STAVANGER UNIVERSITETSSJUKEHUS HELSE STAVANGER HF KVINNE- OG BARNEDIVISJONEN ÅRSRAPPORT 2012

Transkript

1 STAVANGER UNIVERSITETSSJUKEHUS HELSE STAVANGER HF KVINNE- OG BARNEDIVISJONEN ÅRSRAPPORT

2 1

3 ÅRSRAPPORT KVINNE- OG BARNEDIVISJONEN STAVANGER UNIVERSITETSSJUKEHUS HELSE STAVANGER HF 2012 Innhold 1. Innledning Overordnet organisering og resultater ved Kvinne- og barnedivisjonen Organisasjonskart Strategiplan for Helse Stavanger Resultat drift Kvinne- og barnedivisjonen pr Resultater pasienter Økonomi Kvalitetssikring, forskning og utvikling Resultat medarbeidere EFQM modellen Årsrapport avd. Kvinneklinikken Årsrapport avd. Barneklinikken Årsrapport avd. Barnehabilitering Østerlide Årsrapport avd. Kontorfaglig tjeneste

4 1. Innledning Kvinne- og barnedivisjonen, Stavanger Universitetssjukehus, har som mål å gi befolkningen et godt tilbud innen fødselshjelp og kvinnesykdommer, barnesykdommer og barnehabilitering. Det er et mål å holde kvaliteten høy og i tråd med nasjonale og internasjonale faglige, aksepterte normer. Denne årsrapporten er en oppsummering av de viktigste trekk ved Kvinne- og barnedivisjonens drift i Nærmere detaljer kan finnes ved å gå inn på våre Internettsider Vi håper at denne årsrapporten kan være til nytte for å følge utviklingstrekkene i divisjonen. Samtidig håper vi at denne årsrapporten gir et tydelig bilde av den store innsats som alle medarbeidere ved Kvinne- og barnedivisjonen gjør for å oppnå best mulig helse for våre pasienter. 2. Overordnet organisering og resultater ved Kvinne-og barnedivisjonen Helse Stavanger gjennomgikk en omorganisering av ledelsen ved de forskjellige enheter (nå klinikker) fra januar Det ble ansatt direktører som enhetlige ledere for alle enheter. Kvinneklinikken la vekt på at det ikke skulle være noen mellomledd i linjen mellom postene/poliklinikkene der pasientbehandlingen foregår og direktør KK. Dette er vist under Kvinneklinikken, punkt 1, som viser organisasjonskart. Denne ledelsesstrukturen har vært godt evaluert ble Barneklinikken og Kvinneklinikken slått sammen, og fra ble avdeling Barnehabilitering Østerlide implementert til: Kvinne-barneklinikken. Det var én felles direktør for klinikken, Sissel Moe Lichtenberg. Ved Barneklinikken hadde en fra tidligere en ledelsesstruktur med en oversykepleier, en avdelingsoverlege, en kontorfagleder, en kvalitetskoordinator og en leder i linje under klinikkdirektøren. Ved Barnehabilitering Østerlide hadde en én avdelingsleder som var direkte overordnet alle ansatte. Ved sammenslåingen ble det innført såkalte "uformelle seksjonsmøter", også på Barneklinikken, slik som en hadde hatt det fra ved Kvinneklinikken. "Uformelle seksjonsmøter" er møter mellom ledelsen av posten/seksjonen/poliklinikken og klinikkdirektør. I tillegg ble det innført ukentlige møter mellom klinikkdirektør og Barnehabilitering Østerlide. På denne måten ble kontakten god mellom klinikkdirektør og de enkelte poster, poliklinikker og seksjoner. Organisasjonsstrukturen for øvrig fremgår av organisasjonskartene og beskrivelsen under Barneklinikken og avdeling Barnehabilitering Østerlide. I 2006 ble det, som ledd i prosjekt organisering på nivå 3, opprettet en felles kontorfagleder for alle sekretærer på Kvinne-barneklinikken, en administrativ sekretær for Kvinne-barneklinikken, en kodeansvarlig for Kvinneklinikken, og funksjon som forsknings- og utviklingskoordinator i 20 % stilling ved Barneklinikken. Det er videreutviklet mange samarbeidsarenaer mellom alle avdelinger og diverse poster på hele Kvinnebarneklinikken. Dette har ført til effektiv ressursutnyttelse og faglig godt tilbud med god kontinuitet for brukerne av Kvinne-barneklinikken. Klinikkdirektør Sissel Moe Lichtenberg ble i 2007 tildelt prisen som årets helseleder av Norsk Sykehus- og helsetjenesteforening. Fra juni 2008 ble Kvinne-barneklinikken en del av Kirurgisk divisjon, og den endelige organiseringen med eventuelt Kvinne- og barnedivisjonen som selvstendig enhet skulle avgjøres senest innen juni Direktør Sissel Moe Lichtenberg fikk i år 2009 tildelt NGF (Norsk Gynekologisk forening) hederspris. Sissel Moe Lichtenberg er en stor kliniker og dyktig operatør. Hun har vært en viktig pådriver for utdanning av gynekologer og organisert spesialistutdanningen. Sissel Moe Lichtenberg har gjennom mange år på SUS utmerket seg som en samlende leder med sterkt fokus på fagutvikling og kvalitetssikring. Kvinne- og barneklinikken var organisert som selvstendig enhet som et prosjekt fra og ut året En av forutsetningene for å bli selvstendig divisjon, var å komme i økonomisk balanse. Det ble gjort en stor innsats for å komme i økonomisk balanse med evalueringer underveis. 14. januar vedtok daværende administrerende direktør Ingar Pettersen Kvinne- og barnedivisjonen som selvstendig divisjon fra 1. februar

5 Høsten 2012 ble det gjennomført organisasjonsendring med innføring av enhetlig ledelse ved avdeling Barneklinikken og avdeling Kvinneklinikken, og det ble ansatt avdelingssjefer ved disse to avdelinger. Fra tidligere var avdeling for Kontorfaglige tjenester og avdeling Barnehabilitering Østerlide organisert med egne avdelingssjefer. Dermed er det nå avdelingssjefer ved alle fire avdelinger ved Kvinne- og barnedivisjonen. Divisjonsdirektør Sissel Moe Lichtenberg informerte administrerende direktør høsten 2012 om at hun ville gå av med pensjon 1. februar Administrerende direktør ba divisjonsdirektør Inger Cathrine Bryne ved kirurgisk divisjon om å være midlertidig divisjonsdirektør også for Kvinne- og barnedivisjonen. Bakgrunnen for dette er sannsynligvis en planlagt utredning om framtidig organisering av divisjonen våren Det er et uttalt ønske på alle nivåer innad i avdelingen at Kvinne- og barnedivisjonen skal forbli egen divisjon. Ledelsen ved SUS har fått klar beskjed om dette ønsket. Kvinne- og barnedivisjonen gikk med et stort underskudd i Underskuddet var på over 20 millioner. Budsjettet for 2013 har bare fått en liten økning i rammene, slik at det må forventes vanskelig økonomisk situasjon i Usikkerheten om den framtidige organiseringen og den vanskelig økonomiske situasjonen har ført til usikkerhet og uro i avdelingene. 4

6 2.1 Organisasjonskart 5

7 2.2 Strategiplan for Helse Stavanger Ny strategiplan ble godkjent av styret i Helse Stavanger HF 23. juni Føringene som legges til grunn er styringsdokumentet 2012 fra Helse Vest. Visjonen: Vi skal fremme helse og livskvalitet Verdiene er de samme som i forrige strategiplan (styringspyramiden): Respekt Kvalitet Trygghet Det er vektlagt tre overordnede mål: Trygge og nære sykehustjenester Helhetlig behandling En fremtidsrettet kompetanseorganisasjon Det er valgt ut tre divisjonsovergripende strategiske satsningsområder: Utvikling av kjernevirksomheten Utvikling av ledelse og forvaltning av ressurser Utvikling av samhandling og relasjonsbygging Kvinne- og barnedivisjonen har oppdatert sin strategiske handlingsplan for Resultat drift Kvinne- og barnedivisjonen pr Enkelte driftstall Kvinne- og barnedivisjonen: Endring Antall innleggelser KK** dagkirurgi fra ultimo mars * Antall innleggelser BK * SUM innleggelser * Antall utskrivelser KK Antall utskrivelser BK SUM utskrivelser Endring Ant.pol/dagbeh. KK** * Ant.pol/dagbeh BK * Ant.pol/dagbeh med ref.østerl * TOTALT * pol/dagbehandling Kvinne- og b.div. * Hentet fra nytt elektronisk pas.system, (Dips), - tall gir usikkert sammenligningsgrunnlag for tidligere år, særlig for Barnehabilitering Østerlide. ** Fra ultimo mars 2011 er dagkirurgi innlagt på gyn seksjon 4A/C registrert som innlagt etter råd fra EPJ-senteret og Tove Bjerkreim I 2012 er det 21 flere utskrivinger og 2129 færre polikliniske konsultasjoner enn i.2011, dvs 4,3% færre polikliniske konsultasjoner. 6

8 Årsaken til nedgang i polikliniske konsultasjoner er bl.a. stort fravær av forskjellige grunner av leger på avdeling Barneklinikken og avdeling Barnehabilitering Østerlide, samt styring mot færre kontroller og flere nyhenviste ved avd. Kvinneklinikken. Oversikt over DRG-inntekter Kvinne- og barnedivisjonen for 2012, hentet fra Nimes Endring DRG Barneklin. 3258, , , , , , , ,214 DRG 7061, , , , , , , ,34 Kvinneklin. DRG 69,63 72,57 79,50 74,90 95,55 74,94 132, ,162 Barneh.Østerl. DRG SUM Kv , , , , , , , ,392 Ba-divisjonen * DRG-vekter for normal fødsel og for frisk nyfødt reduseres årlig, også i 2012, mens det er en økning av enkelte barnediagnosekoder. Mange konsultasjoner gir bare egenandeler, og mange gir ikke inntekt i det hele tatt. En får ikke ISF-inntekter for polikliniske ambulante konsultasjoner i NAST (Nyfødtavdelingens ambulerende sykepleietjeneste). Det er i 2012 registrert 1199 polikliniske konsultasjoner på 3D, hvorav de fleste er NAST-konsultasjoner. Det er 179,392 flere DRG-poeng i.2012 enn i Det er her ikke gjort korreksjoner for DRG 470. Ventelister pr , innlagte og polikliniske, nyhenviste, interne og eksterne henvisninger (Kilde Dips): Antall nyhenviste pas. på venteliste ( døgn/dag/poliklinisk) Herav antall pas. med rett til prioritert helsehjelp Barnehabilitering Østerlide Barneklinikken (867) (632) 4 Kvinneklinikken Totalt Kvinne-og barnediv Antall pas. med fristbrudd Divisjonen har hatt som mål at antall fristbrudd skal bli 0, og innfridde i mars 2012 målet med 0 fristbrudd. I desember 2012 er det 8 fristbrudd i divisjonen. 3. Resultater pasienter Diverse kliniske kvalitetsindikatorer: Gynekologiske/obstetriske operasjoner, kilde operasjonsdatabase avd. KK: (Kilde:Operasjonsdatabase KK) Totalt antall operasj * Perioper.komplikasj. %(antall) % antall) %(antall) % (antall) % (antall) % (antall) % (antall) % (antall) Urol. komplikasjoner 0,1 (2) 0,1 (2) 0,3(8) 0,2(4) 0(1) 0,1(2) 0,1(4) 0,2(6) Tarmkomplikasjoner 0,2 (6) 0,2 (6) 0,2(5) 0(0) 0(1) 0(1) 0,1(4) 0,2(5) Uterusperforasjoner 0,4 (11) 0,3 (9) 0,3(8) 0,4(9) 0,3(7) 0,2(5) 0,5(15) 0,3(7) Karkomplikasjoner 0,1 (2) 0,1 (2) 0 0,1 (3) 0,1(3) 0,2(4) 0,1(3) 0,1(2) Gj.sn.blødn.lap.tomi 174,2 187,5ml 190,4ml 226,4ml 232,4 ml 217,4 ml 186,2 ml 214,4 ml Blødn.>=1000lap.tomi 8,2 (61) 8,5 (69) 7,4(67) 10(85) 8,9(81) 8(66) 9,5(78) 10,6(87) Blødn.>= 1000 sectio 9,0 (44) 9,0(50) 6,6(41) 11,5(69) 9,4(62) 9(56) 9,8(56) 12,7(71) Inngrep utført %(antall) %(antall) %(antall) % (antall) % (antall) % (antall) % (antall) % (antall) Laparotomi 26(748) 28,6(815) 31,2(904) 33,7(849) 35(907) 32,1(824) 29,5(821) 31,5(817) Laparoskopier 9,1(263) 9,9(283) 9,1(265) 9,9(250) 11,1(289) 12,8(328) 15,2(422) 16,2(421) herav konv. til lap.tom 1,7 (13) 2,8 (23) 2,3(23) 2,7(23) 2,8(25) 2,2(18) 2,3(19) 2,2(18) Hysteroskopier 2,4 (68) 2,6 (758) 3,3(95) 3,9(97) 3,5(90) 4,1(104) 5,0(138) 6,3(164) *: Ifølge manuell opptelling er antall operative inngrep på SOP 179 i desember 2012, (hvorav 4 robotop.), 183 oper. i desember 2011 på SOP Det gjøres prosentvis flere lap.scopier og hysteroscopier i 2012 enn i Av 2597 inngrep i 2012, var det 190 polikliniske inngrep, mot 261 pol. inngrep i Totalt er det ifølge Navigator 182 færre operative inngrep på KK i 2012 i forhold til Det totale antall operasjoner ble redusert fra 2007 til 2008, vesentlig pga at medikamentell abort nå er standardmetode fremfor kirurgisk abort. En del gynekologiske pasienter blir operert ved andre helseforetak enn HS 7

9 pga begrenset operasjonskapsitet ved SOP for avd. KK. I 2012 har avd KK sendt i overkant av 100 operasjoner til Stord sykehus. Avd.KK har lenge arbeidet med å få økt antall operative inngrep ved å få mer tilgjengelig operativ kapasitet på SOP. I 2012 har en hatt mange strykninger av elektive pasienter på sentrale operasjonsavdeling. Dette medfører fare for fristbrudd. Avd. Kvinneklinikken har årlig meldt inn behov i budsjettprosessen for styrking av operasjonskapasiteten med 1 ekstra operasjonsstue 1 fredag hver mnd, 1 ekstra dag til småinngrep på SOP pr. uke og 1 ø.hjelpsteam på dagtid på SOP. Robotkirurgi: Fra starter en opp med robotkirurgi ved gynekologiske operasjoner, - 2 dager i uken i september, - deretter 1 dag i uken. Det har vært gjennomført 16 robotoperasjoner i september 2012, 4 i oktober 2012 og 4 i desember Dette er som planlagt. Innføringen av robotkirurgi har så langt vært en stor suksess, alle inngrep har vært utført på dagtid og det er kun registrert en komplikasjon med postoperativ blødning, som ble reoperert, og pasienten hadde ukomplisert forløp videre. Teamet som arbeider sammen om de gynekologiske robotoperasjoner har vist stor grad av motivasjon, og operatørene har vist stor evne til god operativ teknikk innenfor kort og hensiktsmessig operasjonstid. En har klart å utføre noen flere operasjoner i oktober 2012 enn i 2011, men færre elektive operative inngrep i oktober/november 2012 på SOP. Kilde Navigator. Kliniske kvalitetsindikatorer innen fødselshjelp ved avdeling Kvinneklinikken, (kilde: Natus): Endring Antall fødsler * 4853* 4877* 24 Antall fødte barn 4486 (6) * 4921* 4979* 58 Indikatorer, generelle % (antall) % (antall) % (antall) % (antall) % (antall) % (antall) % (1)APGAR < 7 etter 5min 1,3(60) 1,4(64) 1,4(66) 1,0(52) 1,5(75) 1,1(52) -0,4 (2) Keisersnitt (CS) totalt 14,9(652) 14,0(645) 14,9(710) 13,6 (674) 13,7 (662) 14,3(692)) 0,6 (2) Planlagt keisersnitt 5,3(223) 4,7(217) 4,8(231) 4,9(245) 5,3(254) 5,1(247) -0,2 (2 Akutt keisersnitt 9,6(419) 9,3(428) 10(479) 8,7(429) 8,5(387) 9,2 (445) 0,7 (1) Tang/vakuum 12,3(553) 12,9(606) 14,2(496) 13,2(666) 12,5(614) 12,2(502) -0,3 (2) Igangsetting av fødsel 16,8(737) 17,0(781) 18,6(887) 21,1(1045) 21.5(1036)** 23,7 (1149)** 2,2 (4) Rifter grad 3 og 4 2,2(82) 2,1(84) 2,6(106) 1,6(68) 2(81) 2,3 (97) 0,3 Indikatorer, subgrupper % (antall) % (antall) % (antall) % (antall) % (antall) % (antall) % (antall) (1) Setefødsler >= 34 uker, (inkluderer vag.fødte og forløst med sectio) 3,0(155) 3,3(157) 3,42(167) 3,38(172) 3,38(158) 2,87(141) -0,51 (1) Fødte barn < 34 u 2,2(98) 1,5(72) 1,9(92) 1,7(86) 1,6(77) 1,9(90) 0,3 **: Tall fra hele 2011 og tidligere år og tall pr / kan ikke sammenlignes når det gjelder induksjoner pga forskjell i inklusjonskriterier. Inklusjonskriterium: Svangerskapslengde >= 24 uker, født ved SUS. (1) relatert til antall fødte barn, av alle barn født i seteleie > 34 uker er 41 forløst vaginalt i 2005, 52 forløst vaginalt i 2006, 40 forløst vaginalt i 2007, og 42 vaginalt i 2008, 60 forløst vaginalt i 2009, 48 forløst vaginalt i 2010, 36 i 2011, 37 i (2) relatert til antall fødsler (3) av alle planlagt vaginale fødsler (4) av alle vaginale fødsler *: I tall for 2010 og 2011 er inkludert 28 transportfødsler hvert år, og 24 transportfødsler er inkludert i Oppsummering: Fra 2005 til 2010 har det vært en økning i antall fødsler på 22,11 % (økning med 902 fødsler). I 2011 har det vært 129 færre fødsler enn i 2010, og født 159 færre barn. I 2012 har det vært 24 flere fødsler enn i 2011, født 58 flere barn. De kliniske resultater av fødselshjelpen er gode, se tabell. Totalt ender nå 27,4 % av alle fødsler med en operativ forløsning (keisersnitt, tang eller vakuum), og totalt er det bare 48,9 % av alle fødsler som kommer spontant i gang og ikke ender med en operativ forløsning. Igangsetting av fødsel har økt med 2,2 % fra 2011 til I juli 2011 kom det nye nasjonale retningslinjer for induksjon pga overtid. Avd. KK HS HF har tatt i bruk de nye retningslinjene, vi har sett en økning i induksjonene pga dette. Den nasjonale indikatoren rifter grad 3 og 4 etter vaginal fødsel er 2,3 %. 8

10 Fordeling fødselsvekt, alle fødte barn: Fødselsvekt Antall i 2007: Antall i 2008 Antall i 2009 Antall i 2010 Antall i 2011 Antall i 2012 Endring < 1500 gram gram gram gram gram >= gram I 2012 er det færre barn som veier mer enn 4,5 kg i forhold til tidligere år. I 2012 er det født flere barn under 1500 gram enn de fleste tidligere år. Utvalgte Kvalitetsindikatorer nyfødt/intensivseksjon 3D 2012: Statistikken for 2012 er basert på utskrevne pasienter, (i 2010 basert på antall innlagte pasienter) Antall liggedøgn / antall opphold av ferdig behandlede barn Jan Febr Mars April Mai Juni Juli August Sept Okt Nov Des Gjennomsnitt innleggende pasienter/dag av ferdig behandlede barn Jan Feb Mars April Mai Juni juli Aug Sept Okt Nov Des 15,8 23,5 26,6 14,3 10,9 21,3 15,2 14,4 16,0 15,5 20,6 19, Snitt innlagt/døgn 20,5 21,5 19,7 18, ,2 17,7 Belegg 98 % 102 % 94 % 87 % 90 % 82 % 84 % Gjennomsnittlig antall liggedøgn/pasient Jan Febr Mars April Mai Juni Juli August Sept Okt Nov Des 13,2 15,3 15,2 10, ,5 13,5 10,9 11,1 10,5 12,3 17,6 Gjennomsnittlig liggedøgn/pasient/år Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Des. 15,8 23,5 26,6 14,3 10, ,2 14,4 16,0 15,5 20,6 19,3 I 2010 var det gjennomsnittlig innlagt 11,6 % av de fødte ved SUS på NyfødtIntensiv avdelingen 3D. På de fleste Universitetssykehus det er naturlig å sammenlikne seg med i Norge, er tallet omkring 12,5 %. Omkring 10 % er også det tallet som konfigurerer som norm for % innleggelser i forhold til antall fødte i faglitteraturen Antall født ved SUS Ca Antall innlagt 3D/år Snitt innlagt/mnd 48,6 45,4 49,3 49,6 43,2 % innlagte av fødte 18,4 % 18,9 % 18,9 % 19,0 % 12,4 % 11,2 % 11,6% 12,2% 10,6 % Antall påbegynte respiratordøgn for utskrevne pasienter: Jan Febr Mars April Mai Juni Juli August Sept Okt Nov Des Konvensjonell Respirator HFO Totalt respirator døgn

11 Gjennomsnittlig respiratordøgn/måned ,8 14,8 12 Totalt antall respirator døgn Antall påbegynte CPAP-døgn: januar februar mars april mai juni juli august September Oktober november Desember Tidlig neonatal mortalitet (< 1 uke): januar februar mars april mai juni juli august September Oktober november Desember Antall transporter: Nyfødtavdelingen tilbyr kuvøse transportordning der syke nyfødte transporteres mellom sykehusene Haugesund, Haukeland, Flekkefjord og SUS, samt til øyepoliklinikken SUS for ROP operasjoner. Noen av transportene er helikoptertransporter, andre med ambulanse avhengig av hastegrad. Det har de siste fire årene vært gjennomsnittlig 9,5 transporter/år Antall transporter Antall med fv< 1000 gram og /eller <28 uker født ved SUS/overflyttet fra Haugesund/Rh/HUS siste ti års periode Antall barn i NAST/utskrevne barn fra NAST (Nyfødtavdelingens ambulerende sykepleiertjeneste) i aktuelle måned januar februar mars april mai juni juli august September Oktober november Desember 18/13 15/8 17/14 10/7 14/10 15/8 12/12 15/8 19/7 27/14 21/13 15/ Innlagt i NAST Antall behandlet med terapeutisk hypotermi (nedkjøling) (1)*

12 *overflyttet Rh for selve hypotermibeh pga 2 barn samtidig med hypotermibehandling i avdelingen Teoretisk er det 1-2/1000 levende fødte barn som får alvorlig fødsels asfyksi og som krever behandling med terapeutisk hypotermi. Diverse resultater fra avdeling Barnehabilitering Østerlide pr : Aktivitet Endring Antall pol.kons.med refusjon ** Gj.førte Botox-behandling Gj.førte nevropsykologisk utredning/screening Ventelister (antall barn), Fra 2009 antall nye henvisninger ved utgangen av mnd. Kompetanseformidling: (pr ) 88 (pr ) 71 (pr ) 85 (pr ) 19 nye henv. pr Antall ventende 50 Antall ventende 70 Antall ventende 20 Antall ventende Antall kurs/konferanser/ underv. barn, pårørende osv Hospitering/studenter/ Veiledning spesialisering etc. (antall personer) Individuell plan, antall pas. som har IP (% av totalt antall pas. beh.) (33 % av 206 totalt) 68 (36,6 % av 186 totalt) 60 (36,1% av 166 totalt) Antall pas. som skal ha IP % med IP av de som skal ha 51,9% 63 62,5-0,5 IP *data fra 2008 og 2009,2010 kan ikke sammenlignes, pga overgang fra Habil data til Dips. Det er en økning i gjennomførte nevropsykologiske utredninger/screeninger i 2010, 2011 og Barnehab. Østerlide har hatt stengt 3 uker i juli pga ferieavvikling. -8 (-0,5%) 4. Økonomi I 2010 ble det tilført 15 jordmorstillinger og 3 overlegestillinger etter tilsyn med Fødeavdelingen. Det ble tilført 1 ass. legestilling til KK. Kvinne- og barnedivisjonen utarbeider årlig budsjett etter innspill fra ledergruppene, avdelingssykepleiere og avdelingsjordmødre, seksjonsoverleger og andre. Budsjettforslaget inneholder planlegging av drift neste år, redegjørelse for prosjekter, satsingsområder og andre forhold. Budsjettet består av 9 hovedposter: Inntekter: Hovedpost 3: Salgs- og driftsinntekter. Alle inntekter føres her, både fra poliklinikk, dagbehandling, dagkirurgi og innlagte pasienter. Annen type inntekt som gaver, midler fra prosjekter etc føres også her. Utgifter: Hovedpost 4: Varekostnad. Alle utgifter i forbindelse med medikamenter, forbruksvarer, papir og plast etc føres her. Utgifter til betaling av hotellrom for pasienter og bruk av vikarbyrå føres her. Hovedpost 5: Lønnskostnad. All form for lønn, både fastlønn, faste tillegg og variabel lønn som overtid og innleie, føres her. I tillegg kommer inntekter for offentlige refusjoner for sykefravær, svangerskapspermisjon etc. Hovedpost 6 og 7: Inneholder annen driftskostnad. Dette kan være utgifter til tolketjeneste, bruk av eksterne konsulenter, nedskrivning av nytt utstyr etc. 11

13 Hovedpost 9: Fanger opp interne kostnader og inntekter på SUS, og er en samlepost for diverse forhold. Tilbakeføring av ugiftene til hotellrom for pasienter kommer på denne hovedposten. Til slutt summeres inntekter og utgifter til et resultat for hver post og seksjon, og på avdelings- og divisjonsnivå. Avvik mellom regnskap og budsjett beregnes. Alle ansatte kan hente ut budsjett og regnskapstall månedlig fra SUS, intranett ved å gå inn på Regnskapsportalen. Regnskapet for en måned blir ferdigstilt ca den 10 i neste måned. Alle poster og poliklinikker har gjennomgang med vår økonomikonsulent hver måned for å se på regnskapstallene. Større avvik forklares i månedlige regnskapsrapporter, og i de månedlige rapporteringsmøter for divisjonen mellom divisjonsdirektør, Administrerende direktør og økonomidirektør HS HF. Hovedutfordringer: 1. Divisjonene har en stor utfordring i å oppnå alle produktivitetsmål med tildelte vare- og personell ressurser. Erfaringsmessig blir divisjonene pålagt av administrerende direktør å spare mest mulig inn på variabel lønn (innleie og overtid), samtidig som en skal holde det oppsatte budsjettet for fast lønn. Det har i 2012 vært vanskelig å finne samsvar mellom aktivitetskrav og budsjetterte ressurser. 2. Andre utfordringer er å skaffe nok økonomiske ressurser til planlagte prosjekter, ombygginger og ønsker om nye stillinger/utstyr. Investeringsbudsjettet: Alle behov i forbindelse med utstyr over kr ,-, større systemleveranser for IT, og større byggeprosjekter over ,- må en søke særskilt om til administrerende direktør ved SUS. Det fordeles en del midler hvert år til de ulike divisjonene. Behovene er større enn de økonomiske mulighetene i HS HF. Inntekter og utgifter i 2012, avvik mellom regnskap og budsjett for 2012, 2011, 2010, 2009: Regnskapsresultatet de siste årene, se tabellen nedenfor: Kvinne Barn Divisjonen Regnskap Budsjett Avvik budsjett Avvik budsjett Avvik budsjett Avvik budsjett (3) Salgs- og driftsinntekter (4) Varekostnad (5) Lønnskostnad (6) Annen driftskostnad, av- og nedskrivning (7) Annen driftskostnad av-og nedskrivning, forsettel (8) Finansinntekt- og kostnad, ekstraordinær inntekter (9) Interne postar Grand Total Kvalitetssikring, forskning og utvikling Virkemidler - STYRINGSDOKUMENT FOR 2012 fra Helse Vest til Helse Stavanger, - spesielle krav som berører Kvinne- og barnedivisjonen i tillegg til generelle krav som gjelder hele SUS: Innenfor tildelt budsjettramme for 2012 så Kvinne- og barnedivisjonen mange muligheter, mens enkelte krav er en utfordring. I styringsdokument for 2009 fra Helse Vest beskrives at det skal utarbeides en helhetlig plan for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i samarbeid med kommunene. Arbeidet ble fullført i I 2012 har en fulgt opp planen fra 2010 på mange områder. En har fortsatt å bruke operasjonsdatabasen. Kreftdatabasene er fortsatt i bruk i Helseregion Vest. IKT bestemte at en skulle innføre felles føde-databasesystem i hele Helse Vest, og system Natus fra Cardiac er valgt. Systemet ble implementert i 2008, og har vist ustabilitet, treghet og en del mangler og feil. Det er blitt betydelig bedre i 2010, 2011 og Barneklinikken har egen nyfødtdatabase utviklet ved Rikshospitalet. Ved Barnehabilitering Østerlide ble det startet opp registrering for barn med CP i eget register 2008 som ble videreført i 2010 /11, og slått sammen med CPOP-registrerte. 12

14 Kvinneklinikken har lagt vekt på å utvikle et omfattende kvalitetssikringssystem, som innebærer følgende elementer: Prosedyrer/rutiner Utforming av prosedyrer, både kliniske og administrative/ledelsesprosedyrer. Alle prosedyrer er gjort maksimalt tilgjengelige via intranettet på SUS. I tillegg er rutinene for KK tilgjengelige for alle på internett. En har fått overført de fleste rutiner og prosedyrer til EQS Kvalitetsutvalg Tverrfaglig kvalitetsutvalg. I kvalitetsutvalget diskuteres nye prinsipielle metoder og rutiner, revisjon av rutiner med generelt innhold, avviksmeldinger, skademeldinger etc. Strukturerte journalsystemer KK 1996 begynte Kvinneklinikken å bruke strukturerte journalsystemer innen obstetrikk, operativ virksomhet og gynekologisk cancer. Systemene brukes for dokumentasjon, resultat- og kvalitetskontroll, rapportering til offentlige instanser og til forskning ble et system for genetisk veiledning og prøvetaking utviklet. I 2002 ble det gynekologisk registreringssystemet revidert og utvidet for å kunne tas i bruk ved alle gynekologiske avdelinger i Helseregion Vest. Samtidig ble et ultralydscreening-journalsystem utviklet. Kvinneklinikken har i 2012 følgende strukturerte spesialist-journalsystemer: obstetrikksystem - ImatisNatus (omfatter svangerskap, fødsel og barsel.) operasjonssystem cancersystem genetikksystem I 2012 arbeidet en for at rapportmulighetene i Dips skal kunne erstatte operasjonssystem fra tidligere. Rapporter Standardiserte og summariske rapporter (dvs. fullstendig anonymisert) fra de ovenfor anførte systemene kan genereres. Ved hjelp av rapportene kan en f.eks. undersøke om rutinene er fulgt og om disse gir de forventede resultater. En kan også sammenlikne seg mot andre sykehus. Valgte kliniske rutiner for avdelingen kan evalueres på bakgrunn av oppnådde resultater, dvs. en kan gjennomføre resultatstyring. Rapportene brukes til månedlige innspill til styrerapport og økonomirapporter. Kvalitetssirkel På basis av resultatene kan en gjøre tiltak og eventuelt påpeke at en må følge rutinene nærmere, eventuelt endre rutinene. På denne måten har en laget en kvalitetssirkel. Forskningskoordinator legger til rette for bruk av kliniske data i forbindelse med forskjellige prosjekter og undersøkelser. Datasikkerheten ivaretas ved at alle som ønsker data må søke om dette via forskningskoordinator til direktør for Kvinne- og barnedivisjonen. Før en gir tillatelse til bruk av disse data må gjeldende regler mtp søknad til Regional etisk komité og Datatilsynet være oppfylt. Virksomhetsplanlegging Kvinne- og barnedivisjonen utfører virksomhetsplanlegging slik det framgår av de ulike kapitler i Kvinneklinikkens kvalitetshåndbok som er overført til EQS. Dette innebærer blant annet: (a) Målsettinger utarbeidet for Kvinne- og barnedivisjonen, hver avdeling og den enkelte seksjon. (b) Årlig utarbeidelse av interne rapporter Rapportene utarbeides av intern, tverrfaglige gruppe av medarbeidere tilknyttet aktuell enhet. Rapportene inneholder følgende elementer: historisk utvikling, kartlegging av nå-situasjonen, inkludert bruker- og medarbeiderundersøkelse identifisering av hva som er oppnådd siden forrige rapport forbedringsområder verdier for videre arbeid moderne utviklingstrender tiltak på kort og lang sikt Rapportene publiseres internt og eksternt og på Kvinne- og barnedivisjonens Internettsider. Totalt har avdeling Kvinneklinikken 3 rapporter som revideres gjennom en 3-års periode, - 1 rapport hvert år. 13

15 Disse 3 rapportene omfatter tilbudet ved føde /barselseksjonene og fødepoliklinikk/ultralydlaboratoriet, tilbudet til pasientene ved gynekologisk poliklinikk og tilbudet til pasientene ved generell gynekologisk seksjon og ved Gynekologisk kreftseksjon. I 2012 ble det utført intern forbedringsrapport ved føde/barselseksjonene. Barneklinikken har også utarbeidet tilsvarende forbedringsrapporter ved seksjonene. Dette året arbeides det med Tilbudet ved Akutt barnemedisinsk og onkologisk seksjon 3E. I tillegg skrives årsrapporter fra NAST (nyfødtavdelingens ambulerende sykepleietjeneste) og Melkebankens drift. Tidligere utarbeidet forbedringsrapporter om tilbudet ved Barnepoliklinikken, Seksjon for generelle barnesykdommer og NyfødtIntensiv. I forbindelse med innføring av Dips på Barnehabilitering Østerlide har en hatt fokus på pasientlogistikk og pasientflyt. En har arbeidet med protokoller for diagnosegrupper og oppfølging. (Rapport) Strategiske handlingsplaner: På basis av arbeidet som er nevnt ovenfor, utarbeides det strategiske handlingsplaner for Kvinne- og barnedivisjonen, se aktuell prosedyre i EQS. Helhetlig plan for svangerskaps-, fødsels- og barsel omsorgen er utarbeidet i Dette er et samarbeid mellom HS HF og kommunene 6. Resultat medarbeidere Medarbeiderundersøkelser Det ble utført arbeidsmiljøkartlegging på Nyfødtintensiv av HMS avdelingen/bedriftshelsetjenesten. Det ble totalt gjennomført 81 intervju av personalet. Rapport ble ferdigstilt i begynnelsen av Sykefravær Nedenfor vises sykefraværet totalt for Kvinne- og barnedivisjonen månedsvis i 2008, 2009, 2010, 2011 og 2012 fra GAT: Det er svært gledelig at sykefraværet har gått ned siste året. Totalt i desember 2012 er ifølge GAT sykefraværet for hele divisjonen 6,03 %, 3,12 % over 16 dager, 2,92 % under 16 dager. Kvinne- og barnedivisjonen setter fokus på sykefraværet, analyserer årsak til fravær, tar opp forholdet med ansatte med høyt fravær, og benytter bl.a. fellesmøter til holdningsskapende arbeid. I de enheter som har hatt høyt sykefravær tidligere, har en gått inn med tiltak. 14

16 7. EFQM modellen 7.1 STRATEGISK HANDLINGSPLAN - ÅRSRAPPORT Stavanger Universitetssjukehus har siden 2002 brukt deler av EFQM modellen som overordnet ledelses- og forbedringsverktøy. Modellen er laget for at offentlige organisasjoner skal kunne evaluere seg selv på en helhetlig måte og drive kontinuerlig forbedringsarbeid. På Kvinne- og barnedivisjonen har en valgt å bruke denne modellen i Strategisk handlingsplan og i årsrapport. Strategisk handlingsplan beskriver virkemidlene skissert i EFQM, mens årsrapporten gjenspeiler resultatene. Utfordringen blir å få dette til å henge sammen slik at det viser Kvinne- og barnedivisjonens arbeid på en mest mulig helhetlig måte og danner grunnlag for å drive kontinuerlig forbedringsarbeid. 15

17 8. Årsrapport avd. Kvinneklinikken 1 Organisasjonskart Kvinneklinikken Antall årsverk Brukerresultater Brukerundersøkelser Avvik Klagesaker Liggetid/ventelister Epikrisetid Medisinske indikatorer/resultater nasjonale Offentlige tilsyn, resultater Medarbeiderresultater Medarbeiderundersøkelser Medarbeidersamtaler Kompetanseoversikt Helse- Miljø og Sikkerhet Sykefravær Turnover Undervisning/opplæring/veiledning Samfunnsresultater Undervisning/opplæring Studenter/hospitanter Mediedekning Pasientskoler Mottatte anerkjennelser/priser Høringsuttalelse Hovedresultater Aktivitet og behandling DRG Antall pasienter Bruk av pasienthotellet Poliklinisk virksomhet Økonomiske resultater Investeringer Forskning/vitenskapelig produksjon/fagutvikling Medisinske resultater Resultat fra tverrfaglige tjenester Utdanning helsepersonell Opplæring pasienter og pårørende Bygning/utstyr/materiell

18 1 Organisasjonskart Kvinneklinikken Ledelsen: Divisjonsdirektør: Avdelingsoverlege: Seksjonsoverlege 4A: Seksjonsoverlege 4C: Seksjonsoverlege gyn.pol.: Seksjonsoverlege føde/barsel: Seksjonsoverlege FP/UL: Seksjonsoverlege opr.drift: Avdelingssykepleier 4A: Avdelingssykepleier 4C: Avdelingssykepleier gyn.pol: Avdelingsjordmor fødeavd.: Avdelingsjordmor 7I: Avdelingsjordmor 7H: Avdelingsjordmor 7G: Monica Bauer Nilsen Avdelingsjordmor FP/UL: Marit Tjessheim Ledergruppen: Avdelingsoverlege Astrid Rygh Overjordmor Oddrun Hompland Pasientkoordinator Astrid Tøllefsen-Velde (sykepleier/jordmor) Avdelingssjef kontorfaglige tjenester Jorunn Reigstad Undervisningskoordinator Karin Sirevaag (sykepleier/jordmor) HMS/kvalitetskoordinator Marianne Løland Vestly (sykepleier) Bemanningskoordinator Eli Olaussen Personalkonsulent og Controller deltar annenhver uke på ledermøter. Sissel Moe Lichtenberg Astrid Rygh Inger Malene Hære Bent E. Fiane Maria Wojtasinska Torbjørn Eggebø Fagansvarlig lege fødeavdelingen og 7I: Kjersti Tollaksen Fagansvarlig lege Fødeloftet/spesialpost 7H og barselpost 7G: Katrine Kirial Torbjørn Eggebø Fagansvarlig lege: Philip Von Brandis Arne Heggheim Gro Langeteig Ellen Tengesdal Margrethe Lohne Kvam. Torbjørg Mosdøl Anne Gro Mjærum Marianne Aadnøy 17

19 2 Antall årsverk STILLING ANTALL MERKNADER ÅRSVERK Direktør 1 Felles Kvinne- og barnedivisjonen Pasientkoordinator 1 Bemannings-koordinator 1 Felles Kvinne- og barnedivisjonen HMS-koordinator 1 Felles Kvinne- og barnedivisjonen Undervisningskoordinator 0,35 Lege 31 Sykepleiere 31 Hjelpepleiere/ spesialhjelpepleiere årsverk på føde/barselseksjonen, 5 årsverk på gyn.seksjon 4A/C Jordmødre 99 Administrasjonskonsulent 1 Kodekonsulent 1 3 Brukerresultater 3.1 Brukerundersøkelser Kvinne- og barnedivisjonen utfører årlig forbedringsarbeid, hvor interne arbeidsgrupper bredt sammensatt med representanter fra tillitsvalgte og verneombud utarbeider rapporter med forbedringstiltak på kort og lang sikt. Arbeidet omfatter bl.a. analyse av diverse resultater knyttet til drift og pasientbehandling, brukerundersøkelser og medarbeiderundersøkelser, kartlegging av forhold ved andre helseforetak osv. Rapportene fører frem til forbedringsforslag på kort og lang sikt. En legger vekt på å komme frem til et faglig og driftsmessig forbedret tilbud til brukerne, og forbedringer i forhold til medarbeidernes kompetanse og arbeidssituasjon. Rapportene er tilgjengelig på internett: Klikk her Rapport «Tilbudet til de fødende ved Avd. Kvinneklinikken Helse Stavanger HF, Fødeblomsten» ble ferdigstilt høsten I 2012 startet avd. Kvinneklinikken forbedringsprosjekt på gynekologisk poliklinikk og gynekologisk seksjon 4A/C.t Tilbudet ved gynekologisk seksjon 4A/C og gynekologisk poliklinikk ved avd. Kvinneklinikken SUS.» Rapporten blir ferdig våren Avvik Avvik og uønskede hendelser meldes i det elektroniske meldesystemet Synergi. De enkelte seksjonene har Synergi som tema på personalmøter. Alle hendelser som har ført til betydelig skade på pasient, unaturlig/uventet dødsfall og forhold som kunne ført til betydelig skade blir behandlet i Kvinneklinikkens kvalitetsutvalg. I tillegg blir utvalgte saker behandlet i kvalitetsutvalget. Avvikshendelser har ført til flere endringer/innskjerpinger i avd. Kvinneklinikkens medisinskfaglige og administrative prosedyrer. Spesialisthelsetjenesteloven 3-3 pålegger helseforetakene å melde fra om betydelig personskade på pasient, eller forhold som kunne føre til betydelig skade, som følge av helsehjelp. Meldeplikten ble flyttet fra Helsetilsynet til Kunnskapssenteret Melding til Kunnskapssenteret sendes av den som melder via en link i Synergi. Fra avd. KK ble det oversendt 12 saker til Kunnskapssenteret i Ved behandling i avd. KKs kvalitetsutvalg ble kun 3 av de oversendte sakene vurdert som meldpliktige. (2 av disse omhandlet samme hendelse) 18

20 Oversikt over antall meldte saker fordelt på år: Oversikt over antall meldte saker fordelt på sakstype: 19

21 Oversikt over antall meldte saker fordelt på hendelsesstype: 3.3 Klagesaker Mottatte klager Antall klager mottatt i 2006 Antall klager mottatt i 2007 Antall klager mottatt i 2008 Antall klager mottatt i 2009 Antall klager mottatt i 2010 Antall klager mottatt i 2011 Antall klager mottatt i 2012 Pasientombudet NPE 11 9 nye saker i Helsetilsynet Hver sak går mye frem og tilbake, med mange uttalelser. Det kan ofte ta flere år før saken avsluttes. 3.4 Liggetid/ventelister Gjennomsnitt liggetid KK Antall døgn 4,1 4,3 3,9 3,5 3,3 3,1 2,0 1,3 1,2 1,9 1,1 Liggetiden på Kvinneklinikken er redusert fra 4,1 døgn i 2002 til 1,1 i Dette skyldes bl.a. kortere liggetid på barsel og økt andel poliklinisk behandling, dagbehandling og dagkirurgi. Liggedøgn * G** 3,7 3,6 3,2 3,2 3,6 3,4 3,3 3,0 2,98 3,0 7G BB 3,0 2,79 2,9 7H 3,6 3,4 2,9 2,6 2,7 2,3 2,2 0,9 0,76 0,8 7H BB 0,3 0,21 0,2 7I-barselenhet på hotellet ,1 2,4 2,1 2,4 2,4 2,46 2,4 7I BB 2,4 2,40 2,4 4A* 5,8 4,7 4,1 3, ,6 1,9 1,4 4B*** 3,2 2,3 1,9 1,9 1,8 1,5 1, C**** 4,3 3,1 3,3 3,2 3,2 3,0 2,4 2,4 1,53 2,2 Gjennomsnitt KK 4,1 3,9 3,5 3,3 3,1 2,0 1,3 1,2 1,87 1,1 * Store endringer i 2006 p.g.a. ombygging på 7G/H og at pasienthotellet ble tatt i bruk 11/9. 4A ble stengt og driften fortsatte på 7G. Driften på 7G flyttet til pasienthotellet 7I. ** 7G og 7H endringer i sengetall og drift fra

22 ***4B endret navn og lokalisasjon fra til 4A ****4C var stengt fra t.o.m pga ferieavvikling og oppussing. Pasientene var på 4A /7H. Dette medførte ikke redusert drift. Ventelister Avd. Kvinneklinikken har arbeidet veldig for å unngå fristbrudd i I mars, september, oktober og november var det ingen fristbrudd på KK, men 4 i desember! Totalt i Kvinne- og barnedivisjonen var det 8 fristbrudd. Det var 3,3 % ved KK-barn og 1,9 % på KK ved periode slutt. Ingen ventet mer enn 365 dager både de med og uten rett til prioritert helsehjelp ved periode slutt. Gjennomsnitt dager for ventende med rett til prioritert helsehjelp var 48,7, og de uten 45,9. Dette skyldes bl.a. at også de med lengst ventetid, decens og urinveisoperasjoner har rett til prioritert hjelp. For å unngå fristbrudd har vi sendt vel 100 til operasjon ved Stord sykehus. På OR-plan er det fortsatt for mange strykninger av de elektive operasjonene. Vi har i flere år meldt om behov for større kapasitet og ønsker en ekstra stue til på fredager en gang i mnd. og en ekstra til små-inngrep i narkose. 27,4 % av alle fødsler ender med operativ forløsning, derfor bør vi snart få på plass ø.hj.team for å unngå utsettelse av planlagte operasjoner. Det er også stadig flere polikliniske inngrep som utføres både laparoskopi, hysteroscopi og vaginale plastikk etter innføringen av "Fast-track" opplegget. Ventelister pr , innlagte og polikliniske, nyhenviste, interne og eksterne henvisninger Antall nyhenviste pas. på venteliste Herav antall pas. med rett til prioritert Antall pas. med fristbrudd (døgn/dag/poliklinisk) helsehjelp Kvinneklinikken Epikrisetid Epikrisetid er en nasjonal kvalitetsindikator som rapporteres månedlig fra alle sjukehus. Fra og med 2011 var det et mål at 100 % av epikrisene skulle være sendt ut innen 7 dager etter at pasienten var utskrevet. Kvinne- og barnedivisjonen har vist gode resultater på epikrisetid i forhold til andre divisjoner, men det er likevel et forbedringsområde med tanke på at vi har krav om at 100 % av epikrisene skal sendes ut innen 7 dager. Kontorfaglig tjeneste bidrar godt her. Epikrisetiden for hele Kvinne- og barnedivisjonen var i 2012 i gjennomsnitt: 75,29 %. Det reelle antallet epikriser som blir sendt ut fra Kvinne- og barnedivisjonen er høyere, men det er fremdeles en feilkilde i Dips som gjør at en stor del av epikrisene for barselkvinner (sendt innen 7 dager), ikke kommer med. 3.6 Medisinske indikatorer/resultater nasjonale I 2012 var det 4877 fødsler og 4979 fødte barn. Figuren nedenfor viser antall fødsler pr. år f.o.m t.o.m. 2012, (transportfødslene er ikke tatt med før 2010): 21

23 Fra 2005 til 2010 har det vært en økning i antall fødsler på 22,11 % (økning med 902 fødsler). I 2010 var det fødselsrekord med 4982 fødsler og født 5080 barn. I 2011 var det 129 fødsler færre enn i 2010, og det ble født 159 færre barn. I 2012 var det 24 flere fødsler enn i 2011, og født 58 flere barn. Totalt ender nå 27,4 % av alle fødsler med en operativ forløsning (keisersnitt, tang eller vakuum), og totalt er det bare 48,9 % av alle fødsler som kommer spontant i gang og ikke ender med en operativ forløsning. Igangsetting av fødsel har økt med 2,2 % fra 2011 til I juli 2011 kom det nye nasjonale retningslinjer for induksjon pga overtid. Avd. KK HS har tatt i bruk de nye retningslinjene, vi har sett en økning i induksjonene pga dette. Resultater innen pasientbehandlingen Se også våre internettsider og Fødedatabasesystemet Natus ble tatt i bruk 13/5-08. Navigator var i bruk tom 12/5-08. Utvalgte kvalitetsindikatorer innen gynekologiske operasjoner(kilde: Operasjonsdatabase avd. KK): * Antall operasjoner Derav akutte operasjoner i % 28,6 % 28,4 29,8 29 % 32,2 35,4 38,3% 32,6% 37,3% % % % % Komplikasjoner 1,4 % 0,8 % 0,7 % 0,8 % 0,7 % 0,4 % 0,5% 0,8 % 0,8 % Laparoskopi 9,9 % 9,1 % 9,9 % 9.1 % 9,9 % 11,1 12,8% ,2 % % % Laparotomi 24,5 % 26 % 28,6 31,2 33,7 35 % 32,1% 29,5 31,5 % % % % % Hysteroskopi 2,3 % 2,4 % 2,6 % 3,3 % 3,9 % 3,5 % 4,1% 5,0 % 6,3 % Blødning > 1000 ml 8,3 % 8,2 % 8,5 % 7,4 % 10 % 8,9 % 8% 9,5 % 10,6 % v/laparotomi *Operasjonsdatabasen virket ikke noen dager i januar 2010, sannsynligvis er tallene for små.. Det ble utført prosentvis flere lap.skopier og hysteroscopier i 2012 enn i Av 2597 inngrep i 2012, var det 190 polikliniske inngrep, mot 261 pol. inngrep i Totalt er det ifølge Navigator 182 færre operative inngrep på KK i 2012 i forhold til Det totale antall operasjoner ble redusert fra 2007 til 2008, vesentlig pga at medikamentell abort nå er standardmetode fremfor kirurgisk abort. En del gynekologiske pasienter blir operert ved andre helseforetak enn HS pga begrenset operasjonskapsitet ved SOP for avd. KK. I 2012 har avd. KK sendt i overkant av 100 operasjoner til Stord sykehus. Avd. KK har lenge arbeidet med å få økt antall operative inngrep ved å få mer tilgjengelig operativ kapasitet på SOP. I 2012 har en hatt mange strykninger av elektive pasienter på sentrale operasjonsavdeling. Dette medfører fare for fristbrudd. Avd.Kvinneklinikken har årlig meldt inn behov i budsjettprosessen for styrking av operasjonskapasiteten med 1 ekstra operasjonsstue 1 fredag hver mnd, 1 ekstra dag til småinngrep på SOP pr. uke og 1 ø.hjelpsteam på dagtid på SOP. 22

24 Robotkirurgi: startet en opp med robotkirurgi ved gynekologiske operasjoner, -2 dager i uken i september, deretter 1 dag i uken. Det har vært gjennomført 16 robotoperasjoner i september 2012, 4 i oktober 2012 og 4 i desember Dette er som planlagt. Innføringen av robotkirurgi har så langt vært en stor suksess, alle inngrep har vært utført på dagtid og det er kun registrert 1 komplikasjon med postoperativ blødning, som ble reoperert, og pasienten hadde ukomplisert forløp videre. Teamet som arbeider sammen om de gynekologiske robotoperasjoner har vist stor grad av motivasjon, og operatørene har vist stor evne til god operativ teknikk innenfor kort og hensiktsmessig operasjonstid. En har klart å utføre noen flere operasjoner i oktober 2012 enn i 2011, men færre elektive operative inngrep i oktober/november 2012 på SOP. Kilde Navigator. Utvalgte kvalitetsindikatorer innen fødselshjelp (kilde:natus): For tidlige fødsler < 34 uker 2,2 % 1,6 % 1,9 % 1,7 % 1,6 % 1,9 % Igangsetting av fødsel (relatert til antall fødsler) *21,5 % *23,7 % 16,8 % 17 % 18,6 % 21,1 % (1)Setefødsel vaginalt => 34 uker (relatert til antall fødte barn) 3,8 % 4,1 % 3,42 % 3,38 % 3,38 % 2,87 % Keisersnitt (relatert til antall fødsler) 14, 9 % 14 % 14,9 % 13,6 % 13,7 % 14,3 % Tang/vakumforløsning (relatert til antall vaginale fødsler) 12,3 % 13,2 % 14,2 % 13,2 % 12,5 % 12,2 % Store rifter (grad III+IV) (relatert til antall vaginale fødsler) 2,2 % 1,8 % 2,6 % 1,6 % 1,9 % 2,3 % Perinatal dødelighet(relatert til antall fødte barn) 0,445 % 0,478 % 0,37 %* 0,2 % 0,51 % 0,52 % Inklusjonskriterium: Svangerskapslengde >= 24 uker, født ved SUS. (1) relatert til antall fødte barn, av alle barn født i seteleie > 34 uker er 41 forløst vaginalt i 2005, 52 forløst vaginalt i 2006, 40 forløst vaginalt i 2007, 42 vaginalt i 2008, 60 forløst vaginalt i 2009, 48 i 2010, 36 i 2011 og 37 i *Tall fra hele 2011 og tidligere år og tall pr / kan ikke sammenlignes når det gjelder induksjoner pga forskjell i inklusjonskriterier. 3.7 Offentlige tilsyn, resultater Det var tilsyn fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Det ble avdekket følgende avvik på Avd. Kvinnelinikken: Avvik: Leger ved KK operasjon kunne ikke dokumentere at opplæringen i bruk av elektromedisinsk utstyr er systematisk. Alternativt kunne de heller ikke dokumentere om det gjennomføres en systematisk kartlegging av behov for opplæring på det utstyret som de må kunne bruken av. Avviket er lukket og følgene er oversendt til DSB: Rutinen MTU-plan opplæring av leger ved KK, samt MTU dokumentasjon opplæring leger KK, sjekkliste. Sjekklisten angir status for opplæring for hver enkelt lege ved Kvinneklinikken. Rutinen og sjekklisten ligger i EQS, lett tilgjengelig for alle medarbeidere og andre. Rutinen finnes også på Internett. Dette skulle vise at opplæringen av leger i medisinskteknisk utstyr, inkludert elektromedisinsk utstyr, er systematisk og dokumenterbar. 4 Medarbeiderresultater 4.1 Medarbeiderundersøkelser Resultatet av spørreundersøkelsen som ble gjennomført i oktober 2011 for personell som arbeider på føde-og barselseksjonen, i forbindelse med utarbeidelse av intern forbedringsrapport «Fødeblomsten IV» ble publisert i september Svarprosent var 72,7 %. Hele 98 % svarte at de trives godt/stort sett bra. Resultatet er presentert i rapporten Fødeblomsten IV. 23

25 4.2 Medarbeidersamtaler Divisjonsdirektøren har hatt medarbeidersamtaler med medlemmene i ledergruppen, avdelingssykepleiere og avdelingsjordmødrene. Leger: Det er gjennomført medarbeidersamtaler med legene. Fødepoliklinikken /ultralydlaboratoriet: Medarbeidersamtale gjennomført med alle i Opptatt av faglig utvikling og oppfølging av egne gravide. Gynekologisk poliklinikk: Medarbeidersamtale med alle. Samarbeid og arbeidsmiljø er bra. For lite arbeidsareal gjør arbeidsdagen belastende. Gynekologisk seksjon 4A: 16 medarbeidersamtaler er gjennomført i utsatt til Områder som personalet er opptatt av er bemanning/turnus, og samarbeidet mellom av avdelingene 4A/4C og tilgjengelighet av leger på aften/natt. Gynekologisk seksjon 4C: 16 samtaler er gjennomført, 2 utsatt til Personalet er opptatt av faglig og personlig utvikling. Ønsker om videreutdanning i kreftsykepleie, hospitering i kommunen, kurs og konferanser. Opptatt av tilstrekkelig bemanning ift antall pasienter og pleietyngde. God trivsel verdsettes høyt og viktigheten av denne for å gjøre en god jobb. 7I/ barselenhet på pasienthotellet: Gjennomført våren De ansatte er opptatt av gode rutiner for å kunne kunne arbeide effektivt og føle seg trygge. Fokus på fagutvikling i jobben, blant annet ift ammeveiledning. Barsel 7G: 10 medarbeidersamtaler er gjennomført. Fødeloftet/ spesialpost 7H: Medarbeidersamtaler gjennomført med alle i Fødeavdelingen: Det er gjennomført 25 samtaler, nyansatte og senior- medarbeidere er prioritert. Alle ledere synes medarbeidersamtalen er en viktig arena for å ivareta de ansatte. Imidlertid må ofte planlagte samtaler utsettes pga lav bemanning, stor pleietyngde eller travel avdeling. Føde/ barselseksjonen og fødepol/ UL 4.3 Kompetanseoversikt Antall med professorat Antall med doktorgrad Antall leger med spesialistutdanning (overleger) Antall leger i utdanningsstilling/ LIS Antall med høgskoleutdanning Antall med Mastergrad jordmødre Antall med videreutdann. utover profesjonsutdanning sykepl./jordmor 8, ultralyd, 90, akupunktur, 7, adm/ledelse, 1, operasjon, 2, anestesi, 3, psykiatri, 3, helsesøster 1,barnesykepl, 2, veiledning, 2,pedagogikk 2,ammeveiledning Gyn.pol 0 0 9spl 1:anestesi 1:operasjon 1: adm/ledelse Antall kliniske spesialister, sykepleiere 6 0 4A spl 2: adm/ledelse 0 4 hj.pl 4C spl 3:Kreftsykepleie 1: palliativ sykepleie 1: adm/ledelse 1: veiledning Leger * 9 +vikarer *Inkludert avdelingsoverlegen 1spl Ansatte med utdanning fra videregående skole + videreutdanning 66 autoriserte hjelpepleiere 60 av disse har videreutdanning i Spes.hj.pl. i barsel og barnesykepleie barselpleie. 9 har fullført videreutdanning i ammeveiledning 5 hj.pl.: 1 instruktør for helsefag arbeidere 2 kreft - hjelpepleiere Kompetanse leger: En overlege er i ferd med å fullføre masterstudiet i laparoskopi, og kompetansen på laparoskopiske inngrep har økt, det gjøres mange laparoskopiske hysterektomier og andre mer avansert laparoskopi. Robotkirurgi er innført etter vellykket opplæringsprogram, og resultatene er gode. Kompetanse innen gynekologisk onkologi er økt. Kompetansen innen obstetrikk er styrket i og med ansettelse av en islandsk overlege. Muligheten for sertifisering (ESGO) i gynekologisk onkologi er formelt på plass, men det er foreløpig ingen kandidat. 24

26 4.4 Helse- Miljø og Sikkerhet Kvinneklinikken har gjennomført risikovurdering og HMS-kartlegging etter gjeldende retningslinjer for SUS. Denne kartleggingen resulterte i en HMS-handlingsplan for Planen er tilgjengelig på Kvinneklinikkens sider på intranett. Det er utarbeidet en tabelloversikt over HMS -året til hjelp for ledere og verneombud. Denne er tilgjengelig i EQS. Faste møter med verneombud og leder x 4/år er formalisert og lagt inn i årsplanen HMS-året. De fleste ledere med personalansvar har deltatt på 2-dagers HMS-kurs for ledere. Divisjonsverneombudet har faste møter med seksjonsverneombudene x4/år. HMS/kvalitetskoordinator deltar på disse møtene. HMS er tema på undervisningsdager og fagdager. Divisjonsdirektør har regelmessige møter med divisjonsverneombudet. Inneklima: Ansatte på 7I utsettes for passiv røyking fordi ansatte ved SUS røyker i nærheten av luftinntak for ventilasjonsanlegget. Det er satt opp nytt skilt, samt informert på intranettet. Noe bedring etter dette, men en må fortsatt ha fokus på dette problemet. Brannøvelser Alle seksjoner har dokumentert brannopplæring og egenkontroll. For noen yrkesgrupper er dokumentasjon noe mangelfull. Branndokumentasjon i EQS. Brannøvelser er tema på obligatoriske fagdager/undervisningsdager for pleiepersonellet ved gynekologisk seksjon og ved føde- og barselseksjonen. MTU (medisin teknisk utstyr) Alle seksjoner har utstyrsansvarlige personer. En har undervisning og gjennomgang av utstyr blant annet ifm fagdager/undervisningsdager. Dokumentasjon i EQS. Hygiene Alle seksjonene har hygienekontakter. Hygiene er tema på ulike møter, blant annet personalmøter, fagdager og undervisningsdager. Avvik Det arbeides kontinuerlig med saksbehandling og opplæring i saksbehandling i Synergi. Avvik er tema på ulike ledermøter, personalmøter og i kvalitetsutvalget. Det er systematisk oppfølging av meldte saker i forbindelse med KKs kvalitetsutvalg hver tredje uke. Stoffkartotek Yrkeshygieniker ved HMS-avdelingen har utarbeidet elektronisk lokalt tilpassede stoffkartotek for de enkelte seksjonene i EQS. Ledere og verneombud på de fleste seksjonene har presentert dette for øvrige ansatte på seksjonen. 4.5 Sykefravær Kvinneklinikken har som mål å ligge lavt på sykefraværsstatistikken, dvs. under 6 %. Sykefravær * Totalt SUS 6,8 % Totalt KK 5,7 % 7 % 6,8 % (lønnskuben) 6,5 % 7 % (lønnskuben) 7,8%(GAT). 7 % 5,2 % (lønnskuben) 6,5 %(GAT) 6,3 % (lønnskuben) 8,5 % (GAT) 5,2 % (lønnskuben) 7,3 %(GAT) 5,7 % (lønnskuben) % (GAT) 4,8 % (lønnskuben) 5,57 %(GAT 6,6 % (lønnskuben) 6,84 (GAT) 5,14 % (lønnskuben) 4,94 %( GAT) 4,77 % (lønnskuben) 6,61 % (GAT) 4,77 % (lønnskuben) 4,43 % (GAT) 25

27 Tall fra lønnskuben teller kun fravær mandag-fredag. Tallene er derfor lavere i lønnskuben enn i GAT som teller fravær mandag-søndag. Avdeling Sykefraværsprosent 1-16 dgr Over 16 dgr Totalt Overjordmors kontor Leger kvinneklinikken a gyn c gyn KK Operasjon Føden I barsel hotellet H Føde/spesialpost G Barsel Gyn.poliklinikk Fødepol/Ultralydlab Ekstra poliklinikk Avdeling kvinneklinikken Totalsum alle avdelinger: Turnover Yrkeskategori Sluttet i fast stilling i 2012 Tiltrådt i fast stilling 2012 Sykepleiere 1 1 Jordmødre 7 13 Hjelpepleiere/barnepleiere 2 1 Overleger 0 2 LIS. leger Undervisning/opplæring/veiledning Alle seksjonene har hatt ulike undervisningsopplegg for egen personalgruppe. Form og hyppighet varierer mellom seksjonene. I turnusene for pleiepersonell er det avsatt gjennomsnittlig 30 minutter pr uke til undervisning. Dette er samlet til 6 timer Undervisningsdager/Fagdager. Tema fagdager/undervisningsdager på avd. Kvinneklinikken 2012 Involvert personell Tid Tema/emne Personell 4A/C Fagdager Januar 2012 fagdag: Historisk vandring på Nord Hidle. Dette var en dag som skulle være en kompensasjon for en hektisk tid og stort press i forhold til ombygningen på 4C, en rekreasjonsdag. Andre tema dette året: Robotkirugi Albertine/Kirkensbymisjon Istandgjøring og tilsetning av legemidler, (undervisning fra apoteket). Informasjon i forhold til pasientreiser I tillegg er obligatoriske emner gjennomgått: HLR, Brannvern, Hygiene og infeksjonskontroll og Personell på føde/barseseksjonen og fødepoliklinikken/ul.lab. Januar kollegastøtteordning Bilyd hos nyfødte v/barneleger nyfødt intensiv. Brannvern v/marianne L Vestly. Litteratursøk v/bibliotekar SUS, Dokumentasjon fosterovervåking v/lillian Helgø og Elsa Lindtjørn, Utfordringer mht oppfølging av nyfødte etter hjemkomst v/helsesøstre Stavanger kommune, Medisinsk teknisk utstyr v/ass. Avdelingsjordmødre, Hvordan kommunisere bedre v/margrethe Tangerud, Lilly Kleppa og Trine Tjelta. Desember Smittevern/hygiene v/ragnhild Wathne, dokumentasjon v/ Lillian Helgø, suturering GynZone v/lilly Kleppa, «Carpe Diem» for 26

28 Personell på føde/barselseksjonen, fødepoliklinikken/ul.lab, leger KK og enkelte leger BK September (Safer) barnepleierne v/margrethe Eintveit, utsjekk helikopter v/luftambulansen, gjennomgang på ambulanse/omvisning på Akuttmottak v/ambulansetjenesten, HLR voksne v/leif Moen/ambulansetjenesten, brannvern v/løining-monsen. Simuleringstrening med alle jordmødre, leger og barnepleiere (totalt 200) på SAFER. Teori: Crisis Resource Management inkludert «utsjekk» etter hverdagslige hendelser, SBAR/pasientoverlevering, skulderdystoci teori og prosedyre. Kliniske problemstillinger: blødning, skulderdystoci, asfyksi hos nyfødte, vanskelig kommunikasjon, livløst barn på barsel. Program og deltakerlister fra Undervisningsdagene er tilgjengelig i EQS. Faste undervisningsopplegg i tillegg til fagdager/undervisningsdager: 4A: Aktuelle tema tas opp ukentlig. Sykepleierne bytter på å legge frem aktuelle tema. 4C: Ukentlig fredagsforum på 30 minutter hvor en sykepleier eller hjelpepleier har ansvar for det faglige innholdet. Dette går på omgang. Fødepol/ul: Torsdager mellom klokken og Fødeavdeling: Fast STAN undervisning hver torsdag kl Undervisning i forbindelse med personalmøtene 7G/7H og 7I: Undervisning i forbindelse med personalmøtene Føde/barsel: På føde/barselposten har en jevnlig In-situ øvelse resusitasjon av nyfødte, jordmødre, barnepleiere, sykepleiere. Barneleger fra 3D deltar. Leger: Kurs for Sommerferievikarer: Følger intern undervisningsplan for leger. En har internundervisning 3g/uke i alt 90 min. Introduksjon for nyansatte, taushetsplikt, normal fødsel, mor-barnvennlig sykehus, amming, dokumentasjon i DIPS og Natus, hjerte-lungeredning på nyfødte. Internundervisningskomiteen i Kvinneklinikken Gir innspill og forslag til temaer som er relevante og aktuelle for foredrag og undervisning for ansatte i Kvinneklinikken. Foredrag og undervisning kan være tverrfaglig eller for pleiepersonell i de ulike seksjonene i Kvinneklinikken, på undervisningsdager og fagdager. Enkelte temaer er aktuelle å ha sammen med ansatte i Kvinne- og barnedivisjonen. Medlemmene i komiteen representerer ulike yrkesgrupper og seksjoner i Kvinneklinikken. Leder er undervisningskoordinator. Undervisning/opplæring/foredrag/kurs eksternt: Navn på kurs/foredrag Ammeseminar Foredrag ved jordmor og høgskolelektor ved HIV, Mari Hagtvedt : Temaene: Vi må unne kvinnen å føde naturlig fødselsopplevelse i et mestringsperspektiv. Kunnskapsbasert praksis en utfordring i møte med studentene LØFT (Løsningsorientert metode) ved sykepleier og konsulent Anne Marie Joa For ansatte i Kvinne- og barnedivisjonen. Bruk av farge doppler ved rutine ultralyd undersøkelse av fosterhjertet. Foredrag ved Claudia Heien, ultralyd jordmor v. Fødepol /ultralydlab SUS. Antall deltakere Akutt obstetrikk for turnuskandidater (ved LIS) 27

29 Oversikt over kursstøtte fra Kvinneklinikkens kursmiddel komité (pleiepersonell) i 2012 Kursmiddelkomiteen var samlet for Føde/Barsel og Gynekologisk i Det var 8 møter. Det kom inn søknader på kroner, fordelt på 67 søknader ti Kursmiddelkomiteen. Det ble innvilget kroner. Kursets navn: Ammeveiledningskurs trinn 3 og 4 i Oslo. Barnepleierkonferanse på Gol. Antall innvilget 7 4 Lindrende behandling. Kurs på Montebello senteret. 1 Sykepleierkongressen i Oslo, NSF 100 år. 9 STAN kurs i Haugesund 14 Graviditet og fødsel (psykisk helse) 1 Perinataldag i Stavanger 8 Landskonferanse i palliativ behandling 3 Videreutdanning i ammeveiledning 3 Symposium i Århus i Danmark 2 Ammekurs trinn 1 og 2 1 STAN brukerforum 3 Perinatal dager i Oslo 4 Akupunkturkurs med eksamen 2 Veiledning Veileder ved Kvinne-og barnedivisjonen hadde 1 veiledningsgruppe for barnepleiere i Veileder har også ansvar for mottak av nye leger og legehospitanter. 5 Samfunnsresultater 5.1 Undervisning/opplæring Avd. Kvinneklinikken er praksisplass for en rekke helsefaglige utdanninger. Se oversikt over antall i tabell under 5.2. Medarbeidere på KK veileder studenter fra ulike studiesteder: Universitetet i Stavanger. Sykepleiestudenter i grunnutdanning kirurgisk praksis på de gynekologiske seksjonene og observasjonspraksis på føde/barsel seksjonen. Videreutdanning i onkologi. Videregående skoler i Rogaland. Lærlingplass for helsefagarbeidere i grunnutdanning på gynekologiske seksjoner og barsel og videreutdanning i barsel og barnesykepleie på føde/barselseksjonen. Praksis for helsesekretær. Ambulanselærlinger i observasjonspraksis på fødeavdelingen. Høgskolen i Bergen. Jordmor studenter har hatt praksis på føde/barselseksjonen og gynekologisk poliklinikk. Kvinneklinikken lønner jordmorpraksis- veiledere som organiserer praksis og evaluering av studentene med kontaktjordmødre. De veileder den enkelte student. Dette tilsvarende 0,5 årsverk. Ingen kompensasjon fra høgskolen. Universitetet i Bergen. Legestudenter har praksis på hele Kvinneklinikken. Noen overleger på Kvinneklinikken er ansatt til undervisning av studentene. Semmelweiss-universitetet i Ungarn har avtale med SUS om praksis for legestudenter. Disse har praksis ved Kvinneklinikken. I tillegg får et større antall medisinerstudenter fra andre utenlandske universitet hospitere for å få gjennomført obligatorisk tjeneste i faget. 3 medisinerstudenter med lisens fikk sommervikariat som LIS vikar. Dette er positivt for rekrutteringen til faget og avdelingen. Avdelingen opplever god og sterkt økt rekruttering til vikariater og LIS-stillinger. Turnuslegekandidater har en ukes praksis for å få innblikk i Kvinneklinikkens virksomhet og fagområde. Spesialistutdanning for leger i obstetrikk og gynekologi. 28

30 5.2 Studenter/hospitanter Antall 2012 Sykepleiestudenter En dags observasjonspraksis. 8 på fødeavdelingen. 200 på barsel. 11 på 4A, 8 på 4C Hospitanter 13 Helsefaglærlinger 1 Medisinstudenter 55 fra UIB, + fra Semmelweiss Videreutdanning kreftsykepleie 0 Jordmorstudenter 8 1.års studenter, 10 2.års studenter 5.3 Mediedekning Artikkel i På pulsen i forbindelse med åpning av nyoppusset 4C. Omtale av 7I i forbindelse med barnehageopptak 1. september. Aftenbladet: Avdelingsjordmor fødeavdelingen fikk Aftenbladets julekurv. NRK Rogaland: Innslag om fødselsangst, jordmor M. Tangeruds prosjekt. 5.4 Pasientskoler Kvinneklinikken hadde ingen pasientskoler i Mottatte anerkjennelser/priser Avd.jmr fødeavdelingen mottok Aftenbladets julekurv Div.direktør Sissel Moe Lichtenberg ble tildelt kongens fortjenestemedalje (formell utdeling januar 2013). 5.6 Høringsuttalelse Fra avd. Kvinneklinikken er det registrert 12 høringsuttalelser: Høring - Nær døden tjener livet Høring - Rehabiliteringstilbud til pasienter etter kreft Høring- Nasjonal veileder for beslutningsprosesser for begrensning av livsforlengende behandling hos alvorlige syke og døende Høring - Opphevelse av krav om fullsortiment for legemiddelgrossister og tiltak for å sikre forsyningssikkerheten for legemidler Høring - Rehabiliteringstilbud til pasienter etter kreft Høring - Nasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i sykehus Høring - Rapport om legemiddelberedskap Høring av utkast til forskrift om krav til kvalitet og sikkerhet for humane organer beregnet på transplantasjon 6 Hovedresultater 6.1 Aktivitet og behandling Medisinsk genetikk Medisinsk genetikk har lokaler i tilslutning til fødepoliklinikken, inngang 6. Stavanger universitetssjukehus ble 14. mai 1997 godkjent for fosterdiagnostikk ved Kvinneklinikken. Det ble gitt genetisk veiledning og foretatt fostervannsprøver der det var indikasjon og ønskelig. Fra 2005 omfatter fosterdiagnostikken også tidlig ultralyd og blodprøver av mor. Antall fostervannsprøver er redusert til noen få i året. Godkjennelsene er formelt knyttet til at Kjell Løvslett er spesialist i medisinsk genetikk og Torbjørn Eggebø har spesialkompetanse innen ultralyd. 29

31 Kjell Løvslett er pensjonist fra , men fortsetter som ansvarlig og har de fleste genetiske veiledningssamtaler. Andre leger ved KK og jordmor tar en del PND på aldersindikasjon. Veiledere fra MGM sluttet å veilede PND-er fra januar Fra 1994/95 har kunnskapen omkring kreft og arv, spesielt eggstokk - og brystkreft, endret fokus på aktiviteten og behovet for oppfølging av berørte kvinner og deres familier. Etter år med mer uformelt samarbeid mellom Kvinneklinikken SUS og Seksjon for arvelig kreft, Det norske Radiumhospital og Avdeling for medisinsk genetikk og molekylærmedisin (MGM), Haukeland universitetssykehus, ble samarbeidet formalisert og markert 15. september Nesten 25 % av de kvinner som er behandlet for eggstokk-kreft ved SUS har vist seg å være arvelig disponert. Dette er helt eksepsjonelt stor andel i litteraturen. Dette genetiske ansvarsområde hører inn under MGM og DNR og SUS bidrar med de kliniske kontroller hvor gynekologer, kirurger, radiologer og patologer alle bidrar i tett samarbeid. MGM lønnet 1 sekretær i full stilling frem til 30/ Genetisk koordinator fortsetter i 80 % stilling lønnet fra MGM. Alle som får beskjed om påvist genfeil eller har økt risiko for kreftutvikling kan henvises eller melde seg selv til kontoret for Medisinsk genetikk, Stavanger, , og det formidles videre om tid for konsultasjon. Ved fosterdiagnostikk henvises kvinnene som regel fra fastlege og det er ønskelig at henvisningen kommer så tidlig som mulig, helst uke. Kvinnen/paret kommer til fødepoliklinikken og får en orienterende ultralydundersøkelse. Dette for å se om fosteret er levende, om det er 2 eller flere og for å anslå graviditetslengde. Dette er ikke en fosterdiagnostisk undersøkelse. Deretter gis en genetisk veiledningssamtale. På bakgrunn av denne tar kvinnen/paret stilling til eventuell utredning for å oppnå best mulig risikobedømming. Aktiviteten de siste 4 årene fremgår av tallene nedenfor. Antall kvinner/par som er gitt genetisk veiledning pga graviditet DRG Oversikt over DRG-inntekter Kvinneklinikken pr , oppdatert i Nimes * 2010** DRG Kvinneklinikken 7595, , ,85* 7886, , , Antall pasienter Antall innleggelser /dagbeh KK (inkludert nyfødte) * * * Hentet fra nytt elektronisk journalsystem, (Dips), -tall gir usikkert sammenligningsgrunnlag for tidligere år. Antall senger for innlagte heldøgn KK Voksne på fødeavd * ** *** på på fødeavd, på fødeavd, på fødeavd, på fødeavd, på fødeavd, på fødeavd, fødeavd. +3fødesenger 4fødesenger 4fødesenger 4fødesenger 4fødesenger 4fødesenger på fødeloftet på på på på på fødeloftet fødeloftet fødeloftet fødeloftet fødeloftet Nyfødte * * Barselenhet på hotellet 7I disponerer 24 rom for mor og barn på fødeavd, 4fødesenger på fødeloftet 30

32 ** Endring av antall senger ifm innføring av differensieringsmodellen fom 7/9-09. og barselenheten på 7I hotellet disponerer 30 rom for mor og barn *** Andel dagkirurgiske gynekologiske inngrep øker. 4 senger endres fra innlagt heldøgn til dagopphold Bruk av pasienthotellet Kvinneklinikken bruker pasienthotellet mye. I 2011 var det totalt innlagt 7170 pasienter fra Kvinneklinikken på pasienthotellet. Mesteparten av disse pasientene var innlagt på barselenhet 7I på hotellet. Denne enheten er bemannet med jordmødre og barnepleiere. H3 7H har økt andel i 2011 og Årsak er endring av rutine for igangsetting av fødsel pga overtidig svangerskap som ble innført Antall innlagte fra KK på pasienthotellet * (fra11. sept.) H1-4A H2-4C H3-7H** H4-7I/Barselenhet med 30 rom på pasienthotellet.*** H5- føden Totalt 1100* *Pasienthotellet ble tatt i bruk fra og antall innlagte viser derfor kun 3,5 måneds bruk for ** før er dette posten til 7G *** Fra juni 2009 økte antall rom til Poliklinisk virksomhet Antall polikliniske (* konsultasjoner KK 2) *(1)Dagpasienter B/4A DA Dagpasienter 4C DC Dagpasienter DG, laser Gyn.poliklinikk GP Gyn.avdeling 4A Gyn.avdeling - 4C Kveldspoliklinikk KP (avsluttet i 2005) Fødepoliklinikk FP Ultralyd ULscreening FP/UL.lab Fødeloftet/spesialpost H (*3 og 5) 7H-BB Barselpost 7G (*4) G-BB Obs. post for gravide A (nå del av 7H) 7I-pasienthotellet I-BB Fødeavdelingen FA (*5) Uten seksjon Kv.klinikk pol Sykehus, Våland Mottak pol Totalt KK *1): 4B flyttet til 4A i november *2) Hentet fra nytt elektronisk pasientsystem, (Dips), -tall gir usikkert sammenligningsgrunnlag for tidligere år. 31

33 *3) Ifm omorganisering sept 2009 ble spesialpost 7G flyttet til 7H/fødeloftet *4) Ifm omorganisering sept 2009 ble barselsengene på 7H/fødeloftet flyttet til 7G som nå er ren barselpost. *5) Journalopptak før fødsel ble flyttet fra FØ til 7H fom Antall polikliniske konsultasjoner/ dagkirurgi /dagbehandling Kvinne-barn * ** *Hentet fra nytt elektronisk pas.system, (Dips),- tall gir usikkert sammenligningsgrunnlag for tidligere år. ** Fra ultimo mars 2011 er dagkirurgi innlagt på gyn.seksjon 4A/C registrert som innlagt etter råd fra EPJ-senteret og Tove Bjerkheim. I 2012 var der 2129 færre polikliniske konsultasjoner enn i 2011, dvs. 4,3 % færre polikliniske konsultasjoner. Årsaken til nedgang i polikliniske konsultasjoner er bl.a. stort fravær av forskjellige grunner av leger på avd. Barneklinikken og avd. Barnehabilitering Østerlide, samt styring mot færre kontroller og flere nyhenviste ved avd. Kvinneklinikken. 6.3 Økonomiske resultater Budsjett/regnskap (negativt fortegn betyr inntekt/overskudd) Regnskap Budsjett Avvik budsjett (3) Salgs- og driftsinntekter (4) Varekostnad (5) Lønnskostnad (6) Annen driftskostnad, av-og nedskrivning (7) Annen driftskostnad av-og nedskrivning (8) Finansinntekt- og kostnad (9) Interne postar Sum kostnader Resultat Investeringer Med investeringer menes i denne sammenheng utstyr som koster over Kvinneklinikken fikk i 2012 innvilget midler til følgende utstyr: 1 stk lystgassapparat til fødeloftet prisen pr apparat er under ,- men samlet kom de to inn som en investering. 1 stk lystgassapparat til føden 1 stk diatermi apparat m/ avsug til gyn pol. 1 stk HD videolaparaskop til gyn. opr. 3 stk ultralyd app. til gyn.pol.voluson S8 (Disse kom fysisk inn på SUS i 2013) Det stod i utgangspunktet en blærescanner på listen, midlene fra denne ble omdisponert til en sw oppgradering til STAN apparatene. 6.5 Forskning/vitenskapelig produksjon/fagutvikling Strukturelle forhold: Kvinneklinikken har i 2012 hatt tilsammen ca. 0,5 stilling knyttet til Universitetet i Bergen i forbindelse med undervisning av medisinstudenter. Denne er fordelt på 2 x 20 % stillinger og en timelærerstilling (universitetslektorer). I tillegg kommer Stein Tore Nilsens professor II-stilling (20%) i obstetrikk ved UiB. En 20% overlegestilling er avsatt til Forskningskoordinator. En 75% overlegestilling finansieres fra Forskningsavdelingen, SUS. Avdelingen har en fast D-stilling som benyttes til et ph.d.-prosjekt. I 2012 disputerte to overleger, i tillegg var det 4 doktorgrader i gang. 32

34 En jordmor startet på doktorgradsarbeid med finansiering fra Lærdalsfondet. Tre av avdelingens leger hadde doktorgrad pr desember Gruppeføring: Kvinneklinikken er gruppe-i avdeling for spesialistutdanning i gyn/obst. Avdelingen har en fast kontorplass for forskningskoordinator i Forskningens Hus. Fra 2012 ble forskningen ved SUS organisert i forskningsgrupper og forskerne ved Kvinne- og barnedivisjonen er sammen i Forskningsgruppe for kvinne- og barnehelse. Se egen årsrapport herfra. Prosess: Pågående doktorgradsprosjekter ved Kvinneklinikken 2012: Feilkilder ved ultralydbasert terminbestemmelse Stipendiat: Inger Økland Veiledere: Sturla H. Eik-Nes, NTNU, Håkon K. Gjessing, FHI, Per Grøttum, UiO Metode Registerstudie basert på databaser ved SUS (1artikkel), St Olavs Hospital (2 artikler) og Helse Innlandet (1 artikkel) Status Disputerte 13. januar 2012 Regression Prediction in Cervical Intraepithelial Neoplasia (CIN 2-3) Stipendiat: Ane Cecilie Munk Veiledere: Emiel Jansen, Jan P. A. Baak Status Disputerte 9. november 2012 Ultralyd og fødselsframgang Stipendiat: Erik Andreas Torkildsen Veiledere: Torbjørn Moe Eggebø, SUS og Kjell Åge Salvesen, NTNU Status 3 artikler akseptert og publisert. Planlagt disputas våren 2013 Sikkerhet ved bruk av ultralyd Stipendiat: Ragnar Kvie Sande Veiledere: Torvid Kiserud, Knut Matre og Geir Egil Eide, Haukeland Universitetssjukehus Status Datainnsamling avsluttet. 2 artikler akseptert Merknad: (Dette prosjektet har ikke SUS-tilknytning) Sfinkterruptur ved fødsel Stipendiat Astrid Rygh Veiledere: Hartwig Kørner og Torbjørn Eggebø, SUS; Nils Erik Gilhus, HUS Status: 1 artikkel publisert 2010 Merknad: Effekt av simuleringstrening i Norge og Tanzania Stipendiat: Signe Egenberg Veiledere: Edvin Bru, UiS; Pål Øian, UNN Tromsø Status Datainnsamling startet Andre forskningsprosjekter ved Kvinneklinikken 2012: Bekkenløsning forekomst, effekt av kiropraktorbehandling, prognose Stipendiater Veiledere: Stefan Malmqvist og Inger Kjærmann, UiS og NKB Jan Petter Larsen, Inger Økland, Kolbjørn Brønnick Status Datainnsamling ferdig, skriving pågår Merknad: 1 akseptert artikkel Rehablilitering av kvinner som er ferdigbehandlet for gynekologisk kreft Prosjektleder Margrethe Elin Vika, Haukeland sykehus. Inger Økland, SUS Medarb: Ellen Tengesdal, Bent Fiane REK OK 2010 Metode Prospektiv, randomisert kontrollert studie Status Datainnsamling avsluttet, skriving pågår Merknad: Ultralyd under fødsel multisenterstudie Prosjektleder Torbjørn Eggebø Status Inkludering pågår fra 3 involverte sykehus Merknad: Inkluderer pasienter fra Stavanger, Cambridge og Gøteborg Induksjon ved overtidig svangerskap et kvalitetssikringsprosjekt ved overgang til nye rutiner Prosjektleder Torbjørn Eggebø Personvern OK 2011 Metode Prospektiv registerstudie Status Skriving og revisjon pågår 33

35 Merknad: Mødredødsfall i Norge Prosjektleder Liv Ellingsen, OUS Medarbeider Astrid Rygh Status Datainnsamling, analyse og skriving pågår Merknad: Intervensjoner og fødselsrater ved SUS klassifisert i Robsongrupper Prosjektleder Torbjørn Eggebø Medarbeider Janne Rossen, Sørlandet sykehus Status Skriving pågår Merknad: Inngår i J. Rossen sitt ph.d.-prosjekt KK SUS fungerer dessuten som dataleverandør til følgende eksterne forskningsprosjekter: 1. Nasjonal kartlegging av første tilbakefall ved gynekologisk cancer - Bent Fiane. 2. Gentesting av kvinner med arvelig bryst- eller eggstokk-kreft i Norge Bent Fiane Vitenskapelige publikasjoner knyttet til Kvinneklinikken i Økland I, Nakling J, Gjessing HK, Grøttum P, Eik-Nes SH. Advantages of the population-based approach to pregnancy dating: results from ultrasound examinations. Ultrasound Obstet Gynecol 2012; 39: Stafne SN, Salvesen K, Romundstad PR, Eggebø TM, Carlsen SM, Mørkved S. Regular exercise during pregnancy to prevent gestational diabetes: A randomized controlled trial. Obstet Gynecol 2012; 119: Torkildsen EA, Salvesen KÅ, Eggebø TM. Agreement between two- and three-dimensional transperineal ultrasound methods in assessing fetal head descent in the first stage of labor. Ultrasound Obstet Gynecol 2012; 39: Eggebø TM, Heien C, Berget M, Ellingsen CL. Routine use of color Doppler in fetal heart scanning in a low-risk population. ISRN Obstetrics and Gynecology doi: /2012/ Malmqvist S, Kjærmann I, Andersen K, Økland I, Brønnick K, Larsen JP. Prevalence of low back and pelvic pain during pregnancy in a Norwegian population. J Manipulative Physiol Ther 2012; 35: Røe K, Salvesen KÅ, Eggebø TM. Blir retningslinjene for fosterdiagnostisk ultralyd fulgt? Tidsskr Nor legeforen 2012; 132: Eggebø TM, Dirdal HU, von Brandis P. Allantoid cyst in the umbilical cord diagnosed with B-flow ultrasound. BMJ Case Reports 2012; /bcr Munk AC, Gudlaugsson E, Malpica A, Fiane B, Løvslett KI, Kruse A-J, Øvestad IT, Voorhurst F, Janssen EA, Baak JP. Consistent condom use increases the regression rate of cervical intraepithelial neoplasia 2-3. PLoS ONE 2012; 7(9): e doi: /journal.pone Torkildsen EA, Salvesen KÅ, von Brandis P, Eggebø TM. Predictive value of ultrasound assessed fetal head position in primiparous women with prolonged first stage of labor. Acta Obstet Gynecol Scand 2012; 91: Munk AC, Gudlaugsson E, Øvestad IT, Løvslett KI, Fiane B, Hidle BD, Kruse A-J, Skaland I, Janssen EA, Baak JP. Interaction of epithelial biomarkers, local immune response and condom use in cervical intraepithelial neoplasia 2-3 regression. Gynecol Oncol 2012; 127: Munk AC, Øvestad IT, Gudlaugsson E, Løvslett KI, Fiane B, Hidle BD, Kruse A-J, Skaland I, Janssen EA, Baak JP. Consistent condom use increases spontaneous regression in high-risk non-hpv16 but not in HPV16 CIN2-3 lesions, a prospective population-based cohort study. Infect Agent Cancer 2012; 7(1):30. doi: / Munk AC. Molecular biomarkers, human papillomavirus-genotypes and clinical factors in regression prediction of cervical intraepithelial neoplasia grades 2-3. Thesis for the degree of philosophiae doctor (PhD). University of Bergen, ISBN:

36 14. Økland I. Biases in second-trimester ultrasound dating related to prediction models and fetal measurements. Thesis for the degree of Doctor Philosophiae, Norwegian University of Science and Technology, NTNU, ISBN Inviterte vitenskapelige foredrag fra Kvinneklinikken Økland I. Feilkilder ved ultralydbasert terminfastsettelse. Årsmøtesymposium, Norsk Forening for Ultralyddiagnostikk, Stavanger, Eggebø T. Ultrasound in labor. Årsmøtesymposium, Norsk Forening for Ultralyddiagnostikk, Stavanger, Eggebø T. Rutinemessig cervixmåling. Årsmøtesymposium, Norsk Forening for Ultralyddiagnostikk, Stavanger, Eggebø T. Assessment of fetal head descent using 2D and 3D ultrasound. 22 nd World Congress on Ultrasound in Obstetrics and Gynecology, Copenhagen, Denmark, Abstrakt-vurderte vitenskapelige foredrag fra Kvinneklinikken Heien C, Eggebø TM. Ulik fostervekst i monochorionale tvillingsvangerskap. Årsmøtesymposium, Norsk Forening for Ultralyddiagnostikk, Stavanger, Eggebø TM, Klyve S, Dirdal H, von Brandis P. Acrani og holoprocencephalon hos foster i første trimester. Årsmøtesymposium, Norsk Forening for Ultralyddiagnostikk, Stavanger, Utne K. Congenital sublingual cyste. Årsmøtesymposium, Norsk Forening for Ultralyddiagnostikk, Stavanger, Eggebø TM. Targeted use of oxytocin augmentation. FIGO. Roma, Torkildsen EA, Salvesen KÅ, Eggebø TM. Should 2D or 3D ultrasound be preferred in labor? FIGO, Roma, Eggebø TM, Klefstad OA. Nøyaktighet av vektestimering med ultralyd. Årsmøte, Norsk Gynekologisk forening, Tromsø, Klefstad OA, Kaada KE, Lindtjørn E, Rygh A, Økland I, Eggebø TM. Oppfølging av overtidige svangerskap. Årsmøte, Norsk Gynekologisk forening, Tromsø, Rygh A, Kørner H, Eggebø TM. Oxytocinstimulering som risikofaktor for sfinkterruptur i Robsongruppe 1, 3 og 5. Årsmøte, Norsk Gynekologisk forening, Tromsø, von Brandis P, Eggebø TM. Fremre asynklitisme diagnostisert med ultralyd. Perinataldagene, Oslo Egenberg S. Simuleringstrening ved en fødeavdeling. Perinataldagene, Oslo Heien C, Stangeland K, Utne K, Brathetland J, Klyve S, Tjessheim M, Eggebø TM. Bruk av fargedoppler ved rutineundersøkelsen av fosterhjertet. Perinataldagene, Oslo Røe K, Salvesen KÅ, Eggebø TM. Blir retningslinjene for fosterdiagnostikk fulgt? Perinataldagene, Oslo Abstrakt-vurderte postere fra Kvinneklinikken Torkildsen EA, Salvesen KÅ, Eggebø TM. Is high sagittal position ( høy likestand ) an indication for Cesarean section? 38 th Nordic Congress of Obstetrics and Gynecology, Bergen, Økland I, Gjessing HK, Grøttum P, Eik-Nes SH. Advantages of the population-based approach to pregnancy dating demonstrated with results from second-trimester ultrasound examinations. 38 th Nordic Congress of Obstetrics and Gynecology, Bergen, Eggebø TM. Oxytocin augmentation and labour outcome. 38 th Nordic Congress of Obstetrics and Gynecology, Bergen, Rygh A, Kørner H, Eggebø TM. Is oxytocin augmentation of labour an independent risk factor for anal sphinchter rupture? 38 th Nordic Congress of Obstetrics and Gynecology, Bergen,

37 5. Økland I, Gjessing HK, Grøttum P, Eik-Nes SH. The importance of standardizing pregnancy dating models. 22 nd World Congress on Ultrasound in Obstetrics and Gynecology, Copenhagen, Denmark, Røe K, Salvesen KÅ, Eggebø TM. Blir retningslinjene for fosterdiagnostikk fulgt? Årsmøte, Norsk Gynekologisk forening, Tromsø, Torkildsen EA, Salvesen KÅ, Eggebø TM. Occiput posterior, høy likestand og ultralyd kan fødselsutfallet predikeres? Årsmøte, Norsk Gynekologisk forening, Tromsø, Medisinske resultater Aktivitet a) Fødeavdelingen Fødepopulasjon og patologiske svangerskap Andel nullipara ,9 % 40,7 % 42 % 40,7 43,4 41,9 42,2 43,3 43,4 42,7 % 42,1% (førstegangsfødende) % % % % % % Preeklampsiproblematikk 3,01 % 3,0 % 3,4 % 3,11 2,6 2,5 2,9 2,6 3 % 3,1 % 2,5% % % % % % Totalt antall fødsler/fødte barn og operative forløsninger Totalt antall fødsler hvor det ble født antall barn Keisersnittfrekvens beregnet pr fødsel i % 11,3 11,2 10,7 12,3 12,7 14,9 14 % 14,9 13,6 13,7 14,3 Vakuum/tangfrekvens i % 9,1 10,1 11,2 11,3 12,5 12,3 12,8 14,2 13,2 12,5 12,2 beregnet pr fødte barn Premature barn og flerlinger Andel fødsler av barn 5,1 4,4 3,9 4,0 4,9 4,7 4,4 4, 3 4,4 4,2 4,3% m/vekt mellom 1500 og 2500 g i % Antall tvillingfødsler i % 2,6 1,8 2,2 1,6 2 2,2 2,1 2,1 1,9 1,3 2,1% Lav APGAR og lav ph art. umbilicalis

38 Andel 5 minutters apgarverdi < 7 i % Andel ph < 7,05 fra 1,5 1,2 1,31 1,4 1,4 1,3 1,4 1,4 1,0 1,5 1,1 0,7 0,8 0,9 0,6 0,4 0,6 0,4 0,2 0,4 0,2 0,3 arterie umbilicalis I % Oppsummering: Fra 2005 til 2010 har det vært en økning i antall fødsler på 22,11 % (økning med 902 fødsler). I 2011 var det 129 færre fødsler enn i 2010, og født 159 færre barn. I 2012 har det vært 24 flere fødsler enn i 2011, og født 58 flere barn. Totalt ender nå 27,4 % av alle fødsler med en operativ forløsning (keisersnitt, tang eller vakuum), og totalt er det bare 48,9 % av alle fødsler som kommer spontant i gang og ikke ender med en operativ forløsning. b) Operasjonsavdelingen Generelt Total antall utførte operasjoner Andel akutte 20,6 % 26,0 % 29,6 % 28,2 29, ,2 35,4 38,3% 32,6% 37,3% inngrep % % % % % Operative inngrep utført på vakttid av alle mellom kl 16:00 og kl 08:00 Antall 26,0 % 22,9 % 22,1 % 21,7 22,8 % % 24, ,8% 32,6% 37,3% % % % laparotomier Antall laparoskopier *Operasjonsdatabasen virket ikke noen dager i januar 2010, sannsynligvis er tallene for små Operasjonskomplikasjoner Registrerte skader * på kar (0,2 %) (0,6%) (0,5%) (0,1%) (0,1%) (0,1%) (0,1%) (0,2%) (0,1%) (0,1%) Urologiske komplikasjoner (0,3 %) (0,2 %) (0,2 %) (0,1%) (0,1%) (0,3%) (0,2%) (0%) (0,1%) (0,1%) (0,2%) Tarmrelaterte skader 5 (0,2 %) 4 (0,1 %) 5 (0,2 %) 6 (0,2%) 6 (0,2%) 5 (0,2%) 0 (0%) 1 (0%) 1 (0%) 4 (0,1%) 5 (0,2%) 37

39 Uterusperforasjoner (0,4 %) (0,4 %) (0,5 %) (0,4%) (0,3%) (0,3%) (0,4%) (0,3%) (0,2%) (0,5%) (0,3%) Seksjonsoverlegen ved gynekologisk seksjon 4A har gjennomgått og presentert resultater av fast-track kirurgi som er godt etablert. Resultatene var gode mht sikkerhet, effektivitet og medisinsk resultat. 6.7 Resultat fra tverrfaglige tjenester Avd. Kvinneklinikken samarbeider med bl.a. sykehusprest, sosionom, klinisk ernæringsfysiolog og fysioterapeut. 6.8 Utdanning helsepersonell - Avdelingssykepleier 4C. Mastergrad i sykepleievitenskap. Ferdig Sykepleier 4C. Videreutdanning i sexologi. Ferdig juni barnepleiere og 1 jordmor. Videreutdanning i ammeveiledning (Nasjonalt kompetansesenter for amming) - 4 jordmødre: Kunnskapsbasert praksis - Avdelingsjordmor 7G. Master i verdibasert ledelse - HMS/kvalitetskoordinator. Risikoanalyse og HMS-ledelse. (del av master i Risikostyring og sikkerhetsledelse) - 1 jordmor fødepol/ul.lab. Ultralydutdanning - Master i laparoskopi ferdig Sertifisering robotkirurgi, 3 overleger 6.9 Opplæring pasienter og pårørende Barselkvinner får opplæring og veiledning i stell og ernæring av barnet. Kvinner med urinretensjon får opplæring i selvkateterisering på gynekologisk poliklinikk Bygning/utstyr/materiell Full renovering av seksjon 4C ble ferdigstilt februar Offisiell åpning

40 9. Årsrapport avd. Barneklinikken 1 Organisasjonskart Barneklinikken Antall årsverk Brukerresultater Brukerundersøkelser Avvik Klagesaker Liggetid/ventetid Epikrisetid Medisinske indikatorer/resultater, nasjonale Offentlige tilsyn, resultater Medarbeiderresultater Medarbeiderundesøkelser Medarbeidersamtaler Kompetanseoversikt Helse, miljø og sikkerhet(hms)/brannøvelser/mtu/hygiene Sykefravær Turnover Undervisning/opplæring Samfunnsresultater Undervisning/opplæring Studenter/hospitanter Mediedekning Pasientskoler Mottatte anerkjennelser/priser Høringsuttalelser Hovedresultater Aktivitet og behandling DRG Antall pasienter Poliklinisk virksomhet Økonomiske resultater Investeringer Forskning/vitenskapelig produksjon/fagutvikling Medisinske resultater Resultat fra tverrfaglige tjenester Utdanning helsepersonell Opplæring pasienter og pårørende Bygning/utstyr/materiell

41 1 Organisasjonskart Barneklinikken Omorganisering ved BK til enhetlig ledelse fra 1. september 2012 med avdelingssjef. Tilsvarende omorganisering på KK i januar

42 Ledelse Barneklinikken Divisjonsdirektør Seksjonsoverlege 3D Seksjonsoverlege 3E Seksjonsoverlege 4D Seksjonsoverlege Barnepoliklinikken Avdelingssykepleier 3D Avdelingssykepleier 3E Avdelingssykepleier 4D Avdelingssykepleier Barnepoliklinikken Sissel Moe Lichtenberg Siren Rettedal Frauke Bühring /fra høst Ann Marit Gilje Martine Gilje Jaatun Alet Røsvik Elin Skretting Heidi Utvik Kjersti Ree Scheie Ingrid Anette Kverneland Ledergruppen til 9.november Klinikkdirektør Sissel Moe Lichtenberg Avdelingssjef Fra 1. september: Kari Gjeraldstveit Avdelingsoverlege/stilling avviklet Til 1.sept: Bente Brannsether Ellingsen Medisinsk faglig rådgiver fra 1.september Magne Berget Oversykepleier/stilling avviklet Til 1. september: Kirstin Røttingen Knutsen Avdelingssjef kontorfaglige tjenester Jorunn Reigstad Tverrfaglig koordinator Marit Helen (Bitten) Harestad Forsknings- og utviklingskoordinator Knut Øymar Kvalitetskoordinator/vakant fra 1. september Til 1. sept Kari Gjeraldstveit Bemanningskoordinator Eli Olaussen Personalkonsulent Lotte Løkeland Hovda Controller Eli Aspen Ledergruppen består fra 9. november av seksjonsoverleger, avdelingssykepleiere, tverrfaglig leder, avd. sjef kontorfaglige tjenester og kvalitetskoordinator. Bemanningskoordinator og Controller deltar når det er aktuelle saker. 41

43 2 Antall årsverk 3D NyfødtIntensiv 61,5 årsverk Årsverk Antall personer avdelingssykepleier 1 1 ass avdelingssykepleier 2 (1,8 i bruk) 2 Hjelpepleier/barnepleiere 2 3 Pediatrisk sykepleier 13,4 17 Sykepl. med videreutdanning i nyfødtmedisin 5,05 7 Intensiv spl 6,05 7 Helsesøster 3,25 4 Jordmor 1,75 2 Sykepleiere med master 1 1 NIDCAP? 3 IT 1 1 Pedagogikk/veiledning 1/1 1/1 sykepleier Adm. utd 2 2 Assistent 1 1 Antall sykepleiere med respiratorkompetanse? 44 Antall sykepleierer med CPAP kompetanse? 76 3E- Akutt barnemedisinsk og onkologisk seksjon, 33,2 årsverk Avdelingssykepleier 1 1 Ass avdelingssykepleier 1 2 Fagutviklingssykepleier 1,8 2 Hjelpepleier 3,5 5 Hjelpepl med videreutdanning 1,7 2 Sykepleier 21,05 30 Pediatrisk sykepleier 3,75 5 Onkologisk sykepleier 2,1 3 Sykepl. m /annen videreutdanning 0,5 1 Generell barnemedisinsk seksjon 4D, 29 årsverk Avdelingssykepleier 1 1 Ass avdelingssykepleier 1 1 Fagutviklingssykepleier 0,5 1 Pasientkoordinator 0,75 1 Hjelpepleier/barnepleiere/helsefagarbeidere 6 7 Sykepleier 15,5 22 Pediatrisk sykepleier 3,25 5 Sykepl. m /annen videreutdanning 1 2 Sykepl. med helsesøsterutdanning 0 0 Assistent 0,87 5 Barnepoliklinikken 6,1 årsverk Avdelingssykepleier 1 1 Fagutviklingssykepleier (arbeider hovedsakelig i avdeling) 0,8 1 Sykepleiere med helsesøsterutdanning 1 1 Sykepleiere med annen videreutdanning 3,8 4 Sykepleiere 6,3 7 Fom til % midlertidig stilling pga økt aktivitet Barneklinikken/adm og tverrfaglig personell 6 årsverk, 3 stillinger gjelder for hele divisjonen Divisjonsdirektør, Kvinne- og barnedivisjonen 1 1 Sosionom, Kvinne- og barnedivisjonen 1 1 Oversykepleier til Fra Spesialsykepleier 1 1 Kvalitetskoordinator kvinne- og barnedivisjonen til

44 Pedagogisk personell BK 2 2 Avdelingssjef BK, fra Leger Årsverk: 27 Avdelingsoverlege til 1. sept, deretter Medisinsk faglig rådgiver 1 Professorat 1 Dr. grad 1 Seksjonsoverleger 4 4 Spesialister/overleger LIS leger 7 7 Forskningsstilling, D-stilling 50 % st 2 Forskningsleder 40 % st 1 Stipendiat 100 % st 1 Flere av stillingene går over i hverandre slik at en person kan stå flere steder. I tillegg får pasienter pedagogisk tilbud fra Møllehagen skolesenter. 1 3 Brukerresultater 3.1 Brukerundersøkelser Det har i 2012 ikke vært brukerundersøkelser. Det er utført forbedringsarbeid med bruker- og medarbeiderundersøkelser på alle seksjonene siden På Nyfødtintensiv fikk ansatte tilbud om å delta i arbeidsmiljøkartlegging. De siste intervjuene og påfølgende rapport ble ferdig i begynnelsen av Avvik Uønska hendelser D E D BP Annet Totalt Legemiddelavvik % av totalt antall avvik 58 % 47 % 25 % 11,7 % 29 % 23 % 34,0 % Totalt antall avvik HMS avvik, oppgaverressurser Totalt antall avvik har de siste årene hatt en stigning på Barneklinikken med unntak av Antall legemiddelavvik har økt siste året. Dette har muligens sammenheng med travelhet og mer komplisert pasientbehandling. Alle avvik som har ført til alvorlig pasientskade eller kunne ha ført til alvorlig pasientskade tas opp i Barneklinikkens kvalitetsråd, og avvik som kan gi systemforbedringer. Avvik som meldes, har ført til utarbeiding /revidering av prosedyrer. Ledere tar opp avvik på personalmøter. 43

45 3.3 Klagesaker Mottatte klager Antall klager 2006 Antall klager 2007 Antall klager 2008 Antall nye saker 2009 Antall saker i 2010 Antall saker i 2011 Antall saker i 2012 Pasientombud eller klagesaker /10 5 NPE * 2 /11 7 Helsetilsynet ** 4 3 *Nye NPE saker i 2010 ** Pasientskade etter behandling av eksternt foretak. Pasientombud 1 sak, mottatte klager totalt 10. NPE saker totalt 11, nye 2011 er 2 saker. Tallene er hentet ut fra ephorte og vil ikke gi en helt nøyaktig oversikt. NPE saker kan gå over flere år. 3.4 Liggetid/ventetid Gjennomsnittlig liggetid D* 11 9,1 9,9 8,7 9,0 15,6 12,7 12,4 7,5 8,5 3E 1,9 2 2,0 2,0 2,2 2,2 1,7 1,5 1,5 2 4D 3,5 3,5 3,1 4,0 4,1 3,7 3 2,3 2,3 2,8 *Tallene er hentet fra forskjellige programmer, som gir forskjellig svar er tallene hentet fra neonatalprogrammet. Økt liggetid gjenspeiler at innlagte barn har mer komplekse problemstillinger enn tidligere. Gjennomsnittlig ventetid for BK for pasienter med rett til prioritert helsehjelp er gjennomsnittlig 47,5 dager for Gjennomsnittlig ventetid for pasienter uten rett til prioritert helsehjelp er 65 dager. Antall liggedøgn årlig fra H ,3 42,9 53,8 133,4 3D ,1 6692, , H-3D 56,2 293,8 233,7 203,5 3E ,8 2613,6 2651* 2807, E-H 75,4 3E-pol 30,5 19,4 67,3 4D , ,5 3232,8 H-4D 10,2? 4D-pol 71,1 27,4 98,9 MO ,3 9,1 5,3 4,7 H1 66,1 H3 12 1A 2 0 Totalt , ,8** 11009*** 13263,9 *Inklusiv pasienter på hotell **Antall liggedøgn mangler for oktober måned for alle seksjonene. ***Mangler tall for mai og juni Antall nyhenviste pas på venteliste (døgn/dag/poliklinisk) Herav antall pas. med rett til prioritert helsehjelp Antall pasienter med fristbrudd Barneklinikken Epikrisetid Målet er at 80 % av epikrisene skal være sendt ut innen 7 dager. Barneklinikken hadde i 2012 en gjennomsnittlig epikrisetid på 77,2 % mot 82 % for I juni, juli, august og september var prosentandelen over 80 %. 44

46 Seksjonsvis gjennomsnittlig % epikriser utsendt innen 7 dager for hele 2012 var: 3D: 86,9 %, 3E: 72,8 %, 4D: 71,8 %. 3.6 Medisinske indikatorer/resultater, nasjonale Kvalitets indikatorer nyfødtintensiv avdeling 3D 2012 Anlaug Vatne/Siren Rettedal, seksjonsoverlege Totalt antall liggedøgn Liggedøgn/måned Antall liggedøgn/måned Jan Febr Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Reduksjon i liggedøgn har vært en styrt utvikling ved at noe behandling foregår poliklinisk, og noe på barselpost Snitt innlagt/døgn 20,5 21,5 19,7 18,3 19,3 16,9 17,8 Belegg 98 % 102 % 94 % 87 % 92 % 80 % 84, Antall født ved SUS 4486 (6) Antall innlagt 3D/år Gjennomsnittlig innlagt/mnd 48,6 45,4 49,3 49,6 43,2 % innlagte av fødte 18 % 12,4 % 11,2 % 11,6 % 12,2 % 10,6 % Prosent innlagte av levende fødte barn, varierer fra ulike sykehus. Innleggelses prosent rundt 10 % er akseptabel. Det ble i 2008 gjort vellykkede omorganiseringer for å redusere antall innlagte. Dvs at flere nyfødte blir innlagt på Barsel sammen med mor med oppfølging av lege fra Nyfødtintensiv. Antall respiratordøgn per år Gjennomsnittlig respiratordøgn/måned 15 18,8 14,8 12,1 16,3 Totalt antall respirator døgn Gjennomsnittlig CPAPdøgn /mnd 54,8 97, ,9 Totalt antall CPAP døgn % av innlagte som får antibiotika intravenøst. % av innlagte 3D som beh med iv antibiotika % 57 % 51 % 52 % 52 % Å angi bruk av antibiotika per 1000 fødte barn, gir et riktigere bilde av antibiotika bruken i avdelingen, da innleggelses praksis kan variere fra de ulike sykehusene. Samtidig vil prosent antibiotikabruk av total mengde innlagte gi et riktig bilde av miljøet og antibiotika hygiene i avdelingen. En har derfor valgt å bruke begge disse parameterne. Antall transporter Antall transporter Nyfødtavdelingen tilbyr kuvøse transportordning der vi transporterer syke nyfødte mellom sykehusene Haugesund, Haukeland, Flekkefjord og SUS, samt til øyepoliklinikken SUS for ROP operasjoner. Noen av transportene er helikoptertransporter, andre med ambulanse avhengig av grad av hast. Det har de siste fire årene vært gjennomsnittlig 9,5 transporter/år. 45

47 Antall med fv< 1000 gram og /eller <28 uker født ved SUS/overflyttet fra Haugesund/Rh/HUS siste ti års periode Antall GA<28 11* 19** uker Antall FV<1000g og/eller GA<28 uker *to født ved andre sykehus, overflyttet SUS > 1 uke gammel**en født ved annet sykehus, overflyttet SUS > 1 uke gammel NB Vi beregner TUL etter annen måte sammenliknet med HUS, vi vil etter deres metode få noen flere barn inkludert som har GA 28+0 eller Antall behandlet med terapeutisk hypotermi (1)* 2 7 *overflyttet Rh for selve hypotermibeh pga 2 barn samtidig med hypotermibehandling i avdelingen Innlagt i NAST Antall døgn TPN Årstall Antall døgn TPN Offentlige tilsyn, resultater Direktoratet for sikkerhet og beredskap hadde offentlig tilsyn på Barneklinikken. Fokus var dokumentasjon på opplæring i Medisinsk teknisk utstyr. Barneklinikken fikk ingen anmerkninger. Det har vært intern farmasøytisk revisjon ved Generell barnemedisinsk seksjon utført av avdeling for farmasøytisk rådgivning, sjukehusapoteket i Stavanger. Revisjonsområde var oppbevaring og håndtering av legemidler, inklusiv dokumentasjon. Revisjonen avdekket 4 anmerkninger/avvik. Tiltak er utført. 46

48 4 Medarbeiderresultater 4.1 Medarbeiderundesøkelser Det har i 2012 vært utført arbeidsmiljøkartlegging av Nyfødtintensiv etter at pleiepersonalet hadde skrevet bekymringsmelding ved tillitsvalgt og verneombud med flere. Alle ansatte ved Nyfødtintensiv ble intervjuet og rapport ble ferdig i begynnelse av Medarbeidersamtaler Barnepoliklinikken: Det har vært gjennomført medarbeidersamtaler med alle sykepleiere ved Barnepoliklinikken. De ansatte er opptatt av å ha en arbeidsplass som er preget av god trivsel og et godt arbeidsmiljø. De ønsker meningsfylte oppgaver, og å yte god service overfor pasienter og pårørende. De vil også holde seg faglig oppdaterte gjennom interne og eksterne kurstilbud. Barnepoliklinikken har hatt 7 personalmøter gjennom året med fast innslag av undervisning, tilbakemeldinger fra kollegaer som har vært på kurs, HMS med aktuell informasjon fra verneombud og gjennomgang av synergimeldinger. Økonomi og drift tas med når det er aktuelt. Generell barnemedisinsk seksjon 4D: 2012 har vært et travelt år på 4D med spesielt ressurskrevende pasienter. Dette har medført at noen medarbeidersamtaler har blitt utsatt. Ca 15 samtaler har blitt gjennomførte. Medarbeiderne er opptatt av at det er tilstrekkelig bemanning på alle vakter. Turnover og høyt sykefravær oppleves belastende. Det har også vært fokus på åpent vaktrom som medfører vansker med å overholde taushetsplikten. Ansatte opplever at vaktrom har dårlig inneklima/ventilasjon. Det er også vanskelig å regulere temperaturen på arbeidsvaktrommet. HMS har vært på befaring. Akutt barnemedisinsk- og onkologisk seksjon 3E: Ansatte er opptatte av at arealer bør utbedres og at antall ansatte bør økes. Hjemmesykehus oppleves positivt. Når det gjelder utvidelse av aldersgrensen vil det få konsekvens av antall pasienter og en er bekymret for at areal og ressurser vil bli utilstrekkelig. NyfødtIntensiv: Det er ikke gjennomført medarbeidersamtaler i Arbeidsmiljøkartlegging påbegynt høst Resultatet vil foreligge i Sykefravær og for lav andel personell med respiratorkompetanse medfører høyt antall ekstravakter. Bakenforliggende årsak til det er at det er vanskelig å få tilstrekkelig øvelse på respiratorpasienter. 4.3 Kompetanseoversikt Se under kap 2 Årsverk. 4.4 Helse, miljø og sikkerhet(hms)/brannøvelser/mtu/hygiene Barneklinikken har gjennomført risikovurdering og HMS kartlegging etter gjeldende retningslinjer for SUS. HMS plan med ROS analyse er utarbeidet etter kartleggingen, og er tilgjengelig på Kvinne- og barnedivisjonen intranett sider under rapporter og handlingsplaner. Det er faste verneombudsmøter for alle verneombud på Kvinne- og barnedivisjonen og Divisjonsutvalg med Divisjonsdirektør. Brannøvelser Alle enhetene har gjennomført brannøvelser iht retningslinjer. Medisinsk teknisk utstyr (MTU) Alle seksjonene har utstyrsansvarlige personer. Opplæring i MTU er en del av opplæring for nyansatte. I tillegg har seksjonene årlig gjennomgang/egensertifisering. Dokumentasjon på dette foreligger i MTU permer på seksjonene, EQS og ephorte. Når det gjelder respirator /CPAP kompetanse har NyfødtIntensiv opplæring /sertifisering jevnlig. Dokumentasjon foreligger i EQS. Opplæring i akuttsituasjoner ved Barneklinikken er obligatorisk på Safer årlig. Hygiene 47

49 Hygienekontakter og seksjonsledelsen er ansvarlig for gode hygienerutiner for å forebygge infeksjoner. Hygienekontakt og kvalitetskoordinator har hatt interne hygienerevisjoner på seksjonen i vårhalvåret. Resultater HMS Barnepoliklinikken: HMS tiltak Utført Gjenstår Regelmessige møter mellom avd.spl og seksjonsoverlege Gjennomført hver andre uke i uformelt seksjonsmøte Langsiktige tilstedelister for leger Gjenstår å få tilstedelister for ca 3 måneder om gangen. Styrke sykepleierbemanningen ved Gjenstår gjennomføring av prosjekter Behov for å få styrket spl bemanning med Gjenstår en stilling Behov for stedfortreder for avdelingsspl Gjenstår Merkantilt personell bidrar med flere oppgaver Er med på å innkalle pasienter, veier bilirubin barn og andre, tar blodprøver. Nytt ventilasjonsanlegg i Vestbygget Gjenstår CO2 måling og temperatur måling av luft i Utført Tiltak: ekspedisjonen Bedre rutine for reingjøring av leker Delvis gjennomført Vanskelig å få tid til å gjennomføre tilfredsstillende. Gitt beskjed til renhold om mangelfullt Utført renhold i avdelingen Ta i bruk kontorer som ikke brukes til pasienter i dag. Gjenstår. Adm personell må få tildelt andre kontorer. Behov for oppussing av Gjenstår legekontorer/pasientrom Behov for egnet lokale til dagbehandling Gjenstår, utføres på 4D. Følge smittevernrutiner ved smitte pasienter Utført Nyfødtintensiv: Rest vanntette tastaturer er innkjøpt. Ombygging av «buret» er ferdig. Delvis utbedring av skaper til utstyr. Akutt barnemedisinsk og onkologisk seksjon 3E Oppussing av pasientrom, noen gjenstår. Generell barnemedisinsk seksjon 4D Nye kontorstoler Ingen oppussing er utført i Alle enhetene tilrettelegger for seniorer, gravide og sykemeldte medarbeidere i den grad det er mulig ift drift. En del møbler og utstyr har blitt kjøpt inn av Gavekonto for barn innlagt på sykehus. 4.5 Sykefravær Gjennomsnittlig sykefravær 2012, seksjonsvis og totalt (tall hentet fra Gat) BK LEGER 3E 3D 4D BP BK- ALLE KORT 1,6 1,5 2,5 4,1 3,4 2,1 2,5 LANG 1,8 0,6 4,8 2,8 2,6 6,5 3,2 TOTALT 2,4 2,1 7,3 6,9 6 8,6 5,7 DAGER ,5 1084, ,5 2668,5 48

50 Sykefraværet er lavt i juni, juli og august og høyest i januar, februar og mars. 4.6 Turnover Fast stilling Seksjon / Yrkeskategori Sluttet i løpet av 2012 Tiltrådte fast stilling i D sykepleier/spesialsykepleier?? 3D hjelpepleier 1 0 3E spl/spesial spl 4/1 1 3E hjelpepl 0 1 4D sykepleier 4 4 BP sykepleier 0,5 0 Vikariater Seksjon / Yrkeskategori Sluttet i vikariat i 2012 Tiltrådte vikariat i D Sykepleier/spesialsykepleier Svært mange sykepleiere går inn og ut av vikariater etter eget ønske om endring av stillingsstørrelser. 3E spl/ hjpl 8/1 4D spl/hjpl 9 7 BP 0 0,6 Leger Flere vikariater pga 1-2 leger har hatt overlegepermisjoner, noen har hatt svangerskapspermisjoner og noen har tatt sideutdanning. Flest vikariater for LIS leger. Svangerskapspermisjoner: Totalt gikk 21 personer i pleiepersonalet ut i svangerskapspermisjoner i Undervisning/opplæring Interne kurs/fagdager: NyfødtIntensiv 3D Internundervisning på onsdager med forskjellig tema Undervisning på Safer: infeksjon, asfyksi, hypoglykemi, apnoe, respiratorbehandling, kjølebehandling Fagdag/DS sager i nov: Familiesentrert utviklingstilpasset omsorg, barn som pårørende, amming, behandlingsplaner. De som er på vakt Alle Alle Generell barnemedisinsk seksjon / 4D Fagdager 16 og 30 oktober for alle ansatte, tema epilepsi. Internundervisning v/ lunsj: 49

51 Tema: - Kommunikasjon med pårørende når barn er terminale - Mastoiditt/etmoiditt - Pasient-tilnærming - Vagus stimulator - Tracheostomi - Rtg stråling hos barn De som er på vakt. Barnepoliklinikken Akutt barnemedisinsk og onkologisk seksjon 3E Leger MTU: Egensertifisering vår og høst. Undervisningstemaer på personalmøter: Interne temadager/fagdager, opplæring på SAFER. Fagdag våren 2012: SAFER-trening. Fagdag høsten 2012: Interne forelesere. Antall med CPAP kompetanse: 36 aktive (+7 i perm v/utg. av 2012) Antall spl som kan administrere cytostatika: 25 aktive (+7 i perm v/utg. av 2012) Hjemmesykehuskompetanse 11 stk. Internundervisning for LIS-er og overleger hver mandag, tirsdag og torsdag på morgenmøtet, 30 og 2 x 45 min. Fredagsundervisning aulaen. Obligatorisk for alle Obligatorisk for LIS-er. Intern veiledning for nyansatte ved veileder på Kvinne- og barnedivisjonen. Veiledning for Eksterne kurs Epilepsikurs i Oslo Temadag for helsefagarbeidere Ernæringskurs Vår konferanse BSF Smertekurs Hjertekurs Diabetes forum Diabetes og idrett Nettverkskurs-legemidler til barn 2 Intern dekning 3 Intern dekning 4 Ekstern dekning 3 Intern dekning 1 Intern dekning 1 Intern dekning 2 Ekstern dekning 6 Ekstern dekning 1 Intern dekning reiseutg. Generell barnemedisinsk seksjon 4D NOBOS Vårseminar BSF 1 dag CPAP /BiPAP kurs 2 ekstern dekning, 8 intern dekning 2 ekstern dekning Akutt barnemedisinsk og onkologisk seksjon 3E Kurs i sykepleie til barn med medfødt hjertefeil «Allergi frisk» Nasjonal konferanse Pfizer nasjonale symposium Enureseforum Nasjonalt diabetes forum Veksthormon behandling Avansert opplæring i insulinpumpe Møte i Barnediabetesforum 1 Ekstern dekning 1 Ekstern og intern dekning 1 Ekstern dekning 1 Ekstern og intern dekning 1 Ekstern dekning 2 Ekstern dekning 1 Ekstern dekning 1 Intern dekning av reiseutgifter Barnepoliklinikken Fagdag Helse Bergen Modul 2, Lovisenberg, Oslo Fagdag Stavanger Ammeveiledning Fagdag i samarbeid med Føde/Barsel i amming 20 personer, ekstern dekning Helse Vest 3+3 Intern dekning Intern dekning 2 intern dekning Intern dekning NyfødtIntensiv 3D I tillegg har flere leger gått på eksterne kurs iht opplæringsplan for leger i spesialisering (LIS) og i aktuelle fagområder for leger. 50

52 5 Samfunnsresultater 5.1 Undervisning/opplæring Pasientgruppe-pårørende/Tema Opplæring Seksjon Foreldre til pasienter på NyfødtIntensiv: Hygiene, amming, forberedelse til hjemreis, Infeksjoner, NyfødtIntensiv Temasamlinger tirsdag/torsdag rettigheter og foreldrereaksjoner, og motorisk utvikling Foreldre til unge med diabetes/diabetes undervisning Barnehageansatte med diabetesbarn/diabetesundervisning Lærere på skoler med diabetesbarn/diabetesundervisning Lærere på ungdomsskoler/diabetes Ansatte ved avlastningsboliger/diabetes Barn med astma Barn med nyoppdaget hjertefeil Epilepsi pas og deres pårørende Mødre Ansatte i kommunehelsetjenesten/vikarbyrå / TPN barn Foreldre til MMCbarn Diabetes nyoppdaget Epilepsi i samarbeid med LMS 19 barnehagebesøk 22 skolebesøk 6 skolebesøk 4 besøk i samarbeid med LMS/1 dag I samarbeid med LMS/1 dag I samarbeid med LMS/2+2 dager Ammeveiledning jevnlig Over 3 timers undervisning (ca 20 personer) Kateterisering til 6-7 personer Pasienter-pårørende, ca 1 ukes undervisningsopplegg Pårørende og barnehager 2-3 timer, personer. Barnepoliklinikken Generell barnemedisinsk seksjon 4D LMS Opplæring til foreldre ifm diabetes, epilepsi med mer Leger og sykepleiere 5.2 Studenter/hospitanter 3D 3E 4D BP Legestudent Sykepleierstudenter Fagarbeiderlærling, hjelpepleier Barsel og barnepleie for hj.pl. Elever kontor Hospitanter Videreutdanning i kreftspl 6 Videreutdanning i barnesykepleie, nyfødt, jordmor 16 5 Helsesøsterutdanning Andre videreutdanninger Medisiner studenter 73 3E/4D har hatt ca 20 spl studenter hver som hospiterer 2 dager. 5.3 Mediedekning BP ble omtalt i media i forbindelse med fristbrudd. 4D ble omtalt ifm barn som var blitt skadet etter å ha svelgt et lite batteri. 3D-NyfødtIntensiv Helse Vest/artikkel om melkebanken, SUS-Intranett Amandaprosjektet, Artikkel i Stavanger Aftenblad vedrørende prematurdagen november E- Hjemmesykehus ble omtalt i distriktsnyheter fra Rogaland og riksdekkende i Dagsrevyen, samt avisartikkel hjemme hos pasient. 5.4 Pasientskoler Se tabell Mottatte anerkjennelser/priser Ingen mottatte anerkjennelser eller priser i

53 5.6 Høringsuttalelser Det har ikke vært høringsuttalelser i Hovedresultater 6.1 Aktivitet og behandling 4D/Generell barnemedisinsk seksjon Behandler medisinske barn i alderen 0-14 år, kirurgiske barn i alderen 0-12 år, plast kirurgiske -, ØNH- og øyebarn i alderen 0-10 år. 4D har elektive innleggelser, øyeblikkelig hjelp, dagbehandling og poliklinisk virksomhet. Innlagte pasienter: Pre og post opr pleie av ØNH-, kirurgiske- og plast- kirurgiske barn. Pleie og behandling ved akutte skader, hodetraumer, magetraumer og observasjon etter ulykker. Behandling, pleie og opplæring av akutt medisinsk syke barn og deres pårørende i forhold til diabetes, epilepsi, forhøyet bilirubin, hjertepasienter m.m. Pleie og oppfølging av barn med TPN behandling. Pleie av alvorlig syke barn, gjerne over lang tid. Herunder kommer tilrettelegging/oppfølging/ undervisning av personell i primærhelsetjenesten. Bredt tverrfaglig samarbeid på SUS. Utredning av barn med ernæringsvansker/tverrfaglig tilnærming. Utredning av epilepsibarn med 12/24 timers telemetri. Div. veksthormon-tester. Dagpasienter: Barn til CT, MR og gastroscopi. Barn som får behandling med Remicade, Kiovig, Venofer med mer. Dette er behandlinger som krever overvåkning av en sykepleier. Polikliniske barn: Barn som skal til kontroll etter innleggelse. Ø.h. vurderinger 3E/Akutt og onkologisk seksjon 3E behandler medisinske barn i alderen 0-14 år, kirurgiske barn i alderen 0-12 år og plastisk-kirurgiske barn 0-10 år. 3E har mottak og poliklinikk i sengeposten. Hovedsakelig er det øyeblikkelig hjelp-innleggelser etter henvisning fra legevakt, fastlege eller direkte fra AMK. Elektive pasienter er onkologiske barn som 3E samarbeider med Helse Bergen, RH eller andre. Innlagte barn: De fleste henviste pasientene som blir innlagt, er barn med infeksjoner som trenger intravenøs behandling. Andre innlagte barn er onkologiske barn til cytostatika kurer og infeksjonsbehandling. Plast kirurgiske barn som er innlagt er brannskader. Barn til utredning for TBC. Alvorlige intoxer som krever observasjoner Andre alvorlig syke barn som krever observasjon og behandling Dagbehandling: Pasienter som får cytostatika kurer. Barn som får antibiotika to ganger i døgnet, og som er hjemme mellom behandlingene. Polikliniske pasienter: Pasienter som henvises som øyeblikkelig hjelp, som ikke trenger innleggelse, og som er mindre enn 5 timer på seksjonen. Pasienter som kommer til kontroll etter infeksjon. 52

54 Onkologiske barn som kommer inn til enkelte enkle cytostatika-kurer eller til blodprøvetaking og kontroll. Barn som får poliklinisk medisinsk behandling. Barnepoliklinikken Barnepoliklinikken tar seg av nyhenviste pasienter til utredning/oppfølging og kontrollpasienter i alderen 0-14 år. Hos oppfølging av diabetesbarn er aldersgrensen hevet til 16 år. Barnepoliklinikken er inndelt i Allergologisk -, Kardiologisk - og Generell barnepoliklinikk. Allergologisk poliklinikk: - Utredninger av barn med mistanke om astma og allergi, immunsviktsykdom - Kontroller av barn med astma, allergi, eksem. Kardiologisk barnepoliklinikk: Utredning / kontroller av barn med mistanke om/som har hjertesykdommer, hypertensjon, arytmier, synkope, dyspnoe, bilyd med mer. Generell poliklinikk har flest pasienter og tar seg av resterende henvisninger og kontroller innen: Nyfødte: - Kontroll med forhøyet bilirubin. - Oppfølging av premature barn Endokrinologi/metabolisme: - Metabolske sykdommer. - Vekstforstyrrelser. - Opplæring/kontroller av diabetes. Gastroenterologi og ernæring: - Utredning med ph registrering, (mistanke om reflux). - Pasienter som henvises pga magesmerter. - Utredning hos barn med mistanke om sykdom i mage/tarmregion. - Barn med spisevansker/underernæring/vektstagnasjon - Behandling og oppfølging av barn med obstipasjon /enkoprese Nevrologisk utredninger/kontroller: - Pasienter som henvises til utredning /kontroller ved epilepsi. - Utredninger ved mistanke om nevrologisk sykdom. - Kontroll av barn med nevrologisk sykdom. Nefro-, uro- og reumatologi: - Utredning og kontroll pasienter. - Dag og nattevæting. - Residiverende cystitter. - Refluks. Onkologi: - Kontroll av barn med kreft etter at aktiv behandling er ferdig. 3D/NyfødtIntensiv Behandler alle for tidlig fødte barn og syke nyfødte barn. Antall barn som har fått behandling ved 3D er stigende. 3D har også polikliniske pasienter og NAST Nyfødtavdelingens ambulerende sykepleiertjenese som veileder foreldre/behandler nyfødte fra 3D hjemme. Nyfødte kan på den måten utskrives tidligere med oppfølgning av sykepleiere DRG * Endring DRG totalt 3258, , , , , , ,214 Barneklin. En får ikke ISF-inntekter for polikliniske ambulante konsultasjoner i NAST (Nyfødtavdelingens ambulerende sykepleietjeneste). Det er i 2012 registrert 122 polikliniske konsultasjoner på 3D, hvorav de fleste er NAST-konsultasjoner. 53

55 6.1.2 Antall pasienter Antall utskrivelser / måned 6.2 Poliklinisk virksomhet 54

56 6.3 Økonomiske resultater Barneklinikkens økonomiske resultat 2012 Regnskap Budsjett Avvik budsjett 12 (3) Salgs- og driftsinntekter (4) Varekostnad (5) Lønnskostnad (6) Annen driftskostnad, av- og nedskrivning (7) Annen driftskostnad av-og nedskrivning, forsettel (8) Finansinntekt- og kostnad, ekstraordinær inntekter (9) Interne postar Grand Total Barneklinikkens økonomiske resultat hadde i 2012 et underskudd på million kroner. De største avvikene er på lønnskostnader. 6.4 Investeringer Ingen store investeringer over kr Annet utstyr, se under kap Bygning/utstyr/materiell. 6.5 Forskning/vitenskapelig produksjon/fagutvikling Strukturelle forhold: Stillinger. Barneklinikken har i 2012 hatt til sammen 0,6 stilling knyttet til Universitetet i Bergen i forbindelse med undervisning av medisinerstudenter, etter at vi tidligere har hatt 0,8 stillinger. Dette er p.t. fordelt på 3 x 20 % stillinger (2 x universitets-lektor, 1 x Professor). Avdelingen har en fast D-stilling som ikke er knyttet til bestemt fagområde, men kan benyttes til fordypning eller forskning innen interesseområdet til stillingshaver. I 2012 har denne stillingen vært besatt av ass.lege knyttet til PhD-prosjekt. I tillegg har Klinikken fra august 2008 en D-stilling som skal gå på omgang mellom Barneklinikken og Kvinneklinikken. Den har i 2011 vært besatt av ass.lege/ overlege v Barneklinikken knyttet til PhD-prosjekt. To av avdelingens leger har doktorgrad en av disse disputerte i Pr har avdelingen ytterligere 4 leger og en sykepleier som er opptatt i PhD-programmet. Som biveileder og prosjektmedarbeider er vi også tilknyttet et PhD prosjekt ved mikrobiologisk avdeling. Avdelingen har i 2012 hatt en Forskningsleder i 40 60% stilling (økt ila året), besatt av en av avdelingens overleger. Stillingen er i 2012 bla benyttet til veiledning, og annet arbeid m avdelingens forskningsprosjekter (søknader, rapporter mm). Gruppeføring. Barneklinikken er gruppe-i avdeling for utdanning i barnesykdommer. Overlegepermisjoner. X overleger har i 2012 tilsammen hatt xx mnd overlegpermisjon benyttet til forskningsprosjekter. Lokalisasjon. Avdelingen har ingen lokaler som er spesielt tilknyttet forskning, men har et kontor ved forskningens hus til Forskningsleder. 55

57 Prosess: Forskningsprosjekter ved Barneklinikken SUS 2012 Pågående doktorgradsprosjekter: Navn på studien: Ungdomsstudien, lunge-atopi-arm Stipendiat: Kristine Byberg Medarbeidere: Hovedveileder Knut Øymar; biveileder, Bjørn Øglænd RH REK: OK NSD: OK Metode: Prospektiv, case-controll / kohorte. Inkluderer en rekke lunge og allergivariabler i ungdomsårene Status: En artikkel innsendt, to under arbeid. Permisjon fra august 2012 Merknad: Navn på studien: BRIO. Bronkial inflammasjon og astma 10 år etter innleggelse for wheezing Stipendiat: Overlege Ingvild Mikalsen SUS; Medarbeidere: Hoved veileder Knut Øymar; biveileder Thomas Halvorsen HUS REK: OK juni 2007; prosjektnummer NSD: OK mai 2007, prosjektnummer Metode: Prospektiv kohorte Status: To artikler akseptert, 2 innsendt for vurdering. Planlagt disputas ila 2013 Merknad: Navn på studien: Periodisk febersyndrom Stipendiat : Jostein Førsvoll, SUS Medarbeidere: Hovedveileder Knut Øymar SUS, biveileder Prof Einar K. Kristoffersen UiB REK: OK juni 2007; prosjektnummer NSD: OK mai 2007, prosjektnummer Metode: Prospektiv, case-controll Status: Datainnsamling fullført i To artikler publisert i Øvrige analyser ferdig i Merknad: PhD prosjekt Jostein Førsvoll, D-stilling fra Planlagt disputas ila Navn på studien: Nevroborreliose hos barn - retrospektivt Prosjektleder: Dag Tveitnes, PhD-kandidat Medarbeidere: Knut Øymar (veileder), Olav Natås SUS REK: Nei (ikke aktuelt) NSD: Nei (anonymisert database) Metode: Retrospektiv database Status: To artikler to artikler En artikkel Disputert juni 2012 Merknad: Navn på studien: Waist circumference and waist-for-height ratio for Norwegian children 4-18 years.. Stipendiat: Bente Ellingsen Medarbeidere: Veileder: Petur Juliusson BK-HUS. Medarrb: Robert Bjerknes HUS, Mathieu Roelants, Brussel, Belgia, REK: Godkjent REK hovedprosjekt 2003 NSD: Metode: Status: En artikkel publisert i 2011, Merknad: UiB stipend for 4 år fra Navn på studien: Klebsiella ESBL Stipendiater: Siren Rettedal ( ikke oppmeldt) - Iren Løhr v mikrobiologisk avdeling oppmeldt UiB, Medarbeidere: Veiledere; Arnfinn Sundsfjord UNN, Knut Øymar SUS REK: OK NSD: OK Metode: 1. Prospektiv kohortestudie, 2. deskriptiv beskrivelse av utbrudd i avd Status: Utbrudd: To artikler publisert, Studie på bærer-tilstand hos gravide startet mars 2012 innsamling fullført des Prospektiv studie: Løhr opptatt i PhD-programmet og 3-år stipend fra Helse Vest fra Øymar biveileder. Merknad: Samarbeid Mikrobiologisk avd og BK SUS Navn på studien: Parent's lived experience with attachment after premature birth due to preeclampsia Prosjektleder: Inger Emilie værland Medarbeidere: Veiledere: Kari Vevatne og Berit Brinchman Støre; UiS REK: NSD: Metode: Kvalitativ studie, intervjuer. 56

58 Status: Oppstart 2012 Merknad: 50 % stipend fra SUS Andre prosjekter: Navn på studien: Prosjekt ekstrem prematuritet PEP 11 Prosjektleder: Prof Trond Markestad m fl HUS Medarbeidere: Ved SUS Knut Øymar, REK: OK NSD: OK Metode: Prospektiv kohortestudie Status: Pasientdata innsamlet i 2011, ferdig i Data oversendt HUS for videre analyser og skriving. Merknad: Studien styres fra HUS/UiB Navn på studien: Prosjekt ekstrem prematuritet BabyPEP Prosjektleder: Prof Trond Markestad m fl HUS Medarbeidere: Ved SUS Knut Øymar, Siren Rettedal REK: OK NSD: OK Metode: Prospektiv kohortestudie, Status: Startet ved HUS, Startet ved SUS ila 2012, inkludert ca 10 pas Merknad: Samarbeid HUS / SUS Kvinnekl, barnavd, patologisk avd, rtg.avd, øyeavd. Navn på studien: Sepsis hos nyfødte Prosjektleder: Anlaug Vatne, overlege SUS Medarbeidere: Knut Øymar SUS, Arild Rønnestad RH REK: Ikke aktuelt NSD: OK Metode: Retrospektiv Status: Datainnsamling ferdig i Periodevis arbeid i 2012, tas opp i permisjon 2. halvår Merknad: Vante Navn på studien: GAP Grazax Asthma prevention Prosjektleder: Ved SUS; Knut Øymar Medarbeidere: Internasjonal multisenterstudie, BK inkludert 17 pas REK: OK NSD: OK Metode: Kontrollert randomisert behandlingsstudie Status: Oppstart vår 2010, varighet totalt 5 år Merknad: Navn på studien: Astmainnlegelser ved SUS Prosjektleder: LIS Liliane Skeiseid Medarbeidere: Veileder: Knut Øymar REK: NSD: Metode: Kvalitetssikringsprosjekt. Godkjent divisjonsdirektør Status: Datainnsamling fra høst 2010; gjennopptatt etter permisjon Abstract ferdig des Merknad: Videreføring av tidligere prosjekt ved BK Navn på studien: BOB borrelia og barn Prosjektleder: Bjørn Barstad. Medarbeidere: SUS; Knut Øymar, Dag Tveitnes. REK: OK medio desember 2011 NSD: Metode: Prospektiv klinisk studie Status: Oppstart Merknad: Samarbeid m HUS, Haugesund, Sørlandet sykehus ( Kristiansand og Arendal) Navn på studien: Inhalasjonssteroider til førskolebarn Prosjektleder: Knut Øymar Medarbeidere: Øystein Karlstad, Kari Furu og Wenche Nystad ved folkehelseinstituttet. REK: NA 57

59 NSD: NA Metode: Retrospektiv registerstudie Status: Oppstart 2012 Merknad: Navn på studien: TOSCA europeisk tuberøs sclerose register Prosjektleder: Ekstern studie Medarbeidere: V SUS Martine Jaatun REK: OK NSD: Metode: Klinisk database Status: Planlegging høst 2012 Merknad: Navn på studien: Europain Prosjektleder: Ekstern multisenterstudie Medarbeidere: V sus; Unni Bergland REK: NSD: Metode: Prospektiv observasjonsstudie Status: Gjennomført ila oktober 2012 Merknad: Fullførte phd prosjekt 2012 Dag Tveitnes UiB, Disputas xx juni.. Neuroborreliosis in children; epidemiological and clinical aspects. Veileder Knut Øymar UiB. Pågående doktorgradsprosjekt (oppmeldte) Kristine Byberg (D-stilling) - UiB. Lunge-atopi-arm i Ungdomsstudien. Veileder Knut Øymar UiB. Medveileder Bjørn Øglænd. Permisjon fra august Jostein Førsvoll (D-stilling) UiB. Periodisk febersyndrom. Veileder Knut Øymar UiB. Medveileder Einar Kristoffersen UiB. Overlege Ingvild Mikalsen - UiB. Tatt opp januar Veileder Knut Øymar UiB. Medveileder Thomas Halvorsen UiB. LIS Iren Løhr, mikrobiologisk avdeling SUS. UiB. 3-års stipend Helse Vest fra Øymar medveileder, Siren Rettedal medarbeider. Overlege Bente Ellingsen UiB. Stipend UiB 4 år fra Hovedveileder Pètur Juliusson. HUS. Inger Emilie Værland: 50 % stipend fra Helse Stavanger. Hovedveileder Kari Vevatne, biveileder Berit Brinchmann Publikasjoner knyttet til Barneklinikken i 2012 A. Vitenskapelige artikler 1. Øymar K. Behandling med inhalasjonssteroider hos førskolebarn. Tidsskrift Nor Legeforen 2012; 132: Tveitnes D, Olav Natås O, Skadberg Ø, Øymar K. Lyme meningitis; the major cause of childhood meningitis in an endemic area: a population based study. Archives Dis Child 2012; 97: Mikalsen IB, Halvorsen T, Øymar K. The outcome after severe bronchiolitis is related to gender and virus. Pediatr Allergy Immunol 2012; 23: Rettedal S, Löhr IH, Natås O, Sundsfjord A, Øymar K. First outbreak of extended-spectrum - lactamase-producing Klebsiella pneumoniae in a neonatal intensive care unit in Norway. APMIS 2012; 120: Førsvoll J, Kristoffersen EK, Oymar K. Is there a role for Procalcitonin in the evaluation of children with PFAPA syndrome? Ann Paediatr Rheum. 2012; 1:

60 6. Eggebø TM, Heien C, Berget M, Ellingsen CL. Routine Use of Color Doppler in Fetal Heart Scanning in a Low-Risk Population. ISRN Obstet Gynecol. 2012;2012: C. Abstract: D. Inviterte foredrag Inger Emilie Værland Research Seminar and Workshop 2012 Gøteborg 3.12.: BFiN Childbearing in Europe-The Qualitative Research Network ( Interpretative and Reflective Life-world Methods in Childbearing, Maternal and Neonatal Care Research 6.6 Medisinske resultater Se for øvrig kap Aktivitet og behandling og kap 3.6 Medisinske indikatorer for NyfødtIntensiv Antall barn med nyoppdaga kreft har de siste årene vært fra 7-9 barn var antallet nyoppdaget kreft hos barn 14. År 2012 var antall nyoppdaget kreft 7 barn. På det meste hadde 3E 25 onkologiske barn under aktiv oppfølging. Barn med nyoppdaget diabetes blir tatt imot som øh pasient på Generell barnemedisinsk seksjon 4D. Når akutt fasen er behandlet, er det sykepleier som er ansvarlig for og koordinerer undervisning for pasient og foreldre. Undervisningen tilpasses den enkelte familie. Gjennomsnittlig liggetid for disse pasientene er 7-10 dager. Barnepoliklinikken har deretter videre oppfølging av pasientene til de er 16 år. Diabetessykepleier og barnelege har undervisning på LMS. I tillegg får barnehager og skole veiledning og opplæring. 59

61 Oppsummering aktivitet fra diabetes poliklinikk 2012: I løpet av 2012 har vi hatt 17 nye diabetesbarn/ungdommer. Nye av året er 10 gutter og 7 jenter. 3 barn er < 4 år; 2 gutter er født -09 og 1 jente født i -10. Det er gjennomført 157 årskontroller. 14 pasienter har startet opp med insulinpumpe. 1 har startet opp med system for kontinuerlig glukosemåling. 13 står på venteliste for å prøve dette ut. I mai deltok diabetessykepleier med undervisning for foreldre til ungdommer i 7. klasse i samarbeid med Lærings- og Mestringssenteret. Gjennom året 2012 har diabetessykepleier bistått Midia-prosjektet ved å ta blodprøver på barn som antas å være i risiko for utvikling av type-1 diabetes. 60

62 61

63 Det er nå to leger ved Barnepoliklinikken som foretar ECCO undersøkelser. Fra var det tre barneleger som hadde kompetanse. Begge legene med Kardiologi kompetanse arbeider i tillegg ved Nyfødtintensiv. Undersøkelser på Allergologen: Svettetester Kutantest Antall vaksinasjoner Spirometri inkl TFV Spirometri m fysisk belastning, EIA-test Spirometri m reversering PD20 (spiro med. prov) Måling av No Pletsymografi, Body Box Måling av gassutveksling Ergospirometri 8 8 Peroral allergenprovokasjon, åpen 29 Provokasjonstest legemidler 12 Uførte prosedyrer Legekonsultasjoner Sykepleierkonsultasjoner Kons. allergologisk poliklinikk Resultat fra tverrfaglige tjenester Tverrfaglig gruppe på barneklinikken har hatt 9 interne møter. Medlemmene av gruppen har deltatt på ukentlige tverrfaglige pre-visitter på 4D, og på månedlige tverrfaglige onkologimøter på 3E. De deltar aktivt på tema- og fagdager, og de tar initiativ til, leder/deltar aktivt på pasientmøter ved behov. Tverrfaglig koordinator har også i 2012 vært aktiv samarbeidspartner med Møllehagen skole når det gjelder nedbemanning av spesialpedagog og justering av oppgaver i den forbindelse. Gruppen Lucky 3 sang og underholdt på lekestua. Konserten var en gave fra Rikskonsertene Vi hadde 12 kulturarrangementer av ulik slag på lekerommet utenom de daglige aktivitetene. Vi har fremdeles kontakt med Viking fotball, og går på kamp en gang i sesongen. Vi hadde og tilbud om ishockey kamp i DNB arena. Vi kommer nok til å benytte oss av sykehusets egen losje mer etter hvert. 62

64 Ellers kan vi nevne at Rogaland Quiltelag igjen leverte tepper til stor glede for pasientene. En pårørende har og skaffet oss en mengde strikke/hekle-luer og annet. Også i år har vi hatt et samarbeid med «Englemakerne», Ellen og Unni. Denne gangen er det barnepoliklinikken som har fått glede av nye bilder. Møllehagen Skolesenter Avdeling grunnskole SUS Skoletilbudet ved barneklinikken Møllehagen Skolesenter 2012 Årstall Antall elever Antall timer Det er gjennomført 15 skolebesøk\veiledning til skoler og utført 28 skoleobservasjoner. De fleste av elevene er inne på kortidsopphold der tendensen på timetallet er mellom 1 og 10 timer. Vi har i år hatt et større antall elever som er over flere dager og får et større timeantall. Elevene vi har hatt har viste seg og ofte å ha en sammensatt problematikk som også har andre utfordringer en det rent medisinske. Vi opplever en helhetstenkning i forhold til eleven som gjør Møllehagen sin rolle i forhold til tilbakeføring og veiledning til hjemmeskolen viktigere. Møllehagen skolesenter Avdeling spesialpedagogisk tilbud til førskolebarn Dette skoleåret har det vært ny spesial pedagog i denne stillingen. Tidligere har jobben vært utført av to spesial pedagoger (170 %), og den er nå redusert til en stilling. Dette året har spesial pedagogen hatt kontakt med 136 barn og foreldre som har vært innlagt på 3E eller 4D. Av disse barna er 15 langtidspasienter/gjengangere. Det er sendt 16 henvisninger til PPT. Videre er det både sendt henvisninger til Østerlide, BUP og familiens ressurssenter sammen med ansvarlig lege. Mye av arbeidet til spesialpedagogen har vært på 3E, med barn som har hjernetumor og foreldrene deres. Det har vært to samtaler for nyfødte barn med Down syndrom som er henvist fra 3D. Faggruppen kvinne/barn, fysioterapi, Terapiavdelingen. Satsningsområder: Pasienter og pårørende Barnegruppen har prioritert akutt behandling, utredning i ledd av diagnostisering, tidlig intervensjon, tverrfaglig oppfølging av risikobarn og oppfølging av barn med klumpfot. Det er brukt betydelige ressurser fra gruppen med hensyn til behandling og oppfølging av spesielt fem barn som har vært inneliggende store deler av året, eller i lengre perioder av gangen. I sær ett av disse barna har vært ekstra utfordrende og tidkrevende med hensyn til å lage og gjennomføre et tilfredsstillende fysioterapitilbud. Arbeidet har vært utfordrende faglig grunnet sjeldne diagnoser med sammensatte problemstillinger og komplikasjoner. Aktuelle fysioterapeuter har hatt et betydelig ansvar for krevende koordinering av tverrfaglige tjenester til disse pasientene, samt formidling av behov for - og tilpasning av hjelpemidler, veiledning til kommunehelsetjenesten og rapportering til 1. linjetjenesten. Antje Arthun og Henriette Tokvam Larsen har fra i vår tatt i bruk kartleggingsverktøyet TIMP (Test of Infant Motor Performance) etter at informasjons- og samarbeidsmøte med barnelegene ble avholdt. De har påbegynt et prosjekt som innebærer at premature og andre risikobarn vurderes med bruk av testen ved korrigert 3 mnd. alder i Terapiavdelingen. Siri F. Petersen har påbegynt arbeidet med å øke kompetansen innen fagområdet barn og kreft i form av hospitering internt og påmelding til onkologikurs i Haukeland er kontaktet for samarbeid, samt for utveksling av erfaringer, prosedyrer og evt. hospitering. Kommunikasjon og samhandling Samarbeidet med aktuelle poster og poliklinikker har vært godt. Det har i liten grad vært gjennomført samarbeidsmøter for spiseteamet dette året. Fysioterapeuter fra kommunehelsetjenesten har deltatt på 63