Handbok. Overgangsprosjektet.

Transkript

1 Handbok Overgangsprosjektet

2 Innhald Innleiing... 3 Hovudtema... 3 Mål for Sogn og Fjordane... 3 Organisering av Ny GIV... 4 Overgangsprosjektet... 4 Oppfølgingsprosjektet... 5 Statistikkprosjektet ( gjennomføringsbarometeret )... 5 Prosjektorganisering i Sogn og Fjordane... 6 Prosjektpuljer... 6 Vedlegg... 9 Kort informasjon til bruk på heimesida... 9 Prosedyre for utval av elevar til intensivopplæring i Ny GIV Brev til foreldre/føresette og elevar Samtykkefråsegn Utkast til årshjul for arbeidet med Ny GIV i ein kommune Rektor si rolle Informasjon til kontaktlærarar i 10. klasse Ny GIV-lærarane sine oppgåver Rådgjevar sine oppgåver Mal for elevlogg (evaluering)

3 Innleiing Ny GIV er eit treårig prosjekt ( ) i regi av Kunnskapsdepartementet, som har som mål å etablere eit varig samarbeid mellom stat, fylkeskommunar og kommunar, for å betre elevane sine føresetnader for å fullføre og bestå vidaregåande opplæring. Fylkeskommunen er prosjekteigar og har eit overordna ansvar for heilskapen i prosjektet. Denne handboka skal vere til bruk for skulane i arbeidet med Ny GIV-overgangsprosjektet. Prosjektet skal skape eit berekraftig system, slik at elevane får ei betre oppfølging i overgangen frå ungdomsskule til vidaregåande skule, og i overgangane i vidaregåande skule. Denne fyrste utgåva er klar for bruk i ungdomsskulen. Bruk malane om de ynskjer. Malar for vidaregåande skular kjem seinare Hovudtema Dei viktigaste tema for samarbeidet om Ny GIV er: Å setje felles mål for å betre gjennomføringa av vidaregåande opplæring, og etablere felles data- og statistikkgrunnlag for å vurdere om, og korleis måla vert nådd Å etablere systematisk samarbeid mellom kommunar og fylkeskommunar om oppfølging av elevar med svake faglege prestasjonar og dårlege føresetnader for å gjennomføre vidaregåande opplæring. Å betre samarbeidet mellom fylkeskommunane og NAV om ungdom som over tid har vore ute av utdanning og arbeidsliv, og å styrke oppfølgingstenesta i fylkeskommunane. Mål for Sogn og Fjordane I Sogn og Fjordane er det sett følgjande mål for prosjektet Gjennomføringa i vidaregåande opplæring skal aukast Overgangen frå VG1 til VG2 skal auke med 2 prosentpoeng frå nivået i 2010 Overgangen frå VG 2 til VG3/lære skal auke med 2 prosentpoeng frå nivået i 2010 Overgangen frå VG3 til studiekompetanse/lære skal auke med 2 prosentpoeng frå nivået i 2010 Gjennomført vidaregåande opplæring etter 5/6 år skal auke med 6 prosentpoeng frå nivået i 2004 Fråfallsproblematikken er kompleks og problemstillingane er mange, og det er viktig å stille spørsmål som t.d.: 3

4 Korleis kan skulen gjerast betre rusta til å utvikle elevane sine dugleikar, kunnskapar og haldningar? Korleis kan det utviklast undervisningsmetodar der læraren tek utgangspunkt i elevane sine ulike føresetnader? Korleis kan det gis ei undervisning der alle elevane får utfordringar? Korleis kan det utviklast ei undervisning der elevane kjenner læringsmåla, og er i stand til å vurdere eiga læring? Korleis kan det skapast ei undervisning som kan oppretthalde elevane sin motivasjon og auke læringsutbyttet? Korleis få alle gode krefter til å dra i same retning i dette arbeidet? Handboka gir oversikt over arbeidet på ulike nivå, og kan fungere som ein mal og hjelp i arbeidet med Ny GIV. Organisering av Ny GIV Ny Giv er delt inn i 3 delprosjekt: Overgangsprosjektet Overgangsprosjektet har som mål å etablere og styrke strukturar for samarbeid mellom fylkeskommunen og kommunane om overgangen frå grunnskule til vidaregåande opplæring, og å styrke arbeidet med overgangane i vidaregåande opplæring Frå våren 2011 har meir enn 300 ungdomsskular og vidaregåande skular i heile landet teke del i satsinga for å få fleire til å gjennomføre vidaregåande opplæring. Prosjektet skal vare ut 2013, og målet er at det skal omfatte alle ungdomsskular og vidaregåande skular i landet. Bakgrunnen for satsinga er den nære samanhengen mellom elevane sine faglege prestasjonar i ungdomsskulen, og korleis dei seinare lukkast i vidaregåande opplæring. Ein god del elevar har låg motivasjon, høgt fråvær, eller andre utfordringar. Mange får difor ikkje i tilstrekkeleg grad vist kva dei er gode for. Hovudutfordringa er at mange har vanskar med lesing, skriving og rekning. Det er difor viktig å betre elevane sine kunnskapar og dugleikar innanfor desse faga, fordi dei utgjer grunnlaget for all anna læring. Elevane vil få tilbod om grunnleggjande lese-, skrive- og rekneopplæring siste del av 10. klasse. Det kan vere fleire måtar å gjennomføre denne intensivopplæringa på. Det kan til dømes vere gjennom forsterka opplæring i klassen med tolærar-system, eller ved å organisere elevane i eigne grupper. Organiseringa og omfanget vil måtte vere noko ulikt frå skule til skule. Det vil òg verte lagt opp til å følgje elevane tett på vegen inn i, og gjennom vidaregåande opplæring. Ny GIV-elevane vil ikkje ha noko førerett når dei søkjer seg inn i vidaregåande opplæring. 4

5 Lærarar frå både ungdomsskulen og vidaregåande opplæring har teke del i omfattande skolering for å kunne gje best mogleg opplæring tilpassa elevane sine behov. Det vert lagt vekt på at elevane får opplæring på ein litt annan måte enn dei er vane med, slik at dei ikkje berre får meir av det dei har hatt vanskar med å tileigne seg tidlegare. Oppfølgingsprosjektet Målet for oppfølgingsprosjektet er å styrke samarbeidet mellom vidaregåande opplæring i skule, bedrift, OT og NAV. Oppfølgingsprosjektet er retta mot ungdom som ikkje er i vidaregåande opplæring og arbeid (opp til 21 år). Statistikkprosjektet ( gjennomføringsbarometeret ) Statistikkprosjektet har som mål å: Auke kvaliteten på statistikkgrunnlaget Utarbeide eit felles data- og statistikkgrunnlag for å auke kvaliteten på dei fire teljeindikatorane Gi relevant informasjon som kan brukast til utforming av tiltak på nasjonalt og lokalt nivå Gi relevant informasjon til skuleeigar som kan brukast i kvalitetsarbeidet Etablere eit nullpunkt for ein del indikatorar som det tidlegare har vore vanskeleg å etablere på grunn av vanskeleg datatilgang 5

6 Prosjektorganisering i Sogn og Fjordane Prosjektpuljer Pulje /2013 Kommunar Førde Flora Grunnskular Flora Førde Flora ungdomsskule Eikefjord barne og ungdomsskule Førde ungdomsskule Halbrend skule Vidaregåande skular Flora vidaregåande skule Hafstad vidaregåande skule Mo og Jølster vidaregåande skule Øyrane vidaregåande skule 6

7 Pulje /2013 Kommunar Grunnskular Vidaregåande skular Høyanger, Sogndal, Luster, Årdal, Askvoll, Leikanger, Jølster, Bremanger, Vågsøy, Eid, Balestrand Årdal Farnes skule Tangen skule Askvoll Askvoll skule Gjelsvik skule Bulandet skule Vågsøy Vågsøy ungdomsskule Jølster Skei skule Vassenden skule Høyanger Høyanger skule Lavik skule Sogndal Kvåle skule Kaupanger skule Luster Luster ungdomsskule Hafslo barne og ungdomsskule Bremanger Hauge ungdomsskule Davik oppvekst Svelgen ungdomsskule Eid Eid ungdomsskule Leikanger Leikanger ungdomsskule Balestrand Sagatun skule Høyanger vidaregåande skule Årdal vidaregåande skule Sogndal vidaregåande skule Luster vidaregåande skule Måløy vidaregåande skule Eid vidaregåande skule 7

8 Pulje /2013 Kommunar Grunnskular Vidaregåande skular Overgangsprosjektet Gulen, Solund, Hyllestad, Vik, Fjaler, Aurland, Lærdal, Gaular, Naustdal, Selje, Hornindal, Stryn og Gloppen Gulen Dalsøyra skule Eivindvik skule Byrknes skule Solund Hardbakke skule Hyllestad Hyllestad skule Vik Flatbygdi skule Feios skule Fjaler Fjaler ungdomsskule Våge skule Aurland Aurland barne og ungdomsskule Lærdal Lærdalsøyri skule Borgund barne- og ungdomsskule Gaular Sande skule Viksdalen skule Naustdal Naustdal barne- og ungdomsskule Selje Stadlandet ungdomsskule Selje skule Hornindal Hornindal barne og ungdomsskule Stryn Stryn ungdomsskule Olden skule Gloppen Gloppen ungdomsskule Firda vidaregåande skule Stryn vidaregåande skule Dale vidaregåande skule Sogn jord- og hagebruksskule 8

9 Vedlegg Kort informasjon til bruk på heimesida Ein del elevar har vanskar med å motivere seg for læring, dei har høgt fråvær, eller andre utfordringar som gjer at dei ikkje får vist kva dei er gode for. Kunnskapsdepartementet ynskjer å auke desse elevane sin motivasjon for, og evne til, å gjennomføre vidaregåande opplæring. Departementet har difor invitert fylkeskommunane til eit samarbeid med alle kommunar i prosjektet Ny GIV, som er ein nasjonal dugnad for å auke gjennomføringa i vidaregåande opplæring. Hovudvekta skal leggjast på styrking av elevane sin grunnleggjande dugleik i lesing, skriving og rekning. Føremålet med prosjektet er å lette overgangen frå ungdomsskule til vidaregåande skule, og å gi elevane betre føresetnader for å lukkast i vidaregåande opplæring, og til å skaffe seg eit arbeid eller vidare utdanning. Skulen tek kontakt med aktuelle elevar og gjev foreldre/føresette informasjon om innhaldet i prosjektet. Det er frivillig å ta del i prosjektet. Dei elevane som takkar ja må skrive under på ei samtykkefråsegn saman med føresette. Ny GIV-satsinga vil følgje elevane frå grunnskulen til overgangen til vg3. 9

10 Prosedyre for utval av elevar til intensivopplæring i Ny GIV Elevane som får tilbod om deltaking skal i utgangspunktet vere blant dei 10 % som presterer svakast etter 1. termin i 10.klasse. Dersom utvalet vert gjort før terminslutt, skal det skje på grunnlag av karakterane i 2. termin på 9. trinn. Dei sentrale føringane er at tilbodet går til elevar som har lågare enn 3 i snitt. Dette er likevel ikkje absolutt, og det bør difor brukast skjønn i utveljinga. I samråd med faglærar i norsk og matematikk melder kontaktlærar tilbake til leiinga ved skulen om kven som vil ha nytte av intensivopplæringa. Dette skal avklarast med eleven og føresette i konferansetime haust 10. klasse. Det skal stillast krav til Ny GIV elevane om at dei må ha vilje til å samarbeide og å yte ekstra for å heve dei grunnleggande dugleikane sine. Elevane og dei føresette må skrive under på samtykkefråsegn før intensivopplæringa startar. Rektor melder inn namn på elevar til prosjektleiar. 10

11 Brev til foreldre/føresette og elevar Overgangsprosjektet Ny GIV: Eit nasjonalt prosjekt for å auke gjennomføringa i vidaregåande opplæring Frå våren 2011 har meir enn 300 ungdomsskular og vidaregåande skular vore med i ei stor satsing for å få fleire elevar til å gjennomføre vidaregåande opplæring. Satsinga vil bli utvida i åra framover, slik at den i løpet av 2013 omfattar alle ungdomsskulane og dei vidaregåande skulane i landet. Bakgrunnen for satsinga er den nære samanhengen mellom elevane sine faglege prestasjonar i ungdomsskulen, og korleis dei lukkast i vidaregåande opplæring seinare. Mange elevar slit med låg motivasjon, høgt fråvær eller har andre utfordringar som påverkar skulekvardagen. Dei får difor ikkje vist kva dei er gode for. Hovudutfordringa er likevel at mange har problem med lesing, skriving og/eller rekning, noko som er grunnlaget for all anna læring. I første omgang er det difor særleg viktig å gjere noko med elevane sine kunnskapar og dugleikar på desse områda. Denne våren får fleire elevar ein ny sjanse til å få attende motivasjonen og til å bli meir engasjerte i skulearbeidet, og med det auke utsiktene for å lukkast vidare. Tilbodet vil omfatte rundt ti % av 10.klassingane. Dette vil stille krav både til skulen og foreldra/føresette, men ikkje minst til eleven sjølv. Eleven og hans/hennar foreldre/føresette må difor gje samtykke til deltaking ved å skrive under eit samtykkeskjema. Elevane vil få tilbod om grunnleggjande lese-, skrive- og rekneopplæring våren Opplæringa kan organiserast på ulike måtar, og i periodar kan elevane få denne opplæringa utanfor dei ordinære timane. Elevane vil også få tett oppfølging i overgangen til vidaregåande opplæring, og gjennom den. Elevane vil ikkje få førerett framfor andre elevar i inntaket til vidaregåande opplæring. Mange lærarar, både frå ungdomsskulen og vidaregåande skule, har teke del i ei felles og svært omfattande skolering for å kunne gje best mogleg opplæring, tilpassa elevane og deira behov. Det er lagt stor vekt på at elevane det gjeld får opplæring på ein annan måte enn det dei har vore vande med, slik at dette ikkje berre blir meir av det dei tidlegare har hatt vanskar med å tileigne seg. <utfyllande info frå kommunen> 11

12 Samtykkefråsegn Samtykkefråsegn for forsøk med grunnleggjande lese-, skrive- og rekneopplæring skal siste halvår av ungdomsskulen delta i eit pedagogisk forsøk med grunnleggjande lese-, skrive- og rekneopplæring ved skule. Forsøket har heimel i opplæringslova 1-4, og Kunnskapsdepartementet sitt vedtak datert om forsøk i kommune.(vedlegg) Målet for forsøket er å styrke eleven sin dugleik i lesing, skriving og rekning, og med det betre føresetnadene for å fullføre vidaregåande opplæring. 1. Pedagogisk opplegg Kort utgreiing om det pedagogiske opplegget for eleven (grunnleggjande lese-, skrive- og rekneopplæring) 2. Omfang og lengde på opplæringa i forsøket Tal timar eleven skal ha og i kva periode. (opplæringa i forsøksperioden må ikkje vere på meir enn 7,5 klokketimar i veka, og det skal berre gjennomførast i vårhalvåret på 10.årssteg) 12

13 3. Organisering og eventuelle avvik frå læreplanverket for Kunnskapsløftet o o o Organisering (spesifisere omfanget av den grunnleggjande lese-, skrive- og rekneopplæringa i eleven si ordinære klasse og i særskilt gruppe. Det må gå fram om organiseringa medfører avvik frå opplæringslova 8-2 første ledd, andre og tredje punktum) Bruk av timar (spesifisere kva fagtimar som skal nyttast. Eventuelle avvik frå fag- og timefordelinga i Læreplanverket for Kunnskapsløftet må gå tydeleg fram. Dersom deltaking i forsøket medfører at eleven får stort fråvær i eitt eller fleire fag, må mogelege konsekvensar av dette presiserast) Eventuelle avvik frå kompetansemåla i læreplanane for fag må gå tydeleg fram. Mogelege konsekvensar av avvika, t.d. i sluttvurdering med standpunktkarakter, eksamen og vitnemål, må presiserast. 4. Føresetnader for deltaking og gjennomføring Eleven skal møte til opplæringa, og delta aktivt i denne Eleven skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling. Forsøket skal gjennomførast i samarbeid med foreldre/føresetteskulen skal tilby eleven grunnleggjande lese-, skrive- og rekneopplæring som skildra over Eleven kan når som helst velje å gå tilbake til ordinær opplæring. Eleven og foreldra leverer skriftleg melding om dette Deltaking i forsøket gir ikkje eleven førerett ved inntak til vidaregåande opplæring 5. Underskrifter Ved å signere denne fråsegna gir eleven og foreldra/føresette samtykke til å delta i forsøket, i samsvar med føringane som går fram av punkta ovanfor. Rektor stadfestar med si underskrift at eleven og foreldra/føresette er gjort kjende med vilkåra i forsøket, og at skulen er forplikta til å tilby eleven opplæring som skildra i punkta 1, 2 og 3. Stad/dato Eleven si underskrift Foreldre/føresette si underskrift Rektor si underskrift 13

14 Utkast til årshjul for arbeidet med Ny GIV i ein kommune Månad Aktivitet Ansvar Merknad Aug Kort presentasjon av Ny Rektor/ leiing GIV til personalet Sept Informasjon på foreldremøte 10. trinn Informasjon til Kontaktlærar Rektor/ leiing kontaktlærarar på 10. trinn om kriterium og rekruttering til Ny GIV, og prosessen fram mot oppstart Okt Ny GIV som tema på konferansetimar med elevar som er aktuelle. Presentere førebels tilbod Kontaktlærarar/ trinnleiar (leiing) Trinnleiar Utarbeide lister over aktuelle elevar Nov Endeleg opplegg vert Rektor/ leiing utarbeidd på kvar skule Des Utsending/innlevering av Kontaktlærar samtykkefråsegner Jan Oppstart intensivkurs Ressurslærarane Feb Intensivkurs Alle Ny GIV elevar til samtale med rådgjevar om søkeprosessen Rådgjevarar Søknadsfrist 1.mars Mar Intensivkurs Ressurslærarane Apr Intensivkurs Evaluering av tilbod Kartlegging av ynskje om sommarjobb Ressurslærarane/ kontaktlærarane/ Rådgjevar Mai Eksamen Arbeid med sommarjobb Rektor Rådgjevar Juni Evaluering/rapportering Rektor/ leiing Jul Sommarjobb Rådgjevar Aug Utbetaling av løn Rektor/ leiing 14

15 Rektor si rolle Kva Kven Når Merknad Utval av lærarar for Ny GIV- skolering Leiinga Vår i skuleåret før gjennomføring Rapportering av Leiinga Haust namn på ressurslærarar til fylkeskommunen Gjere avtale med Leiinga Haust intensivlærarar som skal undervise i komande skuleår Erfaringar/ struktur/ Leiinga organisering/ økonomi Prøveinntak Inntakskontoret (informasjon om ca tal Ny GIV- elevar neste skuleår Identifisering av Ny GIV- elevar frå ungdomsskulen Leiinga/ trinnleiar i samarbeid med kontaktlærar og September Rapportering av Ny GIV elevar til leiinga Informere om tilbod til Ny GIV-elevar, ev. føresette Motivasjon til deltaking rådgjevar Kontaktlærar Kontaktlærar I samband med konferansetime haust i 10. klasse Oktober/ november Leiinga, rådgjevar Oktober/ november og kontaktlærar Samtykkeerklæring Kontaktlærar November Intensivundervisning Ressurslærarane Vår og haust og oppfølging vgs og kontaktlærar Endeleg påmelding intensivundervisning, oversikt, oversending til prosjektleiar Leiinga Januar Oppstart intensivundervisning Ressurslærarane Januar Oppfølging og evaluering av intensivundervisning Leiinga, ressurslærarane og kontaktlærar Juni 15

16 Informasjon til kontaktlærarar i 10. klasse Overgangsprosjektet Kontaktlærar er den som har tettast kontakt med elev og foreldre/føresette. Difor har han/ho òg ei sentral rolle i arbeidet med Ny GIV elevane. Her er ei liste over viktige oppgåver i arbeidet: Tilbodet skal gjevast til dei 10 % elevane som presterer svakast etter 1. termin i 10. klasse. Dersom utvalet av Ny GIV-elevar vert gjort tidleg i haustsemesteret på 10. trinn, skal det skje på grunnlag av karakterane i termin 2 på 9. trinn Elevane må ha standpunktkarakter i alle fag Trinnleiar, kontaktlærarar, faglærarar i norsk og matematikk og rådgjevar diskuterer seg fram til kven som vil ha nytte av intensivopplæringa Det skal stillast krav til Ny GIV elevane. Dei må ha vilje til å samarbeide og til å yte ekstra for å auke dei grunnleggande dugleikane sine Kontaktlærarane leverer inn liste over sine aktuelle elevar til rektor Kontaktlærarar tek i løpet av november og desember kontakt med elev og føresette, og informerer om målet med å tilby intensivopplæring Rektor melder tilbake til trinnleiar/ kontaktlærar om tilbod til den enkelte elev og om plan for gjennomføring av intensivopplæringa 16

17 Ny GIV-lærarane sine oppgåver Kvar skule får gratis skolering for to lærarar, éin i norsk og éin i matematikk. Dei skal vere ressurspersonar på eigen skule. Oppgåvene deira skal blant anna vere: Gjennomføre tilpassa opplæring i grunnleggande dugleikar i rekning, lesing og skriving Planlegge, gjennomføre og evaluere intensivundervisning Kartleggje og måle grunnleggande dugleikar Bruke elevlogg som evalueringsform av undervisning (mal for elevlogg er vedlagt) Ta del i i skolering/ kompetansehevingstiltak i grunnleggjande dugleikar Spreie kompetanse om Ny GIV-metodikk på eigen skule 17

18 Rådgjevar sine oppgåver Rådgjevar er ein sentral person i arbeidet med Ny GIV elevane. Han/ho har tett kontakt med alle elevar gjennom utdanningsval og arbeidslivsfaget. I tillegg er oppgåvene: Vere til hjelp i identifisering og utveljing av Ny GIV elevar Sørgje for at Ny GIV-elevane får hjelp og rettleiing til realistiske val til vidaregåande opplæring, og hjelp til å søkje vg 1 Følgje opp Ny GIV elevane spesielt i overgangen mellom ungdomsskule og vg1 Informere om sommaraktivitetar Hjelpe til med å finne sommarjobb til Ny GIV elevane Det vert òg vist til: Rammeplan for karriererettleiing Handbok for karrieresamtale 18

19 Mal for elevlogg (evaluering) Kjære Ny-GIV elev! Vi ber om at du fyller ut skjemaet under, og leverer dette til din Ny-GIV lærar. Skule: Jente: Gut: Rekning: Lesing: Skriving: Kva synest du var bra med å ta del i Ny- GIV? Kvifor? Kva kan bli betre? Korleis kan det bli betre? 19

20 Opplæring Askedalen 2, 6863 Leikanger Telefon: Telefaks: E-post: Sissel Espe Prosjektkoordinator Ny GIV og prosjektleiar for overgangsprosjektet E-post: Telefon: Irene Wolff Menes Prosjektleiar for oppfølgingsprosjektet E-post: Telefon: Foto: Kåre Bruvoll/Sogn og Fjordane fylkeskommune.