Nore og Uvdal kommune - kommunedelplan for Nore og Uvdal vest høringsuttalelse

Transkript

1 Vår dato Vår referanse /6544 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkiv nr. Deres referanse Eli Kristin Nordsiden Nore og Uvdal kommune 3630 Rødberg Nore og Uvdal kommune - kommunedelplan for Nore og Uvdal vest høringsuttalelse Vi viser til kommunens oversendelse av 30. juli 2014, mottatt her 7. august Sammendrag Fylkesmannen Fylkesmannen har innsigelse på miljøområdet til planforslaget fordi hensynet til nasjonale villreininteresser ikke er tilstrekkelig utredet og ivaretatt i tråd med regional plan for Hardangervidda og naturmangfoldloven. Fylkesmannen har faglige råd knyttet til landskap, grøntstruktur, naturvernområder, vassdrag, klima, energi, masseuttak, LNF-spredt fritidsbebyggelse og barn og unge. NVE Det er tydelig at kommunen har en intensjon om at nye områder ikke skal legges i flom- og skredutsatte områder. Det er i forbindelse med konsekvensutredningen enkelte områder som er begrenset i utstrekning eller trukket med bakgrunn i flom- og skredfare. Kommunen har lagt inn hensynssone-skredfare for de områdene kommunen mener utgjør en risiko med hensyn til eksisterende og fremtidig bebyggelse. NVE tar denne vurderingen til etterretning. NVE gir kommunen et faglig råd om å vise alle potensielle faresoner som hensynssone og tilknytte bestemmelser direkte til disse områdene. NVE mener dette er den beste måten å ivareta sikkerhet mot skredfare på kommuneplannivå. Kommunen kan eventuelt ha dette som et eget temakart. Vi håper våre innspill kan danne grunnlag for en videre dialog om planforslaget. Fylkesmannen har følgende merknader: Planbestemmelser 1. Generelle bestemmelser Unntak fra plankravet Her er det listet opp når tiltak kan tillates uten at det stilles krav om reguleringsplan. Det fremgår ikke klart hva som menes med begrepet «underbygging». Telefon sentralbord: Postadresse: Postboks 1604, 3007 Drammen Internett: fax: Besøksadresse: Statens Hus, Grønland 32, Drammen Organisasjonsnr.: E-post: fmbupost@fylkesmannen.no

2 Side 2 av Byggeforbud langs vann og vassdrag LNFR-områder I første avsnitt omtales vann større enn m2 og hovedvassdragene.nest siste setning om årssikker vannføring m.v bør tas ut. 2. Områder for bebyggelse og anlegg 2.2. Fritidsbebyggelse I punkt 6 om skjæring og fylling er det gjort et unntak fra plankravet. For å få samsvar mellom de ulike planbestemmelsene bør det i punkt om unntak fra plankravet vises til punkt 2.2. nr. 6, 2. og 3. setning. 3. Landbruks-, natur- og friluftsformål, samt reindrift 3.2. LNFR-område med spredt næringsbebyggelse For at det skal være en juridisk bindende planbestemmelse må omfang og lokalisering angis, jf nr. 2. Områdene er avmerket på plankartet, det fremgår ikke av planbestemmelsene hvilket omfang spredt næringsbebyggelse har. Avmerkingen på kartet viser flere områder enn 13 setervoller som angitt i planbestemmelsen. Vi ber om at dette rettes opp slik at det blir samsvar LNFR-område med spredt boligbebyggelse Det fremgår av plankartet at det gjelder eksisterende spredt bebyggelse, og det bør derfor også fremgå tydelig i planbestemmelsen LNFR-område med spredt fritidsbebyggelse Planbestemmelsen gjelder både fremtidig og eksisterende fritidsbebyggelse. Det står i bestemmelsen at omfang av utbygging fremgår av kartet og antall nye enheter er angitt for det enkelte område. Vi har kun funnet et område avmerket på kartet der antall tomter er angitt. 3.5 LNFR-område med spredt fritidsbebyggelse på Imingfjell Planbestemmelsen gjelder både fremtidig og eksisterende fritidsbebyggelse. Det står at omfang av utbygging fremgår av kartet og antall nye enheter er angitt for det enkelte område. Vi anbefaler at kommunen lager en oversikt som viser antall nye enheter for spredt fritidsbebyggelse innenfor det enkelte område slik at det tydelig fremgår. Samfunnssikkerhet Fylkesmannens ser det som positivt at kommunen gjennom sin planbeskrivelse og konsekvensvurderinger vektlegger samfunnssikkerhet og beredskap. Kommunen legger til grunn data fra NGI og NVE i sine vurderinger omkring skredfare og flom. Konsekvensutredningen har etter det fylkesmannen kan se tatt høyde for mange av de utfordringene kommunen må ta hensyn til ved planlegging av ny bebyggelse. Fylkesmannen forutsetter imidlertid at aktuelle utbyggingsområder etterfølger statlige føringer gjennom TEK-10. Barn og unge Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser skal legges til grunn for planleggingen. I planprogrammet var barn og unges oppvekstsvilkår nevnt som et mål som kommunedelplanen skulle bidra til å oppfylle, og barn og unge var også nevnt som et utredningstema.

3 Side 3 av 12 Fylkesmannen kan ikke se at det er redegjort for hensynet til barn og unge i forslaget til kommunedelplan. Vi mener at barn og unge er et viktig tema som burde vært omtalt selv om planforslaget i liten grad åpner for nye boligområder. Det er ikke gjort vurderinger av behov for lekearealer ved ny boligbebyggelse eller innarbeidet bestemmelser som ivaretar dette. Trafikksikkerhet for barn og unge og eventuelle behov for tiltak som gang- og sykkelveier er heller ikke omtalt. Vi ber om at hensynet til barn og unges interesser i større grad blir vurdert og innarbeidet i forslaget til kommunedelplan. Landbruksmessige forhold Fylkesmannen ser det som positivt at kommunen ønsker å legge til rette for landbruksbasert næringsutvikling knyttet til landbrukseiendommene i området, og at det ønskes at landbrukseiendommenes ressurser tas i bruk på en enda bedre måte. Vi støtter at en positiv vekst i landbrukstilknyttet næringsvirksomhet også kan gi andre positive effekter i kommunen. Næringsutvikling som utnytter og utvikler kulturlandskapet er også positivt for å ta vare på kulturlandskapet også i framtiden. Stortingsmelding nr. 9 ( ) «Velkommen til bords» slår fast at det er en nasjonal målsetting at Norges matproduksjon skal økes i takt med befolkningen, dvs. med om lag 1 % pr år, eller med 20 % innen Det har vært satt ned to nasjonale ekspertgrupper som har hatt som oppdrag å se på hvordan man skal øke den norske matproduksjonen innen to sentrale områder, storfekjøtt og korn. Utredningsarbeidet viser at jordvern er helt sentralt for å kunne øke den framtidig matproduksjonen. Det har også siden 2004 vært en nasjonal målsetting å halvere omdisponeringen av dyrka mark ifht omdisponeringstakten som var før Stortingsmeldingen «Velkommen til bords» slår fast at denne målsettingen ikke er nådd ennå, og meldingen setter et «tak» på årlig omdisponering i Norge på ikke over 6000 dekar pr år. Skal denne nås må dagens omdisponeringstakt av dyrka mark bli enda strengere enn den har vært fram til Nore og Uvdal har betydelig grasarealer som er viktige for landbruket, husdyrholdet og matproduksjonen i Buskerud. Mye av dette ligger i dalene, men også noe på støler etc i utmarka og på fjellet. Det er en nasjonal målsetting å ta vare på slike arealer for framtidig matproduksjon. Det er positivt at det framgår av planforslaget at viktige områder for grøntstruktur, kulturminner, villrein, natur, landbruk og friluftsliv skal sikres i planen. Vi ser det som positivt at det åpnes for å gjerde inn et begrenset areal ifm fritidsbebyggelse for å forebygge mulige konflikter mellom eier/bruker av bebyggelsen, og beitedyr på utmarksbeite. Vi har noen kommentarer til enkelte forslag i kommunedelplanen: - Innspill nr 123, boliger, delvis plassert på dyrka mark. Vi kan ikke se hvilke grunner som tilsier at det er nødvendig å plassere disse boligene på dyrka mark. I dette området er diverse utmarksarealer som etter vårt syn heller kan brukes til boligformål slik at den dyrka marka ivaretas for framtidig matproduksjon. Konsekvensutredningen viser også at forslaget har stor konflikt med dyrka mark. Fylkesmannen fraråder foreslått omdisponering av dyrka mark til boligbygging.

4 Side 4 av 12 - Innspill nr 143-1, utvidelse av masseuttak delvis på dyrka mark. Konsekvensutredningen viser konflikt med dyrka mark. Fylkesmannen ber om at masseuttaket på dette området avgrenses i hht. vedtatt reguleringsplan for masseuttak på området. Miljømessige forhold Konsekvensutredningen Det er gjennomført en konsekvensutredning for de fleste av tiltakene som er tatt med i planforslaget. For flere av tiltakene i konsekvensutredningen stiller Fylkesmannen spørsmål ved de vurderingene som er gjort rundt vektingen av positive og negative konsekvenser. Vi etterlyser sammenstillinger og mer helhetlige vurderinger av planforslagets samlede virkninger for aktuelle miljøtemaer. Villrein Regional plan for Hardangervidda skal legges til grunn for videre kommuneplanlegging. Hovedmålet er en langsiktig og helhetlig strategi for bruk av arealer som er viktige leveområder for villrein eller påvirker villreinens leveområder. Planen fastsetter blant annet et nasjonalt leveområde for villrein, og andre soner der det må tas spesielle hensyn for å begrense forstyrrelser for villreinen. I forslaget til kommunedelplan for Nore og Uvdal vest er det nasjonale villreinområdet utenfor Hardangervidda nasjonalpark avsatt som LNF-områder med hensynssone villrein. Fylkesmannen anbefaler at det blir utarbeidet retningslinjer til hensynssonen. Disse bør omhandle hovedpunkter om ivaretakelse av villreinhensyn i tråd med den regionale planen og henvise til den regionale planen for ytterligere informasjon. LNF-spredt næringsbebyggelse Planforslaget åpner for gjenoppbygging og istandsetting av bygninger i områder avsatt til LNF-områder for spredt næringsbebyggelse. I forslaget til planbestemmelser står det at dette gjelder 13 områder, men på plankartet er det avsatt et høyere antall slike områder. Flere områder for spredt næringsbebyggelse ligger i nasjonalt villreinområde i regional plan for Hardangervidda. Vi nevner spesielt nr. 172 (to områder) ved Mjågesjøen i et viktig vinterbeiteområde og 180-2a, 180-9c, a og b, B og C ved Jønndalen og Tøddalen der villreinen det siste året også har tatt i bruk de østligste områdene. Områdene ligger i snaufjellet, i urørte områder uten annen bebyggelse og uten vinterbrøytet vei. De to sistnevnte områdene har heller ikke sommervei. På Imingfjell ligger nr. 164 i snaufjellet i et område som er spesielt sårbart med hensyn til villrein. Ut fra konsekvensutredningen omfatter disse innspillene primært istandsetting på gamle tufter, men også opprusting av enkelte hytter. Forslaget til planbestemmelser åpner for inntil to seterbuer for overnatting i hvert område. Det er ikke gjort konkrete vurderinger av hvordan tiltakene vil kunne påvirke villreinen. Regional plan for Hardangervidda fastsetter at det kan tillates næringsbygg for annen utmarksnæring enn landbrukets utmarksnæringer, slik som opplevelsesnæring (guiding) og

5 Side 5 av 12 utleie av jakt- og fiskerettigheter med husvære. Det står imidlertid at det skal utvises stor varsomhet ved lokalisering av annen utmarksnæring i nasjonalt villreinområde, og at byggetiltak kun skal skje i tilknytning til dokumenterbare utmarksnæringer. Miljødirektoratet har tidligere uttalt at det bør være en restriktiv holdning til oppføring av slike bygg i nasjonalt villreinområde, og Klima- og miljødepartementet har pekt på et behov for å klargjøre rammene for ulike utmarksnæringer i kommuneplanenes LNF-områder. Det er derfor igangsatt et prosjekt med sikte på å avklare dette nærmere. I påvente av dette mener vi at de vedtatte retningslinjene i regional plan må legges til grunn. Fylkesmannen ber om at forslagene til LNF-områder for spredt næringsbebyggelse blir nærmere gjennomgått og vurdert ut fra intensjonen i regional plan for Hardangervidda. Lokaliseringen av hvert enkelt område må vurderes konkret ut fra villreinens arealbruk og viktige trekkveier. Videre må bestemmelsene til kommunedelplanen sikre at nye bygg i villreinområdet skal være knyttet til utmarksnæringer i tråd med den regionale planen. Byggeområder for fritidsbebyggelse I planforslaget er det foreslått mange nye byggeområder for fritidsbebyggelse i områder som er avsatt til sone for stølsdaler og annen utmark i regional plan for Hardangervidda. I henhold til retningslinjene til den regionale planen kan det i denne sonen kun åpnes for begrenset fritidsbebyggelse spredt eller i små grupper. I Jønndalen og Tøddalen er flere nye byggeområder for fritidsbebyggelse foreslått lokalisert til denne sonen, dels nær grensen til nasjonalt villreinområde. Både enkeltvis og samlet gir disse byggeområdene muligheter for en type utbygging som ikke kan defineres som spredt eller i små grupper. Vi viser blant annet til områdene a (271 daa), 180-3, og i Jønndalen og b, a og b i Tøddalen. Fylkesmannen mener at planforslaget omfatter mange og store nye byggeområder i sone for stølsdaler og annen utmark i strid med den regionale planen. Sonen ligger tett opp til nasjonalt villreinområde, og hensikten med retningslinjen i regional plan er å begrense antall hytter og forstyrrelser for villrein. Enkelte av de foreslåtte byggeområdene for fritidsbebyggelse er lokalisert til sone for fjell og annen utmark i regional plan for Hardangervidda der det i henhold til retningslinjene ikke skal tillates nye fritidsbygg. I Tøddalen gjelder dette to mindre byggeområder nr Disse to områdene er heller ikke konsekvensutredet. Deler av a og b kan også se ut til å ligge innenfor denne sonen. Planforslaget omfatter også nye byggeområder for fritidsbebyggelse i sone for fritidsbebyggelse i regional plan for Hardangervidda. I retningslinjene til den regionale planen står det at det skal foreligge en forpliktende sti- og løypeplan som leder ferdselen utenom viktige villreinområder og at dette skal sikres gjennom rekkefølgebestemmelser ved rullering av kommuneplaner. Fylkesmannen mener at dette er forhold som burde vært bedre belyst i planforslaget. Kun for ett av byggeområdene innenfor denne sonen, nr. 170 a og b ved Haugåsen, er det gjort vurderinger av sti- og løypeplan og muligheter for kanalisering av ferdselen. Flere av de foreslåtte byggeområdene ligger nær nasjonalt villreinområde der styring av ferdselen vil være spesielt viktig. Ved Nyseter ligger område nr delvis i nasjonalt villreinområde. Dette er klart i strid med regional plan. Resten av området ligger i sone for fritidsbebyggelse, men det er ikke

6 Side 6 av 12 redegjort for hvordan ferdselen kan ledes utenom viktige villreinområder. Dette er heller ikke gjort for tilgrensende område 162. Områdene ligger i den øvre randsonen til fjellet. Dette er i strid med regional plan, som fastsetter at det i sone for fritidsbebyggelse ikke skal etableres ny bebyggelse for overnatting over tregrensa eller i det høyestliggende skogbeltet. Fylkesmannen mener at regional plan for Hardangervidda ikke er fulgt opp for flere byggeområder i sone for fritidsbebyggelse fordi de mangler nødvendige vurderinger knyttet til ferdsel, sti- og løypeplaner. Videre er flere byggeområder uheldig lokalisert til den øvre og sårbare randsonen mot fjellet. Naturmangfoldloven Det fremkommer ikke av planforslaget eller saksutredningen hvordan de miljørettslige prinsippene i 8-12 i naturmangfoldloven er fulgt opp. Fylkesmannen minner om lovens krav, og at manglende redegjørelser vil kunne være en saksbehandlingsfeil. Vi etterlyser spesielt nærmere vurderinger av planens samlede konsekvenser for villrein. 10 i naturmangfoldloven omhandler samlet virkning. Formålet er å hindre gradvis forvitring eller nedbygging av landskap, økosystemer, naturtyper og arter ved å se summen av tidligere, nåværende og framtidig påvirkning. Fylkesmannen mener at konkrete redegjørelser etter naturmangfoldloven er viktig for å kunne vurdere virkningene av planforslaget. Spesielt er konsekvensene for villrein for dårlig belyst i planforslaget. Innsigelse I embetsoppdraget fra Regjeringen til Fylkesmannen for 2014 står det at Fylkesmannen gjennom regionale og kommunale planer skal arbeide for at villreinens leveområder ikke blir ytterligere redusert som følge av irreversible arealinngrep, og at de negative effektene av menneskelige forstyrrelser i villreinens leveområder begrenses. Regjeringen legger vekt på at det skal utvises stor varsomhet med å overprøve det lokale selvstyret i forbindelse med plan- og byggesaker. I dette tilfellet mener Fylkesmannen likevel at hensynet til nasjonale villreininteresser ikke er tilstrekkelig utredet, og ivaretatt i tråd med regional plan for Hardangervidda. Vi fremmer derfor innsigelse til planforslaget, jfr plan- og bygningsloven 5-4. Innsigelsen knytter seg til følgende forhold som anses å være i strid med nasjonale villreininteresser og regional plan for Hardangervidda: Mangelfulle vurderinger av lokaliseringen av LNF-områder for spredt næringsbebyggelse i nasjonalt villreinområde. Bestemmelsene til LNF-områder for spredt næringsbebyggelse må i større grad følge opp retningslinjene i regional plan for Hardangervidda. Lokalisering og omfang av byggeområder for fritidsbebyggelse og manglende redegjørelser og bestemmelser om kanalisering av ferdsel. Mangelfull konsekvensutredning og manglende redegjørelser etter naturmangfoldloven om planforslagets virkning for villrein. Annet naturmangfold Planområdets vestlige del inngår i Hardangervidda nasjonalpark. Dette er et særlig verdifullt høyfjellsområde med hensyn til vegetasjon, dyreliv, geologi, kulturminner og friluftsliv.

7 Side 7 av 12 Sør i planområdet ligger Juveruddalen naturreservat. Dette er et tilnærmet urørt naturområde som er spesielt verdifullt på grunn av stor økologisk variasjon med en bekkekløftgradient fra frodig gråor-heggeskog til fattig fjellgranskog og forekomst av flere rødlistede arter. De to verneområdene er på plankartet vist som LNF-områder med hensynssonen båndlagt etter naturmangfoldloven. Fylkesmannen anbefaler at det blir utarbeidet en retningslinje til denne hensynssonen med navnene på verneområdene og informasjon om at egne verneforskrifter etter naturmangfoldloven gjelder for områdene. For Hardangervidda nasjonalpark er det også utarbeidet en egen forvaltningsplan. To byggeområder nr. 134 c og 134 d er foreslått nær Juveruddalen naturreservat. Fylkesmannen legger vekt på at det er ivaretatt en buffersone med LNF-formål mellom byggeområdene og reservatet. Dette er viktig for å unngå fremtidige konflikter. Vi minner om naturmangfoldloven 49 om utenforliggende virksomhet som kan medføre skade inn i et verneområde. For øvrig er det viktig at videre reguleringsplanarbeid i tilstrekkelig grad utreder og ivaretar arealer med verdifullt naturmangfold. Det er derfor positivt at det er utarbeidet en egen planbestemmelse om at reguleringsplanforslag skal inneholde naturfaglige utredninger og vurderinger av naturmangfold. Landskap, friluftsliv, grøntstruktur Planområdet har store områder som er visuelt sårbare for nye inngrep og som har stor verdi for friluftsliv og naturmiljø. Planbeskrivelsen trekker innledningsvis frem flere viktige momenter knyttet til hyttebygging og landskap. Det er positivt at det fremkommer av konskvensutredningen at flere innspill er tatt ut eller endret som følge av landskapsmessige vurderinger. I følge Nasjonal og regional politikk skal fritidsbebyggelse i snaufjellet og sårbare landskap unngås, jf. St. meld. Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand ( ), Klima- og miljødepartementets veileder T-1450 Planlegging av fritidsbebyggelse og Buskerud fylkeskommunes hytteveileder. Vi viser også til Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging og Den europeiske landskapskonvensjonen. Regional plan for Hardangervidda fastsetter at hensynet til landskap er særlig viktig i det nasjonale villreinområdet. Flere av de foreslåtte områdene for spredt næringsbebyggelse ligger i snaufjellet og i urørte områder. I konsekvensutredningen står det at nye byggetiltak i slike områder vil få negative virkninger for landskap og friluftsinteresser. Fylkesmannen mener derfor at det bør foretas en grundig gjennomgang av antall områder for nye næringsbygg med tilhørende bestemmelser også av hensyn til viktige allmenne interesser knyttet til landskap og friluftsliv. Planforslaget åpner også for bebyggelse i den øvre sårbare randsonen til fjellet som generelt har stor betydning for landskap, friluftsliv og naturmangfold. Vi nevner blant annet byggeområde nr og 162 ved Nyseter. I regional plan står at det i sone for fritidsbebyggelse ikke skal etableres ny bebyggelse beregnet på overnatting over tregrensa eller i det høyestliggende skogbeltet. Vi viser til våre kommentarer under avsnittet om villrein og anser at også hensynet til landskap og friluftsliv tilsier at disse områdene må tas ut av planen. Etter vår vurdering vil også store deler av nr. 170 a og b ved Haugåsen berøre det høyestliggende skogbeltet.

8 Side 8 av 12 Planbestemmelsene angir en maksimal størrelse på fritidsbebyggelse med totalt 210 m 2 i byggeområder og 170 m 2 i LNF-områder for spredt fritidsbebyggelse. For spredt næringsbebyggelse er utnyttingsgrad ikke fastsatt. I åpne og sårbare landskapsområder bør ikke ny eller eksisterende fritidsbebyggelse påregnes utbygd til maksimal størrelse. Vi vil derfor anbefale en ytterligere differensiering med redusert utnyttingsgrad og mønehøyde i slike områder. Enkelte byggeområder for fritidsbebyggelse er plassert til bratt terreng. Ved Sønstevatn er område nr. 118 i følge konsekvensutredningen plassert i terreng brattere enn 1:4. I Klima- og miljødepartementets veileder T-1450 Planlegging av fritidsbebyggelse står det at terreng med brattere fall enn 1:4 ikke bør bygges ut. I slike områder vil en utbygging kunne bli svært eksponert, og infrastruktur og tomter vil gi store terreng- og vegetasjonsinngrep. Fylkesmannen anbefaler at slike byggeområder blir tatt ut av planen. Byggeområdene ved Juveruddalen naturreservat vil gripe inn i et større sammenhengende område preget av store åpne myrer og bekkedrag, og bryte den grønne korridoren mellom reservatet og høyfjellet. Fylkesmannen ber kommunen nøye vurdere om en slik utvikling er ønskelig og anbefaler at område nr. 134 d og sørlige del av nr. 134 c tas ut av planen. For svært store byggeområder for fritidsbebyggelse, som nr. 170 a og b ved Haugåsen, anbefaler vi at hovedtrekkene i viktig intern grøntstruktur blir innarbeidet i kommunedelplanen. Av hensyn til sammenhengen i overordnet viktig grøntstruktur ser Fylkesmannen positivt på at innspillet om sammenbindingsvei i Åsbøseterdalen ikke er tatt inn i planforslaget. Vi er blitt kjent med at det er foretatt inngrep i området i forbindelse med fremføring av kabeltrase. Inngrepene kan imidlertid se ut til å være mer omfattende enn nødvendig for en kabeltrase, og vi forutsetter at kommunen ser til at det ikke blir etablert en vei i strid med kommunens planer og plan- og bygningsloven. Inngrepsfri natur I nasjonale forventninger til regional og kommunalplanlegging står det at hensynet til inngrepsfri natur skal vektlegges i planleggingen. Veibygging følger ikke av arealformålet LNF-område for spredt bebyggelse. I konsekvensutredningen for enkelte av de nye arealene for spredt næringsbebyggelse er det forutsatt at det ikke skal etableres vei. I enkelte nye byggeområder for fritidsbebyggelse i øvre randsone til fjellet vil imidlertid nye veier trolig kunne redusere inngrepsfri natur. Dette er forhold som ikke fremkommer av konsekvensutredningen. Vassdrag Vassdragsområder er attraktive for allment friluftsliv og viktige for landskapsbilde og naturmangfold. I St. meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand er det gitt føringer for forvaltningen av vassdragsområder. 1-8 i plan- og bygningsloven fastsetter at det i 100-metersbeltet skal tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. I Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging står det at det skal tas hensyn til allmenne interesser langs vassdrag. Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag gjelder for enkelte arealer i ytterkant av planområdet.

9 Side 9 av 12 I LNF-områdene er det fastsatt en byggeforbudssone på 100 meter langs større vann og nærmere angitte elver. For øvrige vassdrag og i byggeområdene er det fastsatt en byggeforbudssone på 50 meter. Fylkesmannen forutsetter at Numedalslågen blir tatt inn på lista over elver der det i LNF-områder skal være 100 meters byggeforbud. Vi anbefaler at byggeforbudet utvides til også å omfatte landbruksveier og masseuttak i landbruket. Dette vil i større grad sikre konkrete vurderinger og avveiinger i hver enkelt sak. For vernede vassdrag kan kommunen vurdere å øke byggeforbudssonen til 100 meter også langs mindre vann og elver. Vi gjør oppmerksom på at bestemmelsen i trolig inneholder en feil, og at nest siste setning i første avsnitt bør tas ut slik at bestemmelsen blir entydig. Vannarealer er avsatt til arealbruksformålet bruk og vern av sjø og vassdrag. Ut fra planområdets karakter bør kommunen benytte underformålene naturvern og friluftsliv, hver for seg eller i kombinasjon. Vi stiller spørsmål ved den generelle bestemmelsen 4.1 Småbåthavn som tillater båtfester, brygger, båtopplag mm. Det er imidlertid viktig at det er fastsatt krav om reguleringsplan for slike tiltak. Vi gjør oppmerksom på at vann og elver flere steder ikke er vist med blå farge på plankartet. Dette gjør at kartet mangler både arealbruksformål og viktig informasjon om vassdrag, for eksempel i Tøddalen. Vi forutsetter at dette blir rettet opp. Kommunen må vurdere om også bekker i langt større grad bør markeres på plankartet. Flere byggeområder er lokalisert til områder med mange myr- og bekkedrag, blant annet ved Haugåsen og områdene ved Juveruddalen naturreservat. Enkelte byggeområder ligger også nær større vassdrag. Vi forutsetter derfor at byggegrensene følges opp ved videre regulering og utbygging. For enkelte områder bør selve byggeområdet vurderes redusert i kommunedelplanen. Ved boligområde nr. 123 ved Numedalslågen i Gvammen vil en reduksjon av arealet også ivareta hensynet til dyrka mark. Masseuttak Det er foreslått flere nye masseuttak i planområdet, de fleste av moderat størrelse. Fylkesmannen ser det som viktig at det gjennom planbestemmelsene er stilt krav om reguleringsplan for etablering av nye eller utvidelse av eksisterende massetak dersom samlet uttak overstiger m 3. For masseuttak under denne størrelsen bør kommunen vurdere å innarbeide bestemmelser som sikrer en god terreng- og landskapsmessig istandsetting. Masseuttakene er omtalt i konsekvensutredningen. LNF-områder for spredt fritidsbebyggelse I henhold til bestemmelsene skal antall nye fritidsboliger i LNF-områder for spredt fritidsbebyggelse være påført plankartet. Fylkesmannen har kun funnet ett areal ved Roe der det er påført at det kan etableres nye tomter for spredt fritidsbebyggelse. For øvrige arealer markert som LNF-områder for spredt fritidsbebyggelse vil derfor arealformålet omfatte kun eksisterende fritidsbebyggelse. Innenfor flere av disse arealene ser det imidlertid ut til å være svært lite bebyggelse, og vi vil derfor anbefale at kommunen reduserer størrelsen på arealene.

10 Side 10 av 12 Klima og energi I Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, fastsatt 26. september 2014, står det at utbyggingsmønster og transportsystem må samordnes for å oppnå effektive løsninger, og slik at transportbehovet kan begrenses og det legges til rette for klimaog miljøvennlige transportformer. I områder med lite utbyggingspress, og hvor lokale myndigheter vurderer det som nødvendig for å øke attraktiviteten for bosetting, kan det likevel planlegges for et mer differensiert bosettingsmønster. I planprogrammet står det at arbeidet med kommunedelplanen blant annet skal legge vekt på å sikre arealer for attraktive boligområder. Vi kan ikke se at det er redegjort nærmere for boligbehovet i planområdet, men antar at dette primært ivaretas i tidligere avsatte boligområder. I planforslaget er det kun foreslått ett nytt boligområde nr. 123 ved Gvammen. Tilgjengeligheten til private og offentlige servicefunksjoner og kollektivtransport er ikke omtalt. Vi er usikre på om et annet boligområde nr. 154 og 157 ved Gvammen også er nytt, men kan i så fall ikke se at dette er konsekvensutredet. I planforslaget er det ikke åpnet for oppføring av nye boliger i LNF-områder for spredt boligbebyggelse. Gjennom de generelle planbestemmelsene tillates det imidlertid oppført inntil tre nye boliger uten krav om reguleringsplan i LNF-områder for spredt boligbebyggelse. Kommunen bør ta ut denne bestemmelsen slik at den ikke skaper usikkerhet. Lokalisering og utvikling av handels- og næringsvirksomhet har betydning for transportbehovet. I henhold til rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre og fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur i Buskerud kan det ikke etableres kjøpesentre i denne delen av kommunen. Dette anses imidlertid å være en mindre relevant problemstilling i det aktuelle planområdet. Ved planlegging av nye byggeområder bør kommunen utrede effektive og bærekraftige energiløsninger, herunder oppvarming med vannbåren varme basert på bioenergi. Fylkesmannen anbefaler derfor at det utarbeides retningslinjer til kommunedelplanen om utredning av energireduserende løsninger, alternative energikilder og vannbåren varme. Støy Forebygging av støyplager er et nasjonalt satsingsområde som er viktig for folkehelse og ivaretakelse av kvalitet og trivsel i bolig- og hytteområder. Det er derfor i tråd med nasjonal politikk at det er foreslått en planbestemmelse om at Klima- og miljødepartementets retningslinje T-1442/2012 for behandling av støy i arealplanlegging skal legges til grunn ved videre arealplanlegging og behandling av enkeltsaker. Bestemmelsen gjelder både for etablering av ny støyfølsom bebyggelse og for nye støykilder. NVE har følgende merknader: Vi viser til vår kontakt i forbindelse med til kommunedelplanene for Nore- og Uvdal Øst og Dagalifjellet med Rødberg. Det er tydelig at kommunen har en intensjon om at nye områder ikke skal legges i flom- eller skredutsatte områder. Det er flere områder som er begrenset i utstrekning eller trukket med bakgrunn i flom- og skredfare.

11 Side 11 av 12 Kommunen har tegnet inn hensynssone skredfare for det området der NGI har gjennomført en skredfarevurdering i Her er grensen for 1000-årsskredet tegnet inn. Kommunen har også brukt aktsomhetskartet for snøskred som grunnlag for å tegne inn to hensynssoner i Jønndalen, ved Solheimsstulen. Kommunen har i planbeskrivelsen gitt en vurdering av at det er spesielt disse områdene som utgjør en risiko med hensyn på eksisterende og fremtidig bebyggelse. Det er bestemmelser tilknyttet disse hensynssonene. I tillegg er det i planen en generell bestemmelse om ras- og skredfare. Her vises det til at det i områder med terrenghelling over 30 grader og områder som ifølge aktsomhetskart for steinsprang og skredfare, skal gjennomføres en risikoevaluering som en del av reguleringsplanen. Videre står det at bygg med rom for varig opphold ikke kan settes opp i disse områdene. NVE mener den beste måten å ivareta sikkerhet mot skredfare på kommuneplannivå er å vise potensielle fareområder som hensynssone og tilknytte bestemmelser til disse. NVE gir kommunen et faglig råd om å vise alle de potensielle skredfaresonene innenfor planområdet som hensynssone. Det kan eventuelt lages et temakart der aktsomhetskartene vises som hensynssone og at bestemmelsen om ras- og skredfare knyttes til denne. Vi mener at kartene som minimum bør vise områder der potensielle fareområder overlapper med eksisterende bebyggelse eller fremtidige byggeområder (også i LNF-områder der det åpnes for ny bebyggelse). Det er nå også utarbeidet aktsomhetskart for jord- og flomskred. Disse aktsomhetskartene er basert på helning, løsmassemektighet og vassdrag/forsenkninger i terrenget. Aktsomhetskartene viser at det er mange områder i Nore- og Uvdal der dette er aktuelt. Vi anbefaler kommunen å ta i bruk disse kartene allerede nå i kommunedelplanarbeidet. Det bør vises til disse i bestemmelsen om ras- og skredfare, og eventuelt også vise disse som hensynssone. I fremtidige planer må disse kartene tas med i vurderingen av skredfare. Kommunen har byggeforbud langs med bekker, elver og vann. Det er positivt at kommunen har 50 meters byggeforbudssone også langs med de mindre bekkene. Særlig bekkene som er i bratt terreng kan utgjøre en fare, dersom det blir episoder med intens nedbør. Avstand til vassdrag vil ofte være den beste måten å ivareta sikkerhet langs vassdrag. Generelt kan man regne med at nye byggeområder som ligger 8-10 meter over større elver og 4 meter over mindre bekker ikke er flomutsatt. Dersom det planlegges ny bebyggelse lavere enn dette må faren vurderes nærmere. NVE vil kunne ha innsigelse til reguleringsplaner der flom- og skredfare ikke er tilstrekkelig ivaretatt og vurdert. Oppsummering: Vi håper våre innspill kan danne grunnlag for videre dialog om planforslaget. Med hilsen Helen Bjørnøy Fylkesmann Anne-Cathrine Sverdrup Regionsjef

12 Side 12 av 12 Kontaktpersoner: Fylkesmannen i Buskerud Eli Kristin Nordsiden tlf fmbuekn@fylkesmannen.no Odd-Erling Tjøstheim tlf fmbuoet@fylkesmannen.no Otto Galleberg tlf fmbuoga@fylkesmannen.no Lise Økland tlf fmbulok@fylkesmannen.no NVE Region sør Heidi M. Henriksen tlf hmh@nve.no Kopi: Buskerud fylkeskommune, Utviklingsavdelingen, Fylkeshuset, 3020 Drammen Statens vegvesen, Region sør, Serviceboks 723, 4808 Arendal