1. INNLEDNING. Stedet for kryssingen er ikke spesifisert i detalj, men er angitt som en trasé i nærheten av dagens fergerute mellom Opedal og Lavik.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1. INNLEDNING. Stedet for kryssingen er ikke spesifisert i detalj, men er angitt som en trasé i nærheten av dagens fergerute mellom Opedal og Lavik."

Transkript

1

2 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER DØNNING OG HAVSJØ LOKALE BØLGER I SOGNEFJORDEN Vinddata Vindbølger SKREDGENERERTE BØLGER STRØM Resultater Usikkerheter i strømberegningen REFERANSER... 29

3 3 1. INNLEDNING Statens vegvesen, Region Vest utreder en brukryssing av Sognefjorden for Statens vegvesen, Region Vest. I den forbindelse er det behov for kunnskap om hvilke krefter som kan påvirke brua, og Statens vegvesen har bedt SINTEF Byggforsk om en utredning av hvilke bølger og strømhastigheter som kan opptre på stedet. Utredningen skal omfatte både bølger generert av vind inne i Sognefjorden, eventuelle dønningsbølger/havsjø og bølger generert av skred i Sognefjorden eller tilstøtende fjorder. Stedet for kryssingen er ikke spesifisert i detalj, men er angitt som en trasé i nærheten av dagens fergerute mellom Opedal og Lavik. Rørbru-kryssing Flåm Figur 1 Oversiktskart (C-MAP Norway AS)

4 4 2. SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER 1. Den maksimale signifikante bølgehøyde av dønning eller havsjø ved Opedal-Lavik er 0,1 m med tilhørende spektral topp-periode s. Maksimal enkeltbølgehøyde av dønning eller havsjø er 0,2 m. 2. Maksimale vindbølgehøyder ved brutraséen er gitt i tabellen nedenfor. Punkt Parameter A (nord) B (midtfjords) C (sør) Signifikant bølgehøyde H m0 m Spektral topp-periode T p s Retning (fra) Max enkeltbølgehøyde H max m Bølgelengde L m Horisontal 80 m, m/s Vertikal 80 m, m/s Eventuelle skred-genererte bølger fra et mulig skred i Flåm er undersøkt. Selv for det høyeste skredvolumet som kan utløses i Flåm er det ikke sannsynlig at det vil forekomme høye bølger ved Opedal-Lavik. Vi anbefaler å benytte en serie bølger med periode 85 s, amplitude 1 2 dm og varighet 30 minutter som utgangspunkt for lastberegningen. 4. Strøm: høyeste strømhastigheter finnes midtfjords 0 10 m dyp: beregnet maksimal inn- og utover-rettet strøm er hhv 0,77 m/s (inn) og 0,56 m/s (ut) 75 m dyp: beregnet maksimal inn- og utover-rettet strøm er hhv 0,14 m/s (inn) og 0,19 m/s (ut) anbefalte sikkerhetsmarginer (+/- betyr hhv inn fjorden og ut fjorden) er: +/- 0,50 m/s i 0-10 m dyp +/- 0,25 m/s i 80 m dyp

5 5 3. DØNNING OG HAVSJØ Bølger fra havet som skal komme inn mot ytre del av Sognefjorden, må komme inn mot Sognesjøen mellom Utvær og Holmengrå fra en retning mellom 210 og 240. Ytterst i Sognesjøen er det en del grunner, holmer og skjær som demper bølgene, men innenfor dette beltet er farvannet i stor grad rent og dypt. For å gi et estimat på dønning som kan forekomme ved Opedal deler vi strekningen fra åpent hav og inn til Opedal opp i 5 delstrekninger skilt med punkter. Inndelingen er vist i Figur 2 og Tabell 1. Tabell 1 Posisjoner for beregningspunkter Posisjon N E Punkt min min 0 Åpent hav Ytre Opedal Figur 2 Beregningspunkter for stegvis beregning av dønning (Arealis)

6 6 Metoden som benyttes er basert på at bølgene som skal inn gjennom en åpen sektor må ha en retning i havet utenfor sektoren som ligger innenfor sektorgrensene. Vi antar at bølge-energien utenfor sektoren er normalfordelt med en middelretning θ m og et standardavvik ρ. Vi kan da beregne hvor stor andel av bølge-energien som har en retning som tillater at bølgene går inn gjennom den åpne sektoren. Et eksempel på denne beregningen fra åpent hav til Punkt 1 er vist i Figur 3. Figuren viser at 39 % av bølge-energien fra åpent hav forventes å komme fram til Punkt 1, og dermed får vi en bølgehøyde i Punkt 1 på 69 % av bølgehøyden i åpent hav. Den maksimale inntrenging av bølger fra Nordsjøen skjer ved en bølgeretning i åpent hav på 225. Metoden forutsetter at refraksjonseffekter (dvs bunnens innvirkning) kan neglisjeres. Innenfor den ytre del av Sognesjøen er dette svært nær oppfylt. Sognefjorden er dyp, og det er stor dybde også inne ved land. Når beregningen av bølger i Punkt 1 er utført, får vi en ny middelretning som ligger midt i sektoren for Punkt 1, og vi foretar en ny beregning for Punkt 2. Ved å gå slik suksessivt innover, kommer vi til slutt fram til en andel av bølgeenergien som kan forventes å opptre ved Punkt 5. Resultatet av hele beregningen er vist i Figur 4, som viser utviklingen av forholdet mellom bølgehøyde i punktene 1 5 og bølgehøyde i åpent hav som funksjon av avstanden fra havet. I teorien kan vi forvente at ca 1 % av bølgehøyden i åpent hav kan finnes ved Ytre Opedal. SKJERMING MOT BØLGER 0.01 ENERGITETTHET RETNING GRADER Figur 3 Eksempel på beregning av bølge-inntrenging i en sektor , tilsvarende fra åpent hav til et punkt i Sognesjøen mellom Husøy og Hille (punkt 1). Det blå feltet representer energien fordelt over alle retninger i åpent hav, og det røde feltet representerer den energien som har en retning som gjør at den kommer inn til Punkt 1. I tillegg er det forutsatt at det er et energitap på 20 % som tap i brytning og skjerming av diverse mindre holmer og skjær.

7 7 Demping av havsjø åpent hav - Opedal 1.2 Dempingskoeffisient C Åpent hav Ytre Opedal Kumulativ avstand fra åpent hav km Figur 4 Demping av bølgehøyder fra åpent hav til Ytre Opedal. Teorien som er benyttet er godt utprøvet og regnes for å være konservativ, dvs at den gir estimater av bølgehøyder som er noe i overkant av det som virkelig vil opptre. Figur 5 viser resultat fra en sammenligning mellom metoden som er brukt ovenfor (kalt sektormetoden ) og to ulike numeriske modeller. Den ene modellen tar utgangspunkt i en situasjon med en bølgehøyde og en bølgeperiode (markert ved T = 4 s, T = 5 s,,, osv), og den andre benytter en sammensatt situasjon med mange bølgeperioder fordelt over et retningsspektrum. Vi ser at begge de to numeriske modellene gir lavere resultat enn sektormetoden, og konkluderer med at estimatet som er gitt ovenfor på 1 % av bølgehøyden ved Ytre Opedal vil være en øvre grense for bølgehøyden, som vil gjelde for bruas sørlige endepunkt. For de øvrige deler av brua vil bølgehøyden være enda lavere. 100-årsverdien for signifikant bølgehøyde utenfor Sognesjøen er H m0,100 = 10.6 m og 9.6 m for hhv retning 210 og 240, med tilhørende spektral topp-periode T p = s. Det vil si at den maksimale signifikante bølgehøyde av dønning ved Ytre Opedal er gitt ved: H ( m + 9.6) m m s, 100, YO = = 1 I teorien kan det oppstå en maksimal enkeltbølgehøyde innenfor en observasjon av signifikant bølgehøyde. Den maksimale enkeltbølgehøyden kan estimeres ved: H100,max = 2.0H,100, = 0. s YO 2 m

8 8 Bølgehøyde koeffisient som funksjon av retning Bølgehøydekoeffisient T =4 s 0.25 T =5 s 0.2 T =6 s 0.15 T =7 s T =8 s 0.1 Sektor 0.05 Spektral 6 s Retning i åpent hav Figur 5 Testing av ulike teorier for bølgedemping

9 9 4. LOKALE BØLGER I SOGNEFJORDEN 4.1 Vinddata Vinddata kan hentes fra Meteorologisk Institutt sin målestasjon ved Takle, som ligger på sørsida av Sognefjorden ca 7 km sørvest for Opedal (sør for Punkt 4, Figur 2). Selv om Takle ligger nært bru traseen, så er den skjermet av høye fjell i vest og sør. Det er også grunn til å tro at det vil være noe høyere vind over fjorden øst for Opedal Lavik ved vind fra nordøst, enn det som måles ved Takle. Vi har derfor justert vind-data fra Takle ved å øke vinden med 10 % i sektorene 30, 60, 270 og 300. Vindobservasjoner fra er inndelt i 30 sektorer, og en 3-parameter Weibull fordeling er tilpasset til hver retning. På grunnlag av fordelingene er så ekstremverdier beregnet. Figur 6 viser eksempel på tilpasning av en Weibull-fordeling (for alle retninger ved Takle), og Figur 7 viser beregningsresultat for ekstremverdier av 10 min middelvind for 12 retninger, og for returperioder 0,1 til 1000 år. Varighet av storm er antatt lik 3 timer. Ved beregningen av ekstremverdier er det tatt hensyn til at vinden kan dreie inntil 30 fra den retningen som er målt ved Takle. Dette er gjort ved å la ekstremverdien for en retning være den maksimale verdien av retningen selv og dens to nabosektorer.

10 10 Figur 6 Tilpasning av 3-parameter Weibull-fordeling til vind-data fra Takle

11 11 Opedal - Lavik A Extreme values of wind speed vs direction Wind speed U10 m/s Rp = 0.1 Rp = 0.5 Rp = 1.0 Rp = 5.0 Rp = 10 Rp = 25 Rp = 50 Rp = 100 Rp = Direction degrees Figur 7 Ekstremverdier av 10 min middelvind ved kryssingstedet Opedal Lavik. 4.2 Vindbølger Vindbølgene som dannes er satt opp av lokal vind inne i Sognefjorden. Fjorden er så lang og smal, og omgitt av så høye fjell at topografien vil ha en vesentlig styrende effekt på vinden. Generelt vil vinden ha en tendens til å blåse enten inn eller ut fjorden. Disse effektene er ivaretatt ved at målestasjonen på Takle ligger nede ved fjorden, og at vinden er justert for å ta hensyn til lokale effekter. Bølgene er beregnet v hj a SINTEFs bølgeberegningsprogram HSCOMP. Dette programmet er basert på internasjonale standarder for bølgeberegning, men med spesielle tilpasninger for norske forhold, som for eksempel lange og smale eller sammensatte sjøoverflater ( strøklengder ). I beregningen forutsettes det at bølgeretningen er lik vindretningen, og at en ekstrem vind skaper en ekstrem bølgesituasjon med identisk returperiode (eks. 100 års bølgehøyde skapes av en 100 års vind). Bølgene er beregnet i 3 punkter kalt A, B og C, se Figur 8. Resultatet av beregningene er gitt i Figur 8 - Figur 10, og oppsummert i Tabell 2.

12 12 A B C Figur 8 Beregningspunkter for vindgenererte bølger i antatt brutrasé 3.50 Opedal - Lavik A Extreme values of wind wave height vs direction Significant wave height Hm0 m Rp = 0.1 Rp = 0.5 Rp = 1.0 Rp = 5.0 Rp = 10 Rp = 25 Rp = 50 Rp = 100 Rp = Direction degrees Figur 9 Ekstremverdier av vindgenererte bølger, Punkt A

13 Opedal - Lavik B Extreme values of wind wave height vs direction Significant wave height Hm0 m Rp = 0.1 Rp = 0.5 Rp = 1.0 Rp = 5.0 Rp = 10 Rp = 25 Rp = 50 Rp = 100 Rp = Direction degrees Figur 10 Ekstremverdier av vindgenererte bølger, Punkt B 3.00 Opedal - Lavik C Extreme values of wind wave height vs direction Significant wave height Hm0 m Rp = 0.1 Rp = 0.5 Rp = 1.0 Rp = 5.0 Rp = 10 Rp = 25 Rp = 50 Rp = 100 Rp = Direction degrees Figur 11 Ekstremverdier av vindgenererte bølger, Punkt C

14 14 Tabell 2 Returperiode år Beregnede ekstremverdier av signifikant bølgehøyde angitt i m i Punkt A, B og C Retning Punkt A Punkt B Punkt C Det finnes ingen modeller som viser oppbyggingen av bølgehøyder spesielt. Observasjoner gjort under JONSWAP-prosjektet i 1973 (1) viser imidlertid at man kan forvente en tilnærmet lineær oppbygging av periode og bølgehøyde som funksjon av tiden. På 100 års nivå kan en regne at det i gjennomsnitt vil ta 1.5 time fra stormen starter til den når en stabil maksimaltilstand. I den fasen hvor stormen svekkes og bølgene reduseres ned mot null, får man imidlertid en lineær reduksjon av bølgehøyden, mens perioden holder seg konstant.

15 15 Tabell 3 Tabell over maksimale ekstremverdier ved 100 års returperiode for punktene A, B og C (vindgenererte bølger) Punkt Parameter A (nord) B C (sør) Signifikant bølgehøyde H m0 m Spektral topp-periode T p s Retning (fra) Max enkeltbølgehøyde H max m Bølgelengde L m Horisontal 80 m, m/s Vertikal 80 m, m/s 0 0 0

16 16 5. SKREDGENERERTE BØLGER Det er rapportert om en mulighet for et skred ved Stampevika i Flåm, se Figur 1 og Figur 12. Skredets volum er ikke kjent, men er i noen kilder omtalt som flere millioner m 3. Stampevika Figur 12 Oversiktskart, Flåm NGI har i en rapport vurdert de lokale konsekvenser av et skred ved Stampa (1). I NGI rapporten har en vurdert 3 scenarier med skredvolumer på 0.2, 5.0 og m 3. Konsekvensene for Flåm av det minste skredet er moderate, men for de to største er det beregnet bølgeamplituder på hhv ca 12 og 40 m over stillevannsnivå. Det påpekes imidlertid at bukta inn mot Flåm er grunn med maksimale dybder rundt 60 m, slik at sjøen ved de største skredvolumene vil fylles fullstendig av skredmasser, og at det er klare begrensninger på hvor høye bølger som kan dannes ved så små vanndyp. SINTEF utførte i 2008 en serie laboratorieforsøk med skred fra Åkneset ned i Sunnylvsfjorden, og påfølgende bølger inn mot Hellesylt og Geiranger ble observert. En oppsummering av disse resultatene finnes i (3). I laboratorieforsøkne som ble utført i skala 1 : 500 var interessen rettet mot de utsatte samfunnene, det vil i praksis si at man observerte skredbølger som forplantet seg

17 17 innover fjorden mot grunnere vann og trangere fjorder. I ettertid har både NGI og SINTEF søkt å verifisere numeriske modeller med utgangspunkt i laboratorieforsøkene. NGI har benyttet sin modell i rapporten gitt som referanse (1). Deres konklusjon er at i et punkt nord for samløpet mellom Nærøyfjorden og Aurlandsfjorden (ca 15 km nord for skredstedet) vil maksimal bølgeamplitude av det største scenariet være ca 3.0 m, mens det minste er noen få dm. Det synes derfor rimelig at bølgeamplitudene avtar raskt når man beveger seg i retning av dypere og breiere fjorder. Dette er i samsvar med en eksperimentell studie utført av SINTEF på bølger fra Åkneset i retning av nordover og mot Storfjorden. Dette er en del av fjorden som ikke ble modellert i laboratoriet, men samsvaret som ble oppnådd mellom laboratoriemodell og numerisk modell gir et grunnlag for å ha betydelig tillit til den numeriske modellen. Et eksempel på resultat er gitt i Figur 13. Her initieres bølgene ved skredstedet ved Åkneset, og resten av fjordsystemet sørover mot Hellesylt og Geiranger er fjernet. Den halvsirkelformede formen er en modellteknisk tilpasning som brukes til å generere bølger som løper nordover langs Sunnylvsfjordens nordre del. Ved utløpet i Storfjorden har vi grovt sett en dobling av fjordbredden, og dybden i midten av fjorden øker fra ca 330 m til nesten 700 m. Vi ser at bølgene fortsetter å være høye innover i retning av Tafjord, mens de raskt taper høyde når de kommer ut i den dypere og breiere Storfjorden i retning mot vest. Figur 13 Eksempel på observerte bølgehøyder ved harmoniske bølger generert ved Åkneset. Bølgehøyde 10 m, periode 85 s. Bølgehøydeskala oppe til venstre.

18 18 Reduksjonen i bølgehøyde med avstand fra skredstedet er vist i Figur 14, som er hentet fra forsøkene i Sunnylvsfjorden/Åkneset. Resultat fra 7 ulike forsøk med varierende skredvolum er vist sammen med observert bølgehøyde ved 4 ulike målesteder. Vi ser at bølgene som forplanter seg nordover (mot dypere vann og breiere fjord) er lavere enn de som forplanter seg sørover. Ved Hellesylt er det noen lokale effekter som gir en kraftig økning i bølgehøyden, men vi ser at ved Geiranger er bølgehøyden % av det den er ved målepunktet like sør for skredet. Vi har altså en betydelig reduksjon av bølgehøyden over en avstand på ca 22 km til tross for at fjorden smalner inn og blir trangere. Bølgehøyde m Bølgehøyde som funksjon av avstand fra skredstedet Nord Sør Hellesylt Geiranger Avstand fra Åkneset km Figur 14 Bølgehøyde som funksjon av avstand fra skredstedet, Åkneset/Sunnylvsfjorden Både laboratorieforsøkene og de numeriske modellene indikerer at dempingen av bølgene blir betydelig sterkere når bølgene forplanter seg i retning av dypere vann og breiere fjord. Avstanden fra Flåm til Opedal-Lavik er til sammenligning ca 140 km, og vanndybden øker gradvis til over 1200 m på strekningen. Laboratorieforsøkene viste at perioden på det bølgetoget som dannes er gitt av bredden og dybden på fjorden der skredet initieres, og er gitt ved LB T = ; 0.5 gd der L b er fjordbredden g er tyngdens akselerasjon og d er (gjennomsnittelig) vanndybde. Hvis vi antar at den effektive fjordbredden ved Flåm er 900 m og vanndybden er 50 m, gir det en periode på 85 s. En annen observasjon i laboratorieforsøkene var at det på grunn av refleksjoner i fjorden ble dannet et tog med mange bølger, slik at svingningene i fjorden hadde en varighet på mellom 30 og 60 minutter i full skala.

19 19 Vår konklusjon etter de foreliggende data er at det er lite sannsynlig at en skredinitiert bølge vil kunne føre til bølger ved brukryssingsstedet Opedal-Lavik, som ligger ca 140 km fra skredstedet. Det er sannsynlig at bølgene vil kunne observeres som en sterkt dempet svinging med antatt periode på ca 85 s og amplituder på noen få dm. Dette estimatet kan forbedres ved at man anvender de tilgjengelige numeriske modeller på en fullstendig modell av hele Sognefjorden. 6. STRØM Beregningene er gjennomført med den numeriske strømmodellen SINMOD som er utviklet ved SINTEF (4, Slagstad & Wassmann, 1996). Drivkreftene som er representert i modellen er tidevann, vind, og tilrenning fra de viktigste elvene. Oppløsningen (horisontal rutestørrelse) på Sognefjordmodellen er 800 m, og denne modellen er nøstet til en større 4 km modell for Norskekysten, som igjen er nøstet til en 20 km modell som dekker Nord-Atlanteren. Dette hierarkiet av modeller er vist i Figur 15. I vertikalretninger er det definert opptil 21 lag med tykkelse økende gradvis fra 5 m i de øverste 40 m av vannsøylen til 1000 m ved bunnen i dyphavet.

20 20 Figur 15 Nøsting av modeller fra 20 km via 4 km til 800 m oppløsning. Dybder i meter. Strømmodellen er kjørt for perioden til , dvs. ett og et halvt år. For denne perioden er det tatt ut og lagret tidsserier av beregnet strømhastighet i dybde 10 m, 30 m og 75 m for fem posisjoner (stasjoner) hvert 20 sekund. De tre første stasjonene (St. 1 3) er på strekningen Opedal Lavik, St. 4 ligger på motsatt side av fjorden fra Opedal og St. 5 ligger på motsatt side av fjorden fra Lavik. Beliggenheten av stasjonene er vist på sjøkartet i Figur 16.

21 21 Figuren viser også et utsnitt av 800 m modell-gridet for det aktuelle området. Legg merke til at modellen er dreid i forhold til sjøkartets nord-sør. Det er i størrelsesorden 5 7 celler tvers over fjorden. Dette er trolig tilstrekkelig oppløsning til å gi et bra estimat av middelstrømmens styrke, men for grovt til å få fram de mindre virvlene som ofte dannes på steder med retningsforandringer eller bak hindringer (nes etc.) når strømmen snur. St. 3 St. 4 St. 2 St. 5 St. 1 Figur 16 Sjøkart for ytre del av Sognefjorden (øverst) med angivelse av stasjoner der det er tatt ut tidsserier for strømhastighet, samt utsnitt av 800 m modell-grid (nederst). Pilens i nederste plott viser definert lokal hovedretning på fjorden.

22 Resultater Figur 17 viser scatterplott av hastighet for alle fem stasjoner og alle tre dybder for hvert 20. sek gjennom hele simuleringen (hastighetsvektoren framkommer som en vektor fra origo til hvert punkt i plottet, og det er punkt i hvert plott). Plottet er vist i modellkoordinatene. Det framgår at strømmen går fram og tilbake med tidevannet i fjordens hovedretning, men med betydelige avvik. I enkelte sjeldne situasjoner oppstår det sterk strøm som kan avvike mye fra hovedretningen dette er sannsynligvis hendelser som er satt assosiert f. eks. med sterk vind. Middelstrømmen er angitt med et + symbol i plottene. Den er gjennomgående rettet ut fjorden i overflatelaget og innover fjorden i de lavere lagene. Hastigheten på denne middelstrømmen er meget lav, med 1 4 cm/s i overflaten og mindre enn 1 cm/s på dypere vann. Midlere strømfart og retning for alle stasjoner og dybder er samlet i Tabell 4. Tabell 4 Midlere strømfart og retning for ulike stasjoner og dyp. D = 0-10 m D = 30 m D = 75 m U mid (m/s) Retning U mid (m/s) Retning U mid (m/s) Retning St m/s m/s m/s 105 St m/s m/s m/s 114 St m/s m/s m/s 150 St m/s m/s m/s 109 St m/s m/s m/s 166 Scatter-plottene viser at høyeste beregnede strømfart i den mest strømutsatte posisjonen St. 2 (midtfjords) er på 0,77 m/s i overflatelaget, 0,30 m/s i 30 m dyp og 0,20 m/s i 75 m dyp.

23 23 Figur 17 UV-plott av strøm, St Overflate (blå), D = 30 m (grønn), D = 75 m (rød).

24 24 I det følgende er strømmen regnet om til komponent i fjordens hovedretning som er antatt å avvike med 30 grader fra x-retningen i gridet, som definert i det nederste plottet i Figur 16. Tidsserier for strømmen i hovedretningen er vist i Figur 18. Strøm som er rettet innover fjorden har positiv verdi mens strøm som er rettet utover har negativ verdi. Maksima og minima fra disse tidsseriene er samlet i Tabell 5. Her kan bla. overnevnte høyeste registrerte strømfart i overflatelaget i St. 2 på 0,77 m/s gjenfinnes som en positiv verdi, dvs. at den er rettet innover fjorden. Sterkeste strøm ut fjorden i samme stasjon og dybde er på 0,56 m/s, og maksimalverdiene på 0,30 m/s i D = 30 m og 0,20 m/s i D = 75 m/s var begge for utgående strøm. Tabell 5 Beregnede ekstremverdier og middelverdi av strøm i fjordens hovedretning. D = 0-10 m D = 30 m D = 75 m U min U middel U max U min U middel U max U min U middel U max St St St St St

25 Se figurtekst side

26 Se figurtekst side

27 27 Figur 18 Beregnet strøm i fjordens hovedretning. Posisjon (St. 1 5) og vanndyp D som angitt: D = 10 m; blått, D = 30 m; grønt og D = 75 m; rødt. Figur 19 viser et utsnitt av tidsserien for strøm i fjordens hovedretning for D = 75 m, midtfjords. Tidsserien viser strømmen i en åtte dagers periode i tiden rundt beregnet ekstremverdi som var på 0,19 m/s. Dette var en periode med vedvarende og til dels sterk pålandsvind, der det sees å ha foregått stor netto uttransport av bunnvann fra fjorden. Det halvdaglige tidevannet (med periode i overkant av 12 timer og amplitude i størrelsesorden 0,025 m/s) er overlagret på den mer storstilte uttransporten. Figur 19 Utsnitt av tidsserien i Figur 18 for St. 2, D = 75 m som viser hendelsen med sterkeste strøm på dag nr. 358, dvs

28 Usikkerheter i strømberegningen Det er tre årsaker til usikkerheter i strømberegningen: 1. Den relativt grove oppløsningen med rutestørrelse på 800 m gjør at detaljer i strømmen ikke kan modelleres. Dette gjelder f eks virveldannelser bak nes og holmer. Dersom en slik virvel dannes, kan den rive seg løs og drive med strømmen og gi opphav til en strøm som over en kort strekning over fjorden vil skifte retning med Vinden er inkludert i modellen med den effekt den har på oppstuving og påfølgende trykkforskjeller som driver strømmen. I overflatelaget (0 0.5 m) vil imidlertid vinden drive et tynt sjikt av overflatevann som kan ha en annen retning enn strømmen i lagene under. Normalt regner man med av hastigheten av vannet i dette overflatesjiktet (eksempelvis olje eller flytende forurensing) vil være ca 3 % av vindhastigheten. For vind med returperioder 1, 100 og 1000 år vil dette tilsvare driftshastigheter på overflatelaget på hhv 0,6, 1.0 og 1.2 m/s. Det er ikke sannsynlig at disse strømhastighetene vil kunne påvirke konstruksjoner eller utgjøre noen krefter på ei flytebru. Vind-drevet strøm er likevel den strømmen som oftest observeres, og som vil danne grunnlaget for subjektive oppfatninger av strømmens hastighet. 3. Lagdeling i sjøen inntreffer om våren og om høsten når vann fra elver med lav saltholdighet flyter oppå de underliggende masser av saltere og tyngre hav-vann. Fersk/brakkvannet øverst kan i noen tilfeller gli med lav friksjon over hav-vannet under, og dermed kan hele krafta fra f eks vind overføres til et relativt tynt overflatelag (1 5 m) uten at kraften fordeles nedover i vannmassene. I slike tilfeller kan overflatelaget komme opp i store hastigheter, og noen ganger strømme i motsatt retning av den underliggende tidevanns-strømmen. Modelleringen av detaljer kan forbedres ved å lage en ny modell med enda finere oppløsning (størrelsesorden 100 m), men en slik modell vil sannsynligvis ikke endre på maksimalverdiestimatene, men bare på fordelingen av strømmen over fjorden. Usikkerheter knyttet til vind og lagdeling kan bare forbedres gjennom programmer for innhenting av informasjon om lagdelingens utstrekning og tykkelse, og mer omfattende modellering enn den grove modelleringen som er utført her. For første ordens estimater på endelige strømhastigheter anbefaler vi å addere enn sikkerhetsmargin som bør være ca 0.50 m/s i overflaten (0 10 m), og ca 0.25 m/s for dyp ned til ca 100 m.

29 29 7. REFERANSER 1. Hasselmann K, m fl. : Measurements of Wind-Wave Growth and Swell Decay during the Joint North Sea Wave project (Jonswap), Deutsches Hydrographisches Institut, Hamburg, Domaas U, Glimsdal S: Skred og flombølger ved Flåm, Aurland kommune, NGI rapport no , mars Lothe, A E: Ras i vannmagasiner Konklusjoner fra modellforsøk, SINTEF rapport til NVE under utgivelse, november Slagstad, D. and Wassmann, P. (1996). Climate change and carbon flux in the Barents Sea: 3-D simulations of ice distribution, primary production and vertical export of particulate organic carbon. Memoirs of National Institute of Polar Research, Special Issue, No. 51. Proceedings of the International symposium on Environmental Research in the Arctic; July 1995, Tokyo.

Notat01_Tres.doc PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER Arne E. Lothe 6

Notat01_Tres.doc PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER Arne E. Lothe 6 NOTAT SINTEF Byggforsk AS Kyst og havnelaboratoriet Postadresse: 7465 Trondheim Besøk: Klæbuveien 153 Telefon: 73 59 61 88 Telefaks: 73 59 23 76 GJELDER Bølgeforhold ved ny vegfylling/bru over Tresfjorden

Detaljer

Delrapport 4.3 Bølger og vind ved Håkvik - Alternativ

Delrapport 4.3 Bølger og vind ved Håkvik - Alternativ Narvik Havn KF Nye Narvik havn Delrapport 4.3 Bølger og vind ved Håkvik - Alternativ 2013-02-07 Oppdragsnr. 5125439 Til: Prosjektet/ S H Navjord Fra: Arne E Lothe Dato: 2013-02-07 Bølger og vind ved Håkvik,

Detaljer

Norconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO-7075 Tiller Notat nr.: 874_1 Tel: Fax: Oppdragsnr.

Norconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO-7075 Tiller Notat nr.: 874_1 Tel: Fax: Oppdragsnr. Til: Marit Lunde / Norconsult Bodø Fra: Arne E. Lothe / Onno Musch Dato: 2013-05-29 Vurdering av egnethet til flytekai, Kvalnes I Bodø kommune er det planlagt en eiendomsutvikling på Ytre Kvalneshaugen

Detaljer

Flytebrygger i Vikan. NOTAT Oppdragsgiver: Bodø Kommune Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 1

Flytebrygger i Vikan. NOTAT Oppdragsgiver: Bodø Kommune Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 1 Til: Fra: Antonsen Gøran Athul Sasikumar Dato 2017-12-07 Flytebrygger i Vikan Det er planlagt nytt fortøyningsområde på indre Vikan i Bodø kommune, ca. 15 km øst for Bodø sentrum, Figur 1. Det er derfor

Detaljer

NOTAT Norconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO-7075 Tiller Notat nr.: 1 Tel: Fax: Oppdragsnr.

NOTAT Norconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO-7075 Tiller Notat nr.: 1 Tel: Fax: Oppdragsnr. Til: Bodø Kommune/ Norconsult Fra: Arne E Lothe / Onno Musch Dato: 2012-09-21 Havneutvidelse i Bodø INNLEDNING I forbindelse med en mulig omlegging av hele Bodø Lufthavn til sivil lufthavn ønsker kommunen

Detaljer

SWAN 3 G BØLGEBERE GNING FOR LOKALITET BREIVIKA. Vindgenererte bølger, havdøn ninger, diffraksjon og refraksjon Vedlegg til lokalitetsrapport

SWAN 3 G BØLGEBERE GNING FOR LOKALITET BREIVIKA. Vindgenererte bølger, havdøn ninger, diffraksjon og refraksjon Vedlegg til lokalitetsrapport SWAN 3 G BØLGEBERE GNING FOR LOKALITET BREIVIKA Vindgenererte bølger, havdøn ninger, diffraksjon og refraksjon Vedlegg til lokalitetsrapport For Kvarøy Fiskeoppdrett AS Utarbeidet av: Asle R. Seljeseth

Detaljer

NOTAT Norconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO-7075 Tiller Notat nr.: 1 Tel: Fax: Oppdragsnr.

NOTAT Norconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO-7075 Tiller Notat nr.: 1 Tel: Fax: Oppdragsnr. Til: Prosjektet/Intern Fra: Arne E. Lothe Dato: 2013-09-12 Bølgebelastning ved Larsneset, Harstad Original: Revisjon 1: 2013-09-12: Bølge- og vindberegning for Larsneset 2013-10-28: Rettet Figur 5 (feil

Detaljer

Bølge og Stormfloanalyse, Sykehusbukta i Stokmarknes

Bølge og Stormfloanalyse, Sykehusbukta i Stokmarknes Til: Fra: Svein Erik Amundsen Athul Sasikumar Dato 2018-03-23 Bølge og Stormfloanalyse, Sykehusbukta i Stokmarknes Introduksjon Odin Prosjektering AS ønsker å kartlegge bølgeforholdene samt stormflo for

Detaljer

Bølgeanalyse i Bolgneset

Bølgeanalyse i Bolgneset Til: Fra: Bolgneset Utvikling v/ Rolf-Henning Blaasvær Athul Sasikumar/Onno Musch Dato 2018-01-22 Bølgeanalyse i Bolgneset Bolgneset ligger i Kristiansund kommune ved Bremsnesfjorden (Figur 1). Det er

Detaljer

Norconsult AS Klæbuveien 127 B, NO-7031 Trondheim Notat nr.: 1 Tel: +47 67 57 10 00 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr.: 5125439

Norconsult AS Klæbuveien 127 B, NO-7031 Trondheim Notat nr.: 1 Tel: +47 67 57 10 00 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr.: 5125439 Til: Narvik Havn KF Fra: Arne E Lothe Dato: 2015-11-04 Maritime forhold ved Framnes, Narvik 1 BAKGRUNN Narvik Kommune og Narvik Havn utreder et mulig nytt havneområde ved Narvik Lufthavn, Framnes, se Figur

Detaljer

Notat. Bodø Havn nytt havneområde på Lille Hjartøya

Notat. Bodø Havn nytt havneområde på Lille Hjartøya BEHANDLING UTTALELSE ORIENTERING ETTER AVTALE Notat Bodø Havn nytt havneområde på Lille Hjartøya SINTEF Byggforsk Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim Sentralbord: 73593000 Telefaks: 73592376

Detaljer

Delrapport 4.4 Maritime forhold Grindjordområdet

Delrapport 4.4 Maritime forhold Grindjordområdet Narvik Havn KF Nye Narvik havn Delrapport 4.4 Maritime forhold Grindjordområdet Utdrag av Delrapport 3.3 2013-02-07 Oppdragsnr. 5125439 1 Stedlige forhold 1.1 BESKRIVELSE AV STEDET Grindjord ligger i

Detaljer

Bølgebelastning på vegfylling Kjerringsundet

Bølgebelastning på vegfylling Kjerringsundet Rambøll / Kjerringsundet AS Bølgebelastning på vegfylling Kjerringsundet 2018-02-16 Oppdragsgiver: Rambøll / Kjerringsundet AS Oppdragsgivers kontaktperson: Erik Spilsberg Rådgiver: Norconsult AS, Klæbuveien

Detaljer

Norconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO-7075 Tiller Notat nr.: 1 Tel: +47 72 89 37 50 Fax: +47 72 88 91 09 Oppdragsnr.

Norconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO-7075 Tiller Notat nr.: 1 Tel: +47 72 89 37 50 Fax: +47 72 88 91 09 Oppdragsnr. Til: Trygve Isaksen Fra: Arne E Lothe Dato: 2013-11-20 Bølge-effekter på revidert utbygging ved Sanden, Larvik BAKGRUNN Det er laget reviderte planer for utbygging ved Sanden i Larvik. I den forbindelse

Detaljer

Stormflo- og bølgeanalyse, Flåm

Stormflo- og bølgeanalyse, Flåm Til: Fra: Jan Olav Åsarmoen Møller Onno Musch Dato 2016-05-09 Stormflo- og bølgeanalyse, Flåm Reguleringsplan for Flåm krever vurdering av stormflo, havnivåstigning og oppskyllingshøyde av bølgene. I dette

Detaljer

Norconsult AS Ingvald Ystgaardsv. 3A, NO-7047 Trondheim Tel: +47 67 57 10 00 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr.: 5134656

Norconsult AS Ingvald Ystgaardsv. 3A, NO-7047 Trondheim Tel: +47 67 57 10 00 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr.: 5134656 Til: Prosjektet Fra: Arne E. Lothe Dato: 2014-03-21 Bølger, strøm, vann-nivå og maritime forhold FORMÅL Formålet med dette notat er å levere de analyser og beregninger som er forutsatt i Planprogrammet

Detaljer

Norconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO-7075 Tiller Notat nr.: 3 Tel: Fax: Oppdragsnr.

Norconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO-7075 Tiller Notat nr.: 3 Tel: Fax: Oppdragsnr. Til: Rissa Kommune Fra: Arne E. Lothe Dato: 2013-11-29 Havneforhold i Hasselvika/Hysneset Original : 2013-08-30 Revisjon 1: 2013-11-29 lagt til kommentarer til mulig justering av ny kai INNLEDNING Rissa

Detaljer

Ferejesamband Flakk Rørvik, Trondheimsfjorden. Vind, strøm og bølgeforhold

Ferejesamband Flakk Rørvik, Trondheimsfjorden. Vind, strøm og bølgeforhold NOTAT SINTEF Byggforsk Kyst- og havneteknikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøk: Klæbuveien 153 Telefon: 73 59 30 00 Telefaks: 73 59 23 76 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA GJELDER Ferejesamband Flakk

Detaljer

FORFATTER(E) Arne E. Lothe OPPDRAGSGIVER(E) Kystverket. Eivind Johnsen GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

FORFATTER(E) Arne E. Lothe OPPDRAGSGIVER(E) Kystverket. Eivind Johnsen GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Byggforsk Kyst- og havneteknikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøk: Klæbuveien 153 Telefon: 73 59 30 00 Telefaks: 73 59 23 76 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA RØSTNESVÅGEN,

Detaljer

PROSJEKTLEDER. Kjetil Arne Vaskinn OPPRETTET AV. Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand. Morten Søvde REGION MIDT

PROSJEKTLEDER. Kjetil Arne Vaskinn OPPRETTET AV. Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand. Morten Søvde REGION MIDT KUNDE / PROSJEKT Statens Vegvesen, Region midt PROSJEKTLEDER Kjetil Arne Vaskinn PROSJEKTNUMMER 26838001 OPPRETTET AV Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand DISTRIBUSJON: FIRMA NAVN TIL: STATENS VEGVESEN,

Detaljer

Ny havn ved Kvalneset

Ny havn ved Kvalneset Andfjord AS Ny havn ved Kvalneset Havneplan og havneforhold Oppdragsnr.: 5178089 Dokumentnr.: 1 Versjon: 1 2018-02-22 Oppdragsgiver: Oppdragsgivers kontaktperson: Rådgiver: Oppdragsleder: Fagansvarlig:

Detaljer

Notat. Konsekvenser av gjenfylling av havn i Vanvikan INNLEDNING

Notat. Konsekvenser av gjenfylling av havn i Vanvikan INNLEDNING Til: Indre Fosen Kommune Fra: Arne E Lothe Dato 2019-06-06 Konsekvenser av gjenfylling av havn i Vanvikan INNLEDNING Indre Fosen kommune planlegger å etablere en skole i Vanvikan. Skolen vil bli liggende

Detaljer

N OTAT Oppdragsgiver: ODEN AS Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Vers j on: 1. Prosjekt Ørnes - bølgepåvirkning og stormflo

N OTAT Oppdragsgiver: ODEN AS Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Vers j on: 1. Prosjekt Ørnes - bølgepåvirkning og stormflo Til: Fra: Svein Erik Amundsen Athul Sasikumar/jørgen R. Krokstad Dato 2017-12 - 11 Prosjekt Ørnes - bølgepåvirkning og stormflo Oppsummering og konklusjoner Stormflo er beregnet basert på TEK 17, 7.1 og

Detaljer

FORFATTER(E) Arne E. Lothe OPPDRAGSGIVER(E) Ask Rådgivning GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG. Åpen 18

FORFATTER(E) Arne E. Lothe OPPDRAGSGIVER(E) Ask Rådgivning GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG. Åpen 18 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Byggforsk Vann og miljø JØSTNØYA INDUSTRIOMRÅDE, HITRA BØLGE OG STRØMFORHOLD Postadresse: 7465 Trondheim Besøk: Klæbuveien 153 Telefon: 73 59 24 18 Telefaks: 73 59 23 76 Foretaksregisteret:

Detaljer

Helgeland Havbruksstasjon AS

Helgeland Havbruksstasjon AS Helgeland Havbruksstasjon AS Strømundersøkelse Klipen i Leirfjord kommune Juli 2014 Helgeland Havbruksstasjon Torolv Kveldulvsons gate 39 8800 Sandnessjøen are@havforsk.com, 90856043 Informasjon om anlegg

Detaljer

Strøm og Bølger, Sistranda

Strøm og Bølger, Sistranda Til: Fra: Onno Musch Dato 2017-02-28 Strøm og Bølger, Sistranda Massene som skal mudres fra området innenfor moloene, er planlagt deponert i et deponi område like utenfor moloåpningen, som vist i Figur

Detaljer

PROSJEKTLEDER. Kjetil Arne Vaskinn OPPRETTET AV. Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand. Morten Søvde REGION MIDT

PROSJEKTLEDER. Kjetil Arne Vaskinn OPPRETTET AV. Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand. Morten Søvde REGION MIDT KUNDE / PROSJEKT Statens Vegvesen, Region midt PROSJEKTLEDER Kjetil Arne Vaskinn PROSJEKTNUMMER 26838001 OPPRETTET AV Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand DISTRIBUSJON: FIRMA NAVN TIL: STATENS VEGVESEN,

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING...

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 3 2 KONKLUSJONER... 4 3 ALTERNATIVER... 5 4 METODE... 5 5 DATAGRUNNLAG... 6 6 NUMERISK MODELLERING... 6 6.1 Kalibrering... 6 7 RESULTATER... 11 7.1 Alternativer...

Detaljer

ANSVARLIG ENHET Marint miljø og havbruk Nord. Figur 1 Skisse av foreslåtte moloalternativer(100 og 150 m lengde).

ANSVARLIG ENHET Marint miljø og havbruk Nord. Figur 1 Skisse av foreslåtte moloalternativer(100 og 150 m lengde). NOTAT OPPDRAG Langsetvågen Industripark DOKUMENTKODE 418823-RIMT-NOT-001 EMNE Strømforhold TILGJENGELIGHETÅpen OPPDRAGSGIVER Mo Industripark AS OPPDRAGSLEDERSissel Enodd KONTAKTPERSON Rolf H. Jenssen SAKSBEHANDLERJuliane

Detaljer

Norconsult AS Klæbuveien 127 B, NO-7031 Trondheim Notat nr.: 1 Tel: Fax: Oppdragsnr.:

Norconsult AS Klæbuveien 127 B, NO-7031 Trondheim Notat nr.: 1 Tel: Fax: Oppdragsnr.: Til: Prosjektet Fra: Arne E. Lothe Dato: 2015-03-17 Deponier, Rogfast Versjon a Versjon b 2015-03-13: Original 2015-03-17: Presisert grenselinjer i Arsvågen (Indre/Ytre); kommentar om valg av skråningshelninger;

Detaljer

Harstad havan Bølgemønster i havna. Harstad Havn KF v/lennart Jensen. N-Harstad havn-nov06.doc PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER

Harstad havan Bølgemønster i havna. Harstad Havn KF v/lennart Jensen. N-Harstad havn-nov06.doc PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER BEHANDLING UTTALELSE ORIENTERING ETTER AVTALE NOTAT GJELDER SINTEF Byggforsk AS Kyst og havnelaboratoriet Harstad havan Bølgemønster i havna Postadresse: 7465 Trondheim Besøk: Klæbuveien 153 Telefon: 73

Detaljer

BØLGER OG VANNSTAND I BERGEN KOMMUNE

BØLGER OG VANNSTAND I BERGEN KOMMUNE BØLGER OG VANNSTAND I BERGEN KOMMUNE Rev. Nr: 1 Dato: 15.11 2006 Emne: Vurdering av ekstremverdier av vannstand og bølgehøyder langs sjølinjen I Bergen kommune. Forfattere: Dag Kvamme Magnar Reistad Oppdragsgiver:

Detaljer

Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur

Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur Nr. 38-2017 Rapport fra Havforskningen ISSN 1893-4536 (online) Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for oppdatering august 2017 Jon Albretsen og Lars Asplin www.hi.no Prosjektrapport Rapport:

Detaljer

met.info Ekstremværrapport

met.info Ekstremværrapport met.info no. 16/2014 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Bergen, 25.08.2014 Ekstremværrapport Lena 9. og 10. august 2014 Sammendrag Lørdag 9. og søndag 10. august gikk et, for årstiden, kraftig lavtrykk inn i

Detaljer

Mainstream Norway AS. Lokalitetsrapport Hjartøy. Akvaplan-niva AS Rapport: 5248.A04

Mainstream Norway AS. Lokalitetsrapport Hjartøy. Akvaplan-niva AS Rapport: 5248.A04 Mainstream Norway AS Lokalitetsrapport Hjartøy Akvaplan-niva AS Rapport: 5248.A4 This page is intentionally left blank Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937

Detaljer

Sikring mot stormflo og bølger ved Hanekammen, Henningsvær

Sikring mot stormflo og bølger ved Hanekammen, Henningsvær Til: Fra: Arne E Lothe Dato: 2012-05-22 Sikring mot stormflo og bølger ved Hanekammen, Henningsvær INNLEDNING I forbindelse med gjenoppbygging etter en stormskade på bygninger ved Hanekammen, Henningsvær,

Detaljer

Utslippsmodelleringer

Utslippsmodelleringer Til: Fra: Gunn Lise Haugestøl Pernille Bechmann Sted, dato Horten, 2017-11-23 Kopi til: Utslippsmodelleringer Dette notatet er oppdatert med modellering gjennomført med resipientbetingelser fra målinger

Detaljer

FORFATIER(E) Ame E. Lothe OPPDRAGSGIVER(E) SBF IN AI0204 Åpen Grethe Holm Midttømme og Vibeke Rystad. Åpen 3C0546 (3C0051) 25.

FORFATIER(E) Ame E. Lothe OPPDRAGSGIVER(E) SBF IN AI0204 Åpen Grethe Holm Midttømme og Vibeke Rystad. Åpen 3C0546 (3C0051) 25. G) SINTEF TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Byggforsk Kyst- og havneteknikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøk: Klæbuveien 153 Telefon: 73593000 Telefaks: 73 59 23 76 Foretaksre9isteret: NO 948 007 029 MVA SKRED

Detaljer

Notat. Planid Engenes Næringsområde, Ånderkleiva Kystteknikk, vurderinger tilknyttet ny molo. Innledning

Notat. Planid Engenes Næringsområde, Ånderkleiva Kystteknikk, vurderinger tilknyttet ny molo. Innledning Til: M. Arvesen Eiendom AS Fra: Norconsult AS, Trondheim Dato 2019-04-30 Planid 1917-2018001 Engenes Næringsområde, Ånderkleiva Kystteknikk, vurderinger tilknyttet ny molo Innledning M. Arvesen Eiendom

Detaljer

Klimalaster for 300 kv Åsen Oksla, Odda kommune, Hordaland

Klimalaster for 300 kv Åsen Oksla, Odda kommune, Hordaland MET report no. 18/2014 Climate Klimalaster for 300 kv Åsen Oksla, Odda kommune, Hordaland Harold Mc Innes Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Meteorologisk institutt Meteorological Institute

Detaljer

Rapport. Bruforbindelsen Grytøy-Sandsøy, bølgehøyder og oppskyll. Forfatter(e) Svein Vold Arne E. Lothe. SINTEF Byggforsk Infrastruktur

Rapport. Bruforbindelsen Grytøy-Sandsøy, bølgehøyder og oppskyll. Forfatter(e) Svein Vold Arne E. Lothe. SINTEF Byggforsk Infrastruktur - Fortrolig Rapport Bruforbindelsen Grytøy-Sandsøy, bølgehøyder og oppskyll Forfatter(e) Svein Vold Arne E. Lothe Foto: www.norgeibilder.no SINTEF Byggforsk Infrastruktur 2011-10-27 SINTEF Byggforsk Postadresse:

Detaljer

Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur

Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur ISSN 1893-4536 (online) RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 11 2017 Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur Jon Albretsen og Lars Asplin 31. mars 2017 www.imr.no Fysisk oseanografiske

Detaljer

Helgeland Havbruksstasjon AS

Helgeland Havbruksstasjon AS Sentrum næringshage Sandnessjøen tlf. / Helgeland Havbruksstasjon AS Strømundersøkelse Lille Åsvær i Herøy kommune August 9 Strømmåling Lille Åsvær august 9 Tittel Strømundersøkelse på lokalitet Lille

Detaljer

Norconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO Tiller Notat nr.: 3 Tel: Fax: Oppdragsnr.

Norconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO Tiller Notat nr.: 3 Tel: Fax: Oppdragsnr. Til: Rissa Kommune Fra: Arne E. Lothe Dato: 2013-08 - 30 Havneforhold i Hasselvika/Hysneset INNLEDNING Rissa Kommune ønsker å endre anløpsstedet for hurtigbåten i Hasselvika/Hysneset slik at overføring

Detaljer

Ny Bodø Lufthavn Høyder

Ny Bodø Lufthavn Høyder Til: Fra: Olav Vinjerui Arne E Lothe Dato 2016-10-14 Ny Bodø Lufthavn Høyder BAKGRUNN Avinor er bedt om å vurdere konsekvenser av en relokalisering av Bodø Lufthavn. I denne vurderingen inngår en anbefaling

Detaljer

Havbrukstjenesten Vind og havbølgeberegning Tirstein, Bjugn

Havbrukstjenesten Vind og havbølgeberegning Tirstein, Bjugn Havbrukstjenesten Vind og havbølgeberegning Tirstein, Bjugn TIRSTEIN, BJUGN OPPDRAGSGIVER Havbrukstjenesten AS Siholmen 7260 Sistranda Lokalitet: Kontaktperson: Tirstein Arild Kjerstad Dokument type Tittel

Detaljer

Spredning av sigevannsutslipp ved Kjevika, Lurefjorden

Spredning av sigevannsutslipp ved Kjevika, Lurefjorden Spredning av sigevannsutslipp ved Kjevika, Lurefjorden presentasjon av resultater fra NIVAs målinger 2000 Torbjørn M. Johnsen Arild Sundfjord 28.03.01 Fosenstraumen Fonnesstraumen Kjelstraumen Kjevika

Detaljer

SINTEF RAPPORT FORFATIER(E) Ame E. Lothe, Anders ø. Storler OPPDRAGSG1VER(E) Stranda kommune, Åknes-Tafjord Prosjekt.

SINTEF RAPPORT FORFATIER(E) Ame E. Lothe, Anders ø. Storler OPPDRAGSG1VER(E) Stranda kommune, Åknes-Tafjord Prosjekt. ~ SINTEF TITIEL SINTEF RAPPORT SINTEF Byggforsk Kyst- og havneteknikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøk: Klæbuveien 153 Telefon: 73593000 Telefaks: 73592376 Foretaksre9isteret: NO 948 007 029 MVA Skred

Detaljer

Kystverket Finnmark. Kamøyvær. Bølgeanalyse og molodimensjonering Oppdragsnr.:

Kystverket Finnmark. Kamøyvær. Bølgeanalyse og molodimensjonering Oppdragsnr.: Kystverket Finnmark Kamøyvær Bølgeanalyse og molodimensjonering 2014-12-05 Oppdragsnr.: 5141579 3 2014-12-05 Rapport med dimensjonering AEL BH NPB 2 2014-10-20 Rapportutkast - utvidet AEL 1 2014-10-16

Detaljer

PROSJEKTLEDER. Kjetil Arne Vaskinn OPPRETTET AV. Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand

PROSJEKTLEDER. Kjetil Arne Vaskinn OPPRETTET AV. Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand KUNDE / PROSJEKT Statens Vegvesen, Region midt PROSJEKTLEDER Kjetil Arne Vaskinn PROSJEKTNUMMER 26838001 OPPRETTET AV Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand DISTRIBUSJON: FIRMA NAVN TIL: STATENS VEGVESEN,

Detaljer

Strømmåling i med RDCP 600 i perioden

Strømmåling i med RDCP 600 i perioden Strømmåling i med RDCP 600 i perioden 27.5-25.6.10 Langstein Fisk Lokalitet: Langstein Stjørdal Kommune Figur 1: Oversiktskart med plassering av strømmåleren. Posisjon er angitt på kartet. Kilde: Olex

Detaljer

Prosjektnotat. Tidevannsanalyse. 1 av 5. Sammenligning av harmoniske konstanter fra modell mot observasjoner

Prosjektnotat. Tidevannsanalyse. 1 av 5. Sammenligning av harmoniske konstanter fra modell mot observasjoner SINTEF Fiskeri og havbruk AS Postadresse: Postboks 4762 Sluppen 7465 Trondheim Sentralbord: 40005350 Telefaks: 93270701 fish@sintef.no www.sintef.no/fisk Foretaksregister: NO 980 478 270 MVA Prosjektnotat

Detaljer

HAVBRUKSTJENESTEN A/S

HAVBRUKSTJENESTEN A/S HAVBRUKSTJENESTEN A/S Strømmåling Lokalitet: Follafoss, Verran kommune Dato: Oktober Omsøkt/disponert av: Follasmolt AS Rapportansvarlig: Havbrukstjenesten AS, Arild Kjerstad Sistranda 9 / 99, arild@havbrukstjenesten.no

Detaljer

MET report. Endelige klimalaster Namsos - Roan. Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS)

MET report. Endelige klimalaster Namsos - Roan. Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) MET report no. 2/2014 Climate Endelige klimalaster Namsos - Roan Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Meteorologisk institutt Meteorological Institute

Detaljer

Vind, bølger, strøm og vannstand ved Full City s havari.

Vind, bølger, strøm og vannstand ved Full City s havari. Vind, bølger, strøm og vannstand ved Full City s havari. Knut A. Iden og Magnar Reistad (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT Rapporten er en dokumentasjon av værforholdene 30. og 31. juli 2009 for

Detaljer

Helgeland Havbruksstasjon AS

Helgeland Havbruksstasjon AS Sentrum næringshage Sandnessjøen tlf. / Helgeland Havbruksstasjon AS Strømundersøkelse Lille Åsvær i Dønna kommune Juni Strømmåling Lille Åsvær Juli Tittel Strømundersøkelse på lokalitet Lille Åsvær Juni

Detaljer

Endelige klimalaster for 420 kv Tjørhom Ertsmyra - Solhom

Endelige klimalaster for 420 kv Tjørhom Ertsmyra - Solhom MET report no. 20/2014 Climate ISSN 2387-4201 Endelige klimalaster for 420 kv Tjørhom Ertsmyra - Solhom Harold Mc Innes Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Meteorologisk institutt Meteorological

Detaljer

Bølge og vindvurdering ved Ånstadsjøen, Sortland

Bølge og vindvurdering ved Ånstadsjøen, Sortland VEDLEGG 2 Bølge og vindvurdering ved Ånstadsjøen, Sortland OPPDRAGSGIVER Sortland Havn DOKUMENTKODE: 712272-RIMT-RAP-001 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde.

Detaljer

HAVBRUKSTJENESTEN A/S

HAVBRUKSTJENESTEN A/S HAVBRUKSTJENESTEN A/S Strømmåling Lokalitet: Ulvan, Hitra kommune Dato: April 13 Omsøkt/disponert av: Marine Harvest Norway AS Rapportansvarlig: Havbrukstjenesten AS, Arild Kjerstad 76 Sistranda 7 44 93

Detaljer

Klimalaster for 22 kv kraftledning Norstølosen - Lysestølen

Klimalaster for 22 kv kraftledning Norstølosen - Lysestølen METreport No. 25/2015 ISSN 2387-4201 Climate Klimalaster for 22 kv kraftledning Norstølosen - Lysestølen Helga Therese Tilley Tajet Harold Mc Innes Svein Fikke (Meteorologisk konsulent) METreport Title

Detaljer

Strømmåling ved molo Træna havn, Fløttingen Oktober november 2013

Strømmåling ved molo Træna havn, Fløttingen Oktober november 2013 Strømmåling ved molo Træna havn, Fløttingen Oktober november 2013 Vannområde Rødøy-Lurøy v. Prosjektleder /marinbiolog Tone Vassdal INNHOLD 1 INNLEDNING... 3 2 MATERIALE OG METODER... 5 3 RESULTAT OG DISKUSJON...

Detaljer

Effekt av molo på bølgeforhold oyn HF / ABUS oyn REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Effekt av molo på bølgeforhold oyn HF / ABUS oyn REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT OPPDRAG Langsetvågen Industripark DOKUMENTKODE 418823-RIMT-NOT-002 EMNE Effekt av molo på bølgeforhold TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Mo Industripark AS OPPDRAGSLEDER Sissel Enodd KONTAKTPERSON

Detaljer

FORFATTER(E) Anna Olsen og Egil Lien OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

FORFATTER(E) Anna Olsen og Egil Lien OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Fiskeri og havbruk AS Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: SINTEF Sealab Brattørkaia 17B Telefon: 4 535 Telefaks: 932 7 71 E-post: fish@sintef.no Internet: www.sintef.no

Detaljer

LetSea AS. Strømundersøkelse Hellesvika. i Leirfjord kommune, Nordland fylke Februar 2016

LetSea AS. Strømundersøkelse Hellesvika. i Leirfjord kommune, Nordland fylke Februar 2016 LetSea AS Strømundersøkelse Hellesvika i Leirfjord kommune, Nordland fylke Februar 2016 LetSea AS Torolv Kveldulvsons gate 39 8805 Sandnessjøen jness@havforsk.com /959 92 660 Informasjon om anlegg og oppdragsgiver:

Detaljer

Rapport Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold

Rapport Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold Rapport 4148-99 som ny drikkevannskilde for Vestfold Mulig bakteriell påvirkning av VIV's e drikkevannsinntak på 70 m's dyp i sørenden av Norsk institutt for vannforskning Oslo O-99158 som ny vannkilde

Detaljer

NOTAT. SMS Sandbukta Moss Såstad. Temanotat Kartlegging av strømningsforhold. Sammendrag

NOTAT. SMS Sandbukta Moss Såstad. Temanotat Kartlegging av strømningsforhold. Sammendrag NOTAT Oppdrag 960168 Sandbukta Moss Såstad, Saks. Nr 201600206 Kunde Bane NOR Notat nr. Forurenset grunn/002-2017 Dato 17-03-2017 Til Fra Kopi Ingunn Helen Bjørnstad/ Bane NOR Rambøll Sweco ANS/ Michael

Detaljer

Etter Norsk Standard NS : 2003 AQUA KOMPETANSE AS

Etter Norsk Standard NS : 2003 AQUA KOMPETANSE AS 11 2016 Måling av vannstrøm ved Bromsen, Åfjord, oktober-november 2016 NorgeSkjell AS Etter Norsk Standard NS 9425-2: 2003 AQUA KOMPETANSE AS Aqua Kompetanse A/S Kontoradresse : Strandveien, Lauvsnes Postadresse

Detaljer

SAM Notat nr

SAM Notat nr SAM Notat nr. 2-212 Seksjon for anvendt miljøforskning marin Strømmåling ved lokalitet Hestholmen, Grieg Seafood Rogaland AS, Kvitsøy kommune Våren 212 Tone Vassdal Per-Otto Johansen SAM-Marin Thormøhlensgt.,

Detaljer

HAVBRUKSTJENESTEN A/S. Strømmåling. Laksåvika, Hitra kommune Dato: Mai Omsøkt/disponert av: Måsøval Settefisk AS

HAVBRUKSTJENESTEN A/S. Strømmåling. Laksåvika, Hitra kommune Dato: Mai Omsøkt/disponert av: Måsøval Settefisk AS HAVBRUKSTJENESTEN A/S Strømmåling Område: Laksåvika, Hitra kommune Dato: Mai Omsøkt/disponert av: Måsøval Settefisk AS Rapportansvarlig: Havbrukstjenesten AS, Arild Kjerstad 7 Sistranda 7 93 77/ 99, arild@havbrukstjenesten.no

Detaljer

Temperaturmålinger i sju dyp ved Langsetvågen i Nesna kommune, februar - april 2018

Temperaturmålinger i sju dyp ved Langsetvågen i Nesna kommune, februar - april 2018 2018 Temperaturmålinger i sju dyp ved Langsetvågen i Nesna kommune, februar - april 2018 Arctic seafarm holding AS AQUA KOMPETANSE AS Aqua Kompetanse AS Storlavika 7 7770 Flatanger Mobil: 905 16 947 E-post:

Detaljer

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering

Detaljer

Rapport. Bølgeforhold ved Golta. Forfatter(e) Grim Eidnes Christos Stefanakos Svein Vold

Rapport. Bølgeforhold ved Golta. Forfatter(e) Grim Eidnes Christos Stefanakos Svein Vold Fortrolig Rapport Bølgeforhold ved Golta Forfatter(e) Grim Eidnes Christos Stefanakos Svein Vold Foto: Norvald Golten SINTEF Materialer og kjemi Miljøovervåkning og modellering 2015 10 07 Historikk DATO

Detaljer

Introduksjon Regulær bølgeteori

Introduksjon Regulær bølgeteori Introduksjon Regulær bølgeteori Beskrive / matematisk modell for en regulær bølge basert på lineær bølgeteori. Lineær bølgeteori: proporsjonalitet i bølgehøyde/bølge amplitude Senere > irregulær bølgeteori

Detaljer

Dato: 29. februar 2016 Deres ref: Jacob P. Meland og Håvard Hestvik

Dato: 29. februar 2016 Deres ref: Jacob P. Meland og Håvard Hestvik Dato: 29. februar 2016 Deres ref: Jacob P. Meland og Håvard Hestvik Lokaliteten: Vardskjæret Sør, Lurøy kommune. Som avtalt oversendes ny strømrapport som inkluderer strøm ved 25m dyp, (spredningsdyp).

Detaljer

Strømmåling ved lokalitet Eime, Grieg Seafood Rogaland AS, Kvitsøy kommune November-2013

Strømmåling ved lokalitet Eime, Grieg Seafood Rogaland AS, Kvitsøy kommune November-2013 SAM Notat nr. 9-3 Seksjon for anvendt miljøforskning marin Strømmåling ved lokalitet Eime, Grieg Seafood Rogaland AS, Kvitsøy kommune November-3 Tone Vassdal Trond Einar Isaksen SAM-Marin Thormøhlensgt.

Detaljer

NOTAT Norconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO-7075 Tiller Notat nr.: 1 Tel: +47 72 89 37 50 Fax: +47 72 88 91 09 Oppdragsnr.

NOTAT Norconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO-7075 Tiller Notat nr.: 1 Tel: +47 72 89 37 50 Fax: +47 72 88 91 09 Oppdragsnr. Til: Prosjektet Fra: Arne E. Lothe Dato: 2014-01-24 Sande fastlandssamband - Planprogram, strøm og bølger BAKGRUNN Statens Vegvesen, Region Midt (SVV-M) utreder fastlandsforbindelse til øyene Kvamsøy og

Detaljer

HAVBRUKSTJENESTEN A/S

HAVBRUKSTJENESTEN A/S HAVBRUKSTJENESTEN A/S Strømmåling Lokalitet: Seterneset, Molde kommune Dato: Oktober og desember og januar Omsøkt/disponert av: SalMar Organic AS Rapportansvarlig: Havbrukstjenesten AS, Arild Kjerstad

Detaljer

Forenklede måter å finne strømprognoser for en lokalitet på Rapport i prosjektet DINO, del av AP 2.2

Forenklede måter å finne strømprognoser for en lokalitet på Rapport i prosjektet DINO, del av AP 2.2 SINTEF FISKERI OG HAVBRUK Øyvind Knutsen November 2010 Forenklede måter å finne strømprognoser for en lokalitet på Rapport i prosjektet DINO, del av AP 2.2 Forenklede måter å finne strømprognoser for en

Detaljer

NOTAT Oppdragsnr.: Notatnr.: 1 Side: 1 av 12

NOTAT Oppdragsnr.: Notatnr.: 1 Side: 1 av 12 Side: 1 av 12 Til: Fra: Bård Venås Dato: 28. september 2006 : EFFEKT AV UTBYGGING PÅ STRØMFORHOLD I NORDSUND (UTKAST) SAMMENDRAG En analyse er utført av påvirkning av gjenfylling av deler av Nordsund på

Detaljer

Foto: Moss Havn André Staalstrøm (NIVA) og Karina Hjelmervik (HIVE) Oktober 2013 1

Foto: Moss Havn André Staalstrøm (NIVA) og Karina Hjelmervik (HIVE) Oktober 2013 1 Foto: Moss Havn André Staalstrøm (NIVA) og Karina Hjelmervik (HIVE) Oktober 2013 1 Innledning Moss ligger på østsiden av Breiangen i Oslofjorden, på innsiden av Jeløya (Figur 1). Jeløya er kun skilt fra

Detaljer

Strømstatistikk for Lofotenområdet 1

Strømstatistikk for Lofotenområdet 1 Note No. 13/2009 Oceanography Oslo, April 27, 2009 Strømstatistikk for Lofotenområdet 1 Lars Petter Røed, Jon Albretsen and Yvonne Gusdal 1 This document contains hyperlinks that are active when viewed

Detaljer

Strømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY

Strømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY Strømrapport Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY Iht. NS9415:2009 For Marine Harvest Norway ASA Posisjon for strømmålinger: 59 27.928N 06 01.558Ø Kontaktperson: Stein Klem Utført av Arild Heggland

Detaljer

Det er to hovedårsaker til at vannstanden i sjøen varierer, og det er astronomisk tidevann og værets virkning på vannstanden.

Det er to hovedårsaker til at vannstanden i sjøen varierer, og det er astronomisk tidevann og værets virkning på vannstanden. Sist endret: 04-11-2014 Det er to hovedårsaker til at vannstanden i sjøen varierer, og det er astronomisk tidevann og værets virkning på vannstanden. Astronomisk tidevann Det astronomiske tidevannet er

Detaljer

Eksamen i GEOF330 Dynamisk Oseanografi. Oppgave 1: Stående svingninger

Eksamen i GEOF330 Dynamisk Oseanografi. Oppgave 1: Stående svingninger Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i GEOF330 Dynamisk Oseanografi 15. Desember 2006, kl 0900-1400 Tillatte hjelpemiddel: Kalkulator og matematisk formelsamling Oppgave

Detaljer

RAPPORT. Bodalstranda Strømnings- og sprangsjiktsutredning Isesjø OPPDRAGSNUMMER SWECO NORGE AS

RAPPORT. Bodalstranda Strømnings- og sprangsjiktsutredning Isesjø OPPDRAGSNUMMER SWECO NORGE AS Bodalstranda Strømnings- og sprangsjiktsutredning Isesjø OPPDRAGSNUMMER 21545001 SWECO NORGE AS FREDRICK MARELIUS KVALITETSSIKRET AV PETTER STENSTRÖM KARIN ANJA ARNESEN Sweco 2 (12) Endringslogg VER. DATO

Detaljer

Min. tykkelse (m) Ras nr.

Min. tykkelse (m) Ras nr. Ras nr. 1 Resent 2 Resent 3 Resent Stratigrafisk posisjon Opptreden: linjenr. (start - stopp skuddpunkt) Min. tykkelse (m) Max. tykkelse (m) 0201083 (1-8) 0,8 1,6 0-0,8 0201084 (19-22,5) 0,8 1,6 0-0,8

Detaljer

Etter Norsk Standard NS : 2003 AQUA KOMPETANSE AS

Etter Norsk Standard NS : 2003 AQUA KOMPETANSE AS 11 2016 Måling av vannstrøm ved Rognsteinan, Bjugn, august-september 2016 NorgeSkjell AS Etter Norsk Standard NS 9425-2: 2003 AQUA KOMPETANSE AS 177-9-16S ROGNSTEINAN Aqua Kompetanse A/S Kontoradresse

Detaljer

Prosjekt Ren Havn Hammerfest

Prosjekt Ren Havn Hammerfest RAPPORT OPPDRAGSGIVER Hammerfest kommune EMNE Undersøkelser av fysisk miljø for planlegging av tildekking DATO / REVISJON: 1. desember 2016 / 00 DOKUMENTKODE: 712956-RIMT-RAP-001 Denne rapporten er utarbeidet

Detaljer

HAVBRUKSTJENESTEN A/S

HAVBRUKSTJENESTEN A/S HAVBRUKSTJENESTEN A/S Strømmåling Lokalitet: Seiskjæret, Åfjord kommune Dato: Juli 1 Omsøkt/disponert av: Måsøval Fiskeoppdrett AS Rapportansvarlig: Havbrukstjenesten AS, Arild Kjerstad 7 Sistranda 7 9

Detaljer

Norconsult AS Klæbuveien 127 B, NO-7031 Trondheim Notat nr.: 1 Tel: Fax: Oppdragsnr.:

Norconsult AS Klæbuveien 127 B, NO-7031 Trondheim Notat nr.: 1 Tel: Fax: Oppdragsnr.: Til: Moss Havn KF Fra: Arne E. Lothe Dato: 2015-09-04 Sikring av sjøfront mot stormflo og bølger 1 BAKGRUNN Moss Havn KF planlegger en utvidelse av havneområdet ved en utfylling i Verlebukta, se Figur

Detaljer

Fjord Forsøksstasjon Helgeland As

Fjord Forsøksstasjon Helgeland As Fjord Forsøksstasjon Helgeland As STRØMUDERSØKELSE PÅ LOKALITETE Lille Åsvær i Herøy kommune Tittel: Fjord Seafood orway AS Strømmåling på lokaliteten Lille Åsvær Desember Sammendrag: Strømhastigheten

Detaljer

Eksamen i emnet SIB 5025 Hydromekanikk 25 nov b) Bestem størrelsen, retningen og angrepspunktet til resultantkrafta,.

Eksamen i emnet SIB 5025 Hydromekanikk 25 nov b) Bestem størrelsen, retningen og angrepspunktet til resultantkrafta,. Eksamen i emnet SIB 55 Hydromekanikk 5 nov 1999 Oppgave 1. Husk å angi benevninger ved tallsvar. ρ θ I en ny svømmehall er det foreslått montert et vindu formet som en halvsylinder med radius og bredde.

Detaljer

Vannstrømmåling ved Tårnesbukta, Åfjord, februar-mars 2017

Vannstrømmåling ved Tårnesbukta, Åfjord, februar-mars 2017 2017 Vannstrømmåling ved Tårnesbukta, Åfjord, februar-mars 2017 Norgeskjell AS Etter Norsk Standard NS 9425-2: 2003 1 Rapportens tittel: Vannstrømmåling ved Tårnesbukta, Åfjord, februar-mars 2017 Forfatter(e):

Detaljer

Flomberegninger for Leira og Nitelva, behov for oppdatering?

Flomberegninger for Leira og Nitelva, behov for oppdatering? Notat Til: Monica Bakkan Fra: Erik Holmqvist Sign.: Ansvarlig: Sverre Husebye Sign.: Dato: 24.10.2013 Vår ref.: NVE 201305593-2 Arkiv: Kopi: Demissew Kebede Ejigu Flomberegninger for Leira og Nitelva,

Detaljer

Rapport. Mudring av Røsvikrenna. Dumping av løsmasser ved Svaleskjær. Kartlegging av strøm og turbiditet. Forfatter(e) Grim Eidnes

Rapport. Mudring av Røsvikrenna. Dumping av løsmasser ved Svaleskjær. Kartlegging av strøm og turbiditet. Forfatter(e) Grim Eidnes - Fortrolig Rapport Mudring av Røsvikrenna. Dumping av løsmasser ved Svaleskjær. Kartlegging av strøm og turbiditet Forfatter(e) Grim Eidnes SINTEF Materialer og kjemi Marin miljøteknologi 2013-09-26 Historikk

Detaljer

Dato: 27. september 2016 Deres ref: Jacob P. Meland og Håvard Hestvik

Dato: 27. september 2016 Deres ref: Jacob P. Meland og Håvard Hestvik Dato: 27. september 2016 Deres ref: Jacob P. Meland og Håvard Hestvik Lokaliteten: Måvær, Lurøy kommune. Som avtalt oversendes strømrapport for NS 9415 ved overflatestrøm på 5m og dimensjoneringsdyp på

Detaljer

Matematiske modeller som hjelpemiddel innen havbruksnæringen. Strømmodellering

Matematiske modeller som hjelpemiddel innen havbruksnæringen. Strømmodellering Matematiske modeller som hjelpemiddel innen havbruksnæringen. Strømmodellering Dag Slagstad, Øyvind Knutsen Ingrid Ellingsen og Anna Olsen SINTEF Fiskeri og havbruk Trondheim Strømmodellering. Trondheim

Detaljer

STF80 F028044. Gradering: Fortrolig. Tromsø havn. Virkning på strømforholdene av planlagt utbygging i Tromsøysundet

STF80 F028044. Gradering: Fortrolig. Tromsø havn. Virkning på strømforholdene av planlagt utbygging i Tromsøysundet STF80 F028044 Gradering: Fortrolig Tromsø havn Virkning på strømforholdene av planlagt utbygging i Tromsøysundet Kyst og havteknikk August 2002 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Fiskeri og havbruk AS Kyst og

Detaljer

Evaluering av farledsvarslingen i BarentsWatch

Evaluering av farledsvarslingen i BarentsWatch METinfo Nr. 21/2015 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 11.06.2015 Evaluering av farledsvarslingen i BarentsWatch Birgitte Rugaard Furevik og Karen Helén Doublet Bakgrunn Farledsvarslene på BarentsWatch-portalen

Detaljer