Røyken kommune - kommuneplan høringsuttalelse

Transkript

1 Vår dato Vår referanse /7724 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkiv nr. Deres referanse Eli Kristin Nordsiden Røyken kommune 3440 Røyken Røyken kommune - kommuneplan høringsuttalelse Vi viser til kommunens oversendelse av 10. juni Høringsfristen var satt til 3. august 2011, men er senere forlenget til 10. august Sammendrag/oppsummering fra etatene Fylkesmannen Samfunnssikkerhet er vurdert for nye byggeområder og konsekvensvurderingen gir en god oversikt. Kommunens har også vurdert risiko ved havnivåstigning, men det må klargjøres nærmere hvilket nivå en vurderer for havnivåstigning. Dersom det ikke gjøres, vil Fylkesmannens beredskaps- justis- og kommunalavdeling fremme innsigelse. Fylkesmannens landbruks- og næringsavdeling har innsigelse til følgende områder ut fra manglende ivaretakelse av dyrka mark: B02, B06, B08,P01,B36,K03,O01. Fylkesmannens miljøvernavdeling har innsigelse til følgende forhold - B17 og B18 Bjørkeløkka, B19 Anillaveien, B29 Follestadveien, B26 Blåhella og B38 Jakslandåsen ut fra nasjonal politikk for samordnet areal- og transport og klima. - B01 Transetveien og B32 Hurumveien ut fra nasjonale føringer for areal og transport, klima og vassdrag. - B60 Kjekstad ut fra nasjonal politikk for areal og transport, klima og overordnet grøntstruktur. - N05 Smedmyråsen og N04 Follestad ut fra manglende bestemmelser som ivaretar nasjonal politikk for samordnet areal og transport og klima. Innsigelsen til N04 er også begrunnet ut fra manglende konsekvensutredning. - B27 Fjordveien, B31 Åros, B50 og B51 Sperrekleiva og N03 Blåhella ut fra nasjonale føringer for strandsonen. - N01 Blåhella ut fra nasjonale føringer for kystsonen og hensynet til overordnet grøntstruktur. - Mangelfulle bestemmelser 8 om byggeforbud langs vassdrag og sjø, jf. nasjonal politikk for vassdragsområder og strandsone. - Sydlige del av B02 Helgeroveien, B35 Rundholm, B16 Hestehagen og N02 Skrysetveien ut fra nasjonale føringer for vassdragsområder og naturmangfoldlovens prinsipper. - Mangelfulle bestemmelser jf. rikspolitiske retningslinjer for barn og unge. - B07 Bølstadveien ut fra mangelfull utredning av barn og unges interesser i tråd med rikspolitiske retningslinjer. - B25 Vestliveien og B28 Åros Syd ut fra rikspolitiske retningslinjer for barn og unge. - Mangelfulle bestemmelser om ivaretakelse av støyforhold i tråd med nasjonal Telefon sentralbord: Postadresse: Postboks 1604, 3007 Drammen Internett: fax: Besøksadresse: Statens Hus, Grønland 32, Drammen Organisasjonsnr.: E-post: Postmottak@fmbu.no

2 Side 2 av 19 NVE NVE har inntrykk av at kommunen har gjort et grundig planarbeid og fremlagt oversiktelige plandokumenter. NVE gir noen sterke faglige råd knyttet til utforming av plankart og bestemmelser. På reguleringsplannivå må den reelle faren for flom, erosjon og skred være utredet og ivaretatt i kart og bestemmelser. NVE vil kunne ha innsigelse til reguleringsplaner der dette ikke er ivaretatt. Statens vegvesen Statens vegvesen fremmer innsigelse til felt B 19, 29 og B38,med henvisning til rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging. Videre ønsker vi å understreke viktigheten av å holde seg strengt til de definisjoner som er satt til type næring innenfor de nye næringsområdene. Statens vegvesen er positive til at det er avsatt hensynssoner for fremtidige viktige vegtraseer. Vi håper våre innspill kan danne grunnlag for en videre dialog om planforslaget. Fylkesmannen har følgende merknader: Konsekvensutredningen Mange av de nye områdene er ikke vist med konkret avgrensning på flyfotoene i konsekvensutredningen. Dette vanskeliggjør forståelsen av deler av plandokumentene, og gjør at Fylkesmannens arbeid med plandokumentene blir unødig arbeidskrevende. Sammenhengen mellom plankart og konsekvensutredning er også svært uklar ved at betegnelsen av feltene B02, B03, B05, B06, B07, B08, B09, K02 og S02 på plankartet ikke samsvarer med betegnelsene i konsekvensutredningen. Dette bidrar ytterligere til å vanskeliggjøre forståelsen av plandokumentene. Videre er de øvrige feltene i konsekvensutredningen kun angitt med innspillnummer og ikke med den betegnelsen som står på plankartet. Dette har ført til mye ekstra arbeid ved vår gjennomgang av planforslaget. I kombinasjon med at høringsfristen fra kommunens side er satt kun til sommerukene, har det vært betydelige utfordringer knyttet til å holde høringsfristen. I Fylkesmannens uttalelse har vi kun benyttet plankartets betegnelser på de ulike feltene. Innspill 1.7 Dagslettveien er omtalt i konsekvensutredningen for innspill som er tatt inn i planforslaget etter politisk behandling 7. juni Så vidt vi kan se er ikke innspillet innarbeidet på plankartet. Vi har tatt utgangspunkt i plankartet og har derfor ikke vurdert dette innspillet som en del av planforslaget. Vi kan ikke se at det er utarbeidet konsekvensutredninger for nye utfartsparkeringer med unntak av P01. Vi kan heller ikke se at boligtomt B55 Auke og forslag til endret arealbruk fra allmennyttig formål til næring for N04 Follestad er konsekvensutredet. Fylkesmannen ser det som viktig at det i tillegg til utredninger av enkeltområder er utarbeidet en samlet vurdering av konsekvensene av planforslaget som helhet. Den samlede utredningen har imidlertid ikke tatt inn i seg de endringene som ble lagt inn etter den politiske behandlingen. Vi anser at vurderingene og konklusjonene burde vært justert ut fra det endelige høringsutkastet for å gi et mer korrekt bilde av foreliggende planforslag.

3 Side 3 av 19 Planbeskrivelsen Vi ser positivt på at flere av Fylkesmannens innspill til planprogrammet når det gjelder folkehelse og miljørettet helsevern i arealplanleggingen, er tatt med i arealplanbeskrivelsen. Ny folkehelselov ble vedtatt i Stortinget 24.juni 2011 med virkning fra 1.desember Regelverket vedrørende miljørettet helsevern (kapittel 4a i nåværende kommunehelsetjenestelov) blir å finne i den nye folkehelselovens kapittel 3. Vi ber derfor om at Folkehelseloven av 24. juni 2011 blir tatt med under punkt Overordnede føringer Planbestemmelser Generelle merknader til planbestemmelsene Det må skilles tydelig mellom planbestemmelser som er juridisk bindende, retningslinjer og opplysninger/informasjon. Videre må det for hver enkelte planbestemmelse henvises til korrekt hjemmel i plan- og bygningsloven. Dersom bestemmelsen ikke kan hjemles, må den stå som en retningslinje. Det er lagt opp til en del generelle bestemmelser før bestemmelser som gjelder for arealformålene som følger av 11-7 nr Når overskriften er bebyggelse og anlegg ( 4 i planbestemmelsene ), skal det henvises til 11-7 nr. 1 som er arealformålet. I tillegg må det for eksempel for krav til parkering i henvises til pbl nr. 5. Det er flere retningslinjer som angir prinsipper som skal legges til grunn for videre planlegging. Vi savner imidlertid en kobling mot naturmangfoldloven og vil anbefale at det lages en retningslinje om det. Gjennomgang av de enkelte planbestemmelsene 2 Plankrav Byggeområde er i plan- og bygningsloven erstattet med områder for bebyggelse og anlegg, og bør også brukes i planbestemmelsene. Formuleringen om at saken skal forelegges kommuneplanutvalget der det er tvil er ikke en bindende planbestemmelse, og må endres eller tas ut. 2.1 Unntak fra plankrav Her tillates tilbygg og utvidelser i boliger i uregulert område/lnf slik at arealet ikke overstiger BRA 200 m2. Vi presiserer at utvidelser av boliger i LNF-områder vil kreve dispensasjon fra arealbruksformålet. 3 Rekkefølgebestemmelse og utbyggingsavtale Vi anbefaler at bestemmelsen deles opp. 4 Bebyggelse og anlegg Under dette punktet er det en del opplysninger som bør stå som retningslinjer om utforminger av planer. Dette gjelder generelle krav er informasjon om planleggingsarbeidet, veinorm, miljøkvaliteter, visuelle kvaliteter og kriminalitetsforebygging. Vi viser til det som er sagt under generelle merknader. For de punktene som er planbestemmelser, må det vises til riktig hjemmel. Det gjelder

4 Side 4 av 19 eksempelvis krav til parkering for biler og sykler ( 11-9 nr. 5), universell utforming ( 11-9 nr. 5), vern av bebyggelse og bygningsmiljøer, kulturminner ( 11-9 nr. 6). 4.1 gjelder boligbebyggelse byggehøyder og grad av utnytting Her må det henvises til 11-9 nr. 5. Vi foreslår også at det tas inn en definisjon av begrepet tett småhusbebyggelse, konsentrert bebyggelse og sentralpunkt Tomtestørrelse Her må det henvises til 11-9 nr. 5. De to første avsnittene som gjelder tomt i åpen småhusbebyggelse og tomt i tett småhusbebyggelse har lik tekst, og bør slås sammen til et avsnitt. Vi registrer at det ikke er laget en bestemmelse om tomtestørrelse for konsentrert bebyggelse. 4.2 sentrumsformål Teksten har et opplysningspreg og bør derfor stå som en retningslinje. 4.3 næringsbebyggelse Bestemmelsen må forankres i 11-9 nr Fritidsbebyggelse Formuleringen i prinsippet må tas ut og erstattes av avslås eller godkjennes. Eventuelt kan det lages retningslinjer for behandling av dispensasjonssaker. 6 Grønstruktur 6.1. Grønstruktur Deler av bestemmelsen gjelder boligområder og kunne da med fordel stått under underformål boligbebyggelse. Det er en rekkefølgebestemmelse Friområder Tilsvarende gjelder denne bestemmelsen. De to første setningene gjelder friområder. Neste setning om at friområder, lekearealer m.m. skal være opparbeidet eller sikret før tillatelse gis, er en rekkefølgebestemmelse og bør står under 4.1. Neste setning om tilrettelegging av friområde kan stå. Siste del av gjelder krav til lekeareal og er knyttet opp til boligbebyggelse. 7 LNF-formål Kårbolig Her skal det henvises til nr. 1 om omfang, lokalisering og utforming av bygninger og anlegg til landbruk. Bestemmelsen gjelder kårbolig og formuleringen annen bolig bør derfor strykes Annen bolig /fradeling Det følger av 7.1 hvilke bygg som tillatelse, og andre boliger vil da ikke være tillatt ut fra LNF-formålet. Bestemmelsen i er overflødig og bør tas ut. 9 Hensynssoner Vi anbefaler at de punktene der det ikke er hensynssoner tas ut for å gjøre det mer oversiktelig.

5 Side 5 av Forholdet til eksisterende reguleringsplaner Utgangspunktet ved motstrid mellom planer er at ny plan går foran eldre plan. Slik bestemmelsen her er formulert går kommunen lenger og krever at gammel plan skal endres. Fylkesmannen finner det uklart om kommunen mener at alle reguleringsplaner skal endres før tiltak kan gjennomføres. I etterfølgende avsnitt som sier noe om reguleringsplaner eldre enn 5 år/10 år undergraves dette standpunktet. Vi vil derfor be kommunen går gjennom dette punktet for å gjøre det tydeligere forholdet til eksisterende planer. Samfunnssikkerhet Fylkesmannen uttalte i planprogrammet at det må foreligge en grov kartlegging av risiko og sårbarhet i kommuneplanen for å unngå ny etablering eller fortetting i fareutsatte områder, eventuelt også unngå å øke sikringsbehovet. Samfunnssikkerhet skal utredes ved vurdering av framtidige arealbruksendringer og fortetting. I konsekvensutredningen for de nye byggeområdene er samfunnssikkerhet vurdert. Fylkesmannen finner det positivt at kommunen har gjort disse vurderingene og de gir en god oversikt. I kapittelet om samfunnssikkerhet og beredskap er flomfare nevnt, og Fylkesmannen finner at områder som er utsatt for flomfare er godt kartlagt. Kommunen har regulert byggeforbud langs vassdrag i bestemmelsene. Fylkesmanne vil imidlertid anmode om at kommunen tegner inn hensynssone for flom-/skredfare for de områdene hvor det i KU en kommer frem at det må gjøres nærmere utredninger av flom- eller skredfare. Kommunen har store forekomster av radon i grunnen. Her bør bruk av hensynssone vurderes. Kommunen har også vurdert risiko ved havnivåstigning. Kommunen må klargjøre nærmere hvilket nivå en vurderer for havnivåstigning. Fylkesmannen anmoder kommunen å tegne inn hensynssone for havnivåstigning. Dersom dettet ikke gjøres vil fylkesmannen fremme innsigelse til planen. Landbruksmessige forhold Forslaget til ny kommuneplan omfatter hele kommunens areal med unntak av område i Spikkestad der det pågår eget områdeplanarbeid, og området Slemmestad der det pågår eget kommunedelplanarbeid. Det er ettersendt dokumentasjon fra Røyken kommune datert 28.juni 2011 om diverse endringer i forslaget til kommuneplan. Her framgår også oversikt over jordbruksarealer som berøres av endringer i kommuneplanen. Kommunen har store sammenhengende arealer med dyrka jord rundt Spikkestad og vestover mot Røyken tettsted, og herfra videre nordover mot Asker og sørover langs Åroselva mot Åros. Det er også en del andre dyrka arealer andre steder i kommunen. Forslaget til ny kommuneplan innebærer i følge konsekvensutredningen (KU) omdisponering av ca 165 daa dyrka mark til byggeområder ut fra rådmannens forslag til ny plan. I tillegg kommer 8 daa dyrka mark som foreslås til skianlegg m.m.

6 Side 6 av 19 Videre er det lagt inn i tillegg ca 347 daa nye byggeområder i kommuneplankartet etter politisk behandling 7. juni Det meste av dette er LNF-arealer i dag med skog, dyrka mark m.v. Vi kan ikke se at det framgår noen arealfordeling av disse arealene på dyrka mark, skog av høy bonitet, etc. slik det framgår ved de arealforslag som er lagt fram av rådmannen. Dette burde vært gjort. Nasjonale føringer Fylkesmannens vurderinger Røyken kommune har dyrka jord av meget høy kvalitet i nasjonal sammenheng. Det aller meste av jorda er egnet til produksjon av matkorn, og mye kan også brukes til intensive produksjoner som grønnsaker og frukt. Dette kjennetegner den beste dyrka marka som finnes i Norge. Kommuneplanen bør gjenspeile at kommunen forvalter disse verdifulle arealene i tråd med nasjonale mål. Selv om kommunen har stort arealpress og mangel på ledige arealer, er jorda i kommune av så stor nasjonal verdi at vern av dyrka mark for framtidig matproduksjon må gis meget høy prioritet. Røyken kommune har en jordpolitisk arealvurdering (JAV) der kommunens arealer er klassifisert som A, B og C-arealer ut fra om det er knyttet meget sterke (A), sterke (B) eller mindre sterke (C) landbruksinteresser til arealene. Landbrukskontret viser til denne i sin uttalelse til planen, men ut over dette kan vi ikke se at denne er brukt i arbeidet med kommuneplanen, noe vi mener den burde vært. Fylkesmannen vil minne om at det var en nasjonal målsetting at omdisponeringstakten av dyrka og dyrkbar mark skal være halvert innen For Buskeruds del betyr det at fylket totalt kan omdisponere maks ca 300 dekar dyrka mark i året. Buskerud er et av få fylker som har klart denne målsettingen selv om målsettingen ikke ble nådd for hele landet sett under ett. Utfordringen videre blir at denne omdisponeringstakten ikke øker igjen, og helst går ytterligere ned. Det er på denne bakgrunn sendt brev til alle landets kommuner i november 2010 fra miljøvernministeren og landbruks- og matministeren der dette er understreket. Det er kommunene som har hovedansvaret for å ta vare på jordressursene ved sin forvaltning etter plan- og bygningsloven og jordloven, og kommunene må sørge for at nasjonale jordvernmål nås gjennom planlegging og lokal forvaltning. Planlegging etter plan- og bygningsloven er det viktigste virkemiddelet for forvaltning av arealer. Ny kommuneplan må derfor etter Fylkesmannens syn ha et svært sterkt vern om gjenværende dyrka arealer i kommunen. Konkrete arealforslag av særlig interesse for landbruksmyndighetene: I rådmannens forslag til plan er de ulike arealforslagene presentert med arealfordeling på dyrket mark og høg bonitets skog. Dette framgår ikke etter planutvalgets behandling der flere nye innspill ble lagt inn i planen. Dette burde vært gjort. Vestbygda I følge KU-en innebærer følgende områder (delvis) omdisponering av dyrka mark: B02, B05, B06, B08, K02, B09 og P01. Totalt innebærer dette omdisponering av drøyt 70 daa dyrka mark. Alle områdene som foreslås er samlet nord for sentrum og innebærer i så måte en utviklingsretning. Dyrka mark sør og øst for tettstedet er ikke foreslått omdisponert.

7 Side 7 av 19 Fylkesmannen mener likevel at omdisponering av 70 daa dyrka mark nord for Spikkestad er for mye. Vi fremmer derfor innsigelse til følgende områder ut fra nasjonale jordvernmål: B08 (den dyrka delen av dette) da dette er del av stort sammenhengende dyrka areal som strekker seg videre sørover. Det er etter vårt syn uheldig med videre boligbygging på dette arealet. B06 som er del av stort sammenhengende dyrka areal som strekker seg videre østover. Innsigelsen er knyttet til den del av arealet som tidligere har status som LNF-område, og som dermed ikke tidligere er avsatt til byggeformål B02 som ligger lengst nord av de foreslåtte nye byggeområder P01 da Fylkesmannen mener at dyrka mark ikke skal brukes til parkeringsareal Midtbygda I følge KU-en innebærer følgende områder (delvis) omdisponering av dyrka mark: B36, B42, K03 og O01. Totalt innebærer dette omdisponering av drøyt 95 daa dyrka mark. De nye boligområdene er i hovedsak plassert sør og nord for Midtbygda. Fylkesmannen mener omdisponering av 95 daa dyrka mark ved Midtbygda er for mye. Vi fremmer derfor innsigelse til følgende områder ut fra nasjonale jordvernmål: Område B36 da dette er et stort areal på bla. 36 daa dyrka mark. Område O01 da dette er del av et større dyrka areal, og det ligger sør for Spikkestadveien i fht. eksisterende skole som nylig er utvidet (på dyrka mark) og som ligger nord for veien. Den dyrka delen av K03 (ca 15 daa) da dette ligger lengst øst, og grenser mot dyrka mark videre østover. Vi har videre følgende faglige råd til kommuneplanforslaget: Vedr. område B05 råder vi til at tunet holdes utenfor byggeområde da dette fortsatt er en landbrukseiendom med jord og skog. Område B60 (ca 358 daa) består i hovedsak av skog av høy bonitet. Det er et stort skogområde som det også er knyttet viltinteresser til. Vi råder til at det opprettes en viltkorridor i dette området, slik KU-en omtaler, om dette arealet omdisponeres til bolig. På Spikkestad er barneskolen i ferd med å bli bygget inne. Dette er uheldig med tanke på planlagt befolkningsøkning i dette området. Det bør sikres areal til framtidig utvikling av skolen. Små boligområder som ellers ligger i LNF-områdene bør ikke tas inn (som B01, B19, B38) da boligutbygging her vil kunne øke presset for ytterligere utbygging i disse områdene. For området K04 bør det tilstrebes å få til mest mulig sambruk mellom skiområde og landbruk. Veier, stolper og andre installasjoner bør i størst mulig grad plasseres utenfor dyrka mark, mens dyrka mark kan brukes til matproduksjon om sommeren, og til ski- og akeområde etc. om vinteren som ikke krever tekniske inngrep. Langsiktig byggegrense: Kommunen bør arbeide for å vedta langsiktig byggegrense mellom bebygget areal/tettsted og dyrka mark. Dette er særlig viktig der bebyggelsen grenser mot større, sammenhengende jordbruksområder. Ivaretakelse av matjord. Kommunen bør vedta føringer for bruk av matjord der dyrka mark blir omdisponert til bebyggelse eller anlegg. Vi mener at matjorda i så fall bør

8 Side 8 av 19 tas vare på, fjernes, og legges ut på andre arealer dyrka mark slik at den fortsatt brukes til matproduksjon. Fyllinger/massetak: Det er fremmet flere forslag på fyllinger og råstoffuttak/masseuttak. Når det gjelder fyllinger, må disse gjennomføres på en god måte som sikrer stabilitet i fyllingen. Eventuell matjord må ikke fylles ned men legges tilside for senere tilbakefylling over fyllingen. Det er viktig at slike fyllinger blir istandsatt med matjord og tilplantet eller dyrket slik at de etter oppfylling igjen kan brukes som landbruksareal (der fyllingene ligger i LNF-områder). Gang-/sykkelveger: Det er foreslått mange nye strekninger med gang- og sykkelveger. Det er knyttet sterke samfunnsinteresser til å etablere mest mulig trafikksikre gang- og sykkelveger for myke trafikkanter. Samtidig er det viktig å ta vare på dyrka mark for framtidig matproduksjon også der det er behov for gang- og sykkelveger. Fylkesmannen mener derfor generelt at man må se på ulik alternativer for å etablere gang- og sykkelveger der disse kommer i konflikt med dyrka mark. Slike gangsykkelveger bør i størst mulig grad plasseres på andre arealer enn dyrka mark der det er mulig. Dersom de likevel må gå over dyrka mark, må det gjøres på en slik måte at minst mulig dyrka mark blir omdisponert. Det er da viktig at matjord blir tatt vare på og lagt ut på tilhørende landbrukseiendom på andre jordbruksarealer. Dette for å sikre at matjorda fortsatt blir brukt til matproduksjon. Turveier: Disse bør ikke legges over dyrka mark. Her bør eksisterende veger og veifar benyttes. Klima og energi Utbyggingsmønster I plan- og bygningsloven 3-1 punkt g er det et krav om at planleggingen skal ta hensyn til klima gjennom løsninger for energiforsyning og transport. Arealplanleggingen skal bidra til reduserte utslipp av klimagasser, jf. St. meld. nr. 34 ( ) Norsk klimapolitikk og statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging, fastsatt 4. september Et bærekraftig utbyggings- og transportmønster skal begrense transportbehovet og legge vekt på kollektivtransport og tilrettelegging for sykkel og gange. Det er et mål å ivareta klare grenser mellom byggeområder og LNF-områder. Vi viser til rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. Fylkesmannen viser også til at klima og energi og by- og tettstedsutvikling er sentrale tema i Regjeringens nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging gitt i medhold av 6-1 i plan- og bygningsloven, 24. juni Vi ser derfor positivt på at det gjennom planprogrammet er gitt klare føringer og strategier for en utvikling og satsing på tettstedene Spikkestad, Slemmestad og i Midtbygda og at dette i stor grad er lagt til grunn for utformingen av planforslaget. Likevel ser vi av utredningene at økningen i transportbehovet i Røyken vil by på store utfordringer for gode løsninger både for vei og kollektivtransport. Bruk av tre som et klimanøytralt byggemateriale er gunstig i et klimaperspektiv. Nedenfor vil vi kommentere nærmere enkelte nye områder i planforslaget som anes å være i tråd med ovennevnte nasjonale føringer eller kommunens vedtatte strategier. B17 Bjørkeløkka/Jerdal (10 daa) og B18 Bjørkeløkka (40 daa), B19 Anillaveien Muserud (22 daa) og B32 Hurumveien (5,5 daa) ligger med stor avstand til kollektivknutepunkt og vil bli bilavhengige boligområder. Barn i områdene vil få lang skolevei. B29 Follestadveien ligger

9 Side 9 av 19 også langt utenfor sentrumsområder, kollektivknutepunkt og offentlig og sosial infrastruktur. B26 Blåhella ligger ikke i tilknytning til sentrumsområder og langt fra kollektivknutepunkt. Området er nær barneskole, men utbyggingen er ikke begrunnet ut fra behov for å sikre grunnlaget for skolen. Forslaget vil innebære nedbygging av områder som inngår i en overordnet grøntstruktur, og naturkvaliteter vil kunne bli berørt. Utbygging i disse fem områdene er ikke i tråd med planprogrammet. Miljøvernavdelingen fremmer innsigelse til områdene ut fra nasjonale føringer for samordnet areal- og transport og mål for reduserte utslipp av klimagasser. B60 Kjekstad/Øvre Hallenskog er foreslått som et nytt stort boligområde (ca 400 daa) selv om konsekvensutredningen konkluderer med en rekke negative forhold og utbyggingen vil være i strid med kommunens fastsatte utbyggingsstrategi. Området ligger ikke nær eksisterende tettsteder med sentrumsfunksjoner og kollektivdekning, og det er langt til skoler. Videre griper boligområdet inn i en viktig overordnet grøntstruktur. Miljøvernavdelingen har innsigelse til området ut fra nasjonale føringer for samordnet areal- og transport, mål for reduserte utslipp av klimagasser og hensynet til overordnet grøntstruktur. B38 Jakslandåsen (4 daa) ligger utenfor eksisterende tettsted og kollektivknutepunkt. B01 Transetveien (3 daa) ligger innenfor 100 metersbeltet langs elva Skithegga delvis i hensynssone naturmiljø/våtmark. Parsellen grenser til naturbeitemark med lokal verdi. Det er langt til kollektivknutepunkt og skole. Boligen vil ligge i randsonen til Marka og vi anser at det ikke er ønskelig med videre boligbygging i denne delen av kommunen. Begge forslagene er i strid med føringene i planprogrammet. Miljøvernavdelingen har innsigelse til områdene ut fra nasjonale føringer for samordnet areal- og transport og mål for klimagassutslipp. I B15 Hallhagan åpnes det for 2-3 boligtomter. Området ligger ikke sentralt i Hyggen. Det er ca 1 km til barneskolen og dårlig tilgjengelighet til gang- og sykkelvei. Fylkesmannen viser til at lokaliseringen ikke er optimal ut fra nasjonale føringer for samordnet areal- og transport. Vi har imidlertid en forståelse for at det er ønskelig med noe boligbygging i Hyggen for å opprettholde rekruttering til skole og barnehage. Ut fra det beskjedne antallet boliger og beliggenheten inntil regulert boligområde vil vi derfor ikke gå imot forslaget. En ny boligtomt B55 Auke i et LNF-område der naturvern er dominerende. Vi kan ikke se at det foreligger konsekvensutredninger av denne arealbruksendringen. Natur- og friluftsverdier må utredes og ivaretas. Området har ikke en sentral beliggenhet i tråd med nasjonale føringer og kommunens utbyggingsstrategi. Fylkesmannen fraråder forslaget. N04 Follestad er et stort område som er foreslått omgjort fra allmennyttig formål til næringsområde uten at vi kan se at det foreligger konsekvensutredning. Videre er det på Follestad lagt inn et nytt næringsområde N05 Smedmyråsen uten nærmere juridiske føringer for type næringsvirksomhet. Miljøvernavdelingen har innsigelse til manglende bestemmelser som hindrer besøksintensiv eller arbeidsintensiv næringsvirksomhet i disse områdene. Vi viser til nasjonale føringer for areal og transport og mål om reduserte utslipp av klimagasser. Innsigelsen til N04 er også begrunnet ut fra manglende konsekvensutredning. Handel og kjøpesenter Fylkesmannen viser til fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur og Rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre. I fylkesdelplanen er sentrale deler av Slemmestad avsatt til lokalsenter. Fylkesdelplanen forutsetter at nye kjøpesentre skal lokaliseres innenfor de

10 Side 10 av 19 avgrensede sentrumsområdene. Arealer for plasskrevende handel kan lokaliseres til sentrumsområder, randsonen eller egne områder som avmerkes på kommuneplanen. I forslaget til planbestemmelser står det at detaljvareforretninger bare kan etableres i senterområdene. Vi antar at det her menes kommuneplanens sentrumsområder. Videre står det at etablering og utvidelse av kjøpesentre med samlet bruksareal på mer enn 3000 m 2 ikke tillates utenom sentrum i Slemmestad og Spikkestad. Her er det under utarbeidelse egne planer, og områdene inngår ikke i foreliggende forslag til kommuneplan. Eventuelle kommentarer til omfanget av sentrumsområdene vil derfor komme i forbindelse med disse planene. For plasskrevende varer kan planbestemmelsene forstås slik at det åpnes det for handel med slike varer, også utover 3000 m 2, innenfor næringsområder merket N. Fylkesmannen forutsetter at dette ikke omfatter områder der selve feltangivelsene begynner på N. Kommunen må i forbindelse med lokalisering av arealer for handel med plasskrevende varer være oppmerksom på problematikken knyttet til bransjeglidning. Dette innebærer at såkalte supplerende varegrupper ofte får et stort omfang i forhold til de plasskrevende varene. En rekke steder har dette ført til utvikling av detaljhandel av mindre varegrupper i direkte konkurranse til handelsvirksomheten i sentrumsområder. En slik utvikling er ikke lett å styre for kommunene. Vi ber derfor om at også handel med plasskrevende varer lokaliseres i nær tilknytning til tettstedene. Det må legges vekt på å unngå bilbaserte kjøpesentre utenfor tettstedene og uten god kollektivdekning eller gode gang- og sykkelforbindelser. Energi Ved planlegging av byggeområder må det legges vekt på effektive og bærekraftige energiløsninger. Muligheter for tilrettelegging for miljøvennlig energi er et viktig kriterium ved vurdering av utbygging og arealdisponering. I konsekvensutredningen er energiløsninger i liten grad omtalt for hvert enkelt område. I den samlete vurderingen av konsekvensene fremkommer det imidlertid at en større konsentrasjon av bebyggelsen i sentrale områder vil gjøre det enklere å etablere nær- eller fjernvarmeforsyning. Fylkesmannen ser svært positivt på at det i forslaget til planbestemmelser er stilt krav om tilrettelegging for vannbåren varme jf plan- og bygningslova 11-9 nr. 3 og krav om energiplaner for større utbygginger. Dette er i tråd med nasjonale føringer i St. meld. nr. 34 ( ) Norsk klimapolitikk og den statlige planretningslinjen for klima- og energiplanlegging. Vi ser gjerne at kommunen i denne sammenheng satser på klimanøytral bioenergi som oppvarmingskilde. Marka Det kreves tillatelse fra Miljøverndepartementet for igangsetting av arbeid med arealdel av kommuneplan som vedrører Marka. Fylkesmannen er delegert myndighet til å gi igangsettingstillatelse for planer som ikke innebærer noen endring i den delen som ligger innenfor markagrensen. Hvis planen innebærer slike endringer, må tillatelse til planoppstart gis av Miljøverndepartementet. Fylkesmannen har i brev av 14. desember 2010 gitt igangsettingstillatelse etter markaloven til rullering av kommuneplanen for Røyken kommune. Tillatelsen ble gitt med bakgrunn i informasjon om at planarbeidet ikke skulle omfatte arealbruksendringer i Marka. I foreliggende planforslag er markagrensen lagt inn på plankartet og markaområdene avsatt som LNFområder med hensynssone friluftsliv. Det er imidlertid også vist et nytt område for parkering P02 Roshytta i Marka. Vi kan ikke se at dette tiltaket er nærmere beskrevet med hensyn til

11 Side 11 av 19 behov, omfang og konsekvenser. Det er heller ikke gjort vurderinger ut fra naturmangfoldlovens prinsipper eller markalovens bestemmelser. Fylkesmannen anser at det ikke foreligger tilstrekkelig dokumentasjon eller utredninger knyttet til arealbruksendringen og kan derfor ikke ta stilling til det konkrete forslaget. Vi anbefaler at det aktuelle området videreføres som LNF-område i kommuneplanen. Vi minner om at planvedtak for kommuneplanen skal stadfestes av Miljøverndepartementet selv om planen ikke innebærer endringer innenfor Marka, jf. markaloven 6. Kystsone og sjø Røyken kommune har kystlinje mot Drammensfjorden og Oslofjorden. Dette er attraktive områder for allmenne natur- og friluftsinteresser, og Fylkesmannen ser det som positivt at kommunen tar sikte på å utarbeide egne planer for strandsonene. Ved kgl.res. av 25. mars 2011 er det fastsatt Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen. Formålet er å tydeliggjøre nasjonal arealpolitikk i 100-metersbeltet langs sjøen. I tillegg videreføres de tidligere rikspolitiske retningslinjene for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen av 9. juli 1993 med enkelte endringer. For kystkommunene i Oslofjordregionen er det i 100-metersbeltet langs sjøen fastsatt at bygging og landskapsinngrep ikke skal tillates på arealer som har betydning for andre formål, som for eksempel friluftsliv, naturvern, naturmangfold, kulturmiljø og landskap. Ytterligere privatisering og gjentetting av strandarealer skal unngås. I kommuneplanarbeidet skal kommunene vurdere om tiltak som tidligere er godkjent i kommuneplan eller reguleringsplan, er i samsvar med disse retningslinjene. Vurdering og eventuell oppheving eller revidering av eldre planer skal inngå i rulleringen av kommuneplanens arealdel. I henhold til retningslinjene skal det være en svært restriktiv holdning til nye fritidsboliger og vesentlig utvidelse av eksisterende fritidsboliger. Det er derfor positivt at planforslaget ikke tillater oppført ny fritidsbebyggelse. Kommunene bør i kommuneplanen, eventuelt i kommunedelplanene for kystsonen, vurdere å innføre bestemmelser for størrelse og standard av eksisterende fritidsboliger i strandsonen. Fylkesmannen viser til at de statlige planretningslinjene også gjelder for by- og tettstedsområder. I disse områdene skal behovet for fortetting og byutvikling tillegges vekt. Eventuell fortetting i eksisterende områder skal være godkjent i kommuneplan og reguleringsplan, og skal ikke være i strid med retningslinjene. I forslaget til planbestemmelser er det fastsatt plankrav langs fjorden i inntil 100 m fra strandkanten. Vi ber om at ordet inntil blir tatt ut slik at planbestemmelsen blir entydig. Planbestemmelsen er hjemlet i plan- og bygningsloven 1-8 som fastsetter et generelt byggeforbud langs sjøen i 100-metersbeltet. Eventuelle egne bestemmelser om byggeforbud i kommuneplanen må hjemles i 11-9 nr. 5. Et byggeforbud kan differensieres med hensyn til type tiltak, type område og avstand fra sjøen. På plankartet er det vist en forbudslinje langs sjø på 100 m. Sett i sammenheng med kommuneplanens noe uklare forslag til bestemmelse om forholdet til eksisterende reguleringsplaner, er Fylkesmannen usikker på om kommunen har ønsket å fastsette et reelt byggeforbud i strandsonen. Miljøvernavdelingen har innsigelse til kommuneplanen ut fra mangelfull ivaretakelse av strandsonen i tråd med nasjonale føringer. I Åros er det foreslått fortetting i B27 Fjordveien mellom veien og sjøen. Området ligger i sin helhet innenfor 100 metersbeltet langs sjøen. Fylkesmannen anser at nye boliger vil føre til en

12 Side 12 av 19 uheldig gjenbygging i strandsonen. Vi kan heller ikke se at det er sterke behov knyttet til tettstedsutviklingen som tilsier fortetting av området. Miljøvernavdelingen fremmer innsigelse ut fra nasjonale føringer for strandsonen. B31 Åros omfatter et hytteområde som foreslås avsatt til boligformål. Terrenget er bratt og avstanden mellom eksisterende hytter og sjøen er liten. Fylkesmannen anser at en omgjøring til boligformål vil gi et press for nye byggetiltak. I utredningene er det blant annet vist til byggeforbudet i strandsonen og at helårsbolig vil redusere allmennhetens tilgjengelighet. Miljøvernavdelingen fremmer innsigelse ut fra nasjonale føringer for strandsonen. På Nærsnes foreslås B50 og B51 Sperrekleiva omgjort fra LNF-område til boligformål. Tomtene ligger i strandsonen og grenser til sjøen. Her vil nye boliger vil føre til en uheldig gjenbygging i strid med allmennhetens interesser. Områdene ligger ikke sentralt og er ikke viktig for tettstedsutviklingen. Miljøvernavdelingen fremmer innsigelse til områdene ut fra nasjonale føringer for strandsonen. N01 Blåhella ligger eksponert mot Oslofjorden i grøntdraget mellom Åros og Båtstø. Store deler av området har ligget inne som næringsområde i tidligere kommuneplaner, men området er ikke utbygd. Fylkesmannen ber om at hensynet til kystlandskapet og gjenværende grøntområder langs fjorden innenfor virkeområdet til de rikspolitiske retningslinjene blir vektlagt ved lokalisering og utbygging av nye næringsområder. Miljøvernavdelingen har innsigelse til hele næringsområdet ut fra nasjonal politikk for kystsonen. Vi viser til at det har gått mer enn 10 år siden området ble lagt inn i kommuneplanen. Ut fra plankartet innebærer N03 Blåhella en utvidelse av dagens avsatte byggeområde ved sjøen. Dette vil kunne øke gjenbyggingen av strandsonen og redusere muligheter for allmenn ferdsel. Det er i liten grad redegjort for ønsket utvikling av området og konsekvenser for allmennhetens interesser i strandsonen. Ut fra foreliggende plandokumenter fremmer miljøvernavdelingen innsigelse ut fra nasjonale føringer for strandsonen. Vassdrag Vassdragene i kommunen har stor verdi for landskap, friluftsinteresser og naturverdier. I St. meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand er det en arealpolitisk føring at vassdrag skal forvaltes gjennom helhetlig arealpolitikk som sikrer vassdragslandskap, vassdragsbelter og vannressurser. I 1-8 i plan- og bygningsloven er det fastsatt at det i 100-metersbeltet langs vassdrag skal tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. I forslaget til kommuneplan er det en bestemmelse om plankrav langs vassdrag i et belte på inntil 100 meter. Langs sidevassdrag er det fastsatt 50 m og i sentrumsområder 30 m. Fylkesmannen ber om at det blir utarbeidet bestemmelser om byggeforbudssoner etter planog bygningsloven nr. 5. Vi aksepterer tilsvarende bredder som i forslaget til plankrav, men ordet inntil må strykes slik at bestemmelsen blir entydig. For å unngå uheldige inngrep langs vann og vassdrag som er viktige for natur, landskap og friluftsliv vil vi videre be om at det blir presisert at masseuttak knyttet til landbruk og driftsbygninger omfattes av byggeforbudet. Byggeforbud og plankrav kan med fordel kobles opp mot konkrete punkter i byggesaksdelen til plan- og bygningsloven. På denne bakgrunnen fremmer Fylkesmannens miljøvernavdeling innsigelse ut fra mangelfulle bestemmelser om byggeforbudssoner langs vann og vassdrag. Vi er imidlertid av den

13 Side 13 av 19 oppfatning at kommuneplanen har en intensjon som samsvarer med nasjonal vassdragspolitikk. Ut fra fargebruken på plankartet er det noe uklart hva innsjøene er avsatt til. Vi antar at det er underformål friluftsområde som er benyttet der det ikke er drikkevann. Sydlige del av B02 Helgeroveien grenser til et bekkedrag. Avstanden mellom eksisterende tomter og bekk er kun er m, og innpassing av ny bebyggelse vil komme i konflikt med ivaretakelsen av vassdragsområder. Det er i konsekvensutredningen pekt på en mulig salamanderforekomst i området. Vi anbefaler at grøntdraget langs bekken i sydlige del av området ivaretas som en del av grøntstrukturen. Miljøvernavdelingen fremmer innsigelse til sydlige del av området ut fra mangelfull ivaretakelse av vassdragsinteresser og naturmangfoldlovens prinsipper. B35 Rundholm ligger nær og griper delvis inn i grøntbeltet langs elva Skithegga i Røyken sentrum. Vassdragsbeltet er i naturbasen gitt en svært viktig verdi som et meanderende og i stor grad intakt elveparti med stort biologisk mangfold. Dette er ikke omtalt i konsekvensutredningen. Området utgjør også en grønn lunge knyttet til sentrum. Miljøvernavdelingen har innsigelse ut fra nasjonale føringer for vassdragsområder og naturmangfoldlovens prinsipper. B16 Hestehagen/Hyggen innebærer utbygging av en bolig nær en bekk. Byggeområdet vil også tette igjen et sammenhengende grøntdrag langs bekken. Det står i utredningen at tiltaket vil forringe tilgjengeligheten til friområder. Miljøvernavdelingen anser at utbyggingen vil være i strid med nasjonale føringer for vassdragsområder og fremmer innsigelse til området. N02 Skrysetveien ligger helt inntil øvre del av Åroselva ved Fabrikkdammen og er i gjeldende plan avsatt LNF-område der naturvern er dominerende. I henhold til konsekvensutredningen vil et forslag kreve omfattende inngrep i vassdragssonen og behov for kryssing av elva. Elva har regional verdi knyttet til sjøørret. Miljøvernavdelingen fremmer innsigelse ut fra mangelfull ivaretakelse av vassdragsinteresser og mangelfull synliggjøring av hvordan naturmangfoldlovens prinsipper er ivaretatt. B01 Transetveien og B32 Hurumveien ligger nær vassdrag, og konflikt med vassdragshensyn understøtter miljøvernavdelingens innsigelser som er fremmet ut fra areal og transport. I01 Ørretgryte-stadion er foreslått som idrettsanlegg. Det fremkommer at området tidligere har vært brukt som fotballbane. Idrett er positivt for folkehelse og barn og unge, men ut fra konsekvensutredningen vil anlegget berøre våtmarkssonen ved Åroselven. Fylkesmannen viser til at elva med kantsoner har et rikt biologisk mangfold og en regional verdi for sjøørret. Vi ber derfor om at området begrenses i kommuneplanen slik at nye arealer mot elva ikke berøres og at grøntdraget langs vassdraget ivaretas. Ut fra lang avstand fra tettsteder og større boligområder vil en videre utvikling til et større idrettsområde ikke være i tråd med nasjonale mål om samordnet areal- og transport og reduserte klimagassutslipp. B03 Spikkestad gård og K03 Bråset og B42 Grettebråten grenser til eller ligger nær vassdrag. B08 Spikkestad sentrum, B09 Søndre Rud og A02 Hyggenveien omfatter deler av vassdrag. Fylkesmannen anbefaler at byggeområdene avgrenses i kommuneplanen slik at det sikres tilstrekkelige grøntdrag langs vassdragene.

14 Side 14 av 19 Miljøvernavdelingen vil kunne fremme innsigelse på reguleringsplannivå dersom det fremmes planforslag der vassdragsinteressene ikke anses å være tilstrekkelig ivaretatt i tråd med nasjonale føringer. Naturmangfold Verneområder etter naturvernloven er markert som båndlagte områder på plankartet. Fylkesmannen ber om at det i oversikten over disse områdene i planbestemmelsene blir brukt de korrekte navnene på verneområdene. Videre vil vi presisere at område H730_1 Hyggen er et eksisterende verneområde etter naturvernloven. Vi ber om at dette blir rettet opp. Det er positivt at også flere andre områder med viktige naturverdier er vist med hensynssone. For ivaretakelse av verdiene i disse områdene kan det utarbeides tilhørende retningslinjer. Vi ber også kommunen vurdere om det er behov for å sikre spesielt verdifulle lokaliteter gjennom utarbeidelse av reguleringsplan med tilhørende bestemmelser. Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) av 19. juni 2009 fastsetter mål for ivaretaking av naturtyper og arter. Videre omhandler loven sentrale prinsipper om kunnskapsgrunnlag og miljørettslige prinsipp for offentlige beslutninger som skal legges til grunn også for arealplanlegging etter annet lovverk. Det må derfor som en del av planarbeidet redegjøres for hvordan prinsippene i 8-12 i naturmangfoldloven er vurdert og fulgt opp. Fylkesmannen peker på at dette er forhold som må være bedre synliggjort i saken ved sluttbehandling og planvedtak. Konsekvensene for naturmangfold anses å være gjennomgående mangelfullt beskrevet i utredningene. Her er det for de fleste områdene kun referert til om tiltaket berører vassdrag. For enkelte områder er det i konsekvensutredningen vist til negative konsekvenser for naturkvaliteter, blant annet B26 og N01 Båtstø, uten at dette er nærmere konkretisert eller vurdert ut fra naturmangfoldlovens prinsipper. For noen av forslagene til nye byggeområder som vi tidligere har kommentert, har vi etterlyst en bedre synliggjøring av naturmangfold og vurderinger av naturmangfoldlovens prinsipper. Miljøvernavdelingen vil kunne fremme innsigelse på reguleringsplannivå dersom det fremmes planforslag som ikke i tilstrekkelig grad redegjør for naturmangfold eller dersom viktige naturtyper eller verdifullt biologisk mangfold ikke anses å være tilstrekkelig ivaretatt. Vi går ut fra at resultatene av den marine kartleggingen inngår som en del av grunnlaget for det videre arbeidet med delplanene for kystsonen. Landskap og grøntstruktur Fylkesmannen viser til at kommunen gjennom planleggingen må følge opp Den europeiske landskapskonvensjonen som trådte i kraft 1.mars Konvensjonen gjelder alt landskap, ikke bare spesielt verdifulle. Viktige kulturlandskap og landskapsområder kan markeres som henynssoner på plankartet med tilhørende retningslinjer. Videre reguleringsplanarbeid må legge vekt på ivaretakelse av landskapshensyn og visuelle kvaliteter. Det er viktig at den overordnete kommuneplanen gir føringer for dette. I forslaget til planbestemmelser er det blant annet vist til en ny formingsveileder vedrørende estetikk og utforming. Kommunen bør gjennom bestemmelsene også vurdere å stille krav om dokumentasjon av nær- og fjernvirkninger av planer og tiltak.

15 Side 15 av 19 Videreutvikling og satsing på tettstedene må sees i sammenheng med ivaretakelse av en god og funksjonell intern grøntstruktur. I St. meld. nr. 23 ( ) Bedre miljø i byer og tettsteder og St. meld. nr. 39 (2003 og 2002) Friluftsliv oppfordres kommunene til å kartlegge og verdivurdere grøntstrukturen som grunnlag for videre tettstedsutvikling og fortetting. I foreliggende planforslag er landskap og estetikk tema som i konsekvensutredningene for de enkelte områdene, og landskap er også omtalt i den samlete vurderingen av planforslaget. For flere av de nye byggeområdene pekt på negative landskapskonsekvenser. Grøntstruktur har ikke vært et eget utredningstema, men flere av de foreslåtte utbyggingsområdene vil kunne påvirke lokal grøntstruktur og forbindelseslinjer på en negativ måte. Det er positivt at planbestemmelsene gir føringer om ivaretakelse av grøntstruktur i videre reguleringsplanlegging. B26 Blåhella og N01 Blåhella innebærer en nedbygging av grøntdraget mellom Åros og Båstø og griper uheldig inn i den overordnete grøntstrukturen. Fylkesmannen ber kommunen ivareta slike områder av verdi for grøntstruktur, rekreasjon og landskap, ikke minst innenfor virkeområdet til rikspolitiske retningslinjer for Oslofjorden. For B26 er lokaliseringen i grøntdraget med på å understøtte innsigelsen som miljøvernavdelingen har fremmet ut fra samordnet areal- og transport. Hensynet til overordnet grøntstruktur er med på å understøtte innsigelsen til N01 som ble fremmet ut fra nasjonale føringer for kystsonen. B60 Kjekstad/Øvre Hallenskog griper inn i overordnet grøntstruktur mellom eksisterende boligområder og vil føre til nedbygging av buffersonen mot marka. Området er i bruk som friluftsområde. Hensynet til overordnet grøntstruktur er med på å understøtte miljøvernavdelingens innsigelse knyttet til areal- og transport. B40 og 41 Gleinåsen vil sammen med tidligere avsatte utbyggingsområder føre til nedbygging av store deler av et resterende skogområde som trolig har verdi som nærrekreasjonsområde for eksisterende boliger. Dette må utredes nærmere og ivaretas i videre planarbeid. B16 Hestehagen/Hyggen som miljøvernavdelingen har fremmet innsigelse til ut fra vassdragshensyn, vil også bryte sammenhengen i grøntstrukturen i boligområdet. Barn og unges interesser Fylkesmannen viser til at det er et nasjonalt mål å sikre eksisterende og nye boliger tilstrekkelig lekeareal, jf rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planleggingen. Overordnete planer må gi konkrete føringer slik at lekearealer blir sikret i videre planarbeid og utbygging. Det er knyttet spesielle utfordringer til områder med høy utnyttingsgrad og fortetting av eksisterende byggeområder. Vi anser at forslaget til planbestemmelser ivaretar dette på en god måte for eksisterende boligområder. Slik vi oppfatter bestemmelsene er det imidlertid ikke fastsatt krav til lekeareal ved planlegging av boliger i områder med annen eksisterende bebyggelse enn boliger eller i nye boligområder. Vi ber om at bestemmelsene utformes slik at videre planlegging sikrer alle nye boliger tilfredsstillende lekemuligheter. Kravene kan eventuelt differensieres med hensyn til type boligbebyggelse og beliggenhet. Miljøvernavdelingen viser til de rikspolitiske retningslinene for barn og unge og har innsigelse dersom dette ikke blir ivaretatt. Det er positivt at det er stilt krav om at minst 80% av uteoppholdsarealene skal være felles og ligge på bakken. Vi viser til signaler fra Miljøverndepartementet om at felles takterrasser ikke

16 Side 16 av 19 kan være det eneste tilbudet til uteoppholdsareal, kun et supplement til uterom og gårdsrom på bakkenivå. Vi anser at hensynet til barn og unges interesser kunne vært bedre synliggjort i konsekvensutredningen. Med enkelte unntak er det kun lagt vekt på avstand til skoler og ikke selve områdets eventuelle betydning for barn og unges lek og aktivitet. Ved nedbygging av grønne lunger og restarealer i direkte tilknytning til eksisterende boligområder må det synliggjøres om områdene er i bruk eller kan ha verdi som lekeareal for barn. Vi viser til Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planleggingen punkt 5b om tilstrekkelige lekearealer og punkt 5d om krav om erstatningsarealer. B07 Bølstadveien ligger som et inneklemt ubebygd areal i et eksisterende boligområde. Det er i konsekvensutredningen ikke redegjort for om området har en funksjon for å dekke dagens eller fremtidig behov for leke- og aktivitetsområder for eksisterende boligområder, for eksempel nærlekeplass eller balløkke. Eventuelt erstatningsareal er ikke vurdert. Miljøvernavdelingen fremmer innsigelse til området på grunn av mangelfull utredning av konsekvensene for barn og unges interesser i tråd med nasjonale føringer. I Åros er B25 Vestliveien foreslått endret fra friområde til boligformål. I konsekvensutredningen står det at det få friområder i området og at det er negativt med reduksjon i friområder som er naturlige lekeområder. B28 Åros Syd er også foreslått endret fra friområde til boligformål. For dette området står det at forslaget innebærer nedbygging av friareal og lekeområde for barn og unge. Eventuelle erstatningsarealer er ikke belyst. Utbygging i grønne lunger i eksisterende boligområder er ikke i tråd med planprogrammet. Miljøvernavdelingen har innsigelse til disse forslagene ut fra hensynet til barn og unges interesser. K05 Bødalen innebærer endring av et friområde med gressbane til byggeområde. Det er i konsekvensutredningen ikke redegjort for om området har verdi som lekeområde eller om det er tilsvarende områder i nærmiljøet som dekker behovet. Ut fra flyfoto ser det imidlertid ut som det er en grusbane i et tilgrensende friområde. Vi ber kommunen nøye vurdere en eventuell utbygging ut fra barn og unges interesser. Fylkesmannen forutsetter at det i videre reguleringsplanarbeid for nye utbyggingsområder legges vekt på å utrede og sikre tilstrekkelige lekeområder og eventuelle erstatningsarealer i tråd med rikspolitiske retningslinjer for barn og unge. Miljøvernavdelingen vil kunne fremme innsigelse dersom det fremmes forslag til reguleringsplaner der hensynet til grøntstruktur og barn og unge ikke er tilstrekkelig ivaretatt. Støy Fylkesmannen har tidligere forutsatt at støy skal være et eget utredningstema i forbindelse med alle nye forslag til utbygging, men dette er kun omtalt for enkelte områder. Vi vil imidlertid berømme kommunen for å ha gjennomført en støysonekartlegging. Støysoner fremkommer på plankartet, men det er i liten grad utarbeidet konkrete bestemmelser med hensyn til arealbruk og tiltak innenfor ulike støysoner i tråd med Miljøverndepartementets retningslinje for støy i arealplanlegging T Det er foreslått en planbestemmelse som stiller krav om at der støyforholdene overstiger støygrenser i de til enhver tid gjeldende retningslinjer for støy, må plan for tiltak som dokumenterer tilfredsstillende støynivå foreligge sammen med tillatelse til tiltak.