Individvurdering i K06. Kontaktpersoner/veiledere

Transkript

1 Individvurdering i K06 Kontaktpersoner/veiledere

2 Innhold i PPU-forelesningen om elevvurdering Noen innganger Vurdering - begrepene Hva styrer vurderingen? Læreplanverket Forskriften til Opplæringsloven NY Utdanningsdirektoratet Taksonomier viktige hjelpemidler Noen eksemplifiseringer fra sentrale fag Noen hjelpemidler

3 Stilmakeren I gymnaset skrev jeg av og til stiler for andre en stil til T (en 4er i dag) kostet fem kroner. En stil til Mg (en 5er i dag) kostet ti. Kunsten var å skrive slik at norsklæreren ikke gjenkjente min form altså få stilen til å ligne på det kameraten min selv kunne skrevet. Så jeg la inn noen typiske skrivefeil og uttrykk hentet fra stiler han selv hadde skrevet før.

4 En firer må være like mye verdt over alt I 30 år har han tatt imot elever fra ungdomsskolene i Bærum. Han kan raskt forutsi hvilke (elever) som vil falle en halv karakter, en hel karakter eller enda mer i løpet av Vg1. Det er naturlig at karakterene faller når elevene begynner på videregående. Men det er et mye større problem at karakterene ikke forteller det samme ved de forskjellige skolene. En 4er må være like mye verdt uansett både på ungdomsskolene og på videregående skole. Leif Kristensen, studieinspektør Valler videregående skole

5 Klager på karakterer Tall fra ti fylkesmenn viser at de fleste av elevene som klager, får medhold i sin klage på karakteren, nærmere bestemt 55 prosent. I Oslo og Akershus, som har de fleste elevklagene i landet, var det hele 73 prosent av elevene som fikk medhold etter klageprosessen, viser 2008-tallene fra Fylkesmannen. Det er en oppgang fra 2007, da 65 prosent fikk medhold. Elevorganisasjonen mener tallene viser hvor tilfeldig standpunktkarakterene blir satt.

6 Vurdering begreper vi vil møte Vurdering med og uten karakter Individ-, gruppe- eller målrelatert vurdering. Formativ vurdering (prosess) Summativ vurdering (produkt) Vurdering for læring Vurdering av læring Underveisvurdering - halvårsvurdering Sluttvurdering Standpunktkatakter Eksamenskarakter

7 Situasjonsbeskrivelse og bakgrunn for endringene Forskere har konstatert et misforhold mellom undervisning orientert mot faglige mål og karaktersetting og tilpasset opplæring og uformell vurdering. Skolen har et system for elevvurdering der krav og forventninger til elevene blir diffuse og ubestemte preget av urealistiske forventninger. Stor bruk av allmenn ros og fravær av eksplisitte faglige standarder og produktkrav. (Utdanningsdirektoratet til Kunnskapsdepartementet: Elevvurdering i Kunnskapsløftet april 2006)

8 Fem hovedutfordringer knyttet til vurdering 1. Praksisendring fra grupperelatert vurdering til målrelatert vurdering. 2. Praktisering av objektiv og rettferdig karaktersetting på ungdomstrinnet og i videregående skole i fag uten nasjonale prøver. 3. Praktisere skillet mellom vurdering for læring og vurdering av læring tydeligere og sterkere. 4. Lage og gjennomføre muntlig eksamen på 10. trinn og i avslutningsår i videregående skole mange beslutninger. 5. Læreplanenes nakne kompetansemål. Dekomponering til delmål/læringsmål. Kriterier /kjennetegn på vurdering.

9 Hensikten med vurdering 1) Utvelging og seleksjon til videre utdanning og arbeid 2) Gi elevene informasjon om egen framgang og danne grunnlag for videre læring 3) Gi lærer og institusjonen informasjon om sterke og svake sider ved utdanningen 4) Signal om hva som er sentral og viktig kunnskap innenfor et område (Eggen, forelesning PPU 2008)

10 Læreplanverket K06 Forordninger om vurdering

11 K06 Vurdering i faget norsk Standpunktvurdering Norsk 10. årstrinn. Elevene skal ha tre standpunktkarakterer, én i norsk hovedmål skriftlig, én i norsk sidemål skriftlig og én i norsk muntlig. (Vg1 Studieforberedende utdanningsprogram. Elevene skal ha to standpunktkarakterer, en i norsk skriftlig hovedmål og en i norsk muntlig). (Vg2)Vg3 Studieforberedende utdanningsprogram Elevene skal ha tre standpunktkarakterer, én i norsk hovedmål skriftlig, én i norsk sidemål skriftlig og en i norsk muntlig.

12 Forskrift til opplæringsloven Siste endret

13 De viktigste endringene som Utdanningsdirektoratet sier det Ett felles kapittel for grunnskolen og videregående opplæring Tydelige krav til en underveisvurdering som har læring som mål Halvårsvurdering i hele grunnopplæringen for å styrke det systematiske vurderingsarbeidet Planmessig samtale med eleven minst hvert halvår også i grunnskolen Tydelige krav til elevens medvirkning i vurderingsarbeidet i skolen

14 Rett til vurdering ( 3-1) Eleven har rett til underveisvurdering, sluttvurdering og dokumentasjon av opplæringa. Det skal være kjent for eleven NYTT hva som er målene for opplæringen hva som blir vektlagt i vurderingen av kompetansen hva som er grunnlaget for vurderingen Spesifiseringen av hva vurdering dreier seg om og hva som skal være kjent for eleven

15 Formålet med vurdering ( 3-2) Formålet med vurdering i fag Fremme læring Uttrykke kompetansen til eleven Både underveis og ved avslutningen av opplæringen i faget Underveisvurdering og sluttvurdering skal ses i sammenheng for å bedre opplæringen. Kunnskap om elevens utvikling i fag gjennom underveisvurdering gir læreren grunnlag for å fastsette standpunktkarakterer i fag. NYTT Hele avsnittet med 3-2. Merk spesielt sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktkarakter.

16 Tidligere avgrensning av underveisvurdering ( 3-3 og 4-4) Underveivurdering skal ein gi løpande i opplæringa som rettleiing til eleven. Ho skal hjelpe til å fremje læring, utvikle kompetansen til elevene og gi grunnlag for tilpassa opplæring. Undervegsvurdering kan ein gje både med og utan karakter.

17 Grunnlaget for vurdering i fag ( 3-3) Grunnlaget de samlede kompetansemålene i faget Forutsetningene til eleven skal IKKE trekkes inn. Unntak KRØ u.trinnet Lærer skal så langt råd er skaffe seg tilstrekkelig grunnlag for å vurdere elevens kompetanse Eleven skal møte til og delta aktivt i opplæringa slik at lærer får et grunnlag Stort fravær, manglende deltakelse i planlagte vurderingssituasjoner eller andre særlige grunner kan føre til at grunnlaget for halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter mangler. NYTT. Det famøse på det tidspunkt vurderinga skjer - tatt ut. Merk også: Eleven har PLIKT til å møte og delta

18 Tidligere formulering om Grunnlaget for karakter ( 3.7 og 4.7) Grunnlaget for vurdering med karakter er kompetansemåla i læreplanane for fag slik dei er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Karakterane skal gi uttrykk for den kompetansen eleven har opp på det tidspunkt vurderinga skjer, og ut fra det som er forventa på tidspunktet.

19 Eksamen (del V 3-25) Eksamen skal organiseres slik at eleven får vist sin kompetanse i faget. Eksamenskarakteren skal fastsettes på individuelt grunnlag og gi uttrykk for kompetansen til eleven slik denne kommer fram på eksamen. FØR Eksamen skal organiserast slik at eleven får vist både bredde og dybde (breidd og djupn) i kompetansen sin i faget TATT UT

20 Fra utdanningsdirektoratet Brev, hefter og veiledninger

21 Bedre vurderingspraksis - kompetansemålene Kompetansemålene må brytes ned til delmål - etapper på veien til full mestring. Delmål hva som skal mestres. Kjennetegn beskriver kvaliteten på det som skal mestres.

22 Bedre vurderingspraksis - kjennetegn Kjennetegn vurderingskriterier på måloppnåelse. Kjennetegn på måloppnåelse beskriver hva som er høy lav måloppnåelse i forhold til kompetansemålene i faget. Kjennetegnene detaljerer hva kompetansemålene sier at elevene skal mestre etter endt opplæring.

23 Bedre vurderingspraksis felles forståelse Det finnes ingen oppskrift på lik og rettferdig vurdering - som gjør vurderingen uavhengig av hvor eller hvem. Hva kan skape en..felles forståelse av hva kompetansemålene krever av elevene?..felles oppfatning av hva som er kjennetegn på høy og lav måloppnåelse? Svar: Tolkningsfellesskap

24 Veiledninger læreplanfortolkning og vurdering Matematikk, norsk og kroppsøving har kommet. Samfunnsfag, naturfag, fremmedspråk, engelsk, samisk som 1. språk, samisk som 2. språk, finsk som 2. språk, morsmål for språklige minoriteter, grunnleggende norsk for språklige minoriteter kommer våren

25 Taksonomisk belysning Kjennetegnsutvikling

26 Blooms kognitive modell: Vurdering Syntese Analyse Anvendelse Redegjørelse/Forståelse Gjengivelse

27 Blooms kognitive klassifiseringssystem Begrunnelse behov for et system for å klassifisere utfordringer i læreplaner, undervisning, tester og prøver. behov for et system som lettet kommunikasjonen innad i skolen (elever og lærere) og utad (foreldre)

28 Klassifiseringsystemet er hierarkisk Eleven mestrer de lavere nivåene på høyere nivåer Kunnskap Eleven husker spesifikke fakta hendelser, størrelser, fenomener organiserer informasjon Redegjørelse (forståelse) Eleven kan beskrive også med egne ord det som er lært Anvendelse Eleven kan ta i bruk det lærte for eksempel prinsipper, regler i løsning av andre problemer.

29 Analyse Eleven viser dyktighet i å dele opp eller bryte ned helheter og forstår sammenhengen mellom dem Syntese Eleven viser dyktighet i å sette sammen deler eller elementer slik at de danner en helhet Evaluering/vurdering Eleven viser dyktighet i å foreta ulike typer avveininger og vurderinger NB En beskrivelse - lav taksonomi - av kompliserte situasjoner og problemstillinger kan være et uttrykk for høy måloppnåelse.

30 Gjengivelse Forståelse Anvendelse Analyse Syntese Vurdering Blooms kognitive modell: Vurdering Syntese Analyse Anvendelse Forståelse Gjengivelse Nivåer Områder

31 NIVÅ FERDIGHETER SPØRREORD 1. Huske Å gjengi informasjon Hva, hvem, hvor, når. 2. Forstå Å forklare med egne ord, vise, velge eksempler, disponere stoff 3. Bruke Å demonstrere, dramatisere, illustrere på nye kreative måter 4. Analysere Å dele opp i undertema og sammenligne. Undersøke hypoteser. Hva, hvem, hvor når og hvordan Hva, hvem, hvor, når, hvordan og litt hvorfor. Hva, hvem, hvor, når, hvordan, hvorfor. Hvordan henger det sammen at 5. Vurdere Å argumentere, forsvare, bedømme Hva, hvem, hvor, når, hvordan, hvorfor men lengre svar, mer personlig tenkning, relatere til oss! 6. Konkludere Å sammenligne egne erfaringer og meninger, drøfte, bedømme trekke slutninger og beslutte. Hva, hvem, hvor, når, hvordan, hvorfor men fyldigere svar, mer personlig tenkning, velge retning!

32 Tredelt taksonomi som er brukt i læreplanarbeidet KOMPETANSENIVÅ Lavt KOMPETANSEKRAV Reproduksjon gjengivelse Middels Anvendelse, bruk Høyt Vurdering, analyse drøfting

33 Reproduksjon Eleven skal kunne gjenkjenne eller gjengi i den form det er lært. Læreren spør eleven om å beskrive, gjengi, presentere (enkelt), regne opp eller gjøre rede for. Eleven skal kunne gjengi i annen form og tolke enkle symboler (kart)

34 Anvendelse Eleven skal kunne bruke kunnskapen i nye situasjoner. Læreren kan spørre eleven om å avlese, bruke, demonstrere, beregne, identifisere, klassifisere, skille ut, sammenligne men også gjøre rede for, presentere når innholdet er mer komplekst.

35 Vurdering og analyse Eleven skal kunne sette sammen kunnskapen og deler av den til nye helheter, mønstre, konklusjoner. Læreren bør be eleven ta stilling til, diskutere, drøfte, produsere, ta stilling til, trekke slutninger, bedømme, kritisere, skille mellom.

36 Veiledninger I læreplanfortolkning og i vurdering

37 Veiledning i matematikk Vg 2P Modellering Eleven skal kunne bruke matematikk i praktiske samanhengar og vurdere kva han kan brukast til, og kva han ikkje kan brukast til, i samband med utgreiingar og avgjerder A. Mobilabonnement B. Statsbudsjettet C. Varedeklarasjon av mat D. Banklån

38 Vurdering Lav måloppnåelse Eleven finner tall i en tekst og kan gjøre kort rede for, muntlig eller skiftlig, hvilken betydning tallene har i teksten. Eleven gjør rede for hvorfor tallene er med i teksten Middels måloppnåelse Eleven kan finne og sammenligne ulike tall i en tekst Eleven gjør beregninger for å få ny informasjon utover den som står i teksten. Eleven gjør rede for de ulike tallenes betydning for teksten. Høy måloppnåelse Eleven kan gjengi deler eller hele informasjonen i teksten med andre varierte matematiske metoder og begreper. Eleven kan drøfte rimeligheten av de opplysningene som er presentert med matematiske metoder.

39 Vurdering norsk Vg2 Mål: Eleven skal kunne Beskrive og vurdere egne lese- og skrivestrategier Læringsmål: Eit hovedmål er at eleven skal ha eit medvite forhold til meir avanserte lesestrategiar. Dette vil seie at elevene skal kunne Gjere greie for kva lesestrategiar som vert nytta (førebu lesning, føregripe innhald, nærlesning, overvaking/kontroll, oppsummering, vurdering) Vurdere eiga lesning Lage problemstillingar

40 Kjennetegn på måloppnåing Læringsmål Svært god kompetanse Nokså god eller god kompetanse Lav kompetanse Gjere greie for kva lesestrategiar som vert nytta og vudere eigen lesning Eleven kan greie for, forklare og vurdere eigen bruk av lesestrategiar i møte med testane og gjere greie for likskapar/ulikska par ved lesning av to såpass ulike tekstar Gjere greie for kva lesestrategi som er brukt, og formulere hovudinnhaldet i tekstane Gje att hovudinnhaldet i tekstane og forklare korleis han/ho gjekk fram under lesinga

41 Kjennetegn på måloppnåing 2 Læringsmål Svært god kompetanse Nokså god eller god kompetanse Lav kompetanse Lage problemstillingar Kunne lage konkrete og presise problemstillingar til tekstane og drøfte dei verdiane tekstane formidlar Kunne lage problemstillingar til tekstane og drøfte dei verdiane tekstane formidlar Under rettleiing kunne lage problemstillingar til tekstane og diskutere dei verdiane tekstane formidlar

42 Hjelpemidler i vurderingsarbeidet

43 Hjelpemidler - dokumentasjon Mapper mappevurdering Vurderingslogg Målark Elevsamtaler referat Prøver Kombinasjoner av overstående

44 Hjelpemidler - egenvurdering Walt and Wilf We are learning to Visk (Vi skal kunne) What I m looking for Memå (mine egne mål) Two stars and a wish Elever gir seg selv ros (to stjerner) for læringsmål som er oppnådd og setter seg et nytt mål (et ønske). (Fra prosjektet Assessment is for learning utviklet i Skottland i 1998 etter omfattende vurderingsforskning)

45 Tilbakemeldinger og framovermeldinger Framovermeldinger Karaktersetting Skriftlige prøver Flervalgsprøver Målspill Muntlige prøver Presentasjonsmappe