KARTLEGGING AV NATURTYPER PÅ EIENDOMMEN SALTBUVIKA RINDAL BJØRG, BOTANIKER

Transkript

1 2016 KARTLEGGING AV NATURTYPER PÅ EIENDOMMEN SALTBUVIKA RINDAL BJØRG, BOTANIKER

2 INNHOLD INNLEDNING...side 2 EIENDOMMEN SALTBUVIKA I LEVANGER KOMMUNE...side 2 SALTBUVIKA EN NORDLIG FOREKOMST AV BOREONEMORAL VEGETASJON.Side 2 TIDLIGERE KARTLEGGING AV FLORAEN I OMRÅDET.side 4 ENDRING I PLANENE FOR OMDISPONERING AV AREALER side 4 NATURTYPEKARTLEGGING AV OMRÅDER DER DET SKAL SKJE AREALENDRINGER.. side 5 RETNINGLINJER FRA FYLKESMANNENS MILJØVERNAVDELING.side 5 UTFORDRINGER VEDKARTLEGGING AV NATURTYPER...side 6 MÅL.side 6 KRITERIER FOR VERDISETTING.side 7 ARBEIDSMÅTE, METODE side 7 BESKRIVELSE AV NATURTYPER BEGRUNNELSE FOR VALG.side 7 OMRÅDER FOR LOKALISERING AV TOMTER....side 7 PARKERINGSPLASS.. side 15 STRANDBERGET MOT LEANGSFJORDEN.. side 16 STRANDKNAUS STED FOR LOKALISERING AV PLANLAGT GANGVEI....side 16 STRANDENGA I BUKTA VED PARKERINGSPLASSEN..... side 18 VERDISETTING AV NATURTYPER I OMRÅDER FOR PLANLAGTE AREALENDRINGER...side 18 RØDLISTESTATUS FOR NATURTYPENE I SALTBUVIKA.side 19 OPPSUMMERING.side 20 LITTERATUR.side 21 1

3 INNLEDNING Det biologiske mangfoldet er viktig for å bevare samspillet i naturen. Vi mennesker er avhengig av naturen og de tjenestene økosystemene gir oss. Det biologiske mangfoldet er også viktig for å kunne produsere mat og for produksjon av råstoffer som er grunnlag for annet næringsliv. Opplevelser i naturen betyr mye for trivsel og god helse for oss mennesker. Det er derfor viktig å forvalte naturen på en slik måte at også framtidige generasjoner kan ha nytte og glede av mangfoldet i naturen. Ifølge «Norsk rødliste for naturtyper 2011,» s.43 er arealendringer, forurensing, klimaendringer, fremmede arter og overbeskatning de fem viktigste påvirkningsfaktorene som globalt sett trekkes fram som de store truslene mot jordas biologiske mangfold. Nedbygging og bruksendring av arealer antas å være den største trusselen mot bevaring av biologisk mangfold i Norge. I 2009 fikk Norge en ny lov, naturmangfoldloven. Denne loven har formål å sikre at det biologiske mangfoldet blir tatt vare på gjennom bærekraftig bruk og vern. Loven inneholder flere viktige prinsipper, blant annet følgende: «Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger.» Kartlegging av flora, fauna og av naturtyper vil gi kunnskap om naturmangfoldet i et område. Denne kunnskapen er et viktig hjelpemiddel for å hindre at naturmangfold går tapt når det planlegges bruksendring eller nedbygging av naturområder. EIENDOMMEN SALTBUVIKA I LEVANGER KOMMUNE Eiendommen Saltbuvika i Levanger kommune og ligger på ei halvøy som strekker seg ut i Trondheimsfjorden nær grensa til Frosta. Vest for halvøya ligger Sunndalsfjorden, på østsida Leangsfjorden. Området er sterkt preget av menneskelig virksomhet. Saltbuvika har områder med dyrket mark. Eiendommen inneholder også skog, strandberg, bergknauser, bergrygger, bergskrenter, våtmark og strandenger og steder hvor det foregår suksesjon. Det dreier seg om hogstfelter og mark som tidligere har vært dyrket og som er i ferd med å gro igjen. På mange deler av eiendommen er det mer og mindre brede bergrygger som går fra sørøst mot nordøst. Det er tidligere bygd flere hytter på eiendommen. Mange av de nye planlagte hyttetomtene ligger på bergryggene. Grunneier Bård Olav Leangen planlegger å selge 10 hyttetomter som er lokalisert ulike steder på eiendommen. Det planlegges også å anlegge et småbåtanlegg på i Leangsfjorden. Det skal i tillegg bygges en gangvei og en parkeringsplass i tilknytning til småbåtanlegget. Våtmarksområdet lengst sørøst på eiendommen vil i framtida kan hende bli brukt til beitemark. Saltbuvika en nordlig forekomst av varmekjær boreonemoral vegetasjon Mesteparten av områdene rundt Trondheimsfjorden hører inn under de vegetasjonssonene som omfatter barskog (boreale soner). Boreonemoral vegetasjonssone (edelløvskogs - og barskogssone) danner overgangen mellom nemoral sone (temperert løvskogssone) og de typiske barskogsområdene. Det tempererte løvskogsområdet (nemoral sone) fins bare aller lengst sør i landet. Denne sonen dekker et smalt belte langs kysten av Sørlandet og går fra litt nordvest for Lillesand vestover forbi Flekkefjord til Åna-Sira. Den boreonemorale sonen dekker store arealer i områdene rundt Oslofjorden, på Sørlandet, Jæren og sørlige deler av Vestlandet. Nord for Sunnmøre har boreonemoral sone bare flekkvis forekomst nord til Trondheimsfjorden. Som det framgår av kartet over vegetasjonssoner i Norge (figur 1) er det ei smal stripe med boreonemoral sone på noen områder langs Trondheimsfjorden. Åsenfjord, Saltbuvika og deler av Frosta hører til boreonemoral 2

4 sone. Det betyr at området er spesielt fordi det har mer varmekjær vegetasjon enn andre områder på samme breddegrad. Saltbuvika Figur 1: Kart over vegetasjonssonene i Norge. Det forstørrede utsnittet av kartet øverst til venstre viser at Saltbuvika ligger i boreonemoral sone 3

5 Tidligere kartlegging av floraen i områdene der det planlegges naturinngrep I 2015 ble floraen på de aktuelle tomtene, bergskrenten ut mot småbåthavna, strandområdene og strandenga kartlagt. Denne undersøkelsen er beskrevet i rapporten «Botanisk undersøkelse på eiendommen Saltbuvika ved Leangsfjorden» ved botaniker Bjørg Rindal. Artene som ble registrert, ble ført opp i fire forskjellige artslister. Det ble laget en felles artsliste (kryssliste) for planlagte tomter der vegetasjonen er dominert av trær. Det ble laget en egen artsliste for en ikke skogbevokst tomt på tidligere dyrket mark der det foregår suksesjon. I tillegg ble det laget artsliste for strandbrrget nær sjøen mot småbåtanlegget og en artsliste for det store våtmarksområdet i sørøst med saltpåvirket vegetasjon. Det ovenfor nevnte arbeidet utført i 2015 vil utgjøre en del av grunnlaget for naturtypekartleggingen i Figur 2: Flyfoto av området. Naturtypene i områdene for de planlagte hyttetomtene dekker små arealer fordi området er splittet opp av områder med dyrket mark, veier og hyttebebyggelse. Kartet er hentet fra Levanger kommunes karttjeneste Endringer i planene for arealendringer på eiendommen Saltbuvika Det er i 2016 laget et nytt kart over eiendommen Saltbuvika som viser hvilke områder som planlegges omdisponert til nye formål. Dette kartet viser at det er planlagt noen endringer siden florakartleggingen i Flytting av område for planlagt tomt: Ifølge det nye kartet er tomt 9 flyttet et par hundre meter mot nordøst til en bergrygg bak den tidligere lokaliseringen av tomt 9. Floraen på det nye området for tomt 9 vil bli kartlagt ved denne undersøkelsen. 4

6 Kartleggingen av floraen på eiendommen Saltbuvika som ble utført i 2015, viser et stort mangfold av plantearter på det området der tomt 9 tidligere var planlagt. Ut fra det nye kartet skal det ikke gjøres inngrep i dette tidligere området for lokalisering av tomt 9. Naturmangfoldet i dette området blir derfor ikke påvirket eller skadet. Flytting av sti fra parkeringsplassen til småbåtanlegg: Stien til småbåtanlegget var opprinnelig planlagt å gå over strandberget. Ifølge det nye kartet skal stien flyttes til nordsida av strandberget. Den nordligste nebbformete delen av strandberget kan eventuelt bli berørt av stien. Dette er en liten knaus som er 2-3 meter høy. Figur 3: Kart over eiendommen Saltbuvika. Nye hyttetomter og tidligere bebygde tomter er markert. Kartet viser også to planlagte parkeringsplasser (P1 og P2), brygge og adkomstvei til småbåtanlegg. Nytt område for lokalisering av tomt T9 er markert med rødt. NATURTYPEKARTLEGGING AV OMRÅDER DER DET SKAL SKJE AREAENDRINGER Retningslinjer fra Fylkesmannens miljøvernavdeling Ifølge Fylkesmannens miljøvernavdeling er undersøkelsen av flora og vegetasjon som ble gjort i 2015 ikke tilstrekkelig grunnlag for å kunne vurdere naturverdiene i det området som skal legges ut til tomter, parkeringsplass og adkomststi til småbåtanlegg. Miljøvernavdelingen ber om at det i tillegg skal gjennomføres naturtypekartlegging med utgangspunkt i «Håndbok nr. 13. Kartlegging av naturtyper verdisetting av biologisk mangfold» fra Direktoratet for naturforvaltning og de reviderte fakta-arkene til denne handboka. Naturtypene skal avgrenses og beskrives. Så skal det vurderes hvor verdifulle disse naturtypene er, enten som svært viktig A, viktig B eller lokalt viktig C. Deretter skal det vurderes om naturtypen er rødlistet i henhold til «Norsk rødliste for naturtyper 2011.» 5

7 Undertegnede, som også gjennomførte undersøkelsen av flora og vegetasjon i 2015, har fått oppdraget med å gjennomføre naturtypekartleggingen. Naturtypene der tomtene ligger, dekker små arealer, blant annet fordi tomtene grenser mot bebygde tomter og fordi flere av tomtene ligger på platåer mellom bergrygger. I tillegg er områdene avgrenset av dyrket mark og av veier (se flyfoto figur 2). I de nye fakta-arkene for «Håndbok nr. 13 Kartlegging av naturtyper verdisetting av biologisk mangfold» er det stilt flere krav som må oppfylles for at området skal kunne karakteriseres som en naturtype. Kravene fokuserer blant annet på arealets størrelse og på rødlistarter. I de fleste tilfellene vil naturtypene på tomtene ikke oppfylle disse kravene, blant annet fordi arealene er for små. Utfordringer ved kartlegging av naturtyper I noen tilfeller kan naturtypekartlegging være krevende. De observasjoner og registreringer man har gjort, stemmer ikke over ens med noen av beskrivelsene av naturtypene som er ført opp i «Håndbok nr. 13. Kartlegging av naturtyper verdisetting av biologisk mangfold» eller med de nye fakta-arkene. Naturen stemmer ikke over ens med fasiten. Norsk rødliste for naturtyper 2011, side 25 sier følgende om dette: «I naturen finnes vanligvis ikke naturtyper som klart avgrensede mosaikkbiter. Dessuten endrer naturen seg fra sted til sted og ingen steder har helt like miljøforhold eller inneholder de samme artene. Derfor er ikke en naturtype en konkret og veldefinert enhet som kan gjenfinnes i naturen på samme måte som en hvitveis, en kongeørn eller en isbjørn. Naturtyper er abstraksjoner, idealer som setter standarder for hva naturtypebegreper som blåbærskog skal bety. Derfor fins det heller ingen fasit for hvordan naturtypevariasjonen skal tolkes. I Fremstad og Moen «Truede vegetasjonstyper i Norge» står følgende: «Uansett hvilke prinsipper man legger til grunn for utskillelse av vegetasjonstyper og hvordan disse ordnes, så vil man sitte igjen med en del «rester» som man ikke riktig vet hvordan man skal behandle.» Mange av områdene som skulle kartlegges i Saltbuvika, hadde flere egenskaper som ikke stemmer over ens med beskrivelsen av naturtypene I Håndbok nr. 13. Dette er ifølge Norsk rødliste for naturtyper helt normalt, siden ulike områder har forskjellige miljøforhold. En annen faktor som har betydning i denne sammenheng er at eiendommen er sterkt preget av menneskelig virksomhet og at det i løpet av de siste årene har blitt foretatt flere inngrep i naturen. Norsk rødliste for naturtyper 2011 sier også følgende: Dersom de økologiske eller fysiske forutsetningene for en naturtype endres vesentlig, vil den gå over til å bli en annen naturtype. Det har skjedd både fysiske og økologiske endringer som følge av hogst på tomt 1og på tomt 2 vinteren Sammenliknet med året før var vegetasjonen på disse tomtene var helt endret i midten av august Etter hogst kommer det lys ned i skogbunnen, noe som fører til økt temperatur. Døde planterester i skogbunnen blir brutt ned, og næringsstoffer ført tilbake til jorda. Dette fører til store endringer i vegetasjonen. På området der det er planlagt en parkeringsplass og på den nordligste delen av tomt 10 foregår det også suksesjon. Her har det foregått hogst for noen år siden. Vegetasjonen her er i et senere suksesjonsstadium. Mål Som det framgår ovenfor, er målet for undersøkelsen å kartlegge hvilke naturtyper som fins på de delene av eiendommen Saltbuvika som det er aktuelt å omdisponere til hyttetomter, parkeringsplass og sti til småbåtanlegget. Hovedhensikten er å finne ut om de områdene der det er planlagt å gjøre 6

8 inngrep i naturmiljøet inneholder naturtyper som er sårbare eller sjeldne og som står i fare for å forsvinne fra norsk natur. Norsk rødliste for naturtyper 2011 sier følgende: «Påvirkning av naturtyper, enten som reduksjon av areal eller tilstand, forårsaket av tidligere eller nåværende menneskelig aktivitet, er den klart viktigste faktor når det gjelder risikoen for at naturtypen skal forsvinne.» Kriterier for verdisetting Vurdering av naturtypens verdi og begrunnelsen for dette er en viktig oppgave ved naturtypekartlegging. Alle lokaliteter er verdsatt etter Direktoratet for naturforvaltning sitt system, som deler inn lokalitetene i viktige områder (B), svært viktige områder (A) og lokalt viktige områder (C). Følgende kriterier er angitt i «Håndbok nr. 13 kartlegging av naturtyper verdisetting av biologisk mangfold» når lokalitetene skal verdisettes: - Hvor godt utformet naturtypen er - Preg av kontinuitet stabile økologiske forhold over tid - Forekomst av rødlistearter (verdien øker med antall arter og i hvilken grad de er truet) Viktige: lokaliteter med rødlistearter i kategoriene sårbar (VU) og nær truet (NT) Svært viktige: Lokaliteter med rødlistearter i kategoriene kritisk trua (CR) og sterkt truet (EN) - Sjeldne naturtyper, nasjonalt og regionalt - Artsrike naturtyper - naturtyper med stort artsmangfold på et begrenset areal - Grad av tekniske inngrep, f.eks hogst Arbeidsmåte, metode Det ble foretatt ny befaring på området sammen med grunneier Bård Olav Leangenden 16 august, blant annet for å klargjøre mer nøyaktig hvor grensene for de ulike tomtene går og for å se den nye lokaliseringen for tomt 9. Bare de områdene der det skal foretas inngrep, har blitt naturtypekartlagt. Det vil si de 10 planlagte tomtene, strandberget, parkeringsplassen og havbukta ved småbåtanlegget. Floraen på det stedet der det er planlagt å anlegge parkeringsplass og på den utstikkende nordøstlige delen av strandberget ble ikke undersøkt i Disse er nå undersøkt og det er laget artslister for karplantefloraen i disse to områdene. Strandknausen vil bli berørt av gangveien til småbåtanlegget. De ulike tomtene har forskjellig areal. Arealene er ifølge grunneieren ca. et mål (1000 kvadratmeter) eller noe større. Karplantefloraen har vært et viktig grunnlag for naturtypekartleggingen. Noen moser og lav, og også noen sopp har spesielle krav til voksestedet. Disse kan også være til viktige i som en del av grunnlaget for naturtypekartlegging. Insekter har ikke blitt registrert i denne undersøkelsen. Det har vært gjennomført tre dager med feltarbeid, to dager i august og en dag i september. Alle de planlagte arealene ble undersøkt. Et viktig fokus for undersøkelsen i september var å finne sopp. BESKRIVELSE AV OMRÅDER BEGRUNNELSE FOR VALG Områder for lokalisering av tomter Tomtene blir ikke gjort greie for i kronolgisk rekkefølge. De tomtene som har flere fellestrekk og egenskaper blir behandlet sammen eller i rekkefølge. Tomtene T1, T9 og T12 ligger alle på bergrygger som løper sørvest-nordøst. Floraen på T1 og T12 ble undersøkt i Floraen på tomt T9 etter ny lokalisering er undersøkt i Begge sider av de tre 7

9 tomtene har en relativt bratt skråning mot øst og også en skråning mot vest. Oppe på høydedraget der de framtidige hyttene skal ligge er det barskog. På T1 har vegetasjonen blitt endret fordi skogen ble hogd ned vinteren Under feltarbeidet i 2016 ble også områdene nær grensene til de tre tomtene undersøkt, blant annet skråningene nedenfor bergryggene. Tomt T1 ligger på en bergrygg. Ned mot Leangsfjorden er det en ganske bratt skråning som er 5-6 meter høy. På denne skråningen er det områder med nakent berg og områder med forvitringsjord blandet med flate steiner. I kanten mot veien på motsatt side av tomta er det langs veikanten naken jord iblandet kantete steiner. Dette tyder på at tomta både kan ha jord som stammer fra morene (vestsida mot veien) og jord som stammer fra forvitret kalkberg (østsida, mot Leangsfjorden) Figur 4 : Etter at skogen ble hogd vinteren 2016 har tomt T1 blitt forvandlet til et hogstfelt 2015: Skogen på tomt 1 oppe på bergryggen var dominert av gran med innslag av furu. I feltskiktet vokste vanlige barskogsarter (røsslyng, blåbær, tyttebær, krekling, linnea, maiblom, gauksyre, skogstjerne, smyle, gulaks). Bunnskiktet var dominert av et meget tett mosedekke med vanlige barskogsmoser (bl.a. etasjehusmose, fjærmose og furumose). I bergskråningen ned mot Leangsfjorden vokste det furu. I skråningen og på hyller og sprekker i berget vokste sisselrot, markjordbær og skogsalat, rødflangre, hengeaks, gullris og trollhegg. På små områder med loddrett, naken bergvegg ble putevrimose (Tortella tortuosa) registrert. Denne mosen er en kalkindikator. Nedenfor skråningen var det flate fragmenter av stein som stammer fra forvitring av sedimentære bergarter. Rundt nabohytta, som ligger oppe på bergryggen ved siden av tomt 1 er det flere voksesteder for raudflangre. Dette tyder på at bergryggen består av kalkrike bergarter. Det er sannsynlig at skogen på Tomt 1 tidligere hadde arter som er vanlige i kalkbarskog. Men i årenes løp har det dannet seg et tykt humuslag hvor vanlige barskogsarter har etablert seg. 2016: Området er endret fordi det hadde foregått hogst vinteren Som følge av hogsten har det skjedd endringer i vegetasjonen. Små løvtrær, spesielt rogn er i ferd med å vokse opp overalt. I hogstområdet ble også rødhyll, bringebær, skogsalat, føllblom, stivdylle, kvassdå og skjermsveve og et eksemplar av rødflangre registrert. Tomt 1 er ikke lenger skogbevokst, men har blitt til et hogstfelt. 8

10 Tomt T9 ble ikke undersøkt i Dette skyldes endret lokalisering av denne tomta. Det nye området for lokalisering av tomt T9 er markert med rødt på kartet på side 5 (figur 3). Bergryggen der ei framtidig hytte skal ligge er bevokst med barskog med furu som dominerende treslag. Gran og bjørk vokser også på tomta. I buskskiktet, som er lite utviklet, vokser einer. Feltskiktet er relativt artsfattig. Bare vanlige barskogsarter ble registrert. Bunnskiktet er velutviklet med tett dekke av mose og noe lav. Viktige arter er etasjehusmose, furumose, fjærmose og grantorvmose. I skråningen ned fra bergryggen på tomtas østside vokser rødflangre, fingerstarr, legeveronika, sisselrot og markjordbær. På den nakne bergveggen vokser putevrimose. På bakken nedenfor berget ligger flate biter av stein som stammer fra sedimentære bergarter. Disse artene og bergets struktur (lagdelt) antyder at også denne bergryggen er bygd opp av sedimentære, kalkrike bergarter. Figur 5: Gammel lavlandsfuruskog på tomt T9, som ligger på en bergrygg Klassifisering: Vegetasjonen i skogbunnen har bare arter som er karakteristisk for blåbærskog. Skogen har ingen arter som er karakteristisk for kalkbarskog, til tross for at den ligger på en bergrygg som inneholder kalkrike bergarter. Fordi furu er det dominerende treslaget, klassifiseres skogen på den bergryggen der tomt T9 skal ligge som gammel furuskog, delnaturtype gammel lavlandsfuruskog. Tomt T12 Tomta ligger på en bergrygg og er bevokst med gammel barskog. I øst er det en skråning som delvis består av nakent berg og noen partier med jord med vegetasjon. Gran er det viktigste treslaget på den delen av tomta som ligger på bergryggen. Feltskiktet er relativt artsfattig med lyngarter og andre vanlige barskogsarter som gauksyre, hårfrytle, smyle. I 2016 ble det i tillegg funnet korallrot i skogbunnen. Bunnskiktet er dominert av et meget tett og velutviklet mosedekke som består av vanlige barskogsmoser med etasjehusmose som dominerende art. Noe lav er tilstede i bunnskiktet. Det er mye døde greiner og stammer i skogbunnen. Disse er tett bevokst med mose og lav. Flettemose er en dominerende art på de døde greinene. På skråningen i øst vokser det liljekonvall og et eksemplar av rødflangre. På den nakne bergveggen vokser kalkindikatoren putevrimose. Klassifisering: Vegetasjonen i skogenbunnen på tomta T12 svarer til beskrivelsen av en fuktig variant av blåbærskog, blåbær-utforming (Fremstad 1997). Ingen arter som er karakteristisk for kalkbarskog 9

11 ble funnet, til tross for at skogen ligger på en bergrygg som ser ut til å inneholde kalkrike bergarter. På tomt T12 er gran det dominerende treslaget. Ifølge klassifiseringssystemet i Håndbok nr. 13 kan skogen på T12 klassifiseres som gammel granskog, undernaturtype gammel lavlandsgranskog. Tomt 2: Tomta ligger på et platå bak en bergskrent som grenser mot veien. Denne bergskrenten er noen få meter høy. Tomta grenser også mot to tomter som er bebygd med hytter. Tidligere har det gått ei smal stripe med dyrket mark gjennom tomta. Skrenten mot veien består av lagdelte (sedimentære) bergarter. På denne bergskrenten vokser noen arter som trives på kalkholdig jord, som for eksempel rødflangre, fingerstarr og hengeaks. Liljekonvall og sisselrot vokser på hyller på skrenten. Det meste av tomta ligger bakenfor bergskrenten. Hassel, firblad og blåveis ble registrert Ienger inne på tomta vokste det skog på den delen av tomta som grenser mot bergskrenten med gran som dominerende treslag. Bjørk og furu vokste også i det grandominerte området. Et lite område i den denne delen av skogen hadde høy fuktighet med lite næringskrevende barskogsmoser i skogbunnen. Lenger inne på tomta på det tidligere dyrkede området, vokste det gråorog, hegg og rogn. I 2016 var området blitt endret til et hogstfelt. Skogen var hogd ned vinteren Platået bak skrenten var så fullt av greiner og annet hogstavfall at det var vanskelig å bevege seg der. På deler av tomta hadde det vokst opp et tett kratt bestående av ungplanter av osp og gråor (se foto figur 6). Fordi bakken var full av barnåler og greiner, var det vanskelig å se hva som vokste i feltskiktet og bunnskiktet. Det ble ikke registrert noen sopp i hogstfeltet. Ifølge botaniker Håkon Holien ved Nord universitet i Steinkjer er det ikke å vente at man skal finne sopp i hogstfelter. Mykhorrhiza-soppene blir slått ut når samboeren (trærne som er hogd) forsvinner. Figur 6: Skogen på tomt T2 ble hogd vinteren Området er i dag et hogstfelt. Klassifisering: Artene som ble registrert i 2015, viser at et lite område av den skogen som tidligere vokste på tomt T2 kan klassifiseres som naturtype kalkbarskog, undernaturtype kalkgranskog. Det gjelder den delen av skogen som vokste mellom bergskrenten nærmest veien og det tidligere dyrkede området lenger inne på tomta. Som følge av hogsten er de fysiske og økologiske forhold endret. Naturtypen på tomt T2 slik den framstår i dag er vanskelig å klassifisere med utgangspunkt i «Håndbok nr. 13. Kartlegging av naturtyper verdisetting av biologisk mangfold.» Kalkgranskogen er endret til et hogstfelt. 10

12 Tomt T4 beskrivelse Tomta ligger på en bergrygg og grenser mot plenen på nabotomta i nordøst. I sør grenser tomta mot dyrket mark. Ifølge grunneieren har det gått ei stripe med dyrket mark gjennom hele av tomta fra det dyrkede området i sør, over grensa til nabotomta og helt inn i tomt T2. Tomta T4 inneholder områder med ganske forskjellig vegetasjon. På østsida som vender mot veien og Leangsfjorden nær nabotomta er det et område med grunnlendt mark og nakent berg som ligger litt høyere enn resten av tomta. Her er det skogbunnsvegetasjon der det vokser smyle, gauksyre, tepperot. Tyttebær er en dominerende art. Lenger sørvest på tomta nedenfor berget er jordsmonnet mer velutviklet. Her er vegetasjonen helt annerledes. Området er delvis åpent og kan knapt kalles skog. Flere trestubber viser at mange trær er hogd. Det er områder med hogstavfall i skogbunnen. Noen trær står igjen, blant annet gran, bjørk, hassel, hegg og osp. I buskskiktet vokser det hassel, einer og selje. Feltskiktet inneholder et mangfold av arter. På stripa av tidligere dyrket mark foregår det suksesjon. Mange av artene er «allroundarter» som kan vokse på ulike typer voksesteder. Et eksempel er gulflatbelg som kan vokse i skogkanter, i eng og beitemark, på veikanter og skrotemark. A rter som mjødurt, stornesle, skogstorkenebb og hestehov vitner om gode næringsforhold i jorda. Orkideen stortveblad ble funnet på denne tomta. Klassifisering: Tomta T4 klassifiseres som naturtype «Erstatningsbiotop på berg og åpen jord.» Ifølge «Utkast til nye fakta-ark 2015: Erstatningsbiotoper» så er dette «naturtyper med sterkt endret fastmark tilrettelagt for rask suksesjon. Vegetasjonen er åpen eller i en tidlig gjengroingsfase uten eller med et glissent treskikt.» Tomtene T5, T6 og T7 ligger på et platå på en bergrygg som går langs halvøya i den vestlige delen av eiendommen Saltbuvika. Denne bergryggen ligger høyere over havet enn de andre tomtene. Øst for tomtene avgrenses høydedraget av en bergkant med en vertikal bergvegg som stuper ned mot hyttene nedenfor. I vest er det en skrånende bergrygg som fører opp til toppen av høydedraget. Tomtene T5, T6, og T7 er bevokst med skog som ligger på berg med relativt grunt jordsmonn. Det er også innslag av nakent berg i området. Skogen er relativt åpen. Furu er det mest dominerende treslaget. Mot kanten av bergryggen i øst vokser det bare furu. Lenger inne på bergryggen står det også en del eldre grantrær. De fleste av trærne er gamle og velutviklet. Bjørk (dunbjørk) er også representert. I forsenkninger med litt mer fuktighet vokser unge bjørketrær sammen med rogn og selje. Det er også noe død ved på tomteområdene. Buskskiktet (treaktige planter under 2,5meter) i denne relativt åpne skogen er lite utviklet. Små individer av rogn, bjørk, gran og einer står spredt i buskskiktet. Feltskiktet (urteaktige planter og lyng som vokser på bakken) er dominert av lyngarter. Tyttebær og røsslyng er viktige arter. Også blåbær, blokkebær og krekling er rikelig representert sammen med graset smyle, hårfrytle, linnea og skogstjerne. Bunnskiktet (skogbunnen), som består av moser og lav, er meget velutviklet. Dette skyldes rikelig med nedbør som gir mye fuktighet. Store deler av skogbunnen er bevokst med arter av moser og lav som er vanlige i norske barskoger. Viktige arter i bunnskiktet er etasjehusmose (Hylocomium splendens), furumose (Pleurozium schreberi), furumose (Ptilium crista-castrensis), bjørnemoser (Polytrichum sp.), torvmoser (Sphagnum sp.), grå reinlav (Cladonia rangiferina), lys reinlav (Cladonia arbuscula), og kvitkrull (Cladonia stellaris). 11

13 Figur 7: Vegetasjonen ved kanten av bergryggen på det platået der tomtene T5, T6 og T7 er lokalisert Klassifisering: Skogen på tomtene T5, T6, og T7 kan med utgangspunkt i «Håndbok nr. 13 Kartlegging av naturtyper - verdisetting av biologisk mangfold» klassifiseres som naturtype gammel furuskog, gammel lavlandsfuruskog. Ifølge klassifikasjonssystemet i Fremstad: «Vegetasjonstyper i Norge» er dette en røsslyng-blokkebærfuruskog, type. Tomt T8 nær veisving, beskrivelse: Tomt 8 hadde opprinnelig en annen lokalisering (se figur 3), med ble flyttet til området ved veisvingen. Tomta er avgrenset i vest av liten bergskrent som inneholder sedimentære bergarter. Mesteparten av tomta ligger på tidligere dyrket mark. Nærmest veien er det plen. Denne brukes delvis som parkeringsplass for folk i hyttene ovenfor. Nedenfor området med plen, der terrenget skråner noe, foregår det suksesjon. Det vil si at området er i endring. Det er i ferd med å gro igjen. Første stadium i en suksesjon på tidligere dyrket mark, er en vegetasjon som i stor grad består av ettårige ugras. I andre stadium etablerer flerårige planter (gras og andre urter) og treaktige planter seg. Dette området befinner seg i andre stadium av suksesjonen. Det er fremdeles noen «spor» etter første stadium, for eksempel ved det ettårige ugraset åkersvineblom. Feltskiktet i gjengroingsområdet har høyvokst, tett og frodig vegetasjon som viser at det er gode næringsforhold i jordsmonnet. Feltskiktet er artsrikt og har mange flerårige høyvokste gras og næringskrevende urter som geitrams, mjødurt, hundekjeks, stornesle, storklokke, firblad og skogstorkenebb. Buskskiktet: Her har unge individer av rogn, selje og hegg etablert seg. Siden ingen av dem er over 2,5 meter høye, kan de ikke defineres som trær. Klassifisering: Naturtypen på T8 klassifiseres som «Engpreget erstatningsbiotop,» delnaturtype «Plen og tun.» Ifølge utkast til fakta-ark for «Engpregete erstatningsbiotoper» fra 2015 kan delnaturtypen plen og tun idetifiseres som forekomst av stabile artsrike engsamfunn som hverken kan karakteriseres som beitemark eller slåttemark. Tilstand: Det kan være begynnende gjengroing med yngre trær, men åpent preg må være bevart. Gårdstun, hyttetomter, parker, hager kirkegårder hører inn under naturtypen engpregete erstatningsbiotoper. 12

14 Tomt T10: Dette er ei relativt stor tomt. Tomta ligger nedenfor en bergrygg og er i den nordlige delen avgrenset mot nabotomta av en loddrett bergvegg. De ulike delene av tomta T10 har forskjellig vegetasjon. Tomta kan deles inn i tre: a) et område lengst nord som er preget av at det har foregått hogst, b) et midtre område med grunt jordsmonn som er grasdominert med tornekratt og c) en sørlig del der det er områder med nakent berg og grasdominert vegetasjon. a) Den nordlige delen av Tomta T10: I vest er det en bergvegg som avgrenser den nordlige delen av tomta T10 mot nabotomta: På hyller og sprekker i denne bergveggen vokser blant annet rødflangre, skogsalat, svartburkne, kvitbergknapp, bitter bergknapp, hengeaks, stankstorknebb og kvitmaure. Også kalkindikatoren putevrimose (Tortella tortuosa) vokser på bergveggen. Den nordlige delen av tomta bærer preg av at det har foregått hogst. Det er stubber og store mengder greiner og annet hogstavfall på bakken. Det har vokst opp tett kratt som består av ungplanter dominert av osp, gråor og rogn. Tette bestander av smyle vokser i feltskiktet sammen med geitrams, smyle, krattmjølke og teiebær. Skogvikke ble også registrert. Nær tomtegrensene står det også noen individer av furu og gran. Figur 8: Område a lengst nordøst på tomt 10 er et hogstfelt der det foregår suksesjon b) Den midtre delen av tomta T10 ligger rett ovenfor låven på det tilgrensende småbruket. Vegetasjonen på det tynne jordsmonnet i feltskiktet er grasdominert med smyle som dominerende art. Buskskiktet har forholdsvis tett tornekratt og en del einer (se foto figur 9). Bak området med tornekratt er det en bergryggen som bare er et par meter høy. Denne bergryggen har retning sørvest mot nordøst slik som de andre bergryggene på eiendommen. I sprekker i bergveggen og på små hyller vokser fingerstarr, blåklokke, filtkongslys, legeveronika, bitter bergknapp, kvitbergknapp, lodnebregne og olavsskjegg. Nær kanten på platået oppe på bergryggen vokser det melbær. Lenger inne vokser det furu. På bakken på det tynne jordsmonnet ved furuene har vegetasjonen i feltskiktet og bunnskiktet preg av barskog. Her vokser blåbær, tyttebær, barskogsmoser og lys reinlav. 13

15 Figur 9: Vegetasjonen i område b. Bergryggen ligger til høyre for eineren og vises ikke på fotografiet. c) Den sørlige delen av tomta T10 har en mosaikk av områder med graspreget vegetasjon og steder med åpent berg og små skrenter. På de områdene der det er åpent berg vokser blant annet lodnebregne, gjeldkarve, blåklokke, sølvmure, flekkmure, hårsveve, legeveronika og kvitbergknapp. I området like bak småbruket som T10 grenser mot er det flere forekomster med skogskjegg (Aruncus dioicus), som står på svarteliste i «Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste 2012.». Figur 10: Nakent berg i område c med blant annet hårsveve, lodnebregne og sølvmure 14

16 Klassifisering: Område a) på tomt T 10 er en vanskelig klassifiserbar naturtype. Området er et hogstfelt. Område b) og c) på tomt T10 klassifiseres som naturtype Rik berglendt mark, delnaturtype rik grunnlendt mark. I fakta-ark for «Åpen naturlig fastmark, naturtype «Rik berglendt mark» står det følgende: Rik berglendt mark er mer eller mindre åpent areal på bergarter med høyt-intermediært innhold av basiske mineraler. Åpen, rik mark omfatter en gradient fra nakent berg og knauser til grunnlendt areal med tynt jordsmonn. Typen karakteriseres av lavvokst og gjerne usammenhengende vegetasjon, oppbrutt av nakent berg og små skrenter, ofte også med spredte busker og trær.» Naturtypen «Rik, grunnlendt kalkmark» i boreonemoral sone står på Norsk rødliste for naturtyper 2011 og er betegnet som sårbar VU. Naturtypen rik grunnlendt kalkmark er ikke å finne i fakta-arkene til Håndbok nr.13. På fakta-arket «Åpen naturlig fastmark» er «Rik grunnlendt mark» beskrevet som en delnaturtype under naturtypen «Rik berglendt mark.» Vegetasjonen på område c på tomt T 10 viser at området har kalkrik berggrunn. Parkeringsplass Den planlagte parkeringsplassen ligger nær sjøen i et område som tidligere har vært bevokst med trær. Trærne er hogd for noen år siden, og vegetasjonen er i rask endring. Vegetasjonen er så tett og frodig at det er krevende å bevege seg i området. Feltskiktet er dominert av høyvokste gras og flerårige urter og bringebærkratt. Sølvbunke danner tuer. Buskskiktet har 1,5 3 meter høye individer av bjørk, rogn, gråor, selje og krossved. ARTSLISTE FOR KARPLANTER PÅ OMRÅDE FOR PLANLAGT PARKERINGSPLASS LATINSK NAVN Agrostis capillaris Alnus incana Angelica sylvestris Anthoxanthum odoratum Athyrium filix femina Betula pubescens Chamerion angustifolium Cirsium palustre Deschampsia cespitosa Elytrigia repens Filipendula ulmaria Gymnocarpium dryopteris Hypericum maculatum Melica nutans Pinus sylvestris Rosa sp. Rubus ideaeus Sorbus aucuparia Valeriana sambucifolia ssp. procurrens Viburnum opulus Vicia cracca NORSK NAVN Engkvein Gråor Sløke Gulaks Skogburkne Dunbjørk Geitrams Myrtistel Sølvbunke Kveke Mjødurt Fugletelg Firkantperikum Hengeaks Furu Nyperose Bringebær Rogn Vanlig vendelrot Krossved Fuglevikke 15

17 Klassifisering: Vegetasjonen på området for den planlagte parkeringsplassen ved småbåtanlegget er vanskelig å klassifisere med utgangspunkt i «Håndbok br. 13. «Kartlegging av naturtyper verdisetting av biologisk mangfold.» Området er et hogstfelt. Strandberget mot Leangsfjorden Ifølge planene fra 2015 for arealendringer på eiendommen Saltbuvika skulle gangveien til det planlagte småbåtanlegget gå over strandberget som vender ut mot Leangsfjorden. Planene for lokalisering av gangveien har blitt endret i 2016 slik at strandberget ikke blir berørt. Gangveien skal anlegges over en liten knaus, den nordøstlige utstikkende delen av strandberget. Strandberget har innslag av lagdelte sedimentære bergarter. En del av skrenten er nakent berg. Noen deler av strandberget går nesten loddrett ned mot stranda. På toppen av berget, og på noen smale berghyller og i bergsprekker er det et tynt lag med forvitringsjord. Plantene som vokser her er tilpasset variasjoner i fuktighet fordi det tynne jordlaget lett vil tørke ut. Vegetasjonen på bergskrenten er lavvokst. Det er ikke et sammenhengende sluttet vegetasjonsdekke. Det er stor variasjon i vegetasjonen innenfor små arealer. Dette skyldes blant annet at det er forskjellig jorddybde på bergflater, smale berghyller og i sprekker og kløfter. Det vil også være forskjeller med hensyn til hvor eksponert de ulike delene av skrenten er for sprøyt av havvann. Floraen på strandberget ble undersøkt i Det ble registrert stor artsrikdom. Noen av artene som vokser på bergflatene, for eksempel bergknapparter, er sukkulente. Kvitbergknapp og bitter bergknapp vokser på berghyllene. Noen arter som trives på kalkrik jord ble også funnet, blant annet fingerstarr, fjellrapp, svartburkne og vårmure. Vårmure står under kategorien NT nær truet på «Norsk rødliste for arter 2015.» Tre av artene som vokser på dette berget står på lista «Ansvarsarter Nord-Trøndelag karplanter og moser». Det er bakkemynte, kvitbergknapp, og vårmure. Klassifisering: Strandberget som vender mot Leangsfjorden klassifiseres som vegetasjonstype rikt strandberg. Fordi berget er artsrikt og fordi det vokser en rødlistet art og tre ansvarsarter for Nord- Trøndelag på berget vurderes dette strandberget som svært viktig. Naturtypen «Rikt strandberg» er ikke omtalt i Norsk rødliste for naturtyper I Fremstad og Moen: «Truede vegetasjonstyper i Norge» klassifiseres rikt strandberg som nær truet NT: Strandknaus - gangvei til småbåtanlegg Planene for gangveien til småbåthavna er endret siden Veien skal ikke gå over selve berget, men over den nordlige lille utstikkeren, som kalles strandknaus i denne rapporten. Knausen er ca. 3 meter høyt, ca. 7-8 meter bred og ca. 8 meter lang. Etablering av gangvei vil sannsynligvis påvirke vegetasjonen på strandknausen gjennom slittasje som følge av tråkk. ARTSLISTE FOR KARPLANTER PÅ DEN NORDLIGE DELEN AV STRANDBERGET, STRANDKNAUSEN Agrostis capillaria LATINSKE NAVN Campanula rotundifolia Cerastium fontanum ssp.vulgare Festuca rubra Juniperus copmmunis Lotus corniculatus Engkvein Blåklokke Vanlig arve Rødsvingel Einer Tiriltunge NORSKE NAVN 16

18 Picea abies Pinus sylvestris Plantago maritima Sagina nodosa Poa alpina Polypodium vulgare Sedum acre Sedum album Tripolium pannonicum Vaccinium myrtillus Gran Furu Strandkjempe Knoppsmåarve Fjellrapp Sisselrot Bitter bergknapp Kvitbergknapp Strandstjerne Blåbær På toppen av stransknausen står det ei furu. Lenger inne mot det tilgrensendende området (strandberget) vokser gran og einer. Sisselrot vokser på den øvre delen av knausen, rødsvingel i sprekker mens de salttilpassede plantene er å finne på den nedre delen, nær flomålet. Putevrimose og messinglav vokser på berget. Figur 11: Nordenden av strandberget, knausen, til høyre i øvre del av fotografiet. I forgrunnen strandeng. Den planlagte gangveien vil gå innenfor strandenga og over knausen. Klassifisering: Den nordøstlige delen av strandberget, strandknausen, klassifiseres som rikt strandberg. Denne lille delen av strandberget er ikke svært artsrik sammenliknet med selve strandberget. Dette kan ha sammenheng med at bergknausen ligger nærmere havoverflata. Den er mer eksponert for saltvann enn resten av strandberget. Derfor er det bare arter som har stor toleranse for sprøyt av saltvann som vokser i dette området. Mange av artene som vokser lenger oppe på strandberget tåler ikke så mye saltpåvirkning. Den rødlistede arten vårmure vokser et stykke 17

19 oppe på strandberget, men ikke på den lille bergknausen lengst nordøst. En av ansvarsartene for Nord-Trøndelag, kvitbergknapp, er registrert på knausen. Strandknausen vurderes som mindre verdifull enn resten av strandberget. Strandenga i bukta ved den planlagte parkeringsplassen Bukta mellom veien og knausen (nebbet) har bunn av mudder og sand. Dette er et område uten sjeldne arter. Det vokser arter som er vanlige i strandenger; som fjørekoll, fjæresaulauk, krypkvein, rødsvingel, saltsiv, strandkryp, strandkjempe, strandstjerne. Ytre deler av strandenga har sonering og middels kortvokst vegetasjon. Innerst langs hele bukta er det ei ca. en meter bred sone med havsivaks (figur 11 nederst i høyre del av fotografiet). Håndbok nr.13 sier at «frodige, høyvokste strandsumper av f.eks havsivaks eller havstarr ofte opptrer der det er dypere sedimenter av leire og organisk mudder.» Klassifisering. Vegetasjonen i bukta klassifiseres som vegetasjonstype «strandeng og strandsump.» Fjæreområder og havbukter med mudderbunn er viktig for fuglelivet. Vadefugler finner mat i mudderet. Området kan være en kvileplass for fugler når de trekker. Derfor bør området vurderes som lokalt viktig. Rødliste for naturtyper 2011, Status: Strandeng står på rødlista som nær truet NT. Kriteriene som er brukt i denne vurderingen, er at det er få lokaliteter, samt tilstandsreduksjon og arealreduksjon. VERDISETTING AV NATURTYPENE PÅ OMRÅDER FOR PLANLAGTE AREALENDRINGER OMRÅDE NATURTYPE DELNATURTYPE/UTFORMING VERDI RØDLISTE STATUS Tomt T1 Vanskelig klassifiserbar hogsfelt Tomt T2 Vanskelig klassifiserbar hogstfelt Tomt T4 Erstatningsbiotop på berg C og åpen jord Tomt T5 Gammel furuskog Gammel lavlandsgfurukog C Tomt T6 Gammel furuskog Gammel lavlandsfuruskog C Tomt T7 Gammel furuskog Gammel lavlandsfuruskog C Tomt T8 Engpreget erstatningsbiotop Plen og tun C Tomt T9 Gammel furuskog Gammel lavlandsfuruskog C Tomt T10 nord Vanskelig klassifiserbar hogstfelt Tomt T10 sør Rik berglendt mark Rik grunnlendet mark B Tomt T12 Gammel granskog Gammel lavlandsgranskog C Parkeringsplass Vanskelig klasifiserbar hogstfelt Strandberget Rikt strandberg A Strandknaus Rikt strandberg C Havbukt Strandeng og strandsump C NT Tabell 1: Oversikt over naturtyper på undersøkte tomter, strandområder og parkeringsplass P2 på eiendommen Saltbuvika. Verdisetting av naturtypene og rødlistestatus framgår også av tabellen Rikt strandberg er verdisatt som svært viktig, kategori A, med utgangspunkt i artsrikdom, en rødlistet art og tre ansvarsarter for Nord-Trøndelag. Rik grunnlendt mark er også en verdifull naturtype som er vurdert som viktig B. De andre naturtypene på områder for planlagte arealendringer i Saltbuvika er verdisatt til C lokalt viktig. Fire områder der det hadde skjedd endringer fordi det hadde foregått hogst har vært vanskelige å klassifisere. 18

20 T1 T7 T5 T6 67 T8 T2 T9 T10 T4 T12 Figur 12 : Kart som viser vegetasjonstyper på planlagte tomter og andre områder på eiendommen Saltbuvika som vil bli berørt av arealendringer «19

21 RØDLISTESTATUS FOR NATURTYPENE I SALTBUVIKA Norsk rødliste for naturtyper 2011» har vært utgangspunktet for å vurdere om naturtypene på eiendommen Saltbuvika er nær truet NT, sårbar VU, sterkt truet EN eller kritisk truet CR. Strandenga i havbukta: Strandeng står på rødlista som nær truet NT. Rik grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone står på rødlista som sårbar VU. (Rik grunnlendt kalkmark er ikke beskrevet som naturtype i håndbok nr.13) Naturtypen på den sørlige delen av tomt er T10 er rik grunnlendt mark som ligger på kalkgrunn. Saltbuvika ligger i boreonemoral sone. Ut fra dette er det grunn til stille følgende problemstilling: Rik grunnlendt mark på kalkgrunn må være det samme som rik grunnlendt kalkmark? I så fall er sørlige del av tomt 10 en rødlistet naturtype i kategorien sårbar VU. Dette er ikke skrevet inn i tabell 1. Rikt strandberg står ikke på rødlista for naturtyper. Men Fremstad og Moen klassifiserer rikt strandberg som nær truet NT i rapporten «Truede vegetasjonstyper i Norge:» OPPSUMMERING I 2015 ble det utført kartlegging av floraen på områder der det planlegges arealendringer på eiendommen Saltbuvika. Undersøkelsen er beskrevet i «Botanisk undersøkelse på eiendommen Saltbuvika ved Leangsfjorden.» Planene for arealendringer er forandret siden Lokaliseringen for tomt 9 er flyttet. Adkomstvei til småbåthavna er ifølge planene fra 2016 flyttet og skal gå over en liten bergknaus som er den nordlige delen av strandberget. Floraen på bergknausen der adkomstveien skal gå og området der det skal anlegges parkeringsplass har blitt kartlagt i Naturtypene i området dekker relativt små arealer fordi området har mange hytter, mange bergrygger og berghyller og områder med dyrket mark som splitter opp området. Ifølge Fylkesmannens miljøvernavdeling er ikke florakartlegging et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere naturverdiene i de områdene som skal legges ut til tomter, parkeringsplass og adkomstvei til småbåtanlegg. I tillegg må det gjennomføres naturtypekarlegging av områdene med utgangspunkt i «Håndbok nr. 13: Kartlegging av naturtyper verdisetting av biologisk mangfold.» Håndboka inneholder beskrivelse av de ulike naturtypene og kriterier for verdsetting. Hensikten med denne undersøkelsen er å finne ut om de områdene der det er planlagt å gjøre naturinngrep er sårbare eller sjeldne og om de står i fare for å forsvinne fra norsk natur. Kartplanteregistreringene i 2015 og registrering av noen moser, lav og sopp på områdene har vært et viktig grunnlag for kartleggingen av naturtyper. Resultat naturtypekartlegging og verdisetting (i parentes): Naturtypen på tomtene T5, T6, T7 og T9 er gammel furuskog, delnaturtype gammel lavlandsfuruskog (C). Skogen på T12 er gammel granskog, delnaturtype gammel lavlandsgranskog (C). Tomt T4 har naturtype erstatningbiotop på berg og åpen jord (C), Tomt T8 har naturtype engpreget erstatningsbiotop, delnaturtype plen og tun (C). Den sørlige delen av T10 har naturtype rik berglendt mark, delnaturtype rik grunnlendt mark (B). Tomtene T1, T2, nordøstlige del av T10 og parkeringsplassen er hogstfelter i ulike stadier. I Håndbok nr.13 er hogstfelt ikke ført opp som en viktig naturtype. I denne undersøkelsen betegnes hogstfeltene som «vanskelig klassifiserbare naturtyper.» Strandberget er svært rikt på arter. En rødlistet art vårmure og tre ansvarsarter for Nord-Trøndelag vokser i bergsprekkene. Naturtypen på strandberget er rikt strandberg (A). 20

22 Naturtypen på den nordlige bergknausen der gangveien skal gå er rikt strandberg (C). Knausen er mindre artsrik enn selve strandberget. Fordi alle deler av knausen ligger nær havoverflata, er det bare arter som tåler saltsprøyt som kan vokse der. Kvitbergknapp, som er ansvarsart for Nord- Trøndelag fylke, er imidlertid registrert på strandknausen. Vegetasjonstypen i havbukta ved adkomstveien til småbåtanlegget er strandeng og strandsump (C). Naturtypen strandeng står på rødlista som nær truet NT. Naturtypen sør på tomt T10 er rik grunnlendt mark som ligger på kalkgrunn. Naturtypen rik grunnlendt kalkmark står på rødlista som sårbar VU. Rikt strandberg står ikke på rødlista, men Fremstad og Moen vurderer rikt strandberg som nær truet i rapporten «Truede vegetasjonstyper i Norge.» LITTERATUR Artsdatabanken: Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste Artsdatabanken: Norsk rødliste for arter 2015 Artsdatabanken: Norsk rødliste for naturtyper 2011 Direktoratet for naturforvaltning: Håndbok 13. Kartlegging av naturtyper verdisetting av biologisk mangfold. 2.utgave oppdatert 2007, 2014 (fakta-ark) og 2015(fakta-ark) Fremstad, E Vegetasjonstyper i Norge. NINA. Temahefte 12: Fremstad, E. og Moen, A. (red) Truede vegetasjonstyper i Norge. NTNU Vitenskapsmuseet. Rappport botanisk serie : Lid J, & Lid D.T.Norsk flora. 7. Utgave Det norske samlaget. Moen, A. Nasjonalatlas for Norge. Vegetasjon. Statens kartverk Hønefoss. Mossberg, Bo og Stenberg, Lennart; Gyldendals store nordiske flora. Revidert og utvidet utgave