Utdanningsdirektoratets langtidsplan for læremiddelarbeid

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utdanningsdirektoratets langtidsplan for læremiddelarbeid 2013-2016"

Transkript

1 Utdanningsdirektoratets langtidsplan for læremiddelarbeid

2 Innhold 1 Bakgrunn Innledning Forskningsbasert kunnskap om læremidler og læremiddelpraksis Status for tilskuddsmidler til læremiddelutvikling Utvikling og kvalitet Definisjon av læremiddelbegrepet Prinsipper for læremiddelutvikling Utvikling de siste årene, tendenser Satsingsområder Oppsummering

3 1 Bakgrunn 1.1 Innledning Målsetting for planen Målet med langtidsplanen er å lage en helhetlig plan for læremiddelarbeidet i Utdanningsdirektoratet fra 2013 til Planen gir en overordnet omtale av satsingsområdene for perioden, og består av tre deler: del 1 Bakgrunn, del 2 Utvikling og kvalitet. Del 3 er Arbeidsplaner for de tre tilskuddsområdene direktoratet forvalter. Planen bygger på direktoratets langtidsplan for læremiddelarbeid , Læreplanverket for Kunnskapsløftet og rammeplan for barnehagene. Ny struktur i læreplanene i grunnopplæringen, fagsammensetning og intensjonene i LK06 (grunnleggende ferdigheter i alle fag, kompetansemål i alle fag, krav til tilpasset opplæring, sammenheng i fag mellom nivå, profesjonell frihet når det gjelder valg av innhold, arbeidsmåter og organisering, sammenheng mellom teori og praksis), skapte behov for nye læremidler. Erfaringer fra implementeringen av Kunnskapsløftet, viser at læremidlene fortsatt er viktig i gjennomføringen av opplæringen på alle trinn og i de fleste fag. Barnehagen skal, i følge barnehageloven 1, være en pedagogisk virksomhet, gi hvert enkelt barn et individuelt tilpasset tilbud og bidra til en meningsfull oppvekst uansett funksjonsnivå, bosted, sosial, kulturell og etnisk bakgrunn. Barnehagen skal fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barn i barnehage skal ikke ha læremidler, men på noen områder kan det være viktig å supplere med materiell for å støtte opp under den pedagogiske virksomheten. Dette gjelder blant annet barn med behov for særskilte tilrettelegginger og barn med minoritetsbakgrunn. Det er viktig å understreke betydningen av valg av materiell og metoder for arbeid med språk i barnehagen for disse barna Føringer for læremiddelarbeidet i Utdanningsdirektoratet Utdanningsdirektoratet har nasjonalt ansvar for den statlige innsatsen på læremiddelområdet. Arbeidet styres av sentrale føringer som gis i dokumenter fra Stortinget, regjeringen og Kunnskapsdepartementet. Relevante dokumenter: Opplæringsloven med forskrifter Barnehageloven Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2006 Rammeplan for barnehagen, revidert 2011 St. meld. nr 30 Kultur for læring og Inst. S. nr. 268 ( ) fra kirke- utdannings- og forskningskomiteen St. meld. Nr 31 Kvalitet i skolen ( ) Meld. St. 22 ( ) Motivasjon Mestring Muligheter - Ungdomstrinnet Meld. St. 18 ( ) Læring og fellesskap Tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med særskilte behov 3

4 Meld. St. 6 ( ) En helhetlig integreringspolitikk - Mangfold og fellesskap NOUer, særlig: o NOU 2010:7 Mangfold og mestring Flerspråklige barn og unge i opplæringssystemet o NOU 2009:18 Rett til læring Statsbudsjettet, tildelingsbrev fra KD Utdanningsdirektoratets overordnede strategi Bestemmelser om økonomistyring i staten 2003, Retningslinjer kap 220 post 70 Tilskudd til læremidler, Intern instruks for forvaltning av læremiddeltilskudd Læremiddelarbeidet i direktoratet sees også i sammenheng med ulike nasjonale satsinger og planer Historikk Staten har siden slutten av 70-årene bevilget midler til utvikling og produksjon av læremidler for de elevgruppene der det ikke finnes markedsgrunnlag for kommersielle utgivelser. Behovet for offentlig støtte blir særlig aktuelt ved skolereformer og innføring av nye læreplaner. Stortinget vedtok ved innføring av R94 at alle fag skulle få læremidler uansett størrelse på elevgruppen. Det førte til en omfattende satsing på støtte til læremiddelutvikling. Utvikling av læremidler for språklige minoriteter ble nedfelt i St.prp. nr 1, tildelingsbrev, strategiplan Likeverdig opplæring i praksis! og handlingsplaner. Målet har vært å styrke læremiddelutviklingen og kvaliteten på læremidlene tilpasset målgruppens behov. I tillegg er nordisk samarbeid om ordbokprosjektet LEXIN opprettet og fulgt opp. Siden slutten av 1990-tallet har satsingen på særskilt tilrettelagte læremidler vært rettet mer mot multifunksjonelle læremidler, og mindre mot egne, spesialpedagogiske læremidler. Gjennom tilrettelegging av de læremidlene resten av elevene bruker, har det vært bedre muligheter for inkludering av alle elever i klasseromsfellesskapet. Fra omtrent 2000, har det vært en stor satsing på digitale læremidler og læringsressurser, blant annet gjennom tilskuddsordningen for læremiddelutvikling og Program for digital kompetanse. Digitale læremidler eller en kombinasjon mellom trykte og digitale komponenter har vært prioritert Utdanningsdirektoratets oppgaver på læremiddelfeltet Utdanningsdirektoratet forvalter læremiddeltilskudd på Statsbudsjettets kap Målet for tilskuddsordningen er å bidra til at det blir utviklet og produsert læremidler i smale fagområder / for små elevgrupper, særskilt tilrettelagte læremidler og læremidler for språklige minoriteter der det ikke er markedsgrunnlag for dette. I arbeidet med forvaltningen av tilskuddsordningen, definerer vi følgende hovedoppgaver: Læremiddeltilskudd Kunnskapsspredning og kompetanseheving 4

5 Forskning og evaluering Informasjon og veiledning Vi beskriver nærmere innholdet i oppgavene og hvordan vi vil ivareta disse, i del 2 Utvikling og kvalitet Organisering av læremiddelarbeidet Læremiddelarbeidet er plassert i Avdeling for læreplan 2, og er organisert i et team. Vi har opprettet faggrupper innen de tre tilskuddsområdene. Faggruppene skal bistå Utdanningsdirektoratet med for eksempel kartlegginger, prioriteringer, planarbeid, kompetansehevingstiltak og søknadsbehandlinger. I faggruppene sitter representanter fra brukere, forlag, nasjonale sentre, Statped og faglig råd for yrkesopplæring. Det er etablert faggrupper for: smale fag / små elevgrupper: Ni faggrupper for programfagene i yrkesfag og én gruppe for studiespesialisering. Faggruppene består av representanter fra videregående skole, næringsliv og forleggerforeningene/ læremiddelutviklere særskilt tilrettelagte læremidler: én gruppe bestående av representanter fra kommune, skole, Statped, læremiddelutviklere og brukerorganisasjoner språklige minoriteter: én gruppe bestående av representanter fra skoleeier, skole, NAFO, læremiddelutviklere og interesseorganisasjoner Utdanningsdirektoratet kunngjør tilskudd til læremidler én gang i året, med forbehold om Stortingets bevilgninger. Vi oppretter en saksbehandlergruppe for hver tilskuddsordning med interne og eksterne fagpersoner. Gruppene vurderer søknadene ut fra formelle, faglige, pedagogiske og tekniske krav. Vi foretar en helhetlig vurdering av kravene knyttet til utvikling og produksjon av læremiddelet, og vurderer om disse kravene er oppfylt. Andre forhold vi legger vekt på ved vurdering, er blant annet egeninnsats fra søker og den synergieffekten prosjektet vil ha Evaluering av tilskuddsordningen Rambøll Management gjennomførte i 2009 en evaluering av tilskuddsordningen. De konkluderte med at læremiddelarbeidet i Utdanningsdirektoratet forvaltes på en slik måte at målene i KDs retningslinjer nås. Forvaltningen er i tråd med KDs retningslinjer på alle punkter, og gjennomføres på en hensiktsmessig måte. Direktoratet har laget en egen instruks for forvaltning, som bygger på retningslinjene fra KD som følges i hele prosessen fra kunngjøring til leveranse av produkt. Rambøll oppfatter i tillegg at læremiddelprodusentene som har mottatt tilskudd gjennom ordningen, erfarer at direktoratet forvalter tilskuddsordningen på en god måte gjennom hele prosessen 1. Rambøll anbefaler i rapporten tiltak for å forbedre arbeidet, blant annet å endre trekk ved søknads- og tildelingsprosessen for tilskuddsordningen, endre satsene for læremiddelutvikling, justere rammen for enkelte av tilskuddsområdene, og forbedre informasjon om tilgjengelige læremidler for de målgruppene vi har ansvar for. 1 Rambøll: Evaluering av tilskudd til læremidler,

6 1.2 Forskningsbasert kunnskap om læremidler og læremiddelpraksis Bruk av læremidler Kartlegginger av læremidler og læremiddelpraksis før innføringen av LK06 viser at læremidler er en viktig del av skolens virkemidler i opplæringen, og at læreboka er viktig 2. Læreboka brukes mest i forberedelsen og gjennomføringen av opplæringen, den legitimerer i følge lærere og elever opplæringen, og sikrer at den er i tråd med læreplanen. Andre læremidler brukes, men som supplement til lærebøkene for å skape variasjon og sikre utdyping eller differensiering 3. Yrkesopplæringen er generelt mindre lærebokstyrt. 4 Rapporten fra evalueringen av Reform 97 5, viser at læreverkene i mindre grad har bidratt til å skape endringer i opplæringen ved innføringen av reformen. Lærerne mente under L97 at de nye lærebøkene ikke førte til endringer i undervisningspraksisen. En av forklaringene på dette, er at læreverkene ikke er vektlagt som endringsskapende tiltak, til tross for at de ivaretar læreplanens mål og innhold. Rapporten avsluttet med at hvis utdanningsreformer skal lykkes, må lærebøkene og læremateriell brukes mer systematisk som redskap for endring enn det som var tendensen i L97. Nyere forskning viser at situasjonen langt på vei er den samme etter innføringen av LK06. Det er riktignok lagt bedre til rette for bruk av digitale læremidler, i og med at infrastrukturen i stor grad er på plass i skolene. I følge Monitor 2011 mener halvparten av skolelederne i grunnskolen at skolen har tilgang til nok IKT-ressurser, mens det samme tallet for skoleledere på videregående trinn, er 78 prosent. Lærere på alle skoleslag rapporterer om økt bruk av datamaskiner i fagene. Samtidig viser undersøkelsen at ca 60 prosent av landets barne- og ungdomskoler integrerer digitale læremidler i undervisningsmetoder bare i noen grad, mens 4 prosent av barneskolene og 7 prosent av ungdomskolene ikke integrerer digitale læremidler i det hele tatt 6. I undersøkelsen ble skolelederne spurt om integrering av fagspesifikke digitale læremidler. Svarene viser at gjennomsnittet for videregående opplæring skiller seg signifikant ut fra barneskolene. En oversikt over hvilke digitale læringsressurser lærerne bruker i undervisningen viser at på 7. trinn bruker 49 prosent læreverk fra forlag. For 9. trinn er andelen 20 prosent, og for Vg2 er den 13 prosent. I tillegg bruker de andre ressurser som NDLA, ulike nettsteder, LMS, NRK, Wikipedia. Forskingsprosjektet Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdigheter i fagene, , konkluderer med at læreboka fortsatt spiller en dominerende rolle når det gjelder arbeid med fagene i skolen, og at den økte tilgangen på digitale læremidler ikke ser ut til å endre på det. Nordlandsforsknings rapport i forbindelse med evalueringen av Kunnskapsløftet 8, viser at læreplanen 2 Skjelbred, Solstad, Aamotsbakken: Kartlegging av læremidler og læremiddelpraksis, Høgskolen i Vestfold 2004 og Rambøll Management: Kartlegging av læremidler og læremiddelpraksis, Rapport, HiVe kartla læremiddelpraksis i grunnskolen, og Rambøll kartla læremiddelpraksis i hele grunnopplæringen. 3 Rambøll Rambøll Bachmann, Sivesind, Afzar, Hopmann: Hvordan formidles læreplanen? En komparati v evaluering av læreplanbaserte virkemidler deres utforming, konsistens og betydning for læreres praksis, Høyskoleforlaget Evalueringen ble initiert av Utdannings- og forskningsdepartementet. 6 Egeberg m. fl.: Monitor 2011 skolens digitale kompetanse, Senter for IKT i utdanningen 7 Skjelbred, Aamotsbakken: Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdigheter i fagene, , Novus forlag Hodgson, Rønning, Tomlinson: Sammenhengen mellom undervisning og læring en studie av læreres praksis og deres tenkning under Kunnskapsløftet. Sluttrapport, Nordlandsforskning

7 og læreboka fremstår som de viktigste kildene i lærernes planleggingsarbeid. I noen tilfeller overprøver læreboka lokale læreplaner. Monitor 2012 bygger på erfaringene som Senter for IKT i utdanningen har samlet gjennom ulike prosjekter 9. Undersøkelsene har blant annet sett på bruk av læremidler og nettbrett. Elevene på en av skolene som var med i undersøkelsen opplevde at nettbrettet bidro til at de fikk mer orden på skolesakene ved at de slapp alle kladdebøkene. De mente det ville bli enklere å ha oversikt dersom flere læremidler var tilgjengelige digitalt, og etterlyste flere bøker på nett Læreplanen, vurdering og grunnleggende ferdigheter Nordlandsforskning har i forbindelse med Evalueringen av Kunnskapsløftet sett på sammenhengen mellom undervisning og læring. Forskerne analyserer hvilken støtte læreren får fra læreplanen og enkelte utvalgte læreverk i fagene norsk, naturfag og samfunnsfag, og finner at læreverkene gir liten støtte i arbeidet med å bryte vide kompetansemål ned til mer håndterlige delmål. Fokuset på vurdering av elevenes læring er nærmest fraværende i de læreverkene som er studert i samfunnsfag, mens det er bedre tilrettelagt for dette i naturfagverkene. Når det gjelder de grunnleggende ferdighetene, savner forskerne en mer systematisk plan for hvordan elevene kan utvikle ferdigheter og sikre progresjon gjennom hele skoleløpet. Både læreplan og læreverk gir, etter forskernes vurdering, lærerne for lite støtte til hvordan de grunnleggende ferdighetene skal bygges opp og læres etter en god og systematisk progresjon 10. Forskningsprosjektet Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene, viser at det arbeides lite med lesing ut over den grunnleggende leseopplæringen på småskoletrinnet, og selve tekstene i læreboka får lite oppmerksomhet. Studien viser videre at forlagene i varierende grad har vektlagt de grunnleggende ferdighetene i lærebøkene og lærerveiledningene til de ulike fagene Det flerkulturelle perspektivet Studier fra Høgskolen i Vestfold fra før og etter innføringen av LK06, viser at minoritetsspråklige elever bruker hovedsakelig de samme læremidlene som de majoritetsspråklige, og arbeider på samme måte med dem 12. Mange minoritetsspråklige elever har problemer med å kjenne seg igjen i læremidlene, og har vanskelig for å forstå en del ord og begreper som brukes i læremidlene. Ulike metaforiske uttrykk i fagteksten kan være mer problematiske enn fagord Tilpasset opplæring Det er slått fast i Læringsplakaten at skolen skal fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter. I studier av læremidler etter LK06, ser vi at lærebøkene prøver seg på dette gjennom differensiering av lærestoffet, enten ved nivådeling, lettlestversjon av læreboka eller fargekoder. I 9 itec, Nettbrett, Board or bored? Monitor Nordlandsforskning Skjelbred, Aamotsbakken, Aamotsbakken, Askeland, Maagerø, Skjelbred, Torvatn: Vurdering av læremidler med fokus på flerkulturelt perspektiv, Høgskolen i Vestfold, 2004 og Skjelbred, Aamotsbakken, 2010, og Juuhl m.fl.: Læremiddelforsking etter LK06 Eit kunnskapsoversyn, Høgskolen i Vestfold Skjelbred m.fl.: Læremiddelforsking etter LK06 Eit kunnskapsoversyn 7

8 noen tilfeller er det nivådeling også i oppgavene. I rapporten Læreplan, læreverk og tilrettelegging for læring, stiller de spørsmålstegn med denne måten å differensiere undervisningen til lesesvake elever på. Selv om elever er svake i lesing, kan de i følge forskerne være fullt på høyde med de lesesterke i å løse oppgaver. Det gis lite veiledning til hvordan differensieringen i læremidlene kan organiseres i klassen 14. Rambøll evaluerte i 2003 multifunksjonelle læremidler 15. Det er elever med lese- og skrivevansker og elever som ikke har behov for stor grad av individuell tilpasning, som i følge Rambøll blir best tatt vare på i de multifunksjonelle læremidlene 16. De multifunksjonelle læremidlene bør i følge evalueringen være lagt opp slik at lærerne kan tilrettelegge et likeverdig samarbeid som omfatter alle elever. 1.3 Status for tilskuddsmidler til læremiddelutvikling Hvert år utvikles det en rekke nye læreverk for alle trinn. De fleste læreverkene for grunnskolen, og en del for videregående opplæring, blir utviklet av læremiddelprodusentene uten ekstra tilskudd fra staten. Noen forlag tilbyr gratis nettbaserte læremidler i tillegg til læreverket, mens andre selger de digitale læremidlene ved elev-, skole- eller kommunelisens eller sammen med lærebøkene Statlige midler til Kunnskapsløftet Siden 2005 er det bevilget statlige midler til utvikling av læremidler til Kunnskapsløftet der det ikke er et kommersielt marked. I tabellen under ser vi at det har vært en gradvis økning i de årlige tilskuddsbeløpene. Tildelinger læremidler til Kunnskapsløftet (beløp i millioner kr) Læremidler til smale fag / små elevgrupper ,4 27, ,2 15,7 15,3 17,0 Læremidler for språklige minoriteter Multifunksjonelle læremidler Læremidler for hørselshemmede 4,8 1,8 4,9 7,6 5,7 13,1 21,2 20,3 11,6 11,7 10,4 6,9 14,4 14,3 20,9 19,3 2,8 3,2 3,2 3,2 3,2 3, Rønning: Læreplan, læreverk og tilrettelegging for læring: analyse av læreplanen og et utvalg læreverk i naturfag, norsk og samfunnsfag, Nordlandsforsking Rambøll Management: Evaluering av særskilt tilrettelagte læremidler / multifunksjonelle læremidler for grunnskolen, juni Tilpassedelæremidler for elever med behov for tilrettelegging på ulike nivåer og i ulik presentasjon (lyd, bilde, trykt og digitalt) 17 Inkludert 4 mill på oppdrag fra KD til fylkeskommuner for utvikling av digitale læremidler 18 Fra 2011 går midlene til Møller-Trøndelag kompetansesenter direkte til senteret. 8

9 (overføring til Møller) Læremidler for synshemmede og lesehemmede (overføring til Huseby og Tambartun) 1,7 1,9 2, Til sammen 40,9 34,7 35,5 44,9 44,5 46,3 57,4 56, Tilsagnsfullmakt og risiko Kunnskapsdepartementet hevet tilsagnsfullmakten fra 20 mill. kr i 2011 til 30 mill. kr i Vi vil ha som mål å fordele tilsagnsfullmakten slik at alle tre ordningene, får så lav utbetalingsprosent som mulig ved førstegangsutbetaling. Vi har innført rapportering uten utbetaling for 2. termin for å gi Utdanningsdirektoratet en økt sanksjonsmulighet dersom læremiddelutviklere ikke leverer læremidler som avtalt. Det gir direktoratet muligheten til å holde av en større andel til sluttoppgjøret. Det er også foretatt en risikovurdering av alle tilskuddsmottakerne Behovet for læremidler I 2009 gjennomførte Rambøll en evaluering av tilskuddsordningen for læremidler. Funn i evalueringen tyder på at det absolutt er et behov for tilskudd til læremidler for språklige minoriteter og særskilt tilrettelagte læremidler. Dette gjelder samtlige fag, men særlig de teoretiske fagene som for eksempel norsk, samfunnsfag, naturfag og språkfag. Når det gjelder språklige minoriteter, viser rapporten at det er et stort behov for læremidler tilpasset norskopplæring, som både er tilpasset elevens alder og faglige nivå, i tillegg til læremidler som fokuserer eksplisitt på begreper og begrepsforklaringer. Det er også behov for flere læremidler som kan anvendes i morsmålsundervisning. Det er i følge rapporten et behov for særskilt tilrettelagte og universelt utformede læremidler i de større teoretiske fagene. Rambølls rapport viser at det fremdeles er et udekket behov når det gjelder læremidler innenfor alle tre områdene. Våre egne kartlegginger av læremiddelbehov viser et mer nyansert bilde enn Rambøll-rapporten. Status med hensyn til behov for læremidler for de ulike målgruppene omtales nærmere i del 3, Arbeidsplaner for hver enkelt hovedmålgruppe. 19 Fra 2008 går midlene til Tambartun kompetansesenter og Huseby kompetansesenter direkte til sentrene. 9

10 2 Utvikling og kvalitet Skolens praksis endrer seg. Ny teknologi og sosiale medier kan bidra til å endre innholdet og utviklingen av læremidler. Hvordan definerer vi et læremiddel, og hvordan vil fremtiden se ut? Hvilke krav og prinsipper skal ligge til grunn for læremiddelutviklingen? 2.1 Definisjon av læremiddelbegrepet I Forskrift til opplæringsloven 17-1 blir læremiddel definert på følgende måte: [ ] alle trykte, ikkje-trykte og digitale element som er utvikla til bruk i opplæringa. Dei kan vere enkeltståande eller gå inn i ein heilskap, og dekkjer aleine eller til saman kompetansemål i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. IKT-senteret definerer digitale læremidler slik: Med digitale læringsmidler menes et læringsmiddel som inneholder ulike medietyper som tekst, bilder, video, animasjoner og simuleringer. De ulike medietypene er valgt ut og satt sammen på en pedagogisk måte. Begrepet læremidler blir i forskningen primært knyttet til skole og videregående utdanning. Det blir definert ut fra institusjonelle tilknytninger, og ut fra en intensjon om å belære, opplyse og formidle. I en del fagmiljøer blir begrepet læremidler erstattet med pedagogiske tekster. Begrepet åpner for et videre tekstbegrep og et vidt læringsbegrep (Susanne V. Knudsen m.fl 2011). Tekstene må ha felles kjennetegn som kvalifiserer dem for betegnelsen pedagogiske. Det vil si at de må ha et innhold som er rettet mot en målgruppe, og en læringssituasjon som fører til en samhandling. Tekstens design, og konteksten den presenteres i, er viktig for hvilket læringsutbytte mottakeren får (Selander og Skjelbred 2004). Den teknologiske utviklingen går raskt, og i denne langtidsperioden må vi være åpne for de nye mulighetene teknologien gir. Vi må legge til rette for at læremiddelutviklere får muligheten til å være innovative slik at våre målgrupper får læremidler som henger med i den teknologiske utviklingen. Det krever at vi har et bevisst forhold til hvilke krav vi stiller til læremiddelprosjekter. 2.2 Prinsipper for læremiddelutvikling En forutsetning for å realisere de nye læreplanene i Kunnskapsløftet, er evnen til å skape handlinger gjennom lokale prosesser, planer og refleksjon. Skolen skal tilpasse opplæringen slik at hver enkelt elev og lærling stimuleres til høyest mulig måloppnåelse (jf. opplæringsloven 1-2). Tilpasset opplæring omfatter alle sider ved opplæringen, og forutsetter fleksibilitet og mangfold når det gjelder mål, innhold, vurderingsformer, organisering av opplæringen, metode, læremidler og tidsbruk. 10

11 Hvordan kan læremidlene bidra til å realisere Kunnskapsløftet? Kan en ny generasjon læremidler medvirke til endring og utvikling i skole og opplæring? Motiverende, engasjerende og aktiviserende læremidler, som legger til rette for tilpasset opplæring Læremidlene er verktøy for å nå kompetansemålene og oppnå grunnleggende ferdigheter, i tråd med LK06. Læremidler kan medvirke til at elevene utvikler gode arbeidsvaner. De skal være motiverende og aktiviserende og til hjelp i selvstendig arbeid og i samarbeid mellom elever. I flere læreplaner for Kunnskapsløftet legges det opp til at elevene / lærlingene skal utvikle digitale ferdigheter. Mange lærere ønsker å ha tilgang til og bruke en kombinasjon av trykte og digitale læremidler i opplæringen. Det kan være aktuelt å velge læremidler ut fra ett eller flere kompetansemål, noe som åpner for alternative måter å bruke læremidler på, f eks på tvers av fag og trinn. I stedet for heldekkende læremidler kan det utvikles læringsressurser som er differensierte og fleksible. Trykte og digitale komponenter kan utfylle hverandre, og må utformes slik at de imøtekommer behovet for fleksibilitet og variasjon i organiseringen av opplæringen Parallelle utgaver på bokmål og nynorsk Læremidlene skal foreligge i parallelle utgaver på begge målformer til samme tid og samme pris. Dette gjelder både trykte og digitale læremidler. Opplæringsloven 9-4 og forskrift til opplæringsloven kap. 17 beskriver elevenes rettigheter og skoleeiernes plikter med hensyn til dette Universell utforming og tilrettelegginger Læremidlene skal i den grad det er mulig utvikles etter prinsippet om universell utforming. Læremidlene skal så langt det er mulig framstilles på en slik måte at de ikke legger hindringer for spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. For elever som trenger særskilte tilrettelegginger vil det være nyttig om det legges til rette for å bruke ulike komponenter (tekst, lyd, bilde og video) fra trykte og digitale læremidler, ettersom behovet for tilpasning ofte kan være individuelt og ganske omfattende. Dette vil støtte inkluderingstanken om deltakelse i et fellesskap og tilpasset opplæring. NAV senter for tilrettelegging og deltakelse har utviklet retningslinjer for utvikling av digitale læremidler, slik at de blir tilgjengelige for elever som ikke kan bruke vanlig mus eller tastatur Yrkesretting sammenheng mellom teori og praksis Læremidler i yrkesfaglige utdanningsprogrammer må kombinere teori og praksis, og utformes på den mest hensiktsmessige måten for praksisopplæring, enten det er i skole eller bedrift. I bedriftsopplæringen kan et læremiddel være et felles utgangspunkt for alle lærlinger til å videreutvikle de grunnleggende ferdighetene og å nå målene i læreplanen. Læreboka står fortsatt sterkt i flere yrkesfaglige utdanningsprogram. Ny teknologi åpner for nye muligheter for disse elevene. Hvilke muligheter gir den nye teknologien? Hvordan kan for eksempel bok og ny teknologi kombineres? Hensynet til det flerkulturelle samfunnet Læremidler som er produsert for majoritetselevene, brukes også av elever fra språklige minoriteter. Minoritetsspråklige elever har behov for læremidler som ivaretar andrespråksperspektivet ved 11

12 utforming av tekst, lyd og bilde. I tråd med samfunnsutvikling bør læremidler ivareta likestillingsperspektivet med hensyn til majoritet og minoritet slik at begge elevgrupper kan få identitetsbekreftelse og perspektivutvidelse. Dette er i tråd med føringene fra strategiplanen Likeverdig opplæring i praksis! (KD 2007). Nye læremidler for minoritetsspråklige skal inneholde digitale komponenter som er tilrettelagt for kontinuerlig å legge inn nye språk, både fonter og skriftretninger. I tillegg vil bruk av digitale komponenter gi bedre mulighet for fagintegrering og differensiering (etter nivå, alder og ferdigheter), noe som er i samsvar med læreplanene i grunnleggende norsk og morsmål Standarder og infrastruktur IKT- senteret ble opprettet i Senteret skal bidra til å realisere og utvikle politikken på IKT-feltet. De skal samarbeide med relevante offentlige og private virksomheter og delta i internasjonalt samarbeid. En av senterets oppgaver, er å ivareta en helhetlig tilnærming til IKT-arkitektur i sektoren. Det er viktig for å sikre samhandling, åpenhet, gjenbruk, deling og enkel tilgang. Senteret påpeker at standarder er et viktig element i en helhetlig IKT-arkitekturtenkning. Deres arbeid med IKT-arkitektur og standardisering henger tett sammen. IKT-senteret har lansert et sett med kvalitetskriterier for digitale læringsressurser. Kriteriene ble utviklet med tanke på læreres vurdering av digitale ressurser og som støtte for utviklere av digitale læringsressurser. I kunngjøringsteksten for tilskudd til læremidler, er det et krav at digitale komponenter skal følge IKT-senterets kvalitetskriterier. 2.3 Utvikling de siste årene, tendenser Tilgang til ulike medier, verktøy og tjenester er en forutsetning for å kunne følge opp målene i læreplanene til Kunnskapsløftet. Det finnes et rikt omfang digitale ressurser som kan benyttes i læringsarbeidet, men en mer systematisk oversikt over disse mangler. Det er behov for en infrastruktur som ivaretar behovet for å gjøre læremidlene tilgjengelige for skolene. Gjennom tilskuddsordningen har vi stimulert læremiddelutviklere til å lage digitale, innovative læremidler for de målgruppene staten har ansvar for, og i løpet av forrige langtidsperiode skjedde det en positiv utvikling. Det var en økning i søknader på digitale læremidler. Det ble gjennomført flere vellykkede læremiddelprosjekter. To prosjekter vant læremiddelpriser på bokmessen i Frankfurt. Salaby fra Gyldendal ble kåret som vinner av Best European Schoolbook Awards i klassen Digitale læremidler i I 2012 fikk Aschehoug samme prisen i bronse for Lingua Planet English. Disse prosjektene fikk støtte fra direktoratet gjennom tilskuddsordningen for særskilt tilrettelagte læremidler og for læremidler for minoritetsspråklige. Vi ser at interessen for utvikling og nytenkning øker. Flere forlag ønsker å heve sin kompetanse i utvikling av digitale læremidler. Tilbakemeldinger fra forlagene tyder på at tilskuddsordningen og de kravene staten har stilt til læremiddelprosjekter har medvirket til kompetanseheving hos læremiddelutviklere. Særlig kravene til digitale komponenter har bidratt til produksjon av kvalitetssikrede digitale læremidler som gjennom differensiering, interaktivitet og multimedialitet medvirker til tilpasset opplæring. 12

13 Med web 2.0 og den nye generasjonen sosiale medier, har det åpnet seg nye muligheter for læring. Det er viktig at vi følger med i den teknologiske utviklingen for at vi i våre kunngjøringer kan stille pedagogiske krav og krav til teknologiske løsninger som er i tråd med dagens situasjon. Vi må også heve vår kompetanse med tanke på å forstå språkbruk i beskrivelser av teknologiske løsninger i læremiddelprosjekter. 2.4 Satsingsområder Mål og delmål for perioden Elever og lærlinger i grunnopplæringen og barn i barnehage skal ha tilgang til varierte læremidler etter prinsippet om tilpasset opplæring, på områder som ikke er ivaretatt av det kommersielle markedet Gjennomføre forvaltningen av tilskuddsordningen for utvikling og produksjon av læremidler på en måte som sikrer kvalitet, kontinuitet og måloppnåelse Bidra til kunnskapsspredning og kompetanseheving mellom aktørene på læremiddelfeltet, og opprette/opprettholde møteplasser for samarbeid Igangsette forskning og evaluering Informere målgruppene Læremiddeltilskudd Utdanningsdirektoratet forvalter læremiddeltilskudd på Statsbudsjettets kap Målet for tilskuddsordningen er å bidra til at det blir utviklet og produsert læremidler i smale fagområder / for små elevgrupper, særskilt tilrettelagte læremidler og læremidler for språklige minoriteter der det ikke er markedsgrunnlag for dette. Tilskuddsmottakere er forlag og andre læremiddelutviklere. Tilskudd kan gis til utvikling og produksjon av læremidler for barnehage, grunnskole, videregående opplæring, fagskole, voksenopplæring på grunnskolens område og på videregående nivå og for lærerutdanning. Tilskuddsmidlene forvaltes på basis av Kunnskapsdepartementets retningslinjer fra 2004 og Utdanningsdirektoratets interne instruks. Retningslinjene regulerer hovedelementene i tilskuddsordningen, bl.a. mål for ordningen, kunngjøringens form og innhold, tildelingskriterier, saksbehandling, utbetaling, resultatinformasjon, krav til regnskapsrapport, kontroll og evaluering. 13

14 Departementet har bestemt hvilke elevtall som utløser behov for tilskudd. Det vil være behov for en revidering av disse retningslinjene. Nytt beregningsgrunnlag for læremiddeltilskudd ble fastsatt gjennom drøftinger mellom Utdanningsdirektoratet, Forleggerforeningen og de uavhengige forlagene i Vi har to sett beregningsgrunnlag for trykte læremidler (avhengig av illustrasjonsgrad), og ett for digitale læremidler. Satsene skal indeksreguleres årlig Kunnskapsspredning og nettverksbygging Etter at godkjenningsordningen for lærebøker ble opphevet i 2000, gir staten ikke lenger føringer for utvikling og produksjon av læremidler, bortsett fra når det gis statlige tilskudd. Vi har erfart at kravene staten har stilt til læremiddelprosjekter har bidratt til kompetanseheving hos læremiddelutviklere. Satsing på multifunksjonelle læremidler og på læremidler tilrettelagt for minoritetsspråklige elever har ført til at læremiddelutviklere er blitt mer bevisste på tilrettelegging av læremidler slik at læremidlene er tilgjengelige for flere. I tillegg har kravene til digitale komponenter bidratt til produksjon av kvalitetssikrede digitale læremidler som gjennom differensiering, interaktivitet og multimedialitet bidrar til tilpasset opplæring. Det er derfor viktig å sørge for et konstruktivt samarbeid med læremiddelutviklere for å bidra til kompetanseheving og bevissthet rundt tilrettelegginger for tilskuddsordningens målgrupper. Vi vil gjennom våre nettverk fortsatt bidra til kunnskapsspredning og kompetanseheving mellom aktørene på læremiddelsiden, gjennom seminarer og andre møteplasser. Faggrupper, Statped, IKT-senteret, nasjonale sentre, faglige råd for yrkesfag og ulike brukergrupper vil være viktige samarbeidsparter for direktoratet. Vi ønsker å ha kontakt med de andre nordiske landene for å utveksle erfaringer når det gjelder digitale læremidler for minoritetsspråklige. Det finnes et etablert nordisk samarbeid i forbindelse med LEXIN-prosjektet. Det er viktig å ha en god dialog med forlag og læremiddelutviklere. Vi har jevnlige møter med Den norske forleggerforeningen og representanten for de uavhengige forlagene. I møtene diskuterer vi blant annet satser i beregningsgrunnlaget og deres erfaringer knyttet til søknadsbehandlingen og tildeling av tilskudd. IKT-senteret er en viktig samarbeidspartner for oss. Vi vil involvere dem i problemstillinger knyttet til digitale læremidler og invitere dem til å delta i søknadsbehandlingen Forskning og evaluering Det er også av betydning å holde dialog med fagmiljøer og brukere med tanke på kunnskapsbasert innsats på læremiddelfeltet. Utdanningsdirektoratet har igangsatt et forskningsprosjekt om læremidler i grunnopplæringen. Formålet med forskningsprosjektet er å få økt kunnskap om læremidlenes betydning for undervisning og læring, relatert til læreplanene for fag i Kunnskapsløftet (LK06). Dette omfatter også grunnleggende ferdigheter i å kunne lese, skrive, regne, samt digitale og muntlige ferdigheter. Forskningsprosjektet skal omhandle valg og bruk av trykte og digitale læremidler, samt hvordan disse brukes i undervisningen og sammen med andre typer av kilder og læringsressurser. Erfaringene fra denne forskningen bør komme til nytte for nasjonale utdanningsmyndigheter, lærerutdanningen, lærere, skoleledere og læremiddelutviklere i deres arbeide med kvalitetsutvikling. 14

15 InterMedia ved Universitetet i Oslo gjennomfører forskningsoppdraget, som har en tidsramme fra 2012 til I denne perioden vil Intermedia publisere en rekke delrapporter. Det vil i tillegg være nødvendig å igangsette evalueringer av ulike læremiddelkonsepter vi har gitt støtte til gjennom tilskuddsordningen, og om det er behov for justering av kriteriene. Vi har fått tilbakemelding om at noen særskilt tilrettelagte læremidler ikke fungerer godt nok for enkelte brukergrupper. Det kan også være av interesse å se i hvilken grad læremidler laget med støtte fra direktoratet blir brukt. Vi har fått signaler om at læremidler for minoritetsspråklige elever ikke blir brukt fordi skoleeiere ikke prioriterer innkjøp av dette Informasjon og veiledning Utdanningsdirektoratet vil samarbeide med andre aktører på feltet for å gi informasjon om tilskuddsordningen og tilgjengelige læremidler. Vi har en informasjonsside på Utdanningsdirektoratets nettsider, som skal videreutvikles. Der vil vi blant annet informere om hvilke læremidler som har fått støtte fra tilskuddsordningen. I tillegg har vi en database for læremidler til minoritetsspråklige elever på Prioriteringer Den økonomiske rammen bestemmer hvor mye det kan tildeles støtte til innen de tre målgruppene. Faggruppene som er opprettet for kartleggingsarbeidet gir innspill til prioriteringer innen sine fagfelt. Gjennom samordning av faggruppene kan Utdanningsdirektoratet få veiledning for prioriteringer på tvers. Oppsummering Vi får fortsatt en del søknader om tilskudd til trykte læremidler. Det gjelder spesielt i smale fag/ små elevgrupper. Hovedtyngden av søknadene er imidlertid til ulike former for digitale læremidler. Resultantene fra Monitor 2011 og 2012 viser at det fortsatt er et stort behov for digitale læremidler. Det er derfor viktig at vi er åpne for innovasjon og nytenkning. Det er vanskelig å spå den teknologiske utviklingen. Flere skoler tar i bruk nettbrett i undervisningen og det vil åpne for nye typer digitale læremidler. I den kommende perioden må vi fortsette arbeidet med å sikre at kvaliteten på læremidlene er høy, og legge til rette for utvikling av digitale læremidler/ komponenter. Vi må sørge for at det er samsvar mellom behov og utlysning av nye prosjekter, og bidra til kompetanseheving og kunnskapsspredning mellom aktørene på læremiddelfeltet. I tillegg må vi vurdere behovet for forskning og evaluering av læremiddelprosjekter som har fått støtte fra tilskuddsordningen. 15

Læremidler for minoritetsspråklige elever i voksenopplæringen

Læremidler for minoritetsspråklige elever i voksenopplæringen Læremidler for minoritetsspråklige elever i voksenopplæringen Direktoratets ansvar Direktoratet har nasjonalt ansvar for statlig innsats på læremiddelområdet gjennom å medvirke til at det blir utviklet

Detaljer

KUNNGJØRING OM TILSKUDD TIL UTVIKLING OG PRODUKSJON AV LÆREMIDLER FOR KUNNSKAPSLØFTET LÆREMIDLER FOR MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER

KUNNGJØRING OM TILSKUDD TIL UTVIKLING OG PRODUKSJON AV LÆREMIDLER FOR KUNNSKAPSLØFTET LÆREMIDLER FOR MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER Vår saksbehandler: Danuta Ciemska Vår dato: 20.05.2011 Deres dato: Vår referanse: 2011/1416 Deres referanse: KUNNGJØRING OM TILSKUDD TIL UTVIKLING OG PRODUKSJON AV LÆREMIDLER FOR KUNNSKAPSLØFTET LÆREMIDLER

Detaljer

EVALUERING AV TILSKUDD TIL LÆREMIDLER

EVALUERING AV TILSKUDD TIL LÆREMIDLER Utdanningsdirektoratet Rapport Desember 2009 EVALUERING AV TILSKUDD TIL LÆREMIDLER EVALUERING AV TILSKUDD TIL LÆREMIDLER Rambøll Besøksadresse: Hoffsveien 21-23, Postboks 427 Skøyen 0213 Oslo T +47 2252

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

KUNNGJØRING OM TILSKUDD TIL UTVIKLING OG PRODUKSJON AV LÆREMIDLER FOR KUNNSKAPSLØFTET

KUNNGJØRING OM TILSKUDD TIL UTVIKLING OG PRODUKSJON AV LÆREMIDLER FOR KUNNSKAPSLØFTET KUNNGJØRING OM TILSKUDD TIL UTVIKLING OG PRODUKSJON AV LÆREMIDLER FOR KUNNSKAPSLØFTET LÆREMIDLER FOR SMALE FAG/ SMÅ ELEVGRUPPER Dato: 26.05.11 1 Mål for ordningen 1.1. Målformulering Tilskuddsordningen

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Innledning I læreplanverket for Kunnskapsløftet er digitale ferdigheter definert som en grunnleggende ferdighet, på lik linje med

Detaljer

Støtteskjema for vurdering av pedagogisk egnethet og tekniske og formelle krav ved digitale læringsressurser

Støtteskjema for vurdering av pedagogisk egnethet og tekniske og formelle krav ved digitale læringsressurser Støtteskjema for vurdering av pedagogisk egnethet og tekniske og formelle krav ved digitale læringsressurser Dette skjemaet er utviklet med tanke på å være en støtte i arbeidet med å vurdere pedagogisk

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge

Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge Oslo, 3. mai. 2013 Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge 1. Er kreativitet og innovasjon ivaretatt i læreplanene/opplæringen, og i tilfelle

Detaljer

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD 13. NOVEMBER 2015 MARIANNE HOLMESLAND, SENIORKONSULENT RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING FORMÅLET MED EVALUERINGEN Evalueringen

Detaljer

DIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009

DIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 24.03.2009 2008/2332-5900/2009 / B13 Saksframlegg Saksbehandler: Stein Kristiansen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Hovedsamarbeidsutvalget DIGITALE LÆREMIDLER

Detaljer

Kvalitetskriterier for digitale læringsressurser

Kvalitetskriterier for digitale læringsressurser Kvalitetskriterier for digitale læringsressurser Ola Berge og Vibeke Kløvstad, ITU www.slideshare.net/olaberge/ Dagsorden Målsetningen med kvalitetskriteriene Bakgrunn for arbeidet Hva mener vi med «kvalitet»?

Detaljer

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Entreprenørskap i norsk skole Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Trond Storaker 24. mai 2013 03.06.2013 1 Hva er entreprenørskap Entreprenørskap

Detaljer

Oppdragsbrev for 2006. til. Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa v/høgskolen i Volda. Statsbudsjettet 2006, kapittel 0226

Oppdragsbrev for 2006. til. Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa v/høgskolen i Volda. Statsbudsjettet 2006, kapittel 0226 Oppdragsbrev for 2006 til Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa v/høgskolen i Volda Statsbudsjettet 2006, kapittel 0226 Januar 2006 INNHOLD... 1 1. INNLEDNING... 3 2. STYRING AV SENTRENE... 3 3. OPPDRAG

Detaljer

Årsplan for Lesesenteret, 2014

Årsplan for Lesesenteret, 2014 Årsplan for Lesesenteret, 2014 Felles oppgaver 1. Rammeplan- og læreplanrelatert virksomhet Oppgave Barnehage Gi innspill i prosessen med revidering av rammeplanen. Bistå direktoratet i å forberede implementering

Detaljer

Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk. Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen

Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk. Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen Minoritetsspråklig barn hvem er det? Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen

Detaljer

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014 Strategiplan for skolebibliotekutvikling Tromsø kommune 2011-2014 INNLEDNING Målet med Strategiplan for skolebibliotek i Tromsø kommune 2011 2014 er å utvikle skolebiblioteket til en god læringsarena for

Detaljer

Tilskudd til karriereveiledning, kap. 258 post 60

Tilskudd til karriereveiledning, kap. 258 post 60 Tilskudd til karriereveiledning, kap. 258 post 60 Retningslinjer for tilskudd til fylkesvise partnerskap for karriereveiledning, kap. 258 post 60, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 5. mars 2014 i henhold

Detaljer

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse?

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? 13. November 2009 Astrid Søgnen Direktør 171 undervisningssteder 138 grunnskoler 25 1 videregående

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet)

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Senter for IKT i utdanningen har et ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring KUNNSKAPSLØFTET reformen i grunnskole og videregående opplæring Hva er Kunnskapsløftet? Kunnskapsløftet er den nye reformen i grunnskole og videregående opplæring. Stortinget ga i juni 2004 sin tilslutning

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Til skoleledere og lærere i grunnskolen og Vg1 Dato: Oslo 31.09.09 Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Grunnskoler og videregående skoler, Vg1 kan søke om inntil kr 50 000,- for å gjennomføre

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger

Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger Språkets har stor betydning for likeverdig deltakelse i samfunnet: -for å bli gode samfunnsborgere som kan bidra til fellesskapets

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE

HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE FOR SKOLENE I RØYKEN KOMMUNE 2006-2008 1 HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE 2006-2008 FOR SKOLENE I RØYKEN KOMMUNE Innledning De nye læreplanene, som trer i kraft

Detaljer

orientert. Det bør derfor satses tungt på lærerens pedagogiske IKT-bruk og elevens faglige IKT-bruk i tiden fremover.

orientert. Det bør derfor satses tungt på lærerens pedagogiske IKT-bruk og elevens faglige IKT-bruk i tiden fremover. Sammendrag SMIL-studien presenterer resultatene fra en av de største IKT-studiene gjennomført i videregående skole i Norge blant 17 529 elever og 2 524 lærere. I tillegg inngår også skoleeiersiden, skoleledersiden,

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN

SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 01.12.2014, saksnr. 46/14 Behandling: Ekornsæter (H) fremmet, på vegne av H, FrP og KrF, følgende fellesforslag:

Detaljer

Kap. 226 post 70 Tilskudd til NAROM AS Nasjonalt senter for romrelatert opplæring AS

Kap. 226 post 70 Tilskudd til NAROM AS Nasjonalt senter for romrelatert opplæring AS Kap. 226 post 70 Tilskudd til NAROM AS Nasjonalt senter for romrelatert opplæring AS Retningslinjer for forvaltning av tilskudd til NAROM er fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. februar 2014 i henhold

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011

Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011 Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011 med utgangspunkt i Strategiplanen for Lillehammerskolen 2008 2012 1 INNLEDNING BAKGRUNN Kompetanseplan for Lillehammerskolen 2009 2012 er en revidert

Detaljer

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Program 14.00 15.45 Kort introduksjon til tema «Fagene i ny lærerutdanning skolefagbaserte eller forskningsbaserte» ved professor Hans-Kristian Hernes,

Detaljer

Sametingets strategiske plan for læremiddelutvikling 2009-2012

Sametingets strategiske plan for læremiddelutvikling 2009-2012 Sametingets strategiske plan for læremiddelutvikling 2009-2012 Vedtatt den 29. mai 2008 Sak 21/08 Ávjovárgeaidnu 50 N-9730 Karasjok/Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 Telefaks +47 78 47 40 90 samediggi@samediggi.no

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge Høring om endringer i læreplaner for gjennomgående fag Engelsk Engelsk for døve og sterkt tunghørte Matematikk Naturfag Naturfag samisk Norsk Norsk for elever med samisk som førstespråk Norsk for døve

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONS- TEKNOLOGI I GRUNNSKOLEN GRAN KOMMUNE FASE 2 2003-2005

PLAN FOR BRUK AV INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONS- TEKNOLOGI I GRUNNSKOLEN GRAN KOMMUNE FASE 2 2003-2005 PLAN FOR BRUK AV INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONS- TEKNOLOGI I GRUNNSKOLEN GRAN KOMMUNE FASE 2 2003-2005 DEL 1: PEDAGOGISK DEL INNLEDNING Bakgrunn Skolesjefen oppnevnte i november 1996 et utvalg som skulle

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Utdanningsdirektoratet viser til oppdragsbrev 4-08 læremidler, deloppdrag Rapportering fra

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET Verdal og Levanger kommuner 1. reviderte plan 2005-2008 KUNNSKAPSLØFTET: REVIDERT PLAN 2006 FOR

KUNNSKAPSLØFTET Verdal og Levanger kommuner 1. reviderte plan 2005-2008 KUNNSKAPSLØFTET: REVIDERT PLAN 2006 FOR KUNNSKAPSLØFTET: REVIDERT PLAN 2006 FOR GRUNNSKOLENE I LEVANGER OG VERDAL KOMMUNER HØRINGSUTKAST MARS 2006 1. Innledning KUNNSKAPSLØFTET Verdal og Levanger kommuner Kunnskapsløftet er en ny og omfattende

Detaljer

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no NAFO og Telemark Kontaktmøte 20.11.14 gro.svolsbru@hioa.no NAFOs kontakt i Telemark: Vigdis Glømmen: Vigdis.Glommen@hioa.no Hva er NAFO? Et nasjonalt ressurssenter for opplæringen av språklige minoriteter

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0 Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011 Synovate 2011 0 Metode/ gjennomføring: Undersøkelsen er gjennomført som en webundersøkelse i uke 3-5 i 2011

Detaljer

Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD. Etablert 1.jan. Tromsø VIRKEOMRÅDE. Oslo. Sammenslåing av kompetansemiljø. Barnehagelærerutdanning

Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD. Etablert 1.jan. Tromsø VIRKEOMRÅDE. Oslo. Sammenslåing av kompetansemiljø. Barnehagelærerutdanning Etablert 1.jan 2010 Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD Sammenslåing av kompetansemiljø Tromsø VIRKEOMRÅDE Barnehage Grunnskole VGS Lærerutdanning Barnehagelærerutdanning Oslo Etablert 1.jan

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG Basert på St.meld. nr. 30 (2003-2004) - Kultur for læring, Inst. S. Nr. 268 (2003-2004): Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Kultur

Detaljer

Kap 225 post 70 Tilskudd til opplæring av lærlinger og lærekandidater med særskilte behov

Kap 225 post 70 Tilskudd til opplæring av lærlinger og lærekandidater med særskilte behov Kap 225 post 70 Tilskudd til opplæring av lærlinger og lærekandidater med særskilte behov Retningslinjer for forvaltning av tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger og lærekandidater med særskilte

Detaljer

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon)

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Disposisjon Presentasjon av prosjektet Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene Kjennetegn

Detaljer

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Innhold: Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7. trinn s.1 Læringsutbyttebeskrivelse 5.-10. trinn s.5 Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7.

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emne GLU2100_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:17:09 PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emnekode: GLU2100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys

Detaljer

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

DEL I TILSKUDDSORDNINGENS INNRETNING

DEL I TILSKUDDSORDNINGENS INNRETNING Tilskudd for økt lærertetthet, kap. 226 post 62 Retningslinjer for forvaltning av tilskudd for økt lærertetthet under statsbudsjettets kap. 226 post 62. Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. januar 2013

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Den naturlige skolesekken Status og veien videre. www.natursekken.no. Anders Isnes

Den naturlige skolesekken Status og veien videre. www.natursekken.no. Anders Isnes Den naturlige skolesekken Status og veien videre. www.natursekken.no Anders Isnes 1 Den naturlige skolesekken skal bidra til å utvikle nysgjerrighet og kunnskap om naturen, og medvirke til økt bevissthet

Detaljer

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepets relevans for realkompetansevurdering Realkompetansevurdering skal ta utgangspunkt i kompetansemålene Læreplanene for fag angir læringsutbyttet (kompetanser),

Detaljer

Lesing i Yrkesfag. Kompetansemål, planlegging og overgangen til arbeidsplan. UIA Hilde og Hanne 2012 1

Lesing i Yrkesfag. Kompetansemål, planlegging og overgangen til arbeidsplan. UIA Hilde og Hanne 2012 1 Lesing i Yrkesfag Kompetansemål, planlegging og overgangen til arbeidsplan UIA Hilde og Hanne 2012 1 http:// www.youtube.com/ watch? v=1twiugd7eb0 UIA Hilde og Hanne 2012 2 Lov og forskrift http:// www.lovdata.no/for/sf/

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

I denne retningslinjen benevnes opplæringskontor og bedrifter med samlebegrepet lærebedrift.

I denne retningslinjen benevnes opplæringskontor og bedrifter med samlebegrepet lærebedrift. Kap 225 post 70 Tilskudd til opplæring av lærlinger og lærekandidater med særskilte behov Retningslinjer for forvaltning av tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger og lærekandidater med særskilte

Detaljer

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Nordområdene Strategiplan 2011-2015 1 Visjon: SAMMEN BERIKER VI NORDOMRÅDENE - Gjennom grenseoverskridende samarbeid innen barnehage og grunnopplæringen vil vi i nordområdene få til mer samhandling tilpasset

Detaljer

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn I kommune delplan for undervisning har NLK følgende målsettinger : Øke læringsutbytte hos elevene med fokus på de 5 grunnleggende ferdigheter.

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring

Satsingen Vurdering for læring Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere Utdanningsdirektoratet 11.6.2010 Siv Hilde Lindstrøm, Hedda Birgitte Huse, Ida Large Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning/trender

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

Likeverdig opplæring. - et bidrag til å forstå sentrale begreper. Likeverdig opplæring Inkludering Tilpasset opplæring Spesialundervisning

Likeverdig opplæring. - et bidrag til å forstå sentrale begreper. Likeverdig opplæring Inkludering Tilpasset opplæring Spesialundervisning Likeverdig opplæring - et bidrag til å forstå sentrale begreper Likeverdig opplæring Inkludering Tilpasset opplæring Spesialundervisning Utdanningsdirektoratet Utdanningsdirektoratet har ansvaret for utviklingen

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Sammen for. kvalitet. Plan for kvalitetsutvikling for bergensskolen skoleårene 2012/2013 2015/2016

Sammen for. kvalitet. Plan for kvalitetsutvikling for bergensskolen skoleårene 2012/2013 2015/2016 Sammen for kvalitet Plan for kvalitetsutvikling for bergensskolen skoleårene 2012/2013 2015/2016 «Alle barn har en gnist i seg, det gjelder bare å tenne den». Forfatter Roald Dahls ord viser vår tilnærming

Detaljer

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/ Hvilke læreplaner er revidert? Engelsk Matematikk

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN Lesing i videregående skole Leseveiledning i fagundervisningen Vår 2013 Samlingsbasert kurs 1 Lesing i videregående skole leseveiledning i fagundervisningen 1.1 Bakgrunn Lesing

Detaljer

Nettverk for tilskudd

Nettverk for tilskudd Nettverk for tilskudd Økonomiregelverkets krav om fastsetting av regelverk 27.03.2012 Direktoratet for økonomistyring Side 1 Dagens program 09.00 09.40 Hvorfor skal vi ha et regelverk? Økonomiregelverkets

Detaljer

Språkbroen - en ressurs for inkluderende opplæring

Språkbroen - en ressurs for inkluderende opplæring Avdeling for pedagogisk utvikling og kvalitet Språkbroen - en ressurs for inkluderende opplæring NAFOs skoleeiernettverk Larvik 13. mai 2014 Marianne Grødum og Trine Hauger i Oslo Språkbroen - en ressurs

Detaljer

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen 12. Desember 2005 Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen Prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fysisk aktivitet i Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015 Opplæring av ungdom med kort botid Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud - Et samarbeidsprosjekt mellom fylkesmannen i Buskerud, Buskerud fylkeskommune,

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref 201005356

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref 201005356 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Deres ref Vår ref 201005356 Dato 06.12.10 Oppdragsbrev nr: Oppdrag: Frist for tilbakemelding: 42-10 Tillegg nr.

Detaljer

KOMPETANSEPLAN FOR BARNEHAGENE I LINDESNESREGIONEN

KOMPETANSEPLAN FOR BARNEHAGENE I LINDESNESREGIONEN KOMPETANSEPLAN FOR BARNEHAGENE I LINDESNESREGIONEN Den enkeltes muligheter skal utvikles, ikke begrenses. St.meld. nr.16 og ingen sto igjen. 2008-2010 KOMPETANSEPLAN FOR BARNEHAGENE I LINDESNESREGIONEN

Detaljer

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. Prinsipper og strategier ved Olsvik skole. FORORD Olsvik skole har utarbeidet en helhetlig plan i regning som viser hvilke mål og arbeidsmåter som er forventet

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Samarbeid skole - arbeidsliv Bergen, 27.03.08 Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Sentrale styringsdokumenter Kunnskapsløftet St.meld 16 (2006-2007) og ingen sto igjen St.prop nr 1 (2007-2008) Entreprenørskapsplanen

Detaljer