Arbeidsrett den kollektive del

Transkript

1 JUR 5512 Arbeidsrett den kollektive del Oversikt over hovedstrukturen i forelesningene Disposisjoner V 2010 Stein Evju

2

3 Oversikt over hovedstrukturen i forelesningene I II III INTRODUKSJON: ARBEIDSRETT SOM RETTSDISIPLIN OG DEN KOLLEKTIVE DEL RETTSGENESE; RETTKILDER TARIFFAVTALEN AVTALETYPE OG REGULERINGSINSTRUMENT IV TARIFFBUNDETHET. GYLDIGHETSSPØRSMÅL. PARTS- OG MEDLEMSBUNDETHET. TARIFFPARTENES RÅDIGHET V VIDERE OM TARIFFBUNDETHET. INN- OG UTMELDELSE, ANVENDELSE AV EKSISTERENDE TARIFFAVTALER. OVERFØRING AV VIRKSOMHET. EFTERVIRKNING VI ALMENGJØRING. TARIFFAVTALER OG UTENFORSTÅENDE. TOLKNING AV TARIFFAVTALER VII UFRAVIKELIGHET RETTSVIRKNING MED MANGE DIMENSJONER VIII FREDSPLIKT AVTALEVIRKNING OG LOVSPØRSMÅL. RELASJONER OG GRUNNBEGREPER IX FREDSPLIKT RELATIVITET OG PROSEDYRER. GJENNOMFØRINGSSPØRSMÅL X TARIFFBRUDD, ANSVAR. ARBEIDSTVISTPROSESS. LITT OM INTERNASJONALE SPØRSMÅL

4 Lærestoff V 2010 For masterstudiet JUR5512 er kunnskapskravene angitt slik: Det kreves god forståelse av følgende emner: Rettsreglene om tariffavtaler Samvirket mellom tariffavtaler og individuelle arbeidsavtaler Lovgivningen om konfliktløsning i kollektive arbeidstvister Det kreves kjennskap til følgende emner: Rettsforholdet mellom organisasjonene og deres medlemmer. Hovedtrekkene i oppbygningen av arbeidslivets organisasjoner. Rettsreglene om arbeidstakeres representasjon i virksomheters samarbeids- og besluttende organer. Rettsreglene om individuelle arbeidsforhold, arbeidsmiljø og arbeidstilsyn. Det er ikke noe skarpt skille mellom innføringslitteratur, hovedlitteratur og støttelitteratur i forhold til disse kunnskapskravene. Av innføringslitteraturen retter f.eks. Jakhelln seg mest mot de punktene i det som det kreves kjennskap til, mens Evju og dels Jakhelln knytter seg sterkest til annet punkt i god kjennskap -kravene. Støttelitteraturen er dels supplerende til hovedlitteraturen og går videre inn på emner som behandles der, f.eks. Evju om tariffavtalebegrepet og om sjelløse tariffavtaler, og Thorkildsen. Her er det først og fremst tale om emner det kreves god kjennskap til. Dels knytter støttelitteraturen seg til emner det kreves kjennskap til, som Evju om arbeidsrett i møte med Europa og om informasjon/drøftelser. Med disse supplementene kan hovedlitteraturen sies å dekke kravene til god kjennskap. Forelesningsdisposisjonene er lagt opp med sikte på at hvert romertallsavsnitt skal dekkes i løpet av en dobbelttime. Avslutningsvis i hvert avsnitt er det angitt hvilken del av litteraturen på pensumlisten som er spesielt relevant for det stoffet som skal tas opp. Det er også angitt enkelte rettsavgjørelser som anbefales lest. Det anbefales absolutt å sette seg inn i stoffet før forelesningene. Det vil gjøre tilegnelsen bedre og gi bedre grunnlag for spørsmål og diskusjon. For den som vil gå litt videre og dypere inn i stoffet, angis det også noe supplerende litteratur. Omfanget av arbeidsrettslig litteratur er blitt så stort at det ikke er gjørlig eller hensiktsmessig å prøve å sette opp en tilnærmet komplett oversikt. Det er imidlertid ikke vanskelig å orientere seg med alminnelig biblioteks- og letekunnskap.

5 Stein Evju 2010 JUR5512 Arbeidsrett den kollektive del I INTRODUKSJON ARBEIDSRETT SOM RETTSDISIPLIN OG DEN KOLLEKTIVE DEL Arbeidsrettens temakrets en innledning Hva særpreger rettsfeltet? Arbeids(avtale)forholdet et underordningsforhold Asymmetri og styringsrett grunnleggende utgangspunkter Styringsretten som rettsnorm kompetansenorm og bakgrunnsrett Styringsretten som tema for begrensning og paradigme for rettsutvikling Arbeidsrettsdisiplinens tematikk og utviklingstrekk - overblikk Den kollektive arbeidsrettens plass og funksjon i disiplinen Hvorfor er muligheter for kollektiv handling viktig? Kollektive handlingsformer alternativer Påvirke lovgivning, gjensidig forsikring, kollektiv interesserepresentasjon, kollektive (avtale)forhandlinger Kollektive forhandlinger og avtaleregulering typer av funksjoner Endre maktstrukturer, kollektivisere regulering Begrense individuell avtalefrihet, sikre individuelle rettigheter Fordele økonomiske goder, produksjonsresultater Redusere konflikter /4

6 Prof. Stein Evju s. 4 Den kollektive arbeidsrettens grunnleggende forutsetninger Rettslig anerkjennelse av adgang til å (for)handle Handlingsrom for kollektiv regulering tariffautonomi - Tariffautonomiens sosiale funksjon, og begrensning Tariffavtalen som rettsfigur på norsk og i andre former Overgang: Kollektiv arbeidsrett og tariffrett Sammenheng og forskjeller Lesning til Del I Evju, «Arbeidsrett og styringsrett et perspektiv», Arbeidsrett og arbeidsliv, Bind 1 (2003) (på fagets nettsider) Fougner, m.fl., Kollektiv arbeidsrett, kap. 1 (s ) Jakhelln, «Arbeidsrettens omfang», i H. Jakhelln, [red.], Artikkelsamling i arbeidsrett Jakhelln, «Arbeidsretten», i Knophs oversikt (13. utgave) Stokke, Evju og Frøland, Det kollektive arbeidslivet, kapittel 4 (på fagets nettsider) Høyesteretts dom 19. november 2009 (HR A)

7 Prof. Stein Evju s. 5 II RETTSGENESE; RETTKILDER Rettsutviklingen den formative fasen Kollektivisering og avtaleregulering Lovgivningsutvikling Arbeidstvistloven av 1915 rettslig anerkjennelse og etablering av institusjoner. Omfang; Lovgivningens rammekarakter Forholdet mellom stat og de sosiale parter lønn og lønnsnevnd (tvungen voldgift) Avtaleutvikling. Avtalestrukturer og utbredelse Konfliktfasen De Thinnske voldgiftsretter. Bedriftsrådslov 1920 Styringsrett, arbeidskamper og voldgift Ny (revidert) arbeidstvistlov 1927; boikottregler 1933 Hovedavtaler LO N.A.F (arbeidere), 1937 ( funksjonærer ) Konsolidering og ekspansjon Overgangsregime Boikottrevisjon 1947 Kommunale tjenestemenn til atvl. (1957) Staten: Fra 1933 til tjenestetvistlov 1958 Senere utviklingstrekk Organisasjonsutvikling og avtaleutvikling Revisjonsdiskusjoner og lovendringer NOU 1996: 14 Arbeidsrettsrådet NOU 2001: 14 Stabelutvalget

8 Prof. Stein Evju s. 6 Rettskildebildet i den kollektive arbeidsretten Hovedkilder i oversikt: Lov arbeidstvistlovene, boikottloven, m.m. Almengjøringslov 1993 Tariffavtaleregulering et mangfold, og ofte uten forarbeider, men oftest med historie alminnelige tariffrettslige normer er sjelden så alminnelige Rettspraksis Domstoler og rettspraksis i den kollektive arbeidsretten Særdomstolen Arbeidsretten jurisdiksjon og funksjon De alminnelige domstoler en liten rolle Forholdet mellom domstolsgrenene atvl. 9 annet ledd Internasjonale dimensjoner EU/EØS-rett En kompetansebegrensning art. 153(5) TEUF (art. 137(5) EF) - og et alminnelig perspektiv (ARD ) Distinksjonen mellom avgrenset direkte reguleringskompetanse og skranker som virker indirekte Viking Line, Laval, mm. Alminnelig folkerett ILO og grunnrettighetsutviklingen 1919 til idag EMK og Den europeiske sosialpakt - komplementære FN-SP og FN-ØSK, spesialkonvensjoner Norsk rett: MR-loven Men: Det er ikke skarpe skiller mellom inkorporerte og ikke inkorporerte konvensjoner Rt , Rt Rt ( tariffavgift ) Norsk rett i møte med folkeretten - lønnsnevndspraksis Internasjonal privatrett Rettsvalg og jurisdiksjonsvalg i kollektiv arbeidsrett et særlig problemfelt ARD , ARD

9 Prof. Stein Evju s. 7 Lesning til Del II Fougner, m.fl., Kollektiv arbeidsrett, kap. 1-3 Stokke, Evju og Frøland, Det kollektive arbeidslivet, kapittel 4 (på fagets nettsider) Evju, Stein: «Arbeidsrett i møte med Europa : Om utstasjonering, tjenestedirektiv og andre direktiver», Kritisk Juss 2009 (på fagets nettsider).. Rt ARD Supplerende stoff: Stokke, Evju og Frøland, Det kollektive arbeidslivet, kapittel 2 og 3. NOU 2001: 14 Vårens vakreste eventyr? [Stabel-utvalget] Evju, Stein, «Nye tanker om reform av arbeidstvistloven : Et første blikk på Stabel-utvalgets innstilling». Kritisk Juss 2001 (28), s Evju, Stein, «The European Social Charter Instruments and procedures». Nordisk Tidsskrift for Menneskerettigheter. 25 (2007), s

10 Prof. Stein Evju s. 8 III TARIFFAVTALEN AVTALETYPE OG REGULERINGSINSTRUMENT Introduksjon Grunnleggende typekjennetegn Tariffavtalens grunnleggende rettsvirkninger Partsbundethet og medlemsbundethet Tilhørende virkninger av bundethet Ufravikelighet Fredsplikt Avtale og reguleringsinstrument Tariffavtalen som avtale relasjon til avtaleretten Avtalen som reguleringsinstrument Sammenhengen med bundethet - lovs - og rettskildefunksjonene forholdet til avtalefrihet og konkurranseregulering Tariffavtalebegrepet Partsbegrepene atvl. 1 nr. 8 m.v., tjtvl. 11 Avtalegjenstanden (atvl. 1 nr. 8 m.v., tjtvl. 11) Generalitet, intensjon og form Typer av tariffavtaler terminologi og former. Tjtvl. 11 Tariffavtalens stilling i forhold til lovgivning Tariffautonomi, skranker og interaksjon Arbeidsmiljølovens fjerde ledd som eksempel

11 Prof. Stein Evju s. 9 Lesning til Del III Fougner, m.fl., Kollektiv arbeidsrett, deler av kap. 3, kapittel 5 og 7, deler av kapitlene 9 og 10 Evju, «Tariffavtalebegrepet prosessuelt og materielt», i Arbeidsrett og arbeidsliv, Bind 2 (2005), s (på fagets nettsider).. ARD ARD ARD (tjtvl.) Supplerende stoff: Evju, Stein, «Voldgift og domstol i kollektivarbeidsrettslige tvister : Et komparativt blikk på genesen i Danmark og Norge». I: Rett og toleranse. Festskrift til Helge Johan Thue 70 år. (Torstein Frantzen, Johan Giertsen, Giuditta Cordero Moss, red.). Oslo 2007, s

12 Prof. Stein Evju s. 10 IV TARIFFAVTALENS RETTSVIRKNINGER BUNDETHET Innledning sammenhengen mellom bundethet og andre rettsvirkninger Partsbundethet og medlemsbundethet Et grunnleggende skille materielt og prosessuelt Den liggende H Relasjonen til lovgivning bundethet og (u)gyldighet Partsbundethet alment Kompetanse legitimasjon - skriftlighet Medlemsbundethet Utgangspunkter Hvem bindes? tariffavtalens anvendelsesområde Bakgrunnsretten (alminnelige tariffrettslige normer) Ulike avtaleteknikker Enumerasjon eller/og gjøre gjeldende Det dominerende: gjøre gjeldende -løsninger VO 1.1, Lederne 3 Jfr.: LO-NHO 3-7 flg, HSH 10, ctr Finans kap. 1 Sammenhengen med materielle vilkår og avtalevalg Bundethet ved endringer, bundethet i tid Innmeldelse i en tariffbundet organisasjon Bakgrunnsretten ARD , 155 Avtaleløsninger jfr. ovenfor ad medlemsbundethet

13 Prof. Stein Evju s. 11 Tariffavtalers bindende virkning for eldre arbeidsavtaler ARD , ARD og for eldre særavtaler ARD LO-NHO 4-1, HSH 9(1), osv. Utmeldelse av en tariffbundet organisasjon Atvl. 3 nr. 4 Identitetsendringer Virksomhetsoverdragelse, fusjon alminnelige tariffrettslige normer og arbeidsmiljøl Tariffavtalers eftervirkning Atvl. 6 nr. 3(2); tjtvl. 20 nr. 2(2) Tariffavtalen er en midlertidig, tidsbestemt avtale men faller ikke bort ved utløpet av gyldighetstiden Eftervirkningen sammenheng med meglings- og arbeidskampreglene ARD & 14, ARD Eftervirkningens rekkevidde i tid ARD & 14 Eftervirkningens saklige virkning ARD Lesning til Del IV Fougner, m.fl., Kollektiv arbeidsrett, kapittel 10.1 og 2, kapittel 11 Stokke/Evju/Frøland, Det kollektive arbeidslivet, i kapittel 4 Evju, «Sjelløse tariffavtaler», i Vänbok till Ronnie Eklund, 2010, s

14 Prof. Stein Evju s. 12 V BUNDETHET OG UFRAVIKELIGHET 1. Bundethetens personelle grenser: Tariffavtaler binder ikke utenforstående Uorganiserte arbeidstagere eller arbeidsgivere og medlemmer av andre organisasjoner enn tariffpartene bindes ikke. Det gjelder også utenforstående arbeidstagere i en tariffbundet bedrift En tariffbundet arbeidsgiver eller tariffpart kan derimot ha forpliktelser (jfr. i 2 nedenfor) Utvidet virkning av tariffavtaler ved almengjøring? Lov nr. 58 om almengjøring Lov nr. 63 om ESU (EWC) Ekstensjonsklausuler aml fjerde ledd, m.v. gir frihet, ikke plikt 2. Tariffavtalers ufravikelighet Introduksjon Sammenhengen: Bundethet gir rettigheter og plikter ufravikelighet er en av rettsvirkningene av bundethet Begrepet om ufravikelighet: En plikt til ikke å inngå avtaler i strid med den tariffavtalen man er bundet av (= en side av plikten til å overholde en avtale man er bundet av) Problemstillinger: Hva slags avtaler og hva er motstrid Ufravikelighetsprinsippet - realitet eller fiksjon? Litt om terminologi og teori

15 Prof. Stein Evju s. 13 Hensyn bak normene alment (jfr. fra I, innledningsdelen) Alminnelige utgangspunkter, grunnleggende normer ( vertikale relasjoner ) a) Den «subjektive» side - avtaler mellom hvem Det prinsipale rettsgrunnlaget: Atvl. 3 nr. 3 (tjtvl. 13.1): Arbeidsavtaler mellom tariffbundne En ugyldighetsregel ( substitusjonsnorm ) Supplerende normer rettspraksis og tariffavtaleregulering Underordnede tariffavtaler («særavtaler) ARD , ARD , o.a. HA LO-NHO 4-1, o.a. Spesielt om tjtvl. 11; ARD b) Den «objektive» side - med hvilket innhold Det felles utgangspunkt: «bestemmelser som strider mot tariffavtalen» Hva dét er, beror på tariffavtalen og fortolkning av den Verkstedsoverenskomstens ARD Alminnelige normer (utfyllings-/in dubio-normer) Avtaler om dårligere vilkår ARD , m.v.; VO men også avtaler om bedre vilkår ARD , , m.v. c) Rekkevidden i tid Efterfølgende avtaler (når tariffbundethet foreligger) men også

16 Prof. Stein Evju s. 14 eldre avtaler (ARD , , ARD , m.v.; jfr. i IV foran) Oppsummering En utviklet «liggende H» Ufravikelighetsnormer virker i «vertikale» relasjoner -- for avtaler mellom gjensidig tariffbundne deltagere Rettsvirkningen er ugyldighet «Horisontale» relasjoner et annet problemfelt Det felles tema: Tariffbundnes avtaler (om lønns- og arbeidsvilkår m.v) med andre Her: både partsbundne og medlemsbundne Alment om hensyn (jfr. I, og ovenfor her) Utgangspunkt: En tariffbundet kan ha plikt til å «efterleve» tariffavtalen overfor andre Problemstillinger: Når - hvor langt - rettsvirkninger a) Et felles trekk mht. rettsvirkninger: Pliktbrudd (overfor A) medfører ikke ugyldighet (overfor B) f.eks. ARD Jebsen Derfor: Her er det tale om rene tariffrettslige pliktnormer, med andre rettsvirkninger enn ufravikelighetsnormene i gjensidig tariffbundnes forhold b) Arbeidsavtalerelasjonen tariffbundet arbeidsgivers arbeidsavtaler med utenforstående i den tariffbundne virksomhet Den alminnelige utfyllingsnormen ( bakgrunnsretten ) for arbeideroverenskomster: Ikke avtaler om andre vilkår enn tariffavtalens f.eks. ARD & 123, , o.a.

17 Prof. Stein Evju s. 15 FOB 1.1: De arbeidsgivere som omfattes av denne tariffavtalen må ikke beskjeftige noen arbeidstakere på de steder tariffavtalen gjelder på vilkår som avviker fra tariffavtalen. Heller ikke må noen arbeidstakere påta seg arbeid på vilkår som avviker fra tariffavtalen. Stillingen for arbeidsgiver - f.eks. ARD og for den utenforstående ARD , ARD c) Fagforening-tariffparts tariffavtaler med andre arbeidsgiver/- organisasjoner Ingen alminnelig pliktnorm ARD Avtaleregulering. ARD o.a. FOB 1.1: Denne tariffavtale omfatter alt bygningsarbeid som tariffbundne medlemmer av NHO har eller får til utførelse i hele landet, også offshorearbeid i henhold til offshoreavtalen, bilag 16. Hvor denne tariffavtalen mellom NHO og LO gjelder eller blir gjort gjeldende etter første ledd, kan ikke noen av partene fra dette tidspunktet slutte nye overenskomster med andre om avvikende bestemmelser for lønns- og arbeidsvilkår. d) Tariffbundet arbeidsgiver/organisasjons tariffavtaler med andre fagforeningsmotparter Forutsetning: Avtaler om samme type arbeid Ingen forbudsnorm men en begrenset pliktnorm Ad Individuelle lønns- og arbeidsvilkår: En plikt til «resultatlikhet» - men ikke identitet ARD , og 34; ARD «Potensiell» og «faktisk» konkurranse - plikt bare ved aktuell, faktisk «kollisjon»? ARD o.a. Andre typer bestemmelser («kollektivnormer»): Ingen etablert pliktnorm Bemerkninger om rettsvirkninger - «første» og senere avtaler

18 Prof. Stein Evju s. 16 Lesning til Del V Fougner, m.fl., Kollektiv arbeidsrett, kapittel 10.3 Stokke/Evju/Frøland, Det kollektive arbeidslivet, avsnitt 4.5 i kapittel 4 Supplerende stoff: Evju, «Ufravikelighet en kommentar». Arbeidsrett 2005, s [Jfr. Einar Østerdahl Poulsson, Kjetterske tanker om ufravikelighetsprinsippet, Arbeidsrett 2005, s ] Thorkildsen, Vedlegg 1, i NOU 1996: 14 Prinsipper for ny arbeidstvistlov [Arbeidsrettsrådets innstilling], s NOU 2001: 14 Vårens vakreste eventyr? [Stabel-utvalgets innstilling], kapittel 7.

19 Prof. Stein Evju s. 17 VI FORTOLKNING AV TARIFFAVTALER Introduksjon Partsrådighet og tolkningsmonopol ARD ARD Rådighetens grenser - Etablerte krav (ARD ) - Fortolkning ctr. subsumsjon (ARD (8)) Spesielt om tariffbruddsansvar (ARD ctr. rettspraksis ellers) Fortolkningen. Bakgrunn og grunnlag Normer for fortolkningen Utgangspunkter Ordlyden som et utgangspunkt Tariffavtaletolkning er Kontekstfortolkning ARD og 189, Forholdet mellom ordlyd og kontekst ARD Kontekstelementer og andre fortolkningsmomenter Ordlydsfortolkningen Partsrådigheten - "subjektive" forutsetninger slår igjennom ARD , Risikoen for egne forutsetninger ARD , , Det "objektive" utgangspunkt ellers - naturlig forståelse ARD alminnelig sprogbruk ARD Sprogbruk og tid ARD ,

20 Prof. Stein Evju s. 18 Skriftlighetskravets betydning ARD Kontekstelementer Reguleringssammenhengen Innen samme avtale ARD , , Andre avtaler ARD Sammenheng med lovgivning ARD , Lovinkorporasjon Sammenheng og hensyn ARD Historien - tariffavtalens utvikling ARD , , Revisjonsforløp forhandlinger og megling ARD , , , lojalitetshensynet ARD risikosynspunktet (jfr. ovenfor) Andre fortolkningsmomenter Praksis - et sammensatt tema - eksistens og innhold ARD , , aktører ARD , betydning, relativitet ARD , , Reelle hensyn Formål og effektivitet ARD , Rimelighet? ARD , , ARD & 288 Lesning til Del VI Fougner, m.fl., Kollektiv arbeidsrett, kapittel 8

21 Prof. Stein Evju s. 19 VII FREDSPLIKT RETTSVIRKNING AV AVTALE OG LOV Innledning Fredsplikt og kampadgang "Retten" til arbeidskamp og plikten til arbeidsfred Fredsplikt - begrep og aspekter (atvl. 4) - den aktive side - den passive side Rettsgrunnlagene: Lovgivning og tariffavtaler atvl 6, tjtvl 20 ARD Sammenfall og forskjeller Problemstillinger videre Fredspliktens gjenstand: Tvister, formål og handlingsformer Arbeidskampbegrepet - alment Innledning: Legaldefinisjoner atvl 1 nr. 5 og 6 tjvtl 21 nr. 1 og 2, o.a. grunnlag. Elementer og sammenheng m.v. Boikott lov

22 Prof. Stein Evju s. 20 Den "objektive" side: Aksjoners former Streik - lockout - "annen arbeidskamp - ARD , , & 182 Blokade - og (relasjonen til) boikott (tjtvl 21 nr. 3) ARD ; & 129 Rt , Rt (Sola Havn) Den "subjektive" side: Aksjoners formål 1. "tvinge frem en løsning av en tvist" atvl 1 nr. 5 og 6, 6 m.v. Typer av tvister: Rettstvister og interessetvister Tvistetypenes betydning 2. Avgrensning: Utøvelse av beføyelser i arbeidsforhold ARD , , ARD , , Rt ARD , , og i tariffavtaleforhold: VO Formål og relativitet introduksjon ARD Det reelle formål (ARD ) Hensikt og virkninger ARD , Det "personelle" element: Bevis og virkninger atvl 1 nr. 5, tjtvl 21 ARD , , ,

23 Prof. Stein Evju s. 21 Fredsplikten, særlig i tariffperioden Innledning, grunnlag Rettstvister. Begrepets omfang; forutsetninger ARD Interessetvister. Tariffavtalens forutsetninger og særregler ARD , ARD Hvem påhviler fredsplikt? Alment: Tariffbundne (parter og deltagere) Utenforståendes stilling "Aksessorisk" fredsplikt (tjtvl 20 nr. 4) ARD , , , ARD , , Selvstendig (lovbasert) fredsplikt atvl 6 nr. 3, m.v. Nærmere om fredspliktens relativitet Innledning. Grunnlaget Begrepet om relativitet Det temporale Det saklige det subjektive ARD Forholdet til det tariffregulerte ARD , , ,

24 Prof. Stein Evju s. 22 Sympatiaksjoner Innledning. bakgrunnsrett ARD , ARD Former (ARD ) ARD & 129 Alminnelige vilkår (ARD ) Avtalte særvilkår HA LO-NHO 3-6 o.l ARD , (ARD ) Demonstrasjonsaksjoner ("Politisk streik") Forholdet til tariffavtale og styringsrett ARD og 96, , , og 96, Forholdet til tariffoppgjør ARD , Varighet og virkninger proporsjonalitet (?) (ARD ), ARD Interessetvister, fredsplikt og arbeidskamp Innledning Bakgrunn Typer av vilkår atvl 6 nr. 3/tjtvl 20 nr. 2 atvl 29, 36/tjtvl 17, 20 nr. 2

25 Prof. Stein Evju s. 23 Tariffavtale, plassoppsigelse, melding 1. Forholdet til tariffavtale - oppsigelseskravet 2. Plassoppsigelse Karakter, frister og former atvl 29 nr. 1/tjtvl 20 nr. 2, 22 aml Rt ARD ARD , , og 81, ARD , , , Melding til Riksmeglingsmannen atvl 28 (ctr. tjtvl, 14) ARD , , Megling i interessetvister Innledning, oversikt Meglingsinstitusjonen - organisasjon og oppgaver atvl 27, 27 a, tjtvl 15 atvl 35 nr. 1 Initiering av megling atvl 27 a nr. 2, tjtvl 14 atvl 28 & 29 jfr. 31 Megling og arbeidskampforbud atvl 29, 36 ctr. tjtvl 17 Kompetansespørsmål ARD , , ARD Gjennomføring og avslutning av megling Forlik - forslag - brudd tjtvl 17. atvl 36, 35

26 Prof. Stein Evju s. 24 Kompetansespørsmål ARD atvl 35 nr. 9 ctr. tjtvl 18 Arbeidskamp voldgift Stillingen ved meglingsbrudd Begrensninger og avskåret kamprett (tjtvl 26 a) Voldgift - tvungen lønnsnevnd Lov Rikslønnsnemnda. Kompetansespørsmål Gjennomføring og avslutning av arbeidskamp Beslutninger om bruk et organisasjonsmessig spørsmål Det samme gjelder avslutning Ensidig avslutning? Gjenopptagelse av arbeid rett/plikt eller frihet? Straks eller efterhvert? Kontinuasjon eller novasjon? (aml. 15-3(5)) Stillingen under arbeidskamp - tariffløshet eller ikke? ARD Streikebryterspørsmål Lesning til Del VII Stokke, Evju Frøland, Det kollektive arbeidslivet, kapittel 4.6, 4.8, 4.9 Fougner, m.fl., Kollektiv arbeidsrett, kapittel 12, 13, 14 og 16 Thorkildsen: «Annen arbeidskamp enn streik og lockout», i Jakhelln [red.], Artikkelsamling i arbeidsrett, s Supplerende stoff:

27 Prof. Stein Evju s. 25 Evju, «Plassoppsigelser og arbeidskamp» [om ARD m.v.], Arbeidsrett og arbeidsliv Bind 1, s (2005) Aagaard, Erik C., «Arbeid under konflikt streikebryteri?», Arbeidsrett 2004, Evju, «Gjenvisitt til streikebrytere», i: Arbeid og rett. Festskrift til Henning Jakhellns 70-årsdag (2009), s

28 Prof. Stein Evju s. 26 VIII SANKSJONER. ERSTATNING VED TARIFFBRUDD Innledning Emnet: De tariffrettslige sanksjoner Oversikt: Straffansvaret ved fredspliktbrudd - til 1956 Boikottlov Erstatningsansvaret Andre sanksjoner Oppfyllelseskrav (betaling/efterbetaling) Ugyldighet av disposisjoner Rekkevidde, relasjon til andre sanksjoner Sanksjoner på individnivå. Avskjed, oppsigelse, osv. ( Retorsjon atvl. 6 nr. 2) De erstatningsbetingende forhold "tariffbrudd" (atvl 4, tjtvl 23.1) - d.e. ikke bare fredspliktbrudd ARD , , m.fl.; ARD ; ARD Hyppigst i praksis: Fredspliktbrudd = "tariffbrudd" og "ulovlig arbeidsstans" atvl 4, tjtvl fortolkningsproblemet ARD Tariffbrudd som også er ulovlig arbeidsstans Rent ulovlig arbeidskamp i forhold til A 6 nr 3 / T 20 nr 2 Andre ulovlige forhold Boikottlov

29 Prof. Stein Evju s. 27 Pliktsubjekter og ansvarsgrunnlag Utgangspunkter Tariffpartene selv Medlems (-bundets) ansvar atvl 4, tjtvl organisasjoner (foreninger) - individer Ikke tariffbundne arbeidstagere atvl 4.2, tjtvl 23.2 Organisasjonsansvaret Parts ansvar for eget tariffbrudd - et kontraktsbruddsansvar ARD , Parts o.a. organisasjons ansvar for medlems tariffbrudd - et "kontraktshjelperansvar" Ansvar ved - egen skyld i bruddet; ARD , et skyldansvar (ARD ) - skyld i fortsettelsen Det felles: "aktivitetsplikten" ARD , Identifikasjonsspørsmål Identifikasjon med egne valgte eller ansatte ARD & 31, ARD Identifikasjon av forening med medlemmer (møter)? ARD , ARD

30 Prof. Stein Evju s. 28 Medlemsansvaret for individer Grunnspørsmålet Utgangspunkt: Et selvstendig ansvar ARD Problem: Kontraktsbruddsansvar og/eller skyldkrav Relasjonen til atvl 4 - ARD og en praktisk kommentar Fredspliktbrudd Skyldansvar? ARD Ansvar også for medvirkning ARD (ARD ) Andre tariffbrudd Kontraktsbrudd eller skyldkrav? ARD , Tariffregulerte vilkår ARD , , Villfarelse om plikter fritar ikke ARD , Betydningen av organisasjonens forhold ARD ARD Ikke tariffbundne arbeidstageres ansvar - et (arbeidsavtale) kontraktsbruddsansvar - og en spesiell prosessløsning ARD Rettighetssubjekter Tariffbundne (parter og medlemmer) ARD Ikke "tredjemenn" (ARD )

31 Prof. Stein Evju s. 29 Ansvarets omfang, erstatningsutmåling Grunnvilkår: Årsakssammenheng og økonomisk tap ARD , Tapsfastsettelsen - - bevis og vurdering ARD , , Utmåling lempning atvl 5, tjtvl 23 i.f. Lempningsreglenes anvendelsesområde Lempning av organisasjonsansvar ARD , , ARD , (ARD ) Lempning av individansvar Begrensningspraksis ARD & 282 ARD Kommentarer om ansvarsformen Tariffavtalebaserte sanksjoner Konvensjonalbot o.l. HA LO-NHO 9-19 HA HSH-LO 3 Tap av tillitsverv o.l. HA LO-NHO 6-10, HA Spekter 53, o.l. ARD , Lesning til Del VIII Fougner, m.fl., Kollektiv arbeidsrett, kapittel 18, med små tillegg i Det kollektive arbeidslivet og Jakhellns to arbeider blandt innføringslitteraturen.

32 Prof. Stein Evju s. 30 IX ARBEIDSRETTEN OG ARBEIDSTVISTPROSESS Domstolen. Organisasjon og kompetanse Bakgrunn og hensyn (ARD ) - domstol, ikke voldgift (atvl 7 nr. 2, tjtvl 24) - sammensetning og saksbehandling Litt om sammensetningen atvl 10-a tjtvl 25 Rettens saklige domsmyndighet a) Tariff- og arbeidskampspørsmål Atvl. 7 nr.2 jfr. 6 nr. 1, m.v.; tjtvl. 24 b) Forholdet til lov ARD , , c) Individuelle krav Atvl. 9.1 ARD ( ) Kompetansen er eksklusiv a) Utgangspunkter (atvl. 7 nr. 1, 9.2) b) Lokale arbeidsretter atvl. 7 nr. 3; ARD , c) Det "dobbeltsporede" system - Forholdet til alminnelige domstoler Rt ; ARD Rt ; ARD & 240;

33 Prof. Stein Evju s. 31 Prosessen - innledning Arbeidstvistprosess er særprosess Domstolsloven og tvisteloven gjelder ikke ARD særregler om det meste Søksmålskompetanse Aktiv og passiv Atvl. 8; ARD ARD (ARD m.m.fl.) 8 tredje ledd Praksis (Rt ) Hjelpeintervensjon ARD , ARD (jfr 357), ARD ARD Prosessforutsetninger Forhandlingskravet - atvl. 18 nr. 2 ARD , , ARD 1990,38, Rettslig interesse ARD ; ARD m.fl.; ARD m.fl. Stevning og saksforberedelse Alment atvl. 18 Påstander - motsøksmål? - relasjonen til 18 nr. 2 og 3 ARD

34 Prof. Stein Evju s Hovedforhandling - behandlingsformer Alment atvl. 19, 20 Avvisningsspørsmål ARD , Parter og representanter Atvl. 17, ARD Vitner. Møte- og forklaringsplikt Atvl. 21, 19 nr. 4 og 5, 23, 26 nr. 2 Sakkyndige Atvl Avgjørelser. Rettskraft Alment atvl. 15 og 25; 26 b - ARD , Saksomkostninger atvl. 45 nr. 2 - ikke tvistel. Praksis ARD & 143; ARD ( ) jfr. ARD , 208 & 225 Rettskraft atvl. 26 nr. 4 Rettsmidler og frister atvl. 26, 26 b nr. 3-5 Særspørsmål Direkte innbringelse o.a. atvl. 7 nr. 3-5 Annet Lesning til Del IX Fougner, m.fl., Kollektiv arbeidsrett, kapittel 17.