MASTERGRAD I LÆRING OG UNDERVISNING - SØKNAD OM AKKREDITERING

Transkript

1 Saksframlegg Dato Referanse / /2011 Sakshandsamar Kari Thorsen, tlf Saksgang: Saksnr. Utval Møtedato VS 11/45 Høgskulestyret MASTERGRAD I LÆRING OG UNDERVISNING - SØKNAD OM AKKREDITERING Framlegg til vedtak: På bakgrunn av saksutgreiinga ber styret rektor søke NOKUT om akkreditering av masterstudium i læring og undervisning innan 1. september Saksvedlegg: Prenta vedlegg: Framlegg til søknad om akkreditering Framlegg til studieplan for masterstudium i læring og undervisning Oversendingsbrev frå professor Gjert Langfeldt Uprenta vedlegg: Lov om universiteter og høgskoler (Lova) Forskrift om krav til mastergrad Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høgre utdanning. NOKUT Søkarhandbok akkreditering av studier i andre syklus. NOKUT Oppnemning av studieplankomiteen. Brev Saksframstilling Styret for Høgskulen i Sogn og Fjordane gjorde i møte følgjande vedtak: Styret oppnemner komité som får til oppgåve å utarbeide framlegg til søknad om akkreditering av mastergrad i læring og undervisning. Komiteen får følgjande medlemer: Professor Gjert Langfeldt, leiar Dosent Ingrid Fossøy Førsteamanuensis Jan Olav Fretland Stipendiat Frode Olav Haara Seniorrådgjevar Kari Thorsen Rådgjevar Solfrid Kjoberg, sekretær Komiteen skal utarbeide framlegg til søknad i samsvar med Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning. Framlegget til søknad skal liggja føre innan 1. mars Komiteen leverte sitt arbeid den Arbeidet omfatta framlegg til studieplan og framlegg til søknad om akkreditering av master i læring og undervisning. Rektor ber i denne saka styret om å vurdere om

2 høgskulen skal søkje NOKUT om akkreditering av masterstudium i læring og undervisning på bakgrunn av forslag til studieplan og søknad frå studieplankomiteen. Akkreditering Høgskulen har ikkje fullmakt til å opprette studium på masternivå. Dette går fram av Lov om universiteter og høgskoler 3-3 (2). Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT) har ansvar for akkreditering av studietilbod som ein institusjon ikkje har sjølvstendig rett til å opprette. Til grunn for akkrediteringa har NOKUT utarbeidd ei eiga Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høgre utdanning, vedtatt i januar Denne inneheld ulike sett kriterier som skal vere oppfylt for akkreditering av studium i første syklus (lægre grad), andre syklus (master) eller tredje syklus (Ph.d). NOKUT har utarbeidd ei eiga søkjarhandbok til hjelp for institusjonane i søknadsprosessen. Det er to årlege fristar for søknad om akkreditering av studier: 1. september og 1. mars, med inntil seks månaders sakshandsamingstid. NOKUT rår institusjonane frå å marknadsføre og ta opp studentar til studium før dei er akkreditert. Det vert oppnemnt ein sakkunnig komité til å stå for vurdering av søknaden, og høgskulen har høve til å foreslå kandidatar til komitéen. Dersom NOKUT gjer eit positivt akkrediteringsvedtak, kan høgskulen søkje departementet om etableringsløyve for eit nytt masterstudium, jf Lova 3.2 (1). Søknaden Ein søknad om akkreditering av masterstudium skal sikre at studiet held den kvaliteten som vert kravt for studium i andre syklus. Det vert lagt stor vekt på at søknaden skal vere fullstendig, og godt grunngjeven. Søknaden skal omhandle: Grunnleggjande føresetnader for akkreditering Plan for studiet Fagmiljø knytt til studiet Støttefunksjonar og infrastruktur Tabellar med oversikt over rekruttering, tal årsverk og oversikt over fagtilsette sin kompetanse, Grunnleggjande føresetnader for akkreditering Høgskulen fyller alle dei formelle krava som går fram av Lov om universitet og høgskoler. Høgskulen har styringsordningar, eiga forskrift om opptak, studium og eksamen, klagenemnd, læringsmiljøutval, utdanningsplan, vitnemål og Diploma Supplement og eit godkjent kvalitetssikringssystem. Rekruttering Høgskulen søkjer om akkreditering av ein mastergrad i læring og undervisning på 120 studiepoeng, i samsvar med 3 i forskrift om mastergrad. Det faglege ansvaret er lagt til Avdeling for lærarutdanning og idrett. Avdelinga har i samarbeid med Universitetet i Oslo tilbydd master i tilpassa opplæring med årleg opptak på studentar i perioden 2006 til Frå hausten -10 har høgskulen samarbeidd med Universitetet i Bergen om master i læring og undervisning, og det vart tatt opp 18 studentar. Det vart gjort lite marknadsføring av dette nye tilbodet. Studiet er lyst med sikte på opptak hausten - 11, og det har kome om lag 30 søknader. Masterstudiet vender seg til to målgrupper: studentar i tredje år av grunnskulelærarutdanninga (GLU 1-7 og 5-10), og lærarar med avslutta grunnutdanning eller Praktisk-pedagogisk utdanning. Utviklinga går i retning av lengre og meir spesialiserte grunnskulelærarutdanningar. Studentane som går på dei nye grunnskulelærarutdanningane får 60 studiepoeng pedagogikk og elevkunnskap (PEL) og eitt til to skulefag på 60 sp i fagkrinsen sin. For studentar med interesse for å lære meir om didaktikk og pedagogiske utfordringar og samstundes få ei ytterlegare fagleg fordjuping, vil denne masteren vere eit svært relevant tilbod.

3 Studieplanen for masterstudiet legg til rette for at studentar kan søkje seg inn på masterstudiet etter tre år. Høgskulen har samla hatt god rekruttering til dei nye grunnskulelærarutdanningane og forventar at slike studentar i aukande grad vil søkje overgang til master etter tre år. Også studentar med bachelor i idrett, kroppsøving eller friluftsliv + PPU er ei aktuell målgruppe. Høgskulen har utdanna allmennlærarar i mange år. Lærarar som har arbeidd i skulen har vore flittige brukarar av høgskulen sine vidareutdanningar. Samarbeidet med skuleeigarane i fylket har vore avgjerande i utviklinga av relevant fagleg påfyll. Mange lærarar ønskjer no ei tyngre fagleg utdanning, og forventninga til høgskulen om å ha mastertilbod innan læring og undervisning er veksande. Læringsmiljø Studiet er samlingsbasert med konsentrert undervisning. Det vert lagt til grunn at studentane skal arbeide med arbeidskrav mellom samlingane. Det vert lagt opp til bruk av Fronter som læringsplattform. Høgskulen har god erfaring med samlingsbaserte studium. Komiteen foreslår at studiet vert arrangert som heiltidsstudium. Studieplanen er fleksibel, slik at studiet enkelt kan verte tilbydd som eit deltidsstudium. Læringsmiljøet vert sikra gjennom studentaktive læringsformer, og studentane får tilgang til læringsressursar innan bibliotek og ikt i det nye læringssenteret på campus i Sogndal. Studiet har eit arbeidsomfang på om lag 1750 arbeidstimar som omfattar samlingsbasert undervisning, arbeidskrav, sjølvstudium og eksamensarbeid. Plan for studiet Namnet master i læring og undervisning er valt fordi det reflekterer det faglege innhaldet i studiet. Studieplanen byggjer i stor grad på planen for mastertilbodet som høgskulen tilbyr i samarbeid med Universitetet i Bergen frå hausten Opptakskrav til studiet er lærarutdanning eller dei tre første åra i den nye grunnskulelærarutdanninga eller treårig allmennfagleg universitetsutdanning + Praktisk pedagogisk utdanning. I tillegg må søkjaren ha 60 sp i norsk, matematikk eller kroppsøving. Det er krav til karakteren C frå opptaksgrunnlaget. Det er ikkje krav til praksis for å starte på studiet. Innhald, oppbygging og organisering Første år: Eit skulefag (norsk, matematikk eller kroppsøving) 30 sp Læring i klasserommet, 15 sp Leiing av pedagogisk verksemd, 15 sp Andre år: Vitskapsteori og metode, 15 sp Masteroppgåve med prosjektplan, 45 sp Master i læring og undervisning er bygd opp med ei blanding av skulefag og pedagogikk. Studiet er eit tilbod til lærarar som ønskjer å læra meir om, og gå djupare inn i prosessane som skaper god undervisning og effektiv læring. Studiet legg stor vekt på å ta opp problemstillingar frå skulekvardagen. Det vert lagt vekt på fordjuping i didaktikk, men også eit særleg fokus på fagdidaktikk i dei tre undervisningsfaga som inngår i masterstudiet Krav om 60 studiepoeng fordjuping som grunnlag for opptak, inneber at studentane skal arbeide med eitt undervisningsfag på masternivå. Dei to pedagogikkemna bind saman kunnskapen om korleis ulike fag kan undervisast. Utdjupinga av kva det vil seie å undervise kjem til uttrykk gjennom val av pensumlitteratur, og gjennom kunnskap om korleis elevar lærer og korleis ein som lærar bind saman undervising og læring. På same vis kan det å forstå skulen som organisasjon tilføre studenten eit utvida analysegrunnlag.

4 Masteren skal vere forskingsbasert og i høg grad innretta mot analyse av teori og teoretisk relevans, samstundes som dei skal gje studentane grunnlag for praktisk meistring av undervisningssituasjonen. Emna skal gi studentane kunnskap til å forstå si eiga rolle, profesjonsaspektet, og skulen sin arbeidsmåte og organisasjonsforståing. Studentane skal gjennom det faglege innhaldet få eit teoretisk grunnlag for arbeid med masteroppgåva. Studiet i Vitskapsteori og metode gir ei innføring i vitskaplege arbeidsmåtar og forskingsmetodar knytt til det pedagogiske fagfeltet, og inneheld trening i sjølvstendig arbeid med faglege oppgåver. Det er lagt inn eit obligatorisk oppgåveseminar som komiteen rår til at høgskulen tilbyr felles for alle masterstudentar. Gjennom arbeidet med masteroppgåva skal studentane utvikle og dokumentere evne til å utføre eit sjølvstendig vitskapleg arbeid. Dei skal oppøve og tileigne seg forståing for sentrale forskingsprinsipp, evne til systematisk og kritisk analyse av problemstillingar og datatilfang og evne til ei klar og presis framstilling av saksområdet. Det er utarbeidd samla læringsutbyte etter fullført studium, og i kvart emne. Det er lagt vekt på god samanheng mellom studentane sine faglege utbyte av kvart emne og det samla læringsutbytet for ein ferdig kandidat. Det er vedtatt eit nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk som legg føringar for kva nivå ein kandidat sitt utbyte knytt til kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse skal vere. Det er eit sterkt fokus på læringsutbyte og relevans i NOKUT sine kriterier for akkreditering av masterstudium. I studiemodellen er det lagt inn høve til studentutveksling i vårsemesteret i 2. studieår. Studentane kan då skrive masteroppgåva på ein annan institusjon og bli tilknytt ein ekstern rettleiar der. Men studentutveksling kan og gjennomførast ved å ta fagleg fordjuping i matematikk, kroppsøving eller pedagogikk på andre institusjonar som tilbyr masterutdanning med likande profil som oss. Det er ikkje gjort spesielle avtalar om studentutveksling for masterstudiet, men det vert arbeidd med dette. Vurdering i studieutvalet Studieutvalet har vurdert framlegg til studieplan for master i læring og undervisning. Studieutvalet si vurdering er at studieplanen held god kvalitet, og at den tilfredsstiller dei formelle og faglege krava slik dei er formulert i NOKUT si tilsynsforskrift og Forskrift om krav til mastergrad. Fagmiljø knytt til studiet Det er peika ut emneansvarlege for alle dei aktuelle emna i studiet og ei kjernegruppe av fagtilsette som skal undervise på studiet. Professor Gjert Langfeldt er foreslått som fagleg ansvarleg for masterstudiet. Han er tilsett som professor i pedagogikk i 40 % stilling ved HSF, og har hovudstillinga si ved Universitetet i Agder. Han vil vere emneansvarleg for masteroppgåva. Det er krav om at minimum 10 % av dei som skal undervise på studiet skal vere professor eller dosent. HSF vil ha i alt 0,8 årsverk med professor eller dosentkompetanse knytt til studiet, kravet er godt oppfylt. I tillegg skal 40 % vere tilsette med førstekompetanse. Ved HSF har alle dei tilsette i kjernegruppa førstekompetanse. Oversikt over dei fagansvarlege og deira kompetanse vert lagt ved søknaden til NOKUT. Det er krav om at fagmiljøet skal driva aktiv forsking og fagleg utviklingsarbeid og kunne dokumentere resultat på høgt nivå. Fou-arbeidet som mastersøknaden kviler på er organisert i to forskingsområde; læringsforsking og idrettsforsking. ALI har eige fou-utval, og ein eigen fou-plan som gir nærare føringar for arbeidet. Tilsette i kjernegruppa har publisert 24 fagfellevurderte artiklar sidan 2006, og dei har 200 andre oppslag i Forskdok. To har tatt doktorgrad.

5 Innanfor pedagogikkfaget har tre professor- eller dosentkompetanse. Læringsforsking er utgangspunkt for fou-arbeidet med to hovudtilnærmingar: elevar si læring, individuelt og i grupper og læring på organisasjonsnivå. Tre stipendiatar arbeider i tilknyting til læringsforskingsgruppa. I norskfaget har dei to førsteamanuensar i kjernegruppa. Fou-aktiviteten er knytt til tema som forholdet mellom stat, skriftkultur og danningsformer, institusjonalisering, medium og folkeopplysning og morsmålsfagets, især nynorsktradisjonens, danningshistorie. Miljøet arbeider og med fagdidaktikk knytt til undervisning i nynorsk, utvikling av språk for nett og digitale læringsressursar. Ein stipendiat er knytt til fagmiljøet. Matematikkmiljøet omfattar to tilsette med førstekompetanse, og ein som skal disputere med det første. Dei forskar og driv utviklingsarbeid på både matematikkdidaktiske og matematikkfaglege emne, Fagmiljøet har arbeidd mykje med nettbasert matematikkundervisning, mellom anna gjennom EU prosjekt. Ein stipendiat er knytt til fagmiljøet. Forskings- og utviklingsarbeidet i kroppsøvingsfaget som skal inngå i masterutdanninga kan grovt sett delast i to fagområde. Det eine er oppteke av elevar sine læringsprosessar og læringsutbyte, medan det andre legg vekt på effektar av fysisk aktivitet i skulen for å styrka folkehelsa. Vitskapsteori og metode er vert ivaretatt av ein førsteamanuensis med hovudtilknyting til mastergrad i organisasjon og leiing. Det er sett i gang eit arbeid med å samordne faglege ressursar til vitskapsteori og metodeundervisning for fleire av høgskulen sine masterstudium. Mastergradssatsinga vil medføre større satsing på internasjonalt fagleg samarbeid. Organisering og drift/støttetenester Masterstudiet vert lagt til Avdeling for lærarutdanning og idrett. Studiet vert leia av ein professor som er fagleg ansvarleg. Det er og foreslått at studiet skal ha ein programansvarleg som skal ha det daglege ansvaret for koordinering og drift av studiet. Dei administrative oppgåvene vert lagt til høgskulen sin studieadministrasjon i samarbeid med ein eventuell administrativ ressurs på avdelinga. Studentane får tilbod om IKT-ressursar og bibliotektenester tilpassa behova for masterstudentar. Det vert vurdert å opprette eigne arbeidsplassar for masterstudentar i høgskulen sitt nye læringssenter. Ressursar Studiet er planlagt som eit heiltidsstudium med årleg opptak av 20 studentar. Komiteen foreslår ei samla ramme på 3, 1 årsverk til studiet. Det er lagt opp til samordning med andre studietilbod ved at Undervisning vurdering og læring,15 sp er henta frå master i idrettsvitskap, og Leiing av pedagogisk verksemd, 15 sp er henta frå master i organisasjon og leiing. Skulefaga norsk og matematikk vert lyst ut som sjølvstendige vidareutdanningar. Det vert og lagt til rette for utvikling av eit felles seminar i oppgåveskriving. Norsk og matematikk er sentrale skulefag. Kroppsøving er og eit sentralt og stort fag i lærarutdanninga, og komiteen har funne det rimeleg å satsa på dette som det tredje faget. Av ressursomsyn har det ikkje vore plass til andre svært aktuelle fag som engelsk og samfunnsfag i studieplanen. Vurdering Rektor meiner komiteen har gjort eit grundig arbeid med å utforme framlegg til studieplan og akkrediteringssøknad for master i læring og undervisning. Det er viktig for høgskulen å få fagleg ansvar for ein master i lærarutdanning. Gjennom samarbeid med eksterne partnarar har fagmiljøa ved lærarutdanninga opparbeidd kompetanse og erfaring som gjer at rektor no vurderer det som rett å søke om akkreditering av denne masteren.

6 Studiet vil vere eit viktig bidrag til å styrke fagleg og pedagogisk kompetanse hos lærarar på alle nivå i skuleverket. Rektor meiner studiet har eit stort rekrutteringspotensiale, både gjennom direkte overgang for studentar i lærarutdanningane, og for lærarar som ønskjer eit fagleg påfyll. Studiet er utforma med god progresjon og samanheng, og det er ein god balanse mellom fellesemne og fagemne i studiet. Masterstudiet har ein spennande fagprofil for lærarar med fokus på kunnskap om læring og undervisning knytt til viktige skulefag. Rektor ser at det er fleire relevante skulefag som kunne vore lagt inn i masterstudiet. Både samfunnsfag og engelsk er svært aktuelle fag der høgskulen har gode fagmiljø som rektor på sikt vil vurdere å knyte opp til masterstudiet. To emne er felles med emne i andre masterstudium ved HSF; Leiing av pedagogisk verksemd (Organisasjon og leiing) og Læring i idrett, kroppsøving og friluftsliv (Idrettsvitskap). Emnet Vitskapsteori er kompatibelt med emnet Forskingsstrategiar og metode (Organisasjon og leiing). Dette kan gi grunnlag for samordning av undervisning og fagleg arbeid. Dei faglege ressursane i høgskulen vert slik utnytta på ein god måte. Masterstudium i læring og undervisning kan verte eit viktig fagleg bidrag i styrking av forskings- og fagleg utviklingsarbeid i lærarutdanningane. Dette kan vere med å rekruttere fleire kompetente fagtilsette og studentar til høgskulen framover. For Sogn og Fjordane fylke vil det vere ein viktig pådrivar i kompetansebygging for tilsette i skuleverket. Muligheit for påbygging til master kan og ha ein positiv effekt på rekruttering til grunnskulelærarutdanningane. Høgskulen sin fagkompetanse innan læring og undervisning møter NOKUT sine krav på ein god måte, og søknaden kan byggjast på eit godt og forsvarleg fagleg grunnlag. Rektor er noko betenkt over at det er relativt svak dokumentasjon på internasjonalt samarbeid og internasjonalisering av utdanninga. Men rektor føreset at det kjem på plass avtalar som sikrar tilbod om studentutveksling. Det er viktig at fagmiljøa framover arbeider målretta for å knyte internasjonale kontaktar med sikte på fagleg samarbeid og utviklingsarbeid. Det kan synest som det er idrettsmiljøet som har kome lengst i dette arbeidet. Nasjonalt har dei tilsette mange nettverk og stor aktivitet både når det gjeld forsking og nettverk. Samla vil rektor rå styret til å gjere vedtak om å søke om akkreditering av masterstudium i læring og undervisning i haust.