MASTERGRAD I SAMHANDLING INNAN HELSE- OG SOSIALTENESTER- SØKNAD OM AKKREDITERING

Transkript

1 Saksframlegg Dato Referanse / /2011 Sakshandsamar Kari Thorsen, tlf Saksgang: Saksnr. Utval Møtedato VS 11/44 Høgskulestyret MASTERGRAD I SAMHANDLING INNAN HELSE- OG SOSIALTENESTER- SØKNAD OM AKKREDITERING Framlegg til vedtak: På bakgrunn av saksutgreiinga gir styret rektor fullmakt til å søke NOKUT om akkreditering av masterstudium i samhandling innan helse- og sosialtenester innan 1. september Saksvedlegg: Prenta vedlegg: Framlegg til studieplan for master i brukarsentrert samhandling innan helse- og sosialtenester Innstilling frå masterkomité Uprenta vedlegg: Lov om universiteter og høgskoler (Lova) Forskrift om krav til mastergrad Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høgre utdanning. NOKUT Søkarhandbok- akkreditering av studier i andre syklus. NOKUT Oppnemning av studieplankomite for master i helse- og sosialfag Saksframstilling Rektor oppnemnte i desember ein studieplankomité som fekk ansvar for å utarbeide ein studieplan for eit masterprogram i helse- og sosialfag med desse medlemane: Førsteamanuensis Randi Skår (leiar), Avdeling for helsefag, HSF Rådgjevar Caisa Hedlund (sekretær), Avdeling for samfunnsfag, HSF Professor Astrid Klopstad Wahl, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo Høgskulelektor Inger Johanne Solheim, Avdeling for samfunnsfag, HSF Student Lena Haveland, masterprogram i organisasjon og leiing, HSF Stipendiat Eivind Aadland, Avdeling for helsefag/avdeling for lærarutdanning og idrett, HSF Seniorrådgjevar Kari Thorsen, Studieadministrasjonen, HSF Professor Harald Grimen, professor II ved Avdeling for samfunnsfag, HSF/ professor ved Senter for profesjonsstudier, Høgskolen i Oslo. Harald Grimen var sentral og aktiv i arbeidet både før masterkomitéen vart nedsett og seinare som medlem av komitéen. Han døde den 26.februar Då gjenstod eitt møte i komiteen.

2 Mandat for arbeidet: Komiteen skal utarbeida studieplan for eit masterprogram i helse og sosialfag ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Masterprogrammet skal ha ein klinisk profil. Studieplanen skal gjera greie for kva målgrupper studiet rettar seg mot, og kva samfunnsbehov studiet skal dekkja. Planen skal også gjera greie for korleis masterprogrammet plasserer seg i forhold til andre mastergradstilbod på feltet. Studieplanen skal gjera greie for fagleg innhald, organisering, evauleringsformer og omfang av fellesemne og valfrie emne. Mastergraden i helse - og sosialfag skal utviklast med basis i kompetansen innan helse-, sosial- og idrettsfaga ved HSF. Studieplanen skal utarbeidast med basis i NOKUT sine standarder og kriterium for akkreditering av mastergradsprogram. Komiteen leverte innstilling og framlegg til studieplan 5. april, og studieplanen vart lagt fram for studieutvalet 19. mai. I denne saka vert styret orientert om innhald og profil på masterstudiet og det faglege grunnlaget for å søkje om akkreditering. Styret får i saka om akkreditering av master i læring og undervisning ei kort orientering om prosessen knytt til akkreditering. Rekruttering Master i samhandling innan helse- og sosialtenester er lagt opp som eit deltidsstudium over tre år. Studieplanen er bygd opp som ein 3-master, jf Forskrift om krav til mastergrad. Det er ikkje krav om praksis for å kunne byrje på masteren. Studiet skal legge grunnlaget for vidare yrkesfunksjon og/eller for forskarutdanning. Ei viktig målgruppe er nyutdanna kandidatar frå høgskulen sine bachelorutdanningar innan helse- og sosial og idrett. Mange nyutdanna sjukepleiarar og sosialarbeidarar ønskjer å gå ut i yrkeslivet med ein gong, men det vert stadig fleire som ønskjer å gå vidare på master med det same. Desse etterlyser tilbod om masterstudium i Sogn og Fjordane. Høgskulen uteksaminerer årleg om lag 200 bachelorkandidatar innan helse- og sosialfag (100 sjukepleie, 30 barnevern, 40 sosialt arbeid og 30 vernepleie). Når det gjeld idrettsmiljøet, har høgskulen tilbod om ein eigen fagmaster i idrettsvitskap. Kandidatar med bachelor i idrett eller friluftsliv har ikkje ei definert profesjonsutdanning. Det tyder at deira arbeidsmarknad er mindre klårt definert, og det vert arbeidd med å synleggjere korleis deira kompetanse kan nyttast inn mot helse, førebygging og rehabilitering (helsearbeidar). Dette nye masterstudiet er svært aktuelt for idretts- og friluftskandidatar som ønskjer ein master med ein tverrfagleg og meir klinisk profil på utdanninga si. Om lag 60 kandidatar avsluttar bachelor i idrett/friluftsliv årleg ved HSF. HSF sin master i organisasjon og leiing har god rekruttering. Medan den masteren har ein fagleg profil retta mot organisasjons- og leiingsfag innan helse og utdanning, vil denne nye masteren retta seg meir mot klientretta verksemd innan helse- og sosialfeltet. I samband med utvikling av masterstudiet vart det gjort ei kartlegging av andre masterutdanningar innan helse- og sosialfeltet. Det finnest studietilbod knytt til feltet. Vår mastergrad vil skilje seg tydeleg ut ved å ha eit sterkt tverrfagleg fokus og kopling mellom idrett/fysisk aktivitet og helse- og sosialfag. Her vil høgskulen sin master ha ein heilt spesiell profil. Ei anna stor målgruppe er personar som er ferdig utdanna, og som har jobba nokre år. HSF har hatt god søknad til vidareutdanningstilbod ved dei tre avdelingane som samarbeider om masterutdanninga. Høgskulen har godt fagleg renommé, og forventningane til eit mastergradstilbod er stor i ulike fagmiljø i

3 fylket. Det vert lagt opp til at søkjarar etter ei fagleg vurdering kan få godskrive vidareutdanningar som valfag i masterutdanninga. Det er grunn til å rekne med mange innpassingssøknader. Både det førebyggande perspektivet og folkehelseperspektivet møter sentrale kunnskaps - og kompetansebehov i samfunnet, jf sjukefråvær og uføreproblematikk. Dertil tek mastergraden særleg opp behova for heilskaplege tenester til det beste for brukaren. Dette er sjølve grunntanken i samhandlingsreforma. Det at det er få masterutdanningar som per i dag tek opp desse perspektiva legg grunnlaget for ei forventning om ekstern studentrekruttering. Læringsmiljø Ein stor del av studiet er basert på fellesemne som alle studentane skal gjennomføre. Det er lagt vekt på fleirfagleg og tverrfagleg samarbeid gjennom lærings - og vurderingsformer. Desse faktorane, samt generell vektlegging av læringsmiljø og tett oppfølging av studentane, kan vere med på å skape både fagleg identitet og tilhørigheit som både kan appellere til potensielle søkjarar og syte for at studentane fullfører studiet. Studiet er samlingsbasert med 3 vekesamlingar med 4-5 undervisningsdagar kvart semester. Det vert lagt opp til bruk av Fronter som læringsplattform. Det vert lagt vekt på utvikling av gode læringsressursar til masterstudentane både når det gjeld bibliotek og ikt. Plan for studiet Komiteen gjer framlegg om at namnet blir Mastergradsstudium i brukarsentrert samhandling innan helse og sosialtenester. Dette er meint å synleggjere masterutdanninga sin kliniske profil. Opptakskravet til studiet er fullført grunnutdanning på eit av profesjonsområda studiet dekker, eller anna treårig høgre utdanning med minimum 80 sp innan helse- og sosialfag eller idrett. I tillegg er det karakterkrav. Oppbygging Masterstudiet er på 120 sp, og er oppdelt i emne med omfang frå 5 tom 45 studiepoeng. Komiteen gjer framlegg om denne emnefordelinga: Første året: Brukaren og hjelpeapparatet, 15 sp Vitskapsteori, 5 sp Hjelparrolla og hjelpeapparatet, 10 sp Hjelpeapparatet og velferdssamfunnet, 10 sp Andre året: Valfritt emne, 15 sp Forskingsmetode, 15 sp Prosjektførebuing, 5 sp Tredje året: Masteroppgåve, 45 sp (med oppstart på slutten av andre år) I intern høyring har AHF foreslått å legge til rette for at studentane kan velje å ta valfritt emne på 30 sp, og skrive masteroppgåve på 30 sp. Rektor er samd i dette. Denne endringa er ikkje lagt inn i studieplanen som følgjer styresaka. Innhald Studiet skal kvalifisere for å kunne hjelpe brukarar som har behov for behandling, tilrettelegging, rådgjeving eller rettleiing og med tenestebehov som krev samhandling mellom ulike sektorar. Det er lagt vekt på å utforme læringsutbyte som skal tilfredsstille nivå for mastergrad i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket.

4 Den kliniske profilen tek utgangspunkt i brukaren av ulike helse- og sosialtenester. Behovet for samhandling om heilskaplege tenester er knytt til utfordringane som er skissert mellom anna i Samhandlingsreforma. Fellesemna er bygd opp ved at ein startar med å rette merksemda mot kunnskap om brukaren, før ein i neste emne konsentrerer seg om forholdet mellom brukar og hjelpar. I det tredje emnet vert merksemda retta mot systemet som både brukar og hjelpar er ein del av. Desse tre emna heng nært saman og vil vere obligatoriske for alle som gjennomfører masterutdanninga. Komiteen har innstilt på eit valfritt emne på 15 sp. Dette kan vere tverrfagleg eller meir spesifikt retta mot ein sektor. Arbeidet med å vurdere kva for vidareutdanningar høgskulen har som kan inngå som valfrie emne i mastergraden er ikkje avslutta. Dette inkluderer vurdering av eventuelle vidareutdanningar på 30 sp som kan inngå i masterstudiet. Gjennom emna Vitskapsteori og Forskingsmetode skal studentane få inngåande kjennskap til vitskapsteoretisk analyse og refleksjon og kva som er det særeigne ved dei metodane ein nyttar for å samle inn vitskapleg kunnskap. I tillegg skal studentane delta på eit obligatorisk skriveseminar som vert felles for fleire masterutdanningar ved HSF. Det er lagt inn eit eige emne på 5 sp om prosjektførebuing. Masteroppgåva på 45 eller eventuelt 30 sp er eit individuelt arbeid under rettleiing. Komiteen foreslo eit omfang på 45 sp på masteroppgåva for å sikre rom for fagleg fordjuping og spesialisering. Det er ikkje nokon felles standard for storleik på masteroppgåvene ved andre masterutdanningar i helse- og sosialfag. Oppgåvene er frå sp. Eit par studium tilbyr val mellom oppgåver på 30 og 40/45 sp. Alle emna, unnateke valfritt emne, er basert på felles undervisning. Det vert lagt vekt på studentaktive arbeids og læringsformer. Sentralt er eit fleirfagleg fokus som skal fremje studentane sin kjennskap til, og gjere dei i stand til å drøfte ulike helse og sosialtenester i det komplekse hjelpeapparatet kring einskilde brukarar. I tillegg til planlagt undervisningstid skal studentane ha tid til fordjuping i pensumlitteratur og til skriftlege oppgåver. Vurdering i studieutvalet Studieutvalet har vurdert framlegg til studieplan for master i brukarsentrert samhandling innan helse- og sosialtenester og gjort dette vedtaket: Studieutvalet si vurdering er at studieplanen held god kvalitet og langt på veg tilfredsstiller dei formelle og faglege krava slik dei er formulert i NOKUT si tilsynsforskrift og Forskrift om krav til mastergrad. Arbeidet som gjenstår er ei vidare presisering av fagleg innhald og læringsutbyte og utforming av pensum i dei einskilde emna. Ut frå framlegget i studieplanen må det utformast nokre valfrie emne basert på aktuelle vidareutdanningar ved HSF. Studieplanen må synleggjere ordningar for studentutveksling og internasjonalisering. Dette arbeidet er sett i gang, og må vere sluttført før høgskulen kan sende søknad om akkreditering. Fagmiljø knytt til studiet Som ledd i utvikling av mastergradsstudiet vart det gjort ei kartlegging i dei relevante fagmiljøa av kompetanse og aktuelt pågåande FoU- arbeid for tilsette på førsteamanuensis- eller førstelektornivå, eller tilsette som var i løp mot denne kompetansen. I dette inngjekk også ei kartlegging av publikasjonar gjort av tilsette med førstekompetanse. HSF har solid samla kompetanse knytt til dei profesjonsutøvarane som er målgruppa for masterstudiet. Dette viser og igjen i dei forskingsarbeida som tilsette er engasjert i. Dei er for ein stor del sentrert kring behov i ulike brukargrupper og problemstillingar knytt til profesjonell verksemd. Særleg innan helse og sosialfaga har tilsette ei nær praksistilknyting på alle kompetansenivå. Dette er ein særleg styrke for HSF sidan kunnskapsutvikling kring reelle problemstillingar hjå brukarar og utøvarar i sektoren er vesentlege i denne masteren.

5 Det er fleire gjennomførte doktorgradsarbeid med tema knytt til personar med langvarige eller samansette hjelpebehov: Psykomotorisk fysioterapeutisk behandling ovanfor pasientar med kroniske muskelsmerter, pasienterfaringar i kvardagen med kols og kols-rehabilitering, fysisk trening i rehabilitering av menneske med rusproblem og psykiske vanskar, og normalitet/avvik. Høgskulen har eit tverrfagleg forskingsmiljø med fleire førsteamanuensar, stipendiatar og professor II knytt til overvekt og fysisk aktivitet. M.a. ser ein på livskvalitet, psykisk og fysisk helse ved behandling og rehabilitering. Eit doktorgradsprosjekt arbeider med problemstillingar knytt til fysisk aktivitet opp mot funksjonshemma. Andre prosjekt har hovudvekt på tenesteytaren eller relasjonen mellom tenesteytar og brukar: Eit gjennomført doktorgradsarbeid utforskar læring i profesjonelt arbeid, eit anna undersøkjer tilhøvet mellom akademisk og klinisk kunnskap i eigen praksis, medan ein førstelektor ser på samspelet mellom tenesteytar, demente pasientar og familien. Ein PhD-stipendiat har beslutningsprosessar i det kommunale barnevernet som tema, ein annan ser på pleiepraksis i sjukeheim, ein tredje undersøkjer korleis sosialarbeidarar i det kommunale rusfeltet forstår klientane sine og deira problemsituasjon. Nokre forskingsprosjekt er spesifikt knytt til utfordringar knytt til samhandling. Ein førstelektor ser på implementering av individuell plan for kreftramma, ein annan førstelektor ser på kontinuitetsutfordringar i samhandlinga rundt heimebuande demente. Eit prosjekt fokuserer på elektronisk samhandling når pasienten kryssar forvaltningsnivå. Eit anna prosjekt tek utgangspunkt i rettleiingsgruppe for NAVrådgjevarar. Professor Maj-Britt Råholm ved AHF skal ha det faglege ansvaret for studiet. Gjennom utstrekt forskingsarbeid har ho utvikla kunnskap om etisk verksemd, relasjonskompetanse og utsette brukargrupper, særleg innan eldreomsorga. Det vert arbeidd men å få på plass ei kjernegruppe av fagtilsette knytt til studiet med førstekompetanse innan relevante fagområde slik at høgskulen stettar NOKUT sine krav om 10% professor- eller dosentkompetanse og 40 % førstekompetente. Samla sett har dei tre fagmiljøa fleire kompetente fagpersonar som kan ta ansvar for, og undervisa i dei ulike emna enn dei som inngår i kjernegruppa. I høve til undervisning omfattar dette både førstekompetente og i tillegg fleire stipendiatar og høgskulelektorar. Organisering og drift av masterstudiet Masterstudiet er eit tverrfagleg studium med basis i tre av høgskulen sine avdelingar. Både førearbeida til og sjølve utarbeidinga av studieplanen, har skjedd i dialog mellom tre fagmiljø som i det daglege har ansvaret for utdanningar på bachelornivå som er relativt uavhengige av kvarandre, og som har tilhald på tre ulike fagavdelingar. Forskingsaktiviteten i dei tre fagmiljøa har mange fellesnemnarar både med omsyn til perspektiv, mål og metode, men er organisert i fleire av dei ulike satsingsområda for forsking i høgskulen (idrettsforsking, helseforsking, organisasjon og leiing, profesjonsforsking, læringsforsking). Desse organisatoriske utfordringane må iverksetjing av masterprogrammet ta omsyn til i utforming av styringsordning, leiing, dagleg drift og lokalisering. Rektor foreslår at studiet organisatorisk vert lagt til Avdeling for helsefag. Forskrift om opptak studium og eksamen ved HSF 3.5 punkt 3 føreset at : Når eit studieprogram eller studium er sett saman av emne frå fleire avdelingar, skal styret ved vedtak om etablering avgjera kva avdeling som skal ha det samla faglege ansvaret for studieprogrammet/studiet. Organisatorisk plassering ved Avdeling for helsefag er grunngjeve med at avdelinga har tilsett professor som skal ha det faglege ansvaret for studiet. Det vert tilsett ein programansvarleg med førstekompetanse etter utlysing i dei aktuelle miljøa. Den som vert tilsett kan ha arbeidsstad ved eitt av dei tre fagmiljøa som har teke del i utarbeidinga av masterprogrammet. Programansvarleg skal sjå til at drift og utvikling av dei ulike emna i masterprogrammet er i samsvar med opptrekte mål for programmet, og stettar heilskapen i utdanninga. Programansvarleg vil disponera dei administrative ressursane som vert lagt til masterprogrammet.

6 Ansvar for emna vert fordelt mellom fagtilsette på dei tre avdelingane. Det vert oppretta eit programstyre med representantar frå dei tre avdelingane, ekstern representant og studentar. Programstyret vil ha vesentlege fellestrekk med den innarbeidde ordninga med studienemnder, og skal sjå til at utdanninga vert driven og utvikla i samsvar med faglege standardar og er oppdatert i høve til samfunnsbehova. Programstyret vil i tillegg ha ansvar for at masterprogrammet vert utvikla vidare med grunnlag i alle dei tre fagmiljøa som tek del. Lokalisering av undervisninga vil kunne variere, men i søknaden vert det lagt til grunn at studiet vert lagt til ein av høgskulen sine studiestader. Ressursbehov Studiet vert planlagt med bruk av 3-3,5 årsverk. Det vert lagt opp til opptak av studentar som tek studiet på deltid over tre år med 40 sp per år. Vurdering Rektor meiner at studieplankomiteen har gjort eit grundig arbeid med å utforme ei master-utdanning basert på fleire ulike fagmiljø i høgskulen. Studiet vil kunne møte eit veksande kunnskapsbehov knytt til samhandling til beste for ulike brukargrupper av helse- og sosialtenester. Studiet har ein ekstra spennande dimensjon knytt til eit idrettsfagleg perspektiv. Studiet vil styrke yrkesutøvarane sin handlingskompetanse i høve enkeltindividet, samstundes som det skal gi inngåande kunnskap om samfunnspolitiske krav og føringar og bidra til innovasjon og forbetringar innan helse- og sosialsektoren. Studiet vil etter rektor si vurdering ha eit godt rekrutteringsgrunnlag. Høgskulen har gjennom mange år utdanna helse- og sosialarbeidarar. Mange har tatt vidareutdanningar for å få fagleg påfyll. Høgskulen har dei seinare åra utdanna ei stor gruppe bachelorkandidatar innan idrett og friluftsliv. Rektor meiner at komiteen sitt forslag til namn på studiet er noko tungt og omstendeleg, og vil foreslå at namnet vert Master i samhandling innan helse- og sosialtenester. Eit slikt namn vil gi tilstrekkeleg informasjon om den faglege profilen på studiet, og vere enklare å oppfatte for aktuelle søkjarar. Rektor meinar det skal leggast til rette for muligheit for val av storleik på masteroppgåve og valfritt emne. Framlegg til studieplan har masteroppgåve på 45 sp og valfritt emne på 15 sp. AHF har ønska å legge til rette for innpassing av vidareutdanningar som valfritt emne på 30 sp, og reduksjon av masteroppgåva til 30 sp. To andre masterstudium har lagt til rette for val av storleik på oppgåvene, mellom dei er Master i meistring og myndiggjering ved Høgskulen i Volda. Etter rektor si vurdering bør høgskulen fremje søknad der begge alternativa inngår. Grunngjevinga er at det vil gje fleksibilitet i høve søkjarar som ønskjer å innpasse relevant vidareutdanning på 30 sp i masterstudiet. Det kan vere med å styrke rekrutteringa til studiet. Ved å organisere studiet som samlingsbasert deltidsstudium over tre år, vil studiet passe for personar som er i arbeid. For kandidatar som kjem rett frå avslutta bachelor vil dei kunne skaffe seg masterutdanning parallelt med at dei har ein deltidsjobb. Etter rektor si vurdering er val av deltid over tre år eit fornuftig kompromiss mellom dei ulike målgruppene sine behov. Eit samarbeid om masterutdanning mellom tre avdelingar i høgskulen er krevjande. Rektor meiner det er rett å samordne og utvikle faglege ressursar i høgskulen gjennom etablering av denne mastergraden. Utvikling av master i samhandling innan helse- og sosialtenester er framtidsretta, og vil styrke samarbeid mellom ulike fagmiljø og avdelingar om forsking og undervisning. Rektor føreset at det vert etablert styrings- og leiingstruktur med tilsette frå dei tre avdelingane for å sikre god kommunikasjon i arbeidet og kvalitetssikring av mastergraden. Utvikling av studiet må skje i tett kontakt med høgskulen sine relevante forskingsgrupper.

7 Ei sluttføring av studieplanen i samsvar med studieutvalet sine påpeikingar og utvikling av ei fagleg kjernegruppe som skal knytast til studiet er ein føresetnad for at høgskulen kan søkje om akkreditering. Dette arbeidet omfattar: ei vidare presisering av fagleg innhald og læringsutbyte og utforming av pensum i dei einskilde emna utforming av valfrie emne basert på aktuelle vidareutdanningar ved HSF synleggjering av ordningar for studentutveksling og internasjonalisering identifisering og organisering av fagpersonale som skal vere knytt til studiet Under føresetnad av at dette arbeidet vert sluttført, vil rektor be om fullmakt til å søke om akkreditering av master i samhandling innan helse- og velferdstenester innan 1. september.