Rapport fra fagtur til Wien. Inn på tunet i Østerrike.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport fra fagtur til Wien. Inn på tunet i Østerrike."

Transkript

1 2012 Rapport fra fagtur til Wien. Inn på tunet i Østerrike. Lithun, Gerd Bergen kommune

2 Innhold Innledning... 2 Green Care i Østerrike... 2 Green Care i Wien... 3 Dyreassistert terapi, pedagogikk og sosialt arbeid på østerrikske gårder «Guat leb`n» - dyreassistert pedagogikk og terapi på en terapibondegård... 8 Besøk på Hochschule für Agrar- und Umweltpädagogik i Wien Hageterapiverksted og omvisning Green care sett fra vitenskapen Green care i geriatrien pleie av eldre og befaring av geriatrisenteret «Am Wienerwald»

3 Innledning Fylkesmannen i Oslo og Akershus arrangerte tur til Wien for å studere utdanning, organisering og praksis innen grønn omsorg, dyreassistert terapi og hageterapi. Programmet gikk over tre dager med grytidlig start 23. mai og retur sent fredag 25. mai De fleste fylkene var representerte med en IPT-ansvarlig, i tillegg til to fra Landbruks- og matdepartementet. Rapporten er en oppsummering av det faglige programmet. En stor takk til Theo Bader hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus som hadde organisert turen! Green Care i Østerrike Dr. Georg Wiesener ved Bundesanstalt für Bergbauernfragen Den økonomisk utviklingen og industrialiseringen i Østerrike som i resten av verden fører til færre gårdsbruk i drift. Mindre gårder har tradisjonelt spedd på inntekten ved å la mennesker med fysiske eller psykiske begrensninger ta del i gårdsarbeidet. En del institusjoner har også nyttet gårdsarbeid som terapi for pasienter. Flere skoler bruker gårdsbruk som undervisningsarena. Grønn omsorg ( Green Care) defineres generelt som ulike tiltak som bruker naturen eller naturmiljøer som basis for å gi velferd, velvære og øke menneskers mulighet for utvikling. Social farming (Care Farming) brukes der kommersielle gårder og i jordbrukslandskap er basis for tilrettelegging av mental og fysisk helse gjennom vanlig gårdsarbeid. Siden 2005 har det vært mer fokus på Green Care, blant annet gjennom prosjektet «Cost Action 866 Green Care in Agriculture», og konferansen i Wien i Utdanningstilbud i hageterapi og agrarpedagogikk tilbys nå ved universitet og høyskole. Et eget Green Care-prosjekt i Wien i 2011 (ved prosjektleder Nicole Prop, Landwirtschaffer Wien). Social Farming Foregår på vanlige gårder i drift, gjerne familiedrevne eller kooperativer. Systematisk bruk av hagebruk og dyrestell til opplæring eller som terapi for ulike grupper med forskjellige behov. Dette kan være innen geriatrien eller i forhold til behandling av barn med traumer, unge med atferdsforstyrrelser, rusmisbrukere med mer. I alt 619 gårder har i alt 639 tilbud innen social farming. Det gis tilbud innen integrasjon, pedagogikk og omsorg. Økende behov og etterspørsel. Utfordringer Landbruksforvaltningen i Østerrike jobber videre med å utvikle tilbud og styrke gårder som ønsker å satse på grønn omsorg. Samarbeid mellom landbruksmyndigheter og pedagogiske høyskoler om innovasjon og kurs. Nettverksbygging mellom gårder. Oppbygging av utdanning, både korte kurs og høyere utdanning. 2

4 Offentlig administrasjon og finansiering kan være en flaskehals, men økende forståelse hos myndighetene for verdien av tilbudene. Sykeforsikring dekker en del av kostnadene for brukerne. En del private stiftelser gir støtte etter søknad fra grupper som ikke har økonomi til å betale selv. Green Care i Wien Ved Nicole Prop, Landwirtschaftkammer Wien (Se Prosjekteder for et EU-finansiert prosjekt i Wien og deler av lavtliggende deler av Østerrike. Bakgrunnen for prosjektet er utviklingen i landbruket i regionen, med nedlegging av bruk, vanskelig rekruttering, minkende marginer økonomisk og utfordringer med å håndtere en variert bruksstruktur i landbruket. Østerrike må takle en rekke økologiske, sosiodemografiske og medisinske utfordringer i årene framover. 1 av 3 elleve år gamle barn i Wien er overvektig. Hver fjerde østerriker føler seg utbrent. 20,5 % av østerrikerne har en permanent svekkelse og i 2020 vil hver fjerde østerriker være over 60 år. Er green care løsningen? Gårdbrukerne kan ha løsningen på flere av utfordringene. Ved å kombinere gårdsdriften med terapeutisk virksomhet eller sosialt arbeid i natur og med dyr, kan man bedre og støtte menneskers velvære og velferd. Flere produkter i den landbruksfaglige «portfolio»-mappen, vil også styrke gårdens muligheter til å skaffe inntekter. Mange gårder har tilbud innen turisme, direktesalg/gårdsmarked og kan nå finne et bein å stå på innen sosialsektoren. I Europa er green care et voksende marked. Nederland har 1000 gårder og mer en klienter i Storbritannia har mer enn 55 cityfarms med 3 millioner brukere, hageterapi og hagemosjon. Tyskland har 720 green care gårder. I Finland brukes hest i terapi. Målgrupper Store utfordringer og et voksende marked. I Wien er det barn og unge, eldre, personer med funksjonshemninger og personer med utbrenthet-syndrom. Det er altså mer enn 1 million mennesker i Wien som kan ha nytte av green care. «Den korteste veien til sunnhet, går gjennom hagen», heter et ordtak. Rammene for pilotprosjektet i Wien er å gi næring til kropp, ånd og sjel ved å bruke gården som arena og ved hjelp av bonden. Prosjektmål 2013 Utvikle, implementere og integrere pedagogisk, terapeutisk, pleiende og sosialt arbeid som tilbud på gårder i aktiv drift. 3

5 Analysere bruksstruktur i Wien Øke bevisstheten om green care blant tilbydere og kjøpere, samarbeidspartnere og institusjoner, brukere, vanlig befolkning og pressen Utvikle utdanningstilbud, treningsaktiviteter og service Tilby profesjonell rådgiving til gårdbrukere, vinbønder og gartnere Skape og implementere markedsføring av tilbud Skape et profesjonelt green care-sertifiseringskonsept Opprette et green care-kompetansesenter for alle de ulike målgrupper Fordeler med green care Green care skaper nye inntektsmuligheter for bønder, vindyrkere og gartnere. Dyrkerne tilbyr enten sin infrastruktur for terapitilbud, pedagogiske tilbud, pleie- og omsorgstilbud eller sosialt arbeid. Avhengig av egen utdanning, kan gårdbrukerne også bruke sin egen kompetanse til servicetilbud. Green Care tilbyr profilerte og besparende muligheter for interessenter og samarbeidspartnere, ved å bruke bevist positiv influens av naturlige prosesser i sammenheng med aktive jordbruksstrukturer. Green Care kan gi et betydelig bidrag til helse og utdanning for barn, eldre, mennesker med psykosomatiske sykdommer og mennesker med funksjonshemminger, ved å bruke harmoniserende effekter av planter, dyr og natur for å øke menneskenes velvære. Nøkkelproduktområder Eksisterende og nye produkter på gårder i drift kan være: Barnegrupper, barnehager Utdanning på gården ( «Schule am Bauernhof») Hageterapi Sosialt arbeid Alternative botilbud, for eksempel assistert bomiljø, delte leiligheter, generasjonsprosjekter, eldreboliger eller boliger tilpasset funksjonshemmete Dagsenter for eldre eller mennesker med funksjonshemninger Forebyggende helsearbeid Et eksempel på botilbud er en gård som har bygget eldresenter på gården med 12 beboere og 14 ansatte. ( Her tilbys avlastning, demensomsorg, aromaterapi og hospice for døende. 4

6 En annen gård tilbyr fire verksteder, blant annet keramikkverkssted. Barnehage på gård er å finne på Franzihof ( Utdanning og forskning Masterstudier, bacherlorprogrammer og kurs ved blant annet FH Campus i Wien, Hochschule für Agrar und Umweltpädagogikk og Universität für Bodenkultur. Österr.Kuratorium für Landtechnik und Landentwicklung. Dyreassistert terapi, pedagogikk og sosialt arbeid på østerrikske gårder. Ved Silke Scholl, Österreichisches Kuratorium für Landtechnik und Landentwicklung Prosjekt startet med EU-støtte i Bruker dresserte sauer, esler, minigriser eller hester. Scholl er prosjektleder. Det er kjent at mennesker med ulike problemer kan påvirkes positivt ved hjelp av kontakt med dyr. Ved dyreassistert terapi/pedagogikk brukes utvalgte dyr som er trent og sosialisert, til å hjelpe ulike brukergrupper til bedre kommunikasjon, motorikk, konsentrasjon og mestringsfølelse. Helhetlig tenkning er basis for aktiviteter, og øvelsene med dyrene foregår på en vanlig gård i drift. Tilbudene skreddersys klientene, og dyr trenes med formål å kunne gi den enkelte assistanse i øvelser som må til for å nå mål i individuell plan. Det er viktig at dyrene er trent i aktiviteter som er naturlig atferd for dem. Trening av dyr kan gå over timer. Profesjonell tilnærming med undersøking av case/historie til pasienten for å forstå, diagnostisere og kunne gi rette typen dyreassistert terapi. Bønder med spesiell interesse for dyreassistert terapi, gjerne med bakgrunn fra helsevesen eller pedagogikk har slike tilbud, eller tar utdanning innen emnet. Kan gi ekstra inntekt på gården. Kravet er at tilbudet skal gis på gårder som er i vanlig landbruksdrift. På programmet kan stå øvelser i kroppskontakt, fôring, pleie, lek, samarbeid, turer og andre aktiviteter med gårdens dyr. 5

7 Definisjoner terapi/pedagogikk/sosialt brukt for å 1. Endre atferd, for eksempel ved grensesetting, minske aggresjon, utvikle sosial kompetanse bedre funksjonsevnen. 2. Bedre forholdet til omgivelser, for eksempel følelsesmessig sikkerhet, konsentrasjon og relasjoner. 3. Bygge system/nettverk, som arbeid med foreldre, søsken, lærere, skole og venner. Målgrupper Mennesker med spesielle behov Barn med atferdsmessige, emosjonelle eller sosiale problemer Barn med lærevansker Mennesker med mentale eller psykosomatiske sykdommer Eldre og demente Langtidsledige Utbrente og deprimerte Rusmisbrukere Hvorfor dyreassistert pedagogikk? Skaffe seg nytt erfaringsrom Bygge opp mestringsfølelse Utvikle ansvarsfølelse Gjennom den autentiske naturen til dyrene: bygge tillit, motivere og gi velvære Hjelpe mennesker med utfordrende karakter å komme ut av isolasjon Historie fra praksis Martin, 11 år gammel, diagnose: traumatisert etter separasjon fra foreldre og brødre som liten. Viser selvskadetendenser, forstyrrelser, redd for å mislykkes, følelsesmessige problemer og redd for kroppskontakt, samt mangel på empati. Terapi (både psykotraumatologi, traumepedagogikk og antroposofisk pedagogikk) for å bygge tillit og samhandling med dyr og pedagoger, stabilisere følelser og mental helse. Bygge opp livsglede, følelser og mestring. 6

8 I terapien må en ta hensyn til klientens behov og individualitet og unngå «triggere» som kan fremkalle problematferd eller forstyrre. Terapeuten må være rollemodell ved å vise empati overfor dyr og barn, adressere behovene og ha aktiviteter bare når barnet er enig og viser initiativ. Martin trengte å få suksess for å redusere redselen for å mislykkes. Ved å bruke kvalifisert personell og utviklete metoder, finner man måter å øve opp mestring. Programmet med dyrene gjentas flere ganger. Dyreterapi brukes for å få samhandling, gi dyrene pleie, assistere, ta og føle på dyr for å kjenne forskjeller i temperatur, ull, hår med hansker først, fordi gutten ikke likte fysisk kontakt. Dyreassistert «mindfullness». Martin øvde med trente sauer, og oppnådde etter hvert toleranse for kroppskontakt, bedre konsentrasjon, bedre selvfølelse og mestringsfølelse. Han fikk også bedre relasjonsbygging med lærere og dyr. Behandling tar tid, understreker Silke Scholl det finnes ingen kvikkfiks. Les mer: Kvalitetsstyring og sertifisering Fra pilotprosjektet i 2003 har en nå utviklet kurs og utdanning i dyreassistert terapi, innført sertifiseringsordning for slike gårder, utformet egen logo og satt krav til dyrehelse og standard. Silke Scholl understreket at det er veldig viktig at man har gode kunnskaper både om dyrene og klientene. Standardkrav og sertifiseringssystem utarbeides nå for å profesjonalisere tilbudene, litt som norsk ordning med krav til KSL og HMS. Kvalitetsstyringen bygger på 5 pilarer: Kvalifisering. Treningskurs i dyreassistert utdanning/terapi på gårder. Bønder med tilleggsutdanning eller team med ulike profesjonelle terapeuter/pedagoger kan jobbe sammen på gård. Myndigheter innen landbruk og landbrukspedagogikk kontrollerer (Austrian Council for Agricultural Engineering an Rural Development) Dyrevelferd. Tar utgangspunkt i kravene i økologisk jordbruk når det gjelder oppstalling, plass med mer. Gården trenger ikke drives økologisk. Kontrolleres av landbruksmyndigheter ( agricultural chamber) Dyrehelse. Terapidyrene skal være fri for smitte (zoonoser og andre sykdommer). Kontrolleres av veterinær. Sikkerhet på gården. Merking av mulige farlige soner, sperre adgang til maskiner, trygge gulv, elektriske anlegg med mer. Forsikringskassen ( Social insurance institute) inspiserer Utvelgelse og trening av husdyr. Treningsmetoder med positiv forsterking. Rolig, og respektfull håndtering. Hviletiden til dyrene skal respekteres. Landbruksmyndigheter inspiserer. Klientavhengig dyrekontakt: Kategori 1 er intensiv kontakt som å holde og ta på dyret, kategori 2 er ekstensiv kontakt ( være i nærheten av dyr) og kategori 3 er observasjon ( for eksempel stå utenfor grisebingen og se på purke med unger). 7

9 Det er bare på sertifiserte gårder slik behandling får dekning fra det offentlige. En terapitime er oppgitt til å koste 90 Euro. Helseforsikringene dekker 20 Euro. Snittinntekten i Østerrike ble oppgitt til å være 1200 Euro i måneden. Det er en utfordring å finansiere terapitimene for familier med lave inntekter, men donasjoner gis fra private stiftelser. Det er foreløpig 9 sertifiserte gårder i landet. Flest kvinner jobber med dyreassistert terapi i Østerrike, og noen av dem har også jobber som lærere eller terapeuter ved siden av bondeyrket. Det er flest kvinner som utdanner seg i denne typen terapi. «Guat leb`n» - dyreassistert pedagogikk og terapi på en terapibondegård Portal ved innkjøring til gården Hans Brückler demonstrerer terapiøving sammen med et av eslene Walburga Siebenhof forteller om aktiviteter på gården Besøk og omvisning på gård i Leska i Weiz, Oststeiermark, drevet av Hans Brückler og Walburga Siebenhof. Hans drev tidligere avl på Suffolk-sau, og har jobbet som metalldreier i tillegg til gårdsdriften. I dag holdes sauene for kjøttproduksjon. Han er daglig leder for gården og de mobile tjenestene. Walburga er biolog, frilansjournalist, waldorfpedagog (Steinerskolepedagog), leder for organisasjon for dyreterapeuter og leder resten av virksomheten på gården de bor på, og en gård et stykke unna der terapiområdet ligger. På området med terapidyrene står et vedfyrt hus uten innlagt strøm, der brukerne kan samles om matlaging og samtaler året rundt. En vinranke klatrer rundt inngangspartiet, og blomstrende svarthyllbusker gir stedet et frodig preg. Aktiviteter knyttet til anlegget brukes for å «bremse hastigheten», ta tiden tilbake og lære prosesser. En mongolsk jurt står også tilgjengelig for gruppene. Her er det bilfrie grusveier til turer med og uten dyrene. Gården er åpen hele året, og brukerne følger den naturlige rytmen og livet på gården i de ulike årstidene for å forstå liv og død. Fysisk arbeid er en del av opplæringen og terapien. 8

10 Guat leb`n betyr å leve godt, og mottoet for driften av gården er å hjelpe mennesker til selvhjelp og et bedre liv. Alle er en del av samfunnet, og gjør en innsats for å få det til å gå rundt, uavhengig av hvor mye den enkelte objektivt sett bidrar. De «mobile tjenestene» på gården består av familieavlastning, boassistanse og fritidsassistanse. Det er 10 klienter innen disse tiltakene, og 6 medarbeidere jobber deltid. Disse tilbudene finansieres av delstatsbudsjetter. Dyreassistert terapi tilbys mennesker med ulike behov, og betales av private, enten via stiftelser som donerer til vanskelig stilte eller fra familiens egne midler. Gården har 14 klienter på regelmessig besøk innen dette tilbudet, og diverse grupper innom nå og da. Walburga sukker over et offentlig helsevesen som har lite penger og manglende politisk vilje til å hjelpe mennesker som lever på kanten av samfunnet. I 2011 måtte en medarbeider på gården sies opp på grunn av regjeringens spareprogram. Alle tjenester følger planer og er dokumenterbare. Walburga tar i mot grupper og enkeltpersoner til terapi eller i pedagogiske tilbud. Også barn fra SOS- barnebyer er innom gården. Tilbud om timer, dager og uker. Gården er sertifisert. Terapidyrene er: 6 esler 2 koldblodshester Hengebuksvin Høner Sauer, 4-6 stk er trente Katter Det er mulig å tegne fadderskap for dyrene, og på denne måten støtte aktiviteten på gården. Et fadderskap for 1 år koster for eksempel 300 Euro for en hest, 200 Euro for et esel, 100 Euro for en sau og 90 Euro for et hengebuksvin. Fadderne blir takket på nettsiden. Dyrene påvirker menneskene på ulike måter: 1. Fysisk. Beroligende på kretsløpet, forbedrer motorikk og styrker muskulatur 2. Psykisk. Stressreduserende, styrker mestringsfølelsen, gir glede, antidepressiv virkning, gir trøst og trygghet. 3. Sosialt. Formidlings- og kontaktskapende. Omgang med dyr øker evnen til konfliktmestring. 9

11 Terapigården har et frodig område med en enkel hytte og en mongolsk jurt, der brukerne kan finne roen og lage mat sammen. Demonstrasjon av dyreassistert terapi Bernhard, en av klientene, er ivrig etter å få vise alt han har lært. Med seg har han han en assistent som veileder. Walburga opplyser at Bernhard (Bernie) har vært på gården i flere år og utviklet seg svært mye gjennom oppgaver knyttet til dyrene. Han har en lammelse i venstre side, pukkelrygg og bevegelseshemning. Da han kom til gården, hadde han bevegelsesvansker, et lite ordforråd, et grovt språk og snakket nedlatende om kvinner trolig som et resultat av miljøet hjemme med faren, mente Walburga. Gjennom dyreassistert terapi har han fått bedre motoriske ferdigheter, utvidet ordforråd, mer høflig atferd og bedret konsentrasjonen. Yndlingsdyr for Bernie er minigriser og sauer. Hengebuksvinene sover tungt i hytten sin, og er tilsynelatende lite interessert i å samarbeidet med Bernie når han forsiktig prøver å vekke dem. Han holder mobiltelefonen sin inn i grisehuset i følge Walburga tar han opp lyden som grisene lager, for å høre om de lager godlyder og har det bra. Han fester, med litt hjelp, et belte rundt livet. Her henger en pose med eplebåter som skal være belønning til grisen når den har gjort som Bernie ønsker. I venstre hånd (som har nedsatt førlighet) holder han en pinne med en gulfarget skive i enden. Grisene er dressert ti lå følge denne pinnen, og vet at den får belønning i form av mat om den følger etter. Bernie lokker og dytter litt på grisene, og vips er et av hengebuksvinene ute i sommersolen. Lysten på en godbit er til stede, og grisen tasser etter pinnen som Bernie lokker med. Bernie går baklengs, fulgt av grisen. Her øves balanse og bevegelse. Grisen får en godbit og er ivrig nå. Bernie leder grisen gjennom en slalåmløype og viser at han har kontakt med dyret, samtidig som han får øvelse i å koordinere armer og bein, konsentrasjon og ledelse. Humøret ser ut til å være stigende både hos Bernie og hos grisen, som får en eplebit hver gang den runder en hindring i løypen. Hele tiden snakker Bernie med grisen på en rolig og høflig måte. Walburga forteller at gjennom å snakke slik til dyrene, har han også begynt å behandle menneskene på en ny og mer høflig måte. Terapien har gitt Bernie mestringsfølelse, og ført til bedre samhandling med mennesker og gitt ham bedre livskvalitet. Les mer om gården og tilbudene her: 10

12 1. Bernie er klar til å vekke grisene 2. Han sjekker om det er godlyder å høre 3. En våken gris lokkes ut med pinnen og litt prat 4. Bernie går baklengs, balanserer og grisen følger 5. Å lede grisen i slalåm er utfordrende for både dyr og menneske. Her må det kommuniseres 6. Bernie konsentrerer seg og gir godbiter når grisen gjør som han ønsker. 11

13 Besøk på Hochschule für Agrar- und Umweltpädagogik i Wien Mål og utdanningstilbud innen pedagogikk og Green Care. Ved rektor dr.thomas Haase, Hochschule für Agrar- og Umweltpädagogik i Wien og DI Birgit Steininger. Høyskolen har i alt 420 studenter som følger ulike studieprogrammer. Skolen har tilbod om bachelor i agrarpedagogikk og i miljøpedagogikk. I tillegg finnes tilbud om videreutdanning for lærere, bønder og rådgivere i form av masterprogrammer for agrar-pedagogikk, miljøpedagogikk og green care. Høsten 2012 starter nytt masterprogram i green care, der det legges vekt på både pedagogiske og terapeutiske produkter i det grønne. I tillegg tilbyr skolen kortere kurs i hageterapi og green care. Haase oppgir at 44 % av bøndene i Østerrike har landbruksutdanning. Mer enn 50 % av gårdene drives som deltidsbruk. Det er en målsetning om å øke kompetansen til bøndene, og innen 2020 skal alle bønder ha fagutdanning. Praksis gis blant annet gjennom arbeid i terapihagen. Det er inngått et samarbeid med geriatrisenteret «Am Wienerwald», og to dager i uken gjennomføres et program for eldre i hagen. Entreprenørskap er en viktig del av utdanningen. Studentene går gjerne ut i jobber som rådgivere og lærere i privat eller offentlig sektor. Rektor beskriver studentmassen som svært variert, fra de konservative som ønsker alt som før, til idealistene som ønsker store endringer og skal redde verden. Studentene har gjerne bakgrunn fra helsevesen, sosialvesen, skoler og landbruk. Birgit Steininger er utdannet i hageterapi i USA, og forteller at utdanningstilbudet som høyskolen har, stort sett er for mennesker som jobber innen medisinen eller landbruket. Skolen har et mål om å få eksperter innen green care i Østerrike. Studiet har flere moduler, og fagturer, teori og praksis følges ad. Hun understreker også at opplæring i markedsføring og økonomi er en viktig del av studiet, siden mange av studentene ønsker allsidige muligheter og ønsker å starte egen bedrift. Høyskolen har også tilbud om nettbaserte studier i kombinasjon med samlinger på høyskolen. Dette studiet koster 9000 Euro. Et studium i hageterapi i regi av Donau Univärsitet Krems og høyskolen går over fire semestre på deltid over 17 helger (60 studiepoeng). Kurset gir sertifisering som ekspert i hageterapi. Dette koster 7000 Euro. Mål med hageterapi kan være: Forkortet rehabiliteringstid etter skade/sykdom Reduksjon i depressivitet, negativitet og apati 12

14 Forebyggende helsearbeid, trening mot ledd- og ryggplager Psykologisk motivasjon og stimulering i forhold til menneskelige relasjoner Sosial integrasjon Heving av livskvalitet Fordeler med hageterapi oppgis å være: At den bygger på den åpenbare og nære forbindelsen mellom mennesker og natur og utnytter den selektivt Terapien kan integreres med andre terapier i et program Den gir muligheter til gradert og variert bruk Den integrerer tverrfaglige tiltak som tar hensyn til pasientens hele personlighet. Gir økonomiske fordeler for helseinstitusjoner Les mer om studietilbud her: Hageterapiverksted og omvisning 13 Ved Professor Dr. Roswitha Wolf, professor ved høyskolen Området som brukes til hageterapi, ligger i parken ved høyskolen. Et lite drivhus er plassert ved bedene der det kan dyrkes blomster og grønnsaker/urter. En tipi med bønnplanter som klatrer på pinnene i tipien, er laget til i bakken nedenfor bedene. I mange år dyrket de flere potetsorter, men Wolf opplyser at brukerne egentlig ikke var så opptatt av mange sorter grønnsaker de ønsket heller et lite utvalg som de kjente. En lun sitteplass med bord og stoler brukes til måltider i sommerhalvåret. Alle bursdager feires i hagen. Det er viktig for brukerne å følge plantene og kunne se at arbeidet deres er viktig. Rytmen med å så, stelle, vanne osv. gir ro i sjelen. I tilknytning til hagen, finnes også et kjøkken der brukerne kan lære å tilberede mat. I vinterhalvåret brukes dette rommet også som juleverksted. Trainees fra andre institutter ved Universitetet kommer gjerne til terapihagen for å praktisere. Dette kan være psykologistudenter eller sykepleiestudenter. Også førskolelærere er i hagen for å lære hvordan man kan bruke hageterapi i forhold til barn i barnehage. Klientene er fra 20 til 80 år. Gruppene er blandet, og det er leger som på grunnlag av diagnoser plukker aktuelle brukere. De må være egnet og ha en viss interesse av dette selv. De yngste brukerne har gjerne psykososiale problemer, mens de eldste kan være demente eller ha andre diagnoser.

15 Hageterapien foregår i 3 timer. Klientene kan velge om de vil delta eller se på, mens terapeuten pusher på de passive for å få dem engasjerte. Tipi med bønneplanter, potetåker i bakgrunnen Dyrking i høy plantekasse tilpasset rullestolbrukere eller personer med ryggproblemer Utsnitt fra terapihagen. Green care sett fra vitenskapen Ved Dr. Dorit Haubenhofer, Hochschule für Agrar- und Umweltpädagogik Forskeren er utdannet biolog og har tidligere jobbet med dyreassistert terapi. Hun er interessert i å forske mer på teorier bak green care, nettverk, praksis og effekter av ulike aktiviteter innen dette. Å dokumentere virkninger av dyreassistert terapi eller hageterapi, er viktig. Den teoretiske forskningen må forholde seg til at landene har ulike termer og definisjoner av green care. Storbritannia har en lang historie i hageterapi. Italia brukererfaring i dyreassistert terapi med esler, mens Sveits har noe de kaller carefarming. Green care brukes innen pedagogikk, helsefremmende arbeid, i terapi og i kombinasjoner av arbeid og pleie. Naturen brukes som base, og man utnytter både det naturlige miljø og interaksjon med naturens elementer til green care-aktiviteter. 14

16 Vitenskapelige nettverksaktiviteter: Cost Action 866 ( ) SoFar Program ( Community of Pratice-Farming for Health Farm education (new Cost Action) IGGT (International Sociaety for Horticural Therapy) Haubenhofer jobber med analyser av ulike finansieringsmodeller i Østerrike og Europa, og hvilke effelter og fordeler green care kan ha på ulike grupper. (I prosjektet som Nicole Prop leder på vegne av landbruksdepartementet i Wien). Livssyklus for green care 15

17 Haubenhofer gikk gjennom de ulike faser i utvikling i tilbud og etterspørsel av green care. Pionerene i «bottom-up»-fasen dukker gjerne i tider der landbruket opplever trange tider, samtidig som det varsles om økende pleie- og omsorgsbehov i samfunnet. Etter profesjonalisering av tilbyderne, ser en gjerne en reduksjon i bevilgninger fra myndighetene. I Nederland har regjeringen redusert løyvingene. Hva vil skje videre? Vil det bli nedgang eller økning i antall tilbydere? I Østerrike er en nå i fasen med profesjonalisering. Haubenhofer frykter stagnasjon. Spørsmålet er om vi kan lære av andres feiltrinn. Hun sier også at profesjonalisering av green care gjerne gjør at landbruksdelen på gården viker til fordel for helsedelen. Dette gjør at gården mister landbruksstøtten, og at tilbudet blir institusjonalisert. Forskningstema Haubenhofer arbeider nå med en litteraturgjennomgang av tidligere forskning på effekter og fordeler med green care, der hun også studerer kvaliteten av studiene. Green care er et lite område innen pedagogikk og helsearbeid. Dette gjør at det også forskningsmessig blir et nisjetema. De finansielle ressursene mangler til dels for å kunne gjøre større forskningsoppgaver innen green care. Publisering av resultater blir også en utfordring. Det er krav om «harde fakta» fra myndighetene for å støtte green care-tilbud, og profesjonaliseringsbiten vil lide under manglende forskningsresultater. Green care i geriatrien pleie av eldre og befaring av geriatrisenteret «Am Wienerwald». Ved lege og psykoterapeut Dr. Fritz Neuhauser Am Wienerwald er et geriatrisk senter vel 1,5 km fra høyskolen, og noen av pasiente fra senteret deltar i hageterapien ved høyskolen. Institusjonen ble bygget i 1904 for fattige eldre og omfatter i alt 300 dekar. Opprinnelig var det 2000 beboere. Nå er det vedtatt lagt ned i 2015, og i dag bor det vel 800 eldre der. Langs de gamle bygningene er det parklignende beplanting. Dr Neuhauser er oppvokst på gård og har i løpet av sine år på institusjonen, fått tilrettelagt hager som brukes terapeutisk. Arbeid i hagen er frivillig noen av pasientene ønsker bare å være ute i hagen uten å gjøre noe. Mange er rullestolbrukere, og for dem er det tilrettelagt bed i passelig høyde. Det dyrkes både pryd- og nytteplanter. Neuhauser forteller om en eldre dame som kom til sykehjemmet i dårlig forfatning fra en leilighet inne i byen. Hun fikk delta i hagearbeid, fant tilbake livsgnisten, og ønsket slett ikke å flytte tilbake til leiligheten da behandlingen var over. Nå bor hun på sykehjemmet og er «sjefsgartneren» ( se filmsnutten). Neuhauser forteller at hagen og oppgaver i hagen fører til at pasientene sover bedre, er mindre urolige og får bedre livskvalitet enn på institusjoner uten tilgang til hager. Film som viser hageterapi på institusjonen Am Wienerwald: 16

AKTIVITETSVENN Hvordan kan noe fint fortsette å være fint?

AKTIVITETSVENN Hvordan kan noe fint fortsette å være fint? AKTIVITETSVENN Hvordan kan noe fint fortsette å være fint? Å være aktivitetsvenn er enkelt. Du trenger bare å gjøre noe du liker, sammen med en som har demens. Med midler fra TV-aksjonen 2013 - «Ingen

Detaljer

PROSJEKTPLAN. GRØNN OMSORG Gården som ressurs for opplæring, omsorg og arbeidstrening. Et 3-årig prosjekt i Alta kommune (2005-2008)

PROSJEKTPLAN. GRØNN OMSORG Gården som ressurs for opplæring, omsorg og arbeidstrening. Et 3-årig prosjekt i Alta kommune (2005-2008) PROSJEKTPLAN GRØNN OMSORG Gården som ressurs for opplæring, omsorg og arbeidstrening Et 3-årig prosjekt i Alta kommune (2005-2008) 1 Bakgrunn Landbruks- og matdepartementets strategi for næringsutvikling

Detaljer

SYMFONI - NETTVERKSBYGGING FOR ELDRE. VURDERING OG ANBEFALING.

SYMFONI - NETTVERKSBYGGING FOR ELDRE. VURDERING OG ANBEFALING. Notat Til : Bystyrekomité helse og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 06/22-38 033 C83 DRAMMEN 02.10.2006 SYMFONI - NETTVERKSBYGGING FOR ELDRE. VURDERING OG ANBEFALING. 1.

Detaljer

Inn på tunet i Trondheim

Inn på tunet i Trondheim Inn på tunet i Trondheim Tekst: Kirsti Buseth og Sølvi Linde Foto: Carl Erik Eriksson Inn på tunet er et tilbud om aktiviteter på gårdsbruk for enkeltmennesker eller grupper. Tilbudet blir tilpasset ulike

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, NOVEMBER 2012 Hei alle sammen! Vi takker for enda en måned sammen med barna deres. Det har vært en fin måned og vår første måned med full barnegruppe. Det har på noen områder

Detaljer

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013.

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013. MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes både i barnehager, grunnskoler og videregående skoler. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlaget for å ta gode valg. Hensikten

Detaljer

Gården som arbeidsplass en arena for individuell oppfølging

Gården som arbeidsplass en arena for individuell oppfølging Inn på tunet Gården som arbeidsplass en arena for individuell oppfølging Handlingsplan 2013 2017 Prioriterte tjenestesektorer for videreutvikling av IPT I handlingsplanperioden skal det spesielt arbeides

Detaljer

Gården som arena for dagtilbud til personer med hukommelsproblem og demens.

Gården som arena for dagtilbud til personer med hukommelsproblem og demens. Gården som arena for dagtilbud til personer med hukommelsproblem og demens. Hausdalsvegen, Fana Bydel,ca 30 min fra Bergen sentrum Tradisjonell Vestlandsgård ca 200 mål inn- og utmark Utskilt som egen

Detaljer

TEMADAG Inn på tunet / Vilje viser vei

TEMADAG Inn på tunet / Vilje viser vei TEMADAG Inn på tunet / Vilje viser vei TEMA : BARN OG UNGE Hvordan kan gården være en ressurs for barn og unge som har behov for et tilrettelagt tilbud, i skoletida og på fritida? Gården som ressurs for

Detaljer

Barne- og ungdomsarbeideren som forbilde i dramaarbeidet

Barne- og ungdomsarbeideren som forbilde i dramaarbeidet Barne- og ungdomsarbeideren som forbilde i dramaarbeidet Fagstoff LANDSLAGET DRAMA I SKOLEN (LDS) V/ METTE NYHEIM, GURI BENTE HÅRBERG Idet du trer inn i rollen som barne- og ungdomsarbeider, blir du en

Detaljer

Ansatt i stilling som pedagogisk leder for åpen barnehage ved Forbregd-Lein barnehage i 2005 Utdannet allmennlærer(adjunkt) med videreutdanning i

Ansatt i stilling som pedagogisk leder for åpen barnehage ved Forbregd-Lein barnehage i 2005 Utdannet allmennlærer(adjunkt) med videreutdanning i Ansatt i stilling som pedagogisk leder for åpen barnehage ved Forbregd-Lein barnehage i 2005 Utdannet allmennlærer(adjunkt) med videreutdanning i pedagogikk Bor på gården Husan sammen med mann og 4 barn

Detaljer

Bli helsefagarbeider. www.helseogsosialfag.no

Bli helsefagarbeider. www.helseogsosialfag.no Fakta og myter om helsearbeiderfaget Helsefagarbeideren har varierte arbeidsoppgaver, og en god startlønn sammenliknet med andre med fagutdanning fra videregående skole. Noen myter om faget henger likevel

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, OKTOBER 2012 Hei alle sammen! Da er enda en måned over og oktober måned har vært en spennende måned på avdelingen vår. Vi er i løpet av denne måneden blitt full barnegruppe,

Detaljer

De yngste barna i barnehagen

De yngste barna i barnehagen De yngste barna i barnehagen Antallet barn i barnehagen yngre enn tre år har økt betydelig de siste årene. De yngste barna har et større omsorgsbehov og vil kreve mer tid sammen med voksne enn de større

Detaljer

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi

Detaljer

En time fysisk aktivitet i skolen hver dag

En time fysisk aktivitet i skolen hver dag En time fysisk aktivitet i skolen hver dag Nasjonalforeningen for folkehelsen, Kreftforeningen, Norsk Fysioterapeutforbund, Legeforeningen og Norges idrettsforbund representerer til sammen 2 220 000 medlemskap.

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp 2015-2016 Navn Nynorsk Lek og læring i utemiljø Lek og læring i utemiljø Engelsk Play and learning in outdoor environment Studiepoeng 30 Heltid/Deltid

Detaljer

Marit Sjørengen. Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011

Marit Sjørengen. Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011 Marit Sjørengen Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011 INDIVIDUALITET ETIKK MEDMENNESKELIGHET EMPATI INTERESSE RESPEKT Med hovedvekt på etikk Ser jeg i litt i sammenheng med Kitwood`s kjærlighetsbegrep

Detaljer

Betenkning Førsteamanuensis i etologi

Betenkning Førsteamanuensis i etologi Betenkning Førsteamanuensis i etologi Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) er et av Norges fremste fagmiljø innen biovitenskap, mat, miljø og natur- og ressursforvaltning. UMB skal gjennom utdanning

Detaljer

Kurs/ hundetrening. Besøkshund. Dyreassistert pedagogikk. Terapihund. Hunden som går på besøk for å glede, motivere og støtte

Kurs/ hundetrening. Besøkshund. Dyreassistert pedagogikk. Terapihund. Hunden som går på besøk for å glede, motivere og støtte NORSKE TERAPIHUNDSKOLEN www.terapihundskolen.no Besøkshund Terapihund Hunden som går på besøk for å glede, motivere og støtte Profesjonell ekvipasje som arbeider målrettet, dokumenterer og evaluerer Dyreassistert

Detaljer

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Folkehelse, forebygging og rehabilitering Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering, Kristiansand kommune. Bystyrebehandlet mars 2013 Folkehelsearbeid

Detaljer

Studieåret VIDERE- UTDANNING. Fakultet for sykepleie og helsevitenskap.

Studieåret VIDERE- UTDANNING. Fakultet for sykepleie og helsevitenskap. Studieåret 2017-2018 VIDERE- UTDANNING Fakultet for sykepleie og helsevitenskap www.nord.no VIDEREUTDANNINGER i studieåret 2017-2018 Nord universitet, Fakultet for sykepleie og helsevitenskap, tilbyr et

Detaljer

La mæ få klar det sjøl!

La mæ få klar det sjøl! Arbeidsmiljøenheten La mæ få klar det sjøl! Når pedagogikk og ergonomi går hånd i hånd la mæ få klar det sjøl ERGONOMI OG PEDAGOGIKK Innhold Selvhjulpne barn gir færre belastninger for de voksne 3 Styr

Detaljer

Psykisk helse og rusteam/recovery

Psykisk helse og rusteam/recovery Psykisk helse og rusteam/recovery En forskningsbasert evaluering om recovery Nils Sørnes Fagkonsulent PSYKISK HELSE OG RUSTEAM -Startet i 2001 Ca 34 brukere 5,6 årsverk, todelt turnus inkl. helg, alle

Detaljer

Årsplan Snøde barnehage

Årsplan Snøde barnehage Årsplan Snøde barnehage 2016-2017 Årsplanen bygger på lov om barnehager, rammeplanen og virksomhetsplan for Snøde barnehage 2012-2017. Årsplanen gir konkret informasjon om hva vi skal jobbe med i 2016-17.

Detaljer

La barn være barn. Velkommen til skolestart!

La barn være barn. Velkommen til skolestart! La barn være barn Velkommen til skolestart! Trygge, glade barn trives og lærer! Velkommen til skolestart på Steinerskolen Det er første skoleår og det vi kaller barnets år. Barnet kommer til skolen med

Detaljer

Kropp, bevegelse og helse

Kropp, bevegelse og helse Kropp, bevegelse og helse Gjennom kroppslig mestring ønsker vi å gi barnet en positiv selvoppfatning. mulighet til å skaffe seg gode erfaringer med varierte, allsidige og utfordrende bevegelser. styrke

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

Ervika Besøksgård & 4H-Gård

Ervika Besøksgård & 4H-Gård Ervika Besøksgård & 4H-Gård Min motivasjon for å starte egen bedrift: Et ønske om å kombinere fag og livsstil Ville bo landlig og omgitt av dyr Friluftsentusiast Skaffe seg en levevei på en gård uten

Detaljer

Skolekonkurranse Halvårs-vurdering

Skolekonkurranse Halvårs-vurdering Skolekonkurranse Halvårs-vurdering HELSEFAGARBEIDER 2015/2016 Kirkenes Videregående Skole Innholdsfortegnelse Del 1 Tema Pasientopplysninger Case Livshistorie Arbeidsoppgaver Del 2 Praktisk gjennomføring

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Grunnleggende innføring i kognitiv terapi i et forebyggende perspektiv Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet går over ett semester og er på totalt 15 studiepoeng. Studiet

Detaljer

EG LIGE IKKJE Å SKRØYDA, MEN EG JOBBE I KOMMUNEN!

EG LIGE IKKJE Å SKRØYDA, MEN EG JOBBE I KOMMUNEN! EG LIGE IKKJE Å SKRØYDA, MEN EG JOBBE I KOMMUNEN! Virksomheten Dagsenter & avlastning Dagsenter og avlastning Marit Larsen Lode Virksomhetsleder Sekretær Fagleder Veiledningsteamet Fagleder Madla barneog

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, SEPTEMBER, 2016. Hei alle sammen, og tusen takk for en travel, men samtidig veldig flott måned hvor vi har blitt bedre kjent med våre nye barn, delt erfaringer og utforsket

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsearbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar?

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Innledning I løpet av ukene i barnehagen 1, oppsto denne situasjonen: Johan på 4 var en

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Annerledes tenking (?) om barn og likestilling. Lisbeth Kristiansen Bakken barnehage, Skien

Annerledes tenking (?) om barn og likestilling. Lisbeth Kristiansen Bakken barnehage, Skien Annerledes tenking (?) om barn og likestilling Lisbeth Kristiansen Bakken barnehage, Skien 16.08.13 Retningslinjer for Hjallimetoden: Den voksne skal møte barnet som det er; tilpasset barnets alder, kjønn

Detaljer

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune 2016-2017 «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende Innledning Rammeplanens fagområder, danning, språklig- og sosial kompetanse skal fungere som

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

Vi utvikler oss i samspill med andre.

Vi utvikler oss i samspill med andre. Barnehagens innhold Skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek, læring og danning er sentrale deler. Vår pedagogiske plattform bygger på Barnehageloven og Rammeplan for barnehager. Vi legger

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Motiverende intervju Studiepoeng: 10 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet gjennomføres på deltid over ett semester og er på totalt 10 studiepoeng Innledning Høgskolen i Hedmark

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Naturopplevelser en vei til bedret psykisk helse. En studie av sammenhenger og bekreftende teorier

Naturopplevelser en vei til bedret psykisk helse. En studie av sammenhenger og bekreftende teorier Naturopplevelser en vei til bedret psykisk helse En studie av sammenhenger og bekreftende teorier Bakgrunn: - Egen erfaring - Mentale prosesser aktivert ved naturopplevelser - Masteroppgave: Master of

Detaljer

Hjalli-metoden: Kjønnsdeling for å oppnå likestilling. Lisbeth Kristiansen Bakken barnehage, Skien 7.11.14

Hjalli-metoden: Kjønnsdeling for å oppnå likestilling. Lisbeth Kristiansen Bakken barnehage, Skien 7.11.14 Hjalli-metoden: Kjønnsdeling for å oppnå likestilling Lisbeth Kristiansen Bakken barnehage, Skien 7.11.14 Hovedregler for Hjallimetoden: Den voksne skal møte barnet som det er; tilpasset barnets alder,

Detaljer

Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på!

Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på! Velkommen til høstens/vinterens kurs i Oslo Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på! For mange er kurs i IKS en viktig

Detaljer

Inn på tunet og samfunnets behov for velferdstjenester

Inn på tunet og samfunnets behov for velferdstjenester Inn på tunet og samfunnets behov for velferdstjenester Bygdeforskningsdagen sesjon III Anne Strøm Prestvik og Ivar Pettersen, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Inn på tunet Definisjon: Tilrettelagte

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, AUGUST 2014. Hei alle sammen og velkommen til et nytt barnehage år på Sølje! Tilvenningen er gått i gang og vi ser allerede nå at det kommer til å bli et godt år med fokus

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Ukebrevet. Uke 50 (12/12 18/12) Bussene går fra skolen/barnehagen kl så alle må være på plass til det! Retur fra kirken kl

Ukebrevet. Uke 50 (12/12 18/12) Bussene går fra skolen/barnehagen kl så alle må være på plass til det! Retur fra kirken kl Ukebrevet Uke 50 (12/12 18/12) Julegudstjeneste for hele skolen og Barnas Hus 3-6: Fredag 16/12 kl 09.00 10.00 i Slagen Kirke. Bussene går fra skolen/barnehagen kl 08.40 så alle må være på plass til det!

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Kompetanseløft i barnehagen

Kompetanseløft i barnehagen Kompetanseløft i barnehagen Være Sammen i barnehagen Medvirkning og modning Være Sammen implementerer den varme og grensesettende voksenstilen blant alle barnehagens ansatte. Være Sammen ser på barnehagen

Detaljer

Årsplan for Strand barnehage 2016/17. «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling»

Årsplan for Strand barnehage 2016/17. «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling» «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling» 1 Strand barnehage Barnehagen er en av 7 kommunale barnehager i Sortland. Vi har 3 avdelinger en forbeholdt barn fra 0-3 år,

Detaljer

- Der lek og læring går hånd i hånd. Halvårsplan for Ekornbarna Våren 2015

- Der lek og læring går hånd i hånd. Halvårsplan for Ekornbarna Våren 2015 - Der lek og læring går hånd i hånd Halvårsplan for Ekornbarna Våren 2015 Innhold 1. Innledning.. s.3 2. Ekornbarna våren 2015 s.4 2.1 Jeg og Oss....s.4 2.2 Våre temaer og mål for perioden...s.5-7 3. Praktiske

Detaljer

Sammen for bedre livskvalitet

Sammen for bedre livskvalitet Sammen for bedre livskvalitet - Behandling av sykelig overvekt Barn og Unge En presentasjon av Evjeklinikkens behandlingstilbud Om Evjeklinikken Vi har spesialisert oss på behandling av sykelig overvekt

Detaljer

TILBUD Forslag til fagskoleutdanning i taktilterapi

TILBUD Forslag til fagskoleutdanning i taktilterapi 1(5) 6.januer 2012 TILBUD Forslag til fagskoleutdanning i taktilterapi Wenche Skorbakk, Referer til møte 30.nov 2011 på Fagforbundet Skole for Berøring sender avtalt tilbud på hvordan Skole for Berøring

Detaljer

Strategisk handlingsplan 2012-2014

Strategisk handlingsplan 2012-2014 Strategisk handlingsplan 2012-2014 Best i demensomsorg! Vi skaper gode dager! ISO 9001:2008 Godkjent 1.0 INNLEDNING 2.0 KOMPETANSEHEVENDE TILTAK 2.1 Demens kompetanse og nettverk i Stavanger kommune 2.2

Detaljer

ÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014

ÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014 ÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014 Innledning I årsplanen vil du finne det som er fokus for vårt pedagogiske arbeid i Vestvikheia barnehage i 2014. Vi har ikke hatt noe ønske om å starte noe nytt,

Detaljer

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon

Detaljer

Sosionomenes arbeid påsse

Sosionomenes arbeid påsse Sosionomenes arbeid påsse Hvor møter du oss? På internundervisning I foreldregrupper I samtaler etter henvisning fra posten Hva kan vi tilby? Bistå med samtale, råd og veiledning i forbindelse med håndtering

Detaljer

Overordnet mål for barnehagen Begrunnelse Årsplan 2016/2017 MÅNEDSPLAN FOR RØDSTRUPENE

Overordnet mål for barnehagen Begrunnelse Årsplan 2016/2017 MÅNEDSPLAN FOR RØDSTRUPENE MÅNEDSPLAN FOR RØDSTRUPENE I august har vi blitt kjent med mange flotte, nye barn. Vi har arbeidet for at alle skal få en trygg og forutsigbar hverdag, og for at barna skal føle seg ivaretatt og sett.

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen 1 FUBs kvalitetsdokument Kvalitet i barnehagen Innledning Barna er det viktigste vi har. Foreldrene er barnas viktigste ressurs og den viktigste samarbeidspartneren for barnehagen. Foreldrenes innflytelse

Detaljer

Læreplan i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vg3 / opplæring i Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Strategisk plan 2011-2015

Strategisk plan 2011-2015 Strategisk plan 2011-2015 Strategisk Plan 2011-2015 Hvorfor NIH? Idrett og fysisk aktivitet har stort omfang i norsk samfunns- og kulturliv. Alle barn møter kroppsøvingsfaget i skolen. Tre av fire barn

Detaljer

Enkel filosofi bak kvalitetsplanen: «Jo dyktigere vi gjør våre ansatte, jo dyktigere gjør vi vårebarn og unge i barnehage og skole».

Enkel filosofi bak kvalitetsplanen: «Jo dyktigere vi gjør våre ansatte, jo dyktigere gjør vi vårebarn og unge i barnehage og skole». Vi vil gjøre hver dag verdifull! Felles fokus Trygghet, omsorg og varme Glede og humor Barna skal hver dag føle og oppleve... Mestring og læring Lek og vennskap Sett og hørt BARNEHAGENS PLATTFORM: Lilleløkka

Detaljer

Pedagogisk tilbakeblikk

Pedagogisk tilbakeblikk Pedagogisk tilbakeblikk Skjoldet august 2013 Hei alle sammen og hjertelig velkommen til et nytt barnehageår her på Skjoldet. I år er vi 19 barn til sammen, 15 gutter og 4 jenter. Vi er de samme voksne

Detaljer

Kompetanse og rekruttering til landbruket i Nord-Norge

Kompetanse og rekruttering til landbruket i Nord-Norge Kompetanse og rekruttering til landbruket i Nord-Norge - Et bidrag fra Regionstyret i TINE, Nord-Norge - - Landbruksutdanningen i landsdelen er satt under lupen ut fra fylkenes behov for å spare kostnader.

Detaljer

H1 Gjøre rede for aktiviteter for barn og unges helse som kan fremme god fysisk og psykisk helse

H1 Gjøre rede for aktiviteter for barn og unges helse som kan fremme god fysisk og psykisk helse Halvårsplan H 2013: Helsefremmende arbeid (H) Vg2 Barne- og ungdomsarbeider Litteratur: Oppvekst Helsefremmende arbeid, Vetland m.fl. (2013), Gyldendal Totalt 15 uker (ca. 75 timer): Omhandler kompetansemålene

Detaljer

Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang

Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang Agenda: Snuoperasjon Prosessen Bat-prosjektet Master Endringsarbeid i akuttpost 2 Starten: Akuttposten på Reinsvoll har jobbet med å utvikle det kliniske

Detaljer

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune 2016-2017 «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende Innledning Rammeplanens fagområder, danning, språklig- og sosial kompetanse skal fungere som

Detaljer

Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget

Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget Formål Barne- og ungdomsarbeiderfaget skal bidra til tilrettelegging og gjennomføring av pedagogiske tilbud for barn og unge i alderen 0 18 år. Barne-

Detaljer

Bakgrunn. ASSIST-kurset består av: Klasseromsundervisning: 7 ganger Veiledningsgrupper: 8 ganger Små skriftlige oppgaver: 4 Praktiske oppgaver: 3

Bakgrunn. ASSIST-kurset består av: Klasseromsundervisning: 7 ganger Veiledningsgrupper: 8 ganger Små skriftlige oppgaver: 4 Praktiske oppgaver: 3 ASSIST Bakgrunn ASSIST-kurset er basert på Sagenemodellen (KNB), som var en modell for intern opplæring som ble utviklet og implementert i Bydel Sagene i Oslo. Evalueringer av KNB indikerer at dette er

Detaljer

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme v/ seniorrådgiver Grete Flakk Side 1 Gjøvik 05.11.14 Utfordringer i foreldrerollen foreldre

Detaljer

HVORDAN HÅNDTERE UTFORDRENDE ADFERD. Aggresjon - Mobbing

HVORDAN HÅNDTERE UTFORDRENDE ADFERD. Aggresjon - Mobbing HVORDAN HÅNDTERE UTFORDRENDE ADFERD Aggresjon - Mobbing HVORFOR HAR VI FOKUS PÅ AGGRESJON Tidlig innsats: forebygge psykisk helse forebygge kriminalitet forebygge mobbing Gi barna et godt liv: Lære barna

Detaljer

Trygg base. Å være en trygg base for plasserte barn Bergen

Trygg base. Å være en trygg base for plasserte barn Bergen Trygg base Å være en trygg base for plasserte barn 1 TRYGG BASE MODELLEN SOM RAMMEVERK FOR Rekruttering og vurdering av nye beredskapshjem Opplæring av nye beredskapshjem Observasjon av barnet Utviklingsprotokoll

Detaljer

DIAGNOSE OG OPPFØLGING VED DUCHENNE MUSKELDYSTROFI EN VEILEDER FOR FAMILIER

DIAGNOSE OG OPPFØLGING VED DUCHENNE MUSKELDYSTROFI EN VEILEDER FOR FAMILIER DIAGNOSE OG OPPFØLGING VED DUCHENNE MUSKELDYSTROFI EN VEILEDER FOR FAMILIER TREAT-NMD TREAT-NMD er et europeisk nettverk for nevromuskulære sykdommer. Etablert i 2007 som et EU-finansiert network of excellence,

Detaljer

Å skape vennskap Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas beste. Å gi barn mulighet til å ta imot og gi omsorg er grunnlaget

Detaljer

La barn være barn. Informasjon om 1. klasse på Steinerskolen

La barn være barn. Informasjon om 1. klasse på Steinerskolen La barn være barn Informasjon om 1. klasse på Steinerskolen Velkommen til skolestart på Steinerskolen Trygge, glade barn trives og lærer! Det er første skoleår og det vi kaller barnets år. Barnet kommer

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære AUGUST DESEMBER 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 15 barn født i 2009 som vil tilhøre Storeklubben. 11

Detaljer

Sosiale treningsspill for eldre. Aktiv omsorg i Praksis Oslo 23.10 2012 Ellen Brox, seniorforsker Norut

Sosiale treningsspill for eldre. Aktiv omsorg i Praksis Oslo 23.10 2012 Ellen Brox, seniorforsker Norut Sosiale treningsspill for eldre Aktiv omsorg i Praksis Oslo 23.10 2012 Ellen Brox, seniorforsker Norut Hva skal vi snakke om Bakgrunn Treningsspill Noen prosjekter hos Norut IsActive Join-In Studiotrim

Detaljer

Samhandling i praksis

Samhandling i praksis Samhandling i praksis Nasjonalt diabetesforum 9.-10.juni 2011 Livsstilsprosjekt i Finnøy Hvordan påvirke til en varig livsstilsendring? Tilbud og erfaringer fra Finnøy kommune. Pilotprosjekt- Vital Rural

Detaljer

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i Tankeprosesser Fagstoff hentet fra videreutdanning i kognitiv terapi trinn 1 og 2 og Jæren DPS Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland Tanker... I kognitiv terapi

Detaljer

LANDETS BESTE KJØKKENPROSJEKT I BLAKER BARNEHAGE. Å BENYTTE ALLE NATURLIGE LÆRINGSARENAER.

LANDETS BESTE KJØKKENPROSJEKT I BLAKER BARNEHAGE. Å BENYTTE ALLE NATURLIGE LÆRINGSARENAER. LANDETS BESTE KJØKKENPROSJEKT I BLAKER BARNEHAGE. Å BENYTTE ALLE NATURLIGE LÆRINGSARENAER. 2015 Bakgrunn for prosjektet Prosjektet ble igangsatt fordi vi ønsket å benytte alle naturlige læringsarenaer

Detaljer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -

Detaljer

SD-2, fase 2 _ våren 2001

SD-2, fase 2 _ våren 2001 SD-2, fase 2 _ våren 2001 TILLEGGSSKJEMA FOR FØRSKOLELÆRERSTUDENTER 1. Hva ønsker du å bruke førskolelærerutdanningen til? Bli en god førskolelærer Bruke utdanningen i et annet yrke Legge grunnlag for

Detaljer

[ En engasjert hverdag ]

[ En engasjert hverdag ] [ En engasjert hverdag ] Kanvas Stiftelsen Kanvas er Norges største private aktør innen utvikling og drift av barnehager. Med basis i vår visjon om en engasjert hverdag er vi pådrivere for å bedre barns

Detaljer

MÅNEDSPLAN FOR GRØNNFINKENE.

MÅNEDSPLAN FOR GRØNNFINKENE. MÅNEDSPLAN FOR GRØNNFINKENE. Det er fint å se at både nye barn og voksne har begynt å komme godt på plass hos Grønnfinkene. Gr 3 har hatt noen uker med aktiviteter nå. De andre gruppene vil starte med

Detaljer

KASPER HALVÅRSPLAN HØST/VINTER 2010

KASPER HALVÅRSPLAN HØST/VINTER 2010 KASPER HALVÅRSPLAN HØST/VINTER 2010 Presentasjon av Kasper: Avdelingen består av 13 barn og 3 voksne. Barna på Kasper, 9 jenter og 4 gutter; Ei jente født i 05 6 jenter født i 06 3 gutter og 2 jenter født

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Advanced Course in Physiotherapy for Older People FYSELDRE 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi

Detaljer

Periodeplan for revene juni 2015.

Periodeplan for revene juni 2015. Periodeplan for revene juni 2015. Hva har revene gjort i april og mai. Disse to månedene har våren og hva som skjer ute i naturen vært et av våre fokus. Barna er nysgjerrige og engasjerte utforskere, og

Detaljer

Handlingsplanen for Inn på tunet

Handlingsplanen for Inn på tunet Handlingsplanen for Inn på tunet Forskning og kompetanse innen IPT Workshop Trondheim, oktober 2013 PhD Bente Berget, UMB Mandat, arbeidsformer og organisering Mandat: Belyse behov for IPT innen kunnskaps-

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, FEBRUAR, 2017. Hei alle sammen! Tusen takk for en strålende måned!!! Vi på Sølje er så heldige, for en god gjeng med barn, og enda flere skal vi bli i mars. Fra mars og frem

Detaljer

Foreldremøte høst 2011. Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

Foreldremøte høst 2011. Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder Foreldremøte høst 2011 Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder Rammeplanen Omsorg Lek Læring Sosial kompetanse Språklig kompetanse De sju fagområdene: Kommunikasjon,

Detaljer

Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune. Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering

Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune. Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering Folkehelsearbeid og forebygging hva er nytt? Analysere helsetilstand og påvirkningsfaktorer mer enn enkelttiltak

Detaljer

Omsorgstretthet egenomsorg

Omsorgstretthet egenomsorg Omsorgstretthet egenomsorg (3 frivillig selvtester for den enkelte eller løses med kollegaer i forkant av workshop trinn 4) Omsorgstretthet Selvtest for helsepersonell Navn: Institusjon: Dato: Vennligst

Detaljer

for de e jo de same ungene

for de e jo de same ungene for de e jo de same ungene En studie om førskolelærere og læreres forventninger til barns kompetanse i overgangen fra barnehage til skole Anne Brit Haukland Atferden vår er er ikke bare påvirket av erfaringene

Detaljer