som lokaliseringsfaktorer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "som lokaliseringsfaktorer"

Transkript

1 Fremtidig lokalisering av Kongsberg Defence & Aerospace avdeling Stjørdal -Kvalitative økonomiske variabler som lokaliseringsfaktorer Hovedfagsoppgave i geografi av Tommy Skjerve NTNU V2000! i

2

3 Abstract 1.1 Abstract Future location of Kongsberg Defence and Aerospace, department of Stjørdal. Tommy Skjerve 2000 This thesis seeks to answer location problems for a high technological company, named Kongsberg Defence and Aerospace avdeling Stjørdal, which expands rapidly. Because of lack of space, they soon probably have to move to another location. This thesis tries to find the best suitable location that gives best possibilities for developing and keeping the company's knowledge and competence. The thesis also tries to find out if Stjørdal and Trondheim give the same location factors, and if the company looses skills by relocating to Horten. Theoretical framework is qualitative economical variables. Variables as communication, learning, knowledge and competence give a firm ability to innovate, and a innovation ability creates a firms competition advantages. The thesis evaluates if the employees will move with the firm to a new location, and tries to answer the question: Where is best location for achieving new employees. Further it analysis the firms network, and its best location for achieving knowledge from this network. It seems like the company will loose valuable competence if they relocate to Horten, because the employees do not want to move with the firm. Probably the firm still can have strong relations to the industrial environment in Horten, even if they are located in the Trondheim region. The best place to locate in this region is most likely in the city of Trondheim, because of the better abilities to achieve competent workers here than in Stjørdal. Trondheim also gives better possibilities to achieve knowledge from its network. iii

4

5 Forord 1.2 Forord I et forord er det vanlig å takke de som takkes bør, så også i dette. Det er svært mange som har en del av denne oppgaven, så jeg burde ikke ha nevnt noen slik at ingen heller er glemt. Men likevel så må jeg takke noen personer som har vært ekstra flinke til å støtte meg i denne prosessen som en hovedoppgave er. Hele FaBiN (Faggruppa for Bedrifter i nettverk) er en del av denne oppgaven, og jeg har fått erfart hvor givende det er å være en del av et kompetanse miljø som gir faglige impulser. Mange momenter i denne oppgaven har utgangspunkt i faggruppa, en kunnskapskilde som flere hovedfagsstudenter bør benytte seg av. Er du interessert i økonomisk geografi, bli en del av FaBiN! Min veileder Britt Dale har også gitt meg mye konstruktiv kritikk, og har veiledet meg frem til dette endelige resultatet. Mange små (komma)feil og, noen store er blitt rettet opp. Takk for hjelpa Britt! Også en takk til alle ansatte ved KDA avd. Stjørdal som tok så godt i mot meg, og ga meg all den hjelp jeg trengte underveis. Prosjektet tok litt lenger tid enn jeg regnet med, men håper dere er fornøyd med det endelige resultatet! Og sist, men så absolutt ikke minst, er det en del andre personer som har hjulpet meg, og gitt meg mye i løpet av denne tiden. Både faglig og ikke faglig! Takk så mye Eirik Lysø, Randi Torvik, Kari Arnesen og resten av gjengen. Kari Arnesen har vært en stor støttespiller de siste dagene før innlevering, og har rettet opp mye omkring mitt forvirrede stedsbegrep! En stor blomst til dere alle! Trondheim, Juni 2000 Tommy Skjerve v

6

7 Innholdsfortegnelse 1.3 Innholdsfortegnelse ABSTRACT... III FORORD...V INNHOLDSFORTEGNELSE... VII 1 INNLEDNING BAKGRUNN FOR HOVEDFAGSOPPGAVEN KORT PRESENTASJON AV BEDRIFTA FORMÅL OG PROBLEMSTILLING HVORDAN PROBLEMSTILLINGENE VIL BLI BELYST KORT HISTORISK GJENNOMGANG AV AVDELINGAS UTVIKLING ENDRINGSPROSESSER I ØKONOMIEN NYE BETINGELSER FOR ØKONOMISKE AKTIVITET NYE BETINGELSER FOR LOKALISERING AV BEDRIFTER HVORDAN EI BEDRIFT KAN STYRKE SIN KONKURRANSEEVNE KONKURRANSEEVNE OG NYE KONKURRANSEFAKTORER INNOVASJONSPROSESSEN LÆRING, KUNNSKAP OG KOMPETANSES ROLLE FOR INNOVASJONER KUNNSKAP OG LÆRING KUNNSKAP OG KONKURRANSEEVNE KOMPETANSENS ROLLE FOR INNOVASJON TILEGNELSE AV KOMPETANSE FOR Å ØKE KONKURRANSEEVNEN STEDETS BETYDNING FOR KONKURRANSEEVNEN STED STED SOM LOCALE LOKAL KONKURRANSEEVNE INDUSTRIELLE DISTRIKT PORTERS DIAMANTMODELL REGIONAL INNOVASJON vii

8 Fremtidig lokalisering av KDA avd. Stjørdal 4.3 SAMMENDRAG AV TEORI TILPASSING AV TEORI TIL ANALYSE METODE FORSKNINGSPROSESSEN METODER I ØKONOMISK GEOGRAFI INTERVJU SOM METODE OBSERVASJON SOM METODE FORSKNINGSSTRATEGI FOR INNSAMLING AV EMPIRI INNSAMLING AV DATA VURDERING AV HOVEDFAGSOPPGAVENS TROVERDIGHET SITUASJONEN I DAG OG LOKALISERINGSMULIGHETER DAGENS SITUASJONEN FOR KDA AVD. STJØRDAL AKTUELLE LOKALISERINGSMULIGHETER FOR KDA AVD. STJØRDAL INDUSTRIMILJØET I HORTEN STJØRDAL SOM STORBYNÆR KOMMUNE TRONDHEIM SOM TEKNOLOGIHOVEDSTAD KDA AVD. STJØRDALS FREMTIDIGE LOKALISERING BEVARING OG TILEGNELSE AV KOMPETANSE DE ANSATTES VILJE TIL Å FLYTTE TILEGNELSE AV KUNNSKAP OG KOMPETANSE VED NYANSETTELSER SAMMENDRAG AV BEVARING OG TILEGNELSE AV KOMPETANSE TILEGNELSE AV KUNNSKAP FRA ET EKSTERNT NETTVERK RELASJONER TIL KONGSBERGGRUPPEN UNDERLEVERANDØRNETTVERKET: FORSKNINGSNETTVERK: SALGSNETTVERKET DE FYSISKE RAMMEBETINGELSENE SAMMENDRAG AV LOKALISERING RELATERT TIL EKSTERNT NETTVERK VIDERE DRØFTING OG KONKLUSJON viii

9 Innholdsfortegnelse 9.1 REFERANSER VEDLEGG 1: VEDLEGG 2: VEDLEGG 3: VEDLEGG 4: ix

10 Fremtidig lokalisering av KDA avd. Stjørdal FIGURLISTE Figur 1: Den lineære innovasjonsmodell. Figur 2: Karaktertrekk ved den lineære og den interaktive innovasjonsmodellen. Figur 3: Sammenheng mellom kunnskap og geografisk nivå. Figur 4: Overføring av taus kunnskap. Figur 5: Nyansering og tilpassing av "locale" i forhold til tilegnelse av kunnskap. Figur 6: Trekk ved kvalitative og kvantitative metoder. Figur 7: Hovedkarakteristikkene av standardisert og ikke standardisert intervju. Figur 8: Beskrivelse av Kongsberggruppen ASA. Figur 9: Beskrivelse av Kongsberg Defence & Aerospace. Figur 10: Bearbeidet organisasjonskart for KDA avd Stjørdal. Figur 11: Lokalisering for de viktigste nasjonale underleverandørene. Figur 12: Beskrivelse av underleverandøren Flåtnes Elektromek. Figur 13: Beskrivelse av underleverandøren SINTEF Unimed. x

11 Innledning 2 Innledning 1

12

13 Innledning 2.1 Bakgrunn for hovedfagsoppgaven Jeg begynte våren 1995 min universitetsutdannelse ved Geografisk institutt, og jeg visste så absolutt ikke hva jeg gikk til. Men interessen for faget ble etter hvert vekket, spesielt interessen for den økonomiske delen av faget. Etter mellomfaget var det nødvendig å studere andre fag for å fullføre min første grad. Jeg valgte å studere sosialøkonomi, men jeg følte meg aldri "hjemme" i dette faget. Selv om jeg bare hadde grunnfag å vurdere faget ut i fra, så mente jeg det var noe som manglet ved faget. Jeg fikk inntrykk at faget hadde problemer med å forklare endring, og at faget brukte alt for statiske modeller for å forklare den økonomiske verden. Derfor valgte jeg å fortsette mine studier som hovedfagsstudent i geografi. Erfaringene jeg har gjort meg fra tidligere studier, og min økonomiske virkelighetsoppfatning, passet godt inn i den tenkemåte som økonomisk geografi representerer. Jeg mener økonomisk geografi tar i en mye større grad enn andre økonomiske fag hensyn til hvordan virkeligheten faktisk er. Og har dermed større mulighet til å analysere en reell verden, noe som også betyr at endring og kvalitative økonomiske variabler blir tatt hensyn til. Derfor var det enkelt å velge tema for min hovedfagsoppgave. Da det var tid for å begynne med hovedfagsoppgaven kontaktet jeg Professor Britt Dale, og fikk tilbud om å skrive hovedoppgave under prosjektet Produktivitet 2005 (P2005). P2005 er et samarbeidsprosjekt mellom NTNU, SINTEF og Norges Forskningsråd, og har som målsetting å være med på å styrke norske bedrifters konkurranseevne. Denne hovedoppgaven er tilknyttet prosjektområdet "Bedrift og Region", som igjen er et underprosjekt av "Bedrifter i Nettverk". Kongsberggruppen er også tilknyttet P2005, og jeg fikk tilbud om å skrive en hovedoppgave tilknyttet dette konsernet. Kongsberggruppen har ei underavdeling på Stjørdal (KDA avd. Stjørdal) som vurderer å endre lokalisering, og min hovedoppgave skal vurdere hvor det er best for denne underavdelinga å lokalisere seg Kort presentasjon av bedrifta Utgangspunktet for denne hovedfagsoppgaven er ei lita kunnskapsintensiv bedrift som har vært gjennom en prosess med skiftende eierforhold, og som har vært igjennom flere flytteprosesser. KDA avd. Stjørdal kan sees i sammenheng med de seneste årenes endringsprosesser i økonomien, med oppkjøpstrategier og en overgang til mer dynamisk og fleksibel produksjon. Bedrifta er en del av et stadig mer komplisert og krevende økonomisk rom hvor kunnskapsutvikling og kompetanseheving er en viktig strategi for å 3

14 Fremtidig lokalisering av KDA avd. Stjørdal overleve. Strukturendringene har ført til at det har vært nødvendig for bedrifta å tilpasse seg forskjellige eiere med forskjellige behov, etter hvert som bedrifta og selskapene den har tilhørt er blitt kjøpt opp av større og mer kapitalsterke foretak. Dette er en situasjon som fører til at andre setter rammebetingelsene, og bedrifta har begrensede påvirkningsmuligheter utover disse rammene. De endrede betingelsene har ført til at den i større grad må være fleksibel og tilpasse seg de til enhver tid nye betingelsene for å overleve i markedet. KDA avd. Stjørdal påvirkes og utvikles gjennom et samspill med aktører som forskningsinstitusjoner, underleverandører, salgsnettverk og ansatte. Å ha et godt nettverk rundt bedrifta kan i mange sammenhenger være helt avgjørende for å holde på og videreutvikle konkurranseevnen. På tross av sterk kompetanse hos de ansatte i dag, er det viktig for bedrifta å hente inn nødvendig kunnskap fra sitt eksterne nettverk for å utvikle seg videre. Det er umulig for avdelinga selv å ha full informasjon om det økonomiske rommet de opererer i. KDA avd. Stjørdal er i dag lokalisert ved gamle Vikaune fabrikk ved Stjørdal Stasjon, og har på grunn av plassproblemer behov for nye lokaler. Det er i dag 12 ansatte ved bedrifta, men det er sannsynlig at antall ansatte vil øke de nærmeste årene. Lokalene de disponerer har allerede i dag for få kontorplasser, og ved nyansettelser er det nødvendig for bedrifta å skaffe tilveie mer plass. KDA avd. Stjørdal er i en situasjon hvor deres videre rolle i Kongsberggruppen ikke er klart definert. Skal bedrifta knytte seg tettere mot Kongsberggruppens interne aktiviteter, og få en rolle som i sterkere grad er definert ut fra Kongsberggruppens aktiviteter? Eller skal den fremdeles ha en relativt fri rolle hvor den selv i stor grad bestemmer aktiviteten, og hvor aktiviteten er rettet mot et annet marked enn markedet som er definert av Kongsberggruppens aktivitet? Sentraladministrasjonen i Kongsberggruppen sitter med den formelle makt, men konkurranseevnen til Stjørdalsavdelinga er gitt ut fra de ansattes kompetanse. Derfor er det vanskelig for Kongsberggruppen å legge føringer for bedrifta som ikke kan aksepteres av de ansatte. KDA avd. Stjørdals fremtidige lokalisering er i stor grad gitt ut fra hvilke relasjoner den har til Kongsberggruppen. Den kan ikke relokalisere seg uten samtykke fra sentraladministrasjonen, men sentraladministrasjonen kan heller ikke flytte bedrifta og samtidig beholde bedriftas kompetanse uten at de ansatte er villige til å flytte med. Hvor de ansatte er villige til å flytte med bedrifta er derfor et sentralt punkt som vil bli analysert i oppgaven Aktiviteten til bedrifta er fundert på utvikling av produkter som har undervannsakustikk som fellesnevner. Dette er høyteknologiske produkter som krever høyt kompetansenivå blant de ansatte. Det er de ansatte i bedrifta som skaper kompetansenivået, og bedrifta har 4

15 Innledning et omfattende nettverk som gir den mulighet til å tilegne seg kunnskap som kan forbedre kompetansen. De viktigste nettverksrelasjonene hvor bedrifta kan tilegne seg kunnskap er gjennom Kongsberggruppen, forskningsnettverket, underleverandørnettverket og salgsnettverket. Det er vanskelig for avdelinga å utvikle sin kompetanse uten nær tilknytning til dette nettverket. Analysen vil derfor også vurdere hvor det er best å lokalisere seg for bedrifta ut fra mulighetene for kunnskapstilknytning fra det eksterne nettverket Formål og problemstilling Målet med denne hovedfagsoppgaven i økonomisk geografi er å analysere hvor KDA avd. Stjørdal bør lokalisere seg for å på best mulig måte tilegne seg og videreutvikle sin kunnskap og kompetanse. KDA avd. Stjørdal er ei bedrift som utvikler høyteknologi, noe som gjør at den er spesielt avhengig av tilgang på spesialisert kunnskap og kompetanse. Derfor vil denne hovedoppgaven bygge på forutsetningen: "Best lokalisering for KDA avd. Stjørdal vil være der de har best mulighet for å tilegne seg og videreutvikle kunnskap og kompetanse". Oppgradering av kunnskap og kompetanse er ifølge geografiske teorier muliggjort gjennom forskjellige kulturelle, sosiale og institusjonelle forhold som ofte kan ha en regional / lokal forankring. Dermed blir bedriftas forhold til sitt lokale nettverk et viktig utgangspunkt for vurderingen. Disse forholdene vil jeg forsøke å analysere i Stjørdal og Trondheim, og jeg vil vurdere hvor den beste lokalisering for KDA avd. Stjørdal er i dette området. I tillegg vil jeg vurdere en lokalisering i dette området mot en alternativ lokalisering i Horten. Horten har en agglomerasjon av høyteknologiske bedrifter som er relatert med KDA avd. Stjørdals aktivitet. På bakgrunn av den nevnte forutsetningen og relevante teorier vil oppgaven forsøke å belyse problemstillinga: "Hvilken lokalisering for KDA avdeling Stjørdal gir best mulighet for å utvikle og bevare bedriftas kunnskap og kompetanse for å vedlikeholde eller bedre konkurranseevnen?" 5

16 Fremtidig lokalisering av KDA avd. Stjørdal To underproblemstillinger vil være. 1. "Gir Trondheim og Stjørdal de samme lokaliseringsbetingelsene for en høyteknologisk bedrift som KDA avd. Stjørdal, eller gir Stjørdal og Trondheim forskjellige lokaliseringsbetingelser?" 2. "Og taper KDA avd. Stjørdal vesentlig på å lokalisere seg en annen plass enn i elektronikkmiljøet i Horten?" Hvordan problemstillingene vil bli belyst Første kapittel i denne hovedoppgaven er innledning, og dette kapittelet skal klargjøre bakgrunnen for denne oppgaven, og hvordan den skal løses. Innledningen presenterer problemstillinga som er gjeldende for denne oppgaven, og også redegjøre for hvordan denne problemstillinga vil bli belyst. Innledningen gir også en kort introduksjon av bedrifta oppgaven omhandler, og dessuten gi et kort historisk tilbakeblikk. En historie som på mange måter gir forutsetninger for dagens situasjon. Teorikapittel 2 gjør rede for enkelte generelle endringsprosesser i samfunnet, prosesser som gir nye lokaliseringsfaktorer for bedrifter. Kvalitative økonomiske variablers rolle for innovasjonsevnen blir vektlagt. I teorikapittel 3 blir det redegjort for hvordan en bedrift kan styrke sin konkurranseevne, og det begrunnes blant annet ved hjelp av endringsprosessene i økonomien hvordan kvalitative økonomiske variabler kan styrke en bedrifts konkurranseevne. Betydningen av kvalitative variabler som kommunikasjon, læring, kunnskap og kompetanse blir gjort rede for, og hvordan en bedrift kan tilegne seg kunnskap og kompetanse blir vektlagt. Kapittel 4 omhandler stedets betydning for konkurranseevnen, og stedets betydning for de nevnte kvalitative variablene blir drøftet. Å være lokalisert et sted kan ha betydning for ei bedrifts konkurranseevne, og hvilke forhold som skaper denne konkurranseevnen blir belyst ved hjelp av Porters diamantmodell og en rapport som redegjør for enkelte regionale fortrinn i Norge (Reginn rapporten). Hovedoppgaven bruker Giddens begrep "locale" for å belyse stedet, men jeg ser det ikke som et mål for denne oppgaven å drøfte stedet omfattende. Denne oppgaven har nødvendigvis et bedriftsnivå som utgangspunkt, og stedsbetraktningene i oppgaven er tilpasset dette utgangspunktet. Derfor er det nødvendig å tilpasse relevant lokaliseringsteori og "locale" begrepet min drøfting og analyse, slik at teoriene er mer anvendbare for min problemstilling. Jeg vil anvende min tilpasning av "locale" direkte i kapittel 9. 6

17 Innledning Kapittel 5 er et metodekapittel hvor jeg redegjør for hvilke metoder jeg bruker for å belyse problemstillingen. Oppgaven vektlegger kvalitative metoder, og bruker begrepet "troverdighet" for å vurdere oppgaven. I kapittel 6 vil det kort bli redegjort for situasjonen til avdelinga i dag, hvilke forskjellige lokaliseringsalternativer den har. Til slutt vil det bli klarlagt hvordan videre drøfting blir gjennomført. I kapittel 7 vil det bli vurdert hvordan bedrifta kan bevare eksisterende kompetanse ut fra de ansattes holdning til en eventuell relokalisering, og det vil også bli vurdert hvilke muligheter bedrifta har for å tilegne seg kompetent arbeidskraft ved de forskjellige lokaliseringsalternativene. I kapittel 8 vil oppgaven vurdere hvilke muligheter avdelinga har for å tilegne seg kunnskap fra sitt eksterne nettverk. Hvilke muligheter det eksterne nettverket gir blir gjort nærmere rede for, og vurdert opp mot hvor avdelinga best kan lokalisere seg for å tilegne seg kunnskap. I kapittel 9 vil det bli en mer generell drøfting om hvor det er best for avdelinga å lokalisere seg, og det vil bli gitt en endelig konklusjon. I denne oppgaven er KDA avdeling. Stjørdal benevnt på forskjellige måter. Avdelinga er i stor grad en selvstendig enhet, og kan derfor karakteriseres som en "bedrift". Denne benevnelsen på KDA avdeling Stjørdal er blitt brukt i oppgaven, sammen med benevnelsen "avdeling". 7

18 Fremtidig lokalisering av KDA avd. Stjørdal 2.2 Kort historisk gjennomgang av avdelingas utvikling Kongsberg Defence & Aerospace sin avdeling på Stjørdal (KDA avd. Stjørdal) har sin opprinnelse fra 1981, og avdelinga ble startet av Arne Løvik som en forskningsavdeling til selskapet Bird Technology i Tromsø. Forskningsavdelingas kjernekompetanse var og er basert på undervannsakustikk, og avdelinga utviklet en avansert sonar som kartlegger et område under havbunnen ved hjelp av akustikk slik at en får en profil av sedimentene. Denne «Benigraphen» ble grunnlaget for KDA avd. Stjørdals kjerneprodukt i dag, «Topasen». Bird Tecnology bestod av flere avdelinger over hele landet, og frem til slutten av 80- tallet baserte forskningsavdelinga sin virksomhet på utviklingsprosjekter for Bird Technology- gruppen. Men utviklingsprosjektene fikk problemer med finansieringen, og det ble nødvendig å omstrukturere aktiviteten. Når forskningsavdelinga mistet flere ansatte og finansieringen ble problematisk, falt mange av de opprinnelige faktorene for å være lokalisert i Tromsø bort. Forskningsavdelinga relokaliserte seg på Stjørdal under navnet BirdLaboratories i desember 1985, og Arne Løvik fortsatte som leder for avdelinga. Årsaken til at Stjørdal ble valgt som base var at regionen ligger strategisk i sentrum av Norge. BirdLab måtte forholde seg til et nettverk over hele landet, og Midt-Norge regionen ble derfor et naturlig lokaliseringsvalg. Stedet Stjørdal var et prisgunstig alternativ i regionen, og hadde en godt utbygd infrastruktur. Nærhet til flyplass var et vesentlig argument for å flytte til Stjørdal. Det var en viss kontakt mellom avdelinga og kommunen da avdelinga etablerte seg, noe som fremheves som en av årsakene til at avdelinga etablerte seg på Stjørdal. Bygningen som ble benyttet den første tiden er ikke den samme bygningen som blir benyttet i dag. Først i 1994 leide forskningsavdelinga seg inn i lokalene ved gamle Vikaune fabrikker, hvor de i dag er lokalisert. Bird Technology ble oppkjøpt av Simrad 1 april 1993, blant annet på grunn av at Simrad var interessert i kompetansen på undervannsakustikk som var i BirdGruppen. Deler av gruppen ble solgt ut og delvis avviklet, men Stjørdalsavdelinga ble beholdt på grunn av kompetansen i akustikk. Det ble nødvendig for Stjørdalsavdelinga å endre filosofi, og fokuset ble i sterkere grad rettet mot forskningsoppdrag fra eksterne kunder. Som et resultat av denne omstillingsprosessen ble et nytt produkt utviklet for forsvarsindustrien, minesniperen, som er en liten og lett undervannsrobot som har som mål å destruere miner. Dette ble en periode med ekspansjon for avdelinga, og de hadde på det meste 19 ansatte i

19 Innledning I 1996 ble Simrad oppkjøpt av Kongsberg våpenfabrikk. Kongsberg Våpenfabrikk omstrukturerte seg i 1998 til dagens Kongsberggruppen ASA for å møte nye krav i industrien, krav som kom som et resultat av de generelle endringsprosessen i økonomien (Brant 2000). Konsernet ble forsøkt endret fra å være en tung og statisk aktør til å ha en mer fleksibel organisering hvor de forskjellige avdelingene ble mer løsrevet fra hverandre. På grunn av forsvarsteknologien som var knyttet til minesniperen ble avdelinga plassert i Kongsberggruppens underavdeling Kongsberg Defence & Aerospace. Derav dagens navn på forskningsavdelinga: Kongsberg Defence og Aerospace, avdeling Stjørdal. (KDA avd. Stjørdal) Ledelsen ved Kongsbergruppen ønsket at KDA avd. Stjørdal skulle relokalisere seg til Horten for å bli samlokalisert med Simrad sin tilsvarende avdeling. Men de ansatte ved KDA avd. Stjørdal gikk imot dette, og ønsket fremdeles å være lokalisert i denne regionen. Kongsberggruppen gikk med på dette, siden de ville miste ansatte med vesentlig kompetanse dersom de flyttet bedrifta. KDA avd. Stjørdal var tidlig bevisst at lokalene ved Vikaune Fabrikker kun er en midlertidig løsning. Oddbjørn Malmo ble ansatt som leder i 1994, og fra lederhold i avdelinga ble det gitt klare føringer for at bedrifta etter hvert skulle flytte til Trondheim. Blant annet ble flere personer ansatt på premisser som tilsa at bedrifta planla flytting medio Alternative løsninger ble vurdert i 1998, og Pirsenteret ble trukket frem som et godt alternativ. KDA avd. Stjørdal hadde i de siste par årene vært gjennom en periode med en nedgang i antall ansatte på grunn av strukturendringer i markedet, og arbeidsstokken var da på 6 ansatte. Et vesentlig argument for at avdelinga skulle flytte til Pirsenteret var at de ønsket å knytte seg til et miljø med relaterte bedrifter, noe avdelinga mente de ville finne på Pirsenteret. De 6 ansatte hadde sin kompetanse på hvert sitt fagfelt, slik at det var nødvendig med tilknytning til et relatert miljø for å få faglige innspill. Men Pirsenteret var et kostbart alternativ med en kvadratmeterpris som lå 30-40% høyere enn kvadratmeterprisen ved lokalene de allerede leide. Forslaget ble forkastet av Kongsbergruppen sentralt med den begrunnelsen at alternativet ble for priskrevende, og at det må ansettes flere før det blir aktuelt. Derfor ble forskningsavdelinga værende i de lokalene de har i dag. I 1999 ble Arne Løvik igjen ansatt som leder, og er leder for avdelinga samtidig som han har ansvar i Kongsberg Defence & Aerospace sentralt. KDA avd. Stjørdal står foran en periode med ekspansjon og utvidelse av bedrifta og økt aktivitetsnivå. Avdelinga har i dag 12 ansatte, men kalkulerer med at de kan ha en dobling av aktivitet hvert 3. år frem til Dette vil føre til en dobling av antall ansatte i løpet av 2 år, noe som medfører at å finne seg bedre egnede lokaler er en nødvendighet for videre ekspansjon og utvikling dersom dette estimatet er korrekt. 9

20 Fremtidig lokalisering av KDA avd. Stjørdal Leiekontrakten som ble undertegnet i 1994 ble avsluttet 1 september 1999, og etter denne dato er avdelinga åpen for flere alternative lokaliseringer, men en relokalisering i Trondheim eller en fortsatt lokalisering på Stjørdal er mest aktuelle alternativer. Men flytting av avdelinga til Horten / Kongsberg området er også et alternativ som har blitt nevnt. 10

21 Endringsprosesser i økonomien 3 Endringsprosesser i økonomien 11

22

23 Endringsprosesser i økonomien 3.1 Nye betingelser for økonomiske aktivitet Generelle endringsprosesser i samfunnet Et av de viktigste kjennetegnene på den vestlige verden er en kontinuerlig endringsprosess, og samfunnet gir hele tiden aktørene nye rammebetingelser å forholde seg til. Disse mekanismene påvirker de fleste former for aktivitet, og gir et samfunn som i økende grad blir mer og mer sammenvevd og komplekst. I større grad enn før forholder ikke individer seg bare til et bestemt sted, men til hele den globale verden. Ved hjelp av forskjellige medier som fjernsyn og internett kan vi få informasjon fra andre deler av verden i nesten det samme øyeblikket som informasjonen blir gitt. Men samtidig er menneskene mer avhengig av tid enn noen gang før, og tid er ofte den største begrensende faktoren for å få noe utført. Kontinuerlig søken etter ny viten er en viktig del av et stadig mer komplekst samfunnssystem, kunnskap blir vurdert og forandret etter hvert som samfunnets endringsprosesser går fremover. Mennesker, institusjoner og ikke minst bedrifter vil hele tiden søke etter ny kunnskap og nye innovasjoner for å komme et steg videre. Bedrifter vil søke etter å utvikle seg selv og utvikle nye produkter for å bedre konkurranseevnen. Giddens (1990 s47) uttaler at: Det sterke konkurransepreget og den ekspansjonistiske natur ved kapitalistisk virksomhet betyr at teknologisk innovasjon tendensielt pågår hele tiden og gjennomsyrer alt. Sosiale relasjoner har beveget seg ut av en lokal kontekst, og flere og flere av aktørene i samfunnet bruker i dag hele verden som arbeidsområde. Individer eller bedrifter er mindre avhengig av å produsere alt selv, siden det er mulig å hente nødvendige varer og tjenester fra forskjellige systemer som samfunnet er bygd opp av. Systemene organiserer store deler av det fysiske og sosiale miljøet menneskene oppholder seg i, og er bundet sammen i et helhetlig samfunnssystem hvor det er mulig å hente ut informasjon og kunnskap uten å produsere den selv. Kunnskap kan for eksempel tilegnes fra forskningsinstitusjoner, slik at bedrifta ikke er avhengig av å skape den selv Giddens (1990) fremhever at det moderne samfunn gir menneskene langt flere muligheter til å nyte en sikker og meningsfull tilværelse enn det førmoderne samfunn. Vi har tillit til forhold rundt oss som vi ikke har kontroll over og forhold vi ikke har kjennskap til hvordan fungerer. Samtidig lever vi med en risiko for at samfunnssystemene bryter sammen, eller at kontakt med et system eller nettverk ikke gir de forventede resultater. Det er en risiko for at systemene ikke greier å tilfredsstille de krav som blir stilt, for eksempel 13

24 Fremtidig lokalisering av KDA avd. Stjørdal at underleverandører eller forskningsnettverket ikke greier å levere produktene eller kompetansen som er forutsatt. Risiko er ofte bevisst kalkulert, og mennesker eller bedrifter vurderer ofte risikoen for at noe kan gå galt før en konkret handling blir utført. Fravær av full informasjon skaper behov for å ha tillit til det samfunnssystemet menneskene opererer i, og når samfunnet blir mer og mer komplisert, er det stadig mer informasjon det ikke er mulig å ha kjennskap til, noe som krever økt tillit til systemene vi omgir oss med. Å ha tillit til systemene i seg selv krever ikke ansikt til ansikts relasjoner, men å ha tillit til de enkelte personene som representerer et system krever ofte nærhet til aktørene. Delene i et system er ofte avhengig av hverandre, og individene trenger å treffes av og til på et konkret sted 1 for å stadfeste og opparbeide ny tillit (Giddens 1990). Disse samfunnsendringene har også implikasjoner for det økonomiske rommet hvor nærhet og tillitsrelasjoner blir stadig mer viktig for ei bedrifts konkurranseevne. Endringer i det økonomiske rommet Endringer i det økonomiske rommet som vi omgir oss med i dag er på mange måter sammenfallende med de generelle endringsprosessene i samfunnet. Dette er for så vidt ganske naturlig siden økonomien inkorporerer en vesentlig del av nesten alle samfunnsfunksjoner. Økonomien kan ikke bli sett på som et isolert system, men er innvevd i resten av samfunnet, hvor samfunnsdelene har gjensidig påvirkning på hverandre. I et moderne samfunn har de økonomiske transaksjonene en mer global karakter enn tidligere, og en stor del av handelen forgår ved hjelp av fiktive verdier som aksjer og bankoverføringer. Den globale handelen er en del av et abstrakt og komplisert system som folk flest må ha tillit til uten at de helt forstår hvordan systemet fungerer. Relasjonene som konstituerer et økonomisk system former og formes av kontekstuelle forhold. I følge Haraldsen (2000) er det tre relasjoner som danner en økonomisk kontekst, en kontekst som kan studeres på mange ulike geografiske nivåer: Teknologiske og økonomiske relasjoner Sosiale og kulturelle relasjoner Politiske og institusjonelle relasjoner. Begrepet kontekst betyr sammenheng eller forbindelse, og kontekst kan her defineres som de tidsmessige og romlige sammenhenger som samfunnsmessige fenomener inngår i. Konteksten peker på de samfunnsmessige relasjoner som fenomener er en del av, hvor kontekstuelle forklaringer vil identifisere forbindelser og nærhet (Karlsen 1999). 1 Giddens (1990) bruker begrepet locale for å begrepsfeste rommet. Det vil bli redegjort for locale senere i oppgaven i avsnitt

25 Endringsprosesser i økonomien Det økonomiske rom er preget av en økende interaksjon av økonomisk aktivitet over landgrensene, hvor bedrifter søker etter bedre konkurransevilkår og lavere priser på innsatsfaktorer over hele verden. Denne territoriale utbredelsen av økonomisk aktivitet fører til en økt internasjonal handel, flere internasjonale investeringer og en internasjonalisering av pengekapitalen. Denne prosessen kan vi kalle internasjonalisering, og er grunnlaget for en globalisering av økonomien (Haraldsen 2000). Informasjon og kommunikasjonsteknologi er et viktig virkemiddel for å binde sammen denne nye økonomiske arbeidsdelingen. I et internasjonalt marked vil det være en kontinuerlig endring av økonomien, spesielt av sosiale og teknologiske betingelser. Globalisering er funksjonell integrasjon av økonomisk aktivitet på tvers av landegrensene (Haraldsen 2000), og påvirker flere andre rom i samfunnssystemet enn det økonomiske rommet. Denne globaliseringen påvirker alle deler av samfunnet og gir aktørene en annen økonomisk virkelighet å forholde seg til enn i tidligere økonomiske rom. Glasmeier (1999 s9 og 10) fremhever at: Globalization implies the breakup of industrial production processes into sub-processes that are located in different nations. Four powerful forces are operating in the global economy that shape the context in which firms and regions must compete: trade liberalization, technological change, corporate restructuring, and competitive government policy. Dicken (1998 s5) utdyper skillet mellom en internasjonal og en global økonomi: Internationalization processes involve the simple extension of economic activities across national boundaries. It is, essentially, a quantitative process which leads to a more extensive geographical pattern of economic activity. Globalization processes are qualitatively different from internationalization processes. They involve not merely the geographical extension of economic activity across national boundaries but also- and more importantly- the functional integration of such internationally dispersed activities. I økonomisk geografi blir begrepet globalisering ofte anvendt for å beskrive en utvikling av verdensøkonomien som går mot en stadig sterkere overnasjonal integrasjon av næringsaktivitet, som ofte er styrt av transnasjonale og multinasjonale selskaper. Bedrifter har mulighet til å relokalisere sin virksomhet til nye fordelaktige steder hvor de kan ha adgang til skattefordeler, billig arbeidskraft og offentlige subsidier (Isaksen 1998). Et eksempel på dette er den økende lokaliseringen av IKT industri i Irland. Flere internasjonale selskaper har flyttet deler av sin IKT aktivitet til Irland blant annet p.g.a. billig arbeidskraft, støtteordninger fra EU og et godt utviklet kompetansemiljø (Geografisk Institutt 1998). 15

26 Fremtidig lokalisering av KDA avd. Stjørdal Debatten vedrørende utviklingen av det økonomiske rommet har ofte fokusert på globaliseringsprosesser, og ut fra denne vektleggingen kan det bli skapt et inntrykk av at de globale relasjonene har dominerende betydning for økonomisk utvikling. Men Porter (1998b) fremhever tre faktorer som bevis på at det lokale fortsatt spiller en rolle i økonomien: Dersom globaliseringsprosessene har slått ut i full tyngde burde det ha vært mange flere likheter mellom forskjellige stater og regioner, men empiri viser at det fremdeles er mange ulikheter. Verdens ledende bedrifter er lokalisert i ett eller to land. Mange internasjonale selskaper har aktiviteter i forskjellige land, men de fortsetter å konsentrere seg ved en bestemt lokalisering. De forskjellige produksjonsenhetene trenger ikke å være lokalisert i samme land, men er lokalisert der forholdene er best tilrettelagt for den bestemte produksjonen. En del av den nyere forskning på økonomisk aktivitet fremhever betydningen av bedrifters tilknytning til stedet og regionen, og vektlegger elementer i eller konteksten til et sted eller region som en viktig konkurransefaktor for bedrifter som er lokalisert der. Denne særegne konkurranseevnen 2 til stedet er ofte vanskelig for andre bedrifter å kopiere p.g.a. årsaksfaktorenes kompleksitet og kontekstuelle dimensjon. Bedriftene i en region kan i fellesskap oppnå økt konkurranseevne gjennom forpliktende og gjensidig samarbeid mellom mange små og mellomstore bedrifter. Bedrifter kan være underleverandører til hverandre, og kan spesialisere seg på hver sin del av en produksjonskjede. Det kan også være samarbeid om flere støttefunksjoner som salg, markedsføring, teknologispredning og finansiering (Olberg 1995). Til tross for tendensen mot en økende globalisering, kan stedet og regionen være viktig for ei bedrifts evne til å være innovativ og konkurransedyktig. Et tett samarbeid og ulike læringsprosesser kan skape en unik kunnskap og kompetanse på det lokale nivå. Denne utviklingstrenden i økonomien kan kalles regionalisering: Regionaliseringsprosessene peker på en territoriell forankring av systemer av bedrifter i lokale økonomiske, sosiale og kulturelle strukturer som er viktig for deres konkurransekraft (Isaksen 1999 s7). I faglitteratur for økonomisk geografi er ofte regionalisering og globalisering sett på som to parallelle prosesser som er nært forbundet til hverandre (Isaksen 1999). Ved å bruke betegnelsen parallelle prosesser kan det være lett å miste forståelsen for den nære integreringen av lokale og globale relasjoner, siden to parallelle linjer pr. definisjon aldri 2 Det vil bli redegjort nærmere om konkurranseevnebegrepet senere i avsnitt

27 Endringsprosesser i økonomien tangerer hverandre. Jeg vil derfor understreke at disse utviklingstrekkene ikke må sees som lukkede systemer, men som sammenvevde prosesser som stadig blir påvirket av hverandre. Det lokale, regionale og globale påvirker hverandre gjensidig, og nivåene er i faglitteraturen på mange måter kunstig skilt fra hverandre med forskjellige begreper, slik at det økonomiske rommet lettere kan operasjonaliseres. Faglitteratur som fremhever regionen og stedet som en drivkraft for å skape økt konkurranseevne fremhever flere forskjellige årsaker til fremgangen. Det er her viktig å merke seg at det er ingen steder eller regioner som har de samme fortrinnene. Hvert sted eller region har sin egen særegne kontekst som skaper forskjellige fortrinn. Og det er ikke en enkelt faktor som skaper et fortrinn, men det er flere forskjellige faktorer som sammen skaper konkurransefortrinn for de bedriftene som er lokalisert i området. Denne oppgaven vil vurdere KDA avd. Stjørdals lokalisering ut fra forhold som er knyttet til regionalisering som en prosess, siden min problemstilling om lokalisering av bedrifta er knyttet til et bestemt sted eller en region. Jeg vil selvfølgelig også vurdere lokalisering ut fra globale endringsprosesser, siden de er så nært forbundet med regionale og lokale problemstillinger, men de teoriene som er mest hensiktsmessig å bruke for meg har sitt utspring i debatten om regionalisering Nye betingelser for lokalisering av bedrifter. Klassiske lokaliseringsteorier Ei bedrift er fysisk nødt til å være lokalisert et sted, og bak denne lokaliseringen ligger et vedtak som avgjør hvor bedrifta skal ligge. Det eksisterer mange forskjellige teorier for hvor det er best for ei bedrift å være lokalisert 3, avhengig av hvilket utgangspunkt beslutningstakerne har. Oppgaven har allerede antydet at lokaliseringen til ei bedrift kan ha betydning for konkurranseevnen til bedrifta, og dette faktumet er noe som vil bli drøftet videre. De forskjellige lokaliseringsteoriene er knyttet til den næringssektor teorien omhandler, om det er primær, sekundær, tertiær eller kvartær sektor. For sekundær sektor er Webers lokaliseringsteori for industrien den mest kjente klassiske teorien 4 (Teigen 1999). 3 Teigen (1999) klassifiserer lokaliseringsteorier ut i fra om teoriene er normative, adferdsorienterte, strukturorienterte eller om det er en teori for lokalisering av offentlig sektor. Dessuten skiller Teigen mellom teorier som er kostnadsminimerende og teorier som er profittmaksimerende. 4 De klassiske lokaliseringsteoriene dominerte til ca 1970, og er aktør og mikroorienterte normative teorier som legger til grunn er rekke forutsetninger for lokaliseringsvalget. Teoriene utleder med basis i disse forutsetningene hvor det er optimalt å lokalisere seg. Andre klassiske lokaliseringsteoriene er blant annet von Thunens teori om bruk av landbruksarealer og Christallers teori om lokalisering av servicenæringer. Disse klassiske teoriene vektlegger minimering avstandskostnader som avgjørende for lokalisering av virksomheter 17

28 Fremtidig lokalisering av KDA avd. Stjørdal Sjøholt (1992 s2) har oversatt Webers lov om hvor industri optimalt kan lokalisere seg: Med en lokaliseringsfaktor forstås en nøye avgrenset fordel for en økonomisk aktivitet når denne drives på et bestemt sted eller generelt sett på steder av en bestemt type(...) Transportkostnadene vil variere. De vil variere etter avstand og transportmidlets art for råmaterielltransport fra opprinnelsessted og ferdigprodukttransport til markedet. De utgjør en regional lokaliseringsfaktor(...) Forutsetter man at industrien med alle sine forskjellige produksjonsprosesser i første omgang på en naturlig måte trekkes mot produkter med optimale transportkostnader (lokaliseringsfaktor nr. en), representerer arbeidskostnadsforskjeller (lokaliseringsfaktor nr. to) åpenbart en første avviksfaktor fra dette grunnmønsteret. (...) Enhver agglomerasjonstendens, hele gruppen av øvrige lokaliseringsfaktorer, er imidlertid intet annet enn en andre avviksfaktor(...) Altså gir transportkostnadsfaktoren den optimale transportmessige produksjonsinnretning for industrien, grunnmønsteret for den romlige orientering. Arbeidskraftkostnadsfaktoren medfører et avvik i forhold til dette grunnmønsteret ved å trekke deler av produksjonen til stedene med optimale arbeidskraftskostnader. Endelig gir agglomerasjonsfaktoren et andre avvik ved å trekke deler av produksjonen mot agglomerasjoner. Det er alt. Andre generelle faktorer som har innflytelse på industriens orientering finnes ikke. Det er funnet flere empiriske bevis for riktigheten av Webers lokaliseringsteori, spesielt under industrialiseringens tidligste fase. Men det er også etter hvert funnet flere svakheter med teorien etter hvert som det økonomiske landskapet har endret seg bort fra det landskapet teorien ble fundert på. En av svakhetene er at teorien har som forutsetning at markedet er et geografisk avgrenset område, og at transportkostnadene for industrivarer er så store at dette i seg selv skaper et avgrenset geografisk rom. Dessuten forutsetter teorien at bedrifta produserer kun ett produkt (Teigen 1999). Disse forutsetningene stemmer dårlig med dagens globaliserte økonomi, hvor globale markeder er et av kjennetegnene. Dessuten har nye teknologiske løsninger ført til at transportkostnadene i dag er så lave at industribedrifter kan være konkurransedyktige på markeder over hele verden. Et annet kritisk punkt er at det i dag er sjeldent industribedrifter baserer sin totale produksjon på ett produkt. De fleste industribedrifter produserer flere produkter som hver for seg har forskjellige faktorkostnader som igjen gir forskjellige forutsetninger for lokalisering. Teigen (1999) fremhever at forutsetningene som fremhever at kostnadsminimering gir optimal lokalisering, og at teorien bygger på et forenklet verdensbilde er de største (Teigen 1999). Teoriene har blant annet som utgangspunkt at markedet er preget av fri konkurranse og aktørene er fullstendig rasjonelle i sine beslutninger (Sjøholt 1992). 18

29 Endringsprosesser i økonomien svakhetene ved teorien. Selv om stordriftsfordeler er omtalt i Webers teori, mener Teigen (1999) at disse fordelene er for dårlig definert, og viser til at en samlokalisering av industribedrifter i sentrum mer enn kompenserer for fraktkostnader til et perifert marked. Teigen (1999) uttaler også at nyere empiri sannsynliggjør at fraktkostnader bare er marginale, og påvirker lokalisering i liten grad. Nyere lokaliseringsteorier Etter hvert som det økonomiske rommet endret seg, fikk de klassiske lokaliseringsteoriene mindre og mindre relevans. Avstandskostnadene endret seg, og ble mindre viktige etter hvert som globaliseringsprosessene ble mer dominerende og nye teknologiske løsninger ble fremtredende. Lokaliseringsteorier i dag er ofte mer orientert mot et makroplan, og fokuserer ofte på momenter som agglomerasjonsfordeler og hvordan regioner trekker til seg ulik næringsvirksomhet. Disse makroteoriene er i fellesskap sammensatte og komplekse og vektlegger så forskjellige momenter, at det er vanskelig å se på dem som helhetlige lokaliseringsteorier på samme måte som de klassiske teoriene, selv om de er teorier som omhandler hvor det er best for næringsvirksomhet å lokalisere seg. De forskjellige teoretikerne tar blant annet utgangspunkt i forskjellig geografiske nivåer, og bruker forskjellige begreper for å forklare tilnærmet lik empiri i forskjellige undersøkelser. Fellestrekk for teoriene er blant annet at de fremhever det lokales rolle for bedrifters konkurranseevne, og vektlegger at kvalitative forskjeller mellom steder gir fortrinn ved å lokalisere seg på et sted (f.eks. Porter 1994, Maskell 1993, Malmberg 1996, Maskell et al 1998, Massey 1994, Malmberg & Maskell 1997). Malmberg (1996) uttaler at denne fremhevingen av kvalitative lokale fortrinn ble spesielt synlig i slutten av 80- tallet og begynnelsen av 90- tallet på grunn av de teknologiske og institusjonelle endringene som var gjeldende. En av de mest fremtredende nye lokaliseringsteoriene er teori som ser på agglomerasjon eller samlokalisering av næringsvirksomhet. Agglomerasjonsteori Teigen (1999) fremhever at positive eksternaliteter 5 fører til samlokaliseringsfordeler, og kan skape en agglomerasjonsøkonomi 6. Denne hovedfagsoppgaven har også sitt utgangspunkt i teorier som fremhever fordelene med å være lokalisert sammen med annen næringsvirksomhet. 5 Eksternaliteter er indirekte verknader av økonomisk aktivitet som ikkje blir fanga direkte opp gjennom kjøp og sal i marknaden, men som likevel påverkar samfunnet omkring (Teigen 1999 s95). 6 Agglomerasjonsøkonomien... inkluderer i prinsippet alle faktorer som gjer det attraktivt å samlokalisere seg (Teigen 1999 s116). 19

30 Fremtidig lokalisering av KDA avd. Stjørdal En av de mest innflytelsesrike agglomerasjonsteoretikerne er Alfred Marshall (i Maskell 1993), og han argumenterte allerede for ca 100 år siden for at samlokalisering av næringsvirksomhet kan ha betydning. Marshall vektla fem momenter som kan ha en positiv effekt for bedrifter som er samlokaliserte: 1) Samlokalisering av næringsvirksomhet kan tiltrekke seg spesialiserte kunder og leverandører. 2) En gradvis regional spesialisering kan skape en arbeidskraft som er spesielt kvalifisert til å møte spesielle behov i samlokaliseringen. 3) Spesialiseringen kan skape behov for bedre infrastruktur i bred forstand. 4) Nærheten mellom relatert industri kan skape teknologiske spill- over effekter, og skaper en atmosfære for utveksling av informasjon. 5) Samlokaliseringen kan skape en lokal kulturell identitet og forretningsatmosfære som kan stimulere den økonomiske aktiviteten. Agglomerasjonsfordelene oppnås når disse faktorene enten gir lavere kostnader eller høyere inntekter for bedriftene. Selv om de tradisjonelle agglomerasjonsteoriene fremhevet mange relevante aspekter ved økonomien, var de ofte statiske og fokuserte på kostnadseffektivitet (Malmberg 1996). Agglomerasjonsteoriene som er førende i dag er i større grad preget av fleksibilitet, dynamiske forbedringer og kontekstuelle relasjoner. Det er i dag mer relevant å vurdere lokalisering ut fra mer kvalitative forhold, og Malmberg (1996 s396) fremhever at There seems to be a tendency to assume that the benefits of agglomeration are more subtle and of sociocultural and institutional rather than purely economic nature, and that the key to explaining the sustained existence of agglomerations of related industries lies in their superior ability to enhance learning, creativity and innovations, defined in a broad sense. Maskell (1993) fremhever også at innovasjoner er et resultat av den teknologiske infrastrukturen i en agglomerasjonsøkonomi: This technological infrastructure can be defined as consisting of concentrations of industrial and university R & D; agglomerations of manufacturing firms in related industries; and networks of business- service providers. The clustering of these inputs creates scale economies, facilitates knowledge- sharing and cross-fertilisation of ideas, and promotes face to face interactions of the sort that enhance effective technology transfer (Feldman and Florida i Maskell 1996 s396). Bedrifter som baserer sin konkurranseevne på innovasjoner er i større grad enn andre bedrifter avhengig av kunnskap og læring for å utvikle seg selv. For at denne utviklingen skal være mest mulig effektiv, er bedrifta avhengig av tette samarbeidsrelasjoner, som igjen er avhengig av nærhet mellom aktørene. Kunnskapsintensive bedrifter kan derfor ha fordeler ved å lokalisere seg i en region eller et sted som har et miljø som er positivt for innovasjoner. Som beskrevet fører endringsprosessene i økonomien til at kostnadsanalyser 20

31 Endringsprosesser i økonomien ikke er like relevante i dag for å undersøke hvor det er best for ei bedrift å lokalisere seg. Det er i mange sammenhenger mer relevant å vurdere lokalisering ut i fra mer kvalitative forhold, noe som oppgaven nå vil se nærmere på. Endringer i det økonomiske rommet gir kvalitative lokaliseringsfaktorer økt betydning. Teknologisk endring som skaper nye muligheter ved bruk av kommunikasjons- og informasjonsteknologi, fører til at transaksjoner av økonomisk aktivitet mellom forskjellige geografiske rom krever mindre ressurser enn tidligere. Mange av de lokale kapabilitetene 7 som tidligere var særegne for hver region kan i dag reproduseres, og andre steder kan skape de samme fordelene, eller fordelene kan kjøpes gjennom et internasjonalt nettverk (Maskell et al 1998). Den økende hastigheten i teknologisk utvikling fører til at kostnaden for å overkomme avstand minker, og denne omgjørelsen av de lokale kapabilitetene til "ubikviteter 8 " kan underminere konkurransestyrken til firmaer som er lokalisert i høykostnadsområder. I markeder hvor bedrifter konkurrerer på basis av like produkter, vil produksjonskostnad være avgjørende for konkurranseevnen, og arbeidskraftskostnader er den kostnaden som skiller regionene fra hverandre, fordi dette er den eneste vesentlige produksjonsfaktoren som er forskjellig fra region til region. Globalt kodifiserbar kunnskap om de nyeste produksjonsmetodene og den nyeste teknologien blir lett tilgjengelig for alle aktørene på markedet, og dette kan føre til at lavkostnadsområdene blir mer konkurransedyktige enn høykostnadsområder (Maskell et al 1998). Også Porter (1998b) fremhever at det har vært en endring i det økonomiske rommet som fører til at produksjonsfaktorer som før var særegne for bedrifter lokalisert i en region, nå kan kjøpes eller sources av bedrifter som ikke er lokalisert i disse regionene. Faktorkostnader som arbeidskraft, råmaterialer, kapital og infrastruktur kan sources, og er dermed ikke viktige konkurransefaktorer i samme grad som før. Norge merker denne endringsprosessen ved at produkter som tidligere var konkurransedyktige, i dag blir utkonkurrert av tilsvarende produkter produsert i lavkostnadsområder i blant annet Asia. Kostnaden med å eksportere varer fra Asia til norske bedrifters naturlige salgsmarkeder er blitt så lav at norske produsenter blir utkonkurrert på pris. 7 The spesific combination of location factors which influences the distribution of economic activity between and whithin each country or region (Maskell et al 1998 s19). 8 Ubikviteter er her ensbetydende med Maskells (1998) begrep Ubiquity: Making the localised capability equally available at the same cost to all firms more or less regardless of location. 21

Globalisering av regionale kunnskapsnettverk, Rolv Amdam. City-regions, knowledge bases and innovation support systems, Knut Onsager

Globalisering av regionale kunnskapsnettverk, Rolv Amdam. City-regions, knowledge bases and innovation support systems, Knut Onsager Innovasjonsprosjektene i Demosreg-programmet Globalisering av regionale kunnskapsnettverk, Rolv Amdam City-regions, knowledge bases and innovation support systems, Knut Onsager Regional vekst, nyskapning

Detaljer

... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer. Harald Furre, 14. april 2011

... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer. Harald Furre, 14. april 2011 Hva vet vi?... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer Harald Furre, 14. april 2011 1 Min bakgrunn grenselandet mellom teori og praksis 20 år i forsknings- og konsulentvirksomhet med innovasjon som

Detaljer

Knut Ingar Westeren. Kunnskapsøkonomi og kunnskapsregioner bergreper med eller uten innhold

Knut Ingar Westeren. Kunnskapsøkonomi og kunnskapsregioner bergreper med eller uten innhold Knut Ingar Westeren Kunnskapsøkonomi og kunnskapsregioner bergreper med eller uten innhold NS-RSA Dansk Regionalforsker seminar 2008, 24-25.04.08 Syddansk Universitet, Sønderborg Utgangspunkt for en kunnskapsbasert

Detaljer

Klynger og Norsk Næringsliv

Klynger og Norsk Næringsliv Klynger og Norsk Næringsliv En gjennomgang av ulike teoretiske tilnærminger, med praktiske eksempler fra landsdelen Jan Terje Henriksen Krister Salamonsen Jan Oddvar Sørnes UiN-rapport nr. 12-2012 VRI

Detaljer

Kunnskap og ledelse som konkurransefortrinn

Kunnskap og ledelse som konkurransefortrinn Kunnskap og ledelse som konkurransefortrinn Professor Handelshøyskolen BI Norgespakken: Spissteknologi, kunnskap og ledelse Stord-konferansen Stord, 15.06.2006 Kunnskap og ledelse som konkurransefortrinn

Detaljer

Mastergrad Læring i Komplekse Systemer

Mastergrad Læring i Komplekse Systemer Mastergrad Læring i Komplekse Systemer Storefjell 26.04.08 Master of Science; Learning in Complex Systems Backgound AUC runs one of the most highly profiled research programs in applied behavior analysis

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

Internationalization in Praxis INTERPRAX

Internationalization in Praxis INTERPRAX Internationalization in Praxis The way forward internationalization (vt) : to make international; also: to place under international control praxis (n) : action, practice: as exercise or practice of an

Detaljer

Erfaringer med internasjonalisering fra Kongsberg industrien. Hva vil studentene møte? / 1 / Min bakgrunn

Erfaringer med internasjonalisering fra Kongsberg industrien. Hva vil studentene møte? / 1 / Min bakgrunn Erfaringer med internasjonalisering fra Kongsberg industrien Hva vil studentene møte? Torfinn Kildal Siv.øk / 1 / Min bakgrunn Siv.øk NHH 25 år operativ ledererfaring i norskbaserte internasjonale teknologi

Detaljer

Markedskonferansen 2012

Markedskonferansen 2012 Markedskonferansen 2012 Nødvendig strategiprosess for alle kraftleverandører? Hvilke strategiske momenter må man ta stilling til? 1 Hva er det motsatte av strategi? 2 Håp. 3 Hva vil kjennetegne fremtidens

Detaljer

CEN/TS 16555. «Innovasjon- å skape verdier på nye måter» Har vi råd til å la være? Anthony Kallevig, LO

CEN/TS 16555. «Innovasjon- å skape verdier på nye måter» Har vi råd til å la være? Anthony Kallevig, LO CEN/TS 16555 «Innovasjon- å skape verdier på nye måter» Har vi råd til å la være? Anthony Kallevig, LO Norske utfordringer Norge fortsatt på 11. plass blant verdens mest konkurransedyktige land (WEF 2014).

Detaljer

Understanding innovation in a globalizing economy: the case of Norway. Globally distributed knowledge networks Workpackage 2

Understanding innovation in a globalizing economy: the case of Norway. Globally distributed knowledge networks Workpackage 2 Understanding innovation in a globalizing economy: the case of Norway Globally distributed knowledge networks Workpackage 2 Hvorfor fokusere på globale kunnskaps/verdinettverk? 1. Strukturelle endringer

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

Agnete Vabø 03/11 2014

Agnete Vabø 03/11 2014 Agnete Vabø 03/11 2014 «Robuste fagmiljø». Hva sier forskningen? Går veien til økt kvalitet i forskning og høyere utdanning via færre og større institusjoner? Forskningspolitisk konferanse, Oslo 3 November

Detaljer

Eksamensoppgave i GEOG Menneske og sted I

Eksamensoppgave i GEOG Menneske og sted I Geografisk institutt Eksamensoppgave i GEOG1000 - Menneske og sted I Faglig kontakt under eksamen: Britt Engan Dale Tlf.: 73 59 19 14 Eksamensdato: 18.12.2014 Eksamenstid: 4 timer Studiepoeng: 7.5 Sensurdato:

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

ergefri E39: Utvikling av næringsklynger

ergefri E39: Utvikling av næringsklynger ergefri E39: Utvikling av næringsklynger Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI Agenda E 39 Molde,22.11.2012 Hvordan drive næringsliv i et land med verdens høyeste kostnadsnivå? Best og dyrest Konkurranseevne

Detaljer

Strategisk økonomistyring HRS 6001

Strategisk økonomistyring HRS 6001 Strategisk økonomistyring HRS 6001 2. forelesning Strategisk kostnadsanalyse SCA Tor Tangenes / BI Sandvika / V03 tor.tangenes@bi.no 1 Hva var strategisk økonomistyring igjen? Strategic cost management

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

Forskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA

Forskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA Forskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA Workshop Kjønnsperspektiver i Horisont 2020-utlysninger Oslo, 31. august 2016 Tom-Espen Møller Seniorådgiver,

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon

Sentre for forskningsdrevet innovasjon Sentre for forskningsdrevet innovasjon En ny ordning i regi av Norges forskningsråd 1 Oslo, desember 2004 1 Godkjent av Hovedstyret i Norges forskningsråd på møtet 16. desember 2004 Ambisjoner og mål Forskningsrådets

Detaljer

Fra idé til forretning

Fra idé til forretning Fra idé til forretning - Forskningens rolle Litteraturhuset 16/6-2010 Divisjonsdirektør Lars Espen Aukrust, Forskningsrådet OECDs utfordring til Norge (rapport 2008 om norsk innovasjonspolitikk)) The key

Detaljer

Fleksibilitet og omorganisering. Erling Barth Institutt for samfunnsforskning

Fleksibilitet og omorganisering. Erling Barth Institutt for samfunnsforskning Fleksibilitet og omorganisering Erling Barth Institutt for samfunnsforskning Fleksibilitet og omstillinger Hovedpoenger Organisasjon og ledelse Kunst eller vitenskap? Grunnleggende problemer gir grunnlag

Detaljer

Smarte byer og lokalsamfunn i Østfold Prioriterte områder

Smarte byer og lokalsamfunn i Østfold Prioriterte områder Smarte byer og lokalsamfunn i Østfold Prioriterte områder Workshop 30. - 31. oktober - Fredriksten Hotell, Halden Knut H. Johansen Styreleder NCE Smart Utgangspunkt Østfold som smart region fra visjon

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Hvordan forbli en konkurransedyktig region?

Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Ragnar Tveterås Norrøna konferansen, Vitenfabrikken, 20.05.2014 Sentrale spørsmål Hva er konkurranseevne? Hvilke faktorer påvirker konkurranseevnen? Hvem påvirker

Detaljer

organisasjonsanalyse på tre nivåer

organisasjonsanalyse på tre nivåer organisasjonsanalyse på tre nivåer Makronivået -overordnede systemegenskaper- Mesonivået avgrensete enheter, avdelinger, kollektiver Mikronivået -individer og smågrupper- Høyere nivå gir rammer og føringer

Detaljer

Hvordan forstår vi organisasjon?

Hvordan forstår vi organisasjon? Hvordan forstår vi organisasjon? SOS 2001 Moderne sosiologisk teori 21. april 2009 Fredrik Engelstad, ISS Hva mener vi med organisasjon? Kollektiver som er dannet for å mestre felles problemer, løse oppgaver

Detaljer

Innovasjonstjenestens betydning for små og mellomstore bedrifter

Innovasjonstjenestens betydning for små og mellomstore bedrifter Innovasjonstjenestens betydning for små og mellomstore bedrifter Adm.dir. Gunn Ovesen, Innovasjon Norge. LO Miniseminar Regjeringens arbeid med ny Innovasjonsmelding. 16. august 2007 Verden er ett marked!

Detaljer

Knut Ingar Westeren Kunnskap og konkurranseevne Fylkesting Temating 23. april 3013

Knut Ingar Westeren Kunnskap og konkurranseevne Fylkesting Temating 23. april 3013 Knut Ingar Westeren Kunnskap og konkurranseevne Fylkesting Temating 23. april 3013 Utgangspunkt for en kunnskapsbasert økonomi www.hint.no 3 Aspekter 1. Kunnskap - en vare som kan omsettes innen rammen

Detaljer

Det rettslige bildet

Det rettslige bildet Ut på dypt hav: Regulere bioprospektering på det åpne hav? Ane Jørem, Forsker, Fridtjof Nansens Institutt 15. august 2012 Det rettslige bildet Havrettskonvensjonen av 1982 Forholdet til Konvensjonen om

Detaljer

Lønnsdagen 2011 - Hvilken betydning har lønnsnivået og fordelingsprinsipper for vår konkurranseevne

Lønnsdagen 2011 - Hvilken betydning har lønnsnivået og fordelingsprinsipper for vår konkurranseevne Lønnsdagen 2011 - Hvilken betydning har lønnsnivået og fordelingsprinsipper for vår konkurranseevne Walter Qvam President and Chief Executive Officer Kongsberg Gruppen ASA WORLD CLASS through people, technology

Detaljer

Regional forankring gir fellesskap på tvers av geografi

Regional forankring gir fellesskap på tvers av geografi Samarbeidskonferansen UHR og FFA 24. november 2015 Regional forankring gir fellesskap på tvers av geografi Kristin Wallevik, Agderforskning FOKUS-instituttene o 10 samfunnsvitenskapelige institutter o

Detaljer

Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen?

Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen? Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen? Ragnar Tveterås Senter for innovasjonsforskning Et felles senter for UiS og IRIS 6. Oktober 2010 Spørsmål jeg skal svare på Hvilken betydning har den

Detaljer

Hvordan forstår vi organisasjon?

Hvordan forstår vi organisasjon? Hvordan forstår vi organisasjon? SOS 2001 Moderne sosiologisk teori 23. mars 2010 Fredrik Engelstad, ISS Hva mener vi med organisasjon? Kollektiver som er dannet for å mestre felles problemer, løse oppgaver

Detaljer

Muliggjørende teknologier "Teknologibad" Manufacturing

Muliggjørende teknologier Teknologibad Manufacturing Muliggjørende teknologier "Teknologibad" Manufacturing Geir Ringen, Forskningssjef SINTEF Raufoss Manufacturing Technology for a better society 1 Megatrender Demografiske endringer (økende verdenspopulasjon,

Detaljer

Strategisk plan. Perioden

Strategisk plan. Perioden Strategisk plan Perioden 2008-2011 FORRETNINGSIDÉ: UNINETT FAS skal være UH-sektorens prosjektorganisasjon ved utredning, valg, innføring, drift, videreutvikling og utskifting av felles administrative

Detaljer

Virkemiddelbruk i klimapolitikk: Tenke og handle globalt

Virkemiddelbruk i klimapolitikk: Tenke og handle globalt Virkemiddelbruk i klimapolitikk: Tenke og handle globalt Sigve Tjøtta Institutt for økonomi Universitet i Bergen RENERGI seminar om virkemiddel: Norge som lavutslippssamfunn i 2050: Teknologisk og økonomisk

Detaljer

- En essensiell katalysator i næringsklyngene? Forskningsrådets miniseminar 12. april Mer bioteknologi i næringslivet hvordan?

- En essensiell katalysator i næringsklyngene? Forskningsrådets miniseminar 12. april Mer bioteknologi i næringslivet hvordan? Instituttsektoren - En essensiell katalysator i næringsklyngene? Forskningsrådets miniseminar 12. april 2011 Mer bioteknologi i næringslivet hvordan? Torstein Haarberg Konserndirektør SINTEF Materialer

Detaljer

Globalisering og kunnskapsdeling i klynger

Globalisering og kunnskapsdeling i klynger Globalisering og kunnskapsdeling i klynger Rolv Petter Amdam, Handelshøyskolen BI Ove Bjarnar, Høgskolen i Molde / Møreforsking Molde Svekkes de regionale kunnskapsnettverkene? Multinasjonale selskaper

Detaljer

Utvikling av bedrifters innovasjonsevne

Utvikling av bedrifters innovasjonsevne Utvikling av bedrifters innovasjonsevne En studie av mulighetene små og mellomstore bedrifter (SMB) gis til å utvikle egen innovasjonsevne gjennom programmet Forskningsbasert kompetansemegling Bente B.

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

ZA5208. Flash Eurobarometer 267 (Innobarometer 2009) Country Specific Questionnaire Norway

ZA5208. Flash Eurobarometer 267 (Innobarometer 2009) Country Specific Questionnaire Norway ZA5208 Flash Eurobarometer 267 (Innobarometer 2009) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 267 INNOBAROMETER 2009 Company Information La meg begynne med noen spørsmål om din bedrift. D1. HVOR PRODUSERER

Detaljer

"Luck favours those who are prepared" Teknologi er løsningen

Luck favours those who are prepared Teknologi er løsningen "Luck favours those who are prepared" Teknologi er løsningen NGU 6.februar 2014 Unni Steinsmo. Konsernsjef SINTEF Teknologi er løsningen! 1 SINTEF1950 2010: Fra oppdragskontor ved NTH til et av Europas

Detaljer

Utvikle kvalitet i høyere utdanning som å spikre syltetøy på veggen?

Utvikle kvalitet i høyere utdanning som å spikre syltetøy på veggen? Kunnskapsdepartementet Utvikle kvalitet i høyere utdanning som å spikre syltetøy på veggen? Bjørn Haugstad UHR Representantskapsmøte 20 mai 2016 Kunnskapsdepartementet Norsk økonomi i omstilling Klimautfordringer

Detaljer

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning EN-435 1 Skriving for kommunikasjon og tenkning Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 EN-435 16/12-15 Introduction Flervalg Automatisk poengsum 2 EN-435 16/12-15 Task 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 EN-435

Detaljer

Forus i en global økonomi. Rune Dahl Fitjar

Forus i en global økonomi. Rune Dahl Fitjar Forus i en global økonomi Rune Dahl Fitjar Utviklingsforskjeller på ulike nivåer Hva påvirker steders økonomiske utvikling? Sortering Av mennesker Av bedrifter Av kunnskap Utvikling Utvikling av mennesker,

Detaljer

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Faglig seminar for DigiAdvent-prosjektet Avholdt ved SIFO 28 august 2003 Av Dag Slettemeås Prosjektets utgangspunkt: Kunnskap

Detaljer

Industrielle muligheter i Norge

Industrielle muligheter i Norge Industrielle muligheter i Norge Erik W. Jakobsen, Dr oecon/professor Managing Partner i Menon Næringsøkonomisk analyse- og rådgivningsforetak Kjerneområder Maritim og offshore Eierskap og kapitalmarkeder

Detaljer

Hvordan støtte kunnskap, ferdigheter og yrkesidentitet i et mangeprofesjonelt miljø? Elisabeth Willumsen. Professor i sosialt arbeid

Hvordan støtte kunnskap, ferdigheter og yrkesidentitet i et mangeprofesjonelt miljø? Elisabeth Willumsen. Professor i sosialt arbeid Hvordan støtte kunnskap, ferdigheter og yrkesidentitet i et mangeprofesjonelt miljø? Elisabeth Willumsen Professor i sosialt arbeid Disposisjon Noen rammer for det tverrprofesjonelle samarbeidet Noen begreper

Detaljer

Rådgivning for næringsutvikling. Bjørnar Sæther. 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum

Rådgivning for næringsutvikling. Bjørnar Sæther. 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum Rådgivning for næringsutvikling Bjørnar Sæther 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum Premisser - temaer Premiss for foredraget: Er forankret i et innovasjonsperspektiv

Detaljer

REALFAGKOMMUNER, P2 19. mai Lærende nettverk. Torbjørn Lund

REALFAGKOMMUNER, P2 19. mai Lærende nettverk. Torbjørn Lund REALFAGKOMMUNER, P2 19. mai 2016 Lærende nettverk Torbjørn Lund torbjorn.lund@uit.no Reformtiltak og lærende nettverk REAL FAGS- KOMMUNER UiU VFL Språkkommuner Begrunnelser FOR LÆRENDE NETTVERK I hovedsak

Detaljer

KAPITAL SEMINAR NORTHERN INNOVATION NETWORK 11-12 SEPTEMBER I NARVIK

KAPITAL SEMINAR NORTHERN INNOVATION NETWORK 11-12 SEPTEMBER I NARVIK KAPITAL SEMINAR NORTHERN INNOVATION NETWORK 11-12 SEPTEMBER I NARVIK Hvorfor skulle noen ønske å etablere ny virksomhet i Nord Norge? v/ Tord Eide, Partner DLA Piper Norway Om DLA Piper Verdens største

Detaljer

Bokens overordnede perspektiv

Bokens overordnede perspektiv Kapittel 1 Bokens overordnede perspektiv Monica Storvik Organisasjonsteori Organisasjonsteorien har til hensikt å forklare: Hvordan virkeligheten ser ut. Hvordan den henger sammen. Teorien bygger på innsamling

Detaljer

Hva er en Smart By? Impact Week 2016 My Smart City. Eirik Gundegjerde, Konserndirektør Lyse AS

Hva er en Smart By? Impact Week 2016 My Smart City. Eirik Gundegjerde, Konserndirektør Lyse AS Hva er en Smart By? Impact Week 2016 My Smart City Eirik Gundegjerde, Konserndirektør Lyse AS Hva skjer i byene? Urban movement Globalizing Climate changes The growht of elderly people Aging Infrastructure

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

Innovative bedrifter i en global økonomi

Innovative bedrifter i en global økonomi Innovative bedrifter i en global økonomi Rune Dahl Fitjar Professor i innovasjonsstudier, Handelshøgskolen ved UiS Universitetet i Stavanger uis.no 31.01.2014 Påstand 1: Samarbeid er viktig for innovasjon

Detaljer

Maritim klynge 2030 Fagseminar Maritimt Forum Nordvest

Maritim klynge 2030 Fagseminar Maritimt Forum Nordvest Maritim klynge 2030 Fagseminar Maritimt Forum Nordvest Svein Kleven Innovasjonsdirektør Rolls-Royce Marine Ålesund, 10. Juni 2014 Sterk klynge innovativt miljø Stolt maritim historie Skipsindustriell klynge

Detaljer

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 3. november 2010 Magnus Gulbrandsen, professor, Senter for

Detaljer

Verdiskaping i maritim næring. ENON AS MENON Business Economics

Verdiskaping i maritim næring. ENON AS MENON Business Economics Verdiskaping i maritim næring ENON AS Verdiskaping i maritim næring Er de siste års vekst kun et resultat av historisk sterke markeder, eller er den norske næringen internasjonalt konkurransedyktig? Dr.

Detaljer

Kvalitet i institusjonsbehandling i psykisk helsevern (KvIP) - barn og unge

Kvalitet i institusjonsbehandling i psykisk helsevern (KvIP) - barn og unge akuttnettverket.no Kvalitet i institusjonsbehandling i psykisk helsevern (KvIP) barn og unge Bilde av enheten Rapport fra kollegaevaluering: ** dato 2015 Prosjektleder: Simon R. Wilkinson akuttnettverket.no

Detaljer

Dypere forståelse av egen rolle. Svein Dyrrdal, leder IKT Drift NHH LEDERSKOLE

Dypere forståelse av egen rolle. Svein Dyrrdal, leder IKT Drift NHH LEDERSKOLE Dypere forståelse av egen rolle Svein Dyrrdal, leder IKT Drift NHH LEDERSKOLE BERGEN KOMMUNES LEDERSKOLE GULL 4505 prosess. Bergen kommunes lederskole tar utgangspunkt i de utfordringene ledere står ovenfor

Detaljer

Nøkkelen til en god oppgave En kort innføring i akademisk skriving og analyse

Nøkkelen til en god oppgave En kort innføring i akademisk skriving og analyse Nøkkelen til en god oppgave En kort innføring i akademisk skriving og analyse Til skriveseminar i regi av STiV 19.januar 2012 FoU-leder Lars Julius Halvorsen Hva kjennetegner akademisk skriving Viktige

Detaljer

Planer og meldinger 2007/2. Statistisk sentralbyrå. Strategier 2007

Planer og meldinger 2007/2. Statistisk sentralbyrå. Strategier 2007 2007/2 Planer og meldinger Statistisk sentralbyrå Strategier 2007 Ledelsen har ordet Hvordan vil rammebetingelsene for produksjon av offisiell statistikk utvikle seg framover? Det kan vi ikke svare presist

Detaljer

Innovasjon i offentlig sektor som del av det regionale innovasjonssystemet

Innovasjon i offentlig sektor som del av det regionale innovasjonssystemet Innovasjon i offentlig sektor som del av det regionale innovasjonssystemet VINN Agder Rica Dyreparken Hotel 25. september 2014 Henrik Dons Finsrud Fagleder KS Innovasjon Denne presentasjonen Innovasjon

Detaljer

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no Dato 28. juli 2015 Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Regjeringen planlegger å utarbeide en nasjonal bioøkonomistrategi i løpet av 2015.

Detaljer

Nettverk og relasjonsbygging. Morten H. Abrahamsen Lederskolen, 28. Mars 2014

Nettverk og relasjonsbygging. Morten H. Abrahamsen Lederskolen, 28. Mars 2014 Nettverk og relasjonsbygging Morten H. Abrahamsen Lederskolen, 28. Mars 2014 Hvorfor har vi relasjoner? Eller: Hvordan skal bedriften organisere samarbeid med omverdenen? Innkjøp Leverandør A Leverandør

Detaljer

Unikt samarbeid internt som konkurransefortrinn

Unikt samarbeid internt som konkurransefortrinn Unikt samarbeid internt som konkurransefortrinn Samarbeidsmodellen som produktivitets, kvalitets- og innovasjonsfaktor Presentasjon for søkekonferansen "Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen"

Detaljer

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Buskerud topp i næringsrettet forskning! Millioner Millioner Fra Forskningsrådet til

Detaljer

Nasjonalt senter for komposittkompetanse

Nasjonalt senter for komposittkompetanse nasjonalt senter for komposittkompetanse Nasjonalt senter for komposittkompetanse - en nyskapning i det norske komposittmiljøet Onno Verberne Styreleder Nasjonalt senter for komposittkompetanse Nordiske

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og læringsmål i forskerutdanningen

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og læringsmål i forskerutdanningen Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og læringsmål i forskerutdanningen Roger Strand Senterleder, Senter for vitenskapsteori, UiB Medlem, Dannelsesutvalget Styreleder, Vestnorsk nettverk forskerutdanninga

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

Styringsutfordringer og utviklingstrekk - jakten på den nye kommunen: fra Public Administration - New Public Management - New Governance Del II

Styringsutfordringer og utviklingstrekk - jakten på den nye kommunen: fra Public Administration - New Public Management - New Governance Del II Styringsutfordringer og utviklingstrekk - jakten på den nye kommunen: fra Public Administration - New Public Management - New Governance Del II Innledning Samplan Lillehammer 13. september 2016 Professor

Detaljer

Kirsti L. Engelien. Skoleledelse i digitale læringsomgivelser

Kirsti L. Engelien. Skoleledelse i digitale læringsomgivelser Kirsti L. Engelien Skoleledelse i digitale læringsomgivelser Stasjonær teknologi i dag: bærbar teknologi Flickr: dani0010 & sokunf Digitale læringsomgivelser? Erfaringsbasert & forskningsbasert kunnskap

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT 1 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT BOKMÅL Utsatt eksamen i: ECON2915 Vekst og næringsstruktur Eksamensdag: 07.12.2012 Tid for eksamen: kl. 09:00-12:00 Oppgavesettet er på 5 sider Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Haugesundkonferansen 2014. Norsk teknologiindustri hvordan gripe muligheten Even Aas

Haugesundkonferansen 2014. Norsk teknologiindustri hvordan gripe muligheten Even Aas Haugesundkonferansen 2014 Norsk teknologiindustri hvordan gripe muligheten Even Aas Nesten 200 år med industrihistorie / 2 / / 2 / 4-Feb-14 WORLD CLASS through people, technology and dedication 2013 KONGSBERG

Detaljer

Forskning og nytte, hvordan utvikle samspillet mellom forskning og næringsliv

Forskning og nytte, hvordan utvikle samspillet mellom forskning og næringsliv Forskning og nytte, hvordan utvikle samspillet mellom forskning og næringsliv Einar Rasmussen Tromsø 6. oktober 2015 Økt verdiskaping: Forskning som er relevant for næringslivet? Kunnskapsoverføring blant

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) knyttet til instituttsektoren og UoH - sektoren. Tore Nepstad og Ole Arve Misund

Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) knyttet til instituttsektoren og UoH - sektoren. Tore Nepstad og Ole Arve Misund Evaluering av forskningen i biologi, medisin og helsefag 2011 møte om oppfølging av evalueringen, Gardermoen 29.02.12 Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) knyttet til instituttsektoren og UoH

Detaljer

FORNYELSE OG OMSTILLING HVA INNEBÆRER DET?

FORNYELSE OG OMSTILLING HVA INNEBÆRER DET? FORNYELSE OG OMSTILLING HVA INNEBÆRER DET? Norwegian Innovation Cluster Forum 2016 Erik W. Jakobsen Bergen, 8. september FORNYELSE OG OMSTILLING HVA ER DET? Omstilling = innovasjon Omstilling uten innovasjon

Detaljer

Ledelse av nettverk og klynger

Ledelse av nettverk og klynger Ledelse av nettverk og klynger Erfaringer fra NCE Systems Engineering, Kongsberg VRI, Alta 16.3.2010 Daglig leder Torkil Bjørnson NCE Systems Engineering Kongsberg Disposisjon Kort om Kongsbergklyngen

Detaljer

WP3: Innovation modes, geography of knowledge flows and social capital. Example from the Agder region, Norway.

WP3: Innovation modes, geography of knowledge flows and social capital. Example from the Agder region, Norway. WP3: Innovation modes, geography of knowledge flows and social capital. Example from the Agder region, Norway. VEKSTFORSK konferanse NFR 22. september 2009 Ingrid Helene Garmann Johnsen PhD Student ingrid.h.johnsen@uia.no

Detaljer

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer

Verktøy for forretningsmodellering

Verktøy for forretningsmodellering Verktøy for forretningsmodellering Referanse til kapittel 12 Verktøyet er utviklet på basis av «A Business Modell Canvas» etter A. Osterwalder og Y. Pigneur. 2010. Business Model Generation: A Handbook

Detaljer

Nye horisonter for forskning i VRI

Nye horisonter for forskning i VRI Nye horisonter for forskning i VRI Av Professor Arne Isaksen, UiA og Agderforskning VRI-storsamling 21-22. sept., Trondheim Programplanen til VRI VRI ( ) kombinerer både et systemperspektiv og et bedrifts-/aktørperspektiv

Detaljer

Dagens. Faglærers bakgrunn IMT 1321 IT-LEDELSE. Faglærer : Tom Røise 11.Jan. 2010. IMT1321 IT-Ledelse 1

Dagens. Faglærers bakgrunn IMT 1321 IT-LEDELSE. Faglærer : Tom Røise 11.Jan. 2010. IMT1321 IT-Ledelse 1 Dagens Presentasjon av lærer Presentasjon av emnet Fremdriftsplan for emnet IT-systemenes rolle i virksomheter - modell over sentrale sammenhenger - 6 strategiske forretningsmål som bakgrunn for innføring

Detaljer

Sosiokulturelle stedsanalyser anvendelse i lokal planlegging

Sosiokulturelle stedsanalyser anvendelse i lokal planlegging Sosiokulturelle stedsanalyser anvendelse i lokal planlegging Evje 10.04.2010 Per Gunnar Røe Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi (UiO) og NIBR Hva er et sted? 1. Sted som noe materielt Objektivt,

Detaljer

Er omsorg viktig for å skape ny kunnskap? Marianne Rodriguez Nygaard

Er omsorg viktig for å skape ny kunnskap? Marianne Rodriguez Nygaard Er omsorg viktig for å skape ny kunnskap? Marianne Rodriguez Nygaard Struktur for faginnlegget Kunnskapsutvikling Ba? Omsorg, hva er det egentlig? Ofte snakker vi om hvor viktig det er med kunnskap for

Detaljer

Fremragende forskning nyttig for næringslivet? Taran Thune TIK Senter for teknologi, innovasjon & kultur

Fremragende forskning nyttig for næringslivet? Taran Thune TIK Senter for teknologi, innovasjon & kultur Fremragende forskning nyttig for næringslivet? Taran Thune TIK Senter for teknologi, innovasjon & kultur Agenda Er offentlig finansiert forskning nyttig for næringslivet? Hva slags næringer og bedrifter

Detaljer

Innovasjon noen erfaringer. September 2011 Alf Bjørseth

Innovasjon noen erfaringer. September 2011 Alf Bjørseth Innovasjon noen erfaringer September 2011 Alf Bjørseth Agenda Hva er innovasjon Hvordan fremme innovasjon Innovasjon har med mennesker å gjøre Kompetanse Hvorfor skjer radikal innovasjon best i små selskaper?

Detaljer

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Dannelse på norsk fra ord til handling Professor Ove Jakobsen HHB/UiN Frihet med ansvar Om høyere utdanning og forskning i Norge NOU 2000:14 Det er

Detaljer

IDEELL FABRIKK. Brukerstyrt Innovasjonsprosjekt j (BIP) Generell presentasjon IDEELL FABRIKK. Sist oppdatert av Torbjørn Netland

IDEELL FABRIKK. Brukerstyrt Innovasjonsprosjekt j (BIP) Generell presentasjon IDEELL FABRIKK. Sist oppdatert av Torbjørn Netland IDEELL FABRIKK Brukerstyrt Innovasjonsprosjekt j (BIP) 2008-2011 Generell presentasjon Sist oppdatert av Torbjørn Netland 27.10.2009 Technology and Society 1 Fakta Et Brukerstyrt Innovasjonsprosjekt (BIP)

Detaljer

Capabilities for regional innovation in a globalizing world. Martin Gjelsvik

Capabilities for regional innovation in a globalizing world. Martin Gjelsvik Capabilities for regional innovation in a globalizing world Martin Gjelsvik Utgangspunkt Regional innovasjonsevne er nødvendig for å møte utfordringene fra globaliseringen: mer markedsøkonomi, langt billigere

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W:  Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Dato: 20.05.2016 2016001177 Høringsuttalelse Innspill

Detaljer

Biotek for medisin og helse Hva er viktig for å kunne lykkes?

Biotek for medisin og helse Hva er viktig for å kunne lykkes? Consulting in Biomedicine, Partnering and Training Biotek for medisin og helse Hva er viktig for å kunne lykkes? Norsk Biotekforum 2. desember 2014 Olav Flaten, MD, PhD 1 Thanks for the opportunity to,

Detaljer

FoU som drivkraft i byggenæringen Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI

FoU som drivkraft i byggenæringen Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI FoU som drivkraft i byggenæringen Professor Handelshøyskolen BI Byggekostnadsprogrammet Oslo Plaza, 04.02.10 FoU som drivkraft i byggenæringen Disposisjon BAE næringen er en av våre største og mest betydningsfulle

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

IMT 1321 IT-Ledelse IMT 1321 IT-LEDELSE IMT 1321 IT-LEDELSE. Faglærer : Tom Røise 13.Jan. 2011. IMT1321 IT-Ledelse 1. Dagens :

IMT 1321 IT-Ledelse IMT 1321 IT-LEDELSE IMT 1321 IT-LEDELSE. Faglærer : Tom Røise 13.Jan. 2011. IMT1321 IT-Ledelse 1. Dagens : IMT 1321 IT-Ledelse Dagens : Kort presentasjon av faglærer Presentasjon av emnet IT-systemer hva benyttes og hvorfor? IT-systemenes plass i virksomhetene Forsmak på enkelttemaer vi tar for oss og fremdriftsplan

Detaljer

Samarbeidsmodellen i arbeidslivet - et trøndersk fortrinn. Jon Uthus, NHO Trøndelag Kristian Tangen, LO Sør-Trøndelag

Samarbeidsmodellen i arbeidslivet - et trøndersk fortrinn. Jon Uthus, NHO Trøndelag Kristian Tangen, LO Sør-Trøndelag Samarbeidsmodellen i arbeidslivet - et trøndersk fortrinn Jon Uthus, NHO Trøndelag Kristian Tangen, LO Sør-Trøndelag Den norske arbeidslivsmodell Høy organisasjonsgrad Stort innslag av koordinert lønnsdannelse

Detaljer