Grimstad kom og bidro til å få ned en gammel Tuberkulose bygning og dets kjøkken. Etter en lang arbeidsdag, ga de også blod til en pasient som plutselig trengte det. Om kvelden kunne hele Okhaldhunga nyte deres sang på radioen også, -Go tell it on the mountain En forsmak av 50 års jubileum! Erik blir takket av landsbyens utvandrere Det var Gurkhasoldatene fra Sobru, (landsbyen som vi bor i) som kom hjem fra England, litt for tidlig for sykehusets jubileum som skal feires i mars. Derfor laget de en egen fest for sykehuset. De feiret den mannen i landsbyen som for 50 år siden leide ut hus til den første legen som kom. Han er blitt en helt fordi han våget å tro på den fremmede mannen som kom. Ingen andre syntes de trengte sykehus. De feiret at landsbyen hadde fått huse sykehuset i så mange år og Erik mottok en gave til sykehuset med gode ønsker for framtiden. Det er disse gurkhasoldatene som også har betalt deler av jorda som vi kjøpte for å utvide sykehuset

6 Gratulerer kjære venner! På Normisjons hjemmesidekan vi se at dere i løpet av 2011 har gitt til sammen: kr! Det er mer enn dobbelt så mye som budsjettert! - Men i den planen lå det ikke penger til utbygging, men det har dere vist til fulle at dere vil ha! Og i troen på det har Normisjon garantert for kostnadene til utbyggingen. TAKK! Vi er målløse og takker Gud og dere alle! Til slutt en hilsen fra to luringer som har fått kyllinger! En svart og en brun, søte som bare slike dun-nøster kan være. Barnebarn Endre og Simon lærer mer om høna og egget her i sitt eget hønsehus enn de gjør foran kjøledisken i Norge. Hva har dere lært? Hvor lenge varer et svangerskap for et egg? Eller hvor lenge ruger høna på egget før det klekkes? Hilsen Kristin og Erik Støtt gjerne fondet for utbygging av Okhaldhunga Sykehus. Da brukes Normisjons kontonummer: Overføringen må merkes: Fond Okhaldhunga sykehus. Prosjektnummer:

Like dokumenter

Okhaldhunga Times November 2010

Okhaldhunga Times November 2010 Kjære venner Denne måneden har vært fylt med det store spørsmålet, hvordan skal vi komme til enighet om landkjøp for sykehusutbygging? Mange møter, innspill og bønner. Følg