Fødeblomsten IV. Rapport fra en intern arbeidsgruppe med analyse av gårsdagens og dagens tilbud og med forslag til forbedringer i morgendagens tilbud

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fødeblomsten IV. Rapport fra en intern arbeidsgruppe med analyse av gårsdagens og dagens tilbud og med forslag til forbedringer i morgendagens tilbud"

Transkript

1 Fødeblomsten IV Rapport fra en intern arbeidsgruppe med analyse av gårsdagens og dagens tilbud og med forslag til forbedringer i morgendagens tilbud September 2012

2 2

3 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Sammendrag Utviklingen ved føde/barselseksjonen og fødepoliklinikk/ultralydseksjonen Antall fødende og tilbudet til disse Antall ansatte og deres arbeidsmiljø Organisatoriske og bygningsmessige forhold Utviklingen av kliniske databasesystem Føde-og barselseksjonen i dag Organisering av avdeling Kvinneklinikken Romforhold Utstyr Behandlingsstatistikk Overflytting premature og nyfødte til nyfødt intensiv avdelingen, Barneklinikken Undervisning Forskning/kvalitetssikring Samhandling Regnskapsresultat budsjett Forbedringspotensialer Fødepoliklinikk-/ultralydseksjonen i dag Dagens organisering og personale Romforhold Utstyr Behandlingsstatistikk Undervisning Forskning/kvalitetssikring Budsjett/økonomi Forbedringspotensiale Prenataldiagnostikk tanker om framtiden Pasientforløp Kvinnens evaluering av tilbudet Spørreskjemaundersøkelsen Forbedringspotensialer De ansattes vurderinger av sin arbeidssituasjon Forbedringspotensialer ift undersøkelsen: Prioriterte verdier i et fremtidig tilbud Moderne prinsipper for omsorg for fødende fremtidig organisering av tilbudet til de fødende Fremtidig organisering Kortsiktige -/mellomlangsiktige tiltak Tiltak Føde-og barselseksjonen Tiltak Fødepoliklinikken -/ultralydseksjonen Forskning hele seksjonen Langsiktige tiltak Tegninger av ny Kvinne-og barnedivisjon Kildehenvisninger Vedlegg

4 1. Innledning Avdeling Kvinneklinikken ved Stavanger Universitetssjukehus utarbeider årlig interne rapporter. Tilbudet ved gynekologisk poliklinikk, Tilbudet ved gynekologisk seksjon 4A/C og Tilbudet til de fødende ved avdeling Kvinneklinikken/Fødeblomsten. Dette for å kunne planlegge og kvalitetssikre det arbeidet som gjøres. I tillegg utarbeides det årsrapporter, HMS-handlingsplan og strategisk handlingsplan. I 1999 ble den første rapporten om tilbudet til de fødende ved avdeling Kvinneklinikken, Sentralsjukehuset(SiR) laget. Rapporten ble kalt Fødeblomsten I. Denne rapporten ble revidert i 2003 og 2007, og resultatet er presentert i henholdsvis rapportene Fødeblomsten II og Fødeblomsten III. Rapporten fra 2007(Fødeblomsten III) er nå revidert og kalles Fødeblomsten IV. Rapporten er utarbeidet av en internt oppnevnt arbeidsgruppe. Medlemmene av gruppen fremgår av navnene nedenfor. Representanter fra tillitsvalgte og verneombud har vært med i gruppen, og leder har vært HMS-koordinator Marianne Løland Vestly. Arbeidsgruppen startet arbeidet i februar Det er gjennomført en brukerundersøkelse og en medarbeiderundersøkelse i Resultatet av disse undersøkelsene presenteres i rapporten. Medlemmer i arbeidsgruppen: HMS-koordinator Marianne Løland Vestly(leder) Divisjonsdirektør Sissel Moe Lichtenberg Overjordmor Oddrun Hompland Avdelingsjordmor fødepoliklinikken/ultralydlaboratoriet Marit Tjessheim Avdelingsjordmor fødeavdelingen Torbjørg Mosdøl Avdelingsjordmor barselpost 7G Monica Bauer Nilsen Avdelingsjordmor fødeloftet/spesialpost 7H Marianne Aadnøy Avdelingsjordmor barselenhet på hotellet 7I Anne Gro Mjærum Seksjonsoverlege føde/barselseksjonen Torbjørn Eggebø Fagansvarlig lege fødepoliklinikken/ultralydlaboratoriet Philip Von Brandis Fagansvarlig lege fødeavdelingen og barselenhet 7I Gunhild Bærheim Fagansvarlig lege fødeloftet/spesialpost 7H og barselpost 7G Birgit Esk Seksjonsoverlege nyfødtintensiv 3D Anlaug Vatne Ass.lege Kristine Kaada Sekretær ved fødepoliklinikken/ultralydlaboratoriet Anette Skjørestad Madsen Verneombud Wenche Undheim Fagforbundet ved Astrid Sevland NSF ved Bente Birkeland DNJ ved Ingeborg Madla Jordmor Stine Knutsen Barnepleier Marianne Hilt Botnen Administrasjonskonsulent Nina Nordmo 4

5 2. Sammendrag Avdeling Kvinneklinkken ved Helse Stavanger HF utarbeider jevnlig rapporter for å planlegge virksomheten fremover. Det er interne tverrfaglige arbeidsgrupper som utarbeider rapportene. Denne rapporten har fått navnet Fødeblomsten IV, og er en revisjon av forrige rapport fra Fødeog barselseksjonen og seksjon Fødepoliklinikk og ultralydlaboratorium fra 2007, Fødeblomsten III. Rapporten inneholder blant annet kartlegging av nåsituasjonen, bruker- og medarbeiderundersøkelse og munner ut i forslag til tiltak på kort og lengre sikt. I sammendraget nevnes hva hvert kapittel omhandler, men leserne anbefales å lese kapitlene i sin helhet. Kapittel 3 Her beskrives utviklingen ved føde-og barselseksjonen og fødepoliklinikk/ultralydseksjonen. Økt tilflytting til Sør-Rogaland bidrar til økt fødselstall. Kvinnene i Rogaland føder mange barn, og har de siste årene hatt et fruktbarhetstall på 2,1. I 2010 var det fødselsrekord med 4982 fødsler. Den samfunnsmessige utviklingen har gått i retning av økt fokus på brukermedvirkning og informasjon. Fødekvinnene i dag har mer kunnskap pga. større tilgang på informasjon. Dette fører til høyere forventning til behandling og service. Tilbudet ved Føde og barselseksjonen ved SUS er blitt utvidet gradvis. Samtidig som fødselstallet har økt har det også skjedd økning av spesialisert overvåkning og behandling. Omsorg og liggetid i barsel har også endret seg mye. Liggetid på barsel har endret seg fra 6 dagers liggetid for frisk mor og barn i 1980 til 3 dager nå. Krav til dokumentasjon og kvalitetsforbedringer har endret seg mye i løpet av årene. Fra tallet er bemanningen økt for de fleste yrkesgrupper, men det oppleves ikke å være i samme takt med oppgavene vi har. Utviklingen av et kvalitetssikringssystem begynte i begynnelsen av 1990-årene, med skriftlige pasientinformasjoner. Etter hvert ble fødedatabasen opprettet, og inneholder data fra mer fødsler. Det er også utviklet en egen database for kvinner som har vært til veiledning i svangerskapet. Elektronisk fødejournal Natus, ble innført i 2008, og ved utløp av 2011 var det registrert fødsler. Det arbeides med integrasjon mot pasientjournalsystemet Dips. Avdeling Kvinneklinikkens medisinskfaglige og administrative prosedyrer er tilgjengelig i EQS på intranett og internett. Kapittel 4 Kapittel 4 beskriver dagens organisering og personale på føde-og barselseksjonen. Føde-og barselseksjonen er organisert i 4 poster som ledes av hver sin avdelingsjordmor og 2 fagansvarlige leger. Seksjonsoverlege er felles. En har et høyt antall deltidsstillinger blant pleiepersonell for å dekke minimumsbemanning i helger med arbeidshelg hver 3.helg. De fleste jordmødrene arbeider vekselvis mellom fødeavdelingen og en barselpost eller spesialavdeling for gravide. De arealmessige forholdene for personalet og pasienter er svært lite tilfredsstillende og ikke i tråd med moderne prinsipper for fødselshjelp. Avdeling Kvinneklinikken er spredt arealmessig, har for små og lite hensiktsmessige arealer. Det er ønskelig med samling av arealene, hensiktsmessig utformede arealer, og nok arealer. 5

6 Det gis en oversikt over utstyr som benyttes på de ulike seksjonene. Brukerveiledninger for utstyr er lagt inn i EQS, og ansatte får opplæring i aktuelt utstyr ved nyansettelse, deretter årlig og ved behov. Behandlingsstatistikk med oversikt over ulike kvalitetsindikatorer innen fødselshjelp presenteres i kap Fra 2005 til 2010 var det en økning i antall fødsler på 22,11 % (902 fødsler). Totalt ender nå 26,2 % av alle fødsler med en operativ forløsning(keisersnitt, tang eller vakuum). I 2011 var det 129 færre fødsler enn i Rifter grad 3 og 4 er redusert fra 4,3 % i 2005 til 1,9 % i Omorganisering og endring i oppfølging av barn på barsel har ført til at færre barn overflyttes til nyfødt intensiv avdelingen. Det arbeides aktivt med undervisning av egne ansatte hospitanter og studenter, for eksempel medisinstudenter, jordmorstudenter, sykepleiestudenter, hjelpepleiere, lærlinger og kommunejordmødre. Hver 12.uke er det undervisningsdager for jordmødre og barnepleiere. Undervisningsopplegget beskrives kort i kap Det gis oversikt over pågående doktorgradsprosjekter, andre prosjekter, forskergruppe og kvalitetssikringsarbeidet. Avdeling Kvinneklinikken er involvert i flere prosjekter, og i 2011 ble det publisert 13 vitenskapelige artikler knyttet til avdelingen. Avdelingen har et aktivt kvalitetsutvalg som bl.a. behandler oppdateringsforslag til medisinskfaglige og administrative prosedyrer og gjennomgår aktuelle synergisaker. Kap. 4.8 beskriver samhandling med primærhelsetjenesten. Det er rutiner for faste samarbeidsmøter med kommunejordmødrene, ledende helsesøstre og jordmorledelsen ved SUS. Det er lege og sykepleier praksiskonsulent frikjøpt fra primærhelsetjenesten for å arbeide med samarbeidsprosjekter. I 2010 ble det laget en fleråring plan for svangerskap og barselomsorg i Sør-Rogaland. Det er link til denne planen i kap I kap 4.9 er det oversikt over regnskapsresultatet og budsjettposter. Hovedutfordringene er å få tildelt budsjett til bruk for de faste stillingene en har godkjent og for variabel lønn. Andre utfordringer er å skaffe nok økonomiske ressurser til planlagte prosjekter, ombygginger og ønsker om nye stillinger/utstyr. Forbedringspotensiale: Forbedringspotensialer er avhengig av realistisk budsjett fra Helse Vest/ Helse Stavanger Geografisk samling av arealer Større andel hele stillinger Lokaliteter som bedrer arbeidsmiljøet Økte midler til kompetanseheving Fortsatt satsing på kollegastøtte og debrifing etter vanskelige arbeidssituasjoner Kvalitetssikring Fortsatt samhandling med kommunehelsetjenesten. Videreutvikle elektronisk kommunikasjon Budsjett til oppdatering av utstyr Forskning Flere yrkesgrupper enn leger som tar doktorgrad Kapittel 5 Dette kapitlet omhandler organisering, romforhold og utstyr ved seksjon fødepoliklinikk/ ultralydlaboratoriet. Seksjonen ledes av seksjonsoverlege, fagansvarlig overlege og avdelingsjordmor. I 2011 var det 9625 konsultasjoner. I tillegg var 368 par til genetisk veiledning før fosterdiagnostikk. Det er stor teknologisk utvikling innen ultralyddiagnostikk. Kapitlet beskriver undervisning internt og forskningsprosjekter som leger og jordmødre ved seksjonen er med på. Forbedringspotensiale: Bedre opplæring for LIS-legene 6

7 Flere må få opplæring i tidlig fosterdiagnostisk ultralyd. Tilpasse behov for genetisk veiledning etter lovverk og behov for tidlig ultralyd Fortsatt nært samarbeid med Genetisk institutt ved Haukeland Sykehus. Samordning/integrering av databaser. For eksempel Dips, Natus, FMF og Gjessingsystemet Bedre omsorgen for gravide rusmisbrukere i samarbeid med primærhelsetjenesten. Variere arbeidsoppgaver for kontortjenesten. Kapittel 6 Det arbeides kontinuerlig med å bedre pasientflyten ifm svangerskap, fødsel og barselomsorg. I samarbeid med praksiskonsulent fra kommunen er det utarbeidet pasientforløp for svangerskap, fødsel og barselomsorg. I forløpene er det lagt til linker til aktuelle prosedyrer/informasjon og aktuelle eksterne nettsider. Forløpene er tilgjengelig på intranett og internett. Kapittel 7 Kvinnenes evaluering av tilbudet. Det ble sendt ut spørreskjema på e-post på norsk, engelsk og polsk. prosent var 55 %. Forbedringspotensialer: Kvinnene kan selv registrere/verifisere personopplysninger elektronisk i fødejournalen i forkant av konsultasjon/innleggelse Fortsatt påminning/kursing innenfor kommunikasjon og møte med andre Fellesareal for barselkvinner på barselenheten på hotellet 7I Flere kvinner etterlyser barselsamtale med jordmor som hadde fødselen. Større areal for barselpost 7G til kvinner som trenger ekstra oppfølging etter fødsel slik at partner kan være med under oppholdet Fortsatt fokus på formidling av informasjon mellom nyfødt-intensiv 3D og 7G som har oppfølging av mor. Kapittel 8 Resultat av ansattundersøkelse. Det ble sendt ut elektronisk spørreundersøkelse. prosent var 72,7 %. Dette må anses som en god svarprosent for medarbeiderundersøkelse. 90 % av ansatte på fødeavdelingen svarer meget godt på spørsmål om tid til mottak. Mottak er forenklet etter at en begynte med innskriving før fødsel i Liggetiden på 7I er kort, og 67 % av de ansatte svarte at de opplever mindre god tid/dårlig tid ved utreisesamtale/jordmorsamtale. Det er mange utreisesamtaler hver dag. Blant ansatte på fødepoliklinikken/ultralydlaboratoriet og legegruppen generelt svarte 50 % at de opplever mindre god/dårlig på spørsmål om tid ved konsultasjoner og kontinuitet. Samarbeidet mellom de ulike yrkesgruppene på avdeling Kvinneklinkken, og med 3D evalueres som godt. Det er gledelig da godt samarbeid blant ansatte kommer pasientene til gode. Det er utfordringer ift samkjøring av prosedyrer, og at det benyttes to journalsystem(dips og Natus). På spørsmål om trivsel på arbeidsplassen svarte hele 98 % at de trives godt/stort sett bra. Dette bekrefter resultat fra tidligere medarbeider undersøkelser om at trivselsfaktoren er stabilt høy. Ansattes forslag til forbedringer er innarbeidet i kap. 10,11 og 12. Kapittel 9 Omhandler prioriterte verdier i et fremtidig tilbud. Verdiene er kvalitet, trygghet og respekt, og dette kapittelet viser hva føde-og barselseksjonen og fødepoliklinikken/ultralydlaboratoriet legger i disse verdiene. Kapittel 10 Moderne prinsipper for omsorg for fødende - fremtidig organisering av tilbudet til de fødende. 7

8 Følgende prinsipper legges til grunn: faglig forsvarlig seleksjon og differensiering, kompetanse og samhandling. Organisering er vist med figuren Fødeblomstmodellen : Føde/Barselpost I fødsler selekterte til grønn gruppe Selekterte til rød gruppe Føde/Barselpost II fødsler 5 fødestuer 5 fødestuer To blad 5 føde- Selektert til stuer x 2 gul/rød gruppe Spesialpost for gravide. Føde/Barselpost III fødsler Føde/Barselpost IV fødsler FØDEPOLIKLINIKKEN/ ULTRALYDLABORATORIET Kommunehelsetjeneste 8

9 Fremtiden er å gi fleksible tilbud til alle, fra kvinner som kan og ønsker tidlig hjemreise 6-48 timer etter fødsel til kvinner/barn som trenger spesialistomsorg gjennom svangerskap, keisersnitt og barselomsorg på spesialpost og/eller nyfødtintensiv. Arbeidet med å videreutvikle elektronisk kommunikasjon med kommunehelsetjenesten må prioriteres. Kapittel 11 Tiltak på kort og mellomlang sikt beskrives. Bedring av arealforhold. Det trengs oppradering, utvidelse og samling av arealene. I forbindelse med at andre avdelinger på SUS flytter inn i nye lokaler, foreslår arbeidsgruppen at det kan gis mulighet for utvidelse og samling av noen av seksjonene i føde-og barselseksjonen og fødepoliklinikken/ultralydlaboratoriet. Poliklinikk på dagtid må lokaliseres på fødepoliklinikken/ultralydlaboratoriet med eget øyeblikkelig hjelp team. Innrede felleareal på 7I til undervisning og sosialt samvær for pasientene. Forbedringer ift elektroniske systemer, for eksempel signering og lagring av CTG, integrasjon av Dips, Natus og STAN Utbedre ventilasjon ifm med bruk av lystgass på 7H Fortsette arbeide med oppdatering av prosedyrer i EQS KK ser behov for og legger til rette for at kommunejordmødre hospiterer på SUS Forbedringer ift pasientinformasjon, for eksempel kan informasjon formidles via TV på pasientrom og via internett. Pasientinformasjonen kan også utformes på flere språk. Tilpasse behov for barselomsorg ifm for eksempel tidlig hjemreise. F. eks via lokalmedisinske sentre, utleie av personell fra SUS eller organisering via åpen omsorg. Større stillingsstørrelser Flere med ultralydkompetanse Utvide åpningstid på fødepoliklinikken/ultralydlaboratoriet. Jevnlig oppdatering av UL-apparat FMF tilgjengelig fra alle pc-er. Det er behov for en nasjonal database for fosteravvik. Fortsette satsing på forskning for alle yrkesgrupper. Kapittel 12 I dette kapitlet har arbeidsgruppen sett for seg hvordan en kunne tenke seg den arealmessige fremtiden for Kvinne-og barnedivisjonen, og det presenteres ulike alternativer for å møte fremtidens behov. Det er vedlagt tegninger hvor Kvinne-og barnedivisjonen er lokalisert i eksisterende sydbygg, og også forslag til samlet organisering i en ny fysisk enhet. Kapittel 14 Vedlegg. Her er blant annet resultat fra pasientundersøkelsen er lagt ved i sin helhet. Vurdering av pasientundersøkelsen er presentert i kap. 7. 9

10 3. Utviklingen ved føde/barselseksjonen og fødepoliklinikk/ultralydseksjonen 3.1 Antall fødende og tilbudet til disse Fødeavdelingen ved Sentralsjukehuset i Rogaland, avdeling Stavanger sykehus, ble etablert i 1966, og flyttet til Rogaland sykehus i Før 1966 var gynekologisk/fødeavdelingen en del av Kirurgisk avdeling ved Stavanger sykehus. I tillegg var det fødsler ved privatsykehuset Stavanger Sanitetsforenings Klinikk. Før 1966 var det i Rogaland flere små fødestuer. Figuren viser antall fødsler ved Fødeavdelingen Fra 1966 fram til 1970 steg fødselstallet fra vel 2000 til Denne økningen skyldes nedleggelse av de mindre fødetilbudene samtidig som Fødeavdelingen ved Stavanger sykehus ble etablert. På 70-tallet holdt fødselstallet seg stabilt omkring 3000, men det steg til 3500 i 1981 og Fødeavdelingen ved Sentralsjukehuset i Rogaland, (nåværende SUS) ble i 1982 åpnet og Sanitetsforeningens Klinikk ble nedlagt. Gjennom hele 80-tallet var det en jevn stigning av antall fødsler. Dette kan forklares med at Rogaland har en ung befolkning. Fødselstallet steg fra 3500 på 80-tallet til 4300 ved begynnelsen av 90-tallet. På 90-tallet var fødselstallet relativt konstant omkring 4300 fødsler. Fødselstallet i 1998 var I år 2000 begynte fødselstallet å synke. Erfaringsmessig har fødselstallet i Norge etter 1945 svingt i takt med alderssammensetningen i befolkningen (hvor et stort antall av kvinnene er i fertil alder), - mønsteret har vist en trappetrinnsformet kurve. Denne kurven nådde bunnen i 2002, men har de siste årene igjen vist stigning, som forventet. Dette trappetrinn mønsteret endres noe ved at fertiliteten i befolkningen vil variere og ved at alderen på førstegangs-fødende har vist en stigende tendens. Økt tilflytting til Sør-Rogaland bidrar til økt fødselstall. Kvinnene i Rogaland føder mange barn og har de siste årene hatt et fruktbarhetstall på 2,1, hvilket vil si at hver kvinne føder over 2 barn i gjennomsnitt. Det er nødvendig med et 10

11 fruktbarhetstall på 2,08 for å opprettholde befolkningen. I 2010 var det 4982 fødsler, det var fødselsrekord. I 2011 var det 4853 antall fødsler. Pr var det 76 flere fødsler, og født 94 flere barn enn pr Fødepoliklinikken og Ultralydlaboratoriet har kontinuerlig utvidet sin virksomhet. Bl.a. med tilbud om genetisk veiledning i samarbeid med Haukeland Universitetssykehus. Fødepoliklinikken og Ultralydlaboratoriet ble i 2001 skilt ut som en egen seksjon, se under pkt Den samfunnsmessige utviklingen har gått i retning av økt fokus på brukermedvirkning og informasjon. Fødekvinnene i dag har mer kunnskap pga. større tilgang på informasjon. Dette fører til høyere forventning til behandling og service. Samhandlingsreformen vil få stor betydning for fødsels- og barselomsorgen. I 2010 ble det på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet utarbeidet en plan for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Denne planen er et godt grunnlag for videre samhandling. Klikk her for å komme til planen. Tilbudet ved Føde/ barselseksjonen ved SUS er gradvis blitt utvidet. Samtidig som fødselstallet har økt har det også blitt økning av spesialisert overvåkning og behandling. Omsorg og liggetid i barsel har endret seg mye. Liggetid på barsel har endret seg fra 6 dagers liggetid for frisk mor og barn i 1980 til 3 dager nå. I 1980 fikk de nyfødte barna rutinemessig to undersøkelser av barnelege 1. og 4. levedøgn. Dette er redusert til en rutinekontroll 1. levedøgn. Keisersnittfrekvensen var lav i 70- og 80-årene. 2 % på 70-tallet og 4,5 % i 1980, men begynte å stige sammen med landsgjennomsnittet til 11,5 % i Etter dette var keisersnittfrekvensen synkende slik at den i 1998 og 1999 lå på 7,9 %. Fra 2001 har imidlertid keisersnittfrekvensen igjen begynt å stige. Dette skyldes for en del utviklingen i befolkningen hvor kvinnene er engsteligere for å føde vaginalt, og heller vil forløses med keisersnitt. En liten del av økningen skyldes også fokus på en lett økt risiko for barnet dersom det blir født i seteleie. De siste årene har keisersnittfrekvensen ved SUS vært rundt 14 %. I 2004 var det statlig tilsyn på landets fødeavdelinger. På SUS var det ingen avvik, men en merknad. Dette gjaldt jevnt høy andel av sfinkterskader (ca 6 % av vaginale fødsler). Etter dette har vi hatt et prosjekt som går på forbedret støtteteknikk. Dette har resultert i en reduksjon av antall store rifter. Antall rifter er i 2011 redusert til 1,9 % av vaginale fødsler. Tilbudet til føde- og barselkvinner ble omorganisert i 2006 da pasienthotellet ved SUS ble etablert. Organiseringen fra høsten 2006: - Fødeavdelingen: Fødeavdeling for kompliserte og normale fødsler i 1. etasje - Fødeloftet/barsel 7H: Lavrisiko føde-og barselpost (Fødeloftet) for friske kvinner som ønsket fødsel uten kjemisk smertelindring og tidlig hjemreise med poliklinisk barseloppfølging på posten. Denne posten hadde også 11 ordinære barselsenger for mødre som hadde født på fødeavdelingen eller var forløst med sectio. - 7I barselenhet lokalisert på pasienthotellet: Barselpost med 24 rom for friske mødre og barn. Kort liggetid, to døgn og poliklinisk barseloppfølging på posten. - 7G:Spesialpost for gravide og syke barselkvinner, plass til 14 kvinner. I 2009 fikk Avdeling Kvinneklinikken krav om innsparing for å holde budsjettet. Jordmor og barnepleierbemanningen ble redusert med 20,5 årsverk fra bemanningen i Føde/barselseksjonen ble omorganisert på nytt. Det ble innført differensiert fødsels og barselomsorg etter faglige kriterier for vurdering av risiko og omsorgsbehov. Seleksjonen startet i svangerskapet, gjennom fødselen og ved valg av barselomsorg. - Fødeavdelingen bemannet til å håndtere høgrisikofødsler ca 3700 pr år. 11

12 - Fødeloftet endret til å ta alle lavrisikofødsler, ca 1200 fødsler og organisert sammen med spesialpost for innlagte syke gravide i en post Fødeloftet/ spesialpost 7H. Tilbudet om et føde- og barselopphold på Fødeloftet ble redusert til kvinner som reiser hjem innen et døgn etter fødselen. - Barsel 7G for kompliserte barselforløp med plass til 20 kvinner. - Barselenhet 7I/på pasienthotellet med 30 rom for friske mødre og barn. Liggetid øket til 3 døgn. Tilbudet om poliklinisk barseloppfølging reduseres til et minimum. I 2010 hadde Helsetilsynet i Rogaland tilsyn ved fødeavdelingene ved SUS. Det var ingen avvik men 2 merknader. Den ene merknaden gikk på knapp bemanning av leger og jordmødre, den andre merknaden gikk på at dokumentasjon i pasientjournal burde vært mer detaljert ved kompliserte forløsninger. Dette førte til at KK fikk 15 jordmorstillinger og 3 overlegestillinger. Årseffekt fra 1/ I 2009/2010 var det også to tilsyn av barselomsorgen: et kartleggingstilsyn fra Helsetilsynet i Rogaland og et statlig tilsyn. Rapport fra helsetilsynet 3/2011,Konklusjonen i begge tilsynene var at det ikke er definert ansvarsforhold for barselomsorgen mellom sykehus og kommune, og at barselomsorgen ikke har tatt høyde for konsekvenser av for kort liggetid ved fødeinstitusjonen. Dokumentasjon er mangelfull, spesielt i forhold til barselkvinner, selv i de tilfeller det har vært komplikasjoner i barseltid. Barselomsorg bør bedres gjennom: Klare faglige krav til barselomsorg fra myndigheter. En tydelig fordeling av oppgaver og ansvar Forpliktende samhandling mellom tjenestenivåene Individtilpasset barselomsorg ved fødeinstitusjonen Individtilpasset barselomsorg ved helsestasjonen 12

13 3.2 Antall ansatte og deres arbeidsmiljø Utviklingen fra (per ) fremgår av følgende tabell med antall hele årsverk: Ant. årsverk/type stilling Overleger (18) Leger i spesialisering (LIS) Ledende jordmødre Pasientkoordinator** Undervisningsjordmor 0 0,75 0,75 0, IT og Kvalitetsjordmor Jordmødre 38,5 57,25 57, ,7 Turnusjordmødre Barnepleiere ,5 42,5 43 Sekretærer / 4 13,55 15, ,7 17,7 Førstesekretærer * Til sammen 104,50 155,55 162,25 173,25 172,2 191,4 *Antall sekretærer / førstesekretærer er felles for hele Avdeling Kvinneklinikken. ** Assisterende overjordmor ble omgjort til Pasientkoordinatorstilling i 2001 Jordmødre: Økning i jordmorstillinger pga økt fødselstall, økte krav til overvåking av de fødende og flere kompliserte barselforløp. Leger: De siste 20 år har det også vært en stor økning i antall legestillinger ved Avdeling Kvinneklinikken. Det er en 150 % økning i denne tidsperioden, fra 11 leger i 1987 til 31 leger i Årsaken til dette ligger delvis i økt aktivitet ved Avdeling Kvinneklinikken med økende krav til overvåking av de fødende, og delvis i kortere arbeidstid for den enkelte lege. Det er innført 3-sjiktet vaktordning med 3 leger tilstede på ettermiddag og 2 leger til stede på natt med mulighet for å ringe inn bakvakt. Denne ordningen krever flere leger involvert for å få lovlige vaktplaner med tanke på hviletid og avspasering. Arbeidsbelastningen på legene er stor. Seksjonen/avdelingen har fått tilført 4 legeårsverk de siste årene ( ). Barnepleiere: Fra 1987 til 1997 var det en økning i stillinger for barnepleiere fra 46 til 52. Fra 2006 har omorganiseringer ført til både økning og senere reduksjon i antall barnepleierstillinger. Omstillingene på Avdeling Kvinneklinikken har ført med seg en del endringer også i arbeidsoppgavene for barnepleierne som for eksempel hørselstest av alle nyfødte, blodsukkerkontroll og ernæring av fortidlig fødte som trenger sonde. Ved siste omorganisering i 2009 ble antall barnepleierstillinger redusert. Barselliggetid ble øket med en dag samtidig med at tilbudet om ammepoliklinikk og barselpoliklinikk ble lagt ned. 6 barnepleiere har nå fullført videreutdanning i ammeveiledning, som drives av Nasjonalt Kompetansesenter for amming på Rikshospitalet. Dette er et studium som gir 30 studiepoeng. Sekretærer: I 1973 bestod kontorpersonalet av 4 personer, 2 av disse var sykepleiere som var ansatt i kontorstillinger. På Stavanger Sykehus i 1. Etasje var det en sentral skrivestue/arkiv. Her ble alle innkomstjournaler og epikriser skrevet for hele sykehuset. Ved flytting til det nye Sentralsjukehuset ble organiseringen av kontorpersonalet endret. Nå ble alt kontorarbeid fordelt avdelingsvis. 13

14 Fra 1985 ble Fødeavdelingens poliklinikk flyttet fra Fødeavdelingen til Gynekologisk poliklinikk, og i 1990 ble det opprettet egen Fødepoliklinikk og Ultralydlaboratorium i 1.etasje i Østbygget. I årenes løp har skrivetjenesten ved Avdeling Kvinneklinikken forandret seg betraktelig. Fra 4 kontorstillinger i 1973 til 18 stillinger fordelt på 22 sekretærer på 7 forskjellige skrivesteder i I 2011 er det 17,7 stillinger fordelt på 20 sekretærer. Etter at vi startet med digital diktering i desember 2010 har vi sluttet med seinvakter. Lørdagsvakter går fra Siden 2002 har arbeidsmengden for kontortjenesten blitt stadig større. Økte krav til dokumentasjon har bl.a. ført til at også jordmødrene dikterer ved polikliniske konsultasjoner. For å imøtekomme behovet for skrivehjelp ble det sommeren 2006 ansatt 1 ny sekretær i 100% stilling ved Fødepoliklinikken. Stillingen skulle deles mellom sekretærarbeid og assistanse ved undersøkelser ved Fødepoliklinikken. Til nå har størsteparten av denne stillingen blitt brukt i skrivetjenesten. Etter sammenslåingen av Kvinne-barneklinikken og Østerlide i 2004 ble det sommeren 2006 gjennomført en omorganisering av skrivetjenesten på Avdeling Kvinneklinikken. Det ble da felles kontorfagleder for hele Kvinne-barneklinikken. To stillinger ble omgjort, slik at vi fikk en 100 % stilling som administrasjonskonsulent og en 80 % stilling som prosjekt- og kodeansvarlig. Samtidig fikk de tre koordinatorene delegert personalansvar for den daglige oppfølgingen av skrivetjenesten ved de respektive seksjonene. (Gynekologisk poliklinikk, Gynekologisk ekspedisjon og Fødeavdeling/Fødepoliklinikken/Barsel). I 2011 endret kontorfagleder tittel til avdelingssjef. 3.3 Organisatoriske og bygningsmessige forhold Avdeling Kvinneklinikken ved SiR, nå SUS, har vært en organisatorisk enhet etter at denne ble etablert i Tidligere ble enheten kalt gynekologisk/fødeavdeling, men den skiftet navn i 1992 til Kvinneklinikken. Samtidig ble Kvinneklinikken inndelt i seksjoner med føde- / barselseksjonen som en av dem. I 2004 ble Kvinneklinikken sammenslått med Barneklinikken og Barnehabilitering Østerlide til Kvinne-barneklinikken. Fra 2008 var Kvinne-barneklinikken en enhet under Kirurgisk Divisjon. Fra ble Kvinne- og barnedivisjonen en egen divisjon, og Kvinneklinikken ble en avdeling i divisjonen. Ved Avdeling Kvinneklinikken gis det tilbud til pasienter både innen svangerskap, fødselshjelp og barselpleie og til pasienter med gynekologiske lidelser. I 2001 ble føde-/barselseksjonen delt inn i 2 seksjoner: 1) Seksjon Fødepoliklinikk/Ultralydlaboratoriet 2) Føde-og barselseksjonen Høsten 1990 startet poliklinikken i Østbygget med rutine ultralydundersøkelse av gravide i uke svangerskapsuke. Fødepoliklinikken ble integrert på samme sted i Fødepoliklinikken har tidligere vært lokalisert på ulike steder under skiftende forhold. Den ble i 2006 bygget om og modernisert. Man fikk da samtidig også lokaler for genetiker og genetisk veiledning. Fødepoliklinikken får henvist kvinner med kompliserte svangerskap og får stadig nye problemstillinger. Dette krever en høy faglig og utstyrsmessig standard. Arealmessig er det tungvint å ha fødepoliklinikken så langt fra fødeavdelingen, da kvinnene ofte blir innlagt direkte fra poliklinikken eller trenger tjenester som fødeavdelingen kan gi. Føde/barsel seksjonen ble etablert i den nåværende bygningsmasse ved Sentralsjukehuset i Antall senger og driftsmessige forhold fremgår av denne tabell: Post Angitt med det Antall senger

15 navnet posten har i 2011 Fødeavdelingen Barselpost 7G Barselenhet på hotellet 7I* Fødeloftet/ spesialpost 7H 4 senger 10 fødestuer 4 senger 10 fødestuer 4 senger 10 fødestuer 19 senger for 19 senger for 23 senger for barselkvinner, barselkvinner, barselkvinner, 19 plasser for 19 plasser for 23 plasser for nyfødte nyfødte nyfødte 4 senger for 4 senger for syke gravide syke gravide Barselpost. 23 senger for barselkvinner, 23 plasser for nyfødte Barselpost. 23 senger for barselkvinner, 23 plasser for nyfødte 15 Barselpost 23 senger for barselkvinner, 23 plasser for nyfødte 2 senger 10 fødestuer Fra høsten -06 til senger voksne syke gravide og barselkvinner.4 plasser til nyfødte Opprettet med 15 rom fra , Januar 2007,24 rom på Pasienthotellet Lavrisiko føde/barsel - 3 fødestuer + 11 barselsenger 2 senger 10 fødestuer Barselpost 20 senger til mødre og 20 plasser til nyfødte Fra juni rom på pasienthotellet 4Fødestuer for lavrisikofødsl er 8 sengeplasser til Til voksne syke gravide Post S1 Stavanger 15 senger 15 senger Nedlagt - - Sykeh. (1988) Barselpost/observ Oppretta Lagt ned i - asjonspost 4A våren senger til barselkvinner og syke gravide forbindelse med omorganisering høsten 2006 Fødepoliklinikk Ikke etablert Poliklinikk Poliklinikk Poliklinikk Ultralydlab. Ikke etablert Poliklinikk Poliklinikk Poliklinikk * Vi leier et hotellrom til kontor for personalet. 3.4 Utviklingen av kliniske databasesystem Utviklingen av et kvalitetssikrings system begynte først i begynnelsen av 1990-årene med skriftlige pasientinformasjoner. Etter hvert ble fødedatabasen opprettet. Jordmødrene registrerte et sett data fra fødselen, som resulterte i fortløpende statistikk. Data er samlet i en stor klinisk database som nå rommer over fødsler. Det kan kjøres standardtabeller, og alle resultater overføres i anonymisert form til statistikkprogrammet SPSS. I tillegg ble det utviklet en screening database hvor ultralyd screeningskjema er lagt inn. Utvikler av systemet som la grunnlag for denne databasen var overlege Leif Gjessing. Det er utviklet en egen genetikk database for kvinner som har vært til genetisk veiledning i svangerskapet. Disse kvinnene kommer til fødepoliklinikken for å få utført amniocentese. Denne prenataldiagnostikken er en regionsykehusfunksjon, som kom i stand etter at Avdeling Kvinneklinikken, SUS, fikk godkjenning fra Sosial og Helsedepartementet etter søknad i forbindelse med ny Bioteknologilov i I 2005 startet arbeidet for anskaffelse av regionalt elektronisk fødesystem. Krav til dokumentasjon og kvalitetssikring var viktig bakgrunn for dette arbeidet. Elektronisk fødejournal Natus ble innført i mai I denne databasen er det ved utløp av 2011 registrert fødsler

16 (transportfødsler og aborter er ikke inkludert her). Denne databasen er ikke koblet opp mot tidligere database, men kan samkjøres. Rapporter med eksport til Excel kan hentes ut i Natus. Rapportene henter ut verdier fra tabeller i databasen til en Microsoft Excel fil. Dataene er anonymisert. Ny utgave av fødejournalen er nå under arbeid, her vektlegges videreutvikling av rapporter og statistikker. Via Natus sendes elektronisk melding til Medisinsk fødselsregister. Helse- og Omsorgsdepartementet har med hjemmel i forskriften til Medisinsk fødselsregister pålagt helseforetakene å melde fødslene elektronisk. Hensikten er å effektivisere og bedre meldekvaliteten av melding av fødsel. Overgangen til elektronisk melding skjedde i I MFRs statistikkbankfinnes statistikk om alle fødsler i Norge. Det arbeides nå for å få på plass flere integrasjoner mot pasientjournalsystemet DIPS. Vi vil ved bedre integrasjoner få bedre informasjonsflyt og økt pasientsikkerhet. Elin-H prosjektet vil også medføre bedre arbeidsflyt, og vil føre til mer effektiv kommunikasjon med kommunehelsetjenesten. Det arbeides kontinuerlig med å utarbeide arbeids- og kontrollrutiner, og det drives undervisning for å bedre datakvaliteten. It og kvalitetskoordinator har spesielt fokus på dette arbeidet. I Natus er det i tillegg varslinger ved feil plotting av data. Alle STAN registreringer lagres elektronisk i egen database. Det er laget prosjektkandidat for å få på plass integrasjon, slik at STAN registreringer ikke lenger lagres i egen base, men direkte i kvinnens journal. Dette vil medføre økt pasientsikkerhet, effektivisering av arbeidsoppgaver og sikre bedre oversikt i journal. Kvalitetsutvalget ved avdeling Kvinneklinikken vurderer kontinuerlig gjeldende rutiner. Gjeldende rutiner vurderes blant annet opp mot resultater fra databasene. Alle rutiner som vedtas i Kvalitetsutvalget publiseres på internett. Alle prosedyrene fra avdeling Kvinneklinikkens kvalitetshåndbok er overført til EQS. Høsten 2011 var avdeling Kvinneklinikken pilot i arbeidet med å publisere EQS på internett via Klikk her for å komme til KKs prosedyrer på internett 16

17 4. Føde-og barselseksjonen i dag. 4.1 Organisering av avdeling Kvinneklinikken DIREKTØR Kvinne og barnedivisjonen DIREKTØRENS LEDERGRUPPE GYN.SEKSJON 4A/C: FØDE/BARSEL SEKSJONEN SEKSJON FØDEPOLIKL./ ULTRALYD- LABORATORIET SEKSJON GYNEKOLOGISK POLIKLINIKK SEKSJON OPERATIV DRIFT FAGSEKSJON 4A (generell gynekologi) FØDE- AVDELINGEN FØDELOFTET/ SPESIALPOST 7H BARSELENHET PÅ HOTELLET 7I BARSELPOST 7G FAGSEKSJON 4C (Gyn.kreft) Føde/barselseksjonen er organisert i 4 poster. I tillegg har vi tett samarbeid med Seksjon for fødepoliklinikk og ultralydlaboratoriet. Døgnkontinuerlig vaktberedskap, med relativ liten forskjell i arbeidsmengden gjennom døgnet, fører til høy vaktbelastning. For å klare å dekke minimumsbemanning gjennom helger med arbeidshelg 3. hver helg, bruker føde/barselseksjonen 126 jordmødre og 72 barnepleiere i turnusarbeid. Dette er grunnen til det høye antall deltidsstillinger. Se årsmeldingen for forskning ved KK 2011 for andre stillinger og finansiering. 4 overlegestillinger brukes ved føde/barsel- og Fødepol-/ultralydseksjonen. Assistentlegene roterer og avdelingen tilstreber 1-2 assistentleger ved seksjonen til enhver tid. I tillegg deltar de fleste av avdelingens leger i vaktarbeidet ved seksjonen. Fødeavdelingen må alltid være bemannet for å sikre forsvarlig drift. Det er nødvendig til enhver tid å ha tilstrekkelig antall jordmødre som har erfaring i arbeidet med akutte situasjoner. Avdeling Kvinneklinikken har derfor valgt å la de aller fleste jordmødre arbeide vekselvis mellom fødeavdelingen og en barselpost, eller spesialpost for gravide. I perioder med jordmormangel og ferieavvikling kan en flytte jordmødre fra barsel til fødeavdelingen. I slike perioder reduseres den faglige kvaliteten på barsel med at en der erstatter jordmor med sykepleier. Jordmødre som arbeider på fødepoliklinikken og ultralydlaboratoriet arbeider også på fødeavdelingen der de blant annet dekker helgebemanning 3. hver helg. Vi har 34 jordmødre og 17

18 7 barnepleiere i hele stillinger. Resten er ansatt i ½ og ¾ stillinger. Ulempene for kvinnene er at de må bli kjent med et relativt stort antall personale. Det er også driftsmessige ulemper med en stor andel deltidsansatte. Personalet bruker lengre tid på å bli rutinerte i faget, og det er mer krevende å nå alle med informasjon og oppdateringer. Med stor andel 50 % stillinger av jordmødre er det stor risiko for at stillinger blir stående ledig i perioder med rekrutteringsbehov. 4.2 Romforhold Fødeavdeling: Fødeavdelingen er plassert i midten av Sydbyggets lavblokk. Fødeavdelingen er tilnærmet kvadratisk i utforming, og bare én av veggene i dette kvadratet har rom med vindu. Én vegg i fødeenheten har indirekte lys via en korridor. De to siste veggene i kvadratet er ut mot korridor som ikke har dagslys. Romforholdene i fødeenheten kan oppsummeres slik: 36 rom totalt 8 rom med vindu mot atrium 3 rom med vindu mot gang som har vindu mot atrium 18 rom uten vindu/dagslys der personalet daglig arbeider Korridorer uten vindu/dagslys lagerrom uten vindu 3 pasienttoalett/dusj uten vindu Det medfører en stor belastning på arbeidsmiljøet at over 50 % av rommene hvor personalet arbeider er uten dagslys. Personalet gir tilbakemeldinger om dette, og det vil bli nærmere belyst i registrerende undersøkelser senere i denne rapporten Av de ti fødestuene som finnes i fødeenheten, har kun to eget toalett, ellers må de fødende være henvist til tre toaletter på gangen. Fire av fødestuene har ikke dagslys i det hele tatt. Her kan pasienter bli liggende til observasjon/fødsel i over ett døgn. Det sier seg selv at dette ikke er tilfredsstillende forhold, verken for pasientene eller for personalet. I tillegg er avdelingen veldig slitt og trenger oppussing.. Dørene inn til fødestuene er ikke lydtette. Hver fødestue har også et gjennomgående tøyskap hvor lyden går gjennom. Vanlige samtaler høres på korridoren. Det er vanskelig å holde en fødesituasjon konfidensiell. Til tider blir støynivået veldig høyt, noe som igjen skaper angst hos de kvinnene som sitter på gangen og venter. Aktiv forsyning ble innført våren Medisinrommet er gammelt og trenger en oppgradering. Det er bl.a. behov for ny dør med kortlås. Oppsummerende kan man si at de arealmessige forhold for personalet og pasienter er svært lite tilfredsstillende og ikke i tråd med moderne prinsipper for fødselshjelp. Fødeloftet/spesialpost 7H: Fra ble KK omorganisert. Barselavdeling 7H/ Fødeloftet ble gjort om til Fødeloftet/spesialpost 7H. Fødeloftet ble omgjort til en normalenhet med gode selekteringskriterier noe som medfører at kvinner med normale svangerskap og forventet normal fødsel skal føde på Fødeloftet. Kvinnene blir etter fødselen flyttet til barselhotellet. Ønsker de tidlig hjemreise, innen et døgn, kan de bli på Fødeloftet og komme tilbake 3. dagen til kontroll av mor og barn. 18

19 Posten ligger i Sydbygget og er en kombinert avdeling med en normalenhet for fødende, og en enhet for gravide med komplikasjoner. Posten har tre fødestuer med badekar og en fødestue uten, vi har i tillegg et rom til observasjon. Posten har to isolat som brukes ved smitte, senaborter og ellers til kvinner med behov for enerom. Der er to tosengsrom for kvinner som ligger inne pga komplikasjoner i svangerskapet. Totalt har vi 12 sengeplasser. Barselpost 7G. Posten ble tatt i bruk i september 2009 etter omorganisering. 7G er en post for barselkvinner som trenger ekstra oppfølging etter fødsel, og som dermed ikke kan ha sitt barselopphold på hotellet. Pasientgruppen består av kvinner som er forløst med sectio, har hatt større blødninger etter fødsel, har syke nyfødte, eller har selv en sykdom som tilsier ekstra oppfølging. Barselkvinner som ikke kan gjøre seg forstått på norsk eller engelsk, og har behov for tolk, har også barseloppholdet på 7G. Det er plass til 20 mødre og 20 barn. Posten har 12 pasientrom, hvorav 2 av disse er enerom/isolat med eget toalett. Pga pasientgruppen (syke barselkvinner) er det et økende behov for flere rom med mulighet for kvinnens partner til å overnatte. 7G disponerer derfor et rom på spesialpost 7H. Barselenhet på hotellet 7I 7I ligger i 1. etasje på St. Svithun hotell og har i tillegg inngang fra sydbyggets 1. etasje. Enheten har plass til 30 kvinner og 30 barn. Hotellrommene består av 20 dobbeltrom og 10 enkeltrom. Her kan også far eller annen ledsager overnatte. Måltidene inntas i hotellets restaurant. Øvrige rom på 7I er: vaktrommet (opprinnelig hotellrom), to små kontorer: et til avdelingsjordmor og et kombinert pc/stellerom. Arealet ved 7I ble i 2007 utvidet med et undersøkelsesrom og et venterom for foreldre og barn. Undersøkelsesrommet benyttes av barnelegen samt av laboratoriepersonalet v/blodprøvetaking. 7I disponerer også et rom i 7.etg. Dette rommet brukes v/poliklinisk oppfølging av nyfødte; bilirubin- og vektkontroll, ammeveiledning. Rommet benyttes også periodevis som kontor for avdelingsjordmor. Målgruppen på 7I er friske kvinner som har hatt en normal fødsel. Kvinnene har tilbud om 3 døgns liggetid. Ønsker en å reise tidligere anbefales videre oppfølging av barnet på helsestasjonen. 19

20 4.3 Utstyr Fødeavdelingen: Fødselsovervåkningsutstyr: Alle fødestuene har jordmorstetoskop og fastmontert fosterovervåkningsutstyr. I tillegg til dette har man i alt 7 frittstående CTG-apparater som kan foreta registrering av tvillinger. Det er også et transportabelt CTG-apparat som brukes i forbindelse med akutte keisersnitt.(plassert på opr.stuen).ctg-apparatene brukes til alle fødende ved innkomst, ellers brukes de til overvåkning under fødsel og i observasjon av inneliggende gravide med komplikasjoner. Fødeavdelingen har også 10 STAN-apparater som brukes til overvåkning ved risikofødsler. 5 Sonicaid. Ultralyd: På fødeavdelingen er det et ultralydapparat med doppler. Annet medisinske utstyr: Blodgassanalyse, ph måler, dråpeteller, smertepumper, O 2 metningsmåler for barn og lystgassapparat, digital barnevekt. Fødestuene: 5 fødestuer har badekar. Mange fødende ønsker å være i badekar under åpningstiden og i fødselen. Fødesengene blir regelmessig skiftet ut. Barselpost 7G: Dråpetellere, brystpumper, utstyr til lysbehandlig for barn. Transcutan bilirubinmåler, apparat for hørseltest av barn. Barselenhet på hotellet 7I: Lysbehandlingsutstyr for barn, transcutan bilirubinmåler, O2-metningsmåler, apparat til hørselstesting av barn, digital barnevekt, brystpumper Utstyr 7H: 5 CTG apperat, inklusiv 1 CTG system 8000 Handholdt doppler på alle fødestuer Dråpetellere Ultralydapperat Lystgassapperat Blodgassanalyse Elektronisk blodtrykksapperat O 2 metningsmåler for barn Digital barnevekt Glucoseapperat 20

21 4.4 Behandlingsstatistikk Figuren nedenfor viser antall fødsler per år fra om med 1966 til og med Det var i færre fødsler enn i 2010, og født 159 færre barn Fra 2002 til 2010 var det en økning i antall fødsler pr. år. I 2010 var det fødselsrekord med 4982 fødsler (inkludert 28 transportfødsler) og født 5052 barn. Figuren nedenfor viser antall fødsler pr. år fom 1966 tom 2011, (transportfødslene er ikke tatt med før 2010) Pr var det 76 flere fødsler, og født 94 flere barn enn pr Det ser ut til at det vil bli flere fødsler i 2012 enn i rekordåret

22 Per 30/ Antall fødsler (5) * 4853* 2468 Antall fødte barn (6) * Indikatorer, generelle (1)APGAR <7 etter 5min (2) Keisersnitt (CS) totalt (2) Planlagt keisersnitt (2 Akutt keisersnitt (1) Tang/vakuum (2) Igangsetting av fødsel (4) Rifter grad 3 og 4 Indikatorer, subgrupper (1) Setefødsler >= 34 uker % (antall) 1,4 (59) 12,3 (501) 4,7 (193) 7,5 (308) 11,1 (457) 15,1 (616) 4,3 (176) % (antall) 3,08 (128) % (antall) 1,4 (65) 12,7 (559) 4,5 (196) 8,2 (363) 12,5 (563) 15,1 (662) 4,0 (152) % (antall) 2,90 (134) % (antall) 1,3 (60) 14,9 (652) 5,3 (223) 9,6 (419) 12,3 (553) 16,8 (737) 2,2 (82) % (antall) 3,0 (155) % (antall) 1,4 (64) 14,0 (645) 4,7 (217) 9,3 (428) 12,9 (606) 17,0 (781) 2,1 (84) % (antall) 3,3 (157) % (antall) 1,4 (66) 14,9 (710) 4,8 (231) 10 (479) 14,2 (496) 18,6 (887) 2,6 (106) % (antall) 3,42 (167) % (antall) 1,0 (52) 13,6 (674) 4,9 (245) 8,7 (429) 13,2 (666) 21,1 (1045) 1,6 (68) % (antall) 3,38 (172) % (antall) 1,5 (75) 13,7 (662) 5,3 (254) 8,5 (387) 12,5 (614) 27,6 (1333) 1,9 (80) % (antall) 3,38 158) % (antall) 1 (25) 13,7 (337) 4,9 (121) 8,8 (216) 12,8 (324) 30,5 (753) 2,3 (48) % (antall) 2,8 (71) Setefødsler >= uker født vaginalt (1) Fødte barn < 2,4 1,8 2,2 1,5 1,9 1,7 1, u (101) (79) (98) (72) (92) (86) (89) (50) Epidural 32,8 34,8 33,1-34,6 34,9 36,7 34,6 Inklusjonskriterium: Svangerskapslengde >= 24 uker, født ved SUS. (1) relatert til antall fødte barn, av alle barn født i seteleie (2) relatert til antall fødsler (3) av alle planlagt vaginale fødsler (4) av alle vaginale fødsler *: Tall for 2010 og 2011 er inkludert 28 transportfødsler hvert år. Oppsummering: Fra 2005 til 2010 var det en økning i antall fødsler på 22,11 % (økning med 902 fødsler). I 2011 var fødselstallet 4853, en nedgang på 129 fødsler fra Ved utgangen av mars 2012 er fødselstallet høyere enn ved utgangen av mars i rekordåret 2010 Totalt ender nå 26,2 % av alle fødsler med en operativ forløsning (keisersnitt, tang eller vakuum), og totalt er det bare 46,2 % av alle fødsler som kommer spontant i gang og ikke ender med en operativ forløsning. Igangsetting av fødsel har økt i 2011 i forhold til I juli 2011 kom det nye nasjonale retningslinjer for induksjon pga overtid. KK HS HF har tatt i bruk de nye retningslinjene, - vi har sett en økning i induksjonene pga dette. Pr var det 76 flere fødsler, og født 94 flere barn enn pr Det kan se ut som at det vil bli flere fødsler i 2012 enn i rekordåret Overflytting premature og nyfødte til nyfødt intensiv avdelingen, Barneklinikken Det har i flere år vært en relativt stor andel fødte barn som er blitt overflyttet fra Føde-og barselseksjonen til nyfødt intensiv avdelingen. En stor omorganisering og endring av oppfølging 22

23 av barn på barsel i bl.a. 2008, har ført til at en har klart å redusere andel fødte barn fra % ned mot ca 12 %. Dette prosentantall er mer i tråd med andre sykehus det er naturlig å sammenligne seg med. Det fører også til at flere barn kan være mer sammen med foreldrene sine, i de tilfellene der barnet er så pass friskt at barselposten under veiledning av barnelege, kan følge opp barnet. Det har særlig vært en stor endring i praksis når det gjelder barn med påvist bilyd på barselundersøkelse. Disse barna ble tidligere overflyttet fra føde/barselavdelingen til barneklinikken. Nå drar derimot familien hjem i påvente av poliklinisk kontroll og evt ekko cor. Barnet kan dermed være sammen med familien de dagene en venter før en kan undersøke barnet kardielt. En annen viktig gruppe barn som tidligere ble innlagt nyfødtintensiv, er barn med medfødte misdannelser som intrauterint påvist hydronefrose, klumpfot, leppe-kjeve-ganespalte. Disse barna forblir innlagt på barsel, men oppfølgingen og behandlingen foregår poliklinisk på Barneklinikken. En unngår dermed at relativt friske nyfødte skilles ad fra foreldrene, der dette er medisinsk forsvarlig. Antall barn født ved SUS Antall innlagt 3D/år Snitt innlagt/mnd % innlagte av fødte ,6 45,4 49,3 49,6 18,4% 18.9% 18,95 19,0% 12,4% 11,2% 11,6% 12,2% 4.6 Undervisning Undervisning av eksterne grupper. Medisinske studenter: Avdeling Kvinneklinikken gir hvert år undervisning til 80 studenter fra Universitet i Bergen, fordelt på vår og høst semesteret, 6 uker hvert semester. Studentene kommer i puljer på og får undervisning i 2 uker. Vi tar også imot ca 12 Semmelweiss studenter fra Ungarn hvert år. Disse kommer i puljer på 6-8 for 3 ukers praksis. Avdeling Kvinneklinikken hadde i 2010 til sammen 0,6 stilling knyttet til UiB i forbindelse med denne undervisningen. Denne er fordelt på 1 x 20 % og 2 x 10 % samt 20 % professor II stilling i obstetrikk. Ingen av disse er for tiden tilknyttet føde/barsel seksjonen. Sykepleiestudenter: Barselavdelingene 7G og 7I har undervisning av sykepleierstudenter fra Universitetet i Stavanger. Alle studenter fra 3. årskull har en dags praksis på en av postene. Ved studiestart har siden 2009 avdelingsjordmødrene og en barnepleier fra begge postene, hatt teoriundervisning på universitetet i forkant av studiedagen. Dette for å gi studentene er bedre og mer nytting opplevelse av den ene praksisdagen. 7G har siden hatt 1-2 plasser for lærlinger i Helsefagarbeid. Begge barselpostene er også praksisposter for hjelpepleiere som tar videreutdanning i spedbarnog barselpleie. Jordmorstudenter: Jordmorstudenter fra Høgskolen i Bergen har praksis ved føde/barselenhetene. Studietiden er 2 år, med 10 jordmorstudenter per år. Det er kontinuerlig studenter ved føde-/barselseksjonen unntatt sommer og ved høytider. Hver student skal ha minimum 50 egne fødsler og studentene skal aldri være alene på fødsel. Hver 23

24 student har to kontaktjordmødre på fødeavdelingen og på Fødeloftet. På de øvrige postene har assisterende avdelingsjordmor kontaktjordmor ansvar. Avdeling Kvinneklinikken lønner jordmødre som praksisveiledere. Dette utgjør to timer per uke per student samt tid til administrasjon og evaluering. Praksisveilederne administrerer vaktplaner for studentene, organiserer kontaktjordmødre, leder evalueringene og veileder studentene. De har også den fortløpende kontakten med Høgskolen i Bergen. Kommunejordmødre/jordmødre fra mindre fødeinstitusjoner: Jordmødre fra primærhelsetjenesten og mindre fødeinstitusjoner hospiterer på de forskjellige postene på føde/barsel og på fødepoliklinikken. Dette er viktig for samarbeidet og kunnskapsflyten mellom forskjellige omsorgsnivå. Annet helsepersonell: Fra tid til annen har man også annet helsepersonell som får praksis/hospitering/undervisning. Dette er ambulansepersonell, anestesi og intensivpersonell og medisinske studenter fra utlandet. Det arrangeres kurs for primærhelsetjenesten. Internundervisning av eget personell: Underordnede leger: Avdeling Kvinneklinikken har 10 stillinger for utdanningskandidater som får opplæring for å bli spesialister i fødselshjelp og kvinnesykdommer. Dette er en av landets største utdanningsinstitusjoner. Legene har et eget internt utdanningsutvalg. De har en ordning som for tiden består av to korte undervisningsmøter av 20 minutters varighet hver morgen onsdag og torsdag, samt et lengre møte på en time onsdag ettermiddag. Leger: STAN-gruppen ved sykehuset tilstreber møter for gjennomgang av STAN annenhver tirsdag kl I denne gruppen deltar minimum 2 superbrukere fra jordmødrene samt en overlege ved seksjonen, men møtene er åpne for de av legene ved seksjonen som har anledning. Alle grupper personell: En har gjennom året ulike interne kurs og kasuistikker med frivillig deltagelse. Noen er spesifikke for de forskjellige personellgruppene, andre kurs/undervisninger er tverrfaglige. Føde/barsel har årlige, tverrfaglige kurs på SAFER, med simulering på akutte situasjoner som postpartumblødning, skulderdystoci og asfyksi hos nyfødte. Tilnærmet månedlig gjennomføres det in situ øvelser på gjenoppliving av nyfødte på en av avdelingene, der en i tillegg til simulering på asfyksi hos nyfødte, får testet ut prosedyre, utstyr og tilkalling i nært samarbeid med leger på nyfødtavdelingen. Undervisningsdagene for jordmødre og barnepleiere hver 12 uke tar opp aktuelle temaer på føde/barsel i tillegg til obligatoriske kurs på brannvern, hygiene med mer. For alle kurs dokumenteres det deltakelse. 24

25 4.7 Forskning/kvalitetssikring Doktorgradsprosjekter: LIS Ragnar Kvie Sande o Tittel: Safe & Sound; Studerer effekten av ultralyd energinivå på 2D og Dopplermålingar som er relevante i svangerskapet. o Oppstart 2010, forventet innlevering 2013 Ane Cecilie Munk o Regression Probability Prediction in Patients with High Grade Cervical Intraepithelial Neoplasia (CIN2-3) o Foreløpig innleveringstidspunkt: Juni 2012 LIS Erik Andreas Torkildsen o Ultralyd og prediksjon av fødselsmetode hos kvinner o Prosjektet ble startet i 2010 og skal tentativt avsluttes desember Avd.overlege Astrid Rygh o Obstetric Anal Sphincter Injury - a Population based Study of Improvement of Care o Oppstartsår 2009 og forventet innlevering 2015 LIS Tilde Østborg Ultrasound before operative vaginal deliveries Oppstartsår og forventet innlevering Siren Rettedal Finne forekomsten av ESBL, hvordan evt. smitte overføres fra mor til barn Datainnsamling pågår Andre prosjekter: Bekkenløsning forekomst, effekt av kiropraktorbehandling, prognose o Spørreskjema, intervju, kiropraktorundersøkelse, behandling med mer Claudia Heien m.fl: Bruk av fargedoppler ved rutineundersøkelse av fosterhjertet er akseptert. Eggebø, Trening hos gravide. Sammen med St.Olav hospital, 1 artikkel publ. 1 under skriving Eggebø, Ultralyd ved langsom fremgang i første stadiet av fødselen, multisenterstudie, SUS, HUS, St.Olav, Cambridge, Malmø, Hvidovre. Rehablilitering av kvinner som er ferdigbehandlet for gynekologisk kreft o Ellen Tengesdal, Bent Fiane SUS. Datainnsamling avsluttet, skriving pågår Fordeler med fast-track kirurgi et kvalitetssikringsprosjekt o Inger Malene Hære, Datainnsamling avsluttet, analyser pågår. Induksjon ved overtidig svangerskap et kvalitetssikringsprosjekt ved overgang til nye rutiner o Torbjørn Eggebø. Datainnsamling og analyse pågår Kjersti Tollaksen og Ingvild Lyslo: Preeklampsi familiestudien Avdeling Kvinneklinikken deltar for tiden i 4 multisenterstudier, hvorav følgende innenfor obstetrikk: - Esk: PROMT, Ekspektans versus induksjon ved PROM - KK deltar i internasjonal multisenterstudie om overvåkning og behandling av gravide med prematur, preterm vannavgang(uke 34-37) - Bærheim/Torkildsen: NOSS, Registrering av alvorlig maternell morbiditet/mortalitet i forhold til tidligere sectio. 25

26 Disputert phd 2012 o Inger Økland: Terminprediksjon og kvalitetssikring. Biases in second-trimester ultrasound dating related to prediction models and fetal measurements Det ble publisert 13 vitenskaplige artikler knyttet til Avdeling Kvinneklinikken i 2011, 10 av disse relatert til obstetrikk. Forskergruppe: Kvinne-og barnedivisjonen har egen forskergruppe. Forskningskoordinator ved Avdeling Kvinneklinikken koordinerer alt forskningsarbeid ved KK i samarbeid med direktøren. Vedkommende samarbeider også med forskningskoordinator ved Barneklinikken og med forskningsdirektør SUS. Kvalitetssikringsarbeid: Avdeling Kvinneklinikkens kvalitetsutvalg Består av faste medlemmer. Møtes regelmessig ca. en gang pr måned. Kvalitetsutvalget behandler oppdateringsforslag til administrative og medisinskfaglige(kliniske) prosedyrer i EQS. Gjennomgang av oversikt over meldte synergisaker og diskuterer meldepliktige synergisaker. Det gis oversikt over innkomne og pågående NPE-saker. Perinatalkomitèen: Avdeling Kvinneklinikken avholder 2-3 årlige møter i perinatalkomiteen sør, Helse vest. Komiteen består av seksjonsoverlegene ved fødeavdelingen i Stavanger og Haugesund, Seksjonsoverlege ved Nyfødtavdelingen SUS og Haugesund, patolog, barn intensivsykepleier, jordmødre fra Bergen og Stord samt allmenpraktiker. Man gjennomgår intrauterin fosterdød, asfyktiske barn og andre akutte situasjoner og gir tilbakemelding ved feilbehandling eller der rutiner bør endres/innskjerpes. Medlemmene i perinatalkomiteen reiser årlig på landets perinataldager. Dette er en del av Avdeling Kvinneklinikkens kvalitetssikring. SUS arrangerte perinataldag for leger, jordmødre og helsesøstre i regionen juni Mandagsmelding fra overjordmor: Alle ansatte får en enkel ukentlig aktivitetsrapport. De ansatte kan følge antall fødsler og resultater av disse f. eks antall keisersnitt, rifter fortløpende. Natus database fra oppstart Natus og STAN I 2005 startet arbeidet for anskaffelse av regionalt elektronisk fødesystem. Krav til dokumentasjon og kvalitetssikring var viktig bakgrunn for dette arbeidet. Elektronisk fødejournal Natus, ble innført i mai I denne databasen er det ved utløp av 2011 registrert fødsler (transportfødsler og aborter er ikke inkludert her). Denne databasen er ikke koblet opp mot tidligere database, men kan samkjøres. Rapporter med eksport til Excel kan hentes ut i Natus. Disse rapportene henter ut verdier fra tabeller i databasen til en Microsoft Excel fil. Dataene er anonymisert. Ny utgave av fødejournalen er nå under arbeid, her vektlegges videreutvikling av rapporter og statistikker. Alle STAN registreringer lagres elektronisk i egen database. Det er laget prosjektkandidat for å få på plass integrasjon, slik at STAN registreringer ikke lenger lagres i egen base, men direkte i kvinnens journal. Dette vil medføre økt pasientsikkerhet, effektivisering av arbeidsoppgaver og sikre bedre oversikt i journal. 26

27 4.8 Samhandling SUS samhandler med de 18 kommunene i området. Det er et samhandlingsutvalg som består av representanter fra alle divisjonene på sykehuset og tilsvarende antall representanter fordelt på kommunene. Avdeling Kvinneklinikken har avtale med tre kommuner om salg av jordmortjenester. Nye retningslinjer for samhandling krever nye avtaler fra 2012, og det arbeides nå med utarbeidelse av disse. Føde/barselseksjonen og seksjon Fødepoliklinikk og ultralyd laboratorium samhandler aktivt med primærhelsetjenesten i de 18 kommunene som sogner til SUS. Målet er god kontinuitet i helsetjenesten gjennom svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. I 2010 ble det laget en flerårlig plan for svangerskaps-, fødsel og barsel for Sør Rogaland mellom KK, SUS og kommunene. Link til plan for svangerskap og barselomsorg i Sør-Rogaland- klikk her Det er rutiner for regelmessige møter mellom kommunejordmødrene og Fødepoliklinikken og faste møter mellom, ledende helsesøstre, kommunejordmødre og jordmorledelsen ved SUS. Det er lege og sykepleier praksiskonsulent frikjøpt fra primærhelsetjenesten for å arbeide med samarbeidsprosjekter mellom sykehus og primærhelsetjenesten. SUS og kommunene var pålagt å lage avtale om samarbeid om jordmortjenester innen som en del av samhandlingsreformen. Avtalen er vedlagt denne rapporten. Avdeling Kvinneklinikken har sine rutiner i EQS tilgjengelig på internett og dette blir det informert om til kommunehelsetjenesten. Link til Avdeling Kvinneklinikkens side på klikk her 4.9 Regnskapsresultat budsjett Avdeling Avdeling Kvinneklinikken utarbeider som en del av Kvinne- og barnedivisjonen årlig budsjett etter innspill fra ledergruppen KK, avdelingssykepleiere og avdelingsjordmødre, seksjonsoverleger og andre. Budsjettforslaget inneholder planlegging av drift neste år, redegjørelse for prosjekter og satsingsområder og andre forhold. Budsjettet består av 9 hovedposter: Inntekter: Hovedpost 3: Salgs- og driftsinntekter. Alle inntekter føres her, både fra poliklinikk, dagbehandling, dagkirurgi og innlagte pasienter. Annen type inntekt som gave, midler fra prosjekter etc føres også her. Utgifter: Hovedpost 4: Varekostnad. Alle utgifter i forbindelse med medikamenter, forbruksvarer, papir og plast etc føres her. Utgifter til betaling av hotellrom for pasienter og bruk av vikarbyrå føres her. Hovedpost 5: Lønnskostnad. All form for lønn, både fastlønn, faste tillegg og variabel lønn som overtid og innleie, føres her. I tillegg kommer inntekter for offentlige refusjoner for sykefravær, svangerskapspermisjon etc. Hovedpost 6 og 7: Inneholder annen driftskostnad. Dette kan være utgifter til tolketjeneste, bruk av eksterne konsulenter, nedskrivning av nytt utstyr etc. Hovedpost 9: Fanger opp interne kostnader og inntekter på SUS, og er en samlepost for diverse forhold. En får tilbakeført ugiftene til hotellrom for pasienter under denne hovedposten. 27

28 Til slutt summeres inntekter og utgifter til et resultat for hver post og seksjon, og på avdelingsog divisjonsnivå. Avvik mellom regnskap og budsjett beregnes. Alle ansatte kan hente ut budsjett og regnskapstall månedlig fra SUS, intranett ved å gå inn på Raporteringsportalen. Regnskapet for en måned blir ferdigstilt ca den 10 i neste måned. Alle poster og poliklinikker har gjennomgang med vår økonomikonsulent(controller) hver måned for å se på regnskapstallene. Større avvik forklares i månedlige regnskapsrapporter, og i de månedlige rapporteringsmøter for divisjonen mellom divisjonsdirektør, administrerende direktør og økonomidirektør HS HF. Hovedutfordringer: 1. Realistisk budsjett til bruk for de faste stillinger som er godkjent og for variabel lønnskostnad. Erfaringsmessig blir divisjonene pålagt av administrerende direktør å spare mest mulig inn på variabel lønn (innleie og overtid), samtidig som en skal holde det oppsatte budsjettet for fast lønn. Det er flere budsjettrunder hver høst/vinter, hvor oppsatt budsjett blir saldert, dvs skåret ned i flere omganger. 2. Andre utfordringer er å skaffe nok økonomiske ressurser til planlagte prosjekter, ombygginger og ønsker om nye stillinger/utstyr. Investeringsbudsjettet: Alle behov i forbindelse med utstyr over kr ,-, større systemleveranser for IT og større byggeprosjekter over ,- må en søke særskilt om til administrerende direktør ved SUS. Det fordeles en del midler hvert år til de ulike divisjonene. Behovene er større enn de økonomiske mulighetene i HS HF. Inntekter og utgifter i 2011: ( Hele Avdeling Kvinneklinikken, Føde/barselseksjonen (Fødeavdelingen, Føde/spesialpost 7H,7G,7I) og seksjon Fødepol/ultralydlab. Negativt fortegn betyr inntekter). Tabellene viser faktiske regnskapsførte tall, ikke avvik. Hovedpost Hele KK-2011 Fødeavdelingen-2011 Fødloftet/spes.post 7H inntekter * varekostnad lønnskostnad Annen driftskostn annen driftskostn div.udef. kostnader Inntekter utgifter: Hovedpost 7I/hotellet G/barsel 2011 Fødepol./ultralydlab inntekter * varekostnad lønnskostnad Annen driftskostn annen driftskostn div.udef. kostnader ,4 Inntekter utgifter: *: Inntekter for innlagte pas. føres ikke på posten, men felles for KK **:Utgifter til vikarbyrå kommer i tillegg til lønnsregnskapet, inngår i allet ført under hovedpost 4. 28

29 4.10 Forbedringspotensialer Basert på gjennomgangen av føde/barselseksjonen i dag ser arbeidsgruppen klare områder hvor det er muligheter til forbedringer. Disse oppsummeres slik: Forbedringspotensialer er avhengig av realistiske budsjett fra Helse Vest/Helse Stavanger. Geografisk samlet enheter. Dette gir bedre utnyttelse av personalet og muligheter for å få en kontinuitet i behandling og omsorg. Større andel hele stillinger blant jordmødre og barnepleiere for å kunne ha større kontinuitet for pasientene og for å lettere klare å holde personalet faglig oppdatert. Dette er også viktig for å rekruttere medarbeidere. Lokaliteter som bedrer arbeidsmiljøet. Når personalet ikke har nok eller funksjonelle arealer, opplever en stress og travelhet. Vi trenger å holde egne kurs og ha mulighet til å gi støtte til eksterne kurs dersom vi skal klare å følge med faglig utvikling. Det er ønskelig å avsette mer midler til kompetanseheving. Fortsatt satsing på kollegastøtteordning og systematisk debrifing etter vanskelige arbeidssituasjoner. Kvalitetssikring. Arbeide målrettet for finne gode verktøy som medarbeiderne bruker for å være 100 % kjent med gjeldende rutiner. Alle prosedyrer er lagt inn i EQS. Undervise alle ansatte om EQS på intranett og internett slik at alle medarbeidere bruker dette i sitt daglige arbeid. Samhandling og kontakt med kommunehelsetjenesten både før og etter fødsel. Det er også viktig å videreutvikle elektronisk kommunikasjon/samhandling med kommunehelsetjenesten. F.eks. ved elektronisk overføring av epikriser til helsestasjon. Budsjett til oppdatering av utstyr. Det er viktig å ha godt og nok utstyr. For lite utstyr har samme effekt som for lite areal. Det oppleves stressende og travelt og kan bli medisinsk uforsvarlig. Forskning. SUS er et Universitetssykehus og det stilles krav til forskning og forskningskompetanse. Avdeling Kvinneklinikken vil satse på å støtte en jordmor årlig i masterstudie pluss en lege som får doktorgrad. Det er ønskelig at andre yrkesgrupper enn leger tar doktorgrad 29

30 5. Fødepoliklinikk-/ultralydseksjonen i dag 5.1 Dagens organisering og personale Leger: Poliklinikken er daglig bemannet med én overlege. I forbindelse utarbeidelse av rapporten Fødeblomsten 3 i 2007 hadde vi i tillegg LIS-leger(leger i spesialisering) 2 dager i uken. Pga trang bemanningssituasjon ved avdelingen er dette nå redusert til LIS-lege en dag i uken. En halv dag i uken er avsatt til undersøkelse av gravide kvinner med diabetes. Pga stor pågang er dette tilbudet periodevis økt opp mot en dag i uken. Her samarbeider en overlege med indremedisiner. Jordmødre: Avdelingsjordmor er ansatt i full stilling. Hun arbeider både med administrativt arbeid og med pasientkonsultasjoner og er i tillegg fra 2008 utdannet ultralydjordmor. Assisterende avdelingsjordmor er også ansatt i full stilling. Hun har ultralydkompetanse og har hovedansvaret for forskning og utvikling. I tillegg til ass.avd.jordmor er 4 halve stillinger besatt av jordmødre med spesialutdannelse i ultralyddiagnostikk. De har ansvaret for rutineundersøkelsen i andre trimester. To av dem har også tatt spesialutdannelse for å gjøre fosterdiagnostisk ultralyd i første trimester. Ultralydjordmødrene har også ansvar for mange gravide med kliniske problemstillinger. En halv jordmorstilling blir benyttet til samtale med kvinner med tidligere traumatiske fødsler eller fødselsangst av ulik årsak. Fra september 2011 fikk en i tillegg to halve stillinger. Den ene vil bli brukt til en ultralydjordmor. Den andre blir i dag allerede brukt til samtaler uten stillingshjemmel. Seksjonen hadde da fra september 2011 totalt 5 1/2 jordmorstilling. Det er stor pågang av henvisninger, derfor er bemanningen er altfor knapp. Det er behov for at flere jordmødre tar spesialistutdannelse i ultralyddiagnostikk. Målet er at det utdannes en ultralydjordmor per år. Det er også ønskelig med en øyeblikkelig-hjelp poliklinikk. Sekretærer: 3 sekretærer skal være tilknyttet fødepoliklinikken daglig. Sekretærene rullerer mellom fødeavdelingen og fødepoliklinikken. 5.2 Romforhold I 2006 ble Fødepoliklinikken sine arealer utvidet og fikk da nye og fine kontorer sammen med avdeling for genetikk. Vi har i dag 5 undersøkelsesrom, alle med oppdatert ultralydmaskin. I dag er pågangen av pasienter økt ytterligere, og det er igjen mangel på rom. 5.3 Utstyr Det er rask teknologisk utvikling innen ultralyddiagnostikk. Ultralydlaboratoriet har i løpet av de tre siste årene fornyet maskinparken. Vi har nå 5 Voluson maskiner, alle med 3D og 4D funksjon (Voluson 730 ekspert, Voluson E8, 2 stk Voluson E6 og en Voluson Pro). Det er viktig at seksjonen følger med i utviklingen både faglig og teknisk. Det vil derfor stadig være nødvendig å skifte ut ultralydapparatene og passe på at personalet er faglig oppdatert. 5.4 Behandlingsstatistikk I 2011 hadde fødepoliklinikken/ultralydlaboratoriet totalt 9625 konsultasjoner, hvorav 3471 var rutineultralydundersøkelser. Avdelingen tar unna alle henvisningene den får. Antallet øyeblikkelig hjelp konsultasjoner ved fødepoliklinikken er økt de siste 2 årene. Kapasiteten for øyeblikkelig hjelp er imidlertid begrenset med den bemanningen avdelingen har i dag. Øyeblikkelig hjelp henvendelser blir derfor utført ved fødeavdelingen, eventuelt ved gynekologisk poliklinikk. 30

31 Medisinsk genetikk: I 2011 fikk 368 par genetisk veiledning før fosterdiagnostikk. 5.5 Undervisning De ansatte ved fødepol/ultralydlaboratoriet arbeider i team. Jordmødre og leger spør hverandre til råds og arbeider tett sammen. Dette gjør at læringen blir en kontinuerlig prosess. Hver torsdag er det et undervisnings møte på 30 minutter. Her demonstreres ultralyd videoer og faglig emner tas opp. Ansvaret for undervisningen er lagt til ass. avdelingsjordmor. Undervisningen legges opp slik at den skal passe både for leger, jordmødre og sekretærer. Det er viktig at alle yrkesgrupper er engasjerte og skaffer seg ny kunnskap. 12 uker i året er det medisinstudenter hver dag. I tillegg er hospiterende leger, turnuskandidater og jordmorstudenter ofte på korte besøk for å få et innblikk i arbeidet. Kunnskap hos personalet er helt sentralt for å holde interessen og entusiasmen oppe hos de ansatte. Arbeidet med å øke kunnskapen må være en kontinuerlig prosess. Det er viktig at de ansatte har tilgang til faglitteratur, tidsskrifter og får mulighet til å reise på kurs og kongresser. Dette må prioriteres høyt. 5.6 Forskning/kvalitetssikring Seksjonsoverlege Torbjørn Eggebø disputerte i 2009 med temaet Bruk av ultralyd under fødsel. Overlege Inger Økland disputerte i januar 2012 med temaet Feilkilder ved ultralydbasert terminbestemmelse. Lege Erik Andreas Torkildsen er stipendiat med temaet ultralyd og fødselsframgang. Overlege Ragnar Kvie Sande er stipendiat med tema sikkerhet ved bruk av ultralyd. Avdelingsoverlege Astrid Rygh er stipendiat med tema Sphinchterruptur ved Fødsel Alle pasientdata ved rutineundersøkelsen blir kontinuerlig registrert i en database. Disse opplysningene er samkjørt med fødedatabasen. Dette har fungert fra høsten 2001, og er et godt eksempel på kvalitetssikringsarbeid. Forskning og fagutvikling vil bli høyt prioritert i årene som kommer. SUS er blitt et universitetssykehus og det er da svært viktig å skaffe høy kompetanse innen forskning. Avdelingen har i 2010 hatt 12 publikasjoner i internasjonale tidsskrifter, og avdelingens leger og jordmødre har stått for 7 inviterte foredrag, 13 frie foredrag og 7 e-posters både nasjonalt og internasjonalt. Nylig avsluttede prosjekter: Jordmødre som er under opplæring ved Nasjonalt Senter for Fostermedisin må levere en prosjektoppgave en kasuistikk om Ebstein anomali i fosterhjertet. 2. Gjennomført kurs i fosterhjerteundersøkelse ved NSFM, og skal levere avsluttende oppgave i løpet av En jordmor under ultralydutdannelse ved NSFM 4. En studie om fargedopplerundersøkelse av fosterhjertet ved rutineundersøkelsen er avsluttet som prosjekt, og resultatene er submitted Masteroppgave med tittelen Fødselsangst. En kvaltitativ studie med fokus på kvinners opplevelse. 6. Den nasjonale Mor-Barn -studien ble avsluttet i Denne studien har vært svært viktig på nasjonalt plan, og forhåpentligvis kan dataene brukes til forskning også ved vår seksjon. 7. Trening i svangerskap. Studie i regi av St. Olavs Hospital og NTNU. Hensikten var å se om aktiv trening i svangerskapet kunne redusere risikoen for å utvikle svangerskapsdiabetes. Studien er avsluttet. 8. En studie om Bekkenløsning-forekomst, effekt av kiropraktorbehandling, prognose er nylig avsluttet. Resultater foreløpig ikke publisert. En av legene tilknyttet avdelingen har stått som veileder for studien. 31

32 Pågående studier: 1. Prematur, preterm vannavgang Det pågår en internasjonal multisenterstudie om overvåkning og behandling av gravide med prematur, preterm vannavgang (uke 34-37). SUS deltar i denne studien. Se også kap. 4.6 for oversikt over pågående studier på Avdeling Kvinneklinikken. 5.7 Budsjett/økonomi Regnskapsrapporter viser at vi har et lite overforbruk på lønnsutgifter. Seksjonen er opptatt av å bruke takstene på en riktig og effektiv måte for å øke inntjeningen. Seksjonen prøver å ta unna alle nye henvisningene så raskt som mulig. De fleste får time i løpet av 1-2 uker. Kontrollene avtales etter medisinske kriterier og ikke etter økonomiske kriterier. 5.8 Forbedringspotensiale. Seksjonen har høyt kvalifiserte jordmødre som gjør både ultralydundersøkelser og gir et helhetlig tilbud til kvinner med vanskelige graviditeter. Målet er å gjøre kvinnene så trygge som mulig og hjelpe dem i vanskelige situasjoner, med vanskelige vurderinger. De gravide sine forventninger til oppfølging i svangerskapet øker raskt, noe som stiller store krav til poliklinikken. Kontinuerlig omsorg er et viktig stikkord. Likevel skal poliklinikken samarbeide nært med primærhelsetjenesten og ofte går de gravide til kontroll både hos primærlege/jordmor og ved poliklinikken. Opplæringen av LIS-legene er ikke så god som den bør være. Dette må prioriteres, og det er helt nødvendig at de får sine faste dager ved fødepoliklinikken den tiden de er ved fødeseksjonen. Det er sannsynlig at ønsket om tidlig fosterdiagnostisk ultralyd vil øke sterkt. Det kan bli et stort behov for opplæring av personalet i denne undersøkelsen. Tilpasse behovet for genetisk veiledning i fremtiden etter lovverk og behov for tidlig ultralyd. Det er et nært samarbeid med Genetisk Institutt ved Haukeland Sykehus. Genetikerne veileder de gravide før de får tilbud om fosterdiagnostikk, slik som det er anført i Bioteknologiloven. To av LIS-legene og en jordmor har fått opplæring i genetisk veiledning spesielt mtp. Prenataldiagnostikk på aldersindikasjon. Om behovet for denne type veiledning vil øke, eller om den tidlige fosterdiagnostiske ultralyden vil overta en del, er vanskelig å si. Det kan bero på hvordan lovverket blir utformet i fremtiden, og ikke minst hvordan informasjon kan søkes på Internett. Avdelingen bruker i dag flere forskjellige databaser for registrering av kliniske data (DIPS, NATUS, FMF og Gjessing-systemet ). En samordning/integrering av disse systemene er et viktig mål. Seksjonen har som mål å bedre omsorgen for gravide rusmisbrukere. Dette bør gjøres i samarbeid med primærhelsetjenesten. De følges opp av fastlegen og støttegrupper i kommunen, eventuelt av A-senteret. Fødepoliklinikken følger dem opp med rutine ultralyd og vekstkontroller, og ellers den støtte og omsorg de måtte ha behov for. Fødepoliklinikken er også behjelpelig med å formidle kontakt med nyfødeavdelingen 3D. Det er viktig at helsesekretærene har varierte arbeidsoppgaver. Man har tidligere forsøkt å legge til rette for at sekretærene assisterer annet medisinsk personell. Dette har vært vanskelig pga bemanningssituasjonen. Sekretærbemanningen ved poliklinikken er nå noe bedre, og det er et ønske om å få dette til å fungere nå. 32

33 5.9 Prenataldiagnostikk tanker om framtiden Diskusjonen om hvem som skal ha tilbud om tidlig UL og ressursbruken omkring dette er en viktig problemstilling med tanke påplanlegging av ressurstilgangen ved fødepoliklinikken. Dersom vi skal tilby hele befolkningen tidlig UL med nakkefoldmåling vil dette gi arbeid til 2 ultralydjordmødre på heltid. Dersom kravene til genetisk veiledning opprettholdes, kan man legge til behov for ytterligere 2 stillinger, men det er nok mindre aktuelt. 33

34 6. Pasientforløp Det er i samarbeid med praksiskonsulent fra kommunen utarbeidet pasientforløp for svangerskap, fødsel og barselomsorg. Det er lagt til linker til aktuelle prosedyrer/informasjon og aktuelle nettsteder. Disse er tilgjengelige i EQS via intranett: Klikk her, og på internett via Avdeling Kvinneklinikkens side på sus.no: klikk her Linkene er ikke aktive i bildene som presenteres her: Pasientforløp for: Svangerskap -oppfølging av førstelinjetjenesten: 34

35 35

Hvordan ivareta kvalitet på en liten fødeavdeling?

Hvordan ivareta kvalitet på en liten fødeavdeling? Hvordan ivareta kvalitet på en liten Fødeavdeling? Hvordan ivareta kvalitet på en liten fødeavdeling? Maria Normann, jordmor UNN Harstad føde/gyn avdeling Maria Normann, jordmor UNN Harstad, Føde/gyn avdeling

Detaljer

PLAN FOR SVANGERSKAPS- FØDSELS- OG BARSELOMSORG I SØR-ROGALAND

PLAN FOR SVANGERSKAPS- FØDSELS- OG BARSELOMSORG I SØR-ROGALAND PLAN FOR SVANGERSKAPS- FØDSELS- OG BARSELOMSORG I SØR-ROGALAND Utarbeidet av Kvinne- og barnedivisjonen, Stavanger Universitetssjukehus, Helse Stavanger HF, kommunene i Sør-Rogaland og andre samarbeidspartnere

Detaljer

- T O E K S E M P L E R PÅ U T V I D E T O P P G AV E R F O R H J E L P E P L E I E R E / B A R N E P L E I E R E

- T O E K S E M P L E R PÅ U T V I D E T O P P G AV E R F O R H J E L P E P L E I E R E / B A R N E P L E I E R E OPPGAVEDELING VED KVINNEKLINIKKEN - T O E K S E M P L E R PÅ U T V I D E T O P P G AV E R F O R H J E L P E P L E I E R E / B A R N E P L E I E R E L I N D A E R T Z E I D K L I N I K K O V E R S Y K E

Detaljer

VV* 1:1, KOMMUNE. bodø. Tjenesteavtale nr. 8 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLÂNDA SKIHPPIJVIESSO. mellom

VV* 1:1, KOMMUNE. bodø. Tjenesteavtale nr. 8 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLÂNDA SKIHPPIJVIESSO. mellom Tjenesteavtale nr. 8 Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre mellom NORDLANDSSYKEHUSET

Detaljer

Innspill fra de ansatte ved føde/barsel Molde sjukehus:

Innspill fra de ansatte ved føde/barsel Molde sjukehus: Innspill fra de ansatte ved føde/barsel Molde sjukehus: Hvorfor bør en framtidig felles fødeavdeling for Romsdal og Nordmøres befolkning ligge i Molde? Etter oppdrag fra avdelingsrådsmøte 18.01.10 og avdelingssjef

Detaljer

Samarbeidsavtale om jordmortjenester

Samarbeidsavtale om jordmortjenester Delavtale nr. 8 Samarbeidsavtale om jordmortjenester Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold 1. Parter... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Formål... 3 4.

Detaljer

Rapport fra den elektroniske Mor-barn-vennlig reevalueringen og registrering av bruk av tillegg utført i oktober 2014.

Rapport fra den elektroniske Mor-barn-vennlig reevalueringen og registrering av bruk av tillegg utført i oktober 2014. Rapport fra den elektroniske Mor-barn-vennlig reevalueringen og registrering av bruk av tillegg utført i oktober 2014. Gratulerer med godkjenningen på alle punkter! Her følger evalueringsrapporten for

Detaljer

Videre arbeid for å innføre nasjonale kvalitetskrav til fødselsomsorgen i Helse Nor

Videre arbeid for å innføre nasjonale kvalitetskrav til fødselsomsorgen i Helse Nor Helse Nord, RHF Sjøgata 10 8038 Fauske 31.5.11 Jordmortjenesten i Fauske Kommune Fauske familiesenter Storgata 73 8200 Fauske Høringssvar angående: Videre arbeid for å innføre nasjonale kvalitetskrav til

Detaljer

Til deg som venter barn

Til deg som venter barn Til deg som venter barn SØ-9002 Velkommen Velkommen til føde-barselenhetene i Sykehuset Østfold, Fredrikstad. Å være gravid og føde barn er en stor opplevelse i livet. Kvinneklinikken vil være med og gjøre

Detaljer

Alvorlige hendelser innen obstetrikk

Alvorlige hendelser innen obstetrikk Alvorlige hendelser innen obstetrikk Forelesning på Spesielle emner innen gynekologi og obstetrikk Universitetet i Tromsø 10. april 2014. Lars T. Johansen Seniorrådgiver Statens helsetilsyn Kan vi forhindre

Detaljer

Behandlingslinje for normalt svangerskap, fødsel og barseltid Fra unnfangelse til ammetåke

Behandlingslinje for normalt svangerskap, fødsel og barseltid Fra unnfangelse til ammetåke Behandlingslinje for normalt svangerskap, fødsel og barseltid Fra unnfangelse til ammetåke Vi ønsket å videreføre arbeidet som var startet i 2010 hvor vi hadde sett på utfordringene i forløpet til friske

Detaljer

Delavtale om jordmortjenester

Delavtale om jordmortjenester Delavtale4.3.9 Delavtale om jordmortjenester (Lov om helse- og omsorgstjenester 6.2- pkt 8) Sykehuset Telemark Helseforetak og kommunene i Telemark Vinje kommune 1. Avtaleparter...3 2. Bakgrunn og lovgrunnlag...3

Detaljer

Velkommen til Barselhotellet

Velkommen til Barselhotellet Velkommen til Barselhotellet Jordmødre og barnepleiere er tilgjengelig for dere døgnet rundt. Ta kontakt på telefon Jordmor/barnepleier 69316 Jordmor/barnepleier vil være behjelpelig, veilede og undervise

Detaljer

Sluttevaluering Organisering av Kvinne-barneklinikken som egen enhet

Sluttevaluering Organisering av Kvinne-barneklinikken som egen enhet Stavanger Universitetssjukehus Helse Stavanger HF Kvinne- barneklinikken Vedlegg 1 til sak 007/10 O Notat Til: Administrerende direktør HS, Ingar Pettersen Kopi til: Gro Simonsen Dato: 18.01.2010 Fra:

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 8 Samarbeid om jordmortjenester Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus

Detaljer

Seleksjonskriterier for fødselsomsorg i Helse Nord. anca.kriemhilde.heyd@helse-nord.no

Seleksjonskriterier for fødselsomsorg i Helse Nord. anca.kriemhilde.heyd@helse-nord.no Seleksjonskriterier for fødselsomsorg i Helse Nord Disposisjon Bakgrunn Prosess i Helse Nord Seleksjon praktisk gjennomføring Kriteriene Diskusjon Bakgrunn En helhetlig svangerskapsomsorg Et trygt fødetilbud

Detaljer

Barn med dysmeli, hvilke rutiner har fødeavdelingene i Norge? en spørreundersøkelse

Barn med dysmeli, hvilke rutiner har fødeavdelingene i Norge? en spørreundersøkelse Barn med dysmeli, hvilke rutiner har fødeavdelingene i Norge? en spørreundersøkelse Anne-Karin Vik, Oslo universitetssykehus Trine Bathen, TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser Nordisk seminar: Et

Detaljer

Tjenesteavtale 8 Samarbeid om jordmortjenester

Tjenesteavtale 8 Samarbeid om jordmortjenester Tjenesteavtale 8 Samarbeid om jordmortjenester Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 19. juni 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 18. juni 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...3 2. Bakgrunn...3

Detaljer

Delavtale om jordmortjenester

Delavtale om jordmortjenester Delavtale 4.3.9 Delavtale om jordmortjenester - sammenhengende svangerskap-, fødsel- og barselomsorg (Lov om helse- og omsorgstjenester 6.2- pkt 8) Opprinnelig dokument gjelder fra: Vedtatt i styret for

Detaljer

Gratulerer med svangerskapet!

Gratulerer med svangerskapet! Gratulerer med svangerskapet! Informasjon til deg som skal føde på Rikshospitalet Oslo universitetssykehus, Kvinne- og barneklinikken VELKOMMEN TIL FØDEAVDELINGEN PÅ RIKSHOSPITALET INNLEDNING Ved Fødeavdelingen

Detaljer

Gratulerer med svangerskapet!

Gratulerer med svangerskapet! Gratulerer med svangerskapet! Informasjon til deg som skal føde på Ullevål Oslo universitetssykehus, Kvinne- og barneklinikken VELKOMMEN TIL FØDEAVDELINGEN PÅ ULLEVÅL INNLEDNING Ved Fødeavdelingen har

Detaljer

Implementering av fødeveilederen

Implementering av fødeveilederen Implementering av fødeveilederen Styret 21.mai 2015 Fagdirektør Per Engstrand SSHF Innføring av fødeveilederen bedrer fødselsomsorgen God fødselsomsorg gir færre syke nyfødte Kravene til kvalitet, herunder

Detaljer

STAVANGER UNIVERSITETSSJUKEHUS HELSE STAVANGER HF KVINNE- OG BARNEDIVISJONEN ÅRSRAPPORT 2012

STAVANGER UNIVERSITETSSJUKEHUS HELSE STAVANGER HF KVINNE- OG BARNEDIVISJONEN ÅRSRAPPORT 2012 STAVANGER UNIVERSITETSSJUKEHUS HELSE STAVANGER HF KVINNE- OG BARNEDIVISJONEN ÅRSRAPPORT 2012 0 1 ÅRSRAPPORT KVINNE- OG BARNEDIVISJONEN STAVANGER UNIVERSITETSSJUKEHUS HELSE STAVANGER HF 2012 Innhold 1.

Detaljer

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehus HF og Søgne kommune

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehus HF og Søgne kommune Sørlandet sykehus HF Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Søgne kommune "Samarbeid Delavtale nr. 8 om jordmortjenester" Forhandlet 30.05.2012 Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet

Detaljer

Gratulerer med svangerskapet!

Gratulerer med svangerskapet! Gratulerer med svangerskapet! Informasjon til deg som skal føde på Ullevål Oslo universitetssykehus, Kvinne- og barneklinikken Påmelding til foreldreforberedelse ved Oslo universitetssykehus, Ullevål Skriv

Detaljer

IIII III 0 2 0 P 8 94220 2010 13725-16 ND. Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Arendal kommune. Delavtale nr. 8 "Samarbeid om jordmortjenester"

IIII III 0 2 0 P 8 94220 2010 13725-16 ND. Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Arendal kommune. Delavtale nr. 8 Samarbeid om jordmortjenester Delavtale 8 trendorhandlet 22.lJ.2iit2 rt I kommune IIII III 0 2 0 P 8 94220 2010 13725-16 ND Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Arendal kommune Delavtale nr. 8 "Samarbeid om jordmortjenester" Side

Detaljer

Gratulerer med svangerskapet!

Gratulerer med svangerskapet! Gratulerer med svangerskapet! Informasjon til deg som skal føde på Rikshospitalet Oslo universitetssykehus, Kvinne- og barneklinikken VELKOMMEN TIL FØDEAVDELINGEN PÅ RIKSHOSPITALET INNLEDNING Ved Fødeavdelingen

Detaljer

Rapport fra den elektroniske Mor-barn-vennlig reevalueringen og registrering av bruk av tillegg utført i oktober 2013.

Rapport fra den elektroniske Mor-barn-vennlig reevalueringen og registrering av bruk av tillegg utført i oktober 2013. Rapport fra den elektroniske Mor-barn-vennlig reevalueringen og registrering av bruk av tillegg utført i oktober 2013. Gratulerer med godkjenning på alle punkter! Her følger evalueringsrapporten for føde-

Detaljer

Møtedato: 26. februar 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Tove Elisabeth Svee, 75 51 29 00 Bodø, 13.2.2015

Møtedato: 26. februar 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Tove Elisabeth Svee, 75 51 29 00 Bodø, 13.2.2015 Møtedato: 26. februar 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Tove Elisabeth Svee, 75 51 29 00 Bodø, 13.2.2015 Styresak 14-2015 Desentralisert fødselsomsorg i Helse Nord konsekvenser av seleksjonskriterier

Detaljer

Til deg som nylig har født!

Til deg som nylig har født! Til deg som nylig har født! 2011/ 2012 Undersøkelse om erfaringer med svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen Hensikten med dette spørreskjemaet er å kartlegge hvordan kvinner som nylig har født opplever

Detaljer

Nasjonalt topplederprogram

Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt: Utredning av konsekvenser for avd. Barneklinikken, Helse Stavanger, HF, ved heving av aldersgrensen fra 14 til 18 år. Nasjonalt topplederprogram Kari Gjeraldstveit Stavanger okt. 2012

Detaljer

Mitt navn er Ingeborg galtern Vedal og jeg jger leder i Liv laga, en brukerorganisasjon som i mars fyller to år.

Mitt navn er Ingeborg galtern Vedal og jeg jger leder i Liv laga, en brukerorganisasjon som i mars fyller to år. Mitt navn er Ingeborg galtern Vedal og jeg jger leder i Liv laga, en brukerorganisasjon som i mars fyller to år. Mitt engasjement for svangerskaps, fødsels og barselomsorg startet med Aksjon mot fødekaos

Detaljer

Møtedato: 25. november 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Tove Svee/Jan Norum, 75 51 29 00 Bodø, 24.11.2015

Møtedato: 25. november 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Tove Svee/Jan Norum, 75 51 29 00 Bodø, 24.11.2015 Møtedato: 25. november 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Tove Svee/Jan Norum, 75 51 29 00 Bodø, 24.11.2015 Styresak 117-2015 Fødselsomsorgen i Helse Nord - en analyse av kvalitet og vurdering av risiko,

Detaljer

Høringsuttalelse : Implementering av nasjonale kvalitetskrav i fødselsomsorgen i Helse Nord

Høringsuttalelse : Implementering av nasjonale kvalitetskrav i fødselsomsorgen i Helse Nord Høringsuttalelse : Implementering av nasjonale kvalitetskrav i fødselsomsorgen i Helse Nord Jordmorforeningen i Troms (heretter kun kalt DNJ) har gått igjennom høringsutkastet og har her samlet kommentarene

Detaljer

Kategori 1: Bedre bruk av spesialisthelsetjenesten

Kategori 1: Bedre bruk av spesialisthelsetjenesten Detaljert oversikt over tiltak direkte rettet mot avvikling av korridorpasienter. Status 16. mars 2015. Kategori 1: Bedre bruk av spesialisthelsetjenesten Ansvarlig avdeling / Aktivitet / Tiltak Indikatorer

Detaljer

Seleksjonskriterier for fødselsomsorg i Helse Nord Fagråd i gynekologi og fødselshjelp 13. februar 2012

Seleksjonskriterier for fødselsomsorg i Helse Nord Fagråd i gynekologi og fødselshjelp 13. februar 2012 1. Hensikt Helsedepartementet har vedtatt seleksjonskriterier for fødselsomsorg som er felt ned i Helsedirektoratets veileder Et trygt fødetilbud kvalitetskrav til fødselsomsorgen. Kravene er gjeldende

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 4. november 2010 SAK NR 072-2010 REGIONAL PLAN FOR SVANGERSKAPS-, FØDSELS- OG BARSELOMSORG 2011-2014

Styret Helse Sør-Øst RHF 4. november 2010 SAK NR 072-2010 REGIONAL PLAN FOR SVANGERSKAPS-, FØDSELS- OG BARSELOMSORG 2011-2014 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 4. november 2010 SAK NR 072-2010 REGIONAL PLAN FOR SVANGERSKAPS-, FØDSELS- OG BARSELOMSORG 2011-2014 Forslag til vedtak: 1. Regional plan

Detaljer

Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Harald G. Sunde 78 97 30 08 Hammerfest, 18.8.2015

Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Harald G. Sunde 78 97 30 08 Hammerfest, 18.8.2015 Styremøte i Finnmarkssykehuset HF Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Harald G. Sunde 78 97 30 08 Hammerfest, 18.8.2015 Saksnummer 64/2015 Saksansvarlig: Medisinsk fagsjef Harald G. Sunde Møtedato: 27. august

Detaljer

STAVANGER UNIVERSITETSSJUKEHUS HELSE STAVANGER HF KVINNE- OG BARNEDIVISJONEN ÅRSRAPPORT 2013

STAVANGER UNIVERSITETSSJUKEHUS HELSE STAVANGER HF KVINNE- OG BARNEDIVISJONEN ÅRSRAPPORT 2013 STAVANGER UNIVERSITETSSJUKEHUS HELSE STAVANGER HF KVINNE- OG BARNEDIVISJONEN ÅRSRAPPORT 2013 Side 1 Innhold 1. Innledning...6 2. Overordnet organisering og resultater ved Kvinne- og barnedivisjonen...6

Detaljer

Pilotprosjekt NYE RUTINER FOR EN HELHETLIG SAMMENHENGENDE SVANGERSKAPSOMSORG

Pilotprosjekt NYE RUTINER FOR EN HELHETLIG SAMMENHENGENDE SVANGERSKAPSOMSORG Pilotprosjekt NYE RUTINER FOR EN HELHETLIG SAMMENHENGENDE SVANGERSKAPSOMSORG Oppdrag og mandat Fagråd tjenesteavtale 8 Tjenesteavtale 8; avtale mellom helseforetaket og kommunene Samarbeid om svangerskaps,-

Detaljer

Tjenesteavtale nr 8, delavtale 1. mellom. XX kommune XX HF. Følgetjeneste og nødvendig beredskap for gravide med lang reisevei til fødeinstitusjon

Tjenesteavtale nr 8, delavtale 1. mellom. XX kommune XX HF. Følgetjeneste og nødvendig beredskap for gravide med lang reisevei til fødeinstitusjon Tjenesteavtale nr 8, delavtale 1 mellom XX kommune og XX HF om Følgetjeneste og nødvendig beredskap for gravide med lang reisevei til fødeinstitusjon 1 Tjenesteavtale nr 8: Samarbeid om jordmortjenester

Detaljer

Gratulerer med svangerskapet!

Gratulerer med svangerskapet! Gratulerer med svangerskapet! Informasjon til deg som skal føde på Rikshospitalet Oslo universitetssykehus, Kvinne- og barneklinikken Påmelding til fødselsforberedende kurs ved Oslo universitetssykehus,

Detaljer

CSAM. Prosessflyt PARTUS. Strukturert journal. Integrasjoner til PAS og EPJ. Huskelister/alarmer. Oversikter (lister, mor-barn ol)

CSAM. Prosessflyt PARTUS. Strukturert journal. Integrasjoner til PAS og EPJ. Huskelister/alarmer. Oversikter (lister, mor-barn ol) CSAM PARTUS Strukturert journal Prosessflyt Elektroniske meldinger Oversikter (lister, mor-barn ol) Pasientnært Skjemagenerering Statistikker/Rapporter Huskelister/alarmer Integrasjoner til PAS og EPJ

Detaljer

Vil ha tryggere barselomsorg

Vil ha tryggere barselomsorg 44 Norske kvinner: Vil ha tryggere barselomsorg Norske kvinner krever bedre barselomsorg. De vil ikke lenger finne seg i jordmormangel, sommerstengte fødeavdelinger og dårlig oppfølging etter fødselen.

Detaljer

Oppgavefordeling og samarbeid - i vårt område. Samhandlingskonferanse Sundvolden 1. desember 2015 Samhandlingsdirektør Tor Åm

Oppgavefordeling og samarbeid - i vårt område. Samhandlingskonferanse Sundvolden 1. desember 2015 Samhandlingsdirektør Tor Åm Oppgavefordeling og samarbeid - i vårt område Samhandlingskonferanse Sundvolden 1. desember 2015 Samhandlingsdirektør Tor Åm Disposisjon 1. Utfordringer i samhandlingssonen 2. Hva gjør vi med dette Mediedekning

Detaljer

Styresak 122-2015 Sommerdrift ved fødestua i Lofoten 2016

Styresak 122-2015 Sommerdrift ved fødestua i Lofoten 2016 Kvinne-/barn klinikk Styresak 122-2015 Sommerdrift ved fødestua i Lofoten 2016 Saksbehandler: Anita Kvarsnes/Nina Jamissen Saksnr.: 2015/2537 Dato: 18.11.2015 Dokumenter i saken: Trykt vedlegg: Rapport

Detaljer

Tilleggsavtale til delavtale 8 Samarbeid om jordmortjenester, beredskaps- og følgetjeneste for gravide

Tilleggsavtale til delavtale 8 Samarbeid om jordmortjenester, beredskaps- og følgetjeneste for gravide Tilleggsavtale til delavtale 8 Samarbeid om jordmortjenester, beredskaps- og følgetjeneste for gravide Samarbeidsavtale mellom Sørlandet sykehus HF og Bykle kommune 1 Avtalens parter Partene i denne delavtalen

Detaljer

Regional plan for en helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg i Helse Sør-Øst 2011 2014. Versjon 25.10.10

Regional plan for en helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg i Helse Sør-Øst 2011 2014. Versjon 25.10.10 Regional plan for en helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg i Helse Sør-Øst 2011 2014 Versjon 25.10.10 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 1. Oppsummering av regionale føringer... 3

Detaljer

Omorganisering av driften ved MR seksjonen Stavanger Universitetssjukehus. Nasjonalt topplederprogram. Terje Bakkelund

Omorganisering av driften ved MR seksjonen Stavanger Universitetssjukehus. Nasjonalt topplederprogram. Terje Bakkelund Omorganisering av driften ved MR seksjonen Stavanger Universitetssjukehus. Nasjonalt topplederprogram Terje Bakkelund Utviklingsprosjekt, NTP Prosjektopplysninger Prosjektnavn Oppdragsgiver/Prosjekteier

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Vestre Viken HF og NN kommune om Beredskap og følgetjeneste for gravide

Samarbeidsavtale mellom Vestre Viken HF og NN kommune om Beredskap og følgetjeneste for gravide Samarbeidsavtale mellom Vestre Viken HF og NN kommune om Beredskap og følgetjeneste for gravide 1 Avtalens parterer Avtalens parter er Vestre Viken helseforetak (helseforetaket) og NN kommune (kommunen).

Detaljer

HELSESTASJONER I BERGEN

HELSESTASJONER I BERGEN PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 15. 09.11 3 av 10 Innhold 1. Lover, forskrifter og planer... 6 2. Mål for tjenesten... 7 3. Organisering... 8 4. Standardprogram... 8 5. Utvidet

Detaljer

PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 03.06.15

PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 03.06.15 PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 03.06.15 1 Innhold 1. Lover, forskrifter og planer... 3 2. Mål for tjenesten... 4 3. Organisering... 4 4. Standardprogram... 5 5. Utvidet tilbud...

Detaljer

Delavtale i) mellom Tjøme kommune og Sykehuset Vestfold Helseforetak (SIV HF) om Samarbeid om jordmortjenester

Delavtale i) mellom Tjøme kommune og Sykehuset Vestfold Helseforetak (SIV HF) om Samarbeid om jordmortjenester Tjøme kommune Sykehuset i Vestfold SØR-OST Delavtale i) mellom Tjøme kommune og Sykehuset Vestfold Helseforetak (SIV HF) om Samarbeid om jordmortjenester Gjeldende fra 01.07.2012 1. Parter Avtalen er inngått

Detaljer

Helhetsperspektivet omfatter også andre tjenester som familien kan ha behov for, for eksempel fra NAV eller barnevernet.

Helhetsperspektivet omfatter også andre tjenester som familien kan ha behov for, for eksempel fra NAV eller barnevernet. TJENESTEA VT ALE MELLOM KO MMUNE, ST. OLA VS HOSPIT AL OG R U SBEHAND LING MID T - NOR GE OM TJENESTER INNEN SV AN GERSKAPSOMSOR G, FØDS ELS HJELP OG BARSELSOMSOR G. TJENESTEA VT ALEN OMF A TTER SAMARBEIDET

Detaljer

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012.

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012. Budskap og QA - styresak om nedleggelse av Stensby Foreslår å legge ned Stensby sykehus - Pasientsikkerheten er viktigste årsak Sammendrag: 1. Ledelsen ved Akershus universitetssykehus (Ahus) foreslår

Detaljer

Har vi de samme målene?

Har vi de samme målene? Har vi de samme målene? Arendalsuken 18.aug 2015 Adm dir Jan Roger Olsen Fagdir Per Engstrand 18.Aug 2015 2 Målet er at hver pasient på hele Agder skal ha et kvalitetsmessig likt og godt tilbud. 3 SSHF

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Høgskoleadministrasjonen

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Høgskoleadministrasjonen HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Høgskoleadministrasjonen NOTAT Dato: 14.03.2006 TIL: Høgskolestyret Arkiv: FRA: Høgskoledirektøren HS-sak: 020-2006 SAK: GODKJENNING AV FAGPLAN FOR TOÅRIG JORDMORUTDANNING Tidl.

Detaljer

Bedre svangerskapsomsorg til innvandrerkvinner. Innlegg på Ullevål sykehus 01.03.12 Eli Aaby, fagutviklingsjordmor, KK Ahus

Bedre svangerskapsomsorg til innvandrerkvinner. Innlegg på Ullevål sykehus 01.03.12 Eli Aaby, fagutviklingsjordmor, KK Ahus Bedre svangerskapsomsorg til innvandrerkvinner Innlegg på Ullevål sykehus 01.03.12 Eli Aaby, fagutviklingsjordmor, KK Ahus Bakgrunn for prosjektet Akershus sykehusomrde % innvandrere fra Asia, Afrika,

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF

Tjenesteavtale nr 1. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV1 NONGCA UN:VERSI1F H TABUOHCCE VIFSSU "IMÅLSELV KOMMUNE Tjenesteavtale nr 1 mellom Målselv kommune og Universitetssykehuset Nord Norge HF Om Enighet mellom kommunen

Detaljer

Styresak 045/2015 Organiseringen av øyefaget i SSHF

Styresak 045/2015 Organiseringen av øyefaget i SSHF Styresak 045/2015 Organiseringen av øyefaget i SSHF Brukerutvalget SSHF 24.3 kl 14.30 Dialogmøte 25.3. kl 12.00 HAMU 25.3. kl 13.00 Geir Bøhler 21.5.15 Mandat for et organisasjonsprosjekt Beskrive dagens

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 01/12 Endring av fødetilbudet ved St. Olavs Hospital HF, jfr. vedtak i sak 39/11 ved St. Olavs Hospital HF Saksbehandler Arild Vassenden Ansvarlig direktør Nils Hermann

Detaljer

Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom Klepp kommune og Helse Stavanger HF

Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom Klepp kommune og Helse Stavanger HF Prosjekt samhandling - trygge helsetenester der folk tur OTT/`-\T 27FEB 2013 Helse Stavanger HF Særavtale til delavtale nr. 4 Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom

Detaljer

Områdeplan 2010-2013. Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg

Områdeplan 2010-2013. Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg Områdeplan 2010-2013 Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg Juni 2012 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag og innledning... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Innledning... 3 2 Prosess... 4 2.1 Brukermedvirkning...

Detaljer

Bruk av IKT ved etablering av nye tilbud og aktiviteter. Prosjektledelse og videreutvikling av samarbeid mellom SuS og kommunene ved Dalane DMS

Bruk av IKT ved etablering av nye tilbud og aktiviteter. Prosjektledelse og videreutvikling av samarbeid mellom SuS og kommunene ved Dalane DMS Bruk av IKT ved etablering av nye tilbud og aktiviteter. Prosjektledelse og videreutvikling av samarbeid mellom SuS og kommunene ved Dalane DMS Johannes Bergsåker-Aspøy, Prosjektleder Dalane Distriktsmedisinske

Detaljer

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SiV HF).

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SiV HF). Logo XX kommune Delavtale mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke

Detaljer

Organisering av helsesekretærer i MOBA Helse Stavanger HF. Marit E. Qvam Avdelingssjef MOBA

Organisering av helsesekretærer i MOBA Helse Stavanger HF. Marit E. Qvam Avdelingssjef MOBA Organisering av helsesekretærer i MOBA Helse Stavanger HF Marit E. Qvam Avdelingssjef MOBA 1 Bakgrunn for prosjektet MOBA består av følgende enheter Akuttmottak Skade poliklinikk Kortidspost (OBA)med 24

Detaljer

Utviklingsprosjekt. Nyfødt intensiv og Barn Intensiv samhandlende enheter. Nasjonalt topplederprogram

Utviklingsprosjekt. Nyfødt intensiv og Barn Intensiv samhandlende enheter. Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt Nyfødt intensiv og Barn Intensiv samhandlende enheter Nasjonalt topplederprogram Randi Hansen Vikhammer vår 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring Barne- og ungdomsklinikken består

Detaljer

Synspunkt på forslag til Strategi 2020 Helse Midt Norge:

Synspunkt på forslag til Strategi 2020 Helse Midt Norge: STRATEGI 2020 HELSE MIDT-NORGE INNSPILL TIL HØRINGSUTTALELSE FRA DEN NORSKE JORDMORFORENING I NORD- TRØNDELAG. Synspunkt på forslag til Strategi 2020 Helse Midt Norge: BARNEAVDELINGEN I HELSE-NORD-TRØNDELAG:

Detaljer

Retningslinje for barselomsorgen

Retningslinje for barselomsorgen Retningslinje for barselomsorgen Nytt liv og trygg barseltid for familien I S - 2 0 5 7 Kunnskapsgrunnlag Pasient-/brukerkunnskap Erfaringsbasert kunnskap Forskningsbasert kunnskap Den enkelte anbefaling

Detaljer

Statusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester

Statusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester Statusrapport TRUST Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester 1. juni 2011 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 2 INNLEDNING... 2 3 STATUS... 2 3.1 KOM-UT SENGENE... 2 3.2 FELLES

Detaljer

Plan for svangerskaps- og barselomsorg i Tydal kommune 2013-2016

Plan for svangerskaps- og barselomsorg i Tydal kommune 2013-2016 Plan for svangerskaps- og barselomsorg i Tydal kommune 2013-2016 Vedtatt i utvalg for helse, oppvekst og kultur 13.06.13. Innhold Innhold... 2 1.0 Innledning :... 3 2.0 Svangerskapsomsorgen i Tydal:...

Detaljer

Rapport fra en intern arbeidsgruppe med analyse av gårsdagens og dagens tilbud og med forslag til forbedringer av morgendagens tilbud

Rapport fra en intern arbeidsgruppe med analyse av gårsdagens og dagens tilbud og med forslag til forbedringer av morgendagens tilbud Rapport fra en intern arbeidsgruppe med analyse av gårsdagens og dagens tilbud og med forslag til forbedringer av morgendagens tilbud Mars 2010 2 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...4 2 SAMMENDRAG...5 3

Detaljer

2014-2019 Områdeplan for Kvinneklinikken, Akershus universitetssykehus HF... og tilhørende bydeler og kommuner Svangerskap, fødsel og barseltid

2014-2019 Områdeplan for Kvinneklinikken, Akershus universitetssykehus HF... og tilhørende bydeler og kommuner Svangerskap, fødsel og barseltid 2014-2019 Områdeplan for Kvinneklinikken, Akershus universitetssykehus HF.......... og tilhørende bydeler og kommuner Svangerskap, fødsel og barseltid Sømløs omsorg Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE...

Detaljer

Status for kvalitet i Helse Nord

Status for kvalitet i Helse Nord Status for kvalitet i Helse Nord Styreseminar Helse Nord RHF, 29. 30. oktober 2014 Helsedirektoratet, Hanne Narbuvold Innhold Nasjonale kvalitetsindikatorer i Helse Nord i et nasjonalt perspektiv og mellom

Detaljer

Møte for ledende helsesøstre og kommunejordmødre i Akershus

Møte for ledende helsesøstre og kommunejordmødre i Akershus Møte for ledende helsesøstre og kommunejordmødre i Akershus Rådgiver/Jordmor, Kjersti Kellner Avd. Allmennhelsetjenester Helsedirektoratet Dagen i dag Forankring av tjenesten Lov om kommunale helse- og

Detaljer

State of the Union adress. Styremøte 26/3

State of the Union adress. Styremøte 26/3 State of the Union adress Styremøte 26/3 Bemanning Gyn/føde i Arendal har 7 overleger,3 LIS 1 har disputert 3 doktorgrader er på god vei 33 stillingshjemler for Jordmor/ Barnepleier Kirurgi Gjør ALLE typer

Detaljer

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Evaluering av HANDLINGSPLAN FOR HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSARBEID 2013

Evaluering av HANDLINGSPLAN FOR HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSARBEID 2013 Evaluering av HANDLINGSPLAN FOR HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSARBEID 2013 KVINNE BARNEDIVISJONEN AVDELING FOR BARNEHABILITERING ØSTERLIDE STAVANGER UNIVERISITETSSYKEHUS HELSE STAVANGER Utarbeidet av Rune Knudsen

Detaljer

Evaluering Nordlandssykehuset HF sin organisasjonsmodell. Styremøte Nordlandssykehuset HF 20. februar 2014

Evaluering Nordlandssykehuset HF sin organisasjonsmodell. Styremøte Nordlandssykehuset HF 20. februar 2014 Evaluering Nordlandssykehuset HF sin organisasjonsmodell Styremøte Nordlandssykehuset HF 20. februar 2014 Bakgrunn og formål Evalueringen baserer seg på vurdering av måloppnåelse av kriteriene satt i styresak

Detaljer

Særavtale til Tjenesteavtale 4.

Særavtale til Tjenesteavtale 4. Særavtale til Tjenesteavtale 4. Mellom Haugesund kommune og Helse Fonna HF Avtale om kommunen sitt tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Innhold 1 Parter... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Formål... 3 4 Lokalisering

Detaljer

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1.

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1. Helsenettverk Lister Møtedato: 18.1.12 Saksfremlegg Saksnr: 1/12 Søknad om midler til Lindring i Lister 2012 Bakgrunn: Bakgrunnen for at Helsenettverk Lister etablerte fagforum Lindring, og søkte om tilskudd

Detaljer

Særavtale til tenesteavtale 8 Kjøpav beredskap for følgjeteneste ved svangerskap og fødsel. Sauda kommune

Særavtale til tenesteavtale 8 Kjøpav beredskap for følgjeteneste ved svangerskap og fødsel. Sauda kommune Særavtale til tenesteavtale 8 Kjøpav beredskap for følgjeteneste ved svangerskap og fødsel Sauda kommune Innhold Innhold 1 1. Partar 2 2. Bakgrunn og formål 2 3. Virkeområdet 2 4. Ansvar 3 5. Organisering

Detaljer

Egenevalueringer, tilsyn og internrevisjon 2013-2014 Barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker, Klinikk psykisk helsevern og rus

Egenevalueringer, tilsyn og internrevisjon 2013-2014 Barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker, Klinikk psykisk helsevern og rus Styremøte i Finnmarkssykehuset HF Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2013/2871 Inger Lise Balandin Hammerfest, 28.5.2014 Saksnummer 49/2014 Saksansvarlig: Inger Lise Balandin, Klinikksjef Klinikk Psykisk

Detaljer

Informasjonsbrosjyre til pårørende

Informasjonsbrosjyre til pårørende Informasjonsbrosjyre til pårørende Enhet for intensiv Molde sjukehus Telefon 71 12 14 95 Sentralbordet 71 12 00 00 Til deg som pårørende Denne brosjyren er skrevet for å gi deg som pårørende en generell

Detaljer

Dette er en stor sak som nok må drøftes i flere omganger. Det er imidlertid viktig å starte denne diskusjonen nå.

Dette er en stor sak som nok må drøftes i flere omganger. Det er imidlertid viktig å starte denne diskusjonen nå. ASU sak 14/12. Faglige samarbeidsutvalg (FSU) Iflg overordnet samarbeidsavtale kan ASU oppnevne Faglige samarbeidsutvalg. I avtalene som nå er inngått ønskes det flere slike utvalg fra arbeidsgruppene

Detaljer

Generelt oppsett for endrings- og forbedringsarbeide

Generelt oppsett for endrings- og forbedringsarbeide Samhandling mellom ambulante akutteam og psykiatrisk akuttmottak hvordan få til en kvalitetsforbedring av tjenesten? Kari Gjelstad Prosessleder kvalitetssikring øyeblikkelig-hjelp- og akuttfunksjon Generelt

Detaljer

Styresak. Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 14.10.2015 Saksbehandler: Saken gjelder:

Styresak. Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 14.10.2015 Saksbehandler: Saken gjelder: Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 14.10.2015 Saksbehandler: Saken gjelder: Solgunn Marie Haddeland m.fl. Styresak 84/15 Rekruttering, kompetanse og ressursstyring Arkivsak

Detaljer

Kva er gode seleksjonskriterier for

Kva er gode seleksjonskriterier for Kva er gode seleksjonskriterier for fødestover / forsterka fødestover? Samarbeid med referansesjukehus. Torunn Eikeland,seksjonsoverlege fødeavd..haugesund sjukehus, systemansvarleg Odda fødestove Før

Detaljer

Tjenesteavtale nr 8. mellom. Alta kommune. Helse Finnmark HF. Samarbeid om jordmortjenester

Tjenesteavtale nr 8. mellom. Alta kommune. Helse Finnmark HF. Samarbeid om jordmortjenester Endelig versjon 5. juni 2012. Tjenesteavtale nr 8 mellom Alta kommune og Helse Finnmark HF om Samarbeid om jordmortjenester 1. Parter Denne avtalen er inngått mellom Alta kommune og Helse Finnmark HF.

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland Virksomhetsrapport februar 2012 STYRESAK Innstilling til vedtak 1. Styret ved Universitetssykehuset

Detaljer

JORDMOR HEIM I FJELL. Helsesøsters erfaringer før og etter Jordmor Heim

JORDMOR HEIM I FJELL. Helsesøsters erfaringer før og etter Jordmor Heim JORDMOR HEIM I FJELL Helsesøsters erfaringer før og etter Jordmor Heim FØR JORDMOR HEIM Fødselsmeldingen. Informasjonsflyten Hjemmebesøket. Helsesøstre ser denne som en viktig del av barselomsorgen. Blir

Detaljer

Unormalt feste av navlesnorenøkt risiko for mor og barn. Kasuistikk

Unormalt feste av navlesnorenøkt risiko for mor og barn. Kasuistikk Unormalt feste av navlesnorenøkt risiko for mor og barn Cathrine Ebbing Seksjon for fostermedisin, Kvinneklinikken Haukeland Universitetssykehus Kasuistikk 2. gangs fødende Assistert befruktning, tvillingsvangerskap

Detaljer

Oppfølging etter fylkesmannens tilsyn med nyfødtmedisinen i SSHF

Oppfølging etter fylkesmannens tilsyn med nyfødtmedisinen i SSHF Arkivsak Dato 20.04.2015 Saksbehandler Nina Hope Iversen Saksframlegg Styre Sørlandet sykehus HF Møtedato 23.04.2015 Sak nr 039-2015 Sakstype Beslutningssak Sakstittel Oppfølging etter fylkesmannens tilsyn

Detaljer

Fylkesmannens time. Fylkesmannen i Sør Trøndelag. Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

Fylkesmannens time. Fylkesmannen i Sør Trøndelag. Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap Fylkesmannen i Sør Trøndelag Fylkesmannens time Kommunesamling for ledere og helsepersonell i helsestasjoner og skolehelsetjenesten 10.juni 2014 Seniorrådgiver helsesøster Jorunn Lervik Tema Retningslinje

Detaljer

Tjenesteavtale. mellom. Loppa kommune. Finnma kssykehuset

Tjenesteavtale. mellom. Loppa kommune. Finnma kssykehuset Tjenesteavtale nr 4 mellom Loppa kommune og Finnma kssykehuset HF om samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer