Konsekvensutredning av byggegrense mot sjø

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Konsekvensutredning av byggegrense mot sjø"

Transkript

1 Konsekvensutredning av byggegrense mot sjø KU for Kommunedelplan for kystsonen i Røyken Side 1

2 1 INNLEDNING KONSEKVENSUTREDNING KONKLUSJON TEMA I KU BYGGEFORBUD I STRANDSONEN MÅL MED ENDRING AV BYGGEGRENSE MOT SJØ 4 2 BAKGRUNN FOR BYGGEGRENSE MOT SJØ STATLIGE PLANRETNINGSLINJER FOR DIFFERENSIERT FORVALTNING AV STRANDSONEN LANGS SJØEN DISPENSASJONSPRAKSIS HVORDAN KAN KOMMUNEN ENDRE BYGGEGRENSE MOT SJØ? KRITERIER FOR FASTSETTELSE AV BYGGEGRENSE BYGGEGRENSE MOT SJØ I RØYKEN REGULERINGSPLANER SOM SKAL GJELDE MED NY BYGGEGRENSE 8 3 KONSEKVENSVURDERING FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER METODE FOR KONSEKVENSVURDERINGEN TEMA I KONSEKVENSUTREDNINGEN 9 4 KONSEKVENSUTREDNING BYGGEGRENSE MOT SJØ NY BYGGEGRENSE I DRAMMENSFJORDEN NY BYGGEGRENSE OSLOFJORDEN 14 KU for Kommunedelplan for kystsonen i Røyken Side 2

3 1 INNLEDNING 1.1 Konsekvensutredning I plan- og bygningsloven av 27. juni 2008 er bestemmelsen om forbud mot bygging og andre tiltak i 100-metersbeltet langs sjø og vassdrag klargjort. Motivene bak forbudet beskrives i lovens forarbeider (Ot.prp. nr 32, ); Byggeforbudet i strandsonen er ment å markere at 100- metersbeltet langs sjøen er av nasjonal interesse, og at strandsonen i utgangspunktet skal holdes fri for bebyggelse. Røyken kommune jobber med kommunedeplan for kystsone i Røyken. Nye utbyggingsområder som foreslås i planen skal konsekvensutredes i henhold til forskrift om konsekvensutredninger. Dette vil gjelde for områder der byggegrense mot sjø flyttes innenfor 100-metersbeltet i strandsonen. I det videre vurderes konsekvensene for endring av byggegrense mot sjø. I konsekvensutredningen på kommunedelplannivå vurderes om det må stilles krav om ytterligere utredninger i reguleringsplan- eller byggesaksbehandlingen av det konkrete tiltaket. Det understrekes at utredningene tilpasses plannivået. Det forutsettes at detaljerte ROS-analyser gjennomføres på reguleringsplan-/tiltaksnivå med sikte på å etablere planløsninger og bestemmelser som ivaretar sikkerheten knyttet til aktuell etablering. 1.2 Konklusjon I denne konsekvensutredningen vurderes byggegrense mot sjø i Hyggen, Åros og Nærsnes. Alle områdene hvor byggegrense mot sjø endres og anbefales er allerede utbygget i dag. Endring av byggegrense mot sjø vil ikke føre til betydelig svekkelse av kvaliteter langs sjøen, men heller skape en mer helhetlig og forutsigbar forvaltning i strandsonen i tettbygde områder. Område Hyggen Åros syd Årosfjellet/Tivoliåsen Nærsnestangen Justert byggegrense Ja Ja Ja Ja 1.3 Tema i KU Tema som skal vurderes i konsekvensutredningen er: Samordnet areal og transportbehov (inkl. tilknytning til offentlig veinett, tilgjengelighet) Barn og unges interesser Universell utforming Landskap Naturmangfold (på land og i sjø) Kulturminner og miljø Jordvern Friluftsliv og rekreasjon herunder strandsoneforvaltning KU for Kommunedelplan for kystsonen i Røyken Side 3

4 1.4 Byggeforbud i strandsonen I kommuneplanens arealdel er det et generelt byggeforbud innenfor 100-metersbeltet mot sjø. I arbeidet med kystsoneplanen har vi vurdert endring av byggegrense mot sjø i regulerte områder. Kystsoneplanen vil da danne grunnlaget for byggegrenser i dette området og overstyre eldre reguleringsplaner. 1.5 Mål med endring av byggegrense mot sjø For revisjonen av byggegrense i kystsoneplanen er det satt følgende overordnede målsettinger: - Forenkle saksbehandlingen, både på plan- og byggesaksnivå - Etablere klare og forutsigbare retningslinjer 2 BAKGRUNN FOR BYGGEGRENSE MOT SJØ I plan- og bygningsloven av 27. juni 2008 er bestemmelsen om forbud mot bygging og andre tiltak i 100-metersbeltet langs sjø og vassdrag klargjort. Motivene bak forbudet beskrives i lovens forarbeider (Ot.prp. nr 32, ); Byggeforbudet i strandsonen er ment å markere at 100- metersbeltet langs sjøen er av nasjonal interesse, og at strandsonen i utgangspunktet skal holdes fri for bebyggelse. Dispensasjoner fra forbudet fører til en uheldig utvikling av strandsonen. Arealer tas i stadig større grad i bruk til hytteformål og annen privat utbygging, samtidig som det skjer en utvikling av eksisterende hytter i form av tilbygg og andre mindre tiltak. I 1-8 første ledd framgår uttrykkelig at det i 100-metersbeltet skal tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Plan- og bygningslovens 1-8 krever at det må fastsettes en byggegrense dersom det skal kunne tillates bygging i 100-metersbeltet. I motsatt fall vil byggeforbudet gjelde i hele 100-metersbeltet. Byggegrense kan fastsettes i byggeområder i kommuneplanen der det ikke er byggegrense i gjeldende reguleringsplan. Det kan også trekkes byggegrense i områder for spredt bebyggelse i LNFområder. Innføringen av Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen (SPR) innebærer en skjerping av regelverket om bygging i 100-metersbeltet langs sjøen. Med sikte på forenkling og større grad av likhet mellom kommunene, foreslås at kommunene gjør strandsonegrensen identisk med 100-meterslinjen. Strandsonen blir dermed sammenfallende med 100-metersbeltet langs sjøen. Strandsonearealer som ligger lengre fra sjøen enn 100 meter, anbefales enten med formålet grønnstruktur ( 11-7 nr. 3) med tilhørende bestemmelser, hensynssone ( 11-8 c) med retningslinjer eller formålet bruk og vern av sjø og vassdrag ( 11-7 nr. 6). SPR beskriver hvilke allmenne hensyn som skal tillegges vekt når byggegrense skal trekkes nærmere sjø enn 100 meter. Byggegrense nærmere enn 100-meter må ikke gi vesentlig negative konsekvenser for friluftsliv, naturvern, naturmangfold, kulturminner, kulturmiljø, landskap, landbruk og fiskerinæring. KU for Kommunedelplan for kystsonen i Røyken Side 4

5 2.1 Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen Formålet med planretningslinjen er å tydeliggjøre nasjonal arealpolitikk i 100-metersbeltet langs sjøen. Målet er å ivareta allmenne interesser og unngå uheldig bygging langs sjøen, jfr. forbudet mot tiltak i 100-metersbeltet langs sjøen i 1-8 i plan- og bygningsloven av 27. juni 2008 nr. 71 (plan- og bygningsloven). Det skal gjennomføres en sterkere geografisk differensiering, der vernet gjøres strengest i sentrale områder der presset på arealene er stort. I retningslinjene deles landet inn i tre hovedområder Kystkommunene i Oslofjordregionen, pkt. 5 nedenfor Andre områder der presset på arealene er stort, pkt. 6 nedenfor Områder med mindre press på arealene, pkt. 7 nedenfor. I retningslinjene deles landet inn med kommunegrensene som utgangspunkt. Oslofjordregionen er skilt ut som en egen kategori med særlig stort utbyggingspress, der de tidligere rikspolitiske retningslinjer videreføres med noen endringer. Oppføring av nye boliger, næringsbebyggelse og tilhørende bygninger og anlegg bør foregå i tilknytning til eksisterende tettsteder. I byggeområdene skal det legges vekt på å sikre friområder og naturelementer som sammenhengende grønnstrukturer i nærmiljøet. Forbindelse til ytre friluftsområder, strand og sjø må søkes opprettholdt og videreutviklet. Nære strandområder bør holdes intakt og fri for bebyggelse. I 100-metersbeltet langs sjøen skal følgende retningslinjer legges til grunn: Bygging og landskapsinngrep skal ikke tillates på arealer som har betydning for andre formål, som for eksempel friluftsliv, naturvern, naturmangfold, kulturminner, kulturmiljø, landskap, landbruk, fiskerinæring, havbruk eller annen samfunnsmessig betydning. Ved utarbeiding av reguleringsplaner som innebærer bygging i 100-metersbeltet på arealer som er delvis utbygd, skal ferdselshensyn og landskapstilpasning spesielt vektlegges. Nye bygninger skal trekkes så langt unna sjøen som mulig, og utvidelse av eksisterende bygninger skal skje i retning bort fra sjøen. Byggets funksjon vil ha betydning for plasseringen. Utbygging av veger, annen infrastruktur og tomteopparbeiding skal skje slik at inngrep og ulemper blir minst mulig. Samlet sett skal det legges vekt på løsninger som kan bedre eksisterende situasjon i forhold til landskap og allmenn tilgang til sjøen. Alternative plasseringsmuligheter skal alltid vurderes før bygging tillates. Dette gjelder også for mindre tiltak. Ytterligere privatisering og gjentetting av strandarealer skal unngås. I kommuneplanarbeidet skal kommunene vurdere om tiltak som tidligere er godkjent i kommuneplan eller reguleringsplan, er i samsvar med disse retningslinjene. Eldre planer som gir mulighet for utbygging i strid med retningslinjene, skal revideres eller oppheves. Vurdering og KU for Kommunedelplan for kystsonen i Røyken Side 5

6 eventuell oppheving eller revidering av eldre planer skal inngå i den ordinære rulleringen av kommuneplanens arealdel. Det skal være en svært restriktiv holdning til nye fritidsboliger og vesentlig utvidelse av eksisterende fritidsboliger. Kommunene bør i kommuneplanen etter en konkret vurdering innføre bestemmelser for størrelse og standard av eksisterende fritidsboliger i strandsonen. Eventuell fortetting i eksisterende områder skal være godkjent i oppdatert kommuneplan og reguleringsplan, og skal ikke være i strid med disse retningslinjene. Retningslinjene gjelder også for by- og tettstedsområder. I disse områdene skal behovet for fortetting og byutvikling tillegges vekt. Utbygging bør konsentreres til etablerte utbyggingsområder. Arealer til bolig-, sentrums- og næringsutvikling bør prioriteres foran arealer til fritidsboliger. 2.2 Dispensasjonspraksis Dispensasjon er nødvendig dersom det skal gjennomføres tiltak som strider mot lov, forskrift eller plan. Etter søknad kan kommunen i særlige tilfelle gi dispensasjon fra byggeforbudet etter 1-13, arealdelen til kommuneplan, områdeplan og detaljplan samt fra fylkesdelplan for arealbruk med særlig rettsvirkning etter nærmere bestemmelse av Kongen. Innenfor lovens ramme kan kommunen også gi dispensasjon fra lovens krav om detaljplan eller områdeplan, jf Dispensasjon kan gis dersom hensynene bak byggeforbudet i 1-13 eller planen ikke blir skadelidende, og fordelen ved å gi dispensasjon anses for å være større enn ulempene etter en samlet vurdering. Departementet kan i forskrift legge myndigheten til å gi dispensasjon fra bestemte planer, for bestemte typer tiltak, eller i bestemte områder av landet til statlig eller fylkeskommunal myndighet. Det er ikke rettslig grunnlag for å gi dispensasjon uten at det foreligger særlig grunn. Uttrykket særlige grunner må sees i forhold til de offentlige hensyn som skal ivaretas gjennom et eventuelt byggeforbud. Bakgrunnen for byggeforbud i kystnære områder er at den nære strandsonen normalt bør holdes fri for bebyggelse for å sikre; Allmennhetens interesser, spesielt ferdsels- og friluftsinteresser Landskapshensyn Verneinteresser Som hovedregel vil det gjelde at: dersom det omsøkte tiltaket strider mot de ovennevnte hensyn, foreligger det ikke særlige grunner, og det er ikke anledning etter loven til å gi dispensasjon KU for Kommunedelplan for kystsonen i Røyken Side 6

7 2.3 Hvordan kan kommunen endre byggegrense mot sjø? Kommunene skal i kommuneplanen vurdere behovet for utvikling av eksisterende arealbruk, og behovet for tilpasning av eventuell ny utbygging. Kommunene skal vurdere om tidligere vedtatte, ikke utbygde områder for utbygging i strandsonen skal opprettholdes eller tas ut av kommuneplanen. I denne vurderingen skal lovens skjerpede krav og disse retningslinjene legges til grunn. Gjennom regionale planer kan det gjøres helhetlige vurderinger av 100-metersbeltet langs sjøen ut over den enkelte kommune. Slike vurderinger skal bygge på retningslinjene her, og vil innebære en konkretisering på mer detaljert nivå. Gjennom planlegging etter plan- og bygningsloven skal strandsonen vurderes helhetlig og langsiktig. Arealbruken skal vurderes konkret i forhold til de interesser som gjør seg gjeldende i ulike deler av strandsonen. Strandsonen skal vurderes i kommuneplanen, og eventuelt i regionale planer der det er hensiktsmessig. I utbygdeområder i strandsonen skal behovet for fortetting og byutvikling tillegges vekt. Utbygging bør konsentreres til etablerte utbyggingsområder. Arealer til bolig-, sentrums- og næringsutvikling bør prioriteres foran arealer til fritidsboliger. Kriterier for fastsettelse av byggegrense som fraviker fra 100m-beltet mot sjø: Regulerte områder Tett bebyggelse Tilgjengelighet 2.4 Kriterier for fastsettelse av byggegrense Allmenne verdier og hensyn som skal vektlegges når man trekker byggegrense er angitt i SPR pkt 5.2, andre kulepunkt. Byggetiltak som det åpnes for når byggegrense trekkes nærmere sjø enn 100 meter, skal ikke ha vesentlig negative konsekvenser for friluftsliv, naturvern, naturmangfold, kulturminner, kulturmiljø, landskap, landbruk og fiskerinæring. Det er gjort en konkret vurdering av hvert enkelt område basert prinsipielle kriterier for fastsettelse av byggegrense mot sjø: a) Byggegrense trekkes i veggliv mot sjøen for bebyggelsen nærmest sjøen slik at eventuell utvidelse kan skje i retning bort fra sjøen. b) Veier av en størrelsesorden mer enn adkomstvei gjennom bebyggelsen. c) Tett bebyggelse med tydelig opparbeidet preg der videre utvikling vil ha liten konsekvens for natur, landskap eller ferdsel. Her bør vurderes om byggegrensen noen steder skal trekkes opp mot offentlig vei for å gi muligheter for fremtidig adkomst til sjø. d) Friområder eller andre arealer med viktig allmenn interesse. Byggegrense kan brukes for å gi adkomstmulighet. e) Topografiske forhold der bebyggelse klart ligger med lite eller ingen direkte kontakt med sjøen. f) Samlet helhetlig bebyggelse f.eks. tette boliggrupper i felles adkomstvei. KU for Kommunedelplan for kystsonen i Røyken Side 7

8 2.5 Byggegrense mot sjø i Røyken Det er i planprogram fastsatt at det skal utarbeides ny byggegrense mot sjø i regulerte områder. Når det gjelder byggegrense kan sjønære arealer deles opp i følgende områder: Regulerte områder ikke vurdert opp mot Plan- og bygningslovens 1-8 Byggegrense fastsettes i kommunedelplan for kystsonen. Dette gjelder områdene langs sjø i Åros, Nærsnes og Hyggen. Byggegrense fastsettes uavhengig av 100-metersbeltet. Byggegrense mot sjø fastsatt i plan, vedtatt i henhold til Plan- og bygningslov av Det er i Kommunedelplan for Slemmestad fastsatt annen byggegrense mot sjø. Denne planen gjelder i sin helhet. Uregulert område avsatt til byggeområde i kommuneplan Kommunedelplan for Båtstø er under utarbeidelse. Byggegrense mot sjø vurderes og fastsettes i forbindelse med kommunedelplan for Båtstø. 100m byggegrense i Båtstø gjelder frem til annet vedtas i plan. Det utarbeides bestemmelser for 100m byggegrense. Områder avsatt til LNF, grønnstruktur og vern av sjø I områder avsatt til LNF, grønnstruktur og vern av sjø gjelder 100m byggegrense. 2.6 Reguleringsplaner som skal gjelde med ny byggegrense Reguleringsplan Plannummer Vedtatt Hyggen Sentrum (Opphevet?) Bakkekroken Åros Syd Store Åros Gård Tivoliåsen/Årosfjellet Nærsnestangen Strandheim KU for Kommunedelplan for kystsonen i Røyken Side 8

9 3 KONSEKVENSVURDERING 3.1 Forskrift om konsekvensutredninger Forskriften om konsekvensutredning har til hensikt å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer og når det tas stilling til om, og på hvilke vilkår planer kan gjennomføres. For kommunedelplaner der det angis områder for utbyggingsformål skal det gis en særskilt vurdering og beskrivelse (konsekvensutredning) av planens virkninger for miljø og samfunn. Vurderingen for hvert enkelt forslag skal inneholde kart og fremstilling av virkninger. Konsekvensen som fremkommer ligger til grunn for beslutning om forslaget kan anbefales. Hvordan tema er verdisatt og hvilken kunnskap som ligger til grunn for vurderingene må fremgå klart av utredningen. I de tilfeller der det ikke er mulig å vurdere konsekvensene, skal det heller ikke føres opp noen vurdering. Konsekvensutredningene baseres på foreliggende kunnskap. Hovedkildene vil være kommunens egenproduserte og eksterne temakart. Kommunen har også gode grunnlagskart som vil benyttes i arbeidet, samt terrengdata og flyfoto. Den kartfestede informasjonen benyttes sammen med andre kjente registreringer og kunnskap, faglig skjønn og befaringer. 3.2 Metode for konsekvensvurderingen For vurderingen av konsekvenser angis verdier for de enkelte tema ut fra konfliktgrad som følger: I konflikt med overordnede føringer, berører sårbare områder, utsatt for stor grad av fare, og/eller krever store investeringer I noen grad av konflikt med overordnede føringer, berører sårbare områder, utsatt for noen grad av fare, og/eller krever større investeringer Ikke kjent konflikt med overordnede føringer, berører ikke kjente sårbare områder, utsatt for liten grad av fare, krever store investeringer og/eller har positiv virkning på samfunn og miljø 3.3 Tema i konsekvensutredningen 1. Samordnet areal og transportplanlegging (SATP) I henhold til kommuneplanens arealdel skal vekst og utvikling skje i tråd med retningslinjen for samordnet areal- og transportplanlegging. Retningslinjen sier blant annet: Planlegging av utbyggingsmønsteret og transportsystemet bør samordnes slik at det legges til rette for en mest mulig effektiv, trygg og miljøvennlig transport, og slik at transportbehovet kan begrenses. Det bør legges vekt på å få til løsninger som kan gi korte avstander i forhold til daglige gjøremål og effektiv samordning mellom ulike transportmåter. og Utbyggingsmønster og transportsystem bør utformes slik at en unngår omdisponering av store, sammenhengende arealer med dyrket eller dyrkbar mark av høy kvalitet. Innenfor gangavstand fra stasjoner/knutepunkter på hovedårene for kollektivtrafikknettet, kan utbyggingshensyn tillegges større vekt enn vern, under forutsetning av at det planlegges en konsentrert utbygging og tas hensyn til kulturmiljøer og grønnstruktur. KU for Kommunedelplan for kystsonen i Røyken Side 9

10 Byggegrensen vil utredes opp mot samordnet areal- og transportplanlegging. 2. Barn og unges interesser Rikspolitisk retningsline for å styrke barn- og unges interesser i planleggingen ble fastsatt av Miljøverndepartementet 20. september 1995 som en del av den norske tilretteleggingen for å oppfylle forpliktelsene i FNS barnekonvensjon. I plan- og bygningsloven av 2008 er krav til, og virkemidlene for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen styrket. Byggegrense mot sjø vurderes opp mot barn og unges interesser. 4. Landskap Landskapet er en ressurs for lokalsamfunnet og den fremtidige utviklingen både når det gjelder kunnskap, opplevelser og bruk. All utbygging og arealdisponering fører til endringer i landskapet. Dette stiller krav til hvordan kommunen forvalter landskapet. Norge har godkjent Den europeiske landskapskonvensjonen, og har forpliktet seg til å sikre kvaliteter og mangfold i landskapet gjennom målrettet vern, forvalting og planlegging. Byggegrensen vil utredes i forhold til hvordan landskapspåvirkning. 5. Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven har som formål å ta vare på naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden. Prinsippene i 8 til 12 i naturmangfoldloven skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Kommunens kartlegging av biologisk mangfold fra 2005 har ikke vurdert naturområdene etter den nye Naturmangfoldloven som også omfatter blant annet, utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Byggegrensen utredes med tanke på påvirkning på kjent naturmangfold i området. Det gjøres ikke nye naturtyperegistreringer i arbeidet med kommunedelplanen. 6. Kulturminner og kulturmiljøer En del kulturminner er fredet gjennom kulturminneloven 4 (Automatisk fredete kulturminner). Andre kulturminner kan fredes for å sikres som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Nyere tids kulturminner Nyere tids kulturminner er alle kulturminner som er yngre enn Kulturminner yngre enn 1650 er ikke automatisk fredet, men utvalgte kulturminner og kulturmiljøer kan fredes ved enkeltvedtak etter Kulturminneloven, eller reguleres til hensynssone bevaring. KU for Kommunedelplan for kystsonen i Røyken Side 10

11 SEFRAK-registreringer: SEFRAK er et landsdekkende register over eldre bygninger og andre kulturminner. Feltarbeidet for SEFRAK ble gjennomført i perioden Bygninger bygd før 1900 ble registrert, men verneverdien ble ikke vurdert. Det er gjort nye registreringer av kulturminner i 2013/2014. De nye registreringene er brukt i konsekvensutredningen. Automatisk fredede kulturminner I henhold til kulturminnelovens 3 er det forbud mot inngrep i automatisk fredede kulturminner. Kulturminnene som er fredet er listet opp i 4 i samme lov. Byggegrensene vil utredes i forhold til kjente og registrerte kulturminner i området. 7. Jordbruk og skogbruk Jordbruk Gjeldene nasjonale føringer tilsier et strengt jordvern. Stortingsmelding nr 9 ( ) Velkommen til bords har et klart nasjonalt overordnet mål å ivareta dyrket mark og matjord og redusere nedbygging og omdisponering. Jordvernet er forsterket i plan og bygningsloven og videre i statlige planretningslinjer, som er en videreføring av rikspolitiske retningslinjer. Det er vurdert å lage en egen statlig planretningslinje for jordvern med en geografisk differensiert politikk. Skogbruk Når det gjelder skogsområdene så er det ikke det samme fokuset på arealvern som for dyrket og dyrkbar mark utenfor Markaområdene. Skogbruket har sin egen registrering av viktige områder i skogen. MIS-områder (MIS er miljøregistreringer i skog) i skogen angir viktige miljøregistreringer som det må tas hensyn til. MISregistreringer har to hovedmål: å bedre kunnskapen om miljøverdier i form av biologisk mangfold og kulturminner i skog og å utvikle metoder for registrering og overvåking av disse. Kartleggingen gir skogeier informasjon om arealer med miljøer som er særlig viktige å ta vare på. Byggegrensen vil vurderes mot orholdet til jord- og skogbruket. 8. Friluftsliv og tilgjengelige uteområder Kommunene har ansvar for å sikre tilgang til friluftsområder. I arbeidet med Kystsoneplanen skal kommunen legge til rette for kyststi og friluftsområder. I tillegg skal forholdet til friluftslivet vurderes i forbindelse med utvidelse av båthavnene. Fiskeridirektoratet fremhever at det utøves fiske med aktive og passive redskaper i Oslofjorden. De fremhever viktigheten av tilgangen til strandsonen for å ivareta interessene for fritidsfiske. Strandsonen I kommuneplanens arealdel er det et generelt byggeforbud innenfor 100-metersbeltet mot sjø. KU for Kommunedelplan for kystsonen i Røyken Side 11

12 I plan og bygningsloven er det et generelt forbud mot tiltak langs sjø og vassdrag. 1 8 Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag I 100 metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Forvaltning av strandsonen styres også av differensiert planretning for strandsonen. Formålet med retningslinjen er å tydeliggjøre nasjonal arealpolitikk i 100-metersbeltet langs sjøen. Målet er å ivareta allmenne interesser og unngå uheldig bygging langs sjøen. Det skal gjennomføres en sterkere geografisk differensiering, der vernet gjøres strengest i sentrale områder der presset på arealene er stort. I utredningen rundt byggegrensen vurderes tiltak for å sikre allmennhetens tilgang til strandsonen. KU for Kommunedelplan for kystsonen i Røyken Side 12

13 4 KONSEKVENSUTREDNING BYGGEGRENSE MOT SJØ 4.1 Ny byggegrense i Drammensfjorden Hyggen sentrum Byggegrensen endres i områder omfattet av reguleringsplan for Hyggen sentrum og reguleringsplan for Bakkekroken. Konsekvensutredning Konsekvenser Areal og transport Barn og unges interesser Landskap Universell utforming Naturmangfold (sjø og land) Kulturminner og miljø Jord- og skogvern Friluftsliv og rekreasjon Oppsummering Verdi/ omfang Kommentar Området innenfor 100-metersbeltet i Hyggen sentrum er boliger i dag. Å endre byggegrensen vil ikke ha noen betydning for areal og transport. Området innenfor 100-metersbeltet i Hyggen sentrum er boliger i dag. Å endre byggegrensen vil ikke ha noen betydning for barn og unge. Området innenfor 100-metersbeltet i Hyggen sentrum er boliger i dag. Å endre byggegrensen vil ikke ha noen betydning landskapet. Har ingen betydning ved endring av byggegrense mot sjø Ingen kjente naturtyper blir berørt ved endring av byggegrense mot sjø. Det ligger kjente bløtbunnsområder i bukta, men disse berøres ikke av endret byggegrense. Ingen kjente fornminner. SEFRAK registrerte bygninger. Bygninger med B og C verdi og kulturmiljø i området. Å endre byggegrensen vil ikke ha noen betydning på husene da de er boliger i dag spesielle hensyn til kulturminner og kulturmiljø skal tas i byggesak. Det er ingen kjente jord- og skogverdier som berøres av endret byggegrense. Det er tilrettelagt turstier, gang- og sykkelvei og badestrand i området. Endring av byggegrense mot sjø vil ikke endre friluftslivs- og rekreasjonsinteressene i området. Hyggen sentrum er utbygget med helårsboliger. Endret byggegrense vil ikke føre til betydelige konflikter med viktige interesser. Kystsonen i Hyggen er tilgjengelig via Grimsrudveien og strandarealene i Strandveien. Konklusjon Endring av byggegrense i Hyggen er i lite konflikt med overordnede føringer, berører ikke kjente sårbare områder, utsatt for liten grad av fare, krever ingen store investeringer og/eller har positiv virkning på samfunn og miljø KU for Kommunedelplan for kystsonen i Røyken Side 13

14 4.2 Ny byggegrense Oslofjorden Åros sentrum nord Byggegrensen endres i områder omfattet av reguleringsplan for Årosfjellet og Tivoliåsen Konsekvensutredning Konsekvenser Areal og transport Barn og unges interesser Landskap Universell utforming Naturmangfold (sjø og land) Kulturminner og miljø Jord- og skogvern Friluftsliv og rekreasjon Oppsummering Verdi/ omfang Kommentar Innenfor 100-metersbeltet i Åros sentrum er det både helårsboliger og for areal og transport da flere fritidseiendommer kan omgjøres til bolig og dermed økt belastning på infrastruktur og areal. Innenfor 100-metersbeltet i Åros sentrum er det både helårsboliger og for barn og unge ved økt trafikkbelastning i området. Innenfor 100-metersbeltet i Åros er det både helårsboliger og for landskapet da man kan få omgjøring fra hytte til bolig. Har ingen betydning ved endring av byggegrense mot sjø Området berører viktig gråor heggeskog i vegetasjonsbeltet mot Årosvassdraget og lokalt viktige bløtbunns- og ålegressområder i sjøen. Større utbygging i området vil føre til mer press på disse kvalitetene. De kjente kistebryggene langs strandsonen Åros ligger inne i det foreslåtte havneområdet. SEFRAK registrerte bygninger. Det ligger kulturminner med både B og C verdi i området. Byggegrensen vil ikke endre status på disse bygningene. Det er ikke kjente jord- og skogverdier i området. Det er tilrettelagt med kyststi og åpent for allmennheten på deler av strekningen i dag. Endring av byggegrenser endrer ikke allmennhetens tilgang til strandsonen i området. Eiendommene i Åros er både hytter og helårsboliger. En endring av byggegrensen kan føre til at flere hytter kan omgjøres til boliger. Dette kan ofte føre til økt press på strandsonen. Men endring av byggegrenser endrer ikke allmennhetens tilgang til strandsonen i området. Det vill bli noe endringer i landskapet og endringene kan påvirke naturkvaliteter. Konklusjon Endring av byggegrense i Åros er i begrenset konflikt med overordnede føringer, berører ikke kjente sårbare områder, utsatt for liten grad av fare, krever ingen store investeringer og/eller har positiv virkning på samfunn og miljø KU for Kommunedelplan for kystsonen i Røyken Side 14

15 Åros sentrum Syd Byggegrensen endres i områder omfattet av reguleringsplan Åros syd Konsekvensutredning Konsekvenser Areal og transport Barn og unges interesser Landskap Universell utforming Naturmangfold (sjø og land) Kulturminner og miljø Jord- og skogvern Friluftsliv og rekreasjon Verdi/ omfang Kommentar Innenfor 100-metersbeltet i Åros er det både helårsboliger og for areal og transport da flere fritidseiendommer kan omgjøres til bolig og dermed økt belastning på infrastruktur og areal. Innenfor 100-metersbeltet i Åros er det både helårsboliger og for barn og unge. Innenfor 100-metersbeltet i Åros er det både helårsboliger og for landskapet da man kan få omgjøring fra hytte til bolig. Landskapet stuper ned mot sjøen, og stordelen av bebyggelsen ligger på kote Bebyggelse i dette området vil være lite synlig i fra sjø. Langs Vervenveien er det foreslått at byggegrense forholder seg til eksisterende bebyggelse. Det er her ikke rom for nye boliger, og byggetiltak vil være i forbindelse med eksisterende boligbebyggelse. Har ingen betydning ved endring av byggegrense mot sjø Byggegrense mot sjø vil ikke berøre naturvernområder. Det er viktige områder i sjø og i forbindelse med Vervenstranda Åroselvea. Disse berøres ikke. Det er registrert nyere tids kulturminner i forbindelse med reguleringsplan for Åros syd. Planen berører området kulturminner med B og C verdi og kulturmiljø. Reguleringsplanen regulerer vern av kulturminner og bygningsmiljø. Ny byggegrense berører ikke dyrket mark. Området langs sjø er tilgjengelig der landskapet gjør dette mulig. Regulert friområde og offentlig badestrand gjør at området er offentlig tilgjengelig. Kyststi går i dag langs Ivers-vei. Det er i reguleringsplan regulert inn stisystem og mulighet for brygge boltet i fjell for fremtidig mulighet til å ferdes langs sjø fra Lagahølet til Verven. Endring av byggegrense fra sjø gir ingen negative virkninger i forhold til friluftsliv og ferdsel. Oppsummering Eiendommene i Åros er både hytter og helårsboliger. En endring av byggegrensen kan føre til at flere hytter kan omgjøres til boliger. Dette kan ofte føre til økt press på strandsonen. Men endring av byggegrenser endrer ikke allmennhetens tilgang til strandsonen i området. Det vill bli noe endringer i landskapet og endringene kan påvirke naturkvaliteter. Konklusjon Endring av byggegrense i Åros er i begrenset konflikt med overordnede føringer, berører ikke kjente sårbare områder, utsatt for liten grad av fare, krever ingen store investeringer og/eller har positiv virkning på samfunn og miljø KU for Kommunedelplan for kystsonen i Røyken Side 15

16 Nærsnestangen Byggegrensen endres i områder omfattet av reguleringsplan for Nærsnestangen Konsekvensutredning Konsekvenser Areal og transport Barn og unges interesser Landskap Universell utforming Naturmangfold (sjø og land) Kulturminner og miljø Jord- og skogvern Friluftsliv og rekreasjon Verdi/ omfang Kommentar Innenfor 100-metersbeltet i Nærsnes er det både helårsboliger og for areal og transport da flere fritidseiendommer kan omgjøres til bolig og dermed økt belastning på infrastruktur og areal. Innenfor 100-metersbeltet i Nærsnes er det både helårsboliger og for barn og unge da den daglige trafikkmengden vil øke på de små veiene i området. Innenfor 100-metersbeltet i Nærsnes er det både helårsboliger og for landskapet da man kan få omgjøring fra hytte til bolig. Har ingen betydning ved endring av byggegrense mot sjø Byggegrense mot sjø vil ikke berøre naturvernområder. Det er viktige naturområder i sjø ved Nærsnestangen og en dam på gårds og bruksnummer 43 /464 i området. Disse naturområdene vil ikke få endret status ved flytting av byggegrense mot sjø. Det er flere sefrakregistrerte bygninger på Nærsnestangen. Videre har flere bygninger B og C verdi. Området ligger også inne i området foreslått som kulturmiljø. Nærsnestangen vil ikke få endret status som viktig kulturhistorisk område ved flytting av byggegrense mot sjø. Ny byggegrense berører ikke dyrket mark. Endring av byggegrense mot sjø vil ikke føre til betydelig endring av kvaliteter for friluftsliv og rekreasjon. Det legges opp til å etablere kyststi i området og badestranden på Nærsnestangen er åpen for allmennheten. Oppsummering Eiendommene i Nærsnes er både hytter og helårsboliger. En endring av byggegrensen kan føre til at flere hytter kan omgjøres til boliger. Dette kan ofte føre til økt press på strandsonen. Det er åpnet opp for utbedring av kyststien og økt tilrettelegging for allmennheten rundt Propsen. Konklusjon Endring av byggegrense i Nærsnes er i begrenset konflikt med overordnede føringer, berører ikke kjente sårbare områder, utsatt for liten grad av fare, krever ingen store investeringer og/eller har positiv virkning på samfunn og miljø. KU for Kommunedelplan for kystsonen i Røyken Side 16

17 Oppsummering KONSEKVENSUTREDNING BYGGEGRENSE MOT SJØ Alle områdene hvor byggegrense mot sjø endres og anbefales er allerede utbygget i dag. Endring av byggegrense mot sjø vil ikke føre til betydelig svekkelse av kvaliteter langs sjøen, men heller skape en mer helhetlig og forutsigbar forvaltning i strandsonen i tettbygde områder. Område Hyggen Åros syd Årosfjellet/Tivoliåsen Nærsnestangen Justert byggegrense Ja Ja Ja Ja KU for Kommunedelplan for kystsonen i Røyken Side 17

Statlig planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen

Statlig planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen Statlig planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen Hjemlet i 6-2 i plan- og bygningsloven

Detaljer

Innsigelse til reguleringsplan for Risøy hyttefelt i Lindås kommune

Innsigelse til reguleringsplan for Risøy hyttefelt i Lindås kommune Statsråden Fylkesmannen i Hordaland Postboks 7310 5020 Bergen Deres ref Vår ref Dato Innsigelse til reguleringsplan for Risøy hyttefelt i Lindås kommune Miljøverndepartementet viser til brev fra fylkesmannen

Detaljer

Implementering av SPR I kystsoneplan. Kystsonettverkets samling 09.12.2013 Torstein Kiil Vestfold fylkeskommune

Implementering av SPR I kystsoneplan. Kystsonettverkets samling 09.12.2013 Torstein Kiil Vestfold fylkeskommune Implementering av SPR I kystsoneplan Kystsonettverkets samling 09.12.2013 Torstein Kiil Vestfold fylkeskommune Veileder om fastsetting av byggegrense i 100-metersbeltet i Vestfold Veilederen inngår i revisjon

Detaljer

Kommunedelplan for Kystsonen

Kommunedelplan for Kystsonen SAKSFREMLEGG Kommunedelplan for Kystsonen Saksnummer: 15/258 Saksbehandler: Ingeborg Fønstelien Organ: Formannskapet Møtedato: Saken avgjøres av: Formannskapet ::: Sett inn innstillingen under denne linja

Detaljer

God planlegging i strandsonen

God planlegging i strandsonen God planlegging i strandsonen Avdelingsdirektør Bjørn Casper Horgen Hell Nasjonale forventninger om at. Fylkeskommunene vurderer behov for kystsoneplan i regional planstrategi og om nødvendig utarbeider/reviderer

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: skogbrukssjef Arkiv: GNR 31/15 Arkivsaksnr.: 14/1047-3

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: skogbrukssjef Arkiv: GNR 31/15 Arkivsaksnr.: 14/1047-3 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: skogbrukssjef Arkiv: GNR 31/15 Arkivsaksnr.: 14/1047-3 JOHN BORSTAD - SØKNAD OM FRADELING AV TILLEGGSAREAL FRA GNR 31, BNR 15 TIL GNR 31, BNR 23... Sett inn saksutredningen

Detaljer

Konsekvensutredning av båthavner

Konsekvensutredning av båthavner Konsekvensutredning av båthavner KU for Kommunedeplan for kystsonen i Røyken Side 1 1 INNLEDNING 3 1.1 KONSEKVENSUTREDNING 3 1.2 TEMA I KU OG ROS-ANALYSE 3 1.3 OPPSUMMERING 4 2 KONSEKVENSVURDERING 6 2.

Detaljer

Forvaltning av strandsonen langs sjøen. - Hva skjer i Lofoten?

Forvaltning av strandsonen langs sjøen. - Hva skjer i Lofoten? Forvaltning av strandsonen langs sjøen - Hva skjer i Lofoten? Forvaltning av strandsonen langs sjøen RAMMER Plan- og bygningsloven - 1-8 o o o o o I 100 metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal

Detaljer

Innsigelse til kommunedelplan for kystsonen i Spind - Farsund kommune

Innsigelse til kommunedelplan for kystsonen i Spind - Farsund kommune Statsråden Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Deres ref Vår ref Dato 2008/4257 15/4200-11 20.05.2016 Innsigelse til kommunedelplan for kystsonen i Spind - Farsund kommune

Detaljer

DIFFERENSIERT STRANDSONEFORVALTNING

DIFFERENSIERT STRANDSONEFORVALTNING 13.11.2013 DIFFERENSIERT STRANDSONEFORVALTNING Anna Karin Hellstrøm Sivilarkitekt Avdelingsleder Plan Hvaler kommune, Østfold 5 november 2013 Seksjon for opplæring og kultur DIFFERENSIERT STRANDSONEFORVALTNING

Detaljer

Forvaltning av strandsonen langs sjøen. - Har kommunene på Sør-Helgeland kontroll med utviklingen?

Forvaltning av strandsonen langs sjøen. - Har kommunene på Sør-Helgeland kontroll med utviklingen? Forvaltning av strandsonen langs sjøen - Har kommunene på Sør-Helgeland kontroll med utviklingen? Forvaltning av strandsonen langs sjøen RAMMER Plan- og bygningsloven - 1-8 o o o o o I 100 metersbeltet

Detaljer

Dispensasjon i henhold til. og strandsonen

Dispensasjon i henhold til. og strandsonen Dispensasjon i henhold til plan- og bygningsloven kap. 19 og strandsonen Dispensasjon Fylkesmannen har behandlet 40 saker vedr. dispensasjon hittil i år. 26 stadfestet 2 opphevet 12 omgjort Planlovutvalget

Detaljer

Strandsoneforvaltning

Strandsoneforvaltning minne Strandsoneforvaltning Biologisk mangfald Biologisk mangfald Friluftsliv Landskap Kulturminne Gunn Tove Nyheim 1-8 i plan- og bygningsloven - Byggeforbodet i 100-metersbeltet langs sjø vart skjerpa

Detaljer

Hvilke muligheter har kommunen for å styre utviklingen for eksisterende fritidsboliger og boliger i LNF-områdene uten dispensasjonsbehandling?

Hvilke muligheter har kommunen for å styre utviklingen for eksisterende fritidsboliger og boliger i LNF-områdene uten dispensasjonsbehandling? Fylkesmannen i Oppland og Oppland fylkeskommune ser at det kan være ønskelig å legge klare rammer for spredte boliger og fritidsboliger som i kommuneplanens arealdel ligger i LNFområdene. Hensyn som klarhet,

Detaljer

Planlegging i strandsonen. Spesialrådgiver Tom Hoel

Planlegging i strandsonen. Spesialrådgiver Tom Hoel Planlegging i strandsonen Spesialrådgiver Tom Hoel Aktuelle lovbestemmelser Plan- og bygningsloven: 1-8 Forbud mot tiltak langs sjø og vassdrag 34-2 Overgangsbestemmelser til plandelen, åttende ledd 11-7

Detaljer

Juridiske utfordringer

Juridiske utfordringer Juridiske utfordringer Erfaringene fra Askøy kommune med utarbeidelse av bestemmelser og retningslinjer i kommuneplanarbeidet." Svein Gjesdal Juridiske utfordringer - utgangspunkt Vedr. hjemmelsgrunnlaget

Detaljer

Forslag til felles forskrift om konsekvensutredning. Hva betyr dette i praksis for kommuner og regionale myndigheter?

Forslag til felles forskrift om konsekvensutredning. Hva betyr dette i praksis for kommuner og regionale myndigheter? Forslag til felles forskrift om konsekvensutredning. Hva betyr dette i praksis for kommuner og regionale myndigheter? Mari Hulleberg 7. Desember 2016 Skulpturlandskap Nordland - Ballangen Foto: Vegar Moen

Detaljer

Planutvalget SVERRE KRISTENSEN, BYGGING AV KAI OG UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE PÅ KJØPSTAD

Planutvalget SVERRE KRISTENSEN, BYGGING AV KAI OG UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE PÅ KJØPSTAD Arkivsaknr: 2015/556 Arkivkode: P28 Saksbehandler: Iren Førde Saksgang Planutvalget Møtedato SVERRE KRISTENSEN, BYGGING AV KAI OG UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE PÅ KJØPSTAD Rådmannens forslag til vedtak: 1.

Detaljer

Fase I I henhold til kriteria 1.5

Fase I I henhold til kriteria 1.5 INNSPILL OG KRITERIA KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2014-2025 Fase I I henhold til kriteria 1.5 BAMBLE KOMMUNE 1.gangsbehandlet i formannskapet 12.11.2014 - sak 63/14 INNSPILL OPPRINNELIG VURDERT ETTER KRITERIA

Detaljer

Bestemmelser til kommuneplanens arealdel

Bestemmelser til kommuneplanens arealdel Kvitsøy kommune Kommuneplan 2010-2022 Bestemmelser til kommuneplanens arealdel Vedtatt: 07.05.2012 1 Generelle bestemmelser ( 11-9) 1.1 Bestemmelsenes avgrensning Bestemmelsene og plankartet gjelder alle

Detaljer

Bestemmelser til kommuneplanens arealdel

Bestemmelser til kommuneplanens arealdel Kvitsøy kommune Kommuneplan 2011-2022 Bestemmelser til kommuneplanens arealdel Sist datert: 14.06.2011 (rev B - til offentlig ettersyn) 1 Generelle bestemmelser ( 11-9) 1.1 Bestemmelsenes avgrensning Bestemmelsene

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Forslag til PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR KYSTSONEN I RØYKEN 2013-2025

Forslag til PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR KYSTSONEN I RØYKEN 2013-2025 Forslag til PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR KYSTSONEN I RØYKEN 2013-2025 Vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn av Formannskapet 7.5.2013 1 1 INNLEDNING 3 1.1 BAKGRUNN OG FORMÅL 3 1.2 PLANTYPE OG FORHOLDET

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 54/99 Arkivsaksnr.: 10/1521 Dato: 13.10.2011

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 54/99 Arkivsaksnr.: 10/1521 Dato: 13.10.2011 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 54/99 Arkivsaksnr.: 10/1521 Dato: 13.10.2011 BEHANDLING SØKNAD OM DISPENSASJON REGULERINGSPLAN BÅTHÅJEN Rådmannens innstilling: 1. Formannskapet

Detaljer

Erfaringer med overordnet planlegging av strandsonen etter PBL og SPR. Knut Bjørn Stokke 20. mai 2015 Nettverkssamling for kommunal planlegging

Erfaringer med overordnet planlegging av strandsonen etter PBL og SPR. Knut Bjørn Stokke 20. mai 2015 Nettverkssamling for kommunal planlegging Erfaringer med overordnet planlegging av strandsonen etter PBL og SPR Knut Bjørn Stokke 20. mai 2015 Nettverkssamling for kommunal planlegging Planlegging i strandsonen Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Rolf Inge Martnes Arkiv: GBNR 101/023 Arkivsaksnr.: 12/1033-4 Klageadgang: Ja

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Rolf Inge Martnes Arkiv: GBNR 101/023 Arkivsaksnr.: 12/1033-4 Klageadgang: Ja LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Rolf Inge Martnes Arkiv: GBNR 101/023 Arkivsaksnr.: 12/1033-4 Klageadgang: Ja GBNR 101/023 - SØKNAD OM UTSKILLELSE AV TOMT TIL BÅTHUS/NAUST Rådmannens innstilling:

Detaljer

Notat om byggegrenser langs sjø og vassdrag, Høst 2016

Notat om byggegrenser langs sjø og vassdrag, Høst 2016 Notat om byggegrenser langs sjø og vassdrag, Høst 2016 Dette notatet skal gi en kort forklaring av hvordan man skal forstå de fastsatte byggegrensene og hvordan man skal forstå regelverket med byggegrenser.

Detaljer

Landbruket i kommuneplanen. Lars Martin Julseth

Landbruket i kommuneplanen. Lars Martin Julseth Landbruket i kommuneplanen Lars Martin Julseth Landbruket i kommuneplanen Plan- og bygningsloven, plandelen. Kap 3 3-1. Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven Innenfor rammen av 1-1 skal planer etter

Detaljer

Funksjonell strandsone-

Funksjonell strandsone- Funksjonell strandsone- Bør den kartlegges? Gunnar Svalbjørg, Plan og miljøvernleder, Steigen kommune Vega, 3.6.13 Fakta om Steigen Areal på 1012,8 km 2 Kystlinje på 1364 km, herav 477 km fastland og 887

Detaljer

Vedlegg 12, side 1. Rogaland Fylkeskommune, saksutredning datert. Tema/Formål/ område

Vedlegg 12, side 1. Rogaland Fylkeskommune, saksutredning datert. Tema/Formål/ område Vedlegg 12, side 1 Oversikt over innsigelser og faglige råd og merknader fra Fylkesmannen i Rogaland og Rogaland fylkeskommune Både Fylkesmannen og Fylkeskommunen har mye positivt å si om Rennesøy kommunes

Detaljer

på. Landskapet inneholder ofte naturmangfold og Hvorfor bryr vi oss om strandsonen?

på. Landskapet inneholder ofte naturmangfold og Hvorfor bryr vi oss om strandsonen? 1 Hvorfor bryr vi oss om strandsonen? En god grunn til å ta vare på strandsonen er at det er fin natur og vakkert landskap ved sjøen. Områdene her er ofte attraktive og har kvaliteter som er viktige å

Detaljer

Strandsona i ny PBL. Eva Katrine Ritland Taule Opplæring ny plan- og bygningslov, Plandelen Terminus, 27. mai 2009

Strandsona i ny PBL. Eva Katrine Ritland Taule Opplæring ny plan- og bygningslov, Plandelen Terminus, 27. mai 2009 Strandsona i ny PBL Eva Katrine Ritland Taule Opplæring ny plan- og bygningslov, Plandelen Terminus, 27. mai 2009 1 Innhald 1-8 Strandsoneparagrafen 11-7 nr 6. Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende

Detaljer

Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten

Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Marit Huseby Yrkesveien 10 7500 STJØRDAL Deres ref: Vår ref: KNMO 2016/1873 Dato: 09.05.2016 Sakstype: Delegert byggesak Eiendom: 332/3/0/0

Detaljer

Konsekvensutredning av overordnete planer etter plan- og bygningsloven

Konsekvensutredning av overordnete planer etter plan- og bygningsloven Konsekvensutredning av overordnete planer etter plan- og bygningsloven Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Nettverkssamling i Harstad 20. mai 2011 Disposisjon 1) Det store bildet: Planprogram planbeskrivelse

Detaljer

Bestemmelser. c) I område B.2 kan utbygging av boliger ikke skje før de sikkerhetsmessige forholdene på riksvegen er tilfredsstillende.

Bestemmelser. c) I område B.2 kan utbygging av boliger ikke skje før de sikkerhetsmessige forholdene på riksvegen er tilfredsstillende. 1. Byggeområder Bestemmelser Det tillates ikke oppført stengsler eller andre tiltak som hindrer de allmenne frilufts- og ferdselsinteressene langs stranda. 1.1 Byggeområde bolig a) I B1, B.2 og B3 kan

Detaljer

Hva er god planlegging?

Hva er god planlegging? Hva er god planlegging? Tim Moseng og Trine-Marie Fjeldstad Leknes, fredag 1. mars Foto: Bjørn Erik Olsen Innhold Kommuneplanlegging tilpasset utfordringene i Nordland Planstrategi og kommuneplan Overordnede

Detaljer

Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje

Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje Terje Kaldager Drammen 12. desember 2014 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging Bindende

Detaljer

1. Veileder om fastsetting av byggegrenser i 100-

1. Veileder om fastsetting av byggegrenser i 100- 1. Veileder om fastsetting av byggegrenser i 100- metersbeltet Veileder om fastsetting av byggegrense i 100-metersbeltet i Vestfold Delrapport til regional plan for kystsonen i Vestfold 17. sept. 2014

Detaljer

Hurum kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2012/2840 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 07.07.2014

Hurum kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2012/2840 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 07.07.2014 Hurum kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2012/2840 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 07.07.2014 A-sak. Førstegangsbehandling av reguleringsplan for "Engstua". Gnr.54 Bnr.11 og 26. Offentlig ettersyn Saksnr

Detaljer

Småbåtanlegget ved Vollebukta: Havnene SH28 (nåværende havn), 29 (tillegg til SH28) og SH30 (Vollebukta syd)

Småbåtanlegget ved Vollebukta: Havnene SH28 (nåværende havn), 29 (tillegg til SH28) og SH30 (Vollebukta syd) Småbåtanlegget ved Vollebukta: Havnene SH28 (nåværende havn), 29 (tillegg til SH28) og SH30 (Vollebukta syd) Arealet som er avsatt til småbåthavn i høringsforslaget ligger ved Bogenstranda, i kommunedelen

Detaljer

TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet

TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

Statsråden 2012/ / XX

Statsråden 2012/ / XX Statsråden Fylkesmannen i Vestfold Postboks 2076 3103 TØNSBERG Deres ref Vår ref Dato 2012/5466 15/3367-10 XX.2.2016 Nøtterøy kommune - innsigelse til kommuneplanen Saken er oversendt Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Leirfjord kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen, kommunehuset, Leland Møtedato: 29.01.

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Leirfjord kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen, kommunehuset, Leland Møtedato: 29.01. Leirfjord kommune MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen, kommunehuset, Leland Møtedato: 29.01.2013 Tid: 0900 Det innkalles med dette til møte i Leirfjord formannskap. Innkallingen

Detaljer

Folkevalgtopplæring i ny plan- og bygningslov

Folkevalgtopplæring i ny plan- og bygningslov Folkevalgtopplæring i ny plan- og bygningslov Del I: Plan og prosess Trygg i myndighetsrollen Bruk av kursmateriellet Dette er et kurs/veiledningsmateriell for folkevalgte. Kurset omhandler plan- og bygningsloven

Detaljer

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

Klage på vedtak om avslag på dispensasjon for oppføring av bolig i LNF- område i kommuneplan.

Klage på vedtak om avslag på dispensasjon for oppføring av bolig i LNF- område i kommuneplan. Klage på vedtak om avslag på dispensasjon for oppføring av bolig i LNF- område i kommuneplan. Sak.nr. 201116162 Gbnr: 93/163 Saksbehandler Ronald Kvamme Vedtaksdato: 07.11.2011 Tiltakshaver: Evy Margrethe

Detaljer

Veileder om fastsetting av byggegrense i 100-metersbeltet i Vestfold Delrapport til regional plan for kystsonen i Vestfold

Veileder om fastsetting av byggegrense i 100-metersbeltet i Vestfold Delrapport til regional plan for kystsonen i Vestfold Foreløpig utgave Vestfold fylkeskommune Veileder om fastsetting av byggegrense i 100-metersbeltet i Vestfold Delrapport til regional plan for kystsonen i Vestfold Sept. 2013 2 SAMMENDRAG Innføringen av

Detaljer

Institutt for landskapsplanlegging UMB

Institutt for landskapsplanlegging UMB Fredrik Holth Institutt for landskapsplanlegging UMB Dagens veileder fra 2002 Behov for ny veileder? En rekke lovendringer siden 2002 Ny rettspraksis Fremdeles et aktuelt tema, både rettslig sett og politisk

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

HØRING KOMMUNEDELPLAN FOR GAULA, MELHUS KOMMUNE

HØRING KOMMUNEDELPLAN FOR GAULA, MELHUS KOMMUNE Trondheimsregionens Friluftsråd Sak 04/07 HØRING KOMMUNEDELPLAN FOR GAULA, MELHUS KOMMUNE Behandlet i møte 11. januar 2007 Vedtak: Vurderingene i saksframlegget sendes Melhus kommune som uttalelse til

Detaljer

Virkemidler i Plan og bygningsloven. v/spesialrådgiver Tom Hoel

Virkemidler i Plan og bygningsloven. v/spesialrådgiver Tom Hoel Virkemidler i Plan og bygningsloven v/spesialrådgiver Tom Hoel Virkemidler Plan- og bygningsloven inneholder en rekke virkemidler som kan ivareta naturmangfoldet De viktigste juridiske virkemidlene er

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for riving av garasje og bygging av ny enebolig - 16/122 - Øygarden

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for riving av garasje og bygging av ny enebolig - 16/122 - Øygarden Søgne kommune Arkiv: 16/122 Saksmappe: 2015/3585-7008/2016 Saksbehandler: Øystein Sørensen Dato: 15.02.2016 Saksframlegg Søknad om dispensasjon for riving av garasje og bygging av ny enebolig - 16/122

Detaljer

Klima- og miljødepartementets vurdering av innsigelse til kommuneplanens arealdel for Nedre Eiker

Klima- og miljødepartementets vurdering av innsigelse til kommuneplanens arealdel for Nedre Eiker Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 16/803-01.06.2016 Klima- og miljødepartementets vurdering av innsigelse til kommuneplanens arealdel for Nedre

Detaljer

Kystsonenettverkssamling Trondheim desember 2013

Kystsonenettverkssamling Trondheim desember 2013 Kystsonenettverkssamling Trondheim 9 10. desember 2013 Utvalgte temaer fra Juss i strandsonen Fredrik Holth Institutt for landskapsplanlegging, UMB Juss i strandsonen Aftenposten 8. desember 2013: Myke

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR MOSS

KOMMUNEPLAN FOR MOSS KOMMUNEPLAN FOR MOSS 2011022 KONSEKVENSUTREDNING - KOLONIHAGER FUGLEVIK Kommuneplaner for arealbruk som fastsetter rammer for utbygging skal alltid konsekvensutredes ifølge Forskrift om konsekvensutredninger

Detaljer

De miljørettslige prinsippene; tematisk gjennomgang, samferdsel, hyttebygging, strandsonen og kraftutbygging.

De miljørettslige prinsippene; tematisk gjennomgang, samferdsel, hyttebygging, strandsonen og kraftutbygging. De miljørettslige prinsippene; tematisk gjennomgang, samferdsel, hyttebygging, strandsonen og kraftutbygging. Thomas André Sveri, fagkonsulent i FRIFO Klikk for å redigere undertittelstil i malen Lovens

Detaljer

Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Terje Kaldager Øyer, 19.mars 2015 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging

Detaljer

Samspillet mellom naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven. Andreas Mæland Fylkesmannen i Vestfold

Samspillet mellom naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven. Andreas Mæland Fylkesmannen i Vestfold Samspillet mellom naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven Andreas Mæland Fylkesmannen i Vestfold Innledning Nødvendig med en god arealpolitikk for å nå mange av naturmangfoldlovens mål Plan- og bygningsloven

Detaljer

Streif i planjuss. Svein Kornerud fagdirektør Fylkesmannen i Hordaland

Streif i planjuss. Svein Kornerud fagdirektør Fylkesmannen i Hordaland Streif i planjuss Svein Kornerud fagdirektør Fylkesmannen i Hordaland 1 Plansystemet Hvem utarbeider hvilke planer? Kommunene og private utbyggere Hvordan utforme kommunale planer slik at de gir tilstrekkelig

Detaljer

Vannregionmyndigheten og fylkeskommunen

Vannregionmyndigheten og fylkeskommunen Avdeling for regional utvikling Vannregionmyndigheten og fylkeskommunen Hvordan bør samarbeidet legges opp? Stig Hvoslef, Akershus fylkeskommune Først en rolleavklaring Vannforvaltningsforskriften (VFF)

Detaljer

Godkjenning av planprogram for revisjon av regional plan for kystsonen i Vestfold

Godkjenning av planprogram for revisjon av regional plan for kystsonen i Vestfold Arkivsak-dok. 201105866-20 Arkivkode 123/P11 Saksbehandler Torstein Kiil Saksgang Møtedato Sak nr Fylkesutvalget 24.04.2014 42/14 Godkjenning av planprogram for revisjon av regional plan for kystsonen

Detaljer

Vedtak i klagesak som gjelder dispensasjon til fradeling på gbnr. 28/1 i Fauskanger, Askøy kommune

Vedtak i klagesak som gjelder dispensasjon til fradeling på gbnr. 28/1 i Fauskanger, Askøy kommune Saksbehandler: Jorunn Fosse Fidjestøl Vår dato Vår referanse Telefon: 57643156 31.08.2015 2015/1489-423.1 E-post: fmsfjfi@fylkesmannen.no Deres dato Deres referanse Mottakere etter liste Vedtak i klagesak

Detaljer

Kommunedeplan for kystsonen i Røyken kommune Planbeskrivelse

Kommunedeplan for kystsonen i Røyken kommune Planbeskrivelse Kommunedeplan for kystsonen i Røyken kommune 2015-2030 Planbeskrivelse 1 1 INNLEDNING 3 1.1 AVGRENSING AV PLANOMRÅDET 4 2 SAMMENDRAG 5 2.1 BÅTHAVNER 5 2.2 BYGGEGRENSER 6 2.3 FRILUFTSOMRÅDER I RØYKEN 7

Detaljer

Vannseminar. Vannforskriften og annet lovverk. Plan- og bygningsloven Naturmangfoldloven. John Haugen Rådgiver

Vannseminar. Vannforskriften og annet lovverk. Plan- og bygningsloven Naturmangfoldloven. John Haugen Rådgiver Vannseminar Vannforskriften og annet lovverk Plan- og bygningsloven Naturmangfoldloven John Haugen Rådgiver Miljøtilstand i vassdrag Verktøykassa i Plan- og bygningsloven Særlover: Forurensningsloven Forurensningsforskriften

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Reguleringsplan for Grepan i Tjøme kommune foreløpig vurdering

Reguleringsplan for Grepan i Tjøme kommune foreløpig vurdering Tjøme kommune Rødsgt. 36 3145 TJØME Deres ref Vår ref Dato 200500079 /MT 09.05.06 Reguleringsplan for Grepan i Tjøme kommune foreløpig vurdering Miljøverndepartementet viser til kommunens brev av 30. januar

Detaljer

Bruk av blågrønn faktor i kommunale plansaker og hvordan sikre effektiv bruk på de ulike plannivåene

Bruk av blågrønn faktor i kommunale plansaker og hvordan sikre effektiv bruk på de ulike plannivåene Bruk av blågrønn faktor i kommunale plansaker og hvordan sikre effektiv bruk på de ulike plannivåene Planavdelingen Seniorrådgiver Cecilie Gardan Sørum Utredningsleder Kristin Nordli Oppgaver og hensyn

Detaljer

Kommuneplanens arealdel

Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen som viser en arealbruk som sikrer samfunnsutviklingen. Omfatter: Hovedformål for arealbruk, som etter behov kan underdeles Generelle

Detaljer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for byggesak og private planer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for byggesak og private planer BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for byggesak og private planer Fagnotat Saksnr.: 200917089/11 Saksbeh.: STSY Emnekode: NYBY-5210 Til: Byrådsavdeling for byutvikling, næring og klima Kopi

Detaljer

Reguleringsplaner (1)

Reguleringsplaner (1) Reguleringsplaner (1) Formål, bestemmelser og hensynssoner muligheter og eksempler Trondheim, 24. januar 2012 Reguleringsplan som virkemiddel Et produkt basert på virkemidler og prosess gitt i pbl Allmenne

Detaljer

Regional planbestemmelse. Et nytt verktøy for regional planlegging

Regional planbestemmelse. Et nytt verktøy for regional planlegging Et nytt verktøy for regional planlegging Hva er Regional planbestemmelse? En juridisk bindende bestemmelse Innebærer byggeforbud mot nærmere angitte tiltak Bestemmelsen er tidsbegrenset Skal knyttes til

Detaljer

Plan, bygning og oppmåling

Plan, bygning og oppmåling Plan, bygning og oppmåling Det Kongelige Miljøverndepartement Postboks 8013 Dep. 0030 OSLO Deres ref. Vår ref. Dato 200802290 /MT 18016/2009/L14/KNUBER 02.09.2009 UTTALELSE - FORSLAG TIL STATLIGE PLANRETNINGSLINJER

Detaljer

Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon)

<navn på området> Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon) Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026 (Eventuell illustrasjon) Utarbeidet av Tiltakshaver: Forslagsstiller/Konsulent: Dato: Forslagstillers logo

Detaljer

KV7 Boliger, langs fylkesveien fra Holtebrekk mot Mørkvann

KV7 Boliger, langs fylkesveien fra Holtebrekk mot Mørkvann Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV7 Boliger, langs fylkesveien fra Holtebrekk mot Mørkvann Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for oppføring av gangvei på GB 11/9 - Langenesveien 502

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for oppføring av gangvei på GB 11/9 - Langenesveien 502 Søgne kommune Arkiv: 11/9 Saksmappe: 2015/987-34938/2015 Saksbehandler: Anne Marit Tønnesland Dato: 18.09.2015 Saksframlegg Søknad om dispensasjon for oppføring av gangvei på GB 11/9 - Langenesveien 502

Detaljer

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 1 PROGRAM 2 Plansystemet og formål Planinitiativ og prosesser Plankartet - formål og innhold Planbestemmelser Konsekvensutredning Planbehandling

Detaljer

SAKSFREMLEGG GNR 132 BNR 53, 535 OG BREVIKVEIEN KLAGE PÅ VEDTAK OM AVSLAG - TILBYGG TIL FRITIDSBOLIG

SAKSFREMLEGG GNR 132 BNR 53, 535 OG BREVIKVEIEN KLAGE PÅ VEDTAK OM AVSLAG - TILBYGG TIL FRITIDSBOLIG Behandles i: Plan- og miljøutvalget GNR 132 BNR 53, 535 OG 153 - BREVIKVEIEN 155 - KLAGE PÅ VEDTAK OM AVSLAG - TILBYGG TIL FRITIDSBOLIG Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1 Fra ANS SØK Batchelor Arkitekter

Detaljer

Klage på avslag - tilbygg til hytte, Godøy, Saltstraumen

Klage på avslag - tilbygg til hytte, Godøy, Saltstraumen Byggesakskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2009 62103/2009 2009/4870 76/38 Saksnummer Utvalg Møtedato 09/152 Planutvalget 24.11.2009 Klage på avslag - tilbygg til hytte, Godøy,

Detaljer

LNF(R)-spredt. Veileder

LNF(R)-spredt. Veileder LNF(R)-spredt Veileder Oppdraget Nasjonal veileder for bruk av arealformålet LNF(R) spredt jfr. 11-7 nr. 5b Arealstrategier i samfunnsdelen Framstilling av LNF(R)-spredt i arealplan Tilrettelegge for framtidig/eksisterende

Detaljer

AVSLAG PÅ SØKNAD OM DELING AV EIENDOM Svar på søknad om tillatelse for tiltak etter plan- og bygningslovens 93h.

AVSLAG PÅ SØKNAD OM DELING AV EIENDOM Svar på søknad om tillatelse for tiltak etter plan- og bygningslovens 93h. Else-Margrethe Sletten Slettenvegen 19, 5258 BLOMSTERDALEN Deres ref. Deres brev av Vår ref. Emnekode Dato 200816498/13 BBY 5351 09.09.2009 BYSAKBEH AVSLAG PÅ SØKNAD OM DELING AV EIENDOM Svar på søknad

Detaljer

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 19.05.14 INNHOLD 1. GENERELT... 3 1.1 Formål med planarbeidet... 3 1.2 Beskrivelse... 3 1.3 Bilder... 3 1.4 Planområdets beliggenhet og størrelse... 4 1.5 Overordnede

Detaljer

GBNR 35/43 - POLITISK BEHANDLING AV SØKNAD OM NAUST

GBNR 35/43 - POLITISK BEHANDLING AV SØKNAD OM NAUST GBNR 35/43 - POLITISK BEHANDLING AV SØKNAD OM NAUST Sakstittel: Gbnr 35/43 - Bruksendring fra fritidsbolig til helårsbolig Tiltakshaver: Jostein Jakobsen Frist for behandling: 07.05.16 Befaring: Nei Saksfremlegg

Detaljer

KV6 Hytter, eiendom 9/235 i Dramstad

KV6 Hytter, eiendom 9/235 i Dramstad Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV6 Hytter, eiendom 9/235 i Dramstad Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum TF 13: Boligutbygging Morskogen

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum TF 13: Boligutbygging Morskogen Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF 13: Boligutbygging Morskogen Innledning Forslagstillers logo Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde

Detaljer

Strandsone - lovgivning og utredning. Fredrik Holth Dosent NMBU/Institutt for landskapsplanlegging

Strandsone - lovgivning og utredning. Fredrik Holth Dosent NMBU/Institutt for landskapsplanlegging Strandsone - lovgivning og utredning Fredrik Holth Dosent NMBU/Institutt for landskapsplanlegging Strandsone 1-8.Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag I 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag

Detaljer

Ny Kommunedelplan for Levanger sentrum

Ny Kommunedelplan for Levanger sentrum Ny Kommunedelplan for Levanger sentrum Presentasjon om status og utfordringer i PUK 10/12 2014 1 Nytt planområde Ny kommunedelplan Levanger - sentrum - Presentasjon om status og utfordringer i PUK 10.12.14

Detaljer

HRK9 Frilandsmuseum v/trondstad gård

HRK9 Frilandsmuseum v/trondstad gård Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 HRK9 Frilandsmuseum v/trondstad gård Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

Vedlegg til bestilling av oppstartsmøte for Verkstomten-Askvegen, gnr. 4 bnr. 424 m.fl.

Vedlegg til bestilling av oppstartsmøte for Verkstomten-Askvegen, gnr. 4 bnr. 424 m.fl. Vedlegg til bestilling av oppstartsmøte for Verkstomten-Askvegen, gnr. 4 bnr. 424 m.fl. 1. Kort presentasjon av tiltaket/planområdet Eiendommen består i dag av en bolig og en gammel fabrikkbygning og kai.

Detaljer

Planprogram. Planprogram. Regional plan for arealbruk. Fastsatt av fylkestinget i Nord-Trøndelag i sak 12/07

Planprogram. Planprogram. Regional plan for arealbruk. Fastsatt av fylkestinget i Nord-Trøndelag i sak 12/07 Planprogram Planprogram Regional plan for arealbruk Fastsatt av fylkestinget i Nord-Trøndelag i sak 12/07 17.2.2012 Innledning I Nord-Trøndelag skal det utarbeides en Regional plan for arealbruk som tydeliggjør

Detaljer

Kommuneplanens arealdel Utdrag fra retningslinjer i regional plan for Sølnkletten Vedlegg 1 til Bestemmelser og retningslinjer

Kommuneplanens arealdel Utdrag fra retningslinjer i regional plan for Sølnkletten Vedlegg 1 til Bestemmelser og retningslinjer Kommuneplanens arealdel 2014-2026 Utdrag fra retningslinjer i regional plan for Sølnkletten Vedlegg 1 til Bestemmelser og retningslinjer Generelle retningslinjer Næringsliv Ved vurdering av tiltak i planområdet

Detaljer

HURUM KOMMUNE - KOMMUNEPLANENS AREALDEL

HURUM KOMMUNE - KOMMUNEPLANENS AREALDEL HURUM KOMMUNE - KOMMUNEPLANENS AREALDEL Utdypende opplysning til enkelte planbestemmelser Innhold Utdypende opplysning til enkelte planbestemmelser... 2 Pkt 1.2 om adkomstforhold... 2 Pkt 1.6 om lekearealer

Detaljer

Detaljregulering fv. 834 Nordstrandveien. Vurdering av krav om KU / planprogram

Detaljregulering fv. 834 Nordstrandveien. Vurdering av krav om KU / planprogram Detaljregulering fv. 834 Nordstrandveien Vurdering av krav om KU / planprogram 1 Innhold 1. Vurdering av KU-forskriften... 3 2. Vurdering av krav om planprogram... 7 2.1. Grunnlag i KU-forskriften... 7

Detaljer

SS14 Bygg og Bolig, 53/382 Storsandlia

SS14 Bygg og Bolig, 53/382 Storsandlia Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 SS14 Bygg og Bolig, 53/382 Storsandlia Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 24.08.11 81/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 24.08.11 81/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler Kst. arealplansjef : 201103591 : O: 110-120 : Alf Gyland : Lars Olav Tjeldflaat Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling

Detaljer

ENDRING AV DEL AV RETNINGSLINJENE FOR HYTTER I KOMMUNEPLANENS AREALDEL KOMMUNE

ENDRING AV DEL AV RETNINGSLINJENE FOR HYTTER I KOMMUNEPLANENS AREALDEL KOMMUNE ENDRING AV DEL AV RETNINGSLINJENE FOR HYTTER I KOMMUNEPLANENS AREALDEL KOMMUNE Gran kommune foreslår endring av kommuneplanens arealdel sine retningslinjer for eksisterende fritidsboligeiendommer i LNF

Detaljer

Plan- og bygningsloven og landbruk pluss. Seminar 5. februar 2013 om Ny bruk av landbruksbygg Anette Søraas, Fylkesmannens landbruksavdeling

Plan- og bygningsloven og landbruk pluss. Seminar 5. februar 2013 om Ny bruk av landbruksbygg Anette Søraas, Fylkesmannens landbruksavdeling Plan- og bygningsloven og landbruk pluss Seminar 5. februar 2013 om Ny bruk av landbruksbygg Anette Søraas, Fylkesmannens landbruksavdeling Tema Kommunens rolle Samfunnshensyn, nasjonale og regionale føringer?

Detaljer

Høring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Høring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Saknr. 13/10719-2 Saksbehandler: Elisabeth Enger Høring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

HRK4 Boliger, eiendom 33/3 v/folkestad

HRK4 Boliger, eiendom 33/3 v/folkestad Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 HRK4 Boliger, eiendom 33/3 v/folkestad Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med

Detaljer

Område- og detaljregulering

Område- og detaljregulering Område- og detaljregulering Bergen 29 april 2009 Erik Plathe, Asplan Viak AS Ny plan og bygningslov Sterkere vekt på offentlig planlegging Det skal lønne seg å følge overordnet plan og delta i planprosesser

Detaljer

Veileder for dispensasjoner i strandsonen

Veileder for dispensasjoner i strandsonen Veileder for dispensasjoner i strandsonen Fotograf: Ole Martin Bjurstedt Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 REGELVERKET I STRANDSONEN... 4 PLAN- OG BYGNINGSLOVEN... 4 STATLIGE PLANRETNINGSLINJER FOR STRANDSONEN...

Detaljer