Bruk av behandlingstiltak blant stoffmisbrukere over en 5-årsperiode

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bruk av behandlingstiltak blant stoffmisbrukere over en 5-årsperiode"

Transkript

1 EDLE RAVNDAL & PER VAGLUM & ELISIV HÅRSTAD SKJEI Bruk av behandlingstiltak blant stoffmisbrukere over en 5-årsperiode En prospektiv undersøkelse av en hjelpsøkende kohort Behandling av stoffmisbrukere har på mange måter alltid vært et kontroversielt tema, både når det gjelder behandlingsmetoder og utfallet av de ulike tilnærmingene. De fleste undersøkelser, både nordiske og internasjonale, viser at kun en mindre prosentandel (20-30 %) fullfører tiltakene (Craig 1985; Ravndal 1993; Simpson et al. 1997). Dette gjelder for de fleste behandlingstilnærminger bortsett fra godt strukturert vedlikeholdsbehandling med metadon (Ravndal 1995). Det vil si at de fleste stoffmisbrukere som begynner i behandling faller ut av tiltakene og fortsetter med rusbruken som før (Bergmark et al. 1989; Ravndal & Vaglum 1991a; Ravndal 1993; Hubbard et al. 1997; Ravndal & Vaglum 1998). De blir derfor ofte gjengangere i behandlingssystemet og er innom mange forskjellige typer tiltak med korte opphold og mange avbrudd. Likevel viser de samme undersøkelsene at behand- ling av stoffmisbrukere også har en viss effekt både i forhold til redusert rusbruk og bedre sosial fungering (Tjærsland 1995; Hubbard et al. 1997; Simpson et al. 1997; Gossop et al. 1997; Ravndal & Vaglum 1998). Det er særlig de stoffmisbrukerne som fullfører tiltakene, eller som er der lengst, som kommer i best posisjon ved oppfølging ett til to år etter behandling (De Leon & Zeigenfuss 1986; Craig 1985; Tjærsland 1995; Ravndal & Vaglum 1998). De fleste undersøkelser ser imidlertid kun på frafallet i ett eller noen få tiltak, og noen færre foretar oppfølgingsundersøkelser etter noen år. Enda færre undersøkelser har foretatt en systematisk kartlegging av stoffmisbrukeres forbruk av behandlingstjenester over flere år. Derfor har vi svært lite kunnskaper om hvordan misbrukernes behandlingskarrierer ser ut over tid, og om det er noen klientkjennetegn som karakteriserer de 153

2 ulike forbruksmønstre når det gjelder hjelpetilbud. Vår prospektive, longitudinelle undersøkelse fra Veksthuset i Oslo omfatter en konsekutiv gruppe hjelpsøkende misbrukere som i årene ble vurdert med sikte på eventuell innleggelse på Veksthuset. Med en observasjonstid på gjennomsnittlig fem år, fikk vi en unik mulighet til å studere retrospektivt både behandlingskarrieren deres før de ble vurdert ved Veksthuset, og prospektivt å følge dem ut og inn av de hjelpetiltakene de var involvert i gjennom de følgende fire til syv år etterpå. På den måten kan vi studere hvordan behandlingsapparatet i et noe større perspektiv fungerer ovenfor en slik gruppe hjelpsøkende misbrukere, og deres forbruksmønster når det gjelder ulike hjelpetiltak. Det er i den forbindelse viktig å undersøke om det er noe som skiller de misbrukerne som har hatt få opphold kontra mange opphold, om det er forskjeller på de med lange opphold kontra korte opphold, og om det er forskjeller på klienter som har ulike kombinasjoner av få/mange opphold og lang/ kort samlet varighet. Fordi stoffmisbruk er et sammensatt problem, kan endringer i misbruket foregå over år. Utfallet av de enkelte behandlingsopphold kan derfor slå ut både i positiv og negativ retning avhengig av klientpopulasjonen, hvilken type behandling som er gitt og hvor lenge klienten har vært i de forskjellige tiltakene. Formålet med denne studien er derfor også å undersøke hva som kjennetegner de stoffmisbrukerne som stadig sirkulerer i behandlingssystemet, sammenlignet med dem som er mer stabile og oppholder seg over et lengre tidsrom i ett eller to tiltak. Ut fra samfunnsøkonomiske betraktninger er det også viktig å få svar på om misbrukere med mye behandling kommer bedre ut på sikt enn misbrukere med lite behandling, eller om et høyt forbruk av behandlingstjenester bare er et utrykk for større grad av patologi. Selv om vi er interessert i det kliniske forløpet i grupper med ulikt forbruksmønster av hjelpetiltak, er dette imidlertid ingen undersøkelse av behandlingseffekter. Det er en beskrivelse av ulike forbruksmønstre av hjelpetiltak som er vårt fokus, og hva som eventuelt skiller klientene med ulike forbruksmønstre. Med dette som bakgrunn var vi interessert i å undersøke følgende problemstillinger: Hvor mange og hvilke typer hjelpetiltak ble brukt i løpet av fem års observasjonstid, og hvor stor del av observasjonstiden ble tilbrakt i behandling? Hva kjennetegner de stoffmisbrukerne som har hatt få institusjonsopphold i løpet av observasjonstiden sammenlignet med dem som har hatt mange? Hva kjennetegner de stoffmisbrukerne som til sammen har hatt lang tid i institusjonsbehandling i løpet av observasjonstiden sammenlignet med dem som har hatt kort tid? Har stoffmisbrukere med de stabilt lengste institusjonsoppholdene et mer positivt forløp enn dem som har hatt mange og korte opphold? MATERIALE OG METODER Primærundersøkelsen Utvalget bestod opprinnelig av 200 personer som fortløpende søkte seg til behandling på Veksthuset i perioden , men som ikke nødvendigvis begynte der. Veksthuset er en hierarkisk terapeutisk behandlingsinstitusjon (TC) for stoffmisbrukere. Programmet er lagt opp etter modell av Phoenix House tiltakene i USA og England (De Leon & Ziegenfuss 1986; Ravndal & Vaglum 1994a). Den totale programtiden var på det daværende tidspunkt ett og et halvt år, ett år i institusjon og et halvt år i poliklinisk behandling. Programmet hadde den gang kapasitet til å ha ca 30 klienter samtidig. Alle de 200 søkerne ble personlig intervjuet 154

3 etter et strukturert intervju med vesentlig prekodete svaralternativer. Intervjuet dekket sosiodemografiske data, familieforhold, utdanning, arbeid, sosial funksjon, rusmiddelbruk, selvmordsforsøk, overdoser, behandlingskarriere, kriminalitet og prostitusjon. All rusmiddelbruk ble målt i løpet av det siste halve året før de søkte seg til Veksthuset. I tillegg fylte de ut to selvrapporteringsskjema som måler psykopatologi: Millon Clinical Multiaxial Inventory (MCMI) (Millon 1982) for personlighetsforstyrrelser og SCL-90 (Derogatis et al. 1973) for grad av nervøse symptomer. Vi definerte klienter som samtidig skåret som case både på SCL-90 depresjon og på MCMI skalaen for dystymi 1 som deprimerte klienter (Ravndal & Vaglum 1994b). Gjennomsnittsalderen var 27.5 år (SD= 4.7; spredning: 18-46). 31 % var kvinner. Den gjennomsnittlige stoffkarrieren var på 10.4 år (SD=4.6, spredning: 1-22). De fleste av klientene var blandingsmisbrukere. I løpet av det siste halve året før de søkte behandling hadde 78 % brukt opiater og 70 % amfetamin. Det årlige gjennomsnittskonsumet av ren alkohol året før intervju var 26 liter (SD=41.6). 93 % av utvalget var ikke sysselsatt eller i skole, bare 18 % var gift eller samboende. 68 % hadde tidligere vært innlagt på psykiatriske institusjoner og/eller på institusjoner innen alkoholistomsorgen. 67 % hadde sonet i fengsel, og 81 % hadde fedre som var faglærte eller ufaglærte arbeidere. De høyeste skårer på personlighetsforstyrrelser ble funnet på MCMI skalaene for passiv-aggressiv og borderline personlighetsforstyrrelse (Ravndal & Vaglum 1991a). Utvalget er representativt for andre norske stoffmisbrukere som søkte seg til behandling i samme tidsperiode (Ravndal 1988). Inntak til behandling på Veksthuset Av utvalget på 200 personer var det 144 (72 %) som faktisk begynte i behandling på Veksthuset. Av disse fullførte 43 klienter (30 %) den ettårige institusjonsfasen av programmet, mens 29 klienter (20 %) fullførte hele behandlingsprogrammet på ett og et halvt år (Ravndal & Vaglum 1991a). Etterundersøkelsen Oppfølgingsmaterialet besto av alle de 200 personene som opprinnelig ble intervjuet da de søkte seg til behandling på Veksthuset. Observasjonstiden strekker seg fra første intervju ved innsøkning til Veksthuset i 1986 og fram til oppfølgingsintervjuet i 1993 med en gjennomsnittlig observasjonstid på fem år (spredning: år). Ved etterundersøkelsen var 24 personer (12.4 %) døde og en hadde emigrert. Resten av utvalget på 175 personer ble forsøkt skriftlig kontaktet gjennom adresser som vi fikk fra Statistisk sentralbyrå. 139 (79 %) ble personlig intervjuet etter strukturerte skjema. 27 personer ville av forskjellige grunner ikke delta i undersøkelsen, fem fant vi aldri og fire var for syke til å delta. Av det endelige intervjumaterialet på 139 personer var 37 (27 %) kvinner, og gjennomsnittsalderen var 33 år (spredning: år). Ved oppfølgingstidspunktet bodde 45 % i Oslo og omegn, mens resten var spredd over hele landet. Av de 144 klientene som faktisk begynte i Veksthus-programmet, inngikk 106 (74 %) i oppfølgingsundersøkelsen. Av de 56 personene som aldri begynte i programmet, ble 33 (59 %) intervjuet. Klientene som aldri begynte på Veksthuset hadde en signifikant lavere brukshyppighet av amfetamin (p<0.01) og et signifikant større alkoholforbruk det siste halve året før de søkte seg til Veksthuset (p<0.05) (Ravndal & Vaglum 1992). Hovedresultatene fra oppfølgingsundersøkelsen, hvor utvalget ble intervjuet om de samme forhold som da de søkte seg til behandling, er tidligere publisert i to artikler (Ravndal & Vaglum 1998; 1999). For nær- 155

4 mere beskrivelse av metoder se Ravndal & Vaglum (1998). Ved oppfølgingsundersøkelsen ble utvalget også intervjuet på en systematisk og detaljert måte om deres forbruk av ulike behandlingstiltak i løpet av observasjonstiden, både døgnbehandling og poliklinisk behandling. Både type og antall tiltak, samt tiden i det enkelte tiltak ble forsøkt kartlagt. I det totale forbruket av institusjonsopphold i observasjonstiden inngår også primæroppholdet på Veksthuset. Statistiske metoder Kji-kvadrat test ble brukt for å vurdere forskjeller på nominale variabler. Gruppeforskjeller på kontinuerlige variabler er testet med parret t-test, eventuelt variansanalyse (f-test). Innbyrdes forskjeller mellom enkeltgrupper er testet med least significant difference (LSD). Samtidige effekter er undersøkt ved logistisk regresjon. Som signifikansnivå er valgt p mindre eller lik RESULTATER Antall og varighet av institusjonsopphold i observasjonstiden I løpet av den 5-årige observasjonstiden var det bare seks personer som ikke hadde institusjonsopphold. I gruppa med institusjonsopphold (n=133) hadde klientene i gjennomsnitt hatt 2.4 institusjonsopphold (medianen=2; spredning: 1-7; SD=1.3). Kvinnene og mennene hadde omtrent like mange institusjonsopphold med henholdsvis 2.2 for kvinnene og 2.4 opphold for mennene. Blant klientene (n=133) som hadde vært innlagt i observasjonstiden var den gjennomsnittlige samlede tiden i institusjon 17.6 måneder (spredning: 0-60; SD=13.5). Det vil si at 29 % av observasjonstiden ble tilbrakt i institusjon. Selv om kvinnene totalt hadde vært innlagt i noe lengre tid, var ikke forskjellen signifikant (21 vs. 16 mnd). I tillegg kommer tiden de tilbrakte i poliklinisk behandling som var 26.0 måneder (spredning: 1-99 mnd; SD=26.0). Hvis den legges til tiden i institusjon, blir den gjennomsnittlige tiden i behandling 43.6 måneder, det vil si 73 % av observasjonstiden. Typer tiltak som ble benyttet Av i alt 286 institusjonsopphold hadde 36 inntak funnet sted i tradisjonelle stoffmisbruksinstitusjoner, 36 i kollektiver, 134 (106 var primæroppholdet på Veksthuset) i hierarkiske terapeutiske samfunn, 23 i A-klinikker (primært for alkoholproblemer), 18 i ulike psykiatriske tiltak, 13 i akuttiltak, 12 i Evangeliesentre (religiøse tiltak), 9 i mer attføringspregede tiltak og 5 i ett tvangstiltak av kollektivtypen med lang oppholdstid. Hovedandelen av den polikliniske behandlingen foregikk ved psykiatriske ungdomsteam og et mindre antall ved sosialmedisinske poliklinikker. Klienter med få versus mange institusjonsopphold forskjeller ved innsøkning til Veksthuset Av de som hadde institusjonsopphold i observasjonstiden, hadde 63 % (n=84) ett eller to institusjonsopphold bak seg og 37 % (n=49) tre eller flere institusjonsopphold. Kun 24 personer hadde fra fire til syv opphold bak seg i observasjonstiden. Det var ingen kjønns- eller aldersforskjeller mellom gruppene. Klientene med tre eller flere behandlingsopphold bak seg skåret signifikant lavere på MCMI histrionisk 2 (BR= 60 vs. 68; p<0.05), og de hadde brukt stoff i signifikant færre år (8.9 vs. 11.1; p<0.01) enn de øvrige ved innsøkning til Veksthuset. I tilsvarende analyser for bare mennene var forskjellene stort sett 156

5 Tabell 1. Logistisk regresjon for prediksjon av 3-7 institusjonsopphold i observasjonstiden (n=133) Prediktorer Estimat SE Odds CI ratio Kjønn (kvinne-mann) Alder Tabell 2. Antall institusjoner og totaltiden i institusjoner i observasjonstiden (n=133) Antall Total tid i Sum institusjoner institusjoner < 16 mnd. > 16 mnd. 1-2 inst. 49 (Gr 1) 35 (Gr 2) inst. 14 (Gr 3) 35 (Gr 4) 49 Sum Histrionisk Antall år brukt stoff før Veksthuset de samme, men forskjellen i stoffbruk var ennå større (p<0.001). I tilsvarende analyser for bare kvinnene fant vi ingen forskjeller. For å undersøke den prediktive kraften av kjønn, alder, antall år med stoffbruk og MCMI histrionisk før innsøkning til Veksthuset, i forhold til antall institusjonsopphold i observasjonstiden, brukte vi logistisk regresjon. Kun antall år med stoff kontrollert for de andre variablene i modellen, hadde en selvstendig signifikant prediktiv kraft i forhold til forbruk av institusjonsopphold i observasjonstiden (tabell 1). Denne effekten var negativ, det vil si at jo færre år klientene hadde med daglig eller nesten daglig bruk av stoff før innsøkning til Veksthuset, jo større var sjansen for å ha hatt tre eller flere institusjonsopphold i observasjonstiden. Klienter med samlet sett lang versus kort tid i institusjonsbehandling forskjeller ved innsøkning til Veksthuset Klientene ble (basert på gjennomsnittlig varighet av samlet tid) inndelt i to grupper i forhold til forbruk av institusjonsbehandling i observasjonstiden: De som totalt hadde tilbrakt til og med 16 måneder i behandling (Kgruppa: n=63), og de som totalt hadde tilbrakt 17 måneder og over i behandling (Lgruppa: n=70). Gjennomsnittstiden i K-gruppa var 7.7 måneder (spredning: 0-16 mnd; SD=5.1) mot 25 måneder i L-gruppa (spredning: mnd; SD=11.0). Det var få forskjeller mellom gruppene med hensyn til bakgrunnsdata. Det var ingen signifikante forskjeller i forhold til rusbruk eller psykisk helse ved innsøkning til Veksthuset. Antall opphold sett i relasjon til totaltiden i behandlingsinstitusjon forskjeller ved innsøkning til Veksthuset For å kunne svare på spørsmålet om klientene med få og lange institusjonsopphold syntes å ha et mer positivt forløp i forhold til dem med mange og korte institusjonsopphold, delte vi utvalget opp i fire grupper (tabell 2): Gruppe 1 hadde få og korte institusjonsopphold (n=49), Gruppe 2 hadde få opphold men sammenlagt lang tid i behandling (n=35), Gruppe 3 hadde mange og korte opphold (n=14), mens Gruppe 4 hadde både mange opphold og til sammen lang tid i behandling (n=35). Bare 14 personer inngikk i Gruppe 2, noe som gjør det vanskelig å påvise spesielle kjennetegn ved denne gruppen. Det var ingen betydelige kjønnsforskjeller mellom gruppene. Det var få forhold som skilte klientene i de 157

6 fire gruppene ved innsøkning til Veksthuset. Den viktigste forskjellen var antall år klientene hadde hatt et daglig, eller nesten daglig, bruk av stoff på forhånd. Her oppga klientene i Gruppe 3 (mange og korte opphold) færre år med misbruk av stoff enn i de andre gruppene (7 vs. 11, 11, 9 år ). Forskjellen var signifikant i forhold til Gruppe 1 (få og korte opphold) (p<0.01) og i forhold til Gruppe 2 (få og lange opphold) (p<0.05). Samtidig oppga klientene i Gruppe 3 (mange og korte opphold) at de hadde et høyere alkoholforbruk siste halvåret før innsøkning til Veksthuset enn klientene i de øvrige gruppene (21 vs. 12, 13, 15 liter ren alkohol). Forskjellen i forhold til Gruppe 2 og 4 var nesten signifikant. Klientene i Gruppe 3 hadde også sonet mindre tid i fengsel enn klientene i de andre gruppene (4 vs. 16, 15, 13 år), og de hadde tilbrakt færre måneder i institusjonsbehandling på forhånd enn klientene i de andre gruppene (4 vs. 10, 9, 6 mnd). Klientene i Gruppe 2 (få og lange opphold) skåret signifikant høyere på MCMI histrionisk sammenlignet med Gruppe 4, klientene med mange og lange opphold (BR=72 vs. 59; p<0.05). Klientene i de fire gruppene forskjeller i rusbruk og soningstid i observasjonstiden På samme måte som før innsøkning til Veksthuset var det få forskjeller mellom gruppene i løpet av observasjonstiden eller i forhold til det siste året før oppfølgingstidspunktet. Gruppe 3 (mange og korte opphold) hadde vært lenger i poliklinisk behandling i løpet av observasjonstiden enn klientene i de øvrige gruppene (25 vs. 8, 11, 22 mnd). Forskjellen var signifikant (p<0.05) bare i forhold til Gruppe 2 (få og lange opphold). Gruppe 3 hadde fortsatt et høyere alkoholkonsum enn klientene i de andre gruppene det siste halvåret før oppfølgingen (16 vs. 9, 10, 13 liter ren alkohol). Det var ingen signifikante forskjeller mellom gruppene når det gjaldt stoffbruk. Ved oppfølgingen hadde bare 20 % ingen, eller lett, bruk av rusmidler. Klientene i Gruppe 2 (få og lange opphold) hadde en kortere samlet soningstid i løpet av observasjonstiden enn klientene i de øvrige gruppene (4 vs. 10, 9, 7 mnd). Forskjellen var signifikant (p<0.05) bare i forhold til Gruppe 1 (få og korte opphold). Gruppe 2 hadde også en signifikant lavere samlet russkåre etter fem år sammenlignet med klientene i Gruppe 1 (p<0.05). DISKUSJON Bare seks personer hadde ingen nye institusjonsopphold i løpet av den femårige observasjonstiden. En tredjedel hadde mer enn to opphold. Gjennomsnittlig antall opphold for hele utvalget var 2.2. Gjennomsnittlig samlet varighet i institusjon var 17.6 måneder og 26 måneder i poliklinikk. Våre funn viser at denne klientgruppen ikke har problemer med å komme inn i behandlingsapparatet. I gjennomsnitt tilbrakte de 29 % av observasjonstiden i institusjon og i tillegg 43 % i poliklinisk behandling. Det høye antallet som fortsatt ikke hadde kommet seg ut av stoffmisbrukerlivet kan følgelig ikke bero på manglende kontakt med hjelpeapparatet men heller på manglende effekt av de eksisterende hjelpetiltakene. Deltagelse i et tiltak behøver heller ikke innebære at klienten virkelig blir involvert og vil forandre seg (Ravndal & Vaglum 1991b; 1994a). Undersøkelsen peker på betydningen av å utvikle mer effektive hjelpetiltak for stoffmisbrukere. Behandlingsforskning som kan identifisere virksomme tiltak for spesielle grupper av stoffmisbrukere bør intensiveres, da det vil komme lite ut av å øke misbrukernes tilgjengelighet til tiltak som ikke virker. Vi hadde forventet oss at klienter med sam- 158

7 let lengst tid i institusjonsbehandling ville være de med størst rusbelastning og psykopatologi ved første undersøkelse, men vi fant ingen slik sammenheng. Funnet kan tolkes positivt som uttrykk for at hjelpetilbudene inkluderer like godt klienter med relativt mye eller lite rusbruk og psykopatologi. På den annen side kan det også være et uttrykk for at graden av hjelpebehov betyr lite for hvor mye en stoffmisbruker benytter seg av behandlingsapparatet. Da vi så på antall institusjonsopphold, fant vi det motsatte av hva vi forventet, nemlig at de dårligste ville ha flest institusjonsopphold. Det viste seg imidlertid at de som hadde flere enn to opphold hadde brukt stoff i færre år enn de øvrige. Jo, kortere de var kommet i sin stoffkarriere da de søkte seg til Veksthuset, jo flere opphold fikk de i observasjonstiden. På den ene siden kan dette henge sammen med at misbrukere med en relativt kort stoffkarriere ikke er tilstrekkelig motiverte til å gjennomføre lange institusjonsopphold selv om de opplever seg som hjelptrengende. På den annen side kan det tolkes som et uttrykk for at de som relativt tidlig i karrieren blir hjelpsøkende, bruker hjelpeapparatet mest aktivt i fortsettelsen. Men det kan også bety at misbruket utviklet seg ytterligere i gal retning i løpet av observasjonstiden og at behovet for hjelp derfor økte. Når vi delte klientene opp i fire forskjellige grupper ved å kombinere få/mange opphold med lang/kort tid i institusjon, fant vi at gruppen med mange og korte opphold (Gruppe 3) skilte seg ut ved å ha en betydelig kortere stoffkarriere, mer alkoholmisbruk og ved å ha kortere tid i tidligere institusjonsbehandling enn de øvrige klientene da de søkte seg til Veksthuset. Dette kan tyde på at denne gruppen er særlig vanskelig å involvere i langvarig behandling, og at grunnen er at man overser deres alkoholproblem. Klientene i Gruppe 3 deltok imidlertid i større grad enn de øvrige i poliklinisk behandling i løpet av observasjonstiden. Hvis den polikliniske behandlingen har pågått mellom institusjonsoppholdene, kan denne gruppen likevel ha fått mer kontinuerlig behandling enn det ser ut til når vi bare ser på institusjonsoppholdenes antall og varighet. Stort forbruk av alkohol har vist seg å være en negativ prognostisk faktor i flere undersøkelser av stoffmisbrukere. Våre funn understreker derfor betydningen av å ikke la de illegale stoffene dekke over alkoholproblemer hos denne gruppen klienter (Vaglum 1979; Ravndal et al. 1984; De Leon 1989; Byqvist 1997). Vår hypotese om at de med få og lange institusjonsopphold (Gruppe 2) ville klare seg best ble bare delvis bekreftet. Selv om denne gruppen er liten i antall, hadde den en signifikant lavere samlet russkåre etter fem år sammenlignet med Gruppe 1 (få og korte opphold), og den hadde sonet signifikant færre år i fengsel i løpet av observasjonstiden. Den lavere russkåren og mindre tid i fengsel i løpet av observasjonstiden kan også være en direkte følge av at disse klientene hadde lange opphold i behandling og dermed var skånet både fra rusmiddelmisbruk og kriminalitet. Undersøkelsen har flere begrensninger. Noen undergrupper er små, og det er fare for Type II feil. Validiteten i våre intervjudata er primært avhengig av tilliten som etableres mellom intervjuobjekt og intervjuer. Bortsett fra i noen få tilfeller, fungerte dette bra ved begge undersøkelsetidspunkter. Forutsatt en trygg intervjusituasjon, er vårt inntrykk at disse klientene generelt er åpne og ærlige, også i forhold til personlige problemer. Dette er også godt dokumentert i tidligere forskning om rusmiddelmisbrukere, når intervjudata og selv-rapporteringsdata blir sammenlignet med offisielle registre, data fra nærstående andre og urinanalyser (Wille 1978; Simpson 1984; Maisto et al ; Hser et al. 1993; Byqvist 1997). Imidlertid kan en ikke se bort fra at noen av våre intervjuobjekter har prøvd å gi et for positivt bilde, eller at personer som 159

8 var i en vanskelig livssituasjon ved intervjutidspunktene, har rapportert mere problemer både i fortiden og i nåtiden enn personer som var i mindre kritiske livssituasjoner. Forbruket av helsetjenester for de som var døde er ukjent, men kunnskap om det kunne nyansert bildet. Reliabiliteten ved tidsangivelsene vedrørende oppholdenes lengde, kan også være moderat, og det kan også øke risikoen for type II feil. Styrken i undersøkelsen er det prospektive design, de utfyllende bakgrunnsopplysningene, en svarprosent i etterundersøkelsen på nærmere 80 %, og at den gjennomsnittlige oppfølgingstiden på 5 år er relativt lang. Sammenfattende fant vi at i denne kohorten av hjelpsøkende misbrukere hadde alle uten seks minst ett institusjonsopphold i løpet av de fem neste årene. En tredjedel hadde mer enn to opphold, og gjennomsnittlig samlet tid i institusjon var 17.6 måneder og 26 måneder i poliklinikk. Det vil si at 29 % av observasjonstiden ble tilbrakt i behandlingsinstitusjon og 43 % i poliklinisk behandling. Klienter med få og lange opphold (Gruppe 2) var i en noe bedre situasjon ved oppfølgingen. Klienter med mange og korte opphold (Gruppe 3) hadde oftere et alkoholmisbruk, men var mindre involvert i illegale stoffer og var oftere også poliklinisk behandlet. Forøvrig er hovedfunnet at det ser ut til å være mest tilfeldigheter og ikke kjennetegn ved klientene som bestemmer hvorvidt de får få eller mange, korte eller lange opphold. Det er ikke tilgjengelighet på hjelp det skorter på for denne gruppen av misbrukere, men heller manglende effekter av hjelpetiltakene. NOTER 1. Dystymi: Vedvarende nedstemthet, følelse av håpløshet og lav selvfølelse over minst to år. 2. Histrionisk: Dramatiserende personlighetsforstyrrelse. REFERANSER Bergmark, A. & Björling, B. & Grönbladh, L. & Olsson, B. & Oscarsson, L. & Segraeus, V. (1989): Klienter i institutionell narkomanvård. BAK-projektet. Uppsala: Uppsala universitet, Pedagogiska institutionen Byqvist, S. (1997): Svenska narkotikamissbrukande kvinnor och män. Missbruksförlopp och kriminalitet. Thesis. Stockholm: Stockholms universitet Craig, R.J. (1985): Reducing the dropout rate in drug abuse programs. Journal of Substance Abuse Treatment 2: De Leon, G. & Ziegenfuss, J.T. (1986): Therapeutic communities for addictions. Springfield: Charles C. Thomas De Leon, G. (1989): Alcohol: the hidden drug among substance abusers. British Journal of Addiction 84: Derogatis, L.R. & Lipman, R.S. & Covi, L. (1973): SCL-90: An outpatient psychiatric rating scale preliminary report. Psychopharmacology Bulletin 9: Gossop, M. & Marsden, J. & Stewart, D. & Edwards, C. & Lehmann, P. & Wilson, A. & Segar, G. (1997): The national treatment outcome research study in the United Kingdom: Six-month follow-up outcomes. Psychology of Addictive Behaviors 11: Hubbard, R.L. & Craddock, S.G. & Flynn, P.M. & Anderson, J. & Etheridge, R.M. (1997): Overview of 1-year follow-up outcomes in the drug abuse treatment outcome study (DATOS). Psychology of Addictive Behaviors 11: Hser, Y.I. & Anglin, M.D. & Powers, K. (1993): A 24-Year Follow-Up of California Narcotics Addicts. Archives of General Psychiatry 50: Maisto, S.A. & Sobell, L.C. & Sobell, M.B. ( ): Corroboration of drug abusers self-reports through the use of multiple data sources. American Journal of Drug and Alcohol Research 9: Millon, T. (1982): Millon Clinical Multiaxial Inventory. Minneapolis: National Computer Systems Ravndal, E. & Hammer, T. & Vaglum, P. (1984): Arbeid isteden for rus? Om arbeidstrening, arbeid og rusmiddelbruk. Oslo: Universitetsforlaget Ravndal, E. & Vaglum, P. (1988): Kjennetegn og behandlingsforløp hos ungdom som søker seg 160

9 til Veksthuset. Universitet i Oslo: Institutt for medisinske atferdsfag Ravndal, E. & Vaglum, P. (1991a): Psychopathology and substance abuse as predictors of program completion in a therapeutic community for drug abusers: A prospective study. Acta Psychiatrica Scandinavica 83: Ravndal, E. & Vaglum, P. (1991b): Changes in antisocial aggressiveness during treatment in a hierarchical therapeutic community. A prospective study of personality changes. Acta Psychiatrica Scandinavica 84: Ravndal, E. & Vaglum, P. (1992): Different intake procedures: The influence on treatment start and treatment response. A quasi-experimental study. Journal of Substance Abuse Treatment 9: Ravndal, E. (1993): Virker behandling? Nordiska kontaktmannaorganet för narkotikafrågor. Stockholm: Nordnark nr1 Ravndal, E. & Vaglum P. (1994a): Why Do Drug Abusers Leave the Therapeutic Community? Problems with Attachment and Identification in a Hierarchical Therapeutic Community. Nordic Journal of Psychiatry, supplement 33: 4-55 Ravndal, E. & Vaglum, P. (1994b): Self-reported Depression as a Predictor of Dropout from a Hierarchical Therapeutic Community. Journal of Substance Abuse Treatment 11: Ravndal, E. (1995): Behandling av stoffmisbrukere med metadon: Uetisk eller human helsepolitik? Proveforelesning. Universitetet i Oslo: Institut for medisinske atferdsfag Ravndal, E. & Vaglum, P. (1998): Psychopathology, treatment completion and 5 years outcome: a prospective study of drug abusers. Journal of Substance Abuse Treatment 15: 1-8 Ravndal, E. & Vaglum, P. (1999): Overdoses and suicide attempts: Different relations to psychopathology and substance abuse? A 5-year prospective study of drug abusers. European Addiction Research 5: Simpson, D.D. (1984): National treatment system evaluation based on the DARP follow-up research. In: Tims, F. & Ludford, J. (ed.): Drug abuse evaluation: Strategies, progress and prospects. NIDA Research Monograph 51, Washington DC: Government Printing Office Simpson, D.D. & Joe, G.W. & Broome, K.M. & Hiller, M.L. & Knight, K. & Rowan-Szal, G.A. (1997): Program diversity and treatment retention rates in the Drug Abuse Treatment Outcome Study (DATOS). Psychology of Addictive Behaviors 11: Tjærsland, O.A. (1995): Misbrukere før, under og etter kollektivopphold. En retrospektiv undersøkelse av elever ved Tyrilikollektivet. Oslo: Sosialog helsedepartementet Vaglum, P. (1979): Unge stoffmisbrukere i et terapeutisk samfunn. Oslo: Universitetsforlaget Wille, R. (1978): Preliminary communication: cessation of opiate dependence: Process involved in achieving abstinence. British Journal of Addiction 73:

10 Summary Edle Ravndal & EliSiv Hårstad Skjei & Per Vaglum: Use of treatment among drug abusers. A five-year prospective study of a treatment-seeking cohort Background: There is little longitudinal research concerning the number and length of different inpatient and outpatient treatment episodes among drug abusers. Most studies follow clients through one or a few treatment episodes and over short time-periods only. Design: Two-hundred Norwegian drug abusers (31 % females, mean age 27.5 year), who consecutively applied for treatment at Phoenix House, Oslo, were personally followed up on average 5 years after the first evaluation. Material: The material consists of 139 drug abusers, 79 % of the original 200 (12 % deceased). Method: Both at first and second evaluation all were interviewed with a structured research interview schedule covering sociodemographic data, substance abuse, legal problems, social adjustment, personality disorder (MCMI), nervous symptoms (SCL-90) and all kinds of treatment received, both number and length of treatment episodes. Results: All except six persons had at least one inpatient treatment stay during the observation period. Average time was 17.6 months in inpatient treatment and 26.0 months in outpatient settings. This means that during 73 % of the observation time the subjects took part in some kind of treatment. Subjects with many inpatient stays had a shorter drug career before the first evaluation. Subjects with few and long inpatient stays were in a somewhat better situation at followup, while subjects with manyand short inpatient stays had more alcohol problems but shorter drug careers. Conclusion: Frequency or duration of treatment episodes is not related to client characteristics. It is not the availability of treatment that is lacking but rather treatment effects. Key words: drug abusers, treatment, consumption, longitudinal study, Norway Yhteenveto Edle Ravndal & EliSiv Hårstad Skjei & Per Vaglum: Huumeidenkäyttäjien hoitoon hakeutuminen. Viisivuotinen seurantatutkimus hoitoonhakeutuvassa ryhmässä Taustaa: On vain vähän pitkittäistutkimusta erilaisissa laitoshoidoissa ja avohoidossa olevien humeidenkäyttäjien hoitojaksojen lukumäärästä ja pituudesta. Useimmat tutkimukset seuraavat asiakkaita vain yhden tai muutaman hoitojakson osalta ja vain lyhyen ajan. Asetelma: Kahtasataa norjalaista huumeidenkäyttäjää, (31 % naisia, keski-ikä 27,5 vuotta), jotka hakeutuivat hoitoon Phoenix Houseen Oslossa, seurattiin henkilökohtaisesti keskimäärin viiden vuoden jälkeen ensimmäisestä arvioinnista. Aineisto: Aineisto koostuu 139 huumeidenkäyttäjästä, 79 prosenttia alkuperäisestä 200:sta (12 % kuollut). Menetelmä: Sekä ensimmäisessä että toisessa arvioinnissa kaikkia haastateltiin strukturoidulla tutkimusmenetelmällä, joka kattoi sosiodemografiset tiedot, aineiden käytön, lailliset ongelmat, sosiaalisen sopeutumisen, persoonallisuushäiriöt (MCMI), hermostolliset oireet (SCL-90) ja kaikki hoidot joita on saatu, sekä hoitojen lukumäärän että hoitojaksojen keston. Tulokset: Kaikilla, kuutta henkilöä lukuunottamatta, oli vähintään yksi laitoshoitojakso tutkimusjakson aikana. Keskimääräinen hoitojakso oli 17,6 kuukautta laitoshoidossa ja 26 kuukautta avohoidossa. Tämä tarkoittaa, että 73 prosenttia tarkkailuajasta tutkimuskohteet osallistuivat jonkinlaiseen hoitoon. Tutkittavilla, joilla oli monta laitoshoitojaksoa oli lyhyempi huumehistoria ennen ensimmäistä arviointia. Tutkittavat, joilla oli harvoja ja pitkiä laitoshoitojaksoja, olivat hieman paremmassa tilanteessa seurannassa, kun taas asiakkaat, joilla oli monta lyhyttä laitoshoitojaksoa oli enemmän alkoholiongelmia mutta lyhyempi huumehistoria. Päätelmä: Hoitojaksojen useus tai kesto eivät ole suhteessa asiakkaiden luonteenpiirteisiin. Hoidon saatavuus ei ole ongelma vaan sen teho. 162

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL. en oppfølgingsstudie av 115 av de første klientene. Sturla Falck

NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL. en oppfølgingsstudie av 115 av de første klientene. Sturla Falck NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL. en oppfølgingsstudie av 115 av de første klientene av Sturla Falck Narkotikaprogram med domstolskontroll (ND) ND ble starter 1.januar 2006 i Oslo og Bergen som et

Detaljer

Hvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt

Hvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt Hvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt Kartlegging Hvorfor skal vi kartlegge? Og hvorfor rus? Tema jeg skal snakke om Hva sier ROP-veilederen

Detaljer

En prospektiv studie av stoffmisbrukere i behandling i Norge

En prospektiv studie av stoffmisbrukere i behandling i Norge Artikel EDLE RAVNDAL GRETHE LAURITZEN En prospektiv studie av stoffmisbrukere i behandling i Norge Klientkarakteristika og behandlingsforløp Innledning Den såkalte Kost-nytte -undersøkelsen er den første

Detaljer

Rusmiddelforgiftninger 2003. Akutte rusmiddelforgiftninger i Oslo Behandling ved Legevakten og oppfølging etterpå

Rusmiddelforgiftninger 2003. Akutte rusmiddelforgiftninger i Oslo Behandling ved Legevakten og oppfølging etterpå Oslo kommune Legevakten Akutte rusmiddelforgiftninger i Oslo Behandling ved Legevakten og oppfølging etterpå Odd Martin Vallersnes Legeskiftleder/Stipendiat Spesialist i allmennmedisin Allmennlegevakten

Detaljer

Utprøving av KOR i døgnbehandling ved Nordlandsklinikken. Silje Wangberg, KoRus Nord og HiN

Utprøving av KOR i døgnbehandling ved Nordlandsklinikken. Silje Wangberg, KoRus Nord og HiN Utprøving av KOR i døgnbehandling ved Nordlandsklinikken Silje Wangberg, KoRus Nord og HiN Klient- og resultatstyrt praksis (KOR) Partnerskap for endring: Hva skal vi jobbe med? Hvordan skal vi jobbe?

Detaljer

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Psykologiske faktorer assosiert med rusmiddelbruk: Forskningsresultater fra den generelle befolkningen og pasienter med rusavhengighet Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Regional samhandlingskonferanse, 01.11.2011

Detaljer

2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder

2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder 2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder Hans Langeveld, postdok. stip. Nettverk for klinisk psykoseforskning Helse-vest 1 Prosjektgruppe

Detaljer

Hvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel?

Hvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Hvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? -en oversikt over de ulike verktøyene brukt ved Haugaland A-senter Outcome Rating Scale (ORS) Gi ved starten av hver time

Detaljer

Overdosedødsfall Hva er det og hva gjør vi med det?

Overdosedødsfall Hva er det og hva gjør vi med det? Overdosedødsfall Hva er det og hva gjør vi med det? Thomas Clausen Professor (Dr. med) thomas.clausen@medisin.uio.no Gardermoen; 03.04.16 Hvorfor er det viktig? Blant unge voksen; 15-49 år; Overdose er

Detaljer

I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner. Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder

I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner. Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder Alkohol ER NARKOTIKA MER SKADELIG ENN ALKOHOL? Tyngre rusmidler Tobakk

Detaljer

Barn, familier og rusproblematikk et overordnet perspektiv

Barn, familier og rusproblematikk et overordnet perspektiv Barn, familier og rusproblematikk et overordnet perspektiv Edle Ravndal Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) Universitetet i Oslo Disposisjon Kort beskrivelse av feltet Skyld - og skamproblematikk

Detaljer

Rusproblemer blant yngre pasienter i psykiatriske sykehus. Valborg Helseth Overlege Blakstad sykehus

Rusproblemer blant yngre pasienter i psykiatriske sykehus. Valborg Helseth Overlege Blakstad sykehus Rusproblemer blant yngre pasienter i psykiatriske sykehus Valborg Helseth Overlege Blakstad sykehus Kvinne 24 år Første innleggelse psykiatrisk sykehus juni 2001 p.g.a. selvmordstanker, svær angst og psykosesymptomer

Detaljer

Hepatitt C blant norske injiserende misbrukere: Dødelighet Leverfibrose Omfang av antiviral behandling

Hepatitt C blant norske injiserende misbrukere: Dødelighet Leverfibrose Omfang av antiviral behandling Hepatitt C blant norske injiserende misbrukere: Dødelighet Leverfibrose Omfang av antiviral behandling Knut Boe Kielland Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (ROP), Sykehuset

Detaljer

Espen Ajo Arnevik Leder Nasjonal Kompetansetjeneste TSB Avdeling rus og avhengighetsbehandling Oslo Universitetssykehus

Espen Ajo Arnevik Leder Nasjonal Kompetansetjeneste TSB Avdeling rus og avhengighetsbehandling Oslo Universitetssykehus Hvem er våre pasienter? - og hvilke behandling bør vi :lby Espen Ajo Arnevik Leder Nasjonal Kompetansetjeneste TSB Avdeling rus og avhengighetsbehandling Oslo Universitetssykehus Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

RUSUTLØSTE PSYKOSER. og litt om tvang... P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS

RUSUTLØSTE PSYKOSER. og litt om tvang... P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS RUSUTLØSTE PSYKOSER og litt om tvang... TK Larsen MD, PhD P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS H e a d o f t h e R e g i o n a l C e n t r e f o r C l i n i c a l R e s e a r c h i n P s

Detaljer

TIPS-studien: Ti års oppfølging. Wenche ten Velden Hegelstad

TIPS-studien: Ti års oppfølging. Wenche ten Velden Hegelstad TIPS-studien: Ti års oppfølging Wenche ten Velden Hegelstad 2 studier sammenlikning tidlig versus vanlig oppdagelse prediktorer av ikke-remisjon 1: Sammenlikning tidlig versus vanlig oppdagelse Jan Olav

Detaljer

rus og psykiatri; årsaker og effekter

rus og psykiatri; årsaker og effekter rus og psykiatri; årsaker og effekter TK Larsen Pprofessor dr med UiB forskningsleder regionalt senter for klinisk psykoseforskning oversikt oversikt Hva er forholdet mellom rus og psykose? oversikt Hva

Detaljer

Epidemiologi utvikling av hepatitt C i Norge og Europa

Epidemiologi utvikling av hepatitt C i Norge og Europa Epidemiologi utvikling av hepatitt C i Norge og Europa Knut Boe Kielland, Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse, Sykehuset Innlandet (Ingen interessekonflikter) Forekomst

Detaljer

Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser

Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser Til konferanse «Jobbnærvær, mangfold og inkludering», Bodø, 27. oktober 2014 Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser Kristine Pape, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Sosial epidemiologi, arbeid og

Detaljer

Hvem er de alvorligste syke og hvor mange er de?

Hvem er de alvorligste syke og hvor mange er de? Hvem er de alvorligste syke og hvor mange er de? Gunnar Morken Professor Inst for Nevromedisisin, Med Fak, NTNU Overlege, leder Avd for forskning og utvikling, Psykisk Helsevern, St Olavs Hospital Hvem

Detaljer

Statistikk & dataanalyse: Et eksempel. Frode Svartdal UiT mars 2015

Statistikk & dataanalyse: Et eksempel. Frode Svartdal UiT mars 2015 Statistikk & dataanalyse: Et eksempel Frode Svartdal UiT mars 2015 Eksempel UTGANGSPUNKT Vi antar at den som prokrastinerer (utsetter ting) drøyer med alt mulig som skal gjøres, eksempelvis Venter med

Detaljer

Rusmisbruk, behandling og brukerperspektiv

Rusmisbruk, behandling og brukerperspektiv Rusmisbruk, behandling og brukerperspektiv - en deskriptiv studie av pasienter med rusutløst st psykose Tore Berge Hva handler studien om? Rusmiddelmisbruk før r rusutløst st psykose Rusbehandling før

Detaljer

En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser

En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser 2011 En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser I denne rapporten presenterer vi de første funnene fra forskningsprosjektet ROP-Nord. Rapporten handler om sammenhengen

Detaljer

Kognitiv miljøterapi hvordan er det forsket på?

Kognitiv miljøterapi hvordan er det forsket på? Kognitiv miljøterapi hvordan er det forsket på? Marit Solbjør Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU Trøndelag Forskning og Utvikling AS Marit.Solbjor@svt.ntnu.no Hvordan er det forsket på

Detaljer

Kognitiv miljøterapi hvordan er det forsket på?

Kognitiv miljøterapi hvordan er det forsket på? Kognitiv miljøterapi hvordan er det forsket på? Marit Solbjør Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU Trøndelag Forskning og Utvikling AS Marit.Solbjor@svt.ntnu.no Hvordan er det forsket på

Detaljer

Kommer traumatiserte flyktninger for sent i behandling? Resultater fra en langtidsstudie.

Kommer traumatiserte flyktninger for sent i behandling? Resultater fra en langtidsstudie. Kommer traumatiserte flyktninger for sent i behandling? Resultater fra en langtidsstudie. Sverre Varvin og Marianne Opaas NKVTS JUBILEUMSSEMINAR, 19. november 2014: Et bedre liv for flyktninger i Norge

Detaljer

Alkohol og uføretrygding. Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag

Alkohol og uføretrygding. Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag Alkohol og uføretrygding. Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag Jens Christoffer Skogen HEMIL senteret, UiB Bakgrunn Alkoholrelaterte lidelser utgjør en betydelig byrde verden over. (WHO, 2001; 2003). Sammenhengen

Detaljer

Psykososiale faktorer og livsstil som risikofaktorer for kronisk generalisert smerte: En HUNT studie

Psykososiale faktorer og livsstil som risikofaktorer for kronisk generalisert smerte: En HUNT studie Psykososiale faktorer og livsstil som risikofaktorer for kronisk generalisert smerte: En HUNT studie PhD student Ingunn Mundal Allmennmedisinsk forskningsenhet /ISM Institutt for nevromedisin, DMF, NTNU

Detaljer

HVILKEN NYTTE, FOR HVEM OG TIL HVILKEN KOSTNAD? En prospektiv studie av stoffmisbrukere i behandling

HVILKEN NYTTE, FOR HVEM OG TIL HVILKEN KOSTNAD? En prospektiv studie av stoffmisbrukere i behandling HVILKEN NYTTE, FOR HVEM OG TIL HVILKEN KOSTNAD? En prospektiv studie av stoffmisbrukere i behandling Hans Olav Melberg, Grethe Lauritzen og Edle Ravndal SIRUS rapport nr. 4/2003 Statens institutt for rusmiddelforskning

Detaljer

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007 Astrid Skretting SIRUS Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 98-7 De årlige spørreskjemaundersøkelsene i aldersgruppa - år viser at mens alkoholforbruket blant ungdom

Detaljer

Rus som risikofaktor for skader og ulykker. Hans Olav Fekjær, 2013

Rus som risikofaktor for skader og ulykker. Hans Olav Fekjær, 2013 Rus som risikofaktor for skader og ulykker Hans Olav Fekjær, 2013 Holdepunkter for at rusmidler øker risikoen for skader/ulykker Overhyppigheten av påvirkning ved skader/ulykker Eksperimentelle studier

Detaljer

Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk?

Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk? Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk? Disposisjon Introduksjon Bakgrunnstall Behandling teori og erfaring 3 Forskningen Det er gjort lite forskning

Detaljer

Disposisjon. Fysisk form, trenbarhet og psykiatriske lidelser hos rusmisbrukere. Bakgrunn for prosjektet. Bakgrunn. Min rolle i prosjektet

Disposisjon. Fysisk form, trenbarhet og psykiatriske lidelser hos rusmisbrukere. Bakgrunn for prosjektet. Bakgrunn. Min rolle i prosjektet Disposisjon Fysisk form, trenbarhet og psykiatriske lidelser hos rusmisbrukere Bakgrunnen for prosjektet Min rolle i prosjektet Hva som ble gjort Resultater Fysisk form Trenbarhet Reduksjon av psykiatriske

Detaljer

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning Styrke- og utvalgsberegning Geir Jacobsen, ISM Sample size and Power calculations The essential question in any trial/analysis: How many patients/persons/observations do I need? Sample size (an example)

Detaljer

Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge.

Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge. Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge. Hovedfunn fra en spørreundersøkelse foretatt i blant 18- åringer. Anne Line Bretteville-Jensen, SIRUS Forord Siden 1998 har SIRUS foretatt spørreundersøkelser

Detaljer

Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen. Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen

Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen. Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Malin Eberhard-Gran, professor, dr.med. Norwegian Institute of Public Health Division of Mental Health

Detaljer

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Finn Gjertsen 1, 2 26 1 Seksjon for selvmordsforskning og forebygging,

Detaljer

Måleinstrumenter og diagnostisering i rusfeltet

Måleinstrumenter og diagnostisering i rusfeltet Sørlandet sykehus HF Klinikk for psykisk helse - psykiatri og avhengighetsbehandling KPH kompetanse program Måleinstrumenter og diagnostisering i rusfeltet Psykologspesialist Helga Tveit ARA poliklinikk

Detaljer

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom Astrid Skretting Artikkelen gir en oversikt over utviklingen i narkotikabruk blant ungdom i alderen 15 til 20 år i Oslo og i resten av landet.

Detaljer

Vi bruker de allerede etablerte støttekontaktordningene som disponeres av de lokale sosialkontor i henhold til lov om sosiale tjenester.

Vi bruker de allerede etablerte støttekontaktordningene som disponeres av de lokale sosialkontor i henhold til lov om sosiale tjenester. Vi bruker de allerede etablerte støttekontaktordningene som disponeres av de lokale sosialkontor i henhold til lov om sosiale tjenester. Vi kaller det; Tidsskrift for Den norske lægeforening 1982; Temahefte

Detaljer

KLINISKE UTFORDRINGER KNYTTET TIL INTEGRERT ROP-BEHANDLING 29 APRIL 2014, STJØRDAL

KLINISKE UTFORDRINGER KNYTTET TIL INTEGRERT ROP-BEHANDLING 29 APRIL 2014, STJØRDAL KLINISKE UTFORDRINGER KNYTTET TIL INTEGRERT ROP-BEHANDLING 29 APRIL 2014, STJØRDAL R O L F W. G R Å W E, F O U L E D E R S T O L A V, P R O F E S S O R N T N U TEMAER Ulike sammenhenger mellom rusmiddelbruk

Detaljer

No pa'ent is in need of an empirically- supported psychotherapy that does not work for them

No pa'ent is in need of an empirically- supported psychotherapy that does not work for them Prototyper - retningslinjer N=1 No pa'ent is in need of an empirically- supported psychotherapy that does not work for them Michael Lambert 2010 Espen Ajo Arnevik, PhD Leder Nasjonal Kompetansetjeneste

Detaljer

Suicidal atferd endringer fra 1992 til 2002

Suicidal atferd endringer fra 1992 til 2002 Nye tall om ungdom Suicidal atferd endringer fra 1992 til 2002 Ingeborg Rossow Selvmord er, nest etter trafikkulykker, den vanligste dødsårsaken blant ungdom. I 2002 skyldtes 20 % av alle dødsfall i aldersgruppen

Detaljer

Depresjon, selvmord og selvmordsforebygging

Depresjon, selvmord og selvmordsforebygging Depresjon, selvmord og selvmordsforebygging Jørgen G. Bramness Senter for Rus og Avhengighetsforskning, UiO Divisjon for Epidemiologi, FHI Interessekonflikter og samarbeidspartnere Interessekonflikter

Detaljer

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE (Tverrsnittstudie, spørreundersøkelse, survey) FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene? Hva forteller resultatene? Kan resultatene være til

Detaljer

HVA VET VI OM UNGE OG BRUK AV RUSMIDLER? STEMMER DET MED HVA VI SER?

HVA VET VI OM UNGE OG BRUK AV RUSMIDLER? STEMMER DET MED HVA VI SER? HVA VET VI OM UNGE OG BRUK AV RUSMIDLER? STEMMER DET MED HVA VI SER? Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin, helsetjenesten Sosialmedisinsk senter Ungdom drikker dobbelt så mye En fersk undersøkelse

Detaljer

Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne

Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Den største mangelvaren på rusfeltet er operasjonalisering av brukermedvirkning

Detaljer

Rusmiddelforgiftninger 2003

Rusmiddelforgiftninger 2003 Oslo kommune Legevakten Akutte rusmiddelforgiftninger Vurdering og behandling på legevakt Odd Martin Vallersnes Legeskiftleder/Stipendiat Spesialist i allmennmedisin Allmennlegevakten Legevakten i Oslo!

Detaljer

Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et

Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et effek/vt redskap? Lars Lien, leder Nasjonal kompetansetjeneste for sam

Detaljer

School Connectedness Scale (SCS) og assosiasjoner med eksperimentering og bruk av alkohol/tobakk

School Connectedness Scale (SCS) og assosiasjoner med eksperimentering og bruk av alkohol/tobakk School Connectedness Scale (SCS) og assosiasjoner med eksperimentering og bruk av alkohol/tobakk Noen foreløpige resultater fra pilotstudien Fase 1 i den longitudinelle studien MITT LIV/MY LIFE Vettre,

Detaljer

Forgiftningsepidemiologi

Forgiftningsepidemiologi Viktige spørsmål Forgiftningsepidemiologi Fridtjof Heyerdahl Overlege PhD Anestesiavdelingen / Legebilen 119 Ullevål Oslo Universitetssykehus Giftinformasjonen - FHI Hvor omfattende er forgiftningsproblemet?

Detaljer

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Divorce and Young People: Norwegian Research Results Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling

Detaljer

Helsesituasjonen for rusmiddelavhengige sett fra Oslo legevakt

Helsesituasjonen for rusmiddelavhengige sett fra Oslo legevakt Oslo kommune Helseetaten Helsesituasjonen for rusmiddelavhengige sett fra Oslo legevakt Avdelingsdirektør Jan Magne Linnsund Allmennlegevakten i Oslo Helseetaten, Oslo kommune 1 Rusmiddelforgiftninger

Detaljer

Sosial ferdighetstrening for personer med alvorlige psykiske lidelser

Sosial ferdighetstrening for personer med alvorlige psykiske lidelser Sosial ferdighetstrening for personer med alvorlige psykiske lidelser Nordlandssykehuset, Bodø,9-10 april, 2008 Rolf W. Gråwe, seniorforsker, SINTEF Helse rolf.w.grawe@sintef.no Helse 1 Historien bak sosial

Detaljer

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013 Eiendomsverdi The housing market Update September 2013 Executive summary September is usually a weak month but this was the weakest since 2008. Prices fell by 1.4 percent Volumes were slightly lower than

Detaljer

Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben

Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben Arnstein Mykletun Prof dr psychol Seniorforsker Nasjonalt folkehelseinstitutt, Bergen & Oslo Antall individer Hva er en psykisk lidelse? Symptomer

Detaljer

..hindre eller begrense sannsynligheten for at...legges vekt påp. at kvinnen tilbys tilfredsstillende hjelp for sitt rusmiddelmisbruk barnet

..hindre eller begrense sannsynligheten for at...legges vekt påp. at kvinnen tilbys tilfredsstillende hjelp for sitt rusmiddelmisbruk barnet Skjermet enhet Enhet for gravide rusmiddelsmisbrukere Tilbakeholdes etter 6-2a i LOST 7 plasser; 4 plasser til Helse SørS 3 plasser til andre regioner Ragnhild Myrholt 30.05.07 MÅL..hindre eller begrense

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

Demens/kognitiv svikt - mistanke om

Demens/kognitiv svikt - mistanke om Demens/kognitiv svikt - mistanke om Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 1 database Treff i 4 databaser Kunnskapsbaserte

Detaljer

THE CONSUMPTION FUNCTION AND THE LIFE CYCLE HYPOTHESIS

THE CONSUMPTION FUNCTION AND THE LIFE CYCLE HYPOTHESIS ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 126 REPRINT FROM THE SCANDINAVIAN JOURNAL OF ECONOMICS, VOL. 82 (1980), PP 464-480 THE CONSUMPTION FUNCTION AND THE LIFE CYCLE HYPOTHESIS AN ANALYSIS OF NORWEGIAN

Detaljer

Differensiert behandling for unge rusavhengige

Differensiert behandling for unge rusavhengige Differensiert behandling for unge rusavhengige Psykolog Espen Ajo Arnevik, PhD Avdelingsleder/forskningsleder Avdeling ung Senter for rus og avhengighetsbehandling Klinikk psykisk helse og avhengighet

Detaljer

Hva har vi lært fra Skoleklar-prosjektet? Foreløpige funn

Hva har vi lært fra Skoleklar-prosjektet? Foreløpige funn Hva har vi lært fra Skoleklar-prosjektet? Foreløpige funn Utdanningskonferansen 17.11.2014 - Sammen om endring Professor Ingunn Størksen, Læringsmiljøsenteret UiS 24.11.2014 Læringsmiljøsenteret.no Hovedmål

Detaljer

Nasjonal kompetansetjeneste TSB

Nasjonal kompetansetjeneste TSB Oppgaver bidra til kompetanseutvikling delta i forskning og etablering av nasjonale forskningsnettverk Bidra i relevant opplæring og undervisning Etablere og drifte faglige nettverk Ha oversikt over behandlingsog

Detaljer

Momenter til saksfremlegg (Hot 10-2 og 10-3)

Momenter til saksfremlegg (Hot 10-2 og 10-3) Momenter til saksfremlegg (Hot 10-2 og 10-3) 1. INNLEDNING Det er kommunens advokat som reiser en tvangssak overfor fylkesnemnda på vegne av NAV/ rus psykisk helsetjeneste. Denne malen er ment som en huskeliste

Detaljer

Sammensatte problemer og separate systemer

Sammensatte problemer og separate systemer Norsk Epidemiologi 2002; 12 (3): 309-318 309 Sammensatte problemer og separate systemer Psykiske lidelser blant rusmisbrukere til behandling i russektoren A.S. Landheim 1, K. Bakken 1 og P. Vaglum 2 1

Detaljer

Grunnkurs D, Kongsberg 10.05.2016

Grunnkurs D, Kongsberg 10.05.2016 Grunnkurs D, Kongsberg 10.05.2016 Presentasjon av PhD prosjekt Sven Eirik Ruud Lege Allmennlegevakten i Oslo PhD stipendiat UIO Legevakten i Oslo 2 «Karriere»! 2006-2014 lege/skiftleder Allmenn LV 2009-2011

Detaljer

Jenter - kvinner og rus. Om å være akkurat passe - om ensomhet om skam om misbruk om usynliggjøring

Jenter - kvinner og rus. Om å være akkurat passe - om ensomhet om skam om misbruk om usynliggjøring Jenter - kvinner og rus Om å være akkurat passe - om ensomhet om skam om misbruk om usynliggjøring 08.10.2014 Gladnyheter fra Bergen resten Færre som røyker av landet, men.. Færre 8. klassinger som drikker

Detaljer

BrukerPlan. Et kartleggingsverktøy utviklet i samarbeid mellom Helse Fonna, IRIS og KORFOR. Kartlegging 2010. 10 kommuner i Helse Stavangers område

BrukerPlan. Et kartleggingsverktøy utviklet i samarbeid mellom Helse Fonna, IRIS og KORFOR. Kartlegging 2010. 10 kommuner i Helse Stavangers område BrukerPlan Et kartleggingsverktøy utviklet i samarbeid mellom Helse Fonna, IRIS og KORFOR Kartlegging 21 1 kommuner i Helse Stavangers område 16/3-211 Hva er BrukerPlan? Et verktøy for kommuner som ønsker

Detaljer

Rus og psykose. Valborg Helseth Avtalepsykiater Helse Sør-Øst,ph.d.

Rus og psykose. Valborg Helseth Avtalepsykiater Helse Sør-Øst,ph.d. Rus og psykose Valborg Helseth Avtalepsykiater Helse Sør-Øst,ph.d. Disposisjon 2 ROP-studier Blakstad Psychiatric Research Interview for Substance and Mental Disorders (PRISM) Diagnostikk rus/psykose Cannabis

Detaljer

Skolemat og læring. Hege Wergedahl Professor i helsefremmende og forebyggende arbeid 01.03.2016 MAT OG HELSE-SEKSJONEN AVDELING FOR LÆRERUTDANNING

Skolemat og læring. Hege Wergedahl Professor i helsefremmende og forebyggende arbeid 01.03.2016 MAT OG HELSE-SEKSJONEN AVDELING FOR LÆRERUTDANNING Skolemat og læring Hege Wergedahl Professor i helsefremmende og forebyggende arbeid 01.03.2016 MAT OG HELSE-SEKSJONEN AVDELING FOR LÆRERUTDANNING Pupil no. 1 Pupil no. 2 Day no. 1 Lunch package Leftovers

Detaljer

Evaluering av sostjl 6-2-6-3

Evaluering av sostjl 6-2-6-3 Evaluering av sostjl 6-2-6-3 Rusmiddelavhengige som blir innlagt på tvang av Ingrid Lundeberg Vilkårene for tvang i LOST 6-2 rusmiddelmisbrukeren utsetter ved misbruket sin fysiske eller psykiske helse

Detaljer

HVORFOR HOUSING FIRST? Lars-Marius Ulfrstad Husbanken

HVORFOR HOUSING FIRST? Lars-Marius Ulfrstad Husbanken HVORFOR HOUSING FIRST? Lars-Marius Ulfrstad Husbanken PROBLEMSTILLINGER Hva karakteriserer de problemene våre tjenester skal løse? Hvordan er dagens forvaltningssystem innrettet for å løse disse? Samarbeid:

Detaljer

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR 1 Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR Notatet er en analyse av dataene fra kartleggingen av bostedsløse i 2008 for Drammen kommune. NIBR har tidligere laget et notat med

Detaljer

Registerdata versus RCT: Kjerrevei kontra høyhastighetstog?

Registerdata versus RCT: Kjerrevei kontra høyhastighetstog? Registerdata versus RCT: Kjerrevei kontra høyhastighetstog? Vinjar Fønnebø Professor, forebyggende medisin Direktør, NAFKAM UiT Norges arktiske universitet Seniorrådgiver, SKDE Klinisk forskning i det

Detaljer

Forekomst, kjennetegn, forløp og behov hos personer med ROP-lidelser

Forekomst, kjennetegn, forløp og behov hos personer med ROP-lidelser Forekomst, kjennetegn, forløp og behov hos personer med ROP-lidelser Lars Lien, Leder Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse Hvorfor fokus på samtidig rus- og psykiske lidelser?

Detaljer

Forbruk & Finansiering

Forbruk & Finansiering Sida 1 Forbruk & Finansiering Analyser og kommentarer fra Forbrukerøkonom Randi Marjamaa basert på en undersøkelse gjennomført av TEMO/MMI for Nordea RESULTATER FRA NORGE OG NORDEN Nordea 2006-02-28 Sida

Detaljer

Nytt nasjonalt forskningsprosjekt

Nytt nasjonalt forskningsprosjekt Nytt nasjonalt forskningsprosjekt Hjelper hasjavvenning etter HAPmetoden? Øistein Kristensen John-Kåre Vederhus Kristiansand 21.2.12 Disposisjon Bakgrunn Ny studie Gjennomgang av kartleggings og oppfølgingsverktøy

Detaljer

Lavkarbo-effekterog - bivirkninger

Lavkarbo-effekterog - bivirkninger Lavkarbo-effekterog - bivirkninger Mange går pådiett -lavkarboer populært 17 % har gått (siste år) eller går pådiett 640 000 nordmenn 280 000 går eller har gått pålavkarbo, 100 000 følger myndighetenes

Detaljer

Definisjon narkotikadødsfall

Definisjon narkotikadødsfall Martin Blindheim, Helsedirektoratet, avdeling psykisk helsevern og rus Brå dødsfall i Norge Selvmord 2012: 515 døde (svakt fallende) Alkoholdødsfall («alkoholforgiftninger») 2012: 331 døde (fallende)

Detaljer

Kan fastlegen ta oppfølgingskontrollene etter operasjon med dren i trommehinnen? En retrospektiv studie fra Midt-Norge

Kan fastlegen ta oppfølgingskontrollene etter operasjon med dren i trommehinnen? En retrospektiv studie fra Midt-Norge 1 Kan fastlegen ta oppfølgingskontrollene etter operasjon med dren i trommehinnen? En retrospektiv studie fra Midt-Norge spesialist i allmennmedisin, Sjøsiden Legesenter i Trondheim, stipendiat NTNU 2

Detaljer

Utbredelse og betydning av psykiske lidelser

Utbredelse og betydning av psykiske lidelser Paradokset Globale helsemål: Norge en av de friskeste befolkninger i verden Men er også verdensmestere i arbeidsuførhet Mekanismene i stor grad ukjente Betydningen av psykiske helsevariabler i økende grad

Detaljer

Psykologisk lavterskeltilbud for traumatiserte flyktninger. Psykologspesialist Åshild B. Fuglestad, PPT Bergenhus

Psykologisk lavterskeltilbud for traumatiserte flyktninger. Psykologspesialist Åshild B. Fuglestad, PPT Bergenhus Psykologisk lavterskeltilbud for traumatiserte flyktninger, 1 Bakgrunn Alle innvandrere og flyktninger som bosettes i Bergen kommune får tilbud om norskopplæring ved Nygård skole. (Pedagogisk Psykologisk

Detaljer

FORELESNING 5 LIVSLØP

FORELESNING 5 LIVSLØP FORELESNING 5 LIVSLØP Løvetannenga Resiliens finnes i den store individuelle variasjonen man ser blant barns reaksjoner på alle slags alvorlig former for stress, risiko og påkjenninger. Hvordan går det

Detaljer

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille Epidemiologi - en oppfriskning Epidemiologi Deskriptiv beskrivende Hyppighet og fordeling av sykdom Analytisk årsaksforklarende Fra assosiasjon til kausal sammenheng Ikke skarpt skille Viktige begreper

Detaljer

Prosjekter gjennomført for KORFOR

Prosjekter gjennomført for KORFOR Prosjekter gjennomført for KORFOR Statusrapport 1. K 46 Et kommunalt tilbud til rusmiddelmisbrukere. Rapport IRIS 2008/079. (T. Lie) 2. Evaluering av OBS. Organisering og samarbeidspartnere. Rapport IRIS

Detaljer

Adult ADHD Self-Report Scale-V1.1 (ASRS-V1.1) Symptoms Checklist from WHO Composite International Diagnostic Interview

Adult ADHD Self-Report Scale-V1.1 (ASRS-V1.1) Symptoms Checklist from WHO Composite International Diagnostic Interview Adult ADHD Self-Report Scale-V1.1 (ASRS-V1.1) Symptoms Checklist from WHO Composite International Diagnostic Interview World Health Organization 2007 All rights reserved. Based on the Composite International

Detaljer

Institutt for økonomi og administrasjon

Institutt for økonomi og administrasjon Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon Statistiske metoder Bokmål Dato: Torsdag 19. desember Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside): 8 Antall oppgaver: 3 Oppsettet

Detaljer

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Ungdom og levevaner Bodø, 26. Mars 2014 Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Innhold Bakgrunn Årsaker Studier fra utlandet Problemstilling Resultater og funn Veien

Detaljer

HOUSING FIRST. Lars-Marius Ulfrstad Avd.dir. Husbanken

HOUSING FIRST. Lars-Marius Ulfrstad Avd.dir. Husbanken HOUSING FIRST Lars-Marius Ulfrstad Avd.dir. Husbanken BOLIGSITUASJONEN FOR PSYKISK SYKE SOM KOMPLEKST PROBLEM Problemets årsaker : Psykiatri Bolig Rus Nettverk Fattigdom Ressurser/ mestring Utløsende faktorer

Detaljer

FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE

FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE FOLKEHELSE FRA VUGGE TIL GRAV EYSTEIN STORDAL Stiklestad 7 september 2007 HVA ER FOREBYGGING? Tiltak for å hindre at sykdom oppstår eller utvikler seg til det verre (mer

Detaljer

STUDIEÅRET 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen i STA 200- Statistikk. Torsdag 16. april 2015 kl. 10.00-12.00

STUDIEÅRET 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen i STA 200- Statistikk. Torsdag 16. april 2015 kl. 10.00-12.00 STUDIEÅRET 2014/2015 Individuell skriftlig eksamen i STA 200- Statistikk Torsdag 16. april 2015 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: kalkulator. Formelsamling blir delt ut på eksamen Eksamensoppgaven består av

Detaljer

Programmer i serien Et selvstendig liv (ESL) og På vei til et bedre liv (EBL) Nordlandssykehuset, Bodø,9-10 april, 2008

Programmer i serien Et selvstendig liv (ESL) og På vei til et bedre liv (EBL) Nordlandssykehuset, Bodø,9-10 april, 2008 Programmer i serien Et selvstendig liv (ESL) og På vei til et bedre liv (EBL) Nordlandssykehuset, Bodø,9-10 april, 2008 Rolf W. Gråwe, seniorforsker, SINTEF Helse rolf.w.grawe@sintef.no 1 Et selvstendig

Detaljer

Kjersti Oterhals. Hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus, Bergen,

Kjersti Oterhals. Hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus, Bergen, Kjersti Oterhals Hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus, Bergen, UNITE Research Group; Christi Deaton, Sabina De Geest, Tiny Jaarsma, Mattie Lenzen, Philip Moons, Jan Mårtensson, Karen Smith,

Detaljer

Analyse av kontinuerlige data. Intro til hypotesetesting. 21. april 2005. Seksjon for medisinsk statistikk, UIO. Tron Anders Moger

Analyse av kontinuerlige data. Intro til hypotesetesting. 21. april 2005. Seksjon for medisinsk statistikk, UIO. Tron Anders Moger Intro til hypotesetesting Analyse av kontinuerlige data 21. april 2005 Tron Anders Moger Seksjon for medisinsk statistikk, UIO 1 Repetisjon fra i går: Normalfordelingen Variasjon i målinger kan ofte beskrives

Detaljer

Rus og avhengighetsbehandling Ulik forståelse fører til ulik behandling

Rus og avhengighetsbehandling Ulik forståelse fører til ulik behandling Rus og avhengighetsbehandling Ulik forståelse fører til ulik behandling Psykolog Espen Ajo Arnevik Førsteamanuensis II, Psykologisk institutt, UiO Avdelingsleder Avdeling ung, OUS Forskningsleder YATEP,

Detaljer

2. Hva er en sampelfordeling? Nevn tre eksempler på sampelfordelinger.

2. Hva er en sampelfordeling? Nevn tre eksempler på sampelfordelinger. H12 - Semesteroppgave i statistikk - sensurveiledning Del 1 - teori 1. Gjør rede for resonnementet bak ANOVA. Enveis ANOVA tester om det er forskjeller mellom gjennomsnittene i tre eller flere populasjoner.

Detaljer

Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization

Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization (Fenotyper av alvorlige psykiske lidelser assossiasjon med genetiske varianter) Vidje Hansen Forskningsleder, Psykiatrisk forskningsavdeling,

Detaljer

Hva er et kvalitetsregister?

Hva er et kvalitetsregister? Nasjonale medisinske kvalitetsregistre som kilder til helsetjenesteforskning Nasjonalt nettverk for helsetjenesteforskning Ahus18. mars 2015 Trine Magnus Leder av SKDE Hva er et kvalitetsregister? En prospektiv

Detaljer

HVILKE BELASTNINGER HAR DE UNGE I KOMPASSET?

HVILKE BELASTNINGER HAR DE UNGE I KOMPASSET? HVILKE BELASTNINGER HAR DE UNGE I KOMPASSET? I perioden november 212 april 213 har 132 unge som har fått hjelp av KOMPASSETavdelinger i Bergen, Sandnes, Trondheim og Oslo utfylt en anonym spørreundersøkelse

Detaljer