Hva gir vi støtte til? Tilskudd til læremidler. Særskilt tilrettelagte læremidler

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hva gir vi støtte til? Tilskudd til læremidler. Særskilt tilrettelagte læremidler"

Transkript

1 Tilskudd til læremidler Forlag, private institusjoner og andre miljøer som utvikler og produserer læremidler kan søke om støtte til utvikling av læremidler. Vi publiserer prioriteringene for 2017 i midten av april. Last ned som PDF Skriv ut Sist endret: Maler for underveis- og sluttrapportering 1. Hva gir vi støtte til? 2. Krav til søknaden 3. Slik søker du Hva gir vi støtte til? Særskilt tilrettelagte læremidler Disse læremidlene omtales også som multifunksjonelle læremidler. Dette omfatter særskilt tilrettelagt materiell for barn i barnehage og til særskilt tilrettelagte læremidler i grunnopplæringen. Multifunksjonelle læremidler er tilpasset i form, innhold, tilgjengelighet, vanskegrad og arbeidsform. Side 1 av 18

2 Læremidlene har som mål å legge til rette for barn og elevers ulike mestringsnivå, og skal gi dem mulighet til å uttrykke seg både muntlig og skriftlig, og gjennom flere kommunikasjonsformer. Multifunksjonell tilrettelegging, både innholdsmessig og metodisk, av ordinære læremidler kan bidra til å inkludere alle elever i fellesskapet. Tilskuddsordningen kan støtte de tilretteleggingene som krever ekstra investeringer og kompetanse. Multifunksjonell tilrettelegging av læremidlene kan dreie seg om innlest lyd innhold (flere differensieringsnivåer, langsom progresjon, tydeliggjort innhold, bilder, filmer, simuleringer og animasjoner som støtter innholdet) språklig tilrettelegging (begrepsforklaring, tegnspråk, grafiske tegn) layout og funksjonalitet tilpasset elever med motoriske vansker og synsvansker tilrettelegging for bruk av assisterende teknologi (leselist, øyestyring, zoomtekst, bryterstyring ) Eksempler på tilrettelegging av læremidlene Side 2 av 18

3 GRAD AV TILRETTELEGGING Enkel tilrettelegging EKSEMPEL PÅ TILRETTELEGGING Ordinære læremidler Variert innhold, bilder, filmer Tilpasset opplæring Enkel nivådifferensiering HVA KAN STØTTES? Bør ivaretas i alle læremidler, uten ekstra tilskudd (Dette gir vi ikke støtte til, dette kan være en egenandel i prosjektsøknadene) Mer omfattende tilrettelegging Universell utforming Tilrettelegging av ordinære læremidler Begrepsforklaringer Mer omfattende nivådifferensiering i oppgaver Differensiert progresjon Tilskuddsmidlene skal støtte mer omfattende tilrettelegginger av læremidlene. Tilrettelegging for universell uforming/ deler av WCAG 2.0 (AA AAA) som krever ekstra investering Minoritetsspråk Stor grad av individuell tilrettelegging Grafiske tegn, tegnspråk supplerende kommuikasjon Omfattende bruk av bilder, simuleringer, filmer som støtter læringen Innlest lyd Svært omfattende tilrettelegging av læremidlene / egne læremidler Tilskuddsmidlene kan støtte utviklingen dersom læremidlene har god mulighet for spredning og kan brukes av flere Side 3 av 18

4 Vi gir støtte til nye læremidler deler av læremiddel under utvikling tillegg til eller tilrettelegging av eksisterende læremidler revidering og komplettering av eksisterende læremidler forprosjekt på områder hvor det er særlig behov for utvikling av nye læremiddelløsninger utvikling og produksjon av materiell for barnehage og læremidler for elever og lærlinger i grunnskole, videregående opplæring og i voksenopplæring. Vi prioriterer digitale læremidler. Læremidler for smale fagområder parallellutgaver på nynorsk. Dette gjelder alle fag med et årlig elevkull under 8000 elever/lærlinger på landsbasis. nye prosjekter, revidering og komplettering med digitalt innhold. Dette gjelder alle fag med elevkull under 3000 elever/lærlinger på landsbasis. minoritetsspråk som fremmedspråk på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Elevtallsgrenser Side 4 av 18

5 ELEVTALL UTGAVE BESKRIVELSE Under 100 elever Fellesspråklig utgave 60 prosent av teksten på bokmål og 40 prosent av teksten på nynorsk. Det gis tilskudd til ett læremiddelprosjekt per fag og kun til digitale læremidler Digital utgave Basis- og parallellutgave Det gis tilskudd til ett læremiddelprosjekt per fag og kun tilskudd til digitale læremidler Basis- og parallellutgave Digital utgave Basis- og parallellutgave Parallellutgave Når det gis tilskudd til basisutgave, er parallellutgave automatisk tilskuddsberettiget. Det gis tilskudd til ett læremiddelprosjekt per fag, og digitale læremidler vil bli prioritert. Det gis tilskudd til ett læremiddelprosjekt per fag og kun tilskudd til digitale læremidler. Det gis tilskudd til parallellutgave, inntil to læremiddelprosjekt per fag. Vi gir støtte til nye læremidler deler av læremiddel under utvikling tillegg til eller tilrettelegging av eksisterende læremidler revidering og komplettering av eksisterende læremidler forprosjekt på områder hvor det er særlig behov for utvikling av nye læremiddelløsninger utvikling og produksjon av materiell for barnehage og læremidler for elever og lærlinger i grunnskole, videregående opplæring og i voksenopplæring. Vi prioriterer digitale læremidler. Side 5 av 18

6 Læremidler for minoritetsspråklige elever Du kan søke om tilskudd til utvikling og produksjon av materiell for barn i barnehage og læremidler for elever og lærlinger i grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring. Læremidler for minoritetsspråklige er rettet mot nyankomne minoritetsspråklige barn, elever og minoritetsspråklige med svake norskkunnskaper. Barnehage Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver danner grunnlag for utvikling og produksjon av materiell for språkstimulering i flerspråklige barnegrupper. Materiellet skal medvirke til et inkluderende fellesskap i barnehage, gjenspeile mangfoldet i barnehagens hverdag og skal være egnet for bruk med eller uten tospråklig assistanse. Materiellet skal kunne brukes av pedagoger, fagarbeidere og assistenter. Det skal også tas hensyn til hvordan bruken av læremidlene kan involvere foreldre/foresatte som er en viktig ressurs i barnas språkinnlæring, i samarbeid med barnehagen. Grunnskole og videregående opplæring Læremidler i grunnleggende norsk skal ivareta lese- og skriveopplæringen og bidra til å utvikle elevenes ordforråd og begrepsforståelse i ulike fag. Læremidler i morsmål skal dekke kompetansemålene i læreplanen for morsmål og skal ses i sammenheng med de andre fagene i skolen. De skal legge vekt på utvikling av grunnleggende lese- og skriveferdigheter, og oppbygging av ordforråd og begrepsforståelse på morsmålet. Læremidler for tospråklig fagopplæring skal gjennom tilrettelagte tekster og oppgaver bidra til at elevene lærer faget parallelt med utvikling av deres norskferdigheter og oppbygging av ordforråd og begrepsforståelse. Læremidlene skal kunne medvirke til at elevene får en raskere progresjon i ulike fag, og lette elevenes overgang til ordinær opplæring. Kriteriene for aldersadekvat språkbeherskelse sammen med kravene til skolefaglig kompetanse for alderstrinnet skal være utgangspunkt slik at elevene får muligheter til å utvikle ferdigheter og kunnskaper i fagstoff samtidig som muntlige og skriftlige, reseptive og produktive ferdigheter videreutvikles på alle nivåer i språket. Supplering av ordinære læreverk i ulike fag med tilleggskomponenter på tilrettelagt norsk vil være godt egnet for minoritetsspråklige elever med morsmål det ikke gis tospråklig fagopplæring på. Språket bør ligge på A2 nivå. På dette nivået har elevene et relativt begrenset ordforråd, de mestrer heller ikke komplekse setninger og avanserte grammatiske strukturer. Flerspråklige digitale komponenter som supplement til ordinære læreverk i ulike fag vil passe for Side 6 av 18

7 minoritetsspråklige elever som får opplæring i ett eller flere fag på to språk. De bør utformes slik at faglærere, elever og andre kan benytte seg av læremiddelet selv om morsmålslærer ikke er til stede. Læremidlene skal være lett å supplere med nye språk etter behov. Digitale læremidler bør inneholde lydfiler på flere språk som støttespråk slik at elevene / deltakerne kan ta i bruk morsmål og andre språk de kan som ressurser i læringsarbeidet. Eksempler på tilrettelegging av læremidlene Side 7 av 18

8 GRAD AV TILRETTELEGGING Enkel tilrettelegging EKSEMPEL PÅ TILRETTELEGGING Ordinære læremidler Variert innhold, bilder, filmer Tilpasset opplæring Enkel nivådifferensiering HVA KAN STØTTES? Bør ivaretas i alle læremidler, uten ekstra tilskudd (Dette gir vi ikke støtte til. Kan dekkes av en egenandel i prosjektsøknadene) Mer omfattende tilrettelegging Universell utforming Tilrettelegging av ordinære læremidler Begrepsforklaringer Mer omfattende nivådifferensiering i oppgaver Differensiert progresjon Tilskuddsmidlene skal støtte mer omfattende tilrettelegginger av læremidlene. Tilrettelegging for universell uforming/ deler av WCAG 2.0 (AA AAA) som krever ekstra investering Minoritetsspråk Stor grad av individuell tilrettelegging Grafiske tegn, tegnspråk supplerende kommuikasjon Omfattende bruk av bilder, simuleringer, filmer som støtter læringen Innlest lyd Svært omfattende tilrettelegging av læremidlene / egne læremidler Tilskuddsmidlene kan støtte utviklingen dersom læremidlene har god mulighet for spredning og kan brukes av flere Side 8 av 18

9 Vi gir støtte til nye læremidler deler av læremiddel under utvikling tillegg til eller tilrettelegging av eksisterende læremidler revidering og komplettering av eksisterende læremidler forprosjekt på områder hvor det er særlig behov for utvikling av nye læremiddelløsninger utvikling og produksjon av materiell for barnehage og læremidler for elever og lærlinger i grunnskole, videregående opplæring og i voksenopplæring. Vi prioriterer digitale læremidler. Vi legger vekt på inkludering og innovasjon Nyskapende Vi ønsker å gi tilskudd til læremidler som er nyskapende og til prosjekter som tenker utenfor boksen. Det er ikke et krav, men vi vil likevel vektlegge innovative løsninger når vi velger ut prosjekter. Her har vi samlet noen eksempler på hva dette kan være. Sekvensering En sekvensering, organisering av innholdet i moduler, kan gjøre det mulig å ta i bruk enkelte deler av læremidlet. Sekvenserte læremidler kan være nyttige for å tilrettelegge for å tilpasse undervisningen til den enkelte elev. Adaptive læremidler Adaptive læremidler spesialtilpasser oppgaver til den enkeltes forkunnskaper og ferdighetsnivå og tar utgangspunkt i dette for videre progresjon. Eleven vil kunne oppleve mestring ved at oppgavene ikke er for lette eller for vanskelige. Adaptive læremidler har potensiale til å ivareta behovene både for elever med særskilte behov. Augmented reality utvidet virkelighet Side 9 av 18

10 Utvidet virkelighet gir en mulighet til å utnytte håndholdt teknologi for å supplere omgivelsene med virtuell data, for eksempel ved bruk av grafikk og lyd. Omvendt undervisning Omvendt undervisning kan gi lærerne bedre tid til personlig veiledning. Elevene får mulighet til følge undervisning tilpasset eget nivå og i eget tempo når de har tid, noe som gir gode muligheter for repetisjon. Spillbasert læring Spill er motiverende og engasjerer elevene, og kan bidra til inkludering i fellesskapet. Hvis læremidlene utnytter interaktiviteten og de gode elementene fra spillverdenen, kan det skape en god ramme for læring og inkludering. Spillmetaforen inviterer til engasjement, men ifølge forskningsprosjektet ARK&APP, kan det være en risiko for at spillene utløser en prøve-og-feile-tilnærming, noe som ofte ikke stimulerer dypere læringsprosesser. Intensiv konkurranse i spillene ser ut til å stimulere prøving og feiling. Dette gjelder også flervalgsoppgaver av ulike typer. I et læringsspill bør utvikleren være bevisst på dette. Design av spill bør holde seg tett til læringsmålene. Spillene og læremiddelet i kombinasjon bør imidlertid ha en problemløsning og verbalisering som enkelt kan overføres til læringsmålene. Spillene må være digitale og fylle de samme kravene som øvrige digitale læremidler. Spill kan følges av en lærerveiledning som tar opp hvilken støtte læreren kan gi undervisningsforløpet. Inkludering er viktig Inkluderende opplæring innebærer at skolen aktivt må ta hensyn til barn og unges ulike forutsetninger og behov i organisering, innhold og pedagogikk. Like viktig er det at elevene opplever at de deltar i opplæringen på lik linje med andre. Læremidlene må derfor ivareta inkluderingsprinsippet og legge til rette for at elevene kan samarbeide og delta i et fellesskap med andre. Tilrettelegging av tekst, lyd og bilde Språkforståelse og uttrykksevne varierer, og læremidlene bør hjelpe eleven tilegne seg kunnskap på ulike måter. Mange har behov for læremidler med forenklet tekst, foto, video, lyd. Det er viktig at teksten ikke blir så enkel at det faglige innholdet forsvinner. Derfor er det måten innhold og begreper forklares på, som må tilrettelegges. Læremidlene kan differensieres pedagogisk ved at de har en tydelig nivåinndeling på både oppgaver, tekster og andre elementer i læremiddelet. I noen tilfeller kan det være behov for å tilrettelegge hvert enkelt tema eller hver tekst med både tekst og oppgaver med ulike nivåer. I tilrettelegging er det viktig å være bevisst på enkelt, presist og konkret språk med få språklige metaforer, leddsetninger og passive Side 10 av 18

11 formuleringer språkføring tilpasset nivå og alder forklaringer av ord og begreper, både av fagterminologien og ikke-faglige ord som er nødvendige for forståelsen av fagtekster variert og bevisst bruk av illustrasjoner Tips til universell utforming Læremidlene som utvikles med støtte fra tilskuddsordningen skal være universelt utformet. Når man følger standarden WCAG 2.0 (AA), vil læremiddelet ha et godt grunnlag for å bli brukt av mange. I tillegg er det viktig i designprosessen å være bevisst på følgende punkter, slik at man ikke ekskluderer grupper av elever fra læremiddelet, for eksempel elever med motoriske vansker: 1. Sørg for at ditt digitale læremiddel kan betjenes fullt ut både med tastatur og mus. 2. Der eleven gis i oppgave å skrive inn en besvarelse, må han ikke være avhengig av å måtte gjøre ferdig besvarelsen innen en gitt frist. 3. Pass på at områder som skal betjenes med musklikk (knapper) ikke er for små. Skal det kunne betjenes med øyestyring eller hodemus må det være minst 2 cm i diameter 4. Begrens bruken av klikk og dra, eller gi mulighet til å gjennomføre oppgaven på alternativ måte. 5. Ikke plasser vital informasjon i områder på skjermen som er trykkfølsomme. Elever som bruker øyestyring vil ikke kunne studere denne informasjonen uten å aktivere et klikk i dette området. 6. Pass på at tabuleringsrekkefølgen i brukergrensesnittet er mest mulig intuitivt. Dette vil forenkle bruken av læringsressursen for en elev som bare kan benytte tastatur eller en elev som bruker bryter for å betjene sin datamaskin. 7. Gi de ulike handlingene i brukergrensesnittet en hurtigtast som vises på skjermen. Dette vil forenkle betjeningen for den som bruker tastatur eller skjermtastatur til å betjene datamaskinen. 8. Gi de ulike handlingene i brukergrensesnittet et navn/etikett på norsk, som er lett å lese og forstå og som vises på skjermen. Dette vil forenkle betjeningen for den som betjener datamaskinen med talestyring. 9. Sørg for at du informerer om læremiddelets ulike betjeningsmåter og at denne informasjonen er tydelig tilgjengelig i programmet oppstartsfase Progresjon langsom eller aksellerert? Læremidlene bør ha mulighet for differensiert progresjon, både i tekster og oppgaver. Noen elever kan ha Side 11 av 18

12 behov for langsommere progresjon og flere repetisjoner, mens andre har behov for aksellerert progresjon. Når man tilrettelegger læremidler for elever med særskilte behov, vil det kunne være behov for flere nivåer for differensiering på de lavere nivåene, både når det gjelder oppgaver og progresjon. Når man tilrettelegger læremidler for elever med minoritetsspråklig bakgrunn, bør man legge til rette for at de kan ha en raskere eller aksellerert progresjon I læremidler for smale fagområder er det viktig å differensiere nivåene slik at også elever med ekstra utfordringer blir ivaretatt. Funn fra evaluering av læremidler som har fått støtte fra tilskuddsordningen Rapport - Læremidler med statstilskudd Krav til søknaden Dokumentasjonskrav Forlag og andre miljøer som utvikler og produserer læremidler. Utviklermiljøer som allerede bruker midler fra årets statsbudsjett til læremiddelutvikling, har ikke anledning til å søke. Det er kun personer som har fullmakt til å binde virksomheten som kan søke. Privatpersoner kan ikke søke. Vi har følgende krav til dokumentasjon 1. Firmaattest fra Brønnøysundregistrene, eller tilsvarende attest fra faglig register fra det landet du er registrert. 2. Attest for betalt skatter og avgifter. Skjema RF-1244: En fra skattefogden og en fra kommunekassereren/kemner). Attesten må ikke være eldre enn seks måneder. 3. Søker må ikke være i pågående gjeldsakkord eller konkursforhandlinger, og må ha en finansiell stilling som gjør det mulig å oppfylle oppdraget. - Søkers siste årsberetning til Brønnøysundregisteret og nyere opplysninger som har relevans med hensyn til søkers regnskapstall. - Søkers årsregnskap eller utdrag av dette. - Erklæring om søkers omsetning de siste årene, som har betydning for dette oppdraget. Side 12 av 18

13 4. Søker skal være tilstrekkelig faglig og organisasjonsmessig kvalifisert til å oppfylle oppdraget. - Generell informasjon om søker. Dette kan være organisasjonsplan, årsrapport, antall ansatte, brosjyrer og annen relevant informasjon. 5. Dokumentasjonskrav for referanser - Referanseliste som inneholder cv, samarbeidsrelasjoner, tidligere relevante prosjekt, oppdrag og leveransegjennomføring. Listen må vise kontaktpersoner og telefonnumre. Nyopprettede foretak kan levere en erklæring om driften fra revisor til erstatning for årsregnskap, årsberetning og omsetning de siste årene. Søkere fra offentlige instanser er unntatt krav om å dokumentere sin økonomiske og finansielle stilling. Dette må begrunnes skriftlig. Krav til læremiddelet 1. Læremiddelet skal utvikles i henhold til gjeldende læreplan(er). 2. Læremidlene skal produseres i trykt form, som en kombinasjon av trykte og digitale komponenter, eller som ren digital komponent. For særskilt tilrettelagte læremidler kan konkretiseringsmateriell også være aktuelt. 3. Hensynet til universell utforming skal ivaretas, så langt dette er mulig. 4. Læremidlene skal det tas hensyn til å fremme likestilling og likeverd, og hindre diskriminering. 5. Læremidlene skal utformes i samsvar med likestillingsloven. I skole og annen undervisningsinstitusjon skal læremidler som nyttes, bygge på likestilling mellom kjønnene. 6. Hensynet til det flerkulturelle samfunn skal ivaretas gjennom å bekrefte barns og elevers identitet og utvide deres perspektiv. 7. Læremiddelet skal foreligge på bokmål og nynorsk til samme tid og til samme pris. For fag og programområder i videregående opplæring med elevgrupper under 100, skal læremiddelet foreligge i fellesspråklig utgave. Det vil si 60 prosent bokmål og 40 prosent nynorsk eller omvendt. 8. Dersom det er digitale komponenter i læremidlet, skal det benyttes tekniske løsninger som gjør det mulig å tilrettelegge for oversettelse til samisk. Side 13 av 18

14 9. Søker skal, uten vederlag, sørge for at trykkeriet overlater manus i elektronisk form til statlige produsenter av tilrettelagte utgaver til synshemmede og lesehemmede eller til personer med behov for alternativ og supplerende kommunikasjon. Innholdet i det elektroniske manuset må være identisk med den endelige utgaven og foreligge i en utgave og et format som kan bearbeides med vanlig datamaskin. Manuset må være strukturert og uthevinger, overskrifter m.v. må være identifisert med koder. Læremidlene bør ha lærerveiledning eller brukerorientering. Lærerveiledningen bør vise hvordan læreren best kan bruke læremiddelet rettet mot elever med særskilte behov og for minoritetsspråklige, der dette er aktuelt. Dette må være læremiddelutviklerens egeninnsats. Søker skal sørge for drift og vedlikehold av digitale komponenter i minst fem år fra de er tilgjengelige. Lærebøker skal også være tilgjengelige i minst fem år fra de er produsert. Søker skal forplikte seg til å dele erfaringene med utvikling av læremidlene med andre læremiddelutviklere. Pedagogiske krav Generelle pedagogiske krav Læremiddelkonseptet skal bygge på en idé som begrunnes faglig og pedagogisk. Det pedagogiske konseptet skal ivareta ulike barns og elevgruppers behov, i tråd med Rammeplan for barnehage og Kunnskapsløftets krav til likeverdig og tilpasset opplæring Læremiddelet skal være motiverende, engasjerende og aktiviserende Læremiddelet skal være tilrettelagt for pedagogisk differensiering og ulik progresjon, ved at læremidlene har tydelig nivåinndeling på tekster, oppgaver og andre elementer i læremiddelet Læremiddelet skal være intuitivt å forstå Språket som brukes i læremiddelet skal være enkelt og godt Pedagogiske tilleggskrav ved digitale komponenter Skal ha en struktur og logikk i brukergrensesnitt og navigering som er enkel og konsekvent Skal ha en tydelig utforming og funksjon for lenker og klikkbare objekter Bør ha mulighet til interaktiv oppgaveløsning Bør ha en brukerveiledning Tekniske krav ved digitale læremidler Side 14 av 18

15 Digitale læremidler må utvikles med tanke på enkel oppdatering og implementering i nye læremiddelprosjekter. Løsningen skal følge standarden WCAG 2.0, minst nivå AA. IKT-senterets kvalitetskriterier for digitale læringsressurser skal ligge til grunn for utviklingen. Veiledning for universell utforming av IKT ligger på Difis nettsider. Hvis læremiddelet inneholder digitale komponenter, skal følgende krav oppfylles: Nettbasert eller nedlastbar fra internett, og tilgjengelig fra ulike nettlesere og operativsystemer Skal gjøre god bruk av åpne standarder, og dokumentere bruk av formater med behov for plugins og andre utvidelser i nettleseren Skal tilpasses FEIDE, dersom det ikke er en åpen ressurs Digitale komponenter i utvikling av læremidler for minoritetsspråklige skal inneholde brukerveiledning som beskriver håndtering av ulike fonter og skriveretninger, og foreligge på norsk og morsmål skal ha mulighet for innlegging av nye språk der ulike fonter og skriveretninger ivaretas Tilleggskrav ved særskilt tilrettelagte læremidler Digitale komponenter i utvikling av særskilt tilrettelagte læremidler: skal ha mulighet for koble til assisterende teknologi skal ha muligheter for å endre bokstavstørrelse, bokstavfarge og bakgrunn bør ha mulighet for å gjøre bruk av grafiske tegn som supplement eller erstatning for tekst skal ha mulighet for å koble lyd til tekst (for elever med lese- og skrivevansker og synshemmede) skal ha mulighet for funksjonell bryterstyring (for elever med motoriske vansker/behov for alternative betjeningsmåter) skal ha mulighet for tilgang til tekstversjon og leselist (for synshemmede) Slik søker du Hva skal søknaden inneholde? Søker skal utarbeide en prosjektbeskrivelse, som skal inneholde Side 15 av 18

16 beskrivelse av læremiddelet i henhold til de faglige, pedagogiske og formelle kravene som er stilt til utvikling og produksjon av læremiddelet budsjett, som skal dekke både utviklings-, drifts- og vedlikeholdsfasen en plan for distribusjon og markedsføring fremdriftsplan med ferdigstillingsdato Bruk beregningsgrunnlaget utarbeidet av direktoratet så langt det er mulig. Eventuell egenandel eller egeninnsats skal fremgå som en egen budsjettpost. Krav til prosjektgruppen Prosjektgruppen må ha følgende kompetanse faglig kompetanse pedagogisk kompetanse IKT-kompetanse og kompetanse om pedagogisk bruk av IKT læremiddelkompetanse spesialpedagogisk kompetanse og erfaring med tilrettelegging for barn/elever/voksne med særskilte behov, der dette er aktuelt kompetanse i flerkulturell opplæring, der dette er aktuelt Det skal være en klar rollefordeling i prosjektet, særlig med underleverandører, og det skal utarbeides intensjonsavtaler med samarbeidsparter. Intensjonsavtaler legges ved eller ettersendes. Tilskuddsmottaker skal etablere en referansegruppe som skal følge opp prosjektet jevnlig. Fagpedagogisk kompetanse og brukere skal være representert i referansegruppen. Tilskuddsmottaker skal inngå avtaler med skoleeiere/skoler for å prøve ut læremiddelet i utviklingsperioden. Læremiddelet skal i utviklingsperioden prøves ut av både barn/elever/lærlinger og lærere som tilfredsstiller målgruppen for læremiddelet. Søknadsskjema og beregningsgrunnlag Send inn søknad Søknadsskjema Side 16 av 18

17 Beregningsgrunnlag Beregningsgrunnlag for digitale læremidler (xls) Veiledning til beregningsgrunnlag (pdf) Beregningsmodell trykte læremidler (.xls) Veiledning til beregningsgrunnlaget for trykte læremidler.pdf Vi gjør oppmerksom på at satsene i beregningsgrunnlaget ble oppdatert 22. august Beregningsmodellen for trykte læremidler ble oppdatert 25. august Søknadsfrist Søknadsfrist for 2016 er 7. september. Ettersending av CV-er og intensjonsavtaler CV-er og intensjonsavtaler kan ettersendes til post@utdanningsdirektoratet.no. Merk e-posten med forlag og tittel på prosjektet. Har du spørsmål? Smale fagområder og læremidler for minoritetsspråklige: Merethe Fagernæs mef@udir.no tlf Særskilt tilrettelagte læremidler: Anne Kristine Larsen akl@udir.no tlf Svar på søknaden Vi vurderer om prosjektet oppfyller de formelle, pedagogiske og tekniske kravene. Vi gjør en helhetlig vurdering av: om søknaden gjelder de prioriterte fagene/områdene i kunngjøringen prosjektbeskrivelse prosjektorganisering budsjett og egeninnsats synergieffekter innovative elementer distribusjon og markedsføring Side 17 av 18

18 drift og vedlikehold tidsramme referanser fra tidligere gjennomførte prosjekter Hvis det er søknader som stiller helt likt, vil vi kunne legge vekt på å fordele støtte ut fra hensynet om et mangfold av utviklere, og et levende privat marked. Søknadsbehandlingen blir gjennomført i september, og du vil få svar på søknaden i løpet av november. Hvis det er aktuelt, kan vi spørre etter mer dokumentasjon etter søknadsfristen eller innkalle til en avklaringssamtale. Vi tar forbehold om at søknadssum og omfang av prosjekt kan justeres som del av vurderingen av totalrammen for tilskuddsmidler. Fant du det du lette etter? JA NEI Side 18 av 18

KUNNGJØRING OM TILSKUDD TIL UTVIKLING OG PRODUKSJON AV LÆREMIDLER FOR KUNNSKAPSLØFTET SÆRSKILT TILRETTELAGTE LÆREMIDLER/ MULTIFUNKSJONELLE LÆREMIDLER

KUNNGJØRING OM TILSKUDD TIL UTVIKLING OG PRODUKSJON AV LÆREMIDLER FOR KUNNSKAPSLØFTET SÆRSKILT TILRETTELAGTE LÆREMIDLER/ MULTIFUNKSJONELLE LÆREMIDLER KUNNGJØRING OM TILSKUDD TIL UTVIKLING OG PRODUKSJON AV LÆREMIDLER FOR KUNNSKAPSLØFTET Dato: 27.05.11 1 Mål for ordningen 1.1. Målformulering SÆRSKILT TILRETTELAGTE LÆREMIDLER/ MULTIFUNKSJONELLE LÆREMIDLER

Detaljer

KUNNGJØRING OM TILSKUDD TIL UTVIKLING OG PRODUKSJON AV LÆREMIDLER FOR KUNNSKAPSLØFTET

KUNNGJØRING OM TILSKUDD TIL UTVIKLING OG PRODUKSJON AV LÆREMIDLER FOR KUNNSKAPSLØFTET KUNNGJØRING OM TILSKUDD TIL UTVIKLING OG PRODUKSJON AV LÆREMIDLER FOR KUNNSKAPSLØFTET LÆREMIDLER FOR SMALE FAG/ SMÅ ELEVGRUPPER Dato: 26.05.11 1 Mål for ordningen 1.1. Målformulering Tilskuddsordningen

Detaljer

KUNNGJØRING OM TILSKUDD TIL UTVIKLING OG PRODUKSJON AV LÆREMIDLER FOR KUNNSKAPSLØFTET LÆREMIDLER FOR MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER

KUNNGJØRING OM TILSKUDD TIL UTVIKLING OG PRODUKSJON AV LÆREMIDLER FOR KUNNSKAPSLØFTET LÆREMIDLER FOR MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER Vår saksbehandler: Danuta Ciemska Vår dato: 20.05.2011 Deres dato: Vår referanse: 2011/1416 Deres referanse: KUNNGJØRING OM TILSKUDD TIL UTVIKLING OG PRODUKSJON AV LÆREMIDLER FOR KUNNSKAPSLØFTET LÆREMIDLER

Detaljer

Støtteskjema for vurdering av pedagogisk egnethet og tekniske og formelle krav ved digitale læringsressurser

Støtteskjema for vurdering av pedagogisk egnethet og tekniske og formelle krav ved digitale læringsressurser Støtteskjema for vurdering av pedagogisk egnethet og tekniske og formelle krav ved digitale læringsressurser Dette skjemaet er utviklet med tanke på å være en støtte i arbeidet med å vurdere pedagogisk

Detaljer

Læremidler for minoritetsspråklige elever i voksenopplæringen

Læremidler for minoritetsspråklige elever i voksenopplæringen Læremidler for minoritetsspråklige elever i voksenopplæringen Direktoratets ansvar Direktoratet har nasjonalt ansvar for statlig innsats på læremiddelområdet gjennom å medvirke til at det blir utviklet

Detaljer

Regelverk for utvikling av pedagogisk materiell og leker

Regelverk for utvikling av pedagogisk materiell og leker Regelverk for utvikling av pedagogisk materiell og leker Mål og kriterier for måloppnåelse Mål Det utvikles pedagogisk materiell og leker til bruk i barnehager med samisk barnehagetilbud.) Kriterier for

Detaljer

Tilskudd til utvikling av pedagogisk materiell Regelverk for søkerbaserte tilskudd Norsk

Tilskudd til utvikling av pedagogisk materiell Regelverk for søkerbaserte tilskudd Norsk Tilskudd til utvikling av pedagogisk materiell Regelverk for søkerbaserte tilskudd 2019 Norsk Ávjovárgeaidnu 50 9730 Karasjok/Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no

Detaljer

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Likeverdig opplæring i praksis. Språklig mangfold og likeverdig Kristiansand 17.- 18.09.08 Else Ryen NAFO Læreplaner Arbeid med tilrettelegging

Detaljer

UTDRAG AV VEILEDER I FAGET GRUNNLEGGENDE NORSK FOR ELEVER FRA SPRÅKLIGE MINORITETER

UTDRAG AV VEILEDER I FAGET GRUNNLEGGENDE NORSK FOR ELEVER FRA SPRÅKLIGE MINORITETER UTDRAG AV VEILEDER I FAGET GRUNNLEGGENDE NORSK FOR ELEVER FRA SPRÅKLIGE MINORITETER Læreplan i grunnleggende norsk Opplæringen etter læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal fremme

Detaljer

Kvalitetskriterier for digitale læringsressurser

Kvalitetskriterier for digitale læringsressurser Kvalitetskriterier for digitale læringsressurser Ola Berge og Vibeke Kløvstad, ITU www.slideshare.net/olaberge/ Dagsorden Målsetningen med kvalitetskriteriene Bakgrunn for arbeidet Hva mener vi med «kvalitet»?

Detaljer

Regelverk for utvikling av pedagogisk materiell - søkerbasert tilskudd. Norsk

Regelverk for utvikling av pedagogisk materiell - søkerbasert tilskudd. Norsk Regelverk for utvikling av pedagogisk materiell - søkerbasert tilskudd Norsk Ávjovárgeaidnu 50 9730 Karasjok/Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no Innhold 1.1 Mål og

Detaljer

Tospråklig assistanse i barnehagen

Tospråklig assistanse i barnehagen Tospråklig assistanse i barnehagen Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) www.hioa.no/nafo marit.gjervan@hioa.no Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) Senteret ble opprettet

Detaljer

Regelverket for minoritetsspråklige barn i barnehage og skole

Regelverket for minoritetsspråklige barn i barnehage og skole Regelverket for minoritetsspråklige barn i barnehage og skole Barn på asylmottak - Under skolealder: Ingen lovfestet rett til barnehageplass Regnes først som «bosatt» og rett til plass, når fattet vedtak

Detaljer

Tilskudd til utvikling av læremidler Regelverk for søkerbasert tilskudd Norsk

Tilskudd til utvikling av læremidler Regelverk for søkerbasert tilskudd Norsk Tilskudd til utvikling av læremidler Regelverk for søkerbasert tilskudd 2018 Norsk Ávjovárgeaidnu 50 9730 Karasjok/Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no Innhold 1.1

Detaljer

Regelverk for tilskudd til utvikling av læremidler 2016

Regelverk for tilskudd til utvikling av læremidler 2016 Regelverk for tilskudd til utvikling av læremidler 2016 Mål og kriterier for måloppnåelse Mål Samiske elever har tilgang til samiske læremidler, som er i tråd med gjeldende læreplanverk, på alle tre språk

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie Oslo kommune Utdanningsetaten Velk mmen til nyankomne elever og deres familie Språksenteret for intensiv norskopplæring i Osloskolen Utdanningsetaten i Oslo opprettet i august 2014 et nytt tilbud - Språksenter

Detaljer

Digitale læremidler - utforsking og vurdering. 30. september 2012 Håkon Swensen

Digitale læremidler - utforsking og vurdering. 30. september 2012 Håkon Swensen Digitale læremidler - utforsking og vurdering 30. september 2012 Håkon Swensen 31.10.2012 Plan for dagen Digitale læringsressurser Studieplan og arbeidskrav Begreper og definisjoner Om digitale læringsressurser

Detaljer

Hva gjør vi i norskfaget på GFU?

Hva gjør vi i norskfaget på GFU? Kompetanse for mangfold - også i lærerutdanningene 1 GFU-skolen 03.11.14 2 Hva gjør vi i norskfaget på GFU? 5-10 - Et flerkulturelt perspektiv Studentene skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som

Detaljer

Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie

Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie Velk mmen til nyankomne elever og deres familie Språksenteret for intensiv norskopplæring i Osloskolen Språksenteret for intensiv norskopplæring er etablert som et ressurssenter for opplæring av nyankomne

Detaljer

LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Fastsatt 02.07.07, endret 06.08.07 LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående opplæring. Opplæringen

Detaljer

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning, og som

Detaljer

Læreplan i morsmål for språklige minoriteter

Læreplan i morsmål for språklige minoriteter Læreplan i morsmål for språklige minoriteter Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/nor8-01 Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående

Detaljer

Fagfornyelsen veien videre. Hva skjer med de nye læreplanene? Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole? Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet

Fagfornyelsen veien videre. Hva skjer med de nye læreplanene? Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole? Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet Fagfornyelsen veien videre. Hva skjer med de nye læreplanene? Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole? Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet Fagfornyelsen, elevene og de viktige intensjonene i arbeidet

Detaljer

Nygård skole, grunnskolen

Nygård skole, grunnskolen Nygård skole, grunnskolen En kombinert skole med elever som går første år i norsk skole Elever med svært variert skolebakgrunn Bergen kommune har et sentralisert tilbud til disse elevene. Det er tid som

Detaljer

IKT Informasjonsteoretisk programanalyse Janne S.

IKT Informasjonsteoretisk programanalyse Janne S. Fag: IKT, Emne 2 Navn: Janne Susort Innlevering: 12. februar Oppgave: Bruke informasjonsteoretisk programanalyse (ITP) og MAKVIS analyse til å vurdere det pedagogiske programmet Matemania. Side 1av 5 Innholdsfortegnelse

Detaljer

ifinger med tegnspråk Sluttrapport

ifinger med tegnspråk Sluttrapport ifinger med tegnspråk Sluttrapport 1 Forord Prosjektet er finansiert av Extrastiftelsen gjennom Norges Døveforbund. Det er Statped læringsressurser og teknologiutvikling som har hatt hovedansvaret for

Detaljer

Trafikk på flere språk. Lærerveiledning

Trafikk på flere språk. Lærerveiledning Trafikk på flere språk Lærerveiledning 1 Forord Trafikk er en del av hverdagen som vi alle må forholde oss til. Å ferdes trygt i trafikken må læres. For nyankomne elever er trafikk som tema en viktig del

Detaljer

Regelverk for tilskudd til utvikling av pedagogisk materiell og leker

Regelverk for tilskudd til utvikling av pedagogisk materiell og leker Regelverk for tilskudd til utvikling av pedagogisk materiell og leker Formålet Formålet med regelverket er å gi utfyllende bestemmelser til Sametingets budsjett. Mål og kriterier for måloppnåelse Mål:

Detaljer

Byrådssak 462/10. Dato: 6. september Byrådet. Høringsuttalelse NOU 2010:7 Mangfold og mestring SARK Hva saken gjelder:

Byrådssak 462/10. Dato: 6. september Byrådet. Høringsuttalelse NOU 2010:7 Mangfold og mestring SARK Hva saken gjelder: Dato: 6. september 2010 Byrådssak 462/10 Byrådet Høringsuttalelse NOU 2010:7 Mangfold og mestring LIGA SARK-03-201001730-37 Hva saken gjelder: Utvalget for gjennomgang av opplæringstilbudet til minoritetsspråklige

Detaljer

Målformer i grunnskolen

Målformer i grunnskolen Målformer i grunnskolen Vi gir her en samlet oversikt over reglene som gjelder for målformer i grunnskolen. Målgruppen er primært rektor, skoleeier og fylkesmenn, men informasjonen kan også være nyttig

Detaljer

Varden skoles IKT plan

Varden skoles IKT plan Varden skoles IKT plan Digitale kompetanse som grunnleggende ferdighet I Rammeverk for grunnleggende ferdigheter er digitale ferdigheter definert som å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser

Detaljer

Erfaringer med kartlegging av flerspråklige elever i skolen

Erfaringer med kartlegging av flerspråklige elever i skolen Erfaringer med kartlegging av flerspråklige elever i skolen 11.-12- april Halden Hanne Haugli Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring Historikk Kartlegging av flerspråklige elever: skolefaglige ferdigheter,

Detaljer

Hva er NDLA? Et innkjøpssamarbeid for fylkeskommuner

Hva er NDLA? Et innkjøpssamarbeid for fylkeskommuner Hva er NDLA? Et innkjøpssamarbeid for fylkeskommuner NDLAs visjon er å lage gode, åpne digitale læremidler for alle fag i videregående opplæring og støtte opp om elever og lærere i aktivt og deltakende

Detaljer

Minoritetsspråklige barn i barnehagen regelverk

Minoritetsspråklige barn i barnehagen regelverk Minoritetsspråklige barn i barnehagen regelverk Presentasjon laget av Juridisk avdeling 2 (barnehage), Utdanningsdirektoratet, til bruk for fylkesmennene februar 2014 oppdatert juni 2014 Minoritetsspråklige

Detaljer

Utlysning av midler til språkkommuner

Utlysning av midler til språkkommuner Til kommuner og fylkeskommuner Utlysning av midler til språkkommuner Søknadsfrist 15. mars 2016 Innledning Utdanningsdirektoratet inviterer med dette barnehagemyndigheter og skoleeiere til å søke om økonomisk

Detaljer

Kompetanse for mangfold. Regelverk for minoritetsspråklige barn i barnehagen

Kompetanse for mangfold. Regelverk for minoritetsspråklige barn i barnehagen Kompetanse for mangfold Regelverk for minoritetsspråklige barn i barnehagen Hvem er de minoritetsspråklige barna? Minoritetsspråklige barn er definert som barn med et annet morsmål enn norsk, samisk, svensk,

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Gjennomgang av søknadsskjema Tore Kjærgård

Gjennomgang av søknadsskjema Tore Kjærgård Gjennomgang av søknadsskjema 12.01.2011 Tore Kjærgård 1 Gjennomgang av de ulike delene i søknadsskjemaet Søknaden er inngangsbilletten Progresjon i søknaden blir mer og mer spesifikk Vær realistisk Bruk

Detaljer

Studieplan 2013/2014

Studieplan 2013/2014 Flerkulturell pedagogikk Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går på deltid over 2 semestre. Innledning Studieplan 2013/2014 Studiet i flerkulturell pedagogikk er et skolerelatert

Detaljer

Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Flerspråklig pedagogisk praksis

Flerspråklig pedagogisk praksis Flerspråklig pedagogisk praksis Innlegg på Nasjonal Tema Morsmål konferanse, Trondheim, 28.- 29. november 2013. Rica Nidelven Hoell. Bilde 1. Flerspråklig pedagogisk praksis. Flerspråklig pedagogisk kompetanse.

Detaljer

ARK eller APP? Forskningsbaserte valg av teknologi og læremidler. skolelederkonferansen skolen i digital utvikling

ARK eller APP? Forskningsbaserte valg av teknologi og læremidler. skolelederkonferansen skolen i digital utvikling ARK eller APP? Forskningsbaserte valg av teknologi og læremidler skolelederkonferansen skolen i digital utvikling Øystein Gilje Universitetet i Oslo #ark_app // @ogilje Vurdere ulike ideologiers betydning

Detaljer

Krav til søknad for å få støtte gjennom BKA

Krav til søknad for å få støtte gjennom BKA Innhold på siden Kriterier for BKA Kriterier for å søke tilskudd til opplæring gjennom tilskuddsordningen Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA). Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) er en tilskuddsordning

Detaljer

Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder (for perioden )

Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder (for perioden ) Rundskriv Til barnehageeiere, kommuner, fylkesmenn o.a. Nr. Vår ref Dato Q-04/2004 200306019-/KKVS 02.03.2004 Rundskriv Q-04/2004 - Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige

Detaljer

Organisering av tilbud og opplæring til flerspråklige barn og elever i Steinkjer

Organisering av tilbud og opplæring til flerspråklige barn og elever i Steinkjer Vedtatt i HOK 07.06.2016 Organisering av tilbud og opplæring til flerspråklige barn og elever i Steinkjer Avdeling for oppvekst Innhold 1. Innledning... 2 2. Begrepsbruk... 2 3. Flerspråklige barns rettigheter

Detaljer

Fagfornyelsen og revisjon av læreplanverket: Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole?

Fagfornyelsen og revisjon av læreplanverket: Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole? Fagfornyelsen og revisjon av læreplanverket: Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole? Seminar KBU og KMD 10. september 2018 Tone B. Mittet, prosjektleder Utdanningsdirektoratet Fagfornyelsen, elevene

Detaljer

Introduksjon 3: Teknologi som støtte for læring

Introduksjon 3: Teknologi som støtte for læring Introduksjon 3: Teknologi som støtte for læring Teknologi som støtte for læring Universell utforming av læring og undervisning omfatter mer enn det som foregår i undervisningssituasjonen. Det innebærer

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2- 3,lettlestbøker,

Detaljer

Fagfornyelsen. Vestfold, april 2018 Anne Borgersen, Utdanningsdirektoratet

Fagfornyelsen. Vestfold, april 2018 Anne Borgersen, Utdanningsdirektoratet Fagfornyelsen Vestfold, april 2018 Anne Borgersen, Utdanningsdirektoratet Kunnskapsgrunnlaget Hvorfor skal vi fornye læreplanverket? Læreplanverket skal fornyes fordi samfunnet endrer seg og da må også

Detaljer

Skolebiblioteket i framtidas skole. Anne Kristine Larsen Utdanningsdirektoratet

Skolebiblioteket i framtidas skole. Anne Kristine Larsen Utdanningsdirektoratet Skolebiblioteket i framtidas skole Anne Kristine Larsen Utdanningsdirektoratet Hvordan står det til i dag? Skolebibliotek i dag Opplæringsloven 9: «Elevane skal ha tilgang til skolebibliotek» «Skolane

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

NDLA-G er et skoleutviklingsprosjekt for utvikling av læremidler i alle fag og på alle alderstrinn i grunnskolen

NDLA-G er et skoleutviklingsprosjekt for utvikling av læremidler i alle fag og på alle alderstrinn i grunnskolen Digitale læremidler, et utviklingsarbeid for framtidens skole NDLA-G er et skoleutviklingsprosjekt for utvikling av læremidler i alle fag og på alle alderstrinn i grunnskolen Gjennom NDLA-G tar skoleeier

Detaljer

Tospråklig assistanse i barnehagen. Barnehageprosjekt

Tospråklig assistanse i barnehagen. Barnehageprosjekt Tospråklig assistanse i barnehagen Barnehageprosjekt 2011-12 Bakgrunn for prosjektet Prosjektet er et ledd i å følge opp NOU:7 2010 Mangfold og mestring, der det foreslås flere tiltak for å styrke morsmålet

Detaljer

Intern korrespondanse

Intern korrespondanse BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Intern korrespondanse Saksnr.: 201214942-6 Saksbehandler: LIGA Emnekode: BYST 2352 Til: Fra: Bystyrets kontor Byrådet Dato: 14. november 2012 Svar på

Detaljer

Høringsuttalelse til NOU 2010: 7 Mangfold og mestring fra Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO)

Høringsuttalelse til NOU 2010: 7 Mangfold og mestring fra Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) Høgskolen I Oslo, Postboks 4, St.Olavs plass, 013 Oslo Til Kunnskapsdepartementet Høringsuttalelse til NOU 2010: 7 Mangfold og mestring fra Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) 1. Innledning

Detaljer

Utdanningsdirektoratets langtidsplan for læremiddelarbeid 2013-2016

Utdanningsdirektoratets langtidsplan for læremiddelarbeid 2013-2016 Utdanningsdirektoratets langtidsplan for læremiddelarbeid 2013-2016 1 Innhold 1 Bakgrunn... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Forskningsbasert kunnskap om læremidler og læremiddelpraksis... 6 1.3 Status for tilskuddsmidler

Detaljer

FAGSAMLING FOR LÆRERE SOM UNDERVISER NYANKOMNE MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER PÅ 1. OG 2. TRINN 01. OKTOBER 2018

FAGSAMLING FOR LÆRERE SOM UNDERVISER NYANKOMNE MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER PÅ 1. OG 2. TRINN 01. OKTOBER 2018 FAGSAMLING FOR LÆRERE SOM UNDERVISER NYANKOMNE MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER PÅ 1. OG 2. TRINN 01. OKTOBER 2018 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Dagen i dag Rammer, læreplan, kartlegging, innføringsplan

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Flerspråklig arbeid. i barnehagen. Tospråklig assistanse Samarbeid Kompetanseutvikling. NAFO-konferanse Oslo, 14.September 2012

Flerspråklig arbeid. i barnehagen. Tospråklig assistanse Samarbeid Kompetanseutvikling. NAFO-konferanse Oslo, 14.September 2012 Flerspråklig arbeid i barnehagen Tospråklig assistanse Samarbeid Kompetanseutvikling NAFO-konferanse Oslo, 14.September 2012 Denne dagen skal handle om Hvordan barnehagen kan støtte flerspråklige barns

Detaljer

Flerspråklig arbeid i barnehagen

Flerspråklig arbeid i barnehagen Flerspråklig arbeid i barnehagen Tospråklig assistanse Samarbeid Kompetanseutvikling 19. november 2012 Hvorfor skal vi arbeide med flerspråklighet i barnehagen? [...]det er nødvendig med en holdningsendring

Detaljer

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD 13. NOVEMBER 2015 MARIANNE HOLMESLAND, SENIORKONSULENT RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING FORMÅLET MED EVALUERINGEN Evalueringen

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012-2016 DEL B INNLEDNING Bakgrunn Strategiplan for Lillehammerskolen er et plan- og styringsverktøy for skolene i Lillehammer. Her tydeliggjøres visjonene og strategiene

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Temaet for dette tilsynet er elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet er inndelt i tre undertemaer:

Temaet for dette tilsynet er elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet er inndelt i tre undertemaer: Hva er FNT? Felles nasjonalt tilsyn vil si at alle fylkesmennene fører tilsyn med det samme temaet Perioden er 2014-2017 Utdanningsdirektoratet har ansvaret for tilsynsopplegget og fylkesmennene gjennomfører

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST LÆREVERK: VI KAN LESE 3.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2, lettlestbøker,

Detaljer

Mål for samlingen. Felles fokus på. som utgangspunkt for videre lokalt arbeid. Synliggjøre helhet og sammenheng

Mål for samlingen. Felles fokus på. som utgangspunkt for videre lokalt arbeid. Synliggjøre helhet og sammenheng Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter reviderte læreplaner m. veiledninger arbeid med vurdering og utvikling av kvalitet som utgangspunkt

Detaljer

Høring - læreplaner i fremmedspråk

Høring - læreplaner i fremmedspråk Høring - læreplaner i fremmedspråk Uttalelse - ISAAC NORGE Status Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet av instansen via: vebeto11@gmail.com Innsendt av Bente Johansen Innsenders e-post:

Detaljer

Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK

Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK Et godt språkmiljø stimulerer til utvikling av språkets innhold (hva eleven uttrykker), språkets form (på hvilken måte eleven uttrykker seg),

Detaljer

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no NAFO og Telemark Kontaktmøte 20.11.14 gro.svolsbru@hioa.no NAFOs kontakt i Telemark: Vigdis Glømmen: Vigdis.Glommen@hioa.no Hva er NAFO? Et nasjonalt ressurssenter for opplæringen av språklige minoriteter

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Tusen takk for at du setter av tid til å besvare Utdanningsdirektoratets spørringer

Tusen takk for at du setter av tid til å besvare Utdanningsdirektoratets spørringer Tusen takk for at du setter av tid til å besvare Utdanningsdirektoratets spørringer til Skole-Norge våren 2019. Svarene dine lagres automatisk, og det er ikke noe problem å gå ut av undersøkelsen for så

Detaljer

Minoritetsspråklige elevers opplæringsvilkår. Oppsummering Finn Aarsæther Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier

Minoritetsspråklige elevers opplæringsvilkår. Oppsummering Finn Aarsæther Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Minoritetsspråklige elevers opplæringsvilkår Oppsummering Finn Aarsæther Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier 13.06.2012 Fire områder Kunnskap om og holdninger til flerspråklighet Lovverk

Detaljer

Studiepoeng: 30 Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 8. juni 2006 (sak A21/06)

Studiepoeng: 30 Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 8. juni 2006 (sak A21/06) HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Emne: SPRÅKDIDAKTIKK Kode: SPD130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 8. juni 2006 (sak A21/06) Studieplanens inndeling: 1. Innledning

Detaljer

Mal for pedagogisk rapport

Mal for pedagogisk rapport Mal for pedagogisk rapport Gjelder Navn: Født: Foresatte: Skole: Rapporten er skrevet av: Trinn: Dato: Bakgrunnsinformasjon Elevens skolehistorie, (Problem)beskrivelse, Forhold av særlig betydning for

Detaljer

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn Utdanningsforbundet ønskjer eit samfunn prega av toleranse og respekt for ulikskapar og mangfold. Vi vil aktivt kjempe imot alle former for rasisme og diskriminering. Barnehage og skole er viktige fellesarenaer

Detaljer

Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Engelsk er et verdensspråk. I møte med mennesker fra andre land, hjemme eller på reiser, har vi ofte bruk for engelsk.

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Norge blir til. - IKT i naturfag

Norge blir til. - IKT i naturfag Norge blir til - IKT i naturfag Gruppeoppgave 4 av Eirik Melby Eivind Aakvik Magne Svendsen Læring med digitale medier Universitetet i Nordland 2014 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 IKT I NATURFAG...

Detaljer

Overgang fra barnehage til skole - læring og muligheter ved skolestart

Overgang fra barnehage til skole - læring og muligheter ved skolestart Overgang fra barnehage til skole - læring og muligheter ved skolestart Forberedelse i barnehagen og samarbeid med skolen for å få til kontinuerlig og god skolestart og læring. Landskonferansen om Down

Detaljer

En visuell inngang til den nye rammeplanen

En visuell inngang til den nye rammeplanen En visuell inngang til den nye rammeplanen Film om ny rammeplan på Udir.no: https://www.udir.no/laring-ogtrivsel/stottemateriell-tilrammeplanen/film-ny-rammeplan/ https://vimeo.com/215833717 Ny rammeplan

Detaljer

Fagfornyelsen. Skolelederdagen 14. september 2018 Status i arbeidet med fagfornyelsen. Tone B. Mittet, prosjektleder Udir

Fagfornyelsen. Skolelederdagen 14. september 2018 Status i arbeidet med fagfornyelsen. Tone B. Mittet, prosjektleder Udir Fagfornyelsen Skolelederdagen 14. september 2018 Status i arbeidet med fagfornyelsen Tone B. Mittet, prosjektleder Udir Fagfornyelsen, elevene og de viktige intensjonene i arbeidet «Formålet med å fornye

Detaljer

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013 Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge Høring om endringer i læreplaner for gjennomgående fag Engelsk Engelsk for døve og sterkt tunghørte Matematikk Naturfag Naturfag samisk Norsk Norsk for elever med samisk som førstespråk Norsk for døve

Detaljer

Bruk av digitale læringsmidler, læringsressurser og læringsomgivelser. Sten Ludvigsen, InterMedia, Universitetet ioslo Udir, Nov 2011

Bruk av digitale læringsmidler, læringsressurser og læringsomgivelser. Sten Ludvigsen, InterMedia, Universitetet ioslo Udir, Nov 2011 Bruk av digitale læringsmidler, læringsressurser og læringsomgivelser Sten Ludvigsen, InterMedia, Universitetet ioslo Udir, Nov 2011 Digitale Elever: lære om globale klimaendringer 66% virtuelle forsøk,

Detaljer

Velkommen til Nordstrand skole

Velkommen til Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole 31.05.2016 Velkommen til Nordstrand skole Skolestart 2016/2017 Skole-hjem samarbeid Skolen skal støtte foresatte, tilrettelegge for samarbeid og sikre foresattes

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger for 1.-7. trinn og 5. 10. trinn ved Samisk høgskole i VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som tilbys

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

Tilskudd til prosjekter og utviklingsarbeid i barnehager Regelverk for søkerbaserte tilskudd Norsk

Tilskudd til prosjekter og utviklingsarbeid i barnehager Regelverk for søkerbaserte tilskudd Norsk Tilskudd til prosjekter og utviklingsarbeid i barnehager Regelverk for søkerbaserte tilskudd 2018 Norsk Ávjovárgeaidnu 50 9730 Karasjok/Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no

Detaljer

Newton-modul basedokument med rettledning

Newton-modul basedokument med rettledning Newton-modul basedokument med rettledning En Newton-modul er et tverrfaglig undervisningsopplegg med vekt på realfag, teknologi og design. Det er viktig at undervisningen tilrettelegges på en slik måte

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag

Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag Formålet «Formålet med å fornye Kunnskapsløftet er å gjøre barn og unge bedre i stand til å møte og finne løsninger på dagens og fremtidens utfordringer. Elever

Detaljer

Verdilinje. Minoritetsspråklige barn må snakke norsk i friminuttene.

Verdilinje. Minoritetsspråklige barn må snakke norsk i friminuttene. Verdilinje Minoritetsspråklige barn må snakke norsk i friminuttene. enig uenig FAGSAMLING FOR LÆRERE SOM UNDERVISER NYANKOMNE MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER PÅ 1. OG 2. TRINN Tirsdag 3.september 2019 KOMPETENT

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn, Vi kan lese mer 4. trinn og Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år

Detaljer

Bildet kan ikke vises.

Bildet kan ikke vises. Bildet kan ikke vises. Nasjonal digital læringsarena Norwegian Digital Learning Arena - Jeg vil gratulere NDLA med hovedprisen for beste nettsted i Open Education Awards of Exellence. Dette er en fin

Detaljer