Konsekvenser for naturmiljø. Stubbengmoen Lunner kommune, Oppland. Rapport 2013

Transkript

1 Konsekvenser for naturmiljø Stubbengmoen Lunner kommune, Oppland Rapport 2013

2 Innhold INNLEDNING 3 BESKRIVELSE AV OMRÅDET 3 Beliggenhet 3 Naturgrunnlag 4 Tidligere undersøkelser 5 Informasjon fra Lunner Almenning 6 FELTARBEID 7 Nordsiden av Stubbengvegen 7 Sørsiden av Stubbengvegen. 9 KILDER 10 Side 2 av 10

3 Innledning I forbindelse med utarbeidelse av ny reguleringsplan for Stubbengmoen er det gjennomført en konsekvensutredning for naturmiljø. Arbeidet er utført av planteviter Kristin Moldestad og bygger på informasjon innhentet fra offentlig tilgjengelige databaser, innsamlet informasjon fra Lunner Almenning og kommunen, samt befaring i felt. Ved eventuelle spørsmål vedrørende denne rapporten, ta kontakt med COWI AS ved Kristin Moldestad på e-post kmo@cowi.no. Feltarbeid ble utført den Beskrivelse av området Beliggenhet Stubbengmoen ligger øst for Rv4, like nord for avkjøring fra Rv4 mot Harestua. Næringsområdet ligger i en trekant mellom Rv4, Stubbengvegen og Sveselva. Fra Rv4 kjører man Vestbygdvegen mot Harestua, for så å kjøre Stubbengvegen parallelt på nordsiden tilbake mot Stubbengmoen. Langs Stubbengvegen er det boligbebyggelse. Nærmest Rv4 ligger en stor trafo. Mellom Stubbengvegen og Vestbygdvegen er det et større område med skog og myr, samt boligbebyggelse og forsamlingshus. Over: Kartet til venstre viser planområdet. Målestokk ca 1:5000. Figuren til høyre viser hvorlokaliteten er i forhold til Rv 4 og Harestua sentrum. Side 3 av 10

4 Naturgrunnlag Berggrunnen på Stubbengmoen består av Alkalifeltspatsyenitt eller nordmarkitt som den også kalles (NGU berggrunn internett). Dette er en sur bergart. Lokaliteten ligger ca. 300 meter over havet. Løsmassene i lokaliteten består av tykk morene (NGU, løsmassekart) Nesten hele lokaliteten ligger på jorddekt mark og er barskogkledd. Sør for Stubbengvegen er det et område med organiske jordlag (Kliden, 2013). Det er kun områdene rundt pumpestasjonen som er kategorisert som "mindre lettbrukt dyrkbar jord". Området hører til i sørboreal sone (barskogssone). Lokaliteten ligger i sørboreal sone. Denne sonen er av barskog, men med innslag av varmekjær edelløvskog og oreskog. Sterkt innslag av arter med krav til høy sommertemperatur kan forekomme. Sørboreal sone finnes et stykke inn i landet i Sør-Norge, langs kysten av Trøndelag og med mer spredte forekomster i Nordland. Figur 1 Løsmassene i lokaliteten består av tykk morene, NGU, løsmassekart Figur 2 Lokaliteten ligger i sørboreal sone. Denne sonen av barskog, men med innslag av varmekjær edelløvskog og oreskog. Sterkt innslag av arter med krav til høy sommertemperatur. Finnes et stykke inn i landet i Sør-Norge, langs kysten av Trøndelag og med mer spredte forekomster i Nordland. (Gyldendal internett). Side 4 av 10

5 Tidligere undersøkelser I følge Lunner kommunes Miljøvernkonsulent er det ikke gjennomført naturtypekartlegginger eller andre registreringer enn det som er tilgjengelig via naturbase og artsdatabanken. I Direktoratet for Naturforvaltning sin naturbase er det lagt inn registreringer av elg innenfor planområdet. Hele planområdet er beiteområde for elg og rådyr. Det går to elgtråkk over området. I nærhet til området er det registrert gråhegre og rådyr og det må antas at disse artene også oppholder seg inne i planområdet. Videre er elvedeltaet som Sveselva munner ut i, registrert som en nasjonalt viktig naturtype. Elvedeltaet ligger utenfor planområdet, men det er viktig å sørge for at forurensing ikke kommer ut i elven. I artsdatabanken er det lagt inn tre registreringer i nær tilknytning til planområdet: 14. september 2012 ble det registrert Lomvier ved Rv 4, vest for planområdet. Registeringen er utført av Norsk Ornitologisk Forening. Lomvier er kategorisert som CR kritisk truet. 16. januar 1994 ble det registrert mjuktjafs, Evernia divaricata i området sør for planområdet. Registreringen er utført av Naturhistorisk museum og Lav rødlisteprosjektet. Mjuktjafs er kategorisert som sårbar på norsk rødliste. I 2010 ble lagt inn flere registreringer av hagelupin langs Stubbengvegen. Dette er en fremmed art som det er svært høy risiko for at skal spre seg til norsk natur. Det er derfor viktig å vurdere tiltak for å motvirke videre spredning inn i planområdet. Figur 3 Kart som viser registrerte artsforekomster i og utenfor planområdet. Hele planområde er beiteområde for elg. Kilde: Direktoratet for naturforvaltning, Naturbase. Side 5 av 10

6 Informasjon fra Lunner Almenning Vegetasjonen på Stubbengmoen består i hovedsak av kulturskog. Lunner allmenning opplyser at skogen består av ca. 90 % furu og ca. 10 % gran. Skogen er om lag 60 år gammel. I 2008 ble det gjennomført en tynning. Ved neste tynning, som er planlagt om ca. 10 år, skal alle grantrær felles. Slutthogst er planlagt om ca. 40 år dersom området ikke bygges ut. Området er en typisk furubonitet med middels til høg bonitet. Lokaliteten har vært i Lunner Almennings eie i flere hundre år og det har vært drevet skogdrift der i all denne tid. I følge både Lunner allmenning og Lunner kommune er det bever i Sveselva, men den har trolig bosted lenger oppstrøms der elven er litt roligere. Figur 4 Bonitetskartet viser at største delen av lokaliteten har god bonitet, sør for Stubbengvegen er det områder med middels og lav bonitet, samt områder med uproduktiv skog. Kilde: Kilden, Skog og landskap (2013) Side 6 av 10

7 Feltarbeid Området er en småkupert skogdekt furumo. Området stiger fra Stubbengvegen og nordover, med en høydeforskjell på ca. 30 meter fra vegen og opp til den høyeste kollen. Mellom Stubbengvegen og Vestbygdvegen er det relativ flatt. Planområdet deles i to områder på grunn av ulik utforming, et på nordsiden og et på sørsiden av Stubbengmoen. Nordsiden av Stubbengvegen Dette området har en nokså typisk Blåbærskogutforming, A4 (Fremstad 1997). I kraftgatene var det lysere vokseforhold og disse var dominert av ulike gressarter og smågran. Nærmere Sveselva ble det registrert et parti med mye blåveis. Skogen var mindre av vekst og tydelig preget av fuktig klima, med mye lav på barken. Arter som ble bestemt under feltarbeidet: Furu, gran, selje, rogn, bjørk, grønvier, gråor, blåbær, tyttebær, gaukesyre, bringebær, bjørnebær, engsyre, hassel, engsnelle, skogsnelle, etasjemose, sigdmosearter, furumose, røsslyng, reinlav, kvitkrull, hvitveis, einstape, sølvbunke, smyle, geitrams, blåveis, diverse begerlavarter, lav på grener, hårfrytle, stri kråkefot, linnea, maiblom, begerlav-arter. Figur 5 Monokultur av furu, ca 60 år gamle. Blåbærlyng i marksjiktet, oppkomme av grantrær. Foto K. Moldestad. Side 7 av 10

8 Figur 6 Skogen som vokste i området nær Sveselva, hadde mindre tilekst. Her ble det registrert blåveis. Foto K. Moldestad. Figur 7 Kraftgate med oppkomme av gran og diverse gressarter. Foto K. Moldestad Side 8 av 10

9 Verdivurdering Det ble ikke funnet rødlistearter på lokaliteten. Vegetasjonstypen A4 Blåbærutforming er en av de vanligste og viktigste vegetasjonstypene som finnes i alle landsdeler og regioner, under skoggrensen. Området er imidlertid sterkt kulturpåvirket på grunn av hogst og at dette er en produksjonsskog. Verken ved feltarbeid eller gjennom litteraturstudiet er det framkommet noen spesielle naturverdier som tilsier at området bør vernes for tekniske grep. Sørsiden av Stubbengvegen. Denne lokaliteten var tydelig preget av mye vann og høyt grunnvann. Utformingen er trolig sumpskogvegetasjon, men sterkt påvirket av overliggende villahage. Midt i området var det plassert et lite skur. Ugrasplantene var i hovedsak lokalisert rundt denne. Det var mye nedbør på registreringstidspunktet, men det er grunn til å tro at vannet står høyt i dette området på grunn av den flate topografien og forekomster av bekkeblom. Arter som ble bestemt under feltarbeidet: Bekkeblom, furu, div vier (trolig grønnvier), selje, bjørk, gran, kløver, løvetann, engsoleie, hestehov, mjødurt, engsneller, gjetertaske, sibirertebusk (forvillet fra hage). Verdivurdering Området er sterkt påvirket av landbruk og grøfting Verken ved feltarbeid eller gjennom litteraturstudiet er det framkommet noen spesielle naturverdier som tilsier at området bør vernes for tekniske grep. Figur 8 Området ved pumpestasjonen Side 9 av 10

10 Figur 9 Bekkeblom ved den sørlige lokaliteten. Foto K. Moldestad. Kilder Litteratur Fremstad, E Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12: Kalås, J. A, Viken, Å. & Bakken, T. (Red) Norsk Rødliste Norwegian Red List. Personlige meddelelser Lunner kommune, ved Miljøvernkonsulent Karianne S. Borsett Lunner allmenning ved Per Almquist Internett Naturbase, Direktoratet for naturforvaltning; Artskart, Artsdatabanken; artskart.artsdatabanken.no NGU Berggrunns- og løsmassekart ngu.no/kart/losmasse Miljøstatus og Kilden, Skog og landskap. Gyldendal web2.gyldendal.no/undervisning/felles/pixdir20/?archive=bi2_grunnbok&menuitem=menu_2_2&result source=menu_2_2&detailsource=image_42 Side 10 av 10