Velkomne til møte i Utdanningsutvalet torsdag 26. februar kl Vi serverer lunsj i Campuskantina om lag kl

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utdanningsutvalet Dato: kl. 0:00 Sted: Keiserinna H 2020 Høgskulebygget Arkivsak: 14/00747 Arkivkode: 011 Velkomne til møte i Utdanningsutvalet torsdag 26. februar kl Vi serverer lunsj i Campuskantina om lag kl SAKSKART Side Vedtakssaker 4/15 14/ Sakkunnig rapport om evaluering av kvalitetssystemet ved Høgskulen i Sogn og Fjordane - kommentarar frå Utdanningsutvalet 2 5/15 14/ /15 15/ /15 15/ /15 15/ /15 14/ /15 15/ Godkjenning av nye emne som valfrie emne i master i samhandling innan helse og sosialtenester Revisjon av studieplanar for bachelor i barnevern, sosialt arbeid og vernepleie Handlingsplan for fou høyring i Utdanningsutvalet Strategi- og handlingsplan for internasjonalisering høyring i Utdanningsutvalet Orienteringssaker Nasjonale deleksamen i lærar-, sjukepleie- og revisjonsutdanningar Tilsyn med høgare utdanningsinstutisjonars samarbeid med eksterne aktørar om å tilby høgare utdanning Kari Thorsen, sekretær

2 4/15 Sakkunnig rapport om evaluering av kvalitetssystemet ved Høgskulen i Sogn og Fjordane - kommentarar frå Utdanningsutvalet Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 413 Saksbehandler Kari Thorsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Utdanningsutvalet /15 Fremlegg til vedtak: Utdanningsutvalet har vurdert sakkunnig rapport om evaluering av system for kvalitetssikring av utdanninga ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Utvalet er tilfreds med tilrådinga om godkjenning av kvalitetssystemet, og er i stor grad samd i vurderingane kommisjonen gjer om korleis kvalitetssystemet vårt er bygt opp og fungerer. Utdanningsutvalet vil nytte råda som kommisjonen peikar på i vidareutvikling av kvalitetsarbeidet ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Saksvedlegg: Rapport frå sakkunnig komité. Februar Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanninga ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Evaluering av system for kvalitetssikring. Rapport. Oversendingsbrev frå NOKUT Saksframstilling Den sakkunnige komiteen som har evaluert system for kvalitetssikring av utdanninga ved Høgskulen i Sogn og Fjordane leverte sin rapport til NOKUT 12. februar. Rapporten vert hermed sendt for uttale, slik at høgskulen kan uttale seg. På grunnlag av rapporten og høgskulens kommentarar til denne, vurderer NOKUTs styre om Høgskulen i Sogn og Fjordane har eit tilfredsstillande system for kvalitetssikring av utdanninga. Frist for å uttale seg er seinast fredag 27. mars Uttalen vil bli publisert som ein del av evalueringsrapporten etter at styret har behandla saka. Vurdering Utdanningsutvalet har ei viktig rolle under arbeid med kvalitetssystemet vårt, og møtte kommisjonen under institusjonsbesøket. Det er naturleg at utvalet får høve til å vurdere rapporten som den sakkunnige komiteen har utarbeidd. Eventuelle kommentarar som kjem fram i møtet, kan innarbeidast i ein uttale frå høgskulen. Vedlegg til sak Evaluering av system for kvalitetssikring ved Høgskulen i Sogn og Fjordane - oversending av sakkyndig rapport

3 Evaluering av Høgskulen i Sogn og Fjordane - ferdig rapport 5/15 Godkjenning av nye emne som valfrie emne i master i samhandling innan helse og sosialtenester Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 412 Saksbehandler Bente Kjørstad Walaker og Kari Thorsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Utdanningsutvalet /15 Framlegg til vedtak: 1. Følgjande emne vert godkjent som emne på masternivå: PS xxx Psykososialt arbeid med barn, ungdom og deira familiar ulike praksisar, teoriar og etiske dilemma LI xx1 Lindrande behandling, pleie og omsorg 1 LI xx2 Lindrande behandling, pleie og omsorg 2 2. Følgjande emne vert godkjende som valfrie emne i master i samhandling innan helse- og sosialtenester: PS xxx Psykososialt arbeid med barn, ungdom og deira familiar ulike praksisar, teoriar og etiske dilemma LI xx1 Lindrande behandling, pleie og omsorg 1 LI xx2 Lindrande behandling, pleie og omsorg 2 RP xx4 Rusproblematikk samansette utfordringar RP xx5 Rusproblematikk rusarbeid og behandling Saksvedlegg: Vedlegg 1: Studieplan master i samhandling innan helse- og sosialtenester - prenta Vedlegg 2: Fagfellevurderingar PS 105 Psykososialt arbeid med barn, ungdom og deira familiar- ulike praksisar, teoriar og etiske dilemma med kommentarar prenta Vedlegg 3: Emneplan PS xxx med følgjeskriv frå Siv Førde prenta Vedlegg 4: Fagfellevurdering LI100 Lindrande behandling, pleie og omsorg 1 og LI102 Lindrande behandling, pleie og omsorg 2 prenta Vedlegg 5: Emneplanar LI xx1 og LI xx2 med følgjeskriv prenta Vedlegg 6: Fagfellevurdering RP504 Rusproblematikk samansette utfordringar uprenta Vedlegg 7: Emneplan RP 504 med følgjeskriv uprenta Vedlegg 8: Fagfellevurdering RP 505 Rusproblematikk rusarbeid og behandlinguprenta Vedlegg 9: Emneplan RP 505 med følgjeskriv uprenta Vedlegg 10: Fagmiljø knytt til RP504 og RP505- prenta

4 Vedlegg 11: Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høgare utdanning (studietilsynsforskrifta) - uprenta Saksframstilling Bakgrunn Master i samhandling innan helse- og sosialtenester (MS) vart akkreditert av NOKUT i Studiet starta opp hausten MS er på 120 studiepoeng, av desse er 30 studiepoeng valfrie (Studieplan MS, vedlegg 1). Studiet er retta mot studentar som ynskjer å vidareutvikle sin kompetanse frå helse-, sosial, og idrettsfagleg utdanning. Akkrediteringa i 2012 omfatta fire valfrie emne; MS1 308 Demens og alderspsykiatri, MS1 309 Organisering av helse og sosialtenester til eldre, MT 500 Omsorgsprofil med vekt på fysisk aktivitet og natur, og MT 501 Fysisk aktive brukarar. I tillegg inngjekk HiSF avtale med Høgskulen i Volda (HVO) om at masterstudentar med barnevern og eller sosionomutdanning kan ta to valfrie emne ved HVO si masterutdanning Meistring og myndiggjering, BVE 301 Intervensjonar ved omsorgssvikt og relasjonsskader hos barn, og BVE 302 Relasjon og samhandlingutfordrande praksisar i barnevernet. I NOKUT si vurdering av masterutdanninga fekk ein merknader på valfrie emne om at HiSF må gi tilbod om valfrie emne på masternivå som fokuserer på 1) arbeid med utsatte barn, unge og deres familier og 2) fagemnet psykisk utviklingshemming. I tilsvar på vurderinga, opplyste vi at vi ville vidareutvikle emne frå vidareutdanninga Psykososialt arbeid med barn og unge til å kunne tilbydast som valfritt emne i MS, og at vi ville arbeide vidare med å kunne tilby eit emne «som fokuserer på fagemnet psykisk utviklingshemming». Eit anna moment og ei drivkraft for å utvikle valfrie emne i MS, har vore den nasjonale trenden med å heve vidareutdanningar innan helse- og sosialfag til andre syklus i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR), dvs masternivå, for å kunne tilby dei aktuelle profesjonsgruppene eit heilskapleg utdanningsløp og unngå omvegar til høgare akademisk kompetanse. HiSF sin strategiplan slær også fast at det er eit mål å «ha fleire vidareutdanningar i samarbeid med regionalt arbeidsliv, knytte til høgskulens masterutdanningar». HiSF har fleire vidareutdanningar som med sitt innhald og profil kan høve som valfrie emne i MS. På denne måten kan vi også auke rekrutteringa til våre vidareutdanningar, og vi kan gi studentar som ønskjer å ta vidareutdanningane utteljing for desse inn i ein mastergrad. Institutt for helsefag har fagleg ansvar for master i samhandling. Instituttet ønskjer no å utvide tilbod om valfrie emne i utdanninga med i alt fem emne. Det gjeld emne som alle inngår i vidareutdanningar som høgskulen alt har tilbode gjennom fleire år. Tre emne høyrer til institutt for helsefag i Førde, to emne vert tilbode ved Institutt for barnevern, vernepleie og sosialt arbeid (ISBV) i Sogndal. PS xxx Psykososialt arbeid med barn, ungdom og deira familiar ulike praksisar, teoriar og etiske dilemma LI xx1 Lindrande behandling, pleie og omsorg 1

5 LI xx2 Lindrande behandling, pleie og omsorg 2 RP xx4 Rusproblematikk samansette utfordringar RP xx5 Rusproblematikk rusarbeid og behandling Formelle krav Høgskulen i Sogn og Fjordane har ansvar for kvalitetssikring og utvikling av masterstudium som høgskulen har fått akkreditert av NOKUT. Høgskulen har i Forskrift om opptak, studium og eksamen ved HiSF lagt til grunn at nye emne som skal inngå i akkreditert master ved HiSF skal ha ekstern fagfellegodkjenning. Studie- og emneplanar for høgskulen sine masterstudium skal stette krava i Studietilsynsforskrifta og Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, andre syklus og utarbeidast i samsvar med høgskulen sine godkjende malar for studium og emne. Fagfellevurdering skal sikre ekstern vurdering av det faglege innhald og nivå på emnet. Utdanningsutvalet har fastsett ein eigen rutine som gjeld fagfellevurdering og prosedyre for godkjenning av nye emne i akkreditert masterstudium. Frå rutine om fagfellevurdering og godkjenning av nye emne: Nye emne kan takast inn som valfrie emne etter ei vurdering av fagleg relevans. Studieplan for akkreditert master med framlegg til nye valfrie emne skal godkjennast av Utdanningsutvalet Den avdelinga som har fagleg ansvar for masterstudiet skal lage ei saksutgreiing som omfattar: Vurdering av emnet sin relevans for studiet Vurdering av at fagmiljø og forskingsmiljø er i samsvar med krava i studietilsynsforskrifta Ekstern fagfellevurdering av emnet For tre av emna er det gjennomført ekstern fagfellevurdering i samsvar med Utdanningsutvalet sin rutine. To emne vart godkjende av Utdanningsutvalet som emne på masternivå i Institutt for helsefag si tilråding er at alle fem emna vert tilbode som valfrie emne i master i samhandling. Fagmiljøet Studietilsynsforskrifta stiller krav til fagmiljøet som skal vere knytt til studiet. For studier på masternivå er det krav om at minst 10% av det samla fagmiljøet skal vere professor eller dosent og 40% skal ha førstekompetanse. Minst 50% av fagmiljøet skal ha hovedstilling ved institusjonen. Ekstern vurdering av fagmiljøet vert gjort i samband med fagfellevurdering for dei tre nye emna. Instituttleiar Aasen har gitt ei eiga vurdering av fagmiljøet for dei to emna som tilhøyrer hennar institutt. Vurdering Fagleg relevans

6 Dei nye emna vil alle styrke breidda i master i samhandling sitt faginnhald ved å inkludere emne som fokuserer på nye brukargrupper som krev samhandling mellom ulike sektorar, koordinering av tenester på individnivå og utvikling av tenester på systemnivå. Dei nye emna vil gi spesialisert kunnskap om brukargrupper og tiltak innanfor felt det er store behov for, og der det vert sett store krav til samhandling på individ og systemnivå. Emna er svært aktuelle for studentmålgruppene for master i samhandling. Det vert gitt ei meir spesifisert vurdering under kvart emne. PS xxx Psykososialt arbeid med barn, ungdom og deira familiar- ulike praksisar, teoriar og etiske dilemma Fagfellevurdering og revidert emneplan Emnet er del av Psykososialt arbeid med barn og unge, tverrfagleg vidareutdanning, 60 stp. Emnet er aktuelt for alle studentmålgruppene. Vidareutdanninga er etablert som eit oppdragsstudium der Helsedirektoratet er oppdragsgjevar, og er ein lekk i direktoratet si satsing på å gje born og unge gode rammer for oppvekst. Emnet gir spesialisert kunnskap om utsette barn og unge sine behov for samhandling mellom etatar, profesjonar og nivå i helse- og sosialtenestene. Utvikling og gjennomføring av koordinerte tenester til utsette barn og unge møter eit stort samfunnsbehov. PS 105 har vore til ekstern fagfellevurdering hjå Bente Hasle, førsteamanuensis i sosialfag, institutt for sosialfag, Høgskolen i Volda, og Gurid Aga Askeland, dosent i sosialt arbeid, Diakonhjemmets høgskole. Askeland si vurdering er at emnet er viktig og sentralt i utvikling av helse- og sosialsektoren. Emnet er relevant og høver godt som valfritt emne i master i samhandling. Fagfellevurderingane er kommentert, og studieplanen endra slik det kjem fram i notat frå Siv Førde Når det gjelder pensum har vi supplert og trukket ut tidligere pensum, ut fra kommentarene fra fagfellene. Askeland ber om en klargjøring i studieplanen av hva psykososialt arbeid er. Dette er flettet inn som innledning til læringsutbytte. Askelands kommentarer om at det er for mye helsepreg i modulen er tatt hensyn til i en viss grad, men siden bestillingen fra helsedirektoratet nettopp har fokus på bedre «helse» og helsefremmende arbeid med barn og unge, har vi ikke gjort store endringer her. Hasle, som er den andre fagfellen har heller ikke kommentert dette. Fagmiljøet knytt til emnet Studiumansvarleg Siv Førde er psykiatrisk sjukepleiar med master, og er fast tilsett som høgskulelektor ved HiSF. Ho skreiv masteroppgåve om flyktningborn og resiliens, og korleis empowerment og deltaking i eige liv bidrog til resiliensprosessar og psykisk styrke sett ut frå borna sine eigne perspektiv. Professor Siri Ytrehus er fagleg medansvarleg for studiet. Ho er fast tilsett som professor i 100% stilling frå Ho bidreg med rettleiing og fagleg støtte i studieplanutvikling og rådgjeving. Forskingsfeltet hennar er mellom anna velferds- og bustadpolitikk, organisering og utvikling av velferdstenester, og utsette og marginaliserte grupper.

7 Kirsten Flaten er spesialpedagog og fast tilsett som førstelektor ved HiSF. Ho gjev rettleiing i grupper og rettleiing på utføring av praksisoppgåver, prosjektoppgåver og forskingsoppgåver. Det vert lagt stor vekt på høg akademisk og klinisk kompetanse for undervisningspersonell. I tillegg til personell frå HiSF vert det og nytta profilerte foredragshaldarar frå universitet og klinisk arbeidsfelt, som har bakgrunn i forsking innan psykososialt arbeid med barn og unge. I tillegg vert det nytta eksterne forelesarar, timelærarar og rettleiarar med høg kompetanse i arbeid med barn, ungdom og familie, og i psykososialt arbeid/ psykisk helsearbeid med barn og unge. Rettleiarar på oppgåvene vert nytta som intern sensor på eksamen. I tillegg til den interne er det også oppnemnt eksterne sensorar, frå andre høgskular og/eller universitet. Desse skal ha akademisk førstekompetanse, med fokus på akademisk skriving, og på temaet barn, unge, og helsefremmande/ psykisk/psykososialt arbeid. Avdeling for helsefag vil, ved gjennomføring av studiet, sjå til at 50% av undervisnings- og rettleiingsressursen vert gjennomført av vitskapleg tilsette med fyrstekompetanse (Vedlegg 2: Fagfellevurderingar PS 105 med kommentarar, vedlegg 3: PS xxx Emneplan med følgjeskriv). LI xx1 Lindrande behandling, pleie og omsorg I og LI xx2 Lindrande behandling, pleie og omsorg II Fagfellevurdering og revidert emneplan LI 001 og LI 002 har vore tilbydd ved AHF som vidareutdanning gjennom mange år. Emna utgjer til saman ei vidareutdanning på 30 stp. Dei gir spesialisert kunnskap om behov for- og tiltak innanfor samhandling i høve brukarar med langvarig og ulækjeleg sjukdom. I desse tilfella krevst det samhandling mellom fleire yrkesgrupper og nivå, for å kunne gi eit tilfredsstillande og koordinert tenestetilbod innan helsetenestene, og i nokre høve, sosialtenestene. Emna har god rekruttering og møter i tråd med politiske føringar og HiSF sin strategiplan eit stort samfunnsbehov. Emneplanar og fagmiljø har vore til ekstern fagfellevurdering hjå Gøril Haugan, PhD, førsteamanuensis, Høgskolen i Sør-Trøndelag, og Lisbeth Fagerstrøm, professor i sykepleievitenskap, Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Gørill Haugan har vurdert korleis desse emna kan passe inn i master i samhandling; Master i «Samhandling innen helse- og sosialtenester» fokuserer på møtet med brukere i alle aldre med ulike typer vansker og lidelser. Denne masteren har en klinisk profil der samhandling innen helse- og sosiale tjenester er hovedfokus. Studiet retter seg mot de som ønsker å videreutvikle kompetansen fra helse- og sosialfaglig grunnutdanning. Ergo; masteren og de to emnene det søkes om innpassing for («Lindrande 1 og 2») henvender seg til samme målgruppe, har begge en klinisk profil, og er begge rettet mot møtet med brukere i alle aldre med ulike vansker og lidelser. De to valgemnene «Lindrande 1 og 2» fokuserer særlig på mennesker med inkurabel sykdom, og pasienter i palliativ fase. De to valgemnene vil representere et verdifullt tillegg til masteren, ved å gi masterstudenene mulighet til fordypning i et felt som er svært aktuelt og som stiller store krav til samhandling mellom flere parter. Samhandling innen palliativ behandling, pleie og omsorg er svært krevende; for det første er mange parter involvert, og for det andre er pasient og pårørende i en særlig

8 sårbar livvssituasjon i møte med døden. Slik sett synes det lønnsomt å tilby «Lindrande 1 og 2» nettopp innefor en master med hovedfokus på samhandling. Master i «Samhandling innen helse- og sosialtenester» og emnene «Lindrande 1 og 2» vil gjensidig berike hverandre, og vil samlet representere et unikt og samfunnsnyttig studie. Fagmiljøet knytt til emna Studiumansvarleg for desse emna er Marianne Fjose. Ho er sjukepleiar og fast tilsett som høgskolelektor ved HiSF. For tida er ho PhD-student ved Universitetet i Oslo med studien «Relasjoners betydning i kreftforløpets palliative fase». Tittelen kommuniserer eit tema som er svært relevant for fagfeltet lindrande behandling, pleie og omsorg. Fagleg medansvarleg er Bjørg Landmark. Ho er sjukepleiar og 1.lektor. Ho er tilsett som rådgjevar for FOU-verksemda i helse-, sosial- og omsorgstjenesta i Drammen kommune. Ellen Karine Grov er sjukepleiar og tilsett som professor ΙΙ ved HiSF. I hovudstillinga si arbeider ho som professor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, institutt for sykepleie. Grov har både gjort sitt PhD og post-doc-arbeid innan feltet lindrende behandling. Erling Nydal er teolog og fast tilsett som høgskulelektor ved HiSF. Han underviser i etikk på desse emna. Eksterne førelesarar er legar med spisskompetanse innan lindrande behandling (Dr. Prof. Rosland, Dr. Haugen, Dr. Tilseth, dr. Mo, Dr. Sletteskog, onkolog Pawilowski, nevrolog Kyte og psykiater Christiansen), og sjukepleiarar med særlig relevant klinisk erfaring og kompetanse (Prof. Per Nordtvedt, Grethe Iversen, Kari Krogh og Geir Andvik). Samtlege har høg og relevant kompetanse med tanke på lindrande behandling, pleie og omsorg. Som eksterne sensorar skal vi nytte førsteamanuensis og sykepleier med relevant vitskapleg, pedagogisk og klinisk kompetanse. RP xx4 Rusproblematikk- samansette utfordringar Emnet har vore til ekstern fagfellevurdering hjå Tone Kringeland, førsteamanuensis ved HSH og Hildegunn Sagvaag, førsteamanuensis ved UiS. Emnet vart i Utdanningsutval vurdert til å vere på masternivå. Vurderinga omfatta ikkje vurdering av fagmiljøet. Fagfellen hadde kommentarar til læringsutbyte beskrivingane (Vedlegg 6: fagfellevurdering, vedlegg 7: emneplan og følgjeskriv). Emnet gir spesialisert kunnskap om ei brukargruppe som har store og samansette behov for samhandling på individ og systemnivå. Det gir verdifull innsikt i problemområdet, og kompetanse til å utvikle og gjennomføre personsentrerte og koordinerte tenester til brukargruppa. RP xx5 Rusarbeid og behandling Emnet har vore til ekstern fagfellevurdering hjå Tone Kringeland, førsteamanuensis ved HSH og Hildegunn Sagvaag, førsteamanuensis ved UiS. Emnet vart i

9 Utdanningsutval vurdert til å vere på masternivå. (Vedlegg 8: fagfellevurdering, vedlegg 9: emneplan). Emnet gir spesialisert kunnskap om ei brukargruppe som har store og samansette behov for samhandling på individ og systemnivå. Emnet gir verdifull innsikt i problemområdet, og kompetanse til å utvikle og gjennomføre personsentrerte og koordinerte tenester til brukargruppa. Emna sin relevans for studiet Rusarbeid er eit fleirfagelg felt som er knytt opp mot spesialisering innan eit av dei yrkesfelta masterutdanninga omfattar. Ei djupare innsikt i rusarbeid vil gje studentane auka innsikt i brukaren sin situasjon og styrke profesjonsutøvaren i samhandlinga kring denne brukargruppa. Emnet har også som mål å tematisere samhandling gjennom å føre saman og diskutere ulike teoretiske innfallsvinklar innan fagfeltet opp mot kvarandre. Rusmiddelbruken vert diskutert utifrå eit folkehelseperspektiv og sett i samanheng med rusførebyggjande strategiar og går såleis inn i sentrale tema knytt til dei overordna læringsutbytta for masterstudie i samhandling. Fagmiljøet knytt til emna Emneansvarleg for kvart enkelt emne i vidareutdanninga har førstekompetanse. ISBV har pt tre personar som er i, eller har gjennomført ph.d stipendiatperiodar innanfor relevante emneområde. Det vert forventa at desse snart leverer sine arbeid, og oppnår førstekompetanse. Instituttet samarbeider også med ISV der fire fagpersoner med relevant førstekompetanse bidreg med ressursar på emna (vedlegg 10 Fagmiljø knytt til emne RP504 og PR505). På dette grunnlaget vurderer vi fagmiljøet som tilfredsstillande. Samla vurdering Dei fem nye emna har vore til ekstern fagfellevurdering. Emneomtalane er korrigerte og endringane kommenterte av dei fagleg ansvarlege. Det vert lagt til grunn at læringsutbytta for emna ligg på rett nivå i høve kvalifikasjonsrammeverket, og rådd til at utdanningsutvalet godkjenner dei som emne på masternivå. Alle emna er relevante og høver godt som valfrie emne i master i samhandling. Dei vil styrke det faglege grunnlaget for samhandling innan fleire område, og fell godt inn under det samla læringsutbytte for master i samhandling. Det er litt uklart korleis krav til fagleg kompetanse vert dekt opp for kvart emne. Etter ei samla vurdering vert det rådd til at Utdanningsutvalet godkjenner dei fem foreslåtte emna som valfrie emne i master i samhandling. Utvalet føreset at institutt med fagansvar følgjer opp kompetansekravet som ligg til grunn for godkjenninga. Vedlegg til sak Vedlegg 1 studieplan master i samhandling.pdf

10 Vedlegg 2 PS 105 fagfellevurdering med komm.pdf Vedlegg 4 LI 100 og LI 102 Fagfellevurdering.pdf Vedlegg 5 LIxx1 og LIxx2 notat+ studieplanar.pdf Vedlegg 10.pdf Vedlegg 3 PSxxx med følgjeskriv S Førde.pdf

11 6/15 Revisjon av studieplanar for bachelor i barnevern, sosialt arbeid og vernepleie Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. 412 Saksbehandler Kari Thorsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Utdanningsutvalet /15 Fremlegg til vedtak: Utdanningsutvalet godkjenner reviderte studieplanar for bachelor i barnevern, bachelor i sosialt arbeid og bachelor i vernepleie. Studieplanane skal gjelde frå studieåret Saksvedlegg: Prenta vedlegg: Revidert studieplan bachelor i barnevern Revidert studieplan bachelor i sosialt arbeid Revidert studieplan bachelor i vernepleie Uprenta vedlegg: Søknad om godkjenning av reviderte studieplanar. Notat frå Unni Aasen Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Saksframstilling Bachelorutdanningane i barnevern, sosialt arbeid og vernepleie har hatt ein omfattande studieplanrevisjon framfor studieåret Det er forslått endringar på emnestrukturen samt ein del flytting av innhaldet. Revisjonsarbeidet har gått over to år og har vore på saklista i studienemndene til dei tre utdanningane. Arbeidet er basert på innspel frå studienemndene, evalueringar, nasjonale føringar og innmeldte behov frå praksisfeltet. Endringane er av eit slikt omfang at det er naturleg å legge revisjonane fram for Utdanningsutvalet til godkjenning. Studieplanane er utarbeidd i tråd med rammeplanane og forskriftene for kvar einskild utdanning. Læringsutbytta er formulert i tråd med kvalifikasjonsrammeverket. Ny studieplan trer i kraft frå hausten 2015 for kull Kull 2013 og kull 2014 sluttfører utdanningane etter noverande studieplan. Felles emne i dei nye studieplanane Dei tre bachelorutdanningane har om lag 60 stp felles. Fellesemne for barnevern, sosialt arbeid og vernepleie: Kode 7 Tverrprofesjonell samarbeidslæring i praksis for barnevern, sosialt arbeid og vernepleie(15 stp). BSV5-300 Bacheloroppgåva (15 stp). Fellesemne for barnevern og sosialt arbeid:

12 Kode 4 Kommunalt barnevern(15 stp). Vidare er fagområde og undervisning tilsvarande om lag 40 stp samordna gjennom heile utdanninga. Dei er omtalt gjennom felles læringsutbytte i emneomtalane. Fellesemne for barnevern, sosialt arbeid og vernepleie i gamal studieplan var: BSV5-100 Velferdssamfunnet (20 stp) og BSV5-300 Bacheloroppgåva(15 stp) Endringar i emnestruktur for barnevern, sosialt arbeid og vernepleie Den mest omfattande endringa er knytt til omlegging av første semester. Det er laga nye studiumspesifikke emne på 30 studiepoeng. Tidlegare vare første semester sett saman av to emne på studiepoeng. 20 studiepoeng utgjorde fellesemnet BSV5-100 Velferdssamfunnet. Dette emnet inneheldt samfunnsfaga sosiologi, juss, stats- og kommunalkunnskap og sosialpolitikk. Emnet har i fleire år blitt evaluert negativt og det har vore relativt høg strykprosent ved skuleeksamen. Samfunnsfaga er no fordelt i dei ulike emna gjennom heile utdanninga og dei er knytt nærare opp til yrkesutøvinga. Ved å ha studiespesifikke emne i første semester er målsetjinga at ein skal etablere eit godt klassemiljø og ein god arbeidskultur som studentane kan dra nytte av gjennom resten av utdanninga. Studentaktive læringsformer er vektlagt gjennom heile utdanninga med målsetjing for å auke studentaktiviteten. I haustsemesteret på tredje studieåret er det i ny studieplan eit fellesemne der tverrprofesjonell samarbeidslæring i praksis er tema. Dette er ein prosjektpraksis der studentane arbeider i grupper for å løyse arbeidsoppgåver/forbetringsarbeid som er innmeldt frå t.d. kommunane. Tverrprofesjonell samarbeidslæring er noko som vert framheva i St. meld 13. Utdanning for velferd, som viktige satsingsområde. Endringar i emnestruktur for barnevern og sosialt arbeid Haustsemesteret på andre studieåret er i ny studieplan delt i to 15 studiepoengsemne mot 30 studiepoeng i gamal studieplan. Eit av emna Kode 4 Kommunalt barnevern er i ny studieplan fellesemne for barnevern og sosialt arbeid. Tematikken kring barnevernsarbeid er no samla i eitt emne. Dette har tidlegare vore innhaldsmessig plassert i fleire emne, men ein har hatt fellesundervisning og felles rettleiing. Endringar i emnestruktur for vernepleie Andre studieår er i ny studieplan inndelt i fire emne a 15 studiepoeng mot to emne a 30 studiepoeng i gamal studieplan. Kode 4 Praksis i helsefag er flytta til haustsemesteret. Generell omtale av vurderingsformer BSV5-300 Bacheloroppgåva er fortsatt felles, men ein tek vekk den munnlege etterprøvinga. Dette vert gjort frå hausten Grunngjevinga for å ha munnleg etterprøving var å kontrollere for fusk. Dette vert no gjort gjennom plagiatprogrammet Ephorus. Det vert og lagt inn ei obligatorisk rettleiing. Det er variasjon i sluttvurderingsformene. Eksamensformene; skuleeksamen, heimeeksamen, mappeeksamen og munnleg eksamen er brukt i alle tre utdanningane. Generell omtale av arbeidskrav

13 Det vert nytta ulike former for arbeidskrav. Den viktigaste endringa er at ein no presiserer i kva for tema ein krev obligatorisk deltaking. I gamal studieplan var til dømes deltaking i seminarundervisning ei vanleg formulering. Dette er endra, då konsekvensane av å ikkje få godkjent arbeidskrav er tap av eksamensrett. Då er erfaringane at ein må vere meir konkret. Generell omtale av undervisningsformer Studentaktive læringsformer er vektlagt i alle emne i ny studieplan. Generell omtale av læringsutbytte Alle læringsutbytte er formulert i tråd med retningslinjene i kvalifikasjonsrammeverket. I ny studieplan er det i kvart emne omtalt kva som er felles læringsutbytte og kva som er studiumspesifikke læringsutbytte. Det vil vere felles pensum og felles undervisingsopplegg innan desse områda. Progresjonskrav i utdanningane Alle utdanningane er lagt opp med strenge krav til progresjon. Studentane må til ei kvar tid ha stått til eksamen eller oppnådd eksamenrett for å kunne ta til på nytt emne eller framstille seg i praksis. Vurdering Det er gjort eit omfattande arbeid med revisjon av dei tre helse- og sosialarbeidarutdanningane. Omlegging til ny emnestruktur og flytting av innhald er gjort for å få til betre heilskap i den einskilde utdanninga. Særleg første semester har vore krevjande for nye studentar, og det har vore mykje stryk i emnet Velferdssamfunnet som har vore felles for dei tre utdanningane. Å lage heilskaplege førstesemester der kvar utdanning får fram sin eigenart kan vere eit godt grep for å styrke studentane sin motivasjon og faglege innsats frå starten av studiet. Eit anna fagleg grep i denne omlegginga er å legge til rette for meir samhandling mellom dei ulike yrkesgruppene gjennom tverrfagleg tilnærming til løysing av ulike oppgåver. Det er utvikla eit nytt felles praksisemne som er lagt i tredje studieår der studentar frå dei tre utdanningane gjennomfører felles praksis med oppgåver sikta inn mot ein stadig auka trong for samhandling og kunnskap om ulike rollar og behov knytt til ulike brukargrupper. Også elles i utdanningane er det mykje felles kunnskapsstoff der studentane skal få felles undervisning og der oppnådd læringsutbytte vert likt for fleire utdanningar. Dette er synleggjort på ein god måte i emneplanane. Studieplanane inneheld tydelege læringsutbytte og varierte arbeids- og vurderingsformer. Gjennomføring og vurdering av praksis er tydeleg omtalt i dei aktuelle emna. Emneplanane manglar ein del engelske namn, og det er ikkje ført inn fagleg overlapp. Dette vert utarbeidd endeleg før publisering av studieplanane. Pensum er noko ufullstendig slik emna no ligg føre. Det vert føresett at pensum vert oppdatert framfor studiestart. Utdanningsutvalet vert rådd til å godkjenne reviderte studieplanar for bachelor i barnevernspedagogikk, sosialt arbeid og vernepleie med eventuelle kommentarar frå møtet.

14 Vedlegg til sak Barnevern kull 15-18_rev til utdanningsutvalet.pdf Sosialt arbeid kull _revidert til utd utv.pdf Vernepleie, kull 15-18_rev til utdanningsutvalet.pdf

15 7/15 Handlingsplan for fou høyring i Utdanningsutvalet Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. Saksbehandler Kari Thorsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Utdanningsutvalet /15 Fremlegg til vedtak: Utdanningsutvalet har vurdert framlegg til Handlingsplan for FoU og vil kome med denne uttalen: Framlegg til handlingsplan for FoU er ambisiøst og godt grunngjeve. Høgskulen har dei siste åra satsa mykje på styrking av arbeid med FoU, men signala frå dei styrande er at dei oppnådde resultata ikkje er gode nok. Det vert forventa at høgskulen sine fagtilsette skal forske og publisere meir, og at forskinga skal vere på eit høgt internasjonalt nivå. I den pågåande strukturdiskusjonen vert det og hevda at fagmiljøa ved HiSF ikkje vil vere i stand til å tilby undervisning av tilstrekkeleg kvalitet i framtida. Bak slike synspunkt ligg vurdering av indikatorar som publikasjonspoeng og mobilitetstal der høgskulen har låge tal samanlikna med sektoren. Utdanningsutvalet vurderer det som positivt at høgskulen no utarbeider ein tydeleg handlingsplan for styrking av FoU som skal møte desse utfordringane. Utdanningsutvalet skal sjå til at høgskulen sine utdanningar held god fagleg og pedagogisk kvalitet. I NOKUT si Studietilsynsforskrift er kravet til forskingsbasert utdanning tydeleg. Det vert lagt til grunn at studentane skal møte det siste på forskingsfronten innan eige fagområde. Det kan skje ved at dei deltek i forsking i lag med eigne faglærarar, at faglærarar presenterer eiga forsking, eller dei legg fram det siste som andre forskarar har publisert. Den foreslåtte handlingsplanen for FoU inneheld tiltak som vil vere viktige bidrag til at utdanningane ved HiSF vert meir forskingsbaserte. For å auke forskingsaktiviteten vert det foreslått å gi høve til auka fou-tid for alle førstestillingar. Det vil vere uheldig dersom mange tilsette i førstestillingar og toppstillingar vert kjøpt fri frå undervisning i lengre periodar. Det er desse forskarane som samstundes skal løfte den forskingsbaserte undervisninga ved HiSF. Handlingsplanen innheld fleire tiltak som vil styrke internasjonalisering av utdanningane. Utdanningsutvalet stør desse, og viser her til eige framlegg om strategi- og handlingsplan for internasjonalisering som utdjupar dette arbeidsområdet ytterlegare. Studietilsynsforskrifta set krav til formell kompetanse for fagtilsette som skal undervise på dei ulike utdanningsnivåa. Gjennom ei målretta satsing på kompetansebygging slik handlingsplanen legg opp til, vil høgskulen etter kvart få fleire tilsette med første- og topp-kompetanse. Utdanningsutvalet meiner dette er viktig for å sikre god kvalitet i dei studia vi alt tilbyr, og med tanke på krava til ny

16 lærarutdanning. Dette vil styrke det faglege grunnlaget for akkreditering av nye masterstudium, og peikar fram mot ei eventuell framtidig PhD-utdanning. Høgskulen har gjennom mange år hatt gode resultat for kandidatproduksjon, studiepoengproduksjon og gjennomstrøyming, og skårar høgt på Studiebarometeret når det gjeld studenttilfredsheit. Desse resultata har kome som følgje av målretta arbeid med utvikling av god studiekvalitet og tett oppfølging av studentane. Utdanningsutvalet vil understreke at HiSF må sikre at denne satsinga vert vidareført. Framlegg til handlingsplan for FoU legg opp til betydeleg auke i prioritering av ressursar til forskings- og utviklingsarbeid og bygging av internasjonale forskingsrelasjonar i dei komande åra. Det er ønskjeleg at ein del av satsinga kan finansierast med eksterne midlar, men store bidrag må takast frå høgskulen sine eigne økonomiske rammer. Utdanningsutvalet er uroleg for at prioriteringa av ressursar til FoU vil gå på bekostning av ressursar til undervisning i åra framover. Det vil vere svært uheldig dersom ressursar til undervisning og utdanningsleiing må takast ned som følgje av ei så sterk satsing på FoU som denne handlingsplanen legg opp til. Saksvedlegg: Styresak 4/15 Handlingsplan for FoU ved HiSF drøftingssak Saksframstilling Viserektor for FoU har sendt på høyring framlegg til Handlingsplan for FoU Høyringsbrevet er slik formulert: «Styret ved HiSF vedtok 29. oktober 2014 eit svarbrev til Kunnskapsdepartementet i samband med ei strukturmelding for UH-sektoren våren 2015 målsettingar og ønska profil i år Styret ved HiSF vedtok og ny strategiplan for HiSF i juni 2014 med målsettingar for HiSF i år Det er utarbeidd eit framlegg til Handlingsplan for fou for å følgje opp dei strategiske målsettingane frå desse dokumenta gjennom ei konkretisering av tiltak med kostnadsestimat innan fou, kompetansebygging og internasjonalisering. Framlegget til handlingsplan kjem ikkje med nye målsettingar ut over desse to strategiske dokumenta, men konkretiserer tiltak og ønska årleg utvikling for å nå målsettingane innan 2018 og Strategiplan for HiSF og svarbrevet til KD set både generelle og konkrete målsettingar for fou (inkludert målsettingar for kompetanse og internasjonalisering som er relevante for fou): - Høg vitskapleg publisering med 0,5 publiseringspoeng per fagstilling i Del tilsette med førstekompetanse/toppkompetanse er 50 pst. i 2018, og samstundes fleire med toppkompetanse og fleire stipendiatstillingar - PhD-utdanning; utgreiing innan 2018, og etablert PhD-utdanning (tredje syklus) på fagfelta idrett, folkehelse, energi, ressursar og miljø innan 2020

17 - Sterke forskingsmiljø og forskingsgrupper med høgt tilslag av ekstern finansiering i NFR og vesentleg aktivitet mot EU i Framifrå forskingsbasert undervisning (i 2018) - Målretta kompetanseoppbygging (i 2018) - Styrka internasjonalisering og auka mobilitet (i 2018) Desse målsettingane blir i framlegget til handlingsplan diskutert tematisk, og perioden på fem år er valt for å sikre at prioriteringar og satsingar går over fleire år for å nå dei målsettingane styret har satt for HiSF i 2018 og Det er i framlegget lagt vekt på å synleggjere prioriteringar, konkrete tiltak og å legge fram eit kostnadsestimat for dei ulike tiltaka på dei punkta der dette er mogleg/naturleg. Framlegget til handlingsplan vil etter høyring i organisasjonen og drøfting i styret gå til styret til endeleg handsaming. Planlagt vedtakshandsaming i høgskulestyret er 12. mars Handlingsplanen for fou gjer framlegg om ei rekke tiltak for å nå målsettingane innan fou, kompetanse og internasjonalisering frå strategiplanen og vårt innspel til departementet i samband med strukturmeldinga som er venta våren Tiltaka vil i nokre høve vere kostnadskrevjande å gjennomføre, men er likevel føreslegne fordi dei vil vere viktige steg for å nå målsettingane som er lagt. Det er i handlingsplanen ikkje teke stilling til konkret finansiering av tiltaka, og dette vil gjerast i ein prosess som går parallelt med høyringsperioden og fram mot handsaming i styret. Det blir særskilt bede om at høyringsinstansane tek stilling til om utvida forskingstid i førstestillingar skal vere resultatbasert med automatisk tildeling dersom spesifiserte resultatkriterier er oppnådd, eller søknadsbasert som eit eige stipend (førstestipend) som krev ein (kortfatta) søknad med målsettingar og planar for innhald og samarbeid.» Styret hadde handlingsplanen som drøftingssak i møte den 5. februar Styret er positiv til handlingsplanen, og meinte den vil vere eit stort, men nødvendig løft for høgskulen. Foreslåtte tiltak er mellom anna: Førstestillingar skal, under visse føresetnader, ha høve til lik tildeling av fou-tid som toppstillingar frå hausten 2015 HiSF skal eigenfinansiere 3-5 doktorgradsstipendiatar frå hausten 2015 HiSF skal etablere eit kompetanseprogram for fou innan våren 2016 Det skal tildelast fire professorkvalifiseringsstipend og fem førstelektorkvalifiseringsstipend kvart år HiSF opprettar internasjonaliseringsstipend for fagtilsette Høyringsfristen er 11. februar Utdanningsutvalet er høyringsorgan i saka, og får med dette saka til vurdering med ein framlegg til uttale. Utdanningsutvalet sine synspunkt vert oversendt etter fristen etter avtale med viserektor for FoU. Vurdering Vurderingane i saka går fram av framlegg til uttale frå Utdanningsutvalet.

18 Vedlegg til sak _Saksframl egg_handlingsplan fou

19 8/15 Strategi- og handlingsplan for internasjonalisering høyring i Utdanningsutvalet Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. 02 Saksbehandler Kari Thorsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Utdanningsutvalet /15 Fremlegg til vedtak: Utdanningsutvalet har vurdert framlegg til Strategi- og handlingsplan for internasjonalisering for , og vil kome med denne uttalen: Strategi og handlingsplan for internasjonalisering er ein ambisiøs og gjennomarbeidd plan for styrking av arbeid med internasjonalisering i høgskulen. Dei fem hovudområda som strategiplanen omtalar, er alle vesentlege for å lukkast med dette arbeidet. I planen vert det lagt til grunn at høgskulen sitt internasjonale samarbeid skal bidra til kunnskapsutvikling, nyvinning og verdiskaping innan forsking og utdanning og utvikle kulturell og språkleg kompetanse. Høgskulen har eit betydeleg potensiale for forbetring når det gjeld internasjonalisering av utdanningane. Gjennom tilbakemeldingar frå styresmaktene har det kome tydelege signal og forventningar om at høgskulen bør ta sterkare tak i dette arbeidet. Internasjonal mobilitet er eit mål på aktiviteten, eit anna er internasjonal publisering, og ikkje minst vert det forventa at høgskulen sine fagtilsette tek del i internasjonale faglege nettverk. Deltaking i internasjonale forskingsprogram er og ein faktor som skal vere med å sikre høg kvalitet på forsking og utdanning i sektoren. Utdanningsutvalet har eit særleg ansvar for utvikling av utdanningskvaliteten i høgskulen. I dette ligg mellom anna arbeid med internasjonalisering av utdanningane for å stette krava til kvalitet slik dei kjem til uttrykk i NOKUT si studietilsynsforskrift. Utdanningsutvalet meiner at dei åtte tiltaka som er foreslått i arbeidet med å nå målsetjingane i strategiplanen er sentrale tiltak som samla vil gi eit betydeleg bidrag i dette arbeidet. Eit viktig tiltak er å sikre god organisering og forankring av arbeid med internasjonalisering i høgskulen si leiings- og styringslinje. Like viktig er det å sikre tilstrekkeleg ressursar i form av tid til å arbeide med internasjonalisering av utdanningane både fagleg og administrativt. Eit tredje område vil vere å setje av driftsmidlar til reiser og mottak av gjester. Høgskulen må og legge vekt på å byggje eit godt og interessant internasjonalt miljø for alle som ikkje reiser ut. Etter Utdanningsutvalet si vurdering er framlegg til Strategi- og handlingsplan for internasjonalisering ein viktig plan som synleggjer utfordringane høgskulen har på dette området. Utvalet stør planen, og ber om at styret godkjenner planen og aukar dei økonomiske rammene til arbeid med internasjonalisering i tråd med framlegget.

20 Saksvedlegg: Prenta: Strategi- og handlingsplan for internasjonalisering. Høyringsutkast Uprenta: Høyring av strategi- og handlingsplan for internasjonalisering notat frå Mari Husabø Saksframstilling Seksjon for utdanning har utarbeidd framlegg til strategi- og handlingsplan for internasjonalisering. Den er no til høyring i organisasjonen. Her er bakgrunn for saka, slik det går fram av høyringsnotatet frå Mari Husabø: I svarbrevet frå Høgskulen i Sogn og Fjordane til strukturmeldinga til Kunnskapsdepartementet er ein tydleg internasjonal profil og utnytting av moglegheitene for å vere attraktive i ein internasjonal marknad ei av målsetjingane for HiSF i Styrka internasjonal aktivitet, auka kvalitet i arbeidet og integrering av internasjonalisering i verksemda til høgskulen er nemnt som særskilt viktige område for HiSF i Strategisk plan For å følgje opp dei strategiske målsetjingane frå desse dokumenta er det utarbeidd eit framlegg til Strategi- og handlingsplan for internasjonalisering Denne planen konkretiserer satsingsområdr, målsetjingar for arbeidet og tiltak for å nå målsetjingane innan Dei fem viktigaste satsingsområda er valt ut i strategiplanen: Organisering - internasjonalisering skal vera ein integrert del av all verksemd ved HiSF Internasjonalt samarbeid - det internasjonale samarbeidet skal bidra til kvalitetsheving av institusjonen og fokusere på viktige partnarar som styrkjer HiSF sin regionale posisjon Utvikling av fagtilbod HiSF må utvikle og integrere attraktive engelskspråklege studieprogram i det eksisterande studietilbodet Internasjonalisering heime Studentar og tilsette skal møte ein internasjonal dimensjon i sitt virke ved høgskulen Mobilitet gjennom mobilitet skal høgskulen styrke kvaliteten på utdanning og forsking I framlegget til handlingsplanen vert åtte prioriterte tiltak for å nå desse målsetjingane drøfta. Tiltaka syner føremål, grunngjeving og kostnadsoverslag, og er mellom anna utarbeidde på bakgrunn av kartlegging hjå studentar og tilsette ved HiSF om internasjonalisering. Utkast til Strategi- og handlingsplan er drøfta i Internasjonalt forum ved fleire høve. Målet er å leggje fram strategi- og handlingsplanen i høgskulestyret 12.mars Vurdering Vurderingane i saka er formulert som eit framlegg til uttale frå Utdanningsutvalet.

21 Vedlegg til sak Høyringsnotat - strategi- og handlingsplan Internasjonalisering for Høgskulen i Sogn og Fjordane Saknr Arkivsak Tittel 1/15 14/ Nasjonale deleksamen i lærar-, sjukepleie- og revisjonsutdanningar Oversendingsbrev - Nasjonale deleksamen i lærar-, sjukepleie- o Prosjektplan nasjonale deleksamen 2/15 15/ Tilsyn med høgare utdanningsinstutisjonars samarbeid med eksterne aktørar om å tilby høgare utdanning Tilsyn med høgare utdanningsinstutisjonars samarbeid med eks Mottakarliste Rettleiing til utfylling av spørsmålsark Kopi av Samarbeid eksterne aktører spørreskjema_ xl