KURS MAKS 10 UAVHENGIG KONTROLL

Transkript

1 KURS MAKS 10 UAVHENGIG KONTROLL HØSTSEMESTER 2012 PROGRAM 1000 Introduksjon. Systematisk kompetanseheving MAKS10. Hva er nytt? 1100 Hvordan kan du bruke MAKS Lunsjpause 1230 Kontroll hva innebærer det? 1300 Hvordan bruker du MAKS10 til kvalitetssikring og kontroll Spørsmål Avslutning

2 ARKITEKTEN

3 PROGRAMMER OG VEILEDERE

4 PROGRAMMER OG VEILEDERE FORTS.

5 PROGRAMMER OG VEILEDERS FORTS.

6 PROFESJONSKUNNSKAP Etterutdanning Arkitektbedriftene i Norge arbeider med oppgaver knyttet til løpende kompetanseutvikling for den norske arkitektbransje. Arkitektbedriftene og NAL-Akademiet har gjennom mange år samarbeidet med felles satsing på kurs som skal bidra til et høyere faglig nivå og profesjonell yrkesutøvelse. Samarbeidet har som mål å bistå arkitektkontorene - ledelse og medarbeidere - med kompetanseutvikling på ulike områder. Arkitektbedriftene tilbyr regionale kurs i MAKS10 Arkitektbedriftene i Norge tilbyr en rekke regionale kurs i den reviderte utgaven av MAKS10. Kursene som er et samarbeid med NAL-Akademiet går i Oslo, Tønsberg, Hamar, Kristiansand og Trondheim. Maks10 er nå tilgjengelig for ikke-medlemmer av Arkitektbedriftene i Norge. Alle abonnenter har nå tilgang til den nye reviderte MAKS10 som er oppgradert og tilpasset de siste lovendringene. Utvidet innhold og forbedret funksjonalitet er noen av nyhetene.

7 KONTROLL HVA INNEBÆRER DET Sentrale begreper: Kvalitetssikring Egenkotntroll Sidemannskontroll Fagkontroll Grensesnittkotroll Tverrfaglig kontroll Kontroll (uavhengig kontroll)

8 TO-DELT KONTROLL

9 KVALITETSSIKRING Kvalitetssikring omfatter tidligere dokumentert egenkontroll Kvalitetssikring: bruk av styringssystem for å bekrefte at prosjektering, produkter eller utført arbeid samsvarer med forutsetningene Kvalitetssikring utføres vanligvis av fagpersoner i det foretaket som har utført arbeidet som er gjenstand for kontroll.

10 KRAV TIL FORETAKENES KVALITETSSYSTEM SYSTEMKRAV: SAK System for oppfyllelse av plan- og bygningsloven. Krav til rutiner (1) Foretak som søker godkjenning for ansvarsrett skal ha et system som sikrer etterlevelse av krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven. Systemet skal i innhold og omfang være tilpasset foretaket og tilhørende godkjenningsområde. Ved lokal godkjenning for ansvarsrett skal systemet være tilpasset ansvarsområdet. Av systemet skal følgende fremgå:

11 KRAV TIL FORETAKENES KVALITETSSYSTEM FORTS. a. Organisasjonsplan, jf. 1-2 første ledd bokstav e b. Hvordan andre foretak som foretaket knytter til seg, styres c. Hvordan foretaket ivaretar de plikter og oppgaver som følger av foretakets ansvar og funksjon, jf. kap. 12 d. Hvordan foretaket identifiserer, ivaretar, herunder verifiserer, og dokumenterer oppfyllelse av relevante krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven som gjelder for foretakets godkjenningsområde, jf. 1-2 bokstav c, og ved lokal godkjenning ansvarsområde, for å sikre at alle relevante krav og vilkår oppfylles i tiltaket. e. Rutiner for å sikre at foretaket har nødvendige og oppdaterte kunnskaper om krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven som er relevante for foretakets godkjenningsområde. f. Rutiner for å identifisere, behandle og lukke avvik, herunder hindre gjentagelse av avvik, fra krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven. g. Rutiner for hvordan foretaket ivaretar registrering, versjonshåndtering, videreformidling og oppbevaring av dokumentasjon som viser at krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven er oppfylt. (2) Foretaket skal ha rutiner for å sikre jevnlig gjennomgang og oppdatering av systemet.

12 KRAV TIL FORETAKENES KVALITETSSYSTEM FORTS. DOKUMENTASJONSKRAV: SAK Dokumentasjon for oppfyllelse av systemkrav (1) Foretak eller andre skal ved søknad om godkjenning for ansvarsrett skriftlig, og på en oversiktlig måte, synliggjøre at det oppfyller krav til system og rutiner som angitt i Dokumentasjonen kan kreves fremlagt i en nærmere angitt form som viser hvordan kravene er ivaretatt, jf. 5-1 tredje ledd. (2) Der foretaket har sentral godkjenning for ansvarsrett, skal kommunen normalt legge denne til grunn som dokumentasjon etter første ledd ved behandling av søknad om lokal godkjenning for ansvarsrett. (3) Ved søknad om lokal godkjenning for ansvarsrett skal foretaket redegjøre for at det har tilstrekkelige kvalifikasjoner til å løse de oppgavene det påtar seg i tiltaket. I tillegg må foretaket redegjøre for at kvalitetssikringen er tilpasset det aktuelle tiltaket.

13 ANSVAR I BYGGESAKER Plan og bygningsloven kap. 23 om ansvar i byggesaker SAK 10 Kap. 9 om godkjenning av foretak SAK 10 Kap. 10 om foretakets system SAK 10 Kap. 11 om kvalifikasjoner SAK 10 Kap. 12 om ansvarsreglene

14 ANSVAR I BYGGESAKER FORTS. PBL Ansvar i byggesaker I tiltak etter 20-1 første ledd bokstavene a til l skal det være ansvarlige for søknad, prosjektering, utførelse og kontroll. Ansvarlige i byggesaker innestår for at tiltaket blir i samsvar med krav gitt i eller i medhold av denne lov. Der tiltaket krever det, jf andre ledd, plikter tiltakshaver å videreføre sitt ansvar til ansvarlige foretak. Der tiltaket ikke krever særskilt kvalifiserte foretak, eller på de områder av tiltaket som ikke er tilstrekkelig belagt med ansvarlige foretak, har tiltakshaver ansvaret alene. Kommunen kan unnta fra krav om ansvarsrett der dette er klart unødvendig. Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27, endret ved lov 25 juni 2010 nr. 48

15 ANSVARLIG SØKERS ANSVAR PBL Ansvarlig søker Ansvarlig søker er tiltakshavers representant overfor kommunen, og har ansvar for at søknaden inneholder nødvendige opplysninger for at kommunen skal kunne ta stilling til om tiltaket er i samsvar med bestemmelser og tillatelser gitt i eller i medhold av denne lov. Ansvarlig søker skal samordne de ansvarlige prosjekterende, utførende og kontrollerende, og påse at alle oppgaver er belagt med ansvar. Ansvarlig søker har ansvar for at tiltaket avsluttes ved innsending av nødvendige opplysninger for kommunens utstedelse av ferdigattest.

16 ANSVARLIG SØKERS ANSVAR FORTS. SAK Ansvarlig søkers ansvar I tillegg til ansvar etter plan- og bygningsloven 23-4 har ansvarlig søker ansvar for a. å delta i forhåndskonferanse der tiltakshaver ønsker det b. å varsle om planlagte tiltak til naboer og gjenboere, være mottaker av merknader og utarbeide redegjørelse for hvordan merknadene er håndtert, jf. plan- og bygningsloven 21-2 og 21-3 c. at søknad om tillatelse, eventuelt rammetillatelse og igangsettingstillatelse, inneholder alle opplysninger som er nødvendig for å vise at tiltaket oppfyller krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven, jf. 5-4, herunder tiltakets plassering, avklaring av behov for dispensasjon, utarbeiding og oppdatering av gjennomføringsplan og tilrettelegging for kontroll, og forslag til tiltaksklasser for fagområdene, jf. 9-4 om tiltaksklasser og 5-3 om gjennomføringsplan d. å identifisere og avklare ansvarsområdene for de ansvarlige foretak, både ved rammetillatelse og igangsettingstillatelse, og sende inn nødvendige søknader om lokal godkjenning for ansvarsrett. Ansvarlig søker har ansvar for at nødvendige underskrifter foreligger fra tiltakshaver og de ansvarlige foretak. Ansvarlig søker skal melde fra til kommunen ved mangler, endringer og opphør av ansvarsretter e. å påse at det blir utarbeidet avfallsplan, miljøsaneringsbeskrivelse, sluttrapport for avfallshåndtering og innhentet dokumentasjon for faktisk disponering av avfall f. å påse at eventuelle sikringstiltak blir prosjektert og utført, jf. plan- og bygningsloven 28-2 g. å påse at de ansvarlige foretak blir samordnet der det er flere foretak og ansvaret for slik samordning ikke er særskilt angitt i gjennomføringsplanen eller ansvarsrettssøknadene h. å motta og videreformidle tillatelser, vilkår og pålegg til de ansvarlige foretak, og sende søknad ved søknadspliktige endringer i tiltaket i. å påse at nødvendig sluttkontroll blir gjennomført og innhente samsvarserklæringer fra ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende, og kontrollerklæring fra kontrollerende for prosjektering og utførelse j. å søke om ferdigattest, jf. 8-1 k. å identifisere gjenstående arbeid, bekrefte at byggverket har tilfredsstillende sikkerhetsnivå, og å angi tidspunkt for ferdigstillelse dersom det søkes om midlertidig brukstillatelse å legge til rette for kommunalt tilsyn m. å påse at dokumentasjon for forvaltning, drift og vedlikehold etter 8-2 foreligger, og overlevere denne til eier mot kvittering.

17 ANSVARLIG PROSJEKTERENDES ANSVAR PBL Ansvarlig prosjekterende Ansvarlig prosjekterende har ansvar for at tiltaket prosjekteres i samsvar med bestemmelser og tillatelser gitt i eller i medhold av denne lov. Forutsetningene og løsningene som ligger til grunn for prosjekteringen skal dokumenteres. Ansvarlig prosjekterende er ansvarlig for prosjektering av nødvendige sikringstiltak etter 28-2

18 ANSVARLIG PROSJEKTERENDES ANSVAR FORTS. SAK Ansvarlig prosjekterendes ansvar I tillegg til ansvar etter plan- og bygningsloven 23-5 har ansvarlig prosjekterende ansvar for a. at prosjekteringen er kvalitetssikret og dokumentert i henhold til byggteknisk forskrift kapittel 2 og er tilstrekkelig grunnlag for utførelsen, samt at det foreligger produktdokumentasjon i henhold til byggteknisk forskrift kapittel 3 dersom prosjekterende står for valg av produkt b. å utarbeide situasjonsplan, og sjekke at situasjonskartet gir tilstrekkelig grunnlag for at tiltaket gis korrekt plassering på situasjonsplanen c. at det blir utarbeidet nødvendig prosjektering som grunnlag for avfallsplan og miljøsaneringsbeskrivelse d. at tiltakshaver og ansvarlig søker blir varslet dersom prosjektering utløser behov for nødvendige sikringstiltak, jf. plan- og bygningsloven 28-2, samt foreta slik prosjektering e. koordinering av grensesnitt mot andre ansvarlig prosjekterende f. å levere grunnlag for gjennomføringsplan for sin del av tiltaket, og tilrettelegge for eventuell kontroll innenfor sitt a nsvarsområde, herunder utarbeide samsvarserklæring ved avsluttet prosjektering g. underleverandør (underkonsulent) uten egen ansvarsrett h. å melde fra til ansvarlig søker om endringer som kan medføre søknadsplikt, og endringer i ansvarsforhold i. å utarbeide eller sørge for at det fremskaffes dokumentasjon som grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold med hjemmel i byggteknisk forskrift kapittel 4 innenfor ansvarsområdet, og at denne overleveres til ansvarlig søker

19 ANSVARLIG KONTROLLERENDES ANSVAR PBL Ansvarlig kontrollerende Ansvarlig kontrollerende skal være uavhengig av det foretaket som utfører arbeidet som kontrolleres. [Ansvarlig kontrollerende skal ha sentral godkjenning etter 22-1.]1 Ansvarlig kontrollerende for prosjekteringen har ansvar for å kontrollere at prosjekteringsgrunnlaget og de prosjekterte løsninger som er utarbeidet for tiltaket, er dokumentert og i samsvar med krav og tillatelser gitt i eller i medhold av denne lov. Ansvarlig kontrollerende for utførelsen har ansvar for å kontrollere at det foreligger tilstrekkelig prosjektert grunnlag for utførelsen, at utførelsen er dokumentert å være i samsvar med krav og tillatelser gitt i eller i medhold av denne lov, og at utførelsen er i samsvar med prosjekteringsgrunnlaget.

20 ANSVARLIG KONTROLLERENDES ANSVAR FORTS. SAK Ansvarlig kontrollerendes ansvar I tillegg til ansvar etter plan- og bygningsloven 23-7 har ansvarlig kontrollerende ansvar for a. å planlegge og gjennomføre kontroll, samt foreta sluttkontroll b. å levere grunnlag for gjennomføringsplan innenfor sitt ansvarsområde, herunder utarbeide sluttrapport og kontrollerklæring ved avsluttet kontroll som viser hva som er kontrollert, hvilke avvik som er avdekket og hvordan avvikene er behandlet c. å kontrollere at tiltaket er i overensstemmelse med krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven, og melde fra til de aktuelle ansvarlige foretak om avvik som avdekkes d. å påse at avvik blir lukket, melde fra til ansvarlig søker om avvik som ikke blir lukket av det ansvarlige foretak, og melde fra til kommunen dersom avvik ikke blir lukket i tiltaket e. å koordinere grensesnitt mot andre ansvarlig kontrollerende, og bidra til å koordinere kontrollen der det er flere ansvarlig kontrollerende f. underleverandør (underkontrollør) uten egen ansvarsrett.

21 KRAV TIL KVALITETSSIKRING OG KONTROLL MED PROSJEKTERING OG UTFØRELSE AV TILTAK PBL Kvalitetssikring og kontroll med prosjektering og utførelse Ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende skal ha system for å sikre og dokumentere at plan- og bygningslovgivningens krav er oppfylt. I tillegg skal det gjennomføres uavhengig kontroll av ansvarlige kontrollforetak når: a) det foreligger viktige og kritiske områder og oppgaver b) kommunen krever det etter en konkret vurdering. Kommunen kan gjøre unntak fra krav om uavhengig kontroll etter forskrift gitt av departementet. Departementet gir forskrift om kriterier for når det skal føres uavhengig kontroll etter første ledd bokstav a og b. Departementet kan gi forskrift om uavhengig kontroll av særskilte områder ved fare eller andre samfunnsmessig viktige forhold.

22 KRAV OM SENTRAL GODKJENNING AV KONTROLLFORETAK SAK 9-1. Godkjenning Sentral godkjenning for ansvarsrett er obligatorisk for ansvarlig kontrollerende, jf. plan- og bygningsloven 23-7 første ledd I sitt innlegg under åpningen av Direktoratet for byggkvalitet varslet statsråd Liv Signe Navarsete at det ikke ville bli krav om obligatorisk sentral godkjenning for kontrollforetak i forbindelse med de nye kontrollreglene som er trådt i kraft Kontrollreglene vil, om de blir praktisert fornuftig gi kvalitet for pengene selv om foretakene i første omgang bare blir godkjent av kommunene. Den frivillige sentrale godkjenningsordningen vil fortsette og være en støtte både for foretakene og kommunen sa statsråden.

23 GENERELT OM UAVHENGIG KONTROLL Egenkontroll er etter 2010 ikke lenger eget ansvarsområde Obligatorisk uavhengig kontroll innenfor objektive kriterier En viss adgang for kommunene til å kreve kontroll i tillegg Krav om kontroll er ikke avhengig av ansvarlige foretak ellers Fleksibilitet i gjennomføringen Senere ikrafttreden for de obligatoriske kontrollkravene enn for resten av regelverket

24 UAVHENGIG KONTROLL

25 MÅLET MED UAVHENGIG KONTROLL Bedre kvalitet Reduksjon av byggefeil Hindre alvorlige ulykker Spare kostnader både for samfunnet og brukeren av byggverkene Perspektiver: Sikkerhet, økonomi og helse (trivsel, brukervennlighet) Fokus på tverrfaglige problemstillinger Kontrollen skal følge hele byggeprosessen fra prosjektering, utførelse og frem til ferdigstillelse Dialogbasert kontroll som blir en naturlig del av prosjektet Nødvendig omfang for å komme kvalitetsmangler til livs Øke fokus på kvalitet generelt

26 KONTROLLOMRÅDER SAK Obligatoriske krav om uavhengig kontroll Krav om uavhengighet for kontrollforetak Obligatorisk kontroll i tiltaksklasse 1-3: Fuktsikring (våtrom) og Lufttetthet Obligatorisk kontroll i tiltaksklasse 2 og 3: Geoteknikk, brannsikkerhet, konstruksjonsjonsikkerhet, begrenset kontroll av bygningsfysikk. Kommunen kan kreve tilleggskontroll og unnta fra kontroll

27 KONTROLLOMRÅDER FORTS.

28 NÆRMERE OM KONTROLLOMRÅDER Bygningsfysikk tiltaksklasse 1-3: Fuktsikring: Våtrom og lufttetthet i alle nye boliger Bygningsfysikk tiltaksklasse 2 og 3 prosjektering: Energieffektivitet, kuldebroer, yttervegger, tak, terrasser Bygningsfysikk utførelse: Byggfukt, lufttetthet, ventilasjon, og at det som er prosjektert er gjennomført Brannsikkerhet Kontrollkravet begrenses til prosjektering av brannsikkerhetsstrategi og konsept

29 TIDSPUNKT FOR KONTROLL

30 TIDSPUNKT FOR KONTROLL TILTAKSKLASSE 2 OG 3.

31 TIDSPUNKT FOR KONTROLL TILTAKSKLASSE 2 OG 3

32 GJENNOMFØRING AV KONTROLL Fleksibel gjennomføring Skal følge kontrollsystem Vurdering av kvalitetssystemet i bruk i tiltaket Deretter konkret vurdering Forskjell på klasse 1 og klasse 2-3 Sluttkontroll og sluttrapport Standardisering av kontroll

33 TODELT KONTROLL

34 GJENNOMFØRING AV KONTROLL AV FUKTSIKRING TK 1-3 Fuktsikring, våtrom og lufttetthet i boliger Kontroll av utførendes styringssystems rutiner for det aktuelle arbeidet, og at disse er fulgt. Enkel kontroll av at utførelsen er skjedd i samsvar med produksjonsunderlaget.

35 GJENNOMFØRING AV KONTROLL TK 2 OG 3 Konstruksjonssikkerhet, geoteknikk, brannsikkerhet og bygningsfysikk Kontroll av kvalitetssikring Kontroll av prosjekterings-forutsetninger og produksjonsunderlag, og At de finnes på byggeplass Kontroll av at disse er fulgt

36 KONTROLLPROSEDYRE

37 RUTINEMAL FOR KONTROLL I 6 TRINN Veileder om uavhengig kontroll kap. 7.1 Kontroll i seks trinn Rutinemalene for gjennomføring av kontroll beskriver kontrollprosessen i seks trinn. Disse er kort omtalt under og er illustrert som flytskjema i figur 7.1. Den fullstendige rutinemalen finnes under punkt Varsel og innhenting av dokumentasjon Formålet er å forberede kontroll og sikre tilgang til foretaket som skal kontrolleres. 2. Gjennomgang av dokumentasjon er å kontrollere at rutine foreligger, at den er fulgt og at resultatet av kvalitetssikring er dokumentert. 3. Gjennomføre inspeksjon Formålet er kontroll av samsvar mellom TEK10 og det utførte prosjekterings- eller byggearbeidet, mellom produksjonsunderlaget og byggearbeidet og mellom dokumentasjon av kvalitetssikring og resultat av prosjektering eller byggearbeid. 4. Rapportering Formålet er å bidra til korrigering av avvik ved at det iverksettes utbedring av ulovlige forhold. 5. Bekreftelse av lukking eller ny vurdering Formålet er vurdering av påstand om avvik når det foreligger begrunnet protest. 6. Utarbeiding av sluttrapport og kontrollerklæring Formålet er å oppsummere status for kontrollen for søker og tiltakshaver og eventuelt til kommunen ved åpne avvik

38 RUTINEMAL FOR KONTROLL I 6 TRINN FORTS.

39 SLUTTKONTROLL Vise at krav i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven er oppfylt. Sluttrapporten: Oppsummerer kontrollarbeidet med eventuelle avvik og at disse er lukket. Sluttrapporten inngår som vedlegg til kontrollerklæringer

40 GJENNOMFØRINGSPLAN

41 GJENNOMFØRINGSPLAN

42 GODKJENNING OG KVALIFIKSASJONER

43 SENTRAL GODKJENNING AV KONTROLLFORETAK Godkjenningsområder Overordnet ansvar for kontroll Våtrom (i boliger) Lufttetthet (i nye boliger) Bygningsfysikk (2 og 3, pro og utf) Konstruksjonssikkerhet (2 og 3, pro og utf) Geoteknikk (2 og 3, pro og utf) Brannsikkerhet (2 og 3, pro).

44 SENTRAL GODKJENNING AV KONTROLLFORETAK FORTS. Eksempel på relevant kontrollpraksis: Uavhengig kontroll Byggeleder Prosjekteringsleder Ekstern kvalitetsleder

45 KRAV OM UAVHENGIGHET Foretaket må ikke ha en relasjon som kan påvirke kontrollen Foretaket må være egen juridisk enhet Uavhengighet vurderes i forbindelse med søknad om ansvarsrett (av kommunen)

46 HJELPEMIDLER UAVHENGIG KONTROLL MAKS10 Temaveileder om Gjennomføring av uavhengig kontroll Temasider Uavhengig kontroll på Veiledning til forskrift på Byggeregler på ett sted

47 MAKS10. Hva er nytt? Akademiet 16. oktober Tønsberg Hva er MAKS10? Hva er nytt fra tidligere versjoner? Kikkan Landstad, deltager i arbeidsgruppen for MAKS

48 MAKS10. Hvorfor må vi ha et kvalitetsstyringssystem? Myndighetene krever det (SAK10) Mange oppdragsgivere krever det Bedriften kan redusere antall feil og levere et bedre produkt

49 MAKS10. Hva er forutsetningene for at systemet blir fulgt? Bruken av systemet må være forankret i ledelsen Medarbeiderene må ha trygghet for at bruk av systemet tilfredsstiller kravene i SAK10. Medarbeiderne må ha tro på at systemet gir gevinst i form av bedre prosjektering

50 MAKS10. Hva er forholdet mellom MAKS10 og bedriftens eget system? MAKS10 er en modell som kan brukes som utgangspunkt for å lage et eget system for den enkelte bedrift. Bedriftenes KS-system benytter samme struktur som MAKS10, men rutiner og hjelpemidler må tilpasses bedriftens praksis og behov.

51 MAKS10. Hva er forholdet mellom MAKS10 og kvalitetsplanen? MAKS10 inneholder rutiner og hjelpemidler for de fleste av bedriftens aktiviteter. Kvalitetsplanen er et verktøy for styring av det enkelte prosjekt, med linker til rutiner og hjelpemidler etter hvert som skal brukes

52 MAKS10. Hva er forholdet mellom MAKS10 og kvalitetsplanen? Kvalitetsplanen er oppdelt i faser og ulike roller som arkitekten kan ha i et prosjekt

53 MAKS10. Er det forskjell på KS-systemer for små og store bedrifter? Enmannsforetak kan ha et enklere system pga. mindre behov for intern kommunikasjon. For andre bedrifter er det lite forskjell. Krav til system er et resultat av prosjektenes størrelse.

54 MAKS10. Hvordan kan vi forbedre systemet hvis det ikke funker? Avviksbehandling underveis. Interne evalueringer underveis og etter avsluttet prosjekt. Diskusjon med andre arkitektbedrifter. Tilbakemelding til Arkitetktbedriftene.

55 MAKS10. Hva er nytt fra tidligere versjoner? Systemkrav Innhold Funksjonalitet Videreutvikling Anette Søby Bakker, juridisk rådgiver i Arkitektbedriftene i Norge 9

56 Systemkrav Revisjon av MAKS, fra MAKS2010 til MAKS10 - navn knyttet til de nye forskriftene SAK10 og TEK10 for å synliggjøre de krav modellen skal oppfylle. SAK System for oppfyllelse av plan- og bygningsloven. Krav til rutiner Foretak som søker godkjenning for ansvarsrett skal ha et system som sikrer etterlevelse av krav gitt i eller med hjemmel i planog bygningsloven. Systemet skal i innhold og omfang være tilpasset foretaket og tilhørende godkjenningsområde

57 Innhold Ny rolle - Ansvarlig kontrollerende KTR

58 Innhold Ansvarlig kontrollerende oppgaver og rutiner

59 Innhold Nye og reviderte sjekklister (34 nye + 45 reviderte)

60 Innhold Sjekklister for BIM, SHA, Bygningsfysikk, UU, Våtrom Rutinene i «SØK»-rollen er tilpasset praksis som har utviklet seg Rutiner for oppgaver knyttet til leverandørprosjektering Nye rutiner for oppfølging av byggeplass i gjennomføringsfasen Mer spesifiserte rutiner for avslutning av byggesak (FDV dokumentasjon, søknad om ferdigattest/midlertidig brukstillatelse) Digitale rutiner: - Myndighetskrav og prosjekteringsgrunnlag - Grensesnittmatrise for prosjektering

61 Funksjonalitet Digitale rutiner tilpasset myndighetskrav for tiltaket Grensesnittmatrise prosjektering Hvem har ansvar, og hva ansvaret omfatter Myndighetskrav og prosjekteringsgrunnlag Komplett TEK10 Siler ut relevant info til prosjektet

62 Funksjonalitet Grensesnittmatrise prosjektering

63 Funksjonalitet Myndighetskrav og prosjekteringsgrunnlag

64 Funksjonalitet Mulighet for endringer i Kvalitetsplanen etter opprettelse

65 Funksjonalitet Mulighet for endring av opplysninger om tiltaket etter opprettelse av Kvalitetsplan

66 Funksjonalitet Mulighet for endring av faser og roller etter opprettelse av Kvalitetsplan

67 Funksjonalitet To eller flere samarbeidende arkitektbedrifter kan dele Kvalitetsplan

68 Funksjonalitet Bestilling av deling av Kvalitetsplan

69 Funksjonalitet Avdelingskontorer eller mor-datter kan ha én Bedriftsmal Må meldes fra om til Arkitektbedriftene i Norge

70 Videreutvikling Innhold Mulige nye roller: - LARK - BIM-koordinator - Overordnet ansvar for prosjektering Plan, Miljø, UU, Breeam Funksjonalitet Digitalisere flere rutiner Mulighet for å kunne skjule våre rutiner (sette i grå) på BM- og KP-nivå 1 Mulighet for å kunne markere en oppgave som «Ikke relevant» på KP-nivå

71 Slutt TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN