Om lærerrollen. Ekspertutvalget for lærerrollen. Akershus, oktober Martin Minken

Transkript

1 Om lærerrollen Ekspertutvalget for lærerrollen Akershus, oktober 2016 Martin Minken

2 Bakgrunn

3 Utvalget Berit Askling, professor emerita (pedagogikk) ved Gøteborgs universitet Kåre Heggen, professor ved Avdeling for samfunnsfag og historie ved Høgskulen i Volda Lise Iversen Kuldbrandstad, professor i norskdidaktikk ved Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap ved Høgskolen i Hedmark Torunn Lauvdal, dr.polit., professor og rektor ved Universitetet i Agder. Kåre Skagen, professor i grunnskolepedagogikk ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning ved Høgskolen i Oslo og Akershus Siw Skrøvset, dosent i utdanningsledelse ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk ved UiT Norges arktiske universitet Fredrik Thue, professor ved Senter for profesjonsstudier (SPS) ved Høgskolen i Oslo og Akershus Lars Qvortrup, professor på Institutt for Læring og Filosofi, Aalborg Universitet og direktør for LSP, Laboratorium for forskningsbasert skoleutvikling og pedagogisk praksis Sølvi Mausethagen (sekretær), førsteamanuensis ved Senter for Profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus

4 Thomas Dahl Professor ved NTNU Arbeidslivsforsker Ledet evaluering av forsøk med læreres arbeidstid 2002

5 Kapitler Kapittel 1: Mandatet Kapittel 2: Lærerrollen og lærerprofesjonen Kapittel 3: Historisk perspektiv Kapittel 4: Styringsformer og reguleringer Kapittel 5: Rekruttering og lønn Kapittel 6: Lærerutdanning Kapittel 7: Lærerrollen i praksis (TALIS) Kapittel 8: Lærernes oppfatninger Kapittel 9: Anbefalinger

6 Historisk oversikt kapittel 3

7 Kirken Moral/etikk/verdier (Danning) Seminartradisjonen Psykologiskpedagogisk tradisjon Sterk sentralisering/desen tralisering Sosialpedagogisk tradisjon (omsorg) Universitetet Kunnskap (danning) Lektoren/adjunkten Fagene Kunnskapsskolen Danning Næringslivet Nytteperspektivet OECD Globalisering og konkurranse mellom land Sosial og emosjonell kompetanse likhet

8 Kapittel 4 styringssystemet Kunnskapsløftet et paradigmeskifte - Ny læreplantradisjon - Nytt syn på kvalitet - Nytt styringssystem - Nytt syn på lærerkompetanse - Ekspertgruppa slår fast at lærerrollen i økende grad er blitt politisk og byråkratisk styrt, (men at intensjonen ofte har vært støtte og veiledning. )

9 Hva er årsaken til økende politisk styring? K06 skulle gi mer frihet! Lærerne tok ikke handlingsrommet de ble gitt? Implementeringen av K06 var altfor dårlig og nødvendiggjorde sentral styring i etterkant? Kommunene hadde altfor varierende skolefaglig kompetanse? Mål- og resultatstyring krasjet med lærernes opplevelse av sitt faglige og profesjonelle ansvar? Selve logikken i K06 - Byråkrati, kontroll og økt styring er en iboende konsekvens av mål- og resultatstyring??

10 Hva kan vi gjøre? Lærerrollen formes gjennom selve yrkesutøvelsen, møtet med elevene. Andre faktorer påvirker lite Sterke profesjonsfellesskap Profesjonalisering innenfra Balansen mellom profesjonalisering ovenfra og innenfra «Politikk som ikke underbygger eller trekker på lærernes profesjonsfellesskap vil neppe være formålstjenlig» Styrt fellesskap kan virke mot sin hensikt

11 Anbefalinger Fellestiden i skolen bør i større grad brukes på arbeid som er ment å styrke kvaliteten på lærernes undervisning Det trengs samarbeidstid om administrasjon, utvalget anbefaler en klarere deling mellom fellestid brukt til administrasjon og fellestid brukt til faglig og pedagogisk utvikling

12 Anbefalinger Skoleledelsens rolle som mentor for profesjonelle yrkesutøvere som inngår i et profesjonsfellesskap, må styrkes (Vårt språk: Styrke ledernes mulighet til pedagogisk ledelse)

13 Anbefalinger Det bør legges til rette for flere samarbeidsarenaer på tvers av skoler og kommuner

14 Anbefalinger Lærere bør ta initiativ til å virke i profesjonsfellesskap på tvers av skoler

15 Anbefalinger Lærerprofesjonen bør være i dialog med skolens interessenter (Ikke bli seg selv nok)

16 Anbefalinger Flere profesjoner bør inn i skolen

17 Anbefalinger Mulighetene for en sterkere differensiering av lærerarbeidet bør utforskes nærmere

18 Anbefalinger Styrk partnerskap mellom høyere utdanning og skoler om lærerutdanning Styrk samarbeid om oppfølging av nyutdannede lærere Styrke samarbeid om læreres kontinuerlige profesjonelle utvikling Styrk studentenes kompetanse og ferdigheter til å virke i et profesjonsfellesskap Lærere kan ha delte stillinger mellom skole og universitet/høyskole Gjennomgå nivå og omfang på styring av lærerutdanningene Sikre regional rekruttering til læreryrket

19 Anbefalinger Det bør etableres få, gode og omforente mål for skolesektoren (Lærerne skal være mer delaktige i diskusjoner rundt målsettinger i skolen, men kan dette formuleres i få, omforente mål?)

20 Anbefalinger Det bør utvikles en mer åpen dialog mellom skolemyndigheter og skolefeltet om de spenninger, dilemmaer og konflikter som finnes i skolen

21 Anbefalinger Balanse mellom nasjonale og lokale kvalitetsvurderingssystemer

22 Anbefalinger Aksept for profesjonelt handlingsrom

23 Anbefalinger Reformtempoet bør generelt settes ned

24 Diskusjon Hvordan kan lokallag og arbeidsplasstillitsvalgte bruke denne rapporten videre i arbeidet med aktuelle problemstillinger i kommunen/på skolen? Hvordan kan vi best forankre rapporten i organisasjonen? Hos ATV? Blant medlemmer? Hvordan kan profesjonalisering ovenfra (tiltak fra sentrale og lokale myndigheter) støtte opp under profesjonalisering innenfra (lærernes utviklingsarbeid.) Generelle kommentarer

25 Hva skjer nå Stortingsmelding 28

26 Ei melding med moglegheiter? Tiltak Djupnelæring Slanking av læreplanar Kjerneelement i faga Fagfornying Betre samanheng mellom ny generell del og læreplanar for fag Breiare kompetanseomgrep Læreprofesjonen involvert i utforminga Mogleg deling av kunst og handverk til to fag? Obligatorisk eksamen i norsk, engelsk og matte i grunnskulen Moglegheit til å omdisponere 10 prosent av timane i eit fag

27 Breiare kompetanseomgrep Definisjon: Kompetanse er å tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheer til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning

28 Breitt kompetanseomgrep i stortingsmeldinga? Fagspesifikk kompetanse Kompetanse i å lære Kompetanse i kommunikasjon/ samhandling Kompetanse i å utforske/skape Kompetansemål i faga (Faga er styrande)

29 Betre balanse mellom utdanning og danning? Ny generell del (vidareføre innhaldet) Betre samanheng mellom ny generell del og læreplanar for fag? Korleis?

30 Djupnelæring korleis? Slanking av læreplanar Kjerneelement i faga Definisjon: Sentrale omgrep, metodar, tenkemåtar, uttrykksformer og kunnskapsområde Fagfornying sjå fag i samanheng, men på ein fleksibel måte, ikkje faggrupper

31 Læreprofesjonen involvert i utforminga Prosess med stoppunkt 1) Utarbeide strategi for arbeidet og involvering 2) Utarbeide prinsipp for fornying av læreplanar 3) Læreplangrupper open prosess 4) Høyring Korleis riggar vi oss for å påverke i denne prosessen?

32 Utdanningsprogrampesifikk læreplan Utdanningsprogramspesifikk del av læreplanen i matematikk og naturfag for elevar på yrkesfag Ca prosent av læreplanen Vurdere behov også i norsk, engelsk og samfunnsfag

33 Merknader fra Stortinget Verdiløft for norsk skole Gjennomgang av kvalitetsvurderingssystemet? Sikre at lærernes ansvar og faglige skjønn som skal avgjøre metoder og virkemidler Styrke praktiske og estetiske fag (Stortinget uttrykker en viss bekymring for at skolen har blitt for instrumentell)