Konseptvalgutredning logistikknutepunkt i Bergensregionen. Rapport verksted 2: Krav og Konsepter

Transkript

1 Konseptvalgutredning logistikknutepunkt i Bergensregionen Rapport verksted 2: Krav og Konsepter

2

3 KVU LOGISTIKKNUTEPUNKT I BERGENSREGIONEN RAPPORT VERKSTED 2: KRAV OG KONSEPTER 001 Utredning TA MBH HDR Rev. Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av KVU Logistikknutepunkt i Bergensregionen Verkstedsrapport 2: Konseptutvikling rosjekt nr.: Prosjekt: KVU logistikknutepunkt i Bergensregionen Planfase: Utredning Saksrom nr.: Ant. sider 67 Produsent: Prod. dok. nr. Erstatning for Erstattet av Dokument nr. Rev. POU-00-A Drift dokument nr. Drift Rev.

4 Verkstedrapport 2 KVU for logistikknutepunkt Bergensregionen 1 FORORD Dette dokumentet oppsummerer og dokumenterer andre verksted i arbeidet med KVU for logistikknutepunkt i Bergensregionen. Tema for verkstedet var krav og konseptutvikling. Verkstedet fant sted i Grand selskapslokaler i Bergen. Innspillene og ideene fra verkstedet vil tas med videre i arbeidet med konseptvalgutredningen. Bergen, 01/10/2014

5 Verkstedrapport 2 KVU for logistikknutepunkt Bergensregionen 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Kort om KVU KVU logistikknutepunkt Bergensregionen bakgrunn Verksted/ medvirkning Verksted Program for dagen Deltakere Oppsummering av innleggene Gruppeoppgaver Tilbakemeldinger til arbeidet med krav til konseptet Gruppeoppgave 1: Muligheter uten et nytt logistikknutepunkt Gruppeoppgave 2: Mulige konsepter og lokaliseringer for nytt logistikknutepunkt Gruppeoppgave 3: Vurdering av utvalgte konsepter Vedlegg Deltakerliste Lysark fra foredragene...28

6 Verkstedrapport 2 KVU for logistikknutepunkt Bergensregionen 3 1 INNLEDNING «Kvalitetssikring i tidlig fase» (KS1) er en prosess som skal gjennomføres for statlige investeringer over 750 millioner kroner. KS1 innebærer at tiltakshaver, i dette tilfellet (JBV), utarbeider en konseptvalgutredning (KVU), som gjennomgås og kvalitetssikres av eksterne konsulenter med rammeavtale med Finansdepartementet. Samferdselsdepartementet ga i oppdrag å utarbeide en konseptvalgutredning for logistikknutepunkt i Bergensregionen. KVUen omfatter konsepter for gods på vei, bane og sjø. Utdrag fra oppdragsbrevet: Gjennom KVU-arbeidet skal man «finne en langsiktig arealmessig planavklaring for håndteringen av gods i Bergensregionen.» KVUen skal omfatte en vurdering av mulig lokalisering av ny terminal, samt ulike konsepter for ny terminal. Det er et sentralt poeng å legge til rette for et logistikknutepunkt som er fleksibelt både med tanke på godsmengder og varetyper. I forbindelse med lokaliseringsspørsmålet vil ulike alternativer i Bergensregionen måtte bli vurdert, og analyseområdet må således ikke være begrenset til Bergen kommune. Gjennom KVU-arbeidet skal det bl.a. analyseres om og når det er nødvendig med ny terminal, om en evt. delt løsning med eksisterende terminal er aktuell og om det finnes andre alternativer som kan tilfredsstille samfunnets behov. Konseptvalgutredningen vil bestå av behovsanalyse, strategikapittel, overordnete krav, mulighetsstudie, alternativanalyse og føringer for forprosjektfasen. Verkstedene som arrangeres er et viktig grunnlag for konseptvalgutredningen.

7 Verkstedrapport 2 KVU for logistikknutepunkt Bergensregionen 4 I den første fasen av arbeidet ble det kartlagt behov og definert mål for prosjektet. Andre fase, som denne rapporten er en del av, består av arbeid med krav, konseptutvikling og konseptanalyse. 1.1 Kort om KVU En KVU er en utredning som skal gjennomføres før planlegging etter plan- og bygningsloven for prosjekt som fyller visse betingelser. En KVU skal fokusere på interessenter og behov. Hovedelementene er å vurdere de behov som ligger bak og utløser tiltaket, hvilke mål dette skal underbygge og hvilke krav som skal settes til tiltaket og som tiltaket skal evalueres etter. Videre skal det sees på hvilke konseptuelle løsningsforslag som er aktuelle. Disse skal evalueres i en konseptanalyse med anbefaling av prinsipper og retningslinjer for videre formell planlegging etter plan- og bygningsloven. Figuren under viser en skjematisk fremstilling av de ulike fasene i en KVU KVU skal til høring og kvalitetetssikring (KS1). Utredningen og etterfølgende kvalitetssikring (KS1) skal gi et beslutningsgrunnlag for valg av konseptuell løsning før eventuell utarbeidelse av kommunedelplan/reguleringsplan. 1.2 KVU logistikknutepunkt Bergensregionen bakgrunn Det er opprinnelig to utredningsbehov som ligger til grunn for oppstarten av KVU for logistikknutepunkt i Bergensregionen: - Godsterminal for jernbane - Godshavn for Bergensområdet Om godsterminal for jernbane skriver Samferdselsdepartementet følgende i oppdragsbrevet om KVU : «Godsterminalen på Nygårdstangen i Bergen har i dag ikke kapasitet til å møte den forventede og ønskede veksten i godstransport på jernbanen. En videre vekst i godsvolumene krever at det enten gjøres tiltak på eksisterende terminal, eller at det etableres en eller flere nye terminaler i Bergensområdet i tillegg til eller til erstatning for dagens terminal. Dagens terminal er videre sentralt plassert i Bergen sentrum, og ligger i et område hvor det er stor etterspørsel etter arealer til byutviklingsformål og nærheten til de mest sentrale knutepunktene for kollektivtrafikken i Bergen gjør området godt egnet for utvikling av boliger og arbeidsplasser.»

8 Verkstedrapport 2 KVU for logistikknutepunkt Bergensregionen 5 Når det gjelder godshavnen, skriver Samferdselsdepartementet videre at «Det er viktig at dette arbeidet samordnes med KVU-arbeidet på en hensiktsmessig måte». Det henvises her til Hordaland fylkeskommunes «Regional plan for framtidig lokalisering av godshamn i Bergensområdet», en planprosess som har pågått siden 13. mars Fylkesutvalget vedtok da oppstart av fylkesdelplan for Ny godshamn i Bergensområdet Logistikknutepunkt for framtida. Hovedargumentene for oppstart av arbeidet var arealbegrensinger i Bergen indre havn, kombinert med ønske om å ta i bruk havnearealet i sentrale deler av Bergen til andre formål. Revidert planprogram for Regional plan var ute til høring frem til Det kom mange innspill, men det mangler tydelige svar på sentrale spørsmål knyttet til selve lokaliseringen, hvorvidt det er grunnlag for en eventuell samlokalisering med godsterminal for jernbane, eller hvordan man skal løse finansieringen i forhold til realisering av tiltaket. I KVU som nå er startet opp ønsker man å utrede behov og konsept for logistikknutepunkt i regionen som helhet og ikke som to parallelle prosesser. Den regionale planprosessen er derfor lagt på vent i påvente av denne utredningen (Fylkesutvalget 20. mai 2014). 1.3 Verksted/ medvirkning Interessentene til en KVU skal sikres medvirkning i prosessen. Dette innebærer blant annet at det skal gis informasjon om arbeidet og det skal være åpent for innspill underveis i prosessen. En egnet måte å nå de ulike interessegruppene er å invitere til verksted. I forbindelse med KVU for Bergensregionen er det arrangert 2 verksteder for å innhente innspill fra ulike interessegrupper. Det første ble avholdt og hadde behov og mål som hovedtema. Verksted nr 2 fant sted og hadde fokus på krav, konsepter og lokalisering.

9 Verkstedrapport 2 KVU for logistikknutepunkt Bergensregionen 6 2 VERKSTED Program for dagen Sted: Grand selskapslokaler 08:00 Registrering og noe å bite i 08:30 Velkommen v/ Lars Christian Stendal, «Hva har skjedd siden sist?» v / Hanne Dybwik-Rafto 09:00 Opplegg for dagen og presentasjon av deltakerne v/ May Britt Hernes, Asplan Viak 09:15 Presentasjon av arbeid med krav v/ Ivar Fett, Asplan Viak 09:35 Diskusjon og innspill i plenum 10:15 Pause 10:30 Innlegg: «Attraktive logistikknutepunkt for næringslivet» v/atle Kvame, Bergens Næringsråd 11:00 Gruppearbeid: Konsept trinn :00 Lunsj 12:45 Presentasjon gruppearbeid 13:15 Gruppearbeid konsept / lokalisering trinn 4 14:14 Presentasjon gruppearbeid 15:00 Pause 15:15 Gruppearbeid: Testing av konsept 16:00 Presentasjon av gruppearbeid 16:30 Avslutning v/ 17:00 Middag 2.2 Deltakere sendte ut invitasjon til verksted etter å ha tatt en vurdering av hvilke grupper som har interesser i prosjektet. Det ble lagt vekt på å invitere deltakere med ulike interesser for å sikre et bredt spekter av innspill. Både primærinteressenter (direkte brukere av tiltaket), sekundærinteressenter (sporadiske brukere av tiltaket, eiere av tiltaket, eller guruer som har andre interesser i prosjektet) og andre interessenter ble invitert. Dette inkluderte blant annet kommuner, offentlige etater, transportører, interesseorganisasjoner, vareeiere, næringsliv, utdanningsinstitusjoner, havne- og jernbaneaktører. Det ble presisert at det var ønske om å høre deltakernes innspill og ideer og ikke nødvendigvis arbeidsgiverens eller

10 Verkstedrapport 2 KVU for logistikknutepunkt Bergensregionen 7 organisasjonens offisielle holdning. Deltakerne stilte med sin egen innsikt, interesse og fagkompetanse. 65 deltakere stilte på verksted 2. Fullstendig deltakerliste ligger vedlagt. 2.3 Oppsummering av innleggene Lysbildene er vedlagt bakerst i rapporten. Lars Christian Stendal, regional strategi direktør, JBV og prosjektleder Hanne Dybwik-Rafto, JBV: Velkommen og presentasjon av hva som har skjedd siden sist Lars Christian Stendal ønsket alle velkommen til verkstedsdag nr 2. Han oppfordret alle til å bidra aktivt i diskusjonene. Hanne Dybwik-Rafto informerte om KVU-prosessen, presenterte utdrag fra behovsanalysen, og forslag til prosjekutløsende behov og samfunnsmål for arbeidet. Ivar Fett, Asplan Viak: Arbeid med krav til konseptene Ivar Fett informerte om hva som menes med krav i KVU-sammenheng. Det skilles mellom «må-krav» og «bør-krav». Det bør være færrest mulig «må-krav» ettersom disse utelukker konseptalternativ, og det er ønskelig å ha et nokså stort tilfang av konsepter i KVU-en. Kravene henger sammen med målsettingene for logistikknutepunktet. De kan være både prissatte og ikke-prissatte og må være relevante for å skille konseptene fra hverandre. Kravene skal vektes, og de vil kunne bli justert etter hvert som man får konkrete konsepter på bordet og man ser hvordan kravene fungerer i praksis.

11 Verkstedrapport 2 KVU for logistikknutepunkt Bergensregionen 8 Atle Kvamme, Bergens Næringsråd: Attraktive logistikknutepunkt for næringslivet Næringsalliansen representerer arbeidsplasser, hvorav cirka halvparten i Bergens næringsråd. Norsk industri er allerede flinke til å bruke sjøtransport. Det er på stykkgods potensialene ligger. Det meste av short-sea-transporten til og fra Europa går via Oslo % av dette kunne gått direkte til Bergen i stedet for å gå via Oslo. Godsvolumene på havn er forholdsvis små, og de er stabile. Volumene på sjø burde øke. På jernbane er volumene en del større og de er økende. For å realisere eventuelle potensialer er det viktig at det etableres et logistikknutepunkt som er stort nok og som ligger sentralt nok i forhold til der godset skal. Samlokalisering av logistikkfunksjonene gir reduserte kostnader og økt konkurransekraft og her helt nødvendig. Varestrømsanalysen viser hvilke deler av Bergensregionen som er sentrale i forhold til godstransport. Så godt som hele næringslivet er enige i en målsetting om bedre fremkommelighet på vegnettet og større konkurransekraft for godstransporten. En står mer og mer i kø, alle veger i dag går gjennom Bergen sentrum. Vi vet lite om framtidens næringer. Men nye løsninger vil komme blant annet gjennom arbeidet i medlemsforeningen Intelligente Transportsystemer (ITS), hvor det arbeides med smartere og nye løsninger blant annet som følge av ny teknologi. I Oslo har en et attraktivt sjøareal i sentrum. En har flytta havna litt ut av kjernen. Midlene til flyttinga er havnevesenets, og en har ikke måttet forholde seg til statlig eller kommunal føring. Dagens lokalisering har optimal beliggenhet ift godsmarkedet, men er ikke forenlig med byutviklingsmålsetting. Ny beliggenhet må ikke være for spredt (havn- bane), slik at vareeiere fristes til å frakte ting direkte med bil. Lokaliseringsvalget av nytt logistikknutepunkt må forholde seg til varestrømsanalysen.

12 Verkstedrapport 2 KVU for logistikknutepunkt Bergensregionen 9 May Britt Hernes, Asplan Viak: Hva er et konsept? Hernes innledet gruppeoppgavene med å snakke om hva vi forstår med et konsept. Et konsept er en grunnleggende ide i form av en overordnet løsning for å ivareta tidligere definerte behov og problemstillinger i prosjektet. Konsepttilnærmingen skal sikre en grundig vurdering av hovedgrep i en tidlig fase, før det blir definert et prosjekt. En KVU skal inneholde minst to alternative konsepter, i tillegg til 0-alternativet («Forsvarlig videreføring», uten større investeringer. bare nødvendig vedlikehold). Konsepter er grunnleggende forskjellige, mens det innenfor et konsept kan finnes ulike løsningsalternativ. Konseptutviklingen følger en firetrinnsmetodikk. Trinn 1 er å se på hva som påvirker godstransportbehovet/ reduserer etterspørselen, trinn 2 er å gjøre tiltak som innebærer en mer effektiv utnyttelse av dagens situasjon, trinn 3 er å gjøre mindre investeringer og utbedringer og trinn 4 er omfattende investeringer. 4-trinnsmetodikken var utgangspunkt for de påfølgende gruppeoppgavene.

13 Verkstedrapport 2 KVU for logistikknutepunkt Bergensregionen 10 3 GRUPPEOPPGAVER Deltakerne var på forhånd delt inn i 10 sammensatte grupper. Gruppeinndelingen ligger som vedlegg til denne rapporten. Før den siste oppgaven ble gruppene stokket om. Prosessleder var May Britt Hernes fra Asplan Viak 3.1 Tilbakemeldinger til arbeidet med krav til konseptet Etter presentasjonen av arbeidet med krav til logistikknutepunktet, ble det lagt opp til at deltakerne skulle kunne komme med tilbakemeldinger, enten i plenum eller som skriftlige innspill som kunne leveres anonymt i en boks. I plenum ble stilte noen av deltakerne spørsmål ved om noen av kravene overlappet. Fra salen kom følgende innspill:

14 Verkstedrapport 2 KVU for logistikknutepunkt Bergensregionen 11 Bærekraftig byutvikling bør være et må-krav. Krav til arealstørrelse bør konkretiseres, gjerne tre ulike størrelser; ett minstekrav for hver av terminalene og ett minstekrav for samlet logistikknutepunkt. Med tanke på arrondering bør en være i stand til å legge til rette for tog på opptil 1000m i en fremtidig løsnng. Samfunnsikkerhet / sårbarhet bør tas med som mål. Lønnsomhet for næringslivet bør være et må-krav. Det bør være et krav at for å flytte skal den nye terminalen ha en bedre lokalisering for godstransportene enn i dag. En må ta hensyn til varestrømsanalysen ved lokaliseringen. Lokaliseringen bør ikke være for langt mot øst. Viktig å opprettholde jernbanegodsets andel på Bergensbanen. Krav at løsningen er attraktiv for speditørene, slik at den gode jernbangodsandelen opprettholdes. Lokaliseringen av godsknutepunkt kan ha betydning for hvor vareeiere ønsker å etablere seg. I transportarbeidberegninger må vi huske bydistribusjonen. Luftkvalitet bør ikke måles direkte som følge av tonn-km. Også hvor trafikken skapes er av betydning. Vi bør vurdere ITS-systemer som del av løsningen. Stendal kommenterte at ja, men det vil ikke nødvendigvis skille så mye mellom aktuelle lokaliseringer. Punktlighet til Bergen er avhengig av Bergensbanen vel så mye som jernbaneterminalen. Stendal presiserte at kostnaden for frakt av gods mellom byer er liten sammenliknet med håndteringen på terminal. Kostnadseffektiv håndtering på terminal er noe av det viktigste. I den framsatte boksen kom det to innspill: Et ønske om å prioritere kravet knyttet til miljø og samfunn høyere. Et spørsmål om ikke klima og miljø burde inn som et «må-krav» med bakgrunn i dagens verden hvor klima og miljø er nødt til å komme høyere på dagsorden.

15 Verkstedrapport 2 KVU for logistikknutepunkt Bergensregionen Gruppeoppgave 1: Muligheter uten et nytt logistikknutepunkt Før det vurderes hvor et nytt logistikknutepunkt eventuelt skal lokaliseres skal det i henhold til firetrinnsmetodikken vurderes om det lar seg gjøre å imøtekomme behovene på en annen måte, enten å redusere transportbehovet / etterspørselen, gjøre forbedringer innenfor dagens situasjon eller gjøre mindre investeringer og utbedringer. Gruppene jobbet med disse problemstillingene: Trinn 1: Hvilke tiltak ser dere som kan påvirke behovet for logistikknutepunkt og redusere etterspørselen? Trinn 2 : Beskriv hvilke muligheter en har for forbedringer innenfor dagens situasjon Trinn 3: Hvilke muligheter er det for en forbedring basert på mindre investeringer og utbedringer? Gruppe 1, 2 og 3 fikk hovedansvaret for trinn 1, gruppe 4, 5 og 6 for trinn 2, gruppe 7, 8 og 9 for trinn 3 og gruppe 10 skulle jobbe med alle trinnene. Dersom det ble tid skulle gruppene se over de andre problemstillingene også Oppsummering av innspill: Trinn 1 (Gruppe 1, 2, 3 og 10): Hvilke tiltak ser dere som kan påvirke behovet for logistikknutepunkt og redusere etterspørselen? Momenter som ble nevnt var: Vi har en god markedsandel på jernbanetransport i dag, men utviklingen innen vegtransport, blant annet lengre vogntog (25,5m) med større kapasitet enn dagens vogntog, store vegprosjekt etc, gjør biltransport mer attraktivt. Dette må kompenseres med lengre tog og en tilsvarende satsing på jernbaneinfrastruktur. Skal jernbaneandelen utvikle seg positivt betinger det blant annet å utvikle logistikknutepunktet. På sjø er flere direkte båter en mulighet. Ingen aktører på jernbanetransport tjener store penger på dette i dag. Det er behov for store investeringer på alle terminalene, og krysningsspor på strekningene. Dersom det ikke er en nasjonal satsing kan behovet for en lokal nyutbygging av logistikknutepunkt være mindre. Rammebetingelsene kan endre seg; resesjon, oljepris etc. Vegutbygging kan redusere etterspørselen etter logistikknutepunkt. Mer miljøvennlig biltransport kan gjøre denne mer aktuell. Det kan komme en global satsing på kortreiste varestrømmer. Omlastingsteknologien kan bli bedre og mindre arealkrevende. Vi kan få en mer desentralisert distribusjon.

16 Verkstedrapport 2 KVU for logistikknutepunkt Bergensregionen 13 Trinn 2 (gruppe 4, 5, 6 og 10): Beskriv hvilke muligheter en har for forbedringer innenfor dagens situasjon Momenter som ble nevnt var: Det er mulig å utnytte dagens arealer på Nygårdstangen og Dokken bedre. Det er infrastruktur ned til Dokken, det er mulig å laste / losse tog der. En kan også bruke tilleggsareal / utfylling i umiddelbar nærhet. Og en kan rendyrke aktivitetene (kaste ut speditørene). Endre terminalenes åpningstider. På Bergen havn er den i dag Optimalisere lastebærerbruken, bli enige om et mindre antall typer lastebærere. Utnytte mulighetene for samdistribusjon bedre, øke samarbeidet. F.eks. opprette et felles bookingsystem for å utnytte ledig kapasitet. La én enkelt operatør drifte terminalene, etc. Prissette effektivitetsforbedringer. En kan vurdere annen løfteteknologi kran på Nygårdstangen? Traverskran øker kapasiteten på samme areal. Trinn 3 (gruppe 7, 8, 9 og 10): Hvilke muligheter er det for en forbedring basert på mindre investeringer og utbedringer? Momenter som ble nevnt var: Det er mulig å utvikle Minde til speditørareal, da kan speditørene enklere flyttes ut fra de offentlige omlastingsterminalene. CCB og Mongstad kan også avlaste sentrum. En kan fylle i Storelungeren og utvide Nygårdstangen. På havn kan en gjennomføre eksisterende havneplan, hvor en fyller ut mer areal og effektiviserer dagens drift. Fylle ut Dokken. Ny sjørute Stavanger Haugesund Bergen. Forpliktelser mulig? Køprising vil være positivt for næringslivet. Flytte persontrafikken inn i fjell for å frigjøre areal til godstransport. I et langt perspektiv (>20 år) har vi behov for større investeringer. Dersom terminalen blir feilplassert vil den avvikle seg selv.

17 Verkstedrapport 2 KVU for logistikknutepunkt Bergensregionen Gruppeoppgave 2: Mulige konsepter og lokaliseringer for nytt logistikknutepunkt I det fjerde trinnet i firetrinnsmetodikken skal det diskuteres mulige konsepter for framtidig lokalisering av terminalfunksjonene. På bakgrunn av en konseptutviklingsmodell (se under) fikk gruppene i oppgave å plassere ulike lokaliseringsalternativer innenfor modellen. Konseptene som utvikles kan ha bred eller smal funksjon, og de kan være samlet eller spredt. Med bred og smal funksjon menes muligheten for å tilrettelegge for et bredt spekter av logistikktjenester ved knutepunktet eller ikke.

18 Verkstedrapport 2 KVU for logistikknutepunkt Bergensregionen 15 Gruppene ble utfordret på å finne minst ett alternativ i hver kategori. Hver gruppe fikk utdelt et kart i A0-format over hele Bergensregionen, og klistremerker i ulik farge for å plassere de ulike alternativene. Etter å ha plassert ulike muligheter skulle gruppene diskutere seg til et favorittkonsept med tilhørende lokaliseringsalternativ. Under presentasjonen ble alle lokaliseringsalternativene lagt inn på samme kart. Gruppe 1 plasserte alternative samlede logistikknutepunkt ved dagens lokalisering i sentrum (begrenset funksjon), og et alternativ på Flesland (bred funksjon). Ved spredt geografisk løsning ser de for seg at Ågotnes (havn), Espland (jernbane). En mindre havn kan eventuelt også anlegges i Ytre Arna. Som favorittalternativ pekte gruppe 1 på Flesland som samlet logistikknutepunkt med bred funksjon.

19 Verkstedrapport 2 KVU for logistikknutepunkt Bergensregionen 16 Gruppe 2 plasserte Flesland og dagens alterantiv som alternative lokalisering for samlet logistikknutepunkt. Dagens lokalisering er i utgangspunktet med smal funksjon men det er et alternativ å gjøre utfyllinger i sjø slik at det kan bli bred funksjon også der. Som spredte alternativ ble det vist at havnen fortsetter å ligge på Dokken, men at jernbaneterminal kan etableres i Arna (begrenset funksjon) eller til Kokstad (bred funksjon). Som favorittalternativ pekte gruppe 2 på Flesland som samlet logistikknutepunkt med bred funksjon. Gruppe 3 viste dagens alternativ i sentrum som spredt funksjon. De ønsket havnefunksjonen ut av sentrum. Som fullverdige samlede lokaliseringer viste de Flesland, Korsneset og Halhjem. Som spredt geografisk løsning viste de Hordvik i Åsane havn og Espeland eller Nygårdstangen som jernbane). Det ble ikke vist flere havner fordi de ønsket et samlet logistikknutepunkt. Som favorittalternativ viste de to stk, det ene på Flesland og det andre på Korsneset. Begge som samlet logistikknutepunkt med bred funksjon.

20 Verkstedrapport 2 KVU for logistikknutepunkt Bergensregionen 17 Gruppe 4 plasserte flere alternativer for samlet logistikknutepunkt i Bergensregionen: Dagens lokalisering i sentrum, i Samnanger, Flesland, og Korsneset. Til spredt geografisk løsning foreslo de: - Espeland og Ågotnes - Jordal og Ågotnes - Endeløsmarka og Ågotnes - Jordal og Dokken I tillegg viste de på kartet noenmindre prikker som ikke ble nevnt spesifikt i presentasjonen (Kårbø, Mjølkeviksvarden, Mannshjelle og Blindheim), og de la til et alternativ med å bruke Rissavika i Stavanger som havn. Som favorittalternativer viste gruppe fire dagens lokalisering, alternativt jernbaneterminal i Arna og havn på Ågotnes som spredt geografisk, bred funksjon. Gruppe 5 viste Flesland som eneste alternativ for bred funksjon og samlet geografisk logistikknutepunkt. Dagens alternativ i sentrum ble vist som et samlet geografisk alternativ, men med begrenset funksjon. Som spredte alternativ viste gruppe 5: - Ågotnes og Espeland eller Endelausmarka - Flesland og Espeland eller Endelausmarka - Dokken og Espeland (begr. funksjon) Som favorittalternativ viste gruppe fem Flesland med bred, samlet funksjon.

21 Verkstedrapport 2 KVU for logistikknutepunkt Bergensregionen 18 Gruppe 6 viste Flesland og dagens lokalisering i sentrum som mulige samlede logistikknutepunkt. Flesland er i følge gruppe 6 den eneste lokaliteten som har nok plass til tilgrensende virksomheter (bred funksjon). Som alternativ til spredte terminaler viste gruppe 6 Indre Arna (jernbane) og Ågotnes (havn). Halhjem ble også vist som mulig havn. Ågotnes og Arna var gruppe 6 sitt favorittalternativ. De så også for seg at en kunne beholde noen av funksjonene i sentrum. Gruppe 7 viste kun Flesland som alternativ for et samlet logistikknutepunkt med bred funksjon, mens Rolfsvåg i Samnanger ble vist som samlet alternativ med avgrenset funksjon. Dagens lokalisering er vist som «holdt av for byutvikling». En rekke alternativer ble vist for havn; Ågotnes, Såta (nord for Ågotnes), Hanøytangen (Askøy), Horsøy (Askøy), Abbediso (Askøy), Mjåtveit (Meland), Korsneset, Lundaneset (Sund) og Bogøy (Fusa). For jernbane ble det også vist flere alternativ, i hovedsak øst for dagens lokalisering; Espeland, i fjell under Ulriken, i Åsane og på Unneland. I presentasjonen understreket gruppe 7 at jernbaneterminal er et logistikknutepunkt i seg selv. Gruppe 7 viste også symboler for arealer de ønsket å holde av til byutvikling; Dette gjaldt sentrum, Kokstad vest, Liland og Rådalen. Som favorittalternativ har gruppe 7 jernbane i Arna og havn på Ågotnes.

22 Verkstedrapport 2 KVU for logistikknutepunkt Bergensregionen 19 Gruppe 8 viste dagens lokalisering som samlealternativ med avgrenset funksjon. Flesland er et samlealternativ med bred funksjon. Som spredte alternativ foreslår gruppe 8: - Birkeland og Lundanes eller Flesland - Espeland og Lundanes eller Flesland - Jordalen og Lundanes eller Flesland Som favorittalternativ har gruppe 8 Flesland som samlealternativ med bred funksjon. Gruppe 9 viste dagens alternativ i sentrum, Flesland, Horsøy og Haakonsvern som mulige samlede logistikknutepunkt med bred funksjon. I tillegg ble Gravdal vist som mulig samlet logistikknutepunkt med begrenset funksjon. Som alternativ til spredt funksjon viste de jernbaneterminal i Arnadalen (Espeland eller Unneland ble vist som alternativer), og flere alternativer på havn: - Ågotnes - Kleppestø - Ramsøy - Lundaneset - Haakonsvern Gruppe 9 sitt favorittalternativ var jernbaneterminal i Arnadalen og Haakonsvern som havn.

23 Verkstedrapport 2 KVU for logistikknutepunkt Bergensregionen 20 Gruppe 10 har vist dagens alternativ som et samlealternativ med begrenset funksjon. Som samlealternativ med bred funksjon har de vist Flesland og Haakonsvern. Som spredte alternativ har de vist mulig havnelokalisering på dagens lokalisering (Dokken), Ågotnes, Ramsøy, og Mongstad. Som jernbanealternativ har de vist Ytre Arna, Espeland og Jordalen. Som sitt favorittalternativ har de vist Haakonsvern som samlet logistikknutepunkt med bred funksjon.

24 Verkstedrapport 2 KVU for logistikknutepunkt Bergensregionen Gruppeoppgave 3: Vurdering av utvalgte konsepter Til gruppeoppgave 3 ble det stokket om på gruppene, og 10 av de presenterte konseptene i oppgave 2 ble valgt ut for vurdering. Arrangementskomiteen gjorde dette utvalget i pausen. Flesland ble vurdert av to grupper. Hver gruppe skulle vurdere et tilfeldig utdelt alternativ med tanke på styrker og svakheter, usikkerhet og eventuelle avbøtende tiltak. Konsept: Samlet geografisk Styrker: Infrastruktur Nær varestrømmene Kostnadseffektivt Usikkerhet: Fremtidig kapasitet Lokalisering Dokken/Nygårdstangen Svakheter: Bakareal mangler Konflikt med byutvikling Utslipp Støy Avbøtende tiltak: Landstrøm Utfylling dokken /storelungeren Felles driftsselskap Bruke jernbanetunnelen Ny teknologi

25 Verkstedrapport 2 KVU for logistikknutepunkt Bergensregionen 22 Konsept: Samlet geografisk Styrker: Multimodalt Relativt sentralt Ligger i hovedsak i flystøysone Nær hovedvegnett (ny E39) Bra med arealer til tunge logistikkbedrifter Usikkerhet: Flyrestriksjoner Naturmiljø / friluftsområde Byutvikling vil byen innhente alternativet? Ny rullebane 2? Kan sprenge havnesamarbeidet Konsept Samlet geografisk Styrker: Mulighet for god havn ligger i farled Mulig å knytte havn, jernbane og E39 sammen Ligger i støysone Kanskje kombinere med persontransport Samling av aktører Havnen står på egne ben Mulighet for vekst Usikkerhet Kostnad med jernbanetilknytting Konflikt med flyplass Potensielt stor motstand Lokalisering Flesland Svakheter Kostbar jernbane Vanskelig å kombinere med flytog Krever store investeringer i havn som må finansieres lokalt Maritime begrensninger? Kryssing og manvørering av led Økt transportarbeid Avbøtende tiltak Finansiere ved å utvikle arealene i byen til å finansiere utbyggingen Lokalisering Flesland Svakheter: Konflikt med eks. bolig og hytteområder Konflikt med rekreasjon og friluft Kostbar jernbanetilknytting Trolig noe mer transportarbeid enn i dag Enda mer næring i sør Avbøtende tiltak: Frikjøp av arealer hytter og boliger Konsept: Samlet geografisk Styrker: Sentralt, nær hovedveg Eksisterende kai Forholdsvis litte bygg i nærområdet Nær hovedled uten broer i innseiling God plass for terminal / samlast Antatt gode utvidelsesmuligheter Mulig gjenbruk av bygg/lagere Usikkerhet: Ligger i flystøysone Usikre ekstragevinster ved ny jernbane Flytter forsvaret? Tidsfaktoren: Når frigjøres arealene? Uavklart miljøforurensinger Lokalisering Haakonsvern Svakheter: Eksisterende forsvarsanlegg Langt fra jernbane Ligger i flystøysone (?) Store kostnader å flytte marinebasen Nær etablerte boligområder Avbøtende tiltak: Støyskjerming

26 Verkstedrapport 2 KVU for logistikknutepunkt Bergensregionen 23 Konsept: Samlet geografisk Styrker: Samler bane og havn utenfor sentrum God plass (?) Liten lokal motstand kan forventes Usikkerhet: Plass til jernbane? Stigningsforhold jernbane Trang fjord, navigasjonsforhold Lite attraktiv / sannsynlig lokasjon for samlastere Kostnader Lokalisering Samnanger Svakheter: Langt fra hovedled Mangler infrastruktur (veg) Langt unna varestrømmer Høye investeringskostnader Svekker jernbane og sjøtransport som fremføringsalternativ Øker transportarbeidet for distribusjon Avbøtende tiltak: Omkamp på E39-trase Gjøre betydelige infrastrukturinvesteringer Konsept: Spredt geografisk Styrker: Enkelt å koble mot jernbane i Arna Ågotnes er etablert som havn Ingen begrensninger i båtstørrelse Lave kostnader Ågotnes Arna er regulert som næringsområde Lavt investeringsbehov styrker sannsynlighet for gjennomføring Flytte risiko (farlig gods) ut fra bykjernen Trekker mer industri til Ågotnesområdet Bergen by kan vokse uten å komme i konflikt med knutepunktet. Usikkerhet: Mot Ågotnes er Sotrasambandet en flaskehals Ulrikstunellen bygging? Stenging av Sotrabroen pga ekstremvær Er det mulig å kanalisere mer gods fra kontinentet inn til Bergen for å utnytte ledig kapasitet vest øst (retningsbalanse)? Større samarbeid på vers av speditører for å utnytte ledig kapasitet (bruk teknologi) Lokalisering Ågotnes/Arnadalen Svakheter: Arna dårlig vegtilknytning til E39 Lang avstand båt bane Lengre avstand fra båt vareeier Vi er for få mennekser, dårlig lønnsomhet Avbøtende tiltak Ulrikstunnel vil avbøte ulemper i Arna Innføre minihavn i Arna med minifeederbåter fra Ågotnes for varer som skal med bane (maks høyde 32m) Cruiseskip går inn til Bergen havn som i dag.

27 Verkstedrapport 2 KVU for logistikknutepunkt Bergensregionen 24 Konsept: Spredt geografisk Styrker: Etablert havn med kapasitet Arealløsning med utfylling i vann Kort avstand til eksisterende jernbane Nærhet til E39 fra Jernbane Relativt billig ift alternativ Mindre støyproblematikk Usikkerhet: Ødelegger reservevannkilde Jordbruksområde / kulturlandskap Lokalisering Jordalen/Ågotnes Svakheter: Ingen intermodalitet (mellom bane og sjø) Lang avstand til E39 + E16 fra havn til dit varene skal. (Konfliktfylt) Genererer mye trafikk gjennom sentrum med dagens vegløsning Avbøtende tiltak: Ny Sotrabro Ny ringveg øst Konsept: Spredt geografisk Styrker: Nærhet til marked (Dokken) Endelausmarka er jomfruelig mark med planer for næringsområde Nærhet til framtidig E39 Usikkerhet: Usikkert om samlastere vil etablere seg i Endelausmarka Lite fleksibel ift endringer i godsstrømmer Kostnader ved ny jernbanelenke Lokalisering Dokken/Endelausmarka Svakheter: Endelausmarka gir lang distribusjonsavstand Endelausmarka gir sammenblanding med trafikk til / fra Fleslandsområdet Stor jernbaneinvestering Får ikke frigjort Dokkken til byutvikling Belaster sentrum med tungtransport Begrensa ekspansjonsmuligheter i sentrum Avbøtende tiltak: Egne tungtransportårer til /fra Endelausmarka Utvidelser av Dokken i sjø Samordning og effektivisering av havna Konsept: Spredt geografisk Styrker: Delvis etablert infrastruktur Arna er regulert Planlagt utvidelse på Dokken Dokken er sentral i markedet Tett på overordnet vegnett (ringveg øst) Kobling med Dokken mulig Frigir areal på Nygårdstangen Usikkerhet: Begrenset mulighet for samlokalisering Plitiske føringer og tempo Varestrømsanalysen? Lokalisering Dokken/Arna Svakheter: Begrensede utvidelsesmuligheter Miljøaspekter Transportarbeidet øker Avbøtende tiltak: Flere lokaliseringer Havnesporet kan åpnes Energieffektivisering Dobbeltspor i Ulriken

28 Verkstedrapport 2 KVU for logistikknutepunkt Bergensregionen 25 Konsept: Spredt geografisk Styrker: Gir mindre biltrafikk i sentrum Arna er nær eksisterende bane (økonomi) Store ledige arealer på Flesland Usikkerhet: Hvor skal samlasterne etablere seg? Nok plass til samlastere i Arna? Hvordan er Flesland ift flysikkerhet? Lokalisering Arnadalen/Flesland Svakheter: Mer transportarbeid enn i dag Arna ikke nær nok markedet Noen aktører får økte kostnader / ikke effektiviseringsgevinst Avbøtende tiltak: Innløsning av tomter for å øke arealet Anlegge delvis i fjell i Arna for å få plass til samlastere. Etablere ringveg øst

29 Verkstedrapport 2 KVU for logistikknutepunkt Bergensregionen 26 4 VEDLEGG 4.1 Deltakerliste Deltaker Thorbjørn Pedersen Magne Grostad Svein Heggelund Arne Eikefet Ingvild Hjelmtveit Alexander Helle Jostein Klette Jon Askeland Gerhard Inge Storebø Kari-Anne Landro Sigmund Simmenes Thorbjørn Aaretun Atle Kvåle Egil Hauge Torgeir Flo Øystein Skaar Inge Tangerås Christian V. Carter Kurt R. Andreassen Lars Christian Stendal Hanne Dybwik- Rafto Yngve S. Andreassen Raymond Siiri Torild Hage Natasa Zivkovic Helge Bontveit Thor Erik Skarpen Ole Erik Almenningen Knut Oddvar Stene Christoph Siedler Joel Sultan Terje Sten Vegem Terje Erdal John Morten Klingsheim Olav Loftshus Toril Presttun Atle Kvamme Unni Sivertsen Bjarne Ivar Wist Lars Sveen Tommy Omundsen Adelheid Nes Yngvil Woxen Trond E. Løwgren Ane Rong Øystein Bønes Øyvind Lygre Birthe Minken Kåre Nordstrøm Marit Petersen Firma Askøy kommune Bergen kommune Bergen kommune Lindås kommune Meland kommune Meland kommune Osterøy kommune Radøy kommune Sund kommune Sund kommune Vaksdal kommune Hordaland Fylkeskommune Hordaland Fylkeskommune Fylkesmannen Fylkesmannen Avinor B.O havnevesen CCB, Ågotnes CCB, Ågotnes JBV JBV JBV, Terminaler JBV JBV JBV JBV JBV JBV JBV JBV JBV JBV JBV Kystverket Statens Vegvesen Statens Vegvesen Bergens Næringsråd Bring CargoNet DB Schenker Fjord Line AS Forum Nye Bergensbanen Logistikkforeningen Logistikkforeningen NMF NMF NHO LT NLF Hordaland og Sogn og Fjordane NLF Hordaland og Sogn og Fjordane NSB

30 Verkstedrapport 2 KVU for logistikknutepunkt Bergensregionen 27 Jan Arne Kragset Rune Langeland Edvard Nervik Arne T. Faannessen Kjetil Skjoldal John Elter Andres Kaas Mats Killehed Ivar Fett Øyvind Sundfjord May Britt Hernes Trygve Andresen Jørgen Rødseth Jan Erik Netter Stein Erik Grønland NSB Posten Norge Posten Norge Raunefjordens venner Sea-Cargo Agencies AS Spar Kjøp AS Atkins Atkins Netter Analyse SITMA

31 Verkstedrapport 2 KVU for logistikknutepunkt Bergensregionen Lysark fra foredragene Hva har skjedd siden sist, Hanne Dybwig-Rafto, JBV

32 Verkstedrapport 2 KVU for logistikknutepunkt Bergensregionen 29

33 Verkstedrapport 2 KVU for logistikknutepunkt Bergensregionen 30

34 Verkstedrapport 2 KVU for logistikknutepunkt Bergensregionen 31

35 Verkstedrapport 2 KVU for logistikknutepunkt Bergensregionen 32

36 Verkstedrapport 2 KVU for logistikknutepunkt Bergensregionen 33

37 Verkstedrapport 2 KVU for logistikknutepunkt Bergensregionen 34

38 Verkstedrapport 2 KVU for logistikknutepunkt Bergensregionen Krav til konseptene, Ivar Fett, Asplan Viak

39 Verkstedrapport 2 KVU for logistikknutepunkt Bergensregionen 36

40 Verkstedrapport 2 KVU for logistikknutepunkt Bergensregionen Attraktive logistikknutepunkt, Atle Kvamme, Bergens Næringsråd

41 Verkstedrapport 2 KVU for logistikknutepunkt Bergensregionen 38

42 Verkstedrapport 2 KVU for logistikknutepunkt Bergensregionen 39

43 Verkstedrapport 2 KVU for logistikknutepunkt Bergensregionen 40

44 Verkstedrapport 2 KVU for logistikknutepunkt Bergensregionen 41

45 Verkstedrapport 2 KVU for logistikknutepunkt Bergensregionen 42

46 Verkstedrapport 2 KVU for logistikknutepunkt Bergensregionen 43

47 Verkstedrapport 2 KVU for logistikknutepunkt Bergensregionen 44

48 Verkstedrapport 2 KVU for logistikknutepunkt Bergensregionen 45

49 Verkstedrapport 2 KVU for logistikknutepunkt Bergensregionen 46

50 Verkstedrapport 2 KVU for logistikknutepunkt Bergensregionen 47

51 Verkstedrapport 2 KVU for logistikknutepunkt Bergensregionen 48

52 Verkstedrapport 2 KVU for logistikknutepunkt Bergensregionen 49

53 Verkstedrapport 2 KVU for logistikknutepunkt Bergensregionen 50

54 Verkstedrapport 2 KVU for logistikknutepunkt Bergensregionen 51

55 Verkstedrapport 2 KVU for logistikknutepunkt Bergensregionen 52

56 Verkstedrapport 2 KVU for logistikknutepunkt Bergensregionen 53

57 Verkstedrapport 2 KVU for logistikknutepunkt Bergensregionen 54

58 Verkstedrapport 2 KVU for logistikknutepunkt Bergensregionen Innledning om konseptbegrepet og gruppearbeidene, May Britt Hernes, Asplan Viak

59 Verkstedrapport 2 KVU for logistikknutepunkt Bergensregionen 56

60 Verkstedrapport 2 KVU for logistikknutepunkt Bergensregionen 57

61 Verkstedrapport 2 KVU for logistikknutepunkt Bergensregionen 58

62 Verkstedrapport 2 KVU for logistikknutepunkt Bergensregionen 59

63 Verkstedrapport 2 KVU for logistikknutepunkt Bergensregionen 60

64 Verkstedrapport 2 KVU for logistikknutepunkt Bergensregionen 61

65 Verkstedrapport 2 KVU for logistikknutepunkt Bergensregionen 62

66 Verkstedrapport 2 KVU for logistikknutepunkt Bergensregionen 63

67 Verkstedrapport 2 KVU for logistikknutepunkt Bergensregionen 64