Rapport fra fagtur til Wien. Inn på tunet i Østerrike.

Transkript

1 2012 Rapport fra fagtur til Wien. Inn på tunet i Østerrike. Lithun, Gerd Bergen kommune

2 Innhold Innledning... 2 Green Care i Østerrike... 2 Green Care i Wien... 3 Dyreassistert terapi, pedagogikk og sosialt arbeid på østerrikske gårder «Guat leb`n» - dyreassistert pedagogikk og terapi på en terapibondegård... 8 Besøk på Hochschule für Agrar- und Umweltpädagogik i Wien Hageterapiverksted og omvisning Green care sett fra vitenskapen Green care i geriatrien pleie av eldre og befaring av geriatrisenteret «Am Wienerwald»

3 Innledning Fylkesmannen i Oslo og Akershus arrangerte tur til Wien for å studere utdanning, organisering og praksis innen grønn omsorg, dyreassistert terapi og hageterapi. Programmet gikk over tre dager med grytidlig start 23. mai og retur sent fredag 25. mai De fleste fylkene var representerte med en IPT-ansvarlig, i tillegg til to fra Landbruks- og matdepartementet. Rapporten er en oppsummering av det faglige programmet. En stor takk til Theo Bader hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus som hadde organisert turen! Green Care i Østerrike Dr. Georg Wiesener ved Bundesanstalt für Bergbauernfragen Den økonomisk utviklingen og industrialiseringen i Østerrike som i resten av verden fører til færre gårdsbruk i drift. Mindre gårder har tradisjonelt spedd på inntekten ved å la mennesker med fysiske eller psykiske begrensninger ta del i gårdsarbeidet. En del institusjoner har også nyttet gårdsarbeid som terapi for pasienter. Flere skoler bruker gårdsbruk som undervisningsarena. Grønn omsorg ( Green Care) defineres generelt som ulike tiltak som bruker naturen eller naturmiljøer som basis for å gi velferd, velvære og øke menneskers mulighet for utvikling. Social farming (Care Farming) brukes der kommersielle gårder og i jordbrukslandskap er basis for tilrettelegging av mental og fysisk helse gjennom vanlig gårdsarbeid. Siden 2005 har det vært mer fokus på Green Care, blant annet gjennom prosjektet «Cost Action 866 Green Care in Agriculture», og konferansen i Wien i Utdanningstilbud i hageterapi og agrarpedagogikk tilbys nå ved universitet og høyskole. Et eget Green Care-prosjekt i Wien i 2011 (ved prosjektleder Nicole Prop, Landwirtschaffer Wien). Social Farming Foregår på vanlige gårder i drift, gjerne familiedrevne eller kooperativer. Systematisk bruk av hagebruk og dyrestell til opplæring eller som terapi for ulike grupper med forskjellige behov. Dette kan være innen geriatrien eller i forhold til behandling av barn med traumer, unge med atferdsforstyrrelser, rusmisbrukere med mer. I alt 619 gårder har i alt 639 tilbud innen social farming. Det gis tilbud innen integrasjon, pedagogikk og omsorg. Økende behov og etterspørsel. Utfordringer Landbruksforvaltningen i Østerrike jobber videre med å utvikle tilbud og styrke gårder som ønsker å satse på grønn omsorg. Samarbeid mellom landbruksmyndigheter og pedagogiske høyskoler om innovasjon og kurs. Nettverksbygging mellom gårder. Oppbygging av utdanning, både korte kurs og høyere utdanning. 2

4 Offentlig administrasjon og finansiering kan være en flaskehals, men økende forståelse hos myndighetene for verdien av tilbudene. Sykeforsikring dekker en del av kostnadene for brukerne. En del private stiftelser gir støtte etter søknad fra grupper som ikke har økonomi til å betale selv. Green Care i Wien Ved Nicole Prop, Landwirtschaftkammer Wien (Se Prosjekteder for et EU-finansiert prosjekt i Wien og deler av lavtliggende deler av Østerrike. Bakgrunnen for prosjektet er utviklingen i landbruket i regionen, med nedlegging av bruk, vanskelig rekruttering, minkende marginer økonomisk og utfordringer med å håndtere en variert bruksstruktur i landbruket. Østerrike må takle en rekke økologiske, sosiodemografiske og medisinske utfordringer i årene framover. 1 av 3 elleve år gamle barn i Wien er overvektig. Hver fjerde østerriker føler seg utbrent. 20,5 % av østerrikerne har en permanent svekkelse og i 2020 vil hver fjerde østerriker være over 60 år. Er green care løsningen? Gårdbrukerne kan ha løsningen på flere av utfordringene. Ved å kombinere gårdsdriften med terapeutisk virksomhet eller sosialt arbeid i natur og med dyr, kan man bedre og støtte menneskers velvære og velferd. Flere produkter i den landbruksfaglige «portfolio»-mappen, vil også styrke gårdens muligheter til å skaffe inntekter. Mange gårder har tilbud innen turisme, direktesalg/gårdsmarked og kan nå finne et bein å stå på innen sosialsektoren. I Europa er green care et voksende marked. Nederland har 1000 gårder og mer en klienter i Storbritannia har mer enn 55 cityfarms med 3 millioner brukere, hageterapi og hagemosjon. Tyskland har 720 green care gårder. I Finland brukes hest i terapi. Målgrupper Store utfordringer og et voksende marked. I Wien er det barn og unge, eldre, personer med funksjonshemninger og personer med utbrenthet-syndrom. Det er altså mer enn 1 million mennesker i Wien som kan ha nytte av green care. «Den korteste veien til sunnhet, går gjennom hagen», heter et ordtak. Rammene for pilotprosjektet i Wien er å gi næring til kropp, ånd og sjel ved å bruke gården som arena og ved hjelp av bonden. Prosjektmål 2013 Utvikle, implementere og integrere pedagogisk, terapeutisk, pleiende og sosialt arbeid som tilbud på gårder i aktiv drift. 3

5 Analysere bruksstruktur i Wien Øke bevisstheten om green care blant tilbydere og kjøpere, samarbeidspartnere og institusjoner, brukere, vanlig befolkning og pressen Utvikle utdanningstilbud, treningsaktiviteter og service Tilby profesjonell rådgiving til gårdbrukere, vinbønder og gartnere Skape og implementere markedsføring av tilbud Skape et profesjonelt green care-sertifiseringskonsept Opprette et green care-kompetansesenter for alle de ulike målgrupper Fordeler med green care Green care skaper nye inntektsmuligheter for bønder, vindyrkere og gartnere. Dyrkerne tilbyr enten sin infrastruktur for terapitilbud, pedagogiske tilbud, pleie- og omsorgstilbud eller sosialt arbeid. Avhengig av egen utdanning, kan gårdbrukerne også bruke sin egen kompetanse til servicetilbud. Green Care tilbyr profilerte og besparende muligheter for interessenter og samarbeidspartnere, ved å bruke bevist positiv influens av naturlige prosesser i sammenheng med aktive jordbruksstrukturer. Green Care kan gi et betydelig bidrag til helse og utdanning for barn, eldre, mennesker med psykosomatiske sykdommer og mennesker med funksjonshemminger, ved å bruke harmoniserende effekter av planter, dyr og natur for å øke menneskenes velvære. Nøkkelproduktområder Eksisterende og nye produkter på gårder i drift kan være: Barnegrupper, barnehager Utdanning på gården ( «Schule am Bauernhof») Hageterapi Sosialt arbeid Alternative botilbud, for eksempel assistert bomiljø, delte leiligheter, generasjonsprosjekter, eldreboliger eller boliger tilpasset funksjonshemmete Dagsenter for eldre eller mennesker med funksjonshemninger Forebyggende helsearbeid Et eksempel på botilbud er en gård som har bygget eldresenter på gården med 12 beboere og 14 ansatte. ( Her tilbys avlastning, demensomsorg, aromaterapi og hospice for døende. 4

6 En annen gård tilbyr fire verksteder, blant annet keramikkverkssted. Barnehage på gård er å finne på Franzihof ( Utdanning og forskning Masterstudier, bacherlorprogrammer og kurs ved blant annet FH Campus i Wien, Hochschule für Agrar und Umweltpädagogikk og Universität für Bodenkultur. Österr.Kuratorium für Landtechnik und Landentwicklung. Dyreassistert terapi, pedagogikk og sosialt arbeid på østerrikske gårder. Ved Silke Scholl, Österreichisches Kuratorium für Landtechnik und Landentwicklung Prosjekt startet med EU-støtte i Bruker dresserte sauer, esler, minigriser eller hester. Scholl er prosjektleder. Det er kjent at mennesker med ulike problemer kan påvirkes positivt ved hjelp av kontakt med dyr. Ved dyreassistert terapi/pedagogikk brukes utvalgte dyr som er trent og sosialisert, til å hjelpe ulike brukergrupper til bedre kommunikasjon, motorikk, konsentrasjon og mestringsfølelse. Helhetlig tenkning er basis for aktiviteter, og øvelsene med dyrene foregår på en vanlig gård i drift. Tilbudene skreddersys klientene, og dyr trenes med formål å kunne gi den enkelte assistanse i øvelser som må til for å nå mål i individuell plan. Det er viktig at dyrene er trent i aktiviteter som er naturlig atferd for dem. Trening av dyr kan gå over timer. Profesjonell tilnærming med undersøking av case/historie til pasienten for å forstå, diagnostisere og kunne gi rette typen dyreassistert terapi. Bønder med spesiell interesse for dyreassistert terapi, gjerne med bakgrunn fra helsevesen eller pedagogikk har slike tilbud, eller tar utdanning innen emnet. Kan gi ekstra inntekt på gården. Kravet er at tilbudet skal gis på gårder som er i vanlig landbruksdrift. På programmet kan stå øvelser i kroppskontakt, fôring, pleie, lek, samarbeid, turer og andre aktiviteter med gårdens dyr. 5

7 Definisjoner terapi/pedagogikk/sosialt brukt for å 1. Endre atferd, for eksempel ved grensesetting, minske aggresjon, utvikle sosial kompetanse bedre funksjonsevnen. 2. Bedre forholdet til omgivelser, for eksempel følelsesmessig sikkerhet, konsentrasjon og relasjoner. 3. Bygge system/nettverk, som arbeid med foreldre, søsken, lærere, skole og venner. Målgrupper Mennesker med spesielle behov Barn med atferdsmessige, emosjonelle eller sosiale problemer Barn med lærevansker Mennesker med mentale eller psykosomatiske sykdommer Eldre og demente Langtidsledige Utbrente og deprimerte Rusmisbrukere Hvorfor dyreassistert pedagogikk? Skaffe seg nytt erfaringsrom Bygge opp mestringsfølelse Utvikle ansvarsfølelse Gjennom den autentiske naturen til dyrene: bygge tillit, motivere og gi velvære Hjelpe mennesker med utfordrende karakter å komme ut av isolasjon Historie fra praksis Martin, 11 år gammel, diagnose: traumatisert etter separasjon fra foreldre og brødre som liten. Viser selvskadetendenser, forstyrrelser, redd for å mislykkes, følelsesmessige problemer og redd for kroppskontakt, samt mangel på empati. Terapi (både psykotraumatologi, traumepedagogikk og antroposofisk pedagogikk) for å bygge tillit og samhandling med dyr og pedagoger, stabilisere følelser og mental helse. Bygge opp livsglede, følelser og mestring. 6

8 I terapien må en ta hensyn til klientens behov og individualitet og unngå «triggere» som kan fremkalle problematferd eller forstyrre. Terapeuten må være rollemodell ved å vise empati overfor dyr og barn, adressere behovene og ha aktiviteter bare når barnet er enig og viser initiativ. Martin trengte å få suksess for å redusere redselen for å mislykkes. Ved å bruke kvalifisert personell og utviklete metoder, finner man måter å øve opp mestring. Programmet med dyrene gjentas flere ganger. Dyreterapi brukes for å få samhandling, gi dyrene pleie, assistere, ta og føle på dyr for å kjenne forskjeller i temperatur, ull, hår med hansker først, fordi gutten ikke likte fysisk kontakt. Dyreassistert «mindfullness». Martin øvde med trente sauer, og oppnådde etter hvert toleranse for kroppskontakt, bedre konsentrasjon, bedre selvfølelse og mestringsfølelse. Han fikk også bedre relasjonsbygging med lærere og dyr. Behandling tar tid, understreker Silke Scholl det finnes ingen kvikkfiks. Les mer: Kvalitetsstyring og sertifisering Fra pilotprosjektet i 2003 har en nå utviklet kurs og utdanning i dyreassistert terapi, innført sertifiseringsordning for slike gårder, utformet egen logo og satt krav til dyrehelse og standard. Silke Scholl understreket at det er veldig viktig at man har gode kunnskaper både om dyrene og klientene. Standardkrav og sertifiseringssystem utarbeides nå for å profesjonalisere tilbudene, litt som norsk ordning med krav til KSL og HMS. Kvalitetsstyringen bygger på 5 pilarer: Kvalifisering. Treningskurs i dyreassistert utdanning/terapi på gårder. Bønder med tilleggsutdanning eller team med ulike profesjonelle terapeuter/pedagoger kan jobbe sammen på gård. Myndigheter innen landbruk og landbrukspedagogikk kontrollerer (Austrian Council for Agricultural Engineering an Rural Development) Dyrevelferd. Tar utgangspunkt i kravene i økologisk jordbruk når det gjelder oppstalling, plass med mer. Gården trenger ikke drives økologisk. Kontrolleres av landbruksmyndigheter ( agricultural chamber) Dyrehelse. Terapidyrene skal være fri for smitte (zoonoser og andre sykdommer). Kontrolleres av veterinær. Sikkerhet på gården. Merking av mulige farlige soner, sperre adgang til maskiner, trygge gulv, elektriske anlegg med mer. Forsikringskassen ( Social insurance institute) inspiserer Utvelgelse og trening av husdyr. Treningsmetoder med positiv forsterking. Rolig, og respektfull håndtering. Hviletiden til dyrene skal respekteres. Landbruksmyndigheter inspiserer. Klientavhengig dyrekontakt: Kategori 1 er intensiv kontakt som å holde og ta på dyret, kategori 2 er ekstensiv kontakt ( være i nærheten av dyr) og kategori 3 er observasjon ( for eksempel stå utenfor grisebingen og se på purke med unger). 7

9 Det er bare på sertifiserte gårder slik behandling får dekning fra det offentlige. En terapitime er oppgitt til å koste 90 Euro. Helseforsikringene dekker 20 Euro. Snittinntekten i Østerrike ble oppgitt til å være 1200 Euro i måneden. Det er en utfordring å finansiere terapitimene for familier med lave inntekter, men donasjoner gis fra private stiftelser. Det er foreløpig 9 sertifiserte gårder i landet. Flest kvinner jobber med dyreassistert terapi i Østerrike, og noen av dem har også jobber som lærere eller terapeuter ved siden av bondeyrket. Det er flest kvinner som utdanner seg i denne typen terapi. «Guat leb`n» - dyreassistert pedagogikk og terapi på en terapibondegård Portal ved innkjøring til gården Hans Brückler demonstrerer terapiøving sammen med et av eslene Walburga Siebenhof forteller om aktiviteter på gården Besøk og omvisning på gård i Leska i Weiz, Oststeiermark, drevet av Hans Brückler og Walburga Siebenhof. Hans drev tidligere avl på Suffolk-sau, og har jobbet som metalldreier i tillegg til gårdsdriften. I dag holdes sauene for kjøttproduksjon. Han er daglig leder for gården og de mobile tjenestene. Walburga er biolog, frilansjournalist, waldorfpedagog (Steinerskolepedagog), leder for organisasjon for dyreterapeuter og leder resten av virksomheten på gården de bor på, og en gård et stykke unna der terapiområdet ligger. På området med terapidyrene står et vedfyrt hus uten innlagt strøm, der brukerne kan samles om matlaging og samtaler året rundt. En vinranke klatrer rundt inngangspartiet, og blomstrende svarthyllbusker gir stedet et frodig preg. Aktiviteter knyttet til anlegget brukes for å «bremse hastigheten», ta tiden tilbake og lære prosesser. En mongolsk jurt står også tilgjengelig for gruppene. Her er det bilfrie grusveier til turer med og uten dyrene. Gården er åpen hele året, og brukerne følger den naturlige rytmen og livet på gården i de ulike årstidene for å forstå liv og død. Fysisk arbeid er en del av opplæringen og terapien. 8

10 Guat leb`n betyr å leve godt, og mottoet for driften av gården er å hjelpe mennesker til selvhjelp og et bedre liv. Alle er en del av samfunnet, og gjør en innsats for å få det til å gå rundt, uavhengig av hvor mye den enkelte objektivt sett bidrar. De «mobile tjenestene» på gården består av familieavlastning, boassistanse og fritidsassistanse. Det er 10 klienter innen disse tiltakene, og 6 medarbeidere jobber deltid. Disse tilbudene finansieres av delstatsbudsjetter. Dyreassistert terapi tilbys mennesker med ulike behov, og betales av private, enten via stiftelser som donerer til vanskelig stilte eller fra familiens egne midler. Gården har 14 klienter på regelmessig besøk innen dette tilbudet, og diverse grupper innom nå og da. Walburga sukker over et offentlig helsevesen som har lite penger og manglende politisk vilje til å hjelpe mennesker som lever på kanten av samfunnet. I 2011 måtte en medarbeider på gården sies opp på grunn av regjeringens spareprogram. Alle tjenester følger planer og er dokumenterbare. Walburga tar i mot grupper og enkeltpersoner til terapi eller i pedagogiske tilbud. Også barn fra SOS- barnebyer er innom gården. Tilbud om timer, dager og uker. Gården er sertifisert. Terapidyrene er: 6 esler 2 koldblodshester Hengebuksvin Høner Sauer, 4-6 stk er trente Katter Det er mulig å tegne fadderskap for dyrene, og på denne måten støtte aktiviteten på gården. Et fadderskap for 1 år koster for eksempel 300 Euro for en hest, 200 Euro for et esel, 100 Euro for en sau og 90 Euro for et hengebuksvin. Fadderne blir takket på nettsiden. Dyrene påvirker menneskene på ulike måter: 1. Fysisk. Beroligende på kretsløpet, forbedrer motorikk og styrker muskulatur 2. Psykisk. Stressreduserende, styrker mestringsfølelsen, gir glede, antidepressiv virkning, gir trøst og trygghet. 3. Sosialt. Formidlings- og kontaktskapende. Omgang med dyr øker evnen til konfliktmestring. 9

11 Terapigården har et frodig område med en enkel hytte og en mongolsk jurt, der brukerne kan finne roen og lage mat sammen. Demonstrasjon av dyreassistert terapi Bernhard, en av klientene, er ivrig etter å få vise alt han har lært. Med seg har han han en assistent som veileder. Walburga opplyser at Bernhard (Bernie) har vært på gården i flere år og utviklet seg svært mye gjennom oppgaver knyttet til dyrene. Han har en lammelse i venstre side, pukkelrygg og bevegelseshemning. Da han kom til gården, hadde han bevegelsesvansker, et lite ordforråd, et grovt språk og snakket nedlatende om kvinner trolig som et resultat av miljøet hjemme med faren, mente Walburga. Gjennom dyreassistert terapi har han fått bedre motoriske ferdigheter, utvidet ordforråd, mer høflig atferd og bedret konsentrasjonen. Yndlingsdyr for Bernie er minigriser og sauer. Hengebuksvinene sover tungt i hytten sin, og er tilsynelatende lite interessert i å samarbeidet med Bernie når han forsiktig prøver å vekke dem. Han holder mobiltelefonen sin inn i grisehuset i følge Walburga tar han opp lyden som grisene lager, for å høre om de lager godlyder og har det bra. Han fester, med litt hjelp, et belte rundt livet. Her henger en pose med eplebåter som skal være belønning til grisen når den har gjort som Bernie ønsker. I venstre hånd (som har nedsatt førlighet) holder han en pinne med en gulfarget skive i enden. Grisene er dressert ti lå følge denne pinnen, og vet at den får belønning i form av mat om den følger etter. Bernie lokker og dytter litt på grisene, og vips er et av hengebuksvinene ute i sommersolen. Lysten på en godbit er til stede, og grisen tasser etter pinnen som Bernie lokker med. Bernie går baklengs, fulgt av grisen. Her øves balanse og bevegelse. Grisen får en godbit og er ivrig nå. Bernie leder grisen gjennom en slalåmløype og viser at han har kontakt med dyret, samtidig som han får øvelse i å koordinere armer og bein, konsentrasjon og ledelse. Humøret ser ut til å være stigende både hos Bernie og hos grisen, som får en eplebit hver gang den runder en hindring i løypen. Hele tiden snakker Bernie med grisen på en rolig og høflig måte. Walburga forteller at gjennom å snakke slik til dyrene, har han også begynt å behandle menneskene på en ny og mer høflig måte. Terapien har gitt Bernie mestringsfølelse, og ført til bedre samhandling med mennesker og gitt ham bedre livskvalitet. Les mer om gården og tilbudene her: 10

12 1. Bernie er klar til å vekke grisene 2. Han sjekker om det er godlyder å høre 3. En våken gris lokkes ut med pinnen og litt prat 4. Bernie går baklengs, balanserer og grisen følger 5. Å lede grisen i slalåm er utfordrende for både dyr og menneske. Her må det kommuniseres 6. Bernie konsentrerer seg og gir godbiter når grisen gjør som han ønsker. 11

13 Besøk på Hochschule für Agrar- und Umweltpädagogik i Wien Mål og utdanningstilbud innen pedagogikk og Green Care. Ved rektor dr.thomas Haase, Hochschule für Agrar- og Umweltpädagogik i Wien og DI Birgit Steininger. Høyskolen har i alt 420 studenter som følger ulike studieprogrammer. Skolen har tilbod om bachelor i agrarpedagogikk og i miljøpedagogikk. I tillegg finnes tilbud om videreutdanning for lærere, bønder og rådgivere i form av masterprogrammer for agrar-pedagogikk, miljøpedagogikk og green care. Høsten 2012 starter nytt masterprogram i green care, der det legges vekt på både pedagogiske og terapeutiske produkter i det grønne. I tillegg tilbyr skolen kortere kurs i hageterapi og green care. Haase oppgir at 44 % av bøndene i Østerrike har landbruksutdanning. Mer enn 50 % av gårdene drives som deltidsbruk. Det er en målsetning om å øke kompetansen til bøndene, og innen 2020 skal alle bønder ha fagutdanning. Praksis gis blant annet gjennom arbeid i terapihagen. Det er inngått et samarbeid med geriatrisenteret «Am Wienerwald», og to dager i uken gjennomføres et program for eldre i hagen. Entreprenørskap er en viktig del av utdanningen. Studentene går gjerne ut i jobber som rådgivere og lærere i privat eller offentlig sektor. Rektor beskriver studentmassen som svært variert, fra de konservative som ønsker alt som før, til idealistene som ønsker store endringer og skal redde verden. Studentene har gjerne bakgrunn fra helsevesen, sosialvesen, skoler og landbruk. Birgit Steininger er utdannet i hageterapi i USA, og forteller at utdanningstilbudet som høyskolen har, stort sett er for mennesker som jobber innen medisinen eller landbruket. Skolen har et mål om å få eksperter innen green care i Østerrike. Studiet har flere moduler, og fagturer, teori og praksis følges ad. Hun understreker også at opplæring i markedsføring og økonomi er en viktig del av studiet, siden mange av studentene ønsker allsidige muligheter og ønsker å starte egen bedrift. Høyskolen har også tilbud om nettbaserte studier i kombinasjon med samlinger på høyskolen. Dette studiet koster 9000 Euro. Et studium i hageterapi i regi av Donau Univärsitet Krems og høyskolen går over fire semestre på deltid over 17 helger (60 studiepoeng). Kurset gir sertifisering som ekspert i hageterapi. Dette koster 7000 Euro. Mål med hageterapi kan være: Forkortet rehabiliteringstid etter skade/sykdom Reduksjon i depressivitet, negativitet og apati 12

14 Forebyggende helsearbeid, trening mot ledd- og ryggplager Psykologisk motivasjon og stimulering i forhold til menneskelige relasjoner Sosial integrasjon Heving av livskvalitet Fordeler med hageterapi oppgis å være: At den bygger på den åpenbare og nære forbindelsen mellom mennesker og natur og utnytter den selektivt Terapien kan integreres med andre terapier i et program Den gir muligheter til gradert og variert bruk Den integrerer tverrfaglige tiltak som tar hensyn til pasientens hele personlighet. Gir økonomiske fordeler for helseinstitusjoner Les mer om studietilbud her: Hageterapiverksted og omvisning 13 Ved Professor Dr. Roswitha Wolf, professor ved høyskolen Området som brukes til hageterapi, ligger i parken ved høyskolen. Et lite drivhus er plassert ved bedene der det kan dyrkes blomster og grønnsaker/urter. En tipi med bønnplanter som klatrer på pinnene i tipien, er laget til i bakken nedenfor bedene. I mange år dyrket de flere potetsorter, men Wolf opplyser at brukerne egentlig ikke var så opptatt av mange sorter grønnsaker de ønsket heller et lite utvalg som de kjente. En lun sitteplass med bord og stoler brukes til måltider i sommerhalvåret. Alle bursdager feires i hagen. Det er viktig for brukerne å følge plantene og kunne se at arbeidet deres er viktig. Rytmen med å så, stelle, vanne osv. gir ro i sjelen. I tilknytning til hagen, finnes også et kjøkken der brukerne kan lære å tilberede mat. I vinterhalvåret brukes dette rommet også som juleverksted. Trainees fra andre institutter ved Universitetet kommer gjerne til terapihagen for å praktisere. Dette kan være psykologistudenter eller sykepleiestudenter. Også førskolelærere er i hagen for å lære hvordan man kan bruke hageterapi i forhold til barn i barnehage. Klientene er fra 20 til 80 år. Gruppene er blandet, og det er leger som på grunnlag av diagnoser plukker aktuelle brukere. De må være egnet og ha en viss interesse av dette selv. De yngste brukerne har gjerne psykososiale problemer, mens de eldste kan være demente eller ha andre diagnoser.

15 Hageterapien foregår i 3 timer. Klientene kan velge om de vil delta eller se på, mens terapeuten pusher på de passive for å få dem engasjerte. Tipi med bønneplanter, potetåker i bakgrunnen Dyrking i høy plantekasse tilpasset rullestolbrukere eller personer med ryggproblemer Utsnitt fra terapihagen. Green care sett fra vitenskapen Ved Dr. Dorit Haubenhofer, Hochschule für Agrar- und Umweltpädagogik Forskeren er utdannet biolog og har tidligere jobbet med dyreassistert terapi. Hun er interessert i å forske mer på teorier bak green care, nettverk, praksis og effekter av ulike aktiviteter innen dette. Å dokumentere virkninger av dyreassistert terapi eller hageterapi, er viktig. Den teoretiske forskningen må forholde seg til at landene har ulike termer og definisjoner av green care. Storbritannia har en lang historie i hageterapi. Italia brukererfaring i dyreassistert terapi med esler, mens Sveits har noe de kaller carefarming. Green care brukes innen pedagogikk, helsefremmende arbeid, i terapi og i kombinasjoner av arbeid og pleie. Naturen brukes som base, og man utnytter både det naturlige miljø og interaksjon med naturens elementer til green care-aktiviteter. 14

16 Vitenskapelige nettverksaktiviteter: Cost Action 866 ( ) SoFar Program ( Community of Pratice-Farming for Health Farm education (new Cost Action) IGGT (International Sociaety for Horticural Therapy) Haubenhofer jobber med analyser av ulike finansieringsmodeller i Østerrike og Europa, og hvilke effelter og fordeler green care kan ha på ulike grupper. (I prosjektet som Nicole Prop leder på vegne av landbruksdepartementet i Wien). Livssyklus for green care 15

17 Haubenhofer gikk gjennom de ulike faser i utvikling i tilbud og etterspørsel av green care. Pionerene i «bottom-up»-fasen dukker gjerne i tider der landbruket opplever trange tider, samtidig som det varsles om økende pleie- og omsorgsbehov i samfunnet. Etter profesjonalisering av tilbyderne, ser en gjerne en reduksjon i bevilgninger fra myndighetene. I Nederland har regjeringen redusert løyvingene. Hva vil skje videre? Vil det bli nedgang eller økning i antall tilbydere? I Østerrike er en nå i fasen med profesjonalisering. Haubenhofer frykter stagnasjon. Spørsmålet er om vi kan lære av andres feiltrinn. Hun sier også at profesjonalisering av green care gjerne gjør at landbruksdelen på gården viker til fordel for helsedelen. Dette gjør at gården mister landbruksstøtten, og at tilbudet blir institusjonalisert. Forskningstema Haubenhofer arbeider nå med en litteraturgjennomgang av tidligere forskning på effekter og fordeler med green care, der hun også studerer kvaliteten av studiene. Green care er et lite område innen pedagogikk og helsearbeid. Dette gjør at det også forskningsmessig blir et nisjetema. De finansielle ressursene mangler til dels for å kunne gjøre større forskningsoppgaver innen green care. Publisering av resultater blir også en utfordring. Det er krav om «harde fakta» fra myndighetene for å støtte green care-tilbud, og profesjonaliseringsbiten vil lide under manglende forskningsresultater. Green care i geriatrien pleie av eldre og befaring av geriatrisenteret «Am Wienerwald». Ved lege og psykoterapeut Dr. Fritz Neuhauser Am Wienerwald er et geriatrisk senter vel 1,5 km fra høyskolen, og noen av pasiente fra senteret deltar i hageterapien ved høyskolen. Institusjonen ble bygget i 1904 for fattige eldre og omfatter i alt 300 dekar. Opprinnelig var det 2000 beboere. Nå er det vedtatt lagt ned i 2015, og i dag bor det vel 800 eldre der. Langs de gamle bygningene er det parklignende beplanting. Dr Neuhauser er oppvokst på gård og har i løpet av sine år på institusjonen, fått tilrettelagt hager som brukes terapeutisk. Arbeid i hagen er frivillig noen av pasientene ønsker bare å være ute i hagen uten å gjøre noe. Mange er rullestolbrukere, og for dem er det tilrettelagt bed i passelig høyde. Det dyrkes både pryd- og nytteplanter. Neuhauser forteller om en eldre dame som kom til sykehjemmet i dårlig forfatning fra en leilighet inne i byen. Hun fikk delta i hagearbeid, fant tilbake livsgnisten, og ønsket slett ikke å flytte tilbake til leiligheten da behandlingen var over. Nå bor hun på sykehjemmet og er «sjefsgartneren» ( se filmsnutten). Neuhauser forteller at hagen og oppgaver i hagen fører til at pasientene sover bedre, er mindre urolige og får bedre livskvalitet enn på institusjoner uten tilgang til hager. Film som viser hageterapi på institusjonen Am Wienerwald: 16