Evalueringsrapport Øvelse Vikafjell 09

Transkript

1 Evalueringsrapport Øvelse Vikafjell 09

2 Forord Øvingsledelsen viser til evalueringsmøte og rapporter og vil med bakgrunn i dette fremheve sentrale læringspunkter etter Øvelse Vikafjell i denne rapporten. Læring har stått sentralt i denne øvelsen, og det har vært viktig for øvingsledelsen å legge til rette for at Øvelse Vikafjell skulle bli en god læringsarena: Du blir ikke mester i skriving og lesing før du har vært elev. Marcus Aurelius Øvelsen var ment som en sivilforsvarsøvelse, der forsterkningsrollen ble øvd i forhold til politiet. Videre skulle forsterkningsrollen øves i samspill med sentrale frivillige organisasjoner som Røde Kors Hjelpekors og Norske Redningshunder. Øvelsen ble etter hvert et stort prosjekt med mange involverte i ulike roller. Totalt mellom 220 og 230 personer har vært involvert i Øvelse Vikafjell 09. I tillegg kommer alle ansatte ved Voss fjellandsby og Helgatun fjellpensjonat som gjorde sitt ytterste for at lokaliteter og bespisning var i orden til en hver tid. Selve feltøvelsen ble gjennomført på 7 timer. Forberedelsene med planprosess, koordinering og forøvelse pågikk i lang tid før øvelsen, og i tillegg kom etterarbeidet med evaluering. Det er derfor viktig at man også belyser læringseffekten og merverdien av disse prosessene. Det finnes ingen hemmelige veier til suksess. Den er resultatet av forberedelser, hardt arbeid og evnen til å lære av sine feil" 1. Det viktigste med denne rapporten er å formidle hva aktørene har lært og hvordan vi i felleskap kan bli bedre. Hordaland Sivilforsvarsdistrikt ønsker avslutningsvis å takke alle aktørene som var med i planprosessen, øvelsen og evalueringen av Øvelse Vikafjell Bergen 12 oktober 09 Anne-Margrete Bollmann Distriktssjef /Øvingsleder 1 Sitat Colin Powell 1

3 1.0 INNLEDNING Hvordan samfunnet skal håndtere store, komplekse hendelser avhenger av mange faktorer. En solid grunnberedskap og samspill mellom nødetater, forsterkningsressurser og frivillige er viktige nøkkelfaktorer. For at dette skal fungere må man øve og lære sammen. Ingen sektor kan alene forebygge, redusere, hindre eller håndtere fremtidens samfunnssikkerhetsutfordringer. Regjeringen vil derfor tydeliggjøre betydningen av samvirke og samarbeid i møte med fremtidens risiko-, trussel- og sårbarhetsbilde.. Det fordrer systematisk og helhetlig arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap nasjonalt og internasjonalt offentlig som privat. 2 I begynnelsen av november 2008 ble det i forbindelse med arbeidet med øvings- og aktivitetsplanen for 2009 besluttet å gjennomføre en større øvelse ved Hordaland sivilforsvarsdistrikt. Bakgrunnen for dette var et ønske om å gjennomføre en øvelse der Sivilforsvaret selv kunne definere læringspunkter og øvingsmål, for således å få et best mulig læringsutbytte for eget personell. Videre var det et ønske å øve en kompleks og vanskelig forsterkningsrolle sammen med viktige primæransvarlige etater, for å bli bedre på kommunikasjon og samhandling. Feltøvelsen ble gjennomført på Vikafjell i Voss kommune. Kommandoplass for innsatsledelse og sivilforsvarsstab ble etablert i Myrkdalen (på Helgatun). HKH Kronprinsesse Mette-Marit ble invitert til å delta som observatør på øvelsen, noe hun takket ja til. Dette ga noen ekstra utfordringer - og muligheter. 2 St.meld. nr. 22 ( ) 2

4 2.0 FORBEREDELSER OG PLANPROSESS 2.1 Bakgrunn for valg av scenario Det er en utfordring for en hver beredskapsorganisasjon å opparbeide seg kompetanse og mestringsevne for de store og krevende hendelsene. Dette fordi de utfordringer man vil bli stilt overfor i den virkelig store krisen eller katastrofen, er så unike at man ikke vil kunne bygge på erfaring fra de mindre og vanlige hendelsene man kjenner fra før. Det er for eksempel de færreste beredskapsorganisasjoner som har erfaring fra store skredulykker og kompliserte transportulykker. Det er derfor svært viktig med jevne mellomrom å skape læringsarenaer der man trener på krevende situasjoner. Scenariet under Øvelse Vikafjell 09 ble valgt på bakgrunn av den generelle risiko som er knyttet til ferdsel over fjellovergangene i Hordaland og Sogn og Fjordane: De globale klimaendringene vil i fremtiden kunne føre til at vi opplever økt hyppighet av ekstreme værhendelser. Økning i temperatur antas å drive klimasystemet inn i en mer ustabil tilstand. Dette vil kunne forårsake flere ekstreme værsituasjoner med mer intens nedbør, og kanskje på steder som tidligere har vært ansett som nedbørsfattige. Ved endringer i klima vil det blant annet være økt risiko for flom, skred og sterk vind. 3 Prognoser om trafikkbildet i fremtiden viser en stor økning av ferdsel, også over fjellovergangene. Det er Statens vegvesen, som objekteier, som har ansvaret for vedlikehold av veiene. Videre er det Statens vegvesen som har ansvaret for stenging og kolonnekjøring på riks- og fylkesveier. Statens vegvesen har etter sentrale retningslinjer fra Vegdirektoratet utarbeidet lokale instrukser for alle fjelloverganger. Dersom det skulle skje en alvorlig hendelse på fjellet, er det politiet har ansvaret for å lede og koordinere en evt redningsoperasjon. Statlige redningsetater skal sammen med fylkeskommunale, kommunale, private og frivillige organisasjoner samvirke på beste måte. Sivilforsvaret vil, som statens forsterkningsressurs, være en nøkkelressurs når det gjelder å håndtere denne type redningsoperasjoner i fjellet. Det vises til oppdrag fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) til sivilforsvarsdistriktene der det heter: Med grunnlag i Sivilforsvarsstudien 2007 og Innstilling S nr 85 ( ) skal det arbeides for at Sivilforsvaret står best mulig rustet som en nøkkelressurs ved håndtering av store og sammensatte hendelser. Sivilforsvaret består av tjenestepliktige mannskaper som i h t Lov om Sivilforsvaret har plikt til å møte på øvelser og ved reelle hendelser. For at Sivilforsvaret skal kunne yte en god forsterkning til primæransvarlige beredskapsetater, må de tjenestepliktige mannskapene øve også på de mest krevende situasjonene. 3 DSB, Samfunnssikkerhet arealplanlegging 3

5 2.2 Bakgrunn for valg av øvingssted Bakgrunnen for at Vikafjell og Voss kommune ble valgt som øvingssted var følgende: Vikafjell er et krevende område: Riksvei 13 (Rv 13) er den mest stengte fjellovergangen i Sør-Norge Myrkdalen er et svært rasfarlig område Vikafjell er et aktuelt område: Et populært turområde (Myrkdalen og Stølsheimen) Et sted der kolonner og kjøretøyer tidligere har kjørt seg fast Det gir gode muligheter for læring Tilgjengelighet (fra Bergen og Voss) Motiverte og lærevillige aktører Godt samarbeid Det var et viktig poeng for øvingsledelsen å øve der det er stor sannsynlighet for at en alvorlig hendelse kan inntreffe. Vikafjell er den mest stengte fjellovergangen i Sør-Norge, og én gang i nyere tid har det vært gjennomført en større redningsoperasjon knyttet til en fastkjørt kolonne på denne fjellovergangen: I ble det ved hjelp av beltevogner fra Forsvaret foretatt sikker evakuering av personell som var innesnødd i bilene sine. Fremføring av redningsressursene skjedde den gang langs Rv 13 fra Myrkdalen frem til kolonnen, som sto ca 1 km fra fylkesgrensen mellom Sogn og Fjordane og Hordaland. Det var tilnærmet dette scenarioet som ble øvd under Øvelse Vikafjell Rammebetingelser Planleggingen av øvelsen startet i november 2008, og dette var en kort planleggingshorisont for en så stor øvelse. Det ble derfor en intensiv planprosess der resultatet i stor grad var avhengig av følgende faktorer: Kompetente ansvarshavende på ulike funksjoner Grundig planlegging Nøyaktige leveranser iht tidsskjema og fremdriftsplan fra den enkelte etat og aktør Distriktet så tidlig fordelen med selv å stå for øvingsledelsen. Dette for å kunne styre øvelsen slik at læringsutbyttet ble maksimalt for egne mannskaper og befal. Det ble på et tidlig tidspunkt tatt kontakt med Hordaland politidistrikt for å avklare roller med tanke på øvingsledelse. På grunn av de værmessige utfordringene i øvingsområdet, med høy grad av sannsynlighet for at hovedscenariet ikke kunne gjennomføres, var det behov for å utarbeide alternative scenarier og dreiebøker. Dette for ikke å risikere at øvingsdeltagerne ikke fikk øvd på selve feltøvelsen. 4 Årstall usikkert. Det har ikke lyktes øvingsledelsen å få tak på rapporten. 4

6 Det ble utarbeidet to alternative scenarier: ett der kolonnen ble flyttet til Myrkdalen og ett worst case -scenario ved evt reell skredfare i Myrkdalen. Worst case -scenariet gikk ut på å lage to krevende leteaksjoner på østsiden av RV 13, i området mellom Myrkdalen og Oppheimsdalen. Øvingsledelsen hadde en person i beredskap som hadde i oppdrag å utarbeide et alternativt worst-case scenario på kort varsel. Øvelsen ble gjennomført i et landskapsvernområde, hvilket gjorde at man måtte innhente nødvendige tillatelser fra Fylkesmannen i Hordaland/Miljøvernavdelingen. Det gjorde også at man ikke kunne øve på forhånd. Det stilte også krav til en hensynsfull og miljøbevisst holdning blant øvingsdeltagere. Øvelsen ble i stor grad påvirket av HKH Kronprinsesse Mette-Marit sin deltagelse. Øvelsen ble derfor styrt etter et tidsskjema der det ikke var rom for oppdukkende hendelser eller innspill fra en spillstab. I tillegg måtte det tas en del hensyn til media. Av den grunn valgte man ikke å kjøre beltevognene over fjellet slik som opprinnelig planlagt, men langs vei på selve hovedøvelsen. Det ble ikke satt noen økonomisk ramme for øvelsen, det ble i stedet fortløpende vurdert utgifter i forhold til øvelsens viktighet som prioritert aktivitet i Hensikt, mål og styrende prinsipper Hensikten med øvelsen var å øve Sivilforsvarets personell i et relevant og krevende scenario. En hensikt var også at Øvelse Vikafjell 09 skulle være en læringsarena der deltagerne skulle få prøvd samvirke og samarbeid i en redningsaksjon. Det var et viktig poeng å utarbeide hovedmål for øvelsen som skulle være oppnåelige, tidfestede og målbare. Hovedmålene for øvelsen var at man innen øvelsens slutt skulle ha oppfylt følgende: 1. Tre fjellredningsgrupper i hhv FIG Voss, FIG Kvam og FIG Hardanger skulle være etablert ved Hordaland sivilforsvarsdistrikt. 2. En beredskapsplan for fastkjørte kolonner på Vikafjellet skulle være utarbeidet. 3. En sambandsplan for redningsoperasjoner i Vikafjell og i Stølsheimen skulle være utarbeidet. Øvingsledelsen var opptatt av at læring skulle stå i fokus under øvelsen. En viktig forutsetning for utvikling i en organisasjon er at det innarbeidet en læringskultur, og at man har et system for evaluering og systematisk innhenting av erfaringer. Dette er ikke minst viktig i en beredskapsorganisasjon, der resultatoppnåelse er knyttet til berging av liv og helse. Det er derfor svært viktig at det er en kultur for tilbakemelding, korrigering og endring i egen organisasjon og eget operativt handlemønster. På bakgrunn av dette ble det utarbeidet noen pedagogiske prinsipper som øvelsen skulle være tuftet på: Realisme og relevans Vilje og evne til tilbakemelding Samarbeid og samhandling Mestringsevne Tydelige roller HMS i fokus 5

7 Det ble videre lagt mye ressurser i evalueringsarbeidet og i utarbeidelse av evalueringsskjema. 2.5 Evalueringsprosessen Evaluering av papir- og planøvelsen foregikk i form av en umiddelbar tilbakemelding til innsatsledelsen etter endt table-top, mens evaluering av feltøvelsen besto av tre faser: Umiddelbar tilbakemelding til innsatsmannskaper etter endt innsats Førsteinntrykkssamling for øvingsledelse, innsatsledelse og kontrollere Evalueringsmøte med fokus på lærdommer og forbedringspotensial For å kunne fastslå om øvelsen var vellykket, fikk de forskjellige aktørene i oppdrag å gi en tilbakemelding både muntlig og skriftlig. Skriftlig tilbakemelding foregikk ved hjelp av egne evalueringsskjema som ble levert til leder for kontroller-teamet. Det ble innlevert til sammen 7 evalueringsskjema fra innsatsledelse og kontrollere. I tillegg har leder for kontrollerne utarbeidet et eget sammendrag. Sammendraget til kontrollerne er lagt med som vedlegg, det sammen er evalueringsskjemaene fra kontrollerne for Sivilforsvaret og politiet. Det ble også gjennomført et felles evalueringsmøte på Strand hotell i Bergen fredag 14 mai. De momentene som ble tatt opp på møtet er innarbeidet i denne rapporten. 2.6 Deltakende virksomheter (både øvings- og innsatselement) Følgende etater/virksomheter deltok på Øvelse Vikafjell 09: Hordaland sivilforsvarsdistrikt Sogn og Fjordane sivilforsvarsdistrikt Hordaland politidistrikt Statens vegvesen Vossastrand Røde Kors Hjelpekorps Voss Røde Kors Hjelpekorps Vik Røde Kors Hjelpekorps Norske redningshunder Voss fjellandsby 38 personer fra Voss folkehøgskole deltok som markører. I tillegg kom 22 observatører og 21 journalister/fotografer fra 14 redaksjoner. Distriktssjef Berit Reppesgård fra Vestfold sivilforsvarsdistrikt var ansvarlig for gjester og observatører, og Tor Gervin fra DSB var ansvarlig for presse. HKH Kronprinsesse Mette-Marit deltok som spesielt invitert gjest. Hennes følge besto av ni personer. I tillegg kom en rekke polititjenestemenn fra Hordaland politidistrikt som var involvert i sikkerheten. Totalt mellom 220 og 230 personer var involvert i Øvelse Vikafjell 09. I dette tallet er det ikke tatt med ansatte ved Voss fjellandsby og Helgatun fjellpensjonat som var involvert i støttefunksjoner som forlegning og forpleining. 6

8 2.7 Plan- og øvingsledelse Plangruppen besto av følgende personer: Distriktssjef Anne-Margrete Bollmann, Hordaland sivilforsvarsdistrikt (Leder) Distriktssjef Gaute Molvær, Sogn og Fjordane sivilforsvarsdistrikt ( BV-ansvarlig) Politibetjent Jens-Petter Gravning, Voss lensmannskontor (HMS-ansvarlig) Områdeleder Reidar Gilbakken, Røde Kors Hjelpekorps Håkon Innset, Statens Vegvesen Asbjørn Røneid, Statens Vegvesen Plangruppen fungerte som øvingsledelse under selve øvelsen (del 1 og 2). I tillegg sluttet følgende personer seg til øvingsledelsen under selve feltøvelsen: Sivilforsvarsadjutant Svein Ure, Hordaland sivilforsvarsdistrikt (Sambandsansvarlig) Sivilforsvarsadjutant Terje Hella, Hordaland sivilforsvarsdistrikt (Logistikkansvarlig) Rådgiver Kjell-Tore Aarnæs, Hordaland sivilforsvarsdistrikt (Fagansvarlig SF Orden) Spillstab ble etter hvert kuttet ut, da det ikke var rom for oppdukkende spill/hendelser. Til sammen syv kontrollere var involvert i øvelsen: Øystein Nordvik (leder) Politioverbetjent Ragnar Lyssand (ILKO) Politioverbetjent Ole Jacob Malmo (Politiet og Røde Kors) Sivilforsvarsadjutant Terje Furuvald (Sivilforsvaret) Kurt Skagen, Statens Vegvesen (ILKO) Oddbjørn Bratthole, Røde Kors Hjelpekorps (markøransvarlig og kontroller) Gunnar Lilletun, Røde Kors Hjelpekorps (ILKO) Det var kun Øystein Nordvik fra kontroller-teamet som deltok på papir- og plan-øvelsen. Øvrige kontrollere deltok på feltøvelsen 26 mars. Det ble utarbeidet en egen fremdrifts- og møteplan. I tillegg ble det utarbeidet en distriktsordre for Hordaland sivilforsvarsdistrikt for nødvendige forberedelser frem mot øvelsen, med egne ordrer for ordenstjenesten og sambandstjenesten. 2.8 Øvingsområde og infrastruktur Sted for plassering av kolonnen ble bestemt til å være venstre side av veien rett før fylkesgrensen. Dette krevde at det ble brøytet ut en veiskulder til kolonnen, samt plasser for bobil, sikringsbil og kortesje. Rådgiver Kjell-Tore Aarnæs, i samråd med representanter fra politiet og Statens vegvesen bestemte hvordan brøyting og organisering av kolonnen skulle foregå. Terje Hella ble utpekt som ansvarlig for å skaffe til veie biler og sjåfører og få plassert disse på anvist plass Fasiliteter i Voss fjellandsby ble benyttet for øvingsledelse, og fasiliteter i Helgatun fjellpensjonat ble benyttet for innsatselementet både ledelse og innsatsmannskaper. Overnatting og bespisning foregikk på begge steder. 7

9 Parkeringsplass ved skiheisene i Voss fjellandsby ble benyttet til parkering. Det ble søkt Fylkesmannen i Hordaland ved Miljøvernavdelingen om tillatelse til å kjøre i landskapsvernområdet. Berørte grunneiere og Voss kommune ble også informert. Øvingsleder hadde også et møte med leder av grunneierlaget. 2.9 Logistikk Det ble opprettet et fremskutt depot ved Helgatun fjellpensjonat. Bemanning og uttak fra fremskutt depot inngikk som et øvingsmoment under øvelsen. To minibusser ble leid inn og bemannet med tjenestepliktige sjåfører fra Sivilforsvaret. Det ble utarbeidet en transportplan for øvelsen. Ansvarlig for denne planen var SF-adjutant Terje Hella Profilering Det ble utarbeidet en egen logo for øvelsen. Dette for å skape en egen identitet knyttet til Øvelse Vikafjell, samt for å unngå å komme i konflikt med profilhåndbøker med tanke på bruk av emblemer og merker. Det ble laget et antall fleece-jakker og buff (headover/multilue) med Vikafjell-logoen. Det ble lagt vekt på at profileringseffektene skulle være moteriktige for å gi øvelsen en moderne profil. Disse effektene viste seg å være meget populære, og det var vanskelig å skaffe nok til alle. Det ble utarbeidet egne informasjonsmapper til presse og observatører. Pressemeldinger ble sendt ut i samråd med Slottet. Egen fotograf ble leid inn for å ta bilder til senere bruk for Sivilforsvaret Forøvelse Forøvelsen ble gjennomført i Myrkdalen i Voss kommune 12. Mars Hensikten med forøvelsen var å få en fullstendig gjennomgang av selve øvelsen, nærmest en generalprøve. Med dette som utgangspunkt ble samtlige involverte mannskaper fra Sivilforsvaret innkalt til forøvelsen. Øvingsmoment i forøvelsen var: Oppmøte / registrering Personlig utstyr, vinterutstyr, bytte av utstyr Opptreden overfor kongelige Scooterkjøring Bruk av kart, kompass og GPS (kun fjellredningsgruppene) Detaljgjennomgang av Delordre 01/09: Orden - trafikk og vakthold Fordeling /utsetting av mannskaper til postene jfr. Delordre 01/09 Teste utstyr og materiell særlig beltevognenes kapasitet og funksjonalitet Teste sambandsutstyr, radiokanaler og hensiktsmessig plassering av basestasjoner jfr. egen sambandsordre. 8

10 Totalt møtte 28 tjenestepliktige mannskaper fra fredsinnsatsgruppe Voss (FIG Voss), innsatstropp Voss (IT Voss), Fjellredningsgruppe Hardanger (FRG Hardanger), Fjellredningsgruppe Kvam (FRG Kvam), Fjellredningsgruppe Voss (FRG Voss), samt fast ansatte i staben. Hovedkonklusjon etter forøvelsen var at samtlige øvingsmoment ble prøvet. På grunn av dårlig vær og stengt riksvei over Vikafjell, ble det ikke anledning til å befare selve øvingsområdet. Været la også begrensninger på transport av beltevogner og scootere. Dette førte til at den planlagte scooterturen rundt Finnbufjellet ble avlyst. I stedet ble innsatsmannskapene transportert med beltevogn og scooter inn til den innerste bommen i Kvassdalen og briefet i henhold til tidligere gjennomgang av planverket. Dette ble en fin øvelse for beltevognførerne og innsatsmannskapene som fikk føle hvordan det var å bli transportert i beltevogner. Det sambandstekniske fungerte godt under forøvelsen. 9

11 3.0 GJENNOMFØRING Gjennomføringsdelen på Øvelse Vikafjell 09 besto av to deler: Papir- og planøvelse ( table top -øvelse) del 1 Feltøvelse del Papir- og planøvelsen Det ble gjennomført en begrenset papir- og planøvelse ved Helgatun 25 mars. Hensikten med papir- og planøvelsen var først og fremst å sette nøkkelpersonell i kommandoplass for innsatsledelsen (ILKO) og Sivilforsvarets stab inn i scenariet og få etablert seg i sine funksjoner, slik at alt var klart til å begynne fra et gitt tidspunkt (kl 0800) dagen etterpå. Det scenariet som ble presentert på papir- og planøvelsen 25 mars kl 1200 var følgende: En bilkolonne har kjørt fra Vik mot Myrkdalen på RV 13 over Vikafjell. Statens vegvesen har etablert kolonnekjøring på grunn av vanskelige værforhold med snø, kraftig vind og nedsatt sikt. Like etter fylkesgrensen til Hordaland har kolonnen stoppet fordi veien er stengt. Det er ikke mulig å returnere til Vik, og ca 30 personer i 10 kjøretøyer står værfast. Brøytebilsjåfør har gitt varsel og meldt behov for redning og evakuering til Vegtrafikksentralen. Ut ifra dette scenariet begynte selve spillet der deltagerne skulle foreta vurderinger, varsle og kalle ut ressurser. Underveis i prosessen var det diskusjoner rundt ulike spørsmål og gråsoner, og en sentral problemstilling var på hvilket tidspunkt situasjonen på fjellet var å betrakte som en redningssituasjon. En viktig del av papir- og planøvelsen var å lage en plan for fremføring av ressurser til skadestedet neste dag, både en plan A og B, gitt den værprognosen som forelå i reell tid. På dette tidspunktet den 25 mars var værprognosen temmelig dårlig, så det ble besluttet at representantene fra Statens vegvesen skulle være i fortløpende kontakt med veitrafikksentralen (VTS) utover kvelden. Underveis i papir- og planøvelsen begynte også organiseringen av ILKO å feste seg, og roller ble fordelt og oversikter etablert for å ha et best mulig utgangspunkt for feltøvelsen neste dag. Det ble gitt en muntlig tilbakemelding rett etter avsluttet øvelse. Utbyttet av papir- og planøvelsen var varierende. Representantene fra Statens vegvesen var de som oppga størst læringsutbytte etter papir- og planøvelsen. 3.2 Feltøvelsen På bakgrunn av dårlige værprognoser ble det på det siste koordineringsmøtet kvelden før feltøvelsen, dvs 25 mars kl 2000, besluttet å sende ut to patruljer tidlig neste morgen. Dette for å ha et bedre beslutningsgrunnlag for å kunne avgjøre om øvelsen kunne gjennomføres som planlagt, eventuelt med tilpasninger. Det ble besluttet å sende én veipatrulje fra Statens vegvesen opp langs Rv 13 til øvingsområdet, og én scooter-patrulje over Finnbufjellet og ned i Sendedalen. Begge patruljene skulle rapportere tilbake til øvingsleder senest kl

12 Ca kl 0630 om morgenen den 26 mars rapporterte scooter-patruljen ved HMS-ansvarlig til øvingsleder at været var godt nok til å gjennomføre øvelsen, og litt senere rapporterte representantene fra Statens vegvesen det samme fra selve øvingsområdet. Øvingsleder besluttet da kl 0700 at Øvelse Vikafjell 09 kunne gjennomføres iht innsatsledelsens plan A. Innsatspersonellet hadde oppmøtetid senest kl 0800 på Helgatun fjellpensjonat i Myrkdalen. Innsatsledelse var allerede etablert i ILKO i Helgatun fjellpensjonat i forbindelse med papir- og planøvelsen dagen i forveien Følgende situasjon hadde kvelden før blitt formidlet til aktørene ifm papir- og planøvelsen som utgangspunkt for feltøvelsen: Vegtrafikksentralen har iverksatt varsling til nødetater, og politiet har besluttet og koordinert redningsinnsats jf. Politiloven 27, 3. ledd. Været har løyet, det er frisk bris fra sørøst og 3 mm nedbør. Temperaturen er minus 4 på Vikafjell. Det har gått et mindre skred i Myrkdalen (Holo) og det er meget stor skredfare i området. Situasjonen på fjellet er alvorlig. LRS har kun hatt kontakt med 3-4 biler i løpet av nattet. Mange er sterkt preget og forkomne. Det er spesielt en mor med to barn man er bekymret for. De fleste har ikke spist på over et døgn, og det er ikke tilgang på drikke. 5 av bilene har sluppet opp for drivstoff. Enkelte av personene politiet har vært i kontakt med sier at de vurderer å ta seg ut av bilene og begynne å gå mot Myrkdalen. Politiet har ikke lenger kontakt med brøytebilsjåfør. Man kjenner ikke til status på bobilen og følgebilen som er savnet. Oppdraget til innsatsleder lød på følgende: Gjennomfør den planen dere har utarbeidet for redning/evakuering av personell i kolonnen (plan A). Scenariet la også opp til at begge adkomstveier på riksvei 13 var stengt, og at alle redningsressurser måtte bringes over fjellet. Scenariet la også opp til at det ikke var flyvær, og at ressursene heller ikke kunne bringes inn med helikopter. Følgende hovedhendelser (i innsatselementet) kan oppsummeres fra feltøvelsen: Kl 0815 ble en forpatrulje/sporpatrulje (kalt T1) sendt ut. Den besto av en scooter og en tråkkemaskin. Kl 0920 ble ordremøte gjennomført med 5-punktsordre til innsatspersonellet. Kl 0935 ble markørene sendt ut til kolonnen. Ca kl 1000 reise innsatsmannskaper fra Røde Kors Hjelpekorps og Norske Redningshunder ut til skadestedet på til sammen 13 stk scootere, inkludert to hundeekvipasjer. Ca kl 1030 reiste innsatsmannskaper fra Sivilforsvaret ut med telt og utstyr på 12 scootere. Kl 1100 ankom de første innsatsmannskapene (Røde Kors Hjelpekorps og Norske Redningshunder) kolonnen. Kl 1140 ankom Sivilforsvarets innsatsmannskapene kolonnen. Kl 1320 ankom beltevognene kolonnen. Kl 1342 meldes det ILKO at alle de evakuerte er på plass i beltevognen og to stk på scootere (bårer). Kl 1410 meldes det til innsatsleder at alt personell (evakuerte) er ferdig registrert og fraktet trygt ned fra fjellet. Kl 1414 meldes det til innsatsleder at de siste hjelpemannskapene drar fra skadestedet. Kl 1500 meldes det at øvelsen er avsluttet. 11

13 Forflytning av innsatspersonell fra ILKO til skadestedet gikk mye raskere enn forventet (ca 1 time mot planlagt 1 ½ -2 timer), noe som skyldtes at været og føret ble overraskende bra. Det blåste imidlertid opp på slutten av øvelsen, og det var så vidt scooterne kom seg tilbake over fjellet. Riksveien ble også stengt like etter at siste bil var kjørt ned. Dette illustrerer de værmessige utfordringene knyttet til redningsoperasjoner i fjellet, samt det faktum at man opererer med svært små marginer. Sambandet fungerte dårlig under øvelsen. Under forøvelsen ble det testet og etablert samband på egne sivilforsvarsfrekvenser som fungerte godt. Innsatsleder så imidlertid utfordringer i at dette var et lukket sivilforsvarsnett der man ikke kunne samkommunisere med de andre etatene på egne radiosett. Det ble derfor fremmet et ønske overfor øvingsledelsen om å etablere redning 2 i innsatsområdet, i stedet for Sivilforsvarets nett. Dette ønsket ble etterkommet av øvingsleder. Det viste seg imidlertid at dette nettet sviktet på grunn av interferens fra nærliggende tunnelsamband i Myrkdalen. Samband pr mobil til skadested var begrenset pga dårlig dekning. I et reelt tilfelle ville dekningen vært enda mer dårlig. Dette illustrerer betydningen av å ha skikkelig alternativt samband Orden, vakthold og sikring Det var lagt mye ressurser i orden, vakthold og sikring under øvelsen. Dette var delvis på bakgrunn av de krav og behov som kom i kjølvannet av HKH Kronprinsessens besøk, samt at det var et ønske fra øvingsleder å ha orden, vakthold og sikring som sentrale øvingsmoment. Dette fordi HKH Kronprinsessens besøk ga en unik mulighet for å øve realistisk på disse oppgavene. I et reelt tilfelle ville de trafikale og ordensmessig utfordringene være minst like store som under Øvelse Vikafjell 09, fordi man både ville hatt pågang fra media, pårørende og vanlige skuelystne. Orden, vakthold og sikring ble ivaretatt av politiets og Sivilforsvarets personell og ble gjennomført på en eksemplarisk måte. Dette skyldes i hovedsak god planlegging og godt briefete mannskaper. Ansvarlig for orden, vakthold og sikring var Kjell-Tore Aarnæs. 3.4 Etatsvise forbedringspunkter: Sivilforsvaret Sivilforsvarets fjellredningsgrupper (FRG) fungerte godt. Personellet viste at de besitter høy kompetanse og gode ferdigheter i vinterfjellet. Det ble gjort en rekke HMS-relaterte tiltak i forkant av øvelsen for å kompensere for mangler i den personlige utrustningen. Blant annet ble det anskaffet nye scooter-hjelmer og briller til FRG-mannskapene. Oppsetting av det første teltet på skadestedet tok 4 minutter og 55 sekunder. Etablering av to telt med lys og varme i funksjonsdrift, skjedde på under 30 minutter. Dette anses som meget bra. Sivilforsvarets forbedringspunkter kan oppsummeres til følgende hovedpunkter: Kommunikasjon internt i egen stab Skilting Reparasjon i felt av defekt utstyr Bruk av ledervester og farge på vest når flere fredsinnsatsgrupper er i innsats Bruk av forparti /R-gruppe 12

14 Øvelsen har avdekket et behov for å gjenetablere det gamle konseptet med R-gruppe/ forparti. En slik gruppe gjør det lettere å etablere en effektiv forsterkningsstøtte på et skadested når innsatspersonellet ankommer skadestedet. Dette er noe distriktet må jobbe videre med. Det vises for øvrig til vedlagt evalueringsrapport fra kontroller for Sivilforsvaret. Politiet Politiets forbedringspunkter kan oppsummeres til følgende hovedpunkter: Organisering av ILKO Organisering av skadested Plasseringen av ILKO var uhensiktsmessig, og innsatsleder har meldt tilbake at det var for mye trafikk og forstyrrende aktivitet i ILKO (spising, prating, mobiltelefonstøy etc). Det å lukke selve operasjonsrommet, og heller etablere et møterom som forkontor kunne vært hensiktsmessig. En del av forstyrrelsene rundt ILKO skyldtes imidlertid det store oppbudet av presse og observatører. På selve skadestedet var det i starten noe rotete, med mye scootere og mye folk. Etter hvert ble dette bedre organisert. Det vises for øvrig til vedlagt evalueringsrapport fra kontroller for politiet. Statens vegvesen Representantene fra Statens vegvesen har formidlet at de har oppfattet øvelsen som nyttig og lærerik. Statens vegvesen har også gitt et solid inntrykk overfor de andre etatene og samarbeidspartnerne. De eneste forbedringspunktene som har fremkommet er at Statens vegvesen har sambandsutfordringer, i det de i for stor grad baserer seg på mobilsamband. Det radiosambandet som brukes har også klare begrensninger. Røde Kors Hjelpekorps Røde Kors Hjelpekorps ga et gjennomgående godt inntrykk når det gjelder ferdigheter i vinterfjellet. Når det gjelder stabsarbeid og kommandoplass-tjeneste, så har de forbedringspunkter som går på organisering og ledelse. Norske Redningshunder Ingen spesielle forhold har kommet frem. Norske Redningshunder er imidlertid avhengig av transport og understøttelse ifm en skadesituasjon utenfor vei. 3.5 Spesielt om bruk av beltevogner Erfaringer gjort med beltevogner under Øvelse Vikafjell 09, er også tatt inn i eget erfaringsnotat sendt fra Sogn og Fjordane sivilforsvarsdistrikt til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ved Avdeling for brann, redning og sivilforsvar (BRS) i juni I forhold til spesifikke erfaringer fra Øvelse Vikafjell 09 kan følgende oppsummeres: 13

15 Fjellområdene fra Myrkdalen/Voss til Botnasva/Vik langs Rv 13 er svært krevende i forhold til fremføring av beltevogner i dårlig vær og utenfor veitraseen. Bare under helt spesielle forhold og med svært godt trenede mannskaper er dette å anbefale. Bruk av veitraseen til framføring av beltevogner ble gjort i et reelt tilfelle i Beltevogner, den gang fra FDI 9 på Voss (militær avdeling som nå er nedlagt), bidro den gangen til sikker evakuering av en bilkolonne som sto fast på fjellet. Ved evakuering av mer enn 10 personer vil beltevogner være en ressurs som også bør benyttes på Vikafjellet. Dette ut fra behovet for nok kapasitet, behovet for å sikre evakuert personell mot vind og vær, samt tilgangen på relevante og reelle scooterressurser. Dette selv om fremføring fra Myrkdalen langs vei vil kunne bli problematisk i tilfeller der brøyting iverksettes for sent og for lenge etter at veien er stengt. Grunnen til dette er at veien blåser igjen i stigningene fra Holo og opp på selve Vikafjellsryggen. Beltevogner vil da få problemer med skråhelling i veitrasen, opp stigningene. Veien må freses, evt justeres på annen måte, før fremføring av beltevognene. Det bør bemerkes at det var denne løsningen som ble valgt i til tross for at denne justeringen måtte foretas med håndmakt og manuelle redskaper (spader, hakker etc) opp den nevnte stigningen på 1,5 km. Bruk av beltevogner på denne måten (opp veitraseen i det nevnte området) vil kreve en hurtig transport fra beredskapslager til aktuell fjellovergang. I tillegg til Rv 13 over Vikafjell, er Rv 50 mellom Aurlandsdalen og Myrland i Hol kommune en vei med kolonnekjøring hvor dette også kan være aktuelt. En evt lokalisering av beltevogner i en permanent beredskap bør derfor skje på strekningen Voss Lærdal i tilknytning til E16, og beltevognene bør ha en høy beredskap med permanente/tilgjengelige transportressurser for fremføring langs vei. Dette tilsvarende den midlertidige beredskapen etablert i Lærdal for sesongen , der det har stått to dedikerte krokløftere. Alternativt kan transportbehovet dekkes med en trekkvogn med svanehenger som har plass til to beltevogner. 14

16 4.0 OPPSUMMERING OG HOVEDKONKLUSJONER 4.1 Oppsummering Tilbakemeldingene etter øvelsen er gjennomgående positive, både fra innsatselement og øvingselement. Selve feltøvelsen bar i stor grad preg av HKH Kronprinsessens besøk, og en rekke situasjoner ble noe kunstige. Feltøvelsen var imidlertid bare én del av øvelsen, og hele Øvelse Vikafjell 09 med plandel og gjennomføringsdel har gitt et stort læringsutbytte for alle aktører. HKH Kronprinsessens besøk bidro dessuten til en større publisitet og mediafokus en øvelsen ellers hadde fått, og et slikt mediaoppbud er ikke urealistisk for tilsvarende skarpe situasjoner. Alt i alt var HKH Kronprinsessens besøk et meget positivt innslag som motiverte mannskapene, og som ga et unikt PR-messig utbytte. Det er en utfordring for Sivilforsvaret å være en forsterkningsressurs i det man er avhengig av at andre primæransvarlige etater ser nytten av støtten og bruker den på en hensiktsmessig måte. Den største motivasjonsfaktoren overfor tjenestepliktige mannskaper er at de blir satt til meningsfulle oppdrag som de har forutsetninger, dvs kompetanse og utstyr, for å løse. Det at Sivilforsvaret under Øvelse Vikafjell 09 fikk mulighet til å gjennomføre en øvelse på egne primisser, ga svært god læringseffekt. Man unngikk det som ofte skjer på større øvelser, at noen glemmer å varsle Sivilforsvaret eller at Sivilforsvarets personell blir satt til meningsløse oppgaver. Hordaland sivilforsvarsdistrikt hadde tre fjellredningsgrupper i aksjon under øvelsen. Arbeidet med å etablere disse gruppene har gitt distriktet et motivasjonsmessig løft i det man har klart å få på plass kapasiteter som er etterspurt og som holder høy kvalitet. Dette viser at det er mulig å få frem kompetente kapasiteter også i en forsterkningsetat, fordi tjenesteplikt-systemet gjør det mulig å håndplukke svært dyktige personer ut ifra rullene. Etablering av slike grupper krever imidlertid ekstra ressurser i form av opplæring, trening og utstyr. En viktig erfaring under Øvelse Vikafjell 09 er at større øvelser legger et viktig grunnlag for å få til godt samarbeid og samvirke ved reelle hendelser. Gjennom en planprosess blir aktørene godt kjent og man oppdager hverandre både når det gjelder kapasiteter, kompetanse og personlig egnethet. Dette gir bedre muligheter for riktig bruk av ulike kapasiteter, og for rett person på rett plass i en reell situasjon. Spesielt positivt under Øvelse Vikafjell 09 var samarbeidet med Statens vegvesen som ga et særdeles godt inntrykk gjennom sine kompetente og løsningsorienterte medarbeidere. Et lite minus ved øvelsen var at det under planprosessen var vanskelig å få tilbakemeldinger og innspill fra enkelte aktører. Det var også vanskelig å gjennomføre møtene på en skikkelig måte. Alle som er med på større samvirkeøvelser må være villige til å stille opp og ta ansvar i forhold til fremdriftsplaner og leveranser av innspill/momenter i en planprosess. Det anbefales for fremtidige øvelser at øvingsledelsen setter tidsfrister, og at forutsetningen for å være med på en større øvelse er at man kommer med de tilbakemeldinger og innspill som forventes. En tidsfrist for påmelding av egne ressurser/deltagere anbefales. Profesjonalitet handler først og fremst om levering ikke markedsføring. 15

17 4.2 Graden av måloppnåelse De viktigste spørsmålene som må besvares for å avgjøre om Øvelse Vikafjell 09 var en vellykket øvelser er om hovedmålene ble oppnådd. Dersom ikke hovedmålene ble oppnådd, vil man uansett læringsutbyttet for øvrig, ikke kunne karakterisere øvelsen som vellykket. Hovedmål 1: Opprettelsen av tre fjellredningsgrupper ved Hordaland sivilforsvarsdistrikt Hordaland sivilforsvarsdistrikt klarte innen øvelsens start å opprette tre fjellredningsgrupper (FRG) i hhv fredsinnsatsgruppene i Kvam, på Voss og i Hardanger. FRG Kvam består pr i dag av 5 personer, FRG Voss av 6 personer og FRG Hardanger av 8 personer. Distriktet har brukt mye tid på å velge ut kvalifisert personell på bakgrunn av sivil kompetanse, og det ble foretatt en kompetansekartlegging i forkant for å finne ståsted og kompetanse hos den enkelte. Personellet i FRG er spesielt fjellvant og de fleste bruker scootere i daglig virke. Flere av dem kjører tråkkemaskin og jobber til daglig i skianlegg. Noen har også spesiell kompetanse som f eks klatring og skikjøring. Distriktet har satt som krav forlederne i FRG at de skal ha gjennomført A- kurset til Røde Kors (Finse-kurset). Hovedmålet anses som oppnådd. Hovedmål 2: Etablering av en beredskapsplan for fastkjørte kolonner på Vikafjell Det viktigste hovedmålet var at det skulle føre til etablering av en beredskapsplan for fastkjørte kolonner på Vikafjell. Allerede fra første dag i planprosessen begynte plangruppen å vurdere traseer og mulige fremkomstveier i forbindelse med evt fastkjøring av kolonner på Vikafjell. Plangruppen oppdaget tidlig at det er svært problematisk å fremføre redningsressurser i dette området. En kombinasjon av nedbør og vindretning gjør at Vikafjell er et krevende område rent værmessig, og sikten er dårlig pga mangel på merkede løyper, hytter og andre objekter som bryter lyset. Terrenget er også krevende med bratte fjell og mange vann (for beltevognene). Myrkdalen er også et svært skredutsatt område. Det vises til Forsvarets skredkart. Spesielt området Holo er skredutsatt. Sannsynligheten for at redningsressurser ikke kan ta seg frem langs vei ved evt redningsoperasjoner på Vikafjell er forholdsvis stor. Det var derfor behov for å etablere en alternativ trase over fjellet. Ulike løsninger, både på vestsiden og østsiden av riksveien ble diskutert, men man endte opp med å velge en trase som gjorde bruk av skianlegget i Myrkdalen, slik at man raskt og uproblematisk kunne ta seg opp langs merket trase til over 1000 moh. Utfordringen ville imidlertid bli å komme seg over Finnbufjellet og ned i Sendedalen, spesielt pga sikt. En utfordring er også at området er et landskapsvernområdet og at dette legger restriksjoner på øving og trening. Under Øvelse Vikafjell 09 har man fått testet ut en alternativ trase, både for tråkkemaskin, beltevogner og scootere. Det er også etablert et GPS-spor som både politiet, Sivilforsvaret, Røde Kors Hjelpekorps og Voss fjellandsby har lagret på kart (se vedlegg). Konklusjonen er at traseen kan benyttes, men at det krever erfarne førere som også er svært fjellvant. Ved ekstremt vær vil sannsynligvis kun 2-4 lokalkjente personer være i stand til å beherske forholdene, og det forutsetter at de kan kjøre på det etablerte GPS-sporet. 16

18 Beltevognene har sine begrensninger, men er et unikt hjelpemiddel de gangene de kan benyttes. Med beltevogner kan man få fraktet store mengder materiell til et skadested, og man har også en unik mulighet for evakuering av personell. Det vises til de kommentarer som tidligere er gitt i rapporten (pkt 3.5) vedrørende beltevognenes muligheter og begrensninger. Pr 1 sep 09 er det ikke etablert en endelig beredskapsplan for Vikafjell og Stølsheimen, men man har lagt grunnlaget for å kunne foreta en redningsoperasjon med ulike aktører og kapasiteter på en god måte. Det gjenstår kun å systematisere erfaringene og få skrevet selve beredskapsplanen Hovedmålet anses som delvis oppnådd. Hovedmål 3: Etablering av en sambandsplan for redningsoperasjoner på Vikafjell og i Stølsheimen Øvelse Vikafjell avdekket store sambandsutfordringer i redningstjenesten. På bakgrunn av de sambandsproblemene som oppsto under øvelsen tok sambandsingeniøren ved Hordaland sivilforsvarsdistrikt med seg erfaringene til DSB, og det har resultert i at samtlige sivilforsvarsdistrikt er tilskrevet og anmodet om å gå i dialog med samarbeidpartnere vedrørende mulighet for innlegging av de fem to-frekvente kanalene til Sivilforsvaret i sine radiosett, slik at Sivilforsvarets repeatere kan brukes som felles redningskanaler administrert av det stedlige sivilforsvarsdistrikt. I tillegg kan det nevnes at alle skogbrannhelikoptrene har fått disse frekvensene. Erfaringene har også ført til at det nå er etablert en sambandsstasjon med repeater i Voss fjellandsby, på toppen av stolheisen, som også skianlegget kan gjøre bruk av. Denne repeateren forventes å kunne løse en del av de sambandsutfordringer som må påregnes ved en evt redningsoperasjon på Vikafjell. I tillegg har Hordaland sivilforsvarsdistrikt etablert en sambandshenger som kan kjøres ut med alt av sambands- og IKT-utstyr til benyttelse av et ILKO ved en større redningsoperasjon. Denne ble benyttet under Øvelse Vikafjell 09. Konseptet vil bli videreutviklet ved Hordaland sivilforsvarsdistrikt og vil bli tilbudt nødetatene som en støtteressurs fra Sambandsplanen for redningsoperasjoner på Vikafjell vil inngå i beredskapsplanen til politiet. Hovedmålet anses som oppnådd. 4.3 Totale kostnader for øvelsen De kostnadene som har påløpt i forbindelse med Øvelse Vikafjell 09 kan kort oppsummeres til følgende: Hordaland sivilforsvarsdistrikt: Totale utgifter (lønn, variable tillegg, varer og tjenester) kr ,-. Sogn og Fjordane sivilforsvarsdistrikt: Utgifter på ca kr ,-. Statens vegvesen: Ingen ekstra utgifter øvelsen lagt inn i ordinære oppgaver Hordaland politidistrikt: Utgifter ifm sikring og transport av HKH Kronprinsessen Kontrollere brukte av sin fritid lønnet i h t instruktørlønn av Sivilforsvaret 17

19 4.4 Hovedkonklusjoner Øvelsen har vist det stilles store krav til funksjonalitet av materiell og kjøretøyer som skal brukes i vinterfjellet. De største utfordringene er imidlertid ikke knyttet til materiellet, men til personellet. Kompetanse er helt avgjørende for et vellykket resultat. Fjellredning er i dag en svært krevende tjeneste, og klimautviklingen tyder på stadig større utfordringer. Dette kom tydelig frem under forøvelsen da været satte en begrensning og hindret fremføring av ressurser. Bruken av ulike kapasiteter i den norske redningstjenesten bør vurderes opp imot morgendagens klimatiske og redningsmessige utfordringer. Grensen for hva man kan sette vanlige mannskaper til anses å være temmelig lav i forhold til HMS, og det bør nok vurderes å etablere spesielle kapasiteter med spisset kompetanse. Når det gjelder Sivilforsvarets personell så er dagens personlige utrustning ikke tilfredsstillende, og øvingsnivået er altfor lavt (to dager og to kvelder) for denne type oppdrag. Med bedre utstyr, bedre opplæring og flere øvelser kan nok denne grensen økes betydelig, noe som etableringen av fjellredningsgruppene har vist. Øvelse Vikafjell har avdekket store sambandsutfordringer ved redningsoperasjoner i fjellet. Gjennom hele prosessen med øvelsen er det identifisert et utstrakt behov for samkommunikasjon på felles radiokanal for innsatsledelsen, både for å få formidlet ordrer til eget innsatspersonell og for koordinering mellom den enkelte etat. Under selve feltøvelsen sviktet sambandet på den kanalen som oftest blir benyttet som felles redningskanal, nemlig redningskanal 2. Dette understreker behovet for det nye nødnettet. I påvente av dette sambandssystemet bør imidlertid redningstjenesten ha bedre sambandskapasitet på analogt samband for å kunne takle større hendelser. Politiet og andre samarbeidspartnere bør få muligheten til å legge inn Sivilforsvarets to-frekvente radiokanaler i sitt radioutstyr. Dette vil kunne utgjøre både den tredje, fjerde, femte, sjette og syvende redningskanalen, og det vil gi helt andre muligheter for sambandsdekning ved en større redningsoperasjon. Øvelse Vikafjell har også avdekket de beredskapsmessige utfordringene som er knyttet til fjellovergangene. Det er mye ferdsel over fjellovergangene, og det kan stilles spørsmål ved om vi har god nok beredskap for fastkjørte kolonner som blir stående fast i ekstremvær. Beltevogner vil kunne utgjøre en viktig ressurs ifm slike redningsoperasjoner. Ikke minst med tanke på behovet for evakuering av mer enn 10 personer, behovet for å sikre evakuert personell mot vind og vær, samt tilgangen på reelle scooterressurser. Bruk av beltevogner på denne måten vil imidlertid kreve en høy beredskap og et system for hurtig transport fra beredskapslager til aktuell fjellovergang. Statens vegvesen, politiet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap bør arbeide videre med å få på plass en slik ordning. 18

20 VEDLEGG A GPS-spor - beredskapsplan Sort spor: Rødt og blått spor: Kryss: Telefon: GPS-spor lagt ifm Øvelse Vikafjell Tidligere GPS-spor etablert av politiet Kritiske punkt og krysningspunkt elv (beltevogn) Punkter med mobildekning 19

21 VEDLEGG B Kontrollers rapport - SF Kontrollers rapport - Sivilforsvaret Evalueringsskjema Etat/avdeling: Sivilforsvaret. Hordaland Tid: 26.mars Sted: Mørkdalen, Vikafjell Antall personer: Materiell i bruk: Personlig utstyr Avdelingsutstyr, telt, lys og varme, snøscootere og sleder. VURDERING AV ØVELSEN Øvingslokaler og øvingsområde Positive erfaringer Vikafjell er et egnet øvingsområde. Værforholdene kan fort bli ekstreme så dette må tas med i planleggingen. Marginer fra suksess til katastrofalt utfall kan være meget kort. Forbedringspunkter Varsling og innrykk Tildeling av oppdrag og oppgaver (fra oppdragsgiver) Formidling av ordrer og rapportering til egen stab (egen ledelse) Ledelsen/befalet (motivasjon, kompetanse, innsats) Tildelingen av oppgaver var grei nok selv om situasjonen bar preg av det kongelige besøket. Ordren fra politiets innsatsleder til innsatspersonell var grei nok, men virket mer som en innføring/ opplæring om hvordan en innsats skulle gjennomføres. Leder SF ga en god 5pkt. ordre til sine mannskaper ut fra de opplysninger som ble gitt av politiets innsatsleder. Meget bra. God orden og hadde full kontroll på mannskapenes kompetanse og begrensninger. Det samme med materiellet som var i bruk. Kommunikasjon mellom egen ledelse og stab kan nok bli bedre. I og med at det til tider var problemer med sambandet kunne det vært ønskelig med en satellitt telefon. Leder SF ble nok litt for fokusert på å løse eget oppdrag. Det blir da lett å glemme å informere staben som sitter lenger bak. I og med at dette var en sammensatt gruppe fra flere FIGer var vel lederrollen noe uoversiktlig for en utenforstående da det var mange som var ikledd lik ledervest. ( 4 Stk.) 20

22 Mannskapene (motivasjon, kompetanse, innsats) Kjøretøyer, materiell og utstyr (tilgjengelighet, funksjonalitet) Meget bra. Disiplinerte og dyktige til å løse et oppdrag av denne typen. De hadde også gode evner til å improvisere der dette viste seg å være nødvendig. Når KO og samleplass var etablert ble skadestedet reorganisert og det ble ryddet i snøscooterparken. Organisering og distribusjon av mat til markører og innsatspersonell fungerte imponerende bra Aggregater og heatere ble funksjonstestet før avreise. Dette er et viktig moment. Snøscooter fungerte som forventet. Det var en som ikke kom ut i fjellet. Det burde ankomme et forparti til skadested fra SF for å melde sin ankomst og for å klargjøre skadested for eget oppdrag. Det er også viktig at noen leder oppmarsjen og plassering av materiell på skadestedet med tanke på orden, funksjonalitet og fremkommelighet. Det vil alltid bli mange kjøretøyer og materiell på et slikt skadested. Det ble påpekt fra egne mannskaper at det burde vært gitt mer informasjon vedr. innsatsens oppdrag og innhold. Vi bør nok øve mer på utholdenhet. Dette er jo vanskelig å få til på en øvelse, men bør vektlegges på evt. Innsatser. Dette går på slike ting som å evt reparere ting som måtte gå i stykker underveis. Eks luftslange i telt som fikk lekkasje, heater som sviktet etter en tids drift. Etter at fasiliteter var etablert burde det blitt etablert KO funksjoner som f.eks sambandsmann, loggfører, registrering med mer. Selv om det ble funksjonstestet materiell før avreise viste det seg at 2stk aggregater og en heater sviktet da de kom frem til skadested. Det bør vektlegges innpakning av slikt materiell i slike ekstreme situasjoner. Samarbeid med andre Som forventet, meget bra Fagledere blir veldig engasjert i egne etaters gjøremål. Bør være mer tilgjengelig for skadestedsleder. Avvik: Skader på personellet Kompetansemangler hos personellet Mangler ved materiell/utstyr Evt sikkerhetsbrudd Heater fikk funksjonsfeil under innsats. Aggregater fikk funksjonsfeil. Disse ble utbedret i felt. Lekkasje i luftslange på et telt var lekk. Skilting/ veimerking om at øvelse pågår bør være iht. vegvesenets normer 21

23 Må vektlegges ved neste øvelse for etaten/avdelingen Se forbedringpunkter. Forslag til endring av oppsettet i avdelingen (befal og mannskaper) Forslag til endringer i materielloppsett og personlig utrustning/innsatsuniform Ny innsatsuniform er under utvikling og innkjøp. Det bør utvikles nye vester til bruk for innsatsledere og fagledere som skiller seg tydelig ut fra alle andre. I dag har jo alle gul vest, også i mange tilfeller pasienten. Andre forhold Det skal sies at alle ledere og mannskaper gjorde en imponerende innsats under denne øvelsen og at de forbedringspunktene som er nevnt er som bagateller å regne Dato Sted Underskrift kontroller: Kristiansand Terje Furuvald 22

24 VEDLEGG C Kontrollers rapport - Politiet Etat/avdeling Politi Tid: 26. mars, 2009, Sted: Myrkdalen/Vikafjell Antall personer 1 Materiell i bruk Personlig utrustning Kontrollers rapport - politiet Evalueringsskjema VURDERING AV ØVELSEN Øvingslokaler og øvingsområde Positive erfaringer Svært godt egnet Forbedringspunkter Varsling og inntrykk Tildeling av oppdrag og oppgaver (fra oppdragsgiver) OK Formidling av ordrer og rapportering til egen stab (Egen ledelse) Ordregiving var god. Tilbakemelding til ILKO var tidvis vanskelig pga. sambandsproblemer. Ble også bedre etter hvert som fremskutt KO begynte å fungere Situasjonen var noe kunstig p.g.a. besøket. Sivilforsvarets ordre til egne mannskaper var meget god og informativ. Ledelsen/befalet (Motivasjon, kompetanse, innsats) Mannskapene (Motivasjon, kompetanse, innsats) ILKO = innsatsleders kommandoplass. Meget bra NKIL stanset før ankomst åsted og gjennomgikk situasjon og oppdrag. Svært bra og viktig. God organisering av førsteinnsatsen på åstedet, plassering av NKILKO og informasjon til de andre lederne om NKIL s plassering. NKIL = Nestkommanderende innsatsleder. NKILKO = Nestkommanderende innsatsleders kommandoplass Arbeidet i NKILKO ble vesentlig bedre etter at NKIL beordret de andre lederne til å bli værende i NKILKO. NKIL fikk også tydelig bedre kapasitet og begynte å tenke fremover. De virket godt kvalifisert under de rådende forhold. NKIL burde samlet mannskapene i førsteutrykningen for info/oppdrag/kontroll før avreise. Kort informasjon ble gitt men dette ble litt for improvisert, noe som førte til tidstap. (Sambandsproblemer / manglende kameratsjekk.) Lederen for Røde kors ved NKILKO burde vært mer bevisst sin rolle. Særlig viktigheten av å bli i KO, og ikke engasjere seg for mye i selve innsatsarbeidet. Dette resulterte i at NKIL ikke fikk god nok oppdatering på situasjonen/utviklingen i kolonnen. Lederne fra Sivilforsvaret var også fraværende i NKILKO innledningsvis. Været gjorde oppgaven enkel for de fleste. Et åsted som dette samler mye utstyr. Dette 23