Psykososialt. arbeid med barn og unge. Nytt frå Høgskulen i Sogn og Fjordane

Transkript

1 Psykososialt arbeid med barn og unge Nytt frå Høgskulen i Sogn og Fjordane

2 Relevante vidareutdanningar ved HiSF Barnefagleg rettleiing Rusproblematikk og rusarbeid Spesialpedagogikk Helsepsykologi Psykisk helsearbeid Tverrfagleg vidareutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge Psykososialt arbeid med barn 0-4 år (Viser til brosjyre)

3 Tverrfagleg vidareutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge

4 Bakgrunn: Regjeringens strategiplan «sammen om psykisk helse» Mål: En god psykisk helse for barn og unge å gi alle barn og unge likeverdige tilbud og utviklingsmuligheter, uavhengig av sosial bakgrunn og av hvor i landet de bor. det utarbeides en særskilt strategi for satsing på barn og unges psykiske helse. Strategiplanen skal bidra til å sikre et mer helhetlig tjenestetilbud som er tilpasset brukernes behov.

5 Profil ein klar helsefremmande og førebyggande profil å styrke barn og unge sine eigne ressursar og evne til sjølv å meistre utfordringane i livet. fokus på betydning av nærmiljøet for barn og unge sin psykiske helse. Fokus på dei særskilde utfordringane som tiltaksapparatet står ovanfor i tilknyting til barn og unge som allereie har psykiske problem og lidingar.

6 Fem gjennomgåande perspektiv: Meistringsperspektivet brukarperspektivet- heilheitsperspektivet. helsefremmande og førebyggande perspektiv kunnskapsperspektivet

7 Studiet er ein direkte følgje av «kunnskaps-perspektivet»: Eit tverrfagleg og tverretatleg deltidsstudium, som skal gje kompetanse til å fremje og styrke mestring, trivsel og psykososiale beskyttelsesfaktorar samt kartlegge og dempe påverknaden av psykososiale belastningar i heimar, barnehage, skule og nærmiljø. Studiet fokuserar på menneske i alderen 0 til 23 år, og omhandlar spørsmål knytt til sped- og småbarn, eldre barn, ungdom og unge vaksne.

8 Utdanninga er etablert som eit oppdragsstudium og Helsedirektoratet er oppdragsgjevar for utdanningstilbodet. Eit visst antall høgskuler får det faglige og administrative ansvaret for å gjennomføre utdanningstilbodet for ein tidsavgrensa periode. Regionsentra for barn og unge sin psykiske helse i kvar helseregion, er engasjert i undervisning, rettleiing og eventuelt anna ferdigheitstrening Undervisninga er evidensbasert og praksisbasert, og skal vere knytt opp mot kommunane sine behov for fagekspertise Brukarar og representantar for brukarorganisasjonar er også nytta i undervisninga, og i det lokale samarbeidsutvalet for studiet

9 Formål med utdanninga 1.1 Utvikle kunnskap og kompetanse i tråd med barn og ungdom sine faktiske behov 1.2 sikre eit bedre samarbeid mellom etatar, og betre koordinering av tenestene 1.3 Fokusere på meistring i og av dagleglivet»

10 Frå studieplanen Studiepoeng 60 Normert studietid 2 år samlingsbasert deltid Studieplanen byggjer på Kravspesifikasjoner til videreutdanning i tverrfaglig psykososialt arbeid med barn og unge (Helsedirektoratet 2013), og Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (Kunnskapsdepartementet 2011)[1]

11 Kompetanse/formell grad Vidareutdanninga kvalifiserer for arbeid med barn og unge som har risiko for psykiske helseproblem eller har psykiske helseproblem/psykiatriske lidingar, innan den kommunale helse- og sosialtenesta, skule, barnehage- og oppvekstetat og spesialisthelsetenesta. Studentane skal og ha kunnskap om, og mot til å sette i verk, helsefremmande og sjukdomsførebyggande tiltak for barn og unge på kommunalt nivå.

12 Målgruppe Personar med treårig høgskule-/universitetsutdanning (180 studiepoeng) i helse- og sosialfag (barnevern, ergoterapi, fysioterapi, sosialt arbeid, sjukepleie eller vernepleie), medisin, psykologi, politi. Personar med annan relevant høgskule- og/eller universitetsutdanning på tilsvarande utdannings- og praksisnivå kan også takast opp Personar med to års relevant yrkespraksis frå arbeid med barn og/eller ungdom etter oppnådd bachelorgrad, eller som er i stilling knytt til barne- og ungdomsarbeid med minimum 50 % gjennom studiet

13 Vidareutdanninga er bygd opp med 4 emne Emne 1 (PS 102): Kompetanse og tenesteutvikling (15 sp) 1. semester Sluttvurdering: Mappevurdering, individuell, Gradert karakter A-F Emne 2 (PS 103): Psykisk helse hos barn, unge og unge vaksne (20 sp) 2. semester Sluttvurdering: Heimeeksamen, Bokstavkarakter A-F Emne 3 (PS 104) : Emne 4 (PS 105): Organisering og samordning av (Godkjend som valfri modul i tenestetilboda til barn, ungdom og master i samhandling innan helse unge vaksne (10 sp) og sosialtenester) 3. semester Psykososialt arbeid med barn, ungdom Sluttvurdering: Prosjektarbeid i og deira familiar - ulike praksisar, grupper, karakter Greidd/ikkje greidd teoriar og etiske dilemma 4. semester Sluttvurdering: Fordjupingsoppgåve Individuell eller gruppe på inntil 3 studentar. Gradert karakter A-F

14 Betydninga av direkte og indirekte intervensjonar «Profesjonelle kan ikke fortsette å holde seg i bakgrunnen og håpe på at personlig resiliens (psykisk styrke) vil utvikle seg ut fra deres terapeutiske intervensjoner alene. Samfunnsmessige endringer, ikke bare personlige endringer; politiske endringer, ikke bare psykologiske endringer; og rettferdighet, ikke bare omsorg, er umiddelbart påkrevd». (Prilleltensky og Prilleltensky, 2005, min oversettelse).

15 Nytt fordjupnings studie frå hausten 2015: Psykososialt arbeid med barn 0-4 år

16 Målgruppe For deg som arbeider med sped- og småbarn, og som jobbar innanfor barnehage barnevern Helsestasjon PPT sjukehus andre område der du er i kontakt med sped- og småbarn og deira familiar

17 Fokus i utdanninga Auka innsikt i barn sine første leveår og den betydning sped- og småbarnsalderen har for barnet si vidare utvikling. Sentralt er barn si normalutvikling, risikofaktorar, og det å kunne gje tidleg hjelp ved problemutvikling hos barn, og ved strev i familien.

18 Opptakskrav Treårig høgskule- eller universitetsutdanning, og jobberfaring med sped- og småbarn og /eller deira familiar (Viser til utlagde brosjyrer )

19 Virksomme faktorer for bedring (Asay og Lambert 1999; Hubble et al 1999; Røkenes og Hanssen, 2012; Haugsgjerd m.fl. 2009)

20 Til ettertanke Det er forbløffende hvor liten oppmerksomhet den empiriske vitenskapen har funnet å kunne ofre på temaet kjærlighet. Tausheten til psykologene er spesielt merkelig, for en skulle jo mene at dette ville være deres spesielle forpliktelse. Kanskje er dette enda et eksempel på akademikernes besettelse, og det at de foretrekker å gjøre det som de lettest kan, i stedet for det de burde gjøre. Akkurat som den ikke helt oppvakte kjøkkenhjelpa jeg kjente en gang som åpnet alle hermetikkboksene på hotellet på en dag, fordi han var så særdeles flink til å åpne hermetikkbokser. ( )Vår forpliktelse er klar her: Vi må forstå kjærlighet; vi må bli i stand til å lære det fra oss, til å skape den, til å forutse den, ellers blir verden fortapt i fiendtlighet og mistenkelighet (Abraham Maslow,( 1954/ 1970) Motivation and personality)

21 Vel møtt til eit felles kunnskaps løft til det beste for barn og unge!