Uttalelse til varsel om oppstart og høring av planprogram for dobbeltspor og hensettingsanlegg Gulskogen - Hokksund

Transkript

1 Vår dato: Vår referanse: 2016/2568 Arkivnr.: Deres referanse: Saksbehandler: Geir Sørmoen Jernbaneverket Postboks Hamar Innvalgstelefon: Uttalelse til varsel om oppstart og høring av planprogram for dobbeltspor og hensettingsanlegg Gulskogen - Hokksund Jernbaneverket har oversendt varsel om oppstart av kommunedelplan med forslag til planprogram til offentlig ettersyn. Fylkesmannen viser til at kommunedelplanen må ivareta viktige nasjonale mål og føringer ved bevaring av viktige landbruksarealer, naturmangfold og samfunnssikkerhet og beredskap. Videre må planprogrammet også utrede vann og vassdrag langs korridorene. Til slutt ber vi kommunedelplanen vurdere alternative plasseringer av hensettingsanlegg for tog av hensyn til nasjonalt viktige landbruksarealer. Bakgrunn Fylkesmannen viser til brev av 18. april 2016 med varsel om oppstart og forslag til planprogram for nytt dobbeltspor mellom Gulskogen Hokksund og hensetting av tog. Formålet med planleggingen er å finne en egnet korridor for nytt dobbeltspor for tog mellom Gulskogen og Hokksund. Videre skal det utredes hvor det kan hensettes ca. 30 togsett. Det skal ikke utarbeides kommuneplaner for togstasjonene siden dette er planprosesser som allerede er igangsatt. Fylkesmannens kommentarer Viser til planprogrammet som ligger vedlagt varsel om oppstart av kommunedelplan. Vi har forslag til endringer til planprogrammet nedenfor for å sikre et bredt og grundig grunnlag for videre utredninger. Vi ønsker å påpeke at vann og vassdrag bør være som et eget punkt i planprogrammet. Strekningen Gulskogen Hokksund vil påvirke flere mindre og større bekker, samt Drammenselven. Vann og vassdrag Som nevnt ovenfor ber vi planprogrammet innarbeide et eget punkt for vann og vassdrag. Alle korridorene som er foreslått vil påvirke vann og vassdrag i ulik grad. Flere av disse inneholder også naturmangfold av regional og lokal verdi. Videre viser vi til at randsoner langs vassdrag er blant de mest artsrike og bevaringsverdige med hensyn til landskapsøkologi og biologisk mangfold. I tillegg utgjør vassdragsnaturen et viktig element i friluftssammenheng. I plan- og bygningsloven 1-8 er det fastsatt at det i 100-metersbeltet langs vassdrag skal tas særlige hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og allmenne interesser. Telefon sentralbord: Postadresse: Postboks 1604, 3007 Drammen Internett: Fax: Besøksadresse: Statens Hus, Grønland 32, Drammen Organisasjonsnr.: E-post: fmbupost@fylkesmannen.no

2 Side 2 av 6 Krysninger av elver og bekker bør vurderes på kommunedelplannivå. Fylkesmannen vil allerede nå anbefale at det i kommunedelplanen redegjøres for hvilken type krysning som legges til grunn for togsporene. Vi vil her være tydelig på at det bør etterstrebes å benytte bruer uten pilarer ned i vannstrengen av hensyn til naturmangfold. Videre vil bruer bidra til å ivareta hensynet til mennesker og dyr som ferdes langs bekker og elver. Fylkesmannen ber videre om at dette også blir vurdert ut fra hensynet til sikkerhet ved flom og et klima i endring. Videre er vi svært kritisk til korridorer som medfører utbygging og innsnevring av Drammenselven ved innkjøringen til Mjøndalen. Begrunnet i hensynet til landskap, naturmangfold og samfunnssikkerhet og beredskap ved flom. Drammenselven er naturlig innsnevret på området og en utvidelse i dette området vil kunne gi store innvirkninger på flomsituasjon på oversiden og nedsiden av området. Dette må grundig utredes i kommunedelplan for å se på konsekvensene av en innsnevring av elveløpet. Støy Vi ser av planprogrammet at det skal utredes for hvilke konsekvenser de ulike korridorvalgene vil medføre av støy for uteoppholdsarealer og bygninger med støyfølsom bruk. Vi viser til at dobbeltsporet er planlagt i nær tilknytning til store områder med boligbebyggelse og at konsekvensene for støy må grundig utredes. Det må utredes for fremtidig trafikkøkning av togtransport. Det bør videre vurderes om hensettingsplass for tog vil medføre støy for eksisterende bebyggelse, eller begrense planlagt fremtidig boligbebyggelse. Vi viser i den sammenheng til retningslinje T-1442/2012 for behandling av støy i arealplanlegging. Vi ber om at støyutredningen følger planforslaget ved offentlig ettersyn og at eventuelle nødvendige støytiltak blir innarbeidet i planen. Landskap Vi ser det som positivt at det legges opp til en grundig utredning av konsekvensene for landskapet tiltakene kan medføre. Dobbeltspor og hensettingsplassen vil kunne medføre betydelig endringer av landskapsbilde. Vi ser det derfor som svært viktig at det også utredes for fjernvirkningene av tiltakene. Viser til at tiltakene vil påvirke mange forskjellige landskapselementer og landskapsbilder hvor det vil være ulikt hvor stor grad tiltakene vil medføre endringer av regional eller lokal verdi. Viser til Nasjonale forventinger til regional og kommunal planlegging og Den europeiske landskapskonvensjonen som Norge har forpliktet seg til å følge. Friluftsliv Vi ser positivt på at planprogrammet legger opp til å kartlegge dagens friluftsliv i og langs de korridorene som er foreslått. Vi viser til St. meld. nr 18. ( ) Friluftsliv hvor det er et økt fokus på å sikre tilstrekkelig frilufts arealer nært tettsteder og byer. Videre er det satt et mål om at alle boenheter skal ha tilgang til turveier eller turområder innenfor 500 m fra egen bolig. Det er derfor viktig at eksisterende turveier/stier blir erstattet med likeverdige alternativer for å opprettholde turmulighetene nær tettstedene. Naturmangfold Områder av verdi for landskap, rekreasjonsområder og naturmangfold må sikres i planforslaget, jf. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging vedtatt 12. juni I denne forbindelse vil vi også vise til Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) av 19. juni 2009 der det fastsettes mål for ivaretakelse av naturtyper og arter. Videre omhandler denne loven sentrale prinsipper om kunnskapsgrunnlag og

3 Side 3 av 6 miljørettslige prinsipper som skal legges til grunn også for arealplanlegging etter annet lovverk. Det må derfor som en del av planarbeidet redegjøres for hvordan de miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i 8-12 i naturmangfoldloven er vurdert og fulgt opp. Vi viser igjen til at randsoner langs vassdrag er blant de mest artsrike og bevaringsverdige med hensyn til landskapsøkologi og biologisk mangfold. Vi ber derfor om at det sikres et tilstrekkelig grøntbelte langs vassdragene innenfor planområdet. I planprogrammet savner vi en vurdering av eksisterende datamateriale angående naturmangfold. På bakgrunn av tiltakets omfang og mulig konsekvenser for naturmangfold forutsetter vi at det blir gjennomført grundige kartlegginger av naturtyper og arter innenfor de forskjellige korridorene. Vi minner om at for alle offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal naturmangfoldlovens (nml) 8-12 legges til grunn som retningslinjer, jf. nml 7. Konkret betyr dette at det må framgå av beslutningen hvordan det enkelte prinsipp i 8-12 er vurdert. Dette skal bidra til at virkninger for naturmangfoldet vurderes konkret og synliggjøres blant annet i planprosesser. Aktuelle kunnskapskilder (jf. nml 8) er Naturbase, MiS og Artskart. Videre må det gjøres en konkret vurdering av om kunnskapsgrunnlaget er godt nok, jf. nml 8. Hvis dette vurderes som mangelfullt (for eksempel på grunn av manglende undersøkelser), og det er grunn til å tro at spesielle verdier kan finnes i området, bør det gjennomføres en kartlegging etter standard metode (DN-håndbok , revidert utgave 2007). Vi registrerer av planforslaget at det skal foretas en enkel vurdering av naturtypenes sårbarhet for inngrep i anleggsadkomster og riggområder. Videre legger planprogrammet opp til utredninger angående fremmede arter. Vi ber planprogrammet også innarbeide rødlistearter og rødlista naturtyper i utredningstema for videre planlegging. Videre må det også konkretiseres at det ikke bare er anleggsområdene som skal utredes. Vi minner om at Norge gjennom ratifisering av internasjonale konvensjoner har forpliktet seg til å stoppe tapet av biologisk mangfold innen Gjennom planarbeidet er det derfor særlig viktig at leveområder for sjeldne, trua og sårbare arter (kategoriene CR/EN/VU), og arealer med naturtyper med verdivurdering viktig (B) og svært viktig (A), blir ivaretatt. Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunedelplan må ta hensyn til klimatilpasning og ta høyde for at klima er i endring og utrede hvordan disse endringene i samfunnet kan resultere i uønskede hendelser som ras, flom, havnivåstigning osv. som man må forebygge konsekvensene av. Det er derfor en forutsetning at tiltakshavere kvalitetssikrer punkt «Flom og stormflo» opp mot nyere utredninger og kunnskap. Det er en forutsetning for tiltak som skal planlegges for 100 år frem i tid at tiltakene/avgjørelsene er klimarobuste, dvs. at de bør fungere etter hensikt selv om klimautviklingen blir annerledes en ventet. Klimatilpasninger som også bidrar til å oppnå mål på andre områder (flomvern, rassikring osv.) bør prioriteres høyt. Det er i planprogrammet nevnt utfordringer ved byggegrunn innenfor planavgrensningen. Vi kan ikke se at det skal utredes for byggegrunn i de forskjellige alternativene som er foreslått. Viser til at store deler av området ligger på marine avsetninger hvor det kan være fare for

4 Side 4 av 6 kvikkleire. I tråd med plan- og bygningsloven 28-1 er planmyndighet pålagt å sikre at byggegrunn er tilstrekkelig sikret før utbygging. Vi viser til Meld. St. 21 ( ) Norsk klimapolitikk, Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og plan- og bygningsloven 3-1 bokstav g. Naturressurs og landbruk Vi ser av planprogrammet at landbruksinteressene er samlet under kapittel naturressurser. På grunn av omfanget av innvirkningene kommunedelplanen vil få for landbruksinteressene i de berørte kommunene burde landbruk vært fremmet som et eget utredningstema. Videre burde det under naturressurser vært henvist til mineralressurser og hvilken innvirkning tiltakene kan ha for masseuttakene innenfor planavgrensningen. Stortinget vedtok en nasjonal jordvernstrategi i desember 2015 som sier at årlig nasjonal omdisponering av dyrka mark ikke skal overstige 4000 dekar innen Det er en innstramming av tidligere nasjonal målsetting om at omdisponeringen ikke skulle overstige 6000 dekar, jf. Meld. St. nr. 9 ( ) «Velkommen til bords». Dette er nasjonale mål som gjelder for all planlegging og må derfor også etterstrebes i større samferdselsprosjekter som dobbeltspor mellom Gulskogen - Hokksund. Enkelte av traseene som er foreslått vil ha store innvirkninger på landbruksarealene i de berørte kommunene. I den sammenheng er det svært viktig at det legges stor vekt på å bevare store, sammenhengende arealene som ligger langs dagens korridor. Konsekvenser for jordvern må derfor klart framgå av planarbeidet, og også hvordan ulike alternativer vil ha ulike konsekvenser for landbruksinteressene. Det må være føringer som sikrer at matjord som likevel må fjernes på grunn av trafikkanlegget, fortsatt blir benyttet til jordbruksproduksjon på andre arealer. Barriereeffektene av nytt trafikkanlegg må utredes. Avbøtende tiltak må være en del av planarbeidet. Konsekvenser for landbruket i anleggsfasen må også framgå (arealbeslag til riggområde etc, tilbakeføring til landbruksareal, m.m.). Kommentarer til korridorvalg og hensettingsområder basert på dagens kunnskap Mellom Gulskogen og Mjøndalen er det tre ulike forslag til linjeføringer for nytt dobbeltspor. Ut fra landbruksinteresser ser vi det som fordelaktig at dobbeltsporet legges i ytterkant av landbruksarealer og dagens togspor blir tilbakeført til landbruksareal. Videre ber vi linjevalget vurderes opp mot parallelle prosjekter som utredes på samme strekning. Viser her til at anleggsveien bør benyttes til sykkelekspressvei som også planlegges på strekningen. Vi ber derfor Jernbaneverket samarbeide med Statens vegvesen om felles planlegging av disse prosjektene. Ved Steinberg kan vi ikke anbefale korridor sør av hensyn til landbruksarealene som vil gå tapt. Ved å legge dobbeltspor i den sørlige korridoren vil landbruksarealene bli fragmentert og dermed være mindre effektive å drifte. Videre vil togsporet fungere som en barriere mellom landbruksarealene og bidra til å forhindre en effektiv drift av arealene. Viser til tidligere uttalelse 16. september 2015 i forbindelse med delrapport fase 3 av hensetting av tog, Østlandet. Fylkesmannen påpekte at slike store hensettingsanlegg bør være på lite produktive arealer (dårligst og eller fjellgrunn) eller helst plassert i fjellhall, noe som vil ha få negative konsekvenser for dyrka mark, naturlandskapet og landskapsinteresser for

5 Side 5 av 6 øvrig. Videre viser vi til høringsuttalelsene til kommunene i Buskerudbyen som også påpekte at en fjellhall vil være det mest hensiktsmessige for å kunne bevare jordbruksinteressene. I Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, vedtatt ved kongelig resolusjon 12. juni 2015, står det at det er en viktig oppgave i planleggingen å ta vare på god matjord, samtidig som jordvernet balanseres mot storsamfunnets øvrige behov. Nedbygging av dyrka mark skal i prinsippet unngås. I nye statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging av 26. september 2014 er det blant annet lagt vekt på betydningen av alternativvurderinger ved forslag om omdisponering av verdifull dyrket eller dyrkbar jord. Fylkesmannen mener det derfor må utredes for Strømsø fjellhall på lik linje med de andre hensettingsanleggene som er foreslått mellom Gulskogen og Mjøndalen. Dette begrunnes ut fra nasjonale mål for å bevare dyrka mark. Fylkesmannen vil vurdere å fremme innsigelse dersom det ikke er vurdert alternativer for hensetting på arealer som ikke beslaglegger viktige jordverninteresser. Videre ber vi om at videre planlegging også gjør vurderinger om utvidelse av hensettingsområdet. Vi viser her til tidligere møter hvor det er fremmet et langsiktig behov for 90 hensettingsplasser for tog. En viktig premiss for å vurdere plasseringen av de 30 som er nevnt i planprogrammet, er at Jernbaneverket har en tydelig og klar føring for hvor de ønsker å plassere det fremtidige behovet for hensettingsplassene. Avveiningene for plassering av hensettingsplass for tog må ta hensyn til ikke-prissatte konsekvenser. Nasjonale og regionale hensyn må synliggjøres, og det må også tydeliggjøres hvordan de ulike hensynene blir vektet i silingsprosessen. Fylkesmannen anbefaler at det i tråd med nasjonale føringer tas med plassering av hensettingsanlegg som ikke berører viktige landbruksarealer. Videre må Jernbaneverket legge vekt på alternativer som ikke ligger på dyrka og dyrkbar jord, natur eller vassdrag av nasjonal og regional verdi. Viktige nasjonale og regionale hensyn, og hensynet til langsiktig samfunnsøkonomi kan i enkelte tilfeller tilsi at hensettingsområdene bør ligge noe lenger unna stasjonsområdet enn det som er ideelt fra et jernbanesynspunkt. Med hilsen Bente Nyegaard Fjell avdelingsdirektør Eli Kristin Nordsiden Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrift Saksbehandler kommunalavdelingen- justis- og beredskap: Geir Sørmoen Saksbehandler landbruks- og næringsavdelingen: Otto Galleberg Kopi til: Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Drammen kommune Engene Drammen

6 Side 6 av 6 Nedre Eiker kommune Postboks C 3051 Mjøndalen Statens vegvesen Serviceboks ARENDAL Direktoratet for mineralforvaltning Postboks TRONDHEIM Buskerud fylkeskommune Postboks Drammen Øvre Eiker kommune Rådhuset 3300 Hokksund