Rapport fra fagtur til Wien. Inn på tunet i Østerrike.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport fra fagtur til Wien. Inn på tunet i Østerrike."

Transkript

1 2012 Rapport fra fagtur til Wien. Inn på tunet i Østerrike. Lithun, Gerd Bergen kommune

2 Innhold Innledning... 2 Green Care i Østerrike... 2 Green Care i Wien... 3 Dyreassistert terapi, pedagogikk og sosialt arbeid på østerrikske gårder «Guat leb`n» - dyreassistert pedagogikk og terapi på en terapibondegård... 8 Besøk på Hochschule für Agrar- und Umweltpädagogik i Wien Hageterapiverksted og omvisning Green care sett fra vitenskapen Green care i geriatrien pleie av eldre og befaring av geriatrisenteret «Am Wienerwald»

3 Innledning Fylkesmannen i Oslo og Akershus arrangerte tur til Wien for å studere utdanning, organisering og praksis innen grønn omsorg, dyreassistert terapi og hageterapi. Programmet gikk over tre dager med grytidlig start 23. mai og retur sent fredag 25. mai De fleste fylkene var representerte med en IPT-ansvarlig, i tillegg til to fra Landbruks- og matdepartementet. Rapporten er en oppsummering av det faglige programmet. En stor takk til Theo Bader hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus som hadde organisert turen! Green Care i Østerrike Dr. Georg Wiesener ved Bundesanstalt für Bergbauernfragen Den økonomisk utviklingen og industrialiseringen i Østerrike som i resten av verden fører til færre gårdsbruk i drift. Mindre gårder har tradisjonelt spedd på inntekten ved å la mennesker med fysiske eller psykiske begrensninger ta del i gårdsarbeidet. En del institusjoner har også nyttet gårdsarbeid som terapi for pasienter. Flere skoler bruker gårdsbruk som undervisningsarena. Grønn omsorg ( Green Care) defineres generelt som ulike tiltak som bruker naturen eller naturmiljøer som basis for å gi velferd, velvære og øke menneskers mulighet for utvikling. Social farming (Care Farming) brukes der kommersielle gårder og i jordbrukslandskap er basis for tilrettelegging av mental og fysisk helse gjennom vanlig gårdsarbeid. Siden 2005 har det vært mer fokus på Green Care, blant annet gjennom prosjektet «Cost Action 866 Green Care in Agriculture», og konferansen i Wien i Utdanningstilbud i hageterapi og agrarpedagogikk tilbys nå ved universitet og høyskole. Et eget Green Care-prosjekt i Wien i 2011 (ved prosjektleder Nicole Prop, Landwirtschaffer Wien). Social Farming Foregår på vanlige gårder i drift, gjerne familiedrevne eller kooperativer. Systematisk bruk av hagebruk og dyrestell til opplæring eller som terapi for ulike grupper med forskjellige behov. Dette kan være innen geriatrien eller i forhold til behandling av barn med traumer, unge med atferdsforstyrrelser, rusmisbrukere med mer. I alt 619 gårder har i alt 639 tilbud innen social farming. Det gis tilbud innen integrasjon, pedagogikk og omsorg. Økende behov og etterspørsel. Utfordringer Landbruksforvaltningen i Østerrike jobber videre med å utvikle tilbud og styrke gårder som ønsker å satse på grønn omsorg. Samarbeid mellom landbruksmyndigheter og pedagogiske høyskoler om innovasjon og kurs. Nettverksbygging mellom gårder. Oppbygging av utdanning, både korte kurs og høyere utdanning. 2

4 Offentlig administrasjon og finansiering kan være en flaskehals, men økende forståelse hos myndighetene for verdien av tilbudene. Sykeforsikring dekker en del av kostnadene for brukerne. En del private stiftelser gir støtte etter søknad fra grupper som ikke har økonomi til å betale selv. Green Care i Wien Ved Nicole Prop, Landwirtschaftkammer Wien (Se Prosjekteder for et EU-finansiert prosjekt i Wien og deler av lavtliggende deler av Østerrike. Bakgrunnen for prosjektet er utviklingen i landbruket i regionen, med nedlegging av bruk, vanskelig rekruttering, minkende marginer økonomisk og utfordringer med å håndtere en variert bruksstruktur i landbruket. Østerrike må takle en rekke økologiske, sosiodemografiske og medisinske utfordringer i årene framover. 1 av 3 elleve år gamle barn i Wien er overvektig. Hver fjerde østerriker føler seg utbrent. 20,5 % av østerrikerne har en permanent svekkelse og i 2020 vil hver fjerde østerriker være over 60 år. Er green care løsningen? Gårdbrukerne kan ha løsningen på flere av utfordringene. Ved å kombinere gårdsdriften med terapeutisk virksomhet eller sosialt arbeid i natur og med dyr, kan man bedre og støtte menneskers velvære og velferd. Flere produkter i den landbruksfaglige «portfolio»-mappen, vil også styrke gårdens muligheter til å skaffe inntekter. Mange gårder har tilbud innen turisme, direktesalg/gårdsmarked og kan nå finne et bein å stå på innen sosialsektoren. I Europa er green care et voksende marked. Nederland har 1000 gårder og mer en klienter i Storbritannia har mer enn 55 cityfarms med 3 millioner brukere, hageterapi og hagemosjon. Tyskland har 720 green care gårder. I Finland brukes hest i terapi. Målgrupper Store utfordringer og et voksende marked. I Wien er det barn og unge, eldre, personer med funksjonshemninger og personer med utbrenthet-syndrom. Det er altså mer enn 1 million mennesker i Wien som kan ha nytte av green care. «Den korteste veien til sunnhet, går gjennom hagen», heter et ordtak. Rammene for pilotprosjektet i Wien er å gi næring til kropp, ånd og sjel ved å bruke gården som arena og ved hjelp av bonden. Prosjektmål 2013 Utvikle, implementere og integrere pedagogisk, terapeutisk, pleiende og sosialt arbeid som tilbud på gårder i aktiv drift. 3

5 Analysere bruksstruktur i Wien Øke bevisstheten om green care blant tilbydere og kjøpere, samarbeidspartnere og institusjoner, brukere, vanlig befolkning og pressen Utvikle utdanningstilbud, treningsaktiviteter og service Tilby profesjonell rådgiving til gårdbrukere, vinbønder og gartnere Skape og implementere markedsføring av tilbud Skape et profesjonelt green care-sertifiseringskonsept Opprette et green care-kompetansesenter for alle de ulike målgrupper Fordeler med green care Green care skaper nye inntektsmuligheter for bønder, vindyrkere og gartnere. Dyrkerne tilbyr enten sin infrastruktur for terapitilbud, pedagogiske tilbud, pleie- og omsorgstilbud eller sosialt arbeid. Avhengig av egen utdanning, kan gårdbrukerne også bruke sin egen kompetanse til servicetilbud. Green Care tilbyr profilerte og besparende muligheter for interessenter og samarbeidspartnere, ved å bruke bevist positiv influens av naturlige prosesser i sammenheng med aktive jordbruksstrukturer. Green Care kan gi et betydelig bidrag til helse og utdanning for barn, eldre, mennesker med psykosomatiske sykdommer og mennesker med funksjonshemminger, ved å bruke harmoniserende effekter av planter, dyr og natur for å øke menneskenes velvære. Nøkkelproduktområder Eksisterende og nye produkter på gårder i drift kan være: Barnegrupper, barnehager Utdanning på gården ( «Schule am Bauernhof») Hageterapi Sosialt arbeid Alternative botilbud, for eksempel assistert bomiljø, delte leiligheter, generasjonsprosjekter, eldreboliger eller boliger tilpasset funksjonshemmete Dagsenter for eldre eller mennesker med funksjonshemninger Forebyggende helsearbeid Et eksempel på botilbud er en gård som har bygget eldresenter på gården med 12 beboere og 14 ansatte. ( Her tilbys avlastning, demensomsorg, aromaterapi og hospice for døende. 4

6 En annen gård tilbyr fire verksteder, blant annet keramikkverkssted. Barnehage på gård er å finne på Franzihof ( Utdanning og forskning Masterstudier, bacherlorprogrammer og kurs ved blant annet FH Campus i Wien, Hochschule für Agrar und Umweltpädagogikk og Universität für Bodenkultur. Österr.Kuratorium für Landtechnik und Landentwicklung. Dyreassistert terapi, pedagogikk og sosialt arbeid på østerrikske gårder. Ved Silke Scholl, Österreichisches Kuratorium für Landtechnik und Landentwicklung Prosjekt startet med EU-støtte i Bruker dresserte sauer, esler, minigriser eller hester. Scholl er prosjektleder. Det er kjent at mennesker med ulike problemer kan påvirkes positivt ved hjelp av kontakt med dyr. Ved dyreassistert terapi/pedagogikk brukes utvalgte dyr som er trent og sosialisert, til å hjelpe ulike brukergrupper til bedre kommunikasjon, motorikk, konsentrasjon og mestringsfølelse. Helhetlig tenkning er basis for aktiviteter, og øvelsene med dyrene foregår på en vanlig gård i drift. Tilbudene skreddersys klientene, og dyr trenes med formål å kunne gi den enkelte assistanse i øvelser som må til for å nå mål i individuell plan. Det er viktig at dyrene er trent i aktiviteter som er naturlig atferd for dem. Trening av dyr kan gå over timer. Profesjonell tilnærming med undersøking av case/historie til pasienten for å forstå, diagnostisere og kunne gi rette typen dyreassistert terapi. Bønder med spesiell interesse for dyreassistert terapi, gjerne med bakgrunn fra helsevesen eller pedagogikk har slike tilbud, eller tar utdanning innen emnet. Kan gi ekstra inntekt på gården. Kravet er at tilbudet skal gis på gårder som er i vanlig landbruksdrift. På programmet kan stå øvelser i kroppskontakt, fôring, pleie, lek, samarbeid, turer og andre aktiviteter med gårdens dyr. 5

7 Definisjoner terapi/pedagogikk/sosialt brukt for å 1. Endre atferd, for eksempel ved grensesetting, minske aggresjon, utvikle sosial kompetanse bedre funksjonsevnen. 2. Bedre forholdet til omgivelser, for eksempel følelsesmessig sikkerhet, konsentrasjon og relasjoner. 3. Bygge system/nettverk, som arbeid med foreldre, søsken, lærere, skole og venner. Målgrupper Mennesker med spesielle behov Barn med atferdsmessige, emosjonelle eller sosiale problemer Barn med lærevansker Mennesker med mentale eller psykosomatiske sykdommer Eldre og demente Langtidsledige Utbrente og deprimerte Rusmisbrukere Hvorfor dyreassistert pedagogikk? Skaffe seg nytt erfaringsrom Bygge opp mestringsfølelse Utvikle ansvarsfølelse Gjennom den autentiske naturen til dyrene: bygge tillit, motivere og gi velvære Hjelpe mennesker med utfordrende karakter å komme ut av isolasjon Historie fra praksis Martin, 11 år gammel, diagnose: traumatisert etter separasjon fra foreldre og brødre som liten. Viser selvskadetendenser, forstyrrelser, redd for å mislykkes, følelsesmessige problemer og redd for kroppskontakt, samt mangel på empati. Terapi (både psykotraumatologi, traumepedagogikk og antroposofisk pedagogikk) for å bygge tillit og samhandling med dyr og pedagoger, stabilisere følelser og mental helse. Bygge opp livsglede, følelser og mestring. 6

8 I terapien må en ta hensyn til klientens behov og individualitet og unngå «triggere» som kan fremkalle problematferd eller forstyrre. Terapeuten må være rollemodell ved å vise empati overfor dyr og barn, adressere behovene og ha aktiviteter bare når barnet er enig og viser initiativ. Martin trengte å få suksess for å redusere redselen for å mislykkes. Ved å bruke kvalifisert personell og utviklete metoder, finner man måter å øve opp mestring. Programmet med dyrene gjentas flere ganger. Dyreterapi brukes for å få samhandling, gi dyrene pleie, assistere, ta og føle på dyr for å kjenne forskjeller i temperatur, ull, hår med hansker først, fordi gutten ikke likte fysisk kontakt. Dyreassistert «mindfullness». Martin øvde med trente sauer, og oppnådde etter hvert toleranse for kroppskontakt, bedre konsentrasjon, bedre selvfølelse og mestringsfølelse. Han fikk også bedre relasjonsbygging med lærere og dyr. Behandling tar tid, understreker Silke Scholl det finnes ingen kvikkfiks. Les mer: Kvalitetsstyring og sertifisering Fra pilotprosjektet i 2003 har en nå utviklet kurs og utdanning i dyreassistert terapi, innført sertifiseringsordning for slike gårder, utformet egen logo og satt krav til dyrehelse og standard. Silke Scholl understreket at det er veldig viktig at man har gode kunnskaper både om dyrene og klientene. Standardkrav og sertifiseringssystem utarbeides nå for å profesjonalisere tilbudene, litt som norsk ordning med krav til KSL og HMS. Kvalitetsstyringen bygger på 5 pilarer: Kvalifisering. Treningskurs i dyreassistert utdanning/terapi på gårder. Bønder med tilleggsutdanning eller team med ulike profesjonelle terapeuter/pedagoger kan jobbe sammen på gård. Myndigheter innen landbruk og landbrukspedagogikk kontrollerer (Austrian Council for Agricultural Engineering an Rural Development) Dyrevelferd. Tar utgangspunkt i kravene i økologisk jordbruk når det gjelder oppstalling, plass med mer. Gården trenger ikke drives økologisk. Kontrolleres av landbruksmyndigheter ( agricultural chamber) Dyrehelse. Terapidyrene skal være fri for smitte (zoonoser og andre sykdommer). Kontrolleres av veterinær. Sikkerhet på gården. Merking av mulige farlige soner, sperre adgang til maskiner, trygge gulv, elektriske anlegg med mer. Forsikringskassen ( Social insurance institute) inspiserer Utvelgelse og trening av husdyr. Treningsmetoder med positiv forsterking. Rolig, og respektfull håndtering. Hviletiden til dyrene skal respekteres. Landbruksmyndigheter inspiserer. Klientavhengig dyrekontakt: Kategori 1 er intensiv kontakt som å holde og ta på dyret, kategori 2 er ekstensiv kontakt ( være i nærheten av dyr) og kategori 3 er observasjon ( for eksempel stå utenfor grisebingen og se på purke med unger). 7

9 Det er bare på sertifiserte gårder slik behandling får dekning fra det offentlige. En terapitime er oppgitt til å koste 90 Euro. Helseforsikringene dekker 20 Euro. Snittinntekten i Østerrike ble oppgitt til å være 1200 Euro i måneden. Det er en utfordring å finansiere terapitimene for familier med lave inntekter, men donasjoner gis fra private stiftelser. Det er foreløpig 9 sertifiserte gårder i landet. Flest kvinner jobber med dyreassistert terapi i Østerrike, og noen av dem har også jobber som lærere eller terapeuter ved siden av bondeyrket. Det er flest kvinner som utdanner seg i denne typen terapi. «Guat leb`n» - dyreassistert pedagogikk og terapi på en terapibondegård Portal ved innkjøring til gården Hans Brückler demonstrerer terapiøving sammen med et av eslene Walburga Siebenhof forteller om aktiviteter på gården Besøk og omvisning på gård i Leska i Weiz, Oststeiermark, drevet av Hans Brückler og Walburga Siebenhof. Hans drev tidligere avl på Suffolk-sau, og har jobbet som metalldreier i tillegg til gårdsdriften. I dag holdes sauene for kjøttproduksjon. Han er daglig leder for gården og de mobile tjenestene. Walburga er biolog, frilansjournalist, waldorfpedagog (Steinerskolepedagog), leder for organisasjon for dyreterapeuter og leder resten av virksomheten på gården de bor på, og en gård et stykke unna der terapiområdet ligger. På området med terapidyrene står et vedfyrt hus uten innlagt strøm, der brukerne kan samles om matlaging og samtaler året rundt. En vinranke klatrer rundt inngangspartiet, og blomstrende svarthyllbusker gir stedet et frodig preg. Aktiviteter knyttet til anlegget brukes for å «bremse hastigheten», ta tiden tilbake og lære prosesser. En mongolsk jurt står også tilgjengelig for gruppene. Her er det bilfrie grusveier til turer med og uten dyrene. Gården er åpen hele året, og brukerne følger den naturlige rytmen og livet på gården i de ulike årstidene for å forstå liv og død. Fysisk arbeid er en del av opplæringen og terapien. 8

10 Guat leb`n betyr å leve godt, og mottoet for driften av gården er å hjelpe mennesker til selvhjelp og et bedre liv. Alle er en del av samfunnet, og gjør en innsats for å få det til å gå rundt, uavhengig av hvor mye den enkelte objektivt sett bidrar. De «mobile tjenestene» på gården består av familieavlastning, boassistanse og fritidsassistanse. Det er 10 klienter innen disse tiltakene, og 6 medarbeidere jobber deltid. Disse tilbudene finansieres av delstatsbudsjetter. Dyreassistert terapi tilbys mennesker med ulike behov, og betales av private, enten via stiftelser som donerer til vanskelig stilte eller fra familiens egne midler. Gården har 14 klienter på regelmessig besøk innen dette tilbudet, og diverse grupper innom nå og da. Walburga sukker over et offentlig helsevesen som har lite penger og manglende politisk vilje til å hjelpe mennesker som lever på kanten av samfunnet. I 2011 måtte en medarbeider på gården sies opp på grunn av regjeringens spareprogram. Alle tjenester følger planer og er dokumenterbare. Walburga tar i mot grupper og enkeltpersoner til terapi eller i pedagogiske tilbud. Også barn fra SOS- barnebyer er innom gården. Tilbud om timer, dager og uker. Gården er sertifisert. Terapidyrene er: 6 esler 2 koldblodshester Hengebuksvin Høner Sauer, 4-6 stk er trente Katter Det er mulig å tegne fadderskap for dyrene, og på denne måten støtte aktiviteten på gården. Et fadderskap for 1 år koster for eksempel 300 Euro for en hest, 200 Euro for et esel, 100 Euro for en sau og 90 Euro for et hengebuksvin. Fadderne blir takket på nettsiden. Dyrene påvirker menneskene på ulike måter: 1. Fysisk. Beroligende på kretsløpet, forbedrer motorikk og styrker muskulatur 2. Psykisk. Stressreduserende, styrker mestringsfølelsen, gir glede, antidepressiv virkning, gir trøst og trygghet. 3. Sosialt. Formidlings- og kontaktskapende. Omgang med dyr øker evnen til konfliktmestring. 9

11 Terapigården har et frodig område med en enkel hytte og en mongolsk jurt, der brukerne kan finne roen og lage mat sammen. Demonstrasjon av dyreassistert terapi Bernhard, en av klientene, er ivrig etter å få vise alt han har lært. Med seg har han han en assistent som veileder. Walburga opplyser at Bernhard (Bernie) har vært på gården i flere år og utviklet seg svært mye gjennom oppgaver knyttet til dyrene. Han har en lammelse i venstre side, pukkelrygg og bevegelseshemning. Da han kom til gården, hadde han bevegelsesvansker, et lite ordforråd, et grovt språk og snakket nedlatende om kvinner trolig som et resultat av miljøet hjemme med faren, mente Walburga. Gjennom dyreassistert terapi har han fått bedre motoriske ferdigheter, utvidet ordforråd, mer høflig atferd og bedret konsentrasjonen. Yndlingsdyr for Bernie er minigriser og sauer. Hengebuksvinene sover tungt i hytten sin, og er tilsynelatende lite interessert i å samarbeidet med Bernie når han forsiktig prøver å vekke dem. Han holder mobiltelefonen sin inn i grisehuset i følge Walburga tar han opp lyden som grisene lager, for å høre om de lager godlyder og har det bra. Han fester, med litt hjelp, et belte rundt livet. Her henger en pose med eplebåter som skal være belønning til grisen når den har gjort som Bernie ønsker. I venstre hånd (som har nedsatt førlighet) holder han en pinne med en gulfarget skive i enden. Grisene er dressert ti lå følge denne pinnen, og vet at den får belønning i form av mat om den følger etter. Bernie lokker og dytter litt på grisene, og vips er et av hengebuksvinene ute i sommersolen. Lysten på en godbit er til stede, og grisen tasser etter pinnen som Bernie lokker med. Bernie går baklengs, fulgt av grisen. Her øves balanse og bevegelse. Grisen får en godbit og er ivrig nå. Bernie leder grisen gjennom en slalåmløype og viser at han har kontakt med dyret, samtidig som han får øvelse i å koordinere armer og bein, konsentrasjon og ledelse. Humøret ser ut til å være stigende både hos Bernie og hos grisen, som får en eplebit hver gang den runder en hindring i løypen. Hele tiden snakker Bernie med grisen på en rolig og høflig måte. Walburga forteller at gjennom å snakke slik til dyrene, har han også begynt å behandle menneskene på en ny og mer høflig måte. Terapien har gitt Bernie mestringsfølelse, og ført til bedre samhandling med mennesker og gitt ham bedre livskvalitet. Les mer om gården og tilbudene her: 10

12 1. Bernie er klar til å vekke grisene 2. Han sjekker om det er godlyder å høre 3. En våken gris lokkes ut med pinnen og litt prat 4. Bernie går baklengs, balanserer og grisen følger 5. Å lede grisen i slalåm er utfordrende for både dyr og menneske. Her må det kommuniseres 6. Bernie konsentrerer seg og gir godbiter når grisen gjør som han ønsker. 11

13 Besøk på Hochschule für Agrar- und Umweltpädagogik i Wien Mål og utdanningstilbud innen pedagogikk og Green Care. Ved rektor dr.thomas Haase, Hochschule für Agrar- og Umweltpädagogik i Wien og DI Birgit Steininger. Høyskolen har i alt 420 studenter som følger ulike studieprogrammer. Skolen har tilbod om bachelor i agrarpedagogikk og i miljøpedagogikk. I tillegg finnes tilbud om videreutdanning for lærere, bønder og rådgivere i form av masterprogrammer for agrar-pedagogikk, miljøpedagogikk og green care. Høsten 2012 starter nytt masterprogram i green care, der det legges vekt på både pedagogiske og terapeutiske produkter i det grønne. I tillegg tilbyr skolen kortere kurs i hageterapi og green care. Haase oppgir at 44 % av bøndene i Østerrike har landbruksutdanning. Mer enn 50 % av gårdene drives som deltidsbruk. Det er en målsetning om å øke kompetansen til bøndene, og innen 2020 skal alle bønder ha fagutdanning. Praksis gis blant annet gjennom arbeid i terapihagen. Det er inngått et samarbeid med geriatrisenteret «Am Wienerwald», og to dager i uken gjennomføres et program for eldre i hagen. Entreprenørskap er en viktig del av utdanningen. Studentene går gjerne ut i jobber som rådgivere og lærere i privat eller offentlig sektor. Rektor beskriver studentmassen som svært variert, fra de konservative som ønsker alt som før, til idealistene som ønsker store endringer og skal redde verden. Studentene har gjerne bakgrunn fra helsevesen, sosialvesen, skoler og landbruk. Birgit Steininger er utdannet i hageterapi i USA, og forteller at utdanningstilbudet som høyskolen har, stort sett er for mennesker som jobber innen medisinen eller landbruket. Skolen har et mål om å få eksperter innen green care i Østerrike. Studiet har flere moduler, og fagturer, teori og praksis følges ad. Hun understreker også at opplæring i markedsføring og økonomi er en viktig del av studiet, siden mange av studentene ønsker allsidige muligheter og ønsker å starte egen bedrift. Høyskolen har også tilbud om nettbaserte studier i kombinasjon med samlinger på høyskolen. Dette studiet koster 9000 Euro. Et studium i hageterapi i regi av Donau Univärsitet Krems og høyskolen går over fire semestre på deltid over 17 helger (60 studiepoeng). Kurset gir sertifisering som ekspert i hageterapi. Dette koster 7000 Euro. Mål med hageterapi kan være: Forkortet rehabiliteringstid etter skade/sykdom Reduksjon i depressivitet, negativitet og apati 12

14 Forebyggende helsearbeid, trening mot ledd- og ryggplager Psykologisk motivasjon og stimulering i forhold til menneskelige relasjoner Sosial integrasjon Heving av livskvalitet Fordeler med hageterapi oppgis å være: At den bygger på den åpenbare og nære forbindelsen mellom mennesker og natur og utnytter den selektivt Terapien kan integreres med andre terapier i et program Den gir muligheter til gradert og variert bruk Den integrerer tverrfaglige tiltak som tar hensyn til pasientens hele personlighet. Gir økonomiske fordeler for helseinstitusjoner Les mer om studietilbud her: Hageterapiverksted og omvisning 13 Ved Professor Dr. Roswitha Wolf, professor ved høyskolen Området som brukes til hageterapi, ligger i parken ved høyskolen. Et lite drivhus er plassert ved bedene der det kan dyrkes blomster og grønnsaker/urter. En tipi med bønnplanter som klatrer på pinnene i tipien, er laget til i bakken nedenfor bedene. I mange år dyrket de flere potetsorter, men Wolf opplyser at brukerne egentlig ikke var så opptatt av mange sorter grønnsaker de ønsket heller et lite utvalg som de kjente. En lun sitteplass med bord og stoler brukes til måltider i sommerhalvåret. Alle bursdager feires i hagen. Det er viktig for brukerne å følge plantene og kunne se at arbeidet deres er viktig. Rytmen med å så, stelle, vanne osv. gir ro i sjelen. I tilknytning til hagen, finnes også et kjøkken der brukerne kan lære å tilberede mat. I vinterhalvåret brukes dette rommet også som juleverksted. Trainees fra andre institutter ved Universitetet kommer gjerne til terapihagen for å praktisere. Dette kan være psykologistudenter eller sykepleiestudenter. Også førskolelærere er i hagen for å lære hvordan man kan bruke hageterapi i forhold til barn i barnehage. Klientene er fra 20 til 80 år. Gruppene er blandet, og det er leger som på grunnlag av diagnoser plukker aktuelle brukere. De må være egnet og ha en viss interesse av dette selv. De yngste brukerne har gjerne psykososiale problemer, mens de eldste kan være demente eller ha andre diagnoser.

15 Hageterapien foregår i 3 timer. Klientene kan velge om de vil delta eller se på, mens terapeuten pusher på de passive for å få dem engasjerte. Tipi med bønneplanter, potetåker i bakgrunnen Dyrking i høy plantekasse tilpasset rullestolbrukere eller personer med ryggproblemer Utsnitt fra terapihagen. Green care sett fra vitenskapen Ved Dr. Dorit Haubenhofer, Hochschule für Agrar- und Umweltpädagogik Forskeren er utdannet biolog og har tidligere jobbet med dyreassistert terapi. Hun er interessert i å forske mer på teorier bak green care, nettverk, praksis og effekter av ulike aktiviteter innen dette. Å dokumentere virkninger av dyreassistert terapi eller hageterapi, er viktig. Den teoretiske forskningen må forholde seg til at landene har ulike termer og definisjoner av green care. Storbritannia har en lang historie i hageterapi. Italia brukererfaring i dyreassistert terapi med esler, mens Sveits har noe de kaller carefarming. Green care brukes innen pedagogikk, helsefremmende arbeid, i terapi og i kombinasjoner av arbeid og pleie. Naturen brukes som base, og man utnytter både det naturlige miljø og interaksjon med naturens elementer til green care-aktiviteter. 14

16 Vitenskapelige nettverksaktiviteter: Cost Action 866 ( ) SoFar Program ( Community of Pratice-Farming for Health Farm education (new Cost Action) IGGT (International Sociaety for Horticural Therapy) Haubenhofer jobber med analyser av ulike finansieringsmodeller i Østerrike og Europa, og hvilke effelter og fordeler green care kan ha på ulike grupper. (I prosjektet som Nicole Prop leder på vegne av landbruksdepartementet i Wien). Livssyklus for green care 15

17 Haubenhofer gikk gjennom de ulike faser i utvikling i tilbud og etterspørsel av green care. Pionerene i «bottom-up»-fasen dukker gjerne i tider der landbruket opplever trange tider, samtidig som det varsles om økende pleie- og omsorgsbehov i samfunnet. Etter profesjonalisering av tilbyderne, ser en gjerne en reduksjon i bevilgninger fra myndighetene. I Nederland har regjeringen redusert løyvingene. Hva vil skje videre? Vil det bli nedgang eller økning i antall tilbydere? I Østerrike er en nå i fasen med profesjonalisering. Haubenhofer frykter stagnasjon. Spørsmålet er om vi kan lære av andres feiltrinn. Hun sier også at profesjonalisering av green care gjerne gjør at landbruksdelen på gården viker til fordel for helsedelen. Dette gjør at gården mister landbruksstøtten, og at tilbudet blir institusjonalisert. Forskningstema Haubenhofer arbeider nå med en litteraturgjennomgang av tidligere forskning på effekter og fordeler med green care, der hun også studerer kvaliteten av studiene. Green care er et lite område innen pedagogikk og helsearbeid. Dette gjør at det også forskningsmessig blir et nisjetema. De finansielle ressursene mangler til dels for å kunne gjøre større forskningsoppgaver innen green care. Publisering av resultater blir også en utfordring. Det er krav om «harde fakta» fra myndighetene for å støtte green care-tilbud, og profesjonaliseringsbiten vil lide under manglende forskningsresultater. Green care i geriatrien pleie av eldre og befaring av geriatrisenteret «Am Wienerwald». Ved lege og psykoterapeut Dr. Fritz Neuhauser Am Wienerwald er et geriatrisk senter vel 1,5 km fra høyskolen, og noen av pasiente fra senteret deltar i hageterapien ved høyskolen. Institusjonen ble bygget i 1904 for fattige eldre og omfatter i alt 300 dekar. Opprinnelig var det 2000 beboere. Nå er det vedtatt lagt ned i 2015, og i dag bor det vel 800 eldre der. Langs de gamle bygningene er det parklignende beplanting. Dr Neuhauser er oppvokst på gård og har i løpet av sine år på institusjonen, fått tilrettelagt hager som brukes terapeutisk. Arbeid i hagen er frivillig noen av pasientene ønsker bare å være ute i hagen uten å gjøre noe. Mange er rullestolbrukere, og for dem er det tilrettelagt bed i passelig høyde. Det dyrkes både pryd- og nytteplanter. Neuhauser forteller om en eldre dame som kom til sykehjemmet i dårlig forfatning fra en leilighet inne i byen. Hun fikk delta i hagearbeid, fant tilbake livsgnisten, og ønsket slett ikke å flytte tilbake til leiligheten da behandlingen var over. Nå bor hun på sykehjemmet og er «sjefsgartneren» ( se filmsnutten). Neuhauser forteller at hagen og oppgaver i hagen fører til at pasientene sover bedre, er mindre urolige og får bedre livskvalitet enn på institusjoner uten tilgang til hager. Film som viser hageterapi på institusjonen Am Wienerwald: 16

AKTIVITETSVENN Hvordan kan noe fint fortsette å være fint?

AKTIVITETSVENN Hvordan kan noe fint fortsette å være fint? AKTIVITETSVENN Hvordan kan noe fint fortsette å være fint? Å være aktivitetsvenn er enkelt. Du trenger bare å gjøre noe du liker, sammen med en som har demens. Med midler fra TV-aksjonen 2013 - «Ingen

Detaljer

PROSJEKTPLAN. GRØNN OMSORG Gården som ressurs for opplæring, omsorg og arbeidstrening. Et 3-årig prosjekt i Alta kommune (2005-2008)

PROSJEKTPLAN. GRØNN OMSORG Gården som ressurs for opplæring, omsorg og arbeidstrening. Et 3-årig prosjekt i Alta kommune (2005-2008) PROSJEKTPLAN GRØNN OMSORG Gården som ressurs for opplæring, omsorg og arbeidstrening Et 3-årig prosjekt i Alta kommune (2005-2008) 1 Bakgrunn Landbruks- og matdepartementets strategi for næringsutvikling

Detaljer

Bli helsefagarbeider. www.helseogsosialfag.no

Bli helsefagarbeider. www.helseogsosialfag.no Fakta og myter om helsearbeiderfaget Helsefagarbeideren har varierte arbeidsoppgaver, og en god startlønn sammenliknet med andre med fagutdanning fra videregående skole. Noen myter om faget henger likevel

Detaljer

Inn på tunet i Trondheim

Inn på tunet i Trondheim Inn på tunet i Trondheim Tekst: Kirsti Buseth og Sølvi Linde Foto: Carl Erik Eriksson Inn på tunet er et tilbud om aktiviteter på gårdsbruk for enkeltmennesker eller grupper. Tilbudet blir tilpasset ulike

Detaljer

TEMADAG Inn på tunet / Vilje viser vei

TEMADAG Inn på tunet / Vilje viser vei TEMADAG Inn på tunet / Vilje viser vei TEMA : BARN OG UNGE Hvordan kan gården være en ressurs for barn og unge som har behov for et tilrettelagt tilbud, i skoletida og på fritida? Gården som ressurs for

Detaljer

Betenkning Førsteamanuensis i etologi

Betenkning Førsteamanuensis i etologi Betenkning Førsteamanuensis i etologi Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) er et av Norges fremste fagmiljø innen biovitenskap, mat, miljø og natur- og ressursforvaltning. UMB skal gjennom utdanning

Detaljer

En time fysisk aktivitet i skolen hver dag

En time fysisk aktivitet i skolen hver dag En time fysisk aktivitet i skolen hver dag Nasjonalforeningen for folkehelsen, Kreftforeningen, Norsk Fysioterapeutforbund, Legeforeningen og Norges idrettsforbund representerer til sammen 2 220 000 medlemskap.

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Å være menneske er komplekst og vanskelig fordi vi blir født med ulike evner og forutsetninger for å mestre livet. Omsorgspartner Vestfold gir en

Å være menneske er komplekst og vanskelig fordi vi blir født med ulike evner og forutsetninger for å mestre livet. Omsorgspartner Vestfold gir en Å være menneske er komplekst og vanskelig fordi vi blir født med ulike evner og forutsetninger for å mestre livet. Omsorgspartner Vestfold gir en ekstra hånd å leie i for de som av ulike årsaker trenger

Detaljer

Strategisk handlingsplan 2012-2014

Strategisk handlingsplan 2012-2014 Strategisk handlingsplan 2012-2014 Best i demensomsorg! Vi skaper gode dager! ISO 9001:2008 Godkjent 1.0 INNLEDNING 2.0 KOMPETANSEHEVENDE TILTAK 2.1 Demens kompetanse og nettverk i Stavanger kommune 2.2

Detaljer

Handlingsplanen for Inn på tunet

Handlingsplanen for Inn på tunet Handlingsplanen for Inn på tunet Forskning og kompetanse innen IPT Workshop Trondheim, oktober 2013 PhD Bente Berget, UMB Mandat, arbeidsformer og organisering Mandat: Belyse behov for IPT innen kunnskaps-

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

Inn på tunet. - En verden av muligheter - Hege Ericson Inn på tunet utvalget, Norges Bondelag Daglig leder, Inn på Tunet Trøndelag

Inn på tunet. - En verden av muligheter - Hege Ericson Inn på tunet utvalget, Norges Bondelag Daglig leder, Inn på Tunet Trøndelag Inn på tunet - En verden av muligheter - Tlf. 979 60 744 hege.ericson@innpatunet.no Hege Ericson Inn på tunet utvalget, Norges Bondelag Daglig leder, Inn på Tunet Trøndelag Min verden av muligheter Stavrum

Detaljer

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Folkehelse, forebygging og rehabilitering Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering, Kristiansand kommune. Bystyrebehandlet mars 2013 Folkehelsearbeid

Detaljer

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013.

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013. MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes både i barnehager, grunnskoler og videregående skoler. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlaget for å ta gode valg. Hensikten

Detaljer

Gruppehold av kalv. Foredrag 9. Gry Færevik og Knut Egil Bøe Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap

Gruppehold av kalv. Foredrag 9. Gry Færevik og Knut Egil Bøe Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap Gruppehold av kalv Gry Færevik og Knut Egil Bøe Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap Introduksjon Sammenlignet med tradisjonell oppstalling av kalver i

Detaljer

Østre Stavrum gård. Inn på Tunet Trøndelag SA. Norges Bondelag og Matmerk. Inn på tunet. -En verden av muligheter (og noen utfordringer) 07.09.

Østre Stavrum gård. Inn på Tunet Trøndelag SA. Norges Bondelag og Matmerk. Inn på tunet. -En verden av muligheter (og noen utfordringer) 07.09. Inn på tunet -En verden av muligheter (og noen utfordringer) Hege Lindstrøm Daglig leder Inn på Tunet Trøndelag SA Tlf: 979 60 744 hege.lindstrom@innpatunet. no Morten Stene Forsker Trøndelag Forskning

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

Skolekonkurranse Halvårs-vurdering

Skolekonkurranse Halvårs-vurdering Skolekonkurranse Halvårs-vurdering HELSEFAGARBEIDER 2015/2016 Kirkenes Videregående Skole Innholdsfortegnelse Del 1 Tema Pasientopplysninger Case Livshistorie Arbeidsoppgaver Del 2 Praktisk gjennomføring

Detaljer

Aust-Agder. PERSONSENTRERT OMSORG Demenskoordinator Birgitte Nærdal Grimstad kommune

Aust-Agder. PERSONSENTRERT OMSORG Demenskoordinator Birgitte Nærdal Grimstad kommune Aust-Agder PERSONSENTRERT OMSORG Demenskoordinator Birgitte Nærdal Grimstad kommune Aust-Agder MILJØBEHANDLING Demensomsorgens ABC Perm 3 Demenskoordinator Birgitte Nærdal Grimstad kommune Demensomsorgens

Detaljer

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp 2015-2016 Navn Nynorsk Lek og læring i utemiljø Lek og læring i utemiljø Engelsk Play and learning in outdoor environment Studiepoeng 30 Heltid/Deltid

Detaljer

Optimal. aktiveringssone Daglig liv - sosialt engasjement. Kriseteamskulen Fordjupningsdag 6 Januar 2014

Optimal. aktiveringssone Daglig liv - sosialt engasjement. Kriseteamskulen Fordjupningsdag 6 Januar 2014 Kriseteamskulen fordjupningsdag 6 Meir om psykososial førstehjelp og omsorg psykolog, spesialkonsulent RVTS-Vest med moment henta frå «Psykososial Førstehjelp, en Felthåndbok» til norsk ved NKVTS (2011)

Detaljer

La mæ få klar det sjøl!

La mæ få klar det sjøl! Arbeidsmiljøenheten La mæ få klar det sjøl! Når pedagogikk og ergonomi går hånd i hånd la mæ få klar det sjøl ERGONOMI OG PEDAGOGIKK Innhold Selvhjulpne barn gir færre belastninger for de voksne 3 Styr

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, OKTOBER 2012 Hei alle sammen! Da er enda en måned over og oktober måned har vært en spennende måned på avdelingen vår. Vi er i løpet av denne måneden blitt full barnegruppe,

Detaljer

La barn være barn. Velkommen til skolestart!

La barn være barn. Velkommen til skolestart! La barn være barn Velkommen til skolestart! Trygge, glade barn trives og lærer! Velkommen til skolestart på Steinerskolen Det er første skoleår og det vi kaller barnets år. Barnet kommer til skolen med

Detaljer

Sosiale treningsspill for eldre. Aktiv omsorg i Praksis Oslo 23.10 2012 Ellen Brox, seniorforsker Norut

Sosiale treningsspill for eldre. Aktiv omsorg i Praksis Oslo 23.10 2012 Ellen Brox, seniorforsker Norut Sosiale treningsspill for eldre Aktiv omsorg i Praksis Oslo 23.10 2012 Ellen Brox, seniorforsker Norut Hva skal vi snakke om Bakgrunn Treningsspill Noen prosjekter hos Norut IsActive Join-In Studiotrim

Detaljer

SD-2, fase 2 _ våren 2001

SD-2, fase 2 _ våren 2001 SD-2, fase 2 _ våren 2001 TILLEGGSSKJEMA FOR FØRSKOLELÆRERSTUDENTER 1. Hva ønsker du å bruke førskolelærerutdanningen til? Bli en god førskolelærer Bruke utdanningen i et annet yrke Legge grunnlag for

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk

Detaljer

Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget

Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget Formål Barne- og ungdomsarbeiderfaget skal bidra til tilrettelegging og gjennomføring av pedagogiske tilbud for barn og unge i alderen 0 18 år. Barne-

Detaljer

Strategisk plan 2011-2015

Strategisk plan 2011-2015 Strategisk plan 2011-2015 Strategisk Plan 2011-2015 Hvorfor NIH? Idrett og fysisk aktivitet har stort omfang i norsk samfunns- og kulturliv. Alle barn møter kroppsøvingsfaget i skolen. Tre av fire barn

Detaljer

Programområde for heste- og hovslagerfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for heste- og hovslagerfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for heste- og hovslagerfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 15. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

TILBUD Forslag til fagskoleutdanning i taktilterapi

TILBUD Forslag til fagskoleutdanning i taktilterapi 1(5) 6.januer 2012 TILBUD Forslag til fagskoleutdanning i taktilterapi Wenche Skorbakk, Referer til møte 30.nov 2011 på Fagforbundet Skole for Berøring sender avtalt tilbud på hvordan Skole for Berøring

Detaljer

Gården som arena for dagtilbud til personer med hukommelsproblem og demens.

Gården som arena for dagtilbud til personer med hukommelsproblem og demens. Gården som arena for dagtilbud til personer med hukommelsproblem og demens. Hausdalsvegen, Fana Bydel,ca 30 min fra Bergen sentrum Tradisjonell Vestlandsgård ca 200 mål inn- og utmark Utskilt som egen

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme v/ seniorrådgiver Grete Flakk Side 1 Gjøvik 05.11.14 Utfordringer i foreldrerollen foreldre

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -

Detaljer

Kompetanse og rekruttering til landbruket i Nord-Norge

Kompetanse og rekruttering til landbruket i Nord-Norge Kompetanse og rekruttering til landbruket i Nord-Norge - Et bidrag fra Regionstyret i TINE, Nord-Norge - - Landbruksutdanningen i landsdelen er satt under lupen ut fra fylkenes behov for å spare kostnader.

Detaljer

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE Legges ved henvisning til Pedagogisk Psykologisk Tjeneste ( PPT). Ved henvisning skal det være opprettet stafettlogg. Barnets navn: Fødselsdato: Morsmål: Barnehage: Nb!

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Hvorfor god bruk av tiden vil forbedre ditt velvære

Hvorfor god bruk av tiden vil forbedre ditt velvære Wellness Utviklings Aktivitet Bruk tiden din godt Hvordan denne teknikken kan forbedre ditt liv Positive fordeler Større følelse av kontroll ettersom du styrer tiden, tiden styrer ikke deg Den sosiale

Detaljer

Andelslandbruk - Ny type organisering av forbrukere og bønder i Norge. Jolien Perotti, Øverland Andelslandbruk

Andelslandbruk - Ny type organisering av forbrukere og bønder i Norge. Jolien Perotti, Øverland Andelslandbruk Andelslandbruk - Ny type organisering av forbrukere og bønder i Norge Jolien Perotti, Øverland Andelslandbruk Andelslandbruk = CSA = Community Supported Agriculture eller Agricultural Supported Community?

Detaljer

Naturopplevelser en vei til bedret psykisk helse. En studie av sammenhenger og bekreftende teorier

Naturopplevelser en vei til bedret psykisk helse. En studie av sammenhenger og bekreftende teorier Naturopplevelser en vei til bedret psykisk helse En studie av sammenhenger og bekreftende teorier Bakgrunn: - Egen erfaring - Mentale prosesser aktivert ved naturopplevelser - Masteroppgave: Master of

Detaljer

UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser

UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser En undersøkelse blant coaching utdannede i Norge februar 2007 Gro Ladegård Institutt for

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

Læreplan i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vg3 / opplæring i Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsearbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Lek og aktivitet i fri natur i barnehagen viktig for folkehelsen, men hvordan få det inn i en travel barnehagehverdag?

Lek og aktivitet i fri natur i barnehagen viktig for folkehelsen, men hvordan få det inn i en travel barnehagehverdag? Lek og aktivitet i fri natur i barnehagen viktig for folkehelsen, men hvordan få det inn i en travel barnehagehverdag? Barnehagens lærende uteområde Notodden 19.september 2014 Ingvil Grytli Master folkehelsevitenskap

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Advanced Course in Physiotherapy for Older People FYSELDRE 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi

Detaljer

Ervika Besøksgård & 4H-Gård

Ervika Besøksgård & 4H-Gård Ervika Besøksgård & 4H-Gård Min motivasjon for å starte egen bedrift: Et ønske om å kombinere fag og livsstil Ville bo landlig og omgitt av dyr Friluftsentusiast Skaffe seg en levevei på en gård uten

Detaljer

Hjalli-metoden: Kjønnsdeling for å oppnå likestilling. Lisbeth Kristiansen Bakken barnehage, Skien 7.11.14

Hjalli-metoden: Kjønnsdeling for å oppnå likestilling. Lisbeth Kristiansen Bakken barnehage, Skien 7.11.14 Hjalli-metoden: Kjønnsdeling for å oppnå likestilling Lisbeth Kristiansen Bakken barnehage, Skien 7.11.14 Hovedregler for Hjallimetoden: Den voksne skal møte barnet som det er; tilpasset barnets alder,

Detaljer

Alvorlige syke med CFS/ME

Alvorlige syke med CFS/ME Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME 18.04.16 Alvorlige syke med CFS/ME Live Hellum, spesialergoterapeut og kommunikolg, Fredrikstad kommune Mine erfaringer med personer med CFS/ME Fulgt over 80 personer

Detaljer

Individuell lærekandidatplan

Individuell lærekandidatplan Individuell lærekandidatplan for: i Barne- og ungdomsarbeiderfaget Startdato: Sluttdato: Navn på opplæringskontor Navn på bedrift Sign. opplæringskontor Sign. lærekandidat Sign. bedrift Dato godkjent:

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, NOVEMBER 2012 Hei alle sammen! Vi takker for enda en måned sammen med barna deres. Det har vært en fin måned og vår første måned med full barnegruppe. Det har på noen områder

Detaljer

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget Dette skjemaet benyttes til halvårsvurderingen og underveis i veiledningstimene når et kompetansemål er gjenstand for Skjemaet skal arkiveres i opplæringsboka (skal ikke sendes). Lærling: Lærested: Vurderingsperiode:

Detaljer

INNOVASJON OG OMSORG

INNOVASJON OG OMSORG INNOVASJON OG OMSORG Om Hagen-utvalgets mandat og arbeid Samhandling, velferdsteknologi og næringsutvikling Inn På Tunet -Trondheim,25.05.2010 Ved utvalgsleder Kåre Hagen Det store paradokset I hele vår

Detaljer

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Gyldig fra og med oppstart høst 2014 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte Masterprogram i spesialpedagogikk

Detaljer

Etiske regler for Norske KvanteMedisinere (NKM)

Etiske regler for Norske KvanteMedisinere (NKM) Innhold: Etiske regler for Norske KvanteMedisinere (NKM) 1 Allment aksepterte faglige og etiske normer... 1 2 Respekt for klientens livssyn og integritet... 1 3 Misbruk av yrkesmessig relasjon... 1 4 Informasjon

Detaljer

KARTLEGGING AV INN PÅ TUNET TILBYDERE I AKERSHUS OG OSLO

KARTLEGGING AV INN PÅ TUNET TILBYDERE I AKERSHUS OG OSLO KARTLEGGING AV INN PÅ TUNET TILBYDERE I AKERSHUS OG OSLO Utført i perioden 20. nov. 2008 til 28. feb 2009 av Ingeborg Støverud Beitnes og Liv Marit Strupstad Rapport nr 01/09 Hvam, 2165 Hvam www.agroutvikling.no

Detaljer

ENDRING OG LEDELSE. Flytting av grenser på sykehus. Frode Heldal frode.heldal@hist.no 477 50 997. onsdag 11. september 13

ENDRING OG LEDELSE. Flytting av grenser på sykehus. Frode Heldal frode.heldal@hist.no 477 50 997. onsdag 11. september 13 ENDRING OG LEDELSE Flytting av grenser på sykehus Frode Heldal frode.heldal@hist.no 477 50 997 NY TEKNOLOGI Sektoren er svært teknologibasert IT, IKT og ny teknologi gjennomsyrer hverdagen Innovasjon og

Detaljer

Barns rett til psykisk helse Barnekomitéens syn på art. 24

Barns rett til psykisk helse Barnekomitéens syn på art. 24 Barnrättsdagarna 2014 Barns rett til psykisk helse Barnekomitéens syn på art. 24 Kirsten Sandberg, leder av FNs barnekomité 0 Utgangspunkter Barns rett til liv og utvikling, art. 6 Barns rett til helse,

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang

Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang Agenda: Snuoperasjon Prosessen Bat-prosjektet Master Endringsarbeid i akuttpost 2 Starten: Akuttposten på Reinsvoll har jobbet med å utvikle det kliniske

Detaljer

Vedlegg 3 Bergen kommune Kompetanseløftet 2015 - Rapportering av resultat og plantall for rekrutterings- og kompetansetiltak,

Vedlegg 3 Bergen kommune Kompetanseløftet 2015 - Rapportering av resultat og plantall for rekrutterings- og kompetansetiltak, Vedlegg 3 Bergen kommune Kompetanseløftet 2015 - Rapportering av resultat og plantall for rekrutterings- og kompetansetiltak, Dette vedlegget er oversikt over antall medarbeidere som har vært i ulike kompetansetiltak

Detaljer

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP "Freud discovered the unconscious; Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980 Forkurs og videreutdanning i ISTDP Oppstart: Høsten 2014

Detaljer

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak Helsefremmende tiltak Nr. 1 Planlegge å gjennomføre tiltak og aktiviteter som kan fremme psykisk og fysisk helse hos barn og unge. Kunnskap om psykisk helse Kunnskap om fysisk helse Forstå sammenheng mellom

Detaljer

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:...

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:... OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:... Personlige data Navn: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Foreldre/foresatte: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Lærebedrift

Detaljer

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013 Vennskap og deltakelse Bokmål Kompetansesatsing 2013 Vennskap og deltakelse Utdanningsdirektoratet viderefører kompetansesatsingen Vennskap og deltakelse

Detaljer

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere Ut av Jojodietter med din markedsføring og økonomisk bergogdalbane Uke 3 Be om brev til dine venner, familie og følgere. Vanlig brev i posten. Nå kommer vi til en strategi som er helt utenfor det digitale,

Detaljer

Sosionomenes arbeid påsse

Sosionomenes arbeid påsse Sosionomenes arbeid påsse Hvor møter du oss? På internundervisning I foreldregrupper I samtaler etter henvisning fra posten Hva kan vi tilby? Bistå med samtale, råd og veiledning i forbindelse med håndtering

Detaljer

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser.

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser. Kindereggøvelsen Tekst: Arne Aarrestad Det de fleste hundeeiere sliter mest med når de har en valp eller unghund, er at den vil bort og hilse på alt som beveger seg. Det vanskeligste å passere uten å hilse

Detaljer

Uteskole og fysisk aktiv læring

Uteskole og fysisk aktiv læring 19. NOVEMBER 2014 Uteskole og fysisk aktiv læring Seminar friluftsliv og fysisk aktivitet i skolen 19. November 2014 Inger Marie Vingdal Innhold Uteskole Helhetlig læringsperspektiv Elever er lærende kropper

Detaljer

Ansatt i stilling som pedagogisk leder for åpen barnehage ved Forbregd-Lein barnehage i 2005 Utdannet allmennlærer(adjunkt) med videreutdanning i

Ansatt i stilling som pedagogisk leder for åpen barnehage ved Forbregd-Lein barnehage i 2005 Utdannet allmennlærer(adjunkt) med videreutdanning i Ansatt i stilling som pedagogisk leder for åpen barnehage ved Forbregd-Lein barnehage i 2005 Utdannet allmennlærer(adjunkt) med videreutdanning i pedagogikk Bor på gården Husan sammen med mann og 4 barn

Detaljer

Forskergruppe Etologi og husdyrmiljø

Forskergruppe Etologi og husdyrmiljø Universitetet for miljø- og biovitenskap Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Forskergruppe Etologi og husdyrmiljø Forskergruppeleder: Bjarne O. Braastad Forskergruppe etologi og husdyrmiljø professor

Detaljer

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING 2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING Norges største helsereform etter krigen gir fortrinn og muligheter! Eldre Forebyggende Kronisk syke Bakgrunn for Samhandlingsreformen (Stortingsmelding

Detaljer

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008 Selvhjelp og igangsetting av grupper Trondheim 9 og 10 januar 2008 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver 2 Mål for kurset Å sette seg

Detaljer

La barn være barn. Informasjon om 1. klasse på Steinerskolen

La barn være barn. Informasjon om 1. klasse på Steinerskolen La barn være barn Informasjon om 1. klasse på Steinerskolen Velkommen til skolestart på Steinerskolen Trygge, glade barn trives og lærer! Det er første skoleår og det vi kaller barnets år. Barnet kommer

Detaljer

Samvirke. Hvem skal eie verdiskapningen? Hege Ericson Daglig leder Inn på Tunet Trøndelag SA. Tlf. 979 60 744 hege.ericson@innpatunet.

Samvirke. Hvem skal eie verdiskapningen? Hege Ericson Daglig leder Inn på Tunet Trøndelag SA. Tlf. 979 60 744 hege.ericson@innpatunet. Samvirke Hvem skal eie verdiskapningen? Tlf. 979 60 744 hege.ericson@innpatunet.no Hege Ericson Daglig leder Inn på Tunet Trøndelag SA Inn på tunet, definisjon Inn på tunet er tilrettelagte og kvalitetssikrede

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune. Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering

Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune. Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering Folkehelsearbeid og forebygging hva er nytt? Analysere helsetilstand og påvirkningsfaktorer mer enn enkelttiltak

Detaljer

Kompetanseløft i barnehagen

Kompetanseløft i barnehagen Kompetanseløft i barnehagen Være Sammen i barnehagen Medvirkning og modning Være Sammen implementerer den varme og grensesettende voksenstilen blant alle barnehagens ansatte. Være Sammen ser på barnehagen

Detaljer

Plan for sosial kompetanse

Plan for sosial kompetanse FET KOMMUNE Sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet. Dalen skole Klar for verden med kunnskap og glød. Plan for sosial kompetanse Definisjon på sosial kompetanse: Relativt stabile kjennetegn i form

Detaljer

EG LIGE IKKJE Å SKRØYDA, MEN EG JOBBE I KOMMUNEN!

EG LIGE IKKJE Å SKRØYDA, MEN EG JOBBE I KOMMUNEN! EG LIGE IKKJE Å SKRØYDA, MEN EG JOBBE I KOMMUNEN! Virksomheten Dagsenter & avlastning Dagsenter og avlastning Marit Larsen Lode Virksomhetsleder Sekretær Fagleder Veiledningsteamet Fagleder Madla barneog

Detaljer

Demensdiagnose: kognitive symptomer

Demensdiagnose: kognitive symptomer Demensdiagnose: kognitive symptomer Kognitive symptomer Tenkning Hukommelse Læring Talespråk Oppfattet språk Begreper Oppfattelse av romlige former Tenkning Svikt i abstrakt tenkning Svikt i oppmerksomhet

Detaljer

«Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen» Barnehageloven 1

«Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen» Barnehageloven 1 Månedsbrev fra Elgtråkket NOVEMBER 2013 VIPS, så var vi i november! Elgtråkket kan se tilbake på oktober med dager i full aktivitet ute i skogen, på tross av ELGJAKTA! Vi pustet lettet ut da vi ikke hørte

Detaljer

Generalisert angstlidelse

Generalisert angstlidelse Generalisert angstlidelse Borkovec 1 Denne terapitilnærmingen inneholder ulike komponenter, som avspenningstrening, eksponeringstrening, trening i oppmerksomt nærvær ( mindfulness ) og kognitive teknikker.

Detaljer

Fra trening til læring i hverdagslivet? CP konferansen 31.01. 2014

Fra trening til læring i hverdagslivet? CP konferansen 31.01. 2014 Fra trening til læring i hverdagslivet? CP konferansen 31.01. 2014 Sigrid Østensjø Noen prinsipper for læring i hverdagslivet Familiesentrert tilnærming til habilitering Mål for læring forankres i hverdagslivets

Detaljer

Emneplan for: Motiverende samtale

Emneplan for: Motiverende samtale Emneplan for: Motiverende samtale Emnekode og emnenavn Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng Semester Undervisningsspråk Godkjenningsmyndighet Motiverende samtale Motivational Interviewing/MI

Detaljer

STUDIETILBUD. Fagskole i storfehold og driftsledelse Ettårig agronomutdanning

STUDIETILBUD. Fagskole i storfehold og driftsledelse Ettårig agronomutdanning STUDIETILBUD Fagskole i storfehold og driftsledelse Ettårig agronomutdanning Tomb Fagskole Fagskoletilbud: Storfehold og driftsledelse Tomb Kompetansesenter tilbyr ettårig fagskolekurs i storfehold og

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

Bakgrunn. ASSIST-kurset består av: Klasseromsundervisning: 7 ganger Veiledningsgrupper: 8 ganger Små skriftlige oppgaver: 4 Praktiske oppgaver: 3

Bakgrunn. ASSIST-kurset består av: Klasseromsundervisning: 7 ganger Veiledningsgrupper: 8 ganger Små skriftlige oppgaver: 4 Praktiske oppgaver: 3 ASSIST Bakgrunn ASSIST-kurset er basert på Sagenemodellen (KNB), som var en modell for intern opplæring som ble utviklet og implementert i Bydel Sagene i Oslo. Evalueringer av KNB indikerer at dette er

Detaljer

Individuell lærekandidatplan

Individuell lærekandidatplan Individuell lærekandidatplan for: i Helsearbeiderfagetfaget Startdato: Sluttdato: Navn på opplæringskontor Navn på bedrift Sign. opplæringskontor Sign. lærekandidat Sign. bedrift Dato godkjent: Avdeling

Detaljer

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer?

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Eli Nordskar, rådgiver/psykomotorisk fysioterapeut Lærings- og mestringssenteret (LMS) UNN Tromsø

Detaljer

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen Studieplan for Årsstudium Barneveileder i skolefritidsordningen 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 19.2.2010 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 1.3.2010 Innholdsfortegnelse A. Overordnet

Detaljer

"Tilskuddsmidler til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket". Vårt

Tilskuddsmidler til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket. Vårt Prosjekt "Rett landbruksutdanning 2020" v/prosjektleder Rolf Wensbakk Postboks 2509, 7729 Steinkjer 070111 Vestfold fylkeskommune v/karl-otto Mauland SØKNAD OM ØKONOMISK STØTTE TIL PROSJEKTET "RETT LANDBRUKSUTDANNING

Detaljer

Organisasjonsutvikling som kulturarbeid

Organisasjonsutvikling som kulturarbeid Organisasjonsutvikling som kulturarbeid Fagutvikling kan være innføring av nye tiltak eller evaluering og justeringer av etablerte tiltak. Fagutvikling kan også være innføring av nye metoder eller det

Detaljer