Konsekvensutredning av byggegrense mot sjø

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Konsekvensutredning av byggegrense mot sjø"

Transkript

1 Konsekvensutredning av byggegrense mot sjø KU for Kommunedelplan for kystsonen i Røyken Side 1

2 1 INNLEDNING KONSEKVENSUTREDNING KONKLUSJON TEMA I KU BYGGEFORBUD I STRANDSONEN MÅL MED ENDRING AV BYGGEGRENSE MOT SJØ 4 2 BAKGRUNN FOR BYGGEGRENSE MOT SJØ STATLIGE PLANRETNINGSLINJER FOR DIFFERENSIERT FORVALTNING AV STRANDSONEN LANGS SJØEN DISPENSASJONSPRAKSIS HVORDAN KAN KOMMUNEN ENDRE BYGGEGRENSE MOT SJØ? KRITERIER FOR FASTSETTELSE AV BYGGEGRENSE BYGGEGRENSE MOT SJØ I RØYKEN REGULERINGSPLANER SOM SKAL GJELDE MED NY BYGGEGRENSE 8 3 KONSEKVENSVURDERING FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER METODE FOR KONSEKVENSVURDERINGEN TEMA I KONSEKVENSUTREDNINGEN 9 4 KONSEKVENSUTREDNING BYGGEGRENSE MOT SJØ NY BYGGEGRENSE I DRAMMENSFJORDEN NY BYGGEGRENSE OSLOFJORDEN 14 KU for Kommunedelplan for kystsonen i Røyken Side 2

3 1 INNLEDNING 1.1 Konsekvensutredning I plan- og bygningsloven av 27. juni 2008 er bestemmelsen om forbud mot bygging og andre tiltak i 100-metersbeltet langs sjø og vassdrag klargjort. Motivene bak forbudet beskrives i lovens forarbeider (Ot.prp. nr 32, ); Byggeforbudet i strandsonen er ment å markere at 100- metersbeltet langs sjøen er av nasjonal interesse, og at strandsonen i utgangspunktet skal holdes fri for bebyggelse. Røyken kommune jobber med kommunedeplan for kystsone i Røyken. Nye utbyggingsområder som foreslås i planen skal konsekvensutredes i henhold til forskrift om konsekvensutredninger. Dette vil gjelde for områder der byggegrense mot sjø flyttes innenfor 100-metersbeltet i strandsonen. I det videre vurderes konsekvensene for endring av byggegrense mot sjø. I konsekvensutredningen på kommunedelplannivå vurderes om det må stilles krav om ytterligere utredninger i reguleringsplan- eller byggesaksbehandlingen av det konkrete tiltaket. Det understrekes at utredningene tilpasses plannivået. Det forutsettes at detaljerte ROS-analyser gjennomføres på reguleringsplan-/tiltaksnivå med sikte på å etablere planløsninger og bestemmelser som ivaretar sikkerheten knyttet til aktuell etablering. 1.2 Konklusjon I denne konsekvensutredningen vurderes byggegrense mot sjø i Hyggen, Åros og Nærsnes. Alle områdene hvor byggegrense mot sjø endres og anbefales er allerede utbygget i dag. Endring av byggegrense mot sjø vil ikke føre til betydelig svekkelse av kvaliteter langs sjøen, men heller skape en mer helhetlig og forutsigbar forvaltning i strandsonen i tettbygde områder. Område Hyggen Åros syd Årosfjellet/Tivoliåsen Nærsnestangen Justert byggegrense Ja Ja Ja Ja 1.3 Tema i KU Tema som skal vurderes i konsekvensutredningen er: Samordnet areal og transportbehov (inkl. tilknytning til offentlig veinett, tilgjengelighet) Barn og unges interesser Universell utforming Landskap Naturmangfold (på land og i sjø) Kulturminner og miljø Jordvern Friluftsliv og rekreasjon herunder strandsoneforvaltning KU for Kommunedelplan for kystsonen i Røyken Side 3

4 1.4 Byggeforbud i strandsonen I kommuneplanens arealdel er det et generelt byggeforbud innenfor 100-metersbeltet mot sjø. I arbeidet med kystsoneplanen har vi vurdert endring av byggegrense mot sjø i regulerte områder. Kystsoneplanen vil da danne grunnlaget for byggegrenser i dette området og overstyre eldre reguleringsplaner. 1.5 Mål med endring av byggegrense mot sjø For revisjonen av byggegrense i kystsoneplanen er det satt følgende overordnede målsettinger: - Forenkle saksbehandlingen, både på plan- og byggesaksnivå - Etablere klare og forutsigbare retningslinjer 2 BAKGRUNN FOR BYGGEGRENSE MOT SJØ I plan- og bygningsloven av 27. juni 2008 er bestemmelsen om forbud mot bygging og andre tiltak i 100-metersbeltet langs sjø og vassdrag klargjort. Motivene bak forbudet beskrives i lovens forarbeider (Ot.prp. nr 32, ); Byggeforbudet i strandsonen er ment å markere at 100- metersbeltet langs sjøen er av nasjonal interesse, og at strandsonen i utgangspunktet skal holdes fri for bebyggelse. Dispensasjoner fra forbudet fører til en uheldig utvikling av strandsonen. Arealer tas i stadig større grad i bruk til hytteformål og annen privat utbygging, samtidig som det skjer en utvikling av eksisterende hytter i form av tilbygg og andre mindre tiltak. I 1-8 første ledd framgår uttrykkelig at det i 100-metersbeltet skal tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Plan- og bygningslovens 1-8 krever at det må fastsettes en byggegrense dersom det skal kunne tillates bygging i 100-metersbeltet. I motsatt fall vil byggeforbudet gjelde i hele 100-metersbeltet. Byggegrense kan fastsettes i byggeområder i kommuneplanen der det ikke er byggegrense i gjeldende reguleringsplan. Det kan også trekkes byggegrense i områder for spredt bebyggelse i LNFområder. Innføringen av Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen (SPR) innebærer en skjerping av regelverket om bygging i 100-metersbeltet langs sjøen. Med sikte på forenkling og større grad av likhet mellom kommunene, foreslås at kommunene gjør strandsonegrensen identisk med 100-meterslinjen. Strandsonen blir dermed sammenfallende med 100-metersbeltet langs sjøen. Strandsonearealer som ligger lengre fra sjøen enn 100 meter, anbefales enten med formålet grønnstruktur ( 11-7 nr. 3) med tilhørende bestemmelser, hensynssone ( 11-8 c) med retningslinjer eller formålet bruk og vern av sjø og vassdrag ( 11-7 nr. 6). SPR beskriver hvilke allmenne hensyn som skal tillegges vekt når byggegrense skal trekkes nærmere sjø enn 100 meter. Byggegrense nærmere enn 100-meter må ikke gi vesentlig negative konsekvenser for friluftsliv, naturvern, naturmangfold, kulturminner, kulturmiljø, landskap, landbruk og fiskerinæring. KU for Kommunedelplan for kystsonen i Røyken Side 4

5 2.1 Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen Formålet med planretningslinjen er å tydeliggjøre nasjonal arealpolitikk i 100-metersbeltet langs sjøen. Målet er å ivareta allmenne interesser og unngå uheldig bygging langs sjøen, jfr. forbudet mot tiltak i 100-metersbeltet langs sjøen i 1-8 i plan- og bygningsloven av 27. juni 2008 nr. 71 (plan- og bygningsloven). Det skal gjennomføres en sterkere geografisk differensiering, der vernet gjøres strengest i sentrale områder der presset på arealene er stort. I retningslinjene deles landet inn i tre hovedområder Kystkommunene i Oslofjordregionen, pkt. 5 nedenfor Andre områder der presset på arealene er stort, pkt. 6 nedenfor Områder med mindre press på arealene, pkt. 7 nedenfor. I retningslinjene deles landet inn med kommunegrensene som utgangspunkt. Oslofjordregionen er skilt ut som en egen kategori med særlig stort utbyggingspress, der de tidligere rikspolitiske retningslinjer videreføres med noen endringer. Oppføring av nye boliger, næringsbebyggelse og tilhørende bygninger og anlegg bør foregå i tilknytning til eksisterende tettsteder. I byggeområdene skal det legges vekt på å sikre friområder og naturelementer som sammenhengende grønnstrukturer i nærmiljøet. Forbindelse til ytre friluftsområder, strand og sjø må søkes opprettholdt og videreutviklet. Nære strandområder bør holdes intakt og fri for bebyggelse. I 100-metersbeltet langs sjøen skal følgende retningslinjer legges til grunn: Bygging og landskapsinngrep skal ikke tillates på arealer som har betydning for andre formål, som for eksempel friluftsliv, naturvern, naturmangfold, kulturminner, kulturmiljø, landskap, landbruk, fiskerinæring, havbruk eller annen samfunnsmessig betydning. Ved utarbeiding av reguleringsplaner som innebærer bygging i 100-metersbeltet på arealer som er delvis utbygd, skal ferdselshensyn og landskapstilpasning spesielt vektlegges. Nye bygninger skal trekkes så langt unna sjøen som mulig, og utvidelse av eksisterende bygninger skal skje i retning bort fra sjøen. Byggets funksjon vil ha betydning for plasseringen. Utbygging av veger, annen infrastruktur og tomteopparbeiding skal skje slik at inngrep og ulemper blir minst mulig. Samlet sett skal det legges vekt på løsninger som kan bedre eksisterende situasjon i forhold til landskap og allmenn tilgang til sjøen. Alternative plasseringsmuligheter skal alltid vurderes før bygging tillates. Dette gjelder også for mindre tiltak. Ytterligere privatisering og gjentetting av strandarealer skal unngås. I kommuneplanarbeidet skal kommunene vurdere om tiltak som tidligere er godkjent i kommuneplan eller reguleringsplan, er i samsvar med disse retningslinjene. Eldre planer som gir mulighet for utbygging i strid med retningslinjene, skal revideres eller oppheves. Vurdering og KU for Kommunedelplan for kystsonen i Røyken Side 5

6 eventuell oppheving eller revidering av eldre planer skal inngå i den ordinære rulleringen av kommuneplanens arealdel. Det skal være en svært restriktiv holdning til nye fritidsboliger og vesentlig utvidelse av eksisterende fritidsboliger. Kommunene bør i kommuneplanen etter en konkret vurdering innføre bestemmelser for størrelse og standard av eksisterende fritidsboliger i strandsonen. Eventuell fortetting i eksisterende områder skal være godkjent i oppdatert kommuneplan og reguleringsplan, og skal ikke være i strid med disse retningslinjene. Retningslinjene gjelder også for by- og tettstedsområder. I disse områdene skal behovet for fortetting og byutvikling tillegges vekt. Utbygging bør konsentreres til etablerte utbyggingsområder. Arealer til bolig-, sentrums- og næringsutvikling bør prioriteres foran arealer til fritidsboliger. 2.2 Dispensasjonspraksis Dispensasjon er nødvendig dersom det skal gjennomføres tiltak som strider mot lov, forskrift eller plan. Etter søknad kan kommunen i særlige tilfelle gi dispensasjon fra byggeforbudet etter 1-13, arealdelen til kommuneplan, områdeplan og detaljplan samt fra fylkesdelplan for arealbruk med særlig rettsvirkning etter nærmere bestemmelse av Kongen. Innenfor lovens ramme kan kommunen også gi dispensasjon fra lovens krav om detaljplan eller områdeplan, jf Dispensasjon kan gis dersom hensynene bak byggeforbudet i 1-13 eller planen ikke blir skadelidende, og fordelen ved å gi dispensasjon anses for å være større enn ulempene etter en samlet vurdering. Departementet kan i forskrift legge myndigheten til å gi dispensasjon fra bestemte planer, for bestemte typer tiltak, eller i bestemte områder av landet til statlig eller fylkeskommunal myndighet. Det er ikke rettslig grunnlag for å gi dispensasjon uten at det foreligger særlig grunn. Uttrykket særlige grunner må sees i forhold til de offentlige hensyn som skal ivaretas gjennom et eventuelt byggeforbud. Bakgrunnen for byggeforbud i kystnære områder er at den nære strandsonen normalt bør holdes fri for bebyggelse for å sikre; Allmennhetens interesser, spesielt ferdsels- og friluftsinteresser Landskapshensyn Verneinteresser Som hovedregel vil det gjelde at: dersom det omsøkte tiltaket strider mot de ovennevnte hensyn, foreligger det ikke særlige grunner, og det er ikke anledning etter loven til å gi dispensasjon KU for Kommunedelplan for kystsonen i Røyken Side 6

7 2.3 Hvordan kan kommunen endre byggegrense mot sjø? Kommunene skal i kommuneplanen vurdere behovet for utvikling av eksisterende arealbruk, og behovet for tilpasning av eventuell ny utbygging. Kommunene skal vurdere om tidligere vedtatte, ikke utbygde områder for utbygging i strandsonen skal opprettholdes eller tas ut av kommuneplanen. I denne vurderingen skal lovens skjerpede krav og disse retningslinjene legges til grunn. Gjennom regionale planer kan det gjøres helhetlige vurderinger av 100-metersbeltet langs sjøen ut over den enkelte kommune. Slike vurderinger skal bygge på retningslinjene her, og vil innebære en konkretisering på mer detaljert nivå. Gjennom planlegging etter plan- og bygningsloven skal strandsonen vurderes helhetlig og langsiktig. Arealbruken skal vurderes konkret i forhold til de interesser som gjør seg gjeldende i ulike deler av strandsonen. Strandsonen skal vurderes i kommuneplanen, og eventuelt i regionale planer der det er hensiktsmessig. I utbygdeområder i strandsonen skal behovet for fortetting og byutvikling tillegges vekt. Utbygging bør konsentreres til etablerte utbyggingsområder. Arealer til bolig-, sentrums- og næringsutvikling bør prioriteres foran arealer til fritidsboliger. Kriterier for fastsettelse av byggegrense som fraviker fra 100m-beltet mot sjø: Regulerte områder Tett bebyggelse Tilgjengelighet 2.4 Kriterier for fastsettelse av byggegrense Allmenne verdier og hensyn som skal vektlegges når man trekker byggegrense er angitt i SPR pkt 5.2, andre kulepunkt. Byggetiltak som det åpnes for når byggegrense trekkes nærmere sjø enn 100 meter, skal ikke ha vesentlig negative konsekvenser for friluftsliv, naturvern, naturmangfold, kulturminner, kulturmiljø, landskap, landbruk og fiskerinæring. Det er gjort en konkret vurdering av hvert enkelt område basert prinsipielle kriterier for fastsettelse av byggegrense mot sjø: a) Byggegrense trekkes i veggliv mot sjøen for bebyggelsen nærmest sjøen slik at eventuell utvidelse kan skje i retning bort fra sjøen. b) Veier av en størrelsesorden mer enn adkomstvei gjennom bebyggelsen. c) Tett bebyggelse med tydelig opparbeidet preg der videre utvikling vil ha liten konsekvens for natur, landskap eller ferdsel. Her bør vurderes om byggegrensen noen steder skal trekkes opp mot offentlig vei for å gi muligheter for fremtidig adkomst til sjø. d) Friområder eller andre arealer med viktig allmenn interesse. Byggegrense kan brukes for å gi adkomstmulighet. e) Topografiske forhold der bebyggelse klart ligger med lite eller ingen direkte kontakt med sjøen. f) Samlet helhetlig bebyggelse f.eks. tette boliggrupper i felles adkomstvei. KU for Kommunedelplan for kystsonen i Røyken Side 7

8 2.5 Byggegrense mot sjø i Røyken Det er i planprogram fastsatt at det skal utarbeides ny byggegrense mot sjø i regulerte områder. Når det gjelder byggegrense kan sjønære arealer deles opp i følgende områder: Regulerte områder ikke vurdert opp mot Plan- og bygningslovens 1-8 Byggegrense fastsettes i kommunedelplan for kystsonen. Dette gjelder områdene langs sjø i Åros, Nærsnes og Hyggen. Byggegrense fastsettes uavhengig av 100-metersbeltet. Byggegrense mot sjø fastsatt i plan, vedtatt i henhold til Plan- og bygningslov av Det er i Kommunedelplan for Slemmestad fastsatt annen byggegrense mot sjø. Denne planen gjelder i sin helhet. Uregulert område avsatt til byggeområde i kommuneplan Kommunedelplan for Båtstø er under utarbeidelse. Byggegrense mot sjø vurderes og fastsettes i forbindelse med kommunedelplan for Båtstø. 100m byggegrense i Båtstø gjelder frem til annet vedtas i plan. Det utarbeides bestemmelser for 100m byggegrense. Områder avsatt til LNF, grønnstruktur og vern av sjø I områder avsatt til LNF, grønnstruktur og vern av sjø gjelder 100m byggegrense. 2.6 Reguleringsplaner som skal gjelde med ny byggegrense Reguleringsplan Plannummer Vedtatt Hyggen Sentrum (Opphevet?) Bakkekroken Åros Syd Store Åros Gård Tivoliåsen/Årosfjellet Nærsnestangen Strandheim KU for Kommunedelplan for kystsonen i Røyken Side 8

9 3 KONSEKVENSVURDERING 3.1 Forskrift om konsekvensutredninger Forskriften om konsekvensutredning har til hensikt å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer og når det tas stilling til om, og på hvilke vilkår planer kan gjennomføres. For kommunedelplaner der det angis områder for utbyggingsformål skal det gis en særskilt vurdering og beskrivelse (konsekvensutredning) av planens virkninger for miljø og samfunn. Vurderingen for hvert enkelt forslag skal inneholde kart og fremstilling av virkninger. Konsekvensen som fremkommer ligger til grunn for beslutning om forslaget kan anbefales. Hvordan tema er verdisatt og hvilken kunnskap som ligger til grunn for vurderingene må fremgå klart av utredningen. I de tilfeller der det ikke er mulig å vurdere konsekvensene, skal det heller ikke føres opp noen vurdering. Konsekvensutredningene baseres på foreliggende kunnskap. Hovedkildene vil være kommunens egenproduserte og eksterne temakart. Kommunen har også gode grunnlagskart som vil benyttes i arbeidet, samt terrengdata og flyfoto. Den kartfestede informasjonen benyttes sammen med andre kjente registreringer og kunnskap, faglig skjønn og befaringer. 3.2 Metode for konsekvensvurderingen For vurderingen av konsekvenser angis verdier for de enkelte tema ut fra konfliktgrad som følger: I konflikt med overordnede føringer, berører sårbare områder, utsatt for stor grad av fare, og/eller krever store investeringer I noen grad av konflikt med overordnede føringer, berører sårbare områder, utsatt for noen grad av fare, og/eller krever større investeringer Ikke kjent konflikt med overordnede føringer, berører ikke kjente sårbare områder, utsatt for liten grad av fare, krever store investeringer og/eller har positiv virkning på samfunn og miljø 3.3 Tema i konsekvensutredningen 1. Samordnet areal og transportplanlegging (SATP) I henhold til kommuneplanens arealdel skal vekst og utvikling skje i tråd med retningslinjen for samordnet areal- og transportplanlegging. Retningslinjen sier blant annet: Planlegging av utbyggingsmønsteret og transportsystemet bør samordnes slik at det legges til rette for en mest mulig effektiv, trygg og miljøvennlig transport, og slik at transportbehovet kan begrenses. Det bør legges vekt på å få til løsninger som kan gi korte avstander i forhold til daglige gjøremål og effektiv samordning mellom ulike transportmåter. og Utbyggingsmønster og transportsystem bør utformes slik at en unngår omdisponering av store, sammenhengende arealer med dyrket eller dyrkbar mark av høy kvalitet. Innenfor gangavstand fra stasjoner/knutepunkter på hovedårene for kollektivtrafikknettet, kan utbyggingshensyn tillegges større vekt enn vern, under forutsetning av at det planlegges en konsentrert utbygging og tas hensyn til kulturmiljøer og grønnstruktur. KU for Kommunedelplan for kystsonen i Røyken Side 9

10 Byggegrensen vil utredes opp mot samordnet areal- og transportplanlegging. 2. Barn og unges interesser Rikspolitisk retningsline for å styrke barn- og unges interesser i planleggingen ble fastsatt av Miljøverndepartementet 20. september 1995 som en del av den norske tilretteleggingen for å oppfylle forpliktelsene i FNS barnekonvensjon. I plan- og bygningsloven av 2008 er krav til, og virkemidlene for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen styrket. Byggegrense mot sjø vurderes opp mot barn og unges interesser. 4. Landskap Landskapet er en ressurs for lokalsamfunnet og den fremtidige utviklingen både når det gjelder kunnskap, opplevelser og bruk. All utbygging og arealdisponering fører til endringer i landskapet. Dette stiller krav til hvordan kommunen forvalter landskapet. Norge har godkjent Den europeiske landskapskonvensjonen, og har forpliktet seg til å sikre kvaliteter og mangfold i landskapet gjennom målrettet vern, forvalting og planlegging. Byggegrensen vil utredes i forhold til hvordan landskapspåvirkning. 5. Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven har som formål å ta vare på naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden. Prinsippene i 8 til 12 i naturmangfoldloven skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Kommunens kartlegging av biologisk mangfold fra 2005 har ikke vurdert naturområdene etter den nye Naturmangfoldloven som også omfatter blant annet, utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Byggegrensen utredes med tanke på påvirkning på kjent naturmangfold i området. Det gjøres ikke nye naturtyperegistreringer i arbeidet med kommunedelplanen. 6. Kulturminner og kulturmiljøer En del kulturminner er fredet gjennom kulturminneloven 4 (Automatisk fredete kulturminner). Andre kulturminner kan fredes for å sikres som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Nyere tids kulturminner Nyere tids kulturminner er alle kulturminner som er yngre enn Kulturminner yngre enn 1650 er ikke automatisk fredet, men utvalgte kulturminner og kulturmiljøer kan fredes ved enkeltvedtak etter Kulturminneloven, eller reguleres til hensynssone bevaring. KU for Kommunedelplan for kystsonen i Røyken Side 10

11 SEFRAK-registreringer: SEFRAK er et landsdekkende register over eldre bygninger og andre kulturminner. Feltarbeidet for SEFRAK ble gjennomført i perioden Bygninger bygd før 1900 ble registrert, men verneverdien ble ikke vurdert. Det er gjort nye registreringer av kulturminner i 2013/2014. De nye registreringene er brukt i konsekvensutredningen. Automatisk fredede kulturminner I henhold til kulturminnelovens 3 er det forbud mot inngrep i automatisk fredede kulturminner. Kulturminnene som er fredet er listet opp i 4 i samme lov. Byggegrensene vil utredes i forhold til kjente og registrerte kulturminner i området. 7. Jordbruk og skogbruk Jordbruk Gjeldene nasjonale føringer tilsier et strengt jordvern. Stortingsmelding nr 9 ( ) Velkommen til bords har et klart nasjonalt overordnet mål å ivareta dyrket mark og matjord og redusere nedbygging og omdisponering. Jordvernet er forsterket i plan og bygningsloven og videre i statlige planretningslinjer, som er en videreføring av rikspolitiske retningslinjer. Det er vurdert å lage en egen statlig planretningslinje for jordvern med en geografisk differensiert politikk. Skogbruk Når det gjelder skogsområdene så er det ikke det samme fokuset på arealvern som for dyrket og dyrkbar mark utenfor Markaområdene. Skogbruket har sin egen registrering av viktige områder i skogen. MIS-områder (MIS er miljøregistreringer i skog) i skogen angir viktige miljøregistreringer som det må tas hensyn til. MISregistreringer har to hovedmål: å bedre kunnskapen om miljøverdier i form av biologisk mangfold og kulturminner i skog og å utvikle metoder for registrering og overvåking av disse. Kartleggingen gir skogeier informasjon om arealer med miljøer som er særlig viktige å ta vare på. Byggegrensen vil vurderes mot orholdet til jord- og skogbruket. 8. Friluftsliv og tilgjengelige uteområder Kommunene har ansvar for å sikre tilgang til friluftsområder. I arbeidet med Kystsoneplanen skal kommunen legge til rette for kyststi og friluftsområder. I tillegg skal forholdet til friluftslivet vurderes i forbindelse med utvidelse av båthavnene. Fiskeridirektoratet fremhever at det utøves fiske med aktive og passive redskaper i Oslofjorden. De fremhever viktigheten av tilgangen til strandsonen for å ivareta interessene for fritidsfiske. Strandsonen I kommuneplanens arealdel er det et generelt byggeforbud innenfor 100-metersbeltet mot sjø. KU for Kommunedelplan for kystsonen i Røyken Side 11

12 I plan og bygningsloven er det et generelt forbud mot tiltak langs sjø og vassdrag. 1 8 Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag I 100 metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Forvaltning av strandsonen styres også av differensiert planretning for strandsonen. Formålet med retningslinjen er å tydeliggjøre nasjonal arealpolitikk i 100-metersbeltet langs sjøen. Målet er å ivareta allmenne interesser og unngå uheldig bygging langs sjøen. Det skal gjennomføres en sterkere geografisk differensiering, der vernet gjøres strengest i sentrale områder der presset på arealene er stort. I utredningen rundt byggegrensen vurderes tiltak for å sikre allmennhetens tilgang til strandsonen. KU for Kommunedelplan for kystsonen i Røyken Side 12

13 4 KONSEKVENSUTREDNING BYGGEGRENSE MOT SJØ 4.1 Ny byggegrense i Drammensfjorden Hyggen sentrum Byggegrensen endres i områder omfattet av reguleringsplan for Hyggen sentrum og reguleringsplan for Bakkekroken. Konsekvensutredning Konsekvenser Areal og transport Barn og unges interesser Landskap Universell utforming Naturmangfold (sjø og land) Kulturminner og miljø Jord- og skogvern Friluftsliv og rekreasjon Oppsummering Verdi/ omfang Kommentar Området innenfor 100-metersbeltet i Hyggen sentrum er boliger i dag. Å endre byggegrensen vil ikke ha noen betydning for areal og transport. Området innenfor 100-metersbeltet i Hyggen sentrum er boliger i dag. Å endre byggegrensen vil ikke ha noen betydning for barn og unge. Området innenfor 100-metersbeltet i Hyggen sentrum er boliger i dag. Å endre byggegrensen vil ikke ha noen betydning landskapet. Har ingen betydning ved endring av byggegrense mot sjø Ingen kjente naturtyper blir berørt ved endring av byggegrense mot sjø. Det ligger kjente bløtbunnsområder i bukta, men disse berøres ikke av endret byggegrense. Ingen kjente fornminner. SEFRAK registrerte bygninger. Bygninger med B og C verdi og kulturmiljø i området. Å endre byggegrensen vil ikke ha noen betydning på husene da de er boliger i dag spesielle hensyn til kulturminner og kulturmiljø skal tas i byggesak. Det er ingen kjente jord- og skogverdier som berøres av endret byggegrense. Det er tilrettelagt turstier, gang- og sykkelvei og badestrand i området. Endring av byggegrense mot sjø vil ikke endre friluftslivs- og rekreasjonsinteressene i området. Hyggen sentrum er utbygget med helårsboliger. Endret byggegrense vil ikke føre til betydelige konflikter med viktige interesser. Kystsonen i Hyggen er tilgjengelig via Grimsrudveien og strandarealene i Strandveien. Konklusjon Endring av byggegrense i Hyggen er i lite konflikt med overordnede føringer, berører ikke kjente sårbare områder, utsatt for liten grad av fare, krever ingen store investeringer og/eller har positiv virkning på samfunn og miljø KU for Kommunedelplan for kystsonen i Røyken Side 13

14 4.2 Ny byggegrense Oslofjorden Åros sentrum nord Byggegrensen endres i områder omfattet av reguleringsplan for Årosfjellet og Tivoliåsen Konsekvensutredning Konsekvenser Areal og transport Barn og unges interesser Landskap Universell utforming Naturmangfold (sjø og land) Kulturminner og miljø Jord- og skogvern Friluftsliv og rekreasjon Oppsummering Verdi/ omfang Kommentar Innenfor 100-metersbeltet i Åros sentrum er det både helårsboliger og for areal og transport da flere fritidseiendommer kan omgjøres til bolig og dermed økt belastning på infrastruktur og areal. Innenfor 100-metersbeltet i Åros sentrum er det både helårsboliger og for barn og unge ved økt trafikkbelastning i området. Innenfor 100-metersbeltet i Åros er det både helårsboliger og for landskapet da man kan få omgjøring fra hytte til bolig. Har ingen betydning ved endring av byggegrense mot sjø Området berører viktig gråor heggeskog i vegetasjonsbeltet mot Årosvassdraget og lokalt viktige bløtbunns- og ålegressområder i sjøen. Større utbygging i området vil føre til mer press på disse kvalitetene. De kjente kistebryggene langs strandsonen Åros ligger inne i det foreslåtte havneområdet. SEFRAK registrerte bygninger. Det ligger kulturminner med både B og C verdi i området. Byggegrensen vil ikke endre status på disse bygningene. Det er ikke kjente jord- og skogverdier i området. Det er tilrettelagt med kyststi og åpent for allmennheten på deler av strekningen i dag. Endring av byggegrenser endrer ikke allmennhetens tilgang til strandsonen i området. Eiendommene i Åros er både hytter og helårsboliger. En endring av byggegrensen kan føre til at flere hytter kan omgjøres til boliger. Dette kan ofte føre til økt press på strandsonen. Men endring av byggegrenser endrer ikke allmennhetens tilgang til strandsonen i området. Det vill bli noe endringer i landskapet og endringene kan påvirke naturkvaliteter. Konklusjon Endring av byggegrense i Åros er i begrenset konflikt med overordnede føringer, berører ikke kjente sårbare områder, utsatt for liten grad av fare, krever ingen store investeringer og/eller har positiv virkning på samfunn og miljø KU for Kommunedelplan for kystsonen i Røyken Side 14

15 Åros sentrum Syd Byggegrensen endres i områder omfattet av reguleringsplan Åros syd Konsekvensutredning Konsekvenser Areal og transport Barn og unges interesser Landskap Universell utforming Naturmangfold (sjø og land) Kulturminner og miljø Jord- og skogvern Friluftsliv og rekreasjon Verdi/ omfang Kommentar Innenfor 100-metersbeltet i Åros er det både helårsboliger og for areal og transport da flere fritidseiendommer kan omgjøres til bolig og dermed økt belastning på infrastruktur og areal. Innenfor 100-metersbeltet i Åros er det både helårsboliger og for barn og unge. Innenfor 100-metersbeltet i Åros er det både helårsboliger og for landskapet da man kan få omgjøring fra hytte til bolig. Landskapet stuper ned mot sjøen, og stordelen av bebyggelsen ligger på kote Bebyggelse i dette området vil være lite synlig i fra sjø. Langs Vervenveien er det foreslått at byggegrense forholder seg til eksisterende bebyggelse. Det er her ikke rom for nye boliger, og byggetiltak vil være i forbindelse med eksisterende boligbebyggelse. Har ingen betydning ved endring av byggegrense mot sjø Byggegrense mot sjø vil ikke berøre naturvernområder. Det er viktige områder i sjø og i forbindelse med Vervenstranda Åroselvea. Disse berøres ikke. Det er registrert nyere tids kulturminner i forbindelse med reguleringsplan for Åros syd. Planen berører området kulturminner med B og C verdi og kulturmiljø. Reguleringsplanen regulerer vern av kulturminner og bygningsmiljø. Ny byggegrense berører ikke dyrket mark. Området langs sjø er tilgjengelig der landskapet gjør dette mulig. Regulert friområde og offentlig badestrand gjør at området er offentlig tilgjengelig. Kyststi går i dag langs Ivers-vei. Det er i reguleringsplan regulert inn stisystem og mulighet for brygge boltet i fjell for fremtidig mulighet til å ferdes langs sjø fra Lagahølet til Verven. Endring av byggegrense fra sjø gir ingen negative virkninger i forhold til friluftsliv og ferdsel. Oppsummering Eiendommene i Åros er både hytter og helårsboliger. En endring av byggegrensen kan føre til at flere hytter kan omgjøres til boliger. Dette kan ofte føre til økt press på strandsonen. Men endring av byggegrenser endrer ikke allmennhetens tilgang til strandsonen i området. Det vill bli noe endringer i landskapet og endringene kan påvirke naturkvaliteter. Konklusjon Endring av byggegrense i Åros er i begrenset konflikt med overordnede føringer, berører ikke kjente sårbare områder, utsatt for liten grad av fare, krever ingen store investeringer og/eller har positiv virkning på samfunn og miljø KU for Kommunedelplan for kystsonen i Røyken Side 15

16 Nærsnestangen Byggegrensen endres i områder omfattet av reguleringsplan for Nærsnestangen Konsekvensutredning Konsekvenser Areal og transport Barn og unges interesser Landskap Universell utforming Naturmangfold (sjø og land) Kulturminner og miljø Jord- og skogvern Friluftsliv og rekreasjon Verdi/ omfang Kommentar Innenfor 100-metersbeltet i Nærsnes er det både helårsboliger og for areal og transport da flere fritidseiendommer kan omgjøres til bolig og dermed økt belastning på infrastruktur og areal. Innenfor 100-metersbeltet i Nærsnes er det både helårsboliger og for barn og unge da den daglige trafikkmengden vil øke på de små veiene i området. Innenfor 100-metersbeltet i Nærsnes er det både helårsboliger og for landskapet da man kan få omgjøring fra hytte til bolig. Har ingen betydning ved endring av byggegrense mot sjø Byggegrense mot sjø vil ikke berøre naturvernområder. Det er viktige naturområder i sjø ved Nærsnestangen og en dam på gårds og bruksnummer 43 /464 i området. Disse naturområdene vil ikke få endret status ved flytting av byggegrense mot sjø. Det er flere sefrakregistrerte bygninger på Nærsnestangen. Videre har flere bygninger B og C verdi. Området ligger også inne i området foreslått som kulturmiljø. Nærsnestangen vil ikke få endret status som viktig kulturhistorisk område ved flytting av byggegrense mot sjø. Ny byggegrense berører ikke dyrket mark. Endring av byggegrense mot sjø vil ikke føre til betydelig endring av kvaliteter for friluftsliv og rekreasjon. Det legges opp til å etablere kyststi i området og badestranden på Nærsnestangen er åpen for allmennheten. Oppsummering Eiendommene i Nærsnes er både hytter og helårsboliger. En endring av byggegrensen kan føre til at flere hytter kan omgjøres til boliger. Dette kan ofte føre til økt press på strandsonen. Det er åpnet opp for utbedring av kyststien og økt tilrettelegging for allmennheten rundt Propsen. Konklusjon Endring av byggegrense i Nærsnes er i begrenset konflikt med overordnede føringer, berører ikke kjente sårbare områder, utsatt for liten grad av fare, krever ingen store investeringer og/eller har positiv virkning på samfunn og miljø. KU for Kommunedelplan for kystsonen i Røyken Side 16

17 Oppsummering KONSEKVENSUTREDNING BYGGEGRENSE MOT SJØ Alle områdene hvor byggegrense mot sjø endres og anbefales er allerede utbygget i dag. Endring av byggegrense mot sjø vil ikke føre til betydelig svekkelse av kvaliteter langs sjøen, men heller skape en mer helhetlig og forutsigbar forvaltning i strandsonen i tettbygde områder. Område Hyggen Åros syd Årosfjellet/Tivoliåsen Nærsnestangen Justert byggegrense Ja Ja Ja Ja KU for Kommunedelplan for kystsonen i Røyken Side 17

Implementering av SPR I kystsoneplan. Kystsonettverkets samling 09.12.2013 Torstein Kiil Vestfold fylkeskommune

Implementering av SPR I kystsoneplan. Kystsonettverkets samling 09.12.2013 Torstein Kiil Vestfold fylkeskommune Implementering av SPR I kystsoneplan Kystsonettverkets samling 09.12.2013 Torstein Kiil Vestfold fylkeskommune Veileder om fastsetting av byggegrense i 100-metersbeltet i Vestfold Veilederen inngår i revisjon

Detaljer

Kommunedelplan for Kystsonen

Kommunedelplan for Kystsonen SAKSFREMLEGG Kommunedelplan for Kystsonen Saksnummer: 15/258 Saksbehandler: Ingeborg Fønstelien Organ: Formannskapet Møtedato: Saken avgjøres av: Formannskapet ::: Sett inn innstillingen under denne linja

Detaljer

Konsekvensutredning av båthavner

Konsekvensutredning av båthavner Konsekvensutredning av båthavner KU for Kommunedeplan for kystsonen i Røyken Side 1 1 INNLEDNING 3 1.1 KONSEKVENSUTREDNING 3 1.2 TEMA I KU OG ROS-ANALYSE 3 1.3 OPPSUMMERING 4 2 KONSEKVENSVURDERING 6 2.

Detaljer

Innsigelse til kommunedelplan for kystsonen i Spind - Farsund kommune

Innsigelse til kommunedelplan for kystsonen i Spind - Farsund kommune Statsråden Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Deres ref Vår ref Dato 2008/4257 15/4200-11 20.05.2016 Innsigelse til kommunedelplan for kystsonen i Spind - Farsund kommune

Detaljer

Fase I I henhold til kriteria 1.5

Fase I I henhold til kriteria 1.5 INNSPILL OG KRITERIA KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2014-2025 Fase I I henhold til kriteria 1.5 BAMBLE KOMMUNE 1.gangsbehandlet i formannskapet 12.11.2014 - sak 63/14 INNSPILL OPPRINNELIG VURDERT ETTER KRITERIA

Detaljer

på. Landskapet inneholder ofte naturmangfold og Hvorfor bryr vi oss om strandsonen?

på. Landskapet inneholder ofte naturmangfold og Hvorfor bryr vi oss om strandsonen? 1 Hvorfor bryr vi oss om strandsonen? En god grunn til å ta vare på strandsonen er at det er fin natur og vakkert landskap ved sjøen. Områdene her er ofte attraktive og har kvaliteter som er viktige å

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Rolf Inge Martnes Arkiv: GBNR 101/023 Arkivsaksnr.: 12/1033-4 Klageadgang: Ja

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Rolf Inge Martnes Arkiv: GBNR 101/023 Arkivsaksnr.: 12/1033-4 Klageadgang: Ja LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Rolf Inge Martnes Arkiv: GBNR 101/023 Arkivsaksnr.: 12/1033-4 Klageadgang: Ja GBNR 101/023 - SØKNAD OM UTSKILLELSE AV TOMT TIL BÅTHUS/NAUST Rådmannens innstilling:

Detaljer

Strandsona i ny PBL. Eva Katrine Ritland Taule Opplæring ny plan- og bygningslov, Plandelen Terminus, 27. mai 2009

Strandsona i ny PBL. Eva Katrine Ritland Taule Opplæring ny plan- og bygningslov, Plandelen Terminus, 27. mai 2009 Strandsona i ny PBL Eva Katrine Ritland Taule Opplæring ny plan- og bygningslov, Plandelen Terminus, 27. mai 2009 1 Innhald 1-8 Strandsoneparagrafen 11-7 nr 6. Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 54/99 Arkivsaksnr.: 10/1521 Dato: 13.10.2011

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 54/99 Arkivsaksnr.: 10/1521 Dato: 13.10.2011 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 54/99 Arkivsaksnr.: 10/1521 Dato: 13.10.2011 BEHANDLING SØKNAD OM DISPENSASJON REGULERINGSPLAN BÅTHÅJEN Rådmannens innstilling: 1. Formannskapet

Detaljer

Vedlegg 12, side 1. Rogaland Fylkeskommune, saksutredning datert. Tema/Formål/ område

Vedlegg 12, side 1. Rogaland Fylkeskommune, saksutredning datert. Tema/Formål/ område Vedlegg 12, side 1 Oversikt over innsigelser og faglige råd og merknader fra Fylkesmannen i Rogaland og Rogaland fylkeskommune Både Fylkesmannen og Fylkeskommunen har mye positivt å si om Rennesøy kommunes

Detaljer

Forslag til PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR KYSTSONEN I RØYKEN 2013-2025

Forslag til PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR KYSTSONEN I RØYKEN 2013-2025 Forslag til PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR KYSTSONEN I RØYKEN 2013-2025 Vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn av Formannskapet 7.5.2013 1 1 INNLEDNING 3 1.1 BAKGRUNN OG FORMÅL 3 1.2 PLANTYPE OG FORHOLDET

Detaljer

Hurum kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2012/2840 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 07.07.2014

Hurum kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2012/2840 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 07.07.2014 Hurum kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2012/2840 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 07.07.2014 A-sak. Førstegangsbehandling av reguleringsplan for "Engstua". Gnr.54 Bnr.11 og 26. Offentlig ettersyn Saksnr

Detaljer

1. Veileder om fastsetting av byggegrenser i 100-

1. Veileder om fastsetting av byggegrenser i 100- 1. Veileder om fastsetting av byggegrenser i 100- metersbeltet Veileder om fastsetting av byggegrense i 100-metersbeltet i Vestfold Delrapport til regional plan for kystsonen i Vestfold 17. sept. 2014

Detaljer

TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet

TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

Veileder om fastsetting av byggegrense i 100-metersbeltet i Vestfold Delrapport til regional plan for kystsonen i Vestfold

Veileder om fastsetting av byggegrense i 100-metersbeltet i Vestfold Delrapport til regional plan for kystsonen i Vestfold Foreløpig utgave Vestfold fylkeskommune Veileder om fastsetting av byggegrense i 100-metersbeltet i Vestfold Delrapport til regional plan for kystsonen i Vestfold Sept. 2013 2 SAMMENDRAG Innføringen av

Detaljer

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Leirfjord kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen, kommunehuset, Leland Møtedato: 29.01.

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Leirfjord kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen, kommunehuset, Leland Møtedato: 29.01. Leirfjord kommune MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen, kommunehuset, Leland Møtedato: 29.01.2013 Tid: 0900 Det innkalles med dette til møte i Leirfjord formannskap. Innkallingen

Detaljer

HØRING KOMMUNEDELPLAN FOR GAULA, MELHUS KOMMUNE

HØRING KOMMUNEDELPLAN FOR GAULA, MELHUS KOMMUNE Trondheimsregionens Friluftsråd Sak 04/07 HØRING KOMMUNEDELPLAN FOR GAULA, MELHUS KOMMUNE Behandlet i møte 11. januar 2007 Vedtak: Vurderingene i saksframlegget sendes Melhus kommune som uttalelse til

Detaljer

Vedtak i klagesak som gjelder dispensasjon til fradeling på gbnr. 28/1 i Fauskanger, Askøy kommune

Vedtak i klagesak som gjelder dispensasjon til fradeling på gbnr. 28/1 i Fauskanger, Askøy kommune Saksbehandler: Jorunn Fosse Fidjestøl Vår dato Vår referanse Telefon: 57643156 31.08.2015 2015/1489-423.1 E-post: fmsfjfi@fylkesmannen.no Deres dato Deres referanse Mottakere etter liste Vedtak i klagesak

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

Kommuneplanens arealdel

Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen som viser en arealbruk som sikrer samfunnsutviklingen. Omfatter: Hovedformål for arealbruk, som etter behov kan underdeles Generelle

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Reguleringsplan for Grepan i Tjøme kommune foreløpig vurdering

Reguleringsplan for Grepan i Tjøme kommune foreløpig vurdering Tjøme kommune Rødsgt. 36 3145 TJØME Deres ref Vår ref Dato 200500079 /MT 09.05.06 Reguleringsplan for Grepan i Tjøme kommune foreløpig vurdering Miljøverndepartementet viser til kommunens brev av 30. januar

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for oppføring av gangvei på GB 11/9 - Langenesveien 502

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for oppføring av gangvei på GB 11/9 - Langenesveien 502 Søgne kommune Arkiv: 11/9 Saksmappe: 2015/987-34938/2015 Saksbehandler: Anne Marit Tønnesland Dato: 18.09.2015 Saksframlegg Søknad om dispensasjon for oppføring av gangvei på GB 11/9 - Langenesveien 502

Detaljer

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 1 PROGRAM 2 Plansystemet og formål Planinitiativ og prosesser Plankartet - formål og innhold Planbestemmelser Konsekvensutredning Planbehandling

Detaljer

Klage på avslag - tilbygg til hytte, Godøy, Saltstraumen

Klage på avslag - tilbygg til hytte, Godøy, Saltstraumen Byggesakskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2009 62103/2009 2009/4870 76/38 Saksnummer Utvalg Møtedato 09/152 Planutvalget 24.11.2009 Klage på avslag - tilbygg til hytte, Godøy,

Detaljer

Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon)

<navn på området> Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon) Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026 (Eventuell illustrasjon) Utarbeidet av Tiltakshaver: Forslagsstiller/Konsulent: Dato: Forslagstillers logo

Detaljer

Veileder for dispensasjoner i strandsonen

Veileder for dispensasjoner i strandsonen Veileder for dispensasjoner i strandsonen Fotograf: Ole Martin Bjurstedt Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 REGELVERKET I STRANDSONEN... 4 PLAN- OG BYGNINGSLOVEN... 4 STATLIGE PLANRETNINGSLINJER FOR STRANDSONEN...

Detaljer

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 19.05.14 INNHOLD 1. GENERELT... 3 1.1 Formål med planarbeidet... 3 1.2 Beskrivelse... 3 1.3 Bilder... 3 1.4 Planområdets beliggenhet og størrelse... 4 1.5 Overordnede

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tryggve Solfjell Arkiv: GNR 11/14 Arkivsaksnr.: 11/315 SØKNAD OM DISPANSASJON FRA AREALPLAN - NY BEHANDLING 11/14

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tryggve Solfjell Arkiv: GNR 11/14 Arkivsaksnr.: 11/315 SØKNAD OM DISPANSASJON FRA AREALPLAN - NY BEHANDLING 11/14 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tryggve Solfjell Arkiv: GNR 11/14 Arkivsaksnr.: 11/315 SØKNAD OM DISPANSASJON FRA AREALPLAN - NY BEHANDLING 11/14 Rådmannens innstilling: Formannskapet avslår klage datert 6.5.2013,

Detaljer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for byggesak og private planer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for byggesak og private planer BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for byggesak og private planer Fagnotat Saksnr.: 200917089/11 Saksbeh.: STSY Emnekode: NYBY-5210 Til: Byrådsavdeling for byutvikling, næring og klima Kopi

Detaljer

Område- og detaljregulering

Område- og detaljregulering Område- og detaljregulering Bergen 29 april 2009 Erik Plathe, Asplan Viak AS Ny plan og bygningslov Sterkere vekt på offentlig planlegging Det skal lønne seg å følge overordnet plan og delta i planprosesser

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 24.08.11 81/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 24.08.11 81/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler Kst. arealplansjef : 201103591 : O: 110-120 : Alf Gyland : Lars Olav Tjeldflaat Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling

Detaljer

KV7 Boliger, langs fylkesveien fra Holtebrekk mot Mørkvann

KV7 Boliger, langs fylkesveien fra Holtebrekk mot Mørkvann Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV7 Boliger, langs fylkesveien fra Holtebrekk mot Mørkvann Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning

Detaljer

Plan- og bygningsloven og landbruk pluss. Seminar 5. februar 2013 om Ny bruk av landbruksbygg Anette Søraas, Fylkesmannens landbruksavdeling

Plan- og bygningsloven og landbruk pluss. Seminar 5. februar 2013 om Ny bruk av landbruksbygg Anette Søraas, Fylkesmannens landbruksavdeling Plan- og bygningsloven og landbruk pluss Seminar 5. februar 2013 om Ny bruk av landbruksbygg Anette Søraas, Fylkesmannens landbruksavdeling Tema Kommunens rolle Samfunnshensyn, nasjonale og regionale føringer?

Detaljer

Fylkesmannen stadfester Råde kommunes vedtak i sak 185/11 om avslag på søknad om dispensasjon for oppføring av tilbygg på eiendom gbnr. 21/8 fnr.

Fylkesmannen stadfester Råde kommunes vedtak i sak 185/11 om avslag på søknad om dispensasjon for oppføring av tilbygg på eiendom gbnr. 21/8 fnr. «MOTTAKERNAVN» «KONTAKT» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «UTLANDSADRESSE» Juridisk avdeling Deres ref.: Vår ref.: 2012/2253 423.1 YRR Vår dato: 02.05.2012 Fylkesmannen stadfester Råde kommunes vedtak i sak

Detaljer

ENDRING AV DEL AV RETNINGSLINJENE FOR HYTTER I KOMMUNEPLANENS AREALDEL KOMMUNE

ENDRING AV DEL AV RETNINGSLINJENE FOR HYTTER I KOMMUNEPLANENS AREALDEL KOMMUNE ENDRING AV DEL AV RETNINGSLINJENE FOR HYTTER I KOMMUNEPLANENS AREALDEL KOMMUNE Gran kommune foreslår endring av kommuneplanens arealdel sine retningslinjer for eksisterende fritidsboligeiendommer i LNF

Detaljer

HRK9 Frilandsmuseum v/trondstad gård

HRK9 Frilandsmuseum v/trondstad gård Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 HRK9 Frilandsmuseum v/trondstad gård Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten

Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Ivar Lillenes Nes 7632 Åsenfjord Deres ref: Vår ref: TSI 2008/8470 Dato: 29.01.2009 Sakstype: Delegert byggesak Eiendom: 245/2// Saksnr:

Detaljer

Ramme gård - Planbeskrivelse

Ramme gård - Planbeskrivelse Vestby kommune Ramme gård - Planbeskrivelse Områderegulering Rådmannens forslag 24. september 2009 Formål Ramme gård er under utvikling som et allsidig gårdsbruk med lokalt, økologisk, sesong- og tradisjonsbasert

Detaljer

STOREBRANDS INNSPILL TIL KOMMUNEPLAN - GNR 38, BNR 402 - RØYKEN KOMMUNE. 1 Forslag til arealbruksendring... 1. 2 Beliggenhet... 2

STOREBRANDS INNSPILL TIL KOMMUNEPLAN - GNR 38, BNR 402 - RØYKEN KOMMUNE. 1 Forslag til arealbruksendring... 1. 2 Beliggenhet... 2 Oppdragsgiver: Storebrand Eiendom AS Oppdrag: 535323 Planbistand Storebrand - Slemmestad Dato: 2014-06-04 Skrevet av: Kari Kiil Kvalitetskontroll: Hans Baalerud STOREBRANDS INNSPILL TIL KOMMUNEPLAN - GNR

Detaljer

Bedre reguleringsplaner

Bedre reguleringsplaner Bedre reguleringsplaner Utforming og virkemidler: Formål, bestemmelser og hensynssoner muligheter og eksempler Tønsberg, 15. januar 2015 Hvor er vi? Nivå: Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging

Detaljer

Grønne planer nasjonale føringer

Grønne planer nasjonale føringer Grønne planer nasjonale føringer Kristin Nordli, planavdelingen, Miljøverndepartementet Seminar om grønne planer i regi av Oslo og Omland Friluftsråd - Oslo 23. november 2010 Hvorfor er grønnstrukturen

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

BRUK AV NML. 8 12 -DISPENSASJON I SAK ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN. Pia Karine Hem 26. september 2011

BRUK AV NML. 8 12 -DISPENSASJON I SAK ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN. Pia Karine Hem 26. september 2011 BRUK AV NML. 8 12 I SAK ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN -DISPENSASJON Pia Karine Hem 26. september 2011 PBL. 1-1, 1. og 2. ledd: Lovens formål «Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte,

Detaljer

SS14 Bygg og Bolig, 53/382 Storsandlia

SS14 Bygg og Bolig, 53/382 Storsandlia Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 SS14 Bygg og Bolig, 53/382 Storsandlia Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for reparasjon av eksisterende brygge - GB 24/56 - Amfenesveien 177

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for reparasjon av eksisterende brygge - GB 24/56 - Amfenesveien 177 Søgne kommune Arkiv: 24/56 Saksmappe: 2014/1343-23838/2014 Saksbehandler: Mette Erklev Dato: 14.08.2014 Saksframlegg Søknad om dispensasjon for reparasjon av eksisterende brygge - GB 24/56 - Amfenesveien

Detaljer

(FORSLAG TIL) PLANPROGRAM

<PLANNAVN> (FORSLAG TIL) PLANPROGRAM (FORSLAG TIL) PLANPROGRAM EIGERSUND KOMMUNE Plannavn Arkivsak ID Plan ID Formål/Hensikt Planavgrensning PROSJEKTBESKRIVELSE

Detaljer

Ny strandsonerettleiar for Hordaland. Plannettverk 30. mai 2013 Eva Katrine Ritland Taule

Ny strandsonerettleiar for Hordaland. Plannettverk 30. mai 2013 Eva Katrine Ritland Taule Ny strandsonerettleiar for Hordaland Plannettverk 30. mai 2013 Eva Katrine Ritland Taule Regional strandsonerettleiar Innhald: * Nasjonale og regionale premissar *Strandsoneverdiar *Metodikk funksjonell

Detaljer

Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Livold boligfelt I Lindesnes kommune 26.08.2013

Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Livold boligfelt I Lindesnes kommune 26.08.2013 Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Livold boligfelt I Lindesnes kommune 26.08.2013 Innledning/bakgrunn; Lindesnes Bygg AS, har utarbeidet forslag til detaljreguleringsplan (omregulering) for Livold

Detaljer

Oslo kommune: Erfaringer med saksbehandling etter markaloven. Erik Greipsland & Alexander Hexeberg Dahl

Oslo kommune: Erfaringer med saksbehandling etter markaloven. Erik Greipsland & Alexander Hexeberg Dahl Oslo kommune: Erfaringer med saksbehandling etter markaloven Erik Greipsland & Alexander Hexeberg Dahl 1 Lovens formål 1 Formålet med loven er å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse

Detaljer

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE Kommunale, regionale planmyndigheter, naboer og berørte, lag og organisasjoner, Lillehammer: 28.2.2013 Vår saksbehandler: Erik Sollien Vår ref. p.12085 Deres ref.: VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: ard13055 Bergen: 01.04.2014

Deres ref.: Vår ref.: ard13055 Bergen: 01.04.2014 Deres ref.: Vår ref.: ard13055 Bergen: 01.04.2014 Vurdering etter forskrift om konsekvensutredninger Detaljreguleringsplanarbeidet for Helgeseter felleshus og seniorboliger kommer ikke inn under 2. Planer

Detaljer

Kommunedelplan Østgreina, bestemmelser og retningslinjer. Reguleringsplanen for Ekralia hyttefelt oppheves ved vedtak av kommunedelplan Østgreina.

Kommunedelplan Østgreina, bestemmelser og retningslinjer. Reguleringsplanen for Ekralia hyttefelt oppheves ved vedtak av kommunedelplan Østgreina. UTKAST Kommunedelplan Østgreina, bestemmelser og retningslinjer Planbestemmelser og retningslinjer Vedtatt av Kommunestyret 00.00.00, sak 00/00, justert i henhold til vedtak. 1 Planens rettsvirkning Arealbruken

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for bruksendring og ombygging av garasje til fritidsbolig på GB 47/4 og 47/9 - Åloveien 41

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for bruksendring og ombygging av garasje til fritidsbolig på GB 47/4 og 47/9 - Åloveien 41 Søgne kommune Arkiv: 47/4 Saksmappe: 2013/2373-4363/2014 Saksbehandler: Anne Marit Tønnesland Dato: 03.02.2014 Saksframlegg Søknad om dispensasjon for bruksendring og ombygging av garasje til fritidsbolig

Detaljer

Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde på Øysand

Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde på Øysand Statsråden Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 2012/9517 15/817-5 02.10.2015 Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde

Detaljer

Lillesand kommune - innsigelse til kommuneplanens arealdel 2006-2018 vedrørende Tingsaker strand

Lillesand kommune - innsigelse til kommuneplanens arealdel 2006-2018 vedrørende Tingsaker strand Statsråden Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkeshuset Serviceboks 606 4809 Arendal Deres ref Vår ref Dato 200603061- P/PSE Lillesand kommune - innsigelse til kommuneplanens arealdel 2006-2018 vedrørende Tingsaker

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN Delutredning FRILUFTSLIV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER Byutviklingssjefen/ Datert november 2010 KONSEKVENSUTREDNING FRILUFTSLIV VURDERING AV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER NOV2010.

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 8 Arkivsak: 11/35-29 SAMLET SAKSFRAMSTILLING REGULERINGSPLAN TREHØRNINGEN NÆRINGSOMRÅDE - ARNKVERN NEDRE Saksbehandler: Tor Harald Tusvik Arkiv: PLN 070900 Saksnr.: Utvalg Møtedato 202/12 FORMANNSKAPET

Detaljer

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR 36/113 VED GRESSHOLMAN

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR 36/113 VED GRESSHOLMAN HARSTAD KOMMUNE FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR 36/113 VED Beskrivelse, innkomne merknader og reguleringsbestemmelser 08.05.2014 hålogaland plankontor as Side 1 Innhold 1. INNLEDNING... 3 1.1. Oppdragsgiver...

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4609-11 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4609-11 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/4609-11 Arkiv: L12 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

Detaljer

Kommunedelplan Fossby sentrum 2014-2026 Bestemmelser til arealdelen

Kommunedelplan Fossby sentrum 2014-2026 Bestemmelser til arealdelen Kommunedelplan Fossby sentrum 2014-2026 Bestemmelser til arealdelen Revidert: 23.10.2013 1 Fellesbestemmelser 1.1 Gyldighet Plankart og bestemmelser er juridisk bindende. Vedtatte reguleringsplaner i kommunedelplanområdet

Detaljer

Drangedal kommune. KOMMUNEDELPLAN FOR TOKE med OSEIDVANN - revisjon FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Drangedal kommune. KOMMUNEDELPLAN FOR TOKE med OSEIDVANN - revisjon FORSLAG TIL PLANPROGRAM Drangedal kommune KOMMUNEDELPLAN FOR TOKE med OSEIDVANN - revisjon FORSLAG TIL PLANPROGRAM april 2014 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn for planarbeidet 2 2 Planprogram 2 3 Planavgrensing 4 4 Hovedmål for

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Dato: Helge Koll-Frafjord PLID 1144201402 14/253-41 03.06.2015

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Dato: Helge Koll-Frafjord PLID 1144201402 14/253-41 03.06.2015 Kvitsøy kommune SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Dato: Helge Koll-Frafjord PLID 1144201402 14/253-41 03.06.2015 2. GANGSBEHANDLING DETALJREGULERINGSPLAN FOR BINHOLMEN/NÅLEPUTA, PLANID

Detaljer

Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner. Nytten av en kulturminneplan?

Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner. Nytten av en kulturminneplan? Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner Nytten av en kulturminneplan? Problemstilling Kunnskaps- og kompetansemangel og holdningen gir betydelige ressurskrevende utfordringer

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR ROLIGHEDEN, LUND PLAN-ID. 1336 KRISTIANSAND

FORSLAG TIL PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR ROLIGHEDEN, LUND PLAN-ID. 1336 KRISTIANSAND FORSLAG TIL PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR ROLIGHEDEN, LUND PLAN-ID. 1336 KRISTIANSAND 25.04.2012 AMTEDAL & HANSEN ARKITEKTKONTOR AS LØMSLANDS VEI 23 4614 KRISTIANSAND TLF : 38 14 01 50 post@ah-ark.no

Detaljer

Oppsummering av innkomne merknader til varsel om oppstart for Oscar Torp Heimen i Halden kommune

Oppsummering av innkomne merknader til varsel om oppstart for Oscar Torp Heimen i Halden kommune Prosjektnr.: A033713 Utarbeidet: ILOS Kontrollert: JOLA Dato: 22.02.2013, rev. 18.03.2013 Oppsummering av innkomne merknader til varsel om oppstart for Oscar Torp Heimen i Halden kommune Oppstart av planarbeidet

Detaljer

Konsekvensutredning av enkeltområder

Konsekvensutredning av enkeltområder Konsekvensutredning av enkeltområder For hvert område blir hvert enkelte tema vurdert og plassert etter en fargeskala på fem trinn. Bruk av farger, og ikke tegn, gjør det lettere å lese de ulike vurderingene.

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN NATTEN OG TVERRLIE

KOMMUNEDELPLAN NATTEN OG TVERRLIE KOMMUNEDELPLAN NATTEN OG TVERRLIE 10.02.2016 Nes kommune Behandling Politisk utvalg Dato Sak Første gangs behandling Kommuneplanutvalget 13.05.2015 9/15 Høring Frist 01.07.2015 Andre gangs behandling Kommuneplanutvalget

Detaljer

DETALJREGULERING KVANNESLANDET - FRITIDSBOLIGER OG SMÅBÅTHAVN

DETALJREGULERING KVANNESLANDET - FRITIDSBOLIGER OG SMÅBÅTHAVN PLANPROGRAM - FRITIDSBOLIGER OG SMÅBÅTHAVN PÅ KVANNESLANDET DETALJREGULERING KVANNESLANDET - FRITIDSBOLIGER OG SMÅBÅTHAVN (FORSLAG TIL) PLANPROGRAM 23.10.15 LILLESAND KOMMUNE 1 av 12 PROSJEKTBESKRIVELSE

Detaljer

Kommuneplanens arealdel, 1. gangs behandling og offentlig høring

Kommuneplanens arealdel, 1. gangs behandling og offentlig høring Arkivsak. Nr.: 2012/666-66 Saksbehandler: Kristin Volden Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Natur 66/13 21.10.2013 Formannskapet 70/13 23.10.2013 Hovedutvalg Natur 79/13 18.11.2013 Formannskapet

Detaljer

Bodø kommune - Reguleringsendring og bebyggelsesplan for Saltstraumen sjøhus og båthavn

Bodø kommune - Reguleringsendring og bebyggelsesplan for Saltstraumen sjøhus og båthavn Statsråden Bodø kommune Postboks 319 8001 BODØ Deres ref Vår ref Dato 200801899-/CBS Bodø kommune - Reguleringsendring og bebyggelsesplan for Saltstraumen sjøhus og båthavn Det vises til oversendelser

Detaljer

Orientering om. Kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens arealdel Johannes Bremer Samkommunestyret 23.10.07

Orientering om. Kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens arealdel Johannes Bremer Samkommunestyret 23.10.07 Orientering om Kommuneplanens arealdel FOLKEMENGDE: AREAL(km2) Innherred samkommune 31980 2193 Levanger kommune 18080 645 Verdal kommune 13900 1548 Målsettinger for Innherred samkommune: bedre tjenester

Detaljer

Reguleringsplan for Tyrvelid, del av gnr/bnr 99/6 Vurdering av behovet for konsekvensutredning og planprogram

Reguleringsplan for Tyrvelid, del av gnr/bnr 99/6 Vurdering av behovet for konsekvensutredning og planprogram Reguleringsplan for Tyrvelid, del av gnr/bnr 99/6 Vurdering av behovet for konsekvensutredning og planprogram Bakgrunn Tiltakshaver Ingvild Kåsa har sammen med Plankontoret Hallvard Homme AS vært i forhåndskonferanse

Detaljer

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina Forslagstillers Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde

Detaljer

Møteprotokoll. Planutvalget. Porsanger kommune. Utvalg: Møtested: Ordførers kontor, Rådhuset Dato: 17.10.2013 Tid: 09:00

Møteprotokoll. Planutvalget. Porsanger kommune. Utvalg: Møtested: Ordførers kontor, Rådhuset Dato: 17.10.2013 Tid: 09:00 Porsanger kommune Møteprotokoll Planutvalget Utvalg: Møtested: Ordførers kontor, Rådhuset Dato: 17.10.2013 Tid: 09:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Knut Roger Hanssen Leder H Reidunn Magnussen Hesjevik

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for deling av eiendom, samt oppføring av hytte, lysthus og sjøbod - GB 26/65 - Okse

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for deling av eiendom, samt oppføring av hytte, lysthus og sjøbod - GB 26/65 - Okse Søgne kommune Arkiv: 26/65 Saksmappe: 2012/1563-30926/2012 Saksbehandler: Mette Erklev Dato: 02.10.2012 Saksframlegg Søknad om dispensasjon for deling av eiendom, samt oppføring av hytte, lysthus og sjøbod

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens plankrav og pbl. 1-8 for fradeling av en parsell på GB 47/38 - Frøyslandsveien 56.

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens plankrav og pbl. 1-8 for fradeling av en parsell på GB 47/38 - Frøyslandsveien 56. Søgne kommune Arkiv: 47/38 Saksmappe: 2015/41-4550/2015 Saksbehandler: Øystein Sørensen Dato: 04.02.2015 Saksframlegg Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens plankrav og pbl. 1-8 for fradeling av en

Detaljer

Oppegård kommune - innsigelse til områderegulering for Bålerud-, Rødsten- Bekkenstenområdet

Oppegård kommune - innsigelse til områderegulering for Bålerud-, Rødsten- Bekkenstenområdet Statsråden Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 2010/13778 14/4600-24 30.06.2015 Oppegård kommune - innsigelse til områderegulering for Bålerud-, Rødsten-

Detaljer

BYGGEGRENSER LANGS SJØEN ARENDAL KOMMUNE. Forslag i revisjonsarbeidet med kommuneplanens arealdel 2013-2023- lagt inn på kommuneplankartet

BYGGEGRENSER LANGS SJØEN ARENDAL KOMMUNE. Forslag i revisjonsarbeidet med kommuneplanens arealdel 2013-2023- lagt inn på kommuneplankartet BYGGEGRENSER LANGS SJØEN ARENDAL KOMMUNE Forslag i revisjonsarbeidet med kommuneplanens arealdel 2013-2023- lagt inn på kommuneplankartet Behandlet i kommuneplanutvalget 16. oktober og 6. november 2013

Detaljer

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Forslag til planprogram Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Boligfelt Valset, planprogram for detaljregulering 2 Forord On AS Arkitekter og Ingeniører har utarbeidet

Detaljer

SS8: Nytt boligområde i Skjærlagåsen

SS8: Nytt boligområde i Skjærlagåsen Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 SS8: Nytt boligområde i Skjærlagåsen Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde

Detaljer

Administrasjonens vurderinger av eksisterende naustområder og småbåthavner.

Administrasjonens vurderinger av eksisterende naustområder og småbåthavner. Kommuneplanens arealdel 2012-2023 av naustområder og småbåthavner Vedlegg kommuneplanens arealdel Datert 10.02.2010 Revidert 27.11.2012 Innholdsfortegnelse Administrasjonens vurderinger av eksisterende

Detaljer

Bedre reguleringsplaner

Bedre reguleringsplaner Bedre reguleringsplaner Utforming og virkemidler: Formål, bestemmelser og hensynssoner muligheter og eksempler Notodden, 2. september 2014 Hvor er vi? Nivå: Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2014-2026. Konsekvensutredning. Ny høring

Kommuneplanens arealdel 2014-2026. Konsekvensutredning. Ny høring Kommuneplanens arealdel 2014-2026 Konsekvensutredning Ny høring 03.07.2015 KONSEKVENSUTREDNING - enkeltområder Hoppestad gbnr 12/5 Dagens formål: LNF (arealdel vedtatt 2007) Foreslått formål: Bolig Arealstørrelse:

Detaljer

AVSLAG PÅ SØKNAD Svar på søknad om tillatelse for tiltak etter plan- og bygningslovens 93 19-2.

AVSLAG PÅ SØKNAD Svar på søknad om tillatelse for tiltak etter plan- og bygningslovens 93 19-2. ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER SEKSJON FOR KUNDESENTER Allehelgens gate 5 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon 55 56 63 10 Telefaks 55 56 63 33 postmottak.byggesak@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no

Detaljer

AGDERBYGG PLANPROGRAM

AGDERBYGG PLANPROGRAM AGDERBYGG PLANPROGRAM OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR KROSSNESVEIEN 20/62 M.FL. ÅROS, SØGNE KOMMUNE Utarbeidet august 2010 av 3018 EFL 1 FORORD Agderbygg har igangsatt planarbeid med utarbeidelse av områdereguleringsplan

Detaljer

Referatmalen fylles ut før og under oppstartsmøtet. Referatet skal godkjennes av partene.

Referatmalen fylles ut før og under oppstartsmøtet. Referatet skal godkjennes av partene. Os kommune Teknisk, landbruk og miljø REFERAT FRA OPPSTARTSMØTE I PLANSAKER Referatmalen fylles ut før og under oppstartsmøtet. Referatet skal godkjennes av partene. Arbeidstittel (adresse/stedsnavn):

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 78496300 eller e-post: seko@gamvik.kommune.no Varamedlemmer innkalles særskilt ved forfall.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 78496300 eller e-post: seko@gamvik.kommune.no Varamedlemmer innkalles særskilt ved forfall. Gamvik kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Samfunnshuset, Restauranten Møtedato: 13.03.2013 Tid: 11:00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf. 78496300 eller e-post: seko@gamvik.kommune.no

Detaljer

TEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027. Friluftsliv. Landbruk. Faresoner. Kulturminner. Naturvern. Gang- og sykkelveier

TEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027. Friluftsliv. Landbruk. Faresoner. Kulturminner. Naturvern. Gang- og sykkelveier Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027 TEMAKART Oppdatert etter bystyrets behandling 19.03.15 Friluftsliv Temakart - Statlig sikrede friluftsområder...2 Temakart - Statlig sikrede og andre viktige friluftsområder...3

Detaljer

Hias IKS. Planprogram for Hias Nordsveodden

Hias IKS. Planprogram for Hias Nordsveodden Planprogram for Hias Nordsveodden Utgave: 1 Plannummer: 0417 312 Dato: 18.05.2016 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Planprogram for Hias Nordsveodden Utgave/dato: 1/ 18.5.2016 Filnavn:

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon fra kommuneplanen og pbl. 1-8 - GB 20/544 - Krossnes

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon fra kommuneplanen og pbl. 1-8 - GB 20/544 - Krossnes Søgne kommune Arkiv: 20/544 Saksmappe: 2014/2487-30976/2014 Saksbehandler: Øystein Sørensen Dato: 28.09.2014 Saksframlegg Søknad om dispensasjon fra kommuneplanen og pbl. 1-8 - GB 20/544 - Krossnes Utv.saksnr

Detaljer

Erik Jacobsen Nærsnes, 23.04.15 Nærsnestangen 44 3478 Nærsnes

Erik Jacobsen Nærsnes, 23.04.15 Nærsnestangen 44 3478 Nærsnes Erik Jacobsen Nærsnes, 23.04.15 Nærsnestangen 44 3478 Nærsnes Røyken kommune Rådhuset 3440 Røyken 15/258 (KOMMUNEDELPLAN FOR KYSTSONEN) 15/820 (KOMMUNEPLANENS AREALDEL) Jeg viser til hyggelig kontakt med

Detaljer

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR. (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende).

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR. (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende). <Bilde> PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende). INNHOLDSFORTEGNELSE REGULERINGSPLAN FOR. - PLANBESKRIVELSE Side - 2 - av 9 1. INNLEDNING

Detaljer

Kommunenes behandling av dispensasjonssøknader i strandsonen

Kommunenes behandling av dispensasjonssøknader i strandsonen Kommunenes behandling av dispensasjonssøknader i strandsonen Innholdsfortegnelse Innledning... s. 4 Styringssignaler... s. 5 Lovens forarbeider... s. 5 Statlige planretningslinjer i strandsonen... s.

Detaljer

Forfall meldes snarest til møtesekretær tlf 32068300 eller postmottak@nes-bu.kommune.no. Saker til behandling

Forfall meldes snarest til møtesekretær tlf 32068300 eller postmottak@nes-bu.kommune.no. Saker til behandling MØTEINNKALLING Kommuneplanutvalget Dato: 28.10.2015 kl. 16:00 Sted: Nes kommunehus, Veslesalen Arkivsak: 15/01242 Arkivkode: 033 Forfall meldes snarest til møtesekretær tlf 32068300 eller postmottak@nes-bu.kommune.no

Detaljer