Overgangsprosjektet. Administrativ handbok

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Overgangsprosjektet. Administrativ handbok"

Transkript

1 Overgangsprosjektet Administrativ handbok Hordaland 2012

2 2 Innleiing Denne handboka er eit hjelpemiddel for administrativt personale i grunnskulen og andre aktørar i skulen som har eit felles ansvar og ei felles oppgåve: å bidra til at fleire elevar gjennomfører vidaregåande skule. Handboka inneheld felles rammer og retningslinjer for gjennomføring av Ny GIV-prosjektet ved ungdomsskulane i Hordaland fylke. Den einskilde kommune kan gjere sine tilpassingar og/ eller utvikle eigne retningslinjer i samarbeid med prosjektleiinga for Ny GIV. Handboka gjev også ei kort skildring av sommartilbodet som er ein del av brua mellom ungdomsskule og vidaregåande skule. Ei tilsvarande handbok for gjennomføring av Ny GIV i vidaregåande skule er under utarbeiding. Arbeidet med å få fleire ungdommar til å gjennomføre vidaregåande skule er ikkje over når overgangsprosjektet Ny GIV er ferdig ved utgangen av Arbeidet skal vidareførast, og rutinar og arbeidsmåtar må utviklast dersom tiltaka skal leve vidare. Dette er derfor ikkje den endelige versjonen av handboka. Den vil bli revidert og oppdatert etter kvart som vi skaffar oss erfaringar. Nyaste versjon av handboka vil til ei kvar tid vere å finne på Hordaland fylkeskommune si nettside og på faget Ny GIV på Its learning. Vi ynskjer lukke til med det viktige arbeidet med gjennomføring av Overgangsprosjektet Ny GIV! Med helsing prosjektleiinga i Hordaland Knud-Erik Gissel Knud-erik.gissel@hfk.no / Elin Klette Elin.klette@voss.kommune.no / Kjersti Werner Kjersti.Werner@bergen.kommune.no / Anne E. Swensson Anne.swensson@fjell.kommue.no /

3 3 1. Kva er Ny GIV? Ny GIV er eit treårig nasjonalt prosjekt initiert og leia av Kunnskapsdepartementet. Målet med prosjektet er å etablere eit varig samarbeid mellom kommunar og fylkeskommunar for å auke gjennomføringa i vidaregåande skule. Bakgrunnen for overgangsprosjektet er den nære samanhengen mellom elevane sine faglige prestasjonar i ungdomsskulen og korleis dei seinare lukkast i vidaregåande skule. Mange elevar har så stort fråvær, så låg motivasjon og så svake faglige ferdigheiter at dei vil ha store problem med å gjennomføre vidaregåande skule. Derfor meinar departementet at innsatsen må begynne i ungdomsskulen. Departementet formulerer målsetjingane for prosjektet slik: Tiltakene i prosjektet har som mål å øke elevenes motivasjon for, og evne til å gjennomføre videregående opplæring, blant annet gjennom en styrking av deres grunnleggende lese-, skrive- og regneferdigheter. Det nasjonale målet er å auke gjennomføringa i vidaregåande skule frå 70 % til 75 % i Måleparameter: tal elevar som gjennomfører og består vidaregåande opplæring i løpet av ein 5-årsperiode. For kommunane inneber prosjektdeltakinga at dei 10 % av elevane i kommunen som presterer lågast etter fyrste termin på 10.trinn skal få eit tilbod om intensivopplæring i vårhalvåret. Undervisninga skal ha fokus på grunnleggjande lese-, skrive og rekneferdigheiter samt læringsstrategiar generelt. Desse elevane får deretter oppfylging etter behov dei fyrste to åra i vidaregåande skule. Prosjektet starta opp i 2011 og skal vare ut Frå og med skuleåret er alle ungdoms- og vidaregåande skulane i Hordaland med i prosjektet. Ny GIV - tre prosjekt Ny GIV består av 3 prosjekt: Ny GIV overgangsprosjektet som fokuserer på overgangen frå ungdomsskule til vidaregåande skule og dei to fyrste åra i vidaregåande opplæring. Ny GIV oppfølgingsprosjektet, eit samarbeidsprosjekt mellom Oppfylgings tenesta og NAV. Målet med prosjektet er å utvikle tiltak i forhold til elevar som droppar ut av vidaregåande skule eller er i ferd med å droppe ut. Ny GIV telleprosjektet, eit prosjekt som utviklar eit nasjonalt måleinstrument for gjennomføring i vidaregåande skule, «gjennomføringsbarometeret». Gjennomføringsbarometeret ligg blant anna på I løpet av prosjektperioden har departementet også starta opp eit prosjekt for yrkesretting av fellesfag: FYR-prosjektet, sjå

4 4 2. Forsøk avvik frå opplæringslov og forskrift Gjennomføring av Ny GIV intensivopplæring på ungdomstrinnet vil i dei fleste tilfelle innebere at kommunen søkjer departementet om forsøk / avvik frå delar av opplæringslov og/eller forskrift / avtaleverk. Det kan være aktuelt å søkje avvik frå o Opplæringslova 8.2 om organisering av elevane i grupper o Forskrift til opplæringslova 1.1 om at opplæringa i grunnskulen skal være i samsvar med Læreplanverket for grunnskulen når det gjeld a) fag- og timefordeling b) læreplanar for fag Det er den einskilde kommune som søkjer, og departementet har utarbeidet ein mal for søknaden. Søknadsfrist: prio nov Rammer for gjennomføring av Ny GIV intensivopplæring i ungdomsskulane i Hordaland Fylgjande rammer gjeld for gjennomføring av intensivopplæring i Hordaland fylke: Intensivopplæringa skal starte opp seinast 1.februar. Omfang minimum 90 undervisningstimar (a 45 min) fordelt på 45 timar lesing/ skriving og 45 timar rekning/matematikk. Det vert presisert at 90 timar a 45 min bør være eit minimum. Skulane kan med fordel auke timevolumet. Eit anna omfang kan fastsetjast av den einskilde skuleeigar. Alle aktuelle elevar i målgruppa må få eit reelt tilbod om å delta i Ny GIV intensivundervisning. Elevane deltek som hovudregel både i lesing/ skriving og rekning. Ny GIV-lærarane underviser ikkje i fag og kan derfor ikkje ha ansvar for vurderinga i norsk og/eller matematikk.

5 5 4. Utval av elevar til Ny GIV intensivopplæring Målgruppa for Ny GIV er dei 10 % av elevane i kommunen som presterer lågast etter fyrste termin på 10.trinn og som søkjer inntak i vidaregåande skule på ordinære vilkår. Departementet presiserer at Elevar som mottek spesialundervisning (IOP), vert ikkje ute lukka frå målgruppa i prosjektet, men det må vurderast i kvart einskild tilfelle om desse elevane kan nyttiggjere seg dei tiltaka som vert i verksett i prosjektet, eller om dei er best tent med den IOP dei har. (Brev Udir ) Elevar som får undervisning i grunnleggjande norsk er heller ikkje i den primære målgruppa, men må vurderast på individuelt grunnlag. Erfaring har vist at ein treffer 10 % av elevane som presterer svakast ved å ta utgangspunkt i eit karaktersnitt på 3. Den einskilde kommune vurderer om den einskilde skule skal gjere uttaket med utgangspunkt i eit snitt på 3 eller om ein ynskjer å definere 10 % -gruppa for kommunen samla. Eksempel på rutinar for samarbeid om uttaket i nokon kommunar sjå vedlegg Høve for å tilby plass i Ny GIV intensivopplæring for elever ut over 10 % - gruppa. Skular med få elevar i målgruppa kan ynskje å gi tilbod om deltaking i Ny GIV også til elevar som ligg utanfor det som er definert som målgruppa for eksempel fordi ein meiner at læringsmiljøet vil tene på at gruppa ikkje er for lita. Det vert opna for at skulane etter skjønn kan gje tilbod også til andre elevar enn den opphavlege målgruppa, under føresetnad av at alle aktuelle elevar i den opphavlege målgruppa har fått eit tilbod. Tilbod om plass kan deretter gå til elevar som: o har like over 3 i snitt o har behov for den opplæringa som vil bli gitt i Ny GIV-gruppa, dvs. arbeid med grunnleggjande ferdigheiter og læringsstrategiar i lesing, skriving og rekning. o kan bidra positivt til læringsmiljøet i gruppa ved at det blir fleire høve for fagleg samspel. Aktuelle elevar får tilbod om deltaking i Ny GIV på same vilkår som elevar i den opphavlege målgruppa, dvs. at tilbodet gjeld for siste halvdel av 10.trinn og i inntil to år inn i vidaregåande skule. Dei vil også få tilbod om å delta i sommaraktivitetane. NB! Ny GIV intensivopplæring er ikkje spesialundervisning. Derfor er Ny GIV sannsynlegvis ikkje det beste tilbodet til elevar med spesifikke lese-/skrivevanskar. Ny GIV er heller ikkje støtteundervisning i tradisjonell forstand. Dersom Ny GIV-gruppa også består av elevar som generelt presterer godt, men som har fagvanskar for eksempel i matematikk, kan ein risikere at undervisninga nok ein gang ikkje når den opphavlege målgruppa for prosjektet, men at undervisninga i større grad får preg av tradisjonell støtteundervisning. Prosjektleiinga deltek gjerne i drøftingar rundt utval av elevar.

6 6 5. Tilbodet til elevane Med utgangspunkt i prosjektet sin intensjon og innretning bør alle elevar delta både i lese- /skrivedelen og i reknedelen. Prosjektet sin intensjon er å byggje elevane sitt generelle læringsgrunnlag gjennom å fokusere på læringsstrategiar og på grunnleggjande lese-, skrive og rekneferdigheiter. Denne tenkinga forklarar samtidig kvifor uttak av elevar skjer på bakgrunn av elevane sitt karaktersnitt, ikkje karakter i faga norsk og matematikk. 6. Informasjon til elevar / føresette og samtykkeerklæring God informasjon om Ny GIV-prosjektet motverkar eventuelle tendensar til stigmatisering. Den einskilde skule må sørgje for god informasjon til rådsorgana og til føresette generelt. Informasjon om prosjektet bør liggje på skulen si heimeside. Informasjon og presentasjon av tilbod til aktuelle elevar og deira føresette kan føregå på ulike måtar. Vurder kva som vil fungere best i forhold til eigne elevar. Vurder også kven som best kan motivere elevar for deltaking; kontaktlærer, rektor, skulerådgjevar eller andre. Det bør være ein som kjenner eleven godt. Forslag: Telefonkontakt med aktuelle føresette med munnleg informasjon og tilbod om prosjektdeltaking,- og deretter skriftlig informasjon og invitasjon. Skriftlig informasjon til aktuelle elevar/ føresette som inneheld a) generell informasjon, vedlegg b) brev med tilbod, vedlegg Møte med einskildelev og føresette kor ein diskuterer og eventuelt konkluderer ved å skrive under samtykkjeerklæringa, vedlegg At tilbodet er frivillig er antakeleg ein av suksessfaktorane i Ny GIV. Det er derfor viktig at eleven opplever stor grad av deltaking i avgjersla. NB! Ny GIV intensivopplæring vert gjennomført i dei fleste tilfella som forsøk med definerte avvik frå lov og/eller avtaleverk. Alle som er involvert i eleven si opplæring må setje seg inn i kva dette betyr og kva konsekvensar som fylgjer av dette. Føresette må få grundig orientering om konsekvensane og om korleis skulen vil handtere utfordringar som fylgje av intensivopplæringa. Føresette må også oppleve at alle som samarbeider om eleven si læring samarbeider om eit best mulig opplæringstilbod totalt sett. Elevane må være innforstått med at dei gjer eit val ved å sei ja til Ny GIV og at det som hovudregel ikkje er høve til å shoppe litt Ny GIV og litt vanlig undervisning etter eige ynskje. Årsaka til dette er dels omsynet til orden, system og heilskap for eleven det gjeld, men også omsynet til læringsmiljøet i Ny GIV-gruppa.

7 7 Aktuelle malar: Forslag til informasjonsskriv - vedlegg Informasjonsskrivet føreligg også på polsk, tyrkisk, engelsk, arabisk, somalisk, russisk, thai, litauisk, latvisk, rumensk og tigrina. Skriva ligg på og i faget Ny GIV på Its learning. Forslag til brev med tilbod om plass i intensivopplæringa - vedlegg Forslag til samtykkeerklæring vedlegg Formuleringane i dei blå boksane er meint som forslag. Teksten må justerast i forhold til skulen sitt eige opplegg. NB! Rektor er ansvarlig for at ingen elevar deltek i Ny GIV før samtykkeerklæringa er underskriven. Samtykkeerklæringa er eit juridisk dokument som må oppbevarast for ettertida i og med at eleven deltek i eit forsøk med avvik frå lov og avtaleverk. Samtykkeerklæringa føreligg også på polsk, tyrkisk, engelsk, arabisk, somalisk, russisk, thai, litauisk, latvisk, rumensk og tigrina. Skriva ligg på og i faget Ny GIV på Its learning. 7. Omfang og organisering av intensivopplæringa Omfang Departementet skriv i brev datert at undervisninga skal ha eit omfang på 8 10 timer pr veke. I pkt 3 har vi definert at intensivopplæringa skal ha eit minimum på 90 timar, men det vert anbefalt samtidig å auke timevolumet. Skulane som deltok i pilotprosjektet i Bergen våren 2011 brukte 110 timer i perioden frå 1.mars og fram til sommarferien. NOVA sin rapport frå Ny GIV våren 2011 viser ein tydelig samanheng mellom ressursinnsats og resultat. Ulike organiseringsmåtar Ny GIV-opplæringa kan organiserast som gruppeundervisning på tvers av klassar. Departementet opnar for at intensivundervisninga også kan bli gitt i form av forsterka lærarressurs innanfor den ordinære undervisninga. Prosjektleiinga i Hordaland er skeptisk til effekten av ei slik organiseringsform. Ein kombinasjon mellom intensivundervisning, gjerne heile dagar, og vedlikehald i klassesituasjon kan være ei alternativ organiseringsform. Undervisninga kan organiserast på tvers av skular, for eksempel med nokon heile dagar felles og dagar med vedlikehald på eigen skule i mellomliggande periodar. Ein slik modell opnar for spennande samarbeid mellom lærarar på tvers av skular samtidig som ordninga er ressurssparande. Modellen kan være spesielt aktuell for skular som har få elevar i målgruppa.

8 8 Fasar i undervisningsløpet Ny GIV intensivopplæring bør planleggast og presenterast som eit opplegg i to eller fleire definerte fasar. Det er spesielt viktig å ha ein plan for perioden frå påske til sommarferie og at både elevar og føresette er kjend med dette. Viss ikkje kan eleven kanskje tenkje/ tru at Ny GIV går i oppløysing i eksamensperioden. Ta stilling til korleis ein kan fylgje opp eleven også i denne fasen om så berre med 1 time pr veke, og kommuniser dette til elev og foreldre. Vi tilrår sterkt at ein ikkje avsluttar Ny GIVopplæringa for tidlig på våren. Forslag: Fase 1: 1. februar til påske. Intensivopplæring 6-10 timer pr veke Fase 2: frå påske og ut skuleåret. 2-3 timer pr veke til vedlikehald og rettleiing med stort fokus på prøvar og eksamen. Fase 3: Avslutning av Ny GIV-opplæringa i form av ein individuell samtale mellom elev og lærar der ein summerer læringsutbyttet og lager eit notat som eleven tek med til fyrste samtale på vidaregåande skule. Mal i vedlegg. 8. Innhaldet i intensivopplæringa Innhaldet i intensivopplæringa skal være i samsvar med prinsipp og metodikk i den nasjonale kursinga av Ny GIV-lærarar. Opplæringa skal ha fokus på grunnleggande lese, skrive og rekneferdigheiter samt generelle læringsstrategiar. Ny GIV intensivopplæring skal ikkje være tradisjonell «støtteundervisning». Viktige prinsipp: Elevane som deltek i Ny GIV har stort behov for å oppleve meistring, og undervisninga må derfor leggjast opp på ein måte som gjer at alle stadig opplever å meistre. Klart målfokus og kjende mål for eleven Fokus på læring, ikkje på å gjere Tett oppfylging og mykje positiv respons Elevdeltaking i kontinuerlig undervegs vurdering Ny GIV intensivopplæring bør inkludere nødvendig tilrettelegging og ekstra motivasjon i tentamens- og eksamenssituasjon. Det er utarbeida ei lærarhandbok som støtte og inspirasjon for Ny GIV-lærarane. Handboka blir delt ut til Ny GIV-lærarane og er dessutan tilgjengelig på Its learning og

9 9 9. Elevvurdering Eit godt samarbeid mellom Ny GIV-lærar, kontaktlærar og faglærar er avgjerande for å sikre eit best mulig vurderingsgrunnlag i alle fag. Vurdering for Ny GIV-elevane må være eit tema til grundig diskusjon i lærarteama. Ny GIV er ikkje fagundervisning i norsk og matematikk, men undervisning i lesing, skriving og rekning som grunnleggjande ferdigheiter, og Ny GIV-lærar kan derfor ikkje ha ansvar for vurderinga i norsk- eller matematikkfaget. Samtidig vil Ny GIVlærar ofte ha god kjennskap til elevane sin kompetanse innan visse områder og kan difor bidra med viktig informasjon inn i vurderingsarbeidet. Ikkje minst kan eit godt samarbeid mellom Ny GIV-lærar og faglærar bidra til at eleven får vist sin kompetanse i klassesituasjon. Eksempel: Arbeide med fagtekstar frå aktuelle fag i Ny GIV-timane i forkant av arbeid med temaet i klassesituasjon Øve / førebu seg i Ny GIV-gruppa, bruke i klassen Tekst skrive i Ny GIV-timar kan eleven ta med til faglærar for vurdering Nytte høve med alternative vurderingsformer Erfaring viser at ein del elevar av ulike årsaker deltek meir aktivt i samtalar og diskusjonar i Ny GIV-gruppa enn i klassesamanheng. For desse elevane kan det antakelig være motiverande å vite at munnleg aktivitet i Ny GIV-timar kan ha innverknad på karaktersetjinga. 10. Sommar med Ny GIV Elevane som deltek i Ny GIV-prosjektet vil få tilbod om sommaraktivitetar sommaren Informasjon kjem i løpet av våren. Skulen kan gje fylgjeande foreløpige informasjon til elevar og føresette: - Vi håpar å kunne gje eit tilbod med ein kombinasjon av skulefaglig aktivitet og arbeidstrening/sommarjobb i dei to fyrste vekene av sommarferien. Elevane vil i så fall få eit visst honorar/ lønn. - Vi håpar å kunne tilby mini-folkehøgskule siste veka før skulestart hausten Overgangen til vidaregåande skule Ny GIV er eit samanhengande tilbod gjennom fem semester, eit semester i ungdomsskule og to år inn i vidaregåande skule. Elevar og føresette må derfor få informasjon om kva dei kan forvente ved overgang til og inn i vidaregåande skule. Opplegg og tilrettelegging for Ny GIV-elevar varierer mellom dei vidaregåande skulane. Informasjon om overgangen ligg som vedlegg. Retningslinjene er under omarbeiding. Skulane blir orientert når nye retningslinjer føreligg.

10 Forventningar Forventningar til rektor Ny GIV-prosjektet må ha ei tydelig forankring hjå rektor. Rektor må sørgje for at heile personalet har god kjennskap til Ny GIV prosjektet Rektor har ansvar for grundige diskusjonar og tilrettelegging for godt samarbeid mellom lærarar som underviser på trinnet slik at undervisninga vert opplevd som ein heilskap for elevane. Rektor må signalisere høge forventningar og vise interesse for arbeidet Rektor må sørgje for at dei nødvendige rammene er på plass; eigna lokale og nødvendig materiell Rektor må ta ansvar for at Ny GIV-metodikken blir spreidd til heile personalet. Forventingar til skulen sin koordinator Koordinator er skulen sin kontaktperson i forhold til prosjektleiing Koordinator skal leggje til rette for Ny GIV intensivundervisning på eigen skule Det vert forventa at koordinator deltek på møter med prosjektleiinga etter oppsett møteplan Koordinator er Ny GIV-lærarane sin støttespelar. Forventningar til skulerådgjevar Skulerådgjevar er forplikta til å gå spesielt gjennom søknad til vidaregåande skule for elevar som deltek i Ny GIV for å sjå om elevane sine ynskje er realistiske, og rettleie elevane dersom ynskja ikkje er realistiske. Det vert forventa at skulerådgjevar støttar, oppmuntrar og viser interesse for intensivopplæringa Forventningar til Ny GIV-lærar Det vert forventa at Ny GIV-lærar deltek på skulering og i nettverksarbeid Dele metodikk og kunnskap frå skuleringa med resten av personalet i samarbeid med leiinga. Gjennomføre Ny GIV intensivopplæring i samsvar med metodikken som blei presentert i skuleringa og i samsvar med råd og retningslinjer i handbok for lærarar. Skrive ein kort rapport ved avslutta intensivopplæring som vert sendt til prosjektleiar. Mal, sjå vedlegg Gjennomføre individuell sluttsamtale med Ny GIV-elevane.

11 Nettverk for lærarane Ny GIV-lærarane vert invitert til å delta i nettverk saman med Ny GIV-lærarar frå vidaregåande skule. Målet med nettverket er å støtte lærarane i gjennomføring av Ny GIV intensivopplæring og å bidra til erfaringsutveksling og læring på tvers av skuleslaga. Nettverka bidreg på den måten til å realisere Ny GIV-prosjektet si målsetjing om auka samarbeid mellom dei to skuleslaga. Tidspunkt for nettverkssamlingane finn de i møteplanen som ligg på Its learning. Det blir sendt ut møteinnkalling i forkant av alle møter. Vikarutgifter i samband med samlingane må dekkast av skulane. 14. Undervegs vurdering av prosjektet Departementet har teke initiativ til omfattande forskingsarbeid. Vi forventar at skulane prioriterer å bidra til denne forskinga. Prosjektleiinga sender ut ei spørjeundersøking til føresette i mai/juni. Spørsmåla samsvarar med spørsmåla i tilsvarande undersøking våren Skulane får tilbakemelding på resultat for eigen skule. Vedlegg Ny GIV lærarane fyller ut eit enkelt registreringsskjema etter gjennomført intensivopplæring. Dette skal sendast til prosjektleiar. Vedlegg Enkel spørjeundersøking elevar. Vedlegg Undersøkinga er nettbasert og vert sendt ut frå prosjektleiinga. Vedlegg: Informasjon til elevar og føresette om Ny GIV Samtykkjeerklæring Informasjon om overgangen frå ungdomsskule til vidaregåande skule Oppsummeringssamtale elev Kort fagrapport frå lærar Mal for brev med tilbod om deltaking i Ny GIV Mal søknad om intensivopplæring Spørjeundersøking til føresette Spørjeundersøking til elevar på Its learning Eksempel på samarbeidsrutinar om uttak av elevar

12 12 Til elevar og føresette Ny GIV: Eit nasjonalt prosjekt for å auke gjennomføringa i vidaregåande opplæring Overgangsprosjektet Våren 2011 blei det sett i gang ei stor nasjonal satsing for å få fleire elevar til å gjennomføre vidaregåande opplæring. Satsinga blir gradvis utvida i åra framover slik at den i løpet av 2013 omfattar alle ungdomsskular og vidaregåande skular i landet. tilstrekkeleg grad vist kva dei er gode for, og derfor er det viktig å betra kunnskapane og ferdigheitene deira på desse områda. Bakgrunnen for satsinga er den nære samanhengen mellom elevane sine faglige prestasjonar i ungdomsskulen og korleis dei lukkast i vidaregåande opplæring. Tiltaka i prosjektet har som mål å auke elevane sin motivasjon for, og evne til å gjennomføre vidaregåande opplæring, blant anna ved å styrke deira grunnleggande lese-, skrive- og rekneferdigheiter. Prosjektet har fått namnet Ny GIV - Overgangsprosjektet. I vårhalvåret på 10. trinn vil vi gje desse elevane eit nytt høve til å få tilbake motivasjonen og til å styrke dei grunnleggande ferdigheitene i skriving, lesing og rekning. Tilbodet omfattar rundt ti prosent av 10.- klassingane i kommunen. Opplegget stiller krav både til skulen og dei føresette, men ikkje minst til eleven sjølv. Målgruppe Ein del elevar slit med låg motivasjon, høgt fråvær eller har andre utfordringar. Mange av dei har problem med lesing, skriving og/eller rekning, eit viktig grunnlag for all anna læring. Dei får ikkje i Tilbodet i ungdomsskulen blir gjennomført som eit forsøk i forhold til opplæringslova. Det er derfor ein føresetnad for deltaking at eleven og hans/hennas føresette gjev skriftleg samtykke. Det er viktig å understreke at dette er eit tilbod som blir gitt til enkelte elevar. Det er ikkje noko ein kan søkje om å delta i.

13 13 Innhald i opplæringa Mange lærarar både frå ungdomsskulen og vidaregåande skule har delteke i ei omfattande skulering for å kunne gi best mulig opplæring tilpassa elevane sine Alle elevar som deltek i Ny GIV samt føresette vil bli invitert til eit møte ved skulestart i vidaregåande skule. Behovet for faglig oppfylging vil vere tema. eigne behov. Det blir lagt vekt på at elevane får opplæring på ein anna måte enn det dei har vore vane til. Opplæringa vil stort sett føregå i grupper utanfor klassen. Det betyr at elevane vil bli tatt ut av enkelte timer, men skulen vil legge til rette for at elevane får vurdering i alle fag. Tilbodet startar rundt 1. februar og varer ut skuleåret. Vidare oppfølging Elevane som deltek i Ny GIV får tilbod om aktivitetar i overgangen mellom ungdomsskulen og vidaregåande opplæring. Informasjon om innhaldet kjem i løpet av våren. Elevane vil bli spesielt ivaretekne ved overgangen til vidaregåande skule. Dei vil også få oppfylging gjennom dei to fyrste åra. NB! Deltaking i Ny GIV gir ikkje fortrinn ved inntak til vidaregåande skule. Oppfølginga i vidaregåande skule vil variere frå skule til skule og frå elev til elev, avhengig av behov. Vel møtt til samtale på skulen I samband med Ny GIV- opplæringa på... skule blir... og føresette invitert til møte på rom Med venleg helsing Rektor

14 Samtykkeerklæring forsøk med grunnleggjande lese-, skrive- og rekneopplæring skal siste halvår av ungdomsskulen delta i eit pedagogisk forsøk med grunnleggjande lese-, skrive- og rekneopplæring ved skule. Forsøket har heimel i opplæringslova 1-4 og Kunnskapsdepartementets vedtak datert om forsøk i kommune. Deltaking i forsøket er vurdert å vere til det beste for eleven si opplæring totalt sett. Målet for forsøket er å styrke elevane sin dugleik i lesing, skriving og rekning, og dermed betra føresetnadane for å fullføre vidaregåande opplæring. Pedagogisk opplegg Kort skildring av eleven sitt pedagogiske opplegg med grunnleggjande lese-, skrive- og rekneopplæring. Omfang og varigheit av opplæringa i forsøket Tal timar i veka eleven skal ha og i kva tidsrom. (Opplæringa i forsøket må ikkje overstige 7,5 klokketimar i veka og skal berre gå føre seg i vårhalvåret på 10. trinn.)

15 15 Organisering og eventuelle avvik frå læreplanverket for Kunnskapsløftet o Gruppeorganisering (I kor stort omfang den grunnleggjande lese-, skrive- og rekneopplæringa skal gå føre seg i elevane sin ordinære klasse, i særskilt gruppe etc., og det må kome fram om organiseringa inneberer avvik frå opplæringslova 8-2 første ledd andre og tredje punktum.) o Kva fagtimar som skal nyttast (Eventuelle avvik frå fag- og timefordelinga i Læreplanverket for Kunnskapsløftet må kome fram, og dersom forsøket inneberer at eleven vil få stort fråvær i eitt eller fleire fag, må mulige konsekvensar av dette presiserast.) o Eventuelle avvik frå kompetansemål i læreplanar for fag og mulige konsekvensar av det (for eksempel for sluttvurdering med standpunktkarakter, eksamen og vitnemål). Eleven skal møte til og delta aktivt i opplæringa, og delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og faglige utvikling. Forsøket skal gjennomførast i samarbeid med foreldra/dei føresette. Skulen er plikta til å tilby eleven grunnleggjande lese-, skrive- og rekneopplæring som skildra over. Eleven kan når som helst velje å gå tilbake til ordinær opplæring. Eleven og foreldra leverer skriftlig melding om dette. Deltaking i forsøket gir ikkje eleven fortrinn ved inntak til vidaregåande opplæring. Ved å signere her samtykkjer eleven og foreldra til å delta i forsøket med dei unntak frå lov og forskrift som er skildra. Skulen sin signatur stadfestar at eleven og foreldra er gjort kjend med alle forhold som har tyding for deltaking i forsøket, og at skulen er forplikta til å tilby eleven opplæring som skildra over. Stad/dato:.... Eleven si underskrift:. Foreldra si underskrift: Skulen si underskrift:

16 16 Overgangen frå 10. klasse til vidaregåande skule Elevane som deltek i Ny GIV- ordninga vil bli spesielt ivaretekne ved overgangen til vidaregåande skule. Dei vil også få oppfylging gjennom dei to fyrste åra. I starten av august er det klart kva for skule du skal begynne på. Då får du ein telefon frå skulen der du vert invitert til eit besøk på skulen før skulestart, gjerne saman med foreldra dine. Dei fleste vidaregåande skulane gjev tilbod om eit Ny GIV oppfriskingskurs ved skulestart. Du får kontakt med Ny GIV lærarane på den vidaregåande skulen. Han eller ho vil halde jamn kontakt med deg gjennom skuleåret. Du får ein startsamtale 1 med kontaktlæraren din ein av dei fyrste dagane. Foreldra dine vert også invitert. Målet med samtalen er at kontaktlæraren vert kjend med deg slik at du kan få ein best mogleg start på vidaregåande skule. De vil for eksempel snakke om interessene dine, planar for framtida og om kva for forventningar du har til den nye skulen din. De vil også snakke om kva for behov du har for fagleg støtte. Den vidaregåande skulen din kan gje tilbod om ekstra fagleg hjelp om du skulle ha behov for det. Prosjektleiar Knud-Erik Gissel Hordaland fylkeskommune 1 Startsamtale er eit tilbod til alle elevar

17 17 Namn: Skule: Oppsummeringssamtale Ny GIV våren 2013 Lesing Kva arbeidsmåtar har du lært? Kva arbeidsmåtar likar du å bruke? kva treng du hjelp til i lesing? Skriving Kva arbeidsmåtar har du lært? kva trenger du hjelp til i skriving? Rekning Kva har de jobba med på Ny GIV? Korleis lærer du best i matematikk? kva treng du hjelp til i matematikk?

18 18 Motivasjon Korleis er du motivert for skolearbeidet? Kva kan du gjere sjølv for å halde motivasjonen oppe? Kva fag likar du? Kva fag likar du mindre og kvifor? Planar for framtida Har du nokon tankar om kva du vil jobbe med i framtida? Kommentarar frå Ny GIV-lærar Dato Underskrift elev Underskrift Ny GIV-lærar Ta dette med til startsamtalen på vidaregåande skule

19 19 Kort fagrapport etter Ny GIV intensivopplæring (Kopi sender de til prosjektleiar innan utgangen av skuleåret) Lærar: Fag: Skule: Om utfylling av skjemaet: o Med tema tenkjer vi for eksempel BISON-prinsippa, brøk og desimal, førebuing til munnleg eksamen eller liknande. o Med læringsutbytte tenkjer vi på læringsutbytte for gruppa som heilskap i generelle vendingar. Eksempel Alle meistra å lage tankekart, Fortsatt mange som strevar med desimal o Med omtrentlig timetall tenkjer vi for eksempel 3-4 timer eller for eksempel hovudtema i heile perioden Tema Læringsutbytte Omtrentlig timetall

20 20 Til sine føresette Vi viser til den vedlagde informasjonen om Ny GIV, eit nasjonalt prosjekt for å auke gjennomføringa i vidaregåande opplæring. Vi ynskjer å gje tilbod om å delta i dette pedagogiske forsøket der eit mindre tal elevar få intensiv undervisning i grunnleggjande lesing, skriving og rekning i vårhalvåret på 10.trinn. Intensivundervisninga startar rundt 1.februar og varar ut skuleåret. Ny GIV inkluderer også eit sommartilbod som de vil få informasjon om på eit seinare tidspunkt, tettare oppfylging i overgangen til vidaregåande skule og oppfylging etter behov dei fyrste to åra i vidaregåande. Etter skulen si meining vil ha stor nytte av eit slikt opplegg. Vi inviterer dykk til ein samtale der vi vil forklare nærmare korleis denne undervisninga er tenkt og kva vidaregåande skule kan tilby i forlenging av dette. Tidspunkt Sted Frå skulen møter. Det er heilt frivillig å takke ja eller nei til tilbodet. Dersom de ynskjer å ta imot tilbodet, gjer vi ein skriftlig avtale som viser kva tilbodet går ut på og kva forpliktingar elev, foreldre og lærarar får i opplegget. Venleg helsing

21 21 Søknad om sentralt initiert forsøk i Overgangsprosjektet intensivopplæring på ungdomssteget søkjer om å gjennomføre forsøk etter opplæringslova 1-4. Forsøket inneber intensivopplæring for dei ti prosent svakast presterande grunnskuleelevane i kommunen siste semester av 10. årstrinn. Forsøket skal gjennomførast i høve til dei føringane Kunnskapsdepartementet har gitt i brev om forsøket datert Intensjonen med forsøket Intensjonen med intensivopplæring siste semester av 10. årstrinn er å setje dei svakast presterande elevane i betre stand til å gjennomføre vidaregåande opplæring, mellom anna gjennom ei styrking av grunnleggande lese-, skrive- og reknedugleik hjå eleven. Forsøket er del av Overgangsprosjektet i regjeringa si satsing Ny GIV, som har til mål å auke gjennomføringa i vidaregåande opplæring. Bakgrunn for søknaden om forsøk er at intensivopplæringa kan medføre behov for eit større handlingsrom når det gjeld pedagogisk og organisatorisk differensiering av opplæringa enn kva gjeldande regelverk opnar for. 2. Kommunen si skildring av forsøket Kort skildring av forsøket, til dømes organisering, eventuelle avvik frå timefordeling og læreplanar i fag mm. Fylgjande skular deltek våren 2013: 3. Unntak fra opplæringslova med forskrifter I forhold til opplæringslova 1-4 om forsøk, søkjer kommunen om forsøk med høve til å fråvike: Opplæringsloven 8-2 første ledd, annet og tredje punktum, om organisering av elever i grupper Forskrift til opplæringsloven 1-1 første punktum, om at opplæringen i grunnskolen skal være i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet, hva gjelder; o fag- og timefordelingen o læreplaner for fag 4. Føresetnaden for forsøket Forsøket vert gjennomført under fylgjande føresetnad: - Det ligg til grunn ei vurdering om at deltaking i forsøket vil vera til det beste for eleven si opplæring totalt sett. - Intensivopplæringa vert gitt siste semester av 10. årstrinn. - Forsøket skal i omfang ikkje overstige 7,5 klokketimer per veke for den einskilde eleven. - Kommunen sørgjer for at deltakande elevar og foreldre er godt informert om forsøket. - Deltakande elevar og foreldre samtykkjer til deltaking i forsøket.

22 22 - Det kan gjerast avvik frå kompetansemål i fag berre i særlige tilfelle, og elev og foreldre må være klar over kva konsekvensar dette kan få for sluttvurderinga, eksamen og vitnemål, og må gje samtykke til dette. - Eleven vert teke inn til vidaregåande opplæring på ordinære vilkår. - Eventuell overføring av individopplysningar om eleven mellom kommune og fylkeskommune krev samtykke. 5. Lengd på forsøket Forsøket startar på 10. årstrinn skuleåret 2012/2013 og på går inneverande skuleår. 6. Evaluering av forsøket Som ledd i forsøket vil kommunen delta i den evaluering av forsøket som vert sett i gang sentralt. Kommunen vil rapportere om forsøket når Kunnskapsdepartementet ber om dette. 7. Kontaktinformasjon Navn, telefon og e-post til kontaktperson for Overgangsprosjektet i kommunen: Dato Underskrift

23 23 TIL FØRESETTE I samband med at dykkar barn har delteke i opplæringa Ny GIV, håper vi du/ de vil hjelpe oss til å betre tilbodet ved å svare på spørsmåla nedafor. 1 Min son / mi dotter går på skule 2 Synes du at informasjonen du/de fekk i forkant av Ny GIV- opplæringa gav dykk dei opplysningane de trengte for å ta stilling til tilbodet? Ja Nei Veit ikkje 3 Opplever du/de at dykkar barn har hatt fagleg utbyte av deltakinga i Ny giv denne våren? Ja Nei Veit ikkje 4 Har du/de inntrykk av at Ny giv har ført til auka trivnad på skulen? Ja Nei Veit ikkje 5 Trur du/de at deltakinga i Ny giv har hatt positiv verknad på ditt barn sine tanker om vidare skulegang? Ja Nei Veit ikkje 6 Vil du tilrå deltaking i Ny giv overfor føresette til andre barn som får tilbod om deltaking? Ja Nei Veit ikkje 7 Har du andre kommentarar, forslag eller innspel? Takk for hjelpa!

24 24 Elevundersøking vedrørande deltaking i Ny Giv-opplæringa NB! Nettbasert. Vert organisert av prosjektleiinga!!! Kjønn: (set kryss) Gut: Jente: 1. Likar du å vere med på Ny GIV? (Set kryss) Alltid Som oftast Sjeldan Aldri 2. Får du den hjelpa du treng i Ny GIV timane? (Set kryss) Alltid Som oftast Sjeldan Aldri 3. Likar du den måten de lærer på i Ny GIV-timane? (Set kryss) Alltid Som oftast Sjeldan Aldri 4. Synest du at du har blitt flinkare til å rekne av opplæringa i Ny GIV? (Set kryss) Ja Nei Kan du gje eksempel på noko du har lært i reknetimane? 5. Synest du at du har blitt flinkare til å lese av opplæringa i Ny GIV? (Set kryss) Ja Nei 6. Synest du at du har blitt flinkare til å skrive av opplæringa i Ny GIV? (Set kryss) Ja Nei Kan du gje eksempel på noko du har lært i lesing og/eller skriving? 7. Kva synest du har vore bra med opplæringa i Ny GIV? Er det noko du synest kunne vore betre? 8. Vil du oppmode andre som får tilbd om å bli med i Ny GIV å ta i mot? Ja Nei

25 25 Vedlegg Eksempel frå Ytre Midthordaland Rutiner ved utvalg av elever Mange skoler har karaktertermin midt i januar, så det er svært kort tid fra karakterene er registrert til oppstart av Ny GIV. Det er derfor viktig at skolen skaffer seg en oversikt over sannsynlige deltakere i høsthalvåret. Grunnlag: karaktersnitt etter 2.termin 9.trinn. Rutiner ved uttak: o Skolen sender inn snittet av elevenes terminkarakter så snart disse er klare, men senest 16.januar. o Skoleeier gir tilbakemelding til skolen karaktersnittet for de 10% lavest presterende i kommunen. o Elever i målgruppen for Ny GIV får tilbud om deltakelse i Ny GIV. o Skolen vurderer om elever med individuell opplæringsplan og elever med grunnleggende norsk vil ha utbytte av å delta i intensivopplæringen. o Prosjektleder kan om ønskelig bistå skolene i vurderinger omkring uttaket. Skoler med få elever i målgruppen, kan ønske å gi tilbud om deltakelse i Ny GIV også til elever som ligger utenfor det som er definert som målgruppen. Det åpnes for at skolene etter skjønn kan gi tilbud også til andre elever enn den opprinnelige målgruppen, under forutsetning av at alle aktuelle elever i den opprinnelige målgruppen har fått et tilbud. Tilbud om plass kan deretter gå til elever som: o ligger umiddelbart over 3 i snitt o har behov for den opplæringen som vil bli gitt i Ny GIV-gruppen, dvs arbeid med grunnleggende ferdigheter og læringsstrategier i lesing, skriving og regning. Ny GIV intensivopplæring ikke er spesialundervisning. Derfor er Ny GIV antakelig ikke det beste tilbudet til elever med spesifikke lese-/skrivevansker. Ny GIV er heller ikke støtteundervisning i tradisjonell forstand. o kan bidra positivt til læringsmiljøet i gruppen ved at mulighetene for faglig samspill øker. Samtidig reduseres eventuelle tendenser til stigmatisering ved at flere elever inkluderes i tilbudet. Aktuelle elever får tilbud om deltakelse i Ny GIV på samme vilkår som elever i den opprinnelige målgruppen, dvs. at tilbudet gjelder for siste halvdel av 10.trinn og i inntil to år inn i videregående skole. De vil også få tilbud om å delta i sommeraktivitetene.

26 26 Vedlegg Eksempel frå Bergen Forpliktende rammen for gjennomføring av Ny GIV intensivopplæring i Bergen kommune Følgende felles rammer gjelder for gjennomføring av intensivopplæring i Bergen kommune. (Jf brev til skolene datert ) Intensivopplæringen skal starte opp senest 1.februar. Intensivopplæringen skal ha et omfang på minimum 90 undervisningstimer (a 45 min) fordelt på 45 timer lesing/ skriving og 45 timer regning/matematikk. Det presiseres at 90 timer a 45 min er et minimum, men skolene kan med fordel øke timevolumet. Til sammenlikning brukte de 8 skolene som var med i pilotprosjektet våren 2011 ca 110 timer i perioden fra 1.mars og ut skoleåret. Alle aktuelle elever i den aktuelle målgruppen må få et reelt tilbud om å delta i Ny GIV intensivundervisning. Elevene deltar som hovedregel både i lesing/ skriving og regning. Ny GIV-lærerne underviser ikke i fag og kan derfor ikke ha ansvar for vurderingen i norsk og/eller matematikk. Skolen rapporterer til prosjektleder på egne skjema til fastsatte tider. Rådgiverne forpliktes til å arbeide spesielt med søknadene til Ny GIV-elevene Kommunen har fått innvilget avvik fra Opplæringsloven 8.2 om gruppedeling og fra fag- og timefordelingsplanen.

27 27 Vedlegg Eksempel frå Voss Me ber skulane bruke fylgjande rutinar: o Skulen fører terminkarakterane i Oppad så snart desse er klare, men seinast 20. januar. o Skulen melder til pedagogisk tenestekontor v/bjørg Mundal elevar som er aktuelle i 10% gruppa utifrå snittkarakter. o Elevar i målgruppa for Ny GIV med eit snitt på 3 eller under får tilbod om deltaking i Ny GIV. o Skulen vurderer om elevar med individuell opplæringsplan og elevar med grunnleggjande norsk vil ha utbyte av å delta i intensivopplæringa. o Prosjektleiar Elin Klette eller Bjørg Mundal kan, om ynskjeleg, hjelpe skulane med vurderingar kring uttaket. Tidsplan for gjennomføringa av intensivopplæringa i Voss kommune: - Til 1. februar har elevane i målgruppa fått invitasjon til deltaking i intensivopplæringa og skrive under samtykkeerklæring om å delta. - Intensivopplæringa går frå veke 6 til veke 13 med maksimum 9 timar i veka og frå veke 15 til veke 20 med maksimum 4,5 timar i veka. Samla minimum 80 timar. Dette utgjer 2 dagar i veka fram til påske og 1 dag i veka etter påske. - Intensivopplæringa vert gitt i bolkar etter oppsett plan for kvart fag, og med 2 lærarar kvar økt. - Det vert felles gjennomføring for alle elevane i Voss kommune og tilrettelagt på eigen stad. - Skyss blir dekka. - Arbeidstida vert lagt inn i lærarane sine arbeidsplanar slik at det ikkje blir overtid. - Skulane drøftar val av dagar for intensivopplæringa, og gjev tilbakemelding om dette etter møte 18. januar.

Overgangsprosjektet. Administrativ håndbok

Overgangsprosjektet. Administrativ håndbok Overgangsprosjektet Administrativ håndbok Hordaland 2012 2 Innledning Denne håndboka er et hjelpemiddel for administrativt personale i grunnskolen og andre aktører i skolen som har et felles ansvar og

Detaljer

Overgang barnehage barneskule -ungdomsskule

Overgang barnehage barneskule -ungdomsskule Overgang barnehage barneskule -ungdomsskule For tryggleik, trivsel og læring for barnet for foreldra Regelverksamling 26.10.2016 Elin Røyseth, styrar Anne Finsveen Midtbø, rektor barneskule Åge Stafsnes,

Detaljer

Ny GIV Overgangsprosjektet

Ny GIV Overgangsprosjektet Ny GIV Overgangsprosjektet 2010 2013 Gjennomføring i vidaregåande opplæring www.sfj.no Innhald Prosjektplan for Ny GIV Sogn og Fjordane fylkeskommune... 3 OVERGANGSPROSJEKTET... 3 1. Bakgrunn og mål Ny

Detaljer

Nasjonal dugnad. Prosjektleiar overgangsprosjektet Sissel Espe

Nasjonal dugnad. Prosjektleiar overgangsprosjektet Sissel Espe Nasjonal dugnad Prosjektleiar overgangsprosjektet Sissel Espe -gjennomføring i vidaregåande skule Overgangsprosjektet Oppfølgingsprosjektet Statistikkprosjektet-Gjennomføringsbarometeret Prosjektleiar

Detaljer

Ny GIV. (= gjennomføring i vidaregåande skule)

Ny GIV. (= gjennomføring i vidaregåande skule) Ny GIV (= gjennomføring i vidaregåande skule) Ny GIV Gjennomføringsbarometeret Overgangsprosjektet Oppfølgingsprosjektet Informasjon Ny GIV-heimesida Gjennomføringsbarometeret 2010-kullet frå ungdomsskulen

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg grunnskoleopplæring har rett til vurdering etter reglane i

Detaljer

Nasjonal dugnad. Alle gode krefter lokalt og nasjonalt dreg i same retning for å auke gjennomføringa i vidaregåande opplæring

Nasjonal dugnad. Alle gode krefter lokalt og nasjonalt dreg i same retning for å auke gjennomføringa i vidaregåande opplæring Nasjonal dugnad Alle gode krefter lokalt og nasjonalt dreg i same retning for å auke gjennomføringa i vidaregåande opplæring -gjennomføring i vidaregåande skule Overgangsprosjektet Oppfølgingsprosjektet

Detaljer

Heile IOP skal arkiverast i elevmappa i P360

Heile IOP skal arkiverast i elevmappa i P360 Videregående opplæring RETTLEIAR TIL UTFYLLING AV INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN(IOP) Dette dokumentet, mal for IOP, inneheld 3 delar. Del 1: skal fyllast ut av kontaktlærar. Den generelle delen skal innhalde

Detaljer

Ny GIV overgangsprosjektet

Ny GIV overgangsprosjektet Ny GIV overgangsprosjektet Et treårig prosjekt i regi av Kunnskapsdepartementet Fleire Fullfører med Ny GIV Bakgrunn for overgangsprosjektet For mange elever på ungdomstrinnet har for lav motivasjon og

Detaljer

SPØRJESKJEMA FOR ELEVAR

SPØRJESKJEMA FOR ELEVAR SPØRJESKJEMA FOR ELEVAR Spørsmåla handlar om forhold som er viktige for læringa di. Det er ingen rette eller feile svar, vi vil berre vite korleis du opplever situasjonen på skulen din. Det er frivillig

Detaljer

Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring. No gjeld det

Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring. No gjeld det Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring No gjeld det No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande

Detaljer

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for vurdering ved Gimle skule

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for vurdering ved Gimle skule Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst Plan for vurdering ved Gimle skule 1 Målsetting med planen Alle elever har både pliktar og rettar i opplæringsløpet. Pliktane fastset at elevane skal møte

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettleie og behandle søknader Rettleie og vurdere rettar Rettleie om retten til grunnskoleopplæring Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN ONSDAG VURDERING, FRÅVER, VALFAG MM.

FORELDREMØTE 8. TRINN ONSDAG VURDERING, FRÅVER, VALFAG MM. FORELDREMØTE 8. TRINN ONSDAG 12.03.13 VURDERING, FRÅVER, VALFAG MM. Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive

Detaljer

SPESIALUNDERVISNING. Presisering av opplæringslova 5-1 til 5-6 og 4A-2, gjeldande rutinar og ansvarsforhold i Volda kommune.

SPESIALUNDERVISNING. Presisering av opplæringslova 5-1 til 5-6 og 4A-2, gjeldande rutinar og ansvarsforhold i Volda kommune. VOLDA KOMMUNE Skuleavdelinga SPESIALUNDERVISNING Presisering av opplæringslova 5-1 til 5-6 og 4A-2, gjeldande rutinar og ansvarsforhold i Volda kommune. Ein viser også til heftet Spesialundervisning. Veileder

Detaljer

Overgangsprosjektet juridiske problemstillinger. Avdelingsdirektør Hege Johansen

Overgangsprosjektet juridiske problemstillinger. Avdelingsdirektør Hege Johansen Overgangsprosjektet juridiske problemstillinger Avdelingsdirektør Hege Johansen Juridiske rammer Handlingsrommet i gjeldende regelverk - Tilpasset opplæring - 8-2 - Bruk av 25 % - Læreplanverket Forholdet

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

Handbok. Overgangsprosjektet.

Handbok. Overgangsprosjektet. Handbok Overgangsprosjektet www.sfj.no Innhald Innleiing... 3 Hovudtema... 3 Mål for Sogn og Fjordane... 3 Organisering av Ny GIV... 4 Overgangsprosjektet... 4 Oppfølgingsprosjektet... 5 Statistikkprosjektet

Detaljer

NyGIV overgangsprosjektet Rapport fra pilotprosjekt våren 2011

NyGIV overgangsprosjektet Rapport fra pilotprosjekt våren 2011 Offentlig versjon Saksnr: 201005976-21 Saksbehandler: KJWE Delarkiv: SARK-223 NyGIV overgangsprosjektet Rapport fra pilotprosjekt våren 2011 1 INNLEDNING Om Ny GIV Gjennom partnerskapet Ny GIV har regjeringen

Detaljer

RETTLEIAR TIL UTFYLLING AV ENKELTVEDTAKET

RETTLEIAR TIL UTFYLLING AV ENKELTVEDTAKET Ikkje offentleg jf. Forvaltningslova 13 Skulens navn RETTLEIAR TIL UTFYLLING AV ENKELTVEDTAKET Namnet til eleven Adresse Dato: VEDTAK OM SPESIALUNDERVISNING SKULEÅRET Namnet til eleven: Født: Utdanningsprogram:

Detaljer

Skuleåret 2017/2018.

Skuleåret 2017/2018. Skuleåret 2017/2018 www.fylkesmannen.no/oppland Innhald Innleiing... 3 Kva kan du klage på?... 3 Kven kan klage på karakter?... 3 Når er klagefristen?... 3 Før du klagar... 3 Korleis klagar du?... 3 Kva

Detaljer

Trygg og god overgang mellom barnehage og skole

Trygg og god overgang mellom barnehage og skole Aukra kommune Trygg og god overgang mellom barnehage og skole ephorte: 18/1018-2 K-sak x/y, 21.5 2019 Plan for overgang barnehage skole ephortenr. 19/ Innhald 1.0 Føremål med samarbeid om overgang mellom

Detaljer

STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING»

STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING» NASJONAL SATSING STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING» Innføring av valfag Auka fleksibilitet Varierte arbeidsmåtar Eit meir praktisk og relevant ungdomstrinn beherske grunnleggande

Detaljer

Utviklingsplan Bremnes Ungdomsskule

Utviklingsplan Bremnes Ungdomsskule Utviklingsplan 2013-14 Bremnes Ungdomsskule GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Det faglege fokuset for kommande periode er konsentrert om to område, VFL og faget matematikk. BUS vart med i 3. fase

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule Utviklingsplan skuleåret 2015-2016 Varhaug skule Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Varhaug skule 2.1 Trendutvikling læringsresultat 2.2 Trendutvikling læringsmiljø

Detaljer

Gnist partnarskap heilskapleg satsing på læraryrket frå 2009 status kvalitet kvalite kvalitet rekruttering

Gnist partnarskap heilskapleg satsing på læraryrket frå 2009 status kvalitet kvalite kvalitet rekruttering Gnist partnarskap heilskapleg satsing på læraryrket frå 2009 Eit femårig samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet og dei mest sentrale partane innan skulesektoren om auka status for lærarane auka kvalitet

Detaljer

Rutinar - Overgang. Barneskule - ungdomsskule

Rutinar - Overgang. Barneskule - ungdomsskule Rutinar - Overgang Barneskule - ungdomsskule Forord Plan og rutinar for overgang barneskule til ungdomsskule vart endeleg vedteken i levekårsutvalet 28.september 2010. Siktemålet med planen er å sikra

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgang sprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5 Ungdomsskolen... 6 Rektors oppgaver...

Detaljer

B Del 1 For elev med IOP i enkelte eller alle fag/ full kompetanse Kontaktlærar fyller ut

B Del 1 For elev med IOP i enkelte eller alle fag/ full kompetanse Kontaktlærar fyller ut Skolen sitt namn: Ikkje offentleg, Jfr. off. lov 13, Fvl 13 Individuell opplæringsplan IOP Halvårsevaluering Årsevaluering med evalueringar Hei på deg! Dette er ei hjelpefil for deg som lurer på kva du

Detaljer

Fagdag om søkjarar til vgo med B-skjema

Fagdag om søkjarar til vgo med B-skjema Fagdag om søkjarar til vgo med B-skjema Torsdag 19. april 2018 Kl. 10:30-15:30 Quality Hotel Alexandra, Molde Kari Plan for dagen 10.00-10.30 Registrering 10.30-11.05 Årshjul 2018 Tal frå innsøkinga 11.05

Detaljer

STANDPUNKTKARAKTER 2015

STANDPUNKTKARAKTER 2015 Fylkesmannen i Rogaland STANDPUNKTKARAKTER 2015 Rettleiing ved behandling av klage i grunnskolen 1 1 Innhald 1. INNLEIING... 2 Klagefrist... 2 Informasjons- og rettleiingsplikta til skolen... 2 Skjema...

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skulen sin gjennomføring av nasjonale prøver. Hjartdal kommune - Sauland skule. Fylkesmannen i Telemark

TILSYNSRAPPORT. Skulen sin gjennomføring av nasjonale prøver. Hjartdal kommune - Sauland skule. Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Telemark Hjartdal kommune v/rådmann Rune Engehult 3692 SAULAND TILSYNSRAPPORT Skulen sin gjennomføring av nasjonale prøver Hjartdal kommune - Sauland skule Innhald 1. Innleiing... 3 2. Om

Detaljer

HØYRING - FORSLAG TIL ENDRINGAR I FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVA KAPITTEL 13 OPPFØLGINGSTENESTE I VIDAREGÅANDE OPPLÆRING

HØYRING - FORSLAG TIL ENDRINGAR I FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVA KAPITTEL 13 OPPFØLGINGSTENESTE I VIDAREGÅANDE OPPLÆRING HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201108485-2 Arkivnr. 500 Saksh. Nina Ludvigsen Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 04.10.2011 13.10.2011 HØYRING - FORSLAG TIL

Detaljer

Velkommen til fagdag om standpunktvurdering VGS. Molde 2. februar 2017

Velkommen til fagdag om standpunktvurdering VGS. Molde 2. februar 2017 Velkommen til fagdag om standpunktvurdering VGS Molde 2. februar 2017 Innleiing - Bakgrunn for fagdagen 10:00-11:00 - Kva veit vi om status i fylket? - Kort regelverksgjennomgang v/ Fylkesmannen i M &

Detaljer

Retningsliner for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune

Retningsliner for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune rundskriv nr. 5/15 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dei private vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dato: Ref: 29.01.2015 6082/2015/062 - Retningsliner for lokalt

Detaljer

Plan for overgangar. for barn og unge

Plan for overgangar. for barn og unge Plan for overgangar for barn og unge Os 2011 Frå Kvalitetsplan oppvekst og kultur Mål Alle born og unge skal oppleva gode overgangar der ein sikrar kontinuitet og heilskap i opplæringa og oppfølginga.

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

Standpunktkarakterar 2016

Standpunktkarakterar 2016 Standpunktkarakterar 2016 Rettleiing ved behandling av klage på standpunktkarakterar i vidaregåande opplæring Innhald 1. Innleiing... 3 Klagefrist... 3 Informasjons- og rettleiingsplikta til skolen...

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen

Detaljer

Vurdering på barnesteget. No gjeld det

Vurdering på barnesteget. No gjeld det Vurdering på barnesteget No gjeld det 2 No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande opplæring. Denne brosjyren gjev

Detaljer

Informasjonsbrosjyre til føresette ved skular som deltek i Two Teachers

Informasjonsbrosjyre til føresette ved skular som deltek i Two Teachers Informasjonsbrosjyre til føresette ved skular som deltek i Two Teachers Alle foto: Elisabeth Tønnessen Kjære føresette Barnet ditt skal byrje i første klasse på ein skule som har takka ja til å vere med

Detaljer

Utviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland

Utviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland Utviklingsplan 2015 2016 for Vigrestad skule Dagfrid Bekkeheien Skrettingland Vigrestad skule Kort oppsummering av status læringsresultat og læringsmiljø Læringsresultat: Satsingsområda for Vigrestad skule

Detaljer

Ungdomstrinnsatsinga

Ungdomstrinnsatsinga Ungdomstrinnsatsinga 2012-2016 Stortinget behandla stortingsmeldinga om ungdomstrinnet Meld. St. 22 (2010 2011) Motivasjon Mestring Muligheter i januar 2012. Strategi for ungdomstrinnet: Motivasjon og

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for mottak, språkopplæring og integrering av framandspråklege elevar. for.

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for mottak, språkopplæring og integrering av framandspråklege elevar. for. Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst Plan for mottak, språkopplæring og integrering av framandspråklege elevar for Gimle skule 1 Lovverk Opplæringslova Føremålet med denne planen Rutinane skal

Detaljer

FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10. Elevvurdering, eksamen og klagebehandling

FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10. Elevvurdering, eksamen og klagebehandling FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10 Elevvurdering, eksamen og klagebehandling Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN Bø skule

UTVIKLINGSPLAN Bø skule UTVIKLINGSPLAN 2018-2019 Bø skule 1.0 Mål... 3 1.1 Lesing... 3 1.2 Inkluderande og trygt skulemiljø... 3 2.0 Nå-situasjonen ved Bø skule... 3 2.1 Nå-situasjonen knyta til lesing... 3 2.2 Nå-situasjonen

Detaljer

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå august 2018 BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barnehagelova 19 g.barn med nedsatt funksjonsevne Kommunen skal sikre at barn med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Alle grunnskular. Fagavdeling barnehage og skole

Alle grunnskular. Fagavdeling barnehage og skole BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Notat Saksnr.: 200807521-51 Saksbehandlar: OLHG Emnekode: SARK-2000 Til: Frå: Alle grunnskular Fagavdeling barnehage og skole Dato: 17. august 2010

Detaljer

Oppsummeringen fra 2013 ble publisert denne uka på vår nettside. Vi hadde i 2013 noen flere saker enn året år, og noen av sakene var tidkrevende.

Oppsummeringen fra 2013 ble publisert denne uka på vår nettside. Vi hadde i 2013 noen flere saker enn året år, og noen av sakene var tidkrevende. 1 Oppsummeringen fra 2013 ble publisert denne uka på vår nettside. Vi hadde i 2013 noen flere saker enn året år, og noen av sakene var tidkrevende. 2 Elevene skal få informasjon om klageretten og hvordan

Detaljer

- Retningslinjer for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune

- Retningslinjer for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune rundskriv nr. 18/16 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dei private vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dato: Ref: 14.11.2016 116213/2016/062 - Retningslinjer for

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015

Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015 Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015 Bakgrunn / heimel: Opplæringslova 13-10 andre ledd (Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008)) 1 Innleiing Tilstandsrapporten omtalar dei mest sentrale områda innanfor

Detaljer

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring 2 Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Førebygging på tre nivå OT/PPT sin førebyggjande

Detaljer

Sluttvurdering. Fagdag for lærere og ledere Fredfoss, 7. februar Hva er sluttvurdering?

Sluttvurdering. Fagdag for lærere og ledere Fredfoss, 7. februar Hva er sluttvurdering? Sluttvurdering Fagdag for lærere og ledere Fredfoss, 7. februar 2014 Hva er sluttvurdering? 06.02.2014 2 1 Mestre utfordringer i faget som helhet Standpunktkarakter er Eksamen Sluttvurdering Underveisvurdering

Detaljer

Ny GIV Oppfølgingsprosjektet

Ny GIV Oppfølgingsprosjektet Ny GIV Oppfølgingsprosjektet 2010 2013 Gjennomføring i vidaregåande opplæring www.sfj.no Innhald Prosjektplan for Ny GIV Sogn og Fjordane fylkeskommune... 3 1. Bakgrunn og mål Ny GIV... 3 2. Oppfølgingsprosjektet...

Detaljer

Utviklingsplan 2015 Meling skule. "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare."

Utviklingsplan 2015 Meling skule. Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare. Utviklingsplan 2015 Meling skule "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare." GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Me har bestemt oss for å føre vidare satsingsområda Samarbeid

Detaljer

Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er:

Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er: Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane 2012-2013 Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider: 5 Styringsdokument Opplæringsdirektøren Skoleåret 2012-13

Detaljer

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST NOEN ENDRINGER/PRESISERINGER I LOVEN 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I

Detaljer

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule Utviklingsplan 2016-2017 Skule: Vigrestad storskule Status læringsresultat og læringsmiljø. Utgangspunktet for analysen er dei nasjonale og Jærskulen sine mål; Alle elever skal mestre grunnleggende ferdigheter

Detaljer

I forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringsloven gjøres følgende endringer:

I forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringsloven gjøres følgende endringer: Forskrift om endringer i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringsloven og forskrift om endringer i forskrift 14. juli 2006 nr. 932 til privatskoleloven I I forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringsloven

Detaljer

Spørsmålsrunde

Spørsmålsrunde Spørsmålsrunde 02.11.16 Kvifor har ikkje Sogn og Fjordane søkbare tilbod for alternativ opplæring? I Norge har fellesskolen lange tradisjoner. Fellesskolen er gjennomsyret av prinsippene om inkludering,

Detaljer

Rettane til sterkt svaksynte og blinde elevar Udir

Rettane til sterkt svaksynte og blinde elevar Udir Rettane til sterkt svaksynte og blinde elevar Udir-9-2012 Sterkt svaksynte og blinde elevar har rett til nødvendig opplæring i punktskrift og opplæring i bruk av nødvendige tekniske hjelpemiddel. Elevane

Detaljer

Kvalitetskriterium i PP-tenesta

Kvalitetskriterium i PP-tenesta Kvalitetskriterium i PP-tenesta For å hjelpe kommunar og fylkeskommunar til å utvikle PP-tenesta har Utdanningsdirektoratet utforma fire kvalitetskriterium for PP-tenesta. Føremålet med kriteria er å medverke

Detaljer

Uttale - Høyring forslag til endring i organisering av skuleåret i vidaregåande opplæring

Uttale - Høyring forslag til endring i organisering av skuleåret i vidaregåande opplæring OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2019/2185-1 Saksbehandlar: Birthe Andersen Haugen Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Utval for opplæring og helse 12.03.2019 Uttale - Høyring forslag til endring i

Detaljer

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå oktober 2016 1. BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barnehagelova 19 g.barn med nedsatt funksjonsevne Kommunen skal sikre at barn med nedsatt

Detaljer

Prosedyre Opplæringslova 9A Elevane sitt skulemiljø

Prosedyre Opplæringslova 9A Elevane sitt skulemiljø Prosedyre Opplæringslova 9A Elevane sitt skulemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skulemiljø som fremjar helse, trivsel og læring ( 9A-2). Skulen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing,

Detaljer

Klar til skulestart EPHORTE 2011/1767-2. PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE/SKULE Kvinnherad kommune

Klar til skulestart EPHORTE 2011/1767-2. PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE/SKULE Kvinnherad kommune Klar til skulestart EPHORTE 2011/1767-2 PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE/SKULE Kvinnherad kommune 14.06.2012 Klar til skulestart Formålet med Klar til skulestart: INNHALD: gje det enkelte barnet ein god overgang

Detaljer

I dette rundskrivet finn du informasjon om innføring av valfag på ungdomstrinnet.

I dette rundskrivet finn du informasjon om innføring av valfag på ungdomstrinnet. Valfag på ungdomstrinnet Udir-7-2012 I dette rundskrivet finn du informasjon om innføring av valfag på ungdomstrinnet. RUNDSKRIV SIST ENDRET: 14.08.2012 Innhold 1. Innleiing 2. Bakgrunn for endringane

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

Inntaksmøte

Inntaksmøte -Ein tydeleg medspelar Inntaksmøte 30.03.2017 Velkommen Tal etter inntak Behov 14/15 15/16 16/17 17/18 Før inntak Vanske, behov for tilrettelegging Spesialundervisning inneverande skoleår 565 631 830

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT ENDELEG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging Stord kommune - Langeland skule 20.02.15 1 Innhald 1. Innleiing... 3 2. Om tilsynet med Stord kommune Langeland skule...

Detaljer

Foreldremøte Stortangen skole 11.mai 2016 Foreldre i neste skoleårs 8.årstrinn

Foreldremøte Stortangen skole 11.mai 2016 Foreldre i neste skoleårs 8.årstrinn Foreldremøte Stortangen skole 11.mai 2016 Foreldre i neste skoleårs 8.årstrinn Organisering av ungdomstrinnet Sammenslåing i grupper Sammenslåing i fag Vurdering karakterer Språkdag, språkvalg, valgfag

Detaljer

Verksemdsplan. for. Ålvik skule

Verksemdsplan. for. Ålvik skule Verksemdsplan for Ålvik skule 2006-2007 V I S J O N "Ålvik skule skal vera ein god lærestad, der foreldre er trygge for borna sine, og der borna likar å vera!" Hovudmål Skulen vår skal gje elevane best

Detaljer

Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon

Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon Hovudtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplanar er ein kontinuerleg prosess ved skolen 2. Lærarane forklarer elevane kva

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

VURDERING. fordi vi stiller krav og vi bryr oss

VURDERING. fordi vi stiller krav og vi bryr oss VURDERING fordi vi stiller krav og vi bryr oss 3 Helsing frå rektor INNHALD Helsing frå rektor Side 3 Skulen sin visjon Side 4 Kva handler vurdering om Side 5 Dette har du som elev plikt til Side 6 Dette

Detaljer

Møte i Bergen kommune 10. mai Tema Regelverk for standpunktkaraktersetjing, inkl. klage

Møte i Bergen kommune 10. mai Tema Regelverk for standpunktkaraktersetjing, inkl. klage Møte i Bergen kommune 10. mai 2010 Tema Regelverk for standpunktkaraktersetjing, inkl. klage 1 http://www.skolenettet.no Vurdering for læring http://skolenettet.no/moduler/vurdering/templates/pages/articlepage.aspx?id=6

Detaljer

Ny Giv - Partnerskap for økt gjennomføring i videregående opplæring

Ny Giv - Partnerskap for økt gjennomføring i videregående opplæring Dato: 31. januar 2011 Byrådssak /11 Byrådet Ny Giv - Partnerskap for økt gjennomføring i videregående opplæring ASKI SARK-223-201005976-4 Hva saken gjelder: Frafall i videregående opplæring er en stor

Detaljer

Styre, råd og utval Møtedato Saksnr Levekårskomite /10 Bystyret Arkiv: FA-A22, FA-

Styre, råd og utval Møtedato Saksnr Levekårskomite /10 Bystyret Arkiv: FA-A22, FA- Førde kommune Styre, råd og utval Møtedato Saksnr Levekårskomite 11.03.2010 008/10 Bystyret 25.03.2010 Sakshandsamar: Per Arne Furseth Arkiv: FA-A22, FA- Arkivsaknr.: 10/331 Innføring av leksehjelp i grunnskulen

Detaljer

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule Utviklingsplan 2018-2019 Skule: Vigrestad storskule Mål 1: Elevane skal oppleve ein meir praktisk skule der elevane får erfaring med og utvikle sine praktiske talent. a. Elevane skal få bruke sine praktiske

Detaljer

Sakkyndighet og juss. Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland

Sakkyndighet og juss. Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland Sakkyndighet og juss Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland Elementer fra praksis Tilfredsstillende utbytte? Skjønnsmessig Krav på et likeverdig tilbud Inkludering som prinsipp i lovverket

Detaljer

Rutinar for overgangen frå. barnehage til skule

Rutinar for overgangen frå. barnehage til skule Rutinar for overgangen frå barnehage til skule FORORD Hausten 2008 oppretta Lindås kommune ei gruppe Tidleg innsats, som mellom anna skulle utarbeida rutinar for overgangen frå barnehage til skule. Gruppa

Detaljer

SPESIALUNDERVISNING PRESISERING AV OPPLÆRINGSLOVA 5-1 TIL 5-6 OG 4A-2, GJELDANDE RUTINAR OG ANSVARSFORHOLD

SPESIALUNDERVISNING PRESISERING AV OPPLÆRINGSLOVA 5-1 TIL 5-6 OG 4A-2, GJELDANDE RUTINAR OG ANSVARSFORHOLD VOLDA KOMMUNE Opplæring og oppvekst SPESIALUNDERVISNING PRESISERING AV OPPLÆRINGSLOVA 5-1 TIL 5-6 OG 4A-2, GJELDANDE RUTINAR OG ANSVARSFORHOLD Viser og til Veilederen Spesialpedagogisk hjelp og Veilederen

Detaljer

EKSAMEN 2019 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

EKSAMEN 2019 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT EKSAMEN 2019 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Kursrekke for faglærere, skoleledere og sensorer skoleåret 2018/19 Eksamen og vurdering Eksamen 2019 - kursrekke 1. samling torsdag 25. oktober 08.30

Detaljer

Informasjon om Lærekandidatordninga. Bedrift. Elev. Skule

Informasjon om Lærekandidatordninga. Bedrift. Elev. Skule Informasjon om Lærekandidatordninga Elev, Opplæring i bedrift Revidert Januar 2017 Opplæring i bedrift for lærekandidatar Ein lærekandidat får ein opplæringskontrakt og tilrettelagt opplæring i bedrift.

Detaljer

Handbok for minoritetsspråklege elevar i vidaregåande opplæring

Handbok for minoritetsspråklege elevar i vidaregåande opplæring Handbok for minoritetsspråklege elevar i vidaregåande opplæring www.sfj.no Innleiing: side 3 Arbeidskalender: side 5 Søknadsskjema for vidaregåande opplæring side 6 Vedleggsskjema for minoritetsspråklege

Detaljer

Tilbakemelding på nasjonalt tilsyn i Vinje kommune i høve forvaltningskompetanse - avgjerder om særskild tilrettelegging

Tilbakemelding på nasjonalt tilsyn i Vinje kommune i høve forvaltningskompetanse - avgjerder om særskild tilrettelegging Vinje kommune Rådmannen FYLKESMANNEN I TELEMARK Postboks 2603 3702 SKIEN Sakshands. Saksnr. Løpenr. Arkiv Dato ANDERSSA 2016/1637 9709/2017 SA5 26.04.2017 Tilbakemelding på nasjonalt tilsyn i Vinje kommune

Detaljer

Høyring forslag om overgang frå Vg1 studiespesialiserande til yrkesfaglege programområde på Vg 2

Høyring forslag om overgang frå Vg1 studiespesialiserande til yrkesfaglege programområde på Vg 2 OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2017/3318-1 Saksbehandlar: Gerd Kjersti Ytre-Arne Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Yrkesopplæringsnemnda 02.05.2017 Utval for opplæring og helse 09.05.2017 Fylkesutvalet

Detaljer

Melding til fylkeskommunen om elevar etter 6-17 Fortrinnsrett for søkjarar med sterkt nedsett funksjonsevne

Melding til fylkeskommunen om elevar etter 6-17 Fortrinnsrett for søkjarar med sterkt nedsett funksjonsevne Melding til fylkeskommunen om elevar etter 6-17 Fortrinnsrett for søkjarar med sterkt nedsett funksjonsevne Skule Kontaktperson Namn på søkjar Kommune Personnummer 6-17 Fortrinnsrett for søkjar med sterkt

Detaljer

Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn.

Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn. Engelsk: kjenneteikn på måloppnåing Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn. ARTIKKEL SIST ENDRET: 26.04.2017 Kva er kjenneteikn på måloppnåing? Kjenneteikn

Detaljer

Rettleiing i forkant av FNT

Rettleiing i forkant av FNT Rettleiing i forkant av FNT 2014-2017 Utbytte av opplæringa forvaltningskompetanse skulebasert vurdering 2014 2015 2016 2017 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 Inneber ei

Detaljer

SAMARBEID HEIM OG SKULE

SAMARBEID HEIM OG SKULE SAMARBEID HEIM OG SKULE SLIK GJER ME DET PÅ VÅGEN SKULE Gjeld frå 30.08.2010 1 SAMARBEID HEIM- SKULE For å få skuletilbodet best mogeleg for elevane, ynskjer me å ha eit godt samarbeid mellom heim og skule.

Detaljer

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Bergen 8.september 2015 Geir T. Rønningen Avdelingsleiar YF Innleiing til prosjekt hospitering for y-lærarar Prosjektet vart initiert som ein

Detaljer

EKSAMEN 2018 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

EKSAMEN 2018 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT EKSAMEN 2018 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Kursrekke for faglærere, skoleledere og sensorer skoleåret 2017/2018 Eksamen og vurdering Eksamen 2018 - kursrekke 1. samling tirsdag 31. oktober

Detaljer

TILSYNSRAPPORT Voss kommune, Sundve skule

TILSYNSRAPPORT Voss kommune, Sundve skule TILSYNSRAPPORT Voss kommune, Sundve skule 1 1. Innleiing Rapporten er utarbeidd etter tilsyn med Voss kommune, Sundve skule. Rapporten gir inga fullstendig tilstandsvurdering av skulen. Tilsynet er gjennomført

Detaljer

EKSAMEN 2017 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

EKSAMEN 2017 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT EKSAMEN 2017 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Kursrekke for faglærere, skoleledere og sensorer skoleåret 2016/2017 Eksamen 2017 Eksamen 2017 - kursrekke 1. samling mandag 24. oktober 08.30 11.30

Detaljer

EKSAMEN 2018 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

EKSAMEN 2018 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT EKSAMEN 2018 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Kursrekke for faglærere, skoleledere og sensorer skoleåret 2017/2018 Eksamen og vurdering Eksamen 2018 - kursrekke 1. samling tirsdag 31. oktober

Detaljer

Melding til fylkeskommunen om elevar etter 6-15 Fortrinnsrett til eit særskilt utdanningsprogram

Melding til fylkeskommunen om elevar etter 6-15 Fortrinnsrett til eit særskilt utdanningsprogram Melding til fylkeskommunen om elevar etter 6-15 Fortrinnsrett til eit særskilt utdanningsprogram Skule Kontaktperson Namn på søkjar Kommune Telefon Personnummer 6-15 Fortrinnsrett til eit særskilt utdanningsprogram

Detaljer

Retningslinjer for gjennomføring

Retningslinjer for gjennomføring Retningslinjer for gjennomføring 2012 Kartleggingsprøver i grunnskolen Versjon desember 2012 nynorsk 1 Innhald 1. Føremålet med kartleggingsprøver... 3 2. Praktiske opplysningar... 3 2.1. Tidspunkt for

Detaljer