Utdanningsdirektoratets langtidsplan for læremiddelarbeid

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utdanningsdirektoratets langtidsplan for læremiddelarbeid 2013-2016"

Transkript

1 Utdanningsdirektoratets langtidsplan for læremiddelarbeid

2 Innhold 1 Bakgrunn Innledning Forskningsbasert kunnskap om læremidler og læremiddelpraksis Status for tilskuddsmidler til læremiddelutvikling Utvikling og kvalitet Definisjon av læremiddelbegrepet Prinsipper for læremiddelutvikling Utvikling de siste årene, tendenser Satsingsområder Oppsummering

3 1 Bakgrunn 1.1 Innledning Målsetting for planen Målet med langtidsplanen er å lage en helhetlig plan for læremiddelarbeidet i Utdanningsdirektoratet fra 2013 til Planen gir en overordnet omtale av satsingsområdene for perioden, og består av tre deler: del 1 Bakgrunn, del 2 Utvikling og kvalitet. Del 3 er Arbeidsplaner for de tre tilskuddsområdene direktoratet forvalter. Planen bygger på direktoratets langtidsplan for læremiddelarbeid , Læreplanverket for Kunnskapsløftet og rammeplan for barnehagene. Ny struktur i læreplanene i grunnopplæringen, fagsammensetning og intensjonene i LK06 (grunnleggende ferdigheter i alle fag, kompetansemål i alle fag, krav til tilpasset opplæring, sammenheng i fag mellom nivå, profesjonell frihet når det gjelder valg av innhold, arbeidsmåter og organisering, sammenheng mellom teori og praksis), skapte behov for nye læremidler. Erfaringer fra implementeringen av Kunnskapsløftet, viser at læremidlene fortsatt er viktig i gjennomføringen av opplæringen på alle trinn og i de fleste fag. Barnehagen skal, i følge barnehageloven 1, være en pedagogisk virksomhet, gi hvert enkelt barn et individuelt tilpasset tilbud og bidra til en meningsfull oppvekst uansett funksjonsnivå, bosted, sosial, kulturell og etnisk bakgrunn. Barnehagen skal fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barn i barnehage skal ikke ha læremidler, men på noen områder kan det være viktig å supplere med materiell for å støtte opp under den pedagogiske virksomheten. Dette gjelder blant annet barn med behov for særskilte tilrettelegginger og barn med minoritetsbakgrunn. Det er viktig å understreke betydningen av valg av materiell og metoder for arbeid med språk i barnehagen for disse barna Føringer for læremiddelarbeidet i Utdanningsdirektoratet Utdanningsdirektoratet har nasjonalt ansvar for den statlige innsatsen på læremiddelområdet. Arbeidet styres av sentrale føringer som gis i dokumenter fra Stortinget, regjeringen og Kunnskapsdepartementet. Relevante dokumenter: Opplæringsloven med forskrifter Barnehageloven Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2006 Rammeplan for barnehagen, revidert 2011 St. meld. nr 30 Kultur for læring og Inst. S. nr. 268 ( ) fra kirke- utdannings- og forskningskomiteen St. meld. Nr 31 Kvalitet i skolen ( ) Meld. St. 22 ( ) Motivasjon Mestring Muligheter - Ungdomstrinnet Meld. St. 18 ( ) Læring og fellesskap Tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med særskilte behov 3

4 Meld. St. 6 ( ) En helhetlig integreringspolitikk - Mangfold og fellesskap NOUer, særlig: o NOU 2010:7 Mangfold og mestring Flerspråklige barn og unge i opplæringssystemet o NOU 2009:18 Rett til læring Statsbudsjettet, tildelingsbrev fra KD Utdanningsdirektoratets overordnede strategi Bestemmelser om økonomistyring i staten 2003, Retningslinjer kap 220 post 70 Tilskudd til læremidler, Intern instruks for forvaltning av læremiddeltilskudd Læremiddelarbeidet i direktoratet sees også i sammenheng med ulike nasjonale satsinger og planer Historikk Staten har siden slutten av 70-årene bevilget midler til utvikling og produksjon av læremidler for de elevgruppene der det ikke finnes markedsgrunnlag for kommersielle utgivelser. Behovet for offentlig støtte blir særlig aktuelt ved skolereformer og innføring av nye læreplaner. Stortinget vedtok ved innføring av R94 at alle fag skulle få læremidler uansett størrelse på elevgruppen. Det førte til en omfattende satsing på støtte til læremiddelutvikling. Utvikling av læremidler for språklige minoriteter ble nedfelt i St.prp. nr 1, tildelingsbrev, strategiplan Likeverdig opplæring i praksis! og handlingsplaner. Målet har vært å styrke læremiddelutviklingen og kvaliteten på læremidlene tilpasset målgruppens behov. I tillegg er nordisk samarbeid om ordbokprosjektet LEXIN opprettet og fulgt opp. Siden slutten av 1990-tallet har satsingen på særskilt tilrettelagte læremidler vært rettet mer mot multifunksjonelle læremidler, og mindre mot egne, spesialpedagogiske læremidler. Gjennom tilrettelegging av de læremidlene resten av elevene bruker, har det vært bedre muligheter for inkludering av alle elever i klasseromsfellesskapet. Fra omtrent 2000, har det vært en stor satsing på digitale læremidler og læringsressurser, blant annet gjennom tilskuddsordningen for læremiddelutvikling og Program for digital kompetanse. Digitale læremidler eller en kombinasjon mellom trykte og digitale komponenter har vært prioritert Utdanningsdirektoratets oppgaver på læremiddelfeltet Utdanningsdirektoratet forvalter læremiddeltilskudd på Statsbudsjettets kap Målet for tilskuddsordningen er å bidra til at det blir utviklet og produsert læremidler i smale fagområder / for små elevgrupper, særskilt tilrettelagte læremidler og læremidler for språklige minoriteter der det ikke er markedsgrunnlag for dette. I arbeidet med forvaltningen av tilskuddsordningen, definerer vi følgende hovedoppgaver: Læremiddeltilskudd Kunnskapsspredning og kompetanseheving 4

5 Forskning og evaluering Informasjon og veiledning Vi beskriver nærmere innholdet i oppgavene og hvordan vi vil ivareta disse, i del 2 Utvikling og kvalitet Organisering av læremiddelarbeidet Læremiddelarbeidet er plassert i Avdeling for læreplan 2, og er organisert i et team. Vi har opprettet faggrupper innen de tre tilskuddsområdene. Faggruppene skal bistå Utdanningsdirektoratet med for eksempel kartlegginger, prioriteringer, planarbeid, kompetansehevingstiltak og søknadsbehandlinger. I faggruppene sitter representanter fra brukere, forlag, nasjonale sentre, Statped og faglig råd for yrkesopplæring. Det er etablert faggrupper for: smale fag / små elevgrupper: Ni faggrupper for programfagene i yrkesfag og én gruppe for studiespesialisering. Faggruppene består av representanter fra videregående skole, næringsliv og forleggerforeningene/ læremiddelutviklere særskilt tilrettelagte læremidler: én gruppe bestående av representanter fra kommune, skole, Statped, læremiddelutviklere og brukerorganisasjoner språklige minoriteter: én gruppe bestående av representanter fra skoleeier, skole, NAFO, læremiddelutviklere og interesseorganisasjoner Utdanningsdirektoratet kunngjør tilskudd til læremidler én gang i året, med forbehold om Stortingets bevilgninger. Vi oppretter en saksbehandlergruppe for hver tilskuddsordning med interne og eksterne fagpersoner. Gruppene vurderer søknadene ut fra formelle, faglige, pedagogiske og tekniske krav. Vi foretar en helhetlig vurdering av kravene knyttet til utvikling og produksjon av læremiddelet, og vurderer om disse kravene er oppfylt. Andre forhold vi legger vekt på ved vurdering, er blant annet egeninnsats fra søker og den synergieffekten prosjektet vil ha Evaluering av tilskuddsordningen Rambøll Management gjennomførte i 2009 en evaluering av tilskuddsordningen. De konkluderte med at læremiddelarbeidet i Utdanningsdirektoratet forvaltes på en slik måte at målene i KDs retningslinjer nås. Forvaltningen er i tråd med KDs retningslinjer på alle punkter, og gjennomføres på en hensiktsmessig måte. Direktoratet har laget en egen instruks for forvaltning, som bygger på retningslinjene fra KD som følges i hele prosessen fra kunngjøring til leveranse av produkt. Rambøll oppfatter i tillegg at læremiddelprodusentene som har mottatt tilskudd gjennom ordningen, erfarer at direktoratet forvalter tilskuddsordningen på en god måte gjennom hele prosessen 1. Rambøll anbefaler i rapporten tiltak for å forbedre arbeidet, blant annet å endre trekk ved søknads- og tildelingsprosessen for tilskuddsordningen, endre satsene for læremiddelutvikling, justere rammen for enkelte av tilskuddsområdene, og forbedre informasjon om tilgjengelige læremidler for de målgruppene vi har ansvar for. 1 Rambøll: Evaluering av tilskudd til læremidler,

6 1.2 Forskningsbasert kunnskap om læremidler og læremiddelpraksis Bruk av læremidler Kartlegginger av læremidler og læremiddelpraksis før innføringen av LK06 viser at læremidler er en viktig del av skolens virkemidler i opplæringen, og at læreboka er viktig 2. Læreboka brukes mest i forberedelsen og gjennomføringen av opplæringen, den legitimerer i følge lærere og elever opplæringen, og sikrer at den er i tråd med læreplanen. Andre læremidler brukes, men som supplement til lærebøkene for å skape variasjon og sikre utdyping eller differensiering 3. Yrkesopplæringen er generelt mindre lærebokstyrt. 4 Rapporten fra evalueringen av Reform 97 5, viser at læreverkene i mindre grad har bidratt til å skape endringer i opplæringen ved innføringen av reformen. Lærerne mente under L97 at de nye lærebøkene ikke førte til endringer i undervisningspraksisen. En av forklaringene på dette, er at læreverkene ikke er vektlagt som endringsskapende tiltak, til tross for at de ivaretar læreplanens mål og innhold. Rapporten avsluttet med at hvis utdanningsreformer skal lykkes, må lærebøkene og læremateriell brukes mer systematisk som redskap for endring enn det som var tendensen i L97. Nyere forskning viser at situasjonen langt på vei er den samme etter innføringen av LK06. Det er riktignok lagt bedre til rette for bruk av digitale læremidler, i og med at infrastrukturen i stor grad er på plass i skolene. I følge Monitor 2011 mener halvparten av skolelederne i grunnskolen at skolen har tilgang til nok IKT-ressurser, mens det samme tallet for skoleledere på videregående trinn, er 78 prosent. Lærere på alle skoleslag rapporterer om økt bruk av datamaskiner i fagene. Samtidig viser undersøkelsen at ca 60 prosent av landets barne- og ungdomskoler integrerer digitale læremidler i undervisningsmetoder bare i noen grad, mens 4 prosent av barneskolene og 7 prosent av ungdomskolene ikke integrerer digitale læremidler i det hele tatt 6. I undersøkelsen ble skolelederne spurt om integrering av fagspesifikke digitale læremidler. Svarene viser at gjennomsnittet for videregående opplæring skiller seg signifikant ut fra barneskolene. En oversikt over hvilke digitale læringsressurser lærerne bruker i undervisningen viser at på 7. trinn bruker 49 prosent læreverk fra forlag. For 9. trinn er andelen 20 prosent, og for Vg2 er den 13 prosent. I tillegg bruker de andre ressurser som NDLA, ulike nettsteder, LMS, NRK, Wikipedia. Forskingsprosjektet Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdigheter i fagene, , konkluderer med at læreboka fortsatt spiller en dominerende rolle når det gjelder arbeid med fagene i skolen, og at den økte tilgangen på digitale læremidler ikke ser ut til å endre på det. Nordlandsforsknings rapport i forbindelse med evalueringen av Kunnskapsløftet 8, viser at læreplanen 2 Skjelbred, Solstad, Aamotsbakken: Kartlegging av læremidler og læremiddelpraksis, Høgskolen i Vestfold 2004 og Rambøll Management: Kartlegging av læremidler og læremiddelpraksis, Rapport, HiVe kartla læremiddelpraksis i grunnskolen, og Rambøll kartla læremiddelpraksis i hele grunnopplæringen. 3 Rambøll Rambøll Bachmann, Sivesind, Afzar, Hopmann: Hvordan formidles læreplanen? En komparati v evaluering av læreplanbaserte virkemidler deres utforming, konsistens og betydning for læreres praksis, Høyskoleforlaget Evalueringen ble initiert av Utdannings- og forskningsdepartementet. 6 Egeberg m. fl.: Monitor 2011 skolens digitale kompetanse, Senter for IKT i utdanningen 7 Skjelbred, Aamotsbakken: Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdigheter i fagene, , Novus forlag Hodgson, Rønning, Tomlinson: Sammenhengen mellom undervisning og læring en studie av læreres praksis og deres tenkning under Kunnskapsløftet. Sluttrapport, Nordlandsforskning

7 og læreboka fremstår som de viktigste kildene i lærernes planleggingsarbeid. I noen tilfeller overprøver læreboka lokale læreplaner. Monitor 2012 bygger på erfaringene som Senter for IKT i utdanningen har samlet gjennom ulike prosjekter 9. Undersøkelsene har blant annet sett på bruk av læremidler og nettbrett. Elevene på en av skolene som var med i undersøkelsen opplevde at nettbrettet bidro til at de fikk mer orden på skolesakene ved at de slapp alle kladdebøkene. De mente det ville bli enklere å ha oversikt dersom flere læremidler var tilgjengelige digitalt, og etterlyste flere bøker på nett Læreplanen, vurdering og grunnleggende ferdigheter Nordlandsforskning har i forbindelse med Evalueringen av Kunnskapsløftet sett på sammenhengen mellom undervisning og læring. Forskerne analyserer hvilken støtte læreren får fra læreplanen og enkelte utvalgte læreverk i fagene norsk, naturfag og samfunnsfag, og finner at læreverkene gir liten støtte i arbeidet med å bryte vide kompetansemål ned til mer håndterlige delmål. Fokuset på vurdering av elevenes læring er nærmest fraværende i de læreverkene som er studert i samfunnsfag, mens det er bedre tilrettelagt for dette i naturfagverkene. Når det gjelder de grunnleggende ferdighetene, savner forskerne en mer systematisk plan for hvordan elevene kan utvikle ferdigheter og sikre progresjon gjennom hele skoleløpet. Både læreplan og læreverk gir, etter forskernes vurdering, lærerne for lite støtte til hvordan de grunnleggende ferdighetene skal bygges opp og læres etter en god og systematisk progresjon 10. Forskningsprosjektet Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene, viser at det arbeides lite med lesing ut over den grunnleggende leseopplæringen på småskoletrinnet, og selve tekstene i læreboka får lite oppmerksomhet. Studien viser videre at forlagene i varierende grad har vektlagt de grunnleggende ferdighetene i lærebøkene og lærerveiledningene til de ulike fagene Det flerkulturelle perspektivet Studier fra Høgskolen i Vestfold fra før og etter innføringen av LK06, viser at minoritetsspråklige elever bruker hovedsakelig de samme læremidlene som de majoritetsspråklige, og arbeider på samme måte med dem 12. Mange minoritetsspråklige elever har problemer med å kjenne seg igjen i læremidlene, og har vanskelig for å forstå en del ord og begreper som brukes i læremidlene. Ulike metaforiske uttrykk i fagteksten kan være mer problematiske enn fagord Tilpasset opplæring Det er slått fast i Læringsplakaten at skolen skal fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter. I studier av læremidler etter LK06, ser vi at lærebøkene prøver seg på dette gjennom differensiering av lærestoffet, enten ved nivådeling, lettlestversjon av læreboka eller fargekoder. I 9 itec, Nettbrett, Board or bored? Monitor Nordlandsforskning Skjelbred, Aamotsbakken, Aamotsbakken, Askeland, Maagerø, Skjelbred, Torvatn: Vurdering av læremidler med fokus på flerkulturelt perspektiv, Høgskolen i Vestfold, 2004 og Skjelbred, Aamotsbakken, 2010, og Juuhl m.fl.: Læremiddelforsking etter LK06 Eit kunnskapsoversyn, Høgskolen i Vestfold Skjelbred m.fl.: Læremiddelforsking etter LK06 Eit kunnskapsoversyn 7

8 noen tilfeller er det nivådeling også i oppgavene. I rapporten Læreplan, læreverk og tilrettelegging for læring, stiller de spørsmålstegn med denne måten å differensiere undervisningen til lesesvake elever på. Selv om elever er svake i lesing, kan de i følge forskerne være fullt på høyde med de lesesterke i å løse oppgaver. Det gis lite veiledning til hvordan differensieringen i læremidlene kan organiseres i klassen 14. Rambøll evaluerte i 2003 multifunksjonelle læremidler 15. Det er elever med lese- og skrivevansker og elever som ikke har behov for stor grad av individuell tilpasning, som i følge Rambøll blir best tatt vare på i de multifunksjonelle læremidlene 16. De multifunksjonelle læremidlene bør i følge evalueringen være lagt opp slik at lærerne kan tilrettelegge et likeverdig samarbeid som omfatter alle elever. 1.3 Status for tilskuddsmidler til læremiddelutvikling Hvert år utvikles det en rekke nye læreverk for alle trinn. De fleste læreverkene for grunnskolen, og en del for videregående opplæring, blir utviklet av læremiddelprodusentene uten ekstra tilskudd fra staten. Noen forlag tilbyr gratis nettbaserte læremidler i tillegg til læreverket, mens andre selger de digitale læremidlene ved elev-, skole- eller kommunelisens eller sammen med lærebøkene Statlige midler til Kunnskapsløftet Siden 2005 er det bevilget statlige midler til utvikling av læremidler til Kunnskapsløftet der det ikke er et kommersielt marked. I tabellen under ser vi at det har vært en gradvis økning i de årlige tilskuddsbeløpene. Tildelinger læremidler til Kunnskapsløftet (beløp i millioner kr) Læremidler til smale fag / små elevgrupper ,4 27, ,2 15,7 15,3 17,0 Læremidler for språklige minoriteter Multifunksjonelle læremidler Læremidler for hørselshemmede 4,8 1,8 4,9 7,6 5,7 13,1 21,2 20,3 11,6 11,7 10,4 6,9 14,4 14,3 20,9 19,3 2,8 3,2 3,2 3,2 3,2 3, Rønning: Læreplan, læreverk og tilrettelegging for læring: analyse av læreplanen og et utvalg læreverk i naturfag, norsk og samfunnsfag, Nordlandsforsking Rambøll Management: Evaluering av særskilt tilrettelagte læremidler / multifunksjonelle læremidler for grunnskolen, juni Tilpassedelæremidler for elever med behov for tilrettelegging på ulike nivåer og i ulik presentasjon (lyd, bilde, trykt og digitalt) 17 Inkludert 4 mill på oppdrag fra KD til fylkeskommuner for utvikling av digitale læremidler 18 Fra 2011 går midlene til Møller-Trøndelag kompetansesenter direkte til senteret. 8

9 (overføring til Møller) Læremidler for synshemmede og lesehemmede (overføring til Huseby og Tambartun) 1,7 1,9 2, Til sammen 40,9 34,7 35,5 44,9 44,5 46,3 57,4 56, Tilsagnsfullmakt og risiko Kunnskapsdepartementet hevet tilsagnsfullmakten fra 20 mill. kr i 2011 til 30 mill. kr i Vi vil ha som mål å fordele tilsagnsfullmakten slik at alle tre ordningene, får så lav utbetalingsprosent som mulig ved førstegangsutbetaling. Vi har innført rapportering uten utbetaling for 2. termin for å gi Utdanningsdirektoratet en økt sanksjonsmulighet dersom læremiddelutviklere ikke leverer læremidler som avtalt. Det gir direktoratet muligheten til å holde av en større andel til sluttoppgjøret. Det er også foretatt en risikovurdering av alle tilskuddsmottakerne Behovet for læremidler I 2009 gjennomførte Rambøll en evaluering av tilskuddsordningen for læremidler. Funn i evalueringen tyder på at det absolutt er et behov for tilskudd til læremidler for språklige minoriteter og særskilt tilrettelagte læremidler. Dette gjelder samtlige fag, men særlig de teoretiske fagene som for eksempel norsk, samfunnsfag, naturfag og språkfag. Når det gjelder språklige minoriteter, viser rapporten at det er et stort behov for læremidler tilpasset norskopplæring, som både er tilpasset elevens alder og faglige nivå, i tillegg til læremidler som fokuserer eksplisitt på begreper og begrepsforklaringer. Det er også behov for flere læremidler som kan anvendes i morsmålsundervisning. Det er i følge rapporten et behov for særskilt tilrettelagte og universelt utformede læremidler i de større teoretiske fagene. Rambølls rapport viser at det fremdeles er et udekket behov når det gjelder læremidler innenfor alle tre områdene. Våre egne kartlegginger av læremiddelbehov viser et mer nyansert bilde enn Rambøll-rapporten. Status med hensyn til behov for læremidler for de ulike målgruppene omtales nærmere i del 3, Arbeidsplaner for hver enkelt hovedmålgruppe. 19 Fra 2008 går midlene til Tambartun kompetansesenter og Huseby kompetansesenter direkte til sentrene. 9

10 2 Utvikling og kvalitet Skolens praksis endrer seg. Ny teknologi og sosiale medier kan bidra til å endre innholdet og utviklingen av læremidler. Hvordan definerer vi et læremiddel, og hvordan vil fremtiden se ut? Hvilke krav og prinsipper skal ligge til grunn for læremiddelutviklingen? 2.1 Definisjon av læremiddelbegrepet I Forskrift til opplæringsloven 17-1 blir læremiddel definert på følgende måte: [ ] alle trykte, ikkje-trykte og digitale element som er utvikla til bruk i opplæringa. Dei kan vere enkeltståande eller gå inn i ein heilskap, og dekkjer aleine eller til saman kompetansemål i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. IKT-senteret definerer digitale læremidler slik: Med digitale læringsmidler menes et læringsmiddel som inneholder ulike medietyper som tekst, bilder, video, animasjoner og simuleringer. De ulike medietypene er valgt ut og satt sammen på en pedagogisk måte. Begrepet læremidler blir i forskningen primært knyttet til skole og videregående utdanning. Det blir definert ut fra institusjonelle tilknytninger, og ut fra en intensjon om å belære, opplyse og formidle. I en del fagmiljøer blir begrepet læremidler erstattet med pedagogiske tekster. Begrepet åpner for et videre tekstbegrep og et vidt læringsbegrep (Susanne V. Knudsen m.fl 2011). Tekstene må ha felles kjennetegn som kvalifiserer dem for betegnelsen pedagogiske. Det vil si at de må ha et innhold som er rettet mot en målgruppe, og en læringssituasjon som fører til en samhandling. Tekstens design, og konteksten den presenteres i, er viktig for hvilket læringsutbytte mottakeren får (Selander og Skjelbred 2004). Den teknologiske utviklingen går raskt, og i denne langtidsperioden må vi være åpne for de nye mulighetene teknologien gir. Vi må legge til rette for at læremiddelutviklere får muligheten til å være innovative slik at våre målgrupper får læremidler som henger med i den teknologiske utviklingen. Det krever at vi har et bevisst forhold til hvilke krav vi stiller til læremiddelprosjekter. 2.2 Prinsipper for læremiddelutvikling En forutsetning for å realisere de nye læreplanene i Kunnskapsløftet, er evnen til å skape handlinger gjennom lokale prosesser, planer og refleksjon. Skolen skal tilpasse opplæringen slik at hver enkelt elev og lærling stimuleres til høyest mulig måloppnåelse (jf. opplæringsloven 1-2). Tilpasset opplæring omfatter alle sider ved opplæringen, og forutsetter fleksibilitet og mangfold når det gjelder mål, innhold, vurderingsformer, organisering av opplæringen, metode, læremidler og tidsbruk. 10

11 Hvordan kan læremidlene bidra til å realisere Kunnskapsløftet? Kan en ny generasjon læremidler medvirke til endring og utvikling i skole og opplæring? Motiverende, engasjerende og aktiviserende læremidler, som legger til rette for tilpasset opplæring Læremidlene er verktøy for å nå kompetansemålene og oppnå grunnleggende ferdigheter, i tråd med LK06. Læremidler kan medvirke til at elevene utvikler gode arbeidsvaner. De skal være motiverende og aktiviserende og til hjelp i selvstendig arbeid og i samarbeid mellom elever. I flere læreplaner for Kunnskapsløftet legges det opp til at elevene / lærlingene skal utvikle digitale ferdigheter. Mange lærere ønsker å ha tilgang til og bruke en kombinasjon av trykte og digitale læremidler i opplæringen. Det kan være aktuelt å velge læremidler ut fra ett eller flere kompetansemål, noe som åpner for alternative måter å bruke læremidler på, f eks på tvers av fag og trinn. I stedet for heldekkende læremidler kan det utvikles læringsressurser som er differensierte og fleksible. Trykte og digitale komponenter kan utfylle hverandre, og må utformes slik at de imøtekommer behovet for fleksibilitet og variasjon i organiseringen av opplæringen Parallelle utgaver på bokmål og nynorsk Læremidlene skal foreligge i parallelle utgaver på begge målformer til samme tid og samme pris. Dette gjelder både trykte og digitale læremidler. Opplæringsloven 9-4 og forskrift til opplæringsloven kap. 17 beskriver elevenes rettigheter og skoleeiernes plikter med hensyn til dette Universell utforming og tilrettelegginger Læremidlene skal i den grad det er mulig utvikles etter prinsippet om universell utforming. Læremidlene skal så langt det er mulig framstilles på en slik måte at de ikke legger hindringer for spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. For elever som trenger særskilte tilrettelegginger vil det være nyttig om det legges til rette for å bruke ulike komponenter (tekst, lyd, bilde og video) fra trykte og digitale læremidler, ettersom behovet for tilpasning ofte kan være individuelt og ganske omfattende. Dette vil støtte inkluderingstanken om deltakelse i et fellesskap og tilpasset opplæring. NAV senter for tilrettelegging og deltakelse har utviklet retningslinjer for utvikling av digitale læremidler, slik at de blir tilgjengelige for elever som ikke kan bruke vanlig mus eller tastatur Yrkesretting sammenheng mellom teori og praksis Læremidler i yrkesfaglige utdanningsprogrammer må kombinere teori og praksis, og utformes på den mest hensiktsmessige måten for praksisopplæring, enten det er i skole eller bedrift. I bedriftsopplæringen kan et læremiddel være et felles utgangspunkt for alle lærlinger til å videreutvikle de grunnleggende ferdighetene og å nå målene i læreplanen. Læreboka står fortsatt sterkt i flere yrkesfaglige utdanningsprogram. Ny teknologi åpner for nye muligheter for disse elevene. Hvilke muligheter gir den nye teknologien? Hvordan kan for eksempel bok og ny teknologi kombineres? Hensynet til det flerkulturelle samfunnet Læremidler som er produsert for majoritetselevene, brukes også av elever fra språklige minoriteter. Minoritetsspråklige elever har behov for læremidler som ivaretar andrespråksperspektivet ved 11

12 utforming av tekst, lyd og bilde. I tråd med samfunnsutvikling bør læremidler ivareta likestillingsperspektivet med hensyn til majoritet og minoritet slik at begge elevgrupper kan få identitetsbekreftelse og perspektivutvidelse. Dette er i tråd med føringene fra strategiplanen Likeverdig opplæring i praksis! (KD 2007). Nye læremidler for minoritetsspråklige skal inneholde digitale komponenter som er tilrettelagt for kontinuerlig å legge inn nye språk, både fonter og skriftretninger. I tillegg vil bruk av digitale komponenter gi bedre mulighet for fagintegrering og differensiering (etter nivå, alder og ferdigheter), noe som er i samsvar med læreplanene i grunnleggende norsk og morsmål Standarder og infrastruktur IKT- senteret ble opprettet i Senteret skal bidra til å realisere og utvikle politikken på IKT-feltet. De skal samarbeide med relevante offentlige og private virksomheter og delta i internasjonalt samarbeid. En av senterets oppgaver, er å ivareta en helhetlig tilnærming til IKT-arkitektur i sektoren. Det er viktig for å sikre samhandling, åpenhet, gjenbruk, deling og enkel tilgang. Senteret påpeker at standarder er et viktig element i en helhetlig IKT-arkitekturtenkning. Deres arbeid med IKT-arkitektur og standardisering henger tett sammen. IKT-senteret har lansert et sett med kvalitetskriterier for digitale læringsressurser. Kriteriene ble utviklet med tanke på læreres vurdering av digitale ressurser og som støtte for utviklere av digitale læringsressurser. I kunngjøringsteksten for tilskudd til læremidler, er det et krav at digitale komponenter skal følge IKT-senterets kvalitetskriterier. 2.3 Utvikling de siste årene, tendenser Tilgang til ulike medier, verktøy og tjenester er en forutsetning for å kunne følge opp målene i læreplanene til Kunnskapsløftet. Det finnes et rikt omfang digitale ressurser som kan benyttes i læringsarbeidet, men en mer systematisk oversikt over disse mangler. Det er behov for en infrastruktur som ivaretar behovet for å gjøre læremidlene tilgjengelige for skolene. Gjennom tilskuddsordningen har vi stimulert læremiddelutviklere til å lage digitale, innovative læremidler for de målgruppene staten har ansvar for, og i løpet av forrige langtidsperiode skjedde det en positiv utvikling. Det var en økning i søknader på digitale læremidler. Det ble gjennomført flere vellykkede læremiddelprosjekter. To prosjekter vant læremiddelpriser på bokmessen i Frankfurt. Salaby fra Gyldendal ble kåret som vinner av Best European Schoolbook Awards i klassen Digitale læremidler i I 2012 fikk Aschehoug samme prisen i bronse for Lingua Planet English. Disse prosjektene fikk støtte fra direktoratet gjennom tilskuddsordningen for særskilt tilrettelagte læremidler og for læremidler for minoritetsspråklige. Vi ser at interessen for utvikling og nytenkning øker. Flere forlag ønsker å heve sin kompetanse i utvikling av digitale læremidler. Tilbakemeldinger fra forlagene tyder på at tilskuddsordningen og de kravene staten har stilt til læremiddelprosjekter har medvirket til kompetanseheving hos læremiddelutviklere. Særlig kravene til digitale komponenter har bidratt til produksjon av kvalitetssikrede digitale læremidler som gjennom differensiering, interaktivitet og multimedialitet medvirker til tilpasset opplæring. 12

13 Med web 2.0 og den nye generasjonen sosiale medier, har det åpnet seg nye muligheter for læring. Det er viktig at vi følger med i den teknologiske utviklingen for at vi i våre kunngjøringer kan stille pedagogiske krav og krav til teknologiske løsninger som er i tråd med dagens situasjon. Vi må også heve vår kompetanse med tanke på å forstå språkbruk i beskrivelser av teknologiske løsninger i læremiddelprosjekter. 2.4 Satsingsområder Mål og delmål for perioden Elever og lærlinger i grunnopplæringen og barn i barnehage skal ha tilgang til varierte læremidler etter prinsippet om tilpasset opplæring, på områder som ikke er ivaretatt av det kommersielle markedet Gjennomføre forvaltningen av tilskuddsordningen for utvikling og produksjon av læremidler på en måte som sikrer kvalitet, kontinuitet og måloppnåelse Bidra til kunnskapsspredning og kompetanseheving mellom aktørene på læremiddelfeltet, og opprette/opprettholde møteplasser for samarbeid Igangsette forskning og evaluering Informere målgruppene Læremiddeltilskudd Utdanningsdirektoratet forvalter læremiddeltilskudd på Statsbudsjettets kap Målet for tilskuddsordningen er å bidra til at det blir utviklet og produsert læremidler i smale fagområder / for små elevgrupper, særskilt tilrettelagte læremidler og læremidler for språklige minoriteter der det ikke er markedsgrunnlag for dette. Tilskuddsmottakere er forlag og andre læremiddelutviklere. Tilskudd kan gis til utvikling og produksjon av læremidler for barnehage, grunnskole, videregående opplæring, fagskole, voksenopplæring på grunnskolens område og på videregående nivå og for lærerutdanning. Tilskuddsmidlene forvaltes på basis av Kunnskapsdepartementets retningslinjer fra 2004 og Utdanningsdirektoratets interne instruks. Retningslinjene regulerer hovedelementene i tilskuddsordningen, bl.a. mål for ordningen, kunngjøringens form og innhold, tildelingskriterier, saksbehandling, utbetaling, resultatinformasjon, krav til regnskapsrapport, kontroll og evaluering. 13

14 Departementet har bestemt hvilke elevtall som utløser behov for tilskudd. Det vil være behov for en revidering av disse retningslinjene. Nytt beregningsgrunnlag for læremiddeltilskudd ble fastsatt gjennom drøftinger mellom Utdanningsdirektoratet, Forleggerforeningen og de uavhengige forlagene i Vi har to sett beregningsgrunnlag for trykte læremidler (avhengig av illustrasjonsgrad), og ett for digitale læremidler. Satsene skal indeksreguleres årlig Kunnskapsspredning og nettverksbygging Etter at godkjenningsordningen for lærebøker ble opphevet i 2000, gir staten ikke lenger føringer for utvikling og produksjon av læremidler, bortsett fra når det gis statlige tilskudd. Vi har erfart at kravene staten har stilt til læremiddelprosjekter har bidratt til kompetanseheving hos læremiddelutviklere. Satsing på multifunksjonelle læremidler og på læremidler tilrettelagt for minoritetsspråklige elever har ført til at læremiddelutviklere er blitt mer bevisste på tilrettelegging av læremidler slik at læremidlene er tilgjengelige for flere. I tillegg har kravene til digitale komponenter bidratt til produksjon av kvalitetssikrede digitale læremidler som gjennom differensiering, interaktivitet og multimedialitet bidrar til tilpasset opplæring. Det er derfor viktig å sørge for et konstruktivt samarbeid med læremiddelutviklere for å bidra til kompetanseheving og bevissthet rundt tilrettelegginger for tilskuddsordningens målgrupper. Vi vil gjennom våre nettverk fortsatt bidra til kunnskapsspredning og kompetanseheving mellom aktørene på læremiddelsiden, gjennom seminarer og andre møteplasser. Faggrupper, Statped, IKT-senteret, nasjonale sentre, faglige råd for yrkesfag og ulike brukergrupper vil være viktige samarbeidsparter for direktoratet. Vi ønsker å ha kontakt med de andre nordiske landene for å utveksle erfaringer når det gjelder digitale læremidler for minoritetsspråklige. Det finnes et etablert nordisk samarbeid i forbindelse med LEXIN-prosjektet. Det er viktig å ha en god dialog med forlag og læremiddelutviklere. Vi har jevnlige møter med Den norske forleggerforeningen og representanten for de uavhengige forlagene. I møtene diskuterer vi blant annet satser i beregningsgrunnlaget og deres erfaringer knyttet til søknadsbehandlingen og tildeling av tilskudd. IKT-senteret er en viktig samarbeidspartner for oss. Vi vil involvere dem i problemstillinger knyttet til digitale læremidler og invitere dem til å delta i søknadsbehandlingen Forskning og evaluering Det er også av betydning å holde dialog med fagmiljøer og brukere med tanke på kunnskapsbasert innsats på læremiddelfeltet. Utdanningsdirektoratet har igangsatt et forskningsprosjekt om læremidler i grunnopplæringen. Formålet med forskningsprosjektet er å få økt kunnskap om læremidlenes betydning for undervisning og læring, relatert til læreplanene for fag i Kunnskapsløftet (LK06). Dette omfatter også grunnleggende ferdigheter i å kunne lese, skrive, regne, samt digitale og muntlige ferdigheter. Forskningsprosjektet skal omhandle valg og bruk av trykte og digitale læremidler, samt hvordan disse brukes i undervisningen og sammen med andre typer av kilder og læringsressurser. Erfaringene fra denne forskningen bør komme til nytte for nasjonale utdanningsmyndigheter, lærerutdanningen, lærere, skoleledere og læremiddelutviklere i deres arbeide med kvalitetsutvikling. 14

15 InterMedia ved Universitetet i Oslo gjennomfører forskningsoppdraget, som har en tidsramme fra 2012 til I denne perioden vil Intermedia publisere en rekke delrapporter. Det vil i tillegg være nødvendig å igangsette evalueringer av ulike læremiddelkonsepter vi har gitt støtte til gjennom tilskuddsordningen, og om det er behov for justering av kriteriene. Vi har fått tilbakemelding om at noen særskilt tilrettelagte læremidler ikke fungerer godt nok for enkelte brukergrupper. Det kan også være av interesse å se i hvilken grad læremidler laget med støtte fra direktoratet blir brukt. Vi har fått signaler om at læremidler for minoritetsspråklige elever ikke blir brukt fordi skoleeiere ikke prioriterer innkjøp av dette Informasjon og veiledning Utdanningsdirektoratet vil samarbeide med andre aktører på feltet for å gi informasjon om tilskuddsordningen og tilgjengelige læremidler. Vi har en informasjonsside på Utdanningsdirektoratets nettsider, som skal videreutvikles. Der vil vi blant annet informere om hvilke læremidler som har fått støtte fra tilskuddsordningen. I tillegg har vi en database for læremidler til minoritetsspråklige elever på Prioriteringer Den økonomiske rammen bestemmer hvor mye det kan tildeles støtte til innen de tre målgruppene. Faggruppene som er opprettet for kartleggingsarbeidet gir innspill til prioriteringer innen sine fagfelt. Gjennom samordning av faggruppene kan Utdanningsdirektoratet få veiledning for prioriteringer på tvers. Oppsummering Vi får fortsatt en del søknader om tilskudd til trykte læremidler. Det gjelder spesielt i smale fag/ små elevgrupper. Hovedtyngden av søknadene er imidlertid til ulike former for digitale læremidler. Resultantene fra Monitor 2011 og 2012 viser at det fortsatt er et stort behov for digitale læremidler. Det er derfor viktig at vi er åpne for innovasjon og nytenkning. Det er vanskelig å spå den teknologiske utviklingen. Flere skoler tar i bruk nettbrett i undervisningen og det vil åpne for nye typer digitale læremidler. I den kommende perioden må vi fortsette arbeidet med å sikre at kvaliteten på læremidlene er høy, og legge til rette for utvikling av digitale læremidler/ komponenter. Vi må sørge for at det er samsvar mellom behov og utlysning av nye prosjekter, og bidra til kompetanseheving og kunnskapsspredning mellom aktørene på læremiddelfeltet. I tillegg må vi vurdere behovet for forskning og evaluering av læremiddelprosjekter som har fått støtte fra tilskuddsordningen. 15

Læremidler for minoritetsspråklige elever i voksenopplæringen

Læremidler for minoritetsspråklige elever i voksenopplæringen Læremidler for minoritetsspråklige elever i voksenopplæringen Direktoratets ansvar Direktoratet har nasjonalt ansvar for statlig innsats på læremiddelområdet gjennom å medvirke til at det blir utviklet

Detaljer

KUNNGJØRING OM TILSKUDD TIL UTVIKLING OG PRODUKSJON AV LÆREMIDLER FOR KUNNSKAPSLØFTET LÆREMIDLER FOR MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER

KUNNGJØRING OM TILSKUDD TIL UTVIKLING OG PRODUKSJON AV LÆREMIDLER FOR KUNNSKAPSLØFTET LÆREMIDLER FOR MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER Vår saksbehandler: Danuta Ciemska Vår dato: 20.05.2011 Deres dato: Vår referanse: 2011/1416 Deres referanse: KUNNGJØRING OM TILSKUDD TIL UTVIKLING OG PRODUKSJON AV LÆREMIDLER FOR KUNNSKAPSLØFTET LÆREMIDLER

Detaljer

Oppdragsbrev for de nasjonale sentrene 2017

Oppdragsbrev for de nasjonale sentrene 2017 Oppdragsbrev for de nasjonale sentrene 2017 Innhold 1. Innledning... 2 2. Overordnede mål og målgrupper... 2 Udirs mål for 2017... 2 Målgrupper for sentrene... 3 3. Hovedoppgaver for sentrene... 3 Rammeplan-

Detaljer

Mål for samlingen. Felles fokus på. som utgangspunkt for videre lokalt arbeid. Synliggjøre helhet og sammenheng

Mål for samlingen. Felles fokus på. som utgangspunkt for videre lokalt arbeid. Synliggjøre helhet og sammenheng Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter reviderte læreplaner m. veiledninger arbeid med vurdering og utvikling av kvalitet som utgangspunkt

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

KUNNGJØRING OM TILSKUDD TIL UTVIKLING OG PRODUKSJON AV LÆREMIDLER FOR KUNNSKAPSLØFTET SÆRSKILT TILRETTELAGTE LÆREMIDLER/ MULTIFUNKSJONELLE LÆREMIDLER

KUNNGJØRING OM TILSKUDD TIL UTVIKLING OG PRODUKSJON AV LÆREMIDLER FOR KUNNSKAPSLØFTET SÆRSKILT TILRETTELAGTE LÆREMIDLER/ MULTIFUNKSJONELLE LÆREMIDLER KUNNGJØRING OM TILSKUDD TIL UTVIKLING OG PRODUKSJON AV LÆREMIDLER FOR KUNNSKAPSLØFTET Dato: 27.05.11 1 Mål for ordningen 1.1. Målformulering SÆRSKILT TILRETTELAGTE LÆREMIDLER/ MULTIFUNKSJONELLE LÆREMIDLER

Detaljer

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013 Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter

Detaljer

KUNNGJØRING OM TILSKUDD TIL UTVIKLING OG PRODUKSJON AV LÆREMIDLER FOR KUNNSKAPSLØFTET

KUNNGJØRING OM TILSKUDD TIL UTVIKLING OG PRODUKSJON AV LÆREMIDLER FOR KUNNSKAPSLØFTET KUNNGJØRING OM TILSKUDD TIL UTVIKLING OG PRODUKSJON AV LÆREMIDLER FOR KUNNSKAPSLØFTET LÆREMIDLER FOR SMALE FAG/ SMÅ ELEVGRUPPER Dato: 26.05.11 1 Mål for ordningen 1.1. Målformulering Tilskuddsordningen

Detaljer

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013 Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Mål for samlingen Felles fokus som utgangspunkt for videre lokalt arbeid: Lokalt arbeid med læreplaner

Detaljer

Erfaringer med kartlegging av flerspråklige elever i skolen

Erfaringer med kartlegging av flerspråklige elever i skolen Erfaringer med kartlegging av flerspråklige elever i skolen 11.-12- april Halden Hanne Haugli Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring Historikk Kartlegging av flerspråklige elever: skolefaglige ferdigheter,

Detaljer

Tiltaksplan Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen ( )

Tiltaksplan Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen ( ) Tiltaksplan 2018 Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen (2015-2019) Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen (2015-2019) Tett

Detaljer

Støtteskjema for vurdering av pedagogisk egnethet og tekniske og formelle krav ved digitale læringsressurser

Støtteskjema for vurdering av pedagogisk egnethet og tekniske og formelle krav ved digitale læringsressurser Støtteskjema for vurdering av pedagogisk egnethet og tekniske og formelle krav ved digitale læringsressurser Dette skjemaet er utviklet med tanke på å være en støtte i arbeidet med å vurdere pedagogisk

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Tospråklig assistanse i barnehagen

Tospråklig assistanse i barnehagen Tospråklig assistanse i barnehagen Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) www.hioa.no/nafo marit.gjervan@hioa.no Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) Senteret ble opprettet

Detaljer

EVALUERING AV TILSKUDD TIL LÆREMIDLER

EVALUERING AV TILSKUDD TIL LÆREMIDLER Utdanningsdirektoratet Rapport Desember 2009 EVALUERING AV TILSKUDD TIL LÆREMIDLER EVALUERING AV TILSKUDD TIL LÆREMIDLER Rambøll Besøksadresse: Hoffsveien 21-23, Postboks 427 Skøyen 0213 Oslo T +47 2252

Detaljer

DIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009

DIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 24.03.2009 2008/2332-5900/2009 / B13 Saksframlegg Saksbehandler: Stein Kristiansen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Hovedsamarbeidsutvalget DIGITALE LÆREMIDLER

Detaljer

Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen

Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen Møte i kompetansenettverket i Vestfold 18. mai 2017 18.05.2017 1 Lærelyst- tidlig innsats og kvalitet i skolen Lærelyst Meld. St. 21 2016-20177

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013 Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Fornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet

Fornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet Fornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene 16.9.2016 Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet Fornyelse av læreplanene fornyelse av læreplanen i naturfag Innføre bærekraftig utvikling

Detaljer

Kvalitetskriterier for digitale læringsressurser

Kvalitetskriterier for digitale læringsressurser Kvalitetskriterier for digitale læringsressurser Ola Berge og Vibeke Kløvstad, ITU www.slideshare.net/olaberge/ Dagsorden Målsetningen med kvalitetskriteriene Bakgrunn for arbeidet Hva mener vi med «kvalitet»?

Detaljer

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Innledning I læreplanverket for Kunnskapsløftet er digitale ferdigheter definert som en grunnleggende ferdighet, på lik linje med

Detaljer

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter

Detaljer

En visuell inngang til den nye rammeplanen

En visuell inngang til den nye rammeplanen En visuell inngang til den nye rammeplanen Film om ny rammeplan på Udir.no: https://www.udir.no/laring-ogtrivsel/stottemateriell-tilrammeplanen/film-ny-rammeplan/ https://vimeo.com/215833717 Ny rammeplan

Detaljer

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012-2016 DEL B INNLEDNING Bakgrunn Strategiplan for Lillehammerskolen er et plan- og styringsverktøy for skolene i Lillehammer. Her tydeliggjøres visjonene og strategiene

Detaljer

Utlysning av midler til språkkommuner

Utlysning av midler til språkkommuner Til kommuner og fylkeskommuner Utlysning av midler til språkkommuner Søknadsfrist 15. mars 2016 Innledning Utdanningsdirektoratet inviterer med dette barnehagemyndigheter og skoleeiere til å søke om økonomisk

Detaljer

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Entreprenørskap i norsk skole Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Trond Storaker 24. mai 2013 03.06.2013 1 Hva er entreprenørskap Entreprenørskap

Detaljer

Skolens strategiske plan

Skolens strategiske plan Skolens strategiske plan Innledning Skolens strategiske plan er en langsiktig plan som bygger på Bergen kommunes Plan for kvalitetsutvikling. Skolens strategiske plan skal vise hvordan Varden skole jobber

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

Hvordan kan gode læremidler og IKT bidra til at flere elever mestrer matematikk?

Hvordan kan gode læremidler og IKT bidra til at flere elever mestrer matematikk? Hvordan kan gode læremidler og IKT bidra til at flere elever mestrer matematikk? Multiaden 2017 22. september Øystein Gilje Universitetet i Oslo @ogilje LÆREMIDLER OG IKT I MATEMATIKK HVA ER LÆREMIDLER

Detaljer

Digitale læremidler - utforsking og vurdering. 30. september 2012 Håkon Swensen

Digitale læremidler - utforsking og vurdering. 30. september 2012 Håkon Swensen Digitale læremidler - utforsking og vurdering 30. september 2012 Håkon Swensen 31.10.2012 Plan for dagen Digitale læringsressurser Studieplan og arbeidskrav Begreper og definisjoner Om digitale læringsressurser

Detaljer

Samisk opplæring. Her finner du informasjon om opplæring i og på samisk. Innhold ARTIKKEL SIST ENDRET:

Samisk opplæring. Her finner du informasjon om opplæring i og på samisk. Innhold ARTIKKEL SIST ENDRET: Samisk opplæring Her finner du informasjon om opplæring i og på samisk. ARTIKKEL SIST ENDRET: 13.06.2013 Innhold 1. Retten til opplæring i og på samisk - Samisk opplæring i grunnskolen - Samisk videregående

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN 9.10.2014 1 INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene

Detaljer

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse?

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? 13. November 2009 Astrid Søgnen Direktør 171 undervisningssteder 138 grunnskoler 25 1 videregående

Detaljer

Hovedbudskap Mange elever, som lærer raskere og mer enn andre, får ikke nok utfordringer i skolen

Hovedbudskap Mange elever, som lærer raskere og mer enn andre, får ikke nok utfordringer i skolen Hovedbudskap Mange elever, som lærer raskere og mer enn andre, får ikke nok utfordringer i skolen. Skolen har et langt større handlingsrom enn det den i dag benytter for å imøtekomme elever med stort læringspotensial.

Detaljer

Fagfornyelsen. Vestfold, april 2018 Anne Borgersen, Utdanningsdirektoratet

Fagfornyelsen. Vestfold, april 2018 Anne Borgersen, Utdanningsdirektoratet Fagfornyelsen Vestfold, april 2018 Anne Borgersen, Utdanningsdirektoratet Kunnskapsgrunnlaget Hvorfor skal vi fornye læreplanverket? Læreplanverket skal fornyes fordi samfunnet endrer seg og da må også

Detaljer

7 Økonomiske og administrative konsekvenser

7 Økonomiske og administrative konsekvenser Innhold 7 ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER 1 7.1 Generelt om samfunnsøkonomiske konsekvenser av utdanning 2 7.2 Revisjon av læreplaner for fag 2 7.2.1 Videreutvikling og endringer i læreplaner

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

Fagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt

Fagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt Fagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt 20.04.17 Grunnlaget 2015 NOU: Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser 2016 Stortingsmelding: Fag Fordypning Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet

Detaljer

Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk. Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen

Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk. Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen Minoritetsspråklig barn hvem er det? Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen

Detaljer

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Utdanningsdirektoratet viser til oppdragsbrev 4-08 læremidler, deloppdrag Rapportering fra

Detaljer

Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger

Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger Språkets har stor betydning for likeverdig deltakelse i samfunnet: -for å bli gode samfunnsborgere som kan bidra til fellesskapets

Detaljer

Strategi for fagfornyelsen

Strategi for fagfornyelsen Kunnskapsdepartementet Strategi Strategi for fagfornyelsen av Kunnskapsløftet og Kunnskapsløftet samisk Innhold Innledning 5 Faser i fagfornyelsen 7 Utvikling av ny generell del (2014 2017) 8 Fase 1 av

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Nordstrand skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Til skoleledere og lærere i grunnskolen og Vg1 Dato: Oslo 31.09.09 Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Grunnskoler og videregående skoler, Vg1 kan søke om inntil kr 50 000,- for å gjennomføre

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal

Detaljer

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no NAFO og Telemark Kontaktmøte 20.11.14 gro.svolsbru@hioa.no NAFOs kontakt i Telemark: Vigdis Glømmen: Vigdis.Glommen@hioa.no Hva er NAFO? Et nasjonalt ressurssenter for opplæringen av språklige minoriteter

Detaljer

Faglig råd for restaurant- og matfag

Faglig råd for restaurant- og matfag Oslo, 26.1.2009 Høringsuttalelse NOU 2008:18 fra har lest og drøftet utredningen med stor interesse. Vi vil berømme utvalget for en grundig gjennomgang av norsk fag- og yrkesopplæring og sekretariatet

Detaljer

Oppdragsbrev for 2006. til. Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa v/høgskolen i Volda. Statsbudsjettet 2006, kapittel 0226

Oppdragsbrev for 2006. til. Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa v/høgskolen i Volda. Statsbudsjettet 2006, kapittel 0226 Oppdragsbrev for 2006 til Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa v/høgskolen i Volda Statsbudsjettet 2006, kapittel 0226 Januar 2006 INNHOLD... 1 1. INNLEDNING... 3 2. STYRING AV SENTRENE... 3 3. OPPDRAG

Detaljer

Li skoles strategiske plan 2012/ /16

Li skoles strategiske plan 2012/ /16 Li skoles strategiske plan 2012/13-2015/16 Innledning Den strategiske planen for Li skole er en 4-årig plan i samsvar med Plan for kvalitetsutvikling i Bergen kommune. Den bygger på nasjonale og kommunale

Detaljer

Friskolers læreplaner og fagfornyelsen Ragnhild Falch og Trude Rime, Utdanningsdirektoratet

Friskolers læreplaner og fagfornyelsen Ragnhild Falch og Trude Rime, Utdanningsdirektoratet Friskolers læreplaner og fagfornyelsen Ragnhild Falch og Trude Rime, Utdanningsdirektoratet Friskolene skal sikre elevene jevngod opplæring Skolane skal enten følge den læreplanen som gjelder for offentlige

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ila skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ila skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Ila skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...5

Detaljer

Fra forskning til praksis

Fra forskning til praksis Fra forskning til praksis New Millennium Learners Unge, lærende som: Bruker informasjon som gjerne er digital og ikke trykt Prioriterer bilder, lyd og bevegelse fremfor tekst Er komfortable med multitasking

Detaljer

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune Strategiplan for skolebibliotekutvikling Tromsø kommune 2016-2019 INNLEDNING Målet med Strategiplan for skolebibliotek i Tromsø kommune 2016 2019 er å utvikle skolebiblioteket til en god læringsarena for

Detaljer

Tiltaksplan Tett på realfag. Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen ( )

Tiltaksplan Tett på realfag. Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen ( ) Tiltaksplan 2019 Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen (2015-2019) Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen (2015-2019) Tett

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale

Detaljer

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014 Strategiplan for skolebibliotekutvikling Tromsø kommune 2011-2014 INNLEDNING Målet med Strategiplan for skolebibliotek i Tromsø kommune 2011 2014 er å utvikle skolebiblioteket til en god læringsarena for

Detaljer

Ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017)

Ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) Ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) Utdanningsdirektoratet Fagdirektorat underlagt Kunnskapsdepartementet Iverksette nasjonal utdanningspolitikk Bidra til kvalitetsutvikling i utdanningssektoren

Detaljer

Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem og nasjonale prøver. Presentasjon våren 2007

Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem og nasjonale prøver. Presentasjon våren 2007 Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem og nasjonale prøver Presentasjon våren 2007 Om innlegget Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem lokalt ansvar Nasjonale prøver Kartleggingsprøver Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem

Detaljer

Høringsuttalelse. Høringssvar til forskrifter om rammeplan for lærerutdanninger trinn 8-13

Høringsuttalelse. Høringssvar til forskrifter om rammeplan for lærerutdanninger trinn 8-13 Gjelder høring Forskrifter om rammeplan for lærerutdanninger trinn 8-13 Til Kunnskapsdepartementet Fra Senter for IKT i utdanningen Deres referanse 12/3854 Vår referanse 2012/108 Kopi Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge

Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge Oslo, 3. mai. 2013 Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge 1. Er kreativitet og innovasjon ivaretatt i læreplanene/opplæringen, og i tilfelle

Detaljer

Høring - Fremtidens skole - Fornyelse av fag og kompetanser - Høringsuttalelse fra Asker kommune

Høring - Fremtidens skole - Fornyelse av fag og kompetanser - Høringsuttalelse fra Asker kommune Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Arkivnr: Dato: HOPHUS A20 &13 09.10.2015 S15/10403 L65929/15 Ved henvendelse vennligst oppgi referanse S15/10403 Høring - Fremtidens

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap

Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato: 15.12.2016 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 16/6809 201604643-6 Jan Christian

Detaljer

Meld. St. 18 ( ) Læring og fellesskap. Regionale konferanser. Seniorrådgiver Jens Rydland

Meld. St. 18 ( ) Læring og fellesskap. Regionale konferanser. Seniorrådgiver Jens Rydland Meld. St. 18 (2010 2011) Læring og fellesskap Regionale konferanser Seniorrådgiver Jens Rydland Historisk utvikling Kraftig utbygging av statlige spesialskoler fra 1951 Hjelpeundervisning introdusert som

Detaljer

Byrådssak 462/10. Dato: 6. september Byrådet. Høringsuttalelse NOU 2010:7 Mangfold og mestring SARK Hva saken gjelder:

Byrådssak 462/10. Dato: 6. september Byrådet. Høringsuttalelse NOU 2010:7 Mangfold og mestring SARK Hva saken gjelder: Dato: 6. september 2010 Byrådssak 462/10 Byrådet Høringsuttalelse NOU 2010:7 Mangfold og mestring LIGA SARK-03-201001730-37 Hva saken gjelder: Utvalget for gjennomgang av opplæringstilbudet til minoritetsspråklige

Detaljer

Tilpasset opplæring og spesialundervisning

Tilpasset opplæring og spesialundervisning Tilpasset opplæring og spesialundervisning - Generell utfordring og status - En gang spesialundervisning, alltid spesialundervisning? - Hvordan måle effekten av spesialundervisning? Orkdal/Øy-regionen,

Detaljer

Eksempel på refleksjonsspørsmål/sjekkliste for å ivareta helheten i læreplanverket i lokalt arbeid med læreplaner:

Eksempel på refleksjonsspørsmål/sjekkliste for å ivareta helheten i læreplanverket i lokalt arbeid med læreplaner: Vedlegg 2: Refleksjonsspørsmål til skolenes arbeid med LK06 som helhet Matrisen inneholder forslag til refleksjonsspørsmål som kan brukes i prosessen med å sikre at lokale læreplaner ivaretar LK06 som

Detaljer

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Program 14.00 15.45 Kort introduksjon til tema «Fagene i ny lærerutdanning skolefagbaserte eller forskningsbaserte» ved professor Hans-Kristian Hernes,

Detaljer

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD 13. NOVEMBER 2015 MARIANNE HOLMESLAND, SENIORKONSULENT RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING FORMÅLET MED EVALUERINGEN Evalueringen

Detaljer

Årsplan for Lesesenteret, 2014

Årsplan for Lesesenteret, 2014 Årsplan for Lesesenteret, 2014 Felles oppgaver 1. Rammeplan- og læreplanrelatert virksomhet Oppgave Barnehage Gi innspill i prosessen med revidering av rammeplanen. Bistå direktoratet i å forberede implementering

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole

Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole Kristin Børte, PhD og Lotta Johansson, PhD Forskere ved Kunnskapssenter for utdanning Faglig råd for PP-tjenestens konferanse

Detaljer

Ungdomstrinn i Utvikling

Ungdomstrinn i Utvikling Ungdomstrinn i Utvikling Hvor står vi? Tilnærming gjennom hovedfunn PISA mm Hovedbilde: stabilitet Presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Elevene mer positive til læringsmiljøet og samhandlingen

Detaljer

Oppdragsbrev for de nasjonale sentrene 2017

Oppdragsbrev for de nasjonale sentrene 2017 Oppdragsbrev for de nasjonale sentrene 2017 Innhold 1. Innledning... 2 2. Overordnede mål og målgrupper... 2 Udirs mål for 2017... 2 Målgrupper for sentrene... 3 3. Hovedoppgaver for sentrene... 3 Rammeplan-

Detaljer

PRESENTASJON NAFO- SKOLEEIERNETTVERK UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD

PRESENTASJON NAFO- SKOLEEIERNETTVERK UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD PRESENTASJON NAFO- SKOLEEIERNETTVERK UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD 10. NOVEMBER 2015 MARIANNE HOLMESLAND, SENIORKONSULENT RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING FORMÅLET MED EVALUERINGEN

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring

Satsingen Vurdering for læring Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere i pulje 2 Utdanningsdirektoratet 16.12.2010 Avdeling for vurdering Program Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning og erfaringer

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)

Detaljer

Utv.saksnr Utvalg Møtedato 79/16 Hovedutvalg for skole og barnehage

Utv.saksnr Utvalg Møtedato 79/16 Hovedutvalg for skole og barnehage ULLENSAKER Kommune SAKSUTSRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 79/16 Hovedutvalg for skole og barnehage 23.11.2016 HØRINGSSVAR PÅ NOU 2016:14 MER Å HENTE Vedtak Ullensaker kommune oversender høringsinnspill

Detaljer

Overordnet del og fagfornyelsen

Overordnet del og fagfornyelsen Overordnet del og fagfornyelsen Innlegg Trøndelagskonferansen 19. oktober Avd. dir Borghild Lindhjem-Godal Kunnskapsdepartementet Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen er en del av

Detaljer

Fagfornyelsen. Skolelederdagen 14. september 2018 Status i arbeidet med fagfornyelsen. Tone B. Mittet, prosjektleder Udir

Fagfornyelsen. Skolelederdagen 14. september 2018 Status i arbeidet med fagfornyelsen. Tone B. Mittet, prosjektleder Udir Fagfornyelsen Skolelederdagen 14. september 2018 Status i arbeidet med fagfornyelsen Tone B. Mittet, prosjektleder Udir Fagfornyelsen, elevene og de viktige intensjonene i arbeidet «Formålet med å fornye

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2 2PEL5101-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL5101-2 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk

Detaljer

Revisjon av kartleggingsverktøyet Språkkompetanse i grunnleggende norsk. NAFOs skoleeiernettverk Line-Marie Holum

Revisjon av kartleggingsverktøyet Språkkompetanse i grunnleggende norsk. NAFOs skoleeiernettverk Line-Marie Holum Revisjon av kartleggingsverktøyet Språkkompetanse i grunnleggende norsk NAFOs skoleeiernettverk 10.4. 2018 Line-Marie Holum Opplæringslova 2-8 og 3-12 Kommunen/fylkeskommunen skal kartleggje kva dugleik

Detaljer

Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017)

Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) Innhold i presentasjonen Kort om bakgrunn for ny rammeplan Innholdet i rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) Implementering av ny

Detaljer

Nytt læreplanverk Ida Large, Udir

Nytt læreplanverk Ida Large, Udir Nytt læreplanverk 2020 Ida Large, Udir Spørsmål underveis? https://padlet.com/udir/loen Jeg skal snakke om Status i arbeidet med nye læreplaner Ambisjonene med fagfornyelsen Litt om pågående høring Hva

Detaljer

Barnehage ett år i Utdanningsdirektoratet. NAFO - nettverkssamling

Barnehage ett år i Utdanningsdirektoratet. NAFO - nettverkssamling Barnehage ett år i Utdanningsdirektoratet NAFO - nettverkssamling 18.03.2012 FULLSORTIMENTSDIREKTORAT FULLSORTIMENTSDIREKTORAT Vi bidrar til å utvikle, støtte, veilede og påvirke utdanningssektoren gjennom

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning, og som

Detaljer

Høringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017

Høringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017 Høringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017 1. Du har nå lest første utkast til kjerneelementer. I hvilken grad synes du at

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE

HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE FOR SKOLENE I RØYKEN KOMMUNE 2006-2008 1 HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE 2006-2008 FOR SKOLENE I RØYKEN KOMMUNE Innledning De nye læreplanene, som trer i kraft

Detaljer

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper, den nye nasjonale strategien

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

Tilskudd til Kompetansepluss frivillighet, kap. 257 post 70

Tilskudd til Kompetansepluss frivillighet, kap. 257 post 70 Tilskudd til Kompetansepluss frivillighet, kap. 257 post 70 Retningslinjer for forvaltning av tilskudd til «Kompetansepluss frivillighet» under kap. 257 post 70. Retningslinjene er utarbeidet i henhold

Detaljer

Her finner du forklaring av begreper som blir brukt knyttet til spesialundervisning og oversikt over hvilke roller de ulike aktørene har.

Her finner du forklaring av begreper som blir brukt knyttet til spesialundervisning og oversikt over hvilke roller de ulike aktørene har. Ordforklaring og roller spesialundervisning Her finner du forklaring av begreper som blir brukt knyttet til spesialundervisning og oversikt over hvilke roller de ulike aktørene har. ARTIKKEL SIST ENDRET:

Detaljer