RAPPORT. Et læringsforløp for unge forskere
|
|
- Astri Thorstensen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 RAPPORT Et læringsforløp for unge forskere Pilotprosjekt gjennomført av elever på Byåsen videregående skole i Trondheim Høsten 2012
2 FORORD Det er kjent at det har vært dårlig rekruttering til realfag generelt og at det er et stadig økende behov for mennesker med realfaglig kompetanse til ulike bransjer. Gjennom media har ulike departement og bransjer satt fokus på dette. Fiskeridepartementet ønsker å styrke fiskerinæringen og havbruk. Byåsen videregående skole i Trondheim, startet høsten 2011 med Forskerlinje. Elever som velger Forskerlinjer er spesielt motiverte for å ta realfaglig fordypning. Det er et mål å kunne gi denne elevgruppen en faglig opplæring slik at de fullfører høyere utdanning innen de områdene der det er stort behov for arbeidskraft med realfaglig kompertanse. For skoler med Forskerlinjer er det organisatorisk lettere å legge til rette for et læringsforløp, der deler av opplæringen kan foregå på en alternativ læringsarena enn klasserommet. Hensikten med å utvide klasserommet, er å kunne la elevene få oppleve hvordan det er å jobbe som forskere i en autentisk situasjon og gi elevene en opplevelse av hvordan naturvitenskapelig kunnskap brukes i arbeidslivet. I denne rapporten er det beskrevet et læringsforløp for elever som går i forskerklassen ved Byåsen videregående skole i Trondheim. Pilotprosjektet ble gjennomført med elever som har faget Teknologi og forskningslære 2, høsten Et overordnet mål med dette læringsforløpet er å vekke interessen for høyere utdanning innen bransjene arbeidslivet etterspør realfaglig kompetanse til Hilde Ervik (Faglærer ToF2) 2
3 INNHOLD FORORD... 2 INNLEDNING... 4 ToF2 ekskursjon august Diskusjon Muligheter Utfordringer Oppsummering
4 INNLEDNING For elever som går på en Forskerlinje er det en fordel at skolen kan legge til rette for at de kan få erfaring med å jobbe som forskere og samtidig bli bevisstgjort på at det arbeidet de bidrar med er til nytte for næringsliv, arbeidsliv og samfunn. De kan få utforskende aktiviteter og være aktørerer i en autentisk situasjon. Det praktiske arbeidet gjennomføres utenfor klasserommet. Elevene drar ut i felten, samler selv inn prøver og bearbeider prøvene før analysering. Etter at prøvene er analysert på et eksternt laboratorium, vurderer elevene resultatene og presenterer arbeidet i en rapport. Elever som har programfaget Teknologi og forskningslære 2 (TOF2) ved Byåsen videregående skole i Trondheim, fikk høsten 2012, gjennomføre et læringsforløp, hvor deler av opplæringen ble lagt til Mausund i Frøya Kommune. Elevene fikk planlegge og gjennomføre et forskningsprosjekt, hvor de skulle undersøke om det er forhøyede verdier av metaller i fisk og sjømat. Mausundvær ble valgt fordi det et øysamfunn som ligger ut mot havet. Det er ikke forventet å finne forurensing der, det er rikt på fisk og sjømat og det er lett å få tilgang på de fleste artene som er ønskelig å få samlet inn til analysering. Der ble det ordnet med en feltstasjon, hvor deler av det praktiske arbeidet ble gjennomført. Elevene fikk ved å være i felten, følge med på hele prosessen, fra fisk og sjømat ble samlet inn, til prøvene de hadde tatt ut fra de ulike artene, lå embalert, merket, systematisert og innfrosset i fryseren. Det at elevene fikk kjenne lukten fra sjø og fisk, ta og føle på fisken og opplevelsen av å være i dette kystområdet, ga en spesiell ramme rundt arbeidet. Ved senere arbeid på laboratoriet, ville de anonyme prøvene i en plastembalasje, være mer enn en prøve fra en hvilken som helst fisk de skulle analysere. Elevene kunne også ved diskusjon i sin egen rapport, fra resultatene de fikk, reflektere over hvilke feilkilder som kunne ha påvirket resultatene. Ved å ha deltatt i hele prosessen selv, kan de diskutere hvordan prosessen ble kvalitetssikret. 4
5 Figur 1: utsnitt fra sjøkart nr 41; området rundt Mausund Figur 2: utsikt over havområdet fra Aursøya Mausund er et av få gjenværende fiskevær sør for Lofoten. Det er et levende samfunn som ligger nært havet og har lett tilgang på det meste av arter i havet. Stedet har fiskebruk som er i drift og tilgang på lokale krefter, fiskere og dykkere, med mye kunnskap. Det er lett å reise mellom Trondheim og Mausund. Mausund er anbefalt som aktuelt sted å drive feltarbeid med innsamling av sjømat og fisk. Temaet for opplæringen var Miljøovervåking av marine ressurser. Problemstillingen var å undersøke om det er forhøyde verdier av metaller i fisk og sjømat i området rundt Mausund. For å kunne gi svar på denne problemstillingen, ble det samlet inn 30 prøver. Disse ble forberedt til analysering ved feltstasjonen, frosset inn og tatt med til laboratorium ved NTNU for analysering. I tillegg gjennomførte elevene selv analyser på sjøvann på feltstasjonen. 5
6 ToF2 ekskursjon august 2012 Det ble satt av tre dager til gjennomføringen av pilotprosjektet. Elevene reiste fra Trondheim til Mausund en mandags morgen, og returnerte onsdag kveld. De fikk en opplevelse i et unikt kystmiljø. 14 elever og to lærere deltok på denne ekskursjonen. Overnatting- og spisested var Mausundgløtt. Mausundgløtt ligger i 10 minutters gangavstand til feltstasjonen, som er et tidligere, nedlagt fiskemottak (figur 3). Figur 3: Feltstasjonen Figur 4: Fiskbåten Thea Det var gjort avtale med lokal fisker om å få bli med i fiskebåt (figur 4), og at fiskeren på forhånd satte ut krabbeteiner og liner, slik at oppgaven elevene fikk i felten, var å hente inn de ulike artene. Det ble satt strenge krav til sikkerhet og alle elevene som var med ut i båten, fikk instruks om hvordan de skulle forholde seg om bord og alle hadde hver sin redningsvest. Elevene ble organisert i grupper à 4-5 elever, samt en lærer (figur 5). Ute i felten førte elevene loggbok, noterte posisjoner, målte temperatur i sjøvann og hjalp til med innhenting av artene (figur 6). 6
7 Figur 5: Gruppe klar til å dra ut i felten Figur 6: Fisk fanget på line Levende krabber (figur 7) og fisk (figur 8) oppbevart i plastkasser med sjøvann, ble satt på land ved feltstasjonen. Under hele prosessen fikk elevene god veiledning av fiskeren som hadde ansvaret om bord. De fikk opplæring og forklaring av en person med mye kunnskap på området. Figur 7: krabber Figur 8: fisk Det ble demonstrert og forklart hvordan bløgging av fisk (figur 9) og avliving av krabbe (figur 10) skulle foregå. Elevene fikk deretter gjøre dette selv. Den kunnskapen som elevene får ved å samtale med en person som har arbeidet i yrket i mange år, er ikke en kunnskap som kan tilegnes i klasserommet. En fisker har taus kunnskap, erfaringer og ferdigheter basert på erfaringer fra generasjon til generasjon og fra eget arbeid. Hvis elevene undrer seg og stiller 7
8 spørsmål på dette fagfeltet, under prøveinnhenting, avliving og bearbeiding av prøvematerialet, kan de få en faglig ballast, som de ikke kan lese seg til. Figur 9: Bløgging av fisk Figur 10: Avliving av krabbe Ved andre utfart med båten ble det hentet mange ulike arter fanget med line (figur 11). Artene ble systematisert og det ble bestemt hvilke det skulle tas prøver ifra. Det ble gjort målinger, ved at hver fisk ble veid og målt lengde og bredde på. Fiskeprøver ble tatt fra fiskemuskel, etter NQC-standard og fra fiskelever. Fra krabbene ble all skallinnmat tatt ut. Fra kamskjell ble muskelen tatt ut. 30 ulike prøver ble frosset ned. Figur 11: Et utvalg av fisk fisket med line Figur 12: Forberedelse til prøveuttak Temperaturen i sjøvannet ble målt ved prøveinnhenting i felten. Vannprøvene ble analysert med hensyn på ph, oppløst O 2 og ledningsevne på feltstasjonen (figur 12). 8
9 Figur 12: Analyse av sjøvann De frosne prøvene ble transportert til NTNU for analyse. Elevene fikk opplæring av overingeniør Syverin Lierhagen ved Institutt for kjemi ved NTNU om hvordan hver enkelt prøve skulle veies inn (figur 14), gjøres klar før dekomponering ved å tilsette salpetersyre (figur 15) og plasseres i Ultra Clave (figur 16) for dekomponering. Etter dekomponering ble alle prøvene fortynnet før analysering. Elevene fikk en gjennomgang om analyseprinsippet i ICP-MS (figur 17). ICP-MS er maskinen som ble brukt for å analysere prøvene. Figur 13: Prøveuttak Figur 14: Innveiing av prøve 9
10 Figur 15: Tilsettes salpetersyre Figur 16: Ultra Clave Figur 17: Analysemaskinen ICP-MS 10
11 Diskusjon Over to måneder etter gjennomført ekskursjon, er det ikke lenge mellom at enkelte elever refererer til Mausund, når det gjennomgås og diskuteres ulike emner i Teknologi og forskningslære 2. De har dette prosjektet innunder huden som deres prosjekt. En av elevene kommenterte også da de skulle forberede prøvene før analyse på laboratoriet; idet de åpnet posen med en av prøvene så sa hun: «Det lukter Mausund». Muligheter I møte med en fagperson, hvor det er tid til å ha en uformell samtale, mens eleven holder på med en aktivitet, som inngår som en del av opplæringen i faget, kan eleven få mye informasjon, ta til seg nyttig kunnskap, som kommer som en naturlig forklaring der og da. En fagperson, forsker eller fisker, har mye taus kunnskap. I møte med en elevgruppe, er mye av fagkunnskapen som skal formidles, planlagt for en opplæringsøkt. Det er gjerne i det praktiske arbeidet, hvor fagpersonen og eleven samhandler i lag, at den tause kunnskapen kommer fram og det skjer en kunskapsoverføring gjennom praktisk arbeid. Etter gjennomført pilotprosjekt, kan det vurderes at læringsutbyttet er bra. Elevene har gitt positive tilbakemeldinger til opplæringsforløpet; både forarbeid, selve gjennomføringen og etterarbeidet. Opplegget passer godt inn i Byåsen videregåendes skoles satsingsområde for virkelighetsnær opplæring. Elevene har hatt stort faglig utbytte i faget Teknologi og forskningslære 2. Læringsforløpet har utviklingspotensialer med tanke på tverrfaglig opplæring. Det er store muligheter for å integrere Kjemi 2 og Nyere Historie i prosjektet. Det hadde også vært meget nyttig å samarbeidet med ulike fagmiljøer ved NTNU og SINTEF, for å relatere det til forskning som pågår, som har vært gjennomført tidligere og om hva som planlegges fram i tid. Det er også ønske om samarbeid med bransjer som ønsker at det skal satses på rekruttering inn til ulike yrker i fiskeri og havbruk. Faglige foredrag av forskere eller fagfolk innen bransjen, når elevene er på feltstasjonen, ville ha styrket læringsutbyttet. 11
12 Utfordringer Opplæring som foregår på annen læringsarena en klasserommet, medfører gjerne større kostnader enn hva som budsjetteres som driftskostnader for en klasse som går på studieprogrammet Studiespesialisering. Konkret utfordring for prosjekter hvor problemstillingen går ut på å undersøke om det er miljøforurensing, er kostnader for å få analsysert miljøgifter. Oppsummering For elever som går på Forskerlinjen, vil det å få bidra som forskere i forskning som er reellt, som miljøovervåking av marine ressurser, bidra til å gi dem kunnskap og erfaring, et eierforhold til prosjektet og samtidig få oppleve et unikt kystmiljø ut mot havet. På sikt vil noen av elevene kanskje velge å ta utdanning innen fiskeri og havbruk. Takk til Sett Sjøbein for økonomisk støtte til pilotprosjektet og til Syverin Lierhagen ved Institutt for kjemi ved NTNU, for veiledning underveis i arbeidet og analyse av prøvene. 12
Studieplan for Teknologi og forskningslære
Versjon 01/17 NTNU KOMPiS Studieplan for Teknologi og forskningslære Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål Studiet i Teknologi og forskningslære ved NTNU skal gi studentene et grunnlag for å undervise
DetaljerHva finnes av læringsressurser. Egil Olsen Naturfagsenteret
Hva finnes av læringsressurser Egil Olsen Naturfagsenteret Formålet med ToF Programfaget skal bidra til å vise at samspillet mellom forskning og teknologi kan skape en arena for kreativitet og innovasjon.
DetaljerStudieplan for Teknologi og forskningslære Studieåret 2016/2017
Studieplan Teknologi og forskningslære studieåret 2016/2017 Versjon 01/16 NTNU KOMPiS Studieplan for Teknologi og forskningslære Studieåret 2016/2017 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Teknologi
Detaljerwww.danielsen-skoler.no/videregaende
www.danielsen-skoler.no/videregaende FORSKERLINJEN For elever som liker Naturfag, er gode i matematikk og som velger realfag som programområde. FAG Timer pr uke Eksamensform Vg3 Matematikk R2 Velg 2 av
DetaljerRAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE X, 1 og 2 ELEVER 2019
RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE X, 1 og 2 ELEVER 2019 Utdanningsprogram: Studiespesialisering Fagkoder: REA3017, REA3018, REA3020 Årstrinn: Vg2, Vg3 Programområde: Realfag
DetaljerRealfagenes samfunnsrelevans Lektor 2 og Energiskolene
Realfagenes samfunnsrelevans Lektor 2 og Energiskolene Tromsø 23. mars 2011 Anders Isnes Naturfagsenteret I går: Hvor trykker sko(l)en? Lærere har ikke kunnskap om fagenes bruk i samfunn/arbeidsliv Er
DetaljerMiljøovervåkning av marine ressurser
. SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forsknings-lære i videregående skole Miljøovervåkning av marine ressurser Forfattere: Johan Ruud Berg, Malin Sandstad, Torgeir Andresen Klevstuen, Signe Merethe
DetaljerHavforskning i skolen Sluttrapport til Svalbard miljøvernfond
Havforskning i skolen Sluttrapport til Svalbard miljøvernfond Eike Stübner, Universitetssenteret på Svalbard Kontakt: Eike Stübner, eikes@unis.no Sammendrag: Norge er et land med en enormt lang kystlinje
DetaljerRAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ELEVER OG PRIVATISTER 2014
RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ELEVER OG PRIVATISTER 2014 Utdanningsprogram: Studiespesialisering Fagkoder: REA3017, REA3018, REA3020 Årstrinn: Vg2, Vg3 Programområde:
DetaljerFORSKERLINJEN. En linje som stimulerer til nysgjerrighet og dybdekunnskap VI SKAL VANNE OG DYRKE FORSKERSPIRER
FORSKERLINJEN En linje som stimulerer til nysgjerrighet og dybdekunnskap VI SKAL VANNE OG DYRKE FORSKERSPIRER MÅL Forskerlinjen skal: være en arena for elever som ønsker å fordype seg i realfagene, i et
DetaljerVisiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass
Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram Tema: Elevgruppen besøker en arbeidsplass der engelsk blir brukt som arbeidsspråk.
DetaljerTEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ERFARINGER AV SAMARBEID MELLOM LAMBERTSETER VDG. OG IMT VED UMB. Kristian Breili (UMB) og Kjetil Flydal (LVG)
TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ERFARINGER AV SAMARBEID MELLOM LAMBERTSETER VDG. OG IMT VED UMB Kristian Breili (UMB) og Kjetil Flydal (LVG) Hvorfor kontaktet vi UMB? Fra læreplanen i ToF: Opplæringen skal
DetaljerGeonettverket i Midt-Norge
Geonettverket i Midt-Norge Geofagene har lange tradisjoner som universitetsfag, men geofag er et nytt fag i norsk skole. Geofag som skolefag består av emner fra naturgeografi, geofysikk og geologi. Lærerne
DetaljerModul nr Den moderne steinalder. Digital jakt på mineraler.
Modul nr. 1941 Den moderne steinalder. Digital jakt på mineraler. Tilknyttet rom: Newton Sørfold 1941 Newton håndbok - Den moderne steinalder. Digital jakt på mineraler. Side 2 Kort om denne modulen Praktisk
DetaljerRAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE X og 1 PRIVATISTER 2018
RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE X og 1 PRIVATISTER 2018 Utdanningsprogram: Studiespesialisering Fagkoder: REA3017, REA3018 Årstrinn: Vg2, Vg3 Programområde: Realfag Valgfrie
DetaljerKUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter
KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nydalen vgs
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Nydalen vgs Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå, lære og
DetaljerLæreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering
Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerProsjektet «Naturfag, naturligvis!» Litt om bakgrunnen for prosjektet
Prosjektet «Naturfag, naturligvis!» Litt om bakgrunnen for prosjektet Questback-undersøkelse sendt til 177 tidligere naturfagstudenter ved Høgskolen i Oslo, 132 svar (svarprosent ca. 75) Formål: Tilbakemelding
DetaljerStudieplan - KOMPiS Teknologi og forskningslære
Page 1 of 8 SharePoint Nyhetsfeed OneDrive Områder Randi Moen Sund Studieplan - KOMPiS Teknologi og forskningslære Rediger 6-3-Vertsenhet 3-1-Opprettet 3-Godkjent Gjelder studieår SU-ILU 2018/2019 Varighet,
DetaljerSMART knyttet til kompetansemål i fag
SMART knyttet til kompetansemål i fag Samfunnsfag Formål for faget Samfunnsfag skal bidra til å fremme elevenes forståelse for betydningen av teknologi og entreprenørskap. på denne måten vil faget, gjennom
DetaljerRekruttering til marin sektor 2011-2014. Rådgjevarsamling 24.01.2012 Trond Wahl
Rekruttering til marin sektor 2011-2014. Rådgjevarsamling 24.01.2012 Trond Wahl Et nasjonalt rekrutterings- og kompetanseprosjekt for marin sektor i regi av Fiskeri- og kystdepartementet Om Sett Sjøbein
DetaljerInformasjon om My Wave - pedagogisk opplegg til Ocean Talent Camp Bygdøy 2014
Informasjon om My Wave - pedagogisk opplegg til Ocean Talent Camp Bygdøy 2014 Takk for at du tar deg tid til å informeres. Vi håper å engasjere deg og klassen din i et opplegg som handler om utdannings-
DetaljerMikroplast. 1. Velg tema.
Mikroplast Av: Kjersti S. Bækkedal og Silje Hesenget Rosness (Solvang ungdomsskole), Kari Beate Remmen (UiO). Fag og trinn: Naturfag, 10. trinn Skole: Solvang ungdomsskole Samarbeidspartner: Norsk Institutt
DetaljerJobbskygging. Innhold. Jobbskygging ELEVARK 10. trinn
Jobbskygging Jobbskygging Innhold Håndverk, industri og primærnæring Begrepene håndverk, industri og primærnæring; Hva betyr begrepene? Lokalt næringsliv etter 1945 Hvordan har lokalt næringsliv utviklet
DetaljerBiologisk mangfold og naturopplevelse ved Mjøsa vannet.
Biologisk mangfold og naturopplevelse ved Mjøsa vannet. Naturfag 1 videreutdanning Oppgave 1 Innhold Bakgrunn 3 Mål for opplegget 3 En kort beskrivelse av opplegget 4 Feltarbeid 5 Etterarbeid på skolen.
DetaljerOPPGAVERAMME NAT1001 Naturfag, Vg1 yrkesfaglig utdanningsprogram jf læreplanendring fra aug 2010
OPPGAVERAMME NAT1001 Naturfag, Vg1 yrkesfaglig utdanningsprogram jf læreplanendring fra aug 2010 SPESIELLE FORHOLD SOM GJELDER FAGET Hovedområdet Forskerspiren er vesentlig for naturfag, og skal derfor
DetaljerResultater fra spørreundersøkelsen ToF 2
Resultater fra spørreundersøkelsen ToF 2 Hvor enig er du i at påstanden gjelder for ToF 2? N = 18 ToF 2 bør bygge videre på ToF 1 (dermed kan ikke fagene tas Eksamen styrer hvilke vurderingsformer som
DetaljerSesjon A3.3: Hva slags etterutdanning vil naturfaglærere ha?
Sesjon A3.3: Hva slags etterutdanning vil naturfaglærere ha? Presentasjon av to ulike modeller for etterutdanning i naturfag, erfaringer fra deltakere og diskusjon Kirsten Fiskum, Majken Korsager, Sonja
DetaljerNy læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag
Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Seminar om motivasjon og læring i naturfaget 13. Oktober 2006 12.30 13.00 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for Teknologi og forskningslære Studieåret 2015/2016
Versjon 02/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Teknologi og forskningslære Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Teknologi og forskningslære ved NTNU, skal gi studentene et grunnlag for
DetaljerForord Kapittel 1 Sonja M. Mork og Gard Ove Sørvik: Utforskende arbeidsmåter og grunnleggende ferdigheter i naturfag
Innhold Forord...9 Kapittel 1 Sonja M. Mork og Gard Ove Sørvik: Utforskende arbeidsmåter og grunnleggende ferdigheter i naturfag....11 Idafossilet et eksempel på hvordan forskere jobber...11 Utvikling
DetaljerDu som elev i 10. klasse
Nesodden_skolekatalog_2017.indd 1 07/11/2017 14:22 Forord Du som elev i 10. klasse skal snart gjøre et viktig valg. Valg av utdanningsprogram i videregående skole vil ha stor betydning for veien videre.
DetaljerVi skal snakke om: Hva vi kan tilby på Nesodden vgs Hvordan det er å være elev på Nesodden vgs
Vi skal snakke om: Hva vi kan tilby på Nesodden vgs Hvordan det er å være elev på Nesodden vgs Framtidas kompetansebehov Hvilke yrker finnes om 10-20 år? Hva bør jeg velge? Digitalisering: mange arbeidsoppgaver
DetaljerKristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori
Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen
DetaljerFormål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Hauketo skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Hauketo skole Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...4 Elevenes grunnleggende
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Toppåsen skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Toppåsen skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerJOBBSKYGGING - 8 TRINN 2. Arbeidsark 1. HVEM ER JEG? Hvilke adjektiver beskriver dine egenskaper? Her er noen eksempler:
Arbeidsark 1 HVEM ER JEG? Hvilke adjektiver beskriver dine egenskaper? Her er noen eksempler: Aktiv glad nysgjerrig åpen stille utadvendt rolig alvorlig lyttende pratete forsiktig frempå tullete ordentlig
DetaljerModul nr Oseanografi
Modul nr. 1862 Oseanografi Tilknyttet rom: Newton Marinrom Frøya 1862 Newton håndbok - Oseanografi Side 2 Kort om denne modulen Praktisk informasjon Newtonrommet er rigget som et laboratorium med det utstyret
DetaljerJessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole
Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015 Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Elever i videregående skole som ønsker læreplass og ikke har fått dette har rett til et Vg3 i skole som bygger på det Vg2 søkeren
DetaljerHvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter Hvorfor kan ikke steiner flyte? er et skoleprogram hvor elevene får prøve seg som forskere ved bruk av den
DetaljerUNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE
UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker
DetaljerUtdanningsvalg. Minilæreplan i Service og samferdsel
Minilæreplan i Service og samferdsel Utprøving av Utdanningsprogram Fra læreplan i Utdanningsvalg: Formålet er Utdanningsvalg skal bidra til å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskole
DetaljerLÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK
LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Bogstad skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Bogstad Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i løpet...6
DetaljerHar fisken det bra? Laget av elever fra 6. trinnet ved Skjold skole, i samarbeid med forskere fra Havforskningsinstituttet
Har fisken det bra? Laget av elever fra 6. trinnet ved Skjold skole, i samarbeid med forskere fra Havforskningsinstituttet Fangst og fiske i Norge Lang kyst Havområdet er 7x fastlandet Store og rene havområder
DetaljerFORSKERFØTTER OG LESERØTTER
FORSKERFØTTER OG LESERØTTER EN KLASSEROMSSTUDIE AV UTFORSKENDE ARBEIDSMÅTER OG LESE-, SKRIVE- OG MUNTLIGE FERDIGHETER I NATURFAG Koder til bruk i videoanalyse av naturfagundervisning av Marianne Ødegaard,
DetaljerBallongMysteriet. 5. - 7. trinn 60 minutter
Lærerveiledning BallongMysteriet Passer for: Varighet: 5. - 7. trinn 60 minutter BallongMysteriet er et skoleprogram hvor elevene får teste ut egne hypoteser, og samtidig lære om sentrale egenskaper til
DetaljerKvalitetsstandarder for kvalitetsoppfølging 2013
Standard for regning som grunnleggende ferdighet Skolen legger til rette for og arbeider systematisk med o en felles forståelse for regning basert på LK06 og kommunens fagplan o å synliggjøre regning som
DetaljerPrøveplaner for Teknologi- og forskerlinja, VG1, 2 og 3
Prøveplaner for Teknologi og forskerlinja, VG1, 2 og 3 Prøve og aktivitetsplan for 1STf høsten 2012 Oppdatert versjon av klassens aktivitet og prøveplan vil alltid ligge på læringsplattformen ITsLearning
DetaljerINNSPILL TIL LIEDUTVALGETS DELRAPPORT. NOU 2018:15 Kvalifisert, forberedt og motivert
INNSPILL TIL LIEDUTVALGETS DELRAPPORT NOU 2018:15 Kvalifisert, forberedt og motivert Norsk fagråd for MDD er et rådgivende organ som har som formål å følge opp aktuelle saker som vedrører utdanningsprogrammet
DetaljerSammendrag FoU-prosjekt Utvikling av gode yrkesfaglærere
Sammendrag FoU-prosjekt 164017 Utvikling av gode yrkesfaglærere Hva kjennetegner en god yrkesfaglærer? Hva slags kompetanseutvikling trenger en yrkesfaglærer for å holde seg faglig oppdatert og gi elevene
DetaljerVALG AV PROGRAMFAG TIL
VALG AV PROGRAMFAG TIL 2018-2019 1 Formålet med informasjonskvelden Informere om informasjonsprosessen til studiespesialiseringselevene ved fagvalg Informere om fagvalg Innhente informasjon fra faglærere
DetaljerProfesjonelle standarder for barnehagelærere
Profesjonelle standarder for barnehagelærere De profesjonelle standardene markerer barnehagelærernes funksjon og rolle som leder av det pedagogiske i et arbeidsfellesskap der mange ikke har barnehagelærerutdanning.
DetaljerSpørsmålsbank for emneevaluering
Spørsmålsbank for emneevaluering Undervisning enig Læreren evner å gjøre undervisningen 1 2 3 4 5 6 engasjerende. Læreren evner å gjøre vanskelig stoff forståelig Læreren setter teori i kontekst / gjør
DetaljerMiljøovervåking i tareskogen
Prøvetrykk 1.0 Hilde Ervik Miljøovervåking i tareskogen NTNU Trondheim Institutt for lærerutdanning Skolelaboratoriet for matematikk, naturfag og teknologi August 2017 2 MILJØOVERVÅKING I TARESKOGEN Hilde
DetaljerNye rutiner for underveisevaluering av undervisning
Nye rutiner for underveisevaluering av undervisning 1. Dagens praksis for evaluering av undervisning Med formål å sikre undervisningskvalitet, gjennomføres evaluering av undervisning per i dag gjennom
DetaljerJobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg
Jobbskygging og Kunnskapsløftet Læringsplakaten Læringsplakaten består av elleve punkter som er førende for hvordan man skal organisere læring for elevene slik at de når kompetansemålene i hvert enkelt
DetaljerVeileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere
Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker
DetaljerMer plast enn fisk i havet?
Mer plast enn fisk i havet? Undervisningsopplegg og prosjektarbeid for skoler i Nord-Troms Forord Friluftsgjengen ved Skjervøy barneskole tar miljøet på alvor. I våre fagplaner har vi hvert år miljøvern
DetaljerFISKEFLÅTENS BIDRAG TIL SAMFUNNSØKONOMISK VERDISKAPING. Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Ocean AS. Forum - Marine Næringer 2017, Hammerfest
FISKEFLÅTENS BIDRAG TIL SAMFUNNSØKONOMISK VERDISKAPING Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Ocean AS Forum - Marine Næringer 2017, Hammerfest Scanfishphoto/J.R.Gerhardsen, M/S "Teigenes" Foto: Guro Møen
DetaljerNesodden videregående skole
Nesodden videregående skole 2017-2018 Ved Nesodden videregående skole arbeider alle ansatte for - at hver elev oppnår sitt optimale resultat i et trygt miljø - at undervisningen holder høy pedagogisk standard
DetaljerNESODDEN VIDEREGÅENDE SKOLE
NESODDEN VIDEREGÅENDE SKOLE FORORD ELEKTROFAG s. 4 HELSE- OG OPPVEKSTFAG s. 6 Ved Nesodden videregående skole gir vi god elevoppfølging på alle nivåer. Alle elever følges tett opp med faglig veiledning
DetaljerLæreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering
Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Status: Bearbeidet versjon etter høring. Fastsettes av Utdanningsdirektoratet. Om faget Fagets relevans og sentrale verdier
DetaljerNaturfag for yrkesfag i ny læreplan Berit Reitan
Naturfag for yrkesfag i ny læreplan 18.10.2018 Berit Reitan Stortingsmelding 28 Fag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Målet med å innføre programspesifikke læreplaner: Gjøre det lettere
DetaljerLæreplan i utdanningsvalg med årsplan trinn
Læreplan i utdanningsvalg med årsplan 2018-19 10. trinn Faglærer: Katrine Sletten Haraldsen Formål Faget utdanningsvalg skal bidra til at elevene oppnår kompetanse i å treffe karrierevalg som er basert
DetaljerR E AL F AG S TR ATE GI
R E AL F AG S TR ATE GI Lokal strategi for realfag Leksvik og Rissa kommuner Leksvik og Rissa kommune r 08.01.2016 Innhold Bakgrunn... 3 Forankring... 3 Hovedmål... 3 Hovedmålgrupper... 4 Innsatsområder...
DetaljerFormål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016
Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Engelsk er et verdensspråk. I møte med mennesker fra andre land, hjemme eller på reiser, har vi ofte bruk for engelsk.
DetaljerStudiespesialisering, sciencelinja og Europalinja
Studiespesialisering, sciencelinja og Europalinja Raushet Du som leser dette, står antagelig foran et viktig valg: Hvilken videregående skole og utdanningsprogram skal jeg søke på? Kreativitet Engasjement
DetaljerBEKLAGER AT FORMATERINGEN BLIR LITT RAR I OVERGANGEN MELLOM GOOGLE DOCS OG WORD
Oppsummering spørreundersøkelse BEKLAGER AT FORMATERINGEN BLIR LITT RAR I OVERGANGEN MELLOM GOOGLE DOCS OG WORD 1. Her kommer noen påstander om en felles nasjonal samling i Teknologi og forskningslære
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Karlsrud skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2018 Karlsrud skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerProgramfag til valg Karrieremappe
Programfag til valg Karrieremappe 8.-10. trinn Navn: (Lim inn bilde av deg selv) Innhold i karrieremappen s. 1 Kjære elev s. 2 Formål med faget Mål for 8. trinn s. 3 Mål for 9.trinn Mål for 10.trinn s.
DetaljerAndøya Mission Control Rapporter og etterarbeid
Andøya Mission Control Rapporter og etterarbeid Klasseromressurs for skoleelever Kort om aktiviteten Denne øvelsen er ment som etterarbeid for gjennomføring av oppdraget Andøya Mission Control. Aktivitetene
DetaljerBlogg som lærings- og vurderingsredskap. BIO 298, Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen.
Blogg som lærings- og vurderingsredskap. BIO 298, Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen. Torstein Nielsen Hole og Arild Raaheim Studenter som tar BIO 298 (10 stp-emne) har anledning til å søke
DetaljerForskning i samarbeid med skole og barnehage. Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen
Forskning i samarbeid med skole og barnehage Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen Forskning i samarbeid med skole og barnehage 1.Hvorfor drive med forskning knyttet til praksisfeltet?
DetaljerModul nr Den moderne steinalder. Digital jakt på mineraler.
Modul nr. 1941 Den moderne steinalder. Digital jakt på mineraler. Tilknyttet rom: Newton Sørfold 1941 Newton håndbok - Den moderne steinalder. Digital jakt på mineraler. Side 2 Kort om denne modulen Praktisk
DetaljerModul nr Solenergi
Modul nr. 1537 Solenergi Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Statoil energirom - Mosjøen 1537 Newton håndbok - Solenergi Side 2 Kort om denne modulen Modulen passer best for vg1, og har solceller som gjennomgående
DetaljerGjenvinn spenningen!
Lærerveiledning Gjenvinn spenningen! Passer for: Varighet: 5.-7. trinn 90 minutter Gjenvinn spenningen! er et skoleprogram hvor elevene får lære hvordan batterier fungerer og hva de kan gjenvinnes til.
DetaljerHvordan kan geografisk informasjonsteknologi og innsikt i studenters foretrukne læringsmetoder gjøre feltundervisning bedre?
Hvordan kan geografisk informasjonsteknologi og innsikt i studenters foretrukne læringsmetoder gjøre feltundervisning bedre? Jakob Bonnevie Cyvin Kristiane Midtaune Jan Ketil Rød Institutt for Geografi,
Detaljertverrfaglig samarbeid EiT-leder
Eksperter i team Erfaringsbasert emne i tverrfaglig samarbeid ved NTNU Bjørn Sortland EiT-leder 1 Stikkord - En liten EiT- introduksjon Kan si noe om: - Utviklingen av EiT - Organiseringen - Landsbytema
DetaljerTimetall. Grunnleggende ferdigheter
Hovedområdet innebærer arbeid med og drøfting av fagtekster, litterære tekster og kulturelle uttrykksformer fra ulike medier. Dette er sentralt for å utvikle kunnskap om og forståelse og respekt for andres
DetaljerSamarbeid med eksterne aktører i undervisning for bærekraftig utvikling. 17. september 2014
Samarbeid med eksterne aktører i undervisning for bærekraftig utvikling 17. september 2014 Forankring? Samarbeid med eksterne aktører og Generell del av læreplanen «Det miljøbevisste menneske» «Undervisningen
DetaljerINSPIRIA science center: Bjørnstadveien 16, 1712 GRÅLUM Telefon: 03245/ E-post:
Lærerveiledning: Passer for: Varighet: Hjernesprett 4.-5. trinn 90 minutter Hjernesprett er et skoleprogram der elevene får lære om hvordan hjernen, kroppen, humør og læring henger sammen. Målet er å øke
DetaljerÅRSPLAN FOR INSTITUTT FOR ARKEOLOGI, KONSERVERING OG HISTORIE (IAKH)
ÅRSPLAN FOR INSTITUTT FOR ARKEOLOGI, KONSERVERING OG HISTORIE (IAKH) 2015 Innledning Årsplanen til Institutt for arkeologi, konservering og historie skal bidra til at overordnede mål nås. De overordnede
DetaljerRUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: av Hilde-Gunn Londal)
1 RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: 10.03.2017 av Hilde-Gunn Londal) Kort om bakgrunnen for undervisningsevaluering Evaluering av
DetaljerRelevant og yrkesrettet opplæring
Modul 1 Relevant og yrkesrettet opplæring B Samarbeid Mål Målet med denne modulen er at deltakerne skal lage og gjennomføre et undervisningsopplegg i naturfag eller matematikk som trekker inn elementer
DetaljerLEGO NXT. Lærerveiledning
Lærerveiledning LEGO NXT Passer for: Antall elever: Varighet: 5. - 7. trinn Hel klasse 150 minutter LEGO NXT er et skoleprogram hvor elevene skal bygge en robot ved hjelp av byggebeskrivelser og programmere
DetaljerTrondheim Katedralskole
Trondheim Katedralskole Velkommen til landets eldste skole På Katedralskolen Trondheim Katedralskole har en historie som går mer enn 900 år tilbake i tid. Innenfor fasadene møter du et nyrenovert skoleanlegg
DetaljerFREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM
FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerLæreplan i utdanningsvalg med årsplan trinn
Læreplan i utdanningsvalg med årsplan 2018-19 9. trinn Faglærer: Katrine Sletten Haraldsen Formål Faget utdanningsvalg skal bidra til at elevene oppnår kompetanse i å treffe karrierevalg som er basert
DetaljerFra boller og refleksvest til læring - hvordan lykkes med undervisning utenfor klasserommet? Anette Braathen og Kristine B. Kostøl
Fra boller og refleksvest til læring - hvordan lykkes med undervisning utenfor klasserommet? Anette Braathen og Kristine B. Kostøl Kjært barn, mange navn Andre læringsarenaer, feltarbeid, uteundervisning,
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo VO Sinsen
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Oslo VO Sinsen Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å
DetaljerSamfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører
Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører institusjonenes utfordring Mette Mo Jakobsen, Kunnskapsdepartementet Fagmøter i forbindelse med implementering av ny rammeplan for ingeniørutdanning,
DetaljerBø vidaregåande skule -NOE FOR DEG?
Bø vidaregåande skule -NOE FOR DEG? Velkommen til Bø vgs! Godt faglig og sosialt miljø! Gode resultater! Bø vgs har ca. 360 elever og følgende utdanningstilbud: -Idrettsfag -Studiespesialisering -Studiespesialisering
DetaljerVurdering av muntlige ferdigheter i fagene norsk, samfunnsfag og religion. v/ Tormod Wist og Andreas Einan, Malvik videregående skole
Vurdering av muntlige ferdigheter i fagene norsk, samfunnsfag og religion v/ Tormod Wist og Andreas Einan, Malvik videregående skole Hvordan utvikle og forbedre muntlig vurdering i videregående opplæring?
DetaljerORIENTERING OM UNDERVEISEVALUERING (sist oppdatert høst 2014)
ORIENTERING OM UNDERVEISEVALUERING (sist oppdatert høst 2014) Målsetting med underveisevaluering Den enkelte lærer skal gjennomføre underveisevaluering av sin undervisning hver gang denne holdes. Formålet
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Hauketo skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Hauketo skole Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...4 Elevenes grunnleggende
DetaljerModul nr Fart og akselerasjon
Modul nr. 1753 Fart og akselerasjon Tilknyttet rom: Newton Meløy 1753 Newton håndbok - Fart og akselerasjon Kort om denne modulen Elevene skal jobbe, for det meste, med praktiske oppgaver tilknyttet fart,
Detaljer