Detalj- og reguleringsplan for rv. 23 Dagslet - Linnes

Transkript

1 Rapport nr 17 Detalj- og reguleringsplan for rv. 23 Dagslet - Linnes Fagrapport landbruk

2 Oppdragsgiver: SWECO Norge AS Oppdrag: Tilbakefylling av landbruksjord over betongkulvert; vegkryss Lier Del: Dato: Skrevet av: Nina Syversen Kvalitetskontroll: Torbjørn Valnes (betongkulvert), Kim Rudolph-Lund (hydrogeo.) (begge Sweco) TILBAKEFYLLING OG OPPBYGGING AV LANDBRUKSJORD - LINNES INNHOLD 1 Innledning Beskrivelse av området Løsmasser Jordkvalitet og jordtype Vannhusholdning Oppbygging av terreng betongtunnel INNLEDNING I forbindelse med regulering av rv 23 Dagslet-Linnes, skal det lages en fjelltunnel fra Daueruddalen til Linnes med forlengelse med en betongtunnel over et jordbruksareal tilhørende søndre Linnes gård. Det drives i dag intensiv grønnsaksproduksjon på dette jordbruksarealet. Se for øvrig figur 1 og 2 med oversikt over område hvor betongtunnel skal etableres. Tunnelportal i Daueruddalen er ca. på kote +c 90 og betongtunnel på Linnes ender omtrent på dagens terrengnivå ved Tuverudveien (se figur 3). Det er en målsetting for reguleringen at areal over og rundt betongtunnel skal kunne tilbakeføres til landbruk/grønnsaksproduksjon. Terrenget på to sider av betongtunnel, samt arealet over betongtunnel/mellom de to løpene skal fylles opp og målsettingen er at dette skal bli et sammenhengende dyrbart areal. Det vil være følgende problemstillinger knyttet til denne målsettingen: Oppbygging av terreng ved siden av og over betongtunnel o Vurdering av terreng, hellingsgrad o Vurdering av jordkvalitet o Vurdering av vannhusholdning Grunnvannstilsig fra ovenforliggende areal Geotekniske forhold muligheter for setninger på tilbakefyllt areal Asplan Viak AS - Raveien Ås - Tlf asplanviak.no

3 I tillegg vil det være utfordringer knyttet til dette i anleggsfasen. Anleggsfasen vil være beskrevet i eget notat. Enkelte av de andre problemstillingene over vil i hovedsak være vurdert i fagnotater vedr. hydrogeologi og geoteknikk og kotering av terreng/landskap, men med forutsetninger/konklusjoner trukket inn i dette notatet. Betongkulvert Figur 1. Kart som viser betongtunnel ved Linnes. Areal ved siden av og over betongtunnel skal tilbakeføres til jordbruksareal. Figuren viser både gamle og nye høydekoter (tegning fra Sweco). Tilbakefylling og oppbygging av landbruksjord - Linnes 2

4 Figur 2. Kart som viser detalj med skråningsutslag mot jorde i nordvest (1:2) og kryss ved Linnes (tegning fra Sweco). Tilbakefylling og oppbygging av landbruksjord - Linnes 3

5 Figur 3. Tegning som viser skisse av tunnelåpning, samt lengdesnitt for betongkulvert ved Linnes (tegning fra Sweco; K401 og K402, datert ). 2 BESKRIVELSE AV OMRÅDET 2.1 Løsmasser Figur 4 viser løsmassegeologien i området som består av tykke havavsetninger (blå farge) og elveavsetninger (gul farge). Havavsetninger består av godt sorterte løsmasser bestående av hovedsakelig leire og silt, mens elveavsetninger er avsatt i rennende vann og sand er den dominerende kornfraksjonen. Løsmassekartene gir kun en grov inndeling av typer løsmasser. Tilbakefylling og oppbygging av landbruksjord - Linnes 4

6 Figur 4. Kvartærgeologisk kart over området ( Gul farge er elveavsetninger og blå farge er tykke havavsetninger. 2.2 Jordkvalitet og jordtype Feltarbeid og metode Kart fra Skog og Landskap viser at landbruksarealene har jord av svært god og god kvalitet (fig. 5). Jordsmonndata fra Skog og landskap representerer informasjon om jordsmonnet og brukes i både agronomisk sammenheng og i miljøsammenheng for å redusere erosjon. Jordsmonndatasettet inneholder mange ulike typer kartlag. For å klassifisere jordtypene tas det utgangspunkt i egenskapene til opphavsmaterialet, jordas tekstur (kornstørrelse) og naturlig dreneringsgrad, jorddybde og jordsmonnutvikling. Disse parameterne har stor betydning for jordas agronomiske egenskaper. Detaljeringsgraden av disse dataene er imidlertid ikke høy nok til å dokumentere variasjon i jordart innenfor et mer begrenset område. Det er derfor tatt ut jordprøver i både matjordlaget (hovedsakelig 0-30 cm) og undergrunnsjorda (hovedsakelig cm) for å dokumentere jordart bedre. Det ble i tillegg tatt ut jordprøver for analyse av næringsinnhold i jorda. Prøvene ble levert til analyse hos Eurofins. Tilbakefylling og oppbygging av landbruksjord - Linnes 5

7 Figur 5. Kart som viser jordkvalitet for landbruksområdene ( Jordprøvene ble tatt ut ved graving av sjakter med gravemaskin 23 og (fig. 6 og 7) før kalking/gjødsling og planting av arealene, og ble tatt ut som blandprøver i matjordlaget og undergrunnsjorda i den aktuelle sjakta. Det ble gravd sjakter i linjer fra høyeste til laveste terrengpunkt av jordet som antok å representere en variasjon i jordart innenfor landbruksarealet. Sjaktene er nummerert fra 1-25 (fig. 8), men ikke alle sjaktene er prøvetatt da noen sjakter hadde jordart som ble vurdert å være relativt lik nærmeste sjakt. I tillegg er det tatt ut to prøver fra jordet mellom rv 23 og Lierelva. Disse prøvene er merket med 26 og 27 (tatt ut ). Bakgrunnen for dette var at grunneier ønsket en vurdering av om innblanding av matjorda fra dette arealet i matjord på østsiden av Tuverudvegen ville føre til en forbedring av jordkvaliteten. Matjord fra jorde mellom rv23 og Lierelva ble antatt å ha høyere sandinnhold enn matjord på jorde øst for Tuverudvegen. Lavesteliggende del (ned mot rv 23) av sistnevnte jorde tørker seint opp om våren. Alle sjaktinger/prøvelokaliteter ble målt inn med målebånd. Tilbakefylling og oppbygging av landbruksjord - Linnes 6

8 Figur 6. Uttak av jordprøver for kornfordeling (tekstur; jordartsklassifisering) og næringsinnhold prøvelokalitet 22. Figur 7. Sjakting ned til 1,15 m i prøvelokalitet 15. Jordart har høyt finstoffinnhold (leir og silt) og grunnvannsstand står høyt (jorda var vannmetta på 0,9 m dyp). Tilbakefylling og oppbygging av landbruksjord - Linnes 7

9 Figur 8. Kart som viser lokalisering av sjaktinger/prøvepunkt (bare vist lokaliteter hvor prøvene er analysert). Feltarbeid gjennomført 23 og 27.3 og Asplan Viak AS - Raveien Ås - Tlf asplanviak.no

10 Jordprøvene er analysert for kornfordeling (slemmemetoden pga stort leirinnhold) og næringsinnhold (ph, P-Al (plantetilgjengelig fosfor), K-Al (plantetilgjengelig kalium), Mg-Al (plantetilgjengelig magnesium), Ca-Al (plantetilgjengelig kalsium), Na-Al (plantetilgjengelig natrium) og glødetap (organisk materiale)). Det ble også utført en visuell bedømming av jordart og leirinnhold (klasse) i forbindelse med analysering av næringsinnhold. Det er imidlertid resultatene fra kornfordelingsanalysene som er brukt for å presentere jordart. Kornfordelingsanalysene gir en langt sikrere bedømmelse enn en visuell bedømmelse. Tabell 1 viser inndelingen i tekstur (jordart) som Skog og Landskap benytter. Resultatene av kornfordelingsanalysene er gjennomgått og er gruppert etter samme inndeling som Skog og Landskap benytter. Ved presentasjon av resultatene fra kornfordelingsanalysene, er det i tillegg benyttet jordsmonnsdata i plogsjiktet (matjordlaget) fra Skog og Landskap som bakgrunnskartlag i figurene under. Tabell 1. Teksturgrupper i plogsjikt, beskrivelse av gruppeinndeling (Skog og landskap) Kode Gruppe Beskrivelse av tekstur (kornfordeling) 1 Sand Inneholder 85 % eller mer sand, og mindre enn 10 % leir. 2 Siltig sand Inneholder % sand, mindre enn 10 % leir og mindre enn 50 % silt. 3 Silt Inneholder 80 % eller mer silt, og mindre enn 12 % leir. 4 Lettleire Sandig lettleire og lettleire inneholder % leir, mens siltig lettleire inneholder % leir. 5 Mellomleire og stiv leire Mellomleire inneholder % leir, mens stiv leire har mer enn 40 % leir. 6 Organisk Innholdet av organisk materiale er mer enn 40 %. Resultatene av % leirinnhold i jordprøvene er gruppert etter tabell som Eurofins benytter, se tabell 2 under. Asplan Viak AS - Raveien Ås - Tlf asplanviak.no

11 Tabell 2. Klasseinndeling av leirinnhold i jordprøver (fra Eurofins). Klasse Leirinnhold 1 < 5% % % "lettleire" % "Mellomleire" 5 > 40 % "stiv leire" Tabell 3 viser næringsinnhold i jordprøvene gruppert etter tabell som Eurofins bruker. Tabell 3. Gruppering av innhold av plantetilgjengelig fosfor (P-Al) og kalium (K-Al) i jordprøvene (etter tabell fra Eurofins). Plantetilgjengelig kalium har kun 4 grupper. Benevnelse Kode P-AL K-AL Lavt A Middels B Moderat høyt C Høyt C Meget høyt D > 14 > Resultater Det er presentert kornfordelingsdata både for matjordlaget og undergrunnsjorda. Dette betyr at det kan være noe avvik mot kartlagene i bakgrunnen for undergrunnsjord. Bakgrunnskartlaget representerer matjordlaget. Figur 9-14 viser jordart for alle prøvelokaliteter/sjaktinger for matjordlaget (fig.9) og undergrunnsjord (fig. 10), leirinnhold for matjordlaget (fig. 11) og undergrunnsjord (fig. 12) og næringsinnhold for matjordlaget (fig. 13) og undergrunnsjord (fig. 14). Resultatene viser god overensstemmelse mellom jordart fra kartlag Skog og Landskap og uttatte jordprøver på østsiden av Tuverudveien, men dårligere overensstemmelse for samme parametre på vestsiden av Tuverudveien, samt sydsiden av rv 23. I matjordlaget er det reelt sett mer innhold av finstoff enn kartleggingen fra Skog og Landskap tilsier. Prøvepunkt 1-2, 8, 6 og viser silt og lettleire. Prøve 1-2 og inneholder % silt og ca. 10 % leir. Det resterende er sand. Prøve 6 er mer leirholdig, mens prøve 8 inneholder mye sand. Tilbakefylling og oppbygging av landbruksjord - Linnes 10

12 Figur 9. Jordart for prøver (1-27) tatt i matjordlaget (hovedsakelig 0-30 cm) Linnes. Jordsmonnsdata fra Skog og Landskap er lagt som bakgrunnskartlag. Asplan Viak AS - Raveien Ås - Tlf asplanviak.no

13 Figur 10. Jordart for prøver (1-27) tatt i undergrunnsjord (hovedsakelig cm) Linnes. Jordsmonnsdata fra Skog og landskap (matjordlaget) er lagt som bakgrunnskartlag. Tilbakefylling og oppbygging av landbruksjord - Linnes 12

14 Figur 11. Leirinnhold i prøver (1-27) tatt i matjordlaget (hovedsakelig 0-30 cm) Linnes. Jordsmonnsdata fra Skog og Landskap er lagt som bakgrunnskartlag. Tilbakefylling og oppbygging av landbruksjord - Linnes 13

15 Figur 12. Leirinnhold i prøver (1-27B) tatt i undergrunnsjord (hovedsakelig cm) Linnes. Jordsmonnsdata fra Skog og Landskap (matjordlaget) er lagt som bakgrunnskartlag. Tilbakefylling og oppbygging av landbruksjord - Linnes 14

16 Figur 13. Næringsinnhold for prøver (1-27), tatt i matjordlaget (hovedsakelig 0-30 cm) Linnes. Jordsmonnsdata fra Skog og landskap er lagt som bakgrunnskartlag. Tilbakefylling og oppbygging av landbruksjord - Linnes 15

17 Figur 14. Næringsinnhold for prøver (1-27) tatt i undergrunnsjord (hovedsakelig cm) Linnes. Jordsmonnsdata fra Skog og landskap (matjordlaget) er lagt som bakgrunnskartlag. Tilbakefylling og oppbygging av landbruksjord - Linnes 16

18 2.3 Vannhusholdning Figur 15 viser potensielt dreneringsbehov for det samme jordbruksarealet. Figuren viser grøftebehov for størstedelen av arealet med unntak av enkelte områder som vises som selvdrenert. Dette stemmer med uttatte jordprøver som for eksempel viser høyt innhold av sand i prøvelokalitet/sjakt 8 vist i figur under. Matjordlaget er her klassifisert som siltig sand med et innhold av sand og grøvre kornfordeling på nesten 35 %. Undergrunnsjorda på samme lokalitet kan karakteriseres som ren sandjord med mer en 90 % sand eller grøvre. Størstedelen av jordbruksarealet er i dag grøftet. Det dyrkes grønnsaker og det høstes i følge grunneier 2-3 avlinger pr år på dette arealet. Det er etablert et vanningsanlegg på hele arealet. Vanningsvann tas fra Lierelva. De lavereliggende arealene mot rv 23, på nordsiden av vegen samt på sørsiden av vegen (begge områder markert på figur 15), hadde høy grunnvannsstand under feltarbeidet i mars (vannmetta på ca. 0,9 m, men sto også vann i dagen flere steder). Området tørker på grunn av kombinasjonen tett jord og høy grunnvannsstand sent opp om våren. Prøvelokalitet 8 Våte områder m høy grunnvannsstand Grunnvannstilsig/lukket Åpen bekk/tilsig Figur 15. Kart som viser dreneringsforhold for landbruksområdene ( Overflatevann fra boligområdet øst for jordet drenerer nordover og påvirker ikke dette jordbruksarealet. Det er imidlertid tilsig av grunnvann/oppkomme i overkant av jordet inn mot boligområde/fjellmassivet (vist på figur 15). Øverste delen av dette tilsiget er ledet i lukket rør. Nederste delen renner i dagen (se figur 15). Det er også et åpent tilsig like øst for prøvelokalitet 8, se figur 15. Dette tilsiget må lukkes i forbindelse med utbygging/utbedring av Asplan Viak AS - Raveien Ås - Tlf asplanviak.no

19 vegen. Det er et ønske fra grunneier å heve terrenget rundt dette tilsiget, slik at dette arealet kan bli dyrkbart. Dette bør inkluderes i anleggsrapport. Det er også en åpen grøft langs rv 23. Figur 16 viser erosjonsrisikokart for de samme områdene. Erosjonsrisikokartene er utarbeidet på bakgrunn av den universelle jordtapsligningen (regnets erosjonsevne, jordas eroderbarhet, hellingsgrad og hellingslengde, plantedekke, erosjonstiltak), og uttrykker fare for overflateavrenning og erosjon på jordbruksareal. På grunn av kombinasjon av relativt tette jordarter og stor helling, er det kalkulert med stor til svært stor erosjonsfare på øverste del av jordet på østsiden av Tuverudveien. En del av jordet i sørøstre del, er karakterisert å ha svært stor erosjonsfare. Det ble også observert mindre erosjonsspor under feltarbeid like etter planting og vanning av arealene. Dette området er også bakkeplanert. Figur 16. Kart som viser erosjonsrisiko for landbruksområdene ( 3 OPPBYGGING AV TERRENG BETONGTUNNEL Figur 17 viser forslag til oppbygging av jordet rundt og over betongtunnel. Tegningen er ikke i målestokk, se derfor forklaring for tykkelsen av de enkelte lagene. Tunnel/kulvert vil heller ikke være høyeste punkt på jordbruksaralet, se figur 18 for terrengmessig oppbygging av jordbruksarealene. Oppbyggingen bygger på følgende betingelser: Målsetting om å opprettholde jordbruksarealet til grønnsaksproduksjon Tilbakefylling og oppbygging av landbruksjord - Linnes 18

20 o All matjord, samt en del av undergrunnsjorda graves vekk og tas vare på/deponeres i byggefasen, legges tilbake på samme areal. Det skal legges duk mellom eksisterende jord på deponisted og deponijord for å hindre blanding. Matjord og undergrunnsjord deponeres på forskjellige steder. Det er usikkert om det er behov for noe mer matjord etter utbygging enn før utbygging. Hvis dette oppstår, kan dette løses ved å ta matjord fra areal som skal bygges ned på nord- og sørsiden av nåværende rv23 og vestsiden av Tuverudveien (område for nye rundkjøringer ved tunellportal). Byggefasen: En så stor andel av deponiområdene som mulig bør etableres på det areal som grunneier driver/forpakter for å redusere fare for smitte av evt. sykdommer/uønsket ugras. Deponiareal utover dette bør legges så nær grunneiers areal som mulig. Det må vurderes faren for smitte av sykdommer/uønsket ugras. o Målsetting å ta vare på så stor del av jorda (jorddybde) at vannhusholdning ivaretas, grunneier ønsker vurdering av behov for grøfting og vanning Ønske fra grunneier om mest mulig sammenhengende og lettdrevet jordbruksareal, med ensidig fall (ikke større fall enn dagens jorde). Minst mulig restarealer som vanskeliggjør vedlikehold. I tillegg ønske om å lukke tilsig, samt heve terrenget rundt tilsig nord for rv 23 og øst for Tuverudveien. Matjord fjernes før heving av terreng, legges tilbake etter heving. Anbefaling fra landbruksmyndighetene om helling på 1:8-1:10 (10-12,5 % helling). Hellingen skal ikke være brattere enn 1:6 (ca. 17 %) noe sted. Eksisterende jorde har i dag opp til ca % helling (grovt regnet). Det opplyses fra landbruksmyndighetene om at det kan stilles krav om helling 1:8 eller slakere på spesielt erosjonsutsatt jord. Som figur 16 viser, er det meste av den øvre delen av jordet hvor betongkulverten skal lokaliseres, karakterisert å ha stor til svært stor erosjonsrisiko. Det forutsettes at arealet fylles opp med sprengstein. I geoteknisk rapport beskrives det at den geotekniske utfordringen i hovedsak er knyttet til setninger og i mindre grad til stabilitet og bæreevne. Tilleggsbelastningen fra betongtunnel/kulvert og sprengsteinfylling vil imidlertid medføre store setninger. Det må derfor foretas en forbelastning av grunnen for å konsolidere leira og fremskynde setningene. I tillegg er det foreslått vertikaldren for å fremskynde setningsutviklingen og korte ned konsolideringstiden. For ytterligere beskrivelse, se geotekniske vurderinger. Det foreslås følgende oppbygging (beskrevet fra topp nytt terreng, se fig. 17): Ca. 0,3 m matjord Ca 1 m undergrunnsjord Forkiling/utrettingslag 0,2 m: Sand/grus Fiberduk Pukk 0,3 m Kult 0,5 m (ikke over kulvert) Sprengstein (ikke over kulvert) Tilbakefylling og oppbygging av landbruksjord - Linnes 19

21 Det er et viktig prinsipp at det er sammenheng i kornfordeling mellom de ulike beskrevne lagene slik at disse ikke blander seg og/eller siger sammen, samt at det sikres god vanntransport og magasinering i lagene. Det må derfor ikke være for stor forskjell i kornstørrelse mellom lagene. For å hindre nedvasking av finstoff fra matjord/undergrunnsjord til sprengstein, anbefales det fiberduk mellom pukk og forkilings/-utrettingslag. Forkilings/utrettingslaget bør består av sand/grus. Denne kornstørrelsen vil stoppe mye av nedvaskingen av finstoff. Det anbefales likevel som en sikkerhet å legge fiberduk. Sprengstein vil sannsynligvis være dominert av blokk og stor stein. Dersom massene legges ut som endetippsfylling, vil sprengsteinsmassene bli komprimert ved overkjøring og sortert ved dosing med fineste fraksjon øverst. Det reduserer faren for nedrasing av jordlag i sprengsteinsmassene. Det er ikke behov for en oppdeling av undergrunnsjorda, da det aktuelle arealet er tidligere bakkeplanert. Forvitringsjorda (B-sjiktet) som vanligvis er under matjordsjiktet er sannsynligvis blandet med undergrunnsjorda ved bakkeplaneringen. Det var generelt liten forskjell på matjordlaget og undergrunnsjord i sjaktene når det gjaldt kornfordeling, lagringstetthet samt visuelt innhold av organisk materiale. Forvitringsjorda har i urørt tilstand vanligvis en løsere lagring og større infiltrasjonsevne enn sjiktet under. Andre prosjekteksempler på tilbakeføring til jordbruksarealer i forbindelse med tuneller i vegog jernbaneprosjekter, anbefaler generelt å ta vare på matjorda, samt å ha gode rutiner for oppfølging av dette. Anbefalt dybde på oppfyllt masse mellom sprengstein og matjord varierer noe, men ca. 1 m er den vanligste anbefalingen. Bioforsk har i korrespondanse med Landbrukskontoret i Lier, anbefalt minimum 1 m i dette prosjektet. Vi anbefaler å tilbakeføre totalt 1,3 m jorddybde over betongkulvert (0,3 m matjord og 1 m undergrunnsjord). Med denne dybden vil sannsynligvis den eksisterende vannhusholdningen i jorda beholdes i størst mulig grad. Metode for lagring og tilbakefylling av matjord og undergrunnsjord beskrives i notat vedr. anleggsdrift. Det er svært viktig at matjord og undergrunnsjord ikke blandes, men deponeres på forskjellige områder. Matjord deponeres i ranker på inntil 4 m høyde. Massene bør sprøytes mot ugras i deponitiden. Det må legges duk mellom eksisterende masser og deponerte masser. Ved tilbakeføring og oppbygging av nytt jordbruksareal, er det svært viktig at massene ikke kjøres ut med bulldozer, men med lastebil og gravemaskin. Dette for å hindre komprimering av jorda. Komprimering av jorda vil føre til fare for redusert avling på tilbakeført areal. Det må etableres faste kjørespor ved utkjøring av masser. Arbeidet kan ikke pågå ved mye nedbør. Det er svært viktig med tett oppfølging i anleggsfasen ved uttak og tilbakeføring av matjord og undergrunnsjord. Dette vil være avgjørende for resultatet. Det er sannsynlig at det blir et økt behov for vanning på arealet. Eksisterende vanningsanlegg forutsettes lagt på nytt i oppfyllt areal. De første årene etter tilbakefylling, vil massene være løsere lagret enn før utbygging og dermed gi muligheter for raskere drenering av jordlaget. Sprengsteinslaget vil fungere som drenering for hele området, og det er under tilbakefyllt undergrunnsjord (dypere enn 1,3 m) bygd opp lag med masser som er selvdrenerende. Fritt vann i det øvre jordlaget (matjordlag og undergrunnsjord) vil dermed ha Tilbakefylling og oppbygging av landbruksjord - Linnes 20

22 mulighet til å drenere ned i underliggende masser. Det vil ikke være behov for ekstra drenering av området hvor det er sprengstein under. Det kan være behov for drenering i overgangssonen inn mot eksisterende terreng, der det ikke er sprengstein under. Det kan bli behov for å vurdere dreneringsbehov etter noen år hvis fiberduk skulle bli tett på enkelte punkt pga nedvasking av finstoff. Det er imidlertid lite sannsynlig da sand/gruslaget over fiberduk vil filtrere mye av denne nedvaskingen. Det er imidlertid svært viktig at beskrevne masser får den riktige kornfordelingen for at resultatet skal bli som forventet. Det er derfor viktig med tett oppfølging under byggefasen. Nedre del av jordet tørker i dag dårlig opp pga kombinasjonen høyt grunnvannsnivå og tett jord. Dette vil endre seg etter oppfylling og utbygging, da grunnvannsnivået etter utbygging vil ligge langt under dybde for tilbakefyllt jord på det meste av området. Det er foreslått et pukklag/dreneringslag under betongkulvert (se fig. 17) for å drenere grunnvannssig fra området nord for kulvert (fra fjellmassivet i bakkant av jordet). Pukklag under betongkulvert vil føre til en lokal senkning av grunnvannsnivået inn mot betongkulvert til nivå pukklag. Det må etableres en oppsamlingsordning og rørgjennomføring under rv 23 for å få ledet grunnvann/bekkesig fra fjellmassivet ut mot sjøen. Både påhugg fjelltunnel, fjelltunnel og byggegrop betongtunnel/kulvert vil påvirke grunnvannsnivået i området. Se for øvrig hydrogeologisk rapport fra prosjektet for ytterligere informasjon. Tilbakefylling og oppbygging av landbruksjord - Linnes 21

23 Figur 17. Prinsippskisse av oppbygging av jordbruksareal over og ved siden av betongtunnel/kulvert (tegningen ikke i målestokk eller med riktig terrengform). For reell terrengform, se figur 18. Vedlegg viser tegning av oppbygging over tunnel/kulvert med bedre oppløsning. Asplan Viak AS - Raveien Ås - Tlf asplanviak.no

24 Det er tatt utgangspunkt i en helling på 1:10-1:20 for oppbygging av nytt terreng, se figur 18 som illustrasjon, samt figur 1-2 som også viser høydekoter for nytt terreng og plantegning over området. Hellingsgraden vil bli mindre enn den er i dag, noe som vil redusere erosjonsfaren. Det henvises også til 3D-modell for videre detaljering. Linnes gård Oppbygging av nytt jorde nytt terreng Rv 23 Portalåpning og nytt kryss Figur 18. Utdrag av 3-D modell som viser oppbygging av nytt terreng over og rundt betongkulvert Linnes. Det er et ønske fra grunneier å vurdere mulighet for innblanding av lettere jord fra jordet syd for rv 23 med jord i nedre del av jordet øst for Tuverudveien (hvor betongtunnel/kulvert er lokalisert). Kornfordelingsanalyser av matjordlaget fra prøvelokaliteter syd for rv 23 (prøvelokalitet 26 og 27) viser høyere innhold av sand (ca. 30 %, jordtype sandig silt) i forhold til nederst på jordet hvor betongtunnel/kulvert er lokalisert (prøvelokalitet 15, 20 og % sand, alle siltig lettleire). I tillegg har prøvelokalitet 26 og 27 ca. 10 % høyere innhold av silt, og med hovedvekt på grov silt i forhold til hovedvekt på middels silt i prøvelokalitet 15,20 og 25. Hvis vi forutsetter at all matjord fra jordet syd for rv 23 (ca. 10 dekar) blandes inn i all matjord på nederste del av «tunneljordet» (ca. 30 dekar), vil vi få følgende gjennomsnittlige fordeling av de ulike fraksjonene: leir 14,4 %, silt 72 % og sand 13,5 % - noe som tilsvarer jordtype siltig lettleire. Årsaken til at jordtypen ikke endres ved innblanding av jord, er at forskjellen mellom de forskjellige jordtypene ikke er stor nok, det er Asplan Viak AS - Raveien Ås - Tlf asplanviak.no

25 en viss variasjon mellom prøvelokalitet 15 og 20/25, samt at arealet syd for rv 23 er mindre. Hvis det skal være noen hensikt i å blande inn jord, bør denne kun blandes med jord rundt prøvelokalitet 20 og 25; dvs. den sørøstre delen av tunneljordet. Det er imidlertid svært usikkert om dette bør anbefales da antatt vanningsbehov vil øke ved innblanding av lettere jord. Siltig lettleire vil kunne holde mer på fuktigheten enn en jordtype som grenser mot sandig silt. Tilbakefylling og oppbygging av landbruksjord - Linnes 24