Medlemsblad for Norsk Tannvern Nr 2, 2004 Årgang 87. Vann og gratis frukt s. 6 7 Munnhygiene i sykehus s Syreskadde tenner s.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Medlemsblad for Norsk Tannvern Nr 2, 2004 Årgang 87. Vann og gratis frukt s. 6 7 Munnhygiene i sykehus s. 18 19 Syreskadde tenner s."

Transkript

1 Medlemsblad for Norsk Tannvern Nr 2, 2004 Årgang 87 Vann og gratis frukt s. 6 7 Munnhygiene i sykehus s Syreskadde tenner s

2 MIDDAGEN ER KLAR. Elevrådsleder Malene Saxebøl tester Reidars betasuppe med mye grønnsaker. POPULÆR LUNSJ. Grove rundstykker med skinke og grønn salat frister 8. klassingene Nikolai C. Indreberg (t.v.) og Magnus G. Lomsdalen. På Seiersten ungdomsskole serveres POPUL Granha Det yrer av liv. Noen kjøper seg lunsj, andre har med matpakke. Mugger med friskt vann med isbiter står på bordene gjerne ved siden av et fruktfat. I en annen ende av lokalet spilles det biljard, og fra høyttalere runger musikken. Vi er i elevkantinen til Seiersten ungdomsskole i Frogn. Det er midttime og 8. klassingene har sørget for lunsj. Frokosten ble servert mellom og Seiersten ungdomsskole deltar ikke i Matpakkeuka. Sunn mat og vann som tørstedrikke har nemlig vært en del av skolehverdagen de siste tre årene. Hver morgen dekker Reidar, med etternavnet Stenseth, frokostbordet i elevkantinen. Elevene har også anledning til å smøre lunsjpakke. Rekker du ikke frokosten og ikke har med matpakke hjemmefra, får du ny sjanse i midttimen. Da er det 8. klassingene som på omgang sørger for påsmurte rundstykker til 7 kroner stykket og gratis frukt. To dager i uken serveres det også middag kl Reidar er opptatt av at elevene får i seg variert kost, og mange av elevene blir introdusert for nye retter gjennom middagsserveringen. Reidar har skaffet en liten båt som han håper å få på vannet neste år. Da er drømmen å ta med seg 3-4 elever ut for å skaffe fisk som kan severes til middag. Frokost, middag og frukt er gratis, men rundstykkene i lunsjen koster 7 kroner. Ut med brusautomaten Da vann ble populær tørstedrikk for 10. klassingene, fulgte de andre elevene etter. Brusautomaten ble hevet ut, og inn kom en isbitmaskin. I dag er det bare unntaksvis man påtreffer elever med brusflaske. Reidar må imidlertid innrømme at det selges mye Litago og iste i kantinen, men det er likevel vann det går mest av. FRUKT SÅ KLART. 9. klassingen Joachim Dalen sørger for at det alltid er frukt ved siden av maten. ALLTID MATPAKKE. Jenny Nesje fra 8. klasse har med egen matpakke, men iskaldt vann sier hun ja takk til. Viktig arena Reidar og hans kollega Gunnar Solvang er miljøarbeidere ved skolen. Men det meste av tiden bruker Reidar på aktiviteter knyttet til den nye elevkantinen. Skolen stod ferdig rehabilitert til skoleåret 2003/2004 og kantinen ble flyttet fra bomberommet til store lyse lokaler i tilknytning til skolekjøkkenet. Kantinen er kanskje skolens viktigste rom også utenfor måltidene. Rommet er utstyrt med moderne AV-utstyr, biljard, karaokemaskin og musikkanlegg for å nevne noe. 2 MUNNPLEIEN NR 2/2004

3 ÆR SKOLE. 10. klassingene Cha Ringen, Malene Saxebøl og Pernille ug er ikke i tvil om hvilken skole de foretrekker. 9. klassingene Ida Nygaard Myklebost (t.v.) og Sara Graav er flittige brukere av ismaskinen. Vann er blitt daglig drikke. Brus drikkes kun en sjelden gang. det frokost, lunsj og middag Tekst og foto: Trine Suphammer Under samtalen med Reidar skjønner man fort at dette er hans unger. Han kjenner alle, og alle kjenner ham. Det ligger mye omsorg i arbeidsdagen. Maten er viktig, men også det sosiale rundt måltidene og det å kunne prate med elevene om ting som opptar dem. Reidar har skaffet billetter til sending for VGs topp 40 liste, og neste dag reiser han med bussen full inn til Oslo alle med medbrakt matpakke, for det er mange timer som skal tilbringes i studio. Du fanger opp mye når du er så tett innpå elevene, og mange problemer løses i kantinen, sier Reidar. Han mener flere kunne ha nytte av elevkantinen som arena for informasjon, f.eks. fra helsetjenesten og tannhelsetjenesten. Midttimen er elevenes fritime, men ellers er kantinen et velegnet lokale å møte elevene i. Her er alt utstyr som skal til både for å vise overheads og kjøre film, sier Reidar. Alle bidrar I en økonomisk knepen skolehverdag lurer man kanskje på hvordan de får det til? Denne del av skolens virksomhet er selvfinansiert. Miljøarbeiderne er mestere i å skaffe midler. Utstyr er skaffet via Ungdommens kommunestyre og skolens FAU. Mat og frukt kommer fra det lokale næringslivet i tillegg til at elever har med frukt fra egen hage. Skolen har også melkeordning. Melk som ikke hentes av elevene, overtar Reidar og bruker til vafler i kantinen. Alle trives Malene Saxebøl er ikke i tvil om hvilken skole hun foretrekker og stortrives i rollen som elevrådsleder ved Seiersten ungdomsskole. Malene er stolt av skolen slik den fremstår i dag og mener rehabiliteringen ikke minst den nye elevkantinen, har hatt mye å si for hele miljøet på skolen. Alt er ikke perfekt. Vi har hatt noen episoder med elever som har lagd bråk, men ingen alvorlige. Og måltidene gir oss en fin anledning til å snakke om slike ting. Alle setter pris på den friske frukten og det kalde vannet som alltid står på bordene, sier Malene. Aktive elever Seiersten ungdomsskole er nabo til kommunens idrettshall, Frognhallen, kommunens største utfartsområde, Seierstenmarka og golfbanen. Vi bruker uteområdene ganske aktivt. På golfbanen kan vi gå på ski om vinteren og om sommeren bruker vi marka både på aktivitetsdager og i naturfagtimene, sier Malene. I fjor arrangerte Gunnar (Solvang) innebandyturneringer klassene imellom i Frognhallen. Det var populært, og de håper at det blir igangsatt i år også. Bedre skole Rektor Mette Hessen har bare positive erfaringer med elevkantinen. Dette er helt klart en trivselsfaktor for hele skolen, sier hun og ser klart poenget med å bruke kantinen mer aktivt også når det gjelder informasjonstiltak. Når det gjelder kantineordningen er det et problem at dette foreløpig står og faller med de to miljøarbeiderne. Det er Reidar Stenseth og Gunnar Solvang som skaffer midlene til å drive kantinen, slik at den i dag er selvfinansierende. Skolen har ingen midler til denne typen drift dessverre. Det gjør ordningen sårbar. Men elevkantinen er nå så etablert at det ikke nytter å legge den ned. Utfordringen er derfor å involvere elevene til å delta mer selvstendig i drift av kantinen. MUNNPLEIEN NR 2/2004 3

4 Brusdalsvann til alle barn Fra 3. til 5. juni markerte Ålesund kommune at vann er viktig. Det kommunale vannverket, i samarbeid med Norsk Tannvern, Den offentlige tannhelsetjenesten i Møre og Romsdal og tannhelsesekretærelevene ved Borgund videregående skole, delte ut vannflasker til barnehagebarna. De fikk også Superbrush tannbørste og Zendium tannkrem. Dette arrangementet foregikk samtidig med at Norsk Tannpleierforening avholdt sitt årlige fagkurs i Ålesund. Under byvandringen i jugendbyen stilte Vannverket opp med sin beredskapsvogn og fylte kursdeltakernes flasker med det friske og rene Brusdalsvannet fra Ålesunds vannverk. Foto: Bjørg Linge Dalen og Gerd Marit Brandt Barn fra Fagerlia barnehage vifter med de nye vannflaskene sine. Tannpleier og lærer ved Borgund videregående skole, Bjørg Linge Dalen, var en av arrangørene og fikk med seg tannhelsesekretærelevene ved skolen da vannflaskene skulle deles ut. Elevene snakket også med barna om sunn mat og tannpuss. 4 MUNNPLEIEN NR 2/2004

5 MUNNpleien nr 2/2004 Årgang 87 ISSN Utgiver: Norsk Tannvern Besøksadresse: Chr. Krohgsgt. 34, Oslo Postadresse: Postboks 9341 Grønland 0135 Oslo Telefon Telefaks Redaktør: Gerd Marit Brandt Redaksjonsutvalg: Reidun Stenvik, tannlege Agnes Haugan, tannpleier Bladet utkommer med to nummer i året. Opplag: Abonnementspris: Enkeltperson 295 kr/år Institusjoner 590 kr/år Abonnement løper til skriftlig oppsigelse er mottatt. Det som står i signerte artikler, står kun for forfatternes egen regning og må ikke oppfattes som uttrykk for Norsk Tannverns syn. Ettertrykk er tillatt når kilde og forfatter oppgis. Produksjon: Trine Suphammer AS Trykk: Merkur Trykk A/S Forsidefoto: Trine Suphammer Veiviser til god tannhelse Sunn mat til faste tider godt for kropp og tenner Vann som tørstedrikk mellom måltidene og om natten Tannpuss og fluor morgen og kveld Dette er vår nye veiviser som erstatter tidligere tannvettregler. Så enkelt er det å beholde en god tannhelse livet gjennom og samtidig så vanskelig. De fleste av våre lesere er kjent med Sosial- og helsedirektoratets prosjekt Tenner for livet, også omtalt på side Direktoratet har i første fase av prosjektet lagt stor vekt på at tilnærmingen i alt helsefremmende og forebyggende arbeid i dag må baseres på dialog. Den moraliserende pekefingeren er ute; helsepersonell må formidle kunnskap og ferdigheter på brukerens premisser. Dette er bakgrunnen for at Norsk Tannvern i samarbeid med prosjektledelsen i direktoratet har utviklet veiviseren. Den har gyldighet for hele befolkningen fra vugge til grav og er ment som et utgangspunkt for dialog på ulike møteplasser som helsestasjonen, barnehagen, tannklinikken, skolen, sykehjemmet og andre steder. I forbindelse med et annet prosjekt, Små tenner i regi av Pedagogisk Forum/365 grader, som er støttet av Norsk Tannvern, Norsk Tannpleierforening, Den norske tannlegeforening, Jordan, Zendium og Alpharma, er veiviseren utsendt til landets barnehager. Vi ser for oss at de barnehageansatte drøfter hva de kan gjøre i barnehagen og at de tar opp tannhelse som tema i samlingsstunden og på foreldremøter. Vi kan håpe at dette fører til en annen bevissthet omkring kosthold og til omlegging av rutiner. Kanskje flere barnehager kommer fram til, i samråd med foreldrene, at det er en god idé med frokost og etterfølgende tannpuss i barnehagen? Veiviser til god tannhelse kan også være utgangspunkt for dialog mellom tannhelsetjenesten og personellet på sykehjemmene. Kostholdet på institusjonene er kanskje sunn mat til faste tider, men vann som tørstedrikk er neppe vanlig, og det kan trolig være svikt mange steder når det gjelder tannpuss morgen og kveld. Dette er en utfordring for de ansatte, men som ellers i livet kan det hjelpe å snakke sammen for å finne løsninger. Det blir for øvrig spennende å se resultatene fra direktoratets kartlegging av tann- og munnhelse på sykehjemmene. Det er positivt å registrere i dette som i tidligere nummer av Munnpleien at det foregår mye samarbeid på tvers av faggrenser, og jeg gleder meg over at det ofte er tannhelsepersonell som har tatt det første initiativ til samarbeidsprosjekter. Interessen for vann i Hedmark er ett eksempel, og i Østfold der det er et folkehelseprogram i fylkets regi, har også fylkestannlegen vært med på å trigge aktiviteter for å øke tilgjengeligheten av godt drikkevann. Et annet tegn i tiden er den store medieinteressen for overforbruk av sukker, som blant annet kan føre til overvekt og diabetes i tillegg til karies. Sukker er ikke bare skadelig for tennene, men for hele kroppen. Dette gir tannhelsepersonellet nye samarbeidspartnere i kampen for bedre tannhelse. Nå må det jobbes tverrfaglig, med felles budskap, for bedre helse og tannhelse. Lederen for Nasjonalt råd for ernæring sier også i intervju her i bladet at han ser på tannhelsepersonell som en alliert i sukkerslaget. Bruk den nye veiviseren og gjør den kjent blant dine samarbeidspartnere! MUNNPLEIEN NR 2/2004 5

6 Vann og gratis frukt forbud mot salg av brus og snacks i skolen Dette er Knut-Inge Klepps resept for sunnere og friskere barn og unge i Norge. Han er professor i ernæring ved Universitetet i Oslo og den profilerte lederen for Nasjonalt råd for ernæring, som stadig mener noe om ernæringspolitikk i mediene. I tillegg er han en aktiv forsker og har blant annet vært leder for et hiv/aidsprosjekt i Tanzania. Et søk på Google på Internett ga som fasit mer enn referanser. Skolene bør tilby elevene: Minimum 20 minutter matpause Fullt tilsyn i matpausen i klasse, helst også på høyere klassetrinn Frukt og grønnsaker Lettmelk, ekstra lett lettmelk eller skummet melk Enkel brødmat Tilgang på kaldt drikkevann Et trivelig spisemiljø Måltider med maksimalt 3 4 timers mellomrom Kantine eller matbod på ungdomsskole og videregående skole Skolene bør ikke tilby elevene: Brus og saft Potetgull, snacks og godteri Kaker, vafler og boller til daglig Skolekantina bør ha et mattilbud basert på: Retningslinjer for skolemåltidet Skolemåltidet Varierte og grove brødvarer Lettmargarin eller myk margarin Variert pålegg Frukt hele, i stykker eller som pålegg og tilbehør Grønnsaker skåret opp og lagt i vann, som pålegg, salat eller varmrett Skummet melk, ekstra lett lettmelk og lettmelk Juice og kaldt drikkevann Tekst og foto: Reidun Stenvik 6 MUNNPLEIEN NR 2/2004 i grunnskole og videregående skole er et sentralt element i skolehverdagen når det gjelder å skape et godt lærings- og oppvekstmiljø for elevene. har betydning for barn og unges kosthold og helse på kort og lang sikt. bygger på at elevene har med seg matpakke, og at skolen tilbyr melk, frukt, grønnsaker og mat til dem som ikke har med seg matpakke hjemmefra. innebærer at elevene er sikret nok tid til å spise og tilsyn i matpausen. Forankring i regelverket: Lov om grunnskolen og den videregående opplæringen (Opplæringsloven) av 17. juli Kapittel 9a. Elevene sitt skolemiljø, med 9a-1 til 9a-9, blir føyd til ved lov etter resolusjon av 20. desember 2002 nr og trer i kraft 1. april Innholdet i kapittel 9a presiseres i de materielle kravene i Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. 1.desember 1995 med hjemmel i lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene 4a-1 annet ledd og 4a-4 annet ledd samt lov av 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakkskader 6 åttende ledd. Kapittel III Spesielle bestemmelser 11. Måltid Det skal finnes egnede muligheter for bespisning som også ivaretar måltidets sosiale funksjoner. Virksomheten skal i nødvendig utstrekning ha tilfredsstillende muligheter for lagring, tilberedning og servering av mat i samsvar med næringsmiddellovgivningen. Merknader til 11. Måltid Sosial- og helsedirektoratets retningslinjer for matservering og måltider i skole og barnehage bør legges til grunn ved matservering slik at den ernæringsmessige verdi av måltidet sikres. Lov av 19. mai 1933 nr. 3 om tilsyn med næringsmidler m.v. med forskrifter, herunder generell forskrift av 8. juli 1983 nr for produksjon og frambud m.v. av næringsmidler, forskrift av 15. desember 1994 nr om internkontroll for å oppfylle næringsmiddellovgivningen og forskrift av 12. november 1997 nr om næringsmiddelhygiene, gjelder for tilberedning og servering av næringsmidler. Måltidets sosiale funksjon bør ivaretas ved at det er fysisk tilrettelagt for spising og avsatt tilstrekkelig tid til at trivsel oppnås. PRODUSERT AV ZOOM I EKSEMPLAR UTFORMING: TANK FOTO: STEIN HENNINGSEN Det er oktober og dagen før en stor europeisk folkehelsekonferansen skal åpnes i Oslo. Arrangør er European Public Health Association i samarbeid med Norsk Forening for Samfunnshelse. WHOs globale strategi for ernæring, fysisk aktivitet og helse, som har fått mye medieomtale, er satt på dagsordenen for et pre-kongresseminar på Rikshospitalet i samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet (Shdir), og Munnpleien har spurt om Klepp kan presse inn et lite møte. Han ankommer blid og tilsynelatende avslappet og gir seg tid til å fortelle både om organisering, politikk og tanker om hva tannhelsetjenesten kan bidra med i kampen for folkehelsen. Ernæring og fysisk aktivitet Klepp har vært medlem av Statens ernæringsråd siden 1992, så ble han leder for Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet (SEF) i 1999, og nå er han leder for Nasjonalt råd for ernæring. Det er mange som har problemer med å holde styr på alle begrepene, så vi ber ham rydde litt opp i dette for oss. Ernæringsrådet ble opprettet allerede før krigen og har gjennomgått mange omorganiseringer i løpet av årene. Da jeg tiltrådte som leder 1. mars 1999, ble fysisk aktivitet inkludert og rådet skiftet derfor navn, forklarer han. Etter omorganiseringen av Sosial- og helsedirektoratet fra 2002, ble Leder av Nasjonalt råd for ernæring, Knut-Inge Klepp, vil gjerne bygge allianser i arbeidet for et sunnere kosthold og ser på tannhelsepersonell som viktige medspillere. SEF underlagt Forebyggingsdivisjonen i direktoratet der det nå er to avdelinger, én for ernæring og én for fysisk aktivitet, og det er to råd med hver sin leder men samarbeider gjør de. Ingen odontologer i rådet Klepp innrømmer at det for øyeblikket ikke sitter noen odontologer i rådet, de fleste er medisinere og ernærings-fysiologer. Da er det bra at han selv kommer fra en tannlegefamilie og derfor er godt oppdatert på hva som er skadelig for tennene. Munnpleien har sjekket hva han sier om brusdrikking på nettstedet lommelegen. no, og det viser seg at professoren kjenner til det økende problemet med erosjoner av tannemaljen og ikke uten forbehold vil råde folk til å skifte ut brusen med lettbrus. Drikk vann, er hans råd.

7 Sukkerfri brus Munnpleien spør hva Rådet mener om sukkerfrie produkter siden det har kommet ulike signaler fra Mattilsynet og Shdir i pressen. Vi mener at man gjerne kan bytte ut noe sukkerholdig brus med lettbrus, men den er jo like sur og dermed ikke bra for tennene. Det vil imidlertid bli et gigantisk eksperiment med folks helse hvis forbruket øker betraktelig fordi vi ennå ikke har tilstrekkelig kunnskap om hva sukkererstatningene kan medføre av eventuelle helseskader, sier Klepp og legger til at de har nært samarbeid med Mattilsynet. Mat i skolen Siden vi er midt i Matpakkeuka, høstens lengste uke som varer fra 20. september til 5. november, spør vi om Nasjonalt råd for ernæring er involvert i dette prosjektet. Klepp forteller at det er en egen enhet i direktoratet som arbeider med dette, men at Rådet har utarbeidet retningslinjer for mat i skolen. Disse retningslinjene finnes på nettstedet til SEF. Det er bekymringsfullt at mange barn har et ugunstig kosthold, og dette blir bare dårligere og dårligere med alderen, sier han og forteller at de foretok en spørreundersøkelse blant de videregående skolene om vann og skolemat i Den viste at 90 % har kafeteria, at det er brusautomater på 84 % og drikkevann tilgjengelig på 45 % av skolene og at bare 20 % har drikkefontener. En ordning med abonnement på skolefrukt som startet i 1996, finnes nå i alle fylker, men bare elever (12 14 %) deltar. Dette er for dårlig, mener Klepp og går inn for vann, gratis frukt, forbud mot salg av brus og snacks og økt vektlegging på undervisning om kosthold og helse. Tannhelsetjenesten kan bidra Munnpleien har i løpet av de senere år brakt mange reportasjer fra prosjekter rundt om i skoler og barnehager, der initiativet har kommet fra ildsjeler i tannhelsetjenesten. Klepp har lest om dette og setter stor pris på innsatsen, men er klar over at det i arbeidet sentralt er lett å glemme de mulighetene som finnes der. Noe kan skyldes organisering, for eksempel at tannhelsekompetansen i direktoratet ikke tilhører Forebyggingsdivisjonen. Men Klepp er opptatt av å bygge allianser og nevner det positive i at legestudenter, ernæringsstudenter og tannlegestudenter har felles undervisning de første to årene ved Universitetet i Oslo. Jeg har tro på at dette etter hvert vil bety mye for samarbeidet på tvers av faggrensene, sier Klepp før vi går fra hverandre og enes om at Nasjonalt råd for ernæring bør se på tannhelsepersonell som en ressurs og en viktig samarbeidspartner i arbeidet for et sunnere og friskere folk. Oslo Barnedager med TANN og VANN Tannhelsetjenesten i Oslo var en selvsagt deltaker ved Oslo Barnedager, arrangert for første gang i sommer. Festivalen hadde humor og helse som tema, med fysisk aktivitet og kreativitet i sentrum. Under mottoet tann og vann inviterte Tannhelsetjenesten til vannkafé med Oslo-vann rett fra springen, blanke ark med fargestifter og tips om veien til god tannhelse. To og to tannpleiere gikk turnus lørdag og søndag, og hadde fullt med besøk under messeteltet i Middelalderparken. Tannpleierne Munnpleien snakket med var glad de fikk anledning til å møte Oslofolk i en profesjonell sammenheng også utenfor tannklinikken, spesielt i en sammenheng der hele helsen står i sentrum. At teltene stadig holdt på å bli tatt av vinden, ga bare enda flere smil og god stemning. På hovedscenen danset og sang Fluorisaurusen Bronto med jevne mellomrom. Han sang Huskesangen om at alle barn må huske både å vaske hender og pusse tenner. Han inviterte store og små til å bli med på Gjøresangen, som har både hoppevers, rockevers, klappevers og alt barna selv kan finne på å gjøre når de vil røre på seg... Tekst og foto: GMB Helene 5 år har kosedag med tanten, Kristin Elling, på Oslo Barnedager. Hun tegner mer enn gjerne et kunstverk til tannpleier Ellen Marit Lie. Vannflasken med drikketut blir vel mottatt. Tante Kristin forteller at Helene drikker mye vann fordi moren er meget bevisst på dette. Tannpleier Ellen Marit mener det er viktig å bidra til at tannhelse sees i sammenheng med hele kroppen. Dette arrangementet er et eksempel på et samarbeid med andre for å nå felles mål, sier hun engasjert. MUNNPLEIEN NR 2/2004 7

8 DETTE ER NORSK TANNVERN En frittstående forening som arbeider for en god tannhelse Medlemmer er tannleger, tannpleiere, helsesøstre, apotek, skoler, organisasjoner og bedrifter Styret velges for 2 år av generalforsamlingen Medlemskap koster kr 295,- per år for enkeltmedlemmer og kr 590,- per år for institusjoner Bedrifter etter avtale DETTE FÅR DU HOS NORSK TANNVERN Bladet Munnpleien Informasjonsmateriell Pedagogisk materiell Pedagogisk veiledning Produkter som profilerer tannhelse. Seminarer NORSK TANNVERNS STYRE LEDER: Reidun Stenvik, tannlege NESTLEDER: Bjørn Horgen Ellingsen, direktør i Tannhelsetjenesten Oslo KF STYREMEDLEMMER: Tove Bakken, leder Norsk Tannpleierforening Nina Misvær, helsesøster Dette er helsesøster Inger Lande Haugens motto for folkehelsearbeidet på Mysen videregående skole i Eidsberg. Østfold fylke har et folkehelseprogram, og kommunen har en egen koordinator for programmet. Men ildsjeler trengs hvis det skal skje noe. Helsesøster er en slik ildsjel eller krumtapp i arbeidet, godt støttet av skolens ledelse. Det var et oppslag i Aftenposten i begynnelsen av oktober med overskriften Vann er trendy som fanget vår interesse for skolen i Mysenbyen i Eidsberg kommune. Der kunne vi lese at skolen hadde satset på innkjøp av vannkjølere til stor glede for elevene og de ansatte. Munnpleiens utsendte fikk avtale med rektor og helsesøster og ankommer en tidlig formiddag for å se hvordan vannkjølere fungerer, for dette er noe annet enn vannautomater der vannet kommer fra utskiftbare plastbeholdere. Godt vann i Eidsberg Vi har så godt vann her i kommunen at det er bare tull å ikke drikke det, men det må være kaldt for at elevene skal foretrekke vann framfor brus, sier rektor Bjørn Solberg og forteller at skolen foreløpig har investert i tre enheter til en samlet pris av kroner. I tillegg er det satt opp vannkjøler i Eidsberghallen der elevene har gym, og denne er finansiert med midler fra folkehelseprogrammet. I fjor under det internasjonale vannåret fikk alle elever vannflasker fra vannverket. grønt og Brusautomater Fortsatt finnes det brusautomater, opptil flere, for dette er en stor skole med 800 elever hvorav noen holder til i lokaler andre steder i kommunen. Men automatene har også flaskevann, og prisen er 10 kroner for vann og 15 kroner for brus. Jeg vil stå på til alle brusautomater er borte fra skolen, sier helsesøster Inger Lande Haugen og forteller at hun skal sette opp en glassmonter med 9125 sukkerbiter ved siden av brusautomaten i kantina for å illustrere hvor mye sukker man får i seg hvis en drikker 1/2 liter brus hver dag i et år. Hun har tro på å anskueliggjøre dette, men vet også at det ikke nytter å fjerne alt det søte fra skolen, for da stikker elevene opp i sentrum for å handle. Små skåler med frukt Kantina drives av skolen og representerer en utgift for skolen, forteller rektor. Men derfor er det mulig å legge vekt på et mest mulig sunt kosthold, i motsetning til skoler hvor kantinene drives av private og skal lønne seg. Vi har satset på grovt, grønt og vann, sier helsesøster og viser fram en kantinedisk med et rikholdig utvalg. Små skåler med frukt til 5 kroner er blitt en bestselger, salat er VARAMEDLEMMER: Anne Ingrid Saghaug, ledende tannpleier. Jørgen Underthun, overtannlege. NORSK TANNVERN Besøksadresse: Chr. Krohgs gate 34 Postboks 9341 Grønland 0135 Oslo Tel Fax E-post: Internett: 8 MUNNPLEIEN NR 2/2004 Kaldt vann er godt synes Anniken Helle (t. v.) og Regina Wattum. Kristoffer Høgås (t. v.) og Bjørn Båstad Nilsen har som regel med seg matpakke, men i dag har de isteden kjøpt salat i kantina.

9 populært, og de selger også matpakker med to brødskiver for bare 10 kroner. Men fortsatt finnes det sjokolade og søte drikker. Vi kan heller ikke bare ha grove bagetter, for da går elevene andre steder for å handle, sier kantinemedarbeider Ellen Fredriksen som tar seg tid til å fortelle om kantinedriften, selv om køen ved disken er lang. I dag har de to ansatte medarbeiderne for øvrig hjelp av en elev som får arbeidstrening i kantina. Roligere elever Etter at de fikk installert vannkjølerne i høstferien i fjor er salget av søt brus redusert med 50 flasker per dag. Både rektor og helsesøster er enige om at de har fått roligere Tekst og foto: Reidun Stenvik Helsesøster Inger Lande Haugen (t. v.) som har arbeidet iherdig for vannkjølere og et mest mulig sunt tilbud i kantina, har en god alliert i kantinemedarbeider Ellen Fredriksen. De er enige om at tilbudet foreløpig ikke kan bli for sunt, for da går elevene til sentrum og kjøper både brus og sjokolade. elever etter at vann er blitt mer tilgjengelig og kantinematen sunnere. Noen elever blir rett og slett gira av for mye sukker, sier helsesøster. Helsesøster holder i trådene Vi tar også kontakt med Elsie Brenne som er koordinator for folkehelseprogrammet i kommunen for å høre hva hun har å si om det som har foregått på Mysen videregående. Inger har holdt i trådene og er rett og slett en krumtapp i arbeidet på skolen. Med sin væremåte når hun fram til alle og har god kontakt med elever, ansatte og ledelsen, sier hun og legger til at det er viktig at helsesøster holder til på skolen og er lett å få tak i for alle. Rektor Bjørn Solberg er fornøyd med både vanntilbudet og kantinedriften på skolen. Her ved vannkjøleren som er installert i kantina. Zendiumprisen til Hedmark For første gang på tolv år gikk Zendiumprisen til folkehelsearbeid i offentlig regi. Under åpningen av Tannlegeforeningens landsmøte 14. oktober mottok fylkestannlege Ola Johan Basmo prisen på kroner på vegne av Den offentlige tannhelsetjenesten i Hedmark som honnør for etatens arbeid med å inkludere tannhelse i det forebyggende helsearbeidet. Etter lanseringen av Resept for et sunnere Norge i 2003, er folkehelsearbeidet blitt aktualisert. Gjennom forskning og i mediene fokuseres det for tiden mye på fedme, diabetes, psykiatri og sykdommer i muskulatur og skjelett. I floraen av visuelle skavanker i folkehelsen er det lett å miste tannhelsen av syne. Årets vinner av Zendiumprisen har gjort og gjør noe med dette. Dagen etter tildelingen ble det avholdt, i samarbeid med tannhelsetjenesten, et møte i Hedmark fylke om folkehelsearbeidet hvor kosthold og tannhelse er tydelig profilert inn i arbeidet. Fylkets 15 videregående skoler skal etablere egne folkehelsegrupper, hvor tannpleiere i offentlig tannhelsetjeneste deltar som pådrivere og ressurs, sammen med annet helsepersonell, lærere og selvsagt elevene selv. Ett av siktemålene er at elevene skal foretrekke vann som tørstedrikk og redusere forbruket av sukkerholdige drikker. Zendiumprisen tildeles av en uavhengig, faglig komité. Årets Zendium-komité har bestått av Nina Wiencke Gerner, Tannlegeforeningen, Gerd Marit Brandt, Norsk Tannvern, og Turid Album Alstad, leder fylkestannlegenes arbeidsutvalg. MUNNPLEIEN NR 2/2004 9

10 Folkehelse på timeplanen I Hedmark fylke har de tatt folkehelsemeldingen på alvor. Mange tiltak er allerede satt i gang, og mer vil de gjøre i fellesskap: fylkeskommunen, fylkesmannen og kommunene. I en konferanse på Hamar den 22. oktober var temaet kommunale utfordringer i folkehelsearbeidet med vekt på barn og unge. Representanter for alle aktuelle etater, både i fylket og kommunene, var der, og foredragsholderne representerte alt fra offentlige institusjoner til idretten og det private næringsliv. Tekst og foto: Reidun Stenvik Fang dem mens de er unge, og de er kunder for livet har vært tobakksindustriens slogan, men jeg vil benytte det på helse og sunne vaner, sa fylkesråd Maj Stenersen Lund da hun åpnet konferansen. Hun tok utgangspunkt i folkehelsemeldingen som sier at sunne valg skal gjøres lettere og helsenedbrytende valg vanskeligere og lovte å innarbeide dette prinsippet i alle plandokumenter. Folkehelsegrupper på videregående skoler Det meste av det som påvirker folks helse, skjer utenfor helsesektoren, blant annet i skolene. Der gjøres det allerede en betydelig innsats, og det skal bli enda bedre, sa Stenersen Lund og fortalte at det nå skal opprettes folkehelsegrupper på alle de 15 videregående skolene i Hedmark. Der deltar elever, lærere, helsesøster, kantineansatte og ikke minst tannhelsetjenesten. Hedmark enhetsfylke Folkehelsearbeidet skjer i samarbeid mellom fylkeskommunen og fylkesmannen fordi Hedmark er et såkalt enhetsfylke, og ass. fylkesmann Tormod W. Karlstrøm som var neste på talerstolen under åpningen, sa at folkehelsearbeidet angår alle og at de Fylkestannlege Ola Johan Basmo (t. h.) mottar Zendiumprisen på vegne av Den offentlige tannhelsetjenesten i Hedmark, og gratuleres av Zendiums representant, Torbjørn Wilhelmsen. Foto: Scanpix frivillige organisasjonene er viktige. Vi vet at hedmarkingene er blant de tyngste i landet og at de blir stadig tyngre. Vi satser på et best mulig kunnskapsgrunnlag og ønsker å fange opp dem som trenger det mest, sa Karlstrøm før stafettpinnen gikk til ordfører i Stange og leder av KS Hedmark, Jan Tyriberget, som sluttet seg til de foregående talere før han hastet videre til neste møte. Men han rakk å si at han var spesielt opptatt av fysisk aktivitet og samspillet mellom det offentlige og frivillige organisasjoner. Ungdomshelse kartlagt Ungdommers oppfatning av egen helse er kartlagt gjennom spørreundersøkelser blant 10. klassinger i Oslo, Hedmark, Oppland, Troms og Finnmark. Fordi spørreskjemaene ble utfylt på skolen er det høy svarprosent (88 %). Spørsmålene dreide seg om alt fra røyking til antall timer foran datamaskin og TV til kroppsmasseindeks. Liv Grøtvedt, Nasjonalt folkehelseinstitutt, som presenterte tall fra disse undersøkelsene, viste at det var store variasjoner, både mellom fylkene og internt i Hedmark. Disse tallene og flere til finnes på Folkehelseinstituttets nettsted FYSAK i Oppland Det er ikke noe nytt i dette, sa Gaute Freng, leder av FYSAK Oppland, og siterte både Platon, Rousseau og Hippokrates da han skulle presentere prosjektet sitt og fortsatte: Fysisk aktivitet gir både intelligens og kognitive ferdigheter, det er ikke vitenskapelig bevist, men slik er det. FYSAK står for fysisk aktivitet og har som mål å øke trivsel og 10 MUNNPLEIEN NR 2/2004

11 En samling folkehelseentusiaster rundt fruktfatet før konferansen starter. Fra venstre lærerne Laila Gjeterud Lund og Guro Tukun, Kongsvinger, ledende tannpleier Arnhild Sunde Seim, Ringsaker, elev Elise Borchgrevink, Ringsaker og ledende tannpleier Anne Ingrid Saghaug, Kongsvinger. helse for den som deltar. Det startet i Nordland for snart 10 år siden og omfatter 10 av landets fylker. I Oppland som kom med i 2003, er det nå 12 deltakerkommuner. FYSAK er et såkalt lavterskeltilbud som er forankret i kommunehelsetjenesten, og for å få tilskudd fra Sosialog helsedirektoratet, er det et krav at kommunen har en koordinator i minst 20 % stilling. Freng fortalte begeistret om mange ulike aktiviteter i Oppland, blant annet Søndre Land ungdomsskole som har innført 1/2 times fysisk aktivitet hver dag ganske enkelt ved å stjele fem minutter fra hver av de andre timene. Her står gåaktiviteter sentralt fordi skolen har bra med gangveier i sitt nærområde. Dette har god effekt, spesielt for dem som fra før er minst aktive, og det fører med seg andre positive ting. Flere tar med seg matpakke på skolen, og det viser seg at det er lettere å ta opp problemer med læreren som går bakerst som oppsamler, sa han. Ham Kam viser vei Rett fra trening med fotballaget som har en sterk plass i hedmarkingenes hjerter kom trener Ståle Solbakken og sa at det å ha orden på kosthold, søvn og hvile er suksessfaktorer for laget. Fordi Ham Kam er et flerkulturelt lag, er det viktig å ha regler for mat. Vi er avhengig av et strukturert kosthold, men det er ikke fanatisk, sa han og fortalte at de planlegger å ha et felles måltid 1 2 ganger i uka, der også andre kan komme og spise grei brødmat for 10 kroner. Og de som driver folkehelsearbeid i Hedmark, satser på at både treneren og spillerne skal være gode rollemodeller for ungdommen, i hvert fall for de idrettsinteresserte. Vann vinner venner Først ute var Kongsvinger, og så kom Ringsaker med vannprosjekt i videregående skole begge er tidligere omtalt i Munnpleien. Lærer Guro Tukun og tannpleier Anne Ingrid Saghaug presenterte prosjektet på Kongsvinger som startet med at elevene ved Sentrum videregående skole ønsket enda en brusautomat på skolen. Dette ledet til den første vannuka i 2001 for elevene på grunnkurset i helse- og sosialfag, og nå sprer aktivitetene seg som ringer i vannet. Vi sa ja til vann istedenfor nei til brus, sa Tukun, og Saghaug fortalte at nå skal også utvalgte klasser i grunnskolen og barnehagene få informasjon om vann, og de kommuneansatte skal bli ambassadører for vann fra Kongsvinger. Når fem helsesøstre og én tannpleier deler på oppgavene, går det så greit, sa hun. I Ringsakerprosjektet var elevmedvirkning svært viktig, og lederen av prosjektgruppa, eleven Elise Borchgrevink, var også tilstede. Denne gruppa er nå blitt folkehelsegruppe og vil jobbe videre både med vann og andre sunne aktiviteter. Hun fortalte at de hadde evaluert fjorårets vannuke, men hadde da svært lav svarprosent. I år vil de foreta evaluering i klasserommet noen uker etter vannuka, slik at de fleste får anledning til å uttale seg. Det blir spennende å se hva elevene mener om undervisningen de har fått og om tilgjengeligheten av godt, kaldt vann, sa Elise. Et beitende folk Nordmenn er blitt et beitende folk, sa ernæringsfysiolog Marianne Gromstad som leder et kantineprosjekt ved Elverum Videregående skole. Med det mente hun at mange ikke lenger har faste måltider, men spiser litt her og drikker litt der. Da er det ekstra viktig at skolen er en arena for sunne matvaner og måltider, mente hun. De har fått prosjektmidler, og en dag per uke skal sju elever innta et stort ubrukt kjøkken på skolen Trekløveret som åpnet konferansen, fylkesråd Maj Stenersen Lund (f. v.), ass. fylkesmann Tormod W. Karlstrøm og ordfører/ leder av KS Hedmark Jan Tyriberget, takkes med fruktkurv med vannflaske. MUNNPLEIEN NR 2/

12 Melketen Lærer Astrid H. Enger fra Tryvis, Trysil videregående skole, sammen med elevene Ida Vingelsgård (f. v.), Hanne Sætre og Arnhild Lindstad. og lage sunn og rimelig mat til kantina. Det blir grønn kantine på onsdager. Trivsel og helse På Tryvis skal alle blomstre, var visjonen for et trivselsprosjekt på Trysil videregående skole der det er satset på en rekke sosiale aktiviteter og elevmedvirkning på mange områder. Mange trivdes på skolen også før prosjektet, men trivselen både blant lærere og elever var enda bedre nå. Også på Esso n i Brumunddal er det mange ungdommer som trives. Tidligere eier av bensinstasjonen, Pål Sandbakken, var siste taler og følte seg som ulv i en saueflokk. For det er vel meg dere skal ta, sa han, men noen er avvikere og passer alltid på en bensinstasjon. Han beskrev bensinstasjonene som vår tids melkerampe, for en stand ska folk treffes, men trakk også paralleller til tiurleik. Uten tvil har han bidratt til å skape et trivelig samlingspunkt for ungdom som ikke tiltrekkes av organiserte fritidssysler. Løse melketenner detter ut nesten helt av seg selv. Jeg har mistet to tenner, fått to nye og har en kjempeløs tann, forteller Sara. Hun er syv år, og det er få ting som opptar barn på hennes alder mer enn løse tenner, tenner som faller ut og ikke minst hvem som har fått flest nye! Barna er eksperter på sine melketenner, men hvorfor heter det melketenner og har det egentlig noe med melk å gjøre? Vi besøker en barneskole i Asker der barna kommer løpende for å fortelle om tennene sine. De peker, viser og dytter tannen med tungen for å vise at den er i ferd med å dette ut. En gutt regner på fingrene for å få oversikten over antall mistede tenner, en annen er mer opptatt av å fortelle om tannfeen og om myntene som havner i glasset på nattbordet. Jeg satt på do og leste Donald, da jeg mistet min første tann, forteller Tim. Så la jeg den i et glass med vann. Neste dag var det kommet mange mynter oppi glasset. Neste gang jeg mistet en tann fikk jeg også mynter, men ikke så mange. Jeg har hørt at det går an å binde fast den løse tannen i en tråd i dørhåndtaket og så smelle igjen døra, men det gidder ikke jeg å gjøre. Tannfeen er sjelden å se Tannfeen er en liten greie med farger som er sjelden å se. Pappa har sett den en gang. Jeg har aldri sett en hel tannfe, men jeg har sett bena og skjørtet. Skjørtet er rosa, har flere lag og en pen sløyfe. På beina hadde hun ballettsko med bånd. Hun var veldig rosa, forteller Aleksandra. Første gang jeg mistet en tann, la jeg den under puta. Da jeg våknet neste morgen var tannen borte og det lå en bok rett innenfor det åpne vinduet, forteller Kjetil. Boken var om Langedrag, og hver gang jeg mister en tann, kommer tannfeen med en bok. Jeg finner den ved vinduet eller rett utenfor Randi Wahlsten fra Hedmark fylkeskommune takket Frode Solbakken før han hastet videre til trening med Ham Kam. 12 MUNNPLEIEN NR 2/2004 ALEKSANDRA Pappa mistet tannen min i vasken. Da hadde jeg ikke noen tann til tannfeen, så pappa måtte gi meg penger isteden. SARA Jeg spiste et eple, og PLOPP så datt tannen ut!

13 ner i farta Melketennene hopper ut av seg selv hvis vi venter lenge nok! Norunn, Henrik, Karen og Emre tar sats og viser oss et ekte melketannhopp. Tekst og foto: Bente Roestad døren eller et eller annet sted i nærheten av en åpning i huset. Tannfeen tar ikke med seg tannen. Tennene blir samlet i et lite glass som jeg har i nærheten av nattbordet. Melketenner Jeg tror det heter melketenner fordi vi som har det drikker mye melk, forteller en ivrig melkedrikker. Men påstanden blir raskt motsagt av en klassekamerat. Jeg har en venn som ikke drikker melk. Han tåler ikke melk, men han har også melketenner, og de er helt hvite! Melketenner har kanskje fått det navnet fordi de er hvite og det er melken også. De nye tennene som kommer, er litt mer gule, sier Inga. Det kan hende at tennene som man skal miste heter melketenner fordi de ofte faller oppi melken når de detter ut, foreslår Emre. Tannlegen Det var litt skummelt da du spurte om du kunne ta bilde av tennene mine, for da trodde jeg at jeg skulle til tannlegen, betror Aleksandra oss. Jeg har nemlig måttet bore en gang. Det gjorde ikke noe vondt, for jeg tok bedøvelse. Men bedøvelsen gjorde vondt, akkurat som et myggstikk. En klassevenninne som heter Marie, kommer løpende for å fortelle: Jeg synes det er helt greit å gå til tannlegen. Det er ikke noe vondt. Det bare lukter vondt! ASK Tannfeen kommer med hvite støvler, vinger og flyhatt! KAREN Jeg har aldri sett tannfeen så jeg vet ikke hvordan den ser ut. Vet du? EMRE Melketenner har ikke noe melk i seg. Jeg har mistet mange og de er helt harde inni. INGA Jeg pleier å miste de løse tennene mine om natten. MUNNPLEIEN NR 2/

14 Tannfeen duk Forskningsda 11-årige Maylynn Haugland synes tannfeen er kjempekul og gaper gjerne for ham. Førstepris til tannfeen For andre år på rad vant Det odontologiske fakultet pris for beste stasjon på Forskningsdagene i Bergen. Tannfeen var det suverent mest populære innslaget og fikk hele 70 stemmer for stasjonen tannfeen dyrker tenner, mot 11 for neste på lista. Årets stasjon hadde Geniale tenner som tema og fokuserte på gener og tenner. Stipendiat Karianne Fjeld som stod på stand med tannfeen og holdt foredrag om Geniale tenner, tror noe av årsaken til suksessen er at de satser sterkt på å involvere barna. Ildsjelen bak dette prosjektet er forskningskoordinator Gry Kibsgaard, men interessen og engasjementet er stort blant mange i miljøet. Tenner under lupen Det er ikke nei i 11-årige Maylynn Hauglands munn når tannfe, Ketil Moen, spør pent om han får ta en titt på tennene hennes. Tannfeen håper det er noen løse melketenner som en gang kan bli hans, og som kan brukes til fremtidig forskning. Maylynn som aldri har sett en ordentlig tannfe tidligere, synes dette er skikkelig gøy. Når jeg mister melketenner legger jeg dem i et glass med vann, og mens jeg er på skolen, eller om natten når jeg sover, kommer tannfeen og legger en penge i glasset, sier Maylynn. Tannfeen er lykkelig for alle tennene barna gir ham; hva tennene skal brukes til er tannfeen heller ikke i tvil om. Visste du at tannfeen er en tannforsker? Disse tennene skal forskes på. Genene som styrer utviklingen av tennene våre, kan kanskje gi oss svaret på hvordan vi kan dyrke tenner i fremtiden, men det er mye jobb, forteller den blide tannfeen. Ungene samler seg rundt den populære skikkelsen. I et belte rundt magen har tannfeen alt utstyret som trengs når tenner skal samles inn; munnspeil, fluortabletter, boks til å samle tenner i, reagensrør og gult supersalt. Supersalt? Dette supersaltet hjelper for alt, det er bare helt supert. Istedenfor at tannfeen skal gi penger når unger mister tenner, er dette supersaltet så mye bedre. Da blir alt supert og kurerer det meste, reklamerer tannfeen, som selvfølgelig likner på en jeksel med tannkrone og røtter. Standen til Det odontologiske fakultet har godt besøk på åpningsdagen. Joachim Lyngsgård Knudsen (11) liker godt å studere tenner i mikroskop. Se hvor nerven i tannen ligger, hva roten og emaljen består av. Forskningskonsulent Gry Kibsgaard forklarer mer enn gjerne, men tannfeen er heller ikke langt unna. Gøy, er Joachims korte kommentar før han fester blikket i mikroskopet igjen. Fakta om Forskningsdagene: Forskningsdagene er en nasjonal, årlig festival der alle typer forsknings- og kunnskapsbaserte institusjoner inviteres til å vise fram sin virksomhet for folk flest. Målet er å skape oppmerksomhet rundt norsk forskning og spre og pirre nysgjerrigheten hos store og små. 14 MUNNPLEIEN NR 2/2004

15 et opp under gene i Bergen Nese for kokos Elevene i 6. klasse fra Indre Arna er nysgjerrige på folks luktesans. Vet du hvem av dyrene som har best luktesans? Spør 6. klasssingen Hege Merete Seim. Nei. Det er ålen, for slipper vi sukker i vannet kjenner ålen lukten lang vei, slår den unge jenta fast. I 14 dager har hele klassen forsket på luktesans, og i dag er elevene kommet til Bergen for å samle inn mer dokumentasjon for å få vite hvor skarp nese store og små har. Kenneth MacLean og Faraydon Azizi løfter opp to glass med forskjellig innhold og skal finne ut hva glassene inneholder. Hege Merete Seim, Lina Taule Fjørtoft og Tone Reinsnos vil ha svar på om guttene synes lukten er kjent, om det er spiselig, og hva dette kan være. Svarene blir notert systematisk på skjemaer. Faraydon lukker øynene og setter nesen mot glasset. Hmm, dette er kokos, antyder han. Jentene nikker, og bekrefter at Faraydon har nese for kokos. Jentene forteller at dette har vært et spennende prosjekt og at de også skal finne ut om det er forskjell på jenters og gutters luktesans. I tillegg har 6. klassingene funnet ut at vi puster inn og ut ganger per døgn og at mennesker kan kjenne forskjell på ca forskjellige lukter. Supersalt kurerer alt, slår tannfeen fast. Joachim Lyngsgård Knudsen (11) synes det er svært interessant å se på tenner i mikroskop. Både tannfeen og forskningskonsulent Gry Kipsgaard svarer på Joachims spørsmål. Teks og foto: Kirsten M. Holte Hege Merete Seim (f.v.), Lina Taule Fjørtoft og Tone Reinsnos går vitenskapelig til verks når de forsker på folks luktesans. Faraydon Azizi og Kenneth MacLean har nese for kokos. MUNNPLEIEN NR 2/

16 Effektiv arbeidsdeling hos tannhelseteamet på OscarsBorr Privatpraktiserende tannlege Inger-Lise Mathiesen har lang fartstid fra Norsk Tannverns styre og har vært møtegeneral for flere av Tannvernets seminarer. Den dama må da være opptatt av forebygging, eller profylakse som det ofte kalles i odontologien. Stor er overraskelsen når hun forteller Munnpleiens utsendte at hun bare borrer. Det er tannpleieren som sorterer pasientene og tar seg av det forebyggende. En liten tulle på mammas fang skal ennå ikke selv til tannlegen, men i venteværelset på OscarsBorr får hun hilse på Fluorisaurusen Bronto. Tekst og foto: Reidun Stenvik Inger-Lise Mathiesen viser fram Infoveggen i resepsjonen. Her finnes Norsk Tannverns brosjyrer side om side med egenprodusert materiell. Inger-Lise Mathiesen arbeider klinisk som tannlege minst tre dager per uke og har to dager til annen forretningsvirksomhet og organisasjonsarbeid (hun sitter i Tannlegeforeningens hovedstyre). Etter hvert har det blitt en ganske omfattende kursvirksomhet, for hun har stor kunnskap om de finurlige trygdereglene som gjelder for tannbehandling. Når hun dessuten driver flere firma, gårdsbruk og er økonomiutdannet, kan tiden bli mangelvare. Ikke rart hun har holdt flere kurs om tidsbruk og planlegging i Den offentlige tannhelsetjenesten. Derfor er det godt at tannpleier Berit Retting arbeider fulltid; det gjør også tannhelsesekretær Elisabeth mens assistenttannlege Siri arbeider der ca. to dager per uke. Vi jobber om og for hverandre og med pasienten i sentrum, sier Inger-Lise, men det er Inger-Lise og Berit vi først og fremst skal konsentrere oss om i dette intervjuet. Først til tannpleier Alle pasienter, nye som gamle, blir undersøkt av tannpleier. Jeg tror pasientene får en bedre og grundigere undersøkelse hos tannpleier som ikke skal behandle der og da. Vi tannleger er behandlingsfokusert, og hvis vi finner et hull, har vi lett for å ta det i samme seanse så slupper pasienten å komme igjen. Men det kan gå ut over tiden til forebyggende arbeid. Berit og Inger-Lise har jobbet sammen i 15 år. De er selvsagt godt kalibrert og diskuterer også diagnose og behandlingsforslag underveis. Da er det mulig å sette av riktig tid til behandlingen hos tannlegen, slik at det blir lite dødtid. Konsentrerer seg om det unormale De aller fleste pasientene som har gått i praksisen i mange år, har få problemer. Både karies og tannkjøttsproblemer er under kontroll, og de blir innkalt så ofte det er faglig behov for det. Eller oftere hvis pasienten ønsker den tryggheten det gir å bli sjekket og få en rens av tennene. Disse pasientene behøver ikke å komme til meg. Da får vi vekk det normale og kan konsentrere oss om det unormale. Det er ikke nødvendig å kjøre hele regla om sukker, renhold og røyking for dem som klarer seg bra, men når det kommer en pasient med et unormalt sykdomsbilde, må vi grave for å finne årsakene, sier Inger-Lise. Endring i tannstatus Når en pasient som går regelmessig til undersøkelse, plutselig kommer og har fått en endring i tannstatus, må man spørre hva som har skjedd. Det er ikke sikkert Berit får tak i dette første gangen, men da diskuterer hun med Inger-Lise, og så kan de etter hvert nøste opp en forklaring. Kanskje er det sykdom, nye medisiner eller en vanskelig livssituasjon som gjør at tennene kommer i andre rekke. De har god nytte av å ta bakterieprøver for å sette inn medikamentell behandling ved bakterie- eller soppinfeksjoner. 16 MUNNPLEIEN NR 2/2004 Å lykkes med forebygging Kommunikasjon er alfa og omega. Jeg prater ganske mye og bruker mye energi på det,

17 Tenner for livet Det rør på seg i fylkene Innen 31. januar 2005 skal 10 prosent av alle beboere i sykehjem her i landet være kartlagt med hensyn til egen munnhygiene. 190 sykehjem 10 i hvert fylke er med i undersøkelsen. Sammen med resultater fra en spørreundersøkelse blant overtannlegene om helsefremmende og forebyggende arbeid og innsamlingen av tannhelsedata på 3-åringer, skal dette gi grunnlag for en baselinerapport for Sosial- og helsedirektoratets prosjekt Tenner for livet. Rapporten skal være ferdig 1. mai Hvor lang tid skal settes av til denne pasienten neste gang? Tannlege Inger- Lise Mathiesen og tannpleier Berit Retting diskuterer behandlingsplan og framdrift. forteller Berit som er bergenser og synes hun stort sett får god kontakt med pasientene. En sjelden gang kommer vi skjevt ut, men da er det bare å begynne på nytt, og prøve å nærme seg fra en annen kant, sier hun. Hun spør om hvorfor pasienten kommer, finner ut hva som haster å gjøre noe med, hva de ønsker og hva de har råd til før hun legger opp en kostnads-, behandlings- og fremdriftsplan sammen med Inger-Lise. I de fleste tilfeller lykkes de med å få pasientens karies- eller periodontittproblem under kontroll. Derfor blir det ikke trukket mange periotenner i praksisen, men av og til kan det være eneste løsning. Tangen sitter nok løsere for 12 årsjeksler. Disse tennene kan bli ganske dyre hvis de både må rotbehandles og bekrones. Jeg er opptatt av å ikke pådytte pasienten behandling. De skal få det de ønsker og som er faglig forsvarlig, sier Inger-Lise som henviser etter hvert flere pasienter for implantatbehandling, men legger til at ikke alle tenner må erstattes for enhver pris. Tanpleierne som jobber med BSI gir mange tilbakemeldinger om at dette er en enkel metode som gir god kontakt og er enkel å kommunisere overfor pleie- og omsorgspersonellet, sier Rydgren Krona. Tekst og foto: Trine Suphammer Bare etter ett år av prosjektprioden ( ) viser Tenner for livet at det har effekt når tannhelsepersonell samarbeider med pleie- og omsorgspersonell. Hovedmålgruppene for Tenner for livet er småbarn og beboere i sykehjem, og gjennom prosjektet skal det helsefremmende og forebyggende arbeidet forankres i tannhelsetjenestens ledelse. Det blir lagt særlig vekt på at det må være plan og systematikk i arbeidet og at alt man gjør, blir fulgt opp med rapporter og evaluering for å se om det man gjør har effekt. Tannhelsepersonell må i større grad enn tidligere orientere seg utover og samarbeide med helsestasjoner, barnehager, grunnskoler og andre utdanningsinstitusjoner og ikke minst pleie- og omsorgstjenesten. Og i sentrum står brukeren, sier prosjektleder Eva Rydgren Krona. Godt i gang 190 sykehjem 10 tilfeldig utvalgt av SSB i hvert fylke er med i en kartleggingsundersøkelse som startet 1. november i år. Målsettingen er at 10 % av sykehjemsbeboerne skal kartlegges etter en belegg- og slimhinneindeks (BSI). I dette arbeidet samarbeider MUNNPLEIEN NR 2/

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Kommunal ernæringspolitikk

Kommunal ernæringspolitikk Kommunal ernæringspolitikk Kari Hege Mortensen/Rådgiver ernæring 18.03.2009 19.03.2009 1 RETT TIL MAT- (Helsedirektoratet) Ikke bare nok, men også rett til et ernæringsmessig kosthold som gir grunnlag

Detaljer

Rapport Helsefremmende skoler

Rapport Helsefremmende skoler Rapport Helsefremmende skoler Helhetlig og systematisk folkehelsearbeid på videregående skoler i Østfold. Borg, Kalnes, Malakoff og Mysen (010 013) Kantiner Om resultatmål 3; Skolene har kantiner som oppfyller

Detaljer

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å FRISKE TENNER! FRISKE TENNER FÅR DU VED Å spise sunn mat til faste måltider godt for kropp og tenner drikke vann når du er tørst, mellom måltidene og om natten pusse tenner morgen og kveld med fluortannkrem

Detaljer

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 26. mai 2016 Kampanjefilm om skolemåltidet mars 2016 Målgruppe Elever på ungdomsskolen og videregående

Detaljer

Retningslinjer for skolemåltidet

Retningslinjer for skolemåltidet Retningslinjer for skolemåltidet Lisa Garnweidner-Holme, rådgiver, Helsedirektoratet Nettverkssamling for kantineansatte, Godalen videregående skole, 15. oktober 2013 Helsedirektoratets roller Helsedirektoratet

Detaljer

Kantinesamling 11.-12.2.2016

Kantinesamling 11.-12.2.2016 Nye retningslinjer for mat og måltider i skolen; - Hva ligger i de nye retningslinjene - Hva betyr dette for oss - Hvem har ansvar - Hvordan jobber vi med det i Østfold Kantinesamling 11.-12.2.2016 1 Vårt

Detaljer

Kantina som ressurs i arbeidet med bedre gjennomføring. Elsie Brenne, folkehelserådgiver, Østfold fylkeskommune

Kantina som ressurs i arbeidet med bedre gjennomføring. Elsie Brenne, folkehelserådgiver, Østfold fylkeskommune Kantina som ressurs i arbeidet med bedre gjennomføring Elsie Brenne, folkehelserådgiver, Østfold fylkeskommune Helsefremmende skoler Ett av mange virkemidler Mål; Flest mulig skal fullføre og bestå med

Detaljer

RAPPORT Beskrivelse av mattilbud ved videregående skoler i Østfold

RAPPORT Beskrivelse av mattilbud ved videregående skoler i Østfold RAPPORT Beskrivelse av mattilbud ved videregående skoler i Østfold Folkehelseprogrammet i Østfold Høsten 2006 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Side 3 2. Hva vet vi om norske ungdommers kosthold? Side:

Detaljer

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016 Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016 Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Skolemat viktig for elevene og skolen? «Skolemåltidet er viktig for meg som» Skoleeier Rektor

Detaljer

Hvordan organisere skolekantina?

Hvordan organisere skolekantina? Hvordan organisere skolekantina? Vestsiden 5. februar 2015 Jorunn Borge Westhrin Leder helsefremmende barnehager og skoler Folkehelse Telemark fylkeskommune Mål for dagen Vise ulike måter å organisere

Detaljer

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 1. mars 2016 Skolemat viktig for elevene og skolen? «Skolemåltidet er viktig for meg som» Skoleeier Rektor Lærer Arbeider med kantine

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

Skolemat viktig for elevene og skolen?

Skolemat viktig for elevene og skolen? Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 31. mars 2016 Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Skolemat viktig for elevene og skolen? «Skolemåltidet er viktig for meg som» Skoleeier Rektor

Detaljer

HELSEFREMMENDE SKOLER SELVEVALUERINGSVERKTØY

HELSEFREMMENDE SKOLER SELVEVALUERINGSVERKTØY HELSEFREMMENDE SKOLER SELVEVALUERINGSVERKTØY INNLEDNING Verktøyet for «Helsefremmende skoler» er knyttet til Kunnskapsløftet gjennom læringsplakaten og læreplanens generelle del. Nordland fylkeskommunes

Detaljer

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Innhold Forord... 3 1. Introduksjon... 4 2. Mat og drikke til lunsj... 5 3. Skolemat i forhold til kjønn... 9 4.

Detaljer

«Atten tusen timer» Bidra til at flere består, med bedre resultat Utjevning av sosial ulikhet

«Atten tusen timer» Bidra til at flere består, med bedre resultat Utjevning av sosial ulikhet «Atten tusen timer» Bidra til at flere består, med bedre resultat Utjevning av sosial ulikhet Inger Christin Torp, leder OKH-komiteen og styreleder Østfoldhelsa 1 2 7 x 5 x 45 x 5 timer i barnehagen 5

Detaljer

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014 Næring for læring Jorunn Borge Westhrin Leder Helsefremmende barnehager og skoler Lektor i ernæring og helse Folkehelsekonferansen 30. Oktober 2014 Det «lille» og det «store» folkehelsearbeidet Helsetjenesten

Detaljer

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Bra mat og måltider i barnehagen Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Gardermoen 2. mai 2016 Barn og mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Ca. 3000 måltider i løpet av barnehagetiden 40-60 % av

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

Helsefremmende skoler

Helsefremmende skoler Helsefremmende skoler Hvorfor, hva, hvordan Illustrasjon: Anne Sofie Klavestad Når alle SKOLEN Dannelsesreise Kompetansemål Formål i fagene Læringsplakaten Opplæringsloven 9a Forskrift om MHV Folkehelseloven

Detaljer

Sunne kantiner inspirasjon og råd til omlegging

Sunne kantiner inspirasjon og råd til omlegging Sunne kantiner inspirasjon og råd til omlegging Trøndelag 2016 Jorunn Borge Westhrin Leder helsefremmende barnehager og skoler Folkehelse Telemark fylkeskommune Disposisjon Hvorfor satse på sunne kantiner?

Detaljer

Kartlegging av mattilbudet i kantiner på videregående skoler 2014. Nordland fylkeskommune

Kartlegging av mattilbudet i kantiner på videregående skoler 2014. Nordland fylkeskommune Kartlegging av mattilbudet i kantiner på videregående skoler 2014 Nordland fylkeskommune Helsedirektoratet.no 1 Innhold 1. Innledning s 3 2. Metode og utvalg s 4 3. Sammendrag og resultater s 4 3.1 Sammendrag

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- Frosta 2015 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Hvorfor er tennene hvite?

Hvorfor er tennene hvite? Hvorfor er tennene hvite? Innlevert av 7b Grålum skole ved Grålum barneskole (Sarpsborg, Østfold) Årets nysgjerrigper 2011 Tusen takk for støtte av tannlege team Hilde Aas som hjalp oss, vi har også fått

Detaljer

Handlingsplan for kosthold Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. pr. 18.11.14

Handlingsplan for kosthold Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. pr. 18.11.14 Handlingsplan for kosthold Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. pr. 18.11.14 Ressursgruppa har bestått av 14 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, og representerer et samlet

Detaljer

2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet

2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet Prosjekt Fysisk aktivitet og måltider i skolen 2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet Sosial- og helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet(leder) Grete Haug Utviklingsavdelingen

Detaljer

SKOLEMÅLTIDET OG FYSISK AKTIVITET I GRUNNSKOLEN

SKOLEMÅLTIDET OG FYSISK AKTIVITET I GRUNNSKOLEN Tabellrapport fra undersøkelsen: SKOLEMÅLTIDET OG FYSISK AKTIVITET I GRUNNSKOLEN En undersøkelse om endringer og tiltak i skolemåltidsordningen foretatt siden skoleåret 1996/1997 og tilrettelegging for

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE Frosta 2014 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

PROSJEKT BORGEN Bakgrunn: Ønsket forbedring/hensikt Organisering

PROSJEKT BORGEN Bakgrunn: Ønsket forbedring/hensikt Organisering PROSJEKT BORGEN Bakgrunn: Tannhelsestatistikk viser at småbarn i Borgen krets, Asker kommune, har mer karies enn barn på samme alder i andre kretser ved tannklinikken. Dette er særlig synlig på statistikken

Detaljer

Ny tverrdepartemental handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007 2011

Ny tverrdepartemental handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007 2011 Ny tverrdepartemental handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007 2011 Nasjonale kostholdsanbefalinger og omsetning av disse i praktisk arbeid Anniken Owren Aarum, seniorrådgiver, Avdeling ernæring

Detaljer

HUSK TENNENE! Hurdal- og Eidsvollprosjektet, oppstart 2014

HUSK TENNENE! Hurdal- og Eidsvollprosjektet, oppstart 2014 HUSK TENNENE! Hurdal- og Eidsvollprosjektet, oppstart 2014 Bakgrunn: Tannhelsestatistikk og SiC-indeks for 12-åringer i Eidsvoll og Hurdal kommuner viser at mange har karieserfaring. Kariesstatistikken

Detaljer

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.

Detaljer

Kostvaner hos skolebarn

Kostvaner hos skolebarn september/oktober 2003 Kostvaner hos skolebarn Elevskjema Skole: Klasse: ID: 1 Kjære skoleelev Vi ber deg om å hjelpe oss med et prosjekt om skolebarns matvaner. Denne undersøkelsen blir gjennomført i

Detaljer

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen 12. Desember 2005 Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen Prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fysisk aktivitet i Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

Bergen 2. mai 2011 Ingfrid Vaksdal Brattabø

Bergen 2. mai 2011 Ingfrid Vaksdal Brattabø Bergen 2. mai 2011 Ingfrid Vaksdal Brattabø Tanntastisk er tilrettelagt for 8. klasse og utarbeidd av: Tannhelsepersonell i Rogaland Lektor ved Håvåsen skole HEMIL senteret i Bergen Gjennomført fyrste

Detaljer

Skolemåltidsprosjektet

Skolemåltidsprosjektet Skolemåltidsprosjektet i NT Hva har vi lært av prosjektskolene? Anne Sigrid Haugset og Gunnar Nossum, TFoU Hva har vi gjort: Dokumentert ordningene med skolemåltid på fire skoler gjennom besøk, intervjuer

Detaljer

Gunfrid Søby - sykepleier Irene Teigen Paulsen ernæringsfysiolog Helsedirektoratet, 23. mars 2015

Gunfrid Søby - sykepleier Irene Teigen Paulsen ernæringsfysiolog Helsedirektoratet, 23. mars 2015 Gunfrid Søby - sykepleier Irene Teigen Paulsen ernæringsfysiolog Helsedirektoratet, 23. mars 2015 Kort om oss Presentasjon av prosjektet og prosessen Hva det har vært arbeidet med på sykehjemmene Undersøkelse

Detaljer

Folkehelsearbeid i tannhelsetjenesten

Folkehelsearbeid i tannhelsetjenesten Folkehelsearbeid i tannhelsetjenesten Samfunnsodontologisk forum i Molde 5. juni 2008 Overtannpleier Eva Rydgren Krona Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF Gjør r vi tingene slik vi alltid har gjort dem,

Detaljer

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol Folkehelsearbeid Disposisjon Hvordan er ståa? Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol Samhandling Tanntastisk i Kvam Fra fysisk aktiv til fysisk inaktiv?? Fysisk aktivitet blant 9- og 15 åringer Alder Kjønn

Detaljer

Tilrettelegging for matservering i skolen kurs i kantinedrift. Anniken Owren Aarum, seniorrådgiver avdeling ernæring

Tilrettelegging for matservering i skolen kurs i kantinedrift. Anniken Owren Aarum, seniorrådgiver avdeling ernæring Tilrettelegging for matservering i skolen kurs i kantinedrift Anniken Owren Aarum, seniorrådgiver avdeling ernæring Disposisjon Kosthold og helse utfordringer hos barn og unge Føringer for velorganiserte

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014 Mat- og drikkevaner Innledning Kreftforeningen har spurt unge i alderen 15-24 år om mat- og drikkevaner. Kreftforeningen er opptatt av å følge med på utviklingen

Detaljer

Hva er egentlig (god) helse?

Hva er egentlig (god) helse? 1 Hva er egentlig (god) helse? Fravær av sykdom Helse er ikke bare fravær av sykdom eller lyte, men en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære(who) Helse er overskudd til å takle (skole)hverdagens

Detaljer

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014 HELSE, TRIVSEL OG LÆRING Kosthold i barnehage og skole Fysisk aktivitet i barnehage og skole Aktiv Horten Helsetjenesten for barn og unge Forskning for å fremme inntak av grønnsaker (UIO) barnehagebarn

Detaljer

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet Saksnr.: 2013/4609 Løpenr.: 32910/2014 Klassering: G10 Saksbehandler: Elsie Brenne Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa 26.05.2014 Opplæring, kultur og helsekomiteen

Detaljer

Visjon. Tenner for livet. Virksomhetsidé

Visjon. Tenner for livet. Virksomhetsidé Visjon Tenner for livet Virksomhetsidé Norsk Tannvern skal bidra til god folkehelse ved å arbeide for at befolkningen har kunnskap, ferdigheter og holdninger som setter dem i stand til å opprettholde god

Detaljer

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Bakgrunn Nordland fylkeskommunes visjon for folkehelsearbeidet er "Et friskere Nordland". Nordland skal være et foregangsfylke i folkehelsearbeid, og ett av hovedmålene

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Innst. 24 S. (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader

Innst. 24 S. (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader Innst. 24 S (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Dokument 8:100 S (2014 2015) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om representantforslag

Detaljer

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket. OPPGAVER UNGDOMSTRINNET 1 (3) Hvor mye energi? Hvor mye energi gir de ulike næringsstoffene Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst

Detaljer

Frukt og grønt i sjette

Frukt og grønt i sjette Frukt og grønt i sjette Nanna Lien for Elling Bere og Knut-Inge Klepp Universitetet i Oslo, Avdeling for ernæringsvitenskap Involverte i prosjektet Universitetet i Oslo, avdeling for ernæringsvitenskap

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE

LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE Vedtatt av Fauske kommunestyre i møte den **.**.**, sak K */2009 Fauske kommune ble i 2007 med i "Helse i plan-prosjektet", og er i den forbindelse pilotkommune

Detaljer

Saknr. 9562/08. Ark.nr Saksbehandler: Randi Wahlsten PROSJEKT "ENKELT Å VELGE" Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 9562/08. Ark.nr Saksbehandler: Randi Wahlsten PROSJEKT ENKELT Å VELGE Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 9562/08 Ark.nr. 441. Saksbehandler: Randi Wahlsten PROSJEKT "ENKELT Å VELGE" Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet ser det som positivt at Helsedirektoratet har tildelt Hedmark fylkeskommune,

Detaljer

Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet

Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet Betydning av mat- og måltidstilbud er bredt forankret Arbeidslivet omfatter en stor andel av den voksne befolkningen. De fleste spiser minst

Detaljer

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser OPPGAVER BARNETRINNET 1 (3) Bokstav-virvar Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser S G E R K I W I G S I T R O N U U

Detaljer

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper:

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: Historie: Martin og Anders er gode kamerater. På flere fester har Martin drukket alkohol. Anders begynner å bli bekymret for kameraten. Dilemma: Skal Anders si

Detaljer

Skolematprosjektet. Verdalsøra ungdomsskole. January 10, 2013. 11.12. 2012 Skolematprosjektet, Verdalsøra ungdomsskole..notebook.

Skolematprosjektet. Verdalsøra ungdomsskole. January 10, 2013. 11.12. 2012 Skolematprosjektet, Verdalsøra ungdomsskole..notebook. Skolematprosjektet Verdalsøra ungdomsskole Erfaringsseminar 11. desember 2012 Mari Udnes Foto: www.verdalingen.no 1 Verdalsøra ungdomsskole I Verdal sentrum Nytt bygg januar 2012 Deler bygg med barneskolen.

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Nordland 2013

Ungdata-undersøkelsen i Nordland 2013 Ungdata-undersøkelsen i Nordland 2013 Presentasjon på rektormøte Hanne Mari Myrvik 1.10.2013 1 Disposisjon Fysisk aktivitet Matvaner Fysiske helseplager Skolehelsetjeneste Rådgivertjeneste 2 Prosent Hvor

Detaljer

Hva fiser man mye av?

Hva fiser man mye av? Hva fiser man mye av? Innlevert av 2.klasse ved Uvdal skole (Nore og Uvdal, Buskerud) Årets nysgjerrigper 214 Takk, Birger Svihus, for informasjon om fis. Vi synes det har vært gøy å jobbe med nysgjerrigperprosjektet

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Statssekretær Arvid Libak Helsesøsterkongressen 22. april 2008 Viktig grunnlag for folkehelsearbeidet Soria Moria-erklæringen:

Detaljer

Skaper resultater gjennom samhandling. BFK Tannhelse Serviceerklæring

Skaper resultater gjennom samhandling. BFK Tannhelse Serviceerklæring Skaper resultater gjennom samhandling BFK Tannhelse Serviceerklæring 1 Serviceerklæringen skal beskrive våre tilbud slik at du vet hva du kan forvente av oss Våre oppgaver Fylkeskommunen har ansvar for

Detaljer

ERFARINGER FRA DELTAKELSE I ET FORPROSJEKT MED STØTTE FRA REGIONALT FORSKNINGSFOND VEST

ERFARINGER FRA DELTAKELSE I ET FORPROSJEKT MED STØTTE FRA REGIONALT FORSKNINGSFOND VEST ERFARINGER FRA DELTAKELSE I ET FORPROSJEKT MED STØTTE FRA REGIONALT FORSKNINGSFOND VEST Av Elisabeth W. Haaland Rådgiver folkehelse Rogaland fylkeskommune «Cola og skolebolle...eller salat til lunsj i

Detaljer

Sør-Varanger kommune Forprosjekt januar 2012

Sør-Varanger kommune Forprosjekt januar 2012 Sør-Varanger kommune en grensesprengende kommune Forprosjekt januar 2012 Munn- og Tannhelse Helsefremmende og forebyggende tiltak i hjemmetjenesten Forord Dette er et forprosjekt til Tannhelse Helsefremmende

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Hvor er vi? Hvor skal vi?

Hvor er vi? Hvor skal vi? Folkehelsekonferansen 2014 Telemark. Hvor er vi? Hvor skal vi? Foto: Arild Hansen, TA Foto: Arild Hansen, TA 1 Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Leder og koordinerer folkehelsearbeidet i Telemark

Detaljer

FISKESPRELL Gøy for barnehagen, godt for barna. Asbjørn Warvik Rørtveit Prosjektleder Fiskesprell, Eksportutvalget for fisk

FISKESPRELL Gøy for barnehagen, godt for barna. Asbjørn Warvik Rørtveit Prosjektleder Fiskesprell, Eksportutvalget for fisk FISKESPRELL Gøy for barnehagen, godt for barna Asbjørn Warvik Rørtveit Prosjektleder Fiskesprell, Eksportutvalget for fisk Bakgrunn for Fiskesprell Regjeringens Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen

Detaljer

SKOLEMÅLTIDET OG FYSISK AKTIVITET I VIDEREGÅENDE SKOLE

SKOLEMÅLTIDET OG FYSISK AKTIVITET I VIDEREGÅENDE SKOLE Tabellrapport fra undersøkelsen: SKOLEMÅLTIDET OG FYSISK AKTIVITET I VIDEREGÅENDE SKOLE En undersøkelse om skolemåltidsordningen, kantinedrift og tilrettelegging for fysisk aktivitet blant landets videregående

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2016/679-3 Saksbehandler: Karin Widegren, Rådgiver oppvekst og samfunn Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid, Rådmann Godkjent av: Jacob Br. Almlid, Rådmann Saksframlegg Utvalg

Detaljer

FLUOR TANNHELSE 0,25

FLUOR TANNHELSE 0,25 FLUOR 0,25 Innledning Vi ønsker med denne brosjyren å gi råd for å opprettholde en god tannhelse ved parkinson. Brosjyren begynner med generell informasjon som gjelder alle, og tar deretter for seg spesielle

Detaljer

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har

Detaljer

Visjon: Bedre folkehelse og miljø i Salten

Visjon: Bedre folkehelse og miljø i Salten (HMTS) Interkommunalt selskap (IKS) Opprettet 2004 Representantskap-styre Administrasjon: 4 ansatte Basisoppgaver - basistilskudd 11 eierkommuner: 81 000 innbyggere Værøy Røst Delegert myndighet til å

Detaljer

Ta vare på velgerne dine! Vårt politikeropplæringsprogram. - Sturla Ditlefsen, folkehelsesamling for Møre og Romsdal

Ta vare på velgerne dine! Vårt politikeropplæringsprogram. - Sturla Ditlefsen, folkehelsesamling for Møre og Romsdal Ta vare på velgerne dine! Vårt politikeropplæringsprogram. - Sturla Ditlefsen, folkehelsesamling for Møre og Romsdal Hva skal vi snakke om?»hvordan sikre at politikere bruker folkehelsebrillene i alle

Detaljer

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse 1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg Hverdagsmatte Praktisk regning for voksne Del 5 Helse Innhold Del 5, Helse Mat og mosjon 1 Temperatur 5 Medisiner 6 Vekstdiagrammer 9 Hverdagsmatte Del 5 side 1 Kostsirkelen, Landsforeningen

Detaljer

1. Byen. Pappa og jeg kom i går, og i dag hadde vi sløvet rundt i byen, besøkt noen kirker og museer, sittet på kafeer og stukket innom

1. Byen. Pappa og jeg kom i går, og i dag hadde vi sløvet rundt i byen, besøkt noen kirker og museer, sittet på kafeer og stukket innom 1. Byen Jeg la hodet bakover. Rustbrune jernbjelker strakte seg over meg, på kryss og tvers i lag på lag. Jeg bøyde meg enda litt lenger, det knakte i nakken. Var det toppen, langt der oppe? Jeg mistet

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

SPØRRESKJEMA. Barnets navn (fornavn-etternavn).. Barnets kjønn: gutt jente

SPØRRESKJEMA. Barnets navn (fornavn-etternavn).. Barnets kjønn: gutt jente Appendix I SPØRRESKJEMA ID NO : /P/ Generell informasjon Vi vil bli svært takknemlig om du svarer på dette spørreskjemaet og således gir oss informasjon om barnet ditt. Hvis du synes at enkelte spørsmål

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Kantina ved Hamar katedralskole en liten glede i hverdagen

Kantina ved Hamar katedralskole en liten glede i hverdagen Kantina ved Hamar katedralskole en liten glede i hverdagen Kantina er et naturlig samlingssted for våre 1350 elever og 230 ansatte. Vi er 7 ansatte fordelt på5 årsverk og har ca 1000 besøkende hver dag.

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

Små grep for å tilby. sunn mat på farten

Små grep for å tilby. sunn mat på farten Små grep for å tilby sunn mat på farten Mat på farten Brukerønsker og folkehelse på lag Sunnere tilbud er på vei inn i hurtigmatmarkedet, men fortsatt dominerer tradisjonelle pølser, hamburgere, pommes

Detaljer

Navn: with Timon and Pumbaa:

Navn: with Timon and Pumbaa: Skjema for håndvask Timon og Pumbaa har lært at for å bli kvitt bakterier, må du vaske hendene med såpe og varmt vann i minst 20 sekunder. Vask hendene i det du tror er 20 sekunder. Få noen til ta tiden

Detaljer

FORBEREDELSE TIL HELSESJEKK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMNING

FORBEREDELSE TIL HELSESJEKK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMNING FORBEREDELSE TIL HELSESJEKK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMNING Forlaget Aldring og helse Foto: Jørn Grønlund Trykk: BK Grafisk, 2011 ISBN: 978-82-8061-155-0 Vi gjør oppmerksom på at bildene er arrangert

Detaljer

Ungdom og skolematvaner $ % Holbergprisen i skolen 1

Ungdom og skolematvaner $ % Holbergprisen i skolen 1 !""# $ % Holbergprisen i skolen 1 FORORD Denne forskningsrapporten er utarbeidet av fire elever fra VK1 ved Bergen Handelsgymnasium i Bergen. Elevene som har deltatt i prosjektet er Tale Bjerknes, Christina

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1 Mat i barnehagen Kari Hege Mortensen Rådgiver 021111 03.11.2011 1 Hvor mye spiser et barn i barnehagen? Hvis barnet begynner i barnehage når det fyller 1 år og går der til skolestart vil det spise 3000

Detaljer

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst

Detaljer

VEILEDER 2014. barn, kosthold og fysisk aktivitet. 2 6 år

VEILEDER 2014. barn, kosthold og fysisk aktivitet. 2 6 år VEILEDER 2014 Gode vaner for god helse barn, kosthold og fysisk aktivitet 2 6 år FORORD Kreftforeningen ser det som en viktig oppgave å bidra til at barn får en oppvekst som fremmer helse. Regelmessig

Detaljer

HVORDAN SKAL VI JOBBE MED FOLKEHELSE I MØRE OG ROMSDAL?

HVORDAN SKAL VI JOBBE MED FOLKEHELSE I MØRE OG ROMSDAL? HVORDAN SKAL VI JOBBE MED FOLKEHELSE I MØRE OG ROMSDAL? G O D H E L S E P Å B O R G U N D V G S A N N E M A R T E B J Ø R K A V O L L S O L V E I G B A E N O R D A L J A N N E K A R I N E N G E S E T H

Detaljer

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig?

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Innlevert av 5.trinn ved Brattås skole (Nøtterøy, Vestfold) Årets nysgjerrigper 2015 Ansvarlig veileder: Linda Helen Myrvollen Antall

Detaljer

PERIODEPLAN FOR GUL OPAL

PERIODEPLAN FOR GUL OPAL PERIODEPLAN FOR GUL OPAL MÅNED: AUGUST TEMA FOR PERIODEN: BLI KJENT OG TRYGG I BARNEHAGEN. Innkjøring / bli kjent med hverandre, barn, foreldre og ansatte i barnehagen. Bli kjent med barnehagen og uteområdet.

Detaljer

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, -24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Introduksjon Kreftforeningen har spurt unge i alderen -24 år om mat- og drikkevaner. Den viser til dels

Detaljer

Skolematprosjektet i Aust-Agder

Skolematprosjektet i Aust-Agder Skolematprosjektet i Aust-Agder Birkeland og Froland skole Frøydis N. Vik prosjektleder Kristine E. Illøkken masterstudent Folkehelsevitenskap Kirsten H. Olstad masterstudent Folkehelsevitenskap Renate

Detaljer

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL DELTAGERHEFTE EIDSVOLL Vi vil ønske deg velkommen som deltager på frisklivssentralen. På frisklivssentralen er vi behjelpelig med bl. Annet endring av levevaner i form av fysisk aktivitet, kosthold og

Detaljer

Kantineringen i Telemark

Kantineringen i Telemark Kantineringen i Telemark Stavanger, juni 2015 Cathrine Bogen Heitmann Ernæringsfysiolog Folkehelsekonsulent Telemark fylkeskommune Basert på presentasjon laget av leder for Helsefremmende barnehager og

Detaljer

Molde kommune Helseavdelingen Folkehelsekoordinator

Molde kommune Helseavdelingen Folkehelsekoordinator Molde kommune Helseavdelingen Folkehelsekoordinator ÅRSRAPPORT 2005 Folkehelseutvalget i Molde 2005: Henriette Schou Mari Lund Johannessen Henning Fosse Hugo Tingvoll Arne Lillevik Anne Mette Nedbøberg

Detaljer

ÅRSHJUL. Knøttekroken 2015/2016

ÅRSHJUL. Knøttekroken 2015/2016 ÅRSHJUL Knøttekroken 2015/2016 INNLEDNING Velkommen til et nytt og spennende barnehageår i Ping Vinn barnehage. Vi i Ping Vinn barnehage bygger vår virksomhet på verdigrunnlaget og innholdet som er fastsatt

Detaljer