Høringsuttalelse : Implementering av nasjonale kvalitetskrav i fødselsomsorgen i Helse Nord

Transkript

1 Høringsuttalelse : Implementering av nasjonale kvalitetskrav i fødselsomsorgen i Helse Nord Jordmorforeningen i Troms (heretter kun kalt DNJ) har gått igjennom høringsutkastet og har her samlet kommentarene fra Fylkesstyret i Troms (del 1), lokallaget på Finnsnes (del 2) og lokallaget i Tromsø (del 3). Fylkesstyret i Troms har sett overordnet på høringsutkastet og lokallagene har sett på det som står om sin egen arbeidsplass. Del 1: Fylkesstyret ønsker å kommentere følgende punkter i høringsutkastet. Kapittel 4. Dagens status Det er gitt en kort oppsummering av forholdene ved de enkelte fødeinstitusjonene. Enkelte plasser er det nevnt at det er «viktig med videre- og etterutdanning for jordmødre» se s. 19. DNJ mener at dette bør stå som ett punkt ved alle fødeinstitusjonene, da dette er viktig for alle jordmødre uavhengig av hvilken fødeinstitusjon de tilhører. Kapittel Seleksjonskriterier DNJ ønsker en konkretisering i forhold til seleksjonskriteriene med tanke på fødenivå. Skal kommunejordmødrene og kommunelegene i større grad styre den gravide til fødeavdelingen som geografisk ligger nærmest, når hun ikke kan føde på lokal fødestue? Eller kan kvinnen velge fritt innenfor nivået de er selektert til? Slik det fungerer i dag er det flest kvinner som ønsker for eksempel Tromsø istedenfor Narvik dersom de ikke kan føde på fødestuen på Finnsnes. Under punktet på s. 26 om følgende praksis vedtatt av Helse Nord RHF, mener DNJ at det ikke er samsvar med det som skjer i praksis og det fagrådet har vedtatt når det gjelder «Det er mottagende fødeinstiusjon som har ansvaret for at det lages rutiner for kontroll, bestilling av hotellrom etc.». DNJ mener at det bør være den enheten som selekterer som har ansvaret for tilrettelegging av oppholdet der kvinnen skal føde. Kapittel Fritt sykehusvalg DNJ mener at det mangler et etablert system for å vurderer kapasiteten ved klinikken til enhver tid. Et slikt system vil gjøre at bemanningen kan planlegges ved ferieavikling i større grad. Dette vil også kunne styrke mulighetene for å oppfylle kravet om tilstedeværelse nevnt i kapittel Kapittel Følgetjeneste, samt Vedligg 5: Mal for avtale om følgetjeneste DNJ støtter tanken om at følgetjeneste er et viktig område som skal bidra til å forbedre tilbudet til gravide og fødende. DNJ stiller seg imidlertid kritisk til at dette tilbudet tar utgangspunkt i reisetid

2 på mer enn 1,5 time til nærmeste fødeinstitusjon og ikke til nærmeste fødeavdeling. Om nærmeste fødeinstitusjon er en jordmorstyrt fødestue, vil det på grunn av seleksjonskriteriene, være en stor andel av kvinnene i fylket som har lengre reisetid enn 1,5 time. Når det gjelder beregningsgrunnlaget for reisetid, er det tatt utgangspunkt i avstand fra kommunesentrene til nærmeste fødeinstitusjon. Flere kommuner i fylket er vidstrakte, så avstanden er i praksis lengre enn dette. Når det gjelder Tjenesteavtale nr 8 Delavtale Avtale om følgetjeneste for gravide med lang reisevei til fødeinstitusjon (s 101), faglige krav, står det at det skal være beredskap for følgetjeneste der reisetid til fødeavdeling overstiger 1,5 time. Dette samsvarer ikke med kap Følgetjeneste. Reisetid til nærmeste fødeinstitusjon og fødeavdeling er ikke det samme. Erfaringsmessig vet vi at kommunejordmødrene blir tilkalt i akutte situasjoner for å vurdere og bistå gravide og fødende. Det være seg vurdering av hvor langt en kvinne er kommet i fødsel, premature fødsler, blødninger, preterm vannavgang, etc. Jordmødrene blir tilkalt av legevaktslegene, AMK, ambulansepersonell og den gravide selv. HELFO har inntil 1. juli 2012 utbetalt takster til jordmødrene for disse utrykningene. Disse takstene omhandlet følge av pasient til sykehus evt, blindalarm/vendereis. Disse takstene har nå falt bort, i og med at helseforetakene har overtatt dette ansvaret. DNJ mener at Helse Nord nå må etablere et system, slik at kommunejordmødrene får betalt for disse utrykningene fra Helse Nord. Kapittel Bemanning jordmødre DNJ mener at slik det er per dags dato er det ikke mulig til enhver tid å gjennomføre tilstedeværelse i aktiv fase av fødselen ved kvinneklinikken i Tromsø på grunn av lite bemanning. Det står i teksten at «...er etablert en egen gruppe som kartlegger behovet for spesialiserte sykepleiere (blandt annet jordmødre)» s 30. DNJ kan ikke se at vi har noen spesialiserte sykepleiere på fødeinstitusjonene, og ber om at teksten endres til «...kartlegge behovet for jordmødre». Kapittel 5.5 Undervisning og praktisk trening Under punkt står det om hospitering. Dette punktet mener DNJ er for unøyaktig beskrevet. Det bør presiseres hva hospiteringen skal inneholde, hvor hospiteringen skal det foregå og hvordan merarbeidet ved de ulike avdelingene skal kompenseres. DNJ mener også at det bør være veiledningskompetanse hos de jordmødrene som har ansvaret for hospiterende. DNJ ønsker også å bemerke at KK i Tromsø har størst andel av studenter (jordmorstudenter, medisinerstudenter, sykepleier i spesialisering, sykepleierstudenter og hospitanter fra andre

3 fødeinstitusjoner osv). Hospiteringansvaret bør også kunne rettes mot andre fødeavdelinger. Nyutdannede jordmødre ved KK Tromsø må stadig vike for studenter og hospiterende. Dette kan føre til at spesielt nyutdannete jordmødre ved KK Tromsø ikke klarer å opparbeide seg selv den kompetansen som kreves av en jordmor ved en kvinneklinikk. Det er derfor ønskelig at komiteen ser på mulighetene for å dele på hospiteringsansvaret. DNJ er enig i og mener at det også bør presiseres tydligere, at det er viktig at hospitering bør foregå på tvers av alle typer fødeinstitusjoner. Det bør være rom for at jordmødre ved kvinneklinikk og fødeavdeling, skal kunne hospitere på fødestuer. DNJ støtter komiteens uttalelse om at «det etterstrebes rotasjonsordninger med bytte av fagpersonell på tvers av institusjoner og nivå». Kaptittel 5.6 Utstyr og IT-løsninger DNJ ønsker at Helsenettet blir prioritert slik at kommunikasjonene mellom kommunene kanstyrkes. Det ansees også som en nødvendighet at de ulike fødeenhetene har samme tilgang til samme versjon av Partus. DIPS og Partus bør være samkjørt. Det er for DNJ vanskelig å forstå slik ordningen er i dag, at kommunejordmor ikke skal ha tilgang til Dips og kvinnens journal. 10.september Tromsø DNJ Troms fylkesstyret. Del 2: DNJs Lokallag på Finnsnes ønsker å kommentere følgende punkter i høringsutkastet. I kap "Fødestue i Alta" står det "Jordmødre bør være ansatt hos en arbeidsgiver og fortrinnsvis den som har det formelle ansvaret for driften av fødestua...jordmødre på fødestua kan være ansatt i helseforetaket..." Her er vår kommentar til det forslaget: Fordeler med ordningen slik den er idag = Vi er ansatt i kommunen og UNN har det medisinskfaglige ansvaret: - Nærhet til arbeidsgiver. - Nærhet til personalledelse.

4 - Vi har gode samhandlingsarenaer med UNN og synes tilsynsordningene fungerer bra slik det er lagt opp til idag. Kvalitet og avvik blir hådetert innenfor begge systemene slik det er idag, og vi opplever ikke at det er problemer med å forholde seg til disse systemene. Samhandlingsreformen gjør at det ikke burde være problemer med å lage gode avtaler og at avvik blir hådtert korrekt i det systemet som allerede fungerer. Det er ikke gjort en analyse som ser på konsekvenser for en endring av arbeidsgiveransvaret for ansatte på fødestua, fødende, barselkvinnen eller svangerskapsomsorgen. Slik vi ser det drives fødestua på en god måte i nært samarbeid med UNN, og vi ser ikke nødvendigheten av å endre ordningen. Ulemper slik ordningen er idag. - Vi blir ikke tatt med på alt som foregår av opplæring og kompetanseheving på UNN. Dette burde la seg sette i system uten at UNN er vår arbeidsgiver.. - Fødestuedrift er en spesiell måte å arbeide på. Man har ikke stor tilgang på jordmødre/barnepleiere som går ledig og venter på vakter. Ved fravær og sykdom er man derfor nødt til å benytte kompetansen man har. Dette fører til at personalressursen er den biten i organisasjonen som det er mest krevende å håndtere. Vi mener at nærheten til personal, samhandling og smidighet i systemet er alfa og omega i en suksessfull drift av fødestuene, og at man ikke klarer å få til dette i helseforetaket. Annet vi ønsker å bemerke: - Side 92: Uke Vi burde kunne ha overtidige fødsler etter uke 41+3 hvis de får tillatelse ved første overtidavurdering... - Side 102: Burde ikke forsikring av jordmødre som er i utrykkning tas med i avtalen? Det er større risiko for helseskade ved utrykkning. Sykehuset i Levanger har forsikring av jordmødre under utrykkning på 72 G. Vennlig hilsen Hanne Pedersen

5 Del 3: DNJs Lokallag i Tromsø ønsker å kommentere følgende punkter i høringsutkastet. Kommentarer til høringsutkastet: "Implementering av nasjonale kvalitetskrav til fødselsomsorgen i Helse Nord" ved Kvinneklinikken, Tromsø. Krav til organisering og beredskap: "Nasjonale retningslinjer og interne prosedyrer må være lett tilgjengelige, oppdaterte og implementerte i avdelingen". Status nå beskrives som oppfylt, noe vi ikke kan si oss enige i. Docmapsystemet fungerer ikke; krav om innlogging fra hver enkelt vanskeliggjør tilgjengeligheten, det er tidkrevende i en situasjon hvor det kreves handling raskt, det er vanskelig å finne frem den aktuelle prosedyren da systemet er svært uoversiktlig og rotete, vikarer er ikke opplært til å finne frem eller mangler passord. Mange prosedyrer er ikke oppdaterte på år, men befinner seg i avdelingens vaktrom som om de er aktuelle, og eventuelle endringer foregår i stor grad ved muntlig overlevering. "Leger og jordmødre som har kortvarige vikariater må settes grundig inn i avdelingens rutiner og prosedyrer (veiledere), noe som må loggføres." Det er et stort forbruk av korttidsvikarer fra ulike vikarbyrå, det er lite tid til opplæring noe som gjør at det blir tilfeldig hva som læres bort. Krav til bemanning og kompetanse: "Bemanningen for leger og jordmødre må være tilstrekkelig til å ivareta forsvarlig overvåking og behandling samt etterkomme den faglige anbefalingen om tilstedeværende jordmor i aktiv fase av fødselen." Kvinneklinikken er en høyrisikoavdeling, fødslene krever mye overvåking og vi opplever at bemannigssituasjonen kun unntaksvis muliggjør 1:1 i aktiv fødsel. Pr i dag er det f.eks assistent kun på dagtid i ukedagene, og jordmødrene/barnepleier vasker fødestuer mellom hver fødsel. Dette er tidkrevende og kan mange ganger konkurrere med oppfølging av føde-/barselkvinner, ufødte og nyfødte barn. En økning i fødseltallet ved avdelingen som følge av strengere selektering, vil dessuten medføre en viss prioritering mellom kvinnene om hvem som har størst behov for fødestue. Fødsel utenom fødestue er ikke ønskelig verken fra jordmors side eller fra kvinnens, og i en travel avdeling virker det uforståelig at man skal bruke tiden på renhold fremfor fødselsomsorg og

6 oppfølging. "Bemanningen for leger og jordmødre må være slik at det er tid til faglig fordypning, kvalitetsarbeid..." Bemanningen er heller ikke tilstrekkelig for å imøtekomme dette kravet. Jordmødre opplever at de i liten grad oppfordres til å delta på ulike kurs og at det gis lite permisjon med lønn. Mange opplever at man må bruke fridager til dette, og at det ikke kompenseres. Det er lite rom i hverdagen for faglig fordypning, kasusdiskusjoner, intern opplæring/oppfriskning av kunnskap, dette pga en vedvarende marginal bemanning. Fosterovervåkning og diagnostikk ved fødeavdelinger: "Skal ha mulighet for avansert fosterovervåkning i form av enten ST-analyse..." En god del jordmødre og noen leger har ikke STAN-sertifisering, dette inngår ikke i noe form for nyansatteopplæring og det er lite fokus på å få sertifisering til de aktuelle. Det kan nevnes at kun 1 stankurs har vært arrangert av avdelingen siste 5 år. Videre finnes det ikke regelmessig undervisning eller stilles kompetansekrav til jordmødre innen tolkning av ctg eller til bruk av ulike metoder for fosterovervåkning. Vi konfererer med hverandre dersom tvil, og benytter oss av kollegers lengre erfaring. Vi kunne ønske oss mer undervisning og diskusjon omkring tolkning av vanskelige stan/ctg-kurver. Undervisning og praktisk trening: Ukentlig internundervisning for jordmødre eksisterer pr dags dato overhode ikke, verken i frivillig eller obligatorisk form. Kasustikkgjennomgang etter avvik og kompliserte fødsler foregår ikke, ved alvorlige utfall gjennomføres det debriefing med de involverte. Det er liten mulighet for felles læring av krevende situasjoner eller utfordringer som andre har opplevd. Dette er noe som har vært gjennomført tidligere, og som huskes som fruktbart og lærerikt både for de aktuelle jordmødre/leger og kollegiet. Dette vil i stor grad kunne bidra til flere faglige diskusjoner, både mellom, og på tvers av profesjoner. (Praktisk trening for de ansatte har ikke vært gjennomført systematisk de siste år, det har vært lite forkus på å få gjennomført dette. Man har imidlertid sett en tendens til endring siste halvår.) Angående hospitering:

7 Jordmødre opplever stort trykk fra studenter (med. stud fra ulike årsklasser, jordmorstudenter) og hospitanter, noe som mange ganger er belastende for fast personsale da de kommer i tillegg til feks opplæring av alle korttidsvikarer. Studenter og hospitanter skal overvære fødsler, hospitanter skal ha mengdetrening og prioriteres derfor foran studenter. Rekrutteringen av jordmødre ved avdelingen består i stor grad av nyutdannede, som også trenger mengdetrening for å komme raskt inn i avdelingens rutiner. Mengden studenter og hospitanter går ofte på bekostning av dette, og det ville bedret på situasjonen dersom avdelingene i Harstad og Narvik hadde tatt imot hospitanter for å avlaste avdelingen i Tromsø.