Forslag til PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR KYSTSONEN I RØYKEN

Transkript

1 Forslag til PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR KYSTSONEN I RØYKEN Vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn av Formannskapet

2 1 INNLEDNING BAKGRUNN OG FORMÅL PLANTYPE OG FORHOLDET TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL PLANPROGRAM OG UTREDNINGSPLIKT 4 2 RAMMER OG FØRINGER STATLIGE RAMMER OG FØRINGER REGIONALE RAMMER OG FØRINGER KOMMUNALE RAMMER OG FØRINGER 6 3 TEMA I PLANARBEIDET PLANENS AVGRENSNING HOVEDTEMA OG PROBLEMSTILLINGER 10 4 UTREDNINGER KONSEKVENSUTREDNING RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE OMRÅDENES EGNETHET 13 5 FREMDRIFT OG ORGANISERING FRAMDRIFTSPLAN ORGANISERING 14 6 MEDVIRKNING MERKNADER TIL PLANPROGRAMMET OG AREALINNSPILL TIL PLANEN MEDVIRKNING I PLANPROSESSEN 15 2

3 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn og formål I tråd med den kommunale planstrategien vedtatt , skal arbeidet med kystsoneplanen startes opp og planforslag legges frem for politisk behandling i Planen skal bygge videre på kommunedelplanen for strandsonen i Røyken (vedtatt 2004), og skal omfatte kystsiden både mot Drammens- og mot Oslofjorden. Planen skal være helhetlig i den forstand at hele kommunens kystlinje skal inngå i planarbeidet, men det er ikke ønske om en plan som omfatter alle relevante tema knyttet til arealforvaltningen i kystsonen. Formålet er å tydeliggjøre kommunens politikk for spesifikke tema. Planen skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen, og gi rammer og betingelser for nye tiltak som kan settes i verk som følge av planen. Den overordnede målsettingen for planarbeidet er å legge til rette for flere båtplasser gjennom etablering av nye eller utvidelse av eksisterende småbåthavner. I planarbeidet skal det jobbes med følgende tema: Utrede egnede områder for utvidelse og nyetablering av større fellesanlegg for fritidsbåter, Avklare byggegrense mot sjø, Utrede eksisterende og potensielle friområder langs kysten, Utrede eksisterende og potensielle kyststitraseer for å sikre sammenhengende kyststi langs Oslofjorden. 1.2 Plantype og forholdet til kommuneplanens arealdel Kystsoneplanen skal utformes som en kommunedelplan med juridisk bindende plankart og bestemmelser. For slike planer er behandlingsreglene de samme som for utarbeidelse av kommuneplaner med arealdel jfr. plan- og bygningslovens 11-5 Kommuneplanens arealdel. I gjeldende kommuneplan er kystområdene båndlagt for regulering etter plan- og bygningsloven. Arealformålene og bestemmelsene i kommuneplanen gjelder inntil annet vedtas i kommunedelplanen eller reguleringsplaner. Kommunedelplanen er en overordnet plan, på linje med kommuneplanen, og vil ligge til grunn for utarbeidelse av reguleringsplaner og byggesaksbehandling i kystområdene. Planen vil angi arealformål og bestemmelser innenfor kommunens kystsoneavgrensning. I planarbeidet vil det bli vurdert om arealendringer og bestemmelser som vedtas i denne kommunedelplanen senere skal inkorporeres i kommuneplanen. 3

4 1.3 Planprogram og utredningsplikt Det er krav til planprogram og konsekvensutredning for kommunedelplaner der det angis områder for utbyggingsformål. Plan- og bygningslovens 4-1 fastsetter at planprogrammet skal være ledd i varslingen av planoppstart. Planprogrammet legger de overordnede rammene for planarbeidet. Planprogrammet skal: Klargjøre formålet og premissene for planarbeidet Beskrive aktuelle problemstillinger i planarbeidet Vise behov for nødvendige utredninger Vise opplegg for informasjon og medvirkning Vise organisering og framdrift Konsekvensutredningen skal vise hvordan de foreslåtte arealendringene i planen påvirker og påvirkes av miljø og samfunn. Utredningen danner grunnlag for den politiske beslutningen om hvilke arealendringer som anbefales tatt inn i planen før den sendes på høring. Dersom endringene har vesentlige negative konsekvenser må det gis en vurdering av hvilke avbøtende tiltak som vil kreves for gjennomføring av tiltak. Planprogrammet skal beskrive hvordan konsekvensutredningen skal gjennomføres, jfr. plan- og bygningslovens 4-2 andre ledd og forskrift om konsekvensutredninger. Det må oppgis hvilke tema som skal utredes og hvorvidt det er behov for å innhente ny kunnskap som grunnlag for utredningene. Hvert enkelt forslag til arealendring må konsekvensutredes og de totale virkningene av forslagene må også gis en samlet vurdering. Alle planer for utbygging skal ha en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) som identifiserer relevante forhold for den aktuelle utbyggingen. Risiko- og sårbarhetsanalyse kan integreres som del av konsekvensutredningen. 2 RAMMER OG FØRINGER Kommunen må i sin planlegging forholde seg til en rekke vedtatte lover, bestemmelser, retningslinjer, forskrifter, samt føringer fra stat og fylke. I tillegg legger kommunens egne politiske føringer og vedtatte planer rammer for planarbeidet. Av de mest sentrale dokumentene for kystsoneplanen er: Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen. Under gjennomgås de føringer som er mest relevante for planarbeidet for kystsonen. 2.1 Statlige rammer og føringer Lov av nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) I ny plan- og bygningslov er byggeforbudet i strandsonen (100-meters beltet) videreført og på visse områder strammet inn ( 1-8 Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag). Ved vurdering av utbygging i strandsonen skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Dette gjelder spesielt i områder med sterk konkurranse om strandsonen. Det kan settes annen byggegrense i kommuneplanens arealdel og i reguleringsplaner. 4

5 Forskrift om konsekvensutredninger av 26. juni 2009 Forskriften har til hensikt å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer og når det tas stilling til om og på hvilke vilkår planer kan gjennomføres. For kommunedelplaner der det angis områder for utbyggingsformål skal det gis en særskilt vurdering og beskrivelse (konsekvensutredning) av planens virkninger for miljø og samfunn. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging av 24. juni 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging skal utarbeides hvert fjerde år. Dokumentet har til hensikt å fremme bærekraftig utvikling. Forventningene skal følges opp i kommunal planleggingen og bidra til at viktige utfordringer i samfunnsutviklingen tas opp. For kystsoneplanlegging kan følgende føringer nevnes spesielt: forekomster av utvalgte naturtyper og prioriterte arters økologiske funksjonsområder innarbeides i planlegging på land og i sjø, kommunen vurderer arealbruken i strandsonen langs sjøen i et helhetlig og langsiktig perspektiv, og tar særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Det skal tas hensyn til farledene for skipstrafikken ved planlegging i sjøområder. Rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen av 9. juli 1993 Kystsonen i Røyken er innenfor retningslinjenes geografiske virkeområde. Hovedmålet er å sikre at naturverdier, kulturminneverdier og rekreasjonsverdier i kyst- og sjøområder forvaltes som en ressurs av nasjonal betydning, til beste for befolkningen i dag og i fremtiden. Retningslinjene skal legges til grunn for planlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. For strandsonen sier retningslinjene blant annet at mulighetene for allment friluftsliv, basert på båtferdsel, ferdsel til fots og på sykkel og strandopphold bør trygges og forbedres, og videre at viktige områder for natur-, landskaps- og kulturminneverdier skal vektlegges sterkt i forhold til friluftsliv og båtferdsel. Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen av 25. mars 2011 Planretningslinjene skal tydeliggjøre nasjonal arealpolitikk i 100-metersbeltet langs sjøen. Målet er å ivareta allmenne interesser og unngå uheldig bygging langs sjøen. I retningslinjene er Oslofjordregionen skilt ut som en kategori med særlig stort utbyggingspress, der de tidligere rikspolitiske retningslinjer videreføres med noen endringer i tillegg til de nye planretningslinjene. Planretningslinjene legger opp til at arealbruken i strandsonen skal vurderes konkret i forhold til de interesser som gjør seg gjeldende i ulike deler av strandsonen. I 100-metersbeltet i pressområder gjelder blant annet at det i kommuneplanarbeidet skal vurderes om tiltak som tidligere er godkjent i kommuneplan eller reguleringsplan, er i samsvar med disse retningslinjene. Eldre planer som gir mulighet for utbygging i strid med retningslinjene, skal revideres eller oppheves. Retningslinjene gjelder også for by- og tettstedsområder. I disse områdene skal behovet for fortetting og byutvikling tillegges vekt. Utbygging bør konsentreres til etablerte utbyggingsområder. 5

6 Andre lover og føringer: Lov av 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Lov av 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) Lov av 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann Lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensning er og om avfall (forurensningsloven) Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner Lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern Lov av 28. juni 1957 nr. 16 om friluftslivet Forskrift av 14. desember 2007 om Verneplan for Oslofjorden delplan Buskerud. Vedlegg 2. Fredning av Slemmestadåsen Morberg naturreservat, Røyken kommune, Buskerud. Forskrift av 15. desember 2006 om rammer for vannforvaltningen Rundskriv T-4/96 lover og retningslinjer for planlegging og ressursutnytting i kystsonen 2.2 Regionale rammer og føringer Regional planstrategi for Buskerud Buskerud har en visjon om et bærekraftig og innovativt fylke som fremmer næringsutvikling og bolyst. Planstrategien prioriterer fem satsingsområder der det skal utarbeides planer: kunnskapssamfunnet, næringsutvikling og verdiskaping, areal- og transportplanlegging og kulturminnevern. For prioriterte planområder i planstrategien for skal en rekke planer videreføres eller revideres. De mest relevante gjeldende planer fremgår under. Andre planer og føringer: Sektorplan for fysisk aktivitet Strategi for folkehelse i Buskerud Regional plan for universell utforming Buskerud mot Kommunale rammer og føringer Kommunal planstrategi ( ) Dette er kommunens overordnede verktøy for prioritering av planarbeid for valgperioden. Kystsoneplanen er prioritert i planstrategien og følgende utfordringer må avklares: Det er behov for å få på plass en helhetlig plan for kystsonen, som omfatter kysten langs begge fjordene. Planen skal avklare byggegrense mot sjø og vassdrag, utrede egnede områder for utvidelse/nyetablering av større fellesanlegg for fritidsbåter, utrede eksisterende og potensielle friområder langs kysten, utrede eksisterende og potensielle kyststitraseer. Kystsoneplanen bør avklare byggegrense mot sjø. Med gjeldende kommuneplan er det byggeforbud i 100-metersonen fra sjøen, og kommunen bruker betydelige ressurser på saksbehandling av dispensasjonssøknader for boliger i regulerte områder i kystsonen. Kommuneplanens samfunnsdel ( , under revisjon) Kommunens visjon er grønn, nær og levende. Kommuneplanen er kommunens overordnede plan som legger de langsiktige målsettinger og strategier for all kommunal planlegging og virksomhet. Målsettingene for samfunnsdelen omfatter alle sider ved samfunnsutviklingen og den kommunale tjenesteproduksjonen. For kystsoneplanen kan nevnes at hovedmålet for natur og miljø er at kommunen skal videreutvikles som en god storbynær bo- og oppvekstkommune hvor ivaretakelse 6

7 av kommunens største styrke natur- og miljøforholdene skal stå i fokus. Samtidig skal kommunen innen næringsutvikling ha mål om å stimulere til lokal næringsutvikling i overensstemmelse med kommunens regionale rolle og beliggenhet og strategi for utvikling av lokale sentra. Kommuneplanens arealdel ( ) Kommuneplanens arealdel følger opp målsettingene i samfunnsdelen og viser overordnet arealbruk for vekst og vern i en 12-års periode. I arealdelen er kystsonen båndlagt i påvente av videre planlegging. Kommuneplanen har generelle bestemmelser som ikke tillater bebyggelse og tiltak innenfor 100-metersbeltet langs fjorden. Kommuneplanen overstyrer eldre reguleringsplaner der annen byggegrense mot sjø er fastsatt. Kystsoneplanen skal fastsette byggegrense mot sjø og avsette areal til småbåthavner, og eventuelle nye friområder og kyststitraseer. Kommunedelplan for strandsonen (2004) Gjeldende kommunedelplan for strandsonen ble vedtatt i Planens er geografisk avgrenset til kun å gjelde kystområdene mot Oslofjorden. Planen består av områdebeskrivelser med temakart og bilder for kysten for temaene kyststi, grøntområder, småbåthavn/gjestehavn, vern, næring. Forslag til arealplanendringer, fysiske tiltak og offentlig erverv fremkommer i planen. Planen forslår et sett med bestemmelser, og lister opp reguleringsplaner som fortsatt skal gjelde i strandsonen. Dette ble tatt opp i revisjonen av arealdelen til kommuneplanen Andre planer og føringer: Kommunedelplan for idrett og friluftsliv ( , under revisjon) Plan for samfunnssikkerhet og beredskap ( , revideres i 2014) Kommunedelplan for Slemmestad (vedtatt ) Gjeldende reguleringsplaner i kystsoneområdet 7

8 3 TEMA I PLANARBEIDET 3.1 Planens avgrensning Planen er geografisk avgrenset til kystområdene mot Oslofjorden og Drammensfjorden, i hovedsak innenfor 100-metersgrensen mot sjø. I kartene under fremgår planområdet slik det er avmerket i gjeldende kommuneplan. Det gjøres oppmerksom på at skravuren i kartene under er hentet fra forslag til planavgrensing i kommuneplan, og dermed avviker enkelte steder fra foreslåtte 100- metersgrense. Særlig gjelder det Jerdal og Nærsnes der skravuren omfatter større områder enn det som vil bli medtatt i denne plan. Planavgrensning mot Drammensfjorden 8

9 Planavgrensning mot Oslofjorden Røyken kommune passerte innbyggere ved utgangen av Befolkningsveksten har økt i omfang over tid, og har de siste årene vært på rundt 2 % i året. Det er viktig for kommunen å ivareta verdiene som strandsonen har for befolkningen og samtidig tilrettelegge for bruk i form av båthavner, grøntområder og stier. Områdene langs sjøen er svært attraktive for fritids- og boligbebyggelse og med en økende befolkning er det naturlig at presset på de sjønære arealene vedvarer. Byggegrensene langs sjøen er viktige for å styre utbyggingen og signalisere i hvilke områder og på hvilke betingelser det kan tillates en bebyggelse nærmere enn den generelle 100- metersgrensen. Mange hensyn skal ivaretas i de sjønære områdene, og det ligger sterke begrensninger på bruken av arealene langs sjøen gjennom det statlige rammeverket. Kysten skal nyttes som områder for 9

10 opplevelse, friluftsliv, båtliv, fritidsboliger, helårsboliger, næring og transport, samtidig som kystens spesielle landskaps-, natur- og kulturverdier bevares. Helhetlige avveininger av disse forholdene blir en viktig oppgave i kystsoneplanen når ny arealbruk skal vurderes for enkelte områder. Planen skal omfatte planbeskrivelse, plankart og bestemmelser for kystsonen. Plankartet skal i nødvendig grad vise hovedformål og hensynssoner, samt avklare byggegrense mot sjø, områder for utvidelse eller etablering av småbåthavner/fellesanlegg, og eventuelt forhold som berører friområder og kyststi det dette mangler langs Oslofjorden. Det vil også utarbeides temakart som grunnlag for planarbeidet. 3.2 Hovedtema og problemstillinger Planarbeidet skal ta for seg fire tema, der nye eller utvidede arealer til fellesanlegg for fritidsbåter skal ha hovedvekt. Temaene gjennomgås under. Større fellesanlegg for fritidsbåter: Småbåthavner er etablert i Slemmestad, Nærsnes, Ramton, Båtstø, Åros, Jerdal og Hyggen. I kommuneplanen er disse merket med formålet småbåthavner (nåværende). Det er også avsatt areal til utvidelse av noen av havnene, samt en ny havn i Slemmestad. Befolkningsvekst og underskudd på båtplasser gir et stort behov for utvidelse og nye småbåthavner med tilhørende anlegg og infrastruktur. I planarbeidet skal: potensialet for utvidelse av eksisterende småbåthavner vurderes potensialet for nye etableringer av småbåthavner vurderes vurdere insentivordninger for å samle mindre brygger i større fellesanlegg adkomst og parkeringsforhold vurderes utvidede eller nye småbåthavner med tilhørende infrastruktur tegnes inn på plankartet, med eventuelle bestemmelser Kunnskapsgrunnlag: Sammenstilling fra registrering av kystsonen (høst 2012), foreliggende planer og registreringer. Må kartlegge dagens tilbud og fremtidig behov for småbåthavner og tilhørende infrastruktur. Byggegrense mot sjø Røyken har mange tett bebygde områder med boliger, fritidsboliger og næring langs kysten. Plan- og bygningsloven har et generelt forbud mot tiltak innenfor 100 meter fra sjø. Dette vil si at det ikke tillates verken søknadspliktige eller ikke søknadspliktige tiltak innenfor dette området. Loven åpner for at en i kommuneplanens arealdel eller i reguleringsplan kan sette annen byggegrense mot sjø. Dette forutsetter at byggegrense er konkret vurdert i henhold til ny Plan- og bygningslov (2008). Byggegrense mot sjø i reguleringsplaner vedtatt etter gammel lov er derfor ikke gjeldende. 10

11 Kommunen bruker betydelige ressurser på saksbehandling av dispensasjonssøknader for bebyggelse og andre tiltak i regulerte områder i byggeforbudssonen. Målsettingen bør være å begrense behovet for dispensasjoner i disse områdene og samtidig ha en forsvarlig forvaltning av strandsonen. I kommunedelplan for Slemmestad har man etter konkret vurdering satt byggegrense mot sjø. Det er behov for vurdering og fastsetting av byggegrense i forbindelse med bebyggelse regulert før ny lov av I planarbeidet skal: det fastsettes kriterier og prinsipp for plassering av byggegrense i regulerte områder byggegrensen fastsettes på plankart det utarbeides bestemmelser for arealer som omfattes av byggegrense Kunnskapsgrunnlag: Gjeldende kommuneplan og reguleringsplaner, samt annen relevant kartfestet informasjon. Kyststitrasé: Det er etablert en kyststitrasé på Oslofjordsiden og på visse strekker langs Drammensfjorden. Stien langs Oslofjorden, som har klart størst befolkningsgrunnlag, har dog enkelte manglende strekk før den er sammenhengende. Planarbeidet vil for dette tema ha fokus på å finne en egnet trasé for en mer sammenhengende kyststi mot Oslofjorden. Fremføring av kyststien må også ses sammen med etablering av småbåthavner. I planarbeidet skal: eksisterende kyststi oppdateres på kart behovet for komplettering av kyststien vurderes, særlig mot Oslofjorden vurdere mulig nye erverv av arealer eller rettigheter til stier eventuelle justerte eller nye traseer tegnes inn på plankartet, med bestemmelser Kunnskapsgrunnlag: Sammenstilling fra registrering av kystsonen (høst 2012), tidligere GPS-innmåling av kyststien, foreliggende planer og registreringer. Friområder: Friområdene er særlig viktige for naturopplevelsen ved bruk av de kystnære områdene, og de bør ses i sammenheng med traseer for kyststien. Sikring og tilrettelegging av friområder for allmennheten kan kreve erverv av grunn eller avtale med grunneier av privat eiendom. Opparbeidelse og vedlikehold av friområder krever økonomiske midler. Røyken har alt en rekke friområder, så i denne planen handler arbeidet i all hovedsak om å sikre helheten mellom avsatte friområder, båthavner og kyststi. Det tas ikke sikte på å finne nye friområder. I planarbeidet skal: eksisterende friområder oppdateres på kart sikring av friområder vurderes, med vekt på fremkommelighet og parkering eventuelle endringer tegnes i plankartet, med bestemmelser. 11

12 Kunnskapsgrunnlag: Sammenstilling fra registrering av kystsonen (høst 2012), foreliggende planer og registreringer. Tema som ikke vil tas opp i denne planen, men som vil være aktuelle i revisjon av kommuneplanens arealdel og andre arealplaner, er nye utbyggingsområder for boliger, fritidsboliger, næringsarealer. Planen vil heller ikke omhandle drift- og vedlikeholdsmessige sider ved de tema som vurderes. 4 UTREDNINGER 4.1 Konsekvensutredning Nye utbyggingsområder som foreslås i planen skal konsekvensutredes i henhold til forskrift om konsekvensutredninger. Dette vil gjelde for utvidelse og etablering av båthavner med tilhørende infrastruktur. Det understrekes at utredningene tilpasses dette plannivået. Tema som skal vurderes i konsekvensutredningen er: Naturmangfold Landskap Jordvern Kulturminner og miljø Beredskap og ulykkesrisiko (inkl. flom, fjellskred, kvikkleireskred, jordskred, skogbrann, nedbør, klima, dambrudd (isdammer)) Risiko ved havnivåstigning (inkl. springflo) Forurensning Kriminalitetsforebygging Transportbehov, energiforbruk og energiløsninger (inkl. tilknytning til offentlig veinett, tilgjengelighet) Friluftsliv og rekreasjon Folkehelse (inkl. støy og radon) Barn og unges oppvekstvilkår Vesentlig påvirkning av konkurranseforholdene Vurderingen for hvert enkelt forslag skal inneholde kart og fremstilling av virkninger. Det må fremgå hvilken verdi det geografiske området har for de enkelte tema og i hvilken grad det påvirkes av planlagt bruk (omfanget). Konsekvensen som fremkommer ligger til grunn for beslutning om forslaget kan anbefales. Hvordan tema er verdisatt og hvilken kunnskap som ligger til grunn for vurderingene må fremgå klart av utredningen. I de tilfeller der det ikke er mulig å vurdere konsekvensene, skal det heller ikke føres opp noen vurdering. Det er viktig at konsekvensutredningen også viser de samlede virkninger av arealendringene for miljø og samfunn. Det gis derfor en samlet vurdering både etter arealformål og etter utredningstema hvor de samlede virkningene fremgår, og det beskrives hvordan de ulike faktorene samvirker. 12

13 Konsekvensutredningene baseres på foreliggende kunnskap. Hovedkildene vil være kommunens egenproduserte og eksterne temakart. Kommunen har også gode grunnlagskart som vil benyttes i arbeidet, samt terrengdata, flyfoto og 3D-modelleringsprogram. Den kartfestede informasjonen benyttes sammen med andre kjente registreringer og kunnskap, faglig skjønn og befaringer. Kommunen har kartlagt kystsoneområdene med fokus på friområder, kyststitraseer og småbåthavner. Sammenstillingen av materialet vil benyttes i konsekvensutredningen. Det vil også bli utarbeidet temakart fra dette registreringsarbeidet. I tillegg er gjeldende kommunedelplan for strandsonen med tilhørende temakart nyttig grunnlag. 4.2 Risiko- og sårbarhetsanalyse Alle utbyggingsplaner etter plan- og bygningsloven skal ha en analyse av risiko- og sårbarhetsforhold (ROS-analyse). Hensikten er å avdekke om foreslått arealbruk i planen eller planen som helhet medfører endringer av risiko for mennesker og omgivelser. For dette planarbeidet er relevante ROStema tatt inn i konsekvensutredningen og behandles som del av denne. I konsekvensutredningen vurderes om det må stilles krav om ytterligere utredninger i reguleringsplan- eller byggesaksbehandlingen av det konkrete tiltaket. Det forutsettes at detaljerte ROS-analyser gjennomføres på reguleringsplan-/tiltaknivå med sikte på å etablere planløsninger og bestemmelser som ivaretar sikkerheten knyttet til aktuell etablering. 4.3 Områdenes egnethet En rekke forhold er viktige for lokalisering av småbåthavner. I planarbeidet gjennomføres derfor en lokaliseringsvurdering basert på de enkelte områdenes egnethet. Vurderingen tar for seg følgende forhold: 1. Kapasitet for båter: høy verdi for områder med plass til mange båter. 2. Kapasitet på land: høy verdi for områder med god tilkomst fra land og med infrastruktur. 3. Værforhold: høy verdi for havner skjermet for dominerende vindretninger og som har greie farvann inn og ut av havnen. 4. Dybdeforhold: høy verdi dersom dybden er god. 5. Lokalisering: høy verdi for anlegg nær tettsteder og overordnet vegnett. 6. Lokalisering: høy verdi for anlegg nær populære båtturfartsområder. Vurderingen benyttes sammen med konsekvensutredningen for å kunne ta stilling til hvilken framtidig arealbruk som skal anbefales i planforslaget. 13

14 5 FREMDRIFT OG ORGANISERING 5.1 Framdriftsplan Prosessen følger plan- og bygningslovens bestemmelser med krav til kunngjøring av oppstart, utarbeidelse av planprogram, medvirkning, utarbeidelse av plan, høring av planforslag og vedtak av plan. Det legges opp til følgende fremdrift for planens hovedfaser: Utarbeidelse av forslag til planprogram Mars - april 2013 Politisk behandling av planprogram med høring Mai - juni 2013 Utarbeidelse av planforslag med medvirkning Juni - november 2013 Politisk behandling av plan Desember Organisering Ansvaret for utarbeidelse av kystsoneplanen ligger hos kommunens planavdeling. Bistand fra andre fagområder og etater internt vil være nødvendig underveis i planarbeidet. Det opprettes ingen fast prosjektstruktur, men en administrativ ressursgruppe etableres som faglig bidragsyter i arbeidet knyttet til enkelte tema. Planansvarlig: Ressursgruppe: Anette Røssum Bastnes, plan Deltager fra byggesak (byggegrense mot sjø) Deltager fra plan (bestemmelser og plankart) Deltager fra idrett og friluftsliv (båthavner, friområder, kyststi) Deltager fra kart og oppmåling (temakart og plankart) Planen tar for seg viktige tema knyttet til kystsonen og det kan bli behov for å benytte fagkunnskapen hos en rekke myndigheter underveis i arbeidet. Blant disse kan nevnes spesielt fylkesmannen, fylkeskommunen, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Erfaringer fra nabokommuner med tilsvarende planlegging vil innhentes. I tillegg vil det innhentes faglig bistand eksternt dersom dette blir nødvendig. 14

15 6 MEDVIRKNING 6.1 Merknader til planprogrammet og arealinnspill til planen Planprogrammet behandles av kommuneplanutvalget og sendes ut på høring til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner med frist for innspill på minimum 6 uker. Planprogrammet kunngjøres i lokalpressen og på kommunens nettsider. Etter en gjennomgang og vurdering av høringsuttalelsene, vil et revidert planprogram bli lagt fram for kommunestyret for fastsetting. I forbindelse med utlegging av planprogrammet, inviteres det til innspill til planarbeidet og forslag om endret arealbruk innenfor de temaene som planen skal behandle. Fristen for innspill til planen vil framgå av kunngjøringen. 6.2 Medvirkning i planprosessen Det er i arbeidet med kystsoneplanen ønskelig med en bred medvirkningsprosess hvor en tilstreber at interesserte parter i løpet av planprosessen vil få mulighet til medvirkning i en eller annen form. Ettersom berørte aktører er mange og varierte vil det bli lagt opp til en medvirkningsstrategi som følger: Informasjon og dialog på kommunens nettside og facebookside. Informasjon i lokalpressen i forbindelse med varsling og høring. Informasjon på servicetorget. Folkemøte(r) i forbindelse med høring. Møter med grunneierrepresentanter, båtforeninger, hytteforeninger, berørte vel o.l etter behov. Innspill om bruk av friarealer og kyststi innhentes fra barnehager som ligger nær kystsonen. 15