Mastergrad IKT i læring

Transkript

1 Studieplan Mastergrad IKT i læring Høgskolen Stord/Haugesund 1

2 1. Mål vilkår for Opptak Generelt grunnlag for opptak Tilleggskrav Opptakskomité Organisering Innhald og arbeidsmåtar Grunnlag Oppbygging Første studieår Fellesemne... 5 Digitale verktøy i utdanning og opplæring (15 studiepoeng... 5 Vitskapleg arbeid, design og dokumentasjon (15 studiepoeng Profilemne... 5 A. Teknologisk orientert profil (30 studiepoeng)... 5 B. Allmenndidaktisk profil med vekt på pedagogisk utviklingsarbeid (30 studiepoeng)... 6 C. Fagdidaktiske profilar... 6 Samfunnsfagleg profil (30 studiepoeng)... 6 Kunstfagleg profil (30 studiepoeng)... 6 Språkfagleg profil (30 studiepoeng)... 6 Realfagleg profil (30 studiepoeng)... 7 Felles vurderingskrav for profilane Praksis Andre studieår Fellesemne... 8 Vitskapsteori og forskingsmetodar (15 sp) Masteroppgåve (45 sp) Vurdering... 8 Digitale verktøy i utdanning og opplæring (15 sp)... 9 Vitskapleg arbeid, design og dokumentasjon (15 studiepoeng)... 9 Profilemne (30 sp)... 9 Vitskapsteori og forskingsmetodar (15 sp)... 9 Masteroppgåve (45 sp)

3 1. MÅL Tittelen IKT i læring indikerer at det er bruk, integrering og utnytting av IKT i læringssamanheng som er det sentrale målet for studiet. Studiet er profesjonsbasert med røter i lærarutdanninga, anten som fjerde og femte året av eit samla studium eller som vidareutdanning fram til mastergrad i IKT i læring. Den generelle målsetjinga for studiet er todelt: Det tek sikte på å vera eit fagleg eller tverrfagleg studium på høgare nivå for pedagogar/lærarar, der integrering og utnytting av IKT i pedagogisk praksis og teori står sentralt. Studiet skal også gje eit vitskapeleg grunnlag for forsking og utvikling innan IKT i læring, og kvalifisera for opptak til eit PhD-studium. Studentane skal: tileigna seg kunnskap og innsikt i sentrale pedagogiske spørsmål som gjev perspektiv på bruk at digitale verktøy tileigna seg kunnskap i vitskapsteori og forskingsmetodar og få teoretisk og praktisk erfaring med både forsking og utviklingsarbeid utvikla endringskompetanse for arbeid med digitale verktøy utvikla evne til kritisk refleksjon og analyse av dei digitale verktøya sin plass i undervisning og opplæring I studiet kan ein velja blant faglege profilar som gjev stor grad av spesialisering og fordjuping. Avhengig av kva profilemne studenten vel, vil studiet kvalifisera for ulike typar undervisning, rettleiing og leiing med vekt på bruk av digitale verktøy. 2. VILKÅR FOR OPPTAK 2.1 Generelt grunnlag for opptak Det generelle grunnlaget for opptak er fullført tre- eller fireårig lærarutdanning lærarutdanning med cand. mag.-grad frå universitet eller høgskule bachelorgrad innanfor lærarutdanning eller tilsvarande utdanning 2.2 Tilleggskrav I studiet kan ein velja mellom ein teknologisk orientert profil, ein allmenndidaktisk profil med vekt på pedagogisk utviklingsarbeid, eller ein av fleire fagdidaktiske profilar der ein legg vekt på korleis digitale verktøy og digitale ressursar kan brukast og vert arbeidde med i dei enkelte faga. Minstekrav for opptak er C eller tilsvarande som samla karakter for bachelordelen. I den fagdidaktiske profilen er det krav om 60 studiepoengs fordjuping i profilemnet på bachelornivå. Minstekrav for opptak er C eller tilsvarande i fordjupingsemnet. 3

4 2.3 Opptakskomité Opptakskomiteen består av representantar frå studieadministrasjonen, representantar frå dei emneansvarlege, og studieleiar for masterstudiet. Opptakskomiteen vurderer og tar stilling til skjønnsmessige sider ved søknader. 3. ORGANISERING Studiet er 2-årig, med eit omfang på 120 studiepoeng. Studiet er organisert slik at det kan gjennomførast anten som heiltidsstudium eller som deltidsstudium. STUDIEÅR STUDIEEMNE STUDIEPOENG 1. studieår Digitale verktøy i undervising og opplæring 15 Vitskapleg arbeid, design og dokumentasjon 15 Profilval masternivå studieår Vitskapsteori og forskingsmetode 15 Masteroppgåve INNHALD OG ARBEIDSMÅTAR 4.1 Grunnlag Studiet skal kvalifisera for forsking og utviklingsarbeid. I masterstudiet blir det lagt vekt på sjølvstende og medverknad. Det vert veksla mellom førelesingar, samlingar, seminarpresentasjonar, rettleiar- og studentrespons, samtalar/drøftingar i større og mindre grupper, skriving av essay/fagartikkel og masteroppgåve. På tvers av ulike emne og profilval vil ein legga til grunn fylgjande perspektiv: Digitale verktøy kan gjera innhald og arbeidsmetodar i undervisninga betre, eller dei kan endra sjølve målet for undervisninga. Digitale verktøy bør studerast som integrerte delar av lærings- og utviklingsprosessar. Kvart fag har sine særtrekk. Fagleg fordjuping og forståing av digitale hjelpemiddel vil vera gjensidig forsterkande. Digitale verktøy kan sjåast i eit fleirfagleg perspektiv. Fleirfagsdidaktikk inneber ei tilnærming som kan gje eit anna utgangspunkt for forståing. 4

5 4.2 Oppbygging Studiet vil omfatta fellesemne, spesialiseringsdel og masteroppgåve. Samla skal fellesemna gje oversikt og fellesskap, som vidare vert kombinert med spesialisering og fordjuping. 1. studieår Fyrste semester Andre semester Digitale verktøy i undervising og opplæring Vitskapleg arbeid, design og dokumentasjon Profil Profil Fyrste semester Vitskapsteori og forskingsmetode 2. studieår Masteroppgåve Andre semester Dei ulike profilane er teikna inn i det 1. studieåret som valfrie einingar på 30 sp kvar. Det er tre fellesemne. Fellesemnet Digitale verktøy i utdanning og opplæring (15 sp) i 1. studieår skal fungera som ein introduksjon til masterstudiet og til feltet IKT i læring. Det andre fellesemnet Vitskapleg arbeid, design og dokumentasjon (15 sp) i 1. studieår skal gje studentane eit grunnlag innan vitskapleg arbeid. Vitskapsteori og forskingsmetode (15 sp), er plassert i det 2. studieåret, men det vert også arbeidd med temaet i 1. studieåret. 4.3 Første studieår Fellesemne Digitale verktøy i utdanning og opplæring (15 studiepoeng) Målet med dette fellesemnet er at studentane skal skaffa seg oversikt over ulike kategoriar digitale verktøy til bruk i læringsarbeid, og læringsteori som ligg til grunn for ei slik kategorisering. Her vil det vera naturleg å studera utviklingslinjer gjennom dei siste ti-åra, både teknologisk, læringsteoretisk og utdanningspolitisk. Studentane skal også arbeida praktisk med IKT-basert formidling og tilrettelegging av læringsmiljø gjennom eigen produksjon og publisering. Etter endt emne skal studentane kunna utvikla, leggja til rette og vurdera læringsmiljø der digitale verktøy inngår både i arbeidsmåtar og vurderingsformer. Vitskapleg arbeid, design og dokumentasjon (15 studiepoeng) Målet med dette fellesemnet er at studentane skal skaffe seg oversikt over grunnleggjande vitskapsteori og forskingsmetode, samt læringsteoriar knytte til bruk av IKT i undervisning og læring. Studenten skal arbeide med akademiske tekstar i førebuing til eige forskingsarbeid. Dette skal leia fram til idéskisse og forskingsskisse som grunnlag for masteroppgåva. Dette er ein del av den teoretiske førebuinga til temaområdet for masterarbeidet i andre studieår Profilemne A. Teknologisk orientert profil (30 studiepoeng) Den teknologisk orienterte profilen skal gje studentane oversikt over utviklingsverktøy på ulike nivå, prinsipp for design av interaktive læringsobjekt og framtidsorienterte trendar innan IKT og læring. Studiet skal óg leggja vekt på læringsteoriar og forholdet mellom læringsteoriar og ulike typar digitalt orienterte læringsmiljø. Studentane skal setja seg inn i verktøy for utvikling av digitale læringsobjekt og IKT-støtta læringsmiljø. Det skal leggjast vekt på å dra linjer frå enkle språk og utviklingsverktøy, til 5

6 meir generelle og overordna prinsipp for denne typen verktøy. Design av grafiske grensesnitt og kommunikasjon vert sentrale tema. I tillegg skal emnet gje ei innføring i innsamling, behandling og rapportering av data og informasjon. Studentane skal vidare arbeida med læringsteoriar og metodar knytte til bruk av digitale verktøy i læring. B. Allmenndidaktisk profil med vekt på pedagogisk utviklingsarbeid (30 studiepoeng) Målet med emnet er å utvikla kompetanse i å planleggja, gjennomføra og vurdera pedagogisk utviklingsarbeid med fokus på bruk av IKT som verktøy i læringsarbeidet. Det vert lagt vekt på å sjå utviklingsarbeidet i ein samfunnsmessig kontekst og å utvikla yrkesetisk refleksjon. Sentralt i emnet står spørsmålet om kva som ligg i det å leia utviklingsarbeid for å utvikla digital kompetanse i barnehage og skule, og om det medfører særskilde utfordringar for leiaren å implementera teknologiske endringar i pedagogisk verksemd. C. Fagdidaktiske profilar I dei fagdidaktiske profilane legg ein vekt på korleis digitale verktøy og digitale ressursar kan brukast og vert arbeidde med i dei enkelte faga. Studentane kan velja mellom: Samfunnsfagleg profil (30 studiepoeng) I den samfunnsfaglege profilen blir det fokusert på aktuelle digitale verktøy for samfunnsfaga i tillegg til ei meir overordna fagdidaktisk tilnærming til digitale verktøy og kompetanse i samfunnsfag. Digital kompetanse i samfunnsfag er grunnleggjande for å kunna utnytta digitale verktøy for mellom anna informasjonssøk, nettbasert kommunikasjon, samfunnsfaglege analysar og presentasjon av elevarbeid. Dei tre samfunnsfaga geografi, historie og samfunnskunnskap gir kvar for seg ulike høve til å nytta IKT i det samfunnsfaglege læringsmiljøet. Kunstfagleg profil (30 studiepoeng) Den kunstfaglege profilen i masterstudiet skal setja fokus på korleis digital teknologi kan påverka læring og utvikling innan kunstfag som musikk og forming. Eit sentralt spørsmål er kva digitale verktøy det er relevant å nytta og kva lærings- og utviklingsmål i faga desse støttar opp om. I denne samanhengen vil det vera viktig å spørja om digitale verktøy også opnar for nye mål for læring og utvikling i faga. Studentane skal i den kunstfaglege profilen tileigna seg fagkompetanse relatert til digitale verktøy gjennom eige skapande arbeid og refleksjon knytt til forskingslitteratur om emnet. På dette grunnlaget skal studentane utføra eit sjølvstendig vitskapleg arbeid som svarar på problemstillingar knytt til bruk av IKT i fag. Språkfagleg profil (30 studiepoeng) Språkfaga er tekstfag der ein arbeider med skriftlege og munnlege tekstar og med samansette tekstar der ulike medium inngår. I den språkfaglege profilen blir det lagt vekt på eit fagleg studium av analoge og digitale multimodale tekstsjangrar og på dei kommunikasjonsformene som desse sjangrane inngår i. Dei analoge og digitale multimodale sjangrane fører også med seg nye og utvida krav til lese- og skrivekompetanse, samstundes som det må utviklast nye kvalitets- og vurderingskriterium i høve til analoge og digitale multimodale elevtekstar. Dei multimodale sjangrane medfører ei omdefinering av kva som kjenneteiknar det munnlege og dei munnlege sjangrane. Studiet tek opp dei faglege og didaktiske utfordringane desse endringane fører med seg i skulen. Multimodale tekstar og digitale verktøy utgjer også i aukande grad eit hjelpemiddel og verktøy i arbeidet 6

7 med språkfaga. Studiet vil leggja vekt på å analysera og vurdera korleis ulike IKTbaserte læremiddel fungerer i høve til faglege tema og om dei støttar opp under læringsarbeidet. Realfagleg profil (30 studiepoeng) I den realfaglege profilen skal studentane vidareutvikla kompetansen sin i realfagsdidaktikk. Studentane skal setja seg inn i og få oversikt over nyare forsking i realfagsdidaktikken og i internasjonale komparative undersøkingar. Det vert lagt vekt på omgrepet kompetanse i ein realfagdidaktisk samanheng. I studiet vil ein sjå på ulike digitale verktøy og kva konsekvensar desse kan ha for læring i realfaga. Felles vurderingskrav for profilane Dei ulike emne- og semesterplanane skildrar innhald, litteratur og studiekrav i dei ulike profilane. Felles for alle emna er at dei skal peika fram mot arbeidet med masteroppgåva. I slutten av 1. studieåret skal studentane i alle profilane ha utvikla ei forskingsskisse over temaet til masteroppgåva. Dette er eit felles vurderingskrav, og kjem i tillegg til evt. andre studiekrav i profilemnet. Forskingsskissa ( ord) skal innehalda: 1. Introduksjon til problemområdet 2. Kort oversikt over resultat frå tidligare forsking 3. Utforming av forskingsspørsmål 4. Grunngjeving forskingsspørsmåla 5. Refleksjon kring venta resultat Forskingsskissa kan inngå som eit eige mappeelement Praksis Ved studieforløp der fyrste år i masterutdanninga inngår som fjerde år i lærarutdanniga, vil kravet til praksis bli oppfylt av profilemna. 7

8 4.4 Andre studieår Fellesemne Vitskapsteori og forskingsmetodar (15 sp) I arbeid med emnet skal studentane få auka innsikt i kunnskapsutvikling og metodespørsmål knytte til forsking på skule og samfunn generelt. Emnet skal gje studentane grunnlag for å lesa og tolka pedagogisk faglitteratur, særleg med tanke på å vurdera kritisk om den pedagogiske kunnskapen er gyldig og påliteleg. Både kvantitative og kvalitative metodar vil verta handsama. Vidare er målet med emnet å tileigna seg kunnskap i vitskapsteori og forskingsmetodiske tilnærmingar, slik at ein kan utvikla masteroppgåva og grunngje metodeval. I tillegg til eit felles grunnlag i kvantitativ og kvalitativ metode, vert det innanfor ulike metodar oppretta fordjupingsemne med sikte på å gje studentane praktisk øving i å arbeida med og analysera eige innsamla datamateriale Masteroppgåve (45 sp) Oppgåva skal vera eit sjølvstendig vitskapleg arbeid der studenten må demonstrera innsikt i aktuell forsking, teoriar og metodar. Masteroppgåva vil fagleg og forskingsmessig byggja på studenten sitt profilval. I arbeidet med masteroppgåva og gjennom presentasjon av resultatet skal studenten syna at han kan: meistra vitskapleg arbeidsmåte gjera greie for klassiske, vitskaplege omgrep og syna korleis desse skaper ein basis for eksperimentell og bruksretta læringsteori analysera ei praktisk problemstilling utifrå den teoretiske kunnskapen studiet gjev, og grunngje analysar med referansar til litteratur på ein måte som fyller vitskaplege krav til formidling av forsking nytta ulike strategiar for å vurdere effekten av tiltak som vert sette i gang, og dokumentera slik eventuell effekt dela kunnskapen sin med andre på ein måte som fyller vitskaplege krav til formidling Masteroppgåva skal utformast i samsvar med gjeldande reglar for masteroppgåver ved Høgskolen Stord/Haugesund. Sjølve oppgåva skal ikkje overstiga 80 A4-sider. Ved samarbeid skal oppgåva ikkje overstige 120 A4-sider. I tillegg kjem samandrag, forord, innhaldsliste, litteraturliste og vedlegg. Ved samarbeid om masteroppgåva vert det sett krav om dokumentasjon av kven som har utført ulike deler i arbeidet med oppgåva. I profilane for musikk og kunst og handverk kan arbeidet med masteroppgåva vera knytt kunstnarleg utviklingsarbeid og refleksjon over prosess og resultat. 5. VURDERING 1. studieår: 8

9 Digitale verktøy i utdanning og opplæring (15 sp) Vurdering blir gjort på grunnlag av gjennomført arbeid dokumentert i innleveringsmappe. Innleveringsmappa kan ha fleire mappeelement. Informasjon om vekting av og kriterium for vurdering av mappeelement blir gitt ved oppstart av undervisninga. Arbeidet vert vurdert etter gradert karakterskala (A-F). Vitskapleg arbeid, design og dokumentasjon (15 studiepoeng) Vurdering blir gjort på grunnlag av gjennomført arbeid dokumentert i innleveringsmappe. Innleveringsmappa kan ha fleire mappeelement. Informasjon om vekting av og kriterium for vurdering av mappeelement blir gitt ved oppstart av undervisninga. Arbeidet vert vurdert som Bestått eller Ikkje bestått. Profilemne (30 sp) Vurdering blir gjort på grunnlag av gjennomført arbeid dokumentert i innleveringsmappe. Innleveringsmappa kan ha fleire mappeelement. Informasjon om vekting av og kriterium for vurdering av mappeelement blir gitt ved oppstart av undervisninga. Arbeidet vert vurdert etter gradert karakterskala (A-F). Det vert gjeve ein samla karakter (A-F) for 1. studieår, med vekting i høve til talet på studiepoeng i emna. 2. studieår: Vitskapsteori og forskingsmetodar (15 sp) Vurdering blir gjort på grunnlag av gjennomført arbeid dokumentert i innleveringsmappe. Innleveringsmappa kan ha fleire mappeelement. Informasjon om vekting av og kriterium for vurdering av mappeelement blir gitt ved oppstart av undervisninga. Arbeidet vert vurdert som Bestått eller Ikkje bestått. Masteroppgåve (45 sp) Kvar student skal presentera masteroppgåva si gjennom demonstrasjon og munnleg framlegging. Ved samarbeid om masteroppgåva vert det ikkje gitt høve til samarbeid om demonstrasjon eller munnleg framlegging. Rettleiarar og sensorar kan stilla spørsmål til arbeid og framlegging. Samla karakter (A-F) blir fastsett på grunnlag av kvaliteten på masteroppgåva (70%) og avsluttande presentasjon (30%) 9