Kommunedelplan for Nore og Uvdal VEST

Transkript

1 Kommunedelplan for Nore og Uvdal VEST Revisjon: Sønstevann Planbeskrivelse m/ vurdering av konsekvenser Behandlet i formannskapet. utlegging til offentlig ettersyn

2 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 LOKALISERING... 3 GJELDENDE KOMMUNEPLAN FORMÅLET MED PLANEN... 4 PLANPROGRAM PLANPROSESSEN OVERORDNA RAMMER / NASJONALE FØRINGER... 7 HARDANGERVIDDA NASJONALPARK... 8 REGIONAL PLAN FOR HARDANGERVIDDA... 9 KOMMUNALE PLANER REGULERINGSPLANER I NORE OG UVDAL VEST FRAMDRIFTSPLAN BESKRIVELSE PLANOMRÅDET LANDSKAPET SETEROMRÅDENE STORE NORDMANNSSLEPA SKREDFARE INNSPILL TIL KOMMUNEDELPLANEN METODE FOR KONSEKVENSUTREDNINGEN PRIVATE INNSPILL JØNNDALEN OG TØDDALEN IMINGFJELL OG SØNSTEVANN HAUGÅSEN OG NYSETER KONSEKVENSUTREDNING HAUGÅSEN OG NYSETER BREISET KONSEKVENSUTREDNING ROE Vedlegg: 1. Temakart Høydelagskart 2. Temakart Helningskart 3. Temakart Bonitet 4. Temakart Naturmiljø 5. Oversikt innspillkart 6. Planforslag av 18. juni 2007 Side. 2

3 1. INNLEDNING Lokalisering Planområdet dekker et areal på ca 1545 km 2. Planområdet ligger sørvest i Nore og Uvdal kommune, hvor kommunens arealer på Hardangervidda er med i planområdet. Planens begrensning følger kommunegrensa i sør mot Rollag kommune og Tinn og Vinje kommuner i Telemark i sørvest, mot Ullensvang kommune og Eidsfjord kommune i vest, mot Hol kommune i nord Djupegrønuten og Uvdalsåi Fønnebøfjorden i nord, mot Norefjorden Frygnefjorden Kravikfjorden i øst. Gjeldende kommuneplan I gjeldende kommuneplan for Nore og Uvdal vedtatt i 2000 er det meste av kommunedelplanområdet avsatt til LNFområde. Eksisterende hytteområder er todelt og vist enten som byggeområder for fritidsbebyggelse eller LNF område med spredt fritidsbebyggelse. Arealbruken fra gjeldende kommuneplan er videreført i denne kommunedelplanen, dog er noen områder for spredt fritidsbebyggelse er redusert både med hensyn til antall og størrelse. Planområdet Kommunedelplan for Nore og Uvdal VEST Side. 3

4 2. FORMÅLET MED PLANEN Formålet med planarbeidet er å utarbeide en plan for langsiktig forvaltning av arealene i området Nore og Uvdal VEST. Kommunedelplanen skal være grunnlaget for arealpolitikken som skal føres, og planen skal vise sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk og skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene (jf. plan og bygningslovenen 115). Planprogram Planprogrammet pekte på de utfordringer planen tar sikte på å løse, aktuelle utredningsbehov, ulike utbyggingsalternativer og opplegg for organisering og gjennomføring av planarbeidet. Planprogrammet er tilpasset omfanget av, og nivået på arbeidet og de problemstillingene planarbeidet er ment å omfatte. Det beskriver hvilke utbyggingsstrategier og alternativer som vil bli vurdert og antatte problemstillinger som vil bli belyst, herunder utredninger som anses nødvendige for å gi et godt beslutningsgrunnlag. I arbeidet med kommunedelplan for Nore og Uvdal VEST er det lagt vekt på følgende: A. På grunnlag av antatt behov skal det sikres arealer for attraktive boligområder hvor det også er muligheter for store boligtomter. I tillegg skal det utredes om det kan være områder egna for spredt boligbygging, også her skal det tilrettelegges for store boligtomter. B. Næringsarealer må sikres for nye og eksisterende bedrifter. C. Geologiske ressurser skal sikres og masseuttak søkes lagt slik at konfliktnivået blir lavt og transportbehovet begrenses. D. Legge til rette for en mest mulig bærekraftig hyttebygging innenfor definerte områder, som tar hensyn til bl.a. beite, natur og miljø. E. Viktige områder for grøntstruktur, kulturminner, villrein, natur, landbruk og friluftsliv skal sikres i planen. Side. 4

5 3. PLANPROSESSEN Arbeidet med kommunedelplan Nore og Uvdal Vest startet i 2004, med planprogram for Arealdelen av kommuneplan Formannskapet i Nore og Uvdal vedtok i møte , i sak 30/07, å legge ut kommunedelplanen til offentlig ettersyn med høringsfrist den Det ble registrert 47 innspill under denne høringen. I brev av fremmet Fylkesmannen i Buskerud 6 innsigelser. Fylkesmannen konkluderer med at konsekvensutredningen var mangelfull og ikke i tråd statlige forskrifter og veiledere. Fylkesmannen ba videre om en grov kartlegging av risiko for å unngå ny etablering eller fortetting i fareutsatte områder. De 6 innsigelsene var knyttet til: 1. Roeområdet: FM ba kommunen tydeliggjøre mulig konflikt med Jurveddalen naturreservat og utgreie konsekvenser for naturreservatet. FM mente byggeområder var plassert for tett på Dalsettjønn (regionalt viktig våtmarksområde). FM ba kommunen unngå sammenhengende hyttebebyggelse fra Nordre Vegglifjell til Roesetra og ba videre om landskapsmessige konsekvenser illustrert med skisser og bildemateriale. FM savnet alternative lokaliseringsområder. 2. Breiset: FM hadde innsigelse til byggeområdet nordøst for vannet. Grønnkorridor mellom Svartevann, Breidsetvann og Holmevann må ikke gjenbygges 3. Imingfjell: Randsone 2 i FDP Hardangervidda. Gjennomfør tiltak i planen for å sikre villreinen og dens leveområder. Fylkesmannen ba kommunen ta hensyn til grense for villreinens leveområder i henhold til Regional plan for Hardangervidda. FM ba kommunen legge inn buffer/hensynssone. FM frarådet arealutvidelse til 150 m 2 for eksisterende hytter; ikke ønskelig med nye byggetiltak/utvidelser i LNFområdene. 4. Haugåsen: FM hadde innsigelse til 2 byggeområder med 60 nye tomter. Videre til at LNFområdene med spredt utbygging var for store i henhold til rammen (areal og omfang). Det ligger også en urørt nøkkelbiotop i området og fylkesmannen frarådde at nøkkelbiotoper ble liggende i byggeområder/lnfspredt utbygging. FM savnet en mer detaljert konsekvensutredning særlig med hensyn til landskapsmessige konsekvenser og drøfting av alternativer. 5. Ved Alpinsenteret: Byggeområdet ved Hegnabekken og Bjørnebekk flyttes noe mot vest for å opprettholde grønnstruktur mellom de store utbyggingsprosjektene i området. 6. Jønndalen: innsigelse til nytt byggeområde pga høyden 1000 moh. De savnet begrunnelse og konsekvensutredning. 7. LNFspredt: Mangler oversikt over antall nye fritidsboliger, uklar status for framtidige områder for LNFspredt (overført fra gjeldende plan). Begrepet LNFspredt på snaufjellet er ikke gyldig. Mangler definisjon av snaufjellet og angivelse av lokalisering. 8. Bestemmelsene, pkt. 9 om byggeforbud langs vassdrag også for landbruksveger og massetak, samt anbefalinger. Side. 5

6 Planarbeidet stoppet opp i perioden , men igangsatt på nytt og etter ny plan og bygningslov høsten Planprogram for kommunedelplan for Nore og Uvdal Vest ble utarbeidet den og sendt på høring i perioden mai juni Planprogrammet ble senere vedtatt høsten Varslet oppstart av planarbeidet førte til nye innspill fra grunneiere og berørte interesser og myndigheter. Det ble her åpnet for å komme med innspill gjennom lokal prosess knyttet til utarbeidelse av Regional plan for Hardangervidda for de deler av planområdet Nore og Uvdal Vest som omfattes av Regional plan for Hardangervidda. Arealplanmøtet 10.november 2010 Plansaken ble tatt opp med regionale myndigheter i arealplanmøte 10.november De viktigste tilbakemeldingene er oppsummert nedenfor: Det er ønskelig å se et nytt helhetlig planforslag. Må vise buffersone mot villreinens leveområder. Fylkesmannen vil gi skriftlig tilbakemelding angånde bestemmelsene. Uvdal Alpinsenter er motoren i destinasjonen og bør være hovedsatsing, med varme senger. Sammenhengende sti og løypenett. Spredt hyttebygging er ikke en fremtidsrettet utbyggingsform. Tilrådes ikke. Unngå større utbygging i tilknytning til setervoller. I Jønndalen må nye områder konsekvensutredes godt. Se på muligheten for å bruke kulturminneverdiene og bruke kjent informasjon her. Dette har et potensiale fordi det ligger nær Uvdal Alpinsenter. Stort potensiale for funn av kulturminner. Setervoller og Nordmannsslepene er viktige i kulturminnesammenheng. Viktig å se på forholdet mellom det nye og det gamle på setervoller. En arkitektkonkurranse om hvordan bygge nytt slik at det gamle bevarer sitt uttrykk og verdi. Hensynssoner på hele setervoller. Bestemmelser for istandsettelse og nybygg, uten plankrav om detaljreguleringsplan her. Viktig å være konkret. Ikke fortetting eller nye hytter ved Imingfjell i fjellsida mellom Gloppehovda og Sønstevatn på grunn av rasfare, snøskredfare. Side. 6

7 4. OVERORDNA RAMMER / NASJONALE FØRINGER Nasjonale rammer Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging St.meld. nr. 9 (201112) Landbruks og matpolitikken. St.meld. nr. 25 (200809) Lokal vekstkraft og framtidstru. St.meld. nr. 26 (200607) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. Retningslinjer for behadnling av støy i arealplanlegging (T ) Statlige og regionale retningslinjer for arealplanlegging Regionale rammer: Regional planstrategi for Buskerud ( ) Vedtatt av fylkestinget i 2012 Regional delplan for Hardangervidda, , vedtatt av 3 fylkesting i 2011 og tatt til orientering av Miljøverndepartementet i Regional plan for reiselivet i Buskerud Forvaltningsplan for vannregion Vestviken Overordnet styrings og strategidokument for Kongsbergregionen ( ) Strategi for landbruks og matområdet , vedtatt i fylkestinget i 2011 Politikk for fjellregionene i Innlandet, januar 2007 Forvaltningsplan for Hardangervidda nasjonalpark, godkjent av Direktoratet for naturforvaltning i 2011 Kommunale rammer Kommuneplanens langsiktige del samfunnsdel. Vedtatt av kommunestyret , sak nr. 81/10. Kommuneplanens arealdel, , , sak 49/00. Utkast til bestemmelser Føringer i påvente av endelige bestemmelser, Arealplaner Kommunedelplan for Myrset Ånesgården vedtatt i Kommunedelplan Nore og Uvdal Øst offentlig ettersyn i Kommunedelplan Dagalifjellet offentlig ettersyn våren Områdereguleringsplan for Øvre Uvdal reiselivsområde offentlig ettersyn våren Temaplaner og utredninger Kommunedelplan for stier og løyper, vedtatt i kommunestyret , sak nr. 03/03. Vist i kommuneplanens arealdel. Rullering startet i Kommunedelplan for kulturminner, vedtatt i kommunestyret , sak nr. 20/11. Strategisk næringsplan , vedtatt i Skogtakst er gjennomført for hele kommune inkludert miljøregistreringer. Kartlegging av biologisk mangfold (fellesprosjekt v/ Grønn Dalsamarbeidet) Side. 7

8 Viltkartlegging. Dambruddsberegning utført av NumedalsLaugens Brugseierforening Utmarksnæringer og LNFbegrepet i Nore og Uvdal, sluttført våren Hardangervidda Nasjonalpark Hardangervidda Nasjonalpark ble opprettet 10. april 1981 og er Norges største nasjonalpark på fastlandet. Av i alt 3422 km 2 ligger 877 km 2 i Nore og Uvdal, hvilket er litt over 1/3 av kommunens totale areal. Side. 8

9 Regional plan for Hardangervidda Utsnitt av regional plan for Hardangervidda kommunegrensa vist med rød stiplet linje Regional plan for Hardangervidda er vedtatt i de tre fylkeskommunene Buskerud, Hordaland og Telemark høsten Regional plan skal sikre villreinens leveområde og gi muligheter for næringsutvikling og levende bygder. Planprosessen har derfor krevd mange drøftinger og avveiinger av ulike interesser. Utgangspunktet for dette planarbeidet er at Norge er det eneste landet i Europa som har fjellområder med villrein, og at det er derfor et nasjonalt mål og ansvar å sikre villreinen i norsk fauna. Miljøverndepartementet har med bakgrunn i dette bedt fylkeskommunene om å utarbeide planer for fjellområder som er spesielt viktige for villreinens framtid. Det har vært forutsatt at disse planene også skal legge til rette for næringsutvikling og friluftsliv. Et viktig spørsmål som planen tar stilling til er avgrensning av nasjonalt villreinområde. Det aller meste av snaufjellsområdene på Hardangervidda ligger innenfor nasjonalt villreinområde. Fjellområder som Dagalitangen og Grungedalstangen, som er vanskelig tilgjengelige for reinen, ligger innenfor nasjonalt villreinområde. Viktige prinsipper i Regional plan for Hardangervidda Ikke juridisk bindende, men retningsgivende for videre kommunal planlegging Tidligere godkjente og gjeldende kommuneplaner og reguleringsplaner gjelder fortsatt, og er juridisk bindende. Ingen ny fritidsbebyggelse skal etableres innenfor nasjonalt villreinområde eller i snaufjellet. Det skal være mulig å drive ulike typer utmarksnæring på Hardangervidda, men det må lokaliseres og skje med hensyn til villreinen. Tyngre fritidsbebyggelse og reiselivsutvikling skal legges til områder som allerede er tatt i bruk til formålet. Side. 9

10 Friluftsliv skal stimuleres, men ferdsel skal styres utenom de viktigste villreinområdene. Sti og løypeplaner vil være et viktig virkemiddel for å kanalisere ferdselen. Vegen over Imingfjell vinterstenges fra 30. november til 1. april (etter påske når denne er i mars). Vegen kan stenges på kort varsel hvis det er villrein i området. Kartet fra NINA rapport 412 Regional plan for Hardangervidda avgjør ikke detaljerte lokaliseringsspørsmål som kun er av lokal interesse. Den er en grovmasket og ikke juridisk bindende plan, som forutsettes fulgt opp i videre kommunal planlegging. Planen gir derimot sterke føringer gjennom sine rammer og retningslinjer for den videre planleggingen. Det forventes at planens intensjoner følges opp av både kommunale og regionale myndigheter. Kilde: I kommunedelplanen blir konfliktene mellom utbyggingsinteresser / næringsutvikling og bevaring av villreinens leveområde konkretisert. Flere av innspillene ligger opp mot og i enkelte tilfeller innenfor leveområdet for villrein. I arbeidet med kommunedelplanen for Nore og Uvdal Vest er det forutsatt at kommunen følger opp de retningslinjer som er gitt i regional plan. Det er ulike oppfatning av Lufsjåtangen sin betydning som vinterbeite for Villreinen, men i dette arbeidet legges regional plan for Hardangervidda til grunn sammen med de faglige utredningene som foreligger blant annet NINA rapport 412 Lufsjåtangen og Dagalitangen på Hardangervidda kunnskap og utfordringar i høve til villreintrekk og menneskeleg aktivitet. Side. 10

11 Kommunale planer Det er til sammen 47 detaljplaner innenfor planområdet NU VEST med til sammen litt over 1300 godkjente hyttetomter. Oversikt over reguleringsplaner/disposisjonsplaner innen kommunedelplanområdet (utsnitt): Kartet viser godkjente detaljplaner med gul farge. Innenfor disse regulerte områdene er det i dag 438 tomter utbygd. Innspill til planarbeidet vist med rød skravur. Fullstendig oversikt i vedlegg. Side. 11

12 Reguleringsplaner i Nore og Uvdal Vest Nedenfor er listet opp godkjente detaljplaner i Nore og Uvdal Vest. Plan Plankart dato Best. dato Vedtatt dato Ksak Tomter Nye Gml Gnr / bnr Kommentar Hytteområde 2, Uvdal Alpinsenter Myran II Dalset Bruugaard Rødberg Jønndalen Myran felt H2, H3, H4 Dagsvind Norefjord Massetak Mørkvollen / /1, 5/2, 6/ /10 17/ / /08 Jeljorden / /7, 186/1 Grånåset / /1 Imingfjell / /4 Halvordsgard /4 Veraldrud / /1 Kvannestøl / /1 Trollset / /2 Iminglia / /4 Hallandseter II / /2 6 Stuguseter /02 6 9/1,2 Juvenes ½ 14 4/5 Juvenes /01 4/5 Stuguseter /01 Bakke sameige / /1 191/5 191/3 Omfatter 102 eksisterende/ tidligere godkjente tomter. Næringsområde. Godkjent etter lov av 1985 Godkjent etter lov av Erstatter Nore vest 1981, Langodden 1991, Hvaalefeltet 1986 NMK mindre vesentlig endring Eksisterende bebyggelse Side. 12

13 Kleivstul (Buåsen) / /1 Delesliseter / /1 Hvamssetra I / /1, 197/4 Hvamssetra II / /5 Hvamssetra III / /2 Dalstulen / /1 Hvilsten/ Sandlie / /2 Haugåsen /94 85 Sørset / /1 Vestsida / /1. Øvre Kleivstul /91 1 Flaata, nedre /2. 200/4 6 Småstølan / /1,2 Uvdal / Se tabell under Alpinsenter Fallet seter Numedal Alpinsenter Myran Roe seter Videsjorden /1. Tjønnsetseter/ Øygardsseter Imingen mellom Urdhovdstølen Ulbåsen/ Svendsrud Juvenes Jønndalen seter Gvammen /2 171/1 172/2 172/ / / /3 4, 169/5 170/1 181/1 182/ /1 Sum 1339 Side. 13

14 5. FRAMDRIFTSPLAN Politisk behandling etter 1. gangs høring i 2007 Handling Tidsrom Planprogram Utarbeiding og behandling april mai 2010 Off. ettersyn / kunngjøring av oppstart mai juni 2010 Regionalt planforum 10. nov Fastsetting, vedtak planprogrammet 7. februar 2011 Kommunedelplan medvirkning og behandling Utarbeiding av forslag til planforslag, 2.gangs behandling Offentlig ettersyn, delegert myndighet 3 kv Andre gangs behandling 4. kv Vedtak av kommunedelplanen i KST 4 kv Side. 14

15 6. BESKRIVELSE Planområdet Planområdet ligger vest i Nore og Uvdal kommune og er en del av Hardangervidda. Området må betraktes som et høyereliggende areal der mesteparten av planområdet ligger over 1000 moh hvor mesteparten er snaufjell. Det høyeste punktet innenfor planområdet er Borgsjåbrotet på 1485 moh. De fleste innspill til byggeområder ligger i beltet mellom moh. Landskapet Norsk Institutt for jord og skogkartlegging (NIJOS) har utarbeidet et nasjonalt referansesystem for landskap og delt Norge inn i 45 landskapsregioner. De omtalte områdene i denne analysen omfattes i hovedsak av landskapsregion 15 Lågfjellet i Sør Norge. Denne regionen kjennetegnes ved fjellområder opp til 1500 m.o.h. som øst for Langfjella domineres av småkuperte vidder som gjennomtrenges av små og store Udaler. Dette gir fjellene et grovt relieff med store høydeforskjeller. Denne regionen er den mest vannrike av alle og svært mange vassdrag er berørt av kraftutbygging. I tillegg finnes utallige Side. 15

16 småvann, pytter og tjern. Vegetasjonsmessig domineres landskapsregionen av fjellskog, samt låg og mellomalpine soner med lyng og grasvegetasjon. Den tradisjonelle bruken av disse fjelltraktene har vært jakt, fiske, forskjellige typer av utmarksbruk (slått, beite) og setring. Noen av landets gjeveste fjellbeiter finnes i regionen, både for sau og villrein. I sammenheng med den tradisjonelle bruken har det historisk vært lite bebyggelse i regionen. Seteranlegg og buer har utgjort hovedandelen av bebyggelse. I løpet av de siste 100 årene har hyttebebyggelse overtatt som hovedtype av bebyggelse i området, men disse har ofte fulgt samme høydelag som setrene. Av andre tekniske anlegg er anlegg i forbindelse med kraftutbygging. Mange typer av veier finnes i området, fra gamle ferdaruter til nyere anleggsveier og kraftlinjer. (NIJOS, 2005) Landskapsregion Lågfjellet i Sør Norge De områdene hvor det foreslås ny hyttebygging i kommunedelplanen, er i hovedsak områder hvor det fra gammelt av har vært setring. Dette dreier seg om områder som ligger mellom bygda og høyfjellet. Det er voller/flater i landskapet som ble valgt ut til seterområder. Slik sett er det lange historiske spor i områdene; de har vært anerkjent og tatt i bruk av mennesker fra langt tilbake i tid og fram til i dag. Bruksområder endrer seg, men landskapet er mer eller mindre det samme og der de før så områder som egnet seg for setring ser vi i dag områder som kan egne seg for rekreasjon og fritidsaktiviteter. Side. 16

17 Seterområdene Kruke til venstre i bildet. Setrene ligger i hovedsak enkeltvis og i beltet mellom m.o.h. Det er 59 setrer innenfor planområdet hvorav bare 1 (2007) er i tradisjonell drift med dyrehold (ku). Resten av setrene, nyttes i hovedsak til forproduksjon og eller beite. En del av de registrerte setrene er ikke i drift (heller ikke forproduksjon). Seterbebyggelsen (Kilde: Kommunedelplan for kulturminner Nore og Uvdal kommune) Kommunedelplan for Nore og Uvdal Vest er i stor grad en plan som vurder utbygging av fritidsbebyggelse mot ulike verneinteresser. Kulturminner og kulturmiljø er ett av disse. I den forbindelse blir setrene og seterområdene sentrale. Det er en del fellestrekk i bebyggelsen. Mange av seterhusene er lave tømra hus med saltak, noen er kledd med bordkledning i nyere tid. En del nyere bygninger er reisverksbygninger, men fortsatt ganske små og lave bygninger. Takkledning er som regel takplater eller torvtak. Setertunene består som regel av to til tre bygninger, samt de frittstående løene som ofte er plassert midt ute på slåttemarka Historisk besto setrene av få og enklere bygninger. Mange gårder hadde ei seter, men de fleste hadde to: heimseter og langseter. Det er også eksempler på at enkelte gårder hadde tre eller flere setrer. Bakgrunnen for seterdrifta var å kunne utnytte beiteressursene i utmarka og spesielt i fjellet bedre. Det var også en alminnelig oppfatning at fjellgraset var mer næringsrikt og ga bedre smør og melk. Setertunet hadde vanligvis 23 bygninger, men på enkelte setrer kunne det være flere hus. Seterbua De eldste buene vi kjenner til var toroms bygninger med et burom og ei mjølkebu. Dette kunne være enkle årebuer, som fortsatte å være i bruk som årebuer utover 1700tallet og i Side. 17

18 enkelte tilfeller ut på 1800 og 1900tallet. Skillet mellom sjølve bua og mjølkebua var ofte utført som en bordkledning (tiler), kalt skillfellkledning. Etter hvert ble denne typen erstattet av ei seterbu med tre rom. Det ytterste rommet var utført som ei sval, med skillfellkledning i veggene, ofte med tømmer i røstet. Svala, gjerne kalt vaktarsval eller sjåbu/sjobu, var oppbevaringsrom for ved, redskap og kanskje litt klær, og ble etter hvert også brukt som kokerom (kokehus) for primkjelen. Da hadde bua fått peis og pipe, og primkjelen koblet til denne eller som et separat stålrør ut gjennom taket. Utover 1800taller og godt inn på 1900tallet ble buene ofte bygd som enklere toroms hus uten vaktarsval. På mange skogssetrer finner en denne varianten. Hvorfor seterbua på ny ble forandret kjenner vi ikke til, men trolig ble det på slike setrer kokt ute i et eget kokehus. Seterfjøset Fjøset på setra var gjerne etter samme modell som fjøset hjemme på gården. Huset bestod av ett rom, men på lange fjøs måtte det gjerne deles i to, som regel ved at det ble laftet inn en gavl i midten av rommet. Fjøset hadde inngang i den ene enden og møkkaluke i den andre enden. Det var ei rekke med båser på hver langvegg, der kuene stod bundet rett i veggen. Det var ikke krybbe i fjøset. På enkelte setrer ble det laget et høytrev over sjølve fjøset. Dette er nok en nyere variant enn det mer alderdommelige lave seterfjøset. Stort sett var seterfjøset laftet. Enkelte steder var seterfjøset murt i stein. I Borgemarka finnes det en rekke bevarte seterfjøs i stein, bl.a på Grønlonlie, Lauvhaugen, Repeset og Borgegrammin. I Øygardsmarka på Ryggtjønn, Duse, Gaukseter, Roe og Nybu. Omfanget av steinfjøs i et nokså avgrensa geografisk område har sikkert sammenheng med at det der var god tilgang på egna murestein. Fordi kyrne som regel ble tatt inn om natta, var det behov for et fjøs på setra. I det minste var det påkrevd å ha fjøs for melkingens del, selv om værforholdene kanskje tillot uteopphold. Men med en større rovdyrtrussel enn vi kjenner i dag var det nok påkrevd å ha dem inne. Sauer og geiter gikk mer ute, men selv disse kunne det være aktuelt å ta inn. Løe Vollene ble som regel slått. Dyra gikk på utmarksbeite, og det var viktig å spare på det fine graset som vokste på vollene til vinterfôr. Når slåttonna var ferdig nede i bygda gikk slåttekarene til setra for å ta slåtten der. Først ute var heimsetra, og så kom langsetra i neste omgang. Høyet kunne lagres i stakk, men ble for det meste lagret i egne enkle seterløer eller på høytrev over fjøs eller stall, og kjørt hjem til bygda på sledeføre. Setrene kunne ligge langt unna sjølve gården, og det kunne være en omfattende jobb å hente hjem seterhøyet. Mange gårder hadde en vesentlig del av sin høyproduksjon på setrene. Side. 18

19 Store Nordmannsslepa Store Normannsslepa er som veganlegg automatisk freda kulturminne. SN var beskrevet av Roland og Eidsten , Iversen, Eidsten og Roland og SN er går blant annet fra Solheimstulen til Imingen. Den gamle Nordmannsslepa går gjennom tunet på Veneli, og opp til skaret mellom Rundenut og Skinnuten langs Mjågesjøen og ned mot Imingen/Sønstevatn. SN går videre fra Solheimstulen videre nord og vestover inn i Nasjonalparken. Deler av slepa er markert med grønn strek i kartet nedenfor. Kartet nedenfor viser for øvrig turstier (rød strek) i området registrert på UT.no. Illustrasjonskart turstier (UT.no) del av Store Nordmannsslepa vist med grønn strek Bygg og anlegg Innenfor planområdet er det regulert 54 områder for fritidsbebyggelse. Her er det igjen få ubebygde tomter. I nærheten til planområdet er det allerede regulerte områder for fritidsbebyggelse med lavstandard og der er det igjen en del ledige tomter. Selv om markedet for tiden ikke taler for nye utbyggingsområder, kan dette endre seg og det er viktig å ha et tilbud for de som etterspør den typen fritidsbebyggelse som kommunedelplanen legger opp til. Side. 19

20 Næringsutvikling Utvikling av hytteområder vil være en binæring for noen grunneiere/gardbrukere innenfor planområdet, med mulighet for inntekt ved tomtesalg og salg av tjenester i ettermarkedet. Salg av varer lokalt, både i byggefasen og som forbruk etter hvert, vil bidra til å styrke det lokale næringslivet noe. Flere undersøkelser viser at hytter generer næringsutvikling i kommunen og regionene som hytta ligger i. I notat utført av Høyskolen i Buskerud Second homes eller den tradisjonelle hytta? er handel av kortsiktige varer pr. hytte (median) i Nore og Uvdal i 2009 ca 11,5 millioner kroner og fordelte seg slik: Lav standard: kr , pr. hytte Vanlig standard: kr , pr. hytte Høy standard: kr , pr. hytte Kjøp av langvarige varer som er tjenester i forbindelse vedlikehold og bygging av hytta som utgjorde i 2009 totalt 3,4 millioner. De relativt lave tallene for omsetning i Nore og Uvdal skyldes delvis at over 65 % av hyttene er registrert å ha lav standard. Hyttebygging er likevel en viktig med tanke på næringsutvikling i Nore og Uvdal og potensialet ved oppgradering av hyttene, samt økt tilrettelegging for handel av kortsiktige og langvarige varer er betydelig. Hyttebygging vil også kunne gi muligheter for utleie og utvikling av forskjellige former for hytteservice. Et marked for utvikling og bruk av sområdene, sykkelturisme med mer kan bli mer aktuelt parallelt med utvikling av hyttetilbudet. Jordbruk Det er innenfor planområdet relativt store sammenhengende dyrkbare arealer som har en verdi i jordbrukssammenheng. Stor historisk dyrkingsaktivitet viser imidlertid at disse dyrkbare arealene er en viktig ressurs og har en verdi i landbrukssammenheng. Det er likevel slik at det er store områder med samme klassifisering utenfor det som i planen foreslås til utbyggingsområder. Det vil derfor være lite sannsynlig at de foreslåtte utbyggingsområdene vil ha store konsekvenser med tanke på eventuelle framtidige dyrkingsmuligheter. Det kan være arealer innenfor disse områdene som bør reguleres til landbruksformål, der skogloven fortsatt skal gjelde. Dersom disse arealene i sin helhet blir omregulert til annet en landbruk er det viktig å være klar over at grunneierne mister retten til flere typer støtte og tilskuddsordninger bl.a. innen skogbruket på disse arealene. Skogbruk Planområdet inneholder store sammenhengende privateid skogområder. Utenom enkelte bratte dalsider i mot hoveddalen er området et lettdrevet skogsområde med god vegdekning som produserer store mengder tømmer årlig. De store sammenhengende skogsområder gjør arealet samlet et viktig skogområde i Nore og Uvdal kommune. Det er derfor viktig at arealet blir ivaretatt samlet og at annen virksomhet legges slik at det ikke kommer i konflikt med skogbruket, men isteden er med å bedrer driftsforholdene med bedre tilgjengelighet, Side. 20

21 vegvedlikehold etc. Nye hytteområder bør derfor ikke legges på de beste arealene, og heller ikke slik at de hindrer transport mellom skogsområder og bilveg. Det vises til Miljøregistreringer i skog etter Levende Skog standard for hele planområdet. Miljøregistreingene i skog er spesielt myntet på å ivareta miljøverdiene i områder det drives skogbruk, men bør også tillegges vekt i annen plansammenheng. Skogbruket har og hatt betydning for annen landbruksvirksomhet. Mange av hogstflatene i området er viktige beitearealer og gir tidlig vårbeite fram til at skogen slutter seg. Utenom de enkelte hyttefeltene vil det i hovedsak være samspillet med turløyper, sykkelstier og skiløyper som kan påvirke skogbruket. Siden skogsdrifter foregår over en meget tidsbegrenset periode, er det mest arealbesparende at det etableres felles traseer for tømmerdriftsveger og turutfart, men at planen da tydeliggjør at skogsdrift vil foregå langs planlagte traseer i perioder. Vilt Innen planområdet vil man finne både elg, hjort, rådyr og villrein. Elg benytter store deler av planområdet. Rådyr vil man også finne og bestanden av hjort har økt de siste årene. Leveområdene til hjorten er fortrinnsvis knyttet til hoveddalføret. Vinterbeiteområde for elg og kjente trekkområder for elg skulle ikke være i konflikt med planforslaget. Trusselnivået for disse artene kan sies å være begrenset. Utbygging av hytteområder vil likevel redusere og påvirke leveområdene til bl.a. elgen, men i en større geografisk sammenheng vil dette ha liten betydning for elgen lokalt eller regionalt. Innen planområdet vil man finne både skogsfuglene orrfugl og storfugl og lirype. Store områder med høyereliggende skog med furu/gran som hovedtreslag og områder med fjellbjørkeskog preger planområdet. Dette er områder hvor man finner både storfugl og orrfugl. I fjellbjørkeskogen og i tilgrensede myrområder og i de høyereliggende områdene i planområdet vil man også finne lirype. Innen planområdet er det registrert flere spillplasser for orrfugl. Ettersom det innen planområdet er store områder med velegnede biotoper for skogsfugl, vil de fleste av feltene også berøre slike biotoper. Man vil også finne andre vanlige småviltarter som for eksempel hare, rev m.fl., og en rekke fuglearter som naturlig hører hjemme i høyereliggende skog. Område for ande, vade og måkefugl, berøres mindre av de foreslåtte utbyggingsområder. Bildet viser området rundt Bjornesfjorden. Områdene i denne delen av Buskerud mot Telemark har vært de sikreste jaktområdene for villrein i Øvre Numedal statsallmenning. (bildet hentet fra Øvre Numedal Fjellstyre sin hjemmeside). Side. 21

22 Villrein Illustrasjonsbilde hentet fra Numedalsnett ( Nore og Uvdal kommune har mye vinterbeiteareal for villrein på grunn av lite snø og utbredte lavmatter. Både sentrale deler av kommunens areal på Hardangervidda og ytre østlige områder brukes intensivt som vinterbeite. Østlige tanger, så som Lufsjåtangen og Dagalitangen har store potensielle vinterbeiteressurser, som pdd. brukes i liten grad (Jordhøy og Strand 2009). Tidligere har man anslått at disse to østlige tangene hadde 15 % av vinterbeiteressursene. Nye beregninger viser at 5 % av rabbene og 10 % av vinterbeiteressurssene på Hardangervidda er her. Når bestanden er stor og/eller vinterforholdene vestover er vanskelige, er disse arealene som reserveareal svært viktige for reinen. NINA påpeker i sin rapport at tangehalsene er avgjørende for tilgjengeligheten. Vassdragsregulering, veg og vegtrafikk, hytter og hytteliv, menneskelig ferdsel og motorisert ferdsel påvirker reinens bruk av leveområdene. Men det understrekes at det er vanskelig å vurdere virkningen av hver enkelt faktor. Side. 22

23 Kartet nedenfor viser potensielt vinterbeite for Villrein i Nore og Uvdal. Kartet er produsert av NINA i samarbeid med Norsk Villreinsenter datert Utsnitt av vinterbeite for Villrein på Hardangervidda utarbeidet av NINA og Norsk Villreinsenter Utsnitt av kart for leveområder og trekkruter for villrein. Hensynssonen for leveområde for villreinen er i samsvar med den regionale planen for Hardangervidda. Villreinområdet omfatter deler av Hardangervidda nasjonalpark innenfor planområdet og de soner som er vist som leveområder frem mot dalen. (kilde Villrein.no). Side. 23

24 Generelt om landskap og hyttebygging Nore og Uvdal kommune ønsker å tilrettelegge for økt hyttebygging i den kommende planperioden. Attraktive hytteområder er gjerne områder som samtidig er verdifulle, sårbare og eksponerte landskap. Ved utbygging i slike områder er det viktig å opprettholde landskapets karakter og kvaliteter heller enn å endre landskapets karakter. Områdenes identitet og folks følelse av tilhørighet må opprettholdes. Dette har både estetiske, miljømessige og bruksmessige årsaker. Viktige prinsipper for å lykkes med utbygging innebærer: Unngå topper og øverste høydedrag Unngå snaufjell Unngå bratte jevne lier/sider Legg hyttebebyggelsen i småkupert landskap Eksponering Hytter i åpne områder eller på snaufjellet betyr alltid at hyttene blir dominerende elementer i landskapet. Fjernvirkning og brutte silhuettlinjer gir en uheldig påvirkning av fjellandskapet. Ved planlegging er det viktig å velge områder hvor bebyggelsen blir lite eksponert og underordner seg de store landskapstrekkene. Dersom hyttebygging i åpne landskap allikevel skal tillates, bør det skje ved fortetting og etter grundige analyser av landskapsvirkningene. Det er for eksempel krevende å plassere hytter i bratt og ulendt terreng. Høye grunnmurer, store skjæringer og fyllinger samt unødig skade på vegetasjonen kan fort bli tilfelle dersom hyttene plasseres uten tilstrekkelig kompetanse. Det enkleste landskapet å bygge hytter i er slakt og småkupert landskap. Terrenget bør være slakere enn 1:6 og områder brattere enn 1:4 bør ikke bygges ut overhodet. I alle tilfeller bør markante landskapsformer skjermes mot inngrep for å bevare områdets karakter. Side. 24

25 Formingsveileder Det bør stilles krav om fargebruk, materialbruk og bruk av utelys i reguleringplan ved utbygging. Mørke naturfarger og natur(like) materialer er å anbefale. Et fargeprogram for hyttefeltene kan med fordel utarbeides. Det bør også utarbeides retningslinjer for bruk av utelys i hytteområdene. Nattlandskapet i nyere hytteområder er har ofte vel så sterk fjernvirkning som daglandskapet på grunn av bruk av utelys. Valg av armatur som sender lyset nedover og blender for lys som går opp og utover for eksempel, vil dempe virkningen av hytteområdene i nattlandskapet. Vegetasjon Vegetasjonen er sårbar i fjellområder og bør i størst mulig grad skjermes og tas vare på ved utbygging. Vegetasjonen sørger også for le og er viktig for det lokale mikroklimaet. I byggeområdene bør det avsettes vegetasjonsbelter. Disse bør ha en bredde over 20 meter og kan kombineres med turstier og løyper. Ved utbygging bør anleggstrafikken avgrenses til framtidige vei og ledningstraséer. På tomtene bør det hogges minst mulig og viktige vegetasjonsområder må sikres ved avsperring og avtaler. En detaljert rigg og marksikringsplan bør utarbeides i forbindelse med byggeplan. (kilde MDs veileder Fritidsbebyggelse). Skog av fjellbjørk skjermer og absorberer hyttefelt Skredfare NGI gjennomførte skredvurdering av gnr. /bnr. 27/4 og 26/1 på Imingfjell i Det ble utarbeidet skredgrenser for 333års skredet og 1000 års skred. Sistnevnte er innarbeidet i plankartet som hensynssone: faresone ras og skredfare. NVE har utarbeidet et landsdekkende aktsomhetskart og vurdert skredfaren på generelt grunnlag. Kartet er utarbeidet ved bruk av en høydemodell der det ut fra gitte helninger på fjellsiden defineres løsneområder. Det er ikke gjort feltarbeid ved utarbeiding av dette kartet, og effekten av lokale faktorer som f. eks. skog, utførte sikringstiltak o.l. er derfor ikke vurdert. I Jønndalen er blant annet områdene sør for Solheimstølberget og Rundhovda registrert med aktsomhetssoner skredfare. I kommunedelplanarbeidet er det spesielt disse områdene som er vurdert å utgjør en risiko mht. eksisterende og fremtidig bebyggelse. Aktsomhetssone for skredfare (snøskred) er derfor her lagt inn i plankartet som hensynssoner (sør for Solheimstølberget og Rundhovda). Side. 25

26 7. INNSPILL TIL KOMMUNEDELPLANEN Bakgrunnen for at kommunedelplan for Nore og Uvdal Vest nå kommer til ny behandling og nytt offentlig ettersyn er blant annet regionale og statlige myndigheter varslet innsigelser i forbindelse med første gangs offentlig ettersyn i I felles brev datert varsler Fylkesmannen i Buskerud, Norges Vassdrag og Energidirektorat og Statens Vegvesen i felles brev følgende merknad: På generelt grunnlag ønsker fylkesmannen at samfunnssikkerheten utredes og at fareutredninger inngår i planleggingen. FM viser ellers til at konsekvensutredningene er mangelfulle og ikke i tråd med konsekvensutredningens krav til kommunedelplaner. NVE ber om at det blir gjort en vurdering av potensiell flomfare for alle byggeområder i nærhet av elver og bekker. SVV peker på betydningen av trafikksikkerhet. Til de enkelte område i planen fremmer FMBU, NVE og SVV følgende innsigelser: 1. Roeområdet, flere forhold: foreslått naturreservat Juveruddalen, LNFspredte områder, unngå sammenhengende hyttebebyggelse fra Nordre Vegglifjell til Roeseter, samt at de ber om landskapsmessige konsekvenser v/ skisser og bildemateriale og at de savner alternative lokaliseringsområder. 2. Breiset, innsigelse til byggeområdet nordøst for vannet. 3. Imingfjell, randsone 2 i FDP Hardangervidda, hensyn til tiltak for å sikre villreinen og dens leveområder. 4. Haugåsen, innsigelse til 2 byggeområder med 60 nye tomter, samt at LNFområdene med spredt utbygging er for store i hht. rammen på 2 stk. i hver. Det ligger en urørt nøkkelbiotop i området. 5. Jønndalen, innsigelse til nytt byggeområde pga høyden 1000 moh., og de savner en begrunnelse og KU. 6. Innsigelse til bestemmelsene, pkt. 9 om byggeforbud langs vassdrag også for landbruksveger og massetak, samt at de har noen anbefalinger. Med bakgrunn i dette ble det derfor restart av planprosessen i 2010 med utsending av planprogram og invitasjon til å sende inn innspill til planen. Innspill som er kommet inn i perioden fra 2007 til dags dato er kommentert nedenfor. Side. 26

27 Metode for konsekvensutredningen Formålet med en konsekvensutredning (KU) er å klargjøre virkninger av tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn. KU skal sikre at disse virkningene blir tatt i betraktning under planleggingen av tiltaket og når det skal tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket kan gjennomføres. I det påfølgende kapitelet utføres en vurdering av de ikkeprissatte. fagtemaene innspillene utredes i forhold til er: Landskap Friluftsliv og tilgjengelighet Naturmiljø, biologisk mangfold Kulturminner og miljø Naturressurser og landbruk Areal og transportplanlegging, støy Samfunnssikkerhet, ROSanalyse For støler/næringsbygg i utmarka gjør vi i tillegg en vurdering av innspillets betydning for lokal utvikling herunder: Næringsliv Bosetting Utredningen er gjennomført på et strategisk nivå. Innspillene er derfor kort omtalt og vurdert utfra tilgjengelig kunnskap. Grunnlagsdata for rapporten er hentet fra karttjenester på nett fra Direktoratet for Naturforvaltning og Reindriftsforvaltningen, Artsdatabanken, Askeladden, NGU, Arealis, skrednett m.fl. I tillegg er det brukt FKBdata fra kommunens egne data. Behandlingen av ikkeprissatte konsekvenser er utført i henhold til føringer som er nedfelt i håndbok 140, konsekvensanalyser. Men siden en konseptvalgutredning foregår på strategisk nivå er føringene i HB 140 for detaljert og det er gjort noen tilpasninger. Det er bl.a. benyttet en femdelt skala i stedet for en nidelt. Stor negativ konsekvens = Liten negativ konsekvens = Ingen konsekvens = 0 Liten positiv konsekvens = Stor positiv konsekvens = Side. 27

28 Private innspill Private innspill til planarbeidet er i hovedsak innenfor 7 områder. Sett fra nord til sør er dette: 1. Jønndalen og Tøddalen 2. Uvdal alpinsenter *) 3. Imingfjell og Sønstevann 4. Nystære og Haugåsen 5. Breiset 6. Roe seter 7. Øvrig innspill Kommuneplanområdet er inndelt i slike «innspillsområder» Grunneierne i området, har historisk sett vært organisert i fjellplanområder. Fjellplanområdene har ikke betydning for arealforvaltningen etter dagens lovverk, men flere av innspillene viser at dette fortsatt preger holdningene blant en del grunneieres ønske om arealdisponeringer. Planarbeidet, slik planprogrammet sier, er utført som en kommunedelplan Innspill til varsel om oppstart planarbeid 2010 er beskrevet nedenfor. *) Uvdal alpinsenter er innlemmet i kommunedelplan for Dagali. Innspill rundt alpinsenteret sendt inn til revisjon av KDP Nore og Uvdal vest er overført til kommunedelplan for Dagali. Side. 28

29 Kommunen mottok flere innspill i forbindelse med Regional plan for Hardangervidda. Innspill innenfor kommunedelplanområdet er overført og behandlet i konsekvensutredningen nedenfor. JØNNDALEN OG TØDDALEN Kartet viser innspillsområder innenfor området Jønndalen/Tøddalen. Kartet viser i tillegg soner fra Regional plan for Hardangervidda Side. 29

30 Innspill nr.: 172 Eiendom: Gnr. 14, Bnr. 1 Forslagstiller: Jarle Nørstebø Dagens LNF LNF spredt næring Forslaget innebærer mulighet for gjenoppbygging av driftsbygninger på gamle tufter. arealstørrelse / antall tomter: ca 10 dekar Oversiktsbilde Mjågesjøen mot nord. Store Nordmannsslepa synlig vest for sjøen. Side. 30

31 Naturmiljø, biologisk mangfold Tema Beskrivelse / vurdering Konsekvens Landskap Det er sommerveg til området i dag langs sørenden av Mjågesjøen. Området ligger over tregrensa (ca 1200 moh) og oppfattes som urørt. Forslaget medfører relativt beskjedent inngrep, istandsetting på gml. murer/tufter. Det vurderes derimot som negativt at det ikke ligger i tilknytting til annen bebyggelse. Friluftsliv og tilgjengelighet Etablering i dette området reduserer områdets kvalitet som urørt. Tiltaket er derfor vurdert som negativt m.h.t. friluftsliv og tilgjengelighet. Kulturminner og miljø Naturressurser og landbruk Areal og transportplanlegging, støy Samfunnssik kerhet, ROSanalyse Negativt at det ligger i nasjonalt villreinområde, sone B i regional plan for Hardangervidda. Relativt urørt naturområder. Vest for Mjågesjøen er området bart fjell øst for Mjågsjøen består løsmasseavsetningene av morenemateriale, usammenhengende eller tynt dekke over berggrunnen. Restaurering av seter vurderes positivt mht. kulturminner/ kulturmiljø at slik bebyggelse og miljøer blir ivaretatt og restaurert/gjenoppbygget. Positivt mht. nærhet til Store Normannsslepa. Positiv bruk av naturresurser, tilleggsnæring for landbruket. Berører ikke negativt natur eller landbruksressurser. Det går vei til området, men ligger isolert fra annen bebyggelse. Ikke brøytet vinterveg. Tiltaket fører til press på vinterbrøyting og økt bruk av området. Det er ikke registrert risiko eller sårbarhetsmoment. 0 Lokal utvikling Næringsliv Bosetting Beskrivelse / vurdering Tiltaket som tilleggsnæring for landbruket vurderes å ha noe betydning. Økt næringsgrunnlag kan gi økt bosetting/ opprettholdelse av bosetting. Betydning noe betydning noe betydning KONKLUSJON: JA Side. 31

32 Innspill nr.: Eiendom: Gnr. 6, Bnr. 1 Forslagstiller: Ellinor Videsjorden Dagens Næringsbebyggelse / LNF / LNF spredt fritidsbebyggelse Næringsbebyggelse Utvidelse av næringsareal rundt Solheimstulen arealstørrelse / antall tomter: Side. 32

33 Naturmiljø, biologisk mangfold Tema Beskrivelse / vurdering Konsekvens Landskap Solheimstulen ligger sørvendt innerst i Jønndalen på ca 1000 m.o.h. Forslaget ligger i landskapsrommet og vil ikke føre til horisontvirkning eller vesentlig eksponering til omgivelsene. Friluftsliv og tilgjengelighet Området er tilgjengelig gjennom etablert vegnett. Videre utvikling av Solheimstulen vil ha positiv betydning for etablert friluftslivsområder og tilgjengelighet til disse. Kulturminner og miljø Naturressurser og landbruk Areal og transportplanlegging, støy Samfunnssikkerhet, ROSanalyse Lokal utvikling Næringsliv Skiløype til/fra Solheimstulen Dalbunnen i Jønndalen består i hovedsak av elve og bekkeavsetning (Fluvial avsetning) Sand og grus dominerer,lisidene fra dalbunnen og opp mot vel 1100 moh. består løsmassene av morenemateriale, sammenhengende dekke, stedvis med stor mektighet. Det er få eller ingen fjellblotninger i området. Store Normannsslepa krysser området nordsør (fra Veneli, Kruke og via Solheimsstulen). Det er ellers registrert flere automatisk freda kulturminner i området og potensialet for flere funn anses å være høyt. En videre utvikling av Solheimstulen styrker mulighetene for å ivareta bebyggelsen og kulturmiljøet. I regional plan for Hardangervidda ligger innspillet i grensa mellom sone C Fjell og annen utmark og sone D «Stølsdaler og anna utmark». I begge soner kan støler, driftshusvær og næringsbygg etableres og videreutvikles som ledd i dokumenterbar utmarksnæring. Tiltakene er vurdert positivt mht. naturressurser og landbruk. Vurdert som positivt at forslaget baserer seg på utvidet bruk av eksisterende bebyggelse og etablert bruk. Solheimstulen er et naturlig utgangspunkt for friluftsområdene. Fører ikke til inngrep i urørt natur. Det er ikke registrert risiko eller sårbarhetsmoment 0 Beskrivelse / vurdering Positivt å tilrettelegge for å utvide driften på Solheimstulen Bosetting Økt næringsgrunnlag kan gi økt bosetting/ opprettholdelse av bosetting. KONKLUSJON: JA Betydning Stor betydning Noe betydning Side. 33

34 Innspill nr.: ; ; Eiendom: Gnr. 6, Bnr. 1 Forslagstiller: Ellinor Videsjorden Dagens LNF LNF spredt næringsbebyggelse arealstørrelse / antall tomter: Ikke angitt Tema Beskrivelse / vurdering Konsekvens Landskap Innspill 1.3 og 1.4 er LNFtiltak som tilpasser seg godt omgivelsene. Opprettholder seterlandskapet, dyrka mark og beitemark. 1.5 ligger i tregrensa og i utkanten av seterområdet og vurderes å gi negativ konsekvens. (1.3 og 1.4): (1.5): Friluftsliv og tilgjengelighet 1.3 og 1.4 er tilgjengelig gjennom etablert vegnett og nærhet til friluftsområder. Videre utvikling av etablert bygningsmasse (1.3 og 1.4) vil ikke ha negativ betydning for etablert friluftslivsområder og tilgjengelighet til disse. 1.5 ligger utenfor eksisterende bebyggelse og vurderes å gi negativ konsekvens. (1.3 og 1.4): (1.5): Side. 34

35 Naturmiljø, biologisk mangfold Dalbunnen i Jønndalen består i hovedsak av elve og bekkeavsetning (Fluvial avsetning. Lisidene opp mot vel 1100 moh består løsmassene av morenemateriale, sammenhengende dekke, stedvis med stor mektighet. Det er få eller ingen fjellblotninger i området. Kulturminner og miljø Naturressurser og landbruk Areal og transportplanlegging, støy Samfunnssik kerhet, ROSanalyse Store Normannsslepa krysser området nordsør (fra Veneli, Kruke og via Solheimsstulen). Det er ellers registert flere automatisk freda kulturminner i området og potensialet for flere funn anses å være høyt. Evt. utbygging i dette området må særlig ta hensyn til kulturminner og kulturmiljøet i området. I regional plan for Hardangervidda ligger innspillene 1.3 og 1.4 i sone C Fjell og annen utmark hvor støler, driftshusvær og næringsbygg kan etableres og videreutvikles som ledd i dokumenterbar utmarksnæring. 1.3 og 1.4 er vurdert positivt mht. naturressurser og landbruk. Innspill 1.5 ligger i «sone B» hvor hensynet til villrein, landskap og naturmiljø er særlig viktig. 1.3 og 1.4 er vurdert som positivt da forslaget baserer seg på utvidet bruk av eksisterende bebyggelse og etablert bruk. Området er et naturlig utgangspunkt for friluftsområdene. Fører ikke til inngrep i urørt natur. 1.5 vurderes negativt etter disse kriteriene. Det er ikke registrert risiko eller sårbarhetsmoment 0 Lokal Beskrivelse / vurdering Betydning utvikling Næringsliv Positivt med tilleggsnæring for landbruket Noe betydning Bosetting Økt næringsgrunnlag kan gi økt bosetting Noe betydning KONKLUSJON: 1.3 og 1.4 JA KONKLUSJON: 1.5 NEI Side. 35

36 Innspill nr.: Eiendom: Gnr. 6, Bnr. 1 Forslagstiller: Ellinor Videsjorden Dagens Fritidsbebyggelse / LNF spredt fritidsbebyggelse Byggeområde for fritidsbebyggelse. Utvidelse av eksisterende områder avsatt til fritidsbebyggelse. arealstørrelse / antall tomter: 400 dekar Side. 36

37 Naturmiljø, biologisk mangfold Tema Beskrivelse / vurdering Konsekvens Landskap Eksisterende bebyggelse ligger i lauvskogbeltet mellom moh. relativt god skjermvegetasjon. Evt. fortetting vil føre til at vegetasjon fjernes og bebyggelsen blir mer eksponert. I nord stiger terrenget bratt opp mot Solheimsstølberget. Utvidelse utenfor dagens bebyggelse vurderes som negativt. Friluftsliv og tilgjengelighet Området berører ikke direkte sammenhengende områder for friluftsliv eller tilgjengeligheten til slike områder. Store Normannsslepa ligger i vestre kant av innspillet 0 Kulturminner og miljø Naturressurser og landbruk Areal og transportplanlegging, støy Samfunnssikkerhet, ROSanalyse Løsmassene består av morenemateriale, sammenhengende dekke, stedvis med stor mektighet. Det er få eller ingen fjellblotninger i området Innenfor området er det 2 kulturminner med uavklart vernestatus, men potensialet for funn av automatisk freda kulturminner anses å være høyt. Evt. utbygging i dette området må særlig ta hensyn til kulturminner og kulturmiljøet i området. Bjørkeskog med lav bonitet. Sørvestre del av innspillet berører overflate dyrka jord/innmarksbeite. Innspillet vurderes derfor som svakt negativt. Ligger i tilknytting til etablert fritidsbebyggelse og veganlegg. I regional plan for Hardangervidda ligger innspillet i sone D Stølsdaler og annen utmark hvor kommunen kan åpne for begrenset fritidsbebyggelse spredt eller i små grupper. Negativt at området er registrert å være utløpsområde for evt. snøskred (kilde: Skrednett.no). KONKLUSJON: NEI til utvidelse hovedvekt terreng/landskap/risiko Side. 37

38 Innspill nr.: 1802.a) Eiendom: Gnr. 5, Bnr. 2 Forslagstiller: Britt Karin Flaata Dagens LNF spredt fritidsbebyggels e / LNF Fritidsbebyggelse Utvidelse av eksisterende områder avsatt til fritidsbebyggelse. arealstørrelse / antall tomter: 271 dekar Side. 38

39 Tema Beskrivelse / vurdering Konsekvens Landskap Ligger i høydelaget meter over havet. Positivt at området har god vegetasjonsskjerm som vil hindre eksponering av bebyggelsen. Terrenget er godt egnet å bygge i med en helningsgrad på hovedsakelig slakere enn 1:6. Friluftsliv og tilgjengelighet Skiløypa passerer i øvre kant av innspillet og over Nysætre. Området berører ellers ikke direkte sammenhengende områder for friluftsliv eller Naturmiljø, biologisk mangfold Kulturminner og miljø Naturressurser og landbruk Areal og transportplanlegging, støy Samfunnssikkerhet, ROSanalyse tilgjengeligheten til slike områder. Ingen kjente naturverdier som vil bli berørt. Positivt at området ligger utenfor leveområdet for villrein. Det er registrert flere automatisk freda kulturminne i nærområdet og potensialet for funn av automatisk freda kulturminner anses å være svært høyt. Bjørkeskog med lav bonitet ikke reg. som lettbrukt dyrkbart areal I regional plan for Hardangervidda ligger området i sone D stølsdaler og annen utmark hvor kommunen kan åpne for begrenset fritidsbebyggelse, spredt eller i små grupper. Det vurderes som positivt at området ligger i tilknytting til eksisterende fritidsbebyggelse og etablert infrastruktur. Ingen risiko og sårbarhet registrert 0 0 KONKLUSJON: JA Side. 39

40 Innspill nr.: 1802.b) og c) Eiendom: Gnr. 5, Bnr. 2 Forslagstiller: Britt Karin Flaata Dagens LNF spredt fritidsbebyggelse LNF spredt næringsbebyggelse Gjelder ny næringsvirksomhet/ utleie på etablerte setrer. arealstørrelse / antall tomter: 50 dekar Side. 40

41 Naturmiljø, biologisk mangfold Tema Beskrivelse / vurdering Konsekvens Landskap Ligger på ca 1000 m.o.h og i øvre skogbelte. Positivt at tiltaket fører til alternativ bruk av seterbebyggelse og stimulerer til bruk av dyrka mark og beiteareal. Seterdrift bidrar positivt til landskapsbildet. Friluftsliv og tilgjengelighet Skiløypa krysser over Nysætre. Området berører ellers ikke direkte sammenhengende områder for friluftsliv eller tilgjengeligheten til slike områder. Kulturminner og miljø Naturressurser og landbruk Areal og transportplanlegging, støy Seterdrift er positivt for det biologiske mangfoldet. Ingen kjente naturverdier vil bli berørt. Det er registrert stort innehold av automatisk freda kulturminner rundt Grønebakk, Nysætre og Småstølan. Evt. utvikling av områdene må særlig ta hensyn til dette. og avklares i detaljplan. Annen jorddekt fastmark b) registrert som dyrkingsjord. I regional plan for Hardangervidda ligger Grønebakk og Nysætre i sone D stølsdaler og annen utmark sone D hvor støler, driftshusvær og næringsbygg kan etableres og videreutvikles som ledd i dokumenterbar utmarksnæring. 0 Samfunnssikkerhet, ROSanalyse Positivt at området ligger i tilknytting til eksisterende bebyggelse og etablert infrastruktur. Ingen kjent risiko eller sårbarhet. 0 Lokal Beskrivelse / vurdering Betydning utvikling Næringsliv Positivt med tilleggsnæring for landbruket Noe betydning Bosetting Økt næringsgrunnlag kan gi økt bosetting Noe betydning KONKLUSJON: JA Side. 41

42 Innspill nr.: 1803 Fritidsbebyggelse Eiendom: Gnr. 5, Bnr. 1 Forslagstiller: Stein Hartvig Flaata Dagens LNF spredt fritidsbebyggelse 4 områder for Fritidsbebyggelse arealstørrelse / antall tomter: 148 dekar Side. 42

43 Naturmiljø, biologisk mangfold Tema Beskrivelse / vurdering Konsekvens Landskap Områdene ligger i hovedsak i tilknytning til eksisterende hyttefelt og i områder som er avsatt til LNFspredt fritidsbebyggelse gjeldende kommuneplan. Det er positivt at områdene har god vegetasjonsskjerm. Liten fare for eksponering mot sør Friluftsliv og tilgjengelighet Området berører ikke direkte sammenhengende områder for friluftsliv eller tilgjengeligheten til slike områder. Gir god tilgang. Kulturminner og miljø Naturressurser og landbruk Areal og transportplanlegging, støy Samfunnssikkerhet, ROSanalyse Skog med lav bonitet. Øvre felt registrert som dyrkbar jord. Positivt at området ligger utenfor sone B i Regional plan. Det er registrert stort innhold av automatisk freda kulturminner rundt Småstølan. Hytter i kulturmiljøet / setersmiljøet vurderes som negativt. En utvikling av hytter i dette området vurderes som middels negativt konsekvens for kulturmiljøet. Evt. utvikling av områdene må særlig ta hensyn til dette. og avklares i detaljplan. Områder for fritidsbebyggelse berører ikke dyrka jord, men det øverste området er registrert som dyrkbar. I regional plan for Hardangervidda ligger innspillet i sone D Stølsdaler og annen utmark. Området ligger også i tilknytting til etablert fritidsbebyggelse og infrastruktur. Vurderes som godt egna til formålet. Ellers ingen kjent risiko eller sårbarhet. 0 KONKLUSJON: JA: 1803a skal ligge 50 meter nedenfor faktisk skoggrense 180 3b slått sammen til et område. Side. 43

44 Innspill nr.: (Bruvollen) Eiendom: Gnr. 9, Bnr. 1 Forslagstiller: Svein Endre Bjønno Reiersen Dagens LNF Næringsbebyggels e Gjenoppbygge plassen Bruvollen til original stand arealstørrelse / antall tomter: 110 dekar Side. 44

45 Tema Beskrivelse / vurdering Konsekvens Landskap Relativt bratt område ned mot Jøndalsåe med et flatere parti mot vegen. De brattere arealene og mest vassdragsnære areal foreslås tatt ut. Friluftsliv og tilgjengelighet Området berører ikke direkte sammenhengende områder for friluftsliv eller tilgjengeligheten til slike områder, men forslaget grenser mot elva. Positivt Naturmiljø, biologisk mangfold Kulturminner og miljø Naturressurser og landbruk Areal og transportplanlegging, støy Samfunnssikkerhet, ROSanalyse forutsatt redusert areal. Vassdragsnære arealer må bevares urørt. Løsmassene i området består av Breelvavsetning (Glasifluvial avsetning) med stedvis stor mektighet. Ingen registrerte kulturminner i området, men Normannsslepa passerer nord for området. Potensialet for funn av automatisk freda kulturminner vurderes som høyt. Området er registrert å bestå av skog med middels høy bonitet. Ikke registrert som dyrkningsjord. I regional plan for Hardangervidda ligger innspillet i sone D Stølsdaler og annen utmark hvor næringsbygg kan etableres. Området ligger også i tilknytting til etablert infrastruktur. Areal nærmest vegen vurderes som godt egna til formålet. Ingen skredfare eller andre risikoelement registrert Lokal Beskrivelse / vurdering Betydning utvikling Næringsliv Positivt for utviklingen av reiselivsnæringen i Uvdal Stor betydning Bosetting Økt næringsgrunnlag kan gi økt bosetting Noe betydning KONKLUSJON: JA (nærme vegen (innenfor hvit linje i kartet over) Side. 45

46 Innspill nr.: Eiendom: Gnr. 9, Bnr. 1 Forslagstiller: Svein Endre Bjønno Reiersen Dagens LNF spredt fritidsbebyggelse / LNF LNF spredt næringsbebyggels e 5 setre i Jønndalen arealstørrelse / antall tomter: Side. 46

47 Naturmiljø, biologisk mangfold Tema Beskrivelse / vurdering Konsekvens Landskap Setervollene ligger på ca 1000 m.o.h og i øvre skogbelte. Positivt at tiltaket fører til alternativ bruk av seterbebyggelse og stimulerer til bruk av dyrka mark og beiteareal. Seterdrift bidrar positivt til landskapsbildet. Friluftsliv og tilgjengelighet Området berører ikke direkte sammenhengende områder for friluftsliv eller tilgjengeligheten til slike områder. Kulturminner og miljø Naturressurser og landbruk Areal og transportplanlegging, støy Samfunnssikkerhet, ROSanalyse Setervollene er overflatedyrka/beite. Det vurderes som positivt at setrene blir restaurert og får alternativ bruk, dersom alternativet er forfall. Vurderes som positivt for biologisk mangfold dersom dette fører videreføring av beite/dyrka. Det er registrert stort innehold av automatisk freda kulturminner rundt Stugguseter. Evt. utvikling av setervollene må særlig ta hensyn til dette. og avklares i detaljplan. Forslaget vurderes som positivt for kulturminne/kulturmiljø dersom dette medfører videreføring av beite/dyrka areal. Forslaget er vurdert positivt mht. naturressurser og landbruk. Tradisjonell landbruksdrift kan drives som i dag. I regional plan for Hardangervidda ligger innspillet i sone D Stølsdaler og annen utmark hvor støler, driftshusvær og næringsbygg kan etableres og videreutvikles som ledd i dokumentarbar utmarksnæring. Positivt at området ligger i tilknytting til eksisterende bebyggelse og etablert infrastruktur. Ingen skredfare eller andre risikoelement registrert. 0 Lokal Beskrivelse / vurdering Betydning utvikling Næringsliv Positivt med tilleggsnæring for landbruket Noe betydning Bosetting Økt næringsgrunnlag kan gi økt bosetting Noe betydning KONKLUSJON: JA, men med særlig fokus på hensynet til kulturminner, miljø. Side. 47

48 Innspill nr.: 1802a og c, samt 1804d Eiendom: Gnr. 5, Bnr. 2 Forslagstiller: 1802: Britt Karin Flaata, 1804d: Svein Endre Bjønno Reiersen Dagens LNF spredt fritidsbebyggelse LNF spredt næringsbebyggelse Gjelder ny næringsvirksomhet/ utleie på etablerte setrer. arealstørrelse / antall tomter: Side. 48

49 Tema Beskrivelse / vurdering Konsekvens Landskap Det er ikke veg til områdene. Områdene ligger moh og oppfattes som relativt urørt. Forslaget medfører relativt beskjedent inngrep, istandsetting på gml. murer/tufter. Det vurderes derimot som negativt at Friluftsliv og tilgjengelighet det ikke ligger i tilknytting til annen bebyggelse. Etablering i dette området reduserer områdets kvalitet som urørt. Tiltaket er derfor vurdert som negativt m.h.t. friluftsliv og tilgjengelighet. Naturmiljø, biologisk mangfold Kulturminner og miljø Naturressurser og landbruk Areal og transportplanlegging, støy Samfunnssikkerhet, ROSanalyse Negativt at det ligger i nasjonalt villreinområde, sone B i regional plan for Hardangervidda. Relativt urørt naturområder. Løsmasseavsetningene er relativt tykk morenemateriale. Restaurering av seter vurderes positivt mht. kulturminner/ kulturmiljø at slik bebyggelse og miljøer blir ivaretatt og restaurert/gjenoppbygget. Positiv bruk av naturresurser, tilleggsnæring for landbruket. Berører ikke negativt natur eller landbruksressurser. Det går vei til området, men ligger isolert fra annen bebyggelse. Ikke brøytet vinterveg. Tiltaket fører til press på vinterbrøyting og økt bruk av området. Det er ikke registrert risiko eller sårbarhetsmoment. 0 Lokal utvikling Næringsliv Bosetting Beskrivelse / vurdering Tiltaket som tilleggsnæring for landbruket vurderes å ha noe betydning. Økt næringsgrunnlag kan gi økt bosetting/ opprettholdelse av bosetting. Betydning Noe betydning Noe betydning KONKLUSJON: JA, med forutsetning at det ikke etableres vei. Søknad og prosjektbeskrivelse må synliggjøre at prosjektet er gjennomførbart uten vei. Side. 49

50 Innspill nr.: Eiendom: Gnr. 9, Bnr. 1 Forslagstiller: Svein Endre Bjønno Reiersen Dagens LNF spredt fritidsbebyggelse Fritidsbebyggels e arealstørrelse / antall tomter: Side. 50

51 Naturmiljø, biologisk mangfold Tema Beskrivelse / vurdering Konsekvens Landskap Områdene ligger i hovedsak i tilknytning til eksisterende hyttefelt og i områder som er avsatt til LNFspredt fritidsbebyggelse gjeldende kommuneplan. Det er positivt at områdene har god vegetasjonsskjerm. Liten fare for eksponering mot sør Friluftsliv og tilgjengelighet Området berører ikke direkte sammenhengende områder for friluftsliv eller tilgjengeligheten til slike områder. Gir god tilgang. Kulturminner og miljø Naturressurser og landbruk Areal og transportplanlegging, støy Samfunnssikkerhet, ROSanalyse Skog med lav bonitet. Positivt at området ligger utenfor sone B i Regional plan. Det er registrert stort innhold av automatisk freda kulturminner rundt Stugguseter. Hytter i kulturmiljøet / setermiljøet vurderes som negativt. En utvikling av hytter i dette området vurderes som middels negativt konsekvens for kulturmiljøet. Evt. utvikling av områdene må særlig ta hensyn til kulturminner/miljø og avklares i detaljplan. Områder for fritidsbebyggelse berører ikke dyrka jord eller registrert dyrkbar jord. Registrerte sårbare arter i området ned mot Jønndalsvegen. I regional plan for Hardangervidda ligger innspillet i sone D Stølsdaler og annen utmark. Området ligger også i tilknytting til etablert fritidsbebyggelse og infrastruktur. I gjeldende kommuneplan LNF med spredt fritidsbebyggelse. Vurderes som godt egna til formålet. Ellers ingen kjent risiko eller sårbarhet. 0 KONKLUSJON: JA, men med særlig fokus på hensynet til kulturminner, miljø. Side. 51

52 Innspill nr.: Eiendom: Gnr. 4, Bnr. 1 Forslagstiller: Britt Siri Nørstebø Dagens LNF spredt fritidsbebyggels e / LNF Omfattes delvis av reguleringsplan Juvenes ID Fritidsbebyggelse arealstørrelse / antall tomter: 500 dekar 70 tomter Side. 52

53 Naturmiljø, biologisk mangfold Tema Beskrivelse / vurdering Konsekvens Landskap Forslag til hytteområder ligger sør for Jønndalsåi. Store deler av innspillet er relativt bratt nordvendt li (brattere enn 1:4). Evt. bebyggelse her bør begrenses til de områdene helning 01:4 for å unngå store terrenginngrep i forbindelse med tekniske inngrep. Forslaget begrenses derfor til områdene A, B og C i kartet over. Friluftsliv og tilgjengelighet Området berører ikke direkte sammenhengende områder for friluftsliv eller tilgjengeligheten til slike områder. Gir god tilgang Kulturminner og miljø Naturressurser og landbruk Areal og transportplanlegging, støy Samfunnssikkerhet, ROSanalyse Ingen kjente naturverdier blir berørt. Skog med lav bonitet. Dyrka mark ved Nysetra foreslås til LNF. Ingen kjente kulturverdier blir berørt. Begrenset med registreringsgrunnlag. Generelt mye kulturminner i Jønndalen og detaljplanlegging må derfor avklare forholdet til kulturminner/miljøer. Lav bonitet. Setervoller og området vest for Nysetra er registrer som dyrka, eller dyrkbar jord I regional plan for Hardangervidda ligger innspillet i sone D Stølsdaler og annen utmark hvor hytter spredt eller i mindre grupper tillates. Området ligger også i tilknytting til etablert fritidsbebyggelse og infrastruktur. Vurderes som godt egna til formålet. Områdene ned mot Nysetra kan være utsatt for snøskred utløpssone 0 0 KONKLUSJON: JA, men begrenses til områdene A, B og C som vist i kartutsnitt over. Side. 53

54 Innspill nr.: Eiendom: Gnr. 4, Bnr. 1 Forslagstiller: Britt Siri Nørstebø Dagens LNF spredt fritidsbebyggelse LNF med spredt næringsbebyggelse arealstørrelse / antall tomter: Side. 54

55 Naturmiljø, biologisk mangfold Tema Beskrivelse / vurdering Konsekvens Landskap Setervollene ligger på ca. 950 m.o.h og i skogbeltet ned mot Jonndalsåi. Positivt at tiltaket fører til alternativ bruk av seterbebyggelse og stimulerer til bruk av dyrka mark og beiteareal. Seterdrift bidrar positivt til landskapsbildet. Friluftsliv og tilgjengelighet Området berører ikke direkte sammenhengende områder for friluftsliv eller tilgjengeligheten til slike områder. Det er flere stier med utgangspunkt i Høyfjellssenteret. Dette gir området god tilgjengelig til friluftsområdene. Utvikling Kulturminner og miljø Naturressurser og landbruk Areal og transportplanlegging, støy Samfunnssikkerhet, ROSanalyse av setrene vil ikke endre dette. Setervollene er overflatedyrka/beite. Det vurderes som positivt at setrene blir restaurert og får alternativ bruk, dersom alternativet er forfall. Vurderes som positivt for biologisk mangfold dersom dette fører videreføring av beite/dyrka. Ingen registrerte automatisk freda kulturminner i området, men generelt mye kulturminner i Jønndalen og evt utvikling av setrene må derfor avklare forholdet til kulturminner/miljøer. Oppleves som et positivt supplement til Jondalen høyfjellsseter. Forslaget er vurdert positivt mht. naturressurser og landbruk. Tradisjonell landbruksdrift kan drives som i dag I regional plan for Hardangervidda ligger innspillet i sone D hvor støler, driftshusvær og næringsbygg kan etableres og videreutvikles som ledd i dokumenterbar utmarksnæring. Positivt at området ligger i tilknytting til eksisterende bebyggelse og etablert infrastruktur. Ingen kjent risiko eller sårbarhet. 0 Lokal Beskrivelse / vurdering Betydning utvikling Næringsliv Positivt med tilleggsnæring for landbruket Noe betydning Bosetting Økt næringsgrunnlag kan gi økt bosetting Noe betydning KONKLUSJON: JA Side. 55

56 Innspill nr.: Eiendom: Gnr. 4, Bnr.5 Forslagstiller: Oddvar Nørstebø Dagens LNF Byggeområde arealstørrelse / antall tomter: 256 dekar Side. 56

57 Naturmiljø, biologisk mangfold Tema Beskrivelse / vurdering Konsekvens Landskap Området ligger mellom moh. Området B er i partier svært bratt, det er negativt at store deler er brattere enn > 1:4. Bebyggelse her kan derfor føre til store terrenginngrep og fare for eksponering av skjæringer og inngrep. Friluftsliv og tilgjengelighet God forbindelse mot Flåtåfjell langs vegen mot Mjågesjøen. Forslaget berører ikke overordnet sti eller løypenett. Kulturminner og miljø Naturressurser og landbruk Areal og transportplanlegging, støy Samfunnssikkerhet, ROSanalyse Nordvendt skog med lav bonitet / uproduktiv. Det er ingen kjente naturverdier som blir berørt. Det er ingen kjente kulturminner som blir berørt. Området er ikke befart mht. til kulturminner, men det antas at potensialet for evt. er relativt store. Forslaget berører ikke dyrka mark eller dyrkbar jord. Lav bonitet. Ikke kjent sårbare arter berørt. I regional plan for Hardangervidda ligger innspillet i sone D Stølsdaler og annen utmark hvor hytter spredt eller i mindre grupper tillates. Området ligger også i tilknytting til etablert fritidsbebyggelse og infrastruktur. Området er bratt. Risiko for skred (dog ikke registrert som aktsomhetsområde for snøskred/steinsplan (Skrednett.no). KONKLUSJON: NEI (terreng/landskap) Side. 57

58 Innspill nr.: Eiendom: Gnr. 4, Bnr.3 Forslagstiller: Oddvar Nørstebø Dagens LNF LNF spredt næring. arealstørrelse / antall tomter: Side. 58

59 Naturmiljø, biologisk mangfold Tema Beskrivelse / vurdering Konsekvens Landskap Gjuvenes sæter ligger 900 moh. Dyrka marka/beitet går helt ned til elva. Bebyggelsen ligger ca 50 meter fra elva. Sætra ligger i landskapsrommet. Det er ikke fare for eksponering eller horisontvirkning. Friluftsliv og tilgjengelighet Forslaget berører ikke overordnet sti eller løypenett. Viktig å ivareta hensynet til fri ferdsel langs elva. Kulturminner og miljø Naturressurser og landbruk Areal og transportplanlegging, støy Samfunnssikkerhet, ROSanalyse Det er og positivt for naturmiljø og biologisk mangfold dersom dette bidrar til at setervollene blir benyttet til slått/beite. Evt. utbygging vil være i strid med avstand til vassdrag Det er ikke registrert kulturminner i dette området, men potensialet vurderes som høyt tatt i betraktning nærhet til elva, seter og andre funn i Jønndalen generelt. Restaurering av seter vurderes positivt mht. kulturminner/ kulturmiljø at slik bebyggelse og miljøer blir ivaretatt og restaurert/ gjenoppbygget. Evt. utvikling av setra må avklare forholdet til kulturminner/miljøer. Som landbruksformål ligger parsellen fortsatt som en ressurs. Det er registrert karplanter i området, men vurdert å være livskraftig. I regional plan for Hardangervidda ligger innspillet i sone D hvor støler, driftshusvær og næringsbygg kan etableres og videreutvikles som ledd i dokumenterbar utmarksnæring. Avsatt til LNF i gjeldende plan. Positivt at området ligger i tilknytting til eksisterende bebyggelse og etablert infrastruktur. Bebyggelsen ligger nære elva. Vassdragsnære areal kan være utsatt ved ekstremnedbør. Lokal Beskrivelse / vurdering Betydning utvikling Næringsliv Positivt med tilleggsnæring for landbruket noe betydning Bosetting Økt næringsgrunnlag kan gi økt bosetting noe betydning KONKLUSJON: JA Side. 59

60 Innspill nr.: Eiendom: Gnr. 3, Bnr. 2 Forslagstiller: Gunleik Støbet Dagens LNF LNF spredt næringsbebyggelse Gjenoppbygging av seter/tufter arealstørrelse / antall tomter: Side. 60

61 Naturmiljø, biologisk mangfold Tema Beskrivelse / vurdering Konsekvens Landskap Innspillet består av til sammen 6 setertufter og dyrkningsjord. 3 har tydelig avgrensing, mens 3 (sirkelsymbol) er vanskelig å avgrense i kart/flyfoto. Områdene ligger godt i landskapsrommet. Det er ikke fare for eksponering eller horisontvirkning. Friluftsliv og tilgjengelighet Forslaget berører ikke overordnet sti eller løypenett. Område A ligger i sin helhet innenfor 100 meter fra vassdrag (Tøddøla) og kan ikke bebygges/utvides. Kulturminner og miljø Naturressurser og landbruk Areal og transportplanlegging, støy Samfunnssikkerhet, ROSanalyse Det er og positivt for naturmiljø og biologisk mangfold dersom dette bidrar til at setervollene blir benyttet til slått/beite. Evt. utbygging i område A vil være i strid med avstand til vassdrag Gjenoppbygging av setrer er positivt mht. kulturminner/ kulturmiljø at slik bebyggelse og miljøer blir ivaretatt og restaurert/ gjenoppbygget. Området er ikke befart mht. til kulturminner. Innenfor områdene er det ikke kjente automatisk freda kulturminner. En rest av Store Normannsslepa kommer ned fra Hårånuten mot Staupet, men blir ikke berørt av innspillene AF Omr. A reg. som dyrka jord/beite. Ellers skog med lav bonitet/impediment. Som landbruksformål ligger disse parsellene fortsatt som en ressurs. A og B er i regional plan for Hardangervidda i «sone D» Stølsdaler og annen utmark. Områdene CF er i «sone C» regional plan for Hardangervidda Fjell og annen utmark. Alle områdene er i gjeldende kommuneplan avsatt til LNF. Det går enkelt veg fra Staupet (sør) til Urdhovdstølen(D) Herfra går vegen over til å bli kjørespor. Ellers ingen infrastruktur. Lokale forhold av utløpsområder for evt. snøskred. Lite sannsynlig at disse berører foreslåtte områder. Omr. A: 0 Lokal Beskrivelse / vurdering Betydning utvikling Næringsliv Positivt ned tilleggsnæring for landbruket Noe betydning Bosetting Økt næringsgrunnlag kan gi økt bosetting Noe betydning KONKLUSJON: Område BF = JA KONKLUSJON: Område A = NEI pga nærhet til elva Side. 61

62 Innspill nr.: A Eiendom: Gnr. 3, Bnr. 2 Forslagstiller: Gunleik Støbet Dagens LNF Fritidsbebyggelse arealstørrelse / antall tomter: 200 dekar Side. 62

63 Naturmiljø, biologisk mangfold Tema Beskrivelse / vurdering Konsekvens Landskap Området ligger mellom 900 og 1000 moh. Vestsida i Tøddøl er relativt urørt skogside og mht. landskapet kan det vurderes å begrense ytterligere inngrep. Innspillet ligger i svært bratt terreng. Utbygging vil gi store sår i terrenget (skjæring/fylling) Friluftsliv og tilgjengelighet Berører ikke stier eller skiløyper, men grenser opp mot en rest av Store Normannsslepa kommer ned fra Hårånuten mot Staupet. 0 Kulturminner og miljø Naturressurser og landbruk Areal og transportplanlegging, støy Samfunnssikkerhet, ROSanalyse Innspillet ligger i underkant av 1000 moh. Løsmassene består av skog med lav bonitet. Ingen kjente sårbare arter. Det er ingen kjente kulturminner som blir berørt. Området er ikke befart mht. til kulturminner. Ingen spesiell naturressurs registert. Området er ikke egnet til landbruksformål. I regional plan for Hardangervidda ligger innspillene i sone D «Stølsdaler og annen utmark» hvor det kan åpnes for begrenset fritidsbebyggelse, spredt eller i smågrupper. Området ligger i utløpsområde for evt. snøskred KONKLUSJON: NEI pga terreng/landskap/risiko Side. 63

64 Innspill nr.: B Eiendom: Gnr. 3, Bnr. 2 Forslagstiller: Gunleik Støbet Dagens LNF / LNF spredt fritidsbebyggelse / LNF / fritidsbebyggelse Arealet omfattes av gjeldende reguleringsplan Urhovdstølen. Fritidsbebyggels e arealstørrelse / antall tomter: 100 dekar Side. 64

65 Naturmiljø, biologisk mangfold Tema Beskrivelse / vurdering Konsekvens Landskap Området ligger mellom 900 og 1000 moh. Terreng er egnet med relativt slakt li som heller mot sørøst. Lite eksponert og god skjermvegetasjon. Friluftsliv og tilgjengelighet Området berører ikke direkte sammenhengende områder for friluftsliv eller tilgjengeligheten til slike områder. Gir god tilgang. Kulturminner og miljø Naturressurser og landbruk Areal og transportplanlegging, støy Samfunnssikkerhet, ROSanalyse Utenfor nasjonalt villreinområde i regional plan for Hardangervidda (sone B). Ingen kjent sårbare naturtyper. Området består av skog med lav bonitet innslag av åpne områder/myrdrag. Ingen registrerte automatisk freda kulturminner i området, men generelt mye kulturminner i Jønndalen. Noe potensiale i tilknytning til gml. seterområder/tufter. Må undersøkes i forbindelse med detaljplan. Lav bonitet. Ikke registrert som dyrkningsjord. Tykk morene, men ikke registrert som grusressurs. Nordvestre del av innspillet ligger i regional plan for Hardangervidda i sone C, fjell og annen utmark der det ikke tillates ny fritidsbebyggelse. Øvrige del av innspillet ligger i sone D «Stølsdaler og annen utmark» der kommunen kan åpne for begrenset fritidsbebyggelse, spredt eller i små grupper. Positivt at området ligger i tilknytting til eksisterende hyttefelt. Utløpsområde for evt. snøskred ligger nord for innspillet (utenfor). KONKLUSJON: JA, i justert form 0 Side. 65

66 Innspill nr.: a) og b) Eiendom: Gnr. 2, Bnr. 1 Forslagstiller: Lars Vidar Henriksen Dagens LNF / Fritidsbebyggels e Arealet omfattes av gjeldende reguleringsplan Gvonnestulen. Fritidsbebyggels e arealstørrelse / antall tomter: 442 dekar Side. 66

67 Naturmiljø, biologisk mangfold Tema Beskrivelse / vurdering Konsekvens Landskap Området ligger moh. Terrenget er vestvendt og faller med 1:4 1:6, det øvre partiet myrdrag slakere, det nedre partiet brattere. Avgrenses av Gvonnetjønnbekken i sør. For å unngå negativ landskapsvirkning med inngrep i de bratteste partiene reduseres innspillet til et område 91 a). Friluftsliv og tilgjengelighet Langeløyte er utgangspunkt for flere stier (og skiløype) i området Djupegrøtnuten og nordover. Området rundt Gvonnestulen har god nærhet til dette fjellområdet og lett tilgjengelig. Utbygging rundt Gvonnestulen berører Kulturminner og miljø Naturressurser og landbruk Areal og transportplanlegging, støy Samfunnssikkerhet, ROSanalyse KONKLUSJON: JA ikke overordnet sti eller løypenett. Ikke registrerte sårbare arter (kilde: artsdatabanken). Generelt noe konfliktfylt med ytterligere hyttebygging i Tøddøl med tanke på naturverdier og relativt uberørt natur mm. De høyereliggende deler av innspillet består av tynn morene, mens mektigheten øker nedover i dalsiden (tykk morene). Berggrunnen øst for Tøddøla består i hovedsak av Ryolitt, ryodacitt, dacitt, keratofyr. Det er registrert noen automatisk freda kulturminner langs vegen fra Gvonnetjønnbekken mot Langeløyte. Potensiale for kulturminner i dette området vurderes som relativt høyt. Området består av lauvskog med lav bonitet. Partiet nordøst for Gvonnestølen har innslag av myr men registrert som dyrkbar jord. Ikke registrert grusressurs. I regional plan for Hardangervidda ligger innspillet i sone D «Stølsdaler og annen utmark» der det kan åpnes for begrenset fritidsbebyggelse, spredt eller i smågrupper. Innspillsområdet ligger i tilknytting til etablert hyttefelt og veg. Ingen kjent risiko eller sårbarhet registrert. 0 Side. 67

68 Innspill nr.: (Gvonnestølen) Eiendom: Gnr. 2, Bnr. 1 Forslagstiller: Lars Vidar Henriksen Dagens LNF LNF spredt næring Gjenoppbygging / restaurering av Gvonnestulen og arealstørrelse / antall tomter: (bildet utsikt fra hyttefeltet ved Gvonnestølen ( Side. 68

69 Tema Beskrivelse / vurdering Konsekvens Landskap Registrert bebyggelse i dag og det er synlig spor etter kulturbeite/drift. Sætra ligger 980 m.o.h og godt i landskapsrommet. Tiltaket innebærer videreutvikling av seterbebyggelsen og kan sees i sammenheng med omkringliggende fritidsbebyggelse. Friluftsliv og tilgjengelighet Langeløyte er utgangspunkt for flere stier (og skiløype) i området Djupegrøtnuten og nordover. Området rundt Gvonnestulen har god nærhet til dette fjellområdet og lett tilgjengelig. Utbygging rundt Gvonnestulen berører Naturmiljø, biologisk mangfold Kulturminner og miljø Naturressurser og landbruk Areal og transportplanlegging, støy Samfunnssikkerhet, ROSanalyse ikke overordnet sti eller løypenett. Det er og positivt for Naturmiljø og biologisk mangfold dersom dette bidrar til at setervollene blir benyttet til slått/beite. Gjenoppbygging av setrer er positivt mht. kulturminner/kulturmiljø at slik bebyggelse og miljøer blir ivaretatt og restaurert/gjenoppbygget. Som landbruksformål ligger parsellen fortsatt som en ressurs. Ingen registrert annen naturressurs. I regional plan for Hardangervidda ligger innspillet i sone 0 D «Stølsdaler og annen utmark» hvor støler, driftshusvære og næringsbygg kan etableres og videreutvikles som ledd i dokumeterbar utmarksnæring. Innspillsområdet ligger i tilknytting til etablert hyttefelt og veg. Ingen kjent risiko eller sårbarhet registrert. 0 Lokal Beskrivelse / vurdering Betydning utvikling Næringsliv Positivt med tilleggsnæring for landbruket Noe betydning Bosetting Økt næringsgrunnlag kan gi økt bosetting Noe betydning KONKLUSJON: JA Side. 69

70 Innspill nr.: Eiendom: Gnr. 2, Bnr. 1 Forslagstiller: Lars Vidar Henriksen Dagens LNF LNF spredt næringsbebyggelse Gjenoppbygging av Løytetjønnstølen og Ormetjønnstølen arealstørrelse / antall tomter: Side. 70

71 Tema Beskrivelse / vurdering Konsekvens Landskap Ormetjønnstølen og Løypetjønnnstølen ligger nord for elva i et relativt urørt terreng. Stølene ligger i ei li vendt mot sørøst med god bakdekning i landskapsrommet rundt. Liten fare for eksponering. Forslaget medfører relativt beskjedent inngrep, istandsetting på gml. murer/tufter. Det vurderes derimot som negativt at det ikke ligger i tilknytting til annen bebyggelse. Friluftsliv og tilgjengelighet Berører ikke overordnet sti og løypenett. Det går sti forbi Ormetjønnstølen. Etablering i dette området reduserer områdets kvalitet som urørt. Tiltaket er derfor vurdert Naturmiljø, biologisk mangfold Kulturminner og miljø Naturressurser og landbruk Areal og transportplanlegging, støy Samfunnssikkerhet, ROSanalyse som negativt m.h.t. friluftsliv og tilgjengelighet. Som landbruksformål ligger parsellen fortsatt som en ressurs. Ingen registrert annen naturressurs. Gjenoppbygging og restaurering av setrer er positivt mht. kulturminner/kulturmiljø at slik bebyggelse og miljøer blir ivaretatt og restaurert/gjenoppbygget. Ormetjønnstølen er registrert som overflatebeite og dyrningsjord. Løypetjønnstølen utenfor registrert område, men området består av tidligere beitemark. Berører ikke negativt natur eller landbruksressurser. Stølene ligger i regional plan for Hardangervidda i sone C, Fjell og annen utmark hvor støler, driftshusvære og næringsbygg kan etableres og videreutvikles som ledd i dokumeterbar utmarksnæring. Ingen kjent risiko eller sårbarhet registrert. 0 Lokal Beskrivelse / vurdering Betydning utvikling Næringsliv Positivt med tilleggsnæring for landbruket Noe betydning Bosetting Økt næringsgrunnlag kan gi økt bosetting Noe betydning KONKLUSJON: JA Side. 71

72 Innspill nr.: 1809c og 18010a og 18010b Eiendom: 2/1: 1809c 1/1: a og b. Forslagstiller: 2/1: Lars Vidar Henriksen. 1/1: Harald Åsen. Dagens LNF LNF spredt næringsbebyggelse arealstørrelse / antall tomter: Side. 72

73 Tema Beskrivelse / vurdering Konsekvens Landskap Det er ikke veg til områdene. Setrene ligger moh og oppfattes som urørt. Forslaget medfører relativt beskjedent inngrep, istandsetting på gml. murer/tufter. Det vurderes derimot som negativt at det ikke ligger i Friluftsliv og tilgjengelighet tilknytting til annen bebyggelse. Etablering i dette området reduserer områdets kvalitet som urørt. Tiltaket er derfor vurdert som negativt m.h.t. friluftsliv og tilgjengelighet. Naturmiljø, biologisk mangfold Kulturminner og miljø Naturressurser og landbruk Areal og transportplanlegging, støy Samfunnssikkerhet, ROSanalyse Negativt at det ligger i nasjonalt villreinområde, sone B i regional plan for Hardangervidda. Relativt urørt naturområder. Løsmasseavsetningene er tynn morenemateriale bart fjell. Restaurering av seter vurderes positivt mht. kulturminner/ kulturmiljø at slik bebyggelse og miljøer blir ivaretatt og restaurert/gjenoppbygget. Positiv bruk av naturresurser, tilleggsnæring for landbruket. Berører ikke negativt natur eller landbruksressurser. Det går vei til området, men ligger isolert fra annen bebyggelse. Ikke brøytet vinterveg. Tiltaket fører til press på vinterbrøyting og økt bruk av området. Det er ikke registrert risiko eller sårbarhetsmoment. 0 Lokal utvikling Næringsliv Bosetting Beskrivelse / vurdering Tiltaket som tilleggsnæring for landbruket vurderes å ha noe betydning. Økt næringsgrunnlag kan gi økt bosetting/ opprettholdelse av bosetting. Betydning Noe betydning Noe betydning KONKLUSJON: JA, med forutsetning at det ikke etableres vei. Søknad og prosjektbeskrivelse må synliggjøre at prosjektet er gjennomførbart uten vei. Side. 73

74 Innspill nr.: Eiendom: Gnr. 2, Bnr. 2 Forslagstiller: Svein Norang Dagens LNF / Fritidsbebyggelse Fritidsbebyggelse arealstørrelse / antall tomter: 302 dekar Side. 74

75 Naturmiljø, biologisk mangfold Tema Beskrivelse / vurdering Konsekvens Landskap Partier er relativt bratte >1.4, i enkelte mindre partier grader. Området strekker seg fra m.o.h. Friluftsliv og tilgjengelighet Gjennomgående stier. Langeløyte er utgangspunkt for flere stier (og skiløype) i området Djupegrøtnuten og nordover. Området rundt Gvonnestulen har god nærhet til dette fjellområdet og lett tilgjengelig. Utbygging rundt Kulturminner og miljø Gvonnestulen berører ikke overordnet sti eller løypenett I regional plan for Hardangervidda ligger innspillet i sone D «Stølsdaler og annen utmark» hvor det kan åpnes for begrenset fritidsbebyggelse, spredt eller i små grupper. En registrering i Artsdatabanken, men livskraftig Generelt noe konfliktfylt med ytterligere hyttebygging i Tøddøl med tanke på naturverdier og relativt uberørt natur mm. Bebyggelse på Roi som er SEFRAKregistrert. Potensiale for kulturminner i dette området vurderes som relativt høyt. Naturressurser og landbruk Areal og transportplanlegging, støy Samfunnssikkerhet, ROSanalyse Området består av lauvskog med lav bonitet.. Ikke registrert grusressurs. Innspillsområdet ligger i tilknytting til etablert hyttefelt og veg. Ingen kjent risiko eller sårbarhet registrert. 0 KONKLUSJON: NEI terreng/landskap Side. 75

76 Innspill nr.: Eiendom: Gnr. 2, Bnr. 2 Forslagstiller: Svein Norang Dagens LNF Fritidsbebyggelse arealstørrelse / antall tomter: 124 dekar Side. 76

77 Tema Beskrivelse / vurdering Konsekvens Landskap Innpsillet ligger vest for Gvonnestølen fra moh. Generelt flater terrenget noe ut fra Gvonnestølen mot Langløyte Det øvre partiet har innslag av bart fjell/myr og mindre trevegetasjon. Evt utbygging her vil kunne bli noe eksponert. Området sør for vegen deles inn med noen bratte partier, men større flate partier i mellom. Deler av dette området er godt egent til formålet. Friluftsliv og tilgjengelighet Langeløyte er utgangspunkt for flere stier (og skiløype) i området Djupegrøtnuten og nordover. Området rundt Gvonnestulen har god nærhet til dette fjellområdet og lett tilgjengelig. Utbygging rundt Gvonnestulen berører Naturmiljø, biologisk mangfold Kulturminner og miljø Naturressurser og landbruk Areal og transportplanlegging, støy Samfunnssikkerhet, ROSanalyse ikke overordnet sti eller løypenett. Ikke registrerte sårbare arter (kilde: artsdatabanken). Generelt noe konfliktfylt med ytterligere hyttebygging i Tøddøl med tanke på naturverdier og relativt uberørt natur mm. De høyereliggende deler av innspillet består av tynn morene, mens mektigheten øker nedover i dalsiden (tykk morene). Berggrunnen øst for Tøddøla består i hovedsak av Ryolitt, ryodacitt, dacitt, keratofyr. Det er registrert noen automatisk freda kulturminner langs vegen fra Gvonnetjønnbekken mot Langeløyte. Potensiale for evt. vurderes som moderat. Lauvskog med lav bonitet. Partiet nordøst for Gvonnestølen har innslag av myr men registrert som dyrkbar jord. Ikke registrert grusressurs. I regional plan for Hardangervidda ligger om lag 50 % av innspillet i sone D «Stølsdaler og annen utmark», resten i sone C, fjell og annen utmark. Innspillsområdet ligger i tilknytting til etablert hyttefelt og veg. Ingen risiko og sårbarhet registrert. 0 KONKLUSJON: JA redusert til et mindre område vest for veien (hvit linje i kartet over) Side. 77

78 Innspill nr.: Eiendom: Gnr. 2, Bnr. 2 Forslagstiller: Svein Norang Dagens LNF LNFRspredt næring Gvonnebu restaurering/ opprusting av eksisterende hytter for utleie arealstørrelse / antall tomter: Tema Beskrivelse / vurdering Konsekvens Landskap Langeløyte (A) ligger på ca 1050 moh med vegatkomst og noe vegetasjonsskjerm rundt. Hyttene B (1100 moh) og C (1140 moh) ligger i /over tregrensa. D ligger ca 800 moh. Hyttene AC ligger i et relativt åpent fjellterreng med begrenset skjermvegetaasjon. B og C ligger uten vegtilknytting. D har god skjerm og traktorveg. A = B og C = D = Friluftsliv og tilgjengelighet Langeløyte og hyttene ligger i tilknytting til friluftsområdet, med gode forbindelser mot Djupegrøtnuten og Dagali. Det vurderes mht. friluftsliv og A = Side. 78

79 Naturmiljø, biologisk mangfold Kulturminner og miljø Naturressurser og landbruk Areal og transportplanlegging, støy Samfunnssikkerhet, ROSanalyse tilgjengelighet positivt at utleie åpner området for allmenheten og tilgangen til naturområdene. Hyttene B og C ligger uten vegtilknytting og evt. utvikling forutsetter ikke veg til områdene. D berører ikke friluftsområdene. A: Det er og positivt for Naturmiljø og biologisk mangfold dersom dette bidrar til at setervollene blir benyttet til slått/beite. B og C: Det samme vurderes derimot negativt mht. naturmiljø og biologisk mangfold da det i regional plan for Hardangervidda ligger i sone B, villreinens leveområde og i/over tregrensa. D. Har liten til ingen konsekvens da det er videre bruk av etablert hytte. Det er ikke registrert automatisk freda kulturminner i området og potensialet for evt. funn vurderes som lavt. Noe overflate dyrka ved Langeløyte og området her er registrert som dyrkbart. Ellers tynt jorddekke og begrensa med naturresurser og landbruk. Restaurering av eksisterende hytter for utleie vurderes som positivt for næringsgrunnlaget på garden. Det er ønskelig å legge til rette for alternativ bruk som stimulerer til fortsatt vedlikehold av disse. B og C er vurdert negativt pga manglende vegatkomst og at hyttene ikke ligger i tilknytting til annen bebyggelse. B og C = 0 D= A = B og C = D = 0 A og D = B og C = Ingen kjent risiko eller sårbarhet registrert. 0 Lokal Beskrivelse / vurdering Betydning utvikling Næringsliv Positivt ned tilleggsnæring for landbruket Noe betydning Bosetting Økt næringsgrunnlag kan gi økt bosetting/ opprettholdelse av bosetting. Noe betydning KONKLUSJON: Langeløyte (A) og D = JA KONKLUSJON: B og C = JA, med forutsetning at det ikke etableres vei. Søknad og prosjektbeskrivelse må synliggjøre at prosjektet er gjennomførbart uten vei. Side. 79

80 Innspill nr.: Eiendom: Gnr. 3, Bnr. 1 Forslagstiller: Ingebjørg Huseby Vøllo Dagens LNF LNF spredt næringsbebyggels e 4 setervoller: Kruke, Breibu, Holmen og Nyseter. arealstørrelse / antall tomter: Bonitetskart med dyrkbar jord (skravur) Tema Beskrivelse / vurdering Konsekvens Landskap Setervollene ligger i Jønndalen sør for Jønndalsåe. Det er synlig bebyggelse på 3 av vollene (A, C og D). Positivt at tiltaket fører til alternativ bruk av seterbebyggelse og stimulerer til bruk av dyrka mark og beiteareal. Seterdrift bidrar positivt til landskapsbildet. Friluftsliv og tilgjengelighet Området berører ikke direkte sammenhengende områder for friluftsliv eller tilgjengeligheten til slike områder. Det er flere stier med utgangspunkt i Jønndalen. Dette gir området god tilgjengelig til friluftsområdene. Utvikling av Naturmiljø, biologisk mangfold setrene vil ikke endre dette. Lauvskog med lav bonitet. Overfalte dyrka areal er registrert som dyrkbar jord. Det er og positivt for naturmiljø og biologisk mangfold dersom dette bidrar til at setervollene blir benyttet til slått/beite. Side. 80

81 Kulturminner og miljø Naturressurser og landbruk Areal og transportplanlegging, støy Samfunnssikkerhet, ROSanalyse Det er registrert flere automatisk freda kulturminner ved Kruke seter og Jonndalen generelt. Innspillsområdene er ikke befart, men potensialet for evt. funn vurderes som høyt. Gjenoppbygging av setrer er positivt mht. kulturminner/ kulturmiljø at slik bebyggelse og miljøer blir ivaretatt og restaurert/ gjenoppbygget. Seterdrift i dette området er innenfor formålet LNF. Alternativ bruk kan sikre midler til restaurering og vedlikehold av bebyggelsen. Tiltakene er vurdert positivt mht. naturressurser og landbruk. A (Krukevieren) ligger i ytterkant av en relativt stor forekomst med ravinert avsetning, I lia ligger avsetningen med en skrå deltaoverflate. Avsetningen ligger på fjell og mot myr. Finsand sand som dominerende kornstørrelse gjør forekomsten mindre interessant for tekniske formål. I regional plan for Hardangervidda ligger innspillene A, B og C i sone C Fjell og annen utmark, mens innspill D ligger i sone D «Støler og annen utmark. Forslagene er slik sett i tråd med overordna plan. I gjeldende kommunedelplan er setervollene avsatt til LNF. Det er veg til A og D, sti/traktorveg til Breidbu (B). C ikke dyrka eller bebyggelse, ikke vegatkomst C (Holmen) ligger i tilknytting til elva evt bebyggelse her vil ligge for nærme vassdraget. Ellers ingen kjent risiko eller sårbarhet registrert. A = 0 B, C, D = A og D = B = C = A, B og D = 0 C = Lokal Beskrivelse / vurdering Betydning utvikling Næringsliv Positivt med tilleggsnæring for landbruket Noe betydning Bosetting Økt næringsgrunnlag kan gi økt bosetting Noe betydning KONKLUSJON A, B og D: JA KONKLUSJON C: NEI Side. 81

82 Innspill nr.: 1901 (og 1805) Eiendom: Gnr. 3, Bnr. 11 Forslagstiller: PaulHenrik Biong Dagens LNF Fritidsbebyggelse Forslagstiller har to alternative forslag til området: Alt 1: fritidsbebyggelse Alt 2: statlig sikring av friluftsområder gjennom ordningen Statlege tileigningar, bandlegging av friluftsområde arealstørrelse / antall tomter: 218 dekar 40 tomter Tema Beskrivelse / vurdering Konsekvens Landskap Innspillet er ei nordvendt li som strekker seg fra Kruke/Veneli i vest til Breidbu i øst. Området ligger opp mot 1000 moh. har relativt god vegetasjonsskjerm. Sammenlignet med andre tiltak i Jønndalen vurderes hytteområder «i sone C» som negativt landskapselement.. Side. 82

83 Naturmiljø, biologisk mangfold Friluftsliv og tilgjengelighet Kulturminner og miljø Naturressurser og landbruk Areal og transportplanlegging, støy Det går en traktorveg/sti gjennom området fram til Breidbu. Skiløype går i dalbunnen over (?) Solheimstøltjønnet. Innspillet berøer ikke i nevneverdig grad skiløypa eller tilgjengeligheten til sti/skiløype. Det er flere stier med utgangspunkt i Jønndalen. Dette gir området god tilgjengelig til friluftsområdene. Rundt Solheimstjønnet er det registrert relativt mange truede arter (artsdatabanken). Området ligger i regional plan for Hardangervidda i sone sone C fjell og annen utmark, hvor det ikke er tillatt med ny fritidsbebyggelse. Området er ikke befart mht. automatisk freda kulturminner. Derimot er det registrert automatisk freda kulturminner på Kruke samt flere SEFRAKregisteringer. Hytteområde her er vurdert som negativt for setermiljøet/ kulturmiljøet. Lauvskog med lav bonitet. Relativt tynt jorddekke og begrensa med naturresurser og landbruk. Grenser til en relativt stor forekomst med ravinert avsetning. Finsand sand som dominerende kornstørrelse gjør forekomsten mindre interessant for tekniske formål. Negativt at området ligger så vidt langt inn i Jønndalen og åpner opp den relativt urørte og nordvendte lia for tekniske inngrep. Statlig sikring av friluftsareal er en ordning som særlig retter seg mot areal som blir intensivt utnyttet, og som bør tilrettelegges for friluftslivsformål. Områder i nærheten av bostedsområder vil særlig bli prioritert. Sikring av områder for friluftsliv skal ikke være en erstatning for ivaretakelse av friluftsliv gjennom kommunale arealplaner, men være et supplement til slike planer. Nore og Uvdal kommune kan ikke se at dette er en ordning som er aktuell innerst i Jønndalen. Samfunnssikkerhet, ROSanalyse Ingen risiko eller fare registrert. 0 KONKLUSJON: NEI natur, landskap, kulturmiljø Side. 83

84 Sammendrag Jønndalen Tøddalen Område Areal (dekar) Naturmiljø, biologisk mangfold Kulturminn er og kulturmiljø Formål Landskap Friluftsliv og tilgjengelighet Naturressurser og landbruk Areal og transportplanlegging, støy Samfunnssikkerhet og beredskap, ROS Næringsliv Bosetting Konklusjon LNFN 0 JA N 0 JA , 14 JA LNFN LNFN 0 NEI H 0 NEI 1802.a 271 H 0 0 JA 1802 b) og c) 180 3a/3b / 225 LNFN 0 0 H N x10 LNFN 0 JA JA 3a: 50 meter fra faktisk skoggrense JA Redusert område til nærmest vegen JA (I Jønndalen) JA 1802a, 2c og 1804d 3x10 LNFN H 0 JA (I Tøddalen) H 0 0 JA (redusert til 3 mindre områder) x10 LNFN 0 JA H NEI LNFN JA NEI a LNFN / 0 5x10 JA (bf) a H NEI b 128 H 0 JA Side. 84

85 (Redusert område) JA H 0 a) og b) (1809.1a) redusert område) LNFN 0 0 JA x10 LNFN 0 JA 1809c 18010a, 3x10 LNFN 0 JA (Forutsatt ikke vei) 18010b H 0 NEI H x10 LNFN A / D : B / C : A / D : B / C : 0 A : B / C : D : 0 A / D : B / C : 0 JA (Redusert område) A, D = JA B, C = JA (B og C: Forutsatt ikke vei) A,B,D = JA 3x10 A D : A = 0 A B D : LNFN B : B C D = C: C : C = NEI 1901 H 0 NEI Side. 85

86 IMINGFJELL OG SØNSTEVANN Utsikt over Sønstevann Side. 86

87 Innspill nr.: 1151 Eiendom: Gnr. 26, Bnr. 2 Forslagstiller: Opdal Renkompani DA Dagens LNF Fritidsbebyggelse Mevatn arealstørrelse / antall tomter: 359 dekar 2030 tomter Forslagstiller har ikke lagt ved kartvedlegg. Utsnittet er definert av administrasjonen. Side. 87

88 Naturmiljø, biologisk mangfold Tema Beskrivelse / vurdering Konsekvens Landskap Området nord for Sønstevatn. Sørvendt li med tynt vegetasjonsdekke, dels bart fjell. Hyttefelt i dette området vurderes å gi stor negativ konsekvens for landskap/grønnstruktur. Fare for eksponering av bebyggelse og inngrep. Friluftsliv og tilgjengelighet Området har god tilgang til store friluftsområder som er positivt, men stor negativt konsekvens ved at en etablering her øker presse for vinterbrøytet veg og Kulturminner og miljø Naturressurser og landbruk Areal og transportplanlegging, støy reduserer kvaliteten som friluftsområde. Hyttefelt i dette området vurderes å gi stor negativ konsekvens for naturmiljø/biologisk mangfold da innspillet ligger i regional plan for Hardangervidda i nasjonalt villreinområde, sone B. Det er registrert en rekke kulturminner i forbindelse med regulering av Sønstevann, fangsanlegg, bosetting mm. Potensiale for evt. funn innenfor innspillet vurderes som relativt høyt. Skog med lav bonitet/bart fjell. Løsmasser består av tynn morene. Evt. utbygging vurderes å ha liten konsekvens for naturressursene/landbruk Det vurderes også å ha negativ konsekvens mht. areal og transportplanlegging. Det går vei til området, men ligger isolert fra annen bebyggelse. Ikke brøytet vinterveg. Tiltaket fører til press på vinterbrøyting og økt bruk av området. Samfunnssikkerhet, ROSanalyse Deler av området (nord for vegen) kan være utsatt for snøskred (aktsomhetsområde). KONKLUSJON: NEI Side. 88

89 Innspill nr.: 1152 Eiendom: Gnr. 28, Bnr. 1 Forslagstiller: Opdal Renkompani DA Dagens LNF Fritidsbebyggelse Sedalen/ Nyseterområde t arealstørrelse / antall tomter: (3720) dekar Forslagstiller har ikke lagt ved kartvedlegg Området vist i kartet er 3720 dekar, men gjelder antagelig mindre del av teigen mot Sønstevann Sedalsameiet konsekvensutredes i innspill 1391 Side. 89

90 Naturmiljø, biologisk mangfold Tema Beskrivelse / vurdering Konsekvens Landskap Innspillet omfatter blant annet Sønstevasshovda (1206 moh) og Tverrlihovda (1142 moh). Dette er markerte terrengformasjoner og evt. bebyggelse må underordne seg landskapselementene. Mindre partier på eiendommen er flatere og kunne egne seg til bebyggelse men dette vurderes som mindre aktuelt da det blir løsrevet fra øvrig bebyggelsesstruktur på Imingfjell. Friluftsliv og tilgjengelighet Etablert sti og løypenett med forbindelse til Imingfjell Turistheim. Sti og skiløype lang østenden av Sønstevann (vegen langs innspillet). Teigen har relativt god tilgang til eksiterende løypenett utvikling av hytter i dette området vurderes til ikke å berøre allmennhetens tilgang til friluftsområdene. Men en evt utbygging endrer Kulturminner og miljø Naturressurser og landbruk Areal og transportplanlegging, støy Samfunnssikkerhet, ROSanalyse KONKLUSJON: NEI områdets karakter som høgfjell. Sønstevasshovda og Tverrlihovda består av bart fjell, mens områdene mot dalen (Ølmøsåe er tynn morene). Noen funn av sårbare arter i Sedalen. Hyttefelt i dette området vurderes å gi stor negativ konsekvens for naturmiljø/biologisk mangfold da innspillet ligger i regional plan for Hardangervidda i nasjonalt villreinområde, sone B. Det er ikke viktige kjente kulturminner/naturminner som vil bli berørt av innspillet. Potensialet for evt. funn vurderes som moderat. Skog med lav bonitet stor andel bart fjell. Løsmasser ned mot Sedalsbekken består av tynn morene. Evt. utbygging vurderes å ha liten konsekvens for naturressursene/landbruk. Det vurderes også å ha negativ konsekvens mht. areal og transportplanlegging. Det går vei til området, men ligger isolert fra annen bebyggelse. Ikke brøytet vinterveg. Tiltaket fører til press på vinterbrøyting og økt bruk av området. Mindre områder rundt Sønstevasshovda og Tverrlihovda er registrert å kunne utløse snøskred. 0 Side. 90

91 Innspill nr.: 118 (og 67) Eiendom: Gnr. 24, Bnr. 2 Forslagstiller: Øyvind Amundsen Dagens LNF spredt fritidsbebyggels e / LNF Fritidsbebyggels e arealstørrelse / antall tomter: 32 dekar 7 tomter Side. 91

92 Tema Beskrivelse / vurdering Konsekvens Landskap Ligger i tilknytning til etablert LNF spredt fritidsbebyggelse. Området er østvendt og ligger på ca 900 m.o.h. langs vegen til Imingfjell. Det vurderes som en middels negativ konsekvens for landskap og grønnstruktur at området er i hovedsak brattere enn 1:4. Veg og bebyggelse vil føre til relativt store terrenginngrep. Terrenget gir derimot god bakvegg og det er liten fare for silhuettvirkning. Friluftsliv og tilgjengelighet Området berører ikke skiløyper eller tilgjengeligheten til sti/skiløype. Innspillet ligger med noe avstand til friluftsområdene og mindre god tilgjengeligheten til 0 Naturmiljø, biologisk mangfold Kulturminner og miljø Naturressurser og landbruk Areal og transportplanlegging, støy Samfunnssikkerhet, ROSanalyse KONKLUSJON: JA friluftsområdene. Berører ingen kjent sårbare naturverdier. Det er registrert automatisk freda kulturminner i området sør og øst for innspillet. Potensialet for evt. funn i innspillsområdet. Området består i dag av skog med lav bonitet. Området er ikke egna til landbruksformål / dyrking. Ikke registrert naturresurser av betydning. Vurdert som positivt at området ligger i tilknytting til etablert vegnett/el Området er ikke skredutsatt (steinsprang/jordskred/snø 0 Side. 92

93 Innspill nr.: 1391 Sedalssameiet Eiendom: Gnr. 29, Bnr. 1 og 3 Forslagstiller: Sedalssameiet Dagens LNF Fritidsbebyggels e arealstørrelse / antall tomter: (1823) dekar Forslagstiller har ikke lagt ved kartvedlegg. Utsnittet er definert av administrasjonen Området vist i kartet er 1823 dekar, men gjelder trolig en mindre del av teigen Side. 93

94 Naturmiljø, biologisk mangfold Tema Beskrivelse / vurdering Konsekvens Landskap Området er nordvendt og ligger fra ca moh. De øvre partiene er brattere enn 1:4, mens de mellomliggende partiene er i hovedsak 1:41:6 enkelte flatere partier sentralt i området. Evt. bebyggelse vil bli visuelt eksponert i det store landskapsrommet mot dalen. Friluftsliv og tilgjengelighet Området har relativt god tilgang til omkringliggende friluftsområder/ skiløyper/ stier. Sti fra Nysætre deler seg til Sedalen og Imingfjell/Sønstevatn. Kulturminner og miljø Naturressurser og landbruk Areal og transportplanlegging, støy Samfunnssikkerhet, ROSanalyse KONKLUSJON: NEI Det er ikke registrert sårbare naturverdier i området, men øvre del av teigen ligger i regional plan for Hardangervidda i nasjonalt villreinområde, sone B. Løsmassene i området er tynn morene i øvre deler og gradvis mektigere lengre ned i lisida. Lav bonitet i store deler av området men mindre partier med middels bonitet i nedre del av teigen. Området er ikke befart med hensyn til automatisk freda kulturminner, men potensialet antas å være moderat. Øvre partiene har lav bonitet, bedre bonitet lavere i terrenget og nærmere Ølmøsåe. Ingen kjente naturressurser av betydning. Ikke registrert som dyrkbar jord. I regional plan for Hardangervidda ligger nesten hele innspillet i sone C, «Fjell og annen utmark,hvor det ikke tillates nye fritidsbygg. Utvikling av hytteområde i dette området kan føre til teknisk inngrep og kryssing av Ølmøsåe med vegforbindelse hvilket er vurdert som negativt. Bratte partier ned mot Olmosåi. 0 Side. 94

95 Innspill nr.: 1392 Eiendom: Gnr. 42, Bnr. 4 Forslagstiller: Hilde Tandberg Dagens LNF Fritidsbebyggelse arealstørrelse / antall tomter: 485 dekar Innspillet vist sammen med viktig grus/pukkressurser Side. 95

96 Naturmiljø, biologisk mangfold Tema Beskrivelse / vurdering Konsekvens Landskap Området ligger ca 1100 m.o.h. Det vurderes som negativt for landskap og grønnstruktur å etablere flere hytter inne i dette området som ligger på snaufjellet (1100 moh) Friluftsliv og tilgjengelighet Nordmannsslepa krysser Imingfjellvegen sør for innspillet. Ytterligere utbygging her er vurdert som negativt mht verdien av området som friluftsområde. Kulturminner og miljø Naturressurser og landbruk Areal og transportplanlegging, støy Samfunnssikkerhet, ROSanalyse Innspillet ligger i sone B nasjonalt villreinområde i regional plan for Hardangervidda. Flere hytter her er vurdert som svært negativt mht. naturmiljø. Innspillet ligger også i viktig trekkområde for villrein. Løsmassene består av relativt tykk morene og fluviale avsetninger i dalbunnen langs Imingfjellvegen. Løsmasseforekomsten munner ut i Sønstevatn. Det er registrert automatisk freda kulturminner i tilknytting til denne. Det er ellers ikke kjente kulturminner innenfor området. Potensiale for evt funn er vurdert som moderat. Gjennom dalen/området er det registrert en større sand og grusforekomst. Eskeren er delvis nedbygd av vegen gjennom området. De omliggende avsetninger består mest av terrasselignende former med takhøyde varierende over det hele mellom 2 og 4 meter. Avsetningen kunne ha hatt en meget stor verdi, men veg og retningslinjer i regional plan for Hardangervidda begrenser mulighetene for evt. uttak. Evt. hyttebygging på grusressursen er vurdert som negativt konsekvens Det går vei til området, men ligger isolert fra annen bebyggelse. Ikke brøytet vinterveg. Tiltaket fører til press på vinterbrøyting og økt bruk av området. Ingen kjente risiko eller sårbarhet registrert. 0 KONKLUSJON: NEI Side. 96

97 Innspill nr.: 1432 Eiendom: Gnr. 27, Bnr. 4 Forslagstiller: Numedal Pukk og Steinproduksjon AS Dagens LNF Råstoffutvinnin g Innspillet gjelder utvidelse av etablert uregulert massetak. arealstørrelse / antall tomter: 20 dekar Side. 97

98 Naturmiljø, biologisk mangfold Tema Beskrivelse / vurdering Konsekvens Landskap Området ligger nordvendt langs vegen til Imingfjell. Innspillet gjelder utvidelse av etablert uregulert uttak. Mht til landskap og grønstruktur vurderes innspillet positivt da inngrep har god skjerm til omgivelsene. Friluftsliv og tilgjengelighet Tiltaket berør ikke stier/skiløyper eller kjente friluftsområder av betydning. Kulturminner og miljø Naturressurser og landbruk Areal og transportplanlegging, støy Samfunnssikkerhet, ROSanalyse Området består i dag av skog med middels til lav bonitet. Området består av tynn morene. Det er registrert automatisk freda kulturminner nord for eksisterende uttak. Potensial for funn i det nye uttaket vurderes derfor som middels. Lauvskog med lav bonitet. Området er ikke markert som dyrkbart. Uttak av naturressurs i form av grus er vurdert som postivt. Det er positivt at uttaket er tilknyttet eksisterende uttak og kort adkomst til vegforbindelse mot blant annet Imingfjell. Aktsomhetsområde skredfare ned mot elva (steinsprang og snøskred). Utvidelse av steinbruddet må ivareta sikkerheten med avstand til elva Lokal Beskrivelse / vurdering Betydning utvikling Næringsliv Noe betydning for lokalt næringsliv Noe betydning Bosetting Noe betydning for bosetting. Noe betydning KONKLUSJON: JA Side. 98

99 Innspill nr.: 164 Eiendom: Gnr. 64, Bnr. 4 Forslagstiller: Arnfinn Kroken Dagens LNF LNF spredt næringsbebyggelse Gjenoppføring av seterbu på Steingardsseter for utleie. arealstørrelse / antall tomter: Side. 99

100 Tema Beskrivelse / vurdering Konsekvens Landskap Området ligger over tregrensa (ca moh) og oppfattes som urørt. Forslaget medfører relativt beskjedent inngrep med istandsetting på gml. murer/tufter. Setring i dette området er historisk relatert og vil falle naturlig inn i sammenheng med omkringliggende bebyggelse. Friluftsliv og tilgjengeligh et Området er tilgjengelig gjennom etablert vegnett (ikke vinterbrøyta). Vegen er dels bruk som tursti gjennom Smågådalen, mens skiløypa går på Vikvatn. Evt etablering Naturmiljø, biologisk mangfold Kulturminner og miljø Naturressurser og landbruk Areal og transportplanlegging, støy Samfunnssik kerhet, ROSanalyse Lokal reduserer ikke allmennhetens tilgjenglighet. Relativt urørt naturområder, men det går vei til området som er i bruk i dag (sommerveg). Det er tykk morene på begge sider av Vikvatn med innslag av randmorener og breelvavsetninger. Synlig rester etter setring i området. Høyere område består i hovedsak av bart fjell. Noen registrert sårbare arter (artsdatabanken), men disse er i hovedsak livskraftige og vil ikke bli negativ berørt av innspillet Innspillet ligger i regional plan for Hardangervidda i nasjonalt villreinområde, sone B hvor det tillates at støler, driftshusvær og næringbygg kan etableres og videreutvikles som ledd i dokumentarbar utmarksnæring. Negativ konsekvens pga villrein. Det vurderes som positivt for kulturminne/kulturmiljø dersom dette fører videreføring av beite. Setra ligger i/ grenser til en relativt stor grusressurs denne er derimot registrert som lite viktig. Trolig ikke utnyttbar. Omtales som av NGU som : «Uaktuell for kommersiell drift, men kan være aktuell for lokalt vegvedlikehold». Positiv bruk av naturresurser, tilleggsnæring for landbruket. Det går vei til området. Utvidelse av etablert bruk. Ingen risiko eller fare registrert. 0 Beskrivelse / vurdering Betydning utvikling Næringsliv Positivt med tilleggsnæring for landbruket. Noe betydning Bosetting Økt næringsgrunnlag kan gi økt bosetting. Noe betydning KONKLUSJON: JA Side. 100

101 Innspill nr.: 169 Eiendom: Gnr. 25, Bnr. 2 Forslagstiller: Torill Helene og Asbjørn Roe Dagens LNF LNF spredt fritidsbebyggelse eller byggeområde for fritidsbebyggelse. Ønsker fortetting. arealstørrelse / antall tomter: 20 dekar 35 tomter Side. 101

102 Naturmiljø, biologisk mangfold Tema Beskrivelse / vurdering Konsekvens Landskap Området skrår mot sør høyeste bebyggelse ligger fra på ca moh, åpent landskap. Det vurderes som negativt at hele området ligger på snaufjellet. Del av innspillet nærmest Sønstevann er relativt slak li ned mot vannet, mens de østlige delene (vest for Langelisætrene) har bratte partier (>1:4). Skålforma landskap vendt mot sør god bakdekning og liten fare for eksponering. Liten vegetasjonsdekning for ytterligere fortetting. Friluftsliv og tilgjengelighet Evt. fortetting i området vil ha liten negativ konsekvens for friluftslivet for allmennheten. Området har god tilgang til omkringliggende friluftsområder/ skiløyper/ Kulturminner og miljø Naturressurser og landbruk Areal og transportplanlegging, støy Samfunnssik kerhet, ROSanalyse stier.. Løsmassene består av Morenemateriale, sammenhengende dekke, stedvis med stor mektighet, mens den vestlige delen av området ned mot Sønstevann består av breelvavsetning (Glasifluvial avsetning). Området består i hovedsak av åpne jorddekt fastmark. Trolig lavt biologisk mangfold. Registrert sårbare arter i området er livskraftig. Lite og sårbart vegetasjonsdekke. Det er ingen registrerte kulturminner i området. Store Norrmannsslepa går vest for innspillet. Potensiale for evt. funn vurderes som moderat. Ingen kjente naturressurser av betydning. Ikke registrert som dyrkbar jord. Innspillet ligger i regional plan for Hardangervidda i sone C, fjell og annen utmark hvor det ikke tillates nye fritidsbygg. Området foreslås avsatt som LNFR med spredt fritidsbebyggelse i tråd med dagens faktiske situasjon, men uten fortetting. Ingen risiko eller fare registrert. Utenfor område for steinsprang, snøskred KONKLUSJON: NEI. Området avsettes som LNF spredt fritidsbebyggelse, uten fortetting. Side. 102

103 Innspill nr.: 194 Eiendom: Gnr. 25, Bnr. 2 Forslagstiller: Nore og Uvdal kommune Dagens LNF Fritidsbebyggelse Erstatningsareal for 40 skredutsatte hytter arealstørrelse / antall tomter: 40 tomter Side. 103

104 Tema Beskrivelse / vurdering Konsekvens Landskap Det vurderes som negativt at hele området ligger på snaufjellet. Del av innspillet nærmest Sønstevann er relativt slak li ned mot vannet, mens de østlige delene (vest for Langelisætrene) har bratte partier (>1:4). Friluftsliv og tilgjengeligh et Så vidt stor fortetting vil ha stor negativ konsekvens for friluftslivet for allmennheten. Økt belastning av et sårbart høyfjellsområde. Området har god tilgang til Naturmiljø, biologisk mangfold Kulturminner og miljø Naturressurser og landbruk Areal og transportplanlegging, støy Samfunnssik kerhet, ROSanalyse omkringliggende friluftsområder/ skiløyper/ stier. Løsmassene består av Morenemateriale, sammenhengende dekke, stedvis med stor mektighet, mens den vestlige delen av området ned mot Sønstevann består av breelvavsetning (Glasifluvial avsetning). Området består i hovedsak av åpne jorddekt fastmark. Trolig lavt biologisk mangfold. Registrert sårbare arter i området er livskraftig. Lite og sårbart vegetasjonsdekke. Det er ingen registrerte kulturminner i området. Store Normannsslepa går vest for innspillet. Potensiale for evt. funn vurderes som moderat. Ingen kjente naturressurser av betydning. Ikke registrert som dyrkbar jord. Innspillet ligger i regional plan for Hardangervidda i sone C, fjell og annen utmark hvor det ikke tillates nye fritidsbygg. Selv om intensjonen er positiv (flytte hytter fra rasutsatte områder) må det foreslåtte området vurderes likt med evt. fortetting i innspill 169. Området foreslås opprettholdt som LNFR Ingen risiko eller fare registrert. Utenfor område for steinsprang, snøskred. KONKLUSJON: NEI Området beholdes som LNFR. 0 Side. 104

105 Innspill nr.: 218 Eiendom: Gnr. 27, Bnr. 7 Forslagstiller: Torbjørg Mårlund og Even Rennehvammen Dagens LNF skogsmark Massetak arealstørrelse / antall tomter: 100 dekar Side. 105

106 Tema Beskrivelse / vurdering Konsekvens Landskap Massetaket ligger i dalbunnen. Godt skjerma med omkringliggende landskap og vegetasjon. uttak er en utvidelse av dagens (mindre) uttak. Området utgjør del av en morenerygg langs Uvdalselva (gjennomskåret av Ølmosåi). Friluftsliv og tilgjengeligh et Området er i liten grad benyttet til friluftsliv. Uttaket berører ikke stier eller løyper. Atkomst via eksisterende uttak og Vestsidevegen. Naturmiljø, biologisk mangfold Kulturminner og miljø Naturressurser og landbruk Areal og transportplanlegging, støy Samfunnssik kerhet, ROSanalyse Løsmassene består av ryggformet breelvavsetning (Esker) Sortert og lagdelt materiale, vesentlig sand og grus, samt fluviale avsetninger. Området består i hovedsak av skog med lav bonitet. I artsdatabanken er det registrert karplanter (i elvekløft). Artene er registrert som livskraftige og blir i liten grad berørt av uttaksområdet. Det bør avsettes god buffer mellom uttaksområdet og elva (min. 50 meter). Det er ingen registrerte kulturminner i området. Potensiale for evt. funn vurderes som moderat. Området består i dag av skog med lav bonitet. Et uttak vil ha liten negativ konsekvens for naturressurser og landbruk. Vekstmassene blir lagt til sides og tilbakeført etter endt uttak. Det er positivt at uttaket bidrar til kortere transportavstand til utbyggingsområdene. Med kort atkomst begrenses transportbehov for masser i forbindelse med utbyggingen. Ingen risiko eller sårbarhet registrert. 0 Lokal Beskrivelse / vurdering Betydning utvikling Næringsliv Noe betydning for lokalt næringsliv Noe betydning Bosetting Noe betydning for bosetting. Noe betydning KONKLUSJON: JA uttaket skal ligge minimum 50 meter fra vassdrag. 0 Side. 106

107 Innspill nr.: 221 Eiendom: Gnr. 28, Bnr. 4 Forslagstiller: Harald Flaata Dagens LNF skogsmark Massetak arealstørrelse / antall tomter: 11 dekar (ca m 3 ) Side. 107

108 Naturmiljø, biologisk mangfold Tema Beskrivelse / vurdering Konsekvens Landskap Massetaket ligger i dalbunnen. Godt skjerma med omkringliggende landskap og vegetasjon. Området utgjør nordre ende av en morenerygg langs Uvdalselva (gjennomskåret av Ølmosåi). Friluftsliv og tilgjengelighet Området er i liten grad benyttet til friluftsliv. Uttaket berører ikke stier eller løyper. Atkomst lang eksisterende skogsbilveg og Vestsidevegen. Kulturminner og miljø Naturressurser og landbruk Areal og transport planlegging, støy Samfunnssik kerhet, ROSanalyse Lokal Løsmassene består av ryggformet breelvavsetning (Esker) Sortert og lagdelt materiale, vesentlig sand og grus, samt fluviale avsetninger. Området består i hovedsak av skog med middels bonitet. I artsdatabanken er det en lang rekke registrert sopperarter (i hovedsak utenfor /sør for uttaksområdet). Artene er registrert som livskraftige og blir i liten grad berørt av uttaksområdet. Forslaget ligger med kort avstand til vassdraget Det bør avsettes god buffer mellom uttaksområdet og elva (min. 50 meter). Det er ingen registrerte kulturminner i området. Potensiale for evt. funn vurderes som moderat. Området består i dag av skog med lav bonitet. Et uttak vil ha liten negativ konsekvens for naturressurser og landbruk. Vekstmassene blir lagt til sides og tilbakeført etter endt uttak. Det er positivt at uttaket bidrar til kortere transportavstand til utbyggingsområdene. Med kort atkomst begrenses transportbehov for masser i forbindelse med utbyggingen. Ingen risiko eller sårbarhet registrert. 0 Beskrivelse / vurdering 0 Betydning utvikling Næringsliv Noe betydning for lokalt næringsliv Noe betydning Bosetting Noe betydning for bosetting. Noe betydning KONKLUSJON: JA uttaket skal ligge minimum 50 meter fra vassdrag. Side. 108

109 Sammendrag Imingfjell Sønstevann Område Areal (dekar) Naturmiljø, biologisk mangfold Kulturminn er og kulturmiljø Formål Landskap Friluftsliv og tilgjengelighet Naturressurser og landbruk Areal og transportplanlegging, støy Samfunnssikkerhet og beredskap, ROS Næringsliv Bosetting Konklusjon 1151 H NEI 1152 H 0 NEI H 0 0 JA 1391 H 0 NEI 1392 H 0 NEI M JA LNFN 0 JA 169 LNFH NEI (LNFH uten forteting) 194 H 0 NEI M 0 0 JA (redusert område) M 0 0 JA (min. 50 meter avstand til elva). Side. 109

110 HAUGÅSEN OG NYSETER Haugåsen sett fra Kirkebygda. Devegghovda, Berghovda og Nonshovda i bakgrunn. Side. 110

111 Områdebeskrivelse Haugåsen og Nysetri ligger på ca m.o.h, rett opp for sentrumsbebyggelsen på Ladehus. Her danner landskapet en småkupert flate før det stiger på til topper over 1300 m.o.h. Det er en rekke bekker og vassdrag i området og et minikraftverk rett øst for området. Det er noen hytter i Haugåsen/Nysetriområdet i dag. En viktig nøkkelbiotop ligger i området. Flyfoto over Haugåsen fra 3Dmodellen. Viser Haugåsen som et platå tilbaketrukket fra dalen. Influensområde Haugåsen/Nysetriområdet ligger på en flate i landskapet. Området inn på flata er småkupert. Fra bebyggelsen nede i bygda er det ikke innsyn til området. Selve Haugåsen skjermer også området fra eksponering i Kirkebygda på motsatt side av dalføret. Dette betyr at man må opp på over ca. 900 meter før det blir innsyn i området, så lenge det ikke bygges utover brinken av området. Bilde fra Kirkebygda mot Haugåsen. Side. 111

112 Landskapsbildet Området utgjøres av en småkupert skogskledd flate med noen åpne områder. Skogen er forholdsvis åpen og gir området et lyst preg tross at det er en god del vegetasjon i området. På grunn av kuperingen i landskapet, er det ingen visuell kontakt med bygda nedenfor. Selve Haugåsen med medfølgende terrengtrekk er med på å danne en skjerm om området mot nord. Inne i området er det ingen visuell kontakt med bebyggelsen ved elva eller Kirkebygda på motsatt side. Området oppleves som et eget landskapsrom med den åpne skogsvegetasjonen som sitt særtrekk. Skogområdet på Haugåsen. Det småkuperte området har god mulighet for å absorbere bebyggelse dersom den legges varsomt i landskapet og med bevisste bestemmelser om høyder og fargebruk. Den åpne skogsvegetasjonen forsterker også områdets egnethet til å absorbere bebyggelse. Ved utbygging er det viktig å ta vare på eksiterende vegetasjon i størst mulig grad. Nedenfor viser illustrasjon av landskapsrommet på Haugåsen og Nysetri. Den fete linjen viser ytre avgrensning, brinkkanten, av landskapsrommet. Det bør ikke bygges under denne linjen. Det mørkegrønne symboliserer stigningen mot de høye toppene i bakkant av området, veggene i landskapet. Det som er vist med lysegrønt utgjør det småkuperte gulvet i landskapsrommet. Selv om gulvet er kupert fremstår det likevel som en flate i forhold til de store landskapsformene som omgir området. Det er dette, den lysegrønne delen, som egner seg til utbygging forutsatt at det gjøres nennsomt og at man følger de retningslinjene som er angitt under generelt om landskap og hyttebygging. Side. 112

113 Landskapsrom på Haugåsen og Nysteri. Området Haugåsen skjermes mot fjernvirkning av terrengformene. Side. 113

114 Konsekvensutredning Haugåsen og Nyseter Innspill nr.: Eiendom: Gnr. 35, Bnr. 2 Forslagstiller: H. W. Ro Dagens LNF Innspillet omfattes delvis av reguleringspla n Brandsgardlia II, vedtatt i 2005 Byggeområde for fritidsbebyggelse Arealstørrelse 180 dekar 8 tomter Side. 114

115 Naturmiljø, biologisk mangfold Tema Beskrivelse / vurdering Konsekvens Landskap Innspillet ligger inntil Nyseter og videre vestover. Området ligger på ca m.o.h., ligger relativt høyt i terrenget, er nordvendt og heller svakt (<1:6) mot bygda. Det er noe begrenset med skjermvegetasjon, men likevel liten sannsynlighet for eksponering av bebyggelsen til omgivelsene. Friluftsliv og tilgjengelighet Området har god tilgang til sti og løypenett, og innspillet fører i liten grad til negative konsekvenser for allmennhetens bruk/tilgang. Kulturminner og miljø Naturressurser og landbruk Areal og transportplanlegging, støy Samfunnssikkerhet, ROSanalyse Evt. detaljplan må ivareta hensynet til gjennomgående vassdrag. Løsmassesammensetningen i området er tykk morene med lommer av randmorene. Området er ikke befart m.h.t. automatisk freda kulturminner. Funn av rydningsrøyser på Nyseter. Potensialet for evt. funn vurderes moderat. Området er registrert med skog av lav bonitet. Grenser til lite viktig grusforekomst. Registert som Ugunstig beliggenhet med tanke på utnyttelse. Steintippenligger like ved og utnyttes i dag. Planforslaget ligger i sone for fritidsbebyggelse (sone F) i Regional plan for Hardangervidda. Området knyttes til etablert vegnett til Nyseter. Det er strøm i området. Positivt at utbyggingen knyttes til etablert hyttebebyggelse / adkomstvei og elanlegg. Ingen kjent risiko eller sårbarhet. 0 KONKLUSJON: JA Side. 115

116 Innspill nr.: 1282 Eiendom: Gnr. 35, Bnr. 2 Forslagstiller: H. W. Ro Dagens LNF spredt fritidsbebyggels e Innspillet omfattes delvis av disposisjonsplan for Brandsgårdlia I, vedtatt i 1973 Masseuttak Arealstørrelse: 12 dekar Side. 116

117 Tema Beskrivelse / vurdering Konsekvens Landskap Ett av områdene er tatt i bruk som masseuttak. Ligger langs veien med en viss grad av eksponering mot denne, men skjermvegetasjon og terrengformasjon hindrer eksponering fra horisonten. Det er ikke ønskelig med flere uttak i det som er et utpreget setergrend / hytteområde. Flere mindre uttak i samme område vurderes som negativt. Friluftsliv og tilgjengelighet Berører ikke friluftsliv og tilgjengelighet. Uttaket ligger utenfor eksisterende og forslaget til fremtidige skiløyper. 0 Naturmiljø, biologisk Berører ikke kjente naturmiljøer / biologisk mangfold. mangfold Kulturminner og miljø Ingen kjente / registrerte automatisk freda kulturminner. Potensialet for evt. funn av kulturminner vurderes som moderat. Naturressurser og landbruk Areal og transportplanlegging, støy Uttaket er lite, og vurdert å ha liten betydning for naturressurser. Området er skog i dag og har liten verdi som landbruksformål. Masseuttak vurderes som negativt i et seter og hytteområde. Det er ønskelig å begrense antall uttak og ulempene for berørte parter. Flere mindre uttak vurderes derfor som negativ. 0 Samfunnssikkerhet, ROSanalyse Ingen kjent risiko eller sårbarhet. 0 Lokal utvikling Næringsliv Beskrivelse / vurdering For lite omfang til å generere sysselsetting av betydning. For Nysætre som helhet er det vurdert som mindre aktuelt å etablere / videreføre uttak her, da det ligger et større masseuttak på gnr. 35, bnr. 8. Betydning ingen betydning Bosetting Liten ingen betydning for bosetting Liten betydning KONKLUSJON: NEI på grunn av begrensning i antall uttak. Side. 117

118 Innspill nr.: 1601 Eiendom: Gnr. 35, Bnr. 8 Forslagstiller: Skagerak energi v/ Tore Lindem Dagens Råstoffutvinning / LNF / LNF spredt fritidsbebyggelse Området omfattes delvis av reguleringsplan Tjønnseter / Øygardsseter Råstoffutvinning / Industri nord for veien : massetak. (i hht gjeldende KP). Industri (sør for veien). (gjeldende KP) (Gjeldende regulering) Arealstørrelse: 49 dekar Innspill sammenstilt med vannkrafttunell Side. 118

119 Naturmiljø, biologisk mangfold Tema Beskrivelse / vurdering Konsekvens Landskap Massetippen er formet i forbindelse med uttak av vassdragstunellen fra Sønstevann til Nyseter. Tippen og tunellinntaket er et markert i landskapet, men avsetting til massetak/industri er i tråd med faktisk bruk av området. Steintippen ligger relativt godt i terrenget. Overflaten er nesten helt tilgrodd mens i brattkanten ligger pukken helt åpen. Omkringliggende vegetasjon skjermer tippen og uttaket fra innsyn/eksponering. Friluftsliv og tilgjengelighet Området ligger i ytterkant av friluftsområdene på Lufsjåtangen. Skiløyper og turstier ligger i hovedsak utenfor og berøres ikke av dette tiltaket. Kulturminner og miljø Naturressurser og landbruk Areal og transportplanlegging, støy Samfunnssikkerhet, ROSanalyse Lokal utvikling Næringsliv Området er i dag massetipp. Ikke registrert naturmiljø eller biologisk mangfold. Anlegget er historisk interessant nyere tids industrihistorie. Anlegget er derimot ikke foreslått vernet/fredet. Innspillet gjenspeiler dagens bruk. Området har ikke verdi til landbruksformål. Bergarten er en sur vulkanitt/dacitt, finkornig og hard med mer grovkrystalline lag innimellom. Knuse og sikteverk foredler massene til vegformål. Noe ugunstig beliggenhet med tanke på større uttak (høyt oppe i dalsiden). Meget aktuell for den lokale vegen og skogsbilveien. Massene synes å ha god kvalitet Området er i regional plan for Hardangervidda avsatt til fritidsbebyggelse (sone F) hvor området kan videreutvikles, bebygges og fortettes i henhold til vedtatte kommune(del)plan og reguleringsplaner Ingen registrert risiko eller sårbarhet. Hensynet til sikkerheten for allmennheten må ivaretas gjennom (skilt/gjerde) til deponi og industri må ivaretas Beskrivelse / vurdering Betydning Deponiets beliggenhet gir det begrenset betydning for noe betydning næringsliv, men viktig for lokalt marked. Bosetting Liten betydning for bosetting. Liten betydning KONKLUSJON : JA Side. 119

120 Innspill nr.: 1602 Eiendom: Gnr. 35, Bnr. 9 Forslagstiller: Skagerak Energi v/ Tore Lindem Dagens arealformål : LNF Tunellinnga ng til kraftverk i fjell arealformål : Masseuttak Arealstørrel se: 46 dekar Side. 120

121 Tema Beskrivelse / vurdering Konsekvens Landskap Dette er område som i dag er område for kraftverksinngang og trafostasjon. Anlegget ligger godt i terrenget og skjermet for omgivelsene. Friluftsliv og tilgjengelighet Naturmiljø, biologisk mangfold Kulturminner og miljø Naturressurser og landbruk Areal og transportplanlegging, støy Samfunnssikkerhet, ROSanalyse Området berører ikke friluftsområder eller tilgangen til slike. Området rundt består av skog med middel bonitet. Området er etablert som kraftverksinngang og trafostasjon. Plankartet viser videreføring av dette. Ingen registrerte eller kjente kulturminner/miljøer som er/blir berørt av innspillet. Området er tatt i bruk. Ingen konsekvens for Landbruk/naturressurser Anlegget er etablert. Det er vurdert som positiv at etablert bruk videreføres. Ingen kjente risiko eller sårbarhet knyttet til denne lokalisering. 0 0 Lokal Beskrivelse / vurdering Betydning utvikling Næringsliv Etablert bruk Noe betydning / Bosetting Etablert bruk Noe betydning KONKLUSJON: JA stadfeste dagens bruk av område som næringsbebyggelse i forbindelse med kraftverksproduksjon Side. 121

122 Innspill nr.: 162 Eiendom: Gnr. 34, Bnr. 1 Forslagstiller: Reidun og Terje Åstvedt Dagens LNF Byggeområde for fritidsbebyggelse Innspillet ligger i beltet blandingsskog lav bonitet Arealstørrelse : 99 dekar 10 tomter Innspill sammenstilt med gjeldende kommuneplan og reguleringsplaner Side. 122

123 Tema Beskrivelse / vurdering Konsekvens Landskap Området er nordvendt, faller slakt mot nord (<1:6) og ligger på ca moh. Det er noe begrenset med skjermvegetasjon, men likevel liten sannsynlighet for eksponering av bebyggelsen til omgivelsene. Friluftsliv og tilgjengelighet Naturmiljø, biologisk mangfold Området har god tilgang til sti og løypenett, og innspillet fører i liten grad til negative konsekvenser for allmennhetens bruk/tilgang. Innspillet ligger utenfor eksisterende skiløyper. Forslag til fremtidig skiløype i nedkant av området. Innspillet berører ikke leveområde for villrein. Løsmassesammensetningen i området er tykk morene med lommer av randmorene. Blandingsskog med lav bonitet. Ingen registrert sårbare arter. Kulturminner og miljø Naturressurser og landbruk Areal og transportplanlegging, støy Samfunnssikkerhet, ROSanalyse Området er ikke befart m.h.t. automatisk freda kulturminner. Potensialet for evt. funn vurderes moderat. Området er registrert med blandingsskog med lav bonitet. Utmark ikke registrert som dyrkbart areal. Planforslaget ligger i sone for fritidsbebyggelse (sone F) i Regional plan for Hardangervidda. Området knyttes til etablert veinett til Nysætre. Strøm i området. Positivt at utbyggingen knyttes til etablert hyttebebyggelse / adkomstvei og elanlegg. Ingen kjent risiko eller sårbarhet. 0 KONKLUSJON: JA Side. 123

124 Innspillet på Haugåsen (170) er på til sammen 6768 dekar og 450 tomter. Innspillet er i inndelt i 2 hovedområder som vist i kartet nedenfor. Vurderingene er nedenfor inndelt i disse to områdene. Innspillene på Nyseter og Haugåsen sammenstilt med regional plan for Hardangervidda samt preparert skiløype mellom Åsbøseterdalen og Imingfjell Innspillene avmerket på markslagskartet Side. 124

125 Innspill nr.: 170a) Eiendom: 21 grunneiere Forslagstiller: Haugåsen Tomteselskap Dagens LNF / Byggeområder for fritidsbebyggelse Området omfattes av reguleringsplan Haugåsen, vedtatt i 1994 Byggeområde for fritidsbebyggelse Arealstørrelse: 1411 dekar Andel av 450 tomter Side. 125

126 Tema Beskrivelse / vurdering Konsekvens Landskap Området fra Øygarden/Grøneflåta i vest til Deveggsætre i øst og Haugåsen i nord faller slakt mot nord. Mindre lommer i terrenget er brattere, noe som bidrar til å bryte opp den store flaten, men hovedsakelig faller terrenget med mindre enn 1:6. Landskapsrommet er relativt tydelig avgrenset av Haugåsen i nord og Berghovda i sør. Det er flere vassdrag/bekker og innslag med myrer som deler opp området. Bekkene renner fra sør mot nord/nordøst. Innspillet fra m.o.h. Det vurderes som positivt at bebyggelsen ligger i skogbeltet som begrenser eksponering mot bygda og horisonten. Det er også positivt at forslaget ikke kommer i berøring med snaufjellet. Det er viktig at tekniske inngrep ikke trekkes for langt opp i terrenget som vil gi eksponering mot nord, og at det avsettes tilstrekkelig areal som en buffer mellom bebyggelsen og snaufjellet. Friluftsliv og tilgjengelighet Skiløypeforbindelse mot Åsbøseterdalen Imingfjell. Det er utviklet et nytt løypetilbudet mellom Åsbøseterdalen og Imingfjell. Løypetilbudet er utviklet i samarbeid med representanter for grunneierne i området, Nore og Uvdal kommune, Nore og Uvdal Løypeutvalg og Turistkontoret. Dette løypenettet gjør at hytteområdene Breiset / Seterdalen, Haugsåsen, og Nyseter får et stort, felles løypenett med over 90 km løyper tilgjengelig. Samtidig bindes disse løypene til det omfattende løypenettet på Imingfjell og videre over mot Uvdal Alpinsenter. Skiløypa (i tillegg til sti og løypenett på Lufsjåtangen) knytter sammen innspillsområdet med Imingfjell og Åsbøseterdalen. Gir god tilgjengelighet til friluftsområder. Dersom det er mye villrein i området kan løyper (i sone B) bli stengt. Side. 126

127 Naturmiljø, biologisk mangfold Kulturminner og miljø Naturressurser og landbruk Areal og transportplanlegging, støy Samfunnssikkerhet, ROSanalyse Planforslaget ligger i sone for fritidsbebyggelse (sone F) i Regional plan for Hardangervidda. Grensa mot sone B, nasjonalt villreinområde ligger sør for området. Skiløypeforbindelse mot Imingfjell bidrar til å kanalisere ferdsel utenfor sone B. I følge artsdatabanken er det registrert sterkt truet art i vest og en sårbar sør for Haugåsen, det gjelder henholdsvis bille (Hydrochara caraboides) og sopp (sibirkjuke). Det er videre registrert fuglearter men disse er beskrevet som ikke egnet til vurdering. Evt utbygging i området forutsetter biologisk undersøkelse og tas hensyn til i detaljplanleggingen. Det er ikke registrert automatisk freda kulturminner på Haugåsen. Områdets størrelse i tatt i betraktning, er det relativt få setre på Haugåsen. Potensialet for kulturminner i området vurderes som moderat. De høyreliggende områdene, samt Haugåsen med omkringliggende areal, består av skog med lav bonitet, mens de lavere områdene delvis langs adkomstveien i området består av skog med middels bonitet. Bebyggelsen bør konsentreres til områder som har liten verdi for skogbruket. I regional plan for Hardangervidda ligger innspillene i sone F «Fritidsbebyggelse» der kommunen kan åpne for videreutvikles, bebygges og fortettes i henhold til kommuneplaner og reguleringsplaner. Positivt at området ligger i tilknytting til eksisterende hyttefelt og vegnett. Ved så vidt stor utbygging må det utarbeides en samlet plan infrastruktur til veg, vann og avløp. Ellers Ingen kjent risiko eller sårbarhet registrert. KONKLUSJON: JA, men redusert område. Krav til rekkefølgebestemmelser mht felles løsning for veg, vann og avløp. Side. 127

128 Innspill (rød linje) KUforslag til redusert utbyggingsområde (blå stiplet linje). Ut fra de hensyn som denne konsekvensutredningen skal vurdere foreslås innspillets (170 a)) ytterkant justert slik som vist på kart og bildet over. (Grønn linje viser grense mellom sone B og sone F i regional plan for Hardangervidda). Side. 128

129 Innspill nr.: 170 b) Eiendom: 21 grunneiere Forslagstiller: Haugåsen Tomteselskap Dagens LNF / Byggeområder for fritidsbebyggelse Området omfattes av reguleringsplan Haugåsen, vedtatt i 1994 Byggeområde for fritidsbebyggelse Innspill på bonitetskart Arealstørrelse: 5357 dekar Andel av 450 tomter Innspillsområde på gjeldende kommuneplan Side. 129

130 Naturmiljø, biologisk mangfold Tema Beskrivelse / vurdering Konsekvens Landskap Området fra Øygarden/Grøneflåta i vest til Deveggsætre i øst og Haugåsen i nord faller slakt mot nord. Mindre lommer i terrenget er brattere, noe som bidrar til å bryte opp den store flaten, men hovedsakelig faller terrenget med mindre enn 1:6. Landskapsrommet er relativt tydelig avgrenset av Haugåsen i nord og Berghovda i sør. Det er flere vassdrag/bekker og innslag med myrer som deler opp området. Bekkene renner fra sør mot nord/nordøst. Innspillet 170 ligger fra m.o.h. Det vurderes som positivt at bebyggelsen ligger i skogbeltet som begrenser eksponering mot bygda og horisonten. Det er også positivt at forslaget ikke kommer i berøring med snaufjellet. Det sørlige delen av innspillet ligger derimot i relativt åpent landskap og i sone C Fjell og anna utmark. Det er viktig at bebyggelsen ikke trekkes for langt opp i terrenget som vil gi eksponering mot nord, og at det avsettes tilstrekkelig areal som en buffer mellom bebyggelsen og snaufjellet. Friluftsliv og tilgjengelighet Skiløypeforbindelse mot Imingfjell og Åsbøseterdalen. Se omtale under innspill 170 a). Innspillet er redusert i omfang og berører ikke etablert skiløyptrase Kulturminner og miljø Naturressurser og landbruk Areal og transportplanlegging, støy Størstedelen av planforslaget ligger i sone for fritidsbebyggelse (sone F) i Regional plan for Hardangervidda. Sørligste del av området ligger i sone for fjell og anna utmark (sone C). Grensa mot sone B, nasjonalt villreinområde ligger sør for området. I følge artsdatabanken er det registrert sterkt truet art i vest og en sårbar sør for Haugåsen, det gjelder henholdsvis bille (Hydrochara caraboides) og sopp (sibirkjuke). Det er videre registrert fuglearter men disse er beskrevet som ikke egnet til vurdering. Evt utbygging i området forutsetter biologisk undersøkelse og som tas hensyn til i detaljplanleggingen. Det er ikke registrert automatisk freda kulturminner på Haugåsen. Områdets størrelse i tatt i betraktning, er det relativt få setre på Haugåsen. Potensialet for kulturminner i området vurderes som moderat. De høyreliggende områdene, samt Haugåsen med omkringliggende areal, består av skog med lav bonitet, mens de lavere områdene delvis langs adkomstveien i området består av skog med middels bonitet. I regional plan for Hardangervidda ligger innspillene i sone F «Fritidsbebyggelse» der kommunen kan åpne for videreutvikles, bebygges og fortettes i henhold til kommuneplaner og reguleringsplaner. Positivt at området ligger i tilknytting til eksisterende hyttefelt og vegnett. Side. 130

131 Samfunnssikkerhet, ROSanalyse Ved så vidt stor utbygging må det utarbeides en samlet plan infrastruktur til veg, vann og avløp. Ellers Ingen kjent risiko eller sårbarhet registrert. KONKLUSJON: JA, men redusert område, ihht regional plan for Hardangervidda og avstand til skiløypa og vassdrag. Innspill (rød linje) KUforslag til redusert utbyggingsområde (blå stiplet linje). Forslag til avgrensing av byggeområdene vist med blå stiplet linje i kart og bilde over. Ytterligere inndeling av byggeområder og grønnstruktur skal framgå av detaljreguleringen. Side. 131

132 Innspill nr.: 178 Eiendom: Omfatter 24 eiendommer Forslagstiller: Uvdal Vestfjell Setersameige Dagens LNF Byggeområde for fritidsbebyggelse Arealstørrelse: 1387 dekar 100 tomter Side. 132

133 Naturmiljø, biologisk mangfold Tema Beskrivelse / vurdering Konsekvens Landskap Innspillet ligger i tilknytning til Haugåsen, i fjellskogbeltet på m.o.h. Området faller slakt mot nordøst (<1:6). Området har svært lite trevegetasjon og oppfattes som snaufjell. Store deler er åpent landskap med innslag av bart fjell, myrer og flere mindre bekker renner gjennom området. Bebyggelse i området vurderes som svært negativt med tanke på landskap. Friluftsliv og tilgjengelighet Innspillet ligger i åpent landskap (anna jorddekt fastmark). Kulturminner og miljø Naturressurser og landbruk Areal og transportplanlegging, støy Samfunnssikkerhet, ROSanalyse Evt. utbygging vil ha negativ konsekvens for skiløype/turstier mellom Imingfjell og Åsbøseterdalen Innspillet vurderes konfliktfylt, da området ligger langt vekk fra tekniske inngrep hovedsakelig i et område uten trevegetasjon. Løsmassene i området er tredelt fra torv/myrmateriale, innsjøavsetninger, morenemateriale. Ingen registrert kulturminner. Potensiale for evt. funn vurderes som lavt. 0 Planforslaget ligger i sone for fjell og annen utmark (sone C) i Regional plan for Hardangervidda, hvor det ikke tillates nye fritidsbygg. Utvikling av hytteområde i dette området kan føre til teknisk inngrep i et sårbart fjellområde og vurderes som negativt. Innspillet ligger i ytterkant av tekniske inngrep rundt Haugåsen, og vurderes derfor negativt m.h.t. dette temaet. Ut fra samordnet areal og transportplanlegging er det ønskelig å konsentrere inngrepene. Sårbar natur ellers ingen kjent risiko eller sårbarhet registrert. 0 KONKLUSJON: NEI Side. 133

134 Innspill nr.: 1815 Eiendom: Gnr. 74, Bnr. 2 Forslagstiller: Kari og Ottar Huseby Dagens LNF LNF spredt næringsbebyg gelse arealstørrelse / antall tomter: Oppbygging og ombygging av setertun med formål å etablere et senter for turridning med hest. Side. 134

135 Naturmiljø, biologisk mangfold Tema Beskrivelse / vurdering Konsekvens Landskap Området ligger ved Ålykkja, omtrent 950 m.o.h. Består av seterbebyggelse. Det er svært lite trevegetasjon rundt setra, og området oppfattes som snaufjell. Ålykkja er en av til sammen 4 setrer i dette området. Store deler er åpent landskap, med innslag av bart fjell og myrer. Friluftsliv og tilgjengelighet Ei utvikling av området med økt bruk reduserer områdets kvalitet som urørt. Tiltaket er derfor vurdert som negativt m.h.t. friluftsliv og tilgjengelighet. Ålykkja har derimot Kulturminner og miljø Naturressurser og landbruk Areal og transportplanlegging, støy Samfunnssikkerhet, ROSanalyse svært god tilgang til friluftsområder. Området består av marginalt areal anna jorddekt fastmark. Bart fjell med innslag av myr mot sør og øst. Ikke trevegetasjon. Registrerte rødlista arter på myrene sør for Ålykkja, men disse er vurdert som livskraftige. (Artsdatabanken). Restaurering av seter vurderes positivt mht. kulturminner/ kulturmiljø at slik bebyggelse og miljøer blir ivaretatt og restaurert/gjenoppbygget. Positiv bruk av naturresurser, tilleggsnæring for landbruket. Berører ikke negativt natur eller landbruksressurser. I regional plan er området i hovedsak avsatt til «Fjell og annen utmark sone C» Planforslaget ligger i sone for fjell og annen utmark (sone C) i Regional plan for Hardangervidda, hvor støler, driftshusvær og næringsbygg kan etableres. Innspillet ligger derimot uten veg og vurderes derfor negativt m.h.t. dette temaet. Ut fra samordnet areal og transportplanlegging er det ønskelig å konsentrere inngrepene. Sårbar natur ellers ingen kjent risiko eller sårbarhet registrert. Lokal Beskrivelse / vurdering Betydning utvikling Næringsliv Positivt med tilleggsnæring for landbruket Noe betydning Bosetting Økt næringsgrunnlag kan gi økt / opprettholdt bosetting Noe betydning KONKLUSJON: JA, med forutsetning at det ikke etableres vei. Søknad og prosjektbeskrivelse må synliggjøre at prosjektet er gjennomførbart uten vei. 0 Side. 135

136 Innspill nr.: 195 Eiendom: Gnr. 68, Bnr. 1 Forslagstiller: GretheMarit og Roger Trulsen Dagens LNF Området omfattes av reguleringspla n Haugåsen, vedtatt i 1994 Masseuttak arealstørrelse / antall tomter: 9 dekar Side. 136

137 Naturmiljø, biologisk mangfold Tema Beskrivelse / vurdering Konsekvens Landskap Området er østvendt og ligger sentralt i forhold til utbygging av hytter på Haugåsen. Området er avskoget. Det er litens skjerm mellom uttaket om områdene omsøkt for hyttebebyggelse. Området kan derfor med fordel trekkes noe vekk fra veien, slik at det kan avsettes skjerm mot sør. Friluftsliv og tilgjengelighet Tiltaket har ikke konsekvens for friluftsområder eller tilgangen til disse. Kulturminner og miljø Naturressurser og landbruk Areal og transportplanlegging, støy Samfunnssikkerhet, ROSanalyse Området består av skog med lav bonitet. Ingen sårbare arter registrert. Det er ikke kjent automatisk freda kulturminner i området, men dette må undersøkes nærmere i forbindelse med detaljplan. Løsmassene består av morenemateriale, usammenhengende eller tynt dekke over berggrunnen. Berggrunnen i området består av kvartsdioritt, tonalitt og trondhjemitt. Skogen er av lav bonitet. Et uttak vil ha liten negativ konsekvens for landbruket/skogbruk. Planforslaget ligger i sone for fritidsbebyggelse (sone F) i Regional plan for Hardangervidda. Området ligger sentralt i forhold til utbygging av hytter på Haugåsen. Det er positivt m.h.t. areal og transportplanlegging å ha et massetak tilgjengelig i området. Et evt. uttak må ta særlig hensyn til Haugåsbekken. Søknaden gjelder uttak av rene masser ikke deponi. Ellers ingen risiko eller sårbarhet registrert. 0 0 Lokal Beskrivelse / vurdering Betydning utvikling Næringsliv Liten noe betydning for lokalt næringsliv Noe betydning Bosetting Liten betydning for bosetting. Liten betydning. KONKLUSJON: JA, men justert avgrensning. Side. 137

138 Sammendrag Haugåsen og Nyseter Område Areal (dekar) Naturmiljø, biologisk mangfold Kulturminn er og kulturmiljø Formål Landskap Friluftsliv og tilgjengelighet Naturressurser og landbruk Areal og transportplanlegging, støy Samfunnssikkerhet og beredskap, ROS Næringsliv Bosetting Konklusjon H 0 JA 1282 M NEI /12 I/N JA M 0 0 JA H 0 JA 170a) 753 H JA (redusert område) 170b 2118 H JA (redusert område) 178 H 0 0 NEI LNFN 0 JA (Forutsatt ikke vei) M JA (Justert avgrensing) Side. 138

139 BREISET Innspill på regional plan for Hardangervidda. Side. 139

140 Innspill nr.: 124 Eiendom: Gnr. 189, bnr. 1, Gnr. 189, bnr 2 og Gnr 193, bnr 1 Forslagstiller: Sameiet Dalstulen Dagens LNF / LNF spredt fritidsbebyggelse / Byggeområde for fritidsbebyggelse Omfattes av reguleringsplan Dalstul, vedtatt i 1996 Byggeområde for fritidsbebyggelse arealstørrelse / antall tomter: 386 dekar 54 tomter Side. 140

141 Tema Beskrivelse / vurdering Konsekvens Landskap Området er vestvendt og ligger på m.o.h. Deler av området er slakere enn 1:6, men brattere partier (>1:4) deler opp området. De lavereliggende områdene er skogkledt, og vil kunne skjerme bebyggelsen på en tilfredsstillende måte. Det er nødvendig å begrense området for å unngå bebyggelse på høydedrag som gir unødig eksponering, samt at det er ønskelig å beholde grøntkoridor. Friluftsliv og tilgjengeligh et Naturmiljø, biologisk mangfold Kulturminne r og miljø Naturressurs er og landbruk Areal og transportpla nlegging, støy Samfunnssik kerhet, ROSanalyse Skiløype med utgangspunkt i Breiset går sør for innspillet og langs Dalstultjørni. Detaljplan for området må ivareta hensynet til skiløypa og gjennomgåedne stier mot Gampegrønatten og Hallandsfjellet. Områdets tilgang til disse er derimot vurdert som positivt. Det er ikke registrert sårbare eller truede arter i området. Løsmassegeologien tilsier tynt jordsmonn, med høyt innhold av organisk jord (torv og myr). Den underliggende bergarten er kvartsitt. Området er ikke befart m.h.t. automatisk freda kulturminner, men det er registrert slike kulturminner på Breiset. Det er også sannsynlig å finne kulturminner i nærheten av seterområder, slik at potensialet vurderes som moderat/ høyt. Området består av lav bonitet / impediment. (justert område) I regional plan for Hardangervidda ligger innspillene i sone F «Fritidsbebyggelse» der områdene kan videreutvikles, bebygges og fortettes i henhold til kommuneplaner og reguleringsplaner. Positivt at området ligger i tilknytting til eksisterende hyttefelt og vegnett. Det er ikke registrert fare for skred eller andre risikoelement. 0 0 KONKLUSJON: JA, men redusert område. Side. 141

142 Innspill nr.: 127 Eiendom: Gnr. 181, Bnr. 1 og Gnr. 182, bnr. 1 Forslagstiller: Simen Vrenne Dagens LNF Området omfattes av disposisjonsplan for Ulbåsen / Svendsrud, vedtatt i 1972 Byggeområde for fritidsbebyggelse arealstørrelse / antall tomter: 33 dekar 4 tomter Side. 142

143 Tema Beskrivelse / vurdering Konsekvens Landskap Området ligger på ca. 850 m.o.h. Kurvudsætre ligger i nord og Ulbåssætre i øst. Det vurderes positivt at innspillet ligger i landskapsrommet og ikke fører til vesentlig eksponering av bebyggelsen. Området er relativt flatt. Friluftsliv og tilgjengeligh et Området har god tilgang til omkringliggende friluftsområder uten å begrense allmennhetens tilgang. Naturmiljø, biologisk mangfold Det er ikke registrert sårbare eller truede arter i området. Løsmassene er blandet av tynn morene, noe bart fjell og innslag av myr. Underliggende bergart er kvartsitt. 0 Kulturminne r og miljø Naturressurs er og landbruk Areal og transportpla nlegging, støy Samfunnssik kerhet, ROSanalyse Det er ikke registrert automatisk freda kulturminner i området, men bygninger på Ulbåssætre er registrert som SEFRAKbygg. Uproduktiv skog, dels åpen fastmark, ikke tresatt. Innslag av myr. 0 Innspillet ligger i tilknytning til etablert hyttefelt og veien inn til Breiset, som er vurdert positivt m.h.t. areal og transportplanlegging. I regional plan for Hardangervidda er området avsatt til sone D hvor kommunen kan åpne for begrenset fritidsbebyggelse, spredt eller i smågrupper. Det er ikke registrert fare for skred, flom eller andre risikoelement. 0 KONKLUSJON: JA Side. 143

144 Innspill nr.: 152 Eiendom: Gnr. XX, Bnr. XXX Forslagstiller: Aksjonsgruppa for gjennomgangsvei i Åsbøseterdalen Dagens LNF Vei arealstørrelse / antall tomter: Ikke kartfestet innspill. Ønsker om sammenbindingsvei av Breisetveien og Kleivstulveien v/ Bakkesetra (nord for planområdet) og Breiset på ca. 1,5 km. Side. 144

145 Tema Beskrivelse / vurdering Konsekvens Landskap Sammenbindingvei i dette området vurderes som negativt m.h.t. landskap, da det bryter en gjennomgående (urørt) grønnkorridor fra Hallandsfjellet. Tiltaket er derfor vurdert som negativt mht. landskap. Friluftsliv og tilgjengeligh et Naturmiljø, biologisk mangfold Kulturminner og miljø Naturressurser og landbruk Areal og transportplanlegging, støy Samfunnssik kerhet, ROSanalyse Sammenbindingvei i dette området bryter en gjennomgående (urørt) grønnkorridor fra Hallandsfjellet. Tiltaket er derfor vurdert som negativt m.h.t. friluftsliv og tilgjengelighet. Det er ikke registrert sårbare eller truede arter i området. Løsmassegeologien tilsier tynt jordsmonn, med høyt innhold av organisk jord (torv og myr). Den underliggende bergarten er kvartsitt. Området er ikke befart m.h.t. automatisk freda kulturminner, men det er registrert slike kulturminner på Breiset. Det er også sannsynlig å finne kulturminner i nærheten av seterområder, slik at potensialet vurderes som moderat/ høyt. Området består av lav bonitet / impediment. Veitiltaket kobler sammen to områder og åpner for gjennomkjøring. M.h.t. areal og transportplanlegging kan en slik sammenbindingsvei vurderes positivt. Ingen kjent risiko eller sårbarhet. 0 KONKLUSJON: NEI Side. 145

146 Innspill nr.: 187 Eiendom: Gnr. 185, Bnr. 1 Forslagstiller: Harald Ole Halland Dagens LNF / LNF spredt fritidsbebyggelse Sørlige del av området omfattes delvis av reguleringsplan Halvorsgard, vedtatt i 2005 Byggeområde for fritidsbebyggelse arealstørrelse / antall tomter: 76 dekar 12 tomter Side. 146

147 Naturmiljø, biologisk mangfold god. Deler av området består av bresjø / innsjøavsetninger og tynn morene. Det er ikke registrert viktige eller sårbare arter eller høyt biologisk mangfold. Tema Beskrivelse / vurdering Konsekvens Landskap Området ligger ca. 880 moh., nord for Breisetvatnet og i tilknytning til eksisterende hyttefelt. Området faller mot øst og hoveddelen av området stiger med 1:4 1:6. Området er skogkledt, og ligger mellom to nordsørgående myrdrag. Området ligger i landskapsrommet og det er liten fare for eksponering/silhuettvirkning av bebyggelsen. Friluftsliv og tilgjengelighet Innspillet ligger i ytterkant av etablert hyttefelt, og en utbygging her må ta hensyn til dette og sikre god tilgang til friluftsområdene for allmennheten. Det er ikke kjent at innspillet direkte berører viktige skiløyper eller turstier i området. Tilgangen til løypenett og friluftsområder er Kulturminner og miljø Naturressurser og landbruk Areal og transportplanlegging, støy Samfunnssik kerhet, ROSanalyse Det er ikke kjent automatisk freda kulturminner, men tatt i betraktning undersøkelser i naboområdet er potensialet vurdert som moderat. Skog med lav bonitet. Liten ressurs for landbruket. elveog bekkeavsetning (Fluvial avsetning). Det er ikke registrert grusforekomst av verdi. I regional plan for Hardangervidda ligger innspillene i sone F «Fritidsbebyggelse» der områdene kan videreutvikles, bebygges og fortettes i henhold til kommuneplaner og reguleringsplaner. Positivt at området ligger i tilknytting til eksisterende hyttefelt og vegnett. Det er ikke registrert risiko eller sårbarhet i området. 0 0 KONKLUSJON: JA Side. 147

148 Sammendrag Breiset Område Areal (dekar) Naturmiljø, biologisk mangfold Kulturminn er og kulturmiljø Formål Landskap Friluftsliv og tilgjengelighet Naturressurser og landbruk Areal og transportplanlegging, støy Samfunnssikkerhet og beredskap, ROS Næringsliv Bosetting Konklusjon H 0 0 JA (redusert område) H JA 152 VEI 0 NEI H 0 0 JA Side. 148

149 Konsekvensutredning Roe Innspill nr.: 134 Eiendom: 13 eiendommer Forslagstiller: Grunneiersamarbeid på Roe Dagens LNF / LNF spredt fritidsbebyggelse / Byggeområde for fritidsbebyggelse Byggeområde for fritidsbebyggelse Ikke kartfestet innspill arealstørrelse / antall tomter: XX dekar 190 tomter Området omfattes delvis av: Reguleringsplan Dalset, vedtatt i 2011, Reguleringsplan Falle Seter, vedtatt i 1984 og Disposisjonsplan for MyrannRoe Seter, vedtatt i Side. 149

150 Tema Beskrivelse / vurdering Konsekvens Landskap Roseter ligger på et markert platå mellom 800 og 900 m.o.h. Fra Dynatten i vest faller terrenget med > 1:6. På noen partier 3040 grader. Øst for Roeseterplatået faller terrenget ned mot Jurvedalen naturreservat og Numedalslågen også her 3040 grader. Roeseterplatået er relativt flatt (med store deler av terrenget stiger med < 1:6). Landskapsrommet er slik sett relativt tydelig avgrenset. Vest for vegen mellom Roeseter Persbu består av åpen fastmark ikke tresatt og åpne myrer. Evt. bebyggelse på denne siden av vegen fra kommunegrensa til Roe seter vil bli eksponert sett fra vegen i området (ikke fra dalbunnen). Utfra Landskap og grønnstruktur er området vest for vegen Roeseter Persbu i hovedsak vurdert som mindre egnet til bebyggelse. Store myrområder og åpen fastmark vil gjøre bebyggelsen eksponert for omgivelsene. Likeledes vil bebyggelse i østkanten av Roeseterplatået (som faller ned mot dalen) kunne bli eksponert fra andre dalsiden og dalbunnen/kravikfjorden. Mjellshovda er relativt markert i landskapet og den nordvendte landskapsryggen er relativt bratt (>1:4) og synlig fra dalbunnen / fylkesvegen. I planforslaget er det derfor lagt vekt på å samle bebyggelsen slik at det skaper minst mulig eksponering og uheldig virkning m.h.t. landskap. Roeseterplatået: Friluftsliv og tilgjengeligh et Naturmiljø, biologisk mangfold Roeplatået ligger med god tilknytting til sti og løypenettet mot Veggli, samt overordna sti og løypenett på Lufsjåtangen. Utbyggingsområdene reduserer i liten grad friluftsområdene for allmennheten. Store deler av Roeplatået består av torv og myr med innslag av fast fjell, mens selve Roe seter ligger på en breelvavsetning. De nordvendte områdene nord for Roe seter er registrert som tykk morene, mens de østvendte delene av lisida består av tynn morene. Dynatten og lisida ned mot Roe seter består av Kvartsitt. Roeseterplatået består hovedsakelig av Gabbro, amfibolitt, mens lisida ned mot dalbunnen består av Metasandstein, glimmerskifer. Nasjonalt villreinområde sone B i regional plan for Hardangervidda ligger på ca 1000 m.o.h. Roe seter ligger i helhet utenfor planområdet i Regional plan. En utbygging rundt Roe seter kommer derfor ikke i berøring med leveområdet. Fremtidige skiløyper er vist mot sør utenfor sone B (regional plan HV) og berører ikke Jurvedalen naturreservatet. Side. 150

151 Kulturminner og miljø Naturressurser og landbruk Areal og transportplanlegging, støy Samfunnssik kerhet, ROSanalyse Det meste av registrerte sårbare / truede arter er i følge Artsdatabanken registert i Jurvedalen Naturreservat. I planforslaget er det lagt vekt på å samle bebyggelsen slik at det skaper minst mulig uheldig virkning m.h.t. naturmiljø/biologisk mangfold og/eller i konflikt med naturreservatet. Det er registrert freda bygninger på Ruggeset og SEFRAKbygg på blant annet Roe seter, men det er ikke kjent automatisk freda kulturminner i området. Potensialet for evt. funn vurderes som moderat. Nord for Roe seter og vest for vegen RoeseterPersbu består av uproduktiv skog / skog med lav bonitet. Boniteten øker gradvis nedover i dalsiden. Blant annet er Jurvedalen naturreservat registrert med høy bonitet. Områder som foreslås til utbygging har liten / ingen konsekvens for naturressurser og landbruk. Tiltaket er vurdert positivt m.h.t. areal og transportplanlegging. e utbygging ligger i tilknytning til etablert vegnett. Ligger utenfor regional plan for Hardangervidda. Sett i lys av utbyggingen rundt Veggli fjellstue er en utbygging på Roe en utvikling av dette. På Roeseterplatået er det ikke registrert spesiell risikoeller sårbarthet. Lisidene øst for Dynatten og Smylinatten er derimot fare for utløp av snøskred. Det samme er de bratteste lisidene ned mot Kravikfjorden (utenfor forelsåtte byggeområder). 0 0 KONKLUSJON: JA, til noe, konkretisert som vist i kart nedenfor Side. 151

152 Forslag til nye byggeområder for fritidsbebyggelse på Roe. Kartet viser forslag til nye byggeområder for fritidsbebyggelse. Avgrensing av Jurvedalen naturreservat øst for område C) og D). Kartet viser i tillegg at områdene ligger med god avstand til regional plan for Hardangervidda sone B Side. 152

153 Forslag til utbyggingsområder sammenstilt med gjeldende kommuneplan. Forslag til utbyggingsområder sammenstilt med gjeldende reguleringsplanområdet. Sør for område D) sees kommunegrensa. Side. 153

154 Utsnitt av områdene A) og B) på ortofoto. Utsnitt C) Veg gjennom Reguleringsplan for Dalset vedtatt i 5/ Side. 154

155 Utsnitt område D). Innspillet må sees i sammenheng med Reguleringsplan for Dalsethaugen i Rollag (sees sør for kommunegrensa) Side. 155

156 Innspill nr.: 155 Eiendom: Gnr. 170, Bnr. 1 Forslagstiller: Grunneiersamarbeid på Roe Dagens LNF Masseuttak arealstørrelse / antall tomter: 24 dekar Side. 156